KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67

Transkript

1 Nr Hertervigs papirarbeider Side 2 Barnehage + sykehjem er sant Side år med bergensk renovasjon Side 8-9 Det er godt å være i Bergen Side Ibsen i Bergen Side Blenda vant husmødrenes lojalitet Side 24 Foto: Tora Synøve Raundalen KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67 B-BLAD

2 2 - fiin gammel Lars Hertervigs papi NR årg. Ansvarlig redaktør Robert Rastad Redaktør Tora Synøve Raundalen, tlf tlf Ellen Økland tlf Redaksjonens adresse: Seksjon informasjon Bergen kommune Boks Bergen, tlf E-post: fiingammel@ bergen.kommune.no Utgiver: Bergen kommune, Seksjon informasjon Bergen kommunes internettadresse: «fiin gammel» kommer ut fire ganger i året og sendes fritt i posten til alle over 67 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme forsinkelser i oppjusteringen av adresseregisteret, slik at det kan ta litt tid å endre navnelisten. Teknisk utgiver: Cox Bergen AS Annonser: Cox Bergen AS Annonsekonsulenter: Elsa Bilsbak Marit Sola Tlf Layout og montasje: Cox Bergen AS Opplag: eksemplarer Neste nummer kommer august/september. Frist for innlevering av stoff 15. august. Hans Gude, som var Hertervigs lærer i Dusseldorf, regnet ham som sin dyktigste elev. Hertevigs malerier som er i finne i mange av landets museer, er tydelig bevis på at den gamle mesteren hadde rett. Kunstneren har vært mest kjent for sine oljemalerier, men denne utstillingen av hans særegne papirarbeider vil gjerne rette på det. Denne delen av arbeidet hans ble ikke anerkjent før på tallet. Hertervigs samtid regnet kunsten hans for å være en gal manns verk. Av Tora Synøve Raundalen Allerede tidlig på 1850-tallet Medarbeidere i dette nummeret: Tora Synøve Raundalen tel.: torasynove.raundalen@ bergen.kommune.no regnet Hans Gude, som var Hertervigs lærer i Dusseldorf, ham som sin dyktigste elev. Hertervigs malerier, som er å Ragnhild Øverland Arnesen tel.: ragnhild.arnesen@ bergen.kommune.no finne i mange av landets museer, er tydelig bevis på at den gamle mesteren hadde rett. Oppholdet og utdanningen i kunstnerbyen fikk imidlertid en brå slutt ved at Hertervig fikk et sammenbrudd og ble innlagt på Gaustad asyl. Han fikk diagnosen uhelbredelig sinnsyk og bosatte seg i fødebyen Stavanger hvor han tilbrakte resten av sitt liv. Det ble et liv i svært enkle kår. Pengemangelen førte blant annet til at han måtte oppgi å male med olje på lerret etter Deretter starter et møysommelig arbeid med å skaffe egnet papir til å tegne på, for antakelig kjøpte ikke Hertervig papir i det hele tatt etter 1868! Papirarbeidene er derfor malt på tobakkspapir, innpakningspapir, tapet eller aviser. Skjøtene er ofte limt sammen med rugmelsklister. I noen av papirverkene inngår skjøtene som en del av motivet, og Bergen Kunstmuseums Landskap med tre ryttere og Fire ryttere er gode eksempler på det. Hertervig hadde kvekerbakgrunn og hadde lært at luksus og sløsing var syndig. Å tegne klarte Hertervig imidlertid å få til hele sitt liv. Utbetalingen fra Fattigkassen til tegnesaker så Mangfoldige Hilm Dette er den første større tilbakeskuende utstillingen til Hilmar Fredriksen (f. 1953), som har høstet både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Med en stor dose humor i sine skulpturer, installasjoner, maleri, foto og videoer, inviterer Fredriksen oss inn til sitt høyst personlige univers. I 1979 leverte den 25 år gamle Hilmar Fredriksen en trekasse som stod på barnevognhjul og som kunne trilles ved hjelp av et håndtak på baksiden. Det var hans bidrag til Høstutstillingen det året. Kommunikasjonsstykke hette verket og ble refusert, likevel ble det starten på Hilmar Fredriksens karriere. Kristin H. Klemsdal tel.: kristin.klemsdal@ bergen.kommune.no Ellen Økland, tel.: ellen.okland@ bergen.kommune.no Elisabeth Farstad tel.: elisabeth.farstad@ bergen.kommune.no

3 fiin gammel - 3 rarbeider seint som i 1899 bekrefter dette. Hertervigs liv og kunst har lenge vært sett på som et mysterium, og han etterlot seg heller ingen brev eller andre personlige vitensbyrd som kunne fortelle ettertiden mer om kunstneren og hans liv. Kunstnerskapet ble ikke anerkjent før 40 år etter hans død, og det er et betydelig arbeid som har blitt nedlagt i forkant av denne jubileumsutstillingen for å komme Hertervig nærmere. Papirbildene blir også sjelden stilt ut, siden de er ekstra lysømfintlige. Gå ikke glipp av denne unike sjansen til å se en enestående samling bilder. Utstillingen vil være tilgjengelig i Bergen Kunstmuseum til 20. august. Bli med gjennom Bryggens 900-årige historie Hver dag i sommersesongen samarbeider Bryggens Museum og Det Hanseatiske Museum om Bryggen Guiding. En kyndig omviser leder turene. De starter i Bryggens Museum der restene av byens eldste bebyggelse ligger, går via Schøtstuene og gjennom den stående bebyggelsen på Bryggen, og ender opp i Det Hanseatiske Museum. Hver dag kl i hele sommersesongen er omvisningene på norsk. Har du utenlandske besøkende, er det guidede turer på tysk (kl. 10) og på engelsk (kl. 11 og kl. 13). Velkommen til en omvisning som fører fra 1100-tallet til i dag! Fra og med torsdag 1. juni til og med 31. august, går vi... Papirarbeidene er derfor malt på tobakkspapir, innpakningspapir, tapet eller aviser. Skjøtene er ofte limt sammen med rugmelsklister. I noen av papirverkene inngår skjøtene som en del av motivet ar Fredriksen Her ser vi hans inspirasjon fra Østens mystikk, fem års munkeliv, kunstutdannelse, kunstnervirke, og ikke minst hans fascinerende tanker om livets små og store spørsmål. I 1979 leverte den 25 år gamle Hilmar Fredriksen en trekasse som stod på et par barnevognhjul og som kunne trilles ved hjelp av et håndtak på baksiden. Det var hans bidrag til Høstutstillingen det året. Innvendig var det akkurat plass til en person som satt inneklemt og som så vidt kunne se ut av en spalte. På håndtaket hang et par briller med speilglass, som dermed hindret bæreren i å se. De skulle bæres av personen som trillet vognen. Samarbeid mellom de to personene, han som satt inni kassen og vedkommende som trillet vognen, var helt nødvendig. Kommunikasjonsstykke het verket og ble refusert. Likevel ble det starten på Hilmar Fredriksens karriere. Kunstverket er det første som møter oss i denne utstillingen. På bakgrunn av sine studier i Dusseldorf, utfoldet Fredriksen en virksomhet som bidro til en fornyelse av norsk kunst. Hans arbeid med installasjon er en særegen objektkunst, og han pendler mellom ulike uttrykksformer, former, bevegelige former, mystiske former, noen med lyd til og videoer. Noen ganger dreier det kunstneriske uttrykket seg om hverdagslige opplevelser. Kunstformer som skulle bli ganske vanlige blant unge kunstnere på 1990-tallet, var Fredriksen ganske alene om i Norge i den første delen av sin karriere. Og innen performance var han en pionér. Utstillingen som vises ved Bergen Kunstmuseum fra 23. mai -13. august, kan vanskelig beskrives. Gå og se den! Ungjobb 2006 tilbyr sommerhjelp Ungjobb kan klippe plenen din i sommer og hjelpe med luking, bærplukk, maling av gjerder og annet. Mange skoleungdommer i alderen år vil gjerne ha en jobb i ferien. Det er organisert Ungjobb i Arna/Åsane, Fana/Ytrebygda og Fyllingsdalen/Laksevåg. Ungjobbsentralene tar imot oppdrag fra privatpersoner, bedrifter, velforeninger og borettslag. Oppdragene kan være alt fra plenklipping og hagearbeid til rydding, vasking og maling. Lønn er på minimum kr. 65 pr. time pluss eventuell dekning av transportutgifter. For mer informasjon kontakt: Arna/Åsane Ungjobb Unggjobbsentralen holder til i Ungdommeriet fritidsklubb ved rundkjøringen, vis à vis Living og Rimi. Ungjobb arrangeres i perioden 26. juni til 4. august. Oppdragsgivere kan ringe (kl ) og eller for mer informasjon. Fana/Ytrebygda Ungjobb Unggjobbsentralen holder til i Aktivitetshuset Blonden, Totlandsveien 2. Ungjobb arrangeres i perioden 26. juni til 4. august. Oppdragsgivere kan ringe (kl ) og for mer informasjon. Fyllingsdalen/Laksevåg Ungjobb Unggjobbsentralen holder til på Ungdomshuset Elvetun 21 rett bak Vestkanten. Ungjobb arrangeres i perioden 26. juni til 21. juli. Oppdragsgivere kan ringe eller (kl ) for mer informasjon.

4 4 - fiin gammel Eldre spesielt utsatt for brann Hvert år dør mellom 50 og 70 nordmenn i branner. Nesten halvparten av disse er personer over 60 år. Tekst/foto: Kristin Hauge Klemsdal De siste årene har stadig flere eldre omkommet i branner, og statistikken er nedslående: Personer over 70 år har nesten fire ganger så høy risiko for å miste livet i brann som personer under 70 år. - Eldre bor lenger i egen bolig enn før, noe som dessverre påvirker brannstatistikken negativt. Det er en kjennsgjerning at de fleste både ser og hører dårligere når de blir gamle, og gjerne glemmer litt. Dette er noe av forklaringen på at branner oppstår oftere hos denne gruppen. I tillegg er de mer utsatt når en brann først oppstår, fordi mange vil ha problemer med å rømme boligen, sier overbrannmester Jan Ove Brakstad i Bergen brannvesen. - Et hus er aldri farligere enn dem som bor i det Jan Ove Brakstad, overbrannmester Pårørende må engasjere seg Bergen brannvesen har de siste 20 årene jobbet aktivt med eldre og brannforebygging, blant annet gjennom foredrag, kampanjer og tilsyn av boliger. Ifølge Brakstad kan mange branner unngås hvis man tar mer hensyn til de eldres livssituasjon. - Det viktigste er at det finnes personer rundt dem som bryr seg og som tenker sikkerhet. Det forundrer meg at så mange eldre kvier seg for å be familien om hjelp, for eksempel til å skifte batterier i en røykvarsler. Det er også merkelig at mange pårørende har brannsikkerheten på stell hjemme hos seg selv, men aldri tenker på å sjekke røykvarsleren hjemme hos mor, eller om det finnes hensiktsmessig slokkeutstyr der. Farlig tørrkoking Ifølge Brakstad er tørrkoking en vanlig årsak til brann hos eldre. - Vi kan nesten stille klokken etter disse brannene. Tørrkoking skjer gjerne tidlig på ettermiddagen, når folk skal lage seg middag. Det typiske er at man har satt på potetene, og bare skal ta seg en liten lur mens de koker. - Tørrkoking kan høres uskyldig ut, men har potensiale til å bli en alvorlig brann. Hvis man har lett for å glemme litt, kan man sikre seg med en komfyrvakt. Dette er en enkel innretning med sensor som føler på temperaturen på komfyren. Dersom temperaturen stiger over en viss grense, kuttes strømmen, forklarer han. Røykvarslere er påbudt, og overbrannmester Jan Ove Brakstad mener at det minste man bør kunne forvente, er at folk selv passer på at de fungerer tilfredsstillende. Anbefaler røykvarsler og husbrannslange Overbrannmesteren er opptatt av å forebygge brann. Røykvarslere er påbudt, og Brakstad mener at det minste man bør kunne forvente, er at folk selv passer på at de fungerer tilfredsstillende. Spesielt er dette viktig hos eldre. - Under en normal brann vil man sjelden havne i en livstruende situasjon dersom røykvarsleren fungerer. For øvrig er røykvarslere spesielt viktig for dem som ikke er så rask til bens lenger, slik at de får et tidlig varsel om brann og kan rømme boligen. Når det gjelder slokkeutstyr, anbefaler Brakstad at alle boliger har en husbrannslange. - Et pulverapparat er tømt 12 til 14 sekunder, men en husbrannslange går aldri tom. Dessuten er det lett å spyle med en slange det er noe alle har prøvd. Mange som har pulverapparat har aldri satt seg inn i hvordan det virker, og det er litt for sent å lese bruksanvisningen når det brenner. I tilleg må brannslokkingsapparatene sjekkes og vedlikeholdes jevnlig, mens en husbrannslange alltid er klar til bruk, avslutter overbrannmester Jan Ove Brakstad. Slik sikrer du deg mot brann - Ha minst en røykvarsler i hver etasje av huset, og røykvarslerne skal alltid monteres i taket, og minst 50 cm fra vegg. - Ikke ha på vaskemaskin, oppvaskemaskin og tørketrommel når du ikke er hjemme eller når du sover. Husk å tømme lofilteret etter hver gang du har brukt tørketrommelen Skru alltid TV en ordentlig av. Bruk knappen foran på apparatet. Gå aldri ut av et rom uten å slokke levende lys. Alle boliger skal ha slokkeutstyr. Helst både husbrannslange og pulverapparat Vil du vite mer? Se: annvesen Forløpet av en typisk tørrkoking. Fra første til siste bilde, er det gått fire minutter. Foto: Jan Ove Brakstad

5 fiin gammel - 5 Sikrer boliger mot brann Nå er det blitt enda tryggere å være beboer i Bergen kommunes omsorgsboliger. Siden 2003 har nærmere 600 boliger fått installert boligsprinkelanlegg. Tekst/foto: Kristin Hauge Klemsdal - Boligsprinkling er et meget effektivt hjelpemiddel for å kontrollere og slokke branntilløp. Erfaringene viser at slike anlegg både redder liv og slokker mange branner, sier prosjektleder Arne Træet i Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB), som eier de fleste av kommunens omsorgsboliger. - Mange av beboerne i omsorgsboliger vil ha problemer med å rømme ved en brann.vi har alltid ment at sikkerheten har vært en utfordring i disse boligene, og er derfor veldig godt fornøy- Føler seg tryggere de med at vi får installert boligsprinkling i samtlige boenheter, sier Træet. Ny brannforskrift Det var i 2002 at BBB bestemte seg for å boligsprinkle alle nye omsorgsboliger. I tillegg ble det avgjort at alle eksisterende boliger skulle få slike anlegg innen utgangen av Til sammen dreier det seg om i overkant av 800 boliger. - Mye av bakgrunnen for prosjektet var den nye brannforskriften som kom i Her ble det blant annet slått fast at omsorgsboliger er særskilte brannobjekter som må sikres Høsten 2005 ble samtlige leiligheter og fellesrom på Ulrikstunet omsorgsboliger på Landås boligsprinklet. Vi besøker en av beboerne, Randi Selstø, sammen med prosjektleder Arne Træet og driftssjef Kjell Søderstrøm i BBB. I stuen til 84-åringen er det høyt under taket. Sprinkelanlegget ses som et hvitt rør festet til takplatene. Selstø forteller at hun fremdeles er redd for brann, men at hun føler seg litt tryggere etter at anlegget kom på plass. Men hvordan det virker har hun ikke helt forstått. - Er det vann eller skum som kommer ut? spør hun, og kommenterer at til og med de mannlige beboerne ikke har kunnet svare henne på det. - Dysene slipper ut rundt 60 liter vann i minuttet, og har en kraftig spredning. Dette gjør at slokkingen blir meget effektiv. Du er veldig trygg med et slikt anlegg, sier Søderstrøm. - I tillegg er hver leilighet er en branncelle. Dette betyr at hver leilighet er helt tett i forhold til omgivelsene. Dermed vil ikke en eventuell brann spre seg, forklarer Træet. Dette ser ut til å berolige Randi Selstø. Hun forteller at hun trives svært godt i leiligheten sin, og skryter det gode naboskapet på Ulrikstunet. - Her kan jeg være meg selv. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre plass å være. Boligsprinkling av omsorgs-boliger i Bergen kommune Byrådsavdeling for helse- og bydeler, pleie- og omsorgstjenesten, Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB) og Bergen brannvesen har gjennom et tverrfaglig prosjekt satt fokus på brannsikkerheten i omsorgsboliger. Prosjektet avdekket at det var et stort behov for tiltak for å bedre beboernes sikkerhet. Bergen Kommunes prosjekt om boligsprinkling pågår i tiden 2003 til 2008, og er lagt inn i kommunens langtidsplan for økonomi. Prosjektet har en økonomisk ramme på rundt 30 millioner kroner. spesielt. I forskriften kreves det at boligene enten har døgnbemanning og at det finnes tilstrekkelig hjelp til å evakuere bygget, eller at de har sprinkelanlegg med automatisk varsling til Brannvesenets sentral. - Vi valgte boligsprinkling, fordi vi mener dette er tryggere enn å satse på bemanning, sier Træet. Han legger til at Bergen kommune er svært langt fremme når det gjelder å boligsprinkle omsorgsboliger. - De fleste andre kommuner har så vidt startet med dette arbeidet, sier han. Randi Selstø er opptatt av brannsikkerhet. Her får hun informasjon av prosjektleder Arne Træet i BBB om hvordan boligsprinkleanlegget i leiligheten hennes fungerer. Boligsprinkling slik fungerer det Boligsprinkling er et rent personsikkerhetstiltak som skal forlenge tiden man har til å rømme boligen ved brann. Anlegget hindrer overtenning i rommet brannen startet i. Selve sprinkelanlegget består av rør som monteres i taket. Rørene har dyser som automatisk åpnes ved brann. Når temperaturen i rommet overstiger cirka 68 grader, smelter patronen som dysene er forseglet med og vannet utløses. Årstad senioruniversitet Forelesningene blir i aulaen, Nye Ulriken bydelssenter kl Salg av semesterkort. Kr Kl Aulaen Nye Ulriken bydelssenter kl Ingvard Wilhelmsen: Hypokondri Lorentz M. Irgens: Hvilke hensikt har det å registrere helse og sykdom? Lepraregisteret; grunnlaget for et medisinsk paradigmeskifte. Lepramusèet. Forelesningen blir på museet kl Einar Skaar: Navn, navns betydning Lorentz M. Irgens: Hvilke hensikt har det å registrere helse og sykdom? Medisinsk fødselsregister; et internasjonalt pionertiltak Ole Kobbeltveit: Jakob Sande 100 år Kjell Leikvoll: Mozart og hans musikk Per Åge Høiseter: Urinveiene ved aldring. ***** Fana Ytrebygda senioruniversitet Professor Karl Egil Johansen, Høgskolen i Bergen Fana: Frå gamal bygd til bydel i Bergen Professor emeritus Claus Ola Solberg, Universitetet i Bergen: Mikrobene slår tilbake. Epidemienes tid er ikke forbi Professor Ingvild S. Gilhus, Universitetet i Bergen: Religionenes rolle i vestlige samfunn Professor Frank H. Aarebrot, Universitetet i Bergen: Linjer i aktuell norsk politikk Lektor og Sande biograf Ove Eide: Jakob Sande i hundre år Professor Leiv K. Sydnes, Universitetet i Bergen: Kjemien rundt oss Programsekretær Marta Norheim, NRK: Bøker og lesegleder. Forelesningene blir på kommunehuset på Nesttun, Wollert Konowsplass 2.

6 6 - fiin gammel Høstcruise 2006 Europacruise Bergen / Oslo - Las Palmas MS Nordnorge september Det tradisjonelle høstcruiset med hurtigruteskipet MS Nordnorge går i år fra Bergen 12.9 til Oslo og derfra videre til Oostende, Cherbourg, La Rochelle, Santander, La Coruña, Lisboa, Funchal, Arrecife, Santa Cruz og Las Palmas. mastertrykk.no Pris fra kr inkl. fly hjem Ekstra uke i Puerto Rico Fra kr pr person Østersjøcruise Oslo - St. Petersburg - Oslo MS Nordkapp oktober I fjor var det lange ventelister til dette cruiset så vær rask med å bestille plass på årets cruise med MS Nordkapp. Vi seiler fra Oslo og besøker Gdansk, Riga, Tallinn, Helsinki, St. Petersburg, Stockholm og Visby. Pris fra kr Be om spesialprogram for begge cruisene. Strandkaien 4 Tlf NRK tekst-tv s. 388

7 fiin gammel - 7 Nytt Senioruniversitet Til høsten kommer det sjette senioruniversitetet i Bergen. Leder i konstituert interimstyre Harald Jonassen forteller at arbeidet med oppstart av Fana og Ytrebygda senioruniversitet er i gang. Fra høsten starter de opp i Herredstyresalen, Kommunehuset på Nesttun. Mer om kjøp av medlemskort og høstprogram i neste nummer av fiin gammel (nr ). Ragnhild Berge og Hildegunn Torkildsen sammen med barn fra Vadmyra barnehagen i den vakre foajeen på Frieda Fasmer Minne sykehjem. Det er så stille ellers, og trivelig når noe skjer, var kommentaren til en av beboerne. Vadmyra barnehage + Frieda Fasmers Minne sykehjem er sant! Vadmyra barnehage besøker Frieda Fasmers Minne sykehjem en gang i uken. Ragnhild Berge i barnehagen forteller at barna alltid gleder seg til å besøke og opptre på sykehjemmet. Tekst og foto: Ellen Økland Noen ganger synger de i sykehjemmets foajé, andre ganger rundt om på husets boenheter. fiin gammel ble invitert til å være med på besøk. Det var trangt om plassen både i foajeen og på balkongene oppover i etasjene da barnehagebarna kom. Med stor og smittende sangglede kom barnehagesanger, inntil vegge-sanger, gamle bergens-sanger som Anne Malene og populære gamle svisker som Tømmer-Jon, I love you baby, Davy Crockett på løpende bånd. Alle så ut til å trives med å opptre, og tryggheten og den sosiale gleden hos barna smittet over på de eldre. Barna sang med mikrofon, og de voksne støttespillerne fra barnehagen, Ragnhild og Hildegunn, lot mikrofonen gå på omgang så alle fikk være med. Denne dagen var dessuten helt spesiell: Valborg Nøstdal, en av beboerne, hadde feiret 100-årsdagen med rosebukett fra ordføreren, og barna hilste jubilanten på sitt vis med sang og gebursdagkrone og klemmer. Det ble mange smil underveis. Sangtimen ble avsluttet med saft og kjeks, før retur til barnehagen med hopp og sprett i vårsolen ute på plenen utenfor. I foajeen ble beboerne invitert til stoldans med trim for hender og føtter og det gode humøret. Oppglødd av barnesang og gode minner ble også dette en mer enn alminnelig trivelig aktivitet denne dagen. - Fana og Ytrebygda kulturkontor har vært en god fødselshjelper, forteller Jonassen. Andre medlemmer av interimstyret er Kari Blom, Ruth Irgens, Frøydis og Reidar Storås. Lilli Hantho i styret for Senioruniversitet i Bergen, Logen ønsker lykke til med nytt senioruniversitet i Fana. - Det er godt med flere tilbud, sier Hantho. - Vi har nå 500 medlemmer og årsmedlemskap. Det er nesten ikke plass til alle i Logen.Vi gikk vekk fra sesongkort to ganger i året til årsmedlemskap da køene ble for lange og vi attpå til ikke hadde nok medlemskort til alle som møtte. Årskortet selges i september. Her er en oversikt over allerede etablerte senioruniversitet Senioruniversitet i Bergenhus (startet 1997), Senioruniversitet i Åsane (startet år 2000), Senioruniversitet i Årstad (startet 2003) Senioruniversitet i Fyllingsdalen (startet 2004), Senioruniversitet i Laksevåg (start 2005). Ragnhild og Hildegunn på Vadmyra barnehage startet opp med besøk på sykehjemmet for snart tiår siden. Ungene stortrives med opplegget og beboerne er fornøyd. Å kunne formidle kontakt og samværet mellom barn og eldre, er blitt en del av barnehagens aktivitetsprogram

8 8 - fiin gammel Vestre Torggt.8 Tlf DITT SYN VÅRT ANSVAR Arken Senter Tlf Strandgt.3 Tlf MAN-ONS er seniordager ombord i Flaggruten * uansett strekning Gjelder *Unntatt også strekningen Austevoll Bergen og Stavanger Sunnhordland. kr *Untatt strekningen Gjelder Bergen til 30. april - Stavanger 2006 kr. 200,- Gjelder fra fylte 60 år. Gjelder fra fylte 60 år. PLASSRESERVASJON booking@hsd.no ET SELSKAP I HSD KONSERNET Skal du ut å reise? Vi kan hjelpe deg med: - Vaksiner - Råd og tips tilpasset din reise - Malariaforebygging - Beskyttelsemidler mot malaria/insekter ( impregnerte myggnett,myggimpregnering av klær, myggspray) - Ingen ventetid Hos oss får du råd og veiledning av off.godkj sykepleiere/helsesøstre Helsetjenester Vest Reisevaksiner Ansv. lege Pål Voltersvik Sartor Helsehus v/shellstasjonen, 5353 Straume,Telefon år Bergen Renovasjonsvesen ble stiftet i 1881 for å ta seg av nattrenovasjon (kaggetømming) og dagrenovasjon (husholdningsavfall). Bergen Renovationsvæsen var Nordens første kommunale renovasjonsselskap. Av Ellen Økland Årstad kom med i 1915, Gyldenpris i Renholdsverket var en kommunal etat til 1996, da BIR ble dannet som et interkommunalt selskap i samarbeid mellom eierkommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. I 2002 ble BIR et aksjeselskap som fortsatt eies av de samme kommunene. Fra hest til bil I 1881 var det 14 hester i renovasjonsarbeid, i 1930 var det 32 hester. Den første hestestallen holdt til på Engen 22 til 1901, så ble "Bødtekerstallen" i Fløygt. 13 tatt i bruk til. Først i 1936 fikk kommunen samlet renovasjonsvesenet på Nøstet. Da var bossbilene kommet, men de kunne ikke kjøre i smauene. I 1958 ble de siste 7 hestene solgt, og hesteeiere og hesteglade bergensere sørget. Fra kaggedo til vannklosett Frem til omkring 1900 hadde byen hus med kagger som skulle tømmes. Etter hvert ble det bygget ut kloakknett, og i 1913 var klosetter innlagt i 375 hus. Fra midten av 1920-årene ble det forbudt å oppføre bolighus uten vannklosett, og i 1934 var det like mange vannklosetter som kaggedo. I 1959 ble det gitt kommunale tilskudd til utskifting, antallet var da redusert til Det var fortsatt 100 kagger igjen i 1991, og noen få enkeltstående tilfeller finnes fremdeles. Ikke kaggelukt om søndagen Søndagsarbeid i renholdsverket ble avsluttet først i Alle parter var fornøyd med den nye ordningen; det ble friskere luft i byen, særlig på sommerdagene. Det ga mulig-

9 fiin gammel - 9 med bergensk renovasjon Fra bosshistorien: En kjørekar fikk ordre om å ta et nytt strøk men vegret seg. Han kunne ikke strøket, mente han. Men oppsynsmannen beroliget ham og sa: Bare begynn i veikrysset, hesten kan resten av veien. Bossmannen mente det måtte være en feiltakelse da han fant en fiolin på bosset. Men, neida, fruen insisterte på å få fiolinen av huset, hun hadde hørt på gnikkingen i 35 år og det var nok! Renholdsverket solgte siste hest i Fra da av var bilene enerådende. Bildet er utlånt fra Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen. het til søndagsutfart også for renovasjonsarbeiderne. De pudret bosset I Breiviken ble kaggene pudret med torv fra Stemmemyren og omegn. Etter utsig ble den tørre massen solgt til gårdene i omlandet og på Jæren. I tur tilbake til byen kom grønt og rotfrukter. Ettertraktet arbeidsplass Fast arbeid i kommunen var ettertraktet. Veien til fast ansettelse var ofte å være ekstramannskap. Det var arbeidsavtale om tre mann på hver bil, og ved sykdom skulle det tas inn ekstrahjelp. Ekstramannskap var ofte sjøfolk som ville jobbe på land når de fikk familie. De møtte opp om morgenen på Renholdsverket, og var det bomtur her, gikk turen til Lastebilkontoret eller Vikinghallen som trengte folk til losse- og lastearbeid. Pågangsmot og vilje ble prøvet før fast ansettelse og medlemskap i pensjonskassen kom på tale. Da krevdes helseattest fra bedriftslegen. Ved ansettelse ble det tatt sosiale hensyn; gifte med forsørgelse kom før ungkarene. I år har Renholdsverkets pensjonistforening 50 årsjubileum. 13. juni 1956 startet pensjonistene på renholdsverket sin egen pensjonistforening for å få med seg kameratskapet i arbeidslivet videre, forteller Frode Kvamme, pensjonert renholdsarbeid. Som med mange andre sosiale tiltak, var vi tidlig ute. Rimelig kontigent Medlemskontigentent var kr. 5 pr. år den gang for mannfolkene og kr. 2,50 for for koner og samboere. At sistnevnte gruppe fikk være med var en baktanke om et varmere og hyggelige miljø. Servering i starten på møtene en gang i måneden var enkel, kaffe og medbrakt matpakke eller hjemmebakte kaker. Medbrakte konekaker var populære. Inntekt den gangen til fellestiltak ble skaffet gjennom utlodning, åresalg og håndarbeider. Det var likestilling i praksis. Kvinnene hadde stemmerett og var med i styre og turkomiteer, forteller han. Pensjonistforening med debatt og diskusjoner Renholdsverket er blitt historie, men pensjonistforeningen lever i beste velgående, forteller Frode Kvamme. Debatten og diskusjonene er livlige som i gamle dager på fagforeningsmøtene. Avisen Pensjonisten leses grundig, fiin gammel og Vi over 60 også, tilføyer han. Alt som angår pensjonistenes kår engasjerer, minstepensjon og den nye pensjonsreformen, forsikringsordninger, helseinfo, førstehjelp, arverett og nye samlivformer, og foredragsholdere inviteres om aktuelle emner. Pensjonistreff skal være en del av en meningsfull tilværelse med meningsbrytning og debatter om demokrati og samfunnsliv, mener Frode Kvamme. - En fagforening og organisasjon uten pensjonistgruppe er fattig, sier han. - Vi kan være vakthunder som tar opp viktige saker og med styremedlem i Fagforbundet kan følge opp saker. Vi må ikke glemme å nevne helsetrimmen. Utenom pensjonisttreff er det trimgruppe to ganger i uken på dagtid. Bedre tider med bedre økonomi - Vi som alle andre nyter velferdsutviklingen. Det er lenge siden vi måtte spare til bussturer til Voss og over Tokagjelet til Hardanger. Jubileet skal feires med en gammeldags fest med god mat og drikke og musikk og dans og god stemning og inviterte gjester.vi gleder oss! avslutter Frode Kvamme. Kaggetømmerne måtte gå balansegang i smauene mellom trapper og klesvask. Bildet er utlånt fra Renholdsverket. Da vannklosettene kom, undret bergensfruen seg på om kaggetømmerne ble arbeidsledige. Å, De behøver ikke engste dem frue, for nå skal vi trekke i snorene for folk, fikk hun høre. Tannpleien var dårlig før i tiden og gebiss ikke uvanlig. Heller ikke etterlysning av tapt gebiss i bosset. Nytt kostet, og det vanket en liten kompensasjon til finneren som fant det bortkomne gebisset. Kilde - Veien mot rettferd og lysere kår Renholdsverkets arbeiderforening Bergen 100 år Kan leses på Hovedbibliotekets samling av lokalhistorie.

10 10 - fiin gammel Tren ryggen og få en mer oppreist sittestilling Dynamisk og avlastende sittepute. Kan også anvendes som balansepute. Anbefales av Fysioterapeuter. Veil. kr. 393,- 279,- Ingrid Kristiansen gåstaver Gåstaver av ypperste kvalitet utviklet i samarbeid med Ingrid Kristiansen, Har hanske for skikkelig grep. Stavene leveres i faste lengder fra cm eller som 2-delt teleskop. Teleskop veil 549,- Fast lengde veil. kr. 398,- 485,- 339,- Apeltunveien 2, 5222 Nesttun - Tlf Åpningstider: Man-fred Tors Lør: lukket Fjordeventyret med M/S Bruvik Rundt Osterøy til Modalen Det er turen for deg som vil oppleve alt ein fjord kan tilby! Osterfjorden er ikkje så kjend som Sognefjorden eller Hardangerfjorden, men minst like fin! Den har også attraksjoner den er åleine om. Turen går rundt Osterøy, den største innlandsøya i Nord - Europa. Skal du sjå dei finaste områda, må du setja av dagen og vera med på tur med M/S Bruvik for en fin opplevelse! Avgang Bradbenken (Bryggen) Kvar sundag juni, juli og august Pris kr. 480,- pr.pers. Born 50% modernasjon. Frå Bergen kl Avg. Stanghelle kl Fam. Nesheim med mannskap ynskjer dykk (korspondanse m/tog fra Voss) velkommen ombord. Frå Frekhaug kl Ank. Mo kl BÅTEN: M/S Bruvik er ein fjordbåt med høg standard. Stor Frå Hamre kl Avg. Mo kl og romsleg. 286 pass. 14 knop. Guiding og matservering. Til Garnes kl Ank. Bergen ca. kl (i korrsp. m/veterantog) Ring for mærmere opplysninger mob: fax Vi formidler salg og leie av ferieleiligheter i vakre Montenegro. Kun 45 min. fra Dubrovnik flyplass. For spørsmål om kjøp av leilighet ta kontakt: Utleie: - booking@montenegroapartments.com Ønsker du å annonsere i Overvintre på Kypros eller Mallorca! Forlat mørket og kulden hjemme. Opplev atmosfæren, det behaglige klimaet og de lyse dagene ved Middelhavet. Få nye venner, bli med på forelesninger og spennende aktiviteter. Du kan velge mellom flere velkjente og populære leilighetshotell i Agia Napa på Kypros, og i Palma Nova og Santa Ponsa på Mallorca. Reiselengder fra 4 til 25 uker. Bestill vårt nye langtidsprogram for vinteren VitalTour tilbyr reiser med mye innhold og høyt servicenivå til noen utvalgte reisemål og hotell. Ta kontakt på telefon Postboks 32, 5201 Os tel

11 Den gang da vi var unge Foto: O. Schuman Olsen, UBB. Bildet antas å være fra mellomkrigstiden. Bergensk hverdag i avisspaltene for 65 år siden Blader vi oss 65 år tilbake og stanser ved lørdag 21. juni 1941, er vi på vei inn i den andre sommeren under tysk okkupasjon. Nyhetene preges selvsagt av de sensurerte meldingene om tyskernes ærerike krigføring, og to dager senere ble det slått stort opp at de sammen med finske og rumenske tropper hadde rykket inn i Sovjetsamveldet. Det skulle bli begynnelsen på slutten, selv om den kom først fire år senere. AV ROLF TOFTE Krigen og okkupasjonen satte naturlig nok sitt preg hverdagslivet også denne lørdagen. Papirrasjoneringen hadde ennå ikke slått til for fullt, og Bergens Tidendes utgave var på hele 20 sider. Det slår oss at folk stort sett må ha vært svært lovlydige på den tiden, for det finnes bare noen få politinotiser. Til gjengjeld kom det drøssevis av forordninger og rasjonseringsmeldinger. St. Hans og sperreområde Det nærmet seg St. Hans, og det ble kunngjort at «brenning av St. Hansbål er forbudt overalt med mindre politiets tillatelse foreligger.» Mer problematisk var det kanskje at det etter ordre fra Der Reichkommissar für die besetzten norwegishen Gebiete, Josef Terboven, med øyeblikkelig virkning var opprettet et sperreområde i Bergen og omegn. I tiden mellom kl. 21 og 5 var det forbudt å forlate husene: «I sperretiden hviler enhver trafikk og det er forbudt å lene seg ut av vinduer som vender til gatesiden.» Unntak ble gjort «for læger, saniteter, jordmødre og arbeidere i livsviktige bedrifter». Det ble også slått fast at overtredelser av bestemmelsene «forfølges på det strengeste.» Liknende forbud kom flere ganger under krigen. Noen husker kanskje at festlige samvær i hjem eller andre steder av denne grunn kom til å vare adskillig lenger enn planlagt, og at det uten trikk eller buss ble lange veier å gå når man endelig slapp ut kl. 5 om morgenen. Rasjonering og tobakk Det var rasjonering på mange områder. Fra 1. juli dette året ble de månedlige rasjonene på sjokolade og kakao satt ned til 2/3 hekto kakao eller 250 gram kokesjokolade eller 200 gram sukkerkakao. En mager trøst for noen var det kan hende at ubrukte rasjoneringsmerker for juni kunne brukes også i juli. En melding fra Porsgrunn vakte utvilsomt oppmerksomhet blant tobakkbrukere. Der foregikk «en av de mest sensasjonelle auksjoner den siste tid» idet et parti konfiskert tobakk simpelthen ble auksjonert bort av tollvesenet. En uendelig kø samlet seg utenfor tollboden, men bare 200 kjøpelystne fikk tilslag, resten måtte vel trøste seg med heimavla. Fisk og havregryn Om det kunne være smått med en god del matvarer, ser det ut til at det var nok av fisk på Torget denne dagen. Levende pale utgjorde hovedtyngden, men det var også bra forsyninger med småkveite, lomre, røkesild og laks. Røkelaks gikk unna for 12 kroner kiloet. Ellers var det bra forsyninger av salat, suppetilsetninger, reddiker, rababra og neper. Mateksperten Sara Dekke hadde en ukentlig spalte med forslag til alle som ville utvide menyene med fremdeles overkommelige ingredienser. Denne dagen var havregryn i skuddet, og hun ga oppskrifter på følgende lekkerbiskener: Havregrynomelett, havregrynfromasje, havregrynpannekake, havresuppe med sitron, falske mandelstenger med havregryn og makronbunner, videre potetdessertkake, rom- eller vaniljekrem av melk, mais- eller potetmel, sukker og romessens eller vaniljesukker: «Farv sausen med et par dråper gul konditorfarve, så ser det ut som en flott eggekrem.» Er det noen som vil forsøke seg? Underholdning Kinoene var fremdeles i full drift, og det gikk mest på svenske og tyske filmer. I «Koncert- Palæet» viste man det svenske lystspillet «Karusellen går», og dessuten var det en halv times varieté med bl.a. Robert Andersens solistkapell. Den Nationale Scene var fremdeles under reparasjon, men Komedias sommerteater holdt det gående med Claus Laviks folkekomedie fiin gammel - 11 «Kjærleiks-sull og kjærring tull» under stormende jubel. Konsertsesongen var slutt denne lørdagen, men Bergens Musikklærerforenings tradisjonsrike elevaften var annonsert til 23. juni Ynglingeforeningens festsal entré 50 øre. Underholdende men på en annen måte nå 65 år etterpå ble etter hvert de utallige bytteannonsene. De var ikke så mange i juni 1941, men var så smått begynt å komme.vi leser bl.a.: «1 ny regnfrakk, gabardin, nr. 52 uten punkter tils. Eller byttes med herresykkel eller radio.» Ellers ble det denne lørdagen under «Tilsalgs» tilbudt fem barnevogner i ymse farger, diverse møbler og et førsteklasses Kodakapparet til 75 kroner. Dessuten kunne Gudrun Nyborg-Christensen A/S i Nordahl Brunsgt. 1 fortelle at restbeholdningen av stråhatter til 5 kroner skulle selges. Brenselsproblemer Men selv om det lakket mot sommer var det nødvendig å tenke på den andre krigsvinteren. Det så ikke videre lyst ut for brenselsforsyningen: «Meldingen som er sendt ut fra departementet forteller at vi må skaffe minst 800,000 favner bed straks for å sikre brensel til vinteren Efter de foreløbige opgaver som Skogeiersambandet har fått inn er der i Hordaland og Sogn og Fjordane tilvirket mellem 40 og 50 tusen favner ved for salg i år. Det sier sig selv at det er altfor lite. Det er for lite til Bergens behov alene og det er store vedløse distrikter og mange tettbygde strøk som trenger ved.» Derfor var det nødvendig å vedta en forordning om utskrivning av arbeidshjelp til jordbruk og skogbruk: «Byfolk bør og kan også gjøre en innsats. Om de ikke akkurat er egnet til å ta skogsarbeid, kan det være meget annet de kan gjøre i jordbruket og på den måten frigjøre dyktig arbeidskraft til dette krafttaket med veden som netop nu er aktuelt. En vil ha godt av å bruke ferien til nyttig arbeid» Sommerlengsel I mellomtiden så de fleste fram til en god, varm og fornyende sommer. Og som vanlig brakte avisen et aldri så lite oppmuntrende dikt som innledning på spalten «Dagsnytt». Hvor sitatet er hentet fra, aner jeg ikke, men det så i hvert fall slik ut: Skogene, vannet og vangen nynner mig hugen hel. Smiler en sommer i landet, speiles den i min sjel.

12 12 - fiin gammel MOKS og seniorgruppen Mottaks-og kompetansesenter for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS), organiserer Introduksjonsprogrammet for nyankomne flykninger, som er et toårig kvalifiseringsprogram der alle voksne deltar. Bergen kommune tar imot cirka 200 flykninger pr år. En tredjedel av dem er barn, og blant de voksne er det få som er over 55 år. Selv om seniorer over 55 år lovmessig ikke har plikt til å delta i introduksjonsprogram, har Bergen kommune valgt å gi tilbudet til dem også, slik at de i tillegg til norskundervisning får anledning til å lære mer om de norske samfunnsforholdene. Dette tilbudet er det ingen som har takket nei til. I introduksjonsprogrammet er det en en aktivitet som kalles Seniorgruppen. Her møtes en liten gruppe seniorer hver annen mandag i to timer, og vi tar opp norsk seniorpolitikk, trygderettigheter, rettigheter etter sosialtjenesteloven. Vi snakker om livet, om det å bli eldre. Hva som er forskjellen mellom det å bli eldre i deres land og Norge, og mye mer. Det er deltagere fra mange land i gruppen. Alle har fortalt om sine hjemland, om sin kultur og religion. Spennende historier har vi hørt, og mye har vi lært av hverandre. En av deltakerne i seniorgruppen er iranske Sara. - På MOKS har jeg har lært om regler og lover i det nye landet vi nå bor i. Jeg lærer norsk og samfunnsfag. På MOKS har jeg og lært å kjenne problemene til flyktninger fra andre land, og deres grunner for å flykte, sier Sara. - Jeg takker MOKS for hva det har vært for meg. Jeg takker og for flyktnigeguiden, som er noe av det beste jeg har fått, og som er blitt min venn. Hun har gitt meg av sin vennlighet, og lært meg så mye om hvordan nordmenn er. - Det er godt å væ Iranske Sara er en vakker og vever liten kvinne, men en skal ikke snakke lenge med henne før en forstår hvor tøff og modig hun er. Hun vil dele litt av sin dramatiske historie med leserne av fiin gammel. Av Ruth Mohammadzadeh Sara er født i Isfahan, juvelen i det historiske Persia. Hun forteller om en lykkelig barndom i et godt hjem.vi var ikke rike, men hadde alt vi trengte, og mer til, sier hun. Vi hadde ikke leker, men brukte for eksempel knust porselen og lekte tebesøk sammen med venninner. Stiftet familie Jeg gikk på skolen til jeg var rundt fjorten år. Jeg likte meg godt, og var flink i mange ting, spesielt i stilskriving. Da jeg var 15 år gammel ble jeg gift, og året etter fikk jeg mitt første barn. Jeg flyttet til min svigerfamilie, der jeg ble tatt godt imot. Senere leide vi en leilighet og flyttet for oss selv. Etter at sønnen vår ble født, begynte jeg på kveldsskole, og 22 år gammel fikk jeg arbeid i en barnehage. Der likte jeg meg veldig godt. Da jeg var 26 år lærte jeg frisøryrket, jeg hadde frisørsalong hjemme på kveldstid. Det var travle og gode dager, jeg liker å arbeide. Religiøs forfølgelse Men så begynte min verden å forandre seg. Jeg er bahai, og på grunn av min religion ble oppsagt fra barnehagen. Ingen bahaier fikk lenger arbeide i det offentlige, eller studere. Men vi bahaier er vant til litt av hvert fra myndighetenes side, og har lært oss til å være oppfinnsomme. Min mann hadde arbeid, og jeg hadde frisørsalongen. Den ble utvidet med en avdeling der jeg solgte undertøy for damer og barn, og kosmetikk. Jeg hadde en god inntekt, og vi klarte oss godt. Takknemlig for tryggheten: Iranske Sara savner hjemlandet, men setter pris pen til MOKS. Illustrasjonsfoto: Kristin Hauge Klemsdal Da Khomeyni døde, ble ting verre. På grunn av vår religion ble vi utsatt for grusom behandling, som jeg ikke ønsker å komme inn på. Familien min måtte flykte fra Isfahan. Vi måtte selge huset og frisørsalongen for en slikk og ingenting. Alt vi hadde bygget opp gikk tapt.vi flyktet til en mindre by som var kjent for å være moderne og fri, men der tok vi feil. I denne byen fikk vi det veldig vanskelig. Vi ble trakassert, spesielt var det vanskelig for barna. Vår eldste sønn var allerede gift, og bodde på et annet sted.vår datter og en annen sønn giftet seg og. Sammen med sine ektefeller flyktet de begge fra Iran til Tyrkia. De fikk flyktningestatus gjennom Høykommisæren for flyktninger i Tyrkia, og ble mottatt av Norge. De bor nå i Bergen med sine barn. Flyktet til Norge Da også vår yngste sønn flyktet til Tyrkia, flyktet vi etter. I Tyrkia hadde vi det vanskelig. Vi både sultet og frøs. Så ble vi akseptert av Høykommisæren for flyktninger i Tyrkia, og fikk flyktningestatus.vi fikk valget om å komme til flere land, men valgte Norge siden vi hadde våre barn her. For rundt to år siden kom vi til Bergen. Det er godt å være i Norge. Det aller beste er at vi opplever trygghet. Vi behøver ikke lenger å gå i redsel for at noen skal ta oss, eller at noen banker på døren for å plage oss. Angsten viskes gradvis ut. Vi føler en stor takknemlighet overfor Norge og folket i Norge.

13 fiin gammel - 13 re i Norge Senioruniversitetet i Bergen Cand. mag. Alf Bøe Fra saksernes invasjon i England til Håkon Håkonsønns riksflåte Overlege Lars Thomassen, Haukeland Universitetssykehus Slaget om hjernen Prof. Ingvard Wilhelmsen, UiB Sjef i eget liv. Hvordan kan vi styre våre holdninger, følelser og atferd? Blir det noen gang for sent å endre seg? Forfattar Tor Obrestad Alexander L. Kielland: Siddis og aristrokrat, problemforfattar og genial diktar Forsker Hakan Sicakkan, UiB Europas grenser. Blir Tyrkia noen gang medlem av EU? Tidl. kinodirektør Ingeborg Moræus Hansen Er film kunst? Banksjef Stein Tore Davidsen Prospektkort som billedmedium og budskapsformidler -billedfremvisning i farger og sort/hvitt Tidl. museumsstyrer Erling Virkesdal Herdla, den spesielle øya Sokneprest Reimunnn Førsvoll Seksuelle overgrep roten til alt ondt? Lektor Ove Eide Orda syng Jakob Sande, liv og livsverk s på tryggheten i Norge. Hun har hatt stor glede av å være med i seniorgrup- Jeg ser på nordmenn som lovlydige og arbeidssomme. Jeg forstår ikke alt av deres kultur, kanskje kan jeg aldri helt forstå. Men jeg lærer litt etter litt. Jeg kommer fra en helt annen kultur, og bruker det beste fra min kultur i møtet med dere.vi er alle mennesker. Vi kan vise våre følelser for hverandre, og det vil føre til forståelse, tror jeg. Jeg håper at det kan vise dere at jeg er takknemlig, at vi setter pris på dere, og det dere gjør for mennesker som meg, ja for alle flyktninger som kommer hit til landet. har et album der jeg har bilder med minner fra mitt liv i Iran. Jeg blar gjennom dette albumet ofte for å minnes. Jeg ler og gråter, og er så glad for at jeg har dette albumet. Jeg savner språket mitt og landet mitt. Av og til gjør lengselen fysisk vondt. Men jeg har noe i Norge og Bergen som jeg ikke kan ha i mitt eget land. Jeg er trygg, mine barn og barnebarn er trygge. Noe større kan jeg ikke få. Av hensyn til familiens sikkerhet ønsker ikke Sara å stå frem med navn og bilde Kunsthistorikar dr. philos. Jorunn Veiteberg Frå tabu til verdi kunstens problem med det vakre Sokneprest Arne Brekke Den lykkelige gaten fra sommer og sol til mørke og kulde Professor Gunnar Danbolt Julen i kunsten NB! Møtene finner vanligvis sted i Logen på Ole Bulls Plass kl , men fire forelesninger i oktober vil bli holdt i St. Jakobs kirke. Savner hjemlandet Hva jeg savner? Jo, jeg savner min familie, min mor. Jeg får tilsendt bilder og brev, da kommer såre tårer, enten det er gode eller dårlige nyheter jeg får. Jeg

14 14 - fiin gammel UNDERTØYHUSET F Ø L D E G Ikke la salget gå fra deg! Badetøy med tilbehør Bikini opp til H-Cup Det er hos oss du finner utvalget! Du finner oss 2 steder: VASKERELVEN 12 KLØVERHUSET U.ETG. ( inng. Strandkaien) V E L P Å S T R A N D E N IKKE ABONNEMENT Kåret til BESTE nettprodukt! Jfr. Mat & Helse des. 05 Forskning viser at: Omega er spesielt gunstig for: Økt overskudd og energi Hjertet og blodsirkulasjonen Stive ledd og ømme muskler Kolesterolet og blodtrykket Diabetikere Depresjoner Hjernen Huden for1 Spar kr 229,- 2 Verdal: Olav og Olaug Matberg. Prøv i 90 dager kjenn forskjellen du også! Tlf (08 16) Automatisk ordretelefon (16 08) Kalsium og vitamin D 1 av 3 over 50 får beinskjørhet. Norske myndigheter anbefaler derfor inntak av kalsium og vitamin D. 45 Psoriasisen forsvant Ved hjelp av Omega fra Vitomega forsvant psoriasisen gradvis på hele kroppen. Som så mange andre hadde Olaug forsøkt alt mulig for å få bukt med plagene, men med VitOmegas rene og naturlige fiskeolje kom gjennombruddet. Ble kvitt leddsmertene Også smerter i leddene hadde i flere år slitt på Olaug. Det var så ille at hun ikke engang greide å sitte oppreist. Hun var avhengig av rullestol for å kunne bevege seg utendørs, og måtte benytte sterke, smertestillende medisiner. Etter en tid med naturlig fiskeolje fra VitOmega greide hun å bruke krykker, og i dag klarer hun seg delvis uten. Håper å forebygge hjerteinfarkt Etter 3 hjerteinfarkt startet Olav med naturlig fiskeolje fra VitOmega på midten av nittitallet. Dette har antagelig hindret nye infarkt, sier den spreke 80-åringen. Den eneste endringen han gjorde på kostholdet sitt, var å ta VitOmega hver dag. DAGER GRATIS Ikke abonnement Omega kun kr 229,- Du får to bokser til prisen av én. Gjelder kun nye kunder og en gang per husstand. Navn:... Adresse:... PORTO BETALT Omega-3-spesialisten i Trondheim Postnr./sted:... Tlf.:... BRUK BLOKKBOKSTAVER! 2-for-1 kun kr 122,- 6 mndr. forbruk à 400 mg kalsium per dag 90 DAGER GRATIS! Fiin Gammel Vitomega AS Svarsending OSLO

15 fiin gammel - 15 Rhododendron en bergensk innvandrer Tekst og foto: Ellen Økland Sommeråpent Sommeråpent treffsteder med kafetilbud og middagservering «Med sitt fuktige, milde klima og masser av sur myrjord, er Bergen den naturlige Rhododendronby, likevel fantes ingen planter av den sorten her fra naturens side. Det bergenske Rhododendroneventyret kom sjøveien til Bergen på 1850-tallet. I byens villahager, parker og kirkegårder slo den villig rot. I hagene på Nygårdshøyden, i Nygårdsparken (grunnlagt i ), i Muséhagen og på kirkegårdene Møllendal og Solheim er rhododendronsamlinger vokst til 3-4 m høyde etter hvert som tiden har gått. Det var en kostbar plante som fant veien inn i småhager rundt om. Det store utvalget av forskjellige sorter med forskjellige farger i private hager kom først med hagekulturen og hagesentrene. Rhododendronsamlingene på Arboretet en gave til byen Bergen fikk sitt Arboret i 1971 etter initiativ fra F.C. Rieber. Arboretet i Bergen har Nordens største rhododendron-samling med viltvoksende arter fra hele verden. Feltene ligger atskilt for å la hverandre i fred. Firmaets 150-årsjubileum ble også markert med utplanting av tusentalls rhododendron langs Nordåsvannet, Fjellveien og i Kilder/internettsider Loddefjord. Plantefeltenes praktfulle blomstring ble visningbed for bergensere og omlandet.. Miniaboretet i Byparken Rhododendrariet i byparken ble anlagt våren Da fikk Bergen sin egen logo som - Rhododendronens by. Kultivering av nye sorter fikk bergenske navn som rhododendronbusken Madam Felle i byparken. I de fleste hager Store og små bergenske hager har nesten alle en eller flere rhododendron. Hvor mange busker som finnes vet ingen, men antallet er stort. Tidlige sorter begynner å blomstre i februar, mars og april. De fleste sortene kommer nok likevel i mai og juni, bare noen få sorter på ettersommer og høsttid Per Jørgensens bok om Rhododendron i det norske arboretet på Milde Kart over verdensutbredelsen av slekten rhododendron fra boken Rhododendron i Det Norske arboretet på Milde, Per M. Jørgensen. Lapprosen, er den mest utbredte av alle rhododendron på den nordlige halvkule, men ikke lett å dyrke i hagene våre. Fakta: Arbor» er latinsk for tre, Et arboret en samling trær og busker.. Rhode gresk for rose er blomst i videste forstand. Dendron tre betyr altså betyr det rosetre eller kanskje helst blomstrende tre Tidskriftet Årringen gis ut med støtte fra Arboretets Venner,. Bladet er skrevet til et bredt publikum om plantesamlingene og arbeidet på Milde for å bidra til økt kunnskap om og interesse for botanikk og hagebruk. Heftene kan bestilles fra Arboretet.Vil du vite mer om Arboretets venner, ta kontakt på telefon Det norske aboretet på Milde. Dalen kafe på Fyllingsdalen sykehjem åpent mandag fredag kl kafetilbud og middagservering. Mer info tlf Danckert Krohn seniorsenter har sommeråpent med kafetilbud og middagservering mandag - fredag kl Treffsted i byens sentrum og trivelig både innendørs og utendørs med benker og bord i hageanlegg midt i byens sentrum. Mer info tlf Engen senteret, kafeteriaen sommeråpent mandag fredag kl Et treffsted midt i byens sentrum med benker og bord i parkanlegg like ved. Mer info tlf KafeKoppen på Midtbygda sykehjem har sommeråpent med kafetilbud og middagservering mandag fredag kl til Utendørsanlegg med benker og bord kan brukes. Mer info tlf Landås seniorsenter har sommeråpent mandag fredag kl kafetilbud og middagservering, treffsted og lite parkanlegg med utebord og stoler. Mer info tlf Nesttun eldresenter har sommeråpent med untak av uke 30 med kafetilbud og middagservering (mandag, tirsdag, torsdag og fredag ). Trivelig miljø både innendørs og utendørs. Gågruppe treffes mandager kl til turer i nærmiljøet og sosialt treff etterpå. Mer info tlf Solheimsgatens Alderspensjonat har sommeråpent mandag - fredag kl.8.30 til kafetilbud og middagservering. Seniorsenteret har eget trivelig hageanlegg. Mer info tlf

16 16 - fiin gammel Ibsen i Bergen I rubrikken Anmeldte Reisende fra 4. oktober 1851, kan vi lese i Bergenske Blade: Stud. H. Ibsen fra Christiania hos Sontum. Det var vanlig å fortelle hvor de reisende kom fra, hvilken tittel de hadde og hvor de skulle bo. Av Tora Synøve Raundalen Helene Sontum drev hotell ved Tollboden. Det var andre unge mennesker i huset, og alt tyder på at Ibsen trivdes hos fru Sontum og de med ham. Få dager etter at han hadde kommet, deltok han i bryllupet til husets sønn, og han skrev til og med en bryllupsvise til brudeparet. Leilighetsdiktene hadde han etter hvert fått grep om, og det skulle bli mange slike gjennom de årene han bodde i Bergen. Nå foreligger boken mange har ventet på: Ibsen i Bergen, en biografi med spesielt blikk på de seks årene han tilbrakte her i byen. Mange kjente skribenter har gått sammen om en spennende, rikt illustrert og lettlest bok. Sjekk denne før du bestemmer deg for den helt spesielle gaveboken i år. Studenten fikk drømmejobb Han var bare 23 år, Henrik Ibsen, da han kom til Bergen etter å ha blitt headhuntet av fiolinisten Ole Bull. Han ba Ibsen ta på seg jobben som instruktør ved det nye norske teateret som var opprettet i Bergen. Kontrakten inneholdt også krav om at han skulle skrive nye teaterstykker. Bak seg hadde han læretid ved et apotek i Grimstad og skoleår ved Heltbergs studentfabikk i Kristiania. Dette var en læreanstalt for de som ikke hadde råd til de ordinære skolene. Forfattere som Aasmund O. Vinje, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie gikk der. Mye tyder på at norskopplæringen var av aller beste slag, siden den gjorde store norske forfattere noen av dem verdensberømte av så mange av elevene. Fikk stipendiereise etter et halvår Henrik fullførte ikke studenteksamen, men vi må tro at han fikk svært mye inspirasjon med seg gjennom sine senere så berømte klassekamerater. Skrive gjorde de alle ved siden av studiene. Ibsen selv var redaktør Faksimile fra Bergenske Blade under Anmeldte reisende fra 4. oktober for Studentersamfundets avis og for et satirisk ukeblad, og ellers livnærte han seg som skribent i dagspressen Ikke bare Ole Bull, men også teaterets styre, ser ut til å ha hatt store forventninger til hva denne pur unge mannen kunne bety for det nye teateret i Bergen. Knapt et halvt år etter ankomsten, i april 1852, ga styret ham en stipendiereise til en verdi av 200 spesidaler. Meningen var at han skulle bruke tre måneder i København, Berlin, Dresden og Hamburg for å kvalifisere seg som teaterinstruktør. Ibsen grep tilbudet begjærlig. I hele sitt unge liv var det dette han hadde ønsket mer enn noe: Å reise ut i verden. Under utenlandsoppholdet traff han mange kjente diktere, skuespillere, og instruktører og så en mengde teaterforestillinger og operaer. Diger teatersal, få oppføringer Teatersesongen i Bergen varte fra oktober til april og bygningen var etter den tids forhold imponerende, med plass til 900 personer. Teateret gav i snitt 122 forestillinger pr. sesong. Hvis et stykke gikk fire kvelder, var det en suksess. Mange, deriblant Ibsens, ble tatt av plakaten etter to forestillinger. Et grunnleggende problem for teaterdriften både i Bergen og Christiania på denne tiden var at publikumsgrunnlaget ikke tillot et stykke særlig mange oppføringer. Trakk man fullt hus på premierekvelden, kunne det veie opp for flere forestillinger med glisne benkerader. En premieresuksess kunne bruke opp sitt publikum og forkorte sin levetid, nettopp fordi stykket var populært. Publikum var for det første abonnentene, hovedsakelig fra overklassen, dernest allmuen, en urolig forsamling som fylte lokalet på søndagene. Kari Gaarder Losnedahl siterer i boken Marie Midling Bull, skuespiller ved det Norske Teater i Bergen i begynnelsen av tallet: «De færreste kunde tænke sig at gaa i theateret uden at tage niste med..durable skiver, eller løssebrød med smør og gammelost, det var hovedmaaltidet, - som dessert kager, nødder og æbler. I mellemakterne fortærede man saa fødevarene for at styrke sig til fortsat nydelse.» Bjørnsons innflytter, fiskerjenten Petra, gikk i teateret Også da Bjørnsons fiskerjente kom til byen, ønsket hun å gå der hvor det var mange mennesker. Gå i teateret, sa de til henne, for der ville hun treffe flere hundre mennesker i ett hus. Petra kommer seg av gårde og tar plass: Hun sat i stor, strålende belysning blant mange hundre glade mennesker, livlige farver omkring og en samtale fra alle kanter brusende ut over sig, med larm av storsjøen. Stykkene hans ble jevnt over tatt av plakaten etter to forestillinger, og avisene var ikke akkurat oppmuntrende i sine kritikker. Ibsen ble av mange beskrevet som innadvendt, sky og sjenert,

17 fiin gammel - 17 både av skuespillerne, publikum og ledende intellektuelle og teaterkritikerne. Men han kunne gjerne ta til kraftig motmæle overfor dårlige kritikker i avisene. Det var for eksempel ingen hemmelighet hvor hans sympatier lå: Skal kritikerne optræde belærende for Skuespilleren, saa maa han gjøre denne begribeligt hvorledes han Rolle skal gives, og ganske tie stille med hvorledes den ikke skal gives! Stor tro på seg selv hadde han likevel ikke. Bergenserne tok såpass dårlig mot stykkene Ibsen hadde skrevet, at han en dag kom til sin venn, styremedlem Peter Blytt med et stykke han ville vise ham for en venn i Christiania. Stykket var Fru Inger til Østraad, og Blytt ble overbegeistret. Det ble satt opp her i Bergen, men eventuell mottakelse vet vi dessverre lite om. Enkelte syntes synd på Henrik Han var selv smertelig klar over sin manglende erfaring i teaterfaget, skuespillerne var amatører, og publikum hadde også liten trening og disiplinering i teaterkulturen. En dag ble Ibsen stanset av en dame på gaten. Jassaa, student Ibsen far, saa dokker skal lære Johanne og Lovise og de andre til at spille theater. Ja, Gud størke dokker far, og løkke til. En annen minnes.. Han var saa genert at han knaft turde sige pus til katten end sige nei til noen av spillerne. I rubrikken Anmeldte reisende kan vi lese i Bergenske Blade: Stud. H. Ibsen fra Christiania hos Sontum. Alle personene er presentert med navn, titler, hvor de kommer fra og hvor i byen de tar inn. Sontum Hotel lå ved Tollboden. Henrik Ibsen bodde her fra 1851 til mai Skuespillerinnen Lucie Wolf, Christiania Theaters kommende primadonna, sa det slik: Jeg minnes han som en taus og forunderlig sky mand, som jeg alltid fant stod langt borte fra oss alle, en hvis væsen ingenlunde vakte lyst til at tale ret fortrolig eller tillidsfuldt med. Han var alltid venlig og høflig paa en maade.men jeg var i alle fall bange for ham. 50 år senere uttaler instruktør og dramatiker Gunnar Heiberg: «Det er en stolt stilling å være en god instruktør, så meget mer som han er dømt til evig beskjedenhet. Han skal ikke merkes, uten når man merker at han ikke er der.» Magdalene Thoresens salong Prestefrue Magdalene Thoresen drev utstrakt sosial og litterær virksomhet, skrev selv teaterstykker, og ble sett på som en svært spesiell dame. Det skulle imidlertid gå mange år før teaterinstruktør og dikter Henrik Ibsen ble invitert i hennes berømte salong. Men etter den lenge etterlengtede suksessen Gildet på Solhaug, ble også han bedt dit hvor unge skuespillere hadde hatt innpass lenge. Hadde han kanskje vært invitert før og takket nei? Selskapelighet lå så abslolutt ikke for Henrik Ibsen. Stedatteren til prestefrue Thoresen, Suzannah, og Henrik fant hverandre fort, og man kan kanskje som i den kjente Fjeldveivisen si om dem: Og så var bekjentskap gjort, eg bedårte hinner fort. Historien sier dog ingen ting om hvem som bedårte hvem. Helst var det at de begge ble så plutselig fascinert av den andre. Slik som både Henrik og Suzannah blir beskrevet av sine samtidige, var de nok begge overrasket over at det virkelig fantes noen som passet så uoverordentlig godt. De forlovet seg, og holdt trofast sammen resten av sitt liv. Økonomi til å gifte seg på, kom imidlertid senere. Ibsen fant sin hustru Suzannah i Bergen. Vi tror at uten henne ville storprosjektet Ibsen ikke blitt slik det ble. Sommeren 1857 kom det for en dag at det gikk for seg hemmelige forhandlinger mellom Henrik Ibsen og Christiania Norske Theater. Der var de nemlig på jakt etter en artistisk direktør og han hadde sagt seg interessert. Han ble tilbudt 600 spesidaler i året og løfte om lønnsøkning. Han nekter ikke for at lønnen er viktig, men han sier også i sitt oppsigelsesbrev til styret:.hvad jeg skylder Bergen Theater skal jeg aldri glemme, men jeg har ogsaa pligter mod mig selv, og Forholdrene ved Bergen Theater har alænge hvilet trykkende paa mig, enhver Retning hvori jeg kunde virke har der været spærret, frie Hænder har jeg aldrig havt. Jeg har derfor dagligt følt mig tynget af Tanken om at maatte arbeide uden at kunne virke. Kilder: Michael Meyer, Henrik Ibsen, Gyldendal (eng. versjon 1971) Figueiredo Ivo de: Henrik Ibsen: Mennesket, Aschehoug Ibsen i Bergen: Bergen historiske forening, Bodoni Forlag Bergen Verdsarv - fjordcruise Gjer som mange hundre tusen turistar: Ta den verdskjende ferjeruta Lærdal/Kaupanger- Gudvangen! Ein spektakulær ferjetur midt i det fjordriket som magasinet National Geographic kåra til verdas beste reisemål! Du kan ta turen med eigen bil. Bli med frå Kaupanger/Lærdal til Gudvangen, ta returen via Flåm og Flåmsbana og snøvegen tilbake til Lærdal. Våre mest populære dagsturar/rundturar: Royal Fjord Tour, Sognefjorden og Flåmsbana, 1. mai 30. sept. Fjord & Bretur til Fjærland, 1. mai sept. Norge i eit nøtteskal, heile året. Kontakt oss for reiseforslag Fjord1 Reiseservice telefon eller fylkesbaatane@fjord1.no

18 18 - fiin gammel Vi ønsker alle våre kunder en riktig god sommer. Kurskatalogen kommer som vedlegg i BT mandag 14. august. Alle kursene finner du også på Folkeuniversitetet Friundervisningen i Bergen Postboks 33, Nygårdstangen, 5838 BERGEN ADMINISTRASJON: Jonas Reinsgt.4, 5008 Bergen Tlf Fax post@friundervisningen.no eller se på vår Internettside: TOPS Apollo Senter AS Få mer hår med Apollo s permanente hårsystem. For mer info eller brosjyre, ring Christiesgt 9, Bergen - Edvard Grieg Museum Troldhaugen...en perle ved Nordåsvannet 8 km sør for Bergen sentrum Museet omfatter foruten Edvard og Nina Griegs villa fra 1885 også Komponisthytten, gravstedet, konsertsalen Troldsalen og et eget utstillingsbygg med butikk og restaurant. Åpent: Mai september: 9 18 alle dager. Oktober april: hverdager, helger (i okt., nov. og april). Stengt i desember. I Troldsalen gis det konsert tre dager per uke om sommeren og hver dag i Festspilltiden. Telefon: Internett: e-post: info@troldhaugen.com

19 fiin gammel - 19 «At der finst en by så Bergen» AV ROLF TOFTE Det er mulig at jeg har nevnt det før, men det skader ikke om det gjentas: Det finnes neppe noen annen by enn Bergen som i de grader er besunget i sanger, viser og dikt. Det har pågått over flere hundre år, og de aller fleste av våre diktere fra Petter Dass til Nordahl Grieg har gitt sine bidrag, i tillegg til de mange lokalpoetene. Og det bare fortsetter. Mest kjent og brukt er selvsagt Johan Nordahl Bruns «Udsigter fra Ulrikken» og Henrik Jansens «Udsigt fra Fløien» sunget til henholdsvis en fransk menuett og Thorvald Nielsens melodi. Men det finnes hundrevis av eldre og nyere tekster som uhemmet skryter av den byen alle bergensere og mange andre er gla i. De er kommet på trykk i et utall hefter og samlinger, og det aller meste er kommet på plass i «Den Nystemte» og «Den nye Nystemte» (Gyldendal 1973 og 1994), redigert av Jakob Skarstein, med notebearbeidelse og besifring ved Christian J. Werner. Nå er en ny utgave i emning. De fleste av visetekstene er skrevet i skiftende tiders gjeldende rettskrivning. Men en god del foreligger også på bergensk, som jo ikke er bundet av bestemte rettskrivningsregler. Samlet gir derfor alle disse tekstene også et interessant tilbakeblikk på hvordan våre bergenske forfedre har uttrykt seg både i poesi og prosa. Det blir vel stadig færre av dem som uttrykker seg slik? Skulle jeg plukke ut én av alle disse tekstene som et typisk eksempel, er det kanskje urettferdig mot alle de andre. Jeg velger likevel en skålsang som er forfatterens eneste bidrag til denne lyriske floraen, skrevet av Johan Steen ( ) og med tittelen «At der finst en by så Bergen». Den er på «kav bergensk», men ikke verre enn at den er forståelig for alle. Får jeg nevne at Johan Steen var latinlærer på Katedralskolen for to kvinnelige medelever og meg selv i skoleåret Vi minnes ham med glede. Han ble senere skolens rektor, men han passet ikke inn i den såkalte nye tid, og ble avsatt til fordel for en som gjorde det. At Johan Steen også drev som viseforfatter var meg totalt ukjent, og jeg vet ikke om det er offentliggjort andre tekster av ham. Ifølge Jakob Skarstein har den omtalte skålsangen «vandret rundt så mange bord at den beskjedne forfatteren er glemt, men den underfundige, godmodige og oppriktige kjærlighetserklæring ble i sin tid avfattet av den avholdte rektor ved Katedralskolen.» Som melodi hadde han valgt den velkjente og meget sangbare «Skamlingsbanken» fra 1920 av den danske komponisten P. Würck. Den danske originalteksten som innledes med «Hist hvor kornet gyldent bølger sig for vinden», var av Th. Berg. Melodien ble ellers ofte brukt til leilighetsviser på våre kanter. Her er det første verset av Johan Steens kjærlighetserklæring det er bare å stemme i: Akk, eg har så løst te sønge litt om Bergen, om min kjære gamle, stolte fødeby. Mot så Nyork e han sagtens bare dvergen, her e ingen hus så skraper oppi sky. Men hos meg har denne byen under fjelle fått en plass så han va både rik og stor. For i gru nen e det reine skjære helle at det finst en by så Bergen her på jord. I de neste versene av kjærlighetserklæringen forteller Steen med kledelig bergsk overdrivelse at han har «forre rundt i hele verden», og nevner byer som Rio, København, Lissabon, Frisco, Valparaiso og at han har «krøsst Amerika i både syd og nord». Men det finnes ingen by som fødebyen. Og han oppfordrer: «Du ska ta en tur en aftning når det våres opp te Fløyen med sitt fugleperspektiv. Eg ve se på den så ikkje då bedåres, slikt et syn det såg du aldri i ditt liv.» Han slår fast at «denne by har alt så ingen andre har». Det gjelder også det skiftende været: «Kem får solen te å skjære slik i øge når en gang imellom himmelen e klar? Når det gjelder å få regnet te å tromme så en flott musikk te vindens hylekor, då må barest ingen andre steder komme, då finst ingen by så Bergen her på jord.» Konklusjonen i det femte verset av kjærlighetserklæringen må derfor bli: At bergensere, de gamle og de unge, lett blir stolt og kry e næmmen ikkje rart. At de skryter med sin altfor kjappe tunge a seg sjøl og a sin fødeby e klart. Det e like klart så tidt de har anledning at de priser byen på sitt kvikke mål, og visst ikkje du ve gå for stril og hedning, e du nødt te være med på BERGENS SKÅL! Kanskje det på tide å hente fram igjen den gamle skålsangen? Jakt på eldre arbeidstakere Rike land må stole mer og mer på eldre arbeidere for å unngå mangelen på arbeidskraft. Nå når de ser at tilgangen på ung, faglig arbeidskraft går tilbake, lokker de rike bedriftene sine tidlig pensjonerte ansatte tilbake til jobben. Av Tora Synøve Raundalen Illustrasjon: Sigve Solberg I Japan, har store bedrifter som Mitsubishi og Canon alt begynt å ansette sine egne pensjonister igjen, siden unge velutdannede søkere går nedover i antall. Hemmer veksten Flaskehalsen for bedriftene i Norge er kvalifisert arbeidskraft. 15 prosent av bedriftene klarer rett og slett ikke å skaffe de folkene de trenger. - Bedrifter dropper å levere inn anbud, de setter ut oppdrag til underleverandører, utlandet overtar arbeidsoppdrag. Det betyr tapt omsetning, tapte markedsandeler og tapt eksport, sier Per Jan Styve, direktør for strategi- og næringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune. Det kan nok komme som en overraskelse på mange yngre arbeidere, at mange eldre stortrives på jobben. De unge lengter kanskje etter et liv etter rotteracet i jobben. I Amerika, hvor to tredjedeler av de som vender tilbake til jobben etter pensjonistalderen, sier de gjør det fordi de ønsker det, ikke fordi de må. I Finland, sier de som blir igjenansatt, at de setter pris på å få tilbake det sosiale livet med kollegene. En arbeidsgiver sa det slik: Vi finner en jobb til dem, vi får en blomstrende, frisk og motivert arbeider tilbake. 1. september i fjor gikk Harald Haga (62) av med afp (avtalefestet pensjon) etter 23 år som teknisk tegner i en stor teknisk tegnebedrift på Stord. Store arbeidsmengder gjorde at bedriften hans igjen ønsket den erfarne tegnerens tjenester. Trenger flere eldre Jakten på kvalifisert arbeidskraft tvinger mange bedrifter til å tenke nytt rundt eldre arbeidstakere. - Innenfor byggfagene er det knapt ledige arbeidstakere igjen. Og i Hordaland er det flere hundre ledige ingeniørstillinger, men ingen søkere, forteller Sigmund Øystese i Aetat.

20 20 - fiin gammel Fritt brukervalg: Vil du ha ny hjemmehjelp? Stabile og koselige hjemmehjelpere Fast husvask Små og store engangsoppdrag Gavekort - en flott julegave Ta kontakt på tlf eller få tilbud på Ønsker du din egen faste hjemmehjelp? Private omsorgstjenester, tilpasset ditt behov Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Fysioterapeut hjem til deg Ledet av tre aut. sykepleiere HJELP I HJEMMET as Vår kunnskap og erfaring gir trygghet for deg Ring vår kontortelefon post@hjelpihjemmet.no Mandag til fredag Tlf Birkeveien Bergen Vi leverer hjemmehjelpstjenester til Bergen kommune for Årstad bydel og har gode referanser Vi kjører deg der du har lyst, når du har lyst Vi kjøper varer til deg og lager mat for deg Fordelen med Presis Renhold: 1. Valgfritt om du vil ha en eller to hjemmehjelpere hjem til deg 2. Du får den samme hyggelige, pålitelige hjemmehjelperen 3. Presis Renholds sykepleier vil komme hjem til nye brukere for å legge til rette for at du som kunde får et best mulig tilbud, mm. Hva sier kundene våre? God, presis, stabil hjelp. Den samme hjelp hver gang! SOMMERUTSTILLINGER mai 10. september Gamle Bergen Museum Utstilling av Årets Gaver «Lydens sang fra hermetiserte blondefugler» Kunstutstilling av tekstilkunstner Birgit Eide 27. mai 31. august Damsgård Hovedgård Utstilling: Bodil Røvik Larsen, foto 20. mai 1. oktober Bryggens Museum Barn i Byen. Lek og alvor i middelalderen Temautstilling. Aktiviteter for barn i tilknytning til utstillingen Bymuseet i Bergen september Bryggens Museum Dræggen bydelen og buekorpset gjennom 150 år I samarbeid med Dræggegutenes Forening. I forbindelse med utstillingen blir det foredrag med Jo Gjerstad. 23. februar ultimo 2006 Bergen Skolemuseum Slemme gutter Skolehjemmenes tidlige historie. Skolehistorisk utstilling. 3. februar ultimo 2006 Bergen Skolemuseum Her har vi bygget Smaabørn et hjem Skolehistorisk utstilling. Utstillingen er satt opp i forbindelse med Ladegårdensbarnehages 120- årsdag 2. februar. For andre arrangementer se egen kunngjøring i Bergens Tidende. Det tas forbehold om endring i programmet. Se også Bymuseet i Bergen Postboks 4052 Dreggen 5835 Bergen Tlf