Resultater fra Kongsbergundersøkelsen 2007

Transkript

1 Resultater fra Kongsbergundersøkelsen 2007 Kongsberg kommune og NCE Systems Engineering,

2 Sammendrag Kongsbergundersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 som en elektronisk spørreundersøkelse på internett. Målgruppe for undersøkelsen var Kongsbergs innbyggere. 493 personer fikk en egen invitasjon på e-post til å delta i undersøkelsen. I tillegg kunne de som ønsket gå inn på egen link på internettsidene til Kongsberg kommune, NCE Systems Engineering og Laagendalsposten. I alt 1211 personer svarte på den elektroniske undersøkelsen som lå ute på internett i fire uker ( ). For å få utdypende svar på spørsmål fra den elektroniske nettundersøkelsen, ble det foretatt tre fokusgruppeintervjuer parallelt. Resultatene fra Kongsbergundersøkelsen skal bidra til å finne frem til en felles måte å profilere Kongsberg på; hva skal være Kongsbergs merkevare og hva må til for å gjøre Kongsberg til en enda mer attraktiv by å bo og jobbe i? Det er NCE Systems Engineering og Kongsberg kommune som har tatt initiativ til Kongsbergundersøkelsen Undersøkelsen viser at alle trives svært bra eller bra i Kongsberg både blant fokusgruppenes deltakere og blant de som har svart på undersøkelsen elektronisk. Undersøkelsen viser at Kongsbergfolk ønsker seg et mer mangfoldig kulturliv og uteliv utenom jazzfestivalen. Tilbudet om fritidsaktiviteter og Kongsbergs beliggenhet og nærhet til fjellet blir fremhevet som positivt både i fokusgruppene og i spørreundersøkelsen. Bymiljøet i Kongsberg får ikke fullt så høy score og undersøkelsen viser at en del kan gjøres med bysentrum for å gjøre byen mer attraktiv. Kongsbergfolk er misfornøyde med det lokale kollektivtilbudet. De er derimot mer fornøyd med det regionale kollektivtilbudet. Undersøkelsen viser at det faktisk er enklere å reise til Oslo enn lokalt i Kongsberg. Resultatene viser også ønske om en stor innendørs scene, flere arrangementer og mer mangfoldig uteliv. Blant fokusgruppenes deltakere kom det også frem et ønske om bedre jobbmuligheter for kjæresten eller ektefelle/ partner. Desto eldre Kongsbergs innbyggere blir jo mer misfornøyd er de med omsorgstilbudet, viser undersøkelsen. Omsorg blir også nevnt i fokusgruppene som ikke så bra, men resultatene er blandet, da noen også har positive opplevelser. Undersøkelsen viser at det er et behov for flere tomter for eneboliger i Kongsberg, og at utvalget av boliger kunne vært bedre. Prisnivået anses som høyt. Mangel på tomter og eneboliger vil bremse Kongsbergs vekst, mener deltakere i fokusgruppene. Disse deltakerne er noe blandet med hensyn til om Kongsberg skal vokse mye. For både fokusgruppene og svarene i spørreundersøkelsen er svært tydelige på at Kongsberg er en passe stor by, likevel mener også mange at det er ønskelig at Kongsberg er en by i vekst. Næringslivet har et godt omdømme blant Kongsbergs innbyggere, men undersøkelsen avdekker en mangel på kunnskap om hva som skjer innenfor næringsparken. Næringslivet blir faktisk oppfattet som ganske lukket, selv om en høy andel av respondentene mener næringslivet kjennetegnes av innovasjon og utvikling. Industri og teknologi og Trygge omgivelser og gode oppvekstvilkår er de alternativene som får høyest score når respondentene svarer på hva Kongsberg bør bygge profileringen av byen på. Dette underbygges også i fokusgruppeintervjuene; den fulle pakken er viktig når Kongsbergs merkevare skal bygges. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Bakgrunn s Metodevalg s Resultater fra Kongsbergundersøkelsen s Resultater fra fokusgruppene s Medieinnslag i undersøkelsesperioden s Analyse av Kongsbergundersøkelsen s. 14 Vedlegg Vedlegg 1: Fokusgrupper, sammendrag s. 18 Vedlegg 2: Kongsbergundersøkelsen, Opinio-rapport 3

4 1. Innledning Kongsberg kommune og NCE Systems Engineering har tatt initiativ til et attraktivitetsprosjekt for Kongsberg. Målet med prosjektet er å gjøre Kongsberg til en attraktiv by å jobbe og bo i, slik at Kongsbergsamfunnet tiltrekker seg nødvendig kompetanse og kan opprettholde en industri i verdensklasse. 2. Bakgrunn Før det kan settes i verk konkrete tiltak for å påvirke Kongsbergs attraktivitet, må prosjektet finne frem til en felles måte å profilere Kongsberg på; hva skal være Kongsbergs merkevare og hva må til for å gjøre Kongsberg til en enda mer attraktiv by å bo og jobbe i? Det vil prosjektet gjøre ved å spørre kongsbergenserne selv (Kongsbergundersøkelsen 2007). Det er viktig å merke seg at undersøkelsen ikke har et komparativt perspektiv og gir ikke grunnlag for å si noe hvor bra eller dårlig innbyggerne i Kongsberg for eksempelvis trives i forhold til andre steder. Men ved å sammenligne resultatene fra Kongsbergundersøkelsen med resultatene fra tidligere undersøkelser om hva innpendlerne og andre synes om Kongsbergs attraktivitet (rapporter fra Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR), gir oss grunnlagsmateriale til å utføre en situasjonsanalyse. Ut fra denne situasjonsanalysen skal det utarbeides en plan for å styrke Kongsbergs attraktivitet. 3. Metodevalg Det ble valgt å ta i bruk både kvantitative og kvalitative metoder i Kongsbergundersøkelsen Kvantitativ metode elektronisk spørreundersøkelse For å gjennomføre den elektroniske spørreundersøkelsen, ble verktøyet Object Planet benyttet. Spørsmålene ble lagt inn i verktøyet, og gjort tilgjengelig for en rekke testpersoner og testgrupper før endelig utkast ble sendt ut på e-post. Vi fikk tilgang på e-postadresser gjennom samarbeidet med partnerbedriftene i NCE Systems Engineering, Kongsberg og Kongsberg kommune. Til sammen fikk vi e- postadresser til 493 personer, og utvalget av e-postadresser ble foretatt i den enkelte partnerbedrift og sendt prosjektleder for Kongsbergundersøkelsen elektronisk. I tillegg ble undersøkelsen gjort tilgjengelig fra nettsidene til Kongsberg kommune, NCE Systems Engineering, Kongsberg kommune og Laagendalspostens nettsider. Det ble sendt ut to purringer til mottakerne av spørreundersøkelsen, og undersøkelsen gikk over fire uker. I tillegg ble innbyggerne oppfordret til å delta i undersøkelsen gjennom oppslag i Laagendalsposten, både i papirutgaven og på nett. Undersøkelsen inneholder ingen sensitive spørsmål, men av prinsipp er alle besvarelser anonyme. Ingen svar kan tilbakeføres til konkrete personer eller bedrifter. E-postadressene er slettet etter bruk. 4

5 Kvalitativ metode For å få utdypende svar på spørsmål fra den elektroniske nettundersøkelsen, ble det foretatt tre fokusgruppeintervjuer. Det ble samlet fem personer i hver fokusgruppe. I tillegg til å delta i intervjuet og samtalen rundt attraktivitetsprosjektet, svarte deltakerne avslutningsvis på et enkelt spørreskjema om opplevelsen av deltakelsen- og klimaet i fokusgruppen. Deltakerne måtte sette av to timer til gjennomføringen av fokusgruppen. Fokusgruppene var bredt sammensatt med nyinnflyttere, folk som har bodd i Kongsberg en stund, og folk som er født og oppvokst på stedet og har bodd her siden. Noen hadde vært ute av distriktet, men kommet tilbake til Kongsberg etter etablering av egen familie. Deltakerne hadde ulik bakgrunn; en pensjonist, en elev fra videregående skole, personer fra næringslivet, politikk, frivillige organisasjoner, kultur, idrett og kommunen. Den yngste deltakeren var 18 og den eldste over 70 år. Alle gruppene hadde både mannlige og kvinnelige deltakere. Deltakerne til fokusgruppene ble plukket ut etter en på forhånd definert beskrivelse av personene; eksempelvis elev fra videregående skole (kvinne), aktiv i idrettsmiljøet på Kongsberg (mann), ansatt i Kongsbergindustrien (mann), ledende posisjon i en av partnerbedriftene. Dette for å sikre bredest mulig deltakelse i gruppene. Utgangspunktet for gruppesamtalene var et sett med på forhånd utarbeidede spørsmål basert på Kongsbergundersøkelsen. Spørsmålene var kun veiledende for samtalene. Der det var mulig fulgte moderator opp med utfyllende spørsmål som ga mer dyptgående svar. Spørsmålene var tematisert og tok opp det å bo i Kongsberg, kultur- og fritidstilbudet i Kongsberg, jobb og karriere i Kongsberg, Kongsbergs næringsliv/ Kongsbergindustrien og offentlige tjenester. Spørsmålet om vekst ble også tatt opp; hva vil det betyr for Kongsberg om byen får innbyggere. Gruppene diskuterte også hva Kongsberg bør profilere seg som, og hva de synes skal være Kongsbergs merkevare. 4. Resultater fra Kongsbergundersøkelsen Totalt fullførte 1211 personer Kongsbergundersøkelsen. 493 fikk invitasjon på e- post og av disse svarte 293 personer. Det gir en svarprosent på invitasjonene på 59,4 prosent. Av samtlige som deltok i undersøkelsen svarte 71,1 prosent (918) gjennom link på internett, 28,8 prosent (293) gjennom invitasjon på e-post. Vi har i denne rapporten tatt med hovedpunktene fra Kongsbergundersøkelsen. Samtlige resultater fra undersøkelsen ligger vedlagt, se vedlegg 1. HVEM har svart: Halvparten er innflyttere og halvparten er født og oppvokst på Kongsberg. 53,5 prosent av de som har svart har bodd mer enn 12 år i Kongsberg. 65 prosent av de som har svart bor i enebolig. Over 40 prosent av de som har svart har mer enn tre års høyskole/universitetsutdannelse. 26,5 prosent av de som har svart har matematiske-, tekniske- eller ingeniørfag i hovedutdannelsen sin. 50,04 prosent av svarene kommer fra menn, mens 49,96 kommer fra kvinner. 40- og 30-åringene har størst deltakelse i undersøkelsen, henholdsvis 24,3 prosent og 23,3 prosent. 50-åringene: 19,1 prosent. 13,5 prosent av svarene kommer fra 20-åringene. Under 20 år: 9,5 prosent. 60-åringene har 9,1 prosent og de over 70 år 0,8 prosent, det vil si kun 10 personer. 5

6 71,7 prosent av de som har svart er gift/samboende. 28,2 prosent er single. Det er relativ lik fordeling på de som har barn under 18 år boende hjemme (48,2 prosent) og de som ikke har det (51,7 prosent). HVA har de svart: Flertallet, dvs. 44,7 prosent trives svært bra i Kongsberg og 43,7 prosent trives bra. På den negative skalaen dårlig eller svært dårlig finner vi bare 1,7 og 0,9 prosent av svarene. Figur 1: Figuren viser prosentvis hvordan respondentene i Kongsbergundersøkelsen trives. Det er jobb, kjærlighet og utdanning som trekker innflytterne til Kongsberg. Kongsbergs beliggenhet og nærhet til alt og småbykvaliteter/småbypreg (natur, fjell, Oslo, familie, venner, godt oppvekstmiljø) er mest attraktivt ved å bo på Kongsberg. Det at Kongsberg er liten men passe stor og har gode jobbmuligheter og utdanningsmuligheter går også igjen blant svarene. Noen utdrag Hva er det mest attraktive ved å bo på Kongsberg? : Natur og omgivelser. Kort vei til sjø og fjell Kongsberg er en liten by som er god å bo i Blanding av kultur og natur. Barnevennlighet. Nærhet Gode studietilbud og gode jobbmuligheter Beliggenheten. Kort avstand til fjellet, sjøen og storbyen Du bor på landet og har likevel kort vei til storby Muligheter for jobb, nær tilknytning til natur samtidig som man får med seg byliv Den urbane småbyen Rolig omgivelser, trygt for ungene Her er det jobb å få Ren luft, passe stor by, fin natur med mange muligheter Friluftsliv og næringsparken Nærheten til jobb, gode handlemuligheter og gode treningsmuligheter (ski/langrenn) Passe liten og passe stor by Koselige folk! Jazzfestivalen Kombinasjonen by/distrikt Spennende jobbmuligheter Størrelse, trygghet Naturen, jazzen, korte avstander 6

7 Hva savnes mest: Et bedre lokalt kollektivtilbud er det 25 prosent av de som har svart savner aller mest. 19,2 prosent savner en innendørs stor scene for kulturarrangementer og 14 prosent ønsker et mer mangfoldig uteliv. Bare 7 prosent savner flere relevante arbeidsmuligheter for ektefelle/partner. 16 prosent har svart annet. Blant ønskene her finner vi: Flere og større eneboligtomter nær byen, bedre skoletilbud, badeanlegg/ svømmehall, bedre eldreomsorg. Figur 2: Figuren viser hva respondentene i Kongsbergundersøkelsen savner mest på Kongsberg. 7

8 Hvor fornøyd/misfornøyd med ulike tilbud i Kongsberg: Over 40 prosent er fornøyd med jobbmulighetene, karrieremulighetene, utdanningsmulighetene, fritidsaktivitetene og kulturtilbudet, utvalget av butikker og det regionale kollektivtilbudet. Mange er også svært fornøyd. Det er likevel også 17 prosent som er misfornøyd med kulturtilbudet. 49 prosent (39 prosent fornøyd og 9 prosent svært fornøyd) er positive til utvalget av boliger og tomter. Det er flere som er fornøyd enn misfornøyd med utvalget av boliger og tomter. 33 prosent er nøytrale. Nesten tilsvarende fordeling finner vi for grunnskole, barnehage og helsetilbudet. Mange har også en nøytral holdning til disse temaene. 19 prosent er misfornøyd med helsetilbudet, 4 prosent er svært misfornøyd. Det er omsorgstilbudet og det lokale kollektivtilbudet som får dårligst score. 24,7 prosent er misfornøyd med omsorgstilbudet og 9,5 prosent er svært misfornøyd (men her er også 47 prosent nøytrale) og 33 prosent er misfornøyd med det lokale kollektivtilbudet og 18,5 prosent er svært misfornøyd. Figur 3: Figuren viser hvor fornøyd/misfornøyd respondentene i Kongsbergundersøkelsen er med de ulike tilbud i Kongsberg. 8

9 Enighet/uenighet i påstander om Kongsberg: Over 70 prosent er enig i at Kongsberg er en passe stor by. Over 60 prosent er enig i at det er ønskelig at Kongsberg er en by i vekst. Over 60 prosent er enig i Kongsberg har et interessant høyskolemiljø. Nær 80 prosent er enig i at Kongsberg er svært attraktiv på grunn av nærheten til fjellet. Nær 90 prosent er enig i at det er vesentlig at det er sykehus i byen. Over 80 prosent er enig i at Kongsberg er et trygt og godt sted å bo. 47 prosent er enig i at bymiljøet i sentrum er trivelig men 19 prosent er uenig i dette. 48 prosent er uenig i at prisnivået i boligmarkedet er overkommelig. 45 prosent er enig i at det regionale kollektivtilbudet er godt. 65 prosent er enig i at kapasiteten på hovedveinettet er et problem. Under 40 prosent er enig i at byen har et variert kulturliv, at det er bra med opplevelser og arrangementer. Men her er også mellom 18 og 28 prosent uenige i påstandene. Under 30 prosent er enig i at byens idrettstilbud favner både bredde- og toppidrett, og at det er lett og bli kjent med folk som bor i byen. Men over 20 prosent er uenig i dette. Figur 4: Figuren viser om respondentene i Kongsbergundersøkelsen er enige/ uenige i påstander om Kongsberg. 9

10 Holdninger til Kongsbergindustrien: Mellom 70 og 90 prosent er enig i følgende utsagn om Kongsbergs næringsliv: Kongsberg har generelt et svært mangfoldig næringsliv, Industrimiljøet på Kongsberg har et godt omdømme, Jobb i industrimiljøet på Kongsberg er et springbrett for nyutdannede, Næringslivet kjennetegnes av innovasjon og nyskaping. Rundt halvparten er enig i at Byen har mange jobbmuligheter for meg, Karrieremulighetene her er bra, Næringslivet tilbyr konkurransedyktige betingelser. Men her er også 20 prosent uenig i at byen har mange jobbmuligheter og 10 prosent er uenig i at karrieremulighetene er bra. 28 prosent er uenig i utsagnet om at Det er mange interessante jobber i Kongsbergindustrien. Her er 58 prosent nøytrale. Figur 5: Figuren viser hvilke holdninger respondentene i Kongsbergundersøkelsen har til Kongsbergindustrien. Kunnskap om Kongsbergindustrien Nesten alle (97 prosent) vet at Kongsbergindustrien leverer produkter innen blant annet offshore, bilindustri, forsvar, etc., og nær 90 prosent (88,8) kjenner til at Kongsbergindustrien har et av landets største industrielle ingeniørmiljøer. 64 prosent vet at Kongsberg har fått status som ekspertisesenter og at maritim og offshore har den største omsetningen i Kongsbergindustrien. Svært mange (78 prosent) vet ikke at Kongsbergindustrien bruker 1,3 milliarder på forskning og utvikling hvert år. Det er ca 50/50 fordeling på kunnskapen om størrelsen på Kongsbergindustriens omsetning, det at forsvarsindustrien utgjør 15 prosent, at rundt 70 prosent av driftsinntektene til Kongsbergindustrien kommer fra land utenfor Norge, at Kongsbergindustrien har mer enn ansatte på verdensbasis og at veksten har vært på nærmere 200 prosent de siste 10 årene. 10

11 Profileringen av Kongsberg: Industri og teknologi og Trygge omgivelser og gode oppvekstvilkår er de alternativene de fleste mener Kongsberg bør bygge profileringen av byen på. 23,6 prosent foreslår industridelen og 23,2 prosent foreslår trygge omgivelser. Innovasjon og nyskaping kommer på 3. plass med 13,9 prosent. Figur 6: Figuren viser hva respondentene i Kongsbergundersøkelsen mener Kongsberg bør bygge profileringen av byen på. 5. Resultater fra fokusgruppene Vi har i denne rapporten tatt med hovedpunktene fra intervjuene i de tre fokusgruppene. Den fullstendige rapporten fra fokusgruppene ligger vedlagt, se vedlegg 2. Bo i Kongsberg Kongsberg er ifølge deltakerne i fokusgruppene en familievennlig by. Kongsberg er et godt sted å vokse opp og med suveren beliggenhet. Alle trives! Kjernefamilien kan boltre seg. Kongsberg har helt klart vært den letteste byen å flytte til. Det er ikke langt til noen ting. Du kan ta på deg ski utenfor døra. Kultur og fritid Det deltakerne savner ved å bo i Kongsberg er mer kultur og folkeliv. Nå er det først og fremst jazzfestivalen som er med på å skape liv noen dager i året. Utenom festivalene er det lite som skjer. 11

12 Kongsbergindustrien Deltakerne er stolte av Kongsbergindustrien. De mener den gir Kongsberg et positivt omdømme og at Kongsbergindustrien er kjent for nytenkning. Men tror folk ikke er så bevisste Kongsbergklyngen og hva den står for. Et lukket miljø i Næringsparken bidrar til at folks kunnskap om Kongsbergindustrien er dårlig, mener fokusgruppedeltakere. Kongsbergsamfunnet trenger mer kunnskap om Kongsbergindustrien. World class? I hva da liksom? Jobb og karriere Jobbmulighetene i Kongsberg fremheves som spennende dersom man er ingeniør eller har bakgrunn i et fag Kongsbergindustrien trenger. Fokusgruppene mener mangel på arbeidsplasser for kjæresten eller ektefelle/partner er et problem når Kongsberg skal tiltrekke seg flere innflyttere. De som ikke driver med teknologi har ikke så mye her å gjøre Hvis vi ikke får jobb til henne må vi flytte. Vekst Deltakerne i fokusgruppene har litt ulike oppfatninger om hva kraftig vekst betyr for byen. De er ganske enige om at Kongsberg er en passe stor by, den kan gjerne vokse litt, men ikke veldig mye. De liker småbypreget. Men byen mangler boligtomter. Jeg ser ikke det for meg i det hele tatt (40.000). Det kan gi på sikt det vi savner her mer mangfold og uteliv. Studentmiljøet Noen av deltakerne synes studentmiljøet på Kongsberg er lite synlig og kjenner ikke så godt til hvilke tilbud som finnes. Vet ikke hva man kan studere der. Jeg har ikke tenkt å studere i Kongsberg, har tenkte å dra til et større miljø. Studentmiljøet er helt fraværende for meg. Offentlige tjenester Gruppene opplever det offentlige tilbudet noe ulikt. En av deltakerne synes de offentlige barnehagene er dårligere utstyrt. Deltakerne har noe ulik erfaring med skoletilbudet. Eldreomsorgen får ikke de beste referansene. Samtlige deltakere er fornøyd med å ha et godt lokalt sykehus. Den lokale kollektivtrafikken får dårlig karakter. Det er vel ikke nok skoletilbud og ingen gleder seg til å bli gammel i byen. Det er lettere å komme seg til Oslo enn til Åsen. Kongsbergs merkevare/ profilering av Kongsberg Fokusgruppene er opptatt av den fulle pakken når vi skal bygge Kongsbergs merkevare. Det er hele pakka som gjør at vi bor her Trygghet fra vugge til grav 12

13 Sølvicon Valley Tiltak til å gjøre Kongsberg til en enda bedre by Hva kan gjøres: Mer mangfold i industrien, større tilbud til alle Jobb til kjærester Visit Kongsberg lage en egen hjemmeside 6. Medieinnslag i undersøkelsesperioden Både NRK Østafjells og Laagendalsposten dekket oppstart av undersøkelsen og Laagendalsposten har også fulgt opp med egne temasaker under vignetten Hva nå, Kongsberg? NRK har også fulgt opp med nyhetsmelding om stor respons på undersøkelsen. Saker i Laagendalsposten (LP): Si din mening om Kongsberg på : Trives du i Kongsberg? Intervju med Ingar Vaskinn : Sa sin mening om byen. Reportasje fra fokusgruppe med oppfordring om at de unge også må bidra : - Sats på utdanning og friluftsliv. Intervju med fokusgruppedeltaker : - Må ivareta mangfoldet. Intervju med fokusgruppedeltaker og familie : En god by å vokse opp i. Intervju med fokusgruppedeltaker og familie : Får bare bygge monopolhus. Intervju med ansatt Kongsberg Automotive : Kulturlivet blomstrer. Intervju med daglig leder Lågdalsmuseet. Innslag i NRK Østafjells: : NRK Østafjells innslag i morgensending om undersøkelsen, intervju med Ingar Vaskinn og Kirsten Bøckmann : NRK Østafjells morgensending, innslag i studio + Nyhetsmeldinger om statistikk og oppfølging. 13

14 7. Analyse av Kongsbergundersøkelsen Kongsbergundersøkelsen og fokusgruppesamtalene samsvarer på mange områder, og fokusgruppesamtalene underbygger flere av resultatene i spørreundersøkelsen. Trivsel Alle trives bra eller svært bra i Kongsberg både blant fokusgruppenes deltakere og blant de som har svart på Kongsberg-undersøkelsen. I undersøkelsen er kvinnene mest positive. Flere av kvinnene, 48 prosent, trives svært bra mens 41 prosent av mennene trives svært bra. Men antallet som trives bra er også høyt blant begge kjønn. Slår vi sammen de to kategoriene bra og svært bra er resultatet at 88,4 prosent av Kongsbergs befolkning trives! De yngste er også fornøyd, men litt mer moderat med henhold til trivsel enn de over 30; halvparten av de under 20 år trives bra, mens rundt 30 prosent trives svært bra. Det samme kommer til utrykk blant 20-åringene. Det ser ut som trivselen stiger med alderen, og blant 70-åringene som har svart trives 80 prosent svært bra, men her er svarprosenten kun 0,8 prosent. Det er flest svar blant 40- og 30-åringene. 90 prosent av de som er født og oppvokst på Kongsberg trives svært bra/bra, mens 87 prosent av innflytterne trives svært bra/bra. Det er verdt å merke seg at flertallet av innflytterne har bodd mer enn 12 år i Kongsberg. De er altså innflyttere som foreløpig ikke har flyttet videre. I følge NIBR rapport 2005:13, s. 44 flytter 55 prosent av tilflyttere til Kongsberg videre. Kultur og uteliv Både fokusgruppene og svarene i spørreundersøkelsen peker på at variasjonen i kulturlivet, utelivet og utvalget av serveringssteder kunne vært mer mangfoldig. Likevel er begge grupperinger fornøyd med kulturtilbudet selv om fokusgruppene har vært noe mer negative enn det resultatene fra spørreundersøkelsen viser. Men begge resultater viser at Kongsbergfolk savner noe innen kultur og uteliv; blant annet innendørs scene, flere arrangementer og et mer mangfoldig uteliv. Kongsbergs egen befolkning ønsker seg altså et enda rikere kulturliv. Men de er fornøyd med utvalget av butikker. Innflytterne er noe mer positive til kulturtilbudet enn de som er født og oppvokst i Kongsberg. 41 prosent av innflytterne er enig i at byen har et variert kulturliv, mens 36 prosent av de som er født i Kongsberg er enig. Fritid og natur Kongsbergs tilbud om fritidsaktiviteter blir fremhevet som positivt både i fokusgruppene og i spørreundersøkelsen. 69 prosent er til sammen fornøyd/svært fornøyd med fritidsaktivitetene. Her kommer også Kongsberg beliggenhet og nærhet til natur, skimuligheter med mer inn som et positivt trekk, og kanskje som et viktig salgsargument for Kongsberg. Nesten 80 prosent er enig i at Kongsberg er svært attraktiv på grunn av nærheten til fjellet. Noen færre, 47 prosent, er enige i at bymiljøet i Kongsberg er trivelig. Her kommer også fokusgruppene inn med tanker om at mye kan gjøres med bysentrum for å gjøre byen triveligere. Det nevnes blant annet baderamper ved Lågen, flere grøntområder, lekeplasser, få bort siloen. Artikkel i Laagendalsposten 1. november underbygger dette Vi må gjøre sentrum mer levende. 14

15 Kollektivtilbud Kongsbergfolk er misfornøyd med det lokale kollektivtilbudet. Dette kommer tydelig frem både i fokusgruppene og i spørreundersøkelsen. I fokusgruppesamtalene blir det nevnt at det er enklere å komme seg til Oslo og Drammen kollektivt enn internt i Kongsberg. Et ønske om bedre lokalt kollektivtilbud får høyest score i spørsmålet om hva folk savner aller mest i Kongsberg. De er derimot godt fornøyd med det regionale kollektivtilbudet. Som nevnt ovenfor synes folk det er enklere å ta tog eller buss til Drammen/Oslo enn å ta bussen i Kongsberg. Det gode regionale kollektivtilbudet synes også å bidra til å gjøre det attraktivt å bo i Kongsberg. Til tross for at det kan være mangler i kultur- og utelivet på Kongsberg, så er det så enkelt å dra til Drammen og Oslo at mange Kongsbergensere får kultur- og utelivskvoten sin der fremfor i sin egen by. Jobb for partnere/ektefeller I fokusgruppesamtalene kom det tydelig frem et behov og ønske om bedre jobbmuligheter for kjæresten eller ektefelle/partner. Mangel på slike arbeidsplasser ble nevnt som en grunn til at enkelte vurderer å flytte videre. Dette fordi Kongsbergindustrien dominerer med sine arbeidsplasser innen teknologi- og ingeniørfag. Likevel er det bare litt over 7 prosent av svarene i spørreundersøkelsen som nevner dette som det de savner mest i Kongsberg. 20- og 30-åringene har noe høyere score for dette (henholdsvis 11 prosent og 9 prosent). Ønske om bedre lokalt kollektivtilbud, innendørs scene, flere arrangementer og uteliv kommer får høyere score enn flere relevante arbeidsplasser for ektefelle/partner. Ulikhetene mellom fokusgruppene og svarene i undersøkelsen kan ha en sammenheng med at flertallet som har svart på undersøkelsen har høyskole-/ universitetsutdanning. 26 prosent innen fagkretsen matematiske-, tekniske- eller ingeniørfag, og 19 prosent innen økonomisk-administrative fag. I medieklipp fra Laagendalsposten 1. november underbygges behovet for flere arbeidsplasser for ektefeller som ikke har ingeniørutdannelse. Intervjuobjektene har helsefaglig bakgrunn og de ser ikke lyst på fremtiden med henhold til kutt i helse- og omsorgsetaten. Uten et fullverdig helsetilbud, ser de ikke for seg Kongsberg som et attraktivt flyttemål, skriver Laagendalsposten. Omsorg Desto eldre Kongsberg-innbyggerne blir jo mer misfornøyd er de med omsorgstilbudet. I gjennomsnitt er 24,6 prosent av de som har svart på undersøkelsen misfornøyd med omsorgstilbudet. Og 10 prosent er svært misfornøyd. Mens nær 40 prosent av 60 åringene er misfornøyd og nær 30 prosent av 50-åringene er det. Eldreomsorg blir også nevnt i fokusgruppene som ikke så bra; ingen gleder seg til å bli gammel i byen. Men resultatene på dette punktet er blandet, noen har hatt positive opplevelser. I fokusgruppene blir det nevnt at Kongsbergs profil kan være trygghet fra vugge til grav. Mediefokus på eldreomsorg i Kongsberg i november, i siste halvdel av undersøkelsesperioden, kan ha spilt inn på resultatene rundt omsorgstilbudet. Men dette kan ikke underbygges med egne rapporter, kun få enkeltsjekk på noen svar på ulike datoer viser at folk er misfornøyd også før mediefokus, men noen er også fornøyd etter mediefokus. Man må i så fall gå igjennom hvert enkelt svar. 15

16 Det er verdt å merke seg at hele 47 prosent er nøytrale, de er verken fornøyd eller misfornøyd. Sykehuset Blefjell blir sett på som svært viktig av nesten alle, 89.9 prosent er enig i at det er vesentlig at det er sykehus i Kongsberg. Her er fokusgruppene like enige. Tomter og boliger Begge grupperingene samsvarer når det gjelder behov for flere tomter. Det nevnes spesielt i fokusgruppene at det mangler sentrale og større tomter for eneboliger og for selvbyggere. I spørreundersøkelsen er totalt sett likevel flere fornøyd enn misfornøyd med utvalget av boliger og tomter. Men 18 prosent er uenig i at utvalget av boliger er bra. Mange er også nøytrale, og dette kan ha en sammenheng med at flertallet av de som har svart bor i enebolig allerede (65 prosent). Prisnivået anses som høyt. 48 prosent er uenige i at prisnivået i boligmarkedet er overkommelig. Vekst Dette bringer analysen inn på vekst. Mangel på tomter for eneboliger vil være en brems dersom Kongsberg skal vokse, mener deltakere i fokusgruppene. Nå er fokusgruppene noe blandet i synet på om de synes Kongsberg relativt raskt skal vokse til innbyggere. For både fokusgruppene og svarene i spørreundersøkelsen er svært tydelige på at Kongsberg er en passe stor by, hele 73 prosent mener dette. Dagens størrelse på Kongsberg er faktisk en av de viktigste fordelene, mener begge grupperinger. Passe stor og passe liten. Samtidig mener over 60 prosent at det er ønskelig at Kongsberg er en by i vekst. I fokusgruppene kom det frem at vekst kanskje vil gi det man savner med henhold til mer mangfoldig uteliv med mer. I medieklipp fra Laagendalsposten 31. oktober ønsker intervjuobjektet økt satsing på utdanning og skoler dersom byen skal vokse. Høyskolemiljøet En høy andel av svarene (62 prosent) i spørreundersøkelsen mener Kongsberg har et interessant høyskolemiljø. Til sammen 64 prosent er fornøyd/svært fornøyd med utdanningsmulighetene. Det samme inntrykket får vi ikke fra fokusgruppene. De mener høyskolemiljøet har et anonymt preg og deltakerne kjenner ikke så godt til det tilbudet høyskolemiljøet tilbyr. De mener også at høyskolemiljøet har et ingeniørpreg og at det er behov for mer bredde. Jobb og karriere En høy andel av svarene i undersøkelsen sier seg enige i utsagnene om Kongsbergs næringsliv. 86 prosent mener at industrimiljøet har et godt omdømme og nær 80 prosent mener næringslivet kjennetegnes av innovasjon og utvikling. Også i fokusgruppene kommer Kongsbergindustrien godt ut, men her er det er også nyanser og et ønske om en større bredde og åpenhet. Bredde i forhold til behovet for flere arbeidsplasser utenfor teknologimiljøet. I undersøkelsen kommer det frem at nær 30 prosent er uenig i at det er mange interessante jobber i Kongsbergindustrien. Fokusgruppene påpeker at Kongsbergindustrien er spennende dersom du er ingeniør; De som ikke driver med teknologi har ikke så mye her å gjøre. Det er trolig årsaken til at ikke mer enn rundt halvparten som er enig i at byen har mange jobbmuligheter for meg 16

17 og at karrieremulighetene er bra. For over 20 prosent er uenig i at Kongsberg har mange jobbmuligheter. En svært høy andel mener likevel at har man først fått en jobb i industrimiljøet på Kongsberg er dette et springbrett videre. Kunnskap om Kongsbergindustrien Både svarene i undersøkelsen og samtalene med fokusgruppene viser at det er mye kunnskap om Kongsbergindustrien. Likevel viser svarene og samtalene at det er overraskelser og flere sider ved Kongsbergindustrien de ikke kjenner til. Blant svarene i undersøkelsen kjenner nesten alle til hvilke produkter industrien leverer og at industrien har et av landets største industrielle ingeniørmiljø. Fokusgruppene mener samtidig at industrien og næringsparken er relativt lukket og at folk har behov for mer kunnskap om Kongsbergindustrien. Dette kommer også fram blant svarene i spørreundersøkelsen, da rundt halvparten eksempelvis ikke kjenner til at forsvarsindustrien kun utgjør 15 prosent av den totale omsetningen og at Norges største romfartsbedrift befinner seg på Kongsberg. Det er også ukjent for rundt halvparten at rundt 70 prosent av driftsinntektene til Kongsbergindustrien kommer fra land utenfor Norge. Så om Kongsbergindustrien selv mener de er World class, så er ikke dette like godt kjent blant hjembyens innbyggere. World class? I hva da liksom?. En høy andel aner for eksempel ikke at Kongsbergindustrien bruker 1,3 milliarder på forskning og utvikling hvert år. Flertallet av de som har svart, 64 prosent kjenner til at Kongsberg har fått status som ekspertisesenter. Profileringen av Kongsberg Det er industri- og teknologifokuset, de trygge omgivelsene og gode oppvekstvilkårene som får høyest score både i spørreundersøkelsen og blant fokusgruppedeltakerne når vi spør hva Kongsberg bør bygge profileringen av byen på. Her er begge grupperingene svært samstemte. Fokusgruppene er opptatt av den fulle pakken når vi skal bygge Kongsbergs merkevare; Det er hele pakka som gjør at vi bor her og Sølvicon Valley. I spørreundersøkelsen underbygger svarene dette ved at Industri og teknologi får høyest score, med Trygge omgivelser og gode oppvekstvilkår tett bak. Innovasjon og nyskaping kommer på tredje plass. 17

18 Vedlegg 1: Rapport fra gjennomføring av fokusgrupper i forbindelse med Kongsbergundersøkelsen I forbindelse med Kongsbergundersøkelsen 2007 ble det gjennomført tre fokusgrupper med fem personer i hver gruppe. Målet med fokusgruppesamtalene var å få mer utfyllende svar på spørsmålene i Kongsbergundersøkelsen. Fokusgruppene var bredt sammensatt med nyinnflyttere, folk som har bodd i Kongsberg en stund, og folk som er født og oppvokst på stedet og har bodd her siden. Noen hadde vært ute av distriktet men kommet tilbake til Kongsberg etter etablering av egen familie. Deltakerne hadde ulik bakgrunn; en pensjonist, en elev fra videregående skole, personer fra næringslivet, politikk, frivillige organisasjoner, kultur, idrett og kommunen. Den yngste deltakeren var 18 og den eldste over 70 år. Alle gruppene hadde både mannlige og kvinnelige deltakere. Deltakerne til fokusgruppene ble plukket ut etter en på forhånd definert beskrivelse av personene; eksempelvis; elev fra videregående skole, kvinne, aktiv i idrettsmiljøet på Kongsberg. Dette for å sikre bredest mulig deltakelse i gruppene. Utgangspunktet for gruppesamtalene var et sett med på forhånd utarbeidede spørsmål basert på Kongsbergundersøkelsen. Spørsmålene var tematisert og tok opp det å bo i Kongsberg, kultur- og fritidstilbudet i Kongsberg, jobb og karriere i Kongsberg, Kongsbergs næringsliv, Kongsbergindustrien og offentlige tjenester. Spørsmålet om vekst ble også tatt opp; hva vil det bety for Kongsberg om byen får innbyggere. Gruppene diskuterte også hva som skal være Kongsbergs merkevare. Bo i Kongsberg Kongsberg er ifølge deltakerne i fokusgruppene en familievennlig by. Alle trives! Kongsberg er en by preget av idyll og trygghet, og er et godt sted å vokse opp. Nærhet til alt og suveren beliggenhet fremheves. Det er kort vei til barnehage, jeg ville flytte til en by som ikke var alt for stor og som hadde bra oppvekstmiljø. Kjernefamilien kan boltre seg. Kongsberg har helt klart vært den letteste byen å flytte til. Vi hadde barnehageplass før vi kom, det gikk raskt å få tak i bolig og det var greit å orientere seg i byen. Det eneste som har vært vanskelig er å finne relevant arbeid for ektefellen. Jeg synes det er et flott sted å vokse opp, det er trygt og idyllisk. Det er godt for familien å bo her, jeg har ikke tenkt å flytte. Tryggheten, det at du kan sende barna ut uten å være redd for at det skal skje noe. Kultur og fritid Det deltakerne savner ved å bo i Kongsberg er mer kultur og folkeliv. Nå er det først og fremst jazzfestivalen som er med på å skape liv noen dager i året. Deltakerne betegner Kongsberg som veldig organisert, og folk er lite ute utenom de faste arrangementene. De fleste er blitt vant til å dra ut av Kongsberg for å oppleve uteliv og teater. De er fornøyd med at Kongsbergs beliggenhet gjør dette enkelt. Jeg synes det er greit å dra til Drammen, jeg vet ikke om Kongsberg er stor nok til teater. Utenom festivalene er det lite som skjer. Jeg savner noe mer. Det er så stille når vi går på kafé i Kongsberg. 18

19 Når jeg går ut her i Kongsberg en lørdag føler jeg meg som en tante. Dette er jo en by som er glad i hytteliv, folk er så mye på hytta. Kongsberg er en organisert by, folk går på jobben og jobber mye og er organisert med aktivitetene til ungene. Du sitter ikke i stua og sier at du skal dra på kafé. 18-åringen synes det er kjedelig i Kongsberg og vil reise ut. Vi mangler rett og slett folkeliv og et pulserende uteliv. Vi må få opp volumet. Kongsbergindustrien Deltakerne er stolte av Kongsbergindustrien. De mener den gir Kongsberg et positivt omdømme og at Kongsbergindustrien er kjent for nytenkning. Men de tror ikke folk er så bevisste på hvor spesiell Kongsbergklyngen er. Årsakene til dette er blant annet det fokusgruppene betegner som det lukkede miljøet i næringsparken. Kongsbergsamfunnet trenger mer kunnskap om Kongsbergindustrien. Lokalavisen er ikke så god på det og de må ha drahjelp Det har vært veldig lukket på næringsparken, du må ha adgangskort. Jeg har aldri vært inne og kikket (i næringsparken). Kanskje jeg er litt utenfor den målgruppen de trenger. World class? I hva da liksom. Tror bedriftene i næringsparken kunne komme litt mer ut til befolkningen i Kongsberg. Jobb og karriere i Kongsberg Jobbmulighetene i Kongsberg fremheves som spennende dersom man er ingeniør eller har bakgrunn i et fag Kongsbergindustrien trenger. Fokusgruppene mener mangel på arbeidsplasser for kjæresten eller ektefelle/partner er et problem når Kongsberg skal tiltrekke seg flere innflyttere. Det samme gjelder om man skal tiltrekke seg gründere. Bakgrunnen er Kongsbergindustriens fokus på teknologi og ingeniørarbeidskraft. De som ikke driver med teknologi har ikke så mye her å gjøre. Hvis vi ikke får jobb til henne må vi flytte. Kjæresten fikk ikke jobb her, men hun fikk jobb i Oslo. Alle i Kongsberg kan ikke bli ingeniør. Ofte bare én som får jobben i næringsparken hva med den andre? Det var vanskelig (å få jobb) med bakgrunn i bank, da har du ikke mye å si i denne byen. De kan jo ikke bare markedsføre seg på næringsparken der ute. Da bommer de litt. Man har ikke et tilbud til de som ikke er ingeniører. Vekst Deltakerne i fokusgruppene har litt ulike oppfatninger om hva kraftig vekst betyr for byen. Deltakerne er ganske enige om at Kongsberg er en passe stor by, den kan gjerne vokse litt, men ikke veldig mye. De liker småbypreget. For å vokse videre må Kongsbergindustrien rekruttere, og industrien har satt et mål om innbyggere i Kongsberg. Noen av deltakerne mener dette er helt urealistisk, andre mener det ikke bør være et mål om at alle må bo her. Deltakerne mener dårlig tilgang på boligtomter vil sinke en eventuell vekst. De har ungene sine der inne (Asker, Bærum). Jeg skjønner hvorfor de ikke vil flytte. Jeg ser ikke det for meg i det hele tatt (40.000). Vi må holde fokus på kvalitet framfor kvantitet. Det kan gi på sikt det vi savner her mer mangfold og uteliv. Skal Kongsberg bli så mye større? Jeg tror at det vil gjøre noe med Kongsberg. Hvis ikke Kongsberg vokser vil ikke bedriftene kunne vokse. Kongsberg kunne vært litt større, vi ville fått mer tilbud. 19

20 Det er så oversiktlig i Kongsberg og det er ganske bra. Jeg føler meg trygg. Jeg føler ikke at vi trenger så mye mer folk. Man må sette seg et mål. Tror det havner noe midt i mellom (om ) Tror ikke den mister småbypreget selv om byen vokser. Man må jobbe parallelt med utvikling av boligtomter, det er nå omtrent null. Studier Noen av deltakerne synes studiemiljøet på Kongsberg er lite synlig og kjenner ikke så godt til hvilke tilbud som finnes. Deltakerne har også et inntrykk av at miljøet på HiBu er veldig homogent med et overtall av ingeniører og gutter. Vet ikke hva man kan studere der. Jeg har ikke tenkt å studere i Kongsberg, har tenkte å dra til et større miljø. Studentmiljøet er helt fraværende for meg. Studentmiljøet var mer synlig før enn det er nå. De har et veldig snevert studietilbud, Drammen er jo sterke nå. Få noen kvinnelige studenter hit (eks førskolelærere). Det er nøkkelen til at folk bosetter seg her. Offentlige tjenester Gruppene opplever det offentlige tilbudet noe ulikt. En av deltakerne synes de offentlige barnehagene er dårligere utstyrt. Deltakerne har noe ulik erfaring med skoletilbudet. Eldreomsorgen får ikke de beste referansene. Men deltakerne er fornøyd med å ha et godt lokalt sykehus. Den lokale kollektivtrafikken får dårlig karakter. Deltakerne mener det er enklere å ta bussen til Oslo enn å komme seg fram med buss i Kongsberg. Det er vel ikke nok skoletilbud og ingen gleder seg til å bli gammel i byen. Å få hjelp når du trenger det er greit, men du må stå på litt. Bestefaren min var på gamlehjemmet. Han måtte ligge på dobbeltrom med en han ikke likte de siste månedene. For mannen i gata virker prioriteringene så rare. Kongsberg har vel satset litt på omsorgsboliger, men problemet er at de står tomme for man har ikke råd til å bruke dem. Vi har et lokalt sykehus som er helt supert. Man må løse lokaltrafikken fra østsiden og over til fabrikkområdet Har vent meg til å sette meg på buss og tog for å dra til teater i Drammen og Oslo. Det er lettere å komme seg til Oslo enn til Åsen. Deltakerne er ellers fornøyd med tilbudet til eldre gjennom frivillige organisasjoner og nevner pensjonistforening, tirsdagsdans, malerklubb, jeger og fisk, turistforeningen, stavgangskurs Kongsbergs merkevare Fokusgruppene er opptatt av den fulle pakken når vi skal bygge Kongsbergs merkevare. Kongsberg som samfunn, som er i forkant (helt siden sølvverket), er nyskapende og internasjonal og et trygt sted å vokse opp. Kongsberg har også karrieremuligheter og tilgang på et bredt fritidsspekter gjennom blant annet KIF og Funkelia. Nærhet og godt klima fremheves også. Det er hele pakka som gjør at vi bor her Industri og næringsmiljø er stort og skiller seg ut Dette er en begeistringens by Teknologi og innovasjon De globale utfordringene og nærhet til det trygge familielivet (småbypreget - vi har jo ikke noe lyskryss engang!) Trygghet fra vugge til grav Kombinasjonen næringsliv, oppvekststed og kultur som spenner ganske vidt 20