Ny plandel forventninger og forutsetninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny plandel forventninger og forutsetninger"

Transkript

1 Terje Skjeggedal A R T I K L E R Ny plandel forventninger og forutsetninger Fra 1. juli 2009 ble den nye plandelen til plan- og bygningsloven gjort gjeldende. Oppmerksomheten omkring begivenheten har ikke vært overveldende. Konferanser for «opplæringsteam» hos fylkesmenn og fylkeskommuner har vært avholdt. Alle fylker har arrangert konferanser for sine kommuner. Ny veiledere dukker etter hvert opp på Miljøverndepartementets hjemmeside. Denne artikkelen ser nærmere på noen av endringene som kom med den nye plandelen, og retter et kritisk blikk på viktige forutsetninger for planlegging knytta til planleggingskompetanse, veiledning og utviklingsarbeid, per mars 2010, ni måneder etter at ny plandel trådte i kraft. Forfatterinfo: Terje Skjeggedal Østlandsforskning Postboks 223, 2601 Lillehammer e-post: tlf.:

2 Regionale trender Nye muligheter? «Hvis det foreliggende lovforslag var blitt lagt fram for 11 år siden, ville vi fått en relativt moderne lov den gang», var Finn Gustavsens hjertesukk ved behandling av ny bygningslov i (Forhandlinger i Odelstinget nr. 69, 1. juni 1965 (O.69):548). Slik er det også med den nye plandelen. Arbeidet med lovendringene har foregått over lang tid. Derfor er lovendringene like mye tilpasning av loven til allerede etablert praksis, som introduksjon av nye bestemmelser. Da ny plandel til plan- og bygningsloven ble gjort gjeldene 1. juli 2009, ble arbeidet til planlovutvalget, oppnevnt i oktober 1998, ført til endelig avslutning. Utvalget avleverte to NOUer (NOU 2001:7 og NOU 2003:14) og Miljøverndepartementet har bearbeida forslagene i en omfattende proposisjon til Stortinget (Ot.prp. nr 32 ( )). Plandelen er Miljøverndepartementets «del» av plan- og bygningsloven. Det har samtidig foregått revisjon av bygningsdelen, som er Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. På grunn av den nære sammenhengen mellom planlegging og byggesaksbehandling, er det bestemt at det fortsatt skal være en felles lov. Logikken halter. Planlegging henger like mye sammen med andre sektoroppgaver, som med byggesaker. Når planlegging fortsatt knyttes sterkere til én sektor enn til andre, svekker det selvfølgelig autoriteten og legitimiteten til planlegging som redskap for samordning på tvers av sektorer. Sammenhengen mellom planlegging og byggesak er da heller ikke så sterk at de to delene av loven er utarbeida sammen og samtidig. Den nye byggessaksdelen trer i kraft ett år etter plandelen, 1. juli Oppmerksomheten i denne artikkelen rettes mot kommunenivået og kommuneplanlegging. Hvordan er forutsetningene for at endringene som blir innført skal kunne gjennomføres med suksess? Hva er gjort av forberedelser og hva bør gjøres framover? Ifølge Miljøverndepartementets nettsider er det «utarbeidet omfattende veiledning til den nye plan- og bygningsloven og denne vil oppdateres fortløpende» (www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging). Omfanget kan nok diskuteres, og på nettsida gis det ingen informasjon verken om hva som skal komme av veiledning eller om når de enkelte veilederne skal presentres. Noe informasjon om veiledning ble gitt i Plannytt, utgitt i desember 2009 (MD 2009 e), og pr. mars 2009 er følgene veiledning utgitt: Først kom iverksettingsrundskrivet, T-2/09, i juni Så er det gitt ut en «kortveileder» og en «lovkommentar». Alle disse tre dokumentene er utarbeida i og av departementet og bygger i stor grad på proposisjonen og lovteksten. «Kortveileideren» er en rikt illustrert 20 siders kommentert paragrafpresentasjon, som departementet håper «bidrar til forståelse for nødvendigheten av planlegging». Lovkommentaren er 160 sider med kommentarer, paragraf for paragraf, uten en eneste illustrasjon, figur eller eksempel. Begge dokumentene er skrevet i en juridisk tradisjon med vekt på presentasjon og tolkning av bestemmelser. Slik er de nødvendige og nyttige, men de gir liten støtte for utarbeiding av planer. Utover høsten 2009 ble det lagt ut nye forskrifter med kommentarer knytta til kart m.m. og konsekvensutredninger og diverse temaveiledere om planlegging: Barn og unge, energitiltak, samfunnssikkerhet, universell utforming og reindrift. Alt dette er velkjente temaer, som riktignok har fått noen endringer med ny plandel, men som likevel i hovedsak er en videreføring av etablert praksis. Hva så med de nye elementene som ny plandel innfører, som for eksempel planstrategi, samfunnsdel og hensynssoner? Hvordan skal disse håndteres av kommunene? Hvordan oppsummeres og videreutvikles erfaringer til bruk for veiledning og justering/ revidering av bestemmelsene? Ny plandel markedsføres av departementet som et viktig redskap for klimaarbeidet i fylker og kommuner. På hvilken måte skal det foregå? Nyheter og kunnskapsbehov Den nye plandelen betyr ingen dramatiske endringer i praksis. Planredskapene skal være fleksible, med stor valgfrihet i bruken, slik at de kan tilpasses ulike forutsetninger. Planlegginga skal «ikke være mer omfattende enn nødvendig» ( 3-1). En underlig bestemmelse i en lovtekst. Hva er «nødvendig»? Kanskje er forklaringa at loven inviterer nettopp til omfattende planlegging. Ambisjonene om sektorovergripende og samfunnsretta planlegging er økt betydelig. Hvordan vil dette fungere i praksis? Her begrenses diskusjonen til noen viktige endringer i plandelen som gjelder planlegging på kommunenivå, og særlig knytta til kommuneplaner. Hva er nytt, og hvilke kunnskapsbehov oppstår ved innføring av nye bestemmelser? 46

3 Klima I forarbeidene til ny plandel gjennom de to nevnte NOUene, er begrepet «klima» knapt nevnt. Klimaproblemet kommer først inn i odelstingsproposisjonen som ble lagt fram i februar 2008: «Gjennom sin arealplanlegging har kommunene mulighet til å påvirke utslipp av klimagasser, særlig fra transport og stasjonær energi» kraftig irettesatt av Inga Marte Thorkildsen (SV): «Jeg trodde et øyeblikk at jeg hørte feil, men jeg hørte nok rett. Da lurer jeg på om representanten i det hele tatt har lest det lovforslaget som vi har til behandling. Jeg kan jo nevne i fleng hva som ligger i klimaimplikasjoner i det vi i dag vedtar», og lister opp: lokale klima- og energiplaner, begrensinger på parkering i byer og tettsteder, bedre tilgjengelighet for kollektivtrafikken, Regionale trender (Ot.prp. nr, 32 ( ):25). «Klima» er direkte nevnt bare i ett av åtte punkter om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven ( 3-1, bokstav g). Likevel blir ny plandel lansert som et redskap for å styrke hensynet til klima. Da forslaget til ny plandel ble behandla i Odelstinget innleda Tore Nordtun (Ap) debatten med at: «Den nye loven som vi nå har til behandling, gir de lokale myndighetene mulighetene til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder» (Referat fra Odelstinget 29. mai 2008: ). Alle representantene var ikke like overbeviste. Peter Skovholt Gitmark (FrP) mente at «loven vil ha liten betydning i forhold til klimaendringer» (ibid.:489). Han ble imidlertid miljøvennlige energiløsninger og at fylkene får mulighet til å bidra til mindre bilavhengighet (ibid: ). Gitmark måtte innrømme et «snev av overivrighet» overfor Nordtuns lovprising av loven og var enig i at det trengs et statlig regelverk for byggesaksbehandling som legger til rette for «mindre klimautslipp», men poenget hans var at «det er i stor grad andre lover som er langt viktigere for akkurat det» (ibid:495). Debatten dreide seg mest om ideologi og hva som er ønskelig å oppnå ved planlegging, og mindre om hva som faktisk er mulig å realisere ved planlegging. Det samme preger også de to NOUene fra planlovutvalget og proposisjonen. Det er selvfølgelig interessant å diskutere hvor viktig det er å ta klimahensyn i kommunal 47

4 Regionale trender planlegging. Debatten har likevel liten praktisk betydning dersom det samtidig ikke gjøres noe for å klarlegge hva kommunene faktisk har mulighet til å gjøre både for å redusere klimagassutslippene og for å tilpasse seg til klimaendringene, og hvordan planlegging kan bidra i denne sammenhengen. Da er det noe overraskende at klima ikke engang er nevnt blant temaveilederne på Miljøverndepartementets nettside, ikke minst siden det jo allerede finnes to veiledere om kommunal energi- og klimaplanlegging. De er utarbeida av Enova, statsforetaket for «fremme av miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon» under Olje- og energidepartementet (Enova 2008a, b). Enova gir også tilskudd til kommunene for å utarbeide slike planer. Det er også fastsatt Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, 4. september Her pålegges kommunene å «gjøre helhetlig og langsiktig klima og energiplanlegging» med henvisning til veiledning fra Enova. Alle kommuner skal ha en første generasjons klima- og energiplan innen 1. juli Per mars 2010 er det ifølge Enovas nettsider 139 kommuner, dvs. vel 30 prosent, som allerede har slik plan (www.enova.no). Det er selvfølgelig positivt at Enova arbeider med klima- og energiplanlegging i kommunene, men er det tilstrekkelig? Da vil planene bli retta mest mot Enovas arbeidsfelt og kompetanse, dvs. energiproduksjon, energiforbruk og utslipp, og mindre mot planlegging og kopling mot annen kommunal virksomhet. Hva kan planlegging bidra med, og hvordan? Klima er jo for så vidt heller ikke noe nytt i kommunal planlegging. Noen husker kanskje klimabeskrivelsene til Arne K. Sterten, som fra 1970-tallet og framover var viktig grunnlagsmateriale for arealplanlegging i mange byer, som for eksempel Lillehammer (Sterten 1974). Da var det riktignok ikke utslippene, men lokalklima og kaldluftsstrømmer som fikk oppmerksomhet. Miljøverndepartementet ga allerede i 1992 ut en egen veileder om «Klima og luftmiljø i areal- bebyggelsesplanlegging» (Miljøverndepartementet 1992). Reduserte utslipp av klimagassen CO2 fra transport har også vært det viktigste argumentet for fortetting og konsentrert tettstedsutvikling siden først på 1990-tallet. Holdbarheten i dette argumentet kan riktignok diskuteres, men på dagsorden har det i alle fall vært (Skjeggedal 1996, Næss, Strand og Næss 2009). Kommunal planstrategi Dette er et nytt begrep og et nytt dokument som kommunene nå får plikt til å utarbeide en gang i hver valgperiode ( 10-1). Planstrategien dreier seg om «drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.» Synspunkter skal innhentes fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Det skal legges opp til medvirkning og debatt og forslaget skal gjøres offentlig kjent minst 30 dager før behandling i kommunestyret. Forslaget stammer fra planlovutvalget (NOU 2003:14:94-95). Planstrategien fikk lite omtale i Odelstingsdebatten. Bare Lise Kristoffersen (A) påpekte at en kommunal planstrategi «der en alt det første året som folkevalgt får en oversikt som jeg vil påstå de aller, aller fleste har manglet til nå» er et viktig redskap for å sikre at planlegginga blir styrt av de folkevalgte og ikke av administrasjonen (Referat fra Odelstinget 29. mai 2008:503). Formålet er å forbedre og forenkle kommuneplanprosessen. I praksis kan kommunal planstrategi likevel fort bli et nytt plankrav med en omfattende formell behandling, og slett ingen forenkling. I lovkommentaren står det at planstrategien, når situasjonen er oversiktlig, kan gis innhold og behandling som tilfredsstiller kravene til planprogram for kommuneplanen ( 4-1, 11-13). Da skal fristen for å gi uttalelser være minst 6 uker. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, alternativer og behovet for utredninger. Altså temmelig likt en planstrategi. Informasjon, veiledning og utviklingsarbeid knytta til introduksjonen av nye plandel vil få stor betydning for hvordan den kommunale planstrategien vil fungere. Kommuneplanens samfunnsdel Etter plan- og bygningsloven av 1985 var kommuneplanen delt i en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatta: «mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser», mens den kortsiktige delen var et fireårig handlingsprogram. Mot slutten av 1990-tallet ble betegnelsen «kommuneplanens samfunnsdel» tatt i bruk for den 48

5 langsiktige delen, bortsett fra arealdelen. Det gjorde også planlovutvalget i sin første NOU (NOU 2001:7), og fulgte dette opp i lovforslaget (NOU 2003:14). I den nye plandelen blir begrepet samfunnsdel lovfesta ved at kommuneplanen skal omfatte en «samfunnsdel med handlingsdel og arealdel» ( 11-1). Samfunnsdelen skal ta stilling til «langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon» ( 11-2). Altså mye av det samme innholdet som vi finner i planstrategien. Handlingsdelen skal revideres årlig, og «økonomiplanen etter kommunelovens 44 kan inngå i handlingsdelen» ( 11-1). Dette nye grepet med samfunnsdelen ble overhodet ikke kommentert under behandlinga i Odelstinget. Energi- og miljøkomiteen hadde heller ikke hatt noen kommentarer til denne bestemmelsen og slutta seg enstemmig til forslaget fra Regjeringa (Innst.O. nr. 57 ( ):24). Hvorfor skal det lages en egen handlingsdel til kommuneplanen, i tillegg til den allerede obligatoriske økonomiplanen som er Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Ville det ikke vært bedre å gjøre noen justeringer og suppleringer i økonomiplanen, om nødvendig? Forenkling er det i alle fall ikke, og det stiller samordningsambisjonene i et underlig lys. Det er positivt og nødvendig at kommuneplanen gis et bredt samfunnsperspektiv, men er samfunnsdelen egentlig en plan? Samfunnsdelen kan minne mer om «felles planforutsetninger» slik dette begrepet ble introdusert på slutten av 1970-tallet (Norske Kommuners Sentralforbund 1978, Miljøverndepartementet 1981). Begrepet «kommuneplanens samfunnsdel» er i beste fall uklart. Det kommer også tydelig fram i undersøkelsen om planleggingskompetanse i kommuner og fylker høsten 2008 (Skjeggedal og Harvold 2008:34). Her ligger det store utfordringer for introduksjon og veiledning til ny plandel. Hensynssoner Hensynssoner ble introdusert av planlovutvalget i NOU 2003:14:100) som en «samling av ulike typer hensyn og restriksjoner i egne soner». Hensynssonene viser hvilke hensyn som må tas innafor slike områdeavgrensninger, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for. Hensynssoner kan gå på tvers av arealformål, og det kan knyttes flere typer hensynssoner til samme areal. Til hensynssonene kan det i varierende grad knyttes bindende bestemmelser og retningslinjer. Seks typer hensynssoner kan fastsettes ( 11-8): sikrings-, støy og faresoner soner med særlig krav til infrastruktur soner med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø soner for båndlegging soner med krav om felles planlegging for flere eiendommer, særlige samarbeids- eller eierformer og omforming og fornyelse soner hvor gjeldene reguleringsplan fortsatt skal gjelde Det andre «laget» av bestemmelser til arealene, arealbrukskategoriene, er stort sett videreføring av de tidligere kategoriene, og inneholder seks mulig hovedarealformål: bebyggelse og anlegg samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur grønnstruktur forsvaret landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Vi ser at mange kategorier kan være både arealformål og hensynssone: Infrastruktur, landbruk, friluftsliv, reindrift, grønnstruktur. Her burde det lyst noen varsellamper for lovmakerne. Bidrar ikke dette mer til forvirring enn forenkling? Kanskje er det Miljøverndepartementets ambisjoner om å få mulighet til å styre arealbruken i LNFR-områdene som her har tatt overhånd. Med hensynssoner kan det nå gis retningslinjer for arealbruk i LNFR-områder, men ikke bindende bestemmelser, med ett unntak: For randsoner til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det samtidig med fastsetting eller revisjon av verneforskrifter eller forvaltningsplan gis bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Dette er nytt. Ellers er det fremdeles sektorlover som jordlov, skogbrukslov og reindriftslov som styrer arealbruken i LNFR-områdene, bortsett fra bygge- og anleggstiltak utenom næringsvirksomhet. Og naturmangfoldsloven tar seg av verneområdene, som nå utgjør om lag 15 prosent av Norges landareal. Hensynssonene skapte debatt. Høyre og Fremskrittspartiet er mot hensynssoner fordi de «frykter Regionale trender

6 Regionale trender at hensynssonene i praksis ikke vil bli opprettet der man ønsker aktivitet, men som et middel til å unngå aktivitet». De vil ikke åpne for mulighetene til å gi bestemmelser for randsonene til verneområder i kommuneplanen, og de to partiene mener at hensynssoner vil føre til dobbel saksbehandling fordi samme hensyn også reguleres av sektorlover (Innst.O. nr. 57 ( ):25). Det er ikke vanskelig å skjønne de gode intensjonene med hensynssoner. Spørsmålet er hvordan hensynssonene vil fungere i praksis: Når skal de brukes, og hvordan skal de utformes og framstilles? Også her ligger store utfordringer for utviklingsarbeid, veiledning og informasjon. følges opp med enkle undersøkelser i de kommunene som ikke oppfyller plankravet for å finne ut mer om av hva som er hindringene og hvordan disse kan overvinnes. Evaluering av kommuneplanprosesser og av kommuneplandokumenter og de resultatene som planlegginga skulle føre til/har ført til, forekommer i liten grad. Det finnes liten dokumentasjon, og dermed spinkelt grunnlag for å videreutvikle opplegg for hva som faktisk er mulig, og ikke bare ønskelig, å gjennomføre ved hjelp av kommuneplanlegging. Det bør snart være på tide å gjennomføre en grundigere evaluering av kommuneplanarbeidet, slik det ble gjort midt på 1970-tallet og sist mot slutten av 1980-tallet (Arge mfl. 1976, Kleven 1988). Planstatus i kommunene? Hvordan er så kommuneplanlegging innarbeida som regelmessig aktivitet i norske kommuner? Allerede bygningsloven av 1965 innførte krav om kommuneplan, da kalt «generalplan», i alle kommuner. Departementet regna med at alle kommuner ville ha sluttbehandla sine generalplaner etter 10 år. I 1975 hadde likevel bare 38 nådd dette målet og bare 13 planer var godkjent av departementet (NOU 1977:1:64). Som planlovutvalget påpeker i NOU 2001:7:291, «finnes ingen systematisk tilbakerapportering av arbeidet med planlegging i kommuner og fylkeskommuner». Slik er det fremdeles. Det eneste vi har, er KOSTRA-registreringene, som omfatter vedtaksår for kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Snart 45 år etter at kravet ble innført, er det om lag 10 prosent av kommunen som verken har arealdel eller samfunnsdel. Under halvdelen av kommunene hadde kommuneplaner vedtatt i siste kommunestyreperiode ( ), som jo både er og har vært kravet i plan- og bygningsloven. Planproduksjonen ligger altså langt bak ambisjonene. Det blir gjort lite for å få oversikt over plansituasjonen i kommunene. Det mangler dermed et grunnlag for å kunne vurdere og gjennomføre tiltak som sørger for at kravene til planlegging etter plan- og bygningsloven blir oppfylt. KOSTRA-registreringene er i beste fall for mangelfulle til at de gir godt grunnlag for handling. Mye tyder også på at det er grunn til å stille spørsmål ved påliteligheten til en del av registreringene. Derfor bør det ses nærmere på KOSTRA-registreringene og lages årlig oppdatering av planstatus. Registreringene kunne også Plankompetanse i kommunene? Hvordan er planleggingskompetansen i kommunene, som er en avgjørende faktor for planleggingsaktiviteten? Den formelle planleggingskompetansen i kommunene varierer sterkt (jf. Skjeggedal og Harvold 2008). Generelt har de fleste folkerike kommuner flere ansatte med planleggings kompetanse og et fagmiljø som gjør det mulig å få ansatt og beholde kompetente planleggere. Disse kommunene har gjerne både arkitekter, sivilingeniører, naturvitere, samfunnsvitere og personer med utdanning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) blant sine ansatte. Kommuner med få innbyggere har ofte bare én ansatt med planleggingskompetanse, og denne personen må ta seg av mange andre oppgaver i tillegg til planlegging. Disse planleggerne har gjerne ingeniørbakgrunn eller varianter av naturfaglig eller landbruksfaglig utdanning fra høgskoler eller UMB. Aktiviteten i småkommunene er også stort sett mindre, slik at det kan gå lang tid mellom hver planprosess, noe som gjør det vanskelig å utvikle realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Kommunene har best kompetanse innen fysisk planlegging. Kompetansen i samfunnsplanlegging er svakere, og blir heller ikke i samme grad anvendt. Kompetansen varierer, men kapasiteten til planleggingsarbeid er generelt dårlig. Kommunene har ikke kapasitet til å følge opp arbeidet med planer. Behandling av enkeltsaker går foran. 50

7 Veiledning? Etter plan- og bygningsloven har både fylkeskommunen og fylkesmannen plikt til å veilede kommunen. Veiledning fra fylkeskommune og fylkesmann kan fungere bra, så lenge det fins kapasitet i veiledningsapparatet og oppdatert veiledningsmateriell. Slik er det likevel ikke. Verken fylkeskommunene eller fylkesmennene har kapasitet til å drive den veiledninga det er behov for i kommunene. Det drives lite «oppsøkende» eller«pålagt» veiledning. Kommuner som spør får svar. Flere fylkeskommuner lager egne veiledere og har egne nettsider for planlegging. Dette er et godt supplement, men reduserer likevel ikke behovet for nasjonale veiledere (Skjeggedal og Harvold 2008). Mangel på vedtatte planer, og skortende kompetanse, gir grunnlag for bekymringer om forutsetningene for å ta de nye bestemmelsene i bruk. På fylkesnivå er det åpenbart behov for å se nærmer på arbeidsdelinga og samarbeidet mellom fylkeskommunene og fylkesmennene knytta til plan- og bygningsloven. Ikke fordi samarbeidet er dårlig, tvert i mot, samarbeidet er gjennomgående godt (jf. Skjeggedal og Harvold 2008). Problemet er mer at aktivitetene til fylkeskommunene og fylkesmennene er så vevd inn i hverandre at det er uklart hvem som i praksis har ansvar for hva. Dessuten bør det være mulig å utnytte felles kompetanse bedre. Det er heller ikke tvil om at veiledningskapasiteten må styrkes dersom veiledningsplikten etter plan- og bygningsloven skal kunne oppfylles. En annen mangel er at det på nasjonalt nivå ikke blir gjort mer for å ajourføre og videreutvikle veiledningsmateriell for kommuneplanlegging tilpassa de store variasjonene i norske kommuner, med eksempler på enkle planer som tilfredsstiller kravene i plan- og bygningsloven. Det er behov for å avklare og presisere planbegrepene. Særlig kommuneplanenes samfunnsdel er problematisk, fordi det eksisterer flere og uklare oppfatninger av hva slags plan dette er. Miljøverndepartementets figur i kortveilederen, se figur 1, gjør det ikke enklere. Figuren er symmetrisk og tar seg slik sett pent ut, men den forteller svært lite. Er det virkelig slik at sammenhengen mellom elementene virker like sterkt begge veier, slik pilene gir inntrykk av? Hvor er økonomiplanen og årsbudsjettet, som alle kommuner må ha. Og sektorplanene er de inkludert i samfunnsdelen? Er samfunnsdelen en «del» på siden av arealdelen, slik at planlegging deles i to - arealer og samfunn? Er ikke samfunnsdelen heller en overordna del som gir føringer for både arealdelen og sektorplaner/temaplaner? Eller er det kanskje meninga, som figuren kan gi inntrykk av, at planstrategien skal ha denne overordna rollen? Men planstrategien er jo ingen plan, den skal avklare strategier og planbehov! Og hvor er planprogrammet? Her er mange spørsmål, og få svar! Figur 1: Kommunal planlegging Utviklingsarbeid? Kilde: Miljøverndepartementet 2009b:6. Det foregår i svært liten grad etterprøving og evaluering av utført planlegging. Vi kan tro og håpe på effekter av planer og tiltak, men mangler kunnskap om sammenhenger mellom planlegging og resultater. Slik kunnskap er nødvendig for realistiske diskusjoner av hva som faktisk kan oppnås ved planlegging, og ikke bare av hva som er ønskelige resultater. Alt som er ideologisk ønskelig, er ikke nødvendigvis teoretisk og praktisk mulig å realisere gjennom planlegging. Da blir det desto viktigere å avgrense planlegginga til å omfatte oppgaver som er mulig å gjennomføre. Planlegging forutsetter ikke bare formulering av mål, men også tilgang til virkemidler. Derfor er det begrensninger for hva som kan oppnås med kommunal planlegging, nettopp fordi kommune ikke alltid har de avgjørende virkemidlene. Disse begrensingene hører med i en diskusjon av ambisjonene for planlegging, uansett hvor ønskelige målene måtte være. Det ser ikke ut til å være forberedt eller satt i gang utviklingsarbeid i forbindelse med ny plandel, slik det ble gjort ved den forrige revisjonen og ny plan- og bygningslov i Da samarbeida Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS) om «Utviklingsprogrammet for kommuneplanlegging» i perioden Regionale trender

8 Programmet foregikk i seks regionale miljøer rundt om i landet i samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, fylkeskretsen av KS, NIBR og regionale forskningsinstitutter. Den etter hvert velkjente modellen for kommuneplanlegging som knytter planlegginga til milepeler gjennom året i kommuneorganisasjonen, ble utvikla i programmet, jf.: Planlegging og handling. Kommunal planlegging som grunnlag for politisk styring (Kleven (red.) 1990). Det er selvfølgelig ikke behov for å gjøre samme øvelsen på nytt, jfr. Utviklingsprogrammet. Likevel er det flere tiltak som bør vurderes for å bidra til at forventningene som blir skapt ved ikraftsetting av ny plandel til plan- og bygningsloven kan innfris. Mange av de nye planredskapene som introduseres og lovfestes ved ny plandel til plan- og bygningsloven, er ennå i liten grad utprøvd i praksis. Derfor må vi uansett gjennom perioder med prøving og feiling for å finne fram til opplegg som fungerer godt. I stedet for at dette foregår i en og en kommune, og mer eller mindre koordinert i hvert enkelt fylke, bør det settes i gang utviklingsarbeid i samarbeid mellom kommuner, fylker, departementer, direktorater og forskere som kan følge, vurdere og formidle erfaringer fra arbeidet med å prøve ut og videreutvikle nye redskaper. Utviklingsarbeidet må ses i sammenheng med behovet som er nevnt tidligere for å utvikle et bedre rapporteringssystem for kommuneplanlegging og for etterprøving og evaluering av utført planlegging. Referanse: Arge, N. m.fl. (1976): Erfaringer fra generalplanarbeidet. Samlerapport. Ikke publisert. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Enova (2008a): Alle kommuner bør ha en energi- og klimaplan. Veileder. Trondheim: Enova SF. Enova (2008b): Energi- og klimaplanlegging i kommunen en veiledning i prosessen. Veileder del 2. Trondheim: Enova SF. Forhandlinger i Odelstinget nr 69, 1. juni 1965 (O. 69). Innst. O. nr. 57 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen). Kleven, T. (1988): «Plan-Norge 1988» En undersøkelse av planleggingssituasjonen i norske kommuner. NIBR-notat 1988:141. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Kleven, T. (red.) (1990): Planlegging og handling. Kommunal planlegging som grunnlag for politisk styring. Oslo: Kommuneforlaget. Miljøverndepartementet (1981): Generalplanlegging. Innhold og organisering. T-514. Oslo: Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet (1992): Klima og luftmiljø i areal- og bebyggelsesplanlegging. T-926. Oslo: Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet (2009a): Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli T-2/09. Oslo: Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet (2009b): Planlegging etter plan- og bygningsloven. T Oslo: Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet (2009c): Lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov. veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentartil-plandelen-i-.html?id=554282, februar Miljøverndepartementet (2009d): Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt ved kongelig resolusjon av 4. september 2009 i medhold av lov 27.juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 6-2 første ledd. Oslo: Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet (2009e): Plannytt, 1/2009. Oslo: Miljøverndepartementet. NOU 1977:1 Ny planleggingslov. Oslo: Universitetsforlaget. NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Planlovutvalgets første delutredning. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II. Planlovutvalgets utredning med lovforslag. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Norske Kommuners Sentralforbund (1978): Kommuneplanlegging. Om samordnet kommunal langtidsplanlegging. Oslo: Kommuneforlaget. Næss, P, A. Strand og T. Næss (2009): Utfordringen om bærekraftig mobilitet i byplanlegging og byutvikling i Osloregionen. TØI rapport 1024/2009. Oslo: Transportøkonomisk institutt. Ot.prp. nr 32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen). Oslo: Miljøverndepartementet. Referat fra Odelstinget, 29. mai 2008: Skjeggedal, T. (1996): «Fortettingsoptimisme og CO2-moralisme. Om miljøvennlig tettstedsutvikling». Plan, (1-2):70-81, Oslo: Universitetsforlaget. Skjeggedal, T. og K. Harvold (2008): Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker. Notat 2008:121. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Sterten, A.K. (1974): Klimabeskrivelser for Lillehammer kommune. Oppdragsrapport nr mars planlegging_plan-_og_bygningsloven/planveiledere.html?id=534064, februar februar

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Sortland 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker

Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker Terje Skjeggedal Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling, Miljøverndepartementet 26. oktober 2009, Gardermoen Formål Dokumentere

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014 Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plan- og bygningslov ny struktur Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur

Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur Kommuneplankonferansen 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Kommuneplanlegging etter PBL 2008 høy samfunnsnytte,

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning

Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning Jørgen Brun Arealkonferanse, Horten 8. november 2012 1 Disposisjon Påstand: plan- og bygningsloven er i hovedtrekk ok Men hva med praksis? Hva gjør

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging for rådmenn Raumergården, 1-2 september 2015

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging for rådmenn Raumergården, 1-2 september 2015 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging for rådmenn Raumergården, 1-2 september 2015 Kommunal planstrategi 10 Skal vedtas innen et år etter kommunestyrets konstituering Kommunens situasjon og utfordringer

Detaljer

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant?

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Planlegging og lokal samfunnsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune 2.desember 2010 Solveig Viste,

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett Jan Hausken Veiledningsopplegg for ny Plan- og bygningslov - plandelen Hvordan forstå og bruke loven? Kortveileder generell og retter seg

Detaljer

Planstrategi og kommunereform sammenheng og utfordringer. Plan- og fremtidsverksted for Oppland 18. mars 2015 Espen Granberg Johnsen, ordfører

Planstrategi og kommunereform sammenheng og utfordringer. Plan- og fremtidsverksted for Oppland 18. mars 2015 Espen Granberg Johnsen, ordfører Planstrategi og kommunereform sammenheng og utfordringer Plan- og fremtidsverksted for Oppland 18. mars 2015 Espen Granberg Johnsen, ordfører Jeg mener at: En kommunal planstrategi vil være viktig for

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Statsråden Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 15/1354-1 29.04.2015 Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Vi er i gang med en kommunereform som skal gi større

Detaljer

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012 Planleggingens forventinger og muligheter Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012 220.000 innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål

Detaljer

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven 1 Modell for koblingsprosessen Modell for koblingsprosessen: Det er utviklet en prosessmodell som gir en illustrasjon på hvordan folkehelse kan

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.12.2015 90475/2015 2015/5827 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/3 Komite for plan, næring og miljø 27.01.2016 16/4 Bystyret 11.02.2016 Vedtak

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Innherred samkommune. Revidering av Planstrategien Samkommunestyret

Innherred samkommune. Revidering av Planstrategien Samkommunestyret Innherred samkommune Samkommunestyret 17.11.16 Krav i plan- og bygningsloven (Pbl) Pbl 3-2: Pbl 3-3: Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene Kommunestyret har ledelsen av den kommunale

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.08.2016 37/16 Eldrerådet 23.08.2016 44/16 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Kurs i naturmangfoldloven 28. 29.april 2010 Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen Kommunal planstrategi Kommuneplanens

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Nesna kommune Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1 av 8 Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1. Innledning 2. Definisjoner - Kommuneplan - Kommunedelplan - Handlingsdel - Planhierarkiet 3. Utviklingstrekk

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens

Detaljer

Effektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet

Effektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet Effektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet Plankonferansen 2014 Scandic Havet Bodø, 11-12 Desember Tema Statlige krav til den kommunale planleggingen og det lokale handlingsrommet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065 : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 12.04.10

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009 1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser

Detaljer

al and R on åk Foto: H 1

al and R on åk Foto: H 1 Foto: Håkon Randal 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Klima- og energiplanlegging... 1 1.3 Planprogram... 2 2. FORMÅL... 4 3. PLANPROSESS... 5 3.1 Opplegg for medvirkning...

Detaljer

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling Terje Kaldager Ålesund, 4.juni 2012 1 Godkjenning 11. juni 2012 Nivå Retningsgivende Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede! Øystre Slidre rein naturglede! 2016-2020 Kommunal planstrategi Tilrådd av formannskapet den 27/10-2016, sak 97/16 Høyringsframlegg kommunal planstrategi 2016-2020 Side 1 av 22 Innhald 1. SAMANDRAG... 3

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune Sakspapir Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune 2016-2019 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 16/6814 Anne Mette Liavaag Tlf: 70 16 20 19 JournalID: 16/76256 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as Kommunal planstrategi Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as Vurdering av planbehovet i den gamle loven (PBL 1985) 20-1 Kommuneplanlegging (siste ledd) Minst en gang i løpet av hver valgperiode

Detaljer

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU Strategier og erfaringer fra pilotfylket Østfold, fra Fylkesmannens ståsted Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra, regionnivået,

Detaljer

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap

Detaljer

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Kommunale planstrategier hva og hvordan? Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylkeskommune Kommunal planstrategi - et prosjekt i Vest-Agder. v/bjørg Hellem PBL 10-1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Stier og arealplanlegging

Stier og arealplanlegging Stier og arealplanlegging Seniorrådgiver Kristin Nordli, Planavdelingen, Kommunal- og arealseksjonen Oppdal, 1.-2. desember 2015 3 Plan- og bygningsloven plannivåene Nasjonale forventninger (2015) Statlige

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

Klima og energiplaner og planlovverket

Klima og energiplaner og planlovverket Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksfremlegg Saksnr.: 11/1844-7 Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI - 2015 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: Iht. plan- og bygningslovens 10-1

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv: Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler i Plan og bygningsloven v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler Plan- og bygningsloven inneholder en rekke virkemidler som kan ivareta naturmangfoldet De viktigste juridiske virkemidlene er

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/ Hovedutvalg Folk 9/ Formannskapet 13/

Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/ Hovedutvalg Folk 9/ Formannskapet 13/ Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1686-8 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/11 28.11.2011 1756 Hovedutvalg Folk 9/11 29.11.2011 1756 Formannskapet

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen

Landbruket i kommuneplanen Landbruket i kommuneplanen Kola Viken 4.11.2014 Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen

Detaljer

innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål

innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål 220.000 innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Terningen Arena, 28. februar 2012 Plan- og bygningsloven Viktigste loven for samfunns-

Detaljer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Fauske kommune Forslag til planstrategi for Fauske kommune 2017-2020 Kommunal planstrategi for Fauske kommune 1.Innledning Arbeidet med planstrategi omfatter en gjennomgang av plansystemet der det skal vurderes om det

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Planstrategi for Gjerdrum kommune Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020 Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016 Innhold 1 Formål... 2 1.1 Status og målsetninger... 3 2 Plantyper og hierarki... 4 2.1 Særlig viktige planoppgaver...

Detaljer

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO Arne Håkon Thomassen, +47 78 47 41 69 2012/6603 12/6026-4 15.02.2013 arne.hakon.thomassen@samediggi.no

Detaljer