Resultatvurdering Sandnesskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultatvurdering Sandnesskolen"

Transkript

1 2013 Resultatvurdering Sandnesskolen Sandnes kommune

2 Innhold Resultatvurdering Altona skole- og ressursenter Resultatvurdering Aspervika skole Resultatvurdering Austrått skole Resultatvurdering Bogafjell skole Resultatvurdering Buggeland skole Resultatvurdering Figgjo skole Resultatvurdering Ganddal skole Resultatvurdering Giske ungdomsskole Resultatvurdering for Hana skole Resultatvurdering 2013 Hommersåk skole Resultatvurdering Høle Barne og Ungdomsskule Resultatvurdering Høyland ungdomsskole Resultatvurdering Iglemyr skole Resultatvurdering Kyrkjevollen skole Resultatvurdering Lundehaugen ungdomsskole Resultatvurdering Lura skole Resultatvurdering Lurahammaren Ungdomsskole Resultatvurdering Malmheim skule Resultatvurdering Maudland skole Resultatvurdering Porsholen skole Resultatvurdering Riska ungdomsskole Resultatvurdering Sandnes Læringssenter Resultatvurdering Sandved skole Resultatvurdering Senter for Flerspråklige Barn og Unge (FBU) Resultatvurdering Skeiene ungdomsskole Resultatvurdering Smeaheia skole Resultatvurdering Soma Stangeland Resultatvurdering Sviland skule Resultatvurdering Sørbø skole Resultatvurdering Trones skole Resultatvurdering Øygard ungdomsskole

3 Resultatvurdering Altona skole- og ressursenter 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Strandgata 79 Rektor: Arild Halvorsen Klassetrinn: 1-10 Skolens hjemmeside: Altona Skole og Ressurssenter Altona Skole og Ressurssenter er kommunens kompetansesenter for tilpasset opplæring. Virksomheten er delt i en skoledel og et ressurssenter. Vi tilbyr skolene veiledning og kompetanseutvikling innen områdene: klasseledelse- og læringsmiljøutvikling, med et spesielt fokus på utfordrende atferd. Tilbudet ble omorganisert fra høsten 2011, og målet er tidligere innsats og et større fokus på støtte og tilbakeføring til nærskolen. Ledelse Skole m/teamleder Ressurssenter m/teamleder Altona 8-10 Altona Pluss Atferdsteam Korttidstilbud/ Utadrettet tilbud Skole Antall elevplasser Antall lærere Ressurssenter Antall skoleveiledere 4,5 5,5 4 (5,5**) Antall miløterapeuter/lærere *) 2 Antall veiledningssaker Antall elevplasser korttidd *) 3 * ) Korttidstilbud ble innført som et prøveprosjekt høsten Lærerressurs og antall plasser ble registrert under skole. Dette er nå et fast tiltak under vårt ressurssenter og er derfor ikke lenger registrert under skoledelen. **) 1,5 stilling er innvilget permisjon, vikariat tilført som ressurs til utprøving av miljøterapeutstilling i utadrettet oppfølging av skoler med særlige utfordringer. Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Skoletilbudet ved Altona Arbeidet med Vurdering For Læring og NyGiv som pedagogisk verktøy er videreført, og vi ser effekt både i forhold til elevmedvirkning og motivasjon

4 Egne brukerundersøkelser for elever og foresatte ble utviklet og gjennomført fra høsten 2011er fulgt opp, men har ikke gitt oss tilstrekkelig antall tilbakemeldinger til å gi et representativt utvalg av data. Vi vil kommende skoleår forøke og sikre oss tilbakemelding på vårt tilbud ved å legge til rette for en tettere systematisk oppfølging av våre brukere. Foreldreundersøkelsen har en tilbakemeldingsprosent på 46 %, selv om dette er framgang fra forrige år (35%) er det stor usikkerhet i hvor stor grad resultatene er representative. Samtidig er det stor grad av samsvar mellom resultatene av denne undersøkelsen og tidligere års undersøkelser og brukerundersøkelsene for våre andre tilbud. Tilbakemeldingene samsvarer også godt med de løpende tilbakemeldingene vi får fra foreldregruppen. Av de som svarer er flertallet tilfreds med informasjonen de fikk før inntak og de er også godt fornøyd med kommunikasjon og samarbeidet i løpet av skoleåret. Over 80 % er fornøyd med måten de blir møtt på når de tar kontakt. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Elever ved Altona beholder sin elevstatus ved nærskolen, og de av dem som eventuelt deltar i nasjonale prøver og på eksamen får sine resultat registrert der. På grunn av manglende utbytte av sitt tidligere skoletilbudet er det få av våre elever som oppnår de faglige kompetansemål for sitt trinn. Dette gjør at det for mange er riktig å skjerme dem fra testsituasjoner som kan oppleves som tilkortkomming. For denne perioden har alle elever søkt fritak for vurdering med karakter og eksamen. Alle våre elever har Individuell Opplærings Plan (IOP). Det gjennomføres en faglig kartlegging i norsk, engelsk og matematikk ved inntak og på ulike trinn i læringsforløpet. I tillegg gjennomføres en kartlegging med IVAS, som gir et bilde av hvordan eleven vurderer eget behov for tilrettelegging av læringssituasjonen for å oppnå mestring. For våre avgangselever har vi et tett samarbeid med PPT for videregående skole for å sikre de mest optimale muligheter for mesting av videregående opplæring. TIDLIG INTERVENSJON. For å følge opp prinsippet om at Alle elever er våre er alle våre opplæringstilbud i større grad tidsavgrenset slik at målet er å få til en større gjennomstrømning av elever og et sterkere fokus på tilbakeføring til nærskolen. (Tall fra forrige periode i parentes) Korttid (8 uker) trinn 3 elevplasser Korttid ekstern oppfølging (Nytt 2013) Pluss(3 mnd) trinn 3 elev plasser (1 år) trinn 8 elevplasser 1.-4.trinn 5-7..trinn trinn 3 (4) 3(3) 1(4) (7) 8(10)

5 Refleksjon over resultater: Målet med vårt skoletilbud er å gi et opplæringstilbud til de elever som i en periode ikke er i stand til å få et tilstrekkelig utbytte av opplæringstilbudet på nærskolen. For disse elevene ser vi en høy grad av måloppnåelse både faglig og sosialt. En fleksibel utnyttelse av våre ressurser mellom teamene har ført til at elever som blir vurdert til å ha utbytte av opplæring utenfor nærskolen får tilbud om skoleplass. Utfordringen er fremdeles at gjennomstrømningen av elever på pluss er for liten til å dekke det antatt framtidige behovet for denne typen elevplasser. De fleste av elevene har behov for et tilbud ut over de fastsatte tre måneder. En prøveordning med pedagogiske støttetiltak i tillegg til veiledning har ført til at vi sammen med skolene har lykkes med å tilrettelegge for gode tilrettelagte opplæringstilbud ved nærskolen. Denne organiseringen representerer også større fleksibilitet for å sikre gode overgangstilbud, og støttetiltak ved tilbakeføring eller overgang til andre tilbud hos oss. Ressurssenteret Dette omfatter i tillegg til vårt korttids/utadrettede tilbud, som er presentert ovenfor, av følgende tjenester: Atferdsteamet Observasjon og veiledning knyttet til enkeltelever/grupper, eller tiltak på systemnivå. Alle henvendelser rettes fra elevens nærskole, og teamet fordeler personalet i de enkelte sakene etter den kompetanse skolene etterspør. Vi har vært i kontakt med de fleste skoler i kommunen i forhold til enkeltelever, tiltak knyttet til lærerteam eller trinn. Sakene fordeler seg på områdene: Klassemiljø, veiledning for elever med ulike diagnoser, skolefravær, mobbing og generell atferdsproblematikk. Hver av veilederne har pr i dag ca 20 aktive saker. Antall henvendelser er forholdsvis stabilt. Vi registrerer en økning i antall henvendelser på lavere klassetrinn og registrerer en økning i sakenes alvorlighetsgrad, noe som gir utslag i lengre tidsforbruk pr. henvendelse. Vårt tilbud til skolene om kompetanseheving er fordelt på følgende programmer eller fagområder: Respekt: Ingen nye deltakerskoler i denne perioden ART: Altona har to instruktører som holder kompetansegivende kurs (15 studiepoeng) i regi av Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Totalt har kommunen nå ca 80 ART-trenere fordelt på i alt 20 skoler. Vi arrangerer en årlig trenersamling for tilsatte i kommunen som benytter programmet. Egne kompetanseutviklingstiltak/altona kursene: Det er gjennomført fire kurssamlinger for tilsatte i skolen uten pedagogisk høyskoleutdanning. Kursene omfatter følgende tema: Forebygging og mestring av problematferd, Elever med diagnoser/tilretteleggig for mestring.

6 FOMA: I samarbeid med fagstab ble det utviklet en kurspakke for å forebygge og mestre aggresjon. Tilbudet gis til de skoler som melder behov for dette i tillegg til at det er en del av kompetansepakken overfor og for lærlinger kommunen har i Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vi har gjennomført brukerundersøkelser for rektorer og kontaktlærere fra skolene som har benyttet våre veiledningstjenester: Rektorundersøkelsen har tilbakemeldingsprosent på 53, en kraftig tilbakegang fra forrige periode (90). Her har både jeg om mine rektorkolleger en utfordring, da dette er viktig for å kunne videreutvikle tilbudet vårt. Resultatene samsvarer likevel godt med tidligere tilbakemeldinger. Kort responstid, høy faglig kompetanse og fokus på løsninger som oppleves som godt faglig fundert. Skolene melder tilbake at det i stor registreres positive endringer både etter veiledning og deltakelse i kompetanseutvikling. Kontaktlærere: Andel tilbakemeldinger viser dessverre også her en nedgang fra forrige år og omfatter kun 15 % av brukerne. Resultatet er selvfølgelig ikke representativt, men ut fra den daglige kommunikasjonen med skolene er det lite som tyder på at det er store endringer fra tidligere undersøkelser: Flertallet av tilbakemeldingene (80) melder tilbake at det tok kort tid fra saken ble meldt til første møte med veilederne. Det gis gode tilbakemeldinger til både kartleggingsmøter, tilbakemeldinger etter observasjoner og veiledningsprosessen. Rundt 90 % svarer at de ønsker å benytte seg av tilbudet dersom det oppstår tilsvarende utfordringer på skolen, noe som er uforandret fra forrige undersøkelse Tverrfaglig samarbeid: Vi har deltatt i kommunaldirektørens arbeidsgruppe for å vurdere og videreutvikle skolenes spesialpedagogiske tjenester. Vi opplever også at det faglige samarbeidet med PPT knyttet til elever med skoleplass hos oss fungerer meget bra, men vi kunne ønsket oss et tettere samarbeid for å videreutvikle og samordne vårt samlede tilbud til skolene. Det samme gjelder for Ressurshelsestasjonen og ressursteamet. Medarbeiderresultat Sykefravær Altona 2012 Altona 2013 Oppvekst skole 2011 Prosent 8,25 9,22 Kilde: BaRM Refleksjon over resultatene: Tendensen viser en økning i langtidsfravær, men der oppfølging av de sykemelde ikke indikerer noen sammenheng mellom sykdom og forhold ved arbeidssituasjonen. Medarbeider- Altona 2012 Altona 2014 Snitt kommune 2012 undersøkelsen Resultat 4,98 5,03 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell

7 Undervisningspersonell Korttid Pluss stillinger 4 stillinger 5 stillinger Antall elever pr. lærer 1,5 1 2 Veiledningtjenesten 5,5 stillinger Materiell Antall elever pr. PC 1 1 Økonomi Budsjett Regnskap Underforbruket skyldes refusjoner og manglende vikardekning ved sykefravær, noe som kan forklares med utfordringer med å rekruttere medarbeidere med nødvendige kompetanse. Oppsummering Våre prioriteringer for å utvikle felles mentale modeller og en felles faglig plattform for hele virksomheten er videreført og vi registrer at samhandling mellom vårt skoletilbud og ressurssenter nå er godt etablert. Dette har bidratt til økt intern kompetanse og felles faglig forståelse. Vi opplever at tilbudet vårt i stor grad er dimensjonert i forhold til det behov for elevplasser og veiledning som meldes fra skolene. Forsøk med økt tilstedeværelse med pedagogiske støttetiltak til skoler med store utfordringer har vært vellykket og vil bli videreført. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra skoler der vi har samarbeidet om utvikling av læringsmiljø i grupper/klasser der det er elever med utfordrende atferd. Elever med høyt skolefravær ser ut til å være økende på ungdomstrinnet og vil bli prioritert. Vi har forventninger til at kommunaldirektørens nye veileder vil føre til at saker blir avdekket og at tiltak iverksettes på et tidligere trinn av problemutviklingen. Et tett samarbeid med kommunaldirektøren via fagstab har bidratt til god oversikt over våre felles utfordringer, og har ført til en felles forståelse av klare prosedyrer, nødvendige tiltak og prioriteringer.

8 Resultatvurdering Aspervika skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Asperholen 89, 4329 Sandnes Rektor: Kåre Andreas Folkvord Klassetrinn: 1-7, Skolen har også innføringsklasser for minoritetsspråklige elever Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Mobbing Resultatene viser en forbedring og elevene melder om en mobbefrekvens som er rekordlav. Noe av årsakene kan relateres til jevnlig respektfokus siste halvår, med fokus på godt klassemiljø. Også tilskudd av nye elever kan ha satt fokus på læringsmiljø og mobbing. I tillegg er det sannsynlig at skolen ser en effekt av Trivselsprogrammet som ble startet for 2 år siden. Til tross for en vesentlig forbedring når skolen allikevel ikke sitt mål om en score uten forekomst av mobbing. Våren 2014 svarte 82,1% av elevene at de ikke blir mobbet i det hele tatt (Utviklingsmål for Sandnesskolen er over 80%). Våren 2014 svarte 81,9% % av elevene at de trives svært godt eller godt (Utviklingsmål for Sandnesskolen er over 90%). Høsten 2013 svarte 86%% % av elevene at de trives svært godt eller godt med lærerne sine (Utviklingsmål for Sandnesskolen er over 80%). Fra høsten 2013 til våren 2014 opplevde Aspervika skole en reduksjon av elever som blir mobbet oftere enn en sjelden gang med 7,5% (Utviklingsmål for Sandnesskolen er over 5%).

9 Arbeidsro Når det gjelder arbeidsro viser skolen en tydelig positiv utvikling, og arbeidsro har også blitt tematisert blant skolens ansatte og elever. Selv om skolen ikke når mål om score på 3,5 ønsker man å fortsette det gode arbeidet som gjøres, med fortsatt fokus på arbeidsro og god læringsledelse. Refleksjon over resultatene Læringsmiljøet ved skolen ble vurdert av elevene på trinn våren Foresatte på alle trinn ble invitert til å svare på foreldreundersøkelsen høsten Deltakelsen på foreldreundersøkelsen i 2013 var på 60,6 %. Dette er en oppgang fra 55,2 % våren 2013 og 28,2 % våren Resultatene fra undersøkelsen er presentert i FAU, elevråd og skolens skolemiljøutvalg. Aspervika skole har de siste årene opplevd en positiv utvikling på indeksen motivasjon og har ved de siste undersøkelser scoret over kommune og nasjon. Dette nivået ligger under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen. Skolen har også hatt en positiv utvikling på faglig utfordring, men ligger under gjennomsnitt for kommune, nasjon og vedtatt resultatmål på 3,8 for Sandnes-skolen. Skolen scorer over snitt i forhold til nasjon og kommune på indeksen Støtte fra lærer. Til tross for en positiv utvikling fra året på elevens opplevelse av arbeidsro ligger skolen fremdeles under snitt for kommune og nasjon. Tiltak Det er stor bevegelse i elevgruppen ved skolen. I tillegg naturlige variasjoner knyttet til elever som slutter på 7. trinn, nye elever på 1. trinn og nyankomne minoritetsspråklige elever i innføringsklasser (49 stk), har skolen bevegelse i elevmassen tilsvarende 60 elever fra august 2013 til 1. mars Dette fører til et ustabilt utgangspunkt for gjennomføring av undersøkelser. Vi måler med andre ord ikke de samme elevene fra undersøkelse til undersøkelse. Når elevmassen er i bevegelse må skolen framstå konsistent og ha fokus på kollektive ferdigheter. Dette perspektivet har vært svært viktig i arbeidet med å forbedre og utvikle læringsmiljøet de siste 5-6 årene. Skolen ble Respekt skole august Gjennom et videre vedlikeholdsfokus på respektprogrammet og andre supplerende aktiviteter som trivselslederprogrammet, forventer vi en kontinuerlig positiv utvikling på elevens læringsmiljø.

10 Identitetsbyggende aktiviteter som skolemåltid, fysisk aktivitet, elevforestilling og sjakk i skolen er viktige bidrag for å fremme trivsel og et godt læringsmiljø for skolen vår. Elevene trenger noe for hodet, magen og kroppen. Fysisk aktivitet er viktig. Å kunne vise fram andre ferdigheter gjennom skolens elevforestilling Venner på kryss og sjakk gir elevene mestringsopplevelser som har betydning for både selvbildet og den faglige utvikling. Vårt skolemåltid dreier seg også om mer en bare om å bli mett. I forhold til resultat knyttet til elevenes læringsmiljø vil Aspervika skole alltid arbeide mot en forbedring og utvikling. Skolen er bevisst elevenes subjektive oppleves av et læringsmiljø. Respektprogrammet og våre identitetsbyggende aktiviteter er viktige bidrag for å fremme en romslig, forutsigbar og inkluderende skolehverdag for alle våre elever. Fortsatt fokus på foreldre og elever som aktører i eget læringsmiljø. Aspervika skole ønsker å arbeide for en skolekultur der alle voksne i miljøet til elevene oppleves som «irriterende» enige. Aspervika skole vil fortsatt utvikle og vedlikeholde interne system og rutiner knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Fau arbeider våren 2014 med å etablere et oppvekstforum der representanter fra skolens Fau samarbeider med representanter fra frivillige lag og organisasjoner ( Idrett, korps, speider, turn, kirke etv): Fau og skolen ser behov for at de voksne samarbeider om barns fritid, ikke konkurrerer om den. Elevenes opplevelser knyttet til fritid har betydning for læringsmiljøet i skoletiden. Aspervika skole mottok i desember Sola kommune og SR-bank sin menneskerettighetspris for ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,43 % 1,04% 0,13% Refleksjon over resultatene: Aspervika skole har et sykefravær i elevmassen på 2,43 %. I tillegg har skolen innvilget permisjoner tilsvarende 1,04%. Det ugyldige fraværet ved skolen ligger på 0,13 %. Aspervika skole praktiserer søknader om permisjon ut fra gjeldende regelverk. Skolen har dialog med foresatte ved eventuelle søknader om permisjon for å vurdere grunnlag om at disse kan innvilges. Skolen har skoleåret etablert sms-tjeneste som sikrer god dialog mellom skole og foresatte ved fravær knyttet til sykdom. Medarbeiderresultat Sykefravær Aspervika skole 2013 Aspervika skole 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent ,5 Medarbeidertilfredshet Aspervika skole Aspervika skole Oppvekst skole Resultatmål ,75 Aspervika skole har de 6 siste årene hatt et stabilt og godt resultat på medarbeidertilfredshet. Score for skolen 2014 er 5.0.

11 Aspervika skole har for 2013 en reduksjon i sykefraværet ( 5,97 %) sammenlignet med 2012 år ( 7,87%). Skolen har siden august 2009 hatt en relativ stabil tilstedeværelse for ansatte ved skolen. Score for Aspervika skole 2011: 4,74 %, ,42% sykefravær. Refleksjon over resultat Skolen har for 6. år på rad tatt i bruk begreper og laget strukturer for lærernes felles- /samhandlingstid. Dette mener vi gir forutsigbarhet og virker klargjørende for alle ansatte. Aspervika skole har ansatte med gode holdninger, og som definerer seg som aktører ved egen arbeidsplass. Aspervika skole har tematisert begreper som slark og handlingsrom og ønsker å framstå romslig i forhold til sitt personale. Dette samtidig som rammene, skolens mandat og forventninger til ansatte er blitt tydeliggjort. Skolen har gode rutiner og system for HMS-arbeid Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk Andel høyt presterende elever 8. trinn trinn trinn trinn ,2 33,4 33,4 26,8

12 Andel lavt presterende elever Lesing 20,9 15,6 23,8 26, trinn trinn trinn trinn 2009 Andel høyt presterende elever Andel lavt presterende elever Regning Andel høyt presterende elever Andel lavt presterende elever 43,9 43, ,7 34,2 21,9 25,6 12, trinn trinn trinn trinn ,3 22, ,8 27,9 29,0 32,6 26,8 Refleksjon over resultater I lesing har skolen totalt sett en positiv utvikling når det gjelder resultater fra 5. til 8. trinn. Andelen av flinke elever har økt betydelig, mens andelen svake elever er stabil. Det betyr at skolen har nådd sitt mål om økningen av andelen høyt presterende elever, mens mål om reduksjon av andelen av svakt presterende elever ikke ble nådd. Det er grunn til å anta at skolens satsing på lesing, gjennom satsingen «lesing i alle fag», har hatt en positiv innvirkning på utviklingen. Sammen med etableringen av nytt bibliotek har det vært økt lesefokus på skolen. Videre tiltak innebærer fortsatt fokus på satsingen «lesing i alle fag» og økt analysekompetanse for å i større grad kunne tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Tradisjonelt har skolen hatt gode resultater i regning, men resultatene i 2013 gir en negativ utvikling når det gjelder andel elever på laveste mestringsnivå, og mål om reduksjon er ikke innfridd. Det har vært en svak nedgang for andel høyt presterende elever fra 5. til 8. trinn, noe som medfører at mål ikke er nådd. Tiltak på skolen vil være å fortsette med utviklende læring i matematikk for nye 1. klassinger samtidig som skolen, gjennom ressursgruppen i matematikk, øker kompetansen til hele personalet. For utviklingen i engelsk er trenden negativ for elever på laveste mestringsnivå, med en betydelig økning. Skolen når ikke sitt mål om 5% reduksjon for andelen vakt presterende elever (mestringsnivå 1 og 2), mens mål om 5% økning for andelen høyt presterende elever er nådd. Tiltak vil først og fremst ligge på klassenivå, med tilpasset materiell for lesing i engelsk. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Aspervika skole 0 6,45 3,0 4,35 6,1 2,56 19,9 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

13 Aspervika skole ligger noe over gjennomsnitt for kommunens tall i forhold til antall elever med enkeltvedtak. Snitt for skolen er 6,04%. I fjor var andel elever med spesialundervisning 6,39%. For kommunen er tallet 4,81%. Aspervika skole ser viktigheten av at ressursene prioriteres tidlig i skoleløpet, samt at ressurser kan nyttes fleksibelt i skolehverdagen slik at det kan settes inn ressurser, økt lærertetthet når dette er påkrevd. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Aspervika Sandnes Nasjonalt ,2 13,4 13,3 19,0 16,8 16,9 12,2 13,7 12, ,5 17,3 Aspervika skole har økt lærertetthet 2013 for 1-4. trinn (12,2) sammenlignet med 2011 (12,6). For 5-7 trinn er lærertettheten redusert fra 11,7 i 2012 til 12,2 i Antall elever er variabelt år for år. Dette gir utslag i forhold til faktoren. Økonomi Budsjett Regnskap Skolen hadde et merforbruk i 2013 tilsvarende ,- Utfordringer knyttet til skolens økonomi for 2013 Relativt små elevgrupper og høy lærertetthet. Lavt elevtall på trinn. Dagens finansieringsmodell og et lavt elevtall på trinnene resulterer i liten økonomisk fleksibilitet. Skolen ser behov for en finansieringsmodell som utjevner forskjellene mellom skolene når elevtall på trinn ligger i grenseland mellom en og to klasser. Telletidspunkt av elever ved skolen som grunnlag for finansiering (kronebeløp pr elev). Som følge av at Aspervika skole har flere innføringsklasser starter mange elever etter skolestart og telletidspunkt (1.september). Skolen mister dermed kronebeløp for flere elever hvert år. Stor gjennomtrekk av elever

14 Resultatvurdering Austrått skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Austråttveien 1, 4306 Sandnes Rektor: Aud Venke G Østerhus Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indikator og nøkkeltall Austrått skole Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Trivsel 4,4 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,4 4,3 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,4 4,2 4,3 4,3 Faglig utfordring 4,2 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,9 3,8 3,8 3,8 Læringskultur 3,7 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,4 4,1 4 4 Motivasjon 4 3,9 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,7 3,7 3,7 Felles regler 4,4 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 4,7 6 5,4 5,3 måneden eller oftere (prosent) Skoleporten, elevundersøkelsen 2013, 7.trinn. Begge kjønn Refleksjon over resultatene Vi er godt fornøyd med resultatene i elevundersøkelsen for På alle områdene skårer vi høyere eller på lik linje med gjennomsnittet i Sandnes kommune/rogaland fylke/nasjonalt. Elevene opplever at de blir utfordret faglig. De kjenner støtte både fra lærerne og hjemmet. 68 % av elevene syns det er god arbeidsro i timene. Det er et mål i Sandnesskolen at indeksen motivasjon er 4,4. På Austrått sier 7.trinn at den er 4. Når en ser nøyere på spørsmålene under indeksen motivasjon, svarer elevene at de er passe interessert i å gå på skolen og passe glad i skolearbeidet (3,8). Men de er interessert i å lære (4,4). Vi får nok utfordre dem mer på det området.

15 Vi har i flere år hatt 1,3 i indeksen mobbing. Målet vårt er å få det enda lavere og vi jobber bevisst med skolemiljøet. Når det gjelder andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere vises den i prosent av elevene som har svart på undersøkelsen. Skolen er kjent med problemene og har satt inn tiltak. Vi har i flere år hatt fokus på vurdering for læring og vi har sett en jevn stigning i elevenes oppfattelse av at de vet hva de må gjøre for å bli bedre i fagene. Men fremdeles er det elever som ikke opplever dette i de fleste fagene. Det samme gjelder for om læreren forteller dem hva som er bra i arbeidet de gjør. Vårt svakeste punkt er at elevene opplever å få tilbakemelding på hva de kan gjøre for å bli bedre for sjelden og at de er lite involvert i vurderingsarbeidet. Skolen kommer til å ha fokus på vurdering for læring også i kommende skoleår. ELEVFRAVÆR Gjelder for perioden19. august mars Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,57 1,06 0,06 Refleksjon over resultatene: Vi har ikke høyt fravær blant elevene, men vi har enkeltelever med stort fravær. Disse blir fulgt opp. Ugyldig fravær er det lite av. Det meste skyldes vanskeligheter med å få skriftlig tilbakemelding fra foresatte på elevens fravær. Medarbeiderresultat Sykefravær Austrått skole 2013 Austrått skole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 8,84% 9,27% 5,93% 5,5 Medarbeidertilfredshet Austrått skole Austrått skole Oppvekst skole Resultatmål ,64 4,91 4,85% 4,75 Langtidssykefraværet i 2013 har i perioder vært svært høyt og det har vært vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer. Det har vært lengre perioder der det har vært færre ressurser enn planlagt både i klasserommene og i ledelsen. Ledelsen har fulgt opp fraværene og ingen har noe med arbeidsplassen å gjøre. Mangelen på vikarer har ført til at de ansatte har måttet snu på planene sine jevnlig og oppgaver har blitt forskjøvet eller lagt til sides. Dette påvirker trivselen og opplevelsen av å lykkes i det daglige arbeidet. Resultatet på medarbeiderundersøkelsen er svakere enn i Det positive er at svarprosenten er mye høyere enn sist. Undersøkelsen viser at i et turbulent år er det kollegiale forholdet blitt enda bedre enn det gode resultatet vi hadde i Kollegiet opplever at de har vært en støtte og hjelp for hverandre. Ingen opplever seg trakassert. Sandnes kommune som arbeidsplass, ledelsens oppfølging, arbeidets organisering og løsningsorientert kultur er de ansatte ikke så godt fornøyd med. Ledelsen er i gang med å gjøre endringer som vi mener vil ha en positiv betydning på flere områder.

16 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Indikator og Austrått Sandnes Rogaland Nasjonalt nøkkeltall skole kommune fylke Engelsk 2,1 2,1 2 2 Lesing 1, Regning 2,2 2,1 2 2 Regning: I regning ligger vi over resultatet for kommunen, fylket og nasjonalt, men vi er ikke fornøyd med at det er så få som er på mestringsnivå 3. Vi har analysert tallene og ser at det er flere elever som ikke mangler mye på å heve seg opp ett nivå. Dette vil vi jobbe videre med. Engelsk: I engelsk er vi på samme nivå som Sandnes kommune (2,1) og bedre enn fylket og nasjonalt. Det er interessant at elever som sliter med lesing gjør det bedre i engelsk. Vi har Lesing:

17 I lesing skårer vi under nivået til de vi sammenligner oss med. Vi har i flere år hatt en god utvikling i lesing, men har dette året en tilbakegang. Vi har analysert resultatene og vil spesielt følge opp leseutviklingen for elevene framover. Skolen har få ressurser til styrkingstiltak på mellomtrinnet, noe som blir en utfordring. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 20,4 23,4 24,3 18,9 Andel flinke elever 36,7 25,5 13,5 13,5 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 31,3 22, ,9 Andel flinke elever 37,5 16, ,5 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 18,4 36, ,3 Andel flinke elever 46,9 19,1 35,1 16,7 Vi har i de siste årene hatt et større fokus på læringstrykket på mellomtrinnet. Ved at det ikke er noen nasjonale kartlegginger i denne perioden, har det gitt en utfordring i fht det å vite om vi forventer for lite av elevene. Vi ser tydelig at innføringen i halvårige tester i matematikk (Multi) har påvirket læringstrykket og resultatene positivt. De to siste årene har det også vært en svært god utvikling i lesing for flinke elever, men vi har fremdeles en utfordring i forhold til svake elever. På 5.trinn i 2013 var guttene litt bedre i regning og litt svakere i lesing enn jentene. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn

18 Austrått skole 0 1,9 2,12 4,76 7,69 10,81 4,17 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Lærerne på småskolesteget jobber tett på elevene og følger nøye med læringsutviklingen til den enkelte. Vi legger opp til at de fleste styrkingsressursene skal gå til de yngste elevene, men ser i praksis at det ikke er så enkelt da vi jevnlig opplever elevtilflyttinger, etter at skoleåret er begynt og på høyere trinn, som krever ekstra ressurser. Vi opplever at ressursene vi har til å følge opp elever som trenger noe ekstra, er i det minste laget. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Austrått skole Sandnes Nasjonalt ,1 13,4 13,3 21,1 16,8 16,9 15,5 13,7 12,9 18,9 17,5 17,3 Økonomi Budsjett Regnskap Austrått skole har lågere lærertetthet enn det som er gjennomsnittet i Sandnes og på landsbasis. Oversikten viser også at lærertettheten er høyere på mellomtrinnet, noe som ikke er etter intensjonen, men blir det etter elevbehovet. Ved at det er flere elever som trenger særskilt opplæring, er ressursen til å styrke elever som trenger det, svært liten. Vi legger opp tilbudet til elevene etter budsjettrammen vi får, men ser at det blir vanskeligere for hvert år å holde budsjettet.

19 Resultatvurdering Bogafjell skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Bogafjellbakken 1, 4324 Sandnes Rektor: Dag Harald Undheim Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen vurdering for læring i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Elevundersøkelsen 2013 Refleksjon over resultatene Bogafjell skole ligger under de vedtatte resultatmålene for Sandnes kommune. Marginene er imidlertid små. Vi vil i fremtiden ha fortsatt fokus på motivasjon og vurdering for læring, og tror at innsats over lang tid til slutt vil gi gode resultat også på disse forholdene. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,57 0,58 0,11 Refleksjon over resultatene:

20 For å få ned fraværet blant elevene, vil vi ha fokus på saken. Rektor vil delta på foreldremøter og orientere om konsekvensene av fravær fra skolen. Medarbeiderresultat Sykefravær Bogafjell skole 2013 Bogafjell skole 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 6,29 5,86 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Bogafjell skole Bogafjell skole Oppvekst skole Resultatmål ,90 5,00 4,85 4,75 Bogafjell skole har i utgangspunktet gode tall med hensyn til sykefravær og medarbeidertilfredshet. Sykefraværet har etter mange år med positiv utvikling gått noe opp i forhold til Flere faktorer spiller inn en del langtidsfravær gir merkbare utslag. Medarbeidertilfredshet har hatt god utvikling fra 2010 til Resultatet er godt fordi vi har lagt mye arbeid ned på dette feltet. I perioden har vi imidlertid hatt en nedgang, fra 5,00 til 4,90. Her har vi noe å jobbe med i tiden fremover. Vi har ulike tiltak som regelmessig iverksettes for å forbedre, beholde og videreutvikle trivselen blant de ansatte. Dette kan være sammenkomster av forskjellig slag, studieog personalreiser m.m. På Bogafjell skole har vi to overordna målsetninger: Elevenes beste og fornøyde medarbeidere. Begge disse målsetningene gir positive utslag på medarbeiderresultatene. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning:

21 Engelsk: Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 14,2 7,9 22,0 11,9 Andel flinke elever 38,1 23,7 26,9 31,0

22 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 24,4 33,3 19,0 14,3 Andel flinke elever 39,1 29,2 38,2 28,6 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 26,8 40,5 26,2 16,7 Andel flinke elever 22,0 18,9 31,0 19,0 Refleksjon over resultater Resultatene er rimelig stabile fra tidligere år. Tyngdepunktet ligger på mestringsnivå 2 i to av tre prøveområder, mens det på ett prøveområde (regning) ligger på mestringsnivå 1. Kun få elever med enkeltvedtak på Bogafjell skole hadde fritak fra gjennomføring av nasjonale prøver. Vi kan fortsatt bli bedre, og vi tror at langsiktig arbeid vil gi forbedret resultat over tid. Skolen har mye fokus på tidlig innsats innenfor grunnleggende ferdigheter, og bruker mye ressurser på kompetanseutvikling og heving i personalet. Elevenes resultater er gjenstand for analyse og videreutvikling av lærernes arbeid. Elevene får speile seg i sine resultater, og det arbeides aktivt med å arbeide målrettet. Læringstrykket styrkes ved at grunnleggende ferdigheter settes i fokus i undervisningen. Det samme skjer gjennom aktivt samarbeid med hjemmet på dette området. Elevene får regelmessig delta i ulike aktiviteter som krever utstrakt bruk av grunnleggende ferdigheter. Dette opprettholder og videreutvikler det viktige læringstrykket. Tabellen som viser elevenes utvikling på mellomtrinnet, viser ganske tydelig at langsiktig arbeid bærer frukter. Vi ser her at andelen flinke elever har gått opp i alle prøvedisipliner, mens andelen svake elever stort sett har hatt en tilsvarende positiv tendens. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Bogafjell skole 1,75 1,47 5,19 1,85 10,00 19,14 7,84 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Bogafjell skole ligger jevnt over betydelig høyere enn kommunen for øvrig når det gjelder andelen elever med enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Spesielt fremkommer dette på mellomtrinnet.

23 Vår skole har en mangfoldig og sammensatt elevflokk. På flere trinn har vi kombinasjon av relativt små grupper og flere enkeltelever med enkeltvedtak som gir rett til en form for spesialundervisning som gir ganske store utslag. Tabellen kan og leses som et godt kvalitetstegn på vår skole. Vi har rikdom og mangfold hos oss. Et overordnet motto for Bogafjell skole er Rom for alle Ingen utenfor. Mange foreldre ønsker å ha sine barn på vår skole. Det har over lang tid blitt arbeidet med tanke på tidlig intervensjon på Bogafjell skole. En egen leksolog har i flere år drevet med systematisk kartlegging av elever fra starten i 1. klasse. Elevene har hatt tett oppfølging gjennom hele småskoletrinnet. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Bogafjell skole Sandnes Nasjonalt ,05 13,4 13,3 15,14 16,8 16,9 Antall elever pr. lærer 13,59 13,7 12, Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer 18,83 17,5 17, Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Bogafjell skole har jevnt over motsatt resultat med hensyn til lærertetthet enn Sandnes kommune. Dette henger for en stor del sammen med store behov for spesialundervisning på mellomtrinnet. Vi arbeider bevisst med å styrke lærertettheten på småskoletrinnet, og ser at dette vil gradvis endres i årene som kommer. Det er vanskelig å lese noen klar og entydig sammenheng se noen linker mellom økonomi og resultater. Når det gjelder budsjett og regnskap, har vi avsluttet året med balanse nærmest fulltreffer midt i blinken.

24 Resultatvurdering Buggeland skole 2013 SKOLEFAKTA: Buggeland skole Adresse: Bogafjellskogen 5, 4324 Sandnes Rektor: Elin Synnøve Andersen Klassetrinn: Antall elever Antall lærere 31 26,89 Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Buggeland skole (13-14) Nasjonalt (13-14) Rogaland (13-14) Sandnes kommune (13-14) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 4,32 3,99 3,91 3, Mestring 4,19 4 3,99 3, Faglig utfordring 3,92 4 3,99 4, Opplæringens nytteverdi - 3,71 3,68 3,64 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,64 4,52 4,51 4, Trygt miljø 4,18 3,84 3,83 3, Mobbing på skolen 4,72 4,73 4,73 4,71 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,54 4,23 4,2 4, Arbeidsro 3,62 3,36 3,33 3, Medvirkning 3,77 3,55 3,51 3, Regler fra skolen 4,5 4,16 4,16 4,15 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 4,12 3,87 3,85 3, Egenvurdering 3,82 3,24 3,17 3,19 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 4,03 3,72 3,72 3, Rådgivning - 3,64 3,65 3,69 6. Oppfølging hjemmefra 6.1 Oppfølging hjemmefra 4,35 4,19 4,16 4,13 Refleksjon over resultatene På Buggeland skole er elevene stolte over skolen sin og elevene vet hvorfor de er på skolen. Elevundersøkelsen viser at vi på de fleste områder ligger over landsgjennomsnittet og Sandnes kommune.

25 Trivsel I det store friminuttet har vi trivselsledere som iverksetter mange ulike aktiviteter som dans, ulike ballspill og leker. Vi har sett at trivselsaktivitetene har vært veldig positive for å få enda flere elever i aktivitet med andre og vi har mye lek på tvers av trinn. Elevene trives godt sammen med lærerne og hverandre. Vi har interne trivselsundersøkelser som gir oss oversikt og større mulighet for å sette inn forebyggende tiltak. Motivasjon Buggeland skole skårer 4,32. Dette er et resultat som vi er godt fornøyd med. Vi ligger markant over gjennomsnittet i kommunen. Elevene er motiverte og har god faglig utvikling. Læringsmiljø (mobbing) Vi har gode rutiner og arbeider systematisk med forbygging av mobbing. Mobbeplanen vår hjelper personalet til å forebygge og vite hvordan en skal handle dersom en har mistanke om mobbing. Skolen har et godt system og vi fatter enkeltvedtak i forbindelse med mobbing. Sosiallærer og kontaktlære følger jevnlig opp med samtaler med mobber og mobbeoffer. Vi har jobbet med at foresatte skal vite hva de kan gjøre dersom de har mistanke om mobbing. Faglige tilbakemeldinger Alle elever får læringssamtaler minst tre ganger i året og to skriftlige framovermeldinger i etterkant av utviklingssamtalen. Elevundersøkelsen viser at eleven opplever å få støtte fra lærerne, men en liten gruppe elever ønsker større faglig utvikling. At elevene skal oppleve å få større faglige utfordringer er noe vi vil ha fokus på videre. Skolen har hatt stor framgang på hvordan elevene opplever arbeidsro. Lærerne jobber med å få gode overganger mellom aktivitetene og samtidig være tydelig på når det skal være helt ro i klasserommet og når det er rom for samarbeid. På Buggeland er det som regel alltid lagt inn noe samarbeid med læringsvenn i løpet av en økt. Medarbeiderresultat Sykefravær Resultatmål Prosent 5,52 6,19 5,5 Skolen har hatt en nedgang i sykefravær. Sykefraværet er likt fordelt mellom enkelt dager og langtidssykemeldte. Flertallet av skolens ansatte har små barn og vi merker at vi er mer utsatt for smitte, samtidig har vi flere ansatte som i mange år har strevd med kroniske lidelser. Vi prøver å tilrettelegge for deres arbeidsdag. Medarbeidertilfredshet Resultatmål 5,27 5,02 4,75 Medarbeiderundersøkelsen Undersøkelsen viser gode resultater. Personalet opplever at det vi har fokus på gir mening, de opplever å være delaktig i prosessene og det er et godt arbeidsmiljø. De opplever også at det vi gjør har alltid tråd ned til arbeidet med elevene. En ser at det vi jobber med gir resultater over tid. Dette gir også motivasjon og arbeidsglede. Utviklingsresultat

26 LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: Refleksjon over resultatene

27 Buggeland skole har gode resultater og ligger over det kommunale og nasjonale gjennomsnittet i både regning, lesing og engelsk. Vi ser en positiv trend der vi får flere elever på høyere nivå. Den positive faglige utviklingen vi har hatt over tid tror vi har sammenheng med stor faglig fokus og god oppfølging av elevene i det daglige. Bevisst bruk av læringsvenn og læringsstrategier tror vi har god innvirkning på læringen. De grunnleggende ferdighetene har vært utviklingsmål over tid. I økende grad ser vi at lærerne tar ansvar for dette. Vi opplever at personalet har en kollektiv forståelse for hvordan vi driver tilpasset opplæring og vi reflekterer over hva som gir god læring. I hver klasse er det to kontaktlærere og trinnene er flinke til å utnytte disse ressursene. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 37,4 6,3 31,5 19,4 Andel flinke elever 28,1 31,3 40,0 36,1 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 23, ,9 16,7 Andel flinke elever 23,3 32,3 40,5 19,4 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 24,3 18,8 16,2 6,1 Andel flinke elever 27,3 34,4 24,3 27,3 Refleksjon over resultater Vi ser en ganske markant tilbakegang for våre «avgiverelever» i engelsk. Det er en mindre tilbakegang i matematikk, mens elevene går ganske markant frem i lesing. Engelsk: Ut fra tallene, så ser det ut som om en del av elevene i midtsjiktet har hatt en negativ utvikling. Forklaringene er nok sammensatte, men vi tror at det ikke var stort nok fagligtrykk det siste året på Buggeland. Regning: I regning er ikke utslagene så store, men vi ser en mindre negativ trend. Noen av elevene som var på høyeste nivå på 5.trinn ligger nå mer i midtsjiktet. Lesing:

28 I lesing er trenden motsatt. Her ser det ut som om flere elever som var på laveste nivå på 5.trinn har kommet seg opp i midtsjiktet. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Buggeland 1,72 2, ,86 1,75 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Buggeland skole har få elever med spesialundervisning. Dette skyldes har et system hvor vi arbeider systematisk med å legge til rette for tilpasset opplæring. De elevene som har spesialundervisning har omfattende behov. Skolehverdagen for elevene på Buggeland er forutsigbar og strukturert. Vi har en lærertetthet som gjør det mulig å legge til rette for tilpasset undervisning. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Navn på skole Sandnes Nasjonalt ,7 13,4 13,3 14,21 16,8 16,9 15,2 13,7 12,9 14,37 17,5 17,3 Økonomi Budsjett Regnskap Skolen investerte i oppgradering av grupperom og bygd en vegg for å skjerme for støy fra kopimaskin. Skolen har god kontroll på økonomi og har også investert i nye lærebøker i matematikk og er når oppdatert på alle rom med smartboard. Elevfravær Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 1,58 0,49 O,013

29 Resultatvurdering Figgjo skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Figgenvn 31-33, Figgjo Rektor: Arne Raunholm Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Vurdering i PULS (Grønn): Elevene i ditt utvalg sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. Gjennom prosjektet Sunn og aktiv legger vi til rette for allsidig lek og aktivitet på skolen, både i friminutt og ellers. De voksne på skolen tar aktivt del i aktiviteter sammen med elevene bl.a. i morgentrimmen. Vi ser at aktivitet og fellesskap fremmer trivsel. Vurdering i PULS (Grønn): Elevene i ditt utvalg viser stort sett høy interesse for å lære. Det er forholdsvis vanlig at elevene mener de liker skolearbeidet, og at de prioriterer å bruke tid på skolearbeidet.

30 Vi har et spesielt fokus på lærer/elev- relasjonen og på god klasseledelse. Samtidig ser vi at motivasjon henger nøye sammen med trivsel. Opplevelsen av å lykkes er også med på å fremme motivasjonen for læring (jfr. VFL) Vurdering i PULS(Gul): I følge elevene i ditt utvalg forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Skolen er 0,09 poeng fra grønt nivå. Men all mobbing er uønsket. Vi har flere tiltak for et mobbefritt miljø. Viktigst er det tilbudet om fysisk aktivitet og fellesskap og vårt fokus på å bygge gode relasjoner i elevmiljøet. Vi har også spesielle mestringstilbud til elever som har eller står i fare for å utvikle atferdsvansker (Crewet). Et mobbefritt miljø vil alltid være målet. Vurdering i PULS (Grønn): Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. Vi har et sterkt fokus på VFL (Vurdering for læring). Skolen har utarbeidet felles retningslinjer for vurderingsarbeidet på alle trinn med felles plandokument og vurderingsskjema for grunnleggende ferdigheter. Denne våren prøver vi også ut skriftlig vurdering. Erfaringene vi gjør vil danne grunnlaget for skriftlig vurdering på trinn fra høsten Vi ser at verktøy som VOKAL forenkler oppgaven med dokumentasjon av faglig utvikling hos den enkelte elev. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,3 0,6 0,2 0,2% av fraværet vårt er ugyldig fravær. Det betyr at eleven har vært borte selv om permisjon er avslått. I denne kategorien finner vi ofte elever med utenlandsk bakgrunn som reiser hjem på ferie. De ønsker å være borte lenge når de først reiser. Økonomi spiller nok inn her. Men, norske elever blir også tatt ut i mer enn 10 dager for å reise på ferie i utlandet. Når fraværet er over 10 dager er det automatisk ugyldig. Figgjo skole har ikke et restriktivt regime mht. permisjon i skoletiden. Min opplevelse er at de alle fleste foreldre har en reflektert og ansvarlig holdning til det å ta barnet sitt ut av undervisningen. For de aller fleste elever er ikke et slikt fravær noe problem mht.

31 retten til et likeverdig skoletilbud. Det er når det samlede fraværet blir høyt og permisjoner kommer i tillegg det er grunn til å rope varsku. Det er lite skolen kan gjøre når foresatte får avslag på permisjonssøknad men reiser likevel. I tilfeller der vi blir bekymret for elevens utvikling sendes melding til barnevernet. Da er det ofte en kombinasjon av årsaker der ugyldig fravær er en av disse. Jeg har som rektor ingen sanksjonsmulighet overfor foreldre som ikke retter seg etter avslag på permisjonssøknad. Jeg ser heller ikke for meg at jeg bør ha sanksjonsmulighet. Jeg mener systemet fungerer bra slik der praktiseres i dag. Dagens praksis er også i tråd med Opplæringsloven som slår fast at det er de foresatte som har ansvar for elevenes skolegang. Medarbeiderresultat Sykefravær Figgjo skole 2013 Figgjo skole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 5,96 6,28 5,93 5,5 Selv om Figgjo skole har hatt en positiv utvikling fra ligger vi over målet på 5,5%. Vi har et sterkt fokus på arbeidsmiljøet og ser at målrettet arbeid for økt trivsel gir resultat over tid. Det er jo heller ikke slik at alt sykefravær er relatert til forhold på arbeidsplassen. I et lite kollegium(vi har ca 20 stillinger fordelt på 29 personer) vil for eks. kroniske plager hos enkeltmedarbeidere slå kraftig ut på statistikken. Medarbeidertilfredshet Figgjo skole Figgjo skole Oppvekst skole Resultatmål ,95 4,72 4,85 4,75 Indeksen for medarbeidertilfredshet har steget signifikant fra 2012 til Den viktigste grunnen til dette er at vi har et robust og godt arbeidsmiljø/ arbeidsfellesskap på skolen med høg trivselsfaktor og en positiv innstilling. Vi har de siste 4 årene hatt et prosjekt kalt toteam. Grunntanken i dette er at de ansatte som jobber nært hverandre på trinn utgjør et team (2-3 personer) med stor grad av frihet og ansvar. Vi legger ned stor innsats i å ha så godt fungerende toteam som mulig. Det er helt avgjørende at folk som jobber tett sammen har en god relasjon seg imellom. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE

32 Nasjonale prøver - 5. trinn (trend i Vokal) 5. trinn Mestringnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Engelsk 19,2% 53,9% 26,9% 2,08 Regning 11,1% 63,0% 25,9% 2,15 Lesing 20,0% 52,0% 28,0% 2,08 Årets 5.klassinger oppnådde et resultat over gjennomsnittet for nasjonen i engelsk, lesing og regning. I engelsk og regning var resultatet likt med Sandnes kommune. Som trendpilene viser har vi for alle prøvene en nedgang i antall elever på mestringsnivå 1. Det er en viktig målsetning å heve de svakeste elevene. Samtidig ser vi en markert økning av elever på mestringsnivå 3 i engelsk (opp 15,83%) og lesing (opp 28%). I regning som i utgangspunktet har den høyeste andelen elever på nivå 3 er endringene fra fjordåret marginale (ned 0.4%). På en liten skole som Figgjo skole vil resultatene variere fra år til år. Dette har sammenheng både med elevkullenes størrelse og naturlige variasjoner fra år til år. Ser man resultatene på bakgrunn av de sosioøkonomiske forutsetningene i bydelen (foreldrenes utdannelsesnivå) er trenden positiv. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Merknad til sammenligningsgrunnlaget: På 5. trinn fordeles elevresultatene på 3 nivå mens resultatene på 8. trinn fordeles på 5 nivå. Dette gjør at sammenligningen blir noe haltende. I lesing omfatter nivå 1 og to på 8. trinn for eks. elevprestasjoner inntil 23 av 48 poeng. Det blir en vurdering om 23 poeng (som 17,4% av elevene hadde) er et svakt eller middels resultat. Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever (niv.1+2)47,8 (niv,1) 25 (niv.1+2)38,7 (niv,1) 9,04 Andel flinke elever (niv.4+5)10 (niv.3) 25 (niv.4+5) 6,4 (niv,3) 21,9 Det er en klar tendens til at elevene underpresterer i 8. i forhold til 5. Noe av dette skyldes nok at flere av de elevene på nivå 3 i 5. sluttet i klassen før 8. Når hver elev representerer 4,5% blir det fort store utslag. Vi har ikke vært flinke nok til å løfte elevene faglig i engelsk. Vi så den samme tendensen i Dette blir en prioritert oppgave for skolen framover. Vi må se både på formidling (undervisning) og læreverk. Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever (niv.1+2)39,1 (niv,1) 7,1 (niv.1+2)25,8 (niv,1) 21,9 Andel flinke elever (niv.4+5) 26 (niv.3) 39,3 (nv.4+5)35,4 (niv,3) 12,5 Som tidligere nevnt er elevgruppa liten slik at endringer i elevsammensetning kan få store utslag. 5 nivå på 8. trinn gir også utslag mht de marginale elevene (elever rett under eller over nivågrense). Men, vi må ta kritikk for at vi ikke har greid å følge opp det gode resultatet i 2010 i lesing. Et godt resultat på 5. trinn kan lett bli en sovepute som hindrer en positiv læringsutvikling. Det er viktig å holde trykket oppe.

33 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever (niv.1+2)27,2 (niv,1) 14,3 (niv.1+2)9,7 (niv,1)12,5 Andel flinke elever (nv.4+5)36,4 (niv.3) 32,1 (nv.4+5) 42 niv,3) 37,5 Regning er det faget der vi har lyktes best med å heve elevenes prestasjoner. Andelen flinke elever gikk opp både i 2012 og Samtidig ser vi at flere av elevene på nivå 2 i 2010 havner i gruppe 1og 2 på 8. trinn. Det er nok i store trekk et resultat av at nivå 2 (lavt på 8.trinn) inkluderer noen av elevene som var på nivå 2 (middels på 5. trinn) av tre i 5. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Figgjo skole 3,22 2,94 0,00 17,39 6,89 25,00 7,14 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Det mest iøynefallende vi kan lese ut av statistikken der at to årstrinn (4. og 6.) ligger ekstremt høyt i forhold til kommunal og nasjonal trend. Årsaken er todelt. Både 4. og 6. trinn er relativt små ( 23 og 24 elever) slik et enkeltelever representerer en større prosentandel av fellesskapet. Det er likevel ikke til å legge skjul på at skolen har store utfordringer med at et stort antall elever trenger tett oppfølging. Vi ser en trend der flere av elevene som begynner i 1. allerede har diagnoser som sakkyndige vurderinger som innebærer stor grad av tilrettelegging både pedagogisk og på alle andre måter. Dette stiller store krav til skolen og skolens ansatte. Særlig i de tilfellene der eleven har en diagnose eller helsesituasjon som gjør tilrettelegging ekstra krevende, er det viktig med en god overgang fra barnehage til skole. Jeg ser at kvaliteten på den informasjonen vi får fra barnehager og spesialpedagoger gjør oppgaven vår enklere. Vi treffer bedre med tiltakene våre og opplever at tidlig intervensjon gjør det lettere for eleven å følge vanlig undervisning oppover i klassene. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Ordinær undervisning 5. Figgjo skole Sandnes Nasjonalt ,8 13,4 13,3 13,77 16,8 16,9 15,9 13,7 12,9 18,15 17,5 17,3

34 7. Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Den klareste trenden er at lærertettheten fordelingsmessig er større på trinn ved Figgjo skole enn både nasjonalt og kommunalt. Samtidig ser vi at vi på 5. til 7. trinn har en lavere lærertetthet. Vår erfaring er at det er mye mer effektivt å sette inn ressursene tidlig i skoleløpet. Dette har vi gode rutiner på. En god hjelp i så måte er de nasjonale testene vi gjør hvert år på 1., 2. og 3. trinn og som letter prosessen med å sette inn riktig tiltak. Men, bruker man mer et sted blir det mindre et annet sted. Når småskoletrinnet prioriteres blir det mindre igjen til mellomtrinnet. Vi tror likevel dette er en rett satsing. Faglig integrering er etter min mening den beste måten å forebygge atferdsvansker. Gutter som ikke lærer å lese funksjonelt før mellomtrinnet har et enormt potensial for å utvikle atferdsvansker. Økonomi Budsjett Regnskap Budsjettmessig kommer Figgjo skole dårlig ut i det fordelingssystemet (kr pr. elev) man har i Sandnes. Med stigende elevtall vil vi etter hvert få en bedre situasjon. Mange elever med store hjelpebehov er også en økonomisk utfordring. Når vi må ansette assistenter og miljøarbeidere kommer de i tillegg til lærerne men skal lønnes fra den samme potten. Vi blir i tillegg trukket ca ,- for lav gjennomsnittsinntekt pga stor andel andre tilsatte. Heldigvis ble vi innvilget et ekstra beløp i 2013 som blir videreført i Dermed vil vi gå omtrent i 0. Vi vil ikke kunne oppnå et større overskudd i overskuelig framtid, men ser ut til å gå i balanse til sommerferien Figgjo skole, Arne Raunholm, rektor

35 Resultatvurdering Ganddal skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Rektor: Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Indikatorer og nøkkeltall Ganddal Sandnes Rogaland Nasjonalt skole kommune fylke» Trivsel 4,4 4,3 4,3 4,4» Støtte fra lærerne 4,5 4,3 4,3 4,3» Støtte hjemmefra 4,2 4,2 4,3 4,3» Faglig utfordring 3,8 3,9 3,9 3,9» Vurdering for læring 4,0 3,8 3,8 3,8» Læringskultur 3,8 3,6 3,8 3,8» Mestring 3,9 4,1 4,0 4,0» Motivasjon 4,1 3,9 3,9 3,9» Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,7 3,7 3,7» Felles regler 4,2 4,2 4,3 4,3» Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 6,0 5,4 5,3 Refleksjon over resultatene Ganddal skole scorer under på motivasjon dette året også, men vi ser en bedring fra i fjor der vi lå på 3,9. Når det gjelder vurdering for læring (faglig veiledning), ligger vi over

36 Sandnes kommunes resultatmål. Vi tror en bedring av elevenes motivasjon er et resultat av godt arbeid med vurdering for læring, og at denne utvikling vil fortsette positivt. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 1,95% 0,45% 0,04% Refleksjon over resultatene: Skolen har ikke et stort ugyldig fravær, og det ugyldige fraværet er knyttet til skolevegringsproblematikk og foresattes manglende meldinger. Medarbeiderresultat Sykefravær Ganddal skole 2013 Ganddal skole 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 6,64 7,80 5,94 5,5 Medarbeidertilfredshet Ganddal skole Ganddal skole Oppvekst skole Resultatmål ,62 4,60 4,85 4,75 Vi ser at det arbeidet vi har gjort i forhold til å redusere sykefraværet har gitt resultater fra 2012 til Men vi har fortsatt høyt fravær og flere langvarige sykmeldinger. Vi fortsetter med bevisstgjøring av personalet i forhold til eget fravær og tilrettelegging av arbeidet for arbeidstakere med langvarige/kroniske helseplager. Vi gir også oppmuntring og skryt til ansatte som kommer på jobb, selv om de ikke er 100 % friske. I forhold til medarbeidertilfredshet så ser vi at de ansatte er litt mer tilfredse enn i fjor. Vi er samlet som en enhet igjen, og vi tror at trivselen dermed har økt, selv om vi driver skole på en byggeplass. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Graf fra Skoleporten som viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets resultater:

37 Engelsk: Graf fra Skoleporten som viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets resultater: Lesing: Graf fra Skoleporten som viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets resultater:

38 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 5,4 23,9 23,7 16,7 Andel flinke elever 8,9 23,9 8,5 21,7

39 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 0 27,1 6,8 35,0 Andel flinke elever 5,7 22,9 13,6 33,3 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 3,5 40,4 1,7 25,4 Andel flinke elever 12,3 14,9 13,8 35,6 Refleksjon over resultater Resultatene viser at vi har en for stor andel elever på mestringsnivå 1 i alle prøvene. Det betyr også at vi får for liten andel elever på nivå 3. Når vi ser på utviklingen i elevenes resultater på mellomtrinnet, ser vi at vi jobber godt med de elevene som var på nivå 1 på 5. trinn. En gjennomgående trend er at vi reduserer kraftig andelen elever på nivå 1 fra 5. til 8. trinn. Når det gjelder de flinkeste elevene, ser det ut som om de ikke utvikler seg tilsvarende i positiv retning. Vi har en nedgang i andelen flinke elever fra 5. til 8. trinn. Vi vil i kommende skoleår ha et sterkere fokus på høyt læringstrykk for de flinkeste elevene. I tillegg til det, vil vi se grundig på ressursfordelingen mellom småskole og mellomtrinn, og eventuelt flytte noen av ressursene fra mellomtrinn til småskole. Resultatene fra prøvene blir brukt til å drive nivådelt undervisning i en intensiv periode for å spisse undervisningen mot elevenes behov. Det har tidligere vært forskjeller i resultatet til gutter og jenter. Dette har vært spesielt tydelig i lesing, der jentene har vært bedre lesere enn guttene. Resultatene i lesing de to siste årene viser at dette er i ferd med å endre seg. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Ganddal skole 0 0 1,54 2,70 3,23 10,64 4,17 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Skolen har iverksatt noen tiltak i forhold til tidlig intervensjon: 2 voksne alle timer i uka på 1. trinn 1 ekstra pedagog i fagene norsk og matte på 1. trinn (totalt 4t/uka). Dette gir større lærertetthet på 1. trinn Flere timer SNO-undervisning gis til elever på trinn Lesekurs gjennomføres for elever på trinn Lesetrening med enkeltelever etter behov Økonomisk resultat

40 RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Ganddal skole Sandnes Nasjonalt ,9 13,4 13,3 18,3 16,8 16,9 14,8 13,7 12,9 18,4 17,5 17,3 Lærertetthet: Vi har flere elever pr lærer på trinn på grunn av at vi har hatt et jevnt tilsig av nye elever. Ressursbruk: Vi har både i 2012 og 2013 brukt litt mindre enn budsjettert. Vi går på et merforbruk i forhold til lønn, men bruker mindre på den andre driften.

41 Resultatvurdering Giske ungdomsskole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Smeaheivegen 24 Rektor: Trond Hoel Klassetrinn: Ungdomsskole Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO 6 7 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Sett inn graf fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen 2013 Refleksjon over resultatene Elevundersøkelsen på Giske viser fremgang på alle parametere. Våre elever scorer høyt på trivsel. Når det gjelder vurdering for læring svarer elevene at de vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem. De får tilbakemelding og underveisvurdering og råd om hvordan de kan forbedre seg. Våre elever svarer lavt på involvering i eget læringsarbeid og på muligheten for å vurdere eget arbeid og utvikling.

42 Mobbetallene på Giske er gledelig lave. Elevene selv og elevrådet er meget aktive i vårt forebyggende arbeid. Elevrådet har i samarbeid med elever, lærere og ledelse utarbeidet egen mobbekontrakt. Elevene ligger godt under Sandnes kommune sin indeks på 4,5. Vi jobber med å utvikle oss i forhold til mer praktisk og variert undervisning. Vi jobber for å få til økt elevmedvirkning og elevaktiviteter i friminuttene. Giske, og ansatte på Giske har gjort endringer av egen praksis, men det virker som om det skal mye til for å endre elevenes motivasjon. Dette blir et viktig spørsmål fremover. Større deltakelse i egen skoledag tror jeg blir vesentlig. Ungdomsskolemelding med fokus på variasjon, mestring og praktiske aktiviteter er et skritt i riktig retning. Alt for mange elever kommer for å bli lært, ikke for å lære. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,47% 0,77 % 0,43% Refleksjon over resultatene: Skolen har ikke et høyt ugyldig fravær. Enkeltelever trekker dette fraværet opp. Disse elevene blir fulgt opp på forskjellige måter. Medarbeiderresultat Sykefravær Giske 2013 Giske 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 5,57 3,34 7,53 5,5 Medarbeidertilfredshet Giske2014 4,42 Giske2012 4,68 Oppvekst skole ,85 Resultatmål 4,75 Vi har fått et større sykefravær på Giske. Mye av fraværet er langtidsfravær. Ved at vi dette året har hatt mange langtidssykemeldte, har dette skapt større press på de «friske» og vi kommer inn i en «ond sirkel». Vi har fokus på trivsel i personalet, og har forskjellige faste tiltak, som avvikles i løpet av året. Totalscore på medarbeidertilfredshet har for Giske sin del gått ned. Rektor og ledelsen på Giske så ikke dette komme. Vi har gjennomført medarbeidersamtaler med stort sett samtlige denne våren, i disse har det overhode (!) ikke kommet signaler om at vi er på nedadgående. Det gjennomføres jevnlige møter med verneombud og tillitsvalgte. Heller ikke her er det kommet frem signaler om en negativ trend. Vi vil gå inn i undersøkelsen og sammen med verneombud, tillitsvalgte og personalet gjøre tiltak og lage strategier for å snu en varslet negativ utvikling. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver

43 Regning: 8. trinn: Engelsk: 8. trinn: Lesing: 8.trinn Nasjonale prøver 8. trinn: Våre avgiver skoler leverer elever til Giske som ligger rundt gjennomsnittet. Regning: 9.trinn Lesing: 9.trinn Vi hever våre elever med 0,2-0,3 på nasjonale prøver, 9. trinn. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 15,2 22,2 13,3 26,8 Andel flinke elever 42, ,2 37 Regning trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 18 27,9 18,4 25,3 Andel flinke elever 44 32,4 45,5 33

44 Vi klarer målsetningene til utviklingsmål nr. 2 Skolen har over 5 % reduksjon i andelen elever på mestringsnivå 1 og 2. Skolen har en økning på over 5 % på mestringsnivå 4 og 5, i lesing og regning, 9. trinn. Eksamensresultater og standpunktkarakter Standpunktkarakter ligger jevnt på snitt, og noe over snitt, sammenliknet med kommune, fylke og nasjonale tall. Jentene på Giske scorer best i samtlige fag, bortsett fra kroppsøving.

45 Våre elever ligger jevnt på +-snitt, sammenliknet med kommune, fylke og nasjonale tall. Grunnskolepoeng

46 Egen skole Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,1 39,4 40,1 40,1 Grunnskolepoeng ,8 39,2 39,5 40,0 Vi har nedgang i grunnskolepoeng siden 2012, men det er også en annen elevgruppe som har fått sin vurdering. Det er ikke mulig å sette et kull opp mot andre. Hva er årsakene og hvorfor oppnår skolen disse resultatene? Giske sine grunnskolepoeng er i øvre sjiktet i Sandnes, allikevel får vi ikke ut potensialet som ligger i våre elever. Rektor har tidligere beskrevet blant annet elevenes motivasjon, men vi har også ansatte som ikke har kommet så langt som forventet i forhold til skolens satsningsområder. Giske er en overfylt skole, få grupperom, mange elever i samme klasserom. Dette gir utfordringer i oppfølging av hver enkelt elev. Hvordan legger skolen til rette for et høyt læringstrykk? Skolen har planer og mål i forhold til fag og fagplaner. Vi gir utfordringer til elever på alle nivå. Hvordan bruker skolen resultatene sine til å styrke elevenes læringsresultater? Alle resultater blir lagt frem, oppfølgingsplaner i forhold til resultater blir lagt. Er det store forskjeller i resultat mellom gutter og jenter? Og hva vil skolen eventuelt gjøre for å redusere disse forskjellene? Jentene scorer bedre enn guttene i alle fag, bortsett fra kroppsøving. Vi tror at guttene vil bli mer motivert ved at vi gjør undervisningen mer variert og praktisk. Vi tror at jentene også vil profitere ytterligere på dette. GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE Andel elever som har fullført og bestått Vg1 Giske ungdomsskole Sandnes Nasjonalt Andel som har 75 78,14 80,27 fullført og bestått Vg Andel som har 73,51 81,2 82,66 fullført og bestått Vg Andel som har 66,23 78,28 83,05 fullført og bestått Vg Kilde: PULS Utviklingen er positiv, vi tror at Ny Giv har mye av æren, samt at våre elever i følge Grunnskolepoeng, er bedre rustet enn for bare få år siden. Giske følger opp enkeltelever som er i faresonen. Giske satser mye på at Ny Giv skal bli vellykket. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Giske Sandnes Nasjonalt Antall elever pr. lærer Trinn All 14,1 14,2 14,2

47 undervisning Antall elever pr. lærer 30,2 20, Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Kilde: Visma Tabellene sier mye om situasjonen på Giske. Få tar mye lærekrefter. Til ordinær undervisning har vi få ansatte i forhold til antall elever. Vi har de senere år gått med kraftig underforbruk. Dette skyldes i all hovedsak en stor elevvekst, uten at det har blitt ansatt flere pedagoger. Vi har ikke flere klasserom til elevene, eller arbeidsplasser til flere ansatte. Ergo opprettes ikke nye klasser. Vi ansetter flere kommende skoleår. Da har vi gjort grep i forhold til fysisk deling av kontorer og flytting av spes.ped. kontor. Dette skal frigjøre arbeidsplasser til våre pedagoger. Rektor mener at vi klarer å produsere gode resultater, selv om vi pr. dags dato har store utfordringer på plass. Vi har elever som trives og som har faglig fremgang, til tross for den situasjonen vi er inne i. Giske ungdomsskole har fantastiske elever!

48 Resultatvurdering for Hana skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Rektor: Klassetrinn: Hanamyrveien 21, 4328 Sandnes Pål Larsson 1. til 7. trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ

49 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø ved Hana skole. På Hana skole har vi de siste årene hatt en fin fremgang i forhold til elevenes motivasjon og faglige veiledning. Vi er godt fornøyde med årets resultater. Når vi ser dette i sammenheng med gode resultater på nasjonale prøver i både regning, lesing og engelsk så betyr det at vi har lykkes med flere ting ved Hana skole. Vi vil i det følgende trekke frem noen av endringene vi selv mener har ført til betydelige fremganger ved skolen vår. EN PEDAGOGISK RØD TRÅD Kvalitetsgruppa ved skolen vår har utarbeidet dokumentet en pedagogisk rød tråd. Dette pedagogiske fundamentet sier hvordan vi gjør det på Hana skole, for å skape god læring og trivsel. Å ha et gjennomarbeidet dokument preget av læringsstrategier, metodikk, vurdering for læring og en plan for leseutvikling, gir ansatte en trygghet og et godt utgangspunkt for å lykkes sammen med elevene. Skolen har dette året også startet med forsterket skriftlig vurdering innenfor de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving og regning. KLASSELEDELSE På Hana skole har vi utarbeidet felles retningslinjer for hvordan vi driver god klasseledelse. Skolen har brukt mye tid sammen for å få en felles forståelse av disse. RELASJONER På Hana skole sier vi til lærerne du får til så mye med elevene som du har relasjoner til. Vi jobber hele tiden, og på alle nivåer for å få gode relasjoner til elevene våre. Vi tror at varme relasjoner og tydelige grenser skaper trygghet blant elevene og gode læringsarenaer. VISJON, VERDIER OG HOLDNINGER Skolen har dette året jobbet mye med ideologi. Vi har fått ny visjon «Glade barn, lærer best». På skolen vår har vi sammen utarbeidet verdier og holdninger som vi hver dag prøver å etterleve. Verdiene og holdningene gjelder hele organisasjonen og sier mye om hvordan vi voksne skal opptre overfor hverandre og sammen med elevene våre. Den viktigste verdien vår er på Hana skole er vi der først og fremst for elevene. Alt vi gjør, skal speiles og måles opp mot denne verdien. TRIVSEL OG IKKE MOBBING Hos oss snakker vi lite om mobbing, men mye om trivsel. Skolen har mange satsinger for å øke elevenes trivsel. Dersom jeg skulle trekke frem den viktigste endringen, så vil det uten tvil være Trivselsprogrammet. Hos oss har vi også stort fokus på fysisk aktivitet og sjakk. På denne måten får vi trimmet både hode og kropp. Når skolen får informasjon om at det kan foregå mobbing, så setter vi inn tiltak fra første dag. Vi følger handlingsplanen vår mot mobbing og har tett kontakt med foresatte gjennom hele prosessen. SKOLE HJEM SAMARBEID På Hana skole er vi så heldige at vi har foresatte som spiller på lag. Vi har foresatte som støtter, utfordrer og legger til rette for en god skole. Gode støttespillere i foreldregruppa er en stor ressurs. Hyppig kontakt og ærlige tilbakemeldinger til foresatte pleier et godt samarbeid. På Hana jobber vi med å ta elevene på fersken i å gjøre noe bra og hyppige og positive tilbakemeldinger til foresatte ved elevers lysglimt. Disse verdiene i sammenheng gir oss godvilje å tære på i magrere tider. ELEVMEDVIRKNING På Hana skole tar vi elevene på alvor. Vi har brukt mye tid for å høre hva vi som skole kan gjøre for å tilrettelegge for trivsel og aktivitet for elevene. De mest fremtredende satsingene er: Midttime og anledning til å gjøre lekser for alle elevene på hele skolen. Store elever er også leksehjelpere for de yngste elevene. Trivselsprogrammet med elever som trivselsledere gjør at elevene er mye i aktivitet. Elever som er fysisk aktive kjeder seg ikke. Har elevene det kjekt så plager de heller ikke andre. Når elever ikke blir plaget og samtidig trives så har de det beste utgangspunktet for å lære mye og for å lykkes på Hana skole.

50 ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,7 % 0,6 % 0,1 % Refleksjon over resultatene: Sykefraværet til elevene på Hana skole er lavt. Skolen har lagt seg på en forholdsvis restriktiv linje med hensyn til å gi elever permisjoner til ferie utenom skolens fridager. Noen få foresatte velger allikevel å reise på tross av at skolen ikke innvilger permisjon. Rektor har drøftet vår holdning i skolens FAU og samarbeidsutvalg. Medarbeiderresultat Sykefravær Hana skole 2013 Hana skole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 6,2 5,7 5,94 5,5 Medarbeidertilfredshet Hana skole Hana skole Oppvekst skole Resultatmål ,99 4,64 4,85 4,75 Sykefravær Prosent 9,5 % 8,8 % 7,6 % 5,7 % 6,2 % Sykefravær og medarbeidertilfredshet Skolen ser at vi sakte men sikkert har redusert sykefraværet vårt. Forbedringen er stor, men har overhodet ikke kommet av seg selv. Vi har jobbet mye med å bedre samarbeidet mellom pedagoger og andre ansatte. Vi har snakket jevnlig om nødvendigheten av å tenke alle elevene er våre. Ved å jobbe på denne måten har vi fått delt på noen av de store belastningene som enkelte av de ansatte har hatt. Vi har delt på ansvaret for enkeltelever som har vært spesielt utfordrende. Dette har gjort at de voksne i mindre grad enn før har følt seg alene i krevende situasjoner. Skolen har økt vaktholdet ute og sørget for en jevnere fordeling hvor alle ansatte deler på de områdene hvor belastningen oppleves størst. Ledelsen går selv vakter i friminutt, og har jevnlig oppfølging med enkelte elever. Dette har vi gjort for å bli bedre kjent med alle elevene, kartlegge om det er noen som blir plaget eller går alene, øke voksentettheten i skolegården og for å ta bort noe av belastningen for flere av de ansatte. Skolen har laget seg trivselskalender for å jobbe med å øke trivselen. Fokuset er snudd til at vi nå snakker om nærvær og ikke om fravær. Flere tar pauser sammen på personalrommet. Vi mener at vi har økt trivselen på skolen og opplever dette som hovedgrunnen til at vi nå oftere har flere folk på jobb. På Hana skole opplever vi som sagt at trivselen er meget høy. Medarbeiderundersøkelsen viser at vi har stor fremgang på stort sett alle områder som måles. Hana skole har vært gjennom forholdvis store forandringer de siste årene. Vi har gått fra å være samorganiserte Hana og Vatne skoler til «nye» Hana skole. Samtidig har vi gjort nokså store organisatoriske endringer. Vi er også i ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte i personalgruppa. Å gjøre skolen attraktiv for nye lærere og ansette de riktige folkene fremover blir en veldig viktig oppgave. Siden forrige måling har vi lagt opp til flere sosiale aktiviteter. Trivselskalenderen viser hvilke ulike treffpunkt vi skal ha i løpet av et skoleår. Dette året har vi vært på bowling, besøk på restaurant og vi har hatt spillekvelder. På Hana skole åpner vi også for mulighet til å trene i arbeidstiden. Vi har tilbud om å delta på ulike ballspill i Hanahallen og løping i hanatrappene. 50

51 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: 51

52 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 30,5 22,9 16,1 23,5 Andel flinke elever 26,1 14,6 44,6 29,4 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 25,4 41,7 19,3 23,5 Andel flinke elever 27,1 4,2 43,9 25,5 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 28,6 41,7 10,7 13,7 Andel flinke elever 32,6 10,4 51,8 27,5 Refleksjon over resultater Utviklingsresultat og nasjonale prøver Hana skole er fornøyde med resultatene på nasjonale prøver for Vi har over flere år sett at vi gradvis er på rett vei. Det har vært en stor omstilling fra at ansatte tidligere var negative til prøvene og medias håndtering av resultatene, til i dag hvor vi ser nødvendigheten av disse og at vi bruker resultatene konstruktivt for å bedre læringen for den enkelte elev. Prøvene brukes nå som en del av elev- og foreldresamtalen slik at vi sammen med elever og foresatte kan gi eleven en grundig faglig tilbakemelding, og sammen kan gi en konstruktiv fremovermelding for å bedre læringsresultatene til den enkelte elev. Fokuset er snudd fra å snakke om fag, til mye mer å handle om grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. På Hana har vi også omdisponert på ressursbruken slik at vi på småskolen har fått fristilt en lærer som har opprettet et eget leseverksted for å jobbe intensivt med elever som ligger på eller rundt kritiske grenser i lesing. Neste skoleår vil vi også ha leseverksted på mellomtrinnet. Hana skole er også i gang med å utvikle et språkverksted for elever som ikke behersker norskspråket godt nok enda. Vi er sikre på at vi på den måten får hevet de elevene som trenger litt ekstra for og nå et høyere nivå innen lesing. Skolen har utdannet to lese- spesialister som er en stor ressurs innenfor sitt fagfelt. Vi fremholder nå viktigheten av gode grunnleggende ferdigheter og har dermed fått en mer bevisst holdning til prøver og kartlegginger. Lærerne jobber for en bedre gjennomføring av prøvene og elevene er mer fokusert på å gjøre sitt ytterste. Elevene har også fått se og prøve seg på tidligere utgaver av prøvene slik at prøveformen ikke er helt ukjent for dem. Elevene får mulighet til å forsyne seg av ferdig oppdelt frukt under prøvene og vi feirer gode resultater sammen i etterkant. Skolen har dette året laget ukentlige læringsmål i stort sett alle fag på alle trinn. Målene henger synlig i klasserommene og følger også elevenes ukeplaner slik at også foresatte tydeligere kan se hva vi jobber med på skolen. Vi tror at vi på denne måten lettere kan holde riktig fokus og høyt læringstrykk både på skolen og hjemme. 52

53 Skolen har snudd en kultur hvor vi før snakket mer om arbeidsplaner og aktivitet, til nå å snakke om læring, fremovermelding og kunnskapsmål. På Hana skole har vi nå også startet med forsterket skriftlig vurdering. I utviklingssamtaler bruker vi nå mye av tiden til å snakke om hva eleven lærer innenfor de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Foresatte vil også få med seg hjem et skriftlig dokument som sier hvor eleven er i dag, hvor hun skal og hva hun må gjøre for å komme seg dit. På denne måten vil eleven og foresatte få et klart bilde av hvordan det går med elevens læring innenfor flere sentrale områder, og hva de sammen med skolen kan jobbe mer med for å nå et høyere nivå. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn SUM/7 Hana skole 8,69 1,88 6,66 5,35 0 1,78 7,40 4,53 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 5,51 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 7,21 Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Det kan se ut som om Hana skole totalt sett har et lavere antall elever med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.1 enn Sandnes kommune, og et lavere antall elever med rett til spesialundervisning enn landet for øvrig. Det som kommer tydelig frem er at andelen elever med enkeltvedtak varierer mye fra trinn til trinn. Vi ser at det på årets første trinn begynte mange elever med en sakkyndig vurdering som ga dem rett til spesialundervisning ved skolen vår. Skolen har dette året hatt mer fokus på inkludering og sosial trening enn tidligere. En til en undervisning blir bare unntaksvis brukt. Forskning viser at de fleste elever lærer best sammen med andre. Vi prøver derfor å lage gode læringsgrupper av elever som har noenlunde samme utfordringer. Skolen vår har en god del bruk av leseverksted, lesekurs og ART- grupper for elever som trenger litt ekstra. Vi tror at denne måten å drive læring på, løfter elever over kritiske grenser i et læringsmiljø de trives i. Skolen vil i tiden fremover i enda større grad ta i bruk leseverksted, lesekurs og grupper også for de store elevene ved Hana skole. Bruk av stasjonslæring, bedre fremovermelding, veiledet lesing og småbøker gjør at læringstrykket holdes oppe og at alle elevene jevnlig blir sett og hørt av læreren sin. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Hana skole Sandnes Nasjonalt ,66 13,4 13,3 16,7 16,8 16,9 16,3 13,7 12,9 19,2 17,5 17,3 53

54 Økonomi Budsjett Regnskap Nøkkeltall for Hana skole MÅL Sykefravær 10 9,5 8,8 7,6 5,7 6,2 5,5 Medarbeiderundersøkelsen 4,35-4,87-4,64-4,99 5,0 Mobbing 1,8 1,3 1,6 1,6 1,2 1,2 1,3 1,1 Totalbudsjett (millioner) 21,6 22,0 23,7 23,7 22,9 23,6 24,2 25,0 Driftsbudsjett (millioner) 1,2 1,1 1,2 1,1 0,7 1,2 1,0 1,5 Balanse budsjett (millioner) -2,0-1,4 0,07 0,17 0 0,6 0 Antall elever Antall pedagoger Andre ansatte i skolen 9 8, ,3 5,4 4,5 5 SFO ansatte ,5 5,1 5,5 6 Sum ansatte Hana skole 46 42, ,8 38, Hana skole har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene. Ny rektor ble ansatt i mars Ser en på utviklingen de siste fem årene, så kommer det frem av tabellen at antall voksne er redusert. Det har vært en snuoperasjon, men tiltakene har gitt økonomisk gode resultater. Hana skole kan også i 2013 fremvise et positivt økonomisk resultat. Det betyr at skolen kjører med et riktig nivå i forhold til tildelt budsjettramme. Vi er stolte av å ha god økonomisk kontroll. Selv om det økonomisk ser bra ut, så oppleves voksentettheten som lav. På tross av at vi i løpet av disse fem årene har blitt færre voksne som jobber med læring og trivsel på Hana, ser vi at alle resultatene våre gradvis har blitt bedre. På Hana skole har vi en opplevelse av at vi stadig er på rett vei. Ved tilsyn fra kommunaldirektør kommer det frem at skolen har brukt mindre av skolens budsjett til drift og ledelse enn flere andre skoler i kommunen. Dette har vært nødvendig i en periode hvor innsparinger, ombygginger, og omstruktureringer har stått i høysete. I tiden fremover må vi nok bruke noe mer på drift og vi ser at vi har et etterslep på innkjøp av lærebøker, datamaskiner, pulter og stoler. Når det gjelder knapphet i ledelsesressurs, så er vi alle i ledelsen klare på at vi skal greie oss med det vi har i dag. Som rektor er jeg stolt av å jobbe med en ledelse hvor jeg kan si at alle yter mer enn forventet, og at vi har som motto at vi skal gå foran som gode eksempler og at vi alle er villige til å ta i et ekstra tak for å skape en skole å være stolt av. I januar 2014 takker Lise Bekkeheien av som undervisningsinspektør. Hun har gjennom 28 år gjort en strålende innsats ved Hana skole. Vi kommer til å savne henne stort. På grunn av innsparinger i skolens budsjetter, vil hennes ledelsesressurs ikke erstattes. Det blir med andre ord mer å gjøre for rektor og to undervisningsinspektører. 54

55 Leksehjelp På Hana skole har vi også dette skoleåret leksehjelp for elever fra 1. til 4. trinn. Skolen har også åpnet for en midttime hvor elever fra 5. til 7. trinn har fått anledning til leksetid. Etter noen små justeringer i oppstarten syns vi selv at vi har fått til et meget godt tilbud til leksehjelp i skolen. Tilbakemeldingene fra foresatte og elever er gode. Når vi i tillegg ser at vi prosentvis er blant de skolene i kommunen med best oppslutning om tilbudet, så tar vi det som et tegn på at vi har lykkes på dette området. Fysisk aktivitet og sjakk Hana skole jobber for å skape mer fysisk aktivitet på mellomtrinnet. Vi har laget et opplegg som drives av den ene undervisningsinspektøren i samarbeid med miljøterapeut og skoleassistenter. Vi har tilrettelagt for et allsidig aktivitetstilbud med ca. 25 minutter utvidet aktivitet onsdager og fredager. Aktivitetene som elevene får tilbud om er hallaktiviteter som fotball, kanonball, innebandy, skating, dans og turn. Skolen har også skaffet seg fire bordtennisbord og klassesett med sjakk som inngår i skolens fysisk aktivitet satsing. Vi mener selv vi har laget et allsidig og godt tilbud for elevene, og tilbakemeldingene er positive. Sjakk har blitt en stor del av Hana skole, og forskning viser at sjakk har en positiv effekt på bygging av gode klassemiljø, samtidig som det fremmer gode skoleresultater for elevene. Utemiljø På Hana skole synes vi utemiljøet for elevene har bedret seg betydelig med ny kunstgressbane. På Hana skole er det mange barn som spiller fotball, og vi må også innrømme at fotball er populært blant både barn og voksne ved Hana skole. Skolene i Sandnes kommune har fått kartlagt uteområdene sine, og Hana skole kom som eneste barneskole ut med resultatet DÅRLIG. Vi har på eget initiativ fått bedret noe på forholdene, men mener fremdeles at det kan komme flere uteleker og installasjoner for elevene. Trivselsprogrammet I trivselsprogrammet legger positive trivselsledere fra trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Programmets mål er: fremme økt og mer variert lek og aktivitet i storefriminuttene legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner redusere konflikter blant elever fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Kombinert med gode sosiale handlingsplaner, er målet at trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen ved skolen. For Hana skole har dette fungert veldig godt. Vi ser elever i aktivitet og lek, samtidig som vi demper konfliktnivået i elevgruppa. SFO i fremgang Helt avslutningsvis har jeg på ny lyst til å fremheve Hana skole sin SFO. Her har det skjedd mye positivt de siste årene. Vi har en gruppe ansatte som sammen med SFOleder virkelig har fått til et løft. De har sammen hatt stort fokus på å være mer involverte i ungene. Det er laget nye tilbud og flere aktiviteter. Måltidet har fått en mer sentral plass hvor det å dele et måltid, er mer enn å spise sammen. Samtidig har de ansatte jobbet mye med gode verdier, holdninger, relasjoner og det å være en tydelig voksen. Vi ser nå at foresatte gir oss veldig gode tilbakemeldinger på SFO. Leder har laget egen skrytedør hvor positive meldinger blir hengt opp slik at alle kan få lese dem. Vi har fått til en kultur hvor det å «framsnakke» hverandre har fått mer plass. Pål Larsson, Rektor ved Hana skole 55

56 Resultatvurdering 2013 Hommersåk skole SKOLEFAKTA: Adresse: Riskaveien 7 Rektor: Terje Jacobsen (til ) Eskil Nygaard (fra ) Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) I det aktuelle rapporteringsåret, var Hommersåk skole en del av Riskafjorden skoler, sammen med Maudland skole. Denne resultatvurderingen har derfor samme ordlyd som Maudland skole på flere punkt. Unntaket er vurderinger i forhold til elevresultat. Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Tabellen nedenfor viser resultater på Elevundersøkelsen Resultatene er hentet fra PULS og baserer seg på besvarelse fra eleven på 5. og 6.trinn. Dette da Hommersåk skole ikke har 7.trinnselever. Tallene for Sandnes, Rogaland og Nasjonalt er hentet fra skoleporten, og baserer seg på besvarelsene i 7.trinnselever. (7.trinnselevene fra Hommersåk skole har besvart undersøkelse og inngår i resultatene for Maudland skole.) Indikator og nøkkeltall 56 Hommersåk skole (5. og 6.tr) Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Trivsel 4,14 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,45 4,3 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,35 4,2 4,3 4,3 Faglig utfordring 3,61 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 4,00 3,8 3,8 3,8 Læringskultur 3,35 3,6 3,8 3,8 Mestring 3,85 4,1 4 4 Motivasjon 3,71 3,9 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,61 3,7 3,7 3,7 Felles regler 3,35 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 3,93 1,3 1,3 1,3

57 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 13,6% 6 5,4 5,3 Refleksjon over resultatene Elevenes tilbakemeldinger viser at skolen ligger i underkant av snittet i Sandnes på de fleste indikatorene. Tiltross for at skolen ikke har hatt anledning til å arbeide så strukturer med prosessen omkring Vurdering for læring (VFL), ser vi at arbeidet har effekt. Elevene gir tilbakemelding om at de opplever god støtte fra lærerne og gir i tillegg god karakter i forhold til VFL. På begge områder ligger skolen over snittet i Sandnes. Størst bekymring har skolen i forhold til høyt utslag på indikatoren Mobbing og andelen elever som oppgir å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer. De dårlige tallene kommer ikke overraskende, og skolen har arbeidet aktivt i forhold til elevenes psykososiale læringsmiljø det siste halve året. Skolens utfordring er at flere elever på ett av trinnene har utfordringer som innebærer at normale verktøy for å forebygge og forhindre mobbing. Skolen har bistand fra flere ulike tjenester og støttefunksjoner i kommunen i dette arbeidet. Både 5. og 6.trinn har hatt mye skifte av personell de siste årene. Dette av flere årsaker. For elevene er dette sårbart og er med å forklare hvorfor elevene gir dårlig tilbakemelding i forhold til opplevde felles regler. Skolen er i gang med å reetablere seg som egen enhet. Dette er en langsiktig og omfattende prosess som foregår på alle nivå. Målsetningen er at dette skal bidra til en enda bedre skole, både i forhold til felles regler/rutiner, psykososialt miljø, trivsel, læringstrykk og elevresultater. ELEVFRAVÆR Registrert elevfravær i perioden 19. august mars Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,89% 0,65% 0,01% Refleksjon over resultatene: Skolen har et elevfravær som ansees å være innenfor normalen. En har registrert at det er litt større pågang i forkant av avvikling av ferier (både før jul-, påske- og sommerferien). Medarbeiderresultat Sykefravær Riskafjorden skoler 2013 Riskafjorden skoler 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 4,79 7,25 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Hommersåk Riskafjorden Oppvekst skole Resultatmål skole 2014 skoler Ikke deltatt! 4,6 4,84 4,75 57

58 Tallene for sykefravær gjelder for Riskafjorden skoler (Maudland og Hommersåk skole). Sykefraværsprosenten i 2013 er mye lavere enn tilsvarende tall for 2012, og enheten er nå under fastsatt resultatmål. På grunn av endring i organisering av Hommersåk skole og gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging på samme tidspunkt som medarbeiderundersøkelsen for Sandnes ble gjennomført, har ingen av de ansatte på Hommersåk skole besvart årets undersøkelse. Dette har blant annet bakgrunn i at skolen har skiftet ledelse og at en ikke har sammenlignbare tall. Avgjørelsen ble tatt av skolens arbeidsmiljøgruppe (AMG), som består av ledelsen, tillitsvalgte og verneombud. Skolen har istedenfor igangsatt arbeidet med å få på plass HMS-system og strukturer for medbestemmelse og deltakelse. Dette etter anbefaling av organisasjonspsykologen som er benyttet. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Grafen er hentet fra Skoleporten.no og viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets resultater. Refleksjon over resultater Som det fremgår av fremstillingen over, ligger skolens resultat på de nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning under snittet for Sandnes kommune. Dette var tilfelle også i 2012, men da var avviket større. Sammenligner vi resultatene fra de nasjonale prøvene i 2012 og 2013, får vi følgende fremstilling: Snitt Fag Regning 1,9 1,8 Lesing 1,6 1,7 Engelsk 1,6 1,9 I faget engelsk, der den positive endringen er størst, er andelen elever på mestringsnivå 1 mer enn halvert. Og økningen i andel elever på mestringsnivå 2 har økt tilsvarende. Også i forhold til ferdigheten lesing ser vi en positiv utvikling. Det er fortsatt for mange elever på mestringsnivå 1 selv om den er lavere i 2013, men andelen elever på nivå 3 øker. 58

59 I ferdigheten regning, viser tallene en liten nedgang. Andelen elever på nivå 2 øker i forhold til tilsvarende resultat i 2011, men økningen hentes fra nivå 3 Skolen har arbeidet aktivt, både i forhold til kullet som var 5.trinn i 2012 og kullet for Felles for begge trinnene er at mye fokus har vært knyttet til arbeid omkring en sammensatt elevmasse, der enkeltelever har krevd svært mye oppmerksomhet i perioder. I det videre arbeidet er det vesentlig at skolen, på bakgrunn av analyse av egne resultat, får på plass tydelig systematikk i forhold til sitt arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Hommersåk skole har kun hatt 5.trinn de to siste årene. Tidligere gikk elevene over til Maudland skole etter 4.trinn. Skolen er derfor i gang med igjen å bygge opp kompetanse og struktur i forhold til systematisk arbeid på mellomtrinnsnivå. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Hommersåk skole hadde ikke elever på 5.trinn i Disse gikk da på Maudland skole. Tallene nedenfor og tilhørende refleksjon er derfor hentet fra resultatvurderingen fra Maudland skole. Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 15,9 18, Andel flinke elever 36,4 31, Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 13, Andel flinke elever 40,9 27, Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 11,4 12,5 26, 40 Andel flinke elever 47,8 33, Refleksjon over resultater Trenden på alle prøvene er følgende: Vi har en nedgang i antall svake elever fra 5. klasse til 8. klasse. Vi har en formidabel økning i antall flinke elever fra 5. klasse til 8. klasse. Dette gjelder både elever i 8. klasse i 2012 og Konklusjonen på dette er at lærerne har jobbet godt og systematisk og holdt oppe et høyt læringstrykk. Av andre faktorer vil vi holde fram vår visjon som fokuserer på læring og opplevelser. Konkret vil dette si at vi har hatt fokus på prinsippene som fremmer god læring, læringsmiljøet og har satset på å utvikle alle elevens talenter. Skolen aldersblander undervisningen i praktisk - estetiske fag på mellomtrinnet og lar elevene oppleve allsidig mestring gjennom arbeid med skolerevy. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 59

60 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Hommersåk skole 4,8 3,8 5,6 0,0 14,3 8,7 - Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Skolen prøver å opprettholde en styrket bemanning på de laveste trinnene, og intensjonen er i størst mulig grad å kunne fange opp og hjelpe elevene innenfor rammen av tilpasset opplæring. Tiltross for dette viser tabellen at Hommersåk skole ligger over snittet i forhold til andel eleven med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.1 spesialundervisning. De aller fleste av disse er knyttet til den enkelte elevs lyte/diagnose. Skolens utfordring er at en har et høyt antall elever med slike utfordringer, og at en stor del av skolens særskilte midler dermed må brukes for å sikre disse elevenes behov. En konsekvens av dette er at skolen i mindre grad klarer å etablere fleksible tiltak som f.eks lesegrupper og ART-grupper, som vi vet har god effekt i forhold til å fange opp elever men utfordringer, før disse utvikler seg og blir til lærevansker for eleven. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Navn på skole Sandnes Nasjonalt Antall elever pr. lærer trinn All 13,7 13,4 13,3 undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær 18,4 16,8 16,9 undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All 12,7 13,7 12,9 undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær 19,7 17,5 17,3 undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Regnskapet for enheten Riskafjorden skoler 2013 viser et betydelig merforbruk. Store utfordringer i forhold til bemanning, oppbygging av Hommersåk skole fra en 1-4 skole til en ordinær barneskole (1.-7.trinn) og særskilte kostnader i forhold til oppfølging av enkeltelever og sikring av elevenes krav om et godt skolemiljø. 60

61 Skolen fikk særskilt styrking i 2013 i forhold til tiltak omkring sistnevnte punkt, noe som bidro til at overforbruket ikke ble enda større. Denne styrkingen er ikke videreført i 2014, selv om de samme elevene og utfordringene fortsatt er tilstede på skolen. For at driften skulle være forsvarlig, har det vært nødvendig å bemanne mer enn budsjettert. 61

62 Resultatvurdering Høle Barne og Ungdomsskule 2013 Resultatvurdering Vår rf 7086 SKOLEFAKTA: Adresse: Apalstøveien 84 Rektor: Arvid Strand Klassetrinn: Skolens hjemmeside Skolen i skoleporten Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Høle 4,4 Høle 3,9 Elevundersøkelsen 2013 Hentes fra skoleporten Resultata er ikkje lagt ut på skuleporten på dette nivået det er ikkje mange nok til å vere offentleg. Det vi ser er at vi har framgang på trivsel og ligger nå på snittet i kommunen. Det er og lite mobbing og funna vert fulgt opp. Vi har jobba med å bli betre på fagleg vegleiing om kva elevane må gjere for å bli betre i faga. Her har vi framgang. Fagleg vegleiing er fokusområde dette skuleåret og, vi skal arbeide for å sikre at eleven når sitt potensiale for læring. Vi har nedgang i arbeidsro. Det er vi skuffa over og det blir det straks teke tak i. Elevfråvær Sjukefråvær Godkjente Ugyldig fråvær Sum fråvær permisjonar 1,88 % 1,01 % 0,09% 2,98 % Elevane har same fråværsprosent som dei tilsette. Samla gjev fråværet lite grunn til uro, men vi har ein klasse som står for alt ugyldig fråvær. I den klassa har vi ekstra oppfølging med sosiallærar. Elles vil vi berømme foreldra for god oppfølging og dokumentasjon samt trekke fram dei gode haldningane elevane våre har til å kome på skulen og når ein er bitte litt uggen. Nettopp dei haldningane vi vil ha med vidare inn i arbeidslivet. Vi jobbar alltid med å få inn aksept for haldninga: Er ein sjuk og vekke frå skulen er ein og sjuk og vekke frå trening osv den dagen. 62

63 Medarbeiderresultat Sykefravær Høle 2013 Høle 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 2,9 % 4,9 % 5,7 % 5,5 % Medarbeidertilfredshet Høle 2012 Høle 2012 Oppvekst skole Resultatmål ,37 5,24 4,84 4,75 Kilde: BaRM Sjukefråvær Vi har nedgang i sjukefråværet. Nedgangen er innføre fråvær lengre enn 16 dagar (langtidsfråvær). Vi har stort fokus på å leggje til rette for medarbeidarar som føler at dei er litt sett ut, men kan klare å vere på jobb med litt tilpassingar. Dette kombinert med stor stå på vilje hos personalet, gjer at vi har eit korttidsfråvær som er på ca 0,9 %. Det er vi stolte av. Vi er svært godt nøgde med resultata, vi hadde høgast resultat av skulane i kommunen med Spesielt godt nøgde er vi med resultata innføre spørsmåla om Arbeidets organisering. Der har vi jobba mykje med å ha fokus på kva som er mogleg og på det vi får til og kan glede oss over. Det var ein fin framgang på området omdømme for Sandnes kommune, og det trur vi kjem av den gode jobben som blir gjort på områder som er viktig for oss: Satsing på skule, renovering og ENØK tiltak og den positive profilen som no frontar kommunen. Vi har noko nedgang på viktigheten av medarbeidarundersøking her kan vi nok gå tilbake til dei spørsmåla vi hadde sjølv og legge dei inn i Kompis til neste runde. Størst nedgang har vi på fysisk tilrettelegging. Stigande elevtal har ført til fleire tilsette inn på eit arbeidsrom som allereie var i utakt med notidas krav. Saka er meldt til økonomiplanen. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE 5. trinn

64 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 50 53,8 12,5 * 37,5 Andel flinke elever 30 7,7 62,5** 6,3 *Nivå = 12,5 **Nivå = 62,5 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 20 66,7 12,5* 43,8 Andel flinke elever 20 8,3 62,5 ** 0 *Ingen på nivå 1 **Ingen på nivå 5. Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 18,2 7,7 12,5 15,4 Andel flinke elever 9,1 15, ,1 LÆRINGSUTBYTTE 8. trinn

65 LÆRINGSUTBYTTE 9. trinn Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 0 12,5 17,6 35,3 Andel flinke elever 50 62,5 35,3 23,5 Regning trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 0 12,5 23,5 29,4 Andel flinke elever 62, ,1 29,4 Vi arbeidar for at nasjonale prøver er for alle. Det betyr at vi ønskjer at alle våre elevar skal ha nasjonal prøve og at alle vi tilsette tek nasjonal prøve. Dei tilsette drøfter prøva, og blir medvitne på kva prøva inneber og kva vi faktisk ventar av elevane. I forkant av nasjonal prøve har vi ein årsplan for kva vi skal gjennom, og når dette skal gjerast. Etter nasjonal prøve legg rektor resultata inn i Udir sitt analyseverktøy og sender over til faglærar. Faglærar analyserer resultata og lagar plan for kva som er fokusområde frametter. Faglærar legg planen fram for rektor. Vi har no fin framgong i norsk lesing. Der har vi jobba langsiktig og ser forsiktig betring. Den betringa skal slå rot og vere fast. Vi kjem til å gjere bare mindre justeringar for rekning og så sjå resultata opp mot noverande trend. I engelsk er resultata i år ikkje like eintydige. Tiltak blir på elevnivå. Basert på årets resultat i 5. klasse i rekning vurderer vi om progresjonen er god nok. Lett overraskande resultat å få 65

66 så få på øvste nivå når mesten alle elevar blei ferdige med prøven og fekk svart på alle oppgåvane. Vi har implementert analyseverktøyet som ligg i Udir og PULS for å gje lærarane best mogleg kunnskap om eleven sitt nivå, kva ein kan og kva som det må øvast meir på. Alle lærarane følgjer lokal årsplan nasjonale prøvar, samt sender plan for vidare oppfølging til rektor for godkjenning etter enda nasjonale prøver. For utviklinga frå barnetrinn til ungdomstrinn så har vi ikkje nådd målet om å løfte årets 8. klasse i like stor grad som vi plar. Vi spesielt godt nøgde med resultatet i år for 9. kl, denne klassa har prestert godt på alle nasjonale prøvane over åra, og har slikt sett følgt si kurve. Vi ser ei jamn auke i talet på gode lesarar, og jobber for at den skal fortsetje. Eksamensresultater Skriftlig eksamen Kan hentes fra Skoleporten Vi hadde eit bra resultat på eksamen i norsk, spesielt på sidemål. Det var lite avvik mellom standpunkt hovudmål, så det var framgang i forhold til året før. Tiltak: Fortsette å lære elevane taktikk, vel den sjangeren dei meistrar best på, jf VFL og fagleg vegleiing. Grunnskolepoeng Hentes fra skoleporten SANDNESTAL ikkje oppdatert per Egen skole Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,06 39,2 39,5 40,0 Grunnskolepoeng ,5 39,7 39,4 39,8 Grunnskulepoeng: Talmaterialet vi samanliknar er så lite at det vil vere ein god del variasjon frå år til år. Vi vil sjå på snittet i åra frametter, samt samanlikne med kva resultat elevane våre oppnår på vidaregåande skule. Dette er ein veldig interessant moglegheit som vi no får gjennom det nye PULS- programmet. Kan vere at vi er inne i ei forsiktig trend kor vi ligg på snittet i Sandnesskulen. TIDLIG INTERVENSJON Tall oppgis i prosent Hentes fra GSI 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Høle* ,3** Sandnes 3,45 2,07 3,52 5,24 6,56 4,85 8 Nasjonalt 4,14 4,84 5,91 7,50 8,91 9,81 10,69 Kilde: Gru ** Prosent av elevane som får spesialundervisning i 2, 6 og 7. klasse. (Vi har ein klassestorleik på 14,7 i snitt, ein elev blir då vekta 6,8 %. ) 66 Kommentar: vårt mål eg å gå meir og meir vekk frå ordninga med timar per elev, heller få inn ressursane på 1. kl. Vi vil vete ganske mykje om eleven alt før skulestart takka vere godt samarbeid med barnehagen. I tillegg ser læraren i samarbeid med spes.ped koordinator om eleven bør få ekstra hjelp ved innlæring av dei fem første bokstavane. Vi innførte skuleåret ein ny modell for ressursbruk som skal kunne sikre dette. Den fortsett vi med i år. Vi er i gang og alt dette skuleåret har vi klart å styrke 1-4. trinn med eit snitt på 2,5 timar per trinn. Timane blir brukt til å sikre lesing kvar dag for elevane og til

67 mindre grupper etter behov innføre grunnleggjande ferdigheiter. Det er mellom anna gjennomført lesekurs for elevar i 3. klasse. Vidare har vi utdanna ein leseassistent for å kunne hjelpe med å høyre alle elevane i 1-2 kl i lesing kvar dag. Saman med lærar sikrar dei at eleven får lese høgt dagleg på skulen. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr.lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Navn på skole Sandnes Nasjonalt ,9 13,0 13,1 17,4 17,1 16,7 12,4 14,4 12,7 15,3 18,9 17,2 9,9 14,8 14,4 12,9 19,3 19,5 Materiell Antall elever pr. PC 1,9 1,9 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Vi har hatt ein stram økonomisk situasjon, men likevel mogeleg å kunne prioritere. Situasjonen er betre no enn tidlegare. Det gjer at skulen kan følge med på den teknologiske utviklinga, og vi nådde målet vårt om Smartboard i alle klasserom. Det eine drar med seg det andre, og vi ser at vi no nærmar oss same utgift på lisensar som til lærebøker. Vi prioriterer å skifte ut matematikkbøkene på ungdomstrinnet og er elles 67

68 heilt oppdaterte på lærebøker og anna utstyr som er meldt som behov i undervisninga. Vi er akkurat der som vi i Sandnesskulane bør vere, i spissen for framtida. Målet for er å kunne ha fortsatt handlingsrom til dei gode ideane, mellom anna å følgje opp arbeidet med å gjere undervisninga meir praktisk. Vi vil og prioritere hardt for å kunne fortsetje med ekstra støtte/tiltak og for dei flinkaste i 1-7. kl, jf politisk ønske om at fleire elevar skal fullføre delar av grunnutdanninga på kortare tid. 68

69 Resultatvurdering Høyland ungdomsskole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Austråttveien 11, 4306 Sandnes Rektor: Rannveig Bærheim Klassetrinn: Antall elever Antall lærere 43(35,4) 34 (25) Antall Barn i SFO 0 0 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Resultater på Elevundersøkelsen 2013 Refleksjon over resultatene Vi ser med stor bekymring at andelen elever som opplever mobbing har økt. Totalt sett er det ikke så mye mer mobbing på skolen i forhold til foregående år. Økningen er knyttet til at noen få elever opplever mer og oftere mobbing. Gjennom arbeidet med elevene dette skoleåret har vi fanget opp at det er konflikter mellom en del elevgrupperinger på skolen. Dette jobbes det kontinuerlig med og på miljøarbeidersiden har vi fått styrket bemanningen. Vi ser nå resultater av arbeidet som er igangsatt, men vi må holde oppe trykket i fortsettelsen. Vi ser også at vi scorer under snittet i vurdering for læring. Dette er et av våre satsningsområder, og vi skulle gjerne sett at scoren var høyere her. VFL er tema på alle medarbeidersamtaler og blir fulgt opp i skolevandring. Vi vil fortsette å arbeide med VFL samtidig som vi skal i gang med den nye satsningen Ungdomsskolen i Utvikling. 69

70 Trivsel og støtte fra lærerne, er et tema som har vært oppe i flere fora ved skolen. Sosialpedagogisk team og ledergruppa er bevisste ift at flere elever mener seg mislikt av lærere. Dette tar rektor alvorlig og har samtaler med aktuelle i personalet. Punktet henger også sammen med mobbing, noe som det kontinuerlig arbeides med. Vi noterer oss også at flere elever ikke opplever støtte hjemmefra. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,41 0,79 0,39 Refleksjon over resultatene: Vi har ikke noe stort ugyldig fravær. Det skyldes helst en forglemmelse fra foresatte om å skrive meldinger. Medarbeiderresultat Sykefravær Høyland ungdomsskole 2013 Høyland ungdomsskole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 4,92 4,45 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Høyland ungdomsskole 2014 Høyland ungdomsskole 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål 4,73 4,55 4,85 4,75 Sykefravær: Selv om sykefraværet er gått opp fra skyldes dette at vi har fått flere langtidssykemeldte som trekker opp sykefraværet. Det er heller ikke meldt om sykefravær som skyldes arbeidsmiljøet i 2013: Medarbeidertilfredshet: Ut fra forrige medarbeiderundersøkelse, er vi rimelig fornøyde med at vi har fått en resultatforbedring på 0,18 poeng, og har nådd grønn ball i Barm. Vi er også svært nær resultatmålet for kommunen. Spesielt er vi tilfredse med at indeksen for trivsel er gått opp fra 4,92 til 5,18, og at indeksene som går på ledelse er forbedret med 0,26 poeng. Fysisk arbeidsmiljø trekker fortsatt ned snittet hos oss, her er resultatene også lavere enn i Kommunens etiske retningslinjer er kopiert og delt ut til alle ansatte, vi er derfor forbauset over at noen har latt være å svare og tre har svart nei. Vi er svært fornøyde med at vi samlet ligger over snittet for et inkluderende arbeidsliv, at sykemeldte føler seg ivaretatt, og at aktivt arbeid med etiske dilemmaer har båret frukter. 70

71 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning, engelsk og lesing på 8. trinn Resultatene for 8. trinn er svært bra og ligger over både Sandnes kommune, Rogaland fylke og Nasjonalt nivå i både engelsk, lesing og regning. Dette skyldes en fin satsning på barnetrinnets mellomtrinn i arbeid med grunnleggende ferdigheter. Regning, engelsk og lesing på 9.trinn Selv om resultatene på 9. trinn er lavere eller likt med resultatene for Sandnes kommune, er vi likevel fornøyd ut fra hva trinnet presterte på 8. trinn Elevene har en framgang på 0,2 i lesing og 0,3 i regning. 71

72 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5) Lesing trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 27,9 31,0 16,9 27,8 Andel flinke elever 37,5 27, ,9 Regning trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 20,2 29,4 16,9 28,2 Andel flinke elever 34,6 32,4 36,3 22,9 Eksamensresultater og standpunktkarakter Skriftlige eksamensfag Hentes fra Skoleporten Vi ser at det er bra samsvar mellom standpunktskarakter og eksamenskarakter. I norsk hovedmål var det en del elever som misforstod eksamensoppgaven og dette viser igjen i karakterene. Det var 5 klagesaker på denne karakteren og 4 fikk medhold. 72

73 Grunnskolepoeng Hentes fra Skoleporten Høyland Sandnes Rogaland Nasjonalt ungdomsskole Grunnskolepoeng ,2 39,4 40,1 40,1 Grunnskolepoeng ,1 39,2 39,5 40,0 Vi ser at Høyland ligger litt under nasjonale resultater. Vi har samtidig hatt en liten forbedring. Kanskje er vi fortsatt litt for strenge i vår vurderingspraksis når vi setter standpunktkarakterer i muntlige fag. Grunnskolepoeng for jentene ved Høyland er 40,8 mens det for guttene er 37,4. Dette betyr at jentene klarer seg bedre enn landsgjennomsnittet. Når skolen vår nå er med i satsingen på en mer praktisk ungdomsskole håper vi at dette i fortsettelsen også vil virke inn på guttenes resultater. Skolen er tilført såkalte «Kristinmidler» og disse vil også brukes til tilpasset opplæring. GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE Andel elever som har fullført og bestått Vg1 Høyland Sandnes Nasjonalt ungdomsskole Andel som har 77,68 78,14 80,27 fullført og bestått Vg Andel som har 81,70 81,2 82,66 fullført og bestått Vg Andel som har 79,49 78,28 83,05 fullført og bestått Vg Kilde: PULS Elevene som gikk ut våren 2012 var et trinn med relativt svake resultater. For disse elevene har nok overgangen til vgs vært utfordrende. Det var i forbindelse med dette trinnet at skolen fikk tildelt Kristinmidler. Disse midlene er blitt brukt til å øke lærertettheten. En del av elevene fra dette kullet var med i NyGiv satsningen. 73

74 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Høyland ungdomsskole Sandnes Nasjonalt ,2 14,2 14,2 17,3 20,1 19 Økonomi Budsjett Regnskap Kilde: Visma Høyland ungdomsskole hadde relativt god økonomi hele Selv om sykefraværet gikk noe opp så hadde vi lagt inn vikarpott i lærernes stillinger slik at vi ikke måtte sette inn dyre vikarer. Vi fikk også handlingsrom til å fornye en del av datautstyret. Vi har hatt underbemanning på IK på grunn av budsjettmidler som kom for sent på året. Vi har mange elever med spesialundervisning noe som er med på å øke størrelsen på ordinære elevgrupper. På grunn av fire ekstra stillinger (Kristinmidler) har vi nå god voksentetthet. Dette håper vi skal gi god uttelling i læringsutbytte for elevene. Vi har hatt flere langtidssykemeldinger der refusjonene ble overført skolen rett oppunder jul. Budsjettet for refusjoner var mens reelle refusjoner og overføringsinntekter var Dette forklarer overskuddet. Sandnes 21/ Rannveig Bærheim Rektor 74

75 Resultatvurdering Iglemyr skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Myrullveien 1, 4326 Sandnes Rektor: Siri B. Jakobsen Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Graf fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen

76 Nøkkeltall Iglemyr Sandnes Rogaland Nasjonalt kommune fylke Trivsel 4,3 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,1 4,3 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,2 4,3 4,3 Faglig utfordring 3,9 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,5 3,8 3,8 3,8 Læringskultur 3,3 3,6 3,8 3,8 Mestring 3,9 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 3,5 3,9 3,9 3,9 Elevdemokrati og 3,7 3,7 3,7 3,7 medvirkning Felles regler 4,3 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,1 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har prikket 6,0 5,4 5,3 opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd el oftere Iglemyr skole, Grunnskole, Elevundersøkelsen Refleksjon over resultatene Trivsel og mobbing På Iglemyr skole trives elevene på linje med gjennomsnittet i kommunen. Vi har avdekket noen tilfeller av mobbing i løpet av året, men vi har grepet fatt i sakene og fulgt skolens plan mot mobbing for å få en slutt på det. Det er gledelig at det på årets 7. trinn er få elever som melder at de opplever mobbing. Lærerne jobber systematisk for å utvikle et godt klassemiljø, og vi har satt inn ekstra personell der det har vært behov. Dette for å gi alle elvene en god skoledag etter 9a. Vurdering for læring, motivasjon og læringskultur Etter en evaluering av satsingen vår på vurdering for læring mener vi at vi er gode på å sette tydelige læringsmål og kriterier for oppnådd læringsmål. Vi gir jevnlig muntlige underveisvurderinger, skriftlige tilbake- og framovermeldinger på målprøve hver 14. dag og skriftlig halvårsvurdering foreløpig på 7. trinn. Vi kan bli bedre på å involvere elevene i eget vurderingsarbeid. Vi har ikke lykkes nok med å skape entusiasme og motivasjon for egen læring. Vi opplever at flere elever velger enkleste løsning for å bli fort ferdig, i stedet for å fordype seg i skolearbeidet. Målet er å skape forståelse for nytteverdien av å gjøre et grundig arbeid. Faglig utfordring Vi er opptatt av å gi elevene tilpasset opplæring, også de flinke. For tiden har vi en særdeles begavet elev som får tilpasset undervisning i matematikk på 10. klassenivå. Vi har hatt et samarbeid med Vitenfabrikken der han har hospitert en gang pr måned med ressursperson Marta Vassbø. I tillegg har vi hatt kontakt med Ella Cosmovici Idsø som har forsket på særdeles begavede barn, og veiledet oss i dette arbeidet. 76

77 Medarbeiderresultat Sykefravær Iglemyr skole 2013 Iglemyr skole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 5,32 6,20 5,5 Medarbeidertilfredshet Iglemyr skole Iglemyr skole Oppvekst skole Resultatmål ,49 4,87 4,84 4,75 Refleksjon over resultatene Sykefraværet er redusert fra året før, og ligger rett under resultatmål for Sandnes kommune. I løpet av 2013 opplevde vi å ha flere langtidssykemeldte. Det har også vært tilfeller med egenmelding der fraværet har vært arbeidsrelatert på grunn av krevende elever. Vi har god rutine på oppfølging av sykemeldte, og har så langt klart å legge til rette for de som ønsker å «prøve seg» etter lengre sykemelding. Vi jobber for å skape et godt miljø for både lærere og andre ansatte, og har satt av tid til samarbeid mellom lærere og assistenter/fagarbeidere. I hverdagen er vi opptatt av at «alle elevene er våre». De som er tett på krevende elever i hverdagen skal ikke føle at de har ansvar alene. På medarbeiderundersøkelsen har vi lavere resultat enn forrige gang, og 0,26 poeng lavere enn resultatmål for Sandnes kommune. Iglemyr skole har vært gjennom et krevende år med mange utfordringer. Vi har hatt to store byggeprosjekt på skolen. Det er lagt vannbåren varme i alle rom, og skolen bygges ut til å bli en treparallell skole. I forbindelse med vannbåren varme vandret det arbeidere inn og ut i alle klasserom, noe som til tider var svært forstyrrende. Elevene har hatt undervisning på skift i Austråtthallen og i Norsk Folkehjelp-huset. Når vannbåren varme-prosjektet var ferdig, ble halve skolegården stengt av på grunn av nybygg. Ledelsen har fått mange nye ekstraoppgaver i forbindelse med byggeprosjektene. Til tider har også ledelsen vært redusert på grunn av langtidssykemelding. På grunn av alt dette har vi vært mindre tilstede for å støtte og følge opp personalet. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: 77

78 Engelsk: Lesing: Graf fra Skoleporten som viser skolens resultater, kommunens, fylkets og landets resultater Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk

79 8. trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 18,2 24,1 36,6 25,5 Andel flinke elever 41,8 14,8 21,1 25,5 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 9,1 20,4 34,7 35,4 Andel flinke elever 41,8 22, ,4 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 14,5 36,4 41,2 36,2 Andel flinke elever 36,4 14,5 23,5 12,8 På årets Nasjonale prøver har vi økt antallet flinke elever og redusert antallet svake elever på alle prøvene unntatt på engelsk 5. trinn. Hvorfor oppnår vi disse resultatene? Vi har de siste årene hatt 2 ressurslærere på hvert av områdene regning, lesing og vurdering for læring. De har deltatt på en rekke kurs i Sandnes kommune. På fellestid har de delt kursinnholdet med lærerpersonalet. Vi har fått en mye større forståelse av de grunnleggende ferdighetene, lesing i alle fag, regning i alle fag. Ved å praktisere «De fire prinsippene for vurdering for læring» har vi skapt en mye større forutsigbarhet og tydelighet for måloppnåelse for elevene. 4. og 7. trinn brukte i løpet av våren 2013 tid på å gjøre seg kjent med eksempeloppgavene i Nasjonale prøver. Det var svært lærerikt. Årets 5. og 7. trinn er forholdsvis harmoniske trinn og skårer høyt på trivsel. Romsituasjon. Iglemyr skole er en toparallell, men bygges nå ut til å bli en treparallell skole. En toparallell skole er beregnet for 56 elever på hvert trinn. Det er nå to undervisningslandskap på skolen med plass til to klasser, 56 elever i hvert rom. 4. trinn (altså året før Nasjonale prøver 5. trinn) har de siste årene hatt tilholdssted i landskap. I følge lærerne har det vært utfordrende å drive god undervisning i landskap med to klasser samlet. Årets 5. trinn er det største trinnet på skolen med 64 elever. Da de skulle være i landskap gjorde vi en endring og tok i bruk kunst og håndverk-rommet som «vanlig» klasserom i tillegg til landskap. Antall elever ble dermed redusert i landskapet. I 79

80 følge lærerne har blant annet dette hatt innvirkning på årets resultat på nasjonale prøver. Hvordan bruker skolen resultatene? I etterkant av gjennomførte Nasjonale prøver har vi de siste årene laget en analyse av resultatene. Disse analysene har vi gått gjennom i plenum og sett på hvilke oppgaver våre elever, jenter og gutter og samlet, mestrer godt og hvilke oppgaver elevene strever med. Ut i fra dette har trinnene hatt fokus på de typer oppgaver elevene strever mest med. Så langt det har vært mulig har de satt sammen midlertidige styrkingsgrupper på trinn der de har tatt hensyn til de ulike utfordringene jentene og guttene har hatt. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Iglemyr 0 10,63 4,17 5,45 4,76 2 6,56 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Tidlig intervensjon måles her i antall elever med lærevansker. Tabellen for Iglemyr skole viser ikke reell tilstand på 1. trinn. Det skyldes utsettelser og forsinkelser fra PPT. Vi gir elevene tilpasset opplæring så langt vi evner, uansett sakkyndig vurdering eller ei. Vi opplever i stor grad en økning i antall elever med ulike diagnoser og utagerende atferd. Disse elevene vil ikke nødvendigvis vise igjen i talloversikten over, men krever en stor andel av voksenressursen på skolen. Dette for å opprettholde kravet i 9a, -alle elevene har rett til et godt skolemiljø. Vi har det siste året opplevd å ha flere elever som har en truende atferd overfor medelever. Erfaringsvis tar det lang tid å få disse elevene på rett kjøl. Vi har i løpet av året hatt tett kontakt, og god veiledning av Altona. Alle trinn jobber med sosial kompetanse ut i fra «Det er mitt valg». På tre trinn har vi ART-grupper (aggresion replacement training). Sosiallærer er aktivt inne i klassene og snakker om mobbing og sosial kompetanse. I friminuttene har vi trivselsledere som er pådrivere for gode aktiviteter på tvers av trinn. I tillegg til å sette i gang aktiviteter har de i oppdrag å invitere ensomme elever med på leken. Økonomisk resultat 80

81 RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Navn på skole Sandnes Nasjonalt ,0 13,4 13, ,8 16,9 16,7 13,7 12,9 23,6 17,5 17,3 Vi har jevnt over større elevgrupper sammenliknet med Sandnes kommune og nasjonalt. Skolen har for tiden bortimot fullt på alle trinn, og begrenset med romkapasitet. Vi har valgt å ha forholdvis store kontaktlærergrupper på mellomtrinnet. Som nevnt under tidlig innsats har vi flere elever som krever en-til-en oppfølging. Økonomi Budsjett Regnskap Refleksjon over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Vi hadde et overforbruk på kr i Ved oppstart i august hadde vi en godt planlagt bemanning i forhold til økonomi. I løpet av høsten kom det flere nye elever med ulike diagnoser som hadde behov for tett voksenoppfølging. I tillegg opplevde vi langtidssykemelding i ledelsen. Det ble foretatt en del «brannslukking» for å ivareta både nye og eksisterende elever med tanke på 9a. Ved planlegging av neste skoleår vil vi legge til rette for en bedre utnyttelse av lærerressursene. Vi har erfart at det har svart seg å investere i ressurslærere i lesing, regning og vurdering for læring. Kursrekka som kommunen har tilbudt har holdt høyt nivå, og skolen har opplevd et faglig løft som en følge av dette. Sparing På grunn av sparing planlegger vi nå nytt skoleår uten ressurslærere. Vi vil heller ikke tilby ART-grupper. Kursdeltakelse og ekskursjoner vil bli redusert og voksentettheten vil bli mindre pr elev. 81

82 Resultatvurdering Kyrkjevollen skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk Rektor: Kjell Arne Håland Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Kyrkjevollen skole 3,9 Indikator og nøkkeltall Kyrkjevollen Sandnes Rogaland Nasjonalt skole kommune fylke Trivsel 4,2 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,2 4,3 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,2 4,2 4,3 4,3 Faglig utfordring 3,8 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,8 3,8 3,8 Læringskultur 3,8 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,1 4,1 4 4 Motivasjon 3,9 3,9 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,7 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,7 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 14,6 6 5,4 5,3 Refleksjon over resultatene På trivsel, vurdering for læring og motivasjon ligger skolen omtrent på gjennomsnitt for kommune, fylke og nasjonalt. Når det gjelder vurdering for læring (VFL), har skolen jobbet systematisk i flere år. Skolen har hatt mest fokus på prinsipp 1 og 2 i VFL, noe som viser igjen i elevenes svar. Fra neste skoleår vil skolen fokusere mer på hvordan vi kan gi gode framover meldinger, prinsipp 3 og 4. Vi håper at elevene vil oppleve å bli involvert mer i sin egen læreprosess da. 82

83 Mobbing: Tallene gjenspeiler de utfordringene skolen har hatt på 7. trinn dette skoleåret. Skolen har jobbet systematisk sammen med Altona, barnevern, BUP og Møllehagen skolesenter i noen av sakene. Likevel vil skolen ta på alvor de tallene som kommer fram i elevundersøkelsen, og sette mer fokus på mobbing også i årene framover. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,86 0,64 0,08 Refleksjon over resultatene: Skolen har ikke et høyt ugyldig fravær. Det ugyldige fraværet skyldes noen få elever. Disse har skolen jobbet aktivt med i samarbeid med barneverntjenesten og Altona. Vi har ikke notert ugyldig fravær i februar og mars på disse elevene. Medarbeiderresultat Sykefravær Kyrkjevollen 2013 Kyrkjevollen 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 4,5 9,04 5,5 Medarbeidertilfredshet Kyrkjevollen Kyrkjevollen Oppvekst skole Resultatmål ,97 4,95 4,75 Sykefravær: Skolen har hatt en gledelig utvikling i sykefravær. Flere av våre arbeidstakere har gått over på midlertidig uførepensjon etter å ha vært langtidssykemeldte. Andre arbeidstakere har etter lang tids sykemelding blitt friskmeldt. Ledelsen har i tillegg også gjort noen grep i forhold til sykemeldte arbeidstakere ved å tilrettelegge innenfor skolens rammer. Undersøkelsen viser en liten framgang også på medarbeidertilfredshet og skolen er svært fornøyd med å være godt over kommunens mål. Skolen har som målsetting å arbeide videre med å redusere antall energilekkasjer, både fysisk og psyko-sosialt. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE 83

84 Engelsk: Skolen skårer svært bra i engelsk, over gjennomsnitt til kommune, fylke og nasjonalt. Grunnen til disse gode resultatene tror vi kan være: Kompetanse og engasjement hos engelsklærere, nytt læreverk med interaktiv tavleressurs, bruk av pc og nettressurs og bruk av småbøker. Skolen har også satset mer på engelsk det siste året. Lesing: Skolen skårer under gjennomsnittet til kommune, fylke og nasjonalt i lesing. Dette kan muligens handle om kompetanse hos lærerne. I den ene klassen hvor en nyutdannet leselærer arbeidet, skåret elevene bedre enn i den andre klassen hvor lærerne ikke var like bevisste i sitt arbeid med lesing. Skolen ønsker å fortsette med kompetanseheving i lesing for å heve de framtidige resultatene opp på nivå med regning og engelsk. Regning: Skolen skårer rundt gjennomsnittet i regning. Dette viser at langsiktig og systematisk arbeid fører fram. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 27,4 18,8 42,8 26,1 Andel flinke elever 37,3 37,5 21,4 19,6 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 28,8 26,1 39,3 32,7 Andel flinke elever 15,4 26,1 30,4 24,5 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 23,5 19,1 44,6 19,6 Andel flinke elever 33,3 34,0 26,8 26,1 Refleksjon over resultater Hva er årsakene og hvorfor oppnår skolen disse resultatene? Generelt skårer elevene bedre på NP på 5. trinn enn på 8. trinn på alle prøver. Noen av årsakene kan være: litt større lærertetthet på trinn, mer variert undervisning med bruk av PC på trinn, reduksjon av antall elever med spesialundervisning på ungdomstrinnet (dvs. færre elever fritas, dermed kan andel svake elever øke). Vi ser likevel en positiv utvikling fra 2012 til 2013, ved at «gapet» mellom andel svake elever fra 5. trinn til 8. trinn har minsket. Hvordan legger skolen til rette for et høyt læringstrykk? Vi forstår læringstrykk som en intensjon om å utvide lærernes og elevenes innsyn og repertoar i undervisnings- og læringsarbeidet (Knut Roald). I praksis jobber vi systematisk på planleggingsdagene og på tirsdagstid med kompetanseheving og med fokus på dialog i personalet. Skolens satsinger er de samme som de kommunens satser på: Positivt læringsmiljø, vurdering for læring og lesing. 84

85 Hvordan bruker skolen resultatene sine til å styrke elevenes læringsresultater? Skolen har i flere år brukt resultatene fra enkelte prøver som utgangspunkt for den faglige satsingen. Det siste året har vi jobbet mer systematisk med resultatene fra kartleggingsprøvene og Nasjonale prøver. Ut fra funn har vi satt i gang ulike tiltak. Dette året har vi brukt ressurspersoner på skolen og i kommunen som kursholdere. Vi har også utdannet egne SOL-instruktører (systematisk observasjon av lesing). TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Kyrkjevollen skole 0 7,14 5,45 4,65 5,66 11,11 11,11 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Dette året har skolen hatt fokus på tilpasset opplæring i samarbeid med PPT. Det tar tid å endre personalets holdninger når det gjelder grensen mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. Skolen ønsker å legge til rette for best mulig tilpasset opplæring slik at elever i perioder får hjelp i grupper ut fra sitt faglige nivå. Skoleåret vil skolen delta i prosjektet «På sporet» i regi av Nasjonalt Lesesenter. Målet med prosjektet er å redusere antall elever som har behov for spesialundervisning. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Kyrkjevollen Sandnes Nasjonalt Antall elever pr. lærer trinn 14,5 13,4 13,3 All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn 17,0 16,8 16,9 Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn 15,1 13,7 12,9 All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn 18,8 17,5 17,3 Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Reflekter over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Dra gjerne linker til læringsresultater lenger oppe. Skolen ser at lærertetthet kan ha sammenheng med læringsresultater. Skolen vurderer hvert år hvordan forholdet mellom antall lærere og antall fagarbeidere/ skoleassistenter skal være for å gi de beste læringsresultatene for elevene våre. Hva er eventuelle årsaker til mer- eller mindre forbruk? Strategien for skoleåret 2013 var å styre mot balanse. Skolen mener at merforbruket skyldes behov for økt bemanning i forhold til krevende elever, og vikar for rektor i hans utviklingspermisjon. 85

86 Resultatvurdering Lundehaugen ungdomsskole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Haugen 12, 4323 Sandnes Rektor: Randi Rønneberg Bustnes Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO 6 6 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Motivasjon og mestring 3, Trivsel 4, Mobbing på skolen 4, Vurdering for læring 3,75 Lundehaugens resultater fra elevundersøkelsen ligger ikke i Skoleporten. Resultatene er derfor hentet fra Puls. Arbeidsmiljø: Det er lite mobbing på og høy trivsel blant elevene på Lundehaugen. Vi har i lengre tid hatt fokus på å skape et godt miljø for elevene. Vi har kantine fire dager i uka, og tilbyr også flere aktiviteter i storefri. I tillegg har vi et miljørom som er åpent i storefri. Skolen har dette året også blitt med i Trivselslederprogrammet, slik at vi kan tilby enda flere aktiviteter nå ved hjelp av trivselslederne. Vi mener at vi har relativt god oversikt over mobbeproblematikken, og jobber kontinuerlig med å ta elever og foresatte med i dette arbeidet. Skolen gjennomfører blant annet en egen undersøkelse to ganger i året, og jobber systematisk med mobbeplan og holdninger på de ulike trinn. Motivasjon: 86

87 Resultatene viser at de aller fleste elevene opplever mestring i de fleste fagene. Dette er vi godt fornøyd med. Til tross for dette er motivasjonen lavere enn det vi skulle ønske. Når vi ser nærmere på resultatene ser vi at de fleste elevene er interessert i å lære, men liker samtidig ikke skolearbeidet så godt. Dette er noe vi som skole må se nærmere på. Vurdering Resultatene viser at de fleste elevene opplever at de forstår målene for undervisningen, at de vet hva som skal til for å oppnå en karakter, og at de får gode framovermeldinger fra lærerne. Det er positivt at det skolen har hatt fokus på de siste par årene ser ut til å ha hatt en god effekt. Ikke desto mindre ser vi at vi har en vei å gå når det gjelder hvordan vi involverer elevene i vurderingsprosessen og vurdering generelt. Vi må i det videre arbeidet ha et større fokus på elevmedvirkning mht det faglige arbeidet. Elevfravær Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 4,00 0,70 - I forbindelse med bytte av rektor på skolen har det ikke blitt fanget opp at også ugyldig fravær skulle bli registrert. Vi har derfor ikke noe prosenttall på dette. Medarbeiderresultat Sykefravær Lundehaugen 2014 Lundehaugen 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 6,99 9,25 7,41 5,5 Medarbeidertilfredshet Lundehaugen Lundehaugen Oppvekst skole Resultatmål ,45 4,90 4,75 Sykefraværet har gått ned i år i forhold til i fjor, selv om det fremdeles er noe høyere enn resultatmålet. Vi har hatt noen langtidssykemeldinger i forbindelse med graviditet og også andre ikke arbeidsrelaterte årsaker, noe som nok har bidratt til et fortsatt relativt høyt sykefravær. Vi har for øvrig gjort noen tiltak for å lette vikarbyrden på den enkelte, noe som kan ha bidratt til at sykefraværet har gått ned noe i forhold til i fjor. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser en nedgang i forhold til medarbeidertilfredshet siden Dette er vi naturligvis ikke fornøyd med. Det kan nok være flere årsaker til at vi ser denne utviklingen. Overgangen til ny rektor og inspektør har sikkert opplevdes stor for mange. Resultatene viser at mange føler at vi ikke er tett nok på og ikke gir nok tilbakemeldinger i arbeidet deres. Dette er noe vi selv også har kjent på, og har ønsket å gjøre noe med. Ikke desto mindre har vi opplevd at det har vært veldig mye å sette 87

88 seg inn i, og det har opplevdes vanskelig å strekke til på alle fronter i våre nye roller. Vi vil selvfølgelig forsøke å ha et større fokus på dette framover. En annen årsak til den generelle nedgang i medarbeidertilfredshet kan være at de fleste nå nok merker forskjell i den økonomiske situasjonen. Vi har siden oppstarten vært heldig og hatt god økonomi, og har hatt mulighet til å kjøpe inn mye utstyr og i tillegg vært på to studieturer. Nå har derimot den økonomiske situasjonen gjort at vi har sett oss nødt til å innføre begrensninger på alle områder. Vi har også fått tilbakemeldinger på at noen synes at skolen har blitt veldig stor etter hvert, og at mangel på datarom og spesialrom kan gjøre folk frustrerte. I og med at vi selv ikke har disponert brakka i år, har dette vært vanskelig å gjøre noe med. Mange uttrykker for øvrig bekymring for at skolen skal bli enda større. Selv om vi kjenner oss igjen i en del av de tilbakemeldingene vi har fått, er det også noen av resultatene vi ikke sånn umiddelbart kjenner oss igjen i, og derfor må se nærmere på. Dette gjelder f.eks. resultatene som viser at en del ikke føler at de får ta del i de beslutninger som tas. Vi har brukt store deler av dette skoleåret til å evaluere dagens praksis og rutiner, både i klubb og i personalet for øvrig. Disse tilbakemeldingene er med å danne grunnlag for de endringene vi gjør til neste skoleår. Dette resultatet er derfor etter vår oppfatning derfor litt underlig, men vi vil naturligvis se nærmere på disse resultatene og reflektere rundt disse. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning - 8.trinn Regning - 9. trinn 88

89 Engelsk 8. trinn: Lesing 8. trinn: Lesing 9. trinn: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5) Lesing trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 14,7 22,3 14,7 22,7 Andel flinke elever 40,7 35,2 49,4 36,2 Regning trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 15,5 23,8 16,5 23,8 Andel flinke elever 46,9 25,8 49,4 31,1 89

90 Eksamensresultater og standpunktkarakter Skriftlige eksamensfag Eksamen Standpunkt 90

91 Grunnskolepoeng Hentes fra Skoleporten Lundehaugen Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,6 39,4 40,1 40,1 Grunnskolepoeng ,3 39,2 39,5 40,0 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at elevene på 9. trinn skårer godt i forhold til læringsutbytte fra 8. til 9. trinn. De siste par årene har skolen vist til spesielt gode resultater i regning, og vi ser samme tendens også dette skoleåret. Andelen svake elever i regning har gått ned fra 23,8 til 15,5%, mens andelen sterke elever har økt fra 25,8 til 46,9%. Dette er et resultat vi er godt fornøyd med. Resultatene i lesing er også bra, men ikke like bra som i regning. Andel svake elever i lesing har gått ned fra 22,3 til 14,7%, mens andel sterke elever har økt fra 35,2 til 40,7%. Hvordan jobber skolen for å bedre læringsresultatene i regning: Skolen har det siste året styrket matematikkfaget med 1-2 ressurstimer i hver klasse på alle trinn. Dette har vært mulig på grunn av tildeling av ekstra lærerstillinger fra Udir. Denne økte lærertettheten har gjort det mulig å ha et større fokus på den enkelte elevs måloppnåelse, og har også i større grad gjort det mulig å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. 91

92 Skolen har i tillegg to ressurslærere i matematikk som har deltatt den kommunale satsningen i regning. Det jobbes også med økt fokus på grunnleggende ferdighetene i årsplaner og arbeidsplaner. Skolen har parallellagte timer i matte, der elever med IOP blir tatt ut på grupper i fagtimene. Dette gjør at de ikke går glipp av andre fag, samtidig som de slipper å oppleve dårlig mestring i matematikktimer med klassen. Hvordan jobber skolen for å bedre læringsresultatene i lesing: Vi har hatt noe fokus på å integrere de grunnleggende ferdighetene i årsplaner og arbeidsplaner, men ser at dette kan bli enda bedre. I forbindelse med den nye satsingen på ungdomstrinnet, har vi derfor bestemt at lesing skal bli et av våre fokusområder de neste årene, og vi har fått på plass to ressurslærere som skal være med på dette. Skolen har de siste årene hver høst gjennomført lesekurs for alle elevene med fokus på de grunnleggende ferdighetene. Dette har for så vidt fungert greit, men vi ser at arbeidet med å utvikle gode lesere er et arbeid som krever et mer systematisk arbeid over tid, og noe som i større grad må bli en del av arbeidet i alle fag. Vi ønsker å ha et større fokus på dette i årene som kommer. Som i matematikk har skolen i år også styrket norsk og engelsk-faget med 1-2 ressurstimer pr. klasse. Dette har vært mulig på grunn av de tidligere nevnte ekstra bevilgningene fra Udir. Vi har for øvrig valgt å parallellegge timer i norsk og engelsk, der elever med IOP får tilbud om spesialundervisning i fagtimene. Dette gjør at de ikke går glipp av andre fag, samtidig som de slipper å oppleve dårlig mestring i norsk- og engelsktimer med klassen. Dette året har vi i større grad enn tidligere gått inn i resultatene fra de nasjonale prøvene. Lærerne har fått rapporter på klasse og individnivå og har fått et godt grunnlag for videre oppfølging i klassene. GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE Andel elever som har fullført og bestått Vg1 Navn på skole Sandnes Nasjonalt Andel som har 81,8 78,14 80,27 fullført og bestått Vg Andel som har Ikke aktuelt 81,2 82,66 fullført og bestått Vg Andel som har Ikke aktuelt 78,28 83,05 fullført og bestått Vg Kilde: PULS Vi er godt fornøyde med at vi ligger godt over snittet i Sandnes og også over det nasjonale snittet når det gjelder fullført og bestått Vg1 i videregående skole. Dette resultatet kan ha flere årsaker. 92

93 Det kan naturligvis ha sammenheng med at skolen ligger i et ressurssterkt område, men det har forhåpentligvis også en sammenheng med arbeidet som er gjort på skolen for å gi elevene et godt faglig grunnlag for å lykkes i videregående skole. Også i forhold til UTV faget har det blitt gjort en del grep for at elevene skal få et best mulig utbytte av faget. Blant annet har vi valgt å legge undervisningen i UTV til høsten på 9. trinn. Dette har vi gjort for at elevene tidlig skal få informasjonen om hvilke muligheter som finnes etter avsluttet ungdomsskole. På denne måten får elevene lenger tid til å ta bevisste valg i forhold til videregående skole. Resultatet kan sannsynligvis også ses i sammenheng med at vi på elevundersøkelsen de siste årene har skåret godt på rådgivning. Vi har hatt flinke rådgivere som har gjort en god jobb med å veilede elevene i forhold til videregående skole. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Lundehaugen Sandnes Nasjonalt Antall elever pr. lærer 15,5 14,2 14, Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer 19,4 20, Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Kilde: Visma Skolen har stort sett opplevd at ressurssituasjonen har vært grei, selv om det har vært nødvendig å innføre noen begrensninger på flere områder. Det viktigste for skolen har vært å ansette rett antall folk. Skolen har i utgangspunktet kun lagt inn delingstimer i mat og helse, svømming og til dels kunst og håndverk. I tillegg har vi valgt å effektivisere ressursene vi bruker til spesialundervisning ved parallellegging av fagtimer. Skolen bruker for øvrig fortsatt ressursen til byrdefull undervisning til å ha to kontaktlærere i hver klasse. Vi har hatt relativ lav lærertetthet i forhold til gjennomsnittsskolen, men har fått økt den noe i år på grunn av de ekstra lærerstillingene vi fikk tildelt fra Udir. Denne økte lærertettheten har gjort det mulig for oss å sette inn en ekstra lærer i en av norsk, matte og engelsktimene på alle trinn. 93

94 Resultatvurdering Lura skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Lerkeveien 9, 4314 Sandnes Rektor: Berit Voster Heggen Klassetrinn: 1-7.trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indikator og nøkkeltall Lura skole Sandnes Rogaland Nasjonalt kommune fylke Trivsel 4,5 4,2 4 4,2 Støtte fra lærerne 4,5 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,1 4,1 4,2 4,2 Faglig utfordring 4,1 3,9 3,7 3,8 Vurdering for læring 4,1 3,4 3,8 3,7 Læringskultur 4,1 4 3,7 3,6 Mestring 4,3 3,8 3,9 3,9 Motivasjon 4,1 4 3,7 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 4 3,5 3,5 3,5 Felles regler 4,5 4,2 4,3 4,1 Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,3 1,4 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 10,8. 6,8 7,3 Refleksjon over resultatene Lura skole ligger i år på 4,1 på motivasjon. Vi har ikke nådd vedtatt mål for Sandnesskolen. Likevel ligger vi over Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt. Samlet sett scorer Lura skole over på alle indikatorer utenom støtte hjemmefra. Lura skole jobber systematisk med vurdering for læring. Elevene vet hva de skal lære og de blir fortalt hvordan de skal forbedre seg i fag. At elevene får god tilbakemelding av lærer tror vi fører til at eleven har høy opplevelse av mestring. Skoleåret 2013/13 lå scoren på 4.0, skoleåret 13/14 ligger skåren på

95 Elevene trives fremdeles svært godt med lærerne sine, og Lura skole skårer høyt på elevdemokrati. Lura skole jobber systematisk med å fremme elevene sitt psykososiale miljø. Vi har lagt vekt på god informasjon i personalgruppen angående elevenes og foreldrenes rettigheter på dette området, og vi har hatt stor fokus på forebyggende tiltak. Dersom foresatte, elever eller personalet oppdager mobbing, arbeides det raskt med både å avklare og å sette inn tiltak. Skolen har tett oppfølging av hver enkelt sak. Skåren på mobbing er i år 1,4. Det er svært gledelig at elevene dette skoleåret melder om mindre mobbing. Skåren i 2012/13 er 1.5 mot /11 og 2011/12. Samtidig må vi arbeider videre for å redusere skåren ytterlige, da vi ser at andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger pr måned er på 10,8. Elevene forteller at mobbing foregår ute i friminuttet. Et tiltak som er satt i gang er trivselsprogrammet som tilbyr ulike aktiviteter i storefri. I tillegg har skolen 1 time av 45min med sosial kompetanse for alle elevene i uka. Dette skoleåret har vi utdannet 4 ARTinstruktører og kan dermed tilby ARTgrupper for elevgrupper. ELEVFRAVÆR Før inn fraværsprosent for de tre kategoriene fravær i tabellen under. Fraværsprosenten utarbeides på følgende måte: Antall fraværsdager/(antall skoledager*antall elever))*100. «Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august mars Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2.23 % 0,68 % 0,07 % Refleksjon over resultatene: Skolens ugyldige fravær er relativt lavt men vi ønsker likevel å unngå alt ugyldig fravær. Skolen presiserer viktigheten av at elevene er på skolen hver dag, og vi har ankomstsamtaler til alle nye elever 1-7.trinn og foreldremøte på 1.trinn hvor dette kommer tydelig frem. Vi har pr i dag ingen andre tall å sammenligne oss med. Vi vet av erfaring at fraværet øker fra mai og juni i forbindelse med å søke ferie. Lura skole jobber aktivt med å opplyse foresatte om at fravær som gjelder ferie utenom skoleferier kan gi eleven ett betydelig merarbeid med å tilegne seg lærestoffet. Medarbeiderresultat Sykefravær Lura skole 2013 Lura skole 2012 Lura skole 2014 Resultatmål Prosent 9.97% 5.79% Hittil i år 13 % 5,5 Medarbeidertilfredshet Lura skole Lura skole Oppvekst skole Resultatmål ,84 4,75 Lura skole har høyt sykefravær blant ansatte. Hvert langtidsfravær diskuteres i ledergruppen og sykefraværet generelt diskuteres i AMU. 95

96 Tilfredsheten blant medarbeiderne er over resultatmålet og vi fortsetter med å jobbe med trivsel på jobb. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: 96

97 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 8. trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 13 11,8 36,7 26,0 Andel flinke elever 34 26,5 18,9 20, Lesing 8. trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 21 24,2 34,6 30,6 Andel flinke elever 24 12,1 32,7 18,4 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 25 29,4 33,3 36,0 Andel flinke elever 28 35,3 33,4 16,0 Refleksjon over resultater Lura skole har til nå brukt resultatene som en indikator på elevenes læringsutbytte 1-4.trinn og som en pekepinn på mål hvor elevene scorer svakere og som vi må styrke innsatsen på. Likevel ser skolen at dersom vi har hatt økt fokus på et mål er det andre mål som vi scorer svakere på. Konklusjonen vår har blitt at vi trenger en plan for opplæringen i lesing og regning 1-7.trinn. Forskjellen mellom gutter og jenter: NP høst 2013 Jenter % Gutter % Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lesing Regning Engelsk Vi ser at det er forskjeller mellom gutter og jenter på alle nivå. Fokuserer vi på nivå 3 scorer jentene best på lesing, guttene best i regning og i engelsk scorer jentene og guttene ca likt. Skolen har pr i dag en elevmasse sammensatt av 71,1 % norskspråklige og 29,8 % minoritetsspråklige barn. Elevmassen representerer totalt 31 språk. NP høst 12 viste liten forskjell mellom norskspråklige og minoritetsspråklige elever, NP høst 13 viser at norskspråklige scorer bedre enn minoritetsspråklige. I analysen både av jenter-gutter og norskspråklige-minoritetsspråklige må en ta hensyn til at utvalget er lite, særlig norskspråklige-minoritetsspråklige høst 13. Skolen har i en toårsperiode jobbet med å utvikle en helhetlig lese- og regneplan, gjennom skriftlig vurdering av alle elever ved Lura skole i lesing, regning og skriving. Denne er fremdeles under utarbeidelse. Skolen mener at når planen er på plass og integrert i undervisningen vil en kunne sikre at alle mål dekkes og dermed at andel flinke elever vil øke og forskjeller i score mellom gutter og jenter kan utjevnes. 97

98 TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Lura skole 1,88 2,17 8,50 9,75 0,00 13,64 4,87 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Skolen har resultater på elever med 5.1 som en normalkurve skoleåret 13/14. Det ser ut til at vi har et trykk på trinn og at det jevner seg ut opp mot 7.trinn. Vi har styrket 1 og 2.trinn med personal og skal skoleåret 14/15 prøve ut russisk matematikk. Sammen med VFL og skriftlig vurdering er målet å få en helhetlig opplæring og at andel elever med spesialundervisning synker. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Lura skole Sandnes Nasjonalt ,39 13,4 13,3 18,6 16,8 16,9 13,8 13,7 12,9 15,9 17,5 17,3 Økonomi Budsjett Regnskap Ressursene er styrket på 1-4.trinn skoleåret 14/15 for å sikre tidlig intervensjon. Lura skole har god balanse i økonomien. 98

99 Resultatvurdering Lurahammaren Ungdomsskole 2013 SKOLEFAKTA: LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE Adresse: Rissebærstraen 11, 4315 Sandnes Rektor: Paul Berner Næsse Klassetrinn: Antall elever Antall lærere 27,4 27,8 Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Indikator og nøkkeltall Lurahammaren ungdomsskole Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt» Trivsel 4,4 4,2 4,2 4,2» Støtte fra lærerne 3,9 3,9 3,9 3,9» Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 3,9» Faglig utfordring 4,0 4,1 4,1 4,1» Vurdering for læring 3,3 3,1 3,2 3,2» Læringskultur 3,4 3,4 3,4 3,4» Mestring 4,0 3,9 4,0 3,9» Motivasjon 3,5 3,4 3,4 3,5» Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,1 3,1 3,2» Felles regler 4,0 3,8 3,9 3,8» Mobbing på skolen 1,1 1,2 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 3,9 4,5 5,0» Utdanning og yrkesveiledning 3,7 3,8 3,7 3,7 Lurahammaren ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-,

100 Refleksjon over resultatene Elevene på Lurahammaren viser god trivsel, motivasjon og har godt læringsmiljø. Lurahammaren har et godt sosialt miljø med lite mobbing. Skolen har jobbet mye med vurdering for læring, men ikke så mye på årets 10.trinn. Dette er et område vi regner med endrer seg til neste år. I følge resultatmålet for indeksen motivasjon har vi fremdeles et stykke igjen. Vi ser for oss to tiltak som kan bedre motivasjonen. 1) Videre arbeid med vurdering for læring og 2) Ungdomstrinn i utvikling ELEVFRAVÆR Før inn fraværsprosent for de tre kategoriene fravær i tabellen under. Fraværsprosenten utarbeides på følgende måte: Antall fraværsdager/(antall skoledager*antall elever))*100. «Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august mars Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,9% 0,4 % 0,006% Refleksjon over resultatene: Vi anser sykefraværet blant elevene etter forholdene å være lavt (det samme resultat som for de voksne). Andel godkjente permisjoner og ugyldig fravær er også lavt. Resultatet kan ha en sammenheng med at elevenes trivsel er høy, lite mobbing og et godt og systematisk arbeid med elever som ligger i «faresonen» for høyt fravær. Medarbeiderresultat Sykefravær Lurahammaren 2013 Lurahammaren 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 2,93 4,31 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Lurahammaren Lurahammaren Oppvekst skole Resultatmål 4,59 4,78 4,75 Sykefraværet ved skolen er lavt og har vært det gjennom flere år. Nedgangen fra 2012 til 2013 henger sammen med at langtidssykemelding i deler av stilling er godt over til trygd. Nedgang i medarbeidertilfredshet. To områder som skolen må utvikle seg på.1) Lærerne etterlyser tettere og bedre oppfølging fra ledelsen. 2)Lærerne opplever å ha for liten tid til arbeidsoppgavene sine. Dette er registrert i skolens SWOT og jobbes allerede med. Andre kommentarer: Lærerne har høyt kompetansenivå, men synes fortsatt de har for få muligheter til kompetanseheving. Dette bør kartlegges bedre. Når det gjelder 1 rapportering av trakassering var dette en sak i september som er blitt fulgt opp. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning, lesing og engelsk 8.trinn 100

101 Regning og lesing 9.trinn Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5) Lesing trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 19,5 28,9 11,1 21,8 Andel flinke elever 51,3 36,1 58,9 41,3 Regning trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 29,3 25,9 18,3 26,1 Andel flinke elever 34, ,8 26,1 Eksamensresultater og standpunktkarakter Skriftlige eksamensfag Hentes fra Skoleporten 101

102 102

103 103

104 Grunnskolepoeng Hentes fra Skoleporten Lurahammaren Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,2 39,4 40,1 40,1 Grunnskolepoeng ,0 39,2 39,5 40,0 Kommenter og reflekter over positiv, eventuell negativ utvikling i resultatene og hva skolen har gjort, vil gjøre for å følge opp disse resultatene. Aktuelle spørsmål: Hva er årsakene og hvorfor oppnår skolen disse resultatene? Hvordan legger skolen til rette for et høyt læringstrykk? Hvordan bruker skolen resultatene sine til å styrke elevenes læringsresultater? Er det store forskjeller i resultat mellom gutter og jenter? Og hva vil skolen eventuelt gjøre for å redusere disse forskjellene? Nasjonale prøver: Når det gjelder nasjonale prøver på 8. trinn, varierer disse svært lite fra år til år. På 9. trinn er resultatet for lesing akseptabelt med en gjennomsnittlig økning fra 8. til 9. trinn. Resultatet i regning ser i midlertidig svakt ut med nesten negativ utvikling fra 8. til 9. trinn. Det som er årsaken til dette, er feil gjennomføring av regneprøven på 9. trinn; elevene fikk ved en feil 30 min kortere tid til gjennomføring av prøven. Dette er meldt både Kommunaldirektør og Fylkesmann, og resultatet gir derfor ikke korrekt bilde av elevenes regneferdigheter. Standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng: Forholdsvis svakere standpunktkarakterer og eksamenskarakterer enn snittet, resulterer i grunnskolepoeng som ligger en del under nasjonalt snitt. Etter to år med gode resultater, har skolen nå opplevd 2 år med betydelig svakere resultater. Mye skyldes at vi har hatt elever som i utgangspunktet har vært noe svakere faglig, men samtidig har nok skolen ikke lykkes i å klare å heve elevenes faglige utbytte i stor nok grad. Skolen har, særlig de siste to årene, jobbet svært systematisk med Vurdering for Læring, og har forventninger om at dette etter hvert vil gi positive utslag for læringsutbytte for elevene i kommende år. Vi har også forhåpninger om at kommende arbeid med Ungdomstrinn i Utvikling vil virke positivt inn på læringsutbytte. Vi ser også en tendens til at vi er litt for strenge i standpunktevalueringen, noe vi igjen vil gripe fatt i. GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE Andel elever som har fullført og bestått Vg1 Lurahammaren Sandnes Nasjonalt Andel som har 93,8 78,14 80,27 fullført og bestått Vg Andel som har 87,4 81,2 82,66 fullført og bestått Vg Andel som har 85,4 78,28 83,05 fullført og bestått Vg Kilde: PULS Aktuelle spørsmål: Reflekter rundt utviklingen i frafall i VGO blant skolens elever? Hvilke tiltak setter skolen i verk for å redusere frafallet i VGO? 104

105 For første gang har vi nå fått tilgang til resultater for både gjennomføringsprosenten og karakterer i VGS. Resultatet er svært oppløftende. Vår forklaring på dette er vårt systematiske arbeid mot mobbing og for høy trivsel, høyt læringsstrykk og god tilpasset undervisning. I tillegg får elevene (og foreldrene) meget god rådgivning i valget av videregående skole. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Lurahammaren Sandnes Nasjonalt Antall elever pr. lærer 15,0 14,2 14, Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer 17,8 20, Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Kilde: Visma Reflekter over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Dra gjerne linker til læringsresultater lenger oppe. Hva er eventuelle årsaker til mer- eller mindre forbruk? Vi ser at antall elever per lærer all undervisning er høyere enn snittet, mens antall elever per lærer ordinær undervisning er til dels betydelig lavere enn snittet. En sammenheng her kan være at elevtallet for tiden går betydelig ned og at vi har måttet ha små klasser. Dette er svært ressurskrevende, og elevtallsnedgangen fører til at økonomien går betydelig ned. Tiltak er nå satt i verk; redusert assistentbemanningen med 1 stilling fra og omgjøring av 4 klasser på årets 8. trinn til 3 klasser på neste års 9. trinn. De to andre trinnene neste år er litt for store til at vi kan gå ned i antall klasser, derfor må vi fortsatt ha 8 små klasser. Skolen er nå på minimal bemanning og vil også i inneværende år ha utfordringer med å få budsjettet i balanse. Fjorårets regnskap viser et overforbruk på kroner. Dette har hovedsakelig årsak i to ting: Seminar til kr (som var forhåndsgodkjent av KD pga stort fond) og stor overbemanning i deler av mai og hele juni pga lærere som kom tilbake etter fødselspermisjon (ikke mulig å skaffe vikarer fra august til «bare mai» måned). Vårt fond har vært stort nok til å dekke overforbruket i 2013, og skolen har derfor ikke med seg overforbruket inn i det nye året. 105

106 Resultatvurdering Malmheim skule 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Killinglandveien 24, 4312 Sandnes Rektor: Atle Sømme Klassetrinn: Tal på elevar Tal på lærarar Tal på barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukarresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtekne resultatmål for Sandnes-skulen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkinga 4,5 Resultat på elevundersøkinga 2013 (tal henta frå skuleporten): Refleksjon over resultat: I ein skala i område 0-6 utgjer ein forskjell på 0,3 ein signifikant forskjell. Er forskjellen mindre, kan ein fort konkludera med at det skuldast dagsform og andre tilfeldigheiter. Med dette bakteppet er det signifikant forskjell mellom elevane på Malmheim og gjennomsnittet på kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå for fleire av indikatorar: 106 Indikator Forskjell Trivsel 0,3 Støtte frå heimen 0,6 Fagleg utfordring 0,8 Motivasjon 0,3 Elevdemokrati og medverknad 0,3 Felles reglar 0,3

107 På dei andre indikatorane scorar elevane heller likt samanlikna med dei andre 3 nivåa i undersøkinga. Eit unnatak er mobbing, der Malmheim scorar betre enn dei andre nivåa, med verdi på 1,1 og 0% elevar som oppgjer at dei har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare. Av erfaring veit vi likevel at mobbing kan skje, og at talet fort kan Vi ser at vi må vurdera praksisen vår ved skulen innafor områda trivsel, motivasjon, elevdemokrati og felles reglar ved skulen. I første omgang vil vi drøfte resultata i undersøkinga i personellet, i SMU/SU og i elevråd, og finna ut om det er tiltak vi skal setje i verk. Eit tiltak vil uansett å blåse nytt liv i Respektprogrammet og fokuset ein der set på felles reglar og felles regelhandtering av dei vaksne ved skulen. Eit anna tiltak er å melde skulen på trivselsprogrammet som vi veit andre skular har meldt seg på. Dette inneber ei auke i driftskostnadane, så vi må sjå om vi kan finne midlar til dette i budsjettet vårt. Vi er noko overraska over at elevane våre scorar heile 0,6 poeng under snittet når det gjeld støtte frå heimen. Samtidig ser vi at elevane scorar skulen 0,8 poeng under snittet for fagleg utfordring. Dette tyder på at elevane våre opplever at læringstrykket ikkje er stort nok, verken i skulen (forventningar) og heime (støtte). Her må skulen både revurdere eigen undervisingspraksis og trekke inn foreldreorgana (FAU og SU) for å sjå på ulike årsaksforklaringar. I drøfting i SU spelte ein av foreldrerepresentantane inn at ein ikkje kunne sjå bort frå at enkelte foreldre synst det er vanskeleg å hjelpe barne med skulearbeidet. I matematikk nyttar ein i skulen f.eks andre reknemåtar enn dei foreldra lærte då dei var elevar. Det er ikkje alle foreldre som skjønar dei nye måtane, og dei er redde for å forvirre barna meir enn dei hjelper. Dette vil ta med oss inn i det vidare utviklingsarbeidet. Vi vil vurdere å lage kurs for foreldre, så dei skjønar korleis vi vil at elevane skal arbeide/lære på ulike fagområde. Ser vi på resultata til Malmheim frå tidlegare år, ser vi også her at elevane våre i år opplever at det faglege trykket er lågare enn før. Dei to siste åra har dei scora skulen på 3,7, som ligg mykje nærare gjennomsnitta for kommune, fylke og nasjonalt. Malmheim skule, eigen utvikling dei fire siste skuleåra: Indikator 2009/ / / /13 (*) Sosial trivsel 4,3 4,5 4,3 4,3 Trivsel med lærarane 4,2 4,4 3,5 3,5 Mestring 4,1 3,9 3,9 3,9 Fagleg utfordring - - 3,7 3,7 Elevdemokrati 3,9 4,6 3,3 3,3 Fysisk læringsmiljø 3,7 3,7 2,7 2,7 Mobbing på skulen 1,4 1,4 1,3 1,3 Motivasjon 4,2 4,2 3,8 3,8 Fagleg rettleiing 3,6 4,1 2,2 2,2 *Frå og med skuleåret 2013/2014 vart det vedteke å gjennomføre elevundersøkinga om hausten. Før det vart undersøkinga gjennomført om våren. Derfor står vi med to resultat frå 2013, frå februar (tabellen ovanfor) og frå november 2013 (henta frå skuleporten) Når det gjeld motivasjon, har vi ikkje nådd målet på 4,5. Vi scorar 3,6, som i tillegg til å vera 0,3 poeng lågare enn gjennomsnitta vi samanliknar oss med, er ein tilbakegang på eigen skule frå 3,8 dei førre åra. Vi stussar noko over dette resultatet, for vi har ikkje merkt nedgang i motivasjon i sjølve skulearbeidet til elevane, og vi kan i år syne til svært gode resultat på nasjonale prøver (vi kjem tilbake til dette). Men det kan verke som elevane har større forventningar enn før (jfr. fagleg utfordring). Dette er i så fall eit godt utgangspunkt for å auke læringsresultata ved skulen. 107

108 Det er meir nærliggande å sjå reduksjon i motivasjon opp mot tilsvarande reduksjon i trivsel og same låge score i elevdemokrati som åra før. Tre år tilbake hadde skulen skulemåltid to dagar i veka, i stor grad i samarbeid med elevråd. Vi måtte kutte ut dette tilbodet, då assistentressurs måtte flyttast for å dekke andre lovpålagde krav. Resultat frå elevundersøkinga dei siste åra indikerer at elevane saknar dette tilbodet. Det er nokså openbart at vi må trekke elevane med oss, gjennom elevrådet og SMU, i arbeidet med å finne nye tiltak for å auke trivsel og motivasjon ved skulen. ELEVFRÅVÆR Sjukefråvær Godkjente permisjonar Ugyldig fråvær 1,83% 0,54% 0 Vi ser ikkje at Malmheim skule har særleg høgt elevfråvær, verken sjukefråvær eller permisjonar. Vi har heller ikkje registrert ugyldig fråvær, så det er ikkje vidare aktuelt for å setje inn tiltak for å redusere fråvær. Medarbeidarresultat Sjukefråvær Malmheim skule 2013 Malmheim skule 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 2,86 4,5 5,93 5,5 Medarbeidartilfredsheit Malmheim skule 2014 Malmheim skule 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål 4,89 5,1 4,84 4,75 Refleksjon over resultat: Sjukefråvær på 2,86% er enda betre en sjukefråværsprosenten vi hadde i 2012 (4,5%) Dette plasserer Malmheim godt innafor resultatmålet for Sandnes, 5,5 %. Samstundes ligg vi også i år over resultatmålet for medarbeidartilfredsheit med ein score på 4,89. 4,89 er ikkje eit signifikant dårlegare resultat enn 5,1, som var resultatet i Vi scorar framleis bra, men vi registrer at trenden peikar nedover. Nå må det samtidig påpeikas at svarprosenten på medarbeidarundersøkinga 2014 var på heile 85,71 ved Malmheim skule, mot 64,71 i Vi ser dei same forklaringsfaktorane som i fjor: "Malmheim med 20 tilsette er ein liten, inkluderande og oversikteleg organisasjon. Medarbeidarane opplever at dei vert sett i kvardagen. Dette gjer at ein opplever det viktig å gå på jobb, noko som truleg er ein viktig faktor for lågt sjukefråvær og høg medarbeidartilfredsheit. I tillegg har me jamleg sosiale tiltak, der arbeidslaga byter på ansvar for gjennomføring. Vi har lagt vinn på å ha felles arrangement og personalmøter på tvers av skule og SFO, der ein også inviterer med driftsoperatør og reinhaldspersonell. Vi har vakse frå 15 til 20 medarbeidarar på snautt to år. Det har vore viktig å inkludera nytt personell i både skule og SFO i ein samla organisasjon, og her føler vi at vi har lukkast. V har det greitt nå, men vi begynner å kjenne veksesmerter. Skulen er ikkje bygd for så mange tilsette, og det er lite tilfredsstillande med berre to toalett og to små garderobar for så mange. Lærarar må dela arbeidsplassar, og vi manglar ulike møte-/grupperom. I 108

109 tillegg er det blitt trongt på personalrommet. Når det gjeld administrasjonen er kontora greie nok, men vi har ikkje kontor til SFO-leiar eller ein eventuell inspektør. Det er også lite tilfredsstillande å ikkje ha eige forkontor til arkiv og diverse rekvisita. Gammalt bygg og plassmangel går att i arbeidet til VO og AMU." Vi registrerer positivt at utbetring ved skulen er rekna med i skuleutbyggingsprogrammet for : "Tiltak Den eldste delen av Malmheim skole er i liten grad egnet til å møte kravene til et moderne skolebygg. I tillegg mangler skolen tilfredsstillende lokaler for ansatte. Når det i tillegg vil være utfordringer i forhold til kapasitet, vil det være riktig å utrede mulighetene for utbedring av skoleanlegget på Malmheim fram mot neste rullering av skolebyggprogrammet." Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE (nasjonale prøver 5. klasse) Rekning: 109

110 Engelsk: Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i resultata til elevane på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 27 % 0 % 51 % 22,2 % Andel flinke elever 40 % 41,7 % 13 % 33,3 % Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 28 % 33,3 % 38 % 37,5 % Andel flinke elever 35 % 8,3 % 13 % 0 % 110

111 Rekning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 37 % 15,4 % 75 % 0 % Andel flinke elever 26 % 15,4 % 0 % 0 % Refleksjon over resultat: Når det gjeld nasjonale prøver på 5. trinn, scorerer elevkullet vi har i år svært godt, samanlikna med kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå. Vi har ein mindre del elevar på meistringsnivå 1 og større del elevar på meistringsnivå 3. Eit unnatak er lesing, der det er gruppa elevar på meistringsnivå 2 som dominerer. Her var det berre eit poeng som skilte oss frå å ha same fordeling som i engelsk. Vi er svært nøgde med resultatet vi fekk i år. Trinnet tel 18 elevar, og av desse elevane har 3 stk enkeltvedtak på at dei ikkje når dei faglege måla i alle fag. I tillegg har ein av elevane berre budd i Noreg halvanna år, og har store språklege utfordringar. Det er berre den eine eleven som ikkje kan godt nok norsk, som vart friteken frå alle tre prøvane. På dette grunnlaget var resultatet ekstra positivt. 5. trinn er første trinn på Malmheim der alle elevane har ønska og fått bokmål som målform. Vi kan ikkje trekke dei store slutningane sidan det berre er snakk om 18 elevar og eit trinn. Vi veit at resultata fort kan verte heilt annleis kommande år. Men vi ser ikkje bort frå at målforma slår ut. Samanlikna med tidlegare trinn har vi sett at opplæringa har gått lettare, og elevane har opp gjennom årstrinna score jamt godt på kartleggingsprøvane. Det er påfallande at nynorskelevane våre i fleire år har scora signifikant dårlegare enn gjennomsnittet på lesing, og når prøvane i år er på bokmål, scorar elevane tydeleg over snittet. Vi har rett nok justert undervisinga i ein viss grad, men mykje er framleis som før og lærarane er dei same. Ei anna årsak er at skulen har hatt ekstra satsing på leseopplæringa ved kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk Oppfølging av Lesing) sidan 5. trinn byrja på skulen. Vi trur at dette, saman med høgt læringstrykk og tydeleg krav og forventingar til elevane, er viktige årsaksforklaringar. Derfor stussar vi litt når elevane vore scorer skulen lågare enn gjennomsnittet når det gjeld faglege utfordringar. Ei tredje årsak til dei gode resultata er satsinga på Vurdering For Læring (VFL), som vi har gjort saman med dei andre skulane i Sandnes. VFL-prinsippa har gjort oss meir medvitne på korleis vi legg opp undervisninga og gjev elevar og føresette tilbakemelding om måloppnåing i faga. Utviklinga på mellomtrinnet får vi ein peikepinn på når vi samanliknar resultata 8. klassingane har oppnådd med resultata dei oppnådde då dei gjekk i 5. klasse. Størst positiv utvikling finn vi i tilknyting til lesing. Delen av svake elevar er rett nok ganske stabil, men delen av flinke elevar har auka frå 8,3% til 35%. Også året før ser vi same tendens, men ikkje i like stor grad. Vi meiner at også dette skuldast systematisk arbeid med lese- og studieteknikk ved bruk av SOL og fokus på VFL-prinsippa. Samtidig veit vi at elevane som hadde nynorsk då dei gjekk her på Malmheim, gjekk over til bokmål då dei byrja i 8. klasse. Når det gjeld engelsk, ser det ut til at 8. klassingane har sakka litt akterut i løpet av mellomtrinnet. Nå hadde dei eit svært godt resultat i 5. klasse, med null elevar på lågaste nivå. I 8. klasse er delen flinke elevar om lag den same (ca. 40%), men gruppa av svake elevar har auka frå 0 til 27%. Dette kunne vi sjå i løpet av mellomtrinnet. Det var spesielt ei elevgruppe på 4 elevar som låg på grensa til å mangle aldersadekvat 111

112 måloppnåing. Sjølv om vi sette inn ekstra lærarressurs for å hjelpe desse elevane, sleit dei med å halde tritt med klassen. Vi bør likevel sjå på korleis vi skal halde oppe fagtrykket i engelsk på mellomtrinnet. I rekning ser vi ikkje ein tydeleg retning. Her ser vi ein viss vekst både i gruppa flinke elevar og gruppa av dei svake. Det er positivt at vi har fått fleire flinke elevar i løpet av mellomtrinnet, men det er urovekkande at vi ikkje får same positive utvikling blant alle elevane. Noko av årsaka skuldast nok også her elevgruppa som låg på vippen til å falle av, og som vi sette inn ekstraressurs for å få med oss. Jenter og gutar fordeler seg jamt i dei ulike meistringsnivåa. Vi kan ikkje ut frå desse resultat konkludere med at jenter scorar vesentleg betre enn gutane. Når det gjeld læringstrykk, har vi læringsmål for kvar time. Vi bruker vidare resultata frå kartleggingsprøvar, nasjonale prøver og ulike halvårsprøver på mellomtrinnet for å dokumentere elevane si utvikling og sikre god dokumentasjon til heimen. Vi trur dette kan vere ei god rettesnor for å vurdere vår eigen undervisningspraksis, og ei god hjelp når det gjeld å halde oppe læringstrykk og forventning. Men vi kan ikkje bruke resultata statistisk i noko særleg grad. Elevtalet på kvart trinn er så lågt at kvar enkelt elev gjer stort utslag. Resultat vil fort snu seg frå år til år. Men vi samanliknar trinna i ein viss grad allereie på kartleggingsprøvar i småskulen, for å sette inn naudsynte tiltak snarast muleg. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Malmheim ,18 6,25 16, Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultat: Tabellen syner at vi har elevar med spesialundervisning (enkeltvedtak) på 3., 4. og 5. trinn. Ingen elevar på 1. og 2. trinn får spesialundervisning, men det er elevar på begge trinna som ligg i grenseland. Vi har valt å legge inn 5 styrkingstimar på 1. trinn og 12 styrkingstimar på 2. trinn, der det er 2 lærarar i klassane. Vi trur denne ekstra styrkinga gjev mindre behov for spesialundervisning oppover trinna. Når det gjeld trinn kan prosent-tallet verke noko misvisande. Det er snakk om 2 elevar på 3. trinn, 1 elev på 4. trinn og 3 elevar på 5. trinn. Det er derfor vanskeleg å vurdera vårt resultat med gjennomsnitta kommunalt og nasjonalt. Elevane som får spesialundervising ut frå tilråding frå PPT, og vi har lagt vinn på å gje dei den ressursen (lærartimar og assistenttimar) som vert tilrådd. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All Malmheim skule Sandnes Nasjonalt ,4 13,3 112

113 undervisning Antall elever pr. lærer 16 16,8 16, Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 6,4 13,7 12, Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer 10,67 17,5 17, Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett kr kr Regnskap kr kr Refleksjon over resultat: Sandnes kommune skil seg ikkje noko vidare frå dei nasjonale gjennomsnitta når det gjeld tal på elevar per lærar. Med 16 elevar per lærar på småtrinnet (ordinær undervising) ligg Malmheim nær opp under lærartettleiken både kommunalt og nasjonalt. Elles er det færre elevar per lærar på alle nivå. På mellomtrinnet skuldast dette at vi har få elevar på trinna. På småtrinnet har fleire elevar på trinna, men vi har valt å sette inn ekstra lærarressurs på 1. og 2. trinn. I tillegg slår spesialundervisinga på 3. og 4. trinn ut på lærartettleiken. Ser vi på dei gode resultata vi har oppnådd på nasjonale prøver, kan det sjå ut at lærartettleiken gjer seg direkte gjeldande for resultata. Men vi har jo får lite elevgrunnlag til å trekke dei klare linjene rein statistisk. Vi måtte våren 2013 auke lærar-/assistentressurs på 4. og 7. trinn for å dekke behov for spesialundervising. Auka førte med seg meirforbruk på løn. Vi landa til slutt på eit samla meirforbruk på kr Vi låg an til eit meirforbruk på langt over kr, men klarte å redusere meirforbruket ved å skjære ned på innkjøp og forbruk. Eit meirforbruk på 0,7% er ikkje urovekkande, spesielt sidan vi året før hadde eit mindreforbruk på kr eller 1,08%. Godkjend i SU Malmheim skule, torsdag Sandnes Atle Sømme Rektor Malmheim skule 113

114 Resultatvurdering Maudland skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Kristinesvei 1, 4311 Hommersåk Rektor: Terje Jacobsen Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Skoleporten Enhet: Maudland skole Grunnskole, Læringsmiljø, Offentlig, 7. Trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Maudland skole Sandnes kommune Rogaland fylke Trivsel 4,5 4,3 4,3 Støtte fra lærerne 4,4 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,2 4,2 4,3 Faglig utfordring 4,1 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,8 3,8 Læringskultur 3,8 3,6 3,8 Mestring 3,9 4,1 4 Motivasjon 4 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,2 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0 6 5,4 N Tabell fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen 2013 Refleksjon over resultatene Tabellen viser at resultatene for Maudland skole på de aller fleste områdene er jevnt med eller litt over gjennomsnittet for Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt. Resultatene viser at elevene opplever en høy grad av trivsel på skolen. 54 % av elevene svarer at de trives svært godt på skolen, mens 21 % sier de trives godt. Skolen er også 114

115 svært godt fornøyd med at 84 % av elevene i 7. klasse melder at de ikke blir mobbet på skolen i det hele tatt. De resterende elevene melder at de er blitt mobbet en sjelden gang. De gode resultatene for det som har med både trivsel og mobbing å gjøre, handler i stor grad om systematisk og bevisst jobbing med et positivt læringsmiljø. Blir det rapportert om mobbing, tas dette tak i med en gang. I klasser med utfordringer er det jevnlig veiledning fra Altona, og skolehelsetjenesten er en viktig bidragsyter i arbeid rundt enkeltelever. På alle klassetrinn arbeides det forebyggende med sosial kompetanse, og skolen har 6 medarbeidere med ART (Aggresion replacement training) kompetanse. Det brukes ART både i smågrupper og på klassenivå. Den årlige revyen med elever fra klasse vurderes å ha stor betydning for elevenes trivsel, læring og opplevelse av mestring. I år er det fjerde gang skolen setter opp en stor forestilling i Kulturhuset. Maudland skole scorer jevnt med Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt på området Vurdering for læring. Helt siden skolen kom med som en av prosjektskolene i Sandnes, har vi hatt fokus på læring, tilbakemeldinger til elevene og råd / faglig veiledning. I har hovedfokuset vært skriftlig vurdering av de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regnig. Innen nytt skoleår er målet at vi har verktøyet til bruk i skriftlig vurdering på plass, og da kan vi igjen sette søkelyset på hovedområdet Vurdering for læring Maudland skole sine resultater på området motivasjon er på 4,0. Dette resultatet er noe over gjennomsnittet for Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt, men det ligger under det vedtatte resultatmålet for kommunen. Selv om dette ligger under resultatmålet for Sandnes-skolen, forteller resultatet likevel at elevene på skolen har høy interesse for å lære. At 52 % av elevene i 7. klasse forteller at de er interessert i å lære i de aller fleste fag og 32 % i mange fag, er meget positivt. Det spørsmålet som trekker resultatet for motivasjon ned til 4,0, handler om hvor godt elevene liker skolearbeid (både arbeid i timene og lekser). Som skole må vi jevnlig vurdere om det vi gjør, fører til læring og mestring hos elevene. Dette henger nøye sammen med elevenes motivasjon for skolearbeidet. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,2 0,45 0,13 Refleksjon over resultatene: Skolens sykefravær er som forventet. Godkjente permisjoner fordeler seg noe ulikt i klassene. Til sammen utgjør godkjent fravær 25, 6 uker. Dette virker selvfølgelig inn på læringsutbytte til elevene dette gjelder. Ugyldig fravær skyldes en elev som reiste til sine foreldres hjemland i 7 uker uten å søke permisjon. Medarbeiderresultat Sykefravær Riskafjorden 2013 Riskafjorden 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 4, 79 7, 25 5,5 Medarbeidertilfredshet Maudland Riskafjorden Oppvekst skole Resultatmål ,96 4, 6 4,84 4,75 115

116 Sykefraværet ved Riskafjorden skoler i 2013 er redusert med 33 % fra Dette vurderes som svært positivt. Når det gjelder medarbeidertilfredsheten, forteller resultatene at det er områder det er svært viktig å ta tak i. Resultatene fra årets undersøkelse vil bli nøye fulgt opp av skolens arbeidsmiljøgruppe (AMG). Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Skoleporten Enhet: Maudland skole Grunnskole, Læringsresultater, Offentlig, 5.trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Maudland skole Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 2,3 2,1 2 2 Lesing 1, Regning 2,2 2,1 2 2 Regning: Resultatene viser at gjennomsnittet for Maudland ligger over både Sandnes kommune, fylket og nasjonalt. 45 % av elevene ligger i nivå 3. Dette er vi svært godt fornøyd med. Engelsk: Resultatene viser at gjennomsnittet for Maudland ligger over både Sandnes kommune, fylket og nasjonalt. Kun en av elevene ligger på nivå 1, mens 64 % er på nivå 2. En tredjedel av elevene scorer på mestringsnivå 3. Dette er vi svært godt fornøyd med. Lesing: Resultatene i lesing skiller seg fra engelsk og regning. 40 % av elevene ligger på nivå 1, mens 36 % er på nivå 2. Skolen analyserer at dette skyldes i hovedsak to faktorer. 17 av 22 elever i denne klassen er gutter. Klassen har en del elever med lese og skrivevansker. Det arbeides med både med motivasjon for lesing og tilretteleggingstiltak. På alle prøvene deltok 100 % av elevene. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 15,9 18, Andel flinke elever 36,4 31, Lesing trinn trinn trinn trinn

117 Andel svake elever 13, Andel flinke elever 40,9 27, Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 11,4 12, Andel flinke elever 47,8 33, Refleksjon over resultater Trenden på alle prøvene er følgende: Vi har en nedgang i antall svake elever fra 5. klasse til 8. klasse. Vi har en formidabel økning i antall flinke elever fra 5. klasse til 8. klasse. Dette gjelder både elever i 8. klasse i 2012 og Konklusjonen på dette er at lærerne har jobbet godt og systematisk og holdt oppe et høyt læringstrykk. Av andre faktorer vil vi holde fram vår visjon som fokuserer på læring og opplevelser. Konkret vil dette si at vi har hatt fokus på prinsippene som fremmer god læring, læringsmiljøet og har satset på å utvikle alle elevens talenter. Skolen aldersblander undervisningen i praktisk - estetiske fag på mellomtrinnet og lar elevene oppleve allsidig mestring gjennom arbeid med skolerevy. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Maudland 0 0 3,8 9,5 4,5 13,6 3,9 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Tabellen viser at vi på to trinn har en høyere andel elever med enkeltvedtak. Elevene i disse klassene har klare diagnoser og rett til spesialundervisning. Vi vil også peke på at enkelte av elevene som får spesialundervisning på grunn av sine diagnoser, er svært ressurskrevende. Trinnene styrkes ved at vi har tilført ekstra lærerressurser. Skolene samarbeider med andrelinjetjenesten, Altona, ressurshelsetjenesten og PPT. Skolens ledelse har stort fokus på at elevene skal en gis en undervisning som er preget av tilpasning til den enkelte elev. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Maudland Sandnes Nasjonalt ,4 13,4 13,3 117

118 Antall elever pr. lærer 15,7 16,8 16, Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 14,0 13,7 12, Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer 16,5 17,5 17, Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Regnskapet for enheten Riskafjorden skoler 2013 viser et betydelig merforbruk. Dette skyldes i hovedsak to forhold fra 2012 som er blitt akkumulert i Det ene går på merforbruk av drift knyttet til oppbygging av Hommersåk skole til en 1 7 skole. Ved en inkurie ble enheten tildelt for mye budsjettmidler. Dette ble oppdaget høsten 2012, og midlene ble inndratt umiddelbart. Enheten hadde bemannet i forhold til tildelt budsjett, og dette fikk konsekvenser også for regnskapet i Vi gjør og oppmerksom på at enheten har hatt urimelig store utfordringer knyttet til oppfølging av enkeltelever. For at driften skulle være forsvarlig, har det vært nødvendig å bemanne mer enn budsjettert. 118

119 Resultatvurdering Porsholen skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Porsmyrveien 33 Rektor: Torill K. Hoel Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere 24 23,5 Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Resultatvurderingen vår viser at Porsholen skole har gode resultater på samtlige målinger. Medarbeider-, elev-, foreldreundersøkelsen og nasjonale prøver og viser at vi driver en skole der trivsel og læring er i fokus. Vi er stolte over å ha en skole der elever, ansatte og foresatte sier de er fornøyd og vi ser at elevene får et godt læringsutbytte. Samtidig viser regnskapet at vi har en svært god kontroll på økonomien. Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,2 Indikator og nøkkeltall Porsholen skole Sandnes kommune Rogaland fylke» Trivsel 4,6 4,3 4,3 4,4» Støtte fra lærerne 4,6 4,3 4,3 4,3» Støtte hjemmefra 4,5 4,2 4,3 4,3» Faglig utfordring 4,3 3,9 3,9 3,9» Vurdering for læring 4,2 3,8 3,8 3,8» Læringskultur 4,1 3,6 3,8 3,8» Mestring 4,1 4,1 4,0 4,0» Motivasjon 4,2 3,9 3,9 3,9» Elevdemokrati og medvirkning 4,1 3,7 3,7 3,7» Felles regler 4,4 4,2 4,3 4,3» Mobbing på skolen 1,1 1,3 1,3 1,3 Nasjonalt Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 6,0 5,4 5, Refleksjon over resultatene Vi er veldig godt fornøyd med årets resultat og ser på dem som en bekreftelse på systematisk arbeid over flere år. Det er gledelig at det også i år er ingen elever som melder om mye mobbing. Vi ble en respekt skole for 6 år siden og har siden arbeidet 119

120 grundig for å forhindre uheldige konstellasjoner blant elevene. Dersom vi får kjennskap til en ev mobbesak eller en uheldig episode, er dette noe som bli tatt tak i med en gang. Dersom foresatte ønsker møte med lærere eller ledelsen prøver vi å få til dette så snart som råd. På Porsholen skole har vi elever fra 40 ulike land og 30 % av våre elever er flerspråklige. Dette gjør at det er ekstra viktig å skape tradisjoner og tilknytning til skolen slik at de opplever en tilhørighet med andre elever og voksne. Vi vektlegger derfor felles erfaringer, opplevelser og har en klar forventning til elevene om å yte best mulig både faglig og sosialt på skolen. Felles opplevelser på Porsholen skole er bl.a. fellessamlinger hver måned, respektmål for hver måned, matematikkens dag, kunstuke og skoletur. En annen viktig faktor er at Porsholen skole har et veldig stabilt voksenmiljø der tydelige voksne, god kommunikasjon skole/hjem, felles normer og verdier gjør at vi har en vennlig atmosfære og en god skolehverdag. Nye lærere blir plassert på trinn sammen med erfarne lærere. Det er og viktig å bruke den enkeltes lærers sterke sider. Vi har og prioritert videreutdanning i det pedagogiske personalet, ledelsen og assistentene. Dette gjør at vi hele tiden får nye refleksjoner og drøftinger i forhold til hva som gir de beste undervisningsformene for våre elever. Vi velger å se indeksen for motivasjon i sammenheng med trivsel og mobbing. Elever som trives vil bli mer motiverte for å komme på skolen for å lære. Da har en et godt utgangspunkt for å kunne motivere elevene til å yte mer faglig og sosialt. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 1,85 0,92 0,09 Refleksjon over resultatene: Dette er første gangen vi har regnet ut elevenes fravær på denne måten. Vi har derfor ingen tall å sammenligne med. Men en fraværsprosent på 1,85 på sykdom tenker vi er lav. Vi som andre skoler har elever som søker om permisjoner. Også her tror vi at prosenten er lav. Porsholen skole har en stor andel flerspråklige elever. For noen år siden var en del av disse fraværende i lange perioder grunnet besøk i hjemland. I dag er det ingen grupper som er mer borte enn andre, og langtidsfraværene er nå på maks to uker mot 1-2 måneder for noen år siden. Vi valgte i en periode å kalle foreldre som ønsket å reise utenlands inn til samtale der de fikk god informasjon om konsekvenser av langt fravær på skolen. Dersom elevene ikke er tilbake slik som avtalt, etterlyser lærerne dem. Medarbeiderresultat Sykefravær Porsholen skole 2013 Porsholen skole 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 6,9 7,1 6,9 5,5 Medarbeidertilfredshet Porsholen skole Porsholen skole Oppvekst skole Resultatmål ,88 4,71 4,84 4,75 Skolen har en liten reduksjon i sykefraværet og fraværsprosentene er alltid et tema på hvert AMU-møte. Her blir ulik belastning ved sykefravær drøftet for å se om hvordan en kan fordele belastningen jevnere. Det er hyggelig å se at vi har framgang på nesten alle punktene på medarbeiderundersøkelsen. Vi har arbeidet bevisst i forhold til de punktene vi scoret dårligst på ved forrige undersøkelse, og de konkrete tiltakene gir en bedring i resultatene. Vi har i tillegg arbeidet med å sette inn tiltak som kan bedre trivselen på 120

121 arbeidsplassen. Personalet ser at ledelsen tar tak i utfordringer raskt og er åpne for å drøfte endringer. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: 121

122 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 22,5 15,0 15,4 4,7 Andel flinke elever 35,0 25,0 35,9 44,2 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 12,2 26,8 20,0 11,6 Andel flinke elever 39,0 22,0 40,0 32,6 122

123 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 16,7 4,9 24,1 11,4 Andel flinke elever 33,3 43,9 28,2 52,3 Refleksjon over resultater Porsholen skole er fornøyd med resultatet på nasjonale prøver i lesing og regning. I disse grunnleggende ferdighetene er vi over gjennomsnittet. I engelsk scorer vi på gjennomsnittet nasjonalt. I dette faget skulle vi ha ønsket at resultatet hadde vært noe bedre. Porsholen skole har mange flerspråklige elever og på dette trinnet er det en høy prosent flerspråklige. Noen av dem har ikke bodd lenge i Norge. Vi har allikevel valgt at alle elevene skal delta på de nasjonale prøvene. Dette fordi resultatet gir oss en tilbakemelding om hva den enkelte elev trenger å arbeide videre med. For en del av våre elever blir engelsk språk nummer tre som de skal lære. I tillegg valgte foresatte til elev med 5,1 i norsk og engelsk at barnet og skulle delta på prøvene. Som avgiver skole er vi godt fornøyd med at over 33% -39% av elevene ligger på det høyeste nivået på alle testene. Vi ser at elevene har en forbedring av resultatene i engelsk og lesing, mens det var en nedgang i resultatet i regning fra gode 43,9 % til 33,3 %. Vi ser at vi har både positiv og negativ utvikling på mellomtrinnet. Den positive utviklingen kan ofte forklares med stabilt personale med god faglig tyngde. Vi ser at i fag der det er flere skifter blant lærerne, kan dette føre til noe nedgang i resultatene. (sykdom og svangerskap) Allikevel bekrefter resultatet at det arbeides meget godt med å gi elevene en god faglig kompetanse også på trinnet. Ledelsen og lærerne ser verdien av kartleggings- og nasjonale prøver. De gir mye verdifull informasjon om hvordan elevenes læringsutbytte er. Skolen arbeider systematisk med analyse av disse prøvene for å kunne iverksette tiltak både på skole- og elevnivå. Skolen har et eget dataprogram som gjør arbeidet med å tilrettelegge for å gi tilpasset opplæring til den den enkelte elev. De ansatte blir kjent med resultatene med en gang de kommer. Lærerne på trinnet setter seg ned med en fra ledelsen for å se hvordan de kan bruke de resursene de har på trinnet til arbeide med de utfordringene som har kommet fram. Mange trinn organiserer undervisningen slik at de kan ha kurs på områder elevene scorer dårlig. 123

124 Resultatene i de ulike ferdighetene er relativt jevne. Det er ingen forskjell i engelsk, jentene scorer marginalt bedre i lesing, mens guttene gjør det i regning. Tradisjonelt sett er jentene mer glade i å lese litteratur enn guttene, og dette kan gi utslag i at jentene scorer bedre i lesing enn guttene. Forskjellen mellom gutter og jenter er større i matematikk enn det burde være. Siden jentene scorer så pass godt i lesing, er ikke leseferdighetene en hindring i å forstå oppgavene i regning. Men forskjellene er ikke signifikant store. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Porsholen skole 1,0 2,0 4,0 4,0 3,0 1,0 6,0 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Skolen har blitt stadig bedre til å tenke tidlig intervensjon. Ledelsen er enig i dette satsningsområdet og ser at det er nyttig. Når lovpålagte timer er fordelt, så velger vi å gi flest timer til de laveste trinnene. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Porsholen skole Sandnes Nasjonalt ,15 13,4 13,3 16,84 16,8 16,9 13,5 13,7 12,9 16,71 17,5 17,3 Økonomi Budsjett Regnskap Med et regnskap som kommer ut med et underforbruk på 216 kroner klarer å drive en god skole med gode resultater med en sunn økonomisk styring. Vi ser at budsjettet er stramt og vet at med litt ekstra resurser kunne vi ha styrket tidlig innsats sterkere. Vi ville også hatt mulighet til å styrke lærertettheten på alle trinn. 124

125 Resultatvurdering Riska ungdomsskole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Nøtteskjellveien 7 Rektor: Øyvind Fjermestad Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO 0 0 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Refleksjon over resultatene Trivsel Delskår Riska ungdomsskole Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Trives du på skolen? 4,2 4,2 4,2 4,2 Riska ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Trivsel, Elevene på Riska synes å trives på skolen i samme grad som elever i Sandnes, fylke og nasjon. Skolen har fokus på trivsel, ved blant annet å tilby skolefrokost, lunsj og aktiviteter i pausene (Trivselsledere). Motivasjon Delskår Er du interessert i å lære på skolen? Riska ungdomsskole Sandnes kommune Rogaland fylke 4,0 4,0 4,0 4,0 Hvor godt liker du skolearbeid? 3,1 3,1 3,1 3,2 Jeg gleder meg til å gå på skolen 3,0 3,3 3,2 3,3 Nasjonalt Riska ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Motivasjon, Totalskåren for motivasjon er for Riska 3,4. Dette er likt med kommune og fylke, men litt under tallene for nasjonen. Skolen har fokus på vurdering for læring og en praktisk tilnærming til fagene, som vil kunne påvirke motivasjonen i positiv retning. Ser vi på delskåret, så er det 125

126 påstanden om at «jeg gleder meg til å gå på skole», som er lavest sammenliknet med kommune, fylke og nasjon. Vi har et godt stykke igjen for å nå målet på 4,5 Vurdering for læring Delskår Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Riska ungdomsskole Sandnes kommune Rogaland fylke 3,8 3,8 3,8 3,8 4,0 3,8 3,8 3,8 3,9 3,6 3,6 3,6 3,6 3,5 3,5 3,5 3,4 3,0 3,0 3,0 2,8 2,4 2,5 2,6 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 2,5 2,2 2,3 2,4 Nasjonalt Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 3,2 2,9 2,9 3,0 Riska ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Vurdering for læring, Skolen skårer bedre enn de fleste på dette området. Dette viser at vi er på rett vei i forhold til vurderingsarbeidet. Det er selvsagt et mål å la elevene være mer delaktige i vurdering av skolearbeidet sitt. Mobbing på skolen Delskår Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Riska ungdomsskole Sandnes kommune Rogaland fylke 1,1 1,2 1,2 1,3 Nasjonalt Riska ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Mobbing på skolen, Skolen har en lav skår på spørsmål om mobbing. Vi mener at fokus på forebyggende arbeid, slik som trivselsfremmende tiltak er med å redusere mobbingen. Arbeidet vil fortsette, med et mål om ytterligere reduksjon på dette området. Medarbeiderresultat Sykefravær Riska ungdomsskole 2013 Riska ungdomsskole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 2,55 5,46 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Riska ungdomsskole 2014 Riska ungdomsskole 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål 5,07 4,75 4,85 4,75 126

127 Sykefraværet er svært lavt, noe som kan tilskrives et sammenfall av heldige omstendigheter, høy arbeidsmoral og et godt arbeidsmiljø. Resultatene på medarbeiderundersøkelsen har vært jevnt stigende siden Ingen nye tiltak iverksettes. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning: Figur 1 Nasjonale prøver klasse 127

128 Figur 2 Nasjonale prøver klasse 128

129 Engelsk: Figur 3 Nasjonale prøver klasse Lesing: Figur 4 Nasjonale prøver klasse 129

130 Figur 5 Nasjonale prøver klasse Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5) Lesing trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 21,9 35,3 15,8 24,5 Andel flinke elever 46,7 31,5 50,5 32,6 Regning trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 29,5 36,2 16,0 27,6 Andel flinke elever 36,2 27,6 44,0 25,5 Skolen reduserer andelen elever på de laveste trinn, og øker andelen elever på de høyeste trinn med mer enn kravet på 5 prosent. Størst endring har vi i lesing, hvor vi reduserer andelen svake elever med 13,4 % og øker andelen flinke elever med 15,2 %. Skolen arbeider systematisk med resultatene på nasjonale prøver, og inkorporerer områder med svake prestasjoner i fagplaner og periodeplaner. Eksamensresultater og standpunktkarakter Skriftlige eksamensfag Hentes fra Skoleporten Figur 6 Standpunkt Engelsk skriftlig

131 Figur 7 Eksamen Engelsk skriftlig 2013 Figur 8 Standpunkt matematikk skriftlig 2013 Figur 9 Eksamen Matematikk skriftlig 2013 Figur 10 Standpunkt Norsk skriftlig 2013 Standpunktkarakteren på Riska er noe svakere enn kommune, fylke og nasjon i de skriftlige fagene engelsk og matematikk. Standpunktkarakteren i Norsk hovedmål var bedre enn kommune, fylke og nasjon, mens elevene presterte på nivå med kommune i sidemål. Dette var allikevel under snitt for fylke og nasjon. Dersom vi ser på standpunktkarakteren i engelsk, så er denne på nivå med kommune, fylke og nasjon, og litt over (0,1) standpunkt. Når det gjelder eksamen i matematikk, så er avvik mellom standpunkt og eksamen 0,5, noe som kan tyde på et for høyt karakternivå i faget. Eksamenskarakteren er betydelig lavere enn kommune, fylke og nasjon. Skolen har et pågående utviklingsarbeid hvor vi forsøker å bedre prestasjonene i matematikkfaget. Grunnskolepoeng Hentes fra Skoleporten Riska Sandnes Rogaland Nasjonalt ungdomsskole Grunnskolepoeng ,2 39,4 40,1 40,1 Grunnskolepoeng ,6 39,2 39,5 40,0 Skolen har hatt en fin utvikling når det gjelder grunnskolepoeng. Vi har de siste årene hatt en jevn økning, og er nå passert både snitt for kommune, fylke og nasjon. 131

132 Dette kan tyde på at den innsatsen som er lagt ned for å bedre de faglige prestasjonene hos elevene bringer frukter. Skole gjennomfører systematisk skolevandring etter en fast mal for observasjon. Fokus er her i forhold til læreren som læringsleder, noe som betyr at han sørger for at Læreren og elevene er i læringsmodus når timen begynner Klare mål for arbeidsøkten blir kommunisert til elevene Ny kunnskap er forankret til den enkelte elevs eksisterende kunnskap Elevene motiveres av læringsaktiviteter tilpasset både kjønn og forutsetninger Elever som er inaktive følges opp og aktiviseres med læringsfremmende aktiviteter Arbeidsøkten oppsummeres både med hensyn til målsetning og hva eleven har lært i økten Vi har også tatt i bruk kollegavandring, med en noe kortere liste over observasjonspunkter. All observasjon avsluttes med en samtale. Observasjonen kan fore gå både i hele arbeidsøkter og deler av disse. I tillegg til observasjon av selve læringsøktene, bruker skolen tid på å reflektere over terminkarakterer, utviklingen av disse over tid, både for enkeltelever, klasser og trinn. GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE Andel elever som har fullført og bestått Vg1 Riska ungdomsskole Sandnes Nasjonalt Andel som har 74,71 78,14 80,27 fullført og bestått Vg Andel som har 79,38 81,2 82,66 fullført og bestått Vg Andel som har 70,1 78,28 83,05 fullført og bestått Vg Kilde: PULS Skolen har en noe lavere gjennomføringsgrad enn kommune og nasjon Over en treårsperiode varierer tallene fra 70,1 % til 79,38 % uten at kurven er jevnt stigende. Forskjellen på gjennomføringsgrad stemmer også med de indikasjoner grunnskolepoeng gir. Skolen har tilbudt svakt presterende elever på 10. trinn intensivopplæring etter NY Giv modellen. Skolen vil gjennom den nasjonale satsingen «UiU (ungdomstrinn i utvikling)» fokusere på resultater og en praktisk tilrettelegging av undervisningen. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Riska ungdomsskole Sandnes Nasjonalt ,2 14,2 14,2 19,9 20,

133 Økonomi Budsjett Regnskap Kilde: Visma Skolen har tilpasset sitt forbruk til tilgjengelige midler, og er i balanse. Dette var også tilfelle forrige skoleår. Skolen har en lavere lærertetthet enn hva tilfellet er for Sandnes og nasjon. Forskjellen er noe større enn forrige år. Det kan tenkes at denne forskjellen er et resultat av at all spesialundervisning gis i grupper og at skolen bruker en del assistenter som støtte i undervisningen. Når det gjelder ordinær undervisning, så ligger skolen omtrent som snitt for kommune og nasjon. 133

134 Resultatvurdering Sandnes Læringssenter 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Havnegata 2, 4306 Sandnes Rektor: Harald Nedrelid Skolens hjemmeside: Antall elever i grunnskoleopplæring Antall elever som mottar norskopplæring Antall lærere Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat Resultat medarbeiderundersøkelse 2014: 4,97 Medarbeiderundersøkelsen bekrefter svært høy trivsel blant de ansatte ved SLS. Det er også god tilfredshet med ledelsen ved senteret. Sykefravær SLS 2013 SLS 2012 Oppvekst skole 2013 Prosent 4,52 4,56 5,93 Kilde: BaRM Refleksjon over resultatene: Sykefraværet ved Sandnes Læringssenter var både i 2012 og 2013 godt under gjennomsnittet for oppvekst skole. Senteret har gode rutiner for oppfølging av sykmeldte og tilrettelegger for at den enkelte raskest mulig skal komme tilbake i arbeid. De ansatte oppgir at de trives med jobben og kollegaene sine, noe som også bekreftes i årets medarbeiderundersøkelse. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Norskprøve 2 Muntlig Antall kandidater 2013 Sandnes Læringssenter Prosentandel bestått Antall kandidater 2012 Prosentandel bestått Rogaland Nasjonalt Kilde: Statistikkbanken - VOX Norskprøve 2 Skriftlig Antall kandidater 2013 Sandnes Læringssenter Prosentandel bestått Antall kandidater 2012 Prosentandel bestått Rogaland Nasjonalt Kilde: Statistikkbanken VOX 134

135 Norskprøve 3 Muntlig Antall kandidater 2013 Sandnes Læringssenter Prosentandel bestått Antall kandidater 2012 Prosentandel bestått Rogaland Nasjonalt Kilde: Statistikkbanken - VOX Norskprøve 3 Skriftlig Antall kandidater 2013 Sandnes Læringssenter Prosentandel bestått Antall kandidater 2012 Prosentandel bestått Rogaland Nasjonalt Kilde: Statistikkbanken VOX Eksamensresultater og standpunktkarakterer Norsk skriftlig Norsk muntlig Engelsk eksamen Engelsk skriftlig Engelsk muntlig Samfunnsfag Samfunnsfag Muntlig Matematikk Naturfag ,1 3,3 2,1 2,9 3,1 3,5 4,7 3,2 3,5 3, ,7 3,4 2,8 2,8 3,7 2,5 3,1 Naturfag Muntlig Refleksjon over resultatene: Norsk: Resultatene på norskprøvene er gode. Spesielt gjelder dette norskprøve 2 muntlig. Det er en positiv utvikling i resultatene på norskprøve 2 skriftlig og norskprøve 3 muntlig. Resultatutviklingen på norskprøve 3 skriftlig var ikke tilfredsstillende i Det er imidlertid få deltagere som går opp til denne prøven og dette gir fort større utslag på resultatene. Så langt i 2014 har vi svært positive resultater på norskprøve 3 skriftlig med 83 % bestått. Det er imidlertid bare 12 deltagere som så langt har tatt denne prøven i år. Vi vil jobbe videre med å styrke våre resultater på norskprøvene. Grunnskole: Mellom 21 og 24 deltakere fikk sluttvurdering i de enkelte fagene. Vi er særlig fornøyd med norsk og samfunnsfagsresultatene. Vi må arbeide mer med skriftlig norsk og engelsk. De siste par års utvikling med en stor gruppe deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet ser ut til å fortsette. Vi erfarer at det ofte blir brukt mange begreper som våre deltakere er ukjent med. Vi jobber med å intensivere begrepsinnlæringen i en tidligere fase, men det kompenserer ikke for manglende skolebakgrunn. Vi har positive erfaringer med dette så langt, spesielt i forhold til matematikk. Med tanke på at mange av våre deltakere har liten skolebakgrunn fra hjemlandet og at de gjennomfører norsk grunnskole på rundt tre år samtidig som de lærer seg norsk må vi anse resultatene som positive. 135

136 RESSURSER Undervisningspersonell 4A-1 og 2 Sandnes Undervisningspersonell Læringssenter Antall elever pr. lærer 14,78 All undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Rogaland Nasjonalt Materiell Antall elever pr. PC 2 3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Kravene til bruk av IKT i opplæringen er økende. Med innføringen av nye digitale norskprøver våren 2014 øker også kravene til digitale ferdigheter for deltagerne på norskopplæringen. Norskprøvene skal nå i sin helhet gjennomføres digitalt og dette krever at også deltagere på norskkursene ved senteret får gode ferdigheter knyttet til bruk av PC slik at de får vist sine reelle norskferdigheter når de gjennomfører disse prøvene. Sandnes Læringssenter har de senere årene investert mye i PC-er og smartboards for å gi elevene best mulig forutsetninger for å tilegne seg digitale ferdigheter. Det er tidvis en utfordring å få tilstrekkelig brukerstøtte fra IT-avdelingen i kommunen og IKT-veileder bruker uforholdmessig mye av sin tid på å fikse tekniske problemer på maskinparken i stedet for å bruke denne tiden knyttet opp mot pedagogisk veiledning i forhold til bruk av IKT, slik som det er skissert i gjeldende IKT-plan for Sandnes-skolen. Fra samarbeidsutvalgets ståsted kan det se ut som at IT-avdelingen i kommunen ikke er tilstrekkelig bemannet til å håndtere den store veksten som har vært i antall PC-er i kommunen de senere årene. Økonomi Budsjett Regnskap Økonomisk resultat 2013 ble gjort opp med et stort regnskapsmessig overskudd. Dette skyldes flere forhold. Det statlige pr capita-tilskuddet var i 2013 på totalt 24 millioner kroner, en økning på ca 3 millioner kroner fra Tidligere år har per capita midler blitt ansett som bundne midler knyttet til norskopplæring. Det årlige overskuddet av denne tildelingen har blitt satt på et eget bundet fond. Dette skjedde ikke ved årets slutt i 2013 da økonomiavdelingen i kommunen, høsten 2013, avdekket at det ikke lenger var hjemmel for å regnskapsføre disse midlene på bundet fond. Ved årets slutt ble dermed også tidligere avsatte midler på totalt 5, 4 millioner regnskapsført på Dette er hovedforklaringen på det store overskuddet. Bakgrunnen for at per capita-tilskuddet har økt er at Sandnes i 2013 hadde flere innbyggere med rett og plikt til norskopplæring. På grunn av sprengt klasseromskapasitet ved senteret har det imidlertid vært vanskelig å opprette 136

137 tilstrekkelig antall klasser for å ta unna køen med nye deltagere som ønsker norskopplæring. Dette har ført til at kommunen tidvis har hatt utfordringer med å tilby norskopplæring innen den lovpålagte fristen på 3 måneder til innbyggere med rett og plikt. Rektor undersøkte høsten 2013 flere mulige løsninger med tanke på å utvide klasseromskapasiteten i skolens nærområde uten hell. Det ble derfor besluttet å utvide klasseromskapasiteten ved å innrede to nye klasserom, finansiert med per capita midler. Disse vil være på plass i begynnelsen av mai. Manglende klasseromskapasitet med påfølgende begrenset aktivitet er dermed en medvirkende årsak til det store mindreforbruket i Det har også vært krevende å skaffe kvalifiserte lærere til å øke kapasiteten ved senteret. Sandnes kommune v/sandnes Læringssenter får tilskudd for deltagerne på norskopplæringen de tre første årene de har rett og plikt. Elevene må starte å ta ut retten sin i løpet av denne perioden, men kan ha krav på norskopplæring i inntil 5 år. Alle deltagere har fra 2013 krav på minimum 600 timer med norskopplæring. Etter en individuell vurdering kan dette timeantallet økes til inntil 3000 timer. Med tanke på at mange av dagens deltagere kommer fra land med svake skolestrukturer og ofte har mangelfull skolegang er det ikke unaturlig at en del av deltagerne vil kunne ha bruk for mer enn de 600 obligatoriske norsktimene. Det er dermed hensiktsmessig å ha et fond i bakhånd til å håndtere kostnader til norskopplæring i de to årene som det ikke lenger mottas tilskudd for. Bystyret vedtok derfor nå i mai måned å opprette et kommunalt driftsfond på 3 millioner med tidligere tildelte per capita midler for å håndtere disse fremtidige utfordringene. Rektor har i forbindelse med utarbeidelsen av årets budsjett lagt opp til en drift som skal gå i balanse med utgangspunkt i tildelte midler. Årets per capita tilskudd ser ut til å bli ca 1,5 millioner lavere enn tilsvarende tilskudd i Dette skyldes at kommunen fra 2014 kun får tilskudd for 3 år og ikke 4 år slik som det var tilfellet i Mesteparten av midlene på budsjettet går med til å øke antallet lærere for å ta unna deltagere som står på venteliste i forhold til norskopplæring. Budsjettet gir også rom for noen delingstimer i enkelte fag på grunnskolen. 137

138 Resultatvurdering Sandved skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Gamle Asheimvei 9 Rektor: Siri Selvikvåg Wernø Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 2013: 3,8 (nasjonalt 3,9) 138

139 Elevundersøkelsen 2013 Refleksjon over resultatene 139

140 Elevundersøkelsen 13/14 viser at lærere og ledelse jobber godt sammen for å høyne elevenes resultater. I flere år har vi arbeidet med tydelige forventninger. Nå ser vi at arbeidet gir resultater. Trivsel: Vi scorer over snittet i kommunen/fylket og nasjonalt. Sandved skole har i en årrekke vært med i RESPEKT programmet i regi av Senter for Atferdsforskning. Vi scorer høyt på elevtrivsel år etter år, og RESPEKT programmet med sine tydelige føringer både mtp elevatferd og felles lærerfremferd tenker vi er sterkt delaktig i de gode resultatene. Legger vi dette sammen med innføring og nå godt implementert «TRIVSELESLEDERPROGRAMMET» (TL), ser vi at trivselen fremdeles er jevnt høy. Motivasjon: Vi ser at elevenes motivasjon fremdeles er høy. Samtidig ser vi at det har vært en nedgang fra tidligere år. Det blir da viktig framover å ha tydelige rammer og mål som hjelper elevene til å se sitt eget potensial, og at de dermed opplever økt grad av tilfredshet på flere områder. Læringsmiljø: På Sandved skole har vi en god utvikling på feltet læringsmiljø (mobbing på skolen). Det er færre som forteller at de blir mobbet kontra i fjor. Skolen arbeider aktivt og systematisk med trivsel og læring. Dette tenker vi bidrar til at antallet som opplever mobbing er stabilt lavt. Forskning viser også at det jevne vedvarende fokus på mobbeforebygging gir ønskede resultater. Scoren er 1,3. Vurdering for læring: Skolen scorer litt under Sandnes kommune/fylket og landet med 3,7. Sandved skole scorer godt på å gi elevene tydelige mål i de ulike fagene og hva det legges vekt på når skolearbeidet skal vurderes. Vi vil i det videre arbeidet med vurdering for læring ha fokus på hvordan lærerne kan gi gode fremovermeldinger slik at elevene vet hva de må gjøre for å bli bedre i fagene. Skolen har sammen med ressurslærerne i vurdering for læring en plan for dette videre arbeidet med bl.a.kompetanseheving i personalgruppa på fellestid/-møter. Kommunaldirektøren initierer også dette arbeidet for alle barneskoler med felles kompetanseheving/fagdager for ledelse og ressurslærere. 140

141 ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,02 0,75 0,05 Refleksjon over resultatene: Fraværsprosenten er ikke registrert som høy på Sandved skole. Skolen har ikke et høyt ugyldig fravær. Når det gjelder de godkjente permisjonene (søknad om ferie/fri), er ikke tallet her heller høyt. Rektor behandler alle søknader individuelt. Medarbeiderresultat Sykefravær Sandved 2013 Sandved 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 4,9 5,64 5,5 Medarbeidertilfredshet Sandved Sandved ,63 4,70 Skole(ikke SFO)4,86 Oppvekst skole Resultatmål ,85 4,75 I 2013 har det vært færre langtidssykemeldte sammenlignet med 2012, og det har vært en god utvikling med høyere tilstedeværelse i Vi har søkt mot en høyere pedagogtetthet som igjen kan være en av årsakene til redusert sykefravær. Enheten har vært bevisst på å sette i gang trivselstiltak, samt planlegging og gjennomføring av en vellykket studiereise for alle ansatte med tema trivsel, etisk bevissthet og profesjonsetiske utfordringer. Medarbeidertiltredsheten for 2014 er på 4,63. Det er stabile resultater, men vi ser en liten nedgang på 0,07. Satsingsområdene fra forrige undersøkelse var trivsel og etikk. Dette har vi iverksatt tiltak på, og det er da gledelig å se framgang på begge områder. Områder vi skal arbeide videre med og eventuelle tiltak vil skole og SFO drøfte og fastsette sammen med personalgruppa og arbeidsmiljøgruppa. 141

142 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet 142

143 Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 13,7 (M1M2) 28,8 29,8 (M1M2) 10,7 (M1) Andel flinke elever 46,6 (M4M5) 20,5 35,1 (M4M5) 39,3 (M3) Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 16,7(M1M2) 19,2 21,1 19,2 Andel flinke elever 38,9(M4M5) 17 28,1 14,1 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 17,8(M1M2) 34,3 24,6 16,3 Andel flinke elever 31,5(M4M5) 24,3 22,8 20,1 Refleksjon over resultater Resultatene viser et sterkt forbedret resultat i lesing. Regning og engelsk er relativt stabile. De siste årene har vi på Sandved skole hatt et stort fokus på lesing, og det er gledelig å se at en stor andel elever scorer svært mye bedre i lesing enn tidligere. Det som også er gledelig, er de gode avgiverresultatene som foreligger. Skolen har arbeidet systematisk for å øke læringstrykket inn mot elevene. Vi har i lærernes fellestid hatt fokus på arbeid med grunnleggende ferdigheter på tvers av fag bl.a med workshop, faggrupperefleksjoner, analyser og forpliktende avtaler for den enkelte lærer og for det videre arbeidet i klasserommet. Vi har videre benyttet oss av kompetansen til lærere som har tatt videre-/ etterutdanning i lesing, SOL (systematisk observasjon av lesing) og Vurdering For Læring til å dele av sin kunnskap på felles møter og samlinger. En gruppe har også arbeidet med leseplan som gir oss systematikk og som driver leseopplæring/-utvikling på Sandved skole videre for hele skolen. Fra høsten av har vi to lærere som ønsker å ta videreutdanning i matematikk, der vi fremover ønsker å arbeide med gode prosesser i personalet på samme måte som vi har arbeidet med VFL og lesing. Skolen har også gjort et arbeid med å nyttiggjøre seg resultater fra kartlegginger/np for å forbedre elevresultatene. Vi har laget prosedyrer for dette arbeidet som blir fulgt opp av en fra ledelsen der tiltakene skriftliggjøres og fremdriftsplanen er tydelig. Vi tenker det er klokt å sette ekstra fokus på hvordan resultatene kan hjelpe den enkelte lærer til bedre å tilrettelegge undervisningen til elevene. Videre har vi hatt fokus på Vurdering For Læring med vekt på mål- og kriteriearbeid som igjen blir tatt opp i medarbeidersamtaler etter skolevandring i klasserommene. Resultatene på NP viser at det ikke er store forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder engelsk og lesing. I regning viser resultatet at guttene scorer bedre enn jentene. 143

144 Som tidligere nevnt, vil skolen fremover øke læringstrykket inn mot regning/regning i alle fag. Dette vil vi gjøre ved å øke lærernes kompetanse gjennom både formell utdanning og gjennom kollegasamarbeid. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Sandved 1,06 5,9 2,86 1,25 2,86 6,94 4,76 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Sandved skole har gjennom flere år lagt stor vekt på å ha høy voksen/pedagogtetthet på de laveste trinnene. De tall som foreligger forteller oss at vår satsing på tidlig intervensjon kan se ut til å ha lykkes. Vår tanke er å fange opp elever som «snubler» på et tidligst mulig tidspunkt. Vi setter da inn tiltak i form av lesekurs, regnekurs, kurs i sosial kompetanse etc. Dette tenker vi bidrar til å redusere antallet elever vi henviser til utredning mtp. spesialundervisning. Når skolen får elever som trenger SNO (særskilt norskopplæring), har skolen et godt system for å møte dem på en faglig god måte. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær Sandved Sandnes Nasjonalt ,1 13,4 13,3 14,3 16,8 16,9 144

145 undervisning Antall elever pr. lærer 13,7 13,7 12, Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer 15,7 17,5 17, Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap Skolen har solid økonomistyring, og har hatt det i flere år. Merforbruket vi hadde i 2013, er avklart med Kommunaldirektør, og forklares i et fond som ble brukt til en avtalt studietur for personalgruppa. Den solide økonomistyringen har gitt oss handlingsrom til å investere i inventar og utstyr, samtidig som vi ivaretar så høy pedagogtetthet som mulig. Det vi til en hver tid må være observante på, er at investeringene vi gjør ikke går på bekostning av pedagogtettheten, men oppleves som en reell styrke i det pedagogiske arbeidet skolen driver. Den høye pedagogtettheten på lavere trinn, gir skolen muligheter til å tilpasse undervisningen enda bedre. For å holde læringstrykket høyest mulig er det særs viktig at ledelsen er tydelige i sine forventninger om ønskede læringsresultater og følger dette opp. 145

146 Resultatvurdering Senter for Flerspråklige Barn og Unge (FBU) 2013 FAKTA: Adresse: Holbergs gate 15, 4306 SANDNES Leder: Marit Midtskog Hjemmeside: BRUKERE: Senter for flerspråklige barn og unge ble etablert som en egen resultatenhet i 2008 og har siden hatt et koordineringsansvar i forhold til opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn og unge. Senter for flerspråklige barn og unge er kommunens ressurssenter for barnehager og skoler. BARNEHAGE: Barnehageavdelingen gir støtte til både kommunale og private barnehager i form av tospråklig assistanse, veiledning til språkstimulering og utvikling av det norske språket. Barnehageavdelingen tilbyr veiledning til personalet i barnehager ved meldt behov og støtte til barnehager med språkstimulering av det norske språket til barn. Det er samarbeid med helsestasjoner, PPT, styrket barnehage og med åpne barnehager. 2013/ / / /11 Antall barn i Sandnes kommune med minoritetsspråklig bakgrunn Antall barn som søker TA Antall barn i barnehage som får tospråklig assistent Antall barnehager som får støtte i form av tospråklig assistanse Antall språk Antall barn som ikke får / prioritert tospråklig assistanse Tabell: De elleve språkene som har flest brukere blant barn som har tospråklig assistanse i barnehagen 146

147 66 Største språk i bhg Tabell: Antall barn i Sandnes kommune med min.spr. bakgrunnn og antall barn som søker TA. Antall barn i Sandnes kommune med minoritetsspråklig bakgrunn Antall barn som søker TA / / / /14 SKOLE: 2013/ / / /11 Antall elever som har gått over fra særskilt språkopplæring til tilpasset opplæring Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring (Oppl.loven 2.8) Antall registrerte språk i bruk blant elever som har særskilt språkopplæring Ca Antall språk det blir undervist på (TFO/ MMO) Antall språk der FBU ikke har tilgjengelig personale Antall elever med vedtak om TFO Antall uketimer brukt til TFO ,9 Antall elever med vedtak om MMO Antall uketimer brukt til MMO (undervisning i små grupper) ,8 Antall elever med vedtak om TFO + MMO Ca 375 Ca 400 Ca 430 Antall uketimer totalt 432* ,7 * Merknad: Skoleåret 2013/14 er utregnet i undervisningstimer som er 60 min (tidligere 45 minutter) 147

148 Tabell: De tolv språkene som har fleste brukere blant elevene med vedtak etter Behovet i noen språk øker og i noen språk går behovet ned. Det er 11 språk som representerer kun en elev per språk. Det er 36 språk som representerer fra 1 til 10 elever per språk. Vi observerer at skolene i de to siste årene har hatt stort fokus på kartlegging av norskferdigheter i henhold til elevenes rettigheter i Opplæringslovens 2.8. Kartleggingskompetansen på skolene er økende. Vi ser en kvalitetsheving i forhold til å tilby elever som har behov for særskilt språkopplæring et helhetlig opplæringstilbud. Opplæringstilbudet kan bestå av flere tiltak: - grunnleggende norsk for språklige minoriteter (GNO) (egen læreplan) - særskilt norsk (SNO) (ordinær læreplan med tilpassninger) - tospråklig fagopplæring (TFO) - morsmålsopplæring (MMO) (egen læreplan) Tabell: Oversikt over elever med enkeltvedtak om språkopplæring: Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring (Oppl.loven 2.8) / / / /14 Tabell: Antall elever med forskjellige tiltakene i språkopplæringen 148

149 Antall elever med vedtak om MMO Antall elever med vedtak om TFO Antall elever med vedtak om TFO + MMO / / /14 Tabell: Årstimer i de forskjellige tiltakene i språkopplæringen Årstimer Årstimer SNO TFO MMO Tabell: Oversikt over elever med enkeltvedtak om språkopplæring fordelt etter trinn: 149

150 trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn Vi har fortsatt arbeidet med å flytte innsats fra utstrakt bruk av morsmålsopplæring til økt bruk av tospråklig fagopplæring. (Jfr. vedtak i Hovedutvalg ) MEDARBEIDERRESULTAT: Sykefravær Oppvekst skole FBU 2013 FBU 2012 FBU 2011 FBU Prosent 6,30 7,23 8,97 6,29 6,82 Medarbeidertilfredshet Oppvekst skole FBU 2014 FBU 2012 FBU 2010 FBU Skåre 4, ,16 5,06 4,83 Kilde: BaRM Etter en økning i sykefraværet i 2012, har vi i 2013 hatt en nedgang på nærmere en prosent. En stor del av fraværet er langtidsfravær som ikke var jobbrelatert. Noe av langtidsfraværet var jobbrelatert. Sykefraværet følges opp etter vedtatte rutiner. Vi utvikler sosiale tiltak for å styrke trivselen og vi har videreført ulike mosjonstiltak og sosiale aktiviteter. Arbeidsmiljøgruppa (AMG) har ønsket å sette fokus på nærvær og tilstedeværelse og eventuelt tilrettelegging for alternative arbeidsoppgaver i stedet for å velge fravær. Vi har hatt fokus på LØFT-metodikk og vi antar at dette har vært styrkende for arbeidsmiljø og trivsel. Utviklingsresultat: BARNEHAGE: 150

151 Utviklingsområde 2013: Strategier for å redusere andelen barnehagebarn som har behov for særskilt norskopplæring ved skolestart Resultat 2013: Tospråklig assistanse: Vi reduserer antall tospråklige assistenter/ fagarbeidere grupper fra 3 til 2. Grunnen er at når gruppene har få deltakere, blir det veldig sårbart ved fravær. De to gruppene har møte på FBU annen hver uke på tirsdag og torsdag. Her jobber vi kontinuerlig med faglig kompetanse og deling av erfaringer. Våren 2013 har vi satt fokus på etisk retningslinjer, beredskapsplan og innføring av LØFT-metoden. Ellers har vi jobbet med konkrete oppgaver som TA må gjennomføre med barna i barnehagen, noterer ned det som har fungert og det som ikke har gått bra. Vi bruker notatet i refleksjonsarbeidet på samlingene. Målet er å øve seg å jobbe systematisk og målrettet. HVA HVORDAN HVORFOR EVALURERING og DOKUMENTASJON Høsten 2013: I det nye barnehageåret har vi hatt fokus på LØFT. FBU leier inn en ekstern foredragsholder på planleggingsdagen i august. Personalet opplever dette som nyttig. Vi fortsetter å implementere LØFT metoden i arbeidet vårt gjennom hele året. Formidling av kultur. Hver av assistentene får i oppgave å lage en PowerPoint- presentasjon om sitt eget land. Vi setter av tid om høsten for å lære TA bruken av programmet. Utover året bruker vi deler av møtene til å lage presentasjonen. De tospråklige assistentene/ fagarbeiderne presenterer resultatet etter hvert som de er ferdig til hele gruppen på TA-samlingene på tirsdag og torsdag. Dette har vært lærerikt både for den enkelte assistent/ fagarbeider og hele personalet. Formidlingen skal gjennomføres i løpet av barnehageåret 2013/14. Høsten 2013 har vi innført skjemaet «Samarbeid barnehage tospråklig assistent». Målet med skjemaet er at TA skal få konkrete oppgaver av pedagogisk leder som knyttes opp mot tema som jobbes på avdelingen og behov til det enkelte barnet. Dette er et systematisk og målrettet arbeidsredskap for både tospråklige assistenter og ped.leder/ barnehagen. Mange av barnehagen har begynt å ta dette i bruk. De tospråklige assistentene gir tilbakemelding at det er nyttig å få konkrete oppgaver av barnehagen. De er tryggere og mer aktiv i sitt arbeid når de vet hva som forventes av den. FBU og Oppvekst barn og unge arrangerer høsten 2013/14 et 50 timers norsk kurs på Sandnes Læringssenter på kveldstid, 2t/u for å styrke norskkunnskapen til de flerspråklige ansatte. Fra FBU deltar 7 ansatte og 4 fra Varatun barnehage. Kurset knytter norskferdighetene opp mot arbeidet i barnehagen. Alle deltakerne på FBU er veldig fornøyde og opplever dette har styrket deres norskkompetanse. IKT er et satsingsområde som går igjen hele året. Ressursfordeling i barnehageåret 2013/14: Barnehagene søker TA til 400 barn. Søknadsfrist for å søke tospråklig assistanse ressurs er 1.mai. Mesteparten av ressursen fordeles til barnehagene før sommer ferien. I løpet av høsten 2013 kom det inn søknad for 80 nye barn. Dette har vært en kjempeutfordring for FBU selv om vi har spart noe av ressursen til høsten. Barnehagene som har fått tildelt ressurs har vært fleksible og romslige når vi har spurt dem om å låne ressursen til de nye barna. FBU har fått økt sin ressurs i Noe av ressursen har vi valgt å bruke til å ansette en fagutvikler i et prosjekt i nordvestre bydel. Fagutviklerressursen brukes også i veiledning av barnehager i forhold til språkstimulering av flerspråklige barn i norsk og kurs for personalet på FBU og i barnehagene. De barnehagene som ikke får tildelt TA-ressurs pga. ikke tilgjengelig ressurs eller at barnet ikke oppfyller kravene i følge tildelingskriterier, får tilbud om veiledning fra fagutvikler. 151

152 Rekruttering har vært overraskende bra. Vi har fått ansatt gode, kompetente og høyt utdannede tospråklige fagarbeidere/ assistenter til de fleste språkene som ble lyst ut. Fokus har vært å rekruttere fagarbeidere/assistenter med gode norskkunnskaper. Det var to språk vi ikke fikk søkere til i år. KOMPETANSEUTVIKLING FBU har gitt tilbud om kompetanseutvikling på flere områder i 2013: Kurs/foredrag (holdt av fagutviklere bhg. FBU): Ped.ledere på dispensasjon: Flerspråklighet (L54 bestilt av fagstab barnehage) Styrere i barnehagene i Sandnes: Språktrappa (L54 bestilt av fagstab barnehage) Elever på nivå A2 og B1: Språkstimulering (bestilt av Sandnes læringssenter) Personalmøter i barnehager: Flerspråklig utvikling og pedagogiske verktøy (4 barnehager) Tospråklige Assistenter: Flerspråklig utvikling og pedagogiske verktøy (Avd.leder barnehage FBU) Tospråklige Assistenter: Kurs for nyansatte (Avd.leder barnehage FBU) Tospråklige Lærere: Overgang barnehage-skole(avd.leder skole FBU) Kurs: Interne foredragsholdere: Åse Alstad og Gunhild Tjessem: Språkstimulering, Teori og presentasjon av ulike verktøy (FBU ) Ekstern foredragsholder: Kamil Øzerk: Å vokse opp med flere språk (Vitenfabrikken ) Veiledning Det var 27 barnehager i kommunen som krysset av i søknadskjemaet 2A at de ønsket veiledning i barnas norskspråklige utvikling. Av disse var det 22 barnehager som gjennomførte en eller flere veiledning samtaler med fagutviklerne fra FBU. Av disse 22 barnehagene var 9 kommunale barnehager og 13 private barnehager. Vi har også drevet utlånstjeneste med veiledning i ulik faglitteratur, barnelitteratur og pedagogisk materiell. Tverretatlig arbeid Helsestasjonstjenester, FBU og Fagstab barnehage (Tema: Rutiner flerspråklige barn) FBU, PPT og TI (Tema: Rutiner og planer) Fagstab barnehage og FBU (Tema: Språktrappa) Fagstab barnehage, FBU, PPT og TI (Tema: Samkjøring kursplaner) Barnehager og skoler i Hana bydel og FBU (Tema: Overgang barnehage skole, Oppstart av arbeid med å oversette informasjon til flerspråklige foreldre) Nettverksarbeid Fagutviklerne deltar i to ulike interkommunale nettverk. Det ene nettverket tar for seg veiledningsfunksjonen og det andre nettverket handler mere om fagutvikling innen det flerspråklige feltet i kommunene. Det er gjennomført 3 møter høsten Kommunene som er representert i nettverket er: Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Gjesdal, Time og Hå Forprosjekt barnehage (m/ midler fra Fylkesmannen) I Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) sin internkontrakt med kommunaldirektør for skole, så står det bl.a. vi Skal utvikle og implementere gode strategier for å redusere antall førskolebarn med behov for særskilt norskopplæring ved skolestart. I følge FBU sine egne registreringer er det trinns elever i Sandnes kommune som trenger særskilt norskopplæring. 47 av disse elevene er født og har bodd i Norge i 6 år. FBU ønsker å arbeide for implementering av Språktrappa (som systematisk verktøy) i «tidlig innsats»-perspektiv og som skal sammenholdes med kartlegging for å 152

153 sikre barnet i overgangen barnehage-skole. Vi har derfor satt i gang et prosjekt i bydelen i Sandnes (nordvest). Porsholen bhg og Espira Lura bhg har inngått avtale om å bli med på prosjektet. Vi søkte midler fra Fylkesmannen i Rogaland, og fikk kr ,- for å legge til rette for kompetanseøkning og opplæring. Disse midlene er et ledd i kunnskapsdepartementet sin strategi Kompetanse for fremtidens barnehage FBU sin søknad var forankret i kompetanseheving for å gi et bedre språkmiljø for alle barn i barnehagen. Utfordringer Sikre god overgang barnehage-skole med aktiv deltaking fra barnehager og skoler Kartleggingsarbeid/ systematisk observasjon i barnehagene SKOLE: Utviklingsområde 2013: Strategier for å sikre raskere overgang fra særskilt norskopplæring til ordinær undervisning Resultat 2013: NAFO-oppdrag: Redaksjonen til den litauiske sida til Tema morsmål er lagt til Sandnes. FBU får økonomisk støtte fra NAFO for dette oppdraget. Arbeidet har vært nyttig i TFO-arbeidet i kommunen og har også bidradd til utvikling av læringsressurser på nasjonalt plan. Antall elever som får vedtak om å avslutte særskilt norskopplæring ser ut til å øke. Disse elevene går over til ordinær undervisning. Vi har foreløpig ikke godt nok datagrunnlag fra skolene til å dokumentere dette. Oversettelser av informasjon til flere språk er utført på FBU og legges ut på nettet til bruk for ansatte i både barnehage og skole for å bedre samarbeidet med foresatte. Oppdrag for fylkeskommune PPT når det gjelder kartlegging av morsmål FBU fagutvikler veileder personale på barnetrinn og ungdomstrinn i arbeid med minoritetsspråklige elever, videreutvikler kunnskap om språkstimulering og bygger opp senterets læringsressurser, sprer informasjon og veiledning til undervisningspersonell gjennom nettverkssamlinger. Kompetanseheving innen fagfeltet for tospråklige lærere: I 2012 tok vi i bruk TOSP (tospråklig prøve) på norsk og 20 forskjellige språk. Dette har økt kartleggingskompetanse både hos lærere i særskilt norsk og hos tospråklige lærere, og har resultert i tettere samarbeid rundt eleven. Tospråklige lærere ved FBU sin kompetanse i å kartlegge elever på morsmål ble etterspurt i fylkeskommune og i andre samarbeidsinstanser. FBU har i 2013 fortsatt fokuset på kartleggingsarbeid i skolene. I fortsettelsen av dette arbeider vi også med å øke bevisstheten omkring forvaltningsoppgaver for å sikre brukernes rettigheter. Senteret sørger for å ha oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy og å ha tilstrekkelig tospråklig kartleggingskompetanse. Fagutvikler har tatt i bruk Migratest» til enkelte elever på skolene. Økt kompetanse i kartleggingsarbeid har resultert i at ca 90 minoritetsspråklige elever kunne avslutte særskiltnorskopplæring og kunne begynne med ordinær undervisning høsten 2012 og Det har vært fokus på å øke kompetanse på IKT for tospråklige lærere på FBU. FBU har videreutviklet samarbeid med skolene. Høst 2012 ble det tatt i bruk trekant samarbeid på både Aspervika skole og Høyland ungdomsskole, hvor det blir jevnlige samarbeidsmøter mellom kontaktlærere/ ressurslærere og tospråklige faglærere(ca en gang i måneden). For å forbedre samarbeid mellom skole- hjem har FBU utarbeidet Informasjonshefte for foresatte om tilbud for minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune på flere språk og har begynt med å utarbeide Forberedelsesark hjemme til utviklingssamtale med elever som har særskilt språkopplæring. 5 ansatte som tar videreutdanning, 4 ansatte som tar høyere utdanning. 153

154 KOMPETANSEUTVIKLING: Samlinger internt: Planleggingsdagene august 2013: Foredrag - Læreplanenes generelle del og Grunnleggende ferdigheter. Gruppemøter høst 2013: Foredrag - Nasjonale prøver Kurs arrangert av FBU høst 2013 med mulighet for deltagelse for SNO-ansvarlige og SNO-lærere: Unni Puntervold Pereira: Mellomspråk (UiS ) Liv Bøyesen: Effektiv opplæring, kartlegging og utredning av flerspråklige elever (FBU ) Åse Alstad og Gunhild Tjessem: Språkstimulering. Teori og presentasjon av ulike verktøy (30.10.) Kamil Øzerk: Å vokse opp med flere språk (Vitenfabrikken ) Lene Østli: Samarbeid med minoritetsspråklige foreldre Utarbeidelse av felles elektronisk dokument «Rutiner for skolene i Sandnes Kommune ved ankomst av nye elever». Ferdigstilles vår Utarbeidelse av nye rutiner og henvendelsesskjema til FBU. Veiledning Bestilling av veiledning fra skoler: Offentlige skoler: 14 oppfølging med møter. Private skoler: 1 oppfølging med møte «Migratesting»: Gjennomført på 3 skoler av fagutvikler. 2 skoler har tatt testene selv etter organisering av FBU. Skolebesøk etter testing for gjennomgang av resultat er gjennomført på alle skoler som har testet elever. Tverretatlig arbeid FBU og PPT (Tema: Samarbeid om minoritetsspråklige elever) Nettverksarbeid Fagutviklerne har vært på en samling holdt av Johannes Læringssenter tema organisering SNO. Fagutviklerne har hatt ett møte med Veilederkorpset i Stavanger Invitert til Faglig nettverk nordvest - spes.ped.møter Samarbeidsmøte Aspervika Skole 2 stk. pr. mnd. Fagutvikler har vært på Skoleeier nettverk grunnskole NAFO i Oslo Forprosjekt barnehage (m/ midler fra Fylkesmannen) «I Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) sin internkontrakt med kommunaldirektør for skole, så står det bl.a. vi Skal utvikle og implementere gode strategier for å redusere antall førskolebarn med behov for særskilt norskopplæring ved skolestart. I følge FBU sine egne registreringer er det trinns elever i Sandnes kommune som trenger særskilt norskopplæring. 47 av disse elevene er født og har bodd i Norge i 6 år. Vi på FBU ønsker å få implementert Språktrappa (som systematisk verktøy) i perspektiv som tidlig innsats, som skal samholdes med kartlegging for å sikre barnet i overgangen barnehage-skole. Vi har derfor satte i gang et prosjekt i bydelen i Sandnes (NordVest). Porsholen bhg og Espira Lura bhg har inngått avtale om å bli med på prosjektet. Vi søkte midler fra Fylkesmannen i Rogaland, og fikk kr ,- for å legge til rette for kompetanseøkning og opplæring. Disse midlene er et ledd i kunnskapsdepartementet sin strategi Kompetanse for fremtidens barnehage FBU sin søknad var forankret i kompetanseheving for å gi et bedre språkmiljø i barnehagen.» 154

155 Dette prosjektet skal Lura Skole og Porsholen skole trekkes inn i våren 2014, som et ledd i videre oppfølging språklig av de barna som er med i prosjektet i barnehagen. Prosjektplan for skole ferdigstilles mars Utfordringer - Sikre god overgang barnehage-skole, barneskole- ungdomsskole, ungdomsskole- videregående, innføringsklasse - nærskole. - Overføringsverdi av kartlegging i barnehagene til skolene - Sikre varig kompetanseheving på skolene - Mottak av nyankomne elever - Elever med liten eller ingen skolebakgrunn som kommer til Norge - Opprette nettverk og få i gang samlinger og kurs for SNO-ansvarlige på skolene - Innføre obligatoriske samtaler med hver enkelt skole høst og vår - Oppfølging IK - Informasjon om skoleplikt og rettigheter til foreldre av arbeidsinnvandrerbarn. FBU SOM RESSURSSENTER: Utviklingsområde 2013: - Utvikle gode kvalitetssikringsrutiner på det flerspråklige området. - Utvikle og gjennomføre brukerundersøkelse inneværende år - Utvikle relevante statistiske data som kan dokumentere utvikling over tid - Sikre god kartleggingskompetanse ute på skolene Resultat 2013: Brukerundersøkelse er gjennomført i begge avdelinger. Det er foreløpig ikke mulig å legge inn resultatene i vårt resultatkort i BaRM. Tilbakemeldingene fra undersøkelsene har videreutviklet kompetanseutviklingsarbeidet internt i FBU og samarbeidet med brukerne. Økonomisk resultat Budsjett Regnskap Prioriteringer på barnehageområdet: De barna som er nye i norsk skal få tilbud om tospråklig assistent. Veiledning fra fagutvikler til barnehager i arbeidet med å stimulere språkutviklingen i norsk i alderen 0-6 år. Vi har prioritert å styrke innsatsen på veiledning og kompetansetilbudet til enhetene. Prioriteringer på skoleområdet/ ressurser til norsk: Alle elever som er kartlagt med behov for særskilt språkopplæring får norskopplæring i innføringsklasser eller på nærskolen. Opplæringen gis etter Læreplan i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige (GNO) eller med tilpasset språkopplæring etter ordinær læreplan (SNO). Prioriteringer på skoleområdet/ ressurser til tospråklig opplæring/ morsmålsopplæring: 155

156 Nyankomne elever (Botid i Norge 0-4 år) Elever som er på nivå 1-2 i norsk (etter kartleggingen fra skoler) Elever med spesial behov og har anbefaling fra PPT om behov av støtte på morsmål i opplæringen MMO tilbud for elever trinn (begynnerleseopplæring) UTFORDRINGER: Antallet barn i barnehage og elever i grunnskolen som har en minoritetsspråklig bakgrunn øker stadig og vi klarer ikke å dekke alle behov. Det er krevende å ivareta de rettigheter barn og unge har i forhold til lovverket. Det er endring i hvilke språk det er mest behov for. Det er et registrert et samlet behov på mellom 50 og 60 ulike morsmål i kommunen vår. I 2013 meldte skoler om behov for TFO/ MMO på omtrent 12 språk der det ikke var kompetente søkere til stillinger. Disse elevene får andre tiltak for at skolen kan ivareta elevenes rettigheter. Utfordring: økende antall elever på grunn av nyankomne elever og økende behov for TFO opplæring som er for det meste fordelt som ene time undervisning. Dette står i kontrast til morsmålsopplæring som kan organiseres i større grupper etter skoletiden og å beholde samme økonomiske ressurser samtidig. Stabilitet i personalet: det er krevende å håndtere endringer i behovet i forskjellige språk som svinger fra år til år og hvor en del av personale må avslutte sitt arbeidsforhold. Fast ansettelse av personalet er også krevende pga engasjementstillinger som avhenger av behovet i forskjellige språk. Kvalitet av oppfølging av enkeltvedtak til elever i grunnskole vil ha fokus framover. I skoleåret kom det 109 nye elever, mens Sandnes kommune har 60 elevplasser i innføringsklasser på Aspervika skole (40) og på Høyland 20. Det er en utfordring å tilby nyankomne elever like godt tilbud på nærskolen som på innføringsklasser. Tabell: Oversikt over nyankomne elever skoleåret Nyankomne elever i Nyankomne elever i IK Aspervika IK Høyland Ikke plass i IK Valg av nærskole 156

157 Vi arbeider for å gi rett tiltak til rett barn til rett tid. Mål: Minoritetsspråklige barn og unge lykkes med god språkutvikling og oppnår mestring raskere. Minoritetsspråklige har en språkutvikling som gir god faglig og sosial utvikling Minoritetsspråklige barn og unge får et godt liv og er aktive deltakere i samfunnet. Forebyggende og kostnadsbesparende innsats for samfunnet på lang sikt. Marit Midtskog Leder, FBU 157

158 Resultatvurdering Skeiene ungdomsskole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Vårveien 9, 4319 Sandnes Rektor: Kari Skauge Brynjulfsen Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Vi er fornøyd med at elevene trives godt på skolen og opplever god støtte hos lærerne og hjemmefra. Dessuten ser vi at kontinuerlig arbeid for å motvirke mobbing ser ut til å virke, men vi har fremdeles et forbedringspotensial. Vurdering for læring er et satsingsområde, og når dette er godt innarbeidet hos alle, forventer vi at motivasjonen vil øke. Vi ligger godt under vedtatt resultat for Sandnesskolen når det gjelder motivasjon. Vi jobber kontinuerlig med å dyktiggjøre lærerne våre slik at de skal bli bedre kvalifisert til å gi gode framovermeldinger som sikrer forståelse og motivasjon for læring. 158

159 ELEVFRAVÆR Gjelder perioden 19. august mars Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,48 0,64 0,84 Refleksjon over resultatene: Ideelt sett burde fraværsprosenten for ugyldig fravær vært tilnærmelsesvis lik null. Tallet gir et noe feilt bilde av situasjonen, da en del av fraværet skyldes manglende skriftlig tilbakemelding fra foresatte i forbindelse med fravær. I henhold til skolens ordensreglement blir fravær som foresatte ikke melder fra om, betraktet som ugyldig. Fravær skal meldes skriftlig i elevens meldebok første frammøtedag etter sykdom. Skolen må enda tydeligere presiserer overfor foresatte at fravær skal meldes skriftlig i meldebok første frammøtedag. Medarbeiderresultat Sykefravær Skeiene ungdomsskole 2013 Skeiene ungdomsskole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 5,01 4,38 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Skeiene ungdomsskole 2014 Skeiene ungdomsskole 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål 4,86 4,83 4,85 4,75 Vi er godt fornøyd med at sykefraværet er relativt lavt, og vi er opptatt av å være i god dialog med personalet og tilrettelegger så godt det lar seg gjøre. Medarbeidertilfredsheten viser at personalet trives på Skeiene, og med en svarprosent på 94,23, står de fleste bak resultatet. Det er imidlertid et punkt som skiller seg ut, noe som ikke er uventet: På spørsmålet om arbeidsplassen er fysisk tilfredsstillende tilrettelagt slik at en unngår belastninger som gjør en syk, er scoren 2,82. Denne scoren er betraktelig lavere enn tilsvarende score i 2012, men sier mye om hvordan personalet opplever situasjonen på skolebygget. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver i regning 8. og 9. trinn: 159

160 Engelsk 8. trinn Lesing 8. og 9. trinn Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5) Lesing trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 14 28,5 21,4 27,6 Andel flinke elever 42 29,5 49,2 38,2 Regning trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 17 28,7 19,2 20,0 Andel flinke elever ,4 39,2 Eksamensresultater og standpunktkarakter Skriftlige fag 160

161 Grunnskolepoeng Hentes fra Skoleporten Egen skole Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,9 39,4 40,1 40,1 Grunnskolepoeng ,4 39,2 39,5 40,0 Resultatene på nasjonale prøver 8. trinn viser at vi ligger over snittet i regning, engelsk og lesing. På 9. trinn har vi klart å redusere andelen på de to svakeste nivåene, og øke andelen på de to høyeste nivåene i både lesing og regning, slik at våre elever ligger på samme snitt som Sandnes i regning og på samme snitt som resten av landet i lesing. Dette er vi fornøyde med ettersom de samme elevene lå under snittet på 8. trinn. Vi har stort fokus på grunnleggende ferdigheter, spesielt lesing, og vi tror dette er årsaken. Vi er fornøyde med eksamensresultatet, spesielt i matematikk, der skolen plasserer seg over snittet. Det er også godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamensresultat, men vi ser at elevene våre presterer bedre til eksamen i engelsk enn standpunktkarakterene viser og likt i matematikk. Dette er drøftet i personalet, da eksamensresultatet bør ligge noe lavere enn standpunktkarakterene. Ellers har vi prøvd å motivere guttene til økt innsats, og guttene har høyere snittkarakterer i matematikk, samfunnsfag og kroppsøving enn jentene. Vi vil fortsette å utfordre guttene samtidig som vi vil holde motivasjonen hos jentene oppe. Grunnskolepoengene viser at dette kullet har et lavere snitt enn fjorårets kull, og det er naturlig at dette kan svinge noe fra kull til kull. Lærene har hatt stort fokus på motivasjon for læring og på å møte elevene der de er, slik at de ikke gir opp. Skolen har gjennom flere år hatt høyt fokus på vurdering for læring. Alle som underviser er pålagt å lage målark i alle fag og tema der mål og kriterier er tydeliggjort. I tillegg mener vi at vårt fokus på Respektprogrammet i en årrekke, samt sterk fokus på læringsledelse sikrer gode rammer for læring. Når vi i tillegg jobber systematisk med lesing i alle fag, mener vi at dette til sammen gir økt læringstrykk. I vår årsplan for leseopplæring, vies det mye tid til oppfølging av resultatene for nasjonale prøver på 8. og 9. trinn. Lærerne lager tiltaksplaner for elever på nivå 1 og 2 161

162 og for den enkelte klasse. Resultater og tiltak deles med alle som underviser i klassen. Den enkelte lærer tilbakemelder i medarbeidersamtale om sin oppfølging og resultater av denne. I tillegg har vi hatt sterk fokus på å dyktiggjøre lærerne i forhold til å gi gode fremovermeldinger. GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE Andel elever som har fullført og bestått Vg1 Skeiene Sandnes Nasjonalt ungdomsskole Andel som har 83,21 78,14 80,27 fullført og bestått Vg Andel som har 84,12 81,2 82,66 fullført og bestått Vg Andel som har 83,13 78,28 83,05 fullført og bestått Vg Kilde: PULS Oversikten viser at Skeiene har høyere gjennomføringsprosent enn både kommunen og landet for øvrig. Viktige tiltak er å sørge for at elevene opplever mestring og får styrket troen på at de kan. Relasjonsbygging er viktig hos oss samt å møte elevene der de er i eget utviklingsløp. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Skeiene ungdomsskole Sandnes Nasjonalt ,9 14,2 14,2 19,4 20,1 19 Økonomi Budsjett Regnskap Vårt økonomiske handlingsrom er meget stramt, og for første gang har vi ikke klart å holde oss innenfor tildelt budsjett. Sammenlignet med året før, har vi færre elever per lærer i ordinær undervisning, og vi ligger lavere enn gjennomsnittet i Sandnes. Dette skyldes et ugunstig elevtall på to av trinnene som fører til relativt små klasser. 162

163 Finansieringsmodellen tar ikke høyde for dette, da midler kun tildeles etter antall elever og ikke etter antall klasser. I tillegg bindes en del ressurser opp til enkeltelever som har helt spesielle behov. Skolebygget gir heller ikke rom for alternative løsninger som kunne ha kuttet en del utgifter, for eksempel i forbindelse med vikarbruk.resultatvurdering 163

164 Smeaheia skole 2013 SKOLEFAKTA: Kjærholen 5 N-4316 Sandnes Tlf: Rektor: Tor A. Isene Klassetrinn: trinn Skolens hjemmeside: Skolen i skoleporten: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Elevundersøkelsen 2013, 7. trinn Refleksjon over resultatene Skolen har samlet for trinn gode resultater på elevundersøkelsen og ligger over lands- og kommunegjennomsnittet. Bortsett fra resultatene på vurdering for læring får årets 7. trinn trinnet lavere score sammenliknet med lands- og kommunegjennomsnittet. Resultatene på 7. trinn på trivsel er under gjennomsnittet. De fleste elevene sier at de trives godt og har noen å være sammen med i friminuttene, men det finnes en liten gruppe elever som ikke trives like godt. Tilsvarende scorer trinnet lavt på motivasjon. Det finnes elever som viser interesse for å lære, men det finnes også elever som ikke liker skolearbeid og ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeid. På 7. trinn er også resultatene for mobbing noe under snittet (1,5). Samlet for skolen sier våre elever at det 164

165 stort sett er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noe som plager dem. De aller fleste svarer at de ikke blir mobbet i det hele tatt, men fortsatt er det noen få som oppgir at de blir mobbet. Da elevundersøkelsen ble gjennomført var flere elever på 7. trinn preget av en alvorlig mobbesak som har påvirket elevenes trivsel og læringsmiljø. Saken er nå er løst. Smeaheia skole jobber hver dag for at elevene skal få et godt læringsmiljø og trives på skolen. Vi driver et systematisk arbeid for å forebygge og avdekke mobbing. Vi har tro på at tiltak og markeringer vil hjelpe. Gjennom fokus på vurdering for læring over flere år er vi nå over gjennomsnittet (3,9). Elevene oppgir at lærerne forteller dem hvilke mål de skal jobbe mot og snakker med dem om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. Flere elever ønsker hyppigere tilbakemeldinger for å bli bedre i fagene. Vi jobber også for å bli bedre på elevenes egenvurdering. Neste år vil vi jobbe for at elevene blir mer involvert i eget læringsarbeid. Områder vi må arbeide med framover er spesielt arbeidsro og faglig utfordring. En stor andel av elevene oppgir at de ikke synes det er arbeidsro i timene og flere elever ønsker større faglige utfordringer i flere fag. Elevrådet har jobbet med hva vi kan gjøre for å få arbeidsro. ELEVFRAVÆR «Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august mars Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 1,75 % 0,67 % 0,15 % Refleksjon over resultatene: Skolen har et lavt sykefravær blant elever og har en lav andel av foresatte som ber om permisjoner for sine barn i løpet av skoleåret. På enkelte trinn har skolen et relativt høyt ugyldig fravær. Dette skyldes bl.a. at lærerne har krevd skriftlig melding ved fravær og ikke godtatt muntlig beskjed eller mail. Medarbeiderresultat Sykefravær Smeaheia skole 2013 Smeaheia skole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 5,2 % 5,8 % 5,93 % 5,5 Medarbeidertilfredshet Smeaheia skole Smeaheia skole Oppvekst skole Resultatmål % 4,86 % 4.84 % 4,75 Smeaheia skole har de siste årene hatt fokus på nærvær istedenfor fravær. Vi endte opp med et nærvær på 94,8 % i 2013 mot 94,2 % i Vår nærværssatsing fortsetter gjennom bl.a. et aktivt AMG, sosiale tilstelninger, tett oppfølging av sykmeldte og LØFTfokus (løsningsfokusert tilnærming). På den siste medarbeiderundersøkelsen gjennomført våren 2014 øker vi fra 4,86 % til 4,89 % på medarbeidertilfredshet. Når vi vet at vi har hatt en sterk elevvekst over flere år, spesielt utfordrende elever dette skoleåret og begrenset romkapasitet er denne lille framgangen tilfredsstillende for oss. Vi er også fornøyd ned høy svarprosent på 92,3 %. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE 165

166 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 21,2 16,7 29,4 12,5 Andel flinke elever 30,4 33,3 26,4 31,3 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 21,2 16,7 38,2 15,6 Andel flinke elever 33,3 27,8 20,5 25 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 20,3 19,4 27,0 25 Andel flinke elever 30, ,5 31,3 Refleksjon over resultater Smeaheia skole er over lands- og kommunesnittet i nasjonale prøver på 5. trinn i lesing, engelsk og matematikk. Vi utmerker oss med spesielt gode resultater i matematikk og engelsk. Avgiverresultatene i 8. trinn er bedre i 2013 enn Andelen av flinke elever øker både i lesing og regning fra 5. til 8. trinn, mens andelen av svake elever går noe opp. Imidlertid ser vi at den nedadgående trenden fra barnetrinn til ungdomsskole er mindre enn før. Skolen har blitt bedre på å følge opp resultatene fra nasjonale prøver og økt vår analysekompetanse på alle nivå. Ledelsen har gjennomgått resultatene og reflektert sammen med lærerne. Lærerne på trinnet/laget har fått i oppgave å analysere hvor sine elever har bommet og kartlegge svakheter på trinnet. Lærerne skal anvende refleksjon over hva de kan gjøre annerledes for å heve elevenes resultater. Lærene skal øke sin kompetanse gjennom målrettet bruk av kartleggingsverktøyet VOKAL og bli bevisst på å bruke vurdering for læring for å øke læringstrykket i klassene. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn

167 Smeaheia skole 1,35 5,11 0 7,27 1,78 5,26 21,21 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Skolen har 17 enkeltvedtak etter 5-1. Særlig er andelen høy på 7. årstrinn. Vi har gode rutiner for å følge opp elever med leseferdigheter under kritisk grense og manglende matematisk forståelse. Vi opplever at vi klarer å fange opp elever med ekstra behov og tilby disse elevene målrettet oppfølging. Fortsatt klarer vi ikke fullt ut å oppfylle prinsippet om tidlig intervensjon, da lærerandelen er litt høyere på mellomtrinnet. Likevel har vi gode rutiner på å fange opp elever tidlig i skoleløpet. Ut fra evaluering av tester og observasjon av hver enkelt elev iverksetter lærere på alle trinn tiltak for elever nær/under kritisk grense. Kontaktlærerne melder fra til skolens spes.ped.gruppe så fort de anser at enkeltelever trenger ekstra oppfølging. Spes.ped.gruppen vurderer om det er aktuelt å henvise enkeltelever til PPT eller å kontakte andre instanser som Altona ressurssenter, ressurshelsestasjon og helsesøster. Spes.ped.gruppen vurderer også interne tiltak på skolen. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Smeaheia Sandnes Nasjonalt ,4 13,4 13,3 17,5 16,8 16,9 15,5 13,7 12, ,5 17,3 Vi har brukt mindre ressurser til undervisning enn kommune- og landsgjennomsnittet. Framover blir det viktig å fortsette å kanalisere mest mulig av ressursene til økt lærertetthet, særlig på trinn, så vi kan lykkes enda bedre med tidlig intervensjon. Tillitsvalgt og rektor er enige om dette. Økonomi Budsjett

168 Regnskap Vi har i 2013 ikke lykkes med økonomisk balanse og har et merforbruk på kroner. Dette står i kontrast til de siste årene hvor har vi hatt bra kontroll på økonomien gjennom effektiv og målrettet drift av skolen. Økningen i merforbruk kan bl.a. forklares med økte lønnsutgifter i forhold til to elever som krevde 100 % oppdekning. Vi har også vært uheldig med tilsetting i årsvikariat for medarbeider som kom tidligere tilbake enn forventet. Under planlegging av skoleåret ble det lagt inn tre praksislærere i budsjettet, men på grunn av flytting og videreutdanning mottok vi isteden refusjon for en praksislærer. Skolen har også måttet bruke mye ressurser på overtid for å dekke opp for fravær. Mye av fraværet har vært kortidsfravær og fravær i.f.m. syke barn og kurs som ikke utløser refusjon av lønn. SFO har også gått med et stort underskudd. Her har bemanningen blitt økt for å gi forsvarlig drift. 168

169 Resultatvurdering Soma Stangeland 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Solaveien 84 Rektor: Geir Mikalsen Klassetrinn: Antall elever 499/63 493/76 Antall lærere 36/8 37/7 Antall Barn i SFO 189/23 163/35 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indikator og Stangeland Sandnes Rogaland Nasjonalt nøkkeltall skole kommune fylke Trivsel 4,5 4,3 4,3 4,4 Støtte fra 4,6 4,3 4,3 4,3 lærerne Støtte 4,3 4,2 4,3 4,3 hjemmefra Faglig 3,9 3,9 3,9 3,9 utfordring Vurdering for 4,0 3,8 3,8 3,8 læring Læringskultur 3,8 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,1 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 4,1 3,9 3,9 3,9 Elevdemokrati 4,1 3,7 3,7 3,7 og medvirkning Felles regler 4,4 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,3 1,3 Refleksjon over resultatene Resultatene på Stangeland skole er relativt bra. Vi har bedre eller likt resultat på alle målepunkter. På noen områder er vi også signifikant bedre. (mer enn 0,3 bedre enn kommunens gjennomsnitt) Det er på støtte fra lærerne og elevdemokrati. For noen år siden hadde vi negativ utvikling på mobbetallene, men de siste årene har trenden gått i riktig retning. Skolen følger ikke noe mobbeprogram, men det jobbes systematisk med forebygging og holdningsskapende arbeid. Dette ser vi gir resultater. Soma-Stangeland skole har i flere år arbeidet systematisk med vurdering for læring og elevtrivsel. Det å endre praksis på en skole tar lang tid, men ved å ha en langsiktig strategi og arbeide målbevisst mot målene på flere områder så har vi klart å få relativt 169

170 bra resultater. Indikatorene i elevundersøkelsen bygger fint opp under våre satsingsområder. Dette arbeidet vil fortsette også de neste skoleårene og vi håper at resultatene fortsetter å bedre seg. På indikatoren motivasjon som Sandnes kommune har eget resultatmål for har vi ikke lykkes med å nå måltallet. Under indikatoren motivasjon er det tre delområder. (se tabell under) Soma-Stangeland skole har nådd delmålet på ett av dem, er du interessert i å lære på skolen. På de andre delområdene har vi et godt stykke igjen. Spesielt delskåren hvor godt liker du skolearbeid bør vi gjøre en innsats. Til neste skoleår er det bestemt at et fokusområde vi skal bruke mye tid på er Tilbakemeldinger. Gode tilbakemeldinger har høy effekt på læring og vi tror at dette også vil gi seg utslag i hvor godt elevene liker skolearbeid. Delskår Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeid? Jeg gleder meg til å gå på skolen Stangeland skole Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt 4,6 4,3 4,3 4,3 3,7 3,6 3,6 3,7 4,0 3,8 3,8 3,9 ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 1,7 0,86 0,08 Sykefraværet hos elevene synker med stigende alder. Vi har en del elevpermisjoner, men skolen har hatt en streng praksis med at vi skriver ut elever som søker permisjon utover 10 dager i løpet av skoleåret. Ugyldig fravær har vært begrenset til stort sett noe timefravær. Medarbeiderresultat Sykefravær Soma Stangeland 2013 Soma Stangeland 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 7,7 7,09 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Soma Stangeland 2014 Soma Stangeland 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål 4,90 4,91 4,85 4,75 Skolen opplever en økning i sykefraværet. Vi er noe bekymret for dette, men vet samtidig at dette skyldes mange langtidssykemeldinger som ikke er arbeidsrelatert. Vi jobber godt med IA-arbeidet. Medarbeidertilfredsheten er god og stabil. Dett er et godt tegn med tanke på stort press på de ansatte når det gjelder utviklingsarbeid og stadig trangere lokaler på skolene, ifht. økt elevsvekst. 170

171 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet 171

172 Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 19 24,6 32,4 16,7 Andel flinke elever 40,5 24,5 29,6 29,2 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 18,7 26,5 34,3 34 Andel flinke elever 49,3 26,9 34,3 15,7 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 23 27,5 8,6 6,4 Andel flinke elever 47,3 26,1 58,6 39,7 Refleksjon over resultater Vedlagt ligger kun resultatene fra Stangeland skole. På Soma er elevgrunnlaget så lite at resultatene ikke blir offentliggjort. Resultatene på Soma skole er imidlertid veldig gode. På Stangeland skole er resultatene på 5. trinn de siste årene veldig stabile. Det vil si at det er små variasjoner fra år til år. Resultatene er gode og ligger godt over gjennomsnittet nasjonalt. Det vi har lykkes godt med er å heve mange elever fra nivå 1, men vi lykkes også med å løfte svært mange elever til nivå 3. Så vi ser at en samlet innsats gir resulter. Resultatene på 8. trinn (som viser hvordan vi har arbeidet på 5-7.trinn) viser også at læringstrykket fortsetter på mellomtrinnet. Tett opptil halvparten av elevene ligger i kategorien flinke elver Det er noe forskjeller mellom gutter og jenter. En trend er allikevel at det er flere flinke lesere blant guttene, men også noe flere svake lesere. Hos jentene er det svært mange på nivå 2. I matematikk er 56% av guttene på nivå 3, mens bare 27% av jentene er der. Det er svært få svake elever i matematikk, men det er tre ganger flere jenter enn gutter på nivå 2. I engelsk er det ikke forskjeller mellom kjønnene. Noe av forklaringen på disse resultatene er at vi kollektivt har lykkes å arbeide sammen mot gode resultater. Elevene blir møtt med høye forventninger og både lærere og elever lever opp til visjonen vår velg å lykkes. Personellsituasjonen på skolen er svært begrenset og en vesentlig grunn for at vi kan klare å levere gode resultater er at vi klarer å tilpasse undervisningen til den enkelte. Dette ser vi også igjen i en lav andel elever med spesialundervisning. I lesing og matematikk har skolen fulgt kommunens satsing og vi har arbeidet aktivt med å implementere og oversette teorien til lokal praksis. Resultatene på tester brukes for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Som en del av arbeidet med vurdering for læring vil også skolen fremover arbeide med dette. Tydelige mål for opplæringen er på plass og nå ser vi at vi må arbeide enda mer med tilbakemeldinger for å optimalisere videre faglig utvikling. Resultatene på nasjonale prøver blir også gjennomgått i personalgruppen. I lesing og regning er dette en grunnleggende ferdighet som gjelder for alle fag. Så det kollektive aspektet i analysearbeidet er viktig. 172

173 TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Stangeland 4,3 1, ,9 0 4,3 Soma , ,0 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Soma Stangeland har en forholdsvis lav andel av elever med spesialundervisning. Flere av de elevene som mottar spesialundervisning krever imidlertid store ressurser, 100 oppdekning, som ikke under noen omstendighet senere vil komme inn under tilpasset opplæring. Tallene på Soma er forholdsvis høye pga få antall elever per trinn. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Navn på skole Soma: 10 Stland: 16,1 Stland: 18,2 Soma: 8,4 Soma: 14,4 Stland: 16,5 Soma: 11,6 Stland: 19,0 Sandnes Nasjonalt ,4 13,3 16,8 16,9 13,7 12,9 17,5 17,3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Få antall elever per lærere på Soma. Høyt antall elever per lærer på Stangeland. Økonomi Budsjett Regnskap Benyttet ,- for å komme i balanse. Hadde søkt om å benytte ,- til å dekke studietur til personalet høsten Ser vi det slik går skolen i god balanse budsjettåret Har kuttet på lærerstilling på Stangeland skole for å klare å komme i balanse. 173

174 Resultatvurdering Sviland skule 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Svilandsveien 211, 4308 Sandnes Rektor: Elisabeth Olsson Klassetrinn: Antall elever Antall lærere 11* 11 Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) *merk: Selv om antall lærere ser likt ut, har antall årsverk på skolen gått ned fra 8,5 til 7,5. Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Vurdering for læring 174

175 Refleksjon over resultatene Generelt er det gode resultater på elevundersøkelsen i år, og vi ligger relativt jevnt med resten av Sandnes kommune. Vi opplever framgang på noen områder, og noen områder ligger vi stabilt på i forhold til tidligere år. Trivsel Elevene trives godt på skolen, både sammen med hverandre og sammen med lærerne. Indeksen på 4,1 er noe under snittet for kommunen, men holder seg likt fra året før på Sviland. For å øke trivselen på skolen opp mot det vedtatte resultatet for Sandnesskolen, vil vi oppmuntre elevrådet til å være aktive bidragsytere til elevenes trivsel. I tillegg gjennomfører vi to ganger i året en intern trivselsundersøkelse på skolen på alle trinn. Avhengig av resultatet på den, setter vi i gang ulike trivselstiltak. Motivasjon Indeksen på motivasjon ligger på 4 for elevene på Sviland. Dette er likt med året før, og selv om det er under vedtatt resultatmål for Sandnesskolen, er det likevel litt over snittet for resten av kommunen. Vi har de siste årene hatt stort fokus på tydelige mål for læringen og vurdering for læring, noe vi håper kan være med og motivere elevene framover. Vi må sette inn nye tiltak for å stadig øke elevenes motivasjon. Vurdering for læring Skolen har hatt vurdering for læring som satsingsområde de siste årene, lærerne har blitt kurset, de har lest mye teori, samt prøvd ut dette i klasserommene. Vi har nå funnet vår vei i vurdering for læring, og vil nå jobbe videre med å holde oss på den. Resultatet på elevundersøkelsen er på 4, noe som er litt over snittet i kommunen. Særlig skårer vi bra på tilbakemeldingene fra lærer, og at lærer er tydelig på læringsmål og forventninger. Støtte fra lærerne Her er indeksen 4,6 noe som også er over snittet i kommunen. Vi tror at dette resultatet henger godt sammen med resultatet i vurdering for læring ble så bra. Elevene opplever å bli behandlet med respekt fra de voksne (4,8), og at de får hjelp av lærerne til å forstå (4,8). På Sviland har vi små klasser, noe som medfører at elevene alltid blir sett, og en må ikke vente lenge for å få hjelp til skolearbeidet. 175

176 Læringskultur Elevene melder om god læringskultur på Sviland. Indeksen her er 4,3 noe som er godt over snittet for kommunen. Også her ser vi sammenhengen med resultatet fra «støtte fra lærere». ELEVFRAVÆR Før inn fraværsprosent for de tre kategoriene fravær i tabellen under. Fraværsprosenten utarbeides på følgende måte: Antall fraværsdager/(antall skoledager*antall elever))*100. «Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august mars Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 1,86 % 0,8 % 0,14 % Refleksjon over resultatene: Vi har lav fraværsprosent i elevgruppen på Sviland skule. Vi har sagt nei til noen permisjonssøknader da vi ikke har vurdert det som forsvarlig å gi elevene fri fra undervisningen. De fleste foreldrene godtar dette. Vi har også ved oppstart av skoleåret oppfordret foreldre til å ta ferie når elevene har fri. Medarbeiderresultat Sykefravær Sviland skule 2013 Sviland skule 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 7,63 2,76 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Sviland skule Sviland skule Oppvekst skole Resultatmål ,07 4,96 4,85 4,75 Sykefravær Etter et år med usedvanlig lavt sykefravær, gikk det dessverre mye opp forrige år. Dette handler om noen få sykemeldinger, og det meste er langtidsfravær. Med få ansatte, vil fraværsprosenten stige raskt ved langtidsfravær. Ingenting av fraværet hadde sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Medarbeidertilfredshet Vi har et veldig godt medarbeiderresultat. De ansatte trives på jobb, og opplever et godt kollegialt fellesskap. De ansatte opplever å bli sett, og de opplever tillit fra ledelsen. De vet hva som er forventet av dem, og de opplever ryddige forhold. Utviklingsresultat På grunn av få elever, har vi ikke mulighet til å presentere eller drøfte resultatene til elevene. 176

177 TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. PÅ grunn av liten elevgruppe, kan vi ikke presentere dette. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Navn på skole Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? Selv om det er få elever i første og andre klasse, får de ha minimum fagene norsk, engelsk og matematikk i egen klasse. Vi følger alle kartlegginger, og lærere jobber tett sammen med ledelsen med refleksjon over resultater og tiltak videre både for enkelteleven og hele klassen. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sviland skule Sandnes Nasjonalt ,8 13,4 13,3 15,2 16,8 16,9 10,3 13,7 12,9 12,7 17,5 17,3 Økonomi Budsjett Regnskap Regnskapet har gått i balanse på grunn av tilførte midler før årsslutt. Vi fikk større utfordringer i elevmassen, og har økende antall elever med spesielle behov. 177

178 Resultatvurdering Sørbø skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Rektor: Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen Vurdering for læring i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Sett inn tabell fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen 2013 Refleksjon over resultatene Reflektér over resultatene på Elevundersøkelsen. Her kommenteres elevenes opplevelse av trivsel, motivasjon, læringsmiljø (mobbing) og faglige tilbakemeldinger (vurdering for læring) og skolen beskriver aktuelle tiltak som er iverksatt. Hvorfor er skolen på/over eller eventuelt under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen? Trivsel: vi ser at våre elever trives godt på skolen, og over snittet for kommunen og fylket, mens det er likt med det nasjonale snittet. Dette er vi godt fornøyde med siden skolen er under utbygging, vi har elever som ikke har sitt klasserom i selve skolebygget, og ikke minst er uteområdet sterkt forandret i byggeprosessen. Vi vet at et uteområde er viktig og kanskje avgjørende for elevenes trivsel. Vi hadde derfor forberedt oss på at situasjonen ville være en annen, at trivselen ville sunket i denne perioden. Derfor er vi fornøyde med resultatet. 178

179 Motivasjon: vi ser at våre elever er litt mindre motivert enn kommunen, fylket og landet for øvrig. Vi er litt usikre på hva dette kan skyldes. Vi ser at elevene tilbakemelder at de får god støtte fra lærerne, samtidig som de får nok utfordringer. Derfor skulle man kanskje tro at de opplevde dette som motiverende og at det ga utslag på scoren. Dette er noe vi ser nærmere på og jobber med til neste undersøkelse Mobbing: Vi ser at for elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden er det en prosentvis høyere andel hos oss enn for kommunen, fylket og landet. Dette har vært noe som lærerne på dette trinnet har jobbet med. Her har det vært tiltak for å fremme trivselen, og det er noe vi opplever har gitt positiv effekt. Vurdering for læring: Vi ser at våre elever melder om at vurdering for læring har et bra fokus hos oss. Vi scorer høyrere enn kommunen, fylket og landet her. Det er vi godt fornøyde med, og det er gledelig å se at implementeringsarbeidet vårt på dette feltet har båret frukter. Her har ressursgruppa i grunnleggende ferdigheter og VFL gjort en glimrende jobb opp mot resten av lærerne slik at VFL har blitt levende i undervisningen. Vi vet at dette er et satsingsområde som har solid grunnlag i forskningen, derfor er det viktig for elevene på Sørbø skole at dette er noe som vi er gode på. Her må vi fortsette framover også for å holde trøkket oppe. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 0,33 0,16 0,006 Medarbeiderresultat Sykefravær Sørbø skole 2013 Sørbø skole 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 8,8 6,3 5,5 Medarbeidertilfredshet Sørbø skole Sørbø skole Oppvekst skole Resultatmål ,03 5,07 4,75 Reflektér over resultatene over. Hvor oppnås disse resultatene og hvilke tiltak er iverksatt for å bedre disse ytterliggere Sørbø skole har et høyt sykefravær. Dette er noe vi har hatt store deler av skoleåret Vi har fokus på å redusere fraværet, men har ikke lykkes godt nok med dette. Fraværet er ikke rapportert til å være arbeidsrelatert. Vi har trivselsfremmende tiltak, noe vi håper bidrar til å redusere fraværet, for eksempel trim i arbeidstiden, sosiale sammenkomster i og utenfor skolen. Skolen merker at den totale økonomiske situasjonen i kommunen fører til at det er vanskelig å sette inn vikarer når folk er syke. Dette fører til slitasje på de som da står igjen på jobb. Vi er godt fornøyde med medarbeiderundersøkelsen. Vi har en høy score fortsatt, og det er vi stolte av med tanke på situasjonen skolen har vært i de to siste årene. Skolen har en kraftig elevtallsvekst, noe som har ført til at vi ikke har plass til alle elever og ansatte i eksisterende bygg. Vi har derfor måttet bruke paviljongbygget som står ved Lundehaugen ungdomsskole. I tillegg har det eksisterende skolebygget vært fylt opp og 179

180 det har vært trangt om plassen. En slik situasjon er i utgangspunktet ikke spesielt gunstig, og man kunne kanskje forvente at det ville innvirke negativt på trivselen i personalet. Vi ser at scoren totalt på medarbeiderundersøkelsen er praktisk talt lik som forrige undersøkelse. Noe vi synes er svært gledelig og positivt for denne undersøkelsen er at parameteret kollegiale forhold har gått opp fra forrige gang. Det er vi fornøyde med og stolte av. Vi har også forventninger om at når nytt bygg står ferdig, vil medarbeidertilfredsheten stige ytterligere. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Skolen er godt fornøyde med regneresultatene. Vi ser at vi har mange sterke regnere og færre svake enn landet for øvrig. Vi har tradisjonelt gjort det godt på regneprøvene. Vi har mange lærere med kompetanse i matematikk, dette har tidligere vært satsingsområde der vi har produsert og kjøpt inn konkretiseringsmateriell. Engelsk: 180

181 Vi er godt fornøyde med disse resultatene også. Her har vi fortsatt færre på nivå 1, men ikke like mange på nivå 3. Likevel synes vi dette er et godt resultat. Tradisjonelt sett har også engelskresultatene vært gode. Her har vi også produsert og kjøpt inn materiell, som for eksempel småbøker Lesing: Dette er et resultat vi undres over. Vi ser at det de siste årene har vært en nedadgående kurve på denne prøven. Vi mener at vi har den nødvendige kompetansen i personalgruppen til at resultatene burde vært bedre. Vi har hatt grundige gjennomganger i ledelsen, ressursgruppene og i resten av personalet rundt dette. Spørsmålet vi har stilt oss, har vært: Hva har vi gjort annerledes når det gjelder lesing som har gjort at vi har denne utviklingen? Svaret har som nevnt ikke vært entydig, men bl.a har vi vært enige om at fokuset på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag kanskje har vært svakere enn i regning og i engelsk. Vi ser også at flersvarsoppgaver med tolking har vært områder der elevene våre har scoret svakere enn andre områder. Vi har også hatt diskusjon rundt begynneropplæringen; har vi hatt for stort fokus på avkoding og den tekniske biten, og for lite på forståelsen? 181

182 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 19, Andel flinke elever 9, ,3 Lesing trinn trinn trinn trinn

183 Andel svake elever 18, Andel flinke elever 36, ,3 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 13, ,7 Andel flinke elever ,8 Refleksjon over resultater Når det gjelder resultatene på overgangen fra mellomtrinn til ungdomsskolen ser vi at vi klarer å styrke de svake elevene, men at vi må bli flinkere til også å holde de sterke elevene sterke. Her må vi prøve å bedre ivareta tilpasset opplæring for de sterke elevene også. Skolen ser at det er enklere å ivareta de svake elevene enn de sterke elevene med de økonomiske rammene som gjelder. Når skolen får resultatene fra diverse kartlegginger har vi gode prosesser i etterkant der vi reflekterer i ledelsen, ressursgruppene og på arbeidslagene rundt resultatene. Lærerne får svar og indikasjoner på hva de bør fortsette å ha fokus på, og hva de må ha mer fokus på. Her har VFL- tenkingen vært positiv for disse prosessene. TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Sørbø skole 4,65 5, ,25 3,57 13,33 3,13 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Refleksjon over resultater Hvordan sikrer skolen kommunens intensjon om å jobbe med tidlig intervensjon? 183

184 Vi ser at vi har store variasjoner mellom de forskjellige trinnene, men vi ser at vi ligger over kommunens tall. Dersom vi ser på de nasjonale tallene ser vi at vi ligger under stort sett. Vi har noen trinn som har mange enkeltvedtak. Vi har også noen elever der hele opplæringstilbudet er definert som spesialundervisning, og dette gir da relativt store utslag i tallene. Vi ser at vi bruker mer spesialpedagogisk hjelp på 1.-4.trinn, enn på mellomtrinnet. Ser vi på de nasjonale prøvene sammenlignet med tallene på tidlig intervensjon, ser vi at vi har relativt få elever på nivå 1. Dette anser vi som et positivt resultat for vår tidlige intervensjon. Samtidig ser vi at vi jevnt over har høy andel med spesialundervisning sammenlignet med kommunens mål om å redusere denne andelen. Vi ser at denne fordelingen fører til at vår mulighet for tilpasset opplæring påvirkes på den måten at vi bruker mer ressurser på de svakeste elevene enn de sterke elevene. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sørbø skole Sandnes Nasjonalt ,1 13,4 13, ,8 16,9 15,2 13,7 12,9 24,2 17,5 17,3 Økonomi Budsjett Regnskap Reflekter over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Dra gjerne linker til læringsresultater lenger oppe. Hva er eventuelle årsaker til mer- eller mindre forbruk? Vi ser at vi er godt bemannet sammenlignet med kommunen og landet på 1.-4.trinn. Videre ser vi at vi er langt dårligere bemannet på mellomtrinnet enn kommunen og landet. I skrivende stund er tallene annerledes enn da vi rapporterte i GSI. På den tiden 184

185 hadde vi 3 lærere som var på vei ut i svangerskapspermisjon, samtidig som vi hadde ansatt vikarer i disse stillingene. Dette gjorde vi for å få til en god overgang, samtidig som vi sikret oss at vi hadde folk til stillingene og tok høyde for et ev sykefravær. Vi ser i ettertid at det å bemanne to personer i samme stilling over en 3 måneders periode, var et økonomisk sjansespill som ikke gikk bra. Vi sikret folk i stillingene, men overskred budsjettet samtidig. Vi vurderte det slik at det ville ha blitt svært vanskelig å få bemannet disse 3 vikariatene midt i året, noe som viste seg å være riktig da vi måneden etter ikke fikk kvalifiserte søkere til en annen lærerstilling. Avviket i regnskapet skyldes overskridelse på art Til slutt kan vi si at vi undres over at vi ut fra tallene over ser at vi totalt sett har lavere lærertetthet enn kommunen og landet, samtidig som vi fikk et overforbruk ved årets slutt. Vi vil se på hvordan vi organiserer skolen med tanke på stillingstyper for å få balanse i budsjett og regnskap. 185

186 Resultatvurdering Trones skole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Postveien 65, 4307 Sandnes Rektor: Inger Aarstad Bauge Klassetrinn: trinn ( trinn på forsterket avdeling) Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Sett inn graf fra Skoleporten med resultater på Elevundersøkelsen

187 Refleksjon over resultatene Reflekter over resultatene på Elevundersøkelsen. Her kommenteres elevenes opplevelse av trivsel, motivasjon, læringsmiljø (mobbing) og faglige tilbakemeldinger (vurdering for læring) og skolen beskriver aktuelle tiltak som er iverksatt. Hvorfor er skolen på/over eller eventuelt under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen? 187

188 Refleksjon over resultatene Samlet ser vi at resultatene ligger noe under Sandnes kommune/landsgjennomsnittet. Dette er noe vi ikke kan være tilfreds med. Å sammenlikne fra tidligere år er vanskelig, dels fordi det er nye kategorier, dels fordi enkeltspørsmålene er endret. Likevel ser det ut til at det er tilbakegang på en rekke områder som trivsel, faglig utfordring, motivasjon og elevdemokrati. På den annen side er det framgang vedr mestring noe som isolert sett er meget gledelig. Vi vil ha et særlig fokus på områdene med tilsynelatende tilbakegang, samtidig som vi er avhengige av å se på neste års undersøkelse om der er endring eller om det synes å være en tendens. Spørsmålsstilling kan ha en god del å si for resultatet jf med tidligere med de begrensingene som ligger i ovennevnte forklaring. FAU har vedtatt at de særlig vil sette fokus på trivsel i sitt arbeid på skolen. Lærerkollegiet vil komme med sitt innspill på undersøkelsen i egen evaluering. Når det gjelder vurdering for læring, er det gledelig at dette ligger på kommune- og landsgjennomsnittet. Skolen har øket sin bevissthet om tydelige mål og også utviklet en vurderingskultur. Vi vil fortsette å ha fokus på dette gjennom den enkelte lærers (vurderings-)arbeid med elevene, gjennom ressursgruppen her på skolen samt nettverksgrupper i bydelsområdet. ELEVFRAVÆR Før inn fraværsprosent for de tre kategoriene fravær i tabellen under. Fraværsprosenten utarbeides på følgende måte: Antall fraværsdager/(antall skoledager*antall elever))*100. «Antall skoledager» i denne formelen viser til antall skoledager i perioden 19. august mars Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,55 0,98 0,30 Refleksjon over resultatene: Reflekter over fraværsprosenten. Har skolen et høyt ugyldig fravær? Hva kan skolen gjøre for å redusere dette? Ledelsen/kontaktlærer har god dialog med foresatte i forbindelse med søknad om permisjon. Inneværende skoleår har det vært en positiv tendens til at foresatte har søkt om permisjon i forholdsvis god tid før aktuell permisjonsdato. I noen tilfeller har ledelsen i dialog med foresatte oppnådd å begrense omfang/lengde på permisjonssøknader. Lange fravær, utover ti dager, har sunket betraktelig. Ugyldig fravær skyldes i de fleste tilfeller korttidsfravær, en til tre dager, der foresatte ikke har gitt tilbakemelding om fraværet til kontaktlærer. I dialog med foresatte minner kontaktlærer om at foresatte må melde fravær i meldeboka. 188

189 Medarbeiderresultat Sykefravær Trones 2013 Trones 2012 Oppvekst skole 2013 Resultatmål Prosent 5,92 6,92 5,5 Til tross for at det i perioder har vært et noe høyt sykefravær også i 2013 viser gjennomsnittet for sykefravær i 2013 å være noe lavere enn for I perioder har det vært flere langtidssykemeldte med alvorlige/kompliserte sykdommer. Vi har hatt stor fokus på tilrettelegging og oppfølging av den enkelte ansatte. Tilbakemeldinger i dialogmøter og i medarbeidersamtaler er at ansatte setter pris på dette. Det har for noen ansatte vært mulig å komme tilbake i jobb noe raskere enn de selv i utgangspunktet forventet. Sykefravær i 2013 har ikke vært arbeidsrelatert. Medarbeidertilfredshet Trones 2014 Trones Oppvekst skole Resultatmål ,89 4,41 4,85 4,75 Reflekter over resultatene over. Hvor oppnås disse resultatene og hvilke tiltak er iverksatt for å bedre disse ytterliggere Samlet sett viser resultatene fra medarbeiderundersøkelsen på Trones en høyere skåre enn snittet i kommunen. Det er også gledelig at resultatene på Trones både samlet sett samt på hvert hovedpunkt viser en positiv framgang fra 2012 til På to av hovedpunktene ligger resultat noe under gjennomsnittet i kommunen punktene faglig og personlig utvikling og løsningsorientert kultur. Det er likevel gledelig at også på disse to punktene viser resultatene på Trones en framgang fra 2012 til Fra forrige medarbeiderundersøkelse har ledelsen hatt fokus på mestring for alle på alle nivå, faglig kompetanseheving i personalet, god og tydelig struktur på organisering og ledelse, søkt å være ryddig og tydelig i forbindelse med implementering og institusjonalisering av rutiner, arbeidsoppgaver og endringer, hatt fokus på god og positiv kommunikasjon, vært åpen for innspill fra ansatte i endringsprosesser, vært bevisst på sammensetting av trinn/seksjoner/grupper slik at ansatte kan spille hverandre gode, søkt å være tydelige og informative innen spørsmål/områder som har vært aktuelle av etisk karakter, godt samarbeid med plasstillitsvalgte og skolens verneombud, gjennomført medarbeidersamtaler, utfordret ansatte, hatt tydelige forventninger til ansatte, fulgt opp avtaler med ansatte, gitt råd og ros. Samlet sett har dette arbeidet vært krevende men mest av alt utfordret ledelsen på å ha gode planer, å ha samlet og målrettet fokus i pedagogisk utviklingsarbeid samt ha en arbeidsmoral preget av stor grad av raushet og romslighet. Det har også vært viktig å utnytte hverandres potensial både innen faglig kompetanse og åpenhet om fordeling og delegering av ansvarsområder. Tilbakemelding fra medarbeidersamtalene viser at flertallet av de ansatte trives i jobben. De er bevisste i forhold til det å være en god kollega, til å dele og hjelpe hverandre, yrkesstolthet, høy faglig kompetanse, har gode og tydelige krav til seg selv og ledelsen, arbeidets nytteverdi, gi arbeidsplassen et godt omdømme, gir konstruktive tilbakemeldinger i form av ros og råd til ledelsen, er fornøyd med sin nærmeste leder og har god fokus på å være løsningsfokusert. Skolen har dyktig faglig kvalifisert personal, der flere av pedagogene har tatt/er i gang med videreutdanning innen lesing. Vi har dyktig ressurspersoner i lesing, regning og VFL. Ledelsen oppmuntrer ansatte til deltakelse på kurs i fagområder/tema innen skolens satsingsområder og/eller fagområder/tema ledelsen anser bidrar til kompetanseheving i personalet. 189

190 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet 190

191 Engelsk trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 23,0 11,0 20,8 12,0 Andel flinke elever 33,4 41,5 26,0 33,7 Lesing trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 21,5 30,1 29,9 35,4 Andel flinke elever 29,1 25,3 32,5 22,0 Regning trinn trinn trinn trinn 2009 Andel svake elever 30,0 27,5 33,3 26,9 Andel flinke elever 31,3 23,8 26,9 15,4 Refleksjon over resultater Trenden på resultatene av nasjonale prøver er nedadgående, og skolen må se på sine muligheter for å styrke årets 5. trinn i den videre skolegangen. Det har vært iverksatt tiltak på slutten av 4. trinn for disse elevene (i lesing). Det har også vært iverksatt tiltak i lesing for dette trinnet nå i 5. klasse, men det er for tidlig å evaluere effekten av dette (tiltaket avsluttes ). Av resultatene kan det virke som om læringstrykket i engelsk på mellomtrinnet må styrkes. Dette begrunnes i resultatene både for de såkalte svake elevene, men og for de flinke elevene. Generelt må skolen øke læringstrykket for elevene på mellomtrinnet, ut fra årets resultater. Aktuelle spørsmål: Hva er årsakene og hvorfor oppnår skolen disse resultatene? Hvordan legger skolen til rette for et høyt læringstrykk? Hvordan bruker skolen resultatene sine til å styrke elevenes læringsresultater? Er det store forskjeller i resultat mellom gutter og jenter? Og hva vil skolen eventuelt gjøre for å redusere disse forskjellene? TIDLIG INTERVENSJON Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Trones 3,5 4,98 3,16 6,16 7,92 6,6 10,14 Sandnes 2,46 3,91 4,61 5,17 5,72 8,41 8,31 Nasjonalt 3,82 4,61 5,69 7,19 8,78 9,86 10,52 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Elevandelen på skolens forsterkede avdeling utgjør en stor del av elevmassen som mottar spesialundervisning, og tallene er således noe høyere enn dersom en tenker spesialundervisning i nærskolesammenheng. Skolen har de siste årene hatt fokus på ressursbruken på småskolen med tanke på tidlig intervensjon, og stadig mer ressurser bindes opp til dette. Fra skoleåret 14/15 vil vi være med på prosjektet På sporet i regi av Universitetet i Stavanger, noe som vil styrke skolens kompetanse på å oppdage barn som strever med innlæringen på et tidligere tidspunkt. Vi vil fortsette med å styrke småskolen med ekstra pedagoger for å møte kommunens intensjon om tidlig intervensjon. 191

192 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer Trinn All undervisning Antall elever pr. lærer Trinn Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Trones Sandnes Nasjonalt ,33 13,4 13,3 23,13 16,8 16,9 9,90 13,7 12,9 18,70 17,5 17,3 Økonomi Budsjett Regnskap Skolen har til nå prioritert å bruke assistenter på 1. trinn, istedenfor pedagogisk personale. Dette har vært en helhetsvurdering ut fra trinnets behov. Voksentettheten på trinn er således noe høyere enn det lærertettheten tilsier. Ressursbruken må hele tiden vurderes ut fra skolens totale behov, og førstkommende skoleår ser skolen seg nødt til å styrke mellomtrinnet ytterligere, slik at læringstrykket øker og andelen spesialundervisning forblir konstant. Skolen vil, som tidligere skrevet, fortsette å styrke småskolen med ekstra pedagoger, slik at læringsresultatene på nasjonale prøver går opp. Noe av grunnen til at lærertettheten på mellomtrinnet er markant mye bedre enn på småskolen, er at skolen har prioritert delingstimer i praktisk-/estetiske fag. Dette på grunn av klassestørrelse og muligheter for å bruke bl.a. sløydsal. Reflekter over ressursbruk, økonomi og lærertetthet. Dra gjerne linker til læringsresultater lenger oppe. Hva er eventuelle årsaker til mer- eller mindre forbruk? Regnskapet for 2013 viser et mindre forbruk i overkant av kr ,-. Dette skyldes i stor grad refusjoner som kom inn i slutten av desember Tatt i betraktning av at budsjettet for 2013 dekket inn kostnader til to leirskoleopphold samt kostnader på over kr til betaling av flybilletter i forbindelse med 7.trinns tur til Sverige, EU-prosjekt, og at regnskapet viser et mindre forbruk i årsoppgjøret må det likevel nevnes at det gjennomgående i budsjettåret har vært et mer forbruk i lønn totalt sett. Det har vært nødvendig å sette inn ekstra lærer-/assistent-ressurser i klasser/ifht enkelte elever som et tiltak for å forebygge negativ adferd/gi bedre støtte til tilpasset opplæring. Skolen har i løpet av skoleåret tatt imot elever med utfordrende hjelpebehov der det har vært nødvendig å ansette personal for å dekke inn behovet. 192

193 Skolens ser gode resultat av denne bruken av ekstraressurser og ser muligheter for å redusere noe av ressursbruken kommende skoleår. Når det gjelder regnskap og budsjett har vi en nøktern holding mtp innkjøp samtidig som vi har tydelige satsingsområder spesielt innen økt PC park og teknisk hjelpemateriell, som for eksempel databrett og active board. Vi søker og får gode råd og veiledning innen økonomi hos kommunaldirektør og hos rådgiver innen budsjett og økonomi. Når det er sagt er det likevel slik at vi opplever utfordringer i det å forstå samt lese budsjett og regnskap. Vi opplevde det uheldig at mindre forbruket var så stort. Hadde det vært klart forventet for oss hadde vi investert i nyttig utstyr til skolen. Vi styrte budsjettet med et klart mål om å gå i balanse Inger Aarstad Bauge -rektor- 193

194 Resultatvurdering Øygard ungdomsskole 2013 SKOLEFAKTA: Adresse: Eddaveien 25, 4327 Sandnes Rektor: Rune Stangeland Klassetrinn: 8-10 Øygard Øygard Antall elever Antall lærere Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Øygard ungdomsskole Elevundersøkelsen 4,5 3,4 Resultater Elevundersøkelsen 2013 Skolen viser en liten nedgang i forhold til indikatoren motivasjon, og vi har et stykke igjen før vi kommer opp på resultatmålet for Sandnes skolen som er 4,5. Vi har inneværende skoleår startet et arbeid hvor alle klasser skal jobbe med følgende fokusområder: 194

195 Arbeidsro Motivasjon -mestring Faglig utfordring Egenvurdering/elevmedvirkning I forbindelse med ungdomsskolemeldingen,vil det bli et fokus på å jobbe praktisk og variert i klasserommet. Dette er ett av satsningsområdene på Øygard/Sandnes kommune, og det bli satt av tid til dette arbeidet på fellestid, trinntid, fagseksjonsmøter og på skolevandringen med påfølgende medarbeidersamtale. Når det gjelder faglig utfordring vil vi fra neste år endre på vår nåværende arbeidsplan. Vi kommer til å kalle den for læringsplan, og det skal på læringsplanen komme enda klarere frem de faglige nivåene som elevene kan velge mellom. På læringsplanen vil det også bli lagt opp til egenvurdering, og en håper på den måten at elevene i enda større grad blir bevisste i forhold til å vurdere eget arbeid/egen innsats. Faglige tilbakemeldinger samt råd om hvordan en skal forbedre seg er to av prinsippene i VFL. Disse to prinsippene vil det satt enda mer fokus på neste skoleår, og det er lagt enda klarere føringer for blant annet utviklingssamtalene. Lærerne skal i enda større grad en tidligere skriftlig melde tilbake til foresatte og elever. VFL er også et tema på medarbeidersamtalene. ELEVFRAVÆR Sykefravær Godkjente permisjoner Ugyldig fravær 2,67 % 0,6 % 0,36 % Skolen har 210 dager med ugyldig fravær. 173 av disse dagene er på 10.trinn, og skyldes hovedsakelig noen få elever. Det er forskjellige instanser som har arbeidet sammen med skolen for å få elevene på skolen. 195

196 Medarbeiderresultat Sykefravær Øygard 2013 Øygard 2012 Oppvekst skole 2014 Resultatmål Prosent 6,15 5,4 5,93 5,5 Medarbeidertilfredshet Øygard 2014 Øygard 2012 Oppvekst skole Resultatmål ,86 4,6 4,85 4,75 Vi har hatt en liten økning i sykefraværet i Økningen skyldes et høyt sykefravær våren Økningen i sykefraværet var ikke jobbrelatert. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning: 8.trinn ( ): 196

197 Årets 8.trinn har noe lavere resultater på nasjonal prøve i regning 3,0 enn fjorårets 8.trinn (3.3). Det er derfor færre elever på nivå 4 og 5, og flere elever på nivå 1 og 2 enn i fjor. 9.trinn ( ): 197

198 Årets 9.trinn har et høyere snitt på nasjonal prøve i regning enn Sandnes og nasjonalt. Elevene hadde et godt utgangspunkt fra 8. trinn og har hevet seg fra 3,3 i fjor til 3,5 i år. Det er færre elever på mestringsnivå 1 og 2 enn tidligere år, og mange elever på nivå 3 (38,1%). Til tross for få elever på nivå 1 og 2, er det færre elever på nivå 5 enn i fjor. Fra fjorårets resultater kan vi se at andelen elever på 1 og 2 er redusert fra i fjor, og at nivå 3, 4 og 5 har økt prosentandelen elever. Det er vi godt fornøyd med. Engelsk: 198

199 Årets 8.trinn har et lavere resultat enn Sandnes og nasjonalt. Det er derfor flere elever på nivå 1 og 2 enn i fjor. Vi må faktisk gå tilbake til for å finne flere elever på nivå 1. Lesing: 8.trinn ( ): 199

200 Årets 8.trinn har et lavere resultat enn Sandnes og nasjonalt. Det er spesielt mange elever på nivå 2, nesten ¼ av elevene våre. Vi bør derfor ha som mål å redusere andelen elever i denne kategorien til neste år, samt øke andelen elever i nivå 3, 4 og 5. 9.trinn ( ): 200

201 Årets 9.trinn har et høyere resultat på lesingen enn Sandnes og nasjonalt. Siden 8. trinn har skolen hatt fokus på å øke andelen flinke lesere noe som har gitt gode resultater gjennom lesekurs, lesestrategier i klasserommet osv. Andel elever på mestringsnivå 5 har økt fra 9,4% i 8. klasse til 25,4% i 9. klasse. Andelen svake elever på nivå 1 er halvert fra 8. til 9.klasse, mens nivå 2 har hatt en liten prosentvis reduksjon (1,5%). Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet (Svake elever er m-nivå 1+2, Flinke elever m-nivå 4+5) Lesing trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 15,9% 22,5% 19,2% 32,6% Andel flinke elever 52,9% 32,6% 52,9% 27,5% Regning trinn trinn trinn trinn 2011 Andel svake elever 13,7% 23,4% 23,4% 30% Andel flinke elever 48,2% 36,5% 36,5% 35,7% 201

202 Kjønnsforskjeller: 8.trinn: På 8.trinn er kjønnsforskjellene relativt små, guttene skårer noe bedre på engelsk og regning enn jentene, mens jentene er bedre lesere enn guttene. 9.trinn: På 9.trinn skårer guttene litt bedre i lesing enn jentene og signifikant 0,7 poeng bedre enn jentene i regning. Dette er i tråd med resten av forskningen som viser at guttene skårer bedre enn jenter på nasjonal prøve som er mer praktisk rettet enn jentene. Jentene går likevel ut med høyrere snitt i matematikk enn guttene. Det kan være ulike årsaker til dette, jentene er blant annet ofte flinkere til å vise utregninger og utføre og anvende algoritmer. 202

203 Eksamensresultater og standpunktkarakter 203

204 I fagene engelsk fordypning, engelsk skriftlig og engelsk muntlig samt i norskfaget ligger skolen noe under gjennomsnittet for Sandnes kommune. Det samme gjør vi også i RLE. I tysk oppnådde imidlertid elevene svært gode resultater sammenlignet med kommunen og nasjonalt 204

205 205

206 Elevene i tysk gjorde elevene det også godt under muntlig eksamen. I faget norsk og engelsk hvor vi på standpunktkarakterer lå noe under kommunen, så viser eksamenskarakterene at vi scorer omtrent som kommunen ellers. Grunnskolepoeng Øygard Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,1 39,4 40,1 40,1 Grunnskolepoeng ,2 39,5 40,0 Grunnskolepoengene er gått opp fra 2012 til 2013 med 0,1. Inneværende skoleår har vi hatt en fin fremgang på nasjonale prøver. Skolen har også laget en plan for hvordan vi skal følge opp resultatene på nasjonale prøver, og har en tanke om at alle lærerne er norsklærere. Skolen har brukt ekstra ressurser på å styrke elever på 8.trinn som er på kritisk grense. Lærere som har fått ressurser til NY GIV har drevet med kursvirksomhet gjennom hele året. Vi har inneværende år fått tilført fem lærerstillinger. Etter ett år viser det en bedring på 0,1, men dette er ikke å anse som noen signifikant forskjell. Skolen er opptatt av at disse stillingene skal bli brukt slik at en skal bli enda bedre på å gi underveisvurdering, fremovermeldinger og faglig veiledning til den enkelte elev. Alle trinnene vil blant annet sette fokus på dette i tiden fremover. Elevene vil bli gitt kurstilbud i enkelte fag. 206

207 Guttene har litt bedre standpunktkarakter i kroppsøving. I de øvrige fagene har jentene jevnt over litt bedre standpunktkarakterer enn guttene, bortsett fra i samfunnsfag hvor begge kjønn har lik standpunktkarakter. 207

Resultatvurdering Sandnesskolen

Resultatvurdering Sandnesskolen Resultatvurdering Sandnesskolen Sandnes kommune Innhold Resultatvurdering - Altona skole- og ressursenter... 2 Resultatvurdering Aspervika skole... 7 Resultatvurdering Austrått skole... 13 Resultatvurdering

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

RESULTATVURDERING SANDNESSKOLEN 2014

RESULTATVURDERING SANDNESSKOLEN 2014 RESULTATVURDERING SANDNESSKOLEN 2014 Innhold Resultatvurdering Altona Skole og Ressurssenter... 2 Resultatvurdering Aspervika Barneskole... 6 Resultatvurdering Austrått barneskole... 11 Resultatvurdering

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Resultatvurdering 2010 Altona skole og Ressurssenter

Resultatvurdering 2010 Altona skole og Ressurssenter Innhold Resultatvurdering 2010 Altona skole og Ressurssenter... 2 Resultatvurdering 2010 Aspervika skole... 6 Resultatvurdering 2010 Austrått skole... 11 Resultatvurdering 2010 Bogafjell skole... 15 Resultatvurdering

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/enhet.aspx?enhetsid=984696124&vurderin gsomrade=resultatoversikt

http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/enhet.aspx?enhetsid=984696124&vurderin gsomrade=resultatoversikt RESULTATVURDERING 2007 SØRBØ SKOLE Sørbø skole Haugen 27, 4324 Sandnes Rektor: Pål Larsson Klassetrinn: 1-7 http://www.minskole.no/sorbo http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/enhet.aspx?enhetsid=984696124&vurderin

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Ganddal bydelsutvalg 03.05.10 melding 13/10 SAKSNR: ARKIVKODE: 200800483-11

Ganddal bydelsutvalg 03.05.10 melding 13/10 SAKSNR: ARKIVKODE: 200800483-11 3 MØTETYPE: SU møte Sørbø skole SØRBØ SKOLE MØTE NR.: 05-2009/2010 Til stede: Forfall: SU MØTE DATO: 23.03.2010 STED: Sørbø skole MØTELEDER: Unn Berge REFERAT REFERENT: Solveig Løndalen SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA. Kjell Arne Håland. Kyrkjevollen skole i Skoleporten

Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA. Kjell Arne Håland. Kyrkjevollen skole i Skoleporten Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA Gateadresse, postnr og sted. Rektor: Klassetrinn: Skolens hjemmeside Kyrkjevollen skole i Skoleporten Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk Kjell Arne Håland

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 116 2013 109 2014 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Politikerne vedtok i 2007 fem utviklingsmål for skolene. Tre av disse er knyttet til elevenes læringsmiljø og skolens relasjoner til sin omverden.

Politikerne vedtok i 2007 fem utviklingsmål for skolene. Tre av disse er knyttet til elevenes læringsmiljø og skolens relasjoner til sin omverden. Utvalg for kultur og oppvekst 22.06.09 sak 43/09 vedlegg KVALITETSMELDING FOR SANDNES-SKOLENE 2008 RESULTATVURDERING OPPVEKST SKOLE INNLEDNING Ved utgangen av 2008 besto tjenesteområdet oppvekst skole

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 1. Elever og undervisningspersonale Antall elever på Kråkstad: År 2007-08 Antall elever 321 323 301 304 300 Antall lærere på Kråkstad: År

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Solvang Elever 2011 156 2012 163 2013 161 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole)

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole) HAUGEN SKOLE 1-10 Tilpasset opplæring Systematikk i opplæringen Fleksibel og variert organisering Praksisskole Grønt-miljøskole Connectsskole Aktivt Elevråd Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer