Folkehelserapport for Frogn kommune 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelserapport for Frogn kommune 2014"

Transkript

1 Folkehelserapport for Frogn kommune 2014

2 Innhold 1 Velkommen til Frogn kommune 2 Hvorfor folkhelserapport 3 Helsefremmende arbeid 4 Befolkning 5 Levekår og livsstil 6 Helsetilstand

3 Velkommen til 1Frogn kommune! Kommunen har et aktivt sivilsamfunn med en engasjert lokalpresse, innbyggere som tør å uttrykke seg, og et allsidig frivillig liv. Frogn kommmune har om lag innbyggere og en utstrekning på 86 km2. Kommunen ligger flott til på sørsiden av Oslofjorden i vest, og med den innerste del av Bunnefjorden og innsjøen Årungen i øst. I tillegg til fastlandet omfatter Frogn flere øyer i Oslofjorden, som blant annet Håøya med kommunens høyeste punkt på 229 meter over havet, og Kaholmen med Oscarsborg festning. Landet stiger bratt opp fra fjorden i vest til vel 100 meter over havet, og fortsetter småkupert til det igjen synker relativt bratt mot Bunnefjorden og Årungen. Kommunens sentrale områder er delt mellom Gamle Drøbak med verneverdig trehusbebyggelse - Norges nordligste sørlandsby - og et handelssentrum med blant annet et kjøpesenter, tre km inn i landet. Kommunen er i ferd med å tette dette lite utviklede strekket gjennom en byutviklingsplan, der målet er en sammenhengende by fra Dyrløkke til Gamle Drøbak. Frogn ligger tett på hovedstaden, i regionen Follo. Vi er nabo med universitetskommunen Ås og viktige handelssteder som Ski og Vestby. Beliggenheten gir høy andel utpendling, men Akershus fylkes eneste by - idylliske Drøbak - tiltrekker seg samtidig hytteturister og andre tilreisende. Særlig i sommersesongen øker befolkningen kraftig. Vi har ingen jernbane i Frogn, hvilket byr på utfordringer for de mange Oslopendlerne, men kommunen er godt forbundet til omverdenen med hyppige ekspressbusser - særlig til Oslo. Aksen øst-vest blir imidlertid stadig viktigere i takt med en kraftig utvikling i nabokommunene Ås og Ski. I tillegg har kommunen et lite samfunn i Nordre Frogn, på grensen til Nesodden, der Dal er sentrum med barnehage og skole. Kommunen har et mål om å videreutvikle tettstedet med utgangspunkt i Dal skole. Befolkningen i Akershus er generelt høyt utdannet sammenlignet med resten av landet, og Frogn ligger likt med gjennomsnittet i Akershus når det gjelder andel med høyere utdanning. Vi har relativt lav arbeidsledighet, men høyere sykefravær enn gjennomsnittet i Akershus. 2 Befolkningen i Frogn er i aldring, som så mange steder i Norge, men kommunen opplever fortsatt vekst og har stabile barnetall. Kommunen har et aktivt sivilsamfunn med en engasjert lokalpresse, innbyggere som tør å uttrykke seg, og et allsidig frivillig liv. Hvem er Frogn kommune i rapporten? Når vi snakker om Frogn kommune i denne rapporten, snakker vi for det meste om kommunen som geografisk enhet, tidvis som samfunn - og noen ganger er det organisasjonen vi omtaler. Folkehelsearbeidet i kommunen som samfunn strekker seg utover kommunen som organisatorisk enhet og faktorene som påvirker helsetilstanden er det ikke bare organisasjonen som rår over. Samtidig er det viktig for organisasjonen å ha denne oversikten - slik at vi kan sette inn målrettede tiltak og samarbeide med det større samfunnet om en best mulig folkehelse for flest mulig.

4 Hvorfor 2folkehelserapport? Samfunnet skal fremme befolkningens helse og trivsel, forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, beskytte mot helsetrusler, og arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseloven krever at kommuner har nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og over de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. God oversikt synliggjør hvilke utfordringer kommunen står overfor, hvilke ressurser vi har og hvor vi må sette inn en ekstra innsats. Hva er folkehelse? Kommuneplanen definerer arbeid med folkehelse som en innsats for å opprettholde, bedre eller fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. I tillegg sier kommuneplanen at vi skal arbeide for å bedre befolkningens livskvalitet. Dette er et bredere begrep som dreier seg om en mer generell følelse av trivsel og lykke. Om kunnskapsgrunnlaget Frogn kommune har etablert et arbeidsutvalg på tvers av enhetene, som har gitt innspill til rapporten. Folkehelseressurser og - utfordringer som kommer fram i dokumentet skal inngå som grunnlag for videre planlegging og som grunnlag for tiltak i hele organisasjonen. Rapporten ser på hva Frogn kommune har vedtatt i sine planverktøy, relevant statistikk og annen tilgjengelig informasjon om kommunen når det gjelder blant annet levekår og psykososialt miljø, fysisk miljø og helsetilstanden. Sammenligninger over tid og fra sted til sted, gir oss mulighet til å se situasjonen i vår egen kommune i perspektiv. Nittedal er en bevisst valgt kommune i Akershus som deler noen av våre forutsetninger - en busspendlerkommune utenfor Oslo, med ulendt I følge Helsedirektoratet er folkehelsearbeid samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Vi sammenligner Frogn kommune med ulike geografiske enheter og nivåer etter hva som er hensiktsmessig for det enkelte temaet. I noen tilfeller har vi valgt å sammenligne oss med to andre enkeltkommuner som vi bruker som referansekommuner: Ås og Nittedal. Ås er en viktig nabokommune i samme region, mens 3 regjeringen.no

5 topografi og definert som regional by av plansamarbeidet i Oslo og Akershus. De fleste tabellene og diagrammene viser utviklingen de senere årene. SSB avslutter og starter nye serier over samme tema fra tid til annen. En og samme statistikkserie går ikke alltid langt tilbake i tid, og noen går ikke fram til i år. Tolkninger langt tilbake ville dessuten tatt uforholdsmessig mye tid. Vi ser dette som en start på et levende statistikkarbeid på folkehelse i Frogn kommune, og håper vi har lagt grunnlaget for å kunne følge utviklingen framover og ta gode folkehelsevalg. Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet utarbeider årlig en oversikt der de sammenligner kommunen med resten av landet på tema som sier noe om folkehelsen. På den ene siden gir dette en god oversikt over særlige utfordringer og ressurser, men samtidig er det viktig å huske at en sammenligning med snittet for landet er avhengig den generelle tilstanden på det enkelte området. Inaktivitet og overvekt er for eksempel generelle problemer i Norge - og skårer vi likt med landet forøvrig på disse og lignende områder har vi likevel et problem. Her har vi samlet de viktigste funnene fra Folkehelseprofilen 2014, kombinert med det vi vet om nasjonale utfordringer. Utfordringer Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Frafallet er imidlertid generelt høyt i Norge, og vi ser derfor dette som en utfordring. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Overvekt er imidlertid et nasjonalt problem og så lenge vi ikke er bedre enn landsgjennomsnittet er dette et problem. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen som bruker legemidler mot KOLS og astma er høyere enn i landet som helhet. Andelen som kommer til fastlege og legevakt med hjerte- og karsykdom er høyere enn snittet for landet. Ressurser Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet. De nasjonale målene for folkehelsepolitikken Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

6 God folkehelse krever mer enn et godt helsevesen. Den enkelte innbyggeren må ha et trygt og robust lokalsamfunn å leve i - som motiverer og legger til rette for trivsel og en sunn livsstil. Det offentlige kan ikke gjøre jobben alene, men er avhengig av at innbyggerne er med på å skape et sunt lokalsamfunn. Samtidig må kommunen som organisasjon gjøre sin del av arbeidet og legge til rette for et godt samarbeid med samfunnet rundt. I dette kapittelet velger vi å presentere et utvalg av arbeidet som kommunen gjør for å fremme folkehelse. Vi har valgt å ta frem de tiltakene og plangrepene vi oppfatter som de viktigste - og samtidig sett bort fra lovpålagte tjenester som alle kommuner forventes å tilby. Helsefremmende 3arbeid Folkehelse i kommuneplanen Kommuneplan for Frogn gjør Folkehelse og livskvalitet til ett av fire satsningsområder for samfunnsutviklingen. Det overordnede målet er at aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy. Mål: Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy. Planstrategi for Frogn slår videre fast at alle nye kommunestyremeldinger heretter skal omtale folkehelse og livskvalitet innenfor sitt tema. Her gir vi eksempler på hvordan kommunen gjennom virksomhetenes arbeid og planverktøy arbeider for folkehelse og livskvalitet. 5 Handlingsprogrammet Folkehelsearbeidet er videre forankret i Handlingsprogrammet og i enhetenes virksomhetsplaner gjennom følgende målsetninger: Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010-nivå til 2020 Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser er redusert med 50 % fra 2010-nivå til 2020

7 Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010-nivå til Alle virksomhetene skal videre rapportere på egne tiltak for folkehelse og livskvalitet. Helsefremmende byutvikling Forslag til planprogram for byutviklingsplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke, sier at kommunen har et stort ansvar for å fremme folkehelse gjennom god planlegging. For eksempel skal områdeplanen bidra til at folk beveger seg mer. Det er et mål at planen skal bidra til å gi befolkningen og besøkende lyst til å velge sykkel og gange. Trafikksikkerhetstiltak vurderer og prioriterer vi gjennom handlingsprogrammet. Kommunen setter i gang arbeidet med en veiplan i Her vil vi definere krav til veistandard - inkludert trafikksikkerhet. Veiplanen vil også inneholde en strategi for sykling. Videre setter kommunen i gang arbeidet med en kommunestyremelding om idrett, friluftsliv og nærmiljø. Den forteller om status og drøfter strategier for videre utvikling innenfor de relevante områdene. Meldingen blir utarbeidet i samarbeid med de berørte aktørene i Frognsamfunnet. Vann og avløp Frogn kommune har en hovedplan for vannforsyning og en plan for avløp og vannmiljø. Begge planene er utdaterte og vi planlegger rullering i Klimatiltak = folkehelsetiltak Frogn kommunes Kommunestyremelding om klima og energi (2014) vier et eget kapittel til folkehelse og livskvalitet og peker særlig på effekten av sykkel og gange som alternativ til bilbruk. Her er det felles interesser mellom å få folk i bedre form og klimavennlig transport. I tillegg tar meldingen opp folkehelserelaterte utfordringer knyttet til klimaendringene og foreslår tiltak. Pendlermeldingen (2014) skal legge til rette for mer kollektivbruk og er derfor også et viktig klima- og energidokument. Under prinsipper for innfartsparkering, står det blant annet at vi skal legge til rette for å sykle til innfartsparkeringen og at trafikksikkerhet er viktig. Kommunen skal dessuten legge til rette for trygge gang- og sykkelveier og jobbe for mest mulig direkte reiser til arbeidsstedet slik at pendlerne slipper stresset ved å bytte transpormiddel. Kommunestyremelding om boligutviklingen Meldingen (2012) identifiserer boligbehov og -tilbud til eldre, førstegangsetablerere og vanskeligstilte. Kommunen skal bidra til å hjelpe personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, blant annet gjennom tilpassede boliger med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det. Helse for barn og unge Barn og unge deltar i samfunnsutviklingen. Barn og unge er med på å bestemme i politiske saker i lokalsamfunnet gjennom Barn og unges kommunestyre og gjennom medvirkningsaktiviteter i planarbeid. Frogn helsestasjon ligger i rådhuset og betjener hele kommunen. Den er åpen hverdager fra kl til Torsdager fra kl til kan du komme uten timeavtale til åpen helsestasjon. Helsestasjon for ungdom er åpen mandager fra kl til Helsesøster er tilgjengelig på skolene en til fire dager per uke avhengig av skolens størrelse, og vi tilbyr jordmortjeneste på helsestasjonen. Åpen barnehage er et møtested for voksne med barn i aldersgruppen null til tre år. Barnehagen er åpen fra til 12/13.00, tre dager i uken. Tilbudet har en pedagogisk leder, er gratis, og du kan komme og gå som du vil. Du må registrere deg ved frammøte, men trenger ikke melde deg på. Frogn kommune har to utekontakter og Underhuset fritidsklubb som er et tilbud for ungdom på ungdomsskolen og videregående skole. Her kan ungdommene treffe kjente og ukjente, se på tv, gå på nettet, spille gitar, slappe av, spille biljard, bordtennis og delta i spennende og morsomme aktiviteter. Familieteamet tar i mot barn og unge mellom 0 og 18 år og familier som opplever at de strever i hverdagen. Målet er å styrke barn, ungdom og foreldres egne ressurser til å mestre hverdagen i en vanskelig livssituasjon. Vi ser familien som en helhet og skal finne gode løsninger sammen. Familieteamet har taushetsplikt og er gratis. Ungdomslosen følger opp ungdommer som står i fare for å falle ut av skolen. Målgruppa er ungdommer i aldersgruppen år. Arbeidet er et treårig prosjekt med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet

8 TILBUD og TJENESTER Kommunedelplan for trafikksikkerhet handlingsplan gir oversikt og følger opp av trafikksikkerhetsmålsetningene i kommunen. Planen foreslår blant annet å utarbeide skoleveiplaner. Reinertsen/ tegn=_3 har utarbeidet slike planer for Drøbak og Heer skole, for å se på hva som skal til for å øke mobiliteten på skoleveien. Helse for eldre Demenskoordinatoren er tilgjengelig på eldresenteret første mandag i måneden fra kl til kl , og på biblioteket tredje torsdag i måneden fra kl til kl Koordinatoren er et bindeledd mellom personer med demens og deres pårørende, og de ulike delene av tjenesteapparatet. En fysioterapeut forebygger fall gjennom styrke- og balansetrening på Seniorsenteret. Vi har en gruppe som trener en dag i uken og en gruppe som trener to dager i uken, og fysioterapeuten tester deltagerne for å måle effekten. Deltakerne er hjemmeboende i 70-årene, har ingen diagnose og kan gå uten ganghjelpemidler. Vi rekrutterer gjennom lokalavisa, seniorkontakten og informasjon fra tjenestene i kommunen. Frogn seniorsenter tilbyr eldre og uføretrygdede et sosialt møtested og aktiviteter som gir mening i hverdagen. Gjennom egeninnsats, tar brukerne ved senteret ansvar for egen helse, aktivitet, fritid og nettverk. Senteret har omtrent 700 brukere. Samhandlingsreformen Kommunestyrenemelding om helse og omsorg ser på tjenestene som kommunen har plikt til å yte og vurderer hvordan vi må utvikle og dimensjonere dem i lys av samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen er et svar på tre utfordringer i samfunnet - knyttet til pasientenes behov for koordinerte tjenester, for liten innsats når det gjelder å forebygge sykdom og ikke minst den demografiske endringen der vi blir flere eldre. Kommunens helse- og omsorgstjenester får flere oppgaver som følge av reformen i seg selv, men også som følge av befolkningsvekst og aldring. I følge meldingen skal Frogn kommune dessuten legge vekt på å fremme folkehelse i alle sine tjenester. Folkehelse skal stå sentralt i alle enheter og forankres både planmessig, organisatorisk, faglig og økonomisk. Vi skal til rette for et helsebringende fysisk miljø, mulighet for fysisk aktivitet, trivsel, sosiale relasjoner og god livs- og bokvalitet. Kommunestyrenemelding om helse og omsorg legger vekt på Friskliv som en forebyggende satsing til mennesker som trenger livsstilsendring, og legger strategier for opptrapping av lavterskeltilbud til mennekser med psykiske plager. Meldingen peker også på at vi mangler tilstrekkelige omsorgboliger til å møte behovet nå og i i årene som kommer. Friskliv Frisklivssentralen gir tilbud om hjelp til mestring av egen helse gjennom individuell veiledning, kurs og grupper knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk. Frisklivssentralen samordner tiltak innen fysisk aktivitet, uavhengig av diagnose og livsfase, og målgruppen er personer som har behov for å endre levevaner på grunn av livsstilssykdom, eller risiko for livsstilssykdom. Fastleger, annet helsepersonell og NAV kan henvise til frisklivssentralen, eller en kan ta direkte kontakt. Resepten varer i tolv uker, men ettersom det kan ta tid å endre levevaner er det mulig til å fornye resepten. Aktiv på dagtid Sammen med Drøbak-Frogn Idrettslag (DFI) arrangerer kommunen et fysisk aktivitetstilbud for trygdemottagere. Alle sykmeldte, på attføring, under rehabilitering, med tidsbetemt uføretrygd, uføre og arbeidsledige, kan møte uten å melde seg på. Ulike aktiviteter gir deltagerne mulighet til å velge både treningstype og intensitet. Deltagerne trener sammen med de samme menneskene til faste tidspunkter hver uke. Dette gjør at alle har mulighet til å planlegge treningsaktivitetene og komme tilbake til de samme treningskameratene fra gang til gang. Den sosiale kontakten er ofte like viktig som den fysiske treningen. Aktivitetene foregår på dagtid og forstyrrer ikke det normale familielivet og samværet med barn. Psykisk helse Ressurssenteret ligger i murhuset på Ullerud og er et dagtilbud fra til alle som sliter med lette til moderate psykiske plager og lidelser. Til- 7

9 budet er forebyggende og gir sosialt fellesskap og meningsfylte aktiviteter i trygge rammer. Ressurssenteret er opptatt av brukermedvirkning og har et brukerråd der fire medlemmer jobber aktivt for at brukere skal ha et godt og forutsigbart tilbud. Åpningstid: fra kl til kl Psykisk helseteam tilbyr voksne med psykiske plager, belastninger og lidelser behandling, råd, veiledning og oppfølging over kortere eller lengre tid. Teamet består av to psykiatriske sykepleiere, en sosionom og en psykolog. Det er et lavterskeltilbud, og brukerne kan kontakte teamet direkte. Andre hjelpeinstanser kan også henvise brukere. Teamet samarbeider nært med blant annet NAV, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Kreftkoordinator Kreftkoordinatoren hjelper kreftrammede og pårørende til å mestre sin hverdag gjennom å gi informasjon, råd og veiledning. Koordinatoren er lett tilgjengelig for pasienter, pårørende, samarbeidspartnere i kommunen, spesialisthelsetjenesten og andre. Videre har koordinatoren oversikt over relevante tilbud og tjenester både kommunalt og regionalt, og bidrar til å koordinere og samordne tjenester. Tjenesten er gratis, en trenger ikke henvisning, og pasienter og pårørende kan ta direkte kontakt enten per telefon eller mail. Kreftkoordinatoren er tilgjengelig alle ukedager fra kl til kl Arbeid for rusavhengige Vi har to ruskonsulenter, der den ene jobber med tidlig intervensjon i samarbeid med enhet for barn, unge og familier. Videre henviser ruskontulentene til avrusing og behandlingsinstitusjoner. De har ansvar for legemiddelassistert rehabilitering (LAR), ruskontrakt til ungdom, gravide rusmisbrukere og kan fatte tvangsvedtak. Ruskonsulentene i Frogn er et lavterskeltilbud og utfører tjenester uten vedtak. Konsulentene gjennomfører samtaler i hjemmet og i institusjoner, og bistår brukerne med hjelpeapparatet. Konsulentene uttaler seg også i forhold til søknader om skjenkebevillinger. Rustjenesten samarbeider tett med NAV, barnevern, fastleger, apotek, politi, behandlingsinstitusjoner, fengsler, Folloklinikken, Ahus og ACT-team. Aktivitet og opplæringssenter Frogn Aktivitet og Opplæringssenter er et dagtilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og som ikke har vanlig arbeid eller arbeid gjennom varig tilrettelagt arbeid (VTA). Tilbudet holder til på Dyrløkke, i nærheten av boliger for utviklingshemmede i Frogn kommune. Tjenesten gir brukerne en menignsfylt hverdag i et sosialt fellesskap. Mange av senterets brukere går dessuten daglig til og fra jobb - og noen går trimturer, eller driver med ballspill. I løpet av arbeidsdagen følges brukere av senteret opp i forhold til fysikalske øvelser, og senteret legger vekt på at brukerne bruker sunne råvarer når de lager mat. Gjennom såkalte sosialtimer underviser senteret brukerne om et sunt kosthold, hva som skjer når man er fysisk aktiv, farene ved å bruke rusmidler, om hvor viktig det er med personlig hygiene og lignende. 8 Frivilligsentralen Frivilligsentralen hjelper og avlaster innbyggere som har behov for det, uten at den som utfører oppgaven får utbetalt lønn. Frivilligsentralen er tilgjengelig for alle som har lyst til å bidra med frivillig arbeid uansett alder, kjønn, nasjonalitet og samfunnslag. Sentralen utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen, og er et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger og det offentlige. Frogn Bibliotek Biblioteket ligger midt på torget i Drøbak sentrum og har en visjon om å være en av kommunens mest attraktive møteplasser. På baksiden finner du rullestolrampe. Biblioteket har arrangementer og tilbud som retter seg mot både barn og unge, voksne og eldre. Flerbrukshuset Flerbrukshuset skal huse religiøse, livssynsnøytrale og kulturelle aktiviteter og arrangement for alle aldersgrupper, i tillegg til kontorer for kirken og kulturenheten. Bygget skal stå ferdig i Ny nasjonal melding Regjerningen legger fram en ny folkehelsepolitisk melding til Stortinget i 2015, der det rapporteres om status i befolkningens helse og utvikling på måloppnåelse.

10 4 Befolkning Skjønn vil imidlertid alltid spille inn når man skal Hvem er vi her i Frogn - hvor mange barn, voksne og eldre bor her, nå og i framtiden? Hvor mange barn får hver kvinne og når føder hun første gang? Hvor lenge lever vi og hvor mange gifter eller skiller seg? Hvor mange flytter hit og hvem er de som kommer? Grunnlagsdata om befolkning og bosetting kan si noe om hvilke behov, utfordringer og ressurser vi har i forhold livskvalitet og folkehelse. Hvordan lages befolkningsprognoser? Hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av et område, bestemmer befolkningsutviklingen. I tillegg framskriver man gjerne fordelingen av kjønn, alder og lignende ut i fra hva som er relevant. For å si noe om fødselsoverskudd og flytting kan man bruke ulike metoder - og disse metodene gjør at prognosene skiller seg fra hverandre. Noen tar høyde for boligbygging, mulige økonomiske vekstscenario, gjennomsnittstall eller bruke en ren framskriving av historiske data. Andre tar høyde for kjente fremtidige hendelser som utbygging av trafikknutepunkter eller nye boligfelt. Prognoser kan også være nyttig for å vise mulige effekter av ulike politiske vedtak. Kommuneplanen forventer en stadig større andel eldre og middelaldrende i befolkningen. tallfeste eller vurdere forventninger om fødselstall, levealder og flytting. En prognose er ikke en fasit om hvordan fremtiden blir, og usikkerheten er større jo lenger fram i tid man forsøker å forutse og jo mer man bryter ned tallene. Befolkningsprognoser kan ikke ta sikte på å treffe nøyaktig på enkeltår, men forsøker å antyde i hvilken retning det går over tid gitt forutsetningene som er lagt til grunn for prognosen. Kommuneale planer må derfor ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. (Akershusstatistikk 3/14). Befolkning i kommuneplanen Kommuneplan for Frogn har et mål om en jevn og balansert befolkningsutvikling, med gjennomsnittlig 1,5 % befolkningsvekst årlig. Kommuneplanen forventer vekst, hovedsaklig som følge av tilflytting, og en stadig større andel eldre og middelaldrende i befolkningen. En eldre befolkning har andre ressurser, behov og utfordringer i forhold til folkehelse. 9 De lange og brede linjene omkring oss SSB forventer folkevekst i landet som helhet fram mot I følge mellomalternativet forventer de en gjennomsnittlig fruktbarhet på 1,8 barn per kvinne, og at levealderen fortsetter å øke. Nettoinnvandringen vil trolig være sterkest i begynnelsen av perioden. Nordmenns helse er god, men vi lever ikke lenger lengst i verden. Kvinner lever fortsatt lenger enn menn, men mennene tar innpå. Vi har dessuten store geografiske og sosiale forskjeller i både levealder, fruktbarhet og flyttemønster. Størst befolkningsvekst skal vi få i og rundt de store byene.

11 I Frogn finner vi... stor sprik mellom befolkningsprognosene fra Akershus fylkeskommune og SSB fordi fylkeskommunen forventer en mye høyere tilflytting at høringsutkastet til Plansamarbeidet definerer Drøbak som en priotitert lokal by, og ikke som en regional by at vi trolig får en stadig høyere andel eldre i befolkningen at prosentandelen barn og unge trolig holder seg stabil fram mot 2030 en omtrent like stor andel av fødte med lav fødselsvekt, sammenlignet med Akershus som helhet at andelen med høy fødselsvekt er i nedgang, men ligger over både landet og Akershus som helhet høyere andel par enn aleneboende, men at andelen aleneboende øker at det er vanligere å være gift enn samboende, men at andelen samboende har steget litt de siste årene høyere andel eneforsørgere og skilte enn i Akershus som helhet lav andel innvandrere, sammenlignet med Akershus som helhet at de fleste innvandrerne er polakker og svensker Hovedfunn I Akershus finner vi... at fruktbarheten ligger under det nivået som er nødvendig for å reprodusere befolkningen at kvinner venter lenge med å få barn at høy levealder, flytting og innvandring gir befolkningsvekst 10

12 Folkemengden - før, nå og i framtiden (SSB) Tallene er fra 2013 og viser en lavere vekstbane for Frogn enn tallene som kom i 2012 Frogn Ås Nittedal Akershus årlig utvikling + 1,7 % + 2,2 % + 1,6 % + 1,7 % årlig utvikling + 0,9 % + 2,4 % + 1,5 % + 1,3 % årlig utvikling + 0,8 % + 1,7 % + 1,1 % + 1,1 % Befolkningsfremskrivning hentet fra Akershusstatistikk 3/2014 (basert på SSB) Sammenligning Akershus fylkeskommunes hovedalternativ med SSBs mellomalternativ 11

13 Akershus fylkeskommune sammenligner sine alternativer med SSBs mellomalternativ Befolkningsprognose Historikk Høyalternativ Hovedalternativ Lavalternativ Uten innvandring SSBs MMMM Flytteprognose Historikk Høyalternativ Hovedalternativ Lavalternativ SSBs MMMM Historikk innenlands Uten innvandring

14 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus VEKSTHASTIGHET 13

15 Uenighet om veksthastigheten 1. april 2014 bodde det mennesker i Frogn kommune. I 2030 vil antallet, i følge SSB trolig ha steget til (SSBs mellomalternativ). Dette er et langt lavere tall enn Akershus fylkeskommunes hovedalternativ, der Frogn skal vokse til mennesker i 2030/2031. SSB lager sine framskrivninger basert på utviklingen de senere årene og forventninger om trender når det gjelder levealder, fødsler og flyttinger. Hvis SSBs mellomalternativ slår til, vil vi i Frogn vokse saktere enn Kommuneplanens målsetning. Akershus fylkeskommune forventer imidlertid over dobbelt så høy vekst i Frogn. Akershus forutsetter økende tilflyttingen til fylket (inkludert innvandring), mens SSB forutsetter et fall i innvandringen. Også for Frogn forventer fylkeskommunen at innflyttingen øker - slik det er beskrevet i tabellen som viser flytteprognose. Dette er hovedårsaken til at Akershus fylkeskommunes prognose gir flere personer for både fylket og kommunen, enn SSBs framskriving. Troen på tilflytting gjør også at prognosene fra Akershus fylkeskommune gir en yngre befolkning i 2030 enn SSBs framskriving. Fra 2010 til 2014 hadde kommunen en snittvekst på 1,7 prosent årlig. Framover forventer imidlertid SSB at veksten blir lavere. Fram mot 2018 forventer SSB en årlig snittvekst på 0,9 prosent. Dette er deres mellomalternativ og den framskrivningen de tror mest på. Framskrivningene fra SSB har av erfaring vist seg å være litt lavere enn resultatet for de nærmeste årene og vi mener derfor at det også er relevant å nevne deres høyalternativ på 1,2 prosent årlig vekst fram mot Begge alternativene ligger imidlertid under kommuneplanens mål om 1,5 prosent årlig vekst. På noe lengre sikt har SSBs mellomalternativ erfaringsmessig stemt bra. Akershus fylkeskommune forventer en snittvekst på over 2 prosent årlig de neste 15 årene. Plansamarbeidet Høringsutkastet til plansamarbeidet i Oslo og Akershus definerer Drøbak som et prioritert lokal by. Frogn skal altså ikke være en regional by og ligger i motsetning til Ås, ikke innenfor bybåndet - der mesteparten av veksten skal skje. Kartet som viser hvordan Plansamarbeidet nå i høringsfasen ser for seg utviklingen framover finner du på motstående side. Dette tilsier at veksten som fylkeskommunen forventer kan tenkes å være i overkant optimistisk. Lokale planarbeider kan få betydning Kommunen er i gang med flere store planarbeider som kan gi flere boliger enn forventet i årene framover. Det kan medføre mer vekst, økt tilflytting og en annen befolkningssammensetning enn SSBs forventninger. Disse sprikende forventningene gjør at kommunen må være særlig oppmerksom på utviklingen i årene som kommer slik at vi er i stand til å møte befolkningens behov 14

16 Akershus 67 år eller eldre 13 % Forventet aldersfordeling 2014 Akershus 0-5 år 8 % Akershus 6-15 år 13 % Forventet aldersfordeling 2014 Frogn 67 år eller eldre 15 % Frogn 6-15 år 13 % Frogn 0-5 år 7 % ALDERSFORDELING AKERSHUS Akershus 67 år eller eldre 14 % Akershus 0-5 år 7 % Akershus 67 år eller eldre 16 % Akershus år 66 % Forventet aldersfordeling 2018 Akershus år 65 % Akershus 0-5 år 7 % Akershus 6-15 år 14 % Forventet aldersfordeling 2030 Akershus år 64 % Akershus 6-15 år 13 % FROGN Forventet aldersfordeling 2018 Frogn 67 år eller eldre 16 % Frogn år 65 % Frogn år 64 % Frogn 67 år eller eldre 20 % Frogn år 61 % Frogn 6-15 år 13 % Forventet aldersfordeling 2030 Frogn 6-15 år 12 % Frogn 0-5 år 7 % Frogn 0-5 år 7 %

17 Ås 67 år eller eldre 12 % Forventet aldersfordeling 2014 Ås 6-15 år 13 % Ås 0-5 år 8 % Nittedal 67 år eller eldre 12 % Forventet aldersfordeling 2014 Nittedal 0-5 år 8 % Nittedal 6-15 år 14 % ÅS NITTEDAL Ås år 67 % Nittedal år 66 % Ås 67 år eller eldre 12 % Forventet aldersfordeling 2018 Ås 6-15 år 13 % Ås 0-5 år 8 % Nittedal 67 år eller eldre 13 % Forventet aldersfordeling 2018 Nittedal 6-15 år 14 % Nittedal 0-5 år 7 % Ås år 67 % Nittedal år 66 % Ås 67 år eller eldre 13 % Forventet aldersfordeling 2030 Ås 6-15 år 14 % Ås 0-5 år 8 % Forventet aldersfordeling 2030 Nittedal 67 år eller eldre 16 % Nittedal 0-5 år 7 % Nittedal 6-15 år 12 % Ås år 65 % Nittedal år 65 %

18 ALDRING og LEVEALDER (Folkehelseinstituttet) Forventet befolkningssammensetning På forrige dobbeltside ser du hvordan befolkningssammensetningen i Frogn utvikler seg sammenlignet med Ås, Nittedal og Akershus som helhet, i følge SSBs mellomalternativ. På denne siden finner du Akershus fylkeskommunes prognose for befolkningssammensetningen i Frogn. SSB forventer at Frogn får en betydelig høyere andel eldre over 67 år enn de andre i oversikten og at andelen øker betraktelig fra 2014 til Vi kan i følge SSB forvente en aldring av befolkningen. Samtidig forventer SSB at andelen barn under 5 år og mellom 6 og 15 år blir omtrent som i de andre kommunene vi har valgt å sammenligne oss med og som i Akershus som helhet. Den store forskjellen ligger altså i andelen mellom 16 og 66 år, slik SSB ser det. Frogn får betydelig færre i denne gruppen enn de andre. Akershus fylkeskommune forventer også at aldersgruppen over 75 år vokser, men fylkeskommunen forventer dessuten mye høyere vekst i aldersgruppen 35 til 66 år enn SSB. Barnetallene ser imidlertid relativt flate ut i fylkeskommunens framskrivning - med kun svak vekst. Blant barna er det aldersgruppen mellom 6 pg 12 år som vokser mest. Bildet stemmer godt over ens med en kraftig innflytting av etablerte voksne som flytter inn med barn i tidlig skolealder. 17

19 Hva innebærer aldring? Aldring betyr at vi får en større andel eldre i befolkningen. Dette kan både skyldes at levealderen øker, og at Frogn oppfattes som en attraktiv kommune å flytte til for de eldre. I tabellen under ser du forventet levealder i Follo, Akershus og landet. Levealderen i Frogn skiller seg ikke særlig fra de andre i oversikten, men er litt høyere i Frogn enn det nasjonale snittet. På sikt forventer SSB at levealderen for menn og kvinner nærmer seg hverandre. For dem som fø- des i år 2100 forventer SSB en middels levealder i Norge på 91,3 år for menn og 92,3 år for kvinner. Levealder er et godt mål på helsesituasjonen i en befolkning. I 1950 hadde Norge den høyeste levealderen i verden, men i dag kommer et titalls andre land bedre ut. Ut fra levestandard og ressurser brukt på helsetjenester burde vi komme høyere opp på lista. Selv om økt levealder er et positivt mål på folkehelsen, kan mange eldre og lange liv kan samtidig innebære utfordringer for samfunnet. Når vi får en høyere andel eldre, vil trolig flere leve med kroniske sykdommer, kreft, demens og hjertesykdom, og flere vil brekke bein. Utdanning, økonomi og livsstil er imidlertid viktig for eldres helse. Høy kognitiv aktivitet, høy fysisk aktivitet, et aktivt sosialt liv og et godt kosthold kan gi flere friske år og en bedre alderdom for den enkelte. Creative commons 18

20 Levendefødte i Frogn og framskrevet antall 0-åringer 2018 og 2030 (SSB) Kvinners fruktbarhet i Akershus (SSB) , ,83 Mors alder ved første fødsel i Norge (SSB) , ,6 Mors alder ved første fødsel i Akershus, etter sivilstand (SSB) gift 32,3 32,4 samboer 30,8 30,9 enslig 29,1 29,5 FRUKTBARHET (Folkehelseinstituttet) Creative commons

21 Fruktbarhet og fødealder SSB forventer at antallet fødte og 0-åringer går svakt opp i Frogn mot Andelen 0-åringer vil imidlertid utgjøre ca 1 prosent av befolkningen både i 2018 og i 2030, hvis prognosene stemmer. En kvinne må føde 2,07-2,08 barn for å reprodusere seg selv og sin partner. Dette kaller vi reproduksjonsnivået. Tallet er litt høyere enn 2,0 fordi ikke alle barn overlever. Vi ser imidlertid at fruktbarheten i Akershus ligger under reproduksjonsnivået. Helsemessige og samfunnsmessige forhold påvirker hvor mange barn kvinner føder, og når i livet de føder. Disse forutsetningene kan endre seg. Tobarnsnormen er for eksmpel sterk i Norge, men vi kan se for oss at dette endrer seg og at vi nøyer oss med ett barn fordi vi for eksempel har lyst til å bruke tiden på noe annet en barn (Folkehelseinstituttet og ssb.no). At fruktbarheten i Norge er høyere enn i mange andre europeiske land, henger trolig sammen med levekår, trygdeytelser, permisjonsordninger og mulighetene for å kombinere arbeid og barn. Videre velger gjerne kvinner å få barn på et tidspunkt i livet hvor de har det bra og er ved god psykisk helse. Hva betyr fødealderen for helsa? En regner perioden år som kvinnens fruktbare periode. I dette perspektivet ser vi at mødre i Akershus er relativt gamle før de får barn. Dette påvirker blant annet hvor mange barn kvinner rekker å få før de ikke lenger er fruktbare. Risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel øker dessuten noe med kvinnens fødealder, sier Folkehelseinstituttet. Eldre fødende opplever for eksempel oftere keisersnitt, svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes. Sykdomsrisikoen er imidlertid beregnet ut fra tidligere statistikk, og dagens eldre fødende kan ha lavere risiko enn eldre fødende i tidligere generasjoner. Risikoen for sykdom eller kromosomfeil hos fosteret, ufrivillig abort og at barnet skal dø like før eller i forbindelse med fødselen øker etter 30 års alder. Høy alder ved første fødsel øker dessuten risikoen for brystkreft, hvilket kan forklare den økende risikoen for brystkreft i vestlige land. Høyere fødealder øker også behovet for assistert befruktning. 20 Fødselsvekt og helse En omtrent like stor andel av fødte i Frogn har lav fødselsvekt, sammenlignet med Akershus som helhet. Andelen med høy fødselsvekt er i nedgang, men ligger over både landet og Akershus som helhet. Lav fødselsvekt henger sammen med konsentrasjonssvikt, lærevansker, ADHD og mental retardasjon. Lav fødselsvekt er også satt i sammenheng med økt risiko for hørselshemming og nedsatt fruktbarhet i voksen alder. Gunstige leveforhold etter fødselen er imidlertid viktigere enn fødselsvekten når det gjelder intellektuell utvikling. Høy fødselsvekt er forbundet med økt helserisiko, først og fremst knyttet til selve fødselen. Å bære fram et barn på over 4500 gram gir økt risiko for fødselskomplikasjoner både hos mor og barn. Barn over 4500 gram blir gjerne forløst ved keisersnitt. Hvis en kvinne har fått et barn på over 4500 gram tidligere, har hun dessuten om lag 12 ganger større sjanse for å få et like stort barn eller større barn i neste svangerskap. Mødre med diabetes risikerer å få store barn hvis blodsukkeret ikke er godt regulert i svangerskapet. Slike store nyfødte er mer sårbare enn andre store nyfødte; de har litt høyere dødelighet og noe høyere risiko for pusteproblemer og hjerneblødning. Den gravides vekt og vektøkning gjennom svangerskapet har gjerne betydning for fødselsvekten. Aktivitet og et bevisst kosthold i svangerskapet kan derfor være viktig for å forebygge høy fødselsvekt.

22 Sivilstatus Akershus (SSB) Sivilstatus 2014 Samlivsstatus Frogn - personer over 18 år (SSB) 60 Akershus Ugift Akershus Gift 50 Akershus Enke/enkemann Akershus Skilt 40 Akershus Separert 4 % 8 % 1 % % 50 % 10 0 I par, gift I par, samboende Ikke i par Frogn SIVILSTATUS Sivilstatus Frogn (SSB) Sivilstatus 2014 Frogn Ugift Frogn Gift Frogn Enke/enkemann Frogn Skilt Frogn Separert 1 % 4 % 10 % 47 % 38 % Aleneboende i Frogn (SSB) Enfamiliehusholdninger. Aleneboende år Frogn 80 år eller eldre

23 Sivilstatus Sivilstatus henger sammen med helsetilstand på flere områder. Vi vet blant annet at foreldrenes sivilstatus har betydning for barns risiko for overvekt. Statistikken viser at Frogn ikke skiller seg veldig fra Akershus som helhet når det gjelder sivilstatus, men noen små forskjeller finner vi likevel. I tillegg er utviklingen i Frogn over tid svært interessant. (Folkehelseinstituttet) Litt flere er skilt i Frogn enn i Akershus som helhet. Skilte personer har, i følge NOVA Rapport 22/03, høyere forbruk av helserelaterte trygdeytelser enn de som er gift. Dette skyldes først og fremst at de som har dårlig helse, har større sannsynlighet for å bli skilt. Sykefraværet øker i forbindelse med en skilsmisse, men faller senere til et nivå som ikke er vesentlig høyere enn før skilsmissen. I et lengre tidsperspektiv har likevel skilte større sannsynlighet for å bli uførepensjonert enn de som forblir gift. De som er skilt, nyter ikke lenger godt av den beskyttelse som ekteskapet gir. De kan dermed bli mer sårbare for belastninger generelt. I dette perspektivet er det også interessant å se at andelen aleneboende i Frogn går opp fra 2008 til Fra begynnelsen av 1970-tallet sank ekteskapshyppigheten i Norge, samtidig som antall skilsmisser økte. Andelen en-personhusholdninger er nå doblet, og 18 prosent av alle personer i Norge er aleneboende. Omtrent like mange menn og kvinner bor alene, men enslige kvinner er i flertall i den eldre delen av befolkningen og mennene i flertall blant de yngre. Det er vanligst å bo alene i sentrum i de store byene og i spredtbygde strøk. Samboerpar utgjorde 25 prosent av alle norske par i 2013, og mens samboerne tidligere oftest var barnløse, er flertallet nå samboere med barn. Blant de unge under 30 år er det nasjonalt mer vanlig å være samboende enn gift. Samboerskapet fungerer for mange unge mennesker fungerer som et ekteskap, og i Frogn kan vi se en økning i andelen samboende fra 2005 til 2013, samtidig som vi ser en tilbakegang i andelen gifte. Forskjellen i andelen gifte mellom statistikken over sivilstatus og statistikken over samlivsstatus, skyldes av statistikken over samlivsstatus bare regner dem over 18 år. 22 Fra 2010 til 2012 ser vi at andelen eneforsørgere (under 45 år) ligger stabilt. Sammenlignet med Akershus som helhet har imidlertid Frogn en noe høyere andel eneforsørgere. Vi har også en litt høyere andel skilte. Samtidig har vi en lavere andel ugifte og en litt høyere andel gifte. Med økende aldring kan vi regne med en høyere andel enker og enkemenn i årene framover. Dette vil i så fall slå negativt ut for den totale folkehelsen fordi det å miste ektefellen er en svært stressende og belastende opplevelse.

24 FLYTTING I dag er nettoinnvandringen viktigere for befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet for veksten i Norge. I Frogn er imidlertid innenlandsk nettoflytting svært viktig, mens nettoinnvandringen er relativt lav. Mange ungdommer og unge voksne mellom 16 og 29 år velger å flytte fra kommunene i Akershus, samtidig som regionen får påfyll fra utlandet av unge voksne mellom 20 og 29 år. Akershus tiltrekker seg dessuten mange i alderen 30 til 39 år, både fra Norge og fra utlandet. 23

25 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSB) Frogn 2010 Frogn 2014 Ås 2010 Ås 2014 Nittedal 2010 Nittedal 2014 Akershus 2010 Akershus 2014 Europa (uten Tyrkia) Afrika Asia (med Tyrkia) Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania De fleste innvandrerne er europeere Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 10,5 prosent av befolkningen i Frogn i prosent av disse er i 2014 selv innvandrere, og 13 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre. Gruppen består av noen flere kvinner enn menn. Dette innebærer er en oppgang på 2 prosent fra 2010, da Frogns befolkning bestod av 8,5 prosent innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Både i 2010 og i 2014 er 67 prosent av disse fra land i Europa (uten Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Europa (uten Tyrkia) er den verdensdelen som står for flest innvandrere til Frogn, med Asia (inkludert Tyrkia) som den nest vanligste verdensdelen både i 2010 og i I 2010 var Sverige det landet som flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kom fra, og innvandrede svensker utgjorde 1,01 prosent av befolkningen. I 2014 utgjør svenskene 1,21 prosent, men polakkene har i samme tidsrom gått forbi svenskene og utgjør nå 1,23 prosent av befolkningen. Utenfor Europa er India den vanligste landbakgrunnen. Inderne utgjør 0,57 prosent av befolkningen i Frogn i Lav andel innvandrere i Frogn Sammenlignet med Akershus som helhet er andelen innvandrere i Frogn svært lav. I Aksershus utgjør innvandrerne 17 prosent av befolkningen i Dette innebar en rask økning fra 13 prosent i Europeere sto for mesteparten av veksten, og Europa (uten Tyrkia) er det området som leverer flest innvandrere også til Akershus som helhet. Samtidig har også blitt mange flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia (med Tyrkia) og Afrika i Akershus. Innvandrere og folkehelse I nasjonale undersøkelser oppgir færre innvandrere enn norskfødte at de har god helse. Forekomsten av psykiske plager og lidelser, samt enkelte kroniske sykdommer er høyere i enkelte innvandrergrupper, men det er store forskjeller mellom grupper og innad i ulike grupper. Landbakgrunn, migrasjonsårsak, utdanning, botid og språk har for eksempel betydning for folkehelsen. Langt flere ikke-vestlige innvandrere rapporterer for eksempel om psykiske problemer enn vestlige, og vi vet at alkoholbruken generelt er lavere blant innvandrere fra Asia og Afrika (nakmi.no). Arbeidsledigheten blant innvandrerne i Frogn ser videre ut til å være lav, men samtidig er enkelte innvandrerfamilier blant de dårligst stilte i Frognsamfunnet. 24

26 5Levekår og livsstil Tilgangen samfunnets ressurser og arenaer er ikke likt fordelt verken i Norge eller i Frogn. Tilgangen er ulikt fordelt både geografisk og sosioøkonomisk - og dette påvirker ulike gruppers mulighet til god helse. Befolkningen i Norge og Frogn har generelt god helse. Likevel er det viktig å få oversikt over hvordan vi lever livene våre og å vurdere hvordan lokale, regionale og nasjonale sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige faktorer påvirker folkehelsa. I dette kapitlet presenterer vi resultater for levekår, livsstil og atferd som påvirker eller sier noe om folkehelsa til både barn og unge, voksne og eldre. Kunnskapen kan vi bruke til å legge til rette for en best mulig utvikling for store og små i Frogn. I følge Levekårsutvalget er levekår inntekt, formue, helse og kunnskaper som vi kan bruke til å styre eget liv. Viktige ressurser for gode levekår er... helse og tilgang på medisinsk behandling sysselsetting økonomiske ressurser og forbruksmuligheter kompetanse og utdanningsmuligheter familie og sosiale relasjoner boligmiljø og tilgang på tjenester i nærmiljøet rekreasjon og kultur sikkerhet politiske ressurser og demokratiske rettigheter Ulik tilgang til ressurser gir ulike levekår Tilgangen på samfunnets ressurser og arenaer er ikke likt fordelt verken i Norge eller i Frogn. Tilgangen er ulikt fordelt både geografisk og sosioøkonomisk - og dette påvirker ulike gruppers mulighet til god helse. For den enkelte er levekårene et resultat av de tilgjengelige ressursene. En ressurs som utdanning kan for eksempel realiseres på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet reguleres imidlertid også av andre mekanismer, der for eksempel dårlig helse kan innebære at noen ikke får adgang. Mange viktige faktorer som påvirker helsa ligger i vår kulturelt og individuelt betingede atderd - i kulturelle vaner og valg vi tar som følge av hvem vi er. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner kan forebygge 80 prosent av hjerteinfarkt, 90 prosent av type 2 diabetes og over 30 prosent av kreft. 25 I følge Folkehelsemeldingen viser en rekke studier systematiske forskjeller i levevaner mellom sosiale grupper. Forskjellene kan bidra til å skape sosiale helseforskjeller og er samtidig et uttrykk for forskjeller i levekår og livsbetingelser. Det er størst sosiale forskjeller i røyking. Det fysiske miljøet som omgir oss, påvirker også helsa - for eksempel kan det legge til rette for aktivitet og sosialt samvær, men det kan også gi fare for sykdom. I dette kapitlet ser vi derfor også på sider ved de fysiske levekårene som kan påvirke folkehelsa i Frogn. Tilgjengelig statistikk På enkelte områder velger vi å presentere oversikter, selv om vi mangler statistikk på kommunenivå. Frogn er en del av større geografiske enheter og nasjonale eller regionale statistikker kan hjelpe oss med å gjøre gode valg også for innbyggerne i Frogn.

27 I Frogn finner vi... at litt færre bor tettbygd enn i Akershus høye boligpriser og særlig dyre leiligheter en stor overvekt av eneboliger at andelen aleneboende går opp at mange har behov for bostøtte fra Husbanken at antallet søknader, og avslag på søknader, om kommunal bolig har gått ned fra 2008 til 2013 et stort vedlikeholdsetterselep i kommunal byggningsmasse varierende grad av universell utforming i kommunale bygg lokale utfordringer med miljøstøy og radon god kvalitet på luft og drikkevann, men kapasiteten på drikkevannet er sprengt et aktivt samfunnsliv innen kultur-, idrett- og annen foreningsaktivitet høy valgdeltakelse høy andel utpendling - særlig til Oslo mange har (kort) universitets- og høyskoleutdanning lav arbeidsledighet - både generelt, blant unge og innvandrere høy andel uføre blant kvinner år høy gjennomsnittsinntekt, men også høy gjeld relativt store inntektsforskjeller lav andel mottakere av sosialhjelp tegn på relativt høy kjønnsulikhet i arbeidslivet, men mange menn tar ut foreldrepermisjon at omsetningen i detaljhandelen holder tritt med befolkningsutviklingen, men ikke vokser utover dette andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage er lav at barn og unge i Frogn klarer seg bra på skolen, men vi har høyt frafall fra videregående skole høyere andel barn av eneforsørgere, men lavere andel barn i fattige familier, sammenlignet med Akershus som helhet Hovedfunn Ellers finner vi at... befolkningen generelt i Norge er for lite fysisk aktive vi spiser mindre sukker enn før, men for mye salt og for lite fisk stadig færre røyker, mens snusbruken går opp det ikke er vanskelig å få tak i ulovlige rusmidler i Akershus 26

28 BOSETTING og BOMILJØ Hva sier kommuneplanen? Kommuneplan for Frogn har et mål om en mangfoldig og variert boligstruktur for å kunne tilby boliger til innbyggere med ulike behov. 80% av alle nye boliger skal være leiligheter og rekkehus. Vi skal ha en sammenhengende grønnstruktur og tilgjengelige nærfriluftsområder. Hele boligområder skal ha universell utforming, og boligene skal ta vare på menneskers behov for privat og sosialt liv og grønne omgivelser. I følge høringsutkastet til Plansamarbeidet for Oslo og Akershus, skal veksten framover i stor grad skje innenfor tettbebygd område - og når vi bygger tett er det samtidig viktig at vi sikrer god bokvalitet. Kom- 27 muneplanen setter derfor krav som skal ta vare på folks behov for privat rom, sosialt liv og grønne lunger. Samtidig gjør en tett bebyggelse det lettere å gå og sykle i hverdagen. I følge kommuneplanen skal vi ha et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov - der flere kan gå og sykle til daglige gjøremål. Samtidig skal vi styrke befolkningsgrunnlaget ved Dal-Brevik. Vi forventer en aldring av befolkningen, og kommuneplanen legger vekt på beliggeheten når det gjelder skape en eldrevennlig by, der det fysiske miljøet legger til rette for samvær og helse gjennom møteplasser, kultur- og aktivitetstilbud som treffer målgruppen. I boligplanleggingen er både lokalisering, boligtype og tilgjengelighet viktige tema. Bosetting og boligsituasjonen - det private markedet I Frogn bor vi i stor grad innenfor tettbygd strøk. Ca. 84 % av befolkningen i Frogn er bosatt i tettsteder, mens snittet for Akershus ligger på 89 %. Vi har flest eneboliger, men det har kommet relativt mange leiligheter i perioden etter Kommunen forventer at vi trenger flere leiligheter samtidig som andelen eldre øker. Disse ønsker heis, god tilgjengelighet og plass til å kunne ta imot familie på besøk.

29 Bosettingsmønster (SSB) Boligpriser (SSB) Tettbygd strøk Spredtbygd strøk Tettbygd strøk Spredtbygd strøk Tettbygd strøk Spredtbygd strøk Ås Frogn Nittedal Eneboliger Småhus Blokk Eneboliger Småhus Blokk Eneboliger Småhus Blokk Ås Frogn Nittedal Hoveddelen av boligene har et bruttoareal på mellom 60 og 249 kvadratmeter, med en topp for boliger mellom 160 og 199 m2. Vi har få små leiligheter under 40 m2. Boligtyper (SSB) Utviklingen har gått i retning av at det bor færre mennesker i hver enebolig i 2011 enn det gjorde i Dette kan skyldes at en del eldre enker og enkemenn blir boende i eneboligen sin etter å ha mistet ektefellen, og det kan skyldes at vi får færre barn i hver familie. Vi ser av statistikken i kapitlet om sivilstatus at flere eldre bor alene i 2013 enn i Boligprisene i Frogn er høye - noe som kan være et problem for etablerere og de som er svakere stilt økonomisk. Det er imidlertid stor prisvariasjon internt i kommunen - for eksempel når det gjelder boliger med og uten sjøutsikt. Når det gjelder boligtyper, ser vi at leilighetene er dyrest per kvadratmeter. Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, småhus Blokk Bofellesskap Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, småhus Blokk Bofellesskap Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, småhus Blokk Bofellesskap 2013 Ås Frogn Nittedal 28

30 BOSETTING og BOMIILJØ Boligstørrelse Frogn (SSB) Under 30 kvm Under 30 kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm Boligstørrelse Akershus (SSB) kvm kvm kvm kvm Frogn kvm Akershus kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm 350 kvm eller 350 kvm eller Andel med behov for bostøtte og startlån - per 1000 innb. (SSB) husstander med bostøtte (Husbanken) disponerte boliger per 1000 innb boliger med startlån eide boliger - andel av disp. boliger husstander med bostøtte (Husbanken) Kommunale boliger 2013 (SSB) disponerte boliger per 1000 boliger med startlån eide boliger - andel av disp. boliger husstander med bostøtte (Husbanken) disponerte boliger per 1000 innb boliger med startlån eide boliger - andel av disp. boliger husstander med bostøtte (Husbanken) Ås Frogn Nittedal Akershus disponerte boliger per 1000 innb eide boliger - andel av disp. boliger Ås Frogn Nittedal Akershus boliger med startlån

31 Søknader og avslag kommunale boliger (SSB) Antall søknader kommunal bolig Antall avslag på søknad om kommunal bolig Antall søknader kommunal bolig Antall avslag på søknad om kommunal bolig Antall søknader kommunal bolig Ås Frogn Nittedal Antall avslag på søknad om kommunal bolig Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Universell utforming 2013 (SSB) Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Ås Frogn Nittedal Akershus 2013 Kommunale bygg Kommunen forvalter en rekke offentlige bygg som brukes av sårbare grupper i samfunnet: barn og unge bruker barnehager og skoler, eldre bruker sykehjem og hospital. Personer med dårlig økonomi og boevne er dessuten avhengig av våre utleieboliger. Tilbudet bør vurderes ut i fra både kapasitet og kvalitet. Formålsbygg På bakgrunn av en grov kartlegging anslår vi at kommunen har omtrent 135 mill etterslep på formålsbygg - det vil si skole, barnehage, rådhus og lignende. Noe handler om vedlikehold, noe om standard, og noe om nye behov i forhold til brukerne. Vi antar at 70 millioner av disse er helserelaterte - det handler for eksempel om fukt i bygg, dårlig drenering, manglende lyddemping i klasserom, dårlig ventilasjon, usikre fasader og lignende. Dårlig inneklima og utrygge tak og fasader i offentlige bygg er en helserisiko. Sopp og mugg i fuktige bygg gir for eksempel mer luftveisinfeksjoner, i følge Helsedirektoratet. Fuktige bygg forverrer dessuten asma og KOLS. Kommunale boliger I følge Kommuneplan for Frogn skal boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte være integrert i øvrig bebyggelse. Boligkontoret i Frogn kommune har ansvar for 191 boliger. 21 personer står på venteliste per november Det siste året har ventelisten variert mellom 11 og 25 personer. Dette er personer som selv ikke klarer å skaffe bolig på det private markedet på egen hånd. Disse personene er gjerne psykisk syke, flyktninger, sosialklienter, funksjonshemmede og noen få er eldre. Søkeren må være økonomisk vanskeligstilt. Vi ser en positiv utvikling i statistikken der både antall søknader og avslag har gått ned fra 2008 til Sammenlignet med Akershus, disponerer Frogn litt færre boliger per 1000 innbygger enn snittet for fylket. Samtidig eier vi en noe høyere andel av boligene vi disponerer. Frogn kommune anslår selv at vi har omtrent 22,5 mill etterslep på kommunale boliger for å få dem opp i dagens standard. 30

32 FYSISK BOMILJØ Universell utforming Produkter og omgivelser som er universelt utformet skal kunne brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning. Gjennom at flere mennesker klarer seg selv, gjennom økt effektivitet og gjennom å unngå farer og skader, kan samfunnet spare penger på å utforme produkter og omgivelser universelt. Dette gjelder alt fra tekst på skilt til bygg og uteområder. Regjeringen har et mål om at Norge skal være universelt utformet innen 2025, og Kommuneplan for Frogn , sier at Frogn kommune skal legge til rette for universell utforming i alle byggeprosjekter - offentlige og private. Alle nye bygg blir universelt utformet. Som en del av etterslepet når det gjelder vedlikehold og standard, har imidlertid kommunen utfordringer når det gjelder universell utforming i eksisterende kommunale bygg. Romklang i klasserom er for eksempel et problem for dem som er hørselshemmede - og mange bygg er ikke tilpasset dem med nedsatt syn, nedsatt hørsel, nedsatt bevegelse, eller nedsatt helsetilstand. Frogn kommune har gjort noen tiltak på enkeltbygg - først og fremst gjennom å legge tilrette for bevegelseshemmede. Vi har montert rullestolheiser på Underhuset og Murhuset. Avdeling Regnbuen på Drøbak skole er også tilrettelagt for multihandicappete. Det er heiser på alle skoler og i en barnehage. Vi ser også at en høyere andel av de kommunale boligene i Frogn er tilpasset rullestolbrukere enn i Akershus som helhet. Luftkvalitet i utemiljøet Arealplanlegging er viktig for luftkvaliteten og hvor mange mennesker forurensningen berører. Vi regner med å måtte bo tett i framtidens bærekraftige byer, samtidig som vi må sørge for at innbyggerne ikke utsettes for helseskadelig luftforurensning. Tålegrensene er heller ikke like for alle mennesker. Svevestøv og NO2 i lufta kan for eksempel gjøre at astmatikere må holde seg inne. 31 Branner per 1000 innbyggere (SSB) 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 bygningsbranner boligbranner bygningsbranner boligbranner Beliggenheten og topografien gir imidlertid Frogn kommune et godt utgangspunkt når det gjelder luftkvalitet. Vi har ingen store inversjonsutfordringer der kald forurenset luft blir liggende nede i en grop om vinteren, slik som i Bergen og Oslo. I tillegg skifter trekken fra fjorden ut store luftmasser. Vi kan imidlertid ikke se bort fra at vi kan ha lokale problemer med inversjon, svevestøv fra biltrafikk eller andre lokale forurensere som skaper utfordringer. For eksempel har vi hatt dårlig luftkvalitet rundt halmfyringsanlegget på en gård, men problemet er nå løst. Miljødirektoratet har nylig publisert en veileder til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). bygningsbranner boligbranner bygningsbranner Ås Frogn Nittedal Akershus boligbranner

33 Miljøstøy Uønsket lyd fra trafikk, industri, tekniske installasjoner og nabolagsaktiviteter kalles ofte for miljøstøy. Dette er støy som normalt ikke kommer opp i hørselsskadelige lydnivåer, men som kan plage og redusere trivsel og livskvalitet, og påvirke våre aktiviteter. For eksempel kan støy forårsake at en bruker uteområder mindre eller lukker vinduer (Helsedirektoratet 2011:17). Støy gjør oss stressede, noe som blant annet gir økt hjertefrekvens og blodtrykk samt økte nivåer av hormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol (Helsedirektoratet 2011: 18). Et høyt nivå av stresshormoner over tid er ikke gunstig og kan på sikt bidra til aterosklerose, forhøyet blodtrykk og iskemisk hjertesykdom (Babisch 2011: ). Søvnforstyrrelser regnes som den mest alvorlige virkningen av støy. Støy kan forlenge innsovningstiden, føre til oppvåkninger og gi endringer i det fysiologiske søvnmønsteret, og føre til søvnighet, nedsatt sinnstemming, redusert prestasjonsevne og økt risiko for ulykker. Selv om barn har høyere vekketerskel enn voksne, kan barn være særlig utsatt siden de som oftest legger seg tidligere om kvelden og har et større søvnbehov. (Helsedirektoratet 2011: 18.)Det er derfor spesielt viktig å begrense støyende aktiviteter på kvelds- og nattestid. Miljøstøy i Drøbak og Frogn I sentrum av Drøbak er private hus og utesteder lokalisert i nær tilknytning til hverandre, hvilket kan påvirke aktiviteter som søvn, hvile, kommunikasjon og konsentrasjon. Å ta vare på menneskers behov for ro samtidig som vi legger tilrette for et levende sentrum med arrangementer, er ofte en utfordring i Frogn kommune. All lyd er ikke støy, og hva som er støy for noen, er helsefremmende lyder for andre. Kommunen forholder seg derfor til støygrenser som gjelder for størstedelen av befolkningen. I Frogn kommune er imidlertid en god del støyende virksomheter lokalisert i bygg eller i områder som ikke er egnede, og som fører til støybelastning. Kommunen bruker mye tid på å følge opp virksomhetseiere slik at de gjør nødvendige avbøtende tiltak. 32

34 FYSISK BOMILJØ Vann og avløp Frogn kommune får drikkevann fra Glitrevann i Nedre Eiker og en reservevannforsyning fra Ås. Omtrent 80 prosent av innbyggerne får vann fra det kommunale vannverket (Hovedplan for vannforsyning ). Den kommunale vannkvaliteten er i følge folkehelseinstituttet god, men i kommunen finnes det i tillegg et stort antall private borevannsbrønner der kommunen ikke kan garantere kvaliteten. Klimaendringer med mer ekstremt vær øker desuten risikoen for forurensning av private brønner. Den kommunale vannledningen over fjorden fra Nedre Eiker har begrenset kapasitet, og kommunen utreder problemet og mulige løsninger i samarbeid med Glitre vannverk. Det er for eksempel mulig å legge to ledninger med større dimensjoner og trykk-klasse i den eksisterende ledningstraseen. Kapasiteten på reservevannsforsyningen fra Ås er ikke tilstrekkelig til å dekke kapasiteten i kommunen over lengre tid. Gitt dagens forbruk vil Glitrevann gå tomt rundt 2040, og vi må finne alternative vannkilder. Flere kommuner samarbeider nå om å finne felles vannkilder, og vi vurderer hvordan vi kan begrense forbruket. For eksempel kan vi regulere hagevanning, identifisere flere lekkasjer, finne alternativ brannvannforsyning. Når vi bruker drikkevann til brannvann belaster det både det lokale ledningsnettet og hovedvannkilden tungt. Kommunen har god kapasitet på spillvannsavløp. Skiphelle renseanlegg er dimensjonert for over dobbelt så store mengder som dagens bruk, og vi kan vurdere å motta avløpsvann fra nabokommuner, slik at anlegget utnyttes bedre. Radon Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen, og forekomsten varierer med de geografiske forholdene. Høye konsentrasjoner av radon innendørs kan imidlertid være helseskadelig. Radon er den nest hyppigste årsak til lungekreft etter aktiv røyking og anslås å forårsake 300 dødsfall hvert år i Norge. 33 Norge er ett av landene i verden med høyest radonkonsentrasjon i inneluften. En av ti boliger har trolig for høye radonverdier, og hvis konsentrasjonen ligger over 100Bq/m3, bør man for eksempel øke ventilasjonen eller tette hull mot grunnen. NGU har utarbeidet aktsomhetskart for radon i Østlandsområdet. Aktsomhetskartet for Frogn viser moderat aktsomhet, men enkelte lokale områder har høy aktsomhet. Forekomsten av alunskifer i berggrunnen bestemmer ofte forekomsten av radon. Radonforekomstene i Frogn kommer imidlertid fra granitt og granittiske gneiser. På ngu.no finner man informasjon om radonforekomstene i Frogn. Nye kart kommer 1. januar Kommunen har ikke samlet inn data fra radonmålinger og har derfor ingen oversikt over radonnivåene. Vi har imidlertid målt radonnivåene i kommunale og private skoler og barnehager. Resultater av langtidsmålinger av kommunale skoler og barenhager viser for høye verdier i 6 av 10 virksomheter. Der verdiene er forhøyet endrer virksomhetene ventileringen slik at radonen «suges» ut fra bygget. For å kunne vite at dette har effekt må vi gjøre korttidsmålinger etter at tiltaket er implementert. Legionella og annen biologisk forurensning Legionella fins naturlig over alt i overflatevann og jordsmonn, men konsentrasjonen er gjennomgående lav. Det er først når den får formere seg over lengre tid i tekniske installasjoner at den kan medføre smittefare. Legionella smitter ved at man puster inn små partikler som er forurenset med bakterier. Legionella gir to sykdomsbilder: Legionærsykdom: lungebetennelse med høy dødelighet Pontiacfeber: influensalignende sykdomsbilde uten dødelig utgang

35 Kommunen fører tilsyn med legionallaforebyggende arbeid i kjøletårn, luftfuktere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting og innendørs fontener. Frogn kommune har ikke kjøletårn. Foreløpig har kontor for miljørettet helsevern konsentrert sitt tilsyn med forebyggende arbeid mot legionellasmitte i dusjanlegg i private og kommunale virksomheter. Frogn kommune har et tilfredsstillende kontrollprogram for å forebygge legionellasmitte i alle sine virksomheter. Ikke alle hoteller og treningssenter har tilfredsstillende legionellakontroll foreløpig, men det jobbes med å få dette på plass. Drikkevannskvalitet - tilfredsstillende analyseresultater for E. coli (Folkehelseinstituttet) Frogn 99,0 % 99,1 % 99,1 % Akershus 99,7 % 94,4 % 98,8 % Norge 93,1 % 86,2% 95,9 % Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer spillvannsnett (SSB) 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0, ,04 0,02 Foto: golfklubben 0 Ås Frogn Nittedal 34

36 Utdanning og arbeid UTDANNING og ARBEID Befolkningens utdanningsnivå (SSB) Personer 16 år og over 2011 Grunnskole Videregående skole Universitet og høyskole, kort Universitet og høyskole, lang 23,9 % 43,2 % 24,8 % 8,1 % Frogn ,6 % 43,0 % 25,0 % 8,3 % ,2 % 43,0 % 25,2 % 8,6 % Utdanning Utdanning er mer korrelert med helse enn inntekt og arbeid. Frogn har en relativt høyt utdannet befolkning, men vår nabo Ås står i en særstilling når det gjelder de lange utdanningene - som en naturlig følge av å være et universitetssted. Frogn kommunen kan utnytte muligheten ved å ligge tett på en framtidig universitetsby gjennom arealplanlegging og samfunnsutvikling i et bredere perspektiv. Grunnlaget for høyere utdanning legger vi i grunnskolen og i videregående utdanning, og dette temaet kommer vi tilbake til i de kapitlene som handler om barn og unges levekår. Hva jobber folk med? Mange i Frogn er ansatt i akademiske yrker, høyskole- og militære yrker, eller i salgs- og serviceyrker, noe som stemmer godt om vi sammenligner med utdanningsnivået. Her gir vi en oversikt der vi viser situasjonen i 2010 og 2013 for å gi et bilde av utviklingen over en viss tid. Vi har i denne omgangen ikke hatt tid til å se på sammenhengen mellom de vanligste yrkene og helse. Et generelt krevende arbeidsliv kombinert med pendling kan bety økt stress i hverdagen for mange. Samtidig tjener den enkelte godt sammenlignet med snittet for Akershus, noe som gir gode muligheter til å ta vare på egen helse. Se oversikt over gjennomsnittlig bruttoinntekt på neste side ,6 % 38,2 % 22,9 % 15,3 % Ås ,2 % 37,4 % 23,8 % 15,6 % ,7 % 37,2 % 24,4 % 15,7 % ,8 % 41,7% 21,9 % 7,6 % Sysselsetting etter yrke - personer (SSB) 2010 Høyskole- og militære yrker Høyskole- og militære yrker Salgs- og serviceyrker Akademiske yrker Ledere Kontoryrker Håndverkere Renholdere, hjelpearbeidere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere Bønder, fiskere Salgs- og serviceyrker Nittedal ,0 % 41,2 % 22,7 % 8,1 % Akademiske yrker Ledere Kontoryrker Håndverkere Renholdere, hjelpearbeidere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere Bønder, fiskere ,5 % 40,8% 23,2 % 8,5 %

37 Arbeidssted for bosatte i Frogn 2013 (SSB) Frogn Oslo kommune Ås Ski Vestby Nesodden Oppegård Bærum Moss Pendling (SSB) Sysselsatte bosatt i Frogn Personer som pendler inn Personer som pendler ut Sysselsatte personer med arbeidssted i Frogn Sysselsatte personer som pendler til andre kommuner hovedruter (SSB) Oslo Ås Ski Vestby Nesodden Oppegård Arbeidsplasser i Frogn, fordelt på bransjer (SSB) Jord/skogbruk/fiske 1,5 % Industri og olje 2,0 % Byggevirksomhet 7,0 % Varehandel 20,3 % Overnatting og servering 3,9 % Offentlig administrasjon 6,9 % Undervisning 10,2 % Helse-sosial 24,8 % Tjenester 23,5 % Arbeidsplasser i Frogn: Endring : + 6,14 % Vi pendler 63 % pendlet i 2010 ut av kommunen for å jobbe. I 2013 var tallet steget til 64%. I 2013 pendlet samtidig 18 % inn i kommunen. De fleste pendler fortsatt til Oslo, men svært mange pendler også til særlig Ås, Ski, Vestby og Nesodden. Antallet lokale arbeidsplasser går noe opp i perioden 2010 til 2013, men andelen bosatte i Frogn med arbeidssted i Frogn går likevel ned i samme periode. I diagrammet viser vi kun arbeidssteder der mer enn 50 personer fra Frogn jobber. Pendling betyr på den ene siden at vi kan oppleve mer stress i hverdagen på grunn av at mye tid går med til reise. Samtidig gir Frogns beliggenhet i regionen mange muligheter på arbeidsmarkedet. Rett person på rett sted gir mindre stress og mer mestring. Bussforbindelsen til Oslo er svært god, selv om fremkommelighet er en utfordring - særlig inne i Oslo. Bussforbindelsen til Ås og Ski er i bedring, og det er stort sett lett å komme fram med bil om en pendler til andre kommuner i Follo. Se kart over bussruter på neste dobbeltside. 36

38 KOLLEKTIVRUTER 37

39 Buss 542/541 Buss 917 Buss 906 Knutepunkt/viktig holdeplass Sommeren 2015 oppretter Ruter avganger mellom Drøbak og Nesoddens øst- og vestside (forlengelse av busslinjene 611 og 631) i langt større omfang enn i dag. Disse busslinjene vil i følge Ruter betjene strekningen Drøbak Nordre Frogn. Buss 917 er kun matebuss i rushtiden. 38

40 NÆRINGSLIVET Næringslivet i Frogn I følge Kommuneplan for Frogn , skal Frogn kommune blant annet ha liv i sentrum, med et godt tilbud av handel og service. Vi skal bevare det kulturhistoriske miljøet gjennom bruk, og satse på kompetanse- og kulturintensive næringer. Rett næring skal ligge på rett sted. Et robust og mangfolding lokalt næringsliv gir et bredere tilbud for innbyggerne som forbrukere i lokalsamfunnet. I tillegg gir gode muligheter for næringslivet den enkelte akøren mulighet til å forme eget liv og lokalsamfunnet. Vi kan få flere lokale arbeidsplasser og vi kan oppnå mer lokal tilknytning. Et levende næringsliv kan gi bedre folkehelse. Samtidig spiller mange av faktorene som har betydning for folkehelsa, også også inn på nærligslivet i en kommune. Næringsstruktur og vekstkraft Per november 2014 er 2969 foretak registrert som aktive i Frogn (offentlige foretak er ikke regnet med), og hele 1991 av disse er enkeltpersonforetak. Aksjeselskap er den nest vanligste organisasjonsformen, med 837 foretak. Flest virksomheter finner vi i bransjen Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning (140 virksomheter), tett fulgt av bransjen Utleie av egen eller leid fast eiendom (139 virksomheter). Frogn kommune oppnår en bedre plassering i NHOs KommuneNM enn vi gjør i NæringsNM. KommuneNM rangerer kommuner og regioner etter 19 indikatorer som gjenspeiler regioners vekstkraft og attraktivitet for næringslivet. NHOs NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner, basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. I 2013 kom vi på plass nummer 298 (av 428) i næringsnm og på plass nummer 43 i kommunenm. NæringsNM viser at virksomhetene i Frogn skårer relativt dårlig på lønnsomhet og vekst, men at vi har mange nyetableringer. Små kommuner gjør det generelt dårligere enn store i næringsnm. Resultatene fra KommuneNM tilsier at det skal være gode muligheter for å starte og drive næringsvirksomhet i Frogn. Kåringen vurderer demografi, kompetanse, kommuneøkonomi, lokal attraktivitet og arbeidsmarked. En næringsstruktur med mange enkeltpersonforetak betyr at mange starter og lager sin egen arbeidsplass, uten at de nødvendigvis har ambisjoner om å vokse. Vi ser av statistikken at omsetningen i varehandelen har fulgt befolkningsutviklingen fra 2010 til 2013, men vi har ikke klart å øke omsetningen utover dette. Vi har ikke regnet på utviklingen opp i mot inflasjonen i samme periode. I Follo ser vi at Vestby og Ski er omsetningsvinnerne i denne perioden. Frogn Næringsråd Frogn Næringsråd organiserer en rekke aktører i kommunen. Frogn Næringsråd er en politisk nøytral interesseorganisasjon som fremmer næringslivets interesser, utvikler eksisterende næringsliv og stimulerer til etablering av nye virksomheter i Drøbak by og Frogn kommune. Næringsrådet holder tematiske næringsfrokoster og er i aktiv dialog med kommunen om samfunnsutviklingen. Flere konkurser i 2014 I løpet av 2014 ser vi at antallet konkurser øker, sammenlignet med utviklingen siden inngangen på Dette kan være et uttrykk for makroøkonomiske svigninger og kan bli et problem for folkehelsa hvis det sammenfaller med økende arbeidsledighet. 39

41 Konkurser (SSB) Nittedal Frogn Ås Omsetning i detaljhandelen per innbygger - i kr (SSB)

42 ØKONOMISKE FORHOLD Gjennomsnittlig bruttoinntekt (SSB) INNTEKT Frogn Akershus Inntektsfordelingen blandt husholdningene Frogn, samlet inntekt (SSB) Under kr kr kr kr kr kr og over % 3 % 9 % 7 % 11 % 10 % 20 % 19 % 15 % 15 % 42 % 46 % Inntektsfordelingen blandt husholdningene Akershus, samlet inntekt (SSB) Under kr kr kr kr kr kr og over % 4 % 9 % 8 % 10 % 9 % 21 % 19 % 16 % 15 % 41 % 45 % FORMUE 41 Hushald, etter region, nettoformue, tid og statistikkvariabel 2012 Hushald (prosent) kr 13 % kr og over 25 % kr 15 % Hushald, etter region, nettoformue, tid og statistikkvariabel 2012 Hushald (prosent) kr og over 18 % kr 11 % kr 13 % kr 14 % Hushald, etter region, nettoformue, tid og statistikkvariabel 2012 Hushald (prosent) kr og over 18 % kr 12 % kr 16 % Under kr 26 % kr 3 % kr 13 % Under kr 32 % kr 4 % kr 8 % Under kr 24 % kr 3 % kr 18 % kr 5 % kr 9 % FROGN ÅS NITTEDAL

43 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 Forskjeller - ginikoeffisienten (SSB) GJELD Frogn Gjeld større enn 3 gonger samla inntekt 22 % Frogn Gjeld 2-3 gonger samla inntekt 19 % Husholdningenes gjeld 2012 Frogn Gjeld mindre eller lik samla inntekt 35 % Frogn Gjeld 1-2 gonger samla inntekt 24 % FROGN 0 Ås Frogn Nittedal Akershus Økonomisk sårbarhet Husholdningenes har relativt høy gjeld i Frogn. Dette kan gjøre dem sårbare for svigninger i økonomien, samlivsbrudd, brå død og lignende. Samtidig har mange høy inntekt og formue. Til enhver tid har NAV i Frogn ca. 70 personer som får økonomisk gjeldsrådgivning, og ca. 45 personer som får frivillig forvaltning av inntektene sine. Forskjellene blir større Ginikoeffisienten uttrykker forskjeller ved at 0 er minst ulikhet og 1 er størst ulikhet. Fra 2009 til 2012 har forskjellene i Frogn blitt større, og vi kan ikke se bort fra at forskjellene i Frogn kan ha negativ innvirkning på folkehelsa. Forskjellene har samtidig økt både i Akershus som helhet, og i de kommunene vi har valgt å sammenligne oss med. Forskjellene i Frogn er lavere enn i Akershus som helhet, men i Akershus trekker Asker og Bærum kraftig i negativ retning. Forskjellene i Frogn er dessuten høyest i Follo og høyere enn i landet som helhet. 42 Ås Gjeld større enn 3 gonger samla inntekt 20 % Husholdningenes gjeld 2012 Ås Gjeld 2-3 gonger samla inntekt 18 % Nittedal Gjeld større enn 3 gonger samla inntekt 16 % Nittedal Gjeld 2-3 gonger samla inntekt 20 % Nittedal Gjeld 1-2 gonger samla inntekt 25 % Ås Gjeld mindre eller lik samla inntekt 39 % Ås Gjeld 1-2 gonger samla inntekt 23 % Husholdningenes gjeld 2012 Nittedal Gjeld mindre eller lik samla inntekt 39 % ÅS NITTEDAL

44 UTENFORSKAP Lav arbeidsledighet 137 personer er registrert arbeidsledige per oktober På dette tidspunktet er det en overvekt av kvinner, men kjønnsforskjellene har vekslet over tid. Arbeidsledighet en er generelt lav i Norge for øyeblikket, og det er i stor grad nasjonale konjunkturer som bestemmer hovedtrekkene i arbeidsledigheten. Andelen arbeidsledige i Frogn ligger imidlertid lavere enn Akershus som helhet over tid. Innvandrerne i Frogn ser ut til å ha lavere arbeidsløshet enn befolkningen som helhet, og de klarer seg bedre på arbeidsmarkedet enn innvandrere i Akershus som helhet. Det kan både handle om hva slags innvandrere som kommer til Frogn og om hvordan vi tar imot dem. Mange har kanskje vært i Norge i noen år før de kommer til Frogn. Ungdomsledighet Andelen unge arbeidsledige mellom 15 og 29 år i Frogn, ligger godt under tallene for Akershus. Ungdom kommer raskt ut i aktivitet i samarbeid med oppfølgingstjenesten og NAV. Ungdom blir prioritert gjennom tiltak, råd og veiledning. Det var ingen unge under 18 år som mottok sosialhjelp i Det er imidlertid i oktober familier som mottar sosialhjelp og som har forsørgeransvar. Registrert helt arbeidsledige (SSB) Frogn 2,3 % 2,0 % 2,0 % 1,7 % Ås Nittedal 2,0 % 2,1 % 2,2 % 1,8 % 2,0 % 1,7 % 1,9 % 1,8 % Akershus 2,4 % 2,3 % 2,2 % 2,3 % Registrert helt arbeidsledige etter alder, Frogn (SSB) Uførhet og helse I Norge er nær ti prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder uføretrygdet, mens tallet for Akershus som helhet lå på 6,7 prosent i utgangen av september 2014 (navstatistikk). I Frogn mottar 7,3 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uførepensjon per utgangen av september 2014, i følge NAV. Dette er ikke et spesielt høyt tall sammenlignet med Norge som helhet, og kun ni flere enn i fjor på samme tid. Samtidig ser vi at andelen uføre ligger høyere enn i Akershus som helhet - og vi ser at Frogn har en høyere andel uføre enn mange andre kommuner vi ønsker å sammenligne oss med i regionen. I følge legene, opplever en del kvinner på arbeidsavklaringspenger at en arbeidssituasjon med pendling, gir en ekstra belastning i arbeidslivet. I Akershusstatistikken ser vi dessuten at uføregraden er ulikt fordelt i befolkningen, og at særlig mange kvinner mellom 45 og 66 år er uføre. Arbeidsuførhet er generelt mer utbredt blant kvinner, eldre arbeidstakere, og yrkesaktive med færre års utdanning og høyere nivåer av psykiske plager og muskel og -skjelettlidelser. Uførhet kan være et resultat av sykdom, men kan også følge av nye og økte krav i jobben hos personer med uendret arbeidsevne. Å ha et helseproblem er ikke det samme som ikke å kunne arbeide. Arbeidsuførhet er vanligvis resultatet av en år 2,9 % 2,4 % 2,5 % 1,9 % år 2,1 % 1,9 % 1,8 % 1,7 % Registrert helt arbeidsledige etter alder, Akershus (SSB) Andel uføre (nav.no) 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, år 3,3 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % Andel uføre (Akershusstatistikk) år 2,2 % 2,1 % 2,0 % 2,1 % An i % be 18

45 Registrert arbeidsledige innvandrere ved utgangen av året (SSB) 2010 Frogn 2,0 % Akershus 2,2 % ,5 % 2,4 % langvarig prosess med sykefraværsperioder på grunn av dårligere helse og sviktende evne til å takle kravene i yrkeslivet. (Folkehelseinstituttet) Nasjonalt har nesten halvparten blitt uføre på grunn av forhold på jobben. Lite støttende ledelse og ensidig arbeid er de viktigste psykososiale risikofaktorene for arbeidsuførhet, og de viktigste mekaniske risikofaktorer er nakkefleksjon, stående arbeid, tungt fysisk arbeid og helkroppsvibrasjon (Statens arbeidsmiljøinstitutt). Sosialhjelp Frogn ligger godt under landet når det gjelder andel mottakere av sosialhjelp, og også noe under Akershus som helhet. Vi ser dessuten at andelen unge som mottar sosialhjelp gikk kraftig ned fra 2009 til Andelen mellom 25 og 66 år som mottar sosialhjelp har imidlertid vært relativt stabil fra 2005 til Blant dem som søker sosialhjelp i Frogn, finner vi en høy andel aleneboende menn i alderen år. De gir uttrykk for å ha en dårligere livskvalitet enn de ønsker. De har ofte sammensatte problemer med dårlig økonomi, dårlige boforhold, rus og psykiske lidelser. 44

46 FRAVÆR og ULIKHET Sykefravær Sykefraværet i Frogn var høyere enn de andre vi har valgt å sammenligne oss med i 2011 og i 2012, men har gått betydelig ned i 2013 og Vi har også ligget over snittet for Akershus når det gjelder bruken av graderte sykemeldinger, men mens bruken har gått opp i Akershus har bruken vært stabil i Frogn i løpet av de senere årene. Sykefravær, prosent (SSB) K2 2012K2 2013K2 2014K2 (Folkehelseinstituttet) Ås Frogn Nittedal

47 Indikatorer på kjønnsulikhet i arbeidslivet (SSB) Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 2012 Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) Gjennomsnittlig bruttoinntekt kvinner og menn 2012 Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr) 2012 Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr) 75 Fedre som tar ut fedrekvoten eller mer av foreldrepermisjonen 2012 Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) Kjønn og arbeidsliv Indikatorene på kjønnsulikhet viser at kvinner i Frogn deltar mindre i arbeidsstyrken enn andre steder i Follo. Videre viser indikatorene at kvinner tjener en god del mindre enn menn og at forskjellene mellom kjønnene er relativt stor. Færre kvinner enn menn er dessuten ledere, og vi ligger heller ikke spesielt høyt på denne indikatoren sammenlignet med resten av Follo. Lav selvstendig inntekt, kan bli et problem for en del kvinner ved et eventuelt samlivsbrudd. 46 Sammenlignet med resten av Follo er det imidlertid en relativt høy andel menn som tar ut fedrekvoten, eller mer, av foreldrepermisjonen. Her er vi kun slått av Ski og vi ligger langt høyere enn våre naboer Ås og Nesodden.

48 Kultur- og foreningsliv Frogn kommune skal i følge Kommuneplan for Frogn legge til rette for allsidige kulturelle aktiviteter som tilfredsstiller befolkningens behov - i et folkehelseperspektiv. Kommunen skal ha trygge sosiale og kulturelle arenaer, og samarbeide godt med frivillige lag og foreninger. Vi har behov for kulturarenaer som er lystbetonte og uten prestasjonskrav. Et aktivt og variert kultur- og næringsliv er bygd opp rundt og i de viktige kulturminnene Gamle Drøbak og Oscarsborg festning. Kirken er viktig både som kulturformidler og samfunnsaktør, og kommunens nye flerbrukshus på Dyrløkke blir et viktig tilskudd til kulturlivet. I tillegg har kommunen for eksempel bibliotek, kino, museum og kulturskole. I følge statistikken hadde Frogn kommune litt høyere driftsutgifter til kultursektoren enn snittet for Akershus i I 2013 var bildet motsatt. Vi ser imidlertid at våre driftsutgifter fortsatt ikke skiller seg stort fra snittet i Akershus, og vi bruker mer enn de andre kommunene vi har valgt å sammenligne oss med. Utgifter til kultursektoren per innbygger i kroner (SSB) Netto driftsutgifter for kultursektoren Brutto investeringsutgifter til Netto driftsutgifter for kultursektoren Brutto investeringsutgifter til kultursektoren Netto driftsutgifter for kultursektoren Brutto investeringsutgifter til kultursektoren Brutto investeringsutgifter til kultursektoren Netto driftsutgifter for kultursektoren Brutto investeringsutgifter til kultursektoren Ås Frogn Nittedal Akershus KULTURLIV Biblioteket hadde et lavere antall bokutlån enn snittet for Akershus - både i 2010 og i 2013, og for både barne og voksenlitteratur. Det er mulig at det lavere bokutlånet, sammenlignet med Akershus, avspeiler at Biblioteket i Frogn stenger kl mange hverdager. Samtidig ser vi at bokutlånet av voksenlitteratur ligger høyere enn de to andre kommunene vi har valgt å sammenligne oss med, og at utlånet av barnelitteratur har gått opp fra 2010 til En litt høyere andel grunnskolebarn er med i kulturskolen. SSB har ikke tall for ventelister for hele fylket, men vi ser at ventelistene i Frogn har gått noe ned fra 2010 til 2013, samtidig som en høyere andel har fått tilbud. Det tyder på at tilbudet har blitt bedre tilpasset etterspørselen. Samtidig er det interessant å se den høye andelen av både deltakere og barn på venteliste i Ås. Det relativt lave antallet åpningstimer i kommunale fritidssenter, sammenlignet med Akershus som helhet, kan være grunn til bekymring med tanke på at kommunen trenger et tilbud til de mange ungdommene som ikke ønsker å drive organisert eller konkurransepreget aktivitet. Åpningstimene 47 Bokutlån per innbygger 0-13 år (barnelitteratur) og 14 år og over (voksenlitteratur) (SSB) Bokutlån barnelitteratur Bokutlån voksenlitteratur Bokutlån barnelitteratur Bokutlån voksenlitteratur Bokutlån barnelitteratur Bokutlån voksenlitteratur Bokutlån barnelitteratur Bokutlån voksenlitteratur Ås Frogn Nittedal Akershus

49 har videre gått kraftig ned fra 2010 til 2013, regnet mot antall barn og unge mellom 6 og 20 år. Det er imidlertid grunn til å finne ut om ungdommene selv ser et behov for flere åpningstimer. Museer Oscarsborg festning er tilgjengelig med ferge fra Drøbak til Kaholmen, og gjennom hele året arrangeres ulike former for kulturarrangementer - fra konserter, operaforestillinger, til mindre, lokale arrangementer. Aktivitetene er tilrettelagt for selskap, kurs og konferanser, turister, båtfolk, barnefamilier og kultur- og historieinteresserte Follo Museum ligger sentralt plassert på Seiersten. Museumsområdet var hestehage for Seiersten prestegård og Oscarsborg festning, og har bygninger fra ulike steder i Follo. Gjennom året arrangerer museet for eksempel fastelavnsfeiring, barnas dag, olsok, bakerovnens dag, førjulsdag, omvisninger, utstillinger og foredrag. Museet tilbyr kafè, bokhandel og museumsbutikk. Drøbak akvarium holder til i Drøbak sentrum. Akvariet viser besøkende dyr fra vår nære marine fauna, arrangerer aktiviteter for skoler og sprer kunnskap om livet i havet. Frivillige lag og organisasjoner Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet. De tilbyr kanaler for engasjement og fellesskap, fungerer som interesseorganisasjoner, tilbyr rådgivning og tjenester. Et aktivt foreningsliv med et variert tilbud betyr blant annet at mange forskjellige mennesker har mulighet til å finne et sosialt fellesskap rundt sin interesse. Kulturskolen - andelen som deltar og andelen på venteliste (SSB) Andel elever i grunnskolealder i musikk- og kulturskolen Andel barn i grunnskolealder på venteliste Andel elever i grunnskolealder i musikk- og kulturskolen Andel barn i grunnskolealder på venteliste Andel elever i grunnskolealder i musikk- og kulturskolen Andel barn i grunnskolealder på venteliste Andel elever i grunnskolealder i musikk- og kulturskolen Ås Frogn Nittedal Akershus Åpningstimer i kommunale fritidssenter per 1000 innb år (SSB) Per november 2014 er det 187 aktive foreninger, lag og organisasjoner i Frogn. I tillegg til velforeninger og veilag, finner vi et variert utvalg foreninger for folk med interesser innen blant annet sport og idrett, dyr, kunst, design, musikk, mat og vin, seiling og annen vannsport, speiding, spill, historie, dans, politikk, næring, humanitære tema, religion, helse, cirkus og motorsport, i tillegg til foreninger knyttet til livssituasjon, slik som foreldreutvalg og pensjonistforeninger. Frogn kulturråd Frogn kulturråd samler 32 lag og foreninger som er opptatt av kulturlivet i Frogn. Rådet ønsker å legge til rette for Kulturlivet i Frogn i videste forstand, er en pådriver og kontaktorgan overfor kommunen og deler ut Kulturprisen i Frogn Ås Frogn Nittedal Akershus

50 DELTAGELSE - FYSISK AKTIVITET Valgdeltakelse ved stortingsvalg (SSB) Valgdeltakelsen ved stortingsvalg er høy i Akershus og enda høyere i Frogn. Dette tyder på en samfunnsengasjert befolkning. Frogn 83,6 % 83,5 % 84,8 % Akershus 81,1 % 80,4% 81,7 % Valgdeltakelse ved kommunestyrevalg (SSB) Lav valgdeltakelse ved kommunestyrevalg er et generelt problem i Norge og en utfordring for demokratiet. En relativt høy andel av de stemmeberettigede i Frogn deltar i imidlertid i kommunestyrevalget. Andelen har steget fra valg til valg på 2000-tallet. SSB mangler fylkestall før 2007, men ved valget i 2011 var snittet for Akershus på 66,4 % deltagelse Politiske ressurser og deltakelse Ni politiske partier er registrert i Frogn, og åtte av disse er representert i kommunestyret. Miljøpartiet de grønne er ikke representert. Kommunestyret i Frogn per november 2014 Høyre 10 medlemmer Ap 7 medlemmer Venstre 5 medlemmer FrP 3 medlemmer KrF 2 medlemmer Sv 2 medlemmer Pensjonistpartiet 1 medlem Sp 1 medlem Råd og utvalg I tillegg til de lovpålagte råd og utvalgene, har kommunen Ungdommens kommunestyre (UKS) og Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen. Eldrerådet og Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne er lovpålagte. UKS har 16 medlemmer, satt sammen av barn og unge fra skolene i Frogn kommune. UKS Frogn 63,0 % 67,7 % 69,2 % Ås 64,2 % 63,3 % 65,9 % Nittedal 46,3 % 64,2 % 66,6 % Kvinneandelen i kommunestyret (SSB) behandler og uttaler seg i saker som vedrører barn og unge. De har også sitt eget budsjett på kr som de fordeler hvert år etter søknad. Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen har seks medlemmer, satt sammen av foreldre til elever ved grunnskolene i Frogn kommune. Kommunalt foreldreutvalg er et partipolitisk Kvinneandel blant kommunestyrerepresenta nter (prosent) 2012 Kvinneandel blant kommunestyrerepresenta nter (prosent) uavhengig og livsnøytralt samordnende og koordinerende organ for Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved grunnskolene. Utvalget skal bedre samarbeidet mellom hjem og skole. Få kvinner er representert Diagrammet til høyre viser kjønnsfordelingen blant kommunestyrerepresentantene. Kvinneandlen har gått noe opp fra 2008, men andelen er fortsatt lavest i Follo.

51 Fysisk aktivitet Frogn kommune skal i følge Kommuneplan for Frogn legge til rette for allsidige fysiske aktiviteter som tilfredsstiller befolkningens behov i et folkehelseperspektiv. Kommunen skal til enhver tid ha arenaer for idrett som utnyttes maksimalt og som motiverer til bred aktivitet og deltakelse. Kommunen vurderer årlig tiltak for idrett og friluftsliv gjennom handlingsprogrammet, og bidrar gjennom tilskudd og fri bruk av lokaler og anlegg. Vi sitter stille Stillesittende arbeid og -fritidsaktiviteter, bilkjøring og mindre krevende husarbeid bidrar til at den fysiske aktiviteten har gått ned i Norge. Elektronikk, PCer, sosiale medier og internett byr på utfordringer både når det gjelder søvn og inaktivitet. (Folkehelserapporten 2014). Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting, og bare om lag 30 prosent av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. 30-åringene er minst aktive, kvinner er litt mer aktive enn menn, og voksne med høgskole- eller universitetsutdanning har et høyere aktivitetsnivå og tilbringer færre timer med stillesitting enn personer med grunnskoleutdanning. Inaktivitet eller stillesitting, kan i følge Folkehelsemeldingen være knyttet til fedme, diabetes, metabolsk syndrom, enkelte former for kreft, hjerte- og karsykdommer og tidlig død. For personer som er lite aktive gir selv en liten økning i aktivitetsnivået en betydelig helsegevinst gjennom redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsevne. Sykkel og gange Syklistenes landsforbund regner med at vi sparer kr årlig på helsebudsjettet om en person sykler til jobben fordi syklisten holder seg friskere, får færre livsstilsrelaterte sykdommer og alvorlige sykdommer. Færre sykedager vil også gi flere produktive arbeidsdager og større verdiskaping. Folk i Frogn sykler og går omtrent like mye som snittet for Akershus, og andelen har økt fra 2006 til Vi har imidlertid fortsatt et stort uutnyttet potensiale i å få folk til å sykle og gå mer. Dette vet vi fra eksempler i Sverige og Danmark, men også fra eksempler andre steder i Norge der man har satset målbevisst på å legge tilette for sykkel og gange i hverdagen. Med sine 8 km sykkelvei ligger Frogn i dag i bunnsjiktet i Follo når det gjelder antall km gang- og ykkelvei. 50 Friluftsliv i Frogn I følge kommuneplanen er det enkle friluftslivet - å gå på tur, jogge eller gå på ski - viktigst for folkehelsen. Kommunen skal ta vare på naturmiljøene, grønnstrukturen og nærfriluftsområdene. Frogn utnytter dessuten beliggenheten ved fjorden og har et mål om å være hele regionens badeby. Frognmarkas venner Frognsamfunnet har en aktiv forening som jobber for for å bevare natur og friluftsområder i Frogn - Frognmarkas venner. Foreningen arrangerer guidede turer, rydder, skilter og merker hovedstier og skiløyper, bygger klopper, etablerer parkeringsplasser for markatilgang og setter opp karttavler. Foreningen holder årsmøter i rådhuset og er aktive og engasjerte i forhold til reguleringsplaner og i den politiske debatten.

52 FYSISK AKTIVITET Arealer for aktivitet og friluftsliv Dyrløkkeåsen og Drøbak skole har ballbinger, og Sogsti og Heer skole har fotballøkke. Velforeninger drifter grusbaner på Skrubben og Granheia. Kommunen har ansvar for en grusbane på Sagajordet og legger is på grusbanene på vinteren. En 18-hulls golfbane ligger sentralt i kommunen og i tillegg til å spille golf, bruker innbyggerne banen til å gå på tur. Skiløype blir kjørt opp om vinteren hvis det er snø. Se dessuten mer om skiløyper i neste kapittel. I Frogn har vi kilometervis med merkede turløyper, og nettet er tettest i Seierstenmarka. Deler at løypenettet er universelt utformet. DFI orientering og Måren OK setter årlig ut turorienteringsposter i hele kommunen. Frogn jeger- og fiskeforening arrangerer fiskekonkurranser ved Oppegårdstjernet og ved fjorden. Marka er tilgjengelig fra flere ulike innfallsporter i tilknytning til bebyggelsen i Drøbak sentrum, på Dyrløkke og Heer. De viktigste finner du i markaplankartet som følger kommuneplanen. På Seiersten Skanse ligger et rekreasjonsområde som er mye brukt av skolene og barnehagene. Her finnes benker og en stor gresslette. Se dessuten en enkel oversikt over badestrendene på neste dobbeltside. Videre har vi et aktivt seilmiljø med sommerskole for barn og ungdom. Kommunen har en visjon om å opparbeide kyststi langs kommunens strandlinje både mot Oslofjorden og Bunnefjorden. Foreløpig er bare enkelte strekninger korrekt merket. For lokalkjente kan man likevel vandre på stier og småveier langs store deler av Oslofjorden. Idrett i Frogn Frogn idrettsråd består av 18 klubber, der Drøbak-Frogn IL (DFI) er den største. Statistikken fra DFI sier noe om aktiviteten blant folk i Frogn: Medlemsstatistikk DFI (2013) Totalt antall medlemmer: 2958 Kvinner 0-5 år: 29 Kvinner 6-12 år: 449 Kvinner år: 274 Kvinner år: 36 Kvinner 26 + år: 446 Menn 0-5 år: 11 Menn 6-12 år: 571 Menn år: 399 Menn år: 85 Menn 26 + år: 658 Flere menn enn kvinner driver organisert idrett i DFI, og det er flere barn enn ungdommer blant medlemmene. Ungdomme- 51 nes frafall fra organisert idrett, gjør det særlig viktig å følge opp denne gruppen spesielt når det gjelder aktivitet. DFI organiserer 13 særidretter. Fotball er den største og dette kan forklare noe av kjønnsforskjellen ettersom fotball tradisjonelt har vært en guttesport. I tillegg organiserer og driver DFI en egen gruppe for funksjonshemmede, Aktiv på Dagtid, Idrettens Grunnskole i Frogn (IGF) med ca. 200 deltakere i alderen 5 7 år, idrettsmerkeprøver og ukentlig seniortrim med omtrent 60 deltakere over 70 år. Vi har dessuten seks private treningssentre i Frogn, og disse spiller en stadig viktigere rolle for folkehelsen om man ser de økende medlemstallene som en indikator. Vi har treningssentre både på Dyrløkke og i Gamle Drøbak, men i mindre sentrale deler av kommunen, kan sentre i nabokommunene være nærmere. Ifølge SSBs levekårsundersøkelse oppga 37 prosent av Norges befolkning at de trente ved et treningssenter i Flere kvinner enn menn oppgir å trene på treningssenter. Haller og idrettsarealer Kommunen har en gressbane på Seiersten som skal bygges om til kustgressbane med undervarme. Kommunen har i dag friidrettsarena, men tilbudet for friidrett blir også bedre med nytt anlegg på Seiersten. Anlegget skal være ferdig til skolestart Videre har vi tre grusbaner på Folkvang, Høyås og Dal, en kunstgressbane på Måna, og et treningsfelt/gresslette for fotball og andre aktiviteter på Ullerud. Banene på Måna, Dal og Høyås er åpne om vinteren. Drøbak bokseklubb bygger ny sportshall på Seiersten, og denne er ferdig i november/ desember På Høyås ligger både innen- og utendørs tennisbaner. Sør i Drøbak ligger Frogn ridesenter med fle-

53 re ridehaller og et aktivt hestemiljø. Vi har tre hallflater til håndball, innebandy og lignende - i Frognhallen, Dyrløkkeåsen og Frogn Arena. I tillegg bruker vi gymsalene på Seiesten, Sogsti og Heer til ulike aktiviteter som turn, innetrening for fotball og ski. Private aktører leier også disse salene til egentrening. DFI drifter lysløype, og et totalt løypenett på 60 km i vintre med snø. DFI holder også en kunstsnøarena for aking og lek. Investeringsutgiftene til idrettsbygg- og anlegg svinger gjerne mye ettersom store enkeltprosjekter kan gi store utslag. Når det gjelder driftsutgifter ligger Frogn litt under snittet for Akershus, og mens utgiftene går ned i Frogn per innbygger fra 2010 til 2013, har de gått opp i Akershus. Kapasiteten i hallene Kommunen opplever innimellom ledig halltid i de små salene og ser på muligheten å samkjøre bruken i haller for å kunne redusere åpningstidene i hallene på nærskolene (Sogsti og Heer). Vi opplever også at treningstider er booket, men ikke blir brukt, og dette kan skyldes at tilbudet er gratis og at man har for lite incentiv til å avbestille tiden. DFI opplever på sin side en intern kamp om halltiden, og vi ser at det er en underdekning på store hallflater. De viktigste badestrendene i Frogn Oslofjorden Nordstranda Badeparken med Parrstranda Torkildstranda Elleskjær Skiphelle Bunnefjorden Fasiliteter toalett toalett, kiosk, stupetårn, parkanlegg, lekeplass toalett, kiosk, vindsportanlegg toalett toalett, kiosk Tilgjengelighet god kollektivdekning, parkeringsmulighet på Bankløkka i Drøbak sentrum, delvis universelt utformet parkeringsplass, delvis universelt utformet parkeringsplass parkeringsplass Utgifter til idrettsbygg og -anlegg, per innbygger (SSB) Solbukta Netto driftsutgifter til idrettsbygg Brutto investeringsutgifter til idrettsbygg og -anlegg Netto driftsutgifter til idrettsbygg Brutto investeringsutgifter til idrettsbygg og -anlegg Netto driftsutgifter til idrettsbygg Brutto investeringsutgifter til idrettsbygg og -anlegg Netto driftsutgifter til idrettsbygg Brutto investeringsutgifter til Ås Frogn Nittedal Akershus Slora strand og friområde Brevik strand 52 toalett toalett parkeringsplass parkeringsplass

54 KOSTHOLD - RUS Kosthold og ernæring Vi har ikke tall som viser hva befolkningen i Frogn spiser, men det er likevel interessant å se utviklingen i forbruk av matvarer i Norge. Det er for eksempel positivt at forbruket av frukt og grønnsaker har gått opp, mens forbruket av sukker har gått ned, slik tabellen fra Helsedirektoratet viser. Folkehelseinstituttet forteller imidlertid at saltinntaket i befolkningen er høyt, og at tre firedeler kommer fra ferdigmat. Videre peker de på at nedgangen i sukkerforbruket har flatet ut, og at inntaket ikke er jevnt fordelt i befolkningen. Spesielt har barn og unge et høyt sukkerinntak, og unge i alderen år drikker betydelig mer sukkerholdige drikker enn andre grupper. Videre peker instituttet på at kostholdet er sunnere i grupper med lang utdanning eller høy inntekt, enn i grupper med dårligere sosioøkonomiske levekår. Tabellen fra Helsedirektoraret viser nedgang i fiskemengden, og det er ingen god utvikling. Skolene i Frogn deltar imidlertid i kampanjen Fiskesprell, der barn og unge lærer å lage fisk på nye måter. Forbruk av matvarer på engrosnivå. Kg per innbygger per år (Helsedirektoratet). Matvarer Korn som mel (inkl. ris) Matpoteter Bearbeidede poteter Grønnsaker Frukt og bær Kjøtt og innmat Fisk Egg Helmelk Lettmelk Skummet/ekstra lett melk Yoghurt Ost Smør Margarin Sukker Røykevaner år (SSB) Dagligrøykere Av-og-til røykere Akershus 16 % 18 % Hele landet 9 % 10 % Lovlige rusmidler Mer snus, mindre røyk Vi har ikke tall på tobakksbruken i Frogn kommune, men det er likevel interessant å se på tall på lands- og fylkesbasis. Over tid er det blitt en stadig lavere andel røykere her i landet. I 2013 røykte 15 prosent av oss daglig, mens 9 prosent røykte av og til. Samtidig snuser stadig flere. Andelen som snuser daglig har gått fra 4 prosent til 9 prosent de siste 10 årene. 4 prosent i aldersgruppen år bruker snus av og til. Forskjeller i tobakksbruk Kjønn og alder har betydning for snusbruken. I aldersgruppen år er det flere som bruker snus daglig enn det er som røyker daglig, og blant menn har bruken gått opp fra 7 til 14 prosent i perioden Snusbruken blant kvinner har gått fra å være knapt målbar og opp til 4 prosent. Hver fjerde mann i alderen år bruker snus daglig, mens snusbruken er mindre vanlig blant de eldste. Blant de yngste kvinnene er det 14 prosent som bruker snus daglig. 53

55 I tillegg er det stor forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene når det gjelder røyking. Blant de med kort utdanning (ungdomsskole) røyker 32 prosent, blant de med videregående skole røyker 18 prosent, og blant de med utdanning på universitets-/høgskolenivå røyker 8 prosent (SSB-tall fra 2012). Det har blitt færre som røyker i alle gruppene de siste årene, men forskjellen er fortsatt svært stor. Litt færre røyker i Akershus enn i landet som helhet, men det er ingen store forskjeller mellom snusbruk på landsbasis og i Akershus. I 2014 er Tobakkskadeloven endret med røykfrie inngangspartier ved offentlige virksomheter, tobakksforbud i barnehagers lokaler og uteområder, og tobakksfri skoletid for alle elever i grunnskole og videregående skole. Alkohol - menn drikker mest Dødsstatistikken for Akershus viser at alkohol tar langt flere liv enn narkotika (ssb.no). Alkoholbruk er dessuten forbundet med et bredt spekter av både helseskader og sosiale problemer som ofte rammer andre enn den som drikker, forteller Sirius. Alkoholbruk øker risikoen for blant annet skrumplever, hjerte- og karsykdommer, en rekke krefttyper, tuberkulose, epilepsi, lungebetennelse, depresjon og komplikasjoner i forbindelse med for tidlig fødsel. Alkoholbruk øker også risikoen for helseskader knyttet til blant annet trafikkulykker, fallulykker, drukning, alkoholforgiftning, vold og suicidal atferd. De fleste alkoholrelaterte dødsfall skyldes leverskader. Pasientregisteret fra 2009 oppgir dessuten innleggelser på somatiske sykehus med alkoholrelaterte hoveddiagnoser, der de fleste skyldtes akutt forgiftning. Menn sto for langt flere dødsfall og innleggelser enn kvinner. I en undersøkelse, gjort av Sirius i 2012, oppga 88 % mellom 16 og 79 år at de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 12 månedene. Litt flere menn enn kvinner oppga å ha drukket, og menn oppga å ha drukket oftere enn kvinner. En noe lavere andel som oppga å ha drukket blant de som var 65 år og eldre enn i de yngre aldersgruppene. Ungdom drikker imidlertid mindre alkohol enn de gjorde i Ulovlige rusmidler Nasjonalt får mellom 10 og 20 prosent problemer som følge av skadelig bruk av alkohol eller andre ruslidelser i løpet av livet, i følge Helsedirektoratet. Rusmidler er også en viktig årsak til ulykker, voldshendelser og tidlig død - særlig for dem som både har rus- og psykiske lidelser. Bruk av rusmidler er vanligere blant personer med psykiske lidelser enn ellers i befolkningen. Tilgang til rusmidler er den viktigste risikofaktoren. Folkehelserapporten 2014 viser at alkoholforbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene - mest blant kvinner og eldre. Alkoholforbruket hos ungdom har på nasjonalt nivå gått ned. Tilgangen til ulovlige rusmidler har også økt, og blant disse er nye, syntetiske rusmidler som til dels har ukjente virkninger. Registrerte narkotikasaker i Follo politidistrikt (politiets narkotikastatistikk) 1. halvår halvår halvår halvår 2014 Narkotikabeslag i Follo politidistrikt 1. halvår 2014 (politiets narkotikastatistikk) Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner Ecstacy GHB/GLB AAS (tall fra 2013)

56 RUSMIDLER - FORBRYTELSER Tabellen på forrige side, som viser narkotikabeslag, sier noe om hva slags stoffer som er i omløp i Follo. Vi må imidlertid regne med at dem som ønsker det ikke har noe problem med å skaffe rusmidler fra et enda mer variert tilbud i Oslo. I følge politiet forsyner aktører i Oslo-området, store deler av Norge med narkotika. I tillegg bestiller stadig fler narkotika, eller utstyr for produksjon, via Internett. Nasjonalt er det i følge Folkehelserapporten 2014 registrert hjerteinfarkt hos unge mennesker og dødsfall knyttet til bruk av nye syntetiske rusmidler. Dette er noe vi må være bevisste på også i Frogn. For Follos del er det imidlertid positivt at den beslaglagte mengden i følge politiets narkotikastatistikk er lav sammenlignet med mengden i de nærliggende regionene. I kapitlet om barn og unge finner du en oversikt som forteller hvordan Frogn ligger ann sammenlignet med landet forøvrig når det gjelder ungdom og rusmidler. Tverrfaglig arbeid i Frogn Rusmiddelavhengige er en sammensatt gruppe med svært ulike behov for oppfølging og behandling. Frogn kommune har utviklet tverrfaglige samarbeidsmodeller for å sikre at kommunen har rutiner som yter helhetlige tjenester på både individ og systemnivå. Helsetilstanden til rusmiddelbrukere er generelt dårligere enn befolkningen generelt da de ofte faller utenfor eller mellom de vanlige tjenestene. Det er derfor behov for et lavterskeltilbud til denne gruppen. Vi har per oktober 2014, 11 LARbrukere (brukere av legemiddelassistert rehabilitering) i kommunen. 55 BOOT BOOT er kommunens bo og oppfølgingsteam - en ambulerende miljøarbeidertjeneste for rusmiddelavhengig. Ruskonsulentene er faglig ansvarlig for teamet. Per november 2014 har BOOT omlag 45 brukere, med varierende tilbud fra 1 time til 10 timer i uka. Flere av brukerne kunne ikke bodd i egne boliger uten denne oppfølgingen. Prosjektmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus øker bemanningen med tre stillinger. En stilling ved NAV som koordinerende tillitsperson, en ruskonsulent og en tiltaksarbeider ved rustjenestesten.

57 Dødsfall som følge av alkohol og narkotika (SSB) Lovbrudd Frogn (SSB) Frogn Forbrytelser Frogn Forseelser Dødsfall 0 Lovbrudd anmeldt per innbyggere Lovbrudd anmeldt per innbyggere Lovbrudd anmeldt per innbyggere Alkohol og alkoholskader, i alt Narkotika- og medikamentmisbruk, i alt Akershus Blandingsmisbruk, i alt Overdosedødsfall 2010 Dødsfall 2012 Dødsfall Lovbrudd Akershus (SSB) Akershus Forbrytelser Akershus Forseelser 0 Lovbrudd anmeldt per innbyggere Lovbrudd anmeldt per innbyggere Lovbrudd anmeldt per innbyggere

58 Barn og unges levekår, vaner og atferd I dette kapitlet presenterer og tolker vi resultater fra Ungdataundersøkelsen, i tillegg til statistikk fra SSB og Utdanningsdirektoratet. Videre gjennomførte NOVA undersøkelser om det å være ung i Frogn i 2000 og i Resultatene er på mange områder ikke alarmerende - Frongs barn og unge har mange ressurser. Samtidig finner vi utfordringer som vi må ta på alvor. velger studiespesialiserende fordi de ønsker å gå på den nærmeste skolen og fordi vennene deres går der selv om de ikke er teoretisk sterke. En høyere andel av ungdommene i Frogn tror også selv at de kommer til å ta høyere utdannelse. Dette henger gjerne sammen med forventninger fra foreldre og foresatte. Opplevelsen av ikke å mestre, selv med mye tilrettelegging på skolen, gjør at noen faller fra. Veien er derfor kort til lav selvfølelse og andre psykiske vansker. BARN og UNGE Ungdata og Ung i Frogn De mest sentrale funnene i Ungdataundersøkelsen, finner du på neste side. Vi har i tillegg i teksten valgt å trekke inn noen av funnene fra Ung i Frogn-undersøkelsen fra Kjønn og alder spiller inn på helsa Jentene er overrepresentert i negative funn i Ungdata, fra bruk av alkohol til angst og bekymringer og misnøye med eget selvbilde. Novas undersøkelse Ung i Frogn, viser på den annen side at gutter er mer utsatt for trusler og voldelige handlinger enn jenter, og vi vet at slike opplevelser kan gi psykiske plager senere i livet. Gutter oppgir i samme undersøkelse i større grad at de har plaget andre på skoleveien og i friminuttene. Det var også flere gutter enn jenter som brukte snus i Guttene oppgir videre at de er noe mer aktive i organisert idrett og spiller mer dataspill, mens flere jenter i 2009 brukte fritiden til å shoppe. I Ungdata ser vi imidlertid at ungdommer i Frogn generelt bruker lite tid til shopping sammenlignet med nasjonale tall. Bruken av helsetjenester som fastlege, legevakt, helsesøster og helsestasjon for ungdom, øker med alderen. Dette stemmer også godt med ungdommenes egen opplevelse av stress, angst og depressive symptomer i Ungdataundersøkelsen. I følge Ung i Frogn stiger andelen som røyker, snuser og drikker med alderen. Mestringsproblemer og høye forventninger? Frogn videregående skole har hovedvekt på studiespesialiserende fag, og kun én yrkesretta linje - Service og samferdsel. Mange 57 Mange innbyggere i Frogn har dessuten god inntekt, noe helsetjenesten i kommunen opplever at speiler seg i barn og unges verdier, klesvaner, aktiviteter og sosiale samspill. Noen opplever trange rammer for hvordan man skal se ut og oppføre seg. De føler seg annerledes og ikke inkludert når de ikke klarer å leve opp til den sosioøkonomiske standarden. Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har i følge Folkehelserapporten 2014 økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere i livet, men for mange er plagene forbigående. Tilbud til barn og unge Av statistikken kan vi se at Frogn kommune bruker en høy andel av sine driftsugifter på aktiviteter til barn og unge - sammenlignet både med Akershus som helhet og med de andre kommunene vi har valgt å trekke fram. Samtidig ser vi at andelen har gått kraftigere ned fra 2010 til 2013 enn i Akershus som helhet. Vi ser også at Frogn har økt driftsugiftene kraftig når det gjelder forebyggende arbeid for barn og unges helse.

59 Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge - prosent (SSB) Ås Frogn Nittedal Akershus Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid - kroner per innb. (SSB) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. pr. innb 0-20 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. pr. innb 0-20 Frogn Akershus Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger

60 Ungdata Ungdata er et system for å gjennomføre lokale spørreskjemaundersøkelser om unges forhold til for eksempel skolen, egen helse og sosialt miljø. Frogn kommune har gjennomført undersøkelser på ungdomstrinnet og i videregående skole. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene står for den praktiske gjennomføringen. Ungdata finansieres av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet Utfordringer i følge elever i ungdomsskolen Ungdomsskoleelever i Frogn er litt mindre fornøyd med venner, foreldre og lokalmiljøet enn landsgjennomsnittet. Andelen som mener at familien har god økonomi er lavere i Frogn enn i landet som helhet. En høyere andel av ungdomsskoleelevene skulker, sammenlignet med landsgjennomsnittet. En lavere andel har lønnet ekstrajobb ved siden av skolen. Litt flere enn landsgjennomsnittet er plaget av ensomhet, og like mange er plaget av depressivt stemningsleie. Tallene viser at rusproblematikken er bekymringsfull - en høyere andel enn landsgjennomsnittet drikker seg beruset, snuser og opplyser at de har brukt,eller har tilgang på, hasj. En høyere andel har nasket, blitt utsatt for trusler om vold og blitt skadet som følge av vold. Jentene er overrepresentert i negative funn i undersøkelsen, fra bruk av alkohol til angst og bekymringer og misnøye med eget selvbilde Ressurser i følge elever i ungdomsskolen 95 % trives på skolen - tallet er likt med landsgjennomsnittet. Dessuten bruker en høyere andel enn i landet forøvrig 1/2 til 1 time eller mer på lekser og skolearbeid per dag. Det samme gjelder andelen som tror de vil ta høyere utdanning. En høyere andel enn resten av landet er aktive i en fritidsorganisasjon og en lavere andel enn i resten av landet bruker to timer eller mer på datamaskin utenom skolen. En like høy andel som resten av landet er fornøyd med helsa og trener ukentlig. En høyere andel i Frogn er fornøyde med utseendet. Tallene tyder også på mindre mobbing enn gjennomsnittet for landet. Tallene viser mindre tagging og slåssing enn i resten av landet. Det gir lav status å bruke hasj og alkohol. 59

61 NOVA har publisert generell statistikk for 1. trinn ved Frogn videregående. Vi fant det imidlertid interessant å se på hva elevene ved skolen som også er bosatt i Frogn mener om tilværelsen, og har derfor bedt NOVA trekke ut nøkkeltall basert på bosted. Disse tallene gjør det også mulig å sammenligne svarene til elevene bosatt i Frogn med resultatene for alle elevene på skolen. Det er at bare elever som går 1. året på videregående skole er med i undersøkelsen opplever kommunen som en svakhet ved tallene. Slik vi opplever situasjonen, ville tallene trolig vært anderledes - særlig på områdene psykisk helse og rus, hvis 2. og 3. klasse hadde vært med i undersøkelsen. Tall fra videregående skole viser et økende fravær i 2. og 3. klasse, og kommunen opplever at hovedtyngden av elever som oppsøker skolehelsetjenesten kommer fra 2. og 3. klasse. Utfordringer i følge elever på Frogn videregående, bosatt i Frogn Videregåendeelevene bosatt i Frogn er litt mindre fornøyd med foreldre enn landsgjennomsnittet. Dette står i kontrast til resultatet for hele elevmassen ved skolen, der flere er fornøyd med foreldrene enn landsgjennomsnittet. 92 % trives på skolen. Det er en stor andel, men likevel lavere enn tallet for både ungdomsskoleelevene, den totale elevmassen og landsgjennomsnittet. En litt høyere andel av elevene tror de noen gang vil bli arbeidsledig enn i landet som helhet. En lavere andel av elevene har lønnet ekstrajobb sammenlignet med snittet for landet, men tallet ligger noe høyere enn tallet for den totale elevmassen. Færre er fornøyd med utseendet. Tallene for mobbing ligger dessuten litt høyere enn i landet, men lavere enn tallene for hele skolen. Tallene for å snuse, drikke seg beruset, skaffe og bruke hasj, ligger høyere enn for landsgjennomsnittet. Disse tallene ligger også høyere for dem som er bosatt i Frogn enn den totale elevmassen. Andelen som tagger er høyere enn for landet som helhet. Ressurser i følge elever på Frogn videregående, bosatt i Frogn Elevene er mer fornøyde med venner og lokalmiljøet enn landsgjennomsnittet. De er også mer fornøyde med dette enn ungdomsskoleelevene. Elevene som er bosatt i Frogn er mer fornøyde med lokalmiljøet enn den totale elevmassen. Andelen som mener at familien har god økonomi er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. En mye høyere andel enn i landet forøvrig bruker 1/2 til 1 time eller mer på lekser og skolearbeid per dag. Det samme gjelder andelen som tror de vil ta høyere utdanning. Andelen som skulker er også litt lavere enn i landet som helhet. Elever som ikke er bosatt i Frogn skulker imidlertid mer enn gjennomsnittet for landet. Videregåendeelevene er mer aktive i fritidsorganisasjoner enn snittet for landet og de bruker mindre tid foran datamaskinen utenom skolen. Flere er fornøyd med helsa og trener ukentlig. Færre er dessuten plaget med ensomhet og depressivt stemningsleie enn i landet som helhet. Færre røyker enn i landet som helhet Færre nasker, slåss og er utsatt for vold enn lansdgjennomsnittet. Tallene for slåssing blant de bosatt i Frogn er betydelig lavere enn for skolen som helhet. 60

62 BARNEHAGE og SKOLE Barnehager gir bedre språk God utvikling av språk, læring og kognisjon henger sammen med det å gå i barnehage, forutsatt at kvaliteten er god. Sammenhengene gjelder for barn generelt, men sterkest for barn fra ressurssvake hjem. Barn blir heller ikke mer utrygge av å gå i barnehage, forutsatt at kvaliteten er god. Den positve effekten av barnehage er trolig størst for de litt eldre barnehagebarna (psykologitidsskriftet.no). Barnehagedekningen i Frogn Frogn har i følge tall fra SSB, noe lavere andel Frogn Andel med barnehageplass, 0 år Andel med barnehageplass, 1-2 år Andel med barnehageplass, 3-5 år Andel med barnehageplass, 0-5 år Andel av minoritetsspråklige i barnehage Andel plasser i åpen barnehage, 0-5 år Andelen i kommunale barnehager Netto driftsutgifter per innb 0-5 år (kr) Akershus Andel med barnehageplass, 0 år Andel med barnehageplass, 1-2 år Andel med barnehageplass, 3-5 år Andel med barnehageplass, 0-5 år Andel av minoritetsspråklige i barnehage Andel plasser i åpen barnehage, 0-5 år Andelen i kommunale barnehager Netto driftsutgifter per innb 0-5 år (kr) med barnehageplass i alle årsklassene sammenlignet med snittet i Akershus. Høsten 2014 har vi imidlertid full barnehagedekning både til barn med lovfestet rett (født før 31. august) og barn uten lovfestet rett (født etter 1. september), sett i forhold til søknadene som har kommet inn. Blant minoritetsspråklige er det et godt stykke opp til snittet for Akershus, noe som kan forklare at den totale andelen med barnehageplass ligger noe under andelen i fylket. Mange minoritetsspåklige velger kontantstøtte og være hjemme med barna. Vi satser derfor på å jobbe målrettet Barnehagesituasjonen i Frogn sammenlignet med Akershus om helhet (SSB) ,8 % 80,7 % 95,0 % 76,8 % 51,7 % 1,4 % 58,2% ,8 % 82,3 % 96,7 % 77,8 % 57,1 % 1,5 % 48,1 % ,6 % 77,5 % 95,1 % 77,8 % 53,9 % 1,5 % 58,2 % ,4 % 81,9 % 96,8 % 78,1 % 58,9 % 1,3 % 47,6 % ,4 % 85,8 % 93,1 % 78,6 % 50,5 % 1,2 % 58,6 % ,7 % 82,5 % 96,9 % 78,5 % 60,9 % 1,3 % 47,9 % ,3 % 78,9 % 94,5 % 75,8 % 54,1 % 1.0 % 58,3 % ,9 % 82,4 % 96,7 % 78,6 % 61,5 % 1.0 % 47,8 % med språkmiljø, språkgrupper og rekruttering av minoritetsspråklige barn til Frogns barnehager. Vi skal utarbeide en strategi om å nå dem enten i åpen barnehage, eller gjennom helsestasjonen og oppsøkende virksomhet. Kommunen setter inn ekstra ressurser mot minoritetsspråklige barn i barnehagene og satser særlig på språk. Grunnskoleresultater i Frogn Utdanningsdirektoratet lager årlig statistikk over hvor mange grunnskolepoeng skoler, kommuner, fylker og landet oppnår. Man legger sammen alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet og deler på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ti. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er imidlertid ikke med i beregningene. Resultatet for de siste årene ser du her: Grunnskolepoeng i Frogn, Akershus og Norge Frogn Akershus Norge 43 poeng ,0 41,1 40, ,8 41,5 40,4 Frogn Akershus Norge

63 Videre sammenligner vi resultatene fra de nasjonale prøvene, også hentet fra Utdanningsdirektoratets nettsider. Tabellen under viser gjennomsnittet av elevenes mestringsnivå for de nasjonale prøvene i lesing, engelsk og regning. For 5. trinn har vi valgt å vise kun fordi resultatene har vært stabile de senere årene. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest Nasjonale prøver for 5. trinn, Engelsk Lesing Regning Frogn 2,0 2,0 2,1 Akershus 2,1 2,1 2,1 Norge 2,0 2,0 2,0 Tabellen under viser gjennomsnittet av elevenes mestringsnivå for de nasjonale prøvene i lesing, engelsk og regning. For 9. trinn har vi valgt å vise utviklingen over tid fordi resultatene har gått noe ned de senere årene. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 5 er høyest. Betydningen av videregående utdanning Tidligere kunne ungdomsskolen være en inngang til arbeidslivet. I dag peker Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på at døren i de fleste tilfellene er stengt for de uten utdanning. Ungdom uten videregående skole har dårligere helse, bruker mer rusmidler og har flere psykiske lidelser enn de som fullfører 12-årig skolegang, i følge Helsedirektoratet. Utdanningsforbundet peker på sammenhengen mellom frafall og sosial ekskludering, dårlig helse, kriminalitet og dårlige materielle levekår. NAV forteller at det å være utenfor arbeid og opplæring i lengre tid øker risikoen for å bli avhengig av offentlige stønader. Risikoen for å bli varige stønadsmottakere er særlig stor for ungdom. Nasjonalt er problemet med frafall fra videregående skole størst i yrkesfagene, mens flere gjennomfører studiespesialiserende. Karakterer fra grunnskolen spiller også inn - det er flere med gode karakterer som gjennomfører. Innvandrere faller oftere ut av skolen enn andre, mens jenter fullfører i større grad enn gutter uavhengig av studieløp og bakgrunn. Foreldrenes utdanningsbakgrunn er også viktig - kun fem prosent av elevene hvis foreldre har høyere utdanning, avbryter opplæringen. Videre har jenter og gutter som velger utradisjonelle utdanningsprogram høyere sannsynlighet for å slutte (regjeringen.no). I følge NAV er barn av foreldre som mottar sosialhjelp, har vanskelig økonomi og dårlige levekår særlig utsatt. Også barn som har vært i kontakt med barnevernet har langt lavere gjennomføringsgrad enn andre ungdommer. I følge NIFU oppgir 20 prosent av de som slutter at de har psykiske vansker. Ytterligere 40 prosent slutter av eksterne årsaker, som konflikter i hjemmet og rusmiddelproblemer. For de fleste handler det om å få hjelp i tide - og gjerne lenge før eleven begynner på videregående skole Skoleåret var det 18 elever som av forskjellige årsaker sluttet på Frogn vgs. 10 gutter og 8 jenter. Tallene har holdt seg stabilt siste årene. Vi vet imidlertid ikke om disse fullfører utdanningen ved en annen skole. Se neste side for en oversikt over frafallsprosenten fra videregående skole i Frogn over tid. Nasjonale prøver for 9. trinn, Nasjonale prøver for 9. trinn, Nasjonale prøver for 9. trinn, Frogn Akershus Norge Frogn Akershus Norge Frogn Akershus Norge Engelsk Lesing Regning 3,3 3,4 3,3 3,2 3,4 3,3 3,0 3,1 3,1 Engelsk Lesing Regning 3,3 3,3 3,3 3,2 3,3 3,3 3,0 3,1 3,1 Engelsk Lesing Regning 3,1 3,1 3,2 3,2 3,1 3,2 3,0 3,1 3,1

64 (Folkehelseinstituttet) SKOLE Frafall videregående skole Frogn 27,6 % 25,3 % 25,8 % Akershus 24,1 % 24,1 % 21,9 % Norge 25,4 % 25,8 % 25,0 % Frogn har relativt høyt frafall fra videregående skole og sammensatte problemer rundt alvorlig skolefravær i ungdomsskolen. Kommunen er derfor i ferd med å sette i gang tiltak. Frogn kommune vedtok i juni 2013 veilederen Alvorlig skolefravær - En veileder for forebygging og oppfølging, Her har vi satt en lav terskel for hva vi definerer som alvorlig fravær. I tillegg forebygger vi gjennom å følge opp dem som har høyt fravær, blant annet gjennom Ungdomslos (se kapittel 3). Vi ønsker også å tilby flere lærekandidatplasser for dem som dropper ut av videregående skole, innenfor helse, renhold, barnehage og skole, og har god erfaring med denne ordningen. 63

65 Kosthold og aktivitetet i skolen Skolene gjennomfører uteskole minst en gang i måneden og har aktivitetsdager minst fem dager i løpet av året. I tillegg har skolene trivselsledere, som oppmuntrer medelever til å være med på aktiv og morsom lek i friminuttene. Alle skolene har tilgang til friluftsområder i tillegg til skolegården. Omtrent 70 % av ungdomskoleelevene er med på trening i regi av idrettslag, og fra 10.trinn øker antall elever som trener i privat regi (Ungdata). Både SFO og skole gir elevene innblikk i hva som er et sunt kosthold fra de begynner på skolen. På sjette og niende trinn får elevene undervisning tre timer pr uke. Helsesøster har dessuten kurs og opplegg for barn med overvekt. Kommunen har møter med foreldre, følger opp barn med samtaler, sørger for at de får kurs i kostholdsvaner og prøver å få familien mer fysisk aktive. Ungdomsskolene har kantine, med blant annet frokosttilbud. Mattilbudet på SFO varierer mellom skolene - blant annet fordi kjøkkenkapasiteten er begrenset. De fleste serverer imidlertid mat flere ganger i uken. Skolevei Det er sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, og aktivitet på skoleveien i form av å gå eller sykle, er en god mulighet til å både ta vare på både klima, miljø og egen helse. I følge Folkehelseinstituttet kan foreldrekjøring bidra til inaktivitet hos barna og redusere muligheten for barnet til å nå målet om min 60 minutter lek og fysisk aktivitet hver dag. Både skole, foreldre og barn er med på å påvirke transportmiddelvalget, og trygg skolevei en forutsetning for å velge gange og sykkel. I dag har 24 barn skyss på grunn av utrygg skolevei. Skoleveiplanene for Drøbak og Heer viser at det er et negativt misforhold mellom hvor mange som i praksis går eller sykler, sammenlignet med hvor mange som har lyst til å gå eller sykle. Dette gjelder særlig de minste barna. Det har i de senere årene vært vanlig å ikke tillate sykling til skolen før 4-5 trinn. Regjeringen ønsker imidlertid at flere sykler, og at foreldre skal bestemme. Regelendringer er ikke kommet ennå, men kommunen vurderer dette i forbindelse med revideringen av til felles ordensreglement i Frogn. De fleste skolene har Gå til skolen-aksjoner i regi av for eksempel Trygg Trafikk, Miljøagentene eller FAU, og opplever at disse har god effekt. Alvorlig fravær, slik vi definerer det i Frogn kommune Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Tre ganger for sent komming på en måned Møter opp på skolen, men forlater den igjen Elevenes psykososiale miljø Skolene arbeider systematisk med elevenes psykososiale miljø. Alle eleverne har samtale med sin kontaktlærer minst fire ganger i skoleåret. Disse samtalene gir rom for at eleven tar opp sine personlige problemer. Personalet arbeider videre målbevisst for å bedre elevmiljøet, og skolene har satt av samarbeidstid til dette. I friminuttene har trivselslederne en viktig rolle på barneskolene. De sørger for at elevene kommer i gang med positiv lek og melder fra hvis det er problemer. Videre er helsesøster skolenes lavterskeltilbud når det gjelder engstelige barn eller barn med familieproblemer. Hun tilbyr samtaler og er med oss og vurderer om det er behov for andre tilbud enn de vi kan gi. 64

66 (Folkehelseinstituttet) UTSATTE BARN Barn av eneforsørgere Barn av eneforsørgere kan ha et like godt liv som barn i familier med to forsørgere, samtidig vet vi at det å være barn i en familie med én forsørger er forbundet med høyere statistisk risiko for ufordringer når det gjelder helse. I samtlige nordiske land er for eksempel fattigdomsraten høyere i eneforsørgerfamilier. Barn som mister kontakten med en av foreldrene sine etter en skilsmisse, sliter dessuten oftere med psykiske helseplager (Norsk helseinformatikk, nhi.no). Frogn har en høyere andel eneforsørgere enn de andre kommunene vi har valgt å sammenligne oss med, men ligger omtrent likt med landet. Helsesøster har et opplegg for barn med to familier. Foreldrene melder på barna, og barna er med i en samtalegruppe over åtte ganger 65 som tar opp mange problemstillinger rundt det å være medlem i to familier. Barnefattigdom Andelen barn i husholdninger med lav inntekt er ikke spesielt høy i Frogn, sammenlignet med Akershus som helhet. I Follo ligger Frogn blandt den halvdelen med lavest andel i Andelen er imidlertid ikke stabil over tid, og fra 2010 til 2012 har den gått oppover.

67 Andel barn og unge med barnevernstiltak (SSB) Frogn Ås Nittedal 3,1 % Landet uten Oslo ,2 % 2,0 % 3,5 % ,7 % 2,4 % 3,3 % 3,7 % ,4 % 2,5 % 3,1 % 3,7 % Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Frogn Ås Nittedal ,2 % 2,6 % 3,4 % 3,7 % Barn med barnevernstiltak SSB har beregnet andelen ut i fra antall barn og unge fra 0-22 år. Oversikten viser at Frogn over tid har en noe høyere andel barn og unge med barnevernstiltak i forhold til de andre kommunene vi har valgt å sammenligne oss med i rapporten. Samtidig har tallene svingt de siste fire årene, med en utvikling i retning lavere andel de siste tre årene, og vi har i 2013 en lavere andel enn i Nittedal. Landsgjennomsnittet ligger høyere enn i Frogn, sett over tid. Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Frogn og Nittedal har økt sine netto driftsutgifter de senere årene, mens Ås reduserer dem. Frogn ligger i 2013 høyest av kommunene vi har valgt å sammenligne oss med, men likevel lavere enn snittet for hele landet Barn og unge med spesielle behov Oppfølgingsgruppe Antall barn i gruppe 3 Antall barn i gruppe 4 0-5år år år 13 8 Oppfølgingsgruppe 3 er barn og unge uten diagnose, men med sammensatte problemer og behov for spesielle tiltak fra flere instanser. Oppfølgingsgruppe 4 er barn og unge som krever koordinerende tiltak i kommunen og i spesialisthelsetjenesten på grunn av en funksjonshemming, kronisk eller langvarig sykdom, eller vanskelig livssituasjon. Landet uten Oslo Andel personer under 18 år i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt jf. EU-skalaen (SSB) Frogn 7,4 % 6,6 % 5,7 % 5,9 % 7,1 % Akershus 7,1 % 6,6 % 6,7 % 7,1 % 7,6 %

68 6Helsetilstand Norge er blant landene med høyest livskvalitet og lykke i verden. Dette gjelder både voksne og ungdom, men omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen rammes likevel av en psykisk lidelse i løpet av livet, og åtte prosent av barn og unge har til enhver tid en psykisk lidelse. I dette kapitlet legger vi vekt på utfordringene ved helsetilstanden til befolkningen i Frogn. Vi ser på hva folk i Frogn dør av, hvor ofte de skader seg, hvilke sykdommer de får og hvilke medisiner de bruker. Mye er likt som for landet forøvrig, men helsetilstanden er også påvirket av de lokale levekårene og livsstilen vi presenterte i kapittel 5. Gjennom helseregistre, statistiske analyser, helseundersøkelser og forskning, følger Folkehelseinstituttet utviklingen av helsen i befolkningen. I Kommunehelsa statistikkbank presenterer Folkhehelseinstituttet statistikk på kommunenivå, og her presenterer vi funn både fra Kommunehelsa statistikkbank, SSB og fra Akershusstatistikk som sier noe om helsetilstanden i Frogn. Kommunehelsa statistikkbank blir oppdatert ved hvert årsskifte, og datene er grunnlaget for folkehelseprofilen som du finner i kapittel 2. Sykdomsbildet i Norge Sykdomsbildet i Norge er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, overvekt og fedme, KOLS, kreft og psykiske lidelser. Økt antall eldre i befolkningen innebærer at antallet personer med kroniske sykdommer øker. Mange eldre har dessuten gjerne to eller flere kroniske sykdommer samtidig, for eksempel KOLS og hjertesykdom, eller en psykisk lidelse og hjertesykdom. Videre levere om lag personer med kreft, og om lag med diabetes. Folkehelseinstituttet forventer at antall personer som får kreft øker med prosent i årene , i følge Folkehelserapporten Antallet som får kreft går også opp ettersom befolkningen blir eldre. Norge har sammen med de andre nordiske landene høyest livskvalitet og lykke i verden. Dette gjelder både voksne og ungdom, men omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen rammes likevel av en psykisk lidelse i løpet av livet, og åtte prosent av barn og unge har til enhver tid en psykisk lidelse (tall fra Folkehelseinstituttet, rapport 2009:8). Sannsynligheten for å få en demenssykdom blir høyere jo eldre en blir. Tall fra 2006 viser at vel 40 prosent av de over 90 år har en demenssykdom. Fordi antallet eldre i befolkninga stiger, stiger også antallet demenstilfeller. 67

69 I Frogn finner vi... at kreft er den vanligste dødsårsaken for tidlig død både blant kvinner og menn, men Frogn ligger litt lavere enn snittet for landet høy andel voldsomme dødsfall, sammenlignet med resten av Follo at driftsutgiftene til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger har gått kraftig opp de siste årene litt lavere andel personskader enn fylket og landet at smittsomme syksdommer ikke har utviklet seg til epedemier utover vanlige sesongvariasjoner av øvre luftveisinfeksjoner, influensa og omgangssyke at overvekt og fedme er et generelt problem, men at vi har utfordringer både knyttet til over- og undervekt blant barn og unge i Frogn ikke entydig statistikk for KOLS - flere bruker medisiner generelt høy legemiddelbruk flere rapporterte psykiske plager enn gjennomsnittet i fylket og landet forøvrig høyere andel med muskel- og skjelettlidelser enn både Akershus og landet som helhet høyere andel med hjerte- karsykdom enn både Akershus og landet som helhet Hovedfunn Ellers finner vi... at tilfeller av seksuelt overførbare sykdommer øker i Norge, samtidig som kondombruken går ned at vi i en globalisert verden må være forberedt på nye virus og bakterier som kan være vanskeligere å takle stadig bedre tannhelse 68

70 (Folkehelseinstituttet) DØDELIGHET Tidlig død (0-74 år) per , år (Akershusstatistikk) Dødsårsaker og dødelighet Kreft er den vanligste dødsårsaken for både kvinner og menn. For perioden plasserer Frogn seg i midten om man rangerer kommunene i Follo ut i fra tidlig død som følge av kreft. Sammenlignet med landet, ligger Frogn i perioden 2003 til 2012 litt lavere når det gjelder dødsfall som følge av kreft. Hjerte- og karsykdommer er også vanlig en vanlig dødsårsak - særlig blant menn. Andelen som lider en tidlig død som følge av voldsomme dødsfall er dessuten høy, sammenlignet med resten av Follo. Voldsomme dødsfall inkluderer skader, ulykker, forgiftning, mord og selvmord.

71 (Folkehelseinstituttet) Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger (SSB) 1600 Antall brukere av primærhelsetjenesten etter årsak, 0-74 år pr 1000, år (Akershusstatistikk) Frogn Akershus

72 Personskader i utvalgte kommuner, Akershus og landet over tid (Folkehelseinstituttet) SKADER - ULYKKER - SMITTE Personskader I følge Folkehelseprofilen ligger Frogn relativt likt med resten av fylket når det gjelder personskader. Vi ligger dessuten under landet. Brudd, overflateskader, forstuing, dislokasjon (ute av ledd) og forstrekking er de vanligste skadene som krever sykehusbehandling. I perioden ble 12 personer per 1000 behandlet på sykehus for personskader. 2,1 av disse ble behandlet for hoftebrudd. Årsakene til hoftebrudd er sammensatte, men tidligere fall, høy alder, dårlig balanse og mobilitet, dårlig syn, kognitiv svekkelse (demens og forstadier), sykdommer som hjerneslag og Parkinsons sykdom og bruk av flere legemidler samtidig, øker risikoen. Mange brudd skyldes også redusert benmasse kombinert med fall. Særlig når vi blir eldre er det viktig å opprettholde benmassen, mobiliteten og balansen ved fysisk aktivitet. 71

73 Veitrafikkulykker: dødsulykker og skadde i Follo over tid (SSB) Ulykker Dødsulykker Skadde i alt Hardt skadde Lettere skadde Ulykker Dødsulykker Skadde i alt Follo Hardt skadde Veitrafikkulykker Antallet veitrafikkulykker ser ut til å gå gradvis nedover i Follo. Frogn opplevde tre dødsulykker i 2010, ingen i 2011, to i 2012, ingen i 2013 og én så langt i Lettere skadde Ulykker Dødsulykker Skadde i alt Hardt skadde Lettere skadde Follo Smittsomme sykdommer i Frogn Folkehelseinstituttet drifter MSIS - et meldesystem for smittsomme sykdommer. Systemet er laget for å overvåke utbrudd av eventuelle epidemier, og kun et fåtall sykdommer er meldepliktige. De hyppigst sykdomstilfellene i Frogn meldt til MSIS i 2012: Chlamydiainfeksjon, genital: 29 Hepatitt C: 5 Kikhoste: 25 Virus og bakterier har gode muligheter for å spre seg i en verden der vi reiser mye og langt og der vi importerer mye mat og mange produkter. Vi kan for eksempel få matbårne infeksjoner og infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Derfor er god beredskap nasjonalt og internasjonalt viktig når det gjelder smittsomme sykdommer. Nasjonalt har dessuten antall nye tilfeller av seksuelt overførbare infeksjoner økt de siste årene. Dette har blant annet sammenheng med at for få bruker kondomer. Vi har ikke hatt epidemier i Frogn utover vanlige sesongvariasjoner av øvre luftveisinfeksjoner, influensa og omgangssyke. Vi må imidlertid være forberedt på at det kan komme nye epidemier av influensa og andre virus som vi ikke har vaksine for i dag. Frogn kommune har en smittevernplan som rulleres årlig. 72

74 PSYKISKE LIDELSER - OVERVEKT Psykisk helse Psykiske plager og lidelser er en betydelig helseutfordring i samfunnet. Angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen, fulgt av depresjon og alkoholmisbruk. Vi har ikke data som differensierer mellom ulike psykiske plager på lokalt nivå, men antar at disse ikke skiller seg drastisk fra samfunnet forøvrig. Mange psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Unge voksne mellom 25 og 44 er i følge Folkehelseinstituttet særlig sårbare. Flere kvinner enn menn får psykiske lidelser. I tillegg øker sannsynligheten for en psykisk lidelse om man har lav sosial status, dårlige levelkår, faller ut av arbeidslivet, opplever fall i sosial status, utvikler andre psykiske problemer eller er rusavhengig. Arbeid, sosial støtte og muligheter for å påvirke og mestre eget liv er på den annen side beskyttende faktorer. Videre vet vi at den psykiske helsen er knyttet til tidlige erfaringer og relasjoner. I følge Folkehelseprofilen 2014 opplever innbyggerne i Frogn relativt mange psykiske plager, noe som kan betraktes som uventet ut fra det vi vet om befolkningens levekår. Vi ser også av Akershusstatistikken 1/13 at Frogn ligger høyest i Follo når det gjelder antall brukere (per 1000) av utskrevne legemidler mot psykiske lidelser (se tabell neste dobbeltside). Selv om Frogns befolkning skårer høyt på mange indikatorer for levekår, finner vi også indikatorer som trekker i negativ retning og som kan forklare den høye andelen psykiske lidelser. Opplevd økonomisk ulikhet og flere eldre kan for eksempel disponere for en høyere andel psykiske lidelser. Hva er konsekvensene av psykiske lidelser? Depresjoner, angst, søvnproblematikk, rus- og avhengighetslidelser er blant de lidelsene som øker mest i den voksne befolkningen, og psykiske lidelser fører til flere tapte arbeidsår ved uførepensjon enn noen annen sykdomsgruppe. Depresjon øker dessuten dødelighet for de store sykdomsgruppene som hjerte- kar-lidelser og infeksjonssykdommer - muligens også kreft, og har like stor statistisk effekt på dødelighet som røyking. Hvordan håndterer vi problemet? Kommuneplan for Frogn legger vekt på både folkehelse og livskvalitet. Vi ser god psykisk helse som en positiv tilstand ikke bare som fravær av sykdom og vansker. Lykke og livskvalitet er viktig for den enkelte og styrker motstandskraften i møte med belastninger. Både gener og personlighet, mestringsressurser, sosial støtte, posi- 73 Årsverk psykiatriske sykepleiere (SSB) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Ås Frogn Nittedal Akershus tive og negative livshendelser, tilknytningsforhold, kultur og objektive faktorer som samfunnsforhold og økonomi påvirker lykke og livskvalitet. Det er derfor viktig å legge til rette for at innbyggerne skal oppleve glede, mestring, autonomi og mening i tilværelsen. Sammenhengen mellom materielle goder og lykke samsvarer imidlertid bare opp til et visst nivå - deretter betyr ikke bedre materielle kår mer lykke. Videre finnes det gode og effektive behandlingsformer for mange psykiske problemer, og mye kan forebygges. SSB- statistikk forteller at antallet årsverk av psykiatriske sykepleiere har gått i negativ retning i Frogn, vi kjenner imidlertid til at kommunen har 2,8 årsverk psykiatriske sykepleiere i 2013/14. Kommunen har i dag ingen gjeldende psykisk helseplan, men vi forventer å ha en ny plan innen utgangen av Gjennom å sammenlikne antallet som har plager med og tall fra behandling, ser vi dessuten at mange ikke kommer i kontakt med hjelpeapparatet. Kjønn og stigma kan spille en rolle her. Vi vet blant annet at det er få kvinner i rusbehandling, mens menn generelt oppsøker mindre helsehjelp, enten det gjelter psykiatri og somatikk. Tilgjengelig og tilpasset helseinformasjon og hjelp er derfor avgjørende, og her vil kommunen få økt ansvar og flere utfordringer som krever kompetent personell. I takt med et økende antall eldre i samfunnet blir det dess-

75 Overvekt og fedme I en befolkning vil noen være lette, noen normale og noen tunge, men i dagens Norge har både lette og tunge personer en høyere vekt enn på 1980-tallet, sier Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vektøkningen går raskest blant unge voksne. Folkhelseinsitituttet ser tegn til at økningen i fedme er blitt mer moderat hos voksne. Instituttet ser dessuten tegn til at vektøkningen blant barn og unge har stoppet opp i Norge, etter år med oppgang. Nivået av overvekt og fedme er likevel vesentlig høyere enn på 1980-tallet, og utviklingen skyldes trolig endringer i miljø og levevaner, som at for eksempel dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt. Overvekt og fedme er knyttet til økt risiko for kroniske sykdommer, enkelte kreftformer, og risikofaktorer som høyt blodtrykk og kolesterol. Fysisk og psykisk helse henger dessuten sammmen. Overvekt og fedme er ikke likt fordelt geografisk og blant ulike grupper av befolkningen. Sosioøkonomi og vekt henger for eksempel sammen. Ungdommer fra familier med dårlig økonomi og lavt utdannede mødre har høyere forekomst av overvekt og fedme sammenlignet med familier med god økonomi og der mødrene har høy utdanning. For innvandrerbefolkningen varierer andelene med landbakgrunn. Det er i følge folkehelseinstituttet en fare for at utviklingen av overvekt og fedme i deler av barnebefolkningen vil kunne bidra til å opprettholde og øke sosiale helseforskjeller. I Barnevektsundersøkelsen ( ) hadde Barnevektstudien (Folkehelseinstituttet) Andel med overvekt og fedme Helseregion Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Hele landet % 15 % 17 % 20 % 15 % % 18 % 24 % 20 % 18 % % 16 % 15 % 18% 16% helseregion Sør-Øst den laveste andelen med overvekt og fedme blant åtteåringene, men regionen har ikke klart å senke andelen nevneverdig i løpet av disse årene. Andre regioner har opplevd høyere andeler, men også kraftigere nedganger i løpet av perioden. I tillegg viser undersøkelsen av kommuner med under innbyggere har høyere andel barn med overvekt og fedme, og at en høyere andel jenter enn gutter er overvektige eller fete ved åtte års alder. Blant 15-åringer viser imidlertid tall fra Helsedirektoratet at litt flere gutter enn 90 jenter har fedme. Vekt i Frogn I Frogn kommune har vi veid elever ved utvalgte klassetrinn i grunnskolen. Vi ser at kroppsbevisstheten er stor og at både under- og overvekt kan være et problem blant barn og unge i kommunen. Vi vet at tidlig innsats er nødvendig og setter nå i gang et pilotprosjekt ved en skole for å se effekten Andel som ikke har hatt karies (DMFT = 0) Fedme menn på sesjon (Folkehelseinstituttet) Frogn Ås Nittedal Akershus Hele landet Andel som ikke har hatt karies (DMFT = 0) ,9 % 19,2 % 23,3 % 20,7 % 25,5 % Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) (Folkehelseinsituttet) Frogn Ås Nittedal Akershus Norge ,1 % 28,0 % 28,8 % 28,3 % 30,7 % Andel som ikke har hatt karies (DMFT = 0) ,8 % 28,9 % 31,6 % 30,6 % 32,9 % 02 Akershus 5 år 02 Akershus 12 år 02 Akershus 18 år 74

76 (Folkehelseinstituttet) KOLS KOLS KOLS er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer med redusert luftstrøm gjennom luftveiene. Den viktigste årsaken til KOLS er røyking (80 95 %), men sykdommen rammer også ikke-røykere. Høy alder, astma, arv, lav sosioøkonomisk tilhørighet, yrkesmessig eksponering fra industriell luftforurensning og bymiljø øker risikoen for å utvikle sykdommen. Både kvinner og menn kan utvikle KOLS, men kvinner som røyker har større risiko for å utvikle KOLS enn menn som røyker. Andelen brukere av legemidler mot KOLS og astma (45-74 år) er høyere Frogn, sammenlignet med både Akershus og landet som helhet i følge folkehelseinstituttet. I perioden fra 2009 til 2012 har dessuten stadig flere begynt på medisiner mot KOLS og astma. 75 I samme periode er imidlertid dødeligheten som følge av KOLS lavere enn for både Akershus og landet som helhet - og færre blir behandlet i spesialisthelsetjenesten. Dette kan skyldes forskjeller i behandlingsmetoder - enten at vi er raskere til å medisinere, eller at vi er flinkere til å behandle de som lider av KOLS slik at de har lavere dødelighet.

77 (Folkehelseinstituttet) Antall brukere av utskrevne legemidler per 1000 (0-74 år), (Akershusstatistikk 1/2013) Legemidler Legemiddelbruken i Frogn er generelt høy. Frogn kommer dårlig ut når det gjelder midler mot psykiske lidelser, smertestillende, midler mot hjerte- og karsykdommer, allergimidler, antibitotika og medikamenter mot diabetes.

78 (Folkehelseinstituttet) KREFT Stadig flere får kreft I 2013 lever det mer enn personer i Norge som har eller har hatt kreft, og dette er tre ganger så mange som i Hvert år oppdager vi nye tilfeller, mot i 1980, og i 2030 forventer kreftregisterets at nesten personer vil få kreft årlig. Økningen skyldes blant annet befolkningsvekst, aldring, bedre diagnostikk og screening og reell økning av visse typer kreft. Kreft er en diagnose som øker med alder, men en rekke faktorer som ståling, overdreven soling, røyking, overvekt og så videre, øker risikoen. Flere personer overlever kreft, og flere lever lengre med sykdommen i dag som følge av bedret behandlingstilbud - dette kan gi samfunnet nye utfordringer når det gjelder folkehelse. Samtidig er det fortsatt mange som dør av denne sykdommen. Nasjonal kreftstrategi ( ) viser til at mer enn personer døde av kreft i 2011, i tillegg til at kreft fortsatt er den sykdommen som bidrar mest til for tidlig død. Frogn skiller seg ikke fra landet Frogn kommune har i dag ca 100 nye krefttilfeller pr år (Kreftregisteret). Andelen krefttilfeller ser ikke ut til å være forskjellig fra landet for øvrig, i følge Folkehelseprofilen Kommunen opprettet prosjektstillingen kreftkoordinator i november 2012, med økonomisk støtte fra kreftforeningen. 77

79 78 (Folkehelseinstituttet)

80 MUSKEL/SKJELET - HJERTE/KAR Brukere av primærhelsetjenesten som har muskel og skjelettplager (Folkehelseinstituttet) Muskel- og skjelettplager Muskel- og skjelettplager omfatter flere ulike tilstander som gir smerte og nedsatt funksjon i muskel- og skjelettsystemet, slik som rygg- og nakkeplager og revmatiske sykdommer. Muskel- og skjelettsykdommer og plager har gjerne sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Arv, over-, under- og feilbelastning og skader er andre faktorer som kan gi muskel- og skjelettplager (Folkehelserapporten 2014). I følge Folkehelseprofilen 2014, er slike sykdommer og plager mer utbredt i Frogn kommune enn i Akershus fylke og landet som helhet. Nasjonalt er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest». Selv om de fleste tilstandene ikke fører til betydelig overdødelighet, er muskel- og skjelettsykdommer den vanligste årsaken til sykefravær og uførhet. Når det gjelder rygg- og nakkeplager har prosent av alle voksne ryggplager på et gitt tidspunkt, og nakkeplager er omtrent like vanlig. Dette kan føre til store helseplager og redusert livskvalitet for den enkelte. 79

81 (Folkehelseinstituttet) Hjerte- og karsykdom Antall dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned de siste 40 årene, men vi ser nå en økning i sykehusinnleggelser for akutt hjerteinfarkt hos yngre voksne. Enkelte undergrupper av demens har trolig sammenheng med tilstanden i hjernens blodårer, og tiltak som forebygger hjerte- og karsykdommer kan trolig også forebygge eller utsette enkelte former for demens. Arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå, inaktivitet, overvekt og diabetes disponerer for hjerte- og karsyksommer (Folkehelserapporten 2014). Vi finner en litt høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer i primærhelsetjenesten i Frogn kommune, sammenlignet med Akershus fylke og landet som helhet. Når det gjelder hjerte- og karsykdom behandlet på sykehus og brukere av kolesterolsenkende midler, skiller imidlertid ikke Frogn seg fra landet i følge Kommunehelsa statistikkbank (Folkehelseinstituttet). 80

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling 1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2010. Antall og andel av befolkningen...10 1.2. Personer 67 år og eldre. De ti største kommunene. 2010. Absolutte

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan 2014-2026

Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan 2014-2026 Trøgstad kommune Planprogram for folkehelseplan 2014-2026 Vedtatt av Kommunestyret 13.05.2014 Planprogram for folkehelse i Trøgstad 2014 2026 2 1. Innledning A. Bakgrunn I kommunal planstrategi (vedtatt

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer