Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Malvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Malvik kommune"

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Malvik kommune Arkivsak: 15/71 Møtedato/tid: , kl. 17:00 Møtested: Rådhuset, formannskapsalen Møtedeltakere: Per Walseth, leder Per-Arild Lyng, nestleder Tove Grendstad Kerstin Leistad Gunnar Lohse Forfall: Ingen. Andre møtende: Kristian Rolstad, rådmann. Event andre fra adm. Anna Ølnes, Revisjon Midt-Norge IKS (RMN) Gard Lyng, RMN Wenche Holt, RMN Arvid Hanssen, Konsek Midt-Norge IKS Kopi: Varamedlemmer, ordfører, postmottak Malvik kommune og postmottak RMN. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/arvid Hanssen på telefon , eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Per Walseth (sign.) Leder av kontrollutvalget Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek 1

2 Sakliste 017/15 018/15 019/15 020/15 021/15 022/15 Godkjenning av protokoll fra møte i kontrollutvalget Regnskap Malvik kommune kontrollutvalgets uttalelse. Tilsynsrapport fra fylkesmannen om kommunen som tilsynsmyndighet etter barnhageloven. Prosjektplan - forvaltningsrevisjon økonomisk sosialhjelp. Referatsaker til kontrollutvalgets møte Eventuelt. 2

3 Godkjenning av protokoll fra møte i kontrollutvalget Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Malvik kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 017/15 Arvid Hanssen 033, &17 15/71-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til utvalget og ligger på 3

4 Regnskap Malvik kommune kontrollutvalgets uttalelse. Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Malvik kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 018/15 Arvid Hanssen 216, 13/98-7 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Malvik kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. Vedlegg Regnskap 2014 Malvik kommune. Årsberetning Malvik kommune Årsmelding Malvik kommune Revisjonsberetning 2014 Malvik kommune. Kontrollutvalgets uttalelse til Malvik kommunes regnskap for Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsberetning og svare på spørsmål. Revisor vil også være til stede under behandlingen i kontrollutvalget og orientere kort om konklusjonen på revisjonsarbeidet for 2014 og svare på spørsmål. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Malvik kommune i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er avgitt Revisjonsberetningen for 2014 er en såkalt ren beretning som betyr at revisor etter sin gjennomgang ikke har avdekket forhold som er av en slik art at de må omtales i revisjonsberetningen. Kommuneøkonomien Økonomien i Malvik kommune er fortsatt svært stram, selv om kommunen i 2014 hadde et mindreforbruk i driftsregnskapet på 3,7 mill kr. Både brutto og netto driftsresultat for 2014 er, i motsetning til for 2013, positive og utgjør henholdsvis 16 mill kr og 1,6 mill kr. Netto driftsreultat utgjør kun 0,2 % av brutto driftsutgifter og ligger fortsatt vesentlig under fylkesmannens anbefaling om minimum 1,75% over tid. Dette viser at driften av Malvik kommune er i ubalanse. Grep som er tatt tidligere, i 2014 og også i budsjett 2015 og økonomiplanarbeidet fremover, er nødvendige. 4

5 Kommunens lånegjeld er pr på 1,3 mrd, en økning på 260 mill. kr fra Kommunens sårbarhet i forhold til eventuelle renteøkninger er stor, selv om renten for tiden er lav og er bundet for deler av porteføljen. Gjennom rapportering fra administrasjonen får politikere og andre brukere av regnskap, årsberetning og årsmelding meget god oversikt over kommunens økonomiske stilling. Rådmannen orienterer kommunestyret, formannskapet og kontrollutvalget løpende. Kommunen har fortsatt et begrenset økonomisk handlingsrom som det er viktig å styrke i årene fremover. Viser til innstillingen og utkast til uttalelse til regnskapet. Kontrollutvalget må, på bakgrunn av behandlingen i møtet, foreta den endelige utformingen av kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet for Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Regnskap og drift 2014 er presentert gjennom grundige, oversiktlige og informative dokumenter. Sekretariatet mener dokumentene gir et godt grunnlag for politisk styring. Utfordringene kommunen har i forhold til øknomi på kort og lang sikt kommer tydlig frem. Sekretariatet mener det ikke har fremkommet forhold, borsett fra en anstrengt kommuneøkonomi, som må omtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget. Dersom gjennomgangen i møtet ikke frembringer nye opplysninger kan det gis en kort uttalelse på bakgrunn av utkastet, med eventuelle endringer foretatt i møtet. Sekretariatet mener at kontrollutvalget bør anbefale kommunestyret å godkjenne regnskapet for

6 6

7 PR Innhold 1. REGNSKAPSOVERSIKTER Drift Investering Balanse Regnskapsskjema Drift (Excel) Regnskapsskjema Investering DRIFTSREGNSKAP klassifiseringsnivå DRIFTSREGNSKAP Rammområde tjeneste (funksjon) Ramme Politisk nivå Ramme Rådmann Ramme Eiendomsservice Ramme Oppvekst Ramme Helse og velferd Ramme Tekniske tjenester Ramme Kirkelig Fellesråd Ramme Felles INVESTERINGSREGNSKAP Økonomisk oversikt investeringer (Visma) Investering budsjett og regnskap BALANSEREGNSKAP Balanse kontonivå...29 NOTER...36 Note 1 Endring arbeidskapital...36 Note 2 Pensjon...37 Note 3 Garantiansvar...39 Note 4 Fordringer og gjeld på KF, IKS og $27-samarbeid...39 Note 5 Aksjer og andeler...40 Note 6 Avsetning og bruk av fond...41 Note 7 Kapitalkonto...42 Note 8 Interkommunalt samarbeid...43 Note 9 Salg av finansielle anleggsmidler...43 Note 10 Regnskapsprinsipper...44 Note 11 Organisering av kommunen Side 2

8 Note 12 Vesentlige poster...50 Note 13 Vesentlige transaksjoner...50 Note 14 Anleggsmidler...50 Note 15 Investeringer...51 Note 16 Markedsbasert finansielle omløpsmidler...52 Note 17 Obligasjoner...52 Note 18 Langsiktig gjeld...52 Note 19 Egenkapital...53 Note 20 Vesentlige forpliktelser Note 21 Selvkost...54 Note 22 Årsverk, ytelser til ledende personer og revisor...54 Note 23 Betingende forpliktelser og hendelser etter balansedagen...55 Note 24 Samlet gjeldsforpliktelse...55 Note 25 Tap på utlån SJEKKLISTE REGNSKAPSAVLEGGELSE SJEKKLISTE NOTER Side 3

9 1. REGNSKAPSOVERSIKTER 1.1. Drift 9 Side 4

10 1.2. Investering 10 Side 5

11 1.3. Balanse 11 Side 6

12 1.4. Regnskapsskjema Drift (Excel) 12 Side 7

13 1.5. Regnskapsskjema Investering 13 Side 8

14 14 Side 9

15 2. DRIFTSREGNSKAP klassifiseringsnivå 15 Side 10

16 16 Side 11

17 17 Side 12

18 3. DRIFTSREGNSKAP Rammområde tjeneste (funksjon) 3.1. Ramme Politisk nivå Side 13

19 3.2. Ramme Rådmann Side 14

20 20 Side 15

21 21 Side 16

22 3.3. Ramme Eiendomsservice Side 17

23 23 Side 18

24 3.4. Ramme Oppvekst Side 19

25 3.5. Ramme Helse og velferd Side 20

26 3.6. Ramme Tekniske tjenester Side 21

27 3.7. Ramme Kirkelig Fellesråd Side 22

28 3.8. Ramme Felles Side 23

29 29 Side 24

30 4. INVESTERINGSREGNSKAP 4.1. Økonomisk oversikt investeringer (Visma) 30 Side 25

31 4.2. Investering budsjett og regnskap Side 26

32 32 Side 27

33 33 Side 28

34 5. BALANSEREGNSKAP 5.1. Balanse kontonivå 34 Side 29

35 35 Side 30

36 36 Side 31

37 37 Side 32

38 38 Side 33

39 39 Side 34

40 40 Side 35

41 6. NOTER Note 1 Endring arbeidskapital 41 Side 36

42 Note 2 Pensjon 42 Side 37

43 43 Side 38

44 Note 3 Garantiansvar Note 4 Fordringer og gjeld på KF, IKS og $27-samarbeid 44 Side 39

45 Note 5 Aksjer og andeler 45 Side 40

46 Note 6 Avsetning og bruk av fond Spesifikasjon av fond: 46 Side 41

47 Note 7 Kapitalkonto 47 Side 42

48 Note 8 Interkommunalt samarbeid Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jfr. regnskapsforskriftens 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Note 9 Salg av finansielle anleggsmidler Det er ikke gjort noe salg av finansielle anleggsmidler i Side 43

49 Note 10 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. 49 Side 44

50 Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Note 11 Organisering av kommunen Dagens modell er en 2-nivå modell med rådmannsfunksjonen og virksomheter/tjenesteenheter. Rådmannsfunksjonen består av rådmannen, økonomisjef, organisasjonssjef og 2 kommunalsjefer, Støttefunksjonene og staben er organisert slik at de rapporterer til rådmannens strategiske lederteam. Støttefunksjonene er tilgjengelige for virksomhetene/tjenesteenhetene (intern service) i tillegg til å betjene innbyggerne (ekstern service). 50 Side 45

51 Kommunestyret Formannskapet Utvalg for: oppvekst og kultur, Helse og velferd, Areal- og samfunnsplanlegging, Kontrollutvalg, Administrasjonsutvalg, Arbeidsmiljøutvalg, Trafikksikkerhetsutvalg Rådmann/Rådmannens strategiske lederteam Kommuneoverlege Virksomheter - Barnehager - Saksvik skole - Vikhammer skole med avdeling Vikhammeråsen grendaskole - Sveberg skole - Hommelvik skole - Vikhammer ungdomsskole - Hommelvik ungdomsskole - Hjemmesykepleie - Helse og aktivitet - Psykisk helsetjeneste og rus - Boveiledningstjenesten Malvik sykehjem FDV Kommunalteknikk Areal og samfunnsplanlegging NAV Barne- og Familietjenesten Kultur Rådmannens fagstab Malvik kommune er vertskommune for: Støtte - IT - Service - Økonomi - Personal - Arkiv - Skatt Værnesregionen Arbeidsgiverkontroll Trøndelag Koordinerende enhet - Eiendomsservice 51 Side 46

52 Deltagelse i interkommunale selskap Innherred Renovasjon er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene: Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. Innherred Renovasjon IKS er morselskapet i konsernet, og forvalter eierkommunenes ansvar vedrørende husholdningsrenovasjon og forbrukeravfall. I dette ligger et ansvar for å gi innbyggerne i kommunene en best mulig renovasjonsordning. Innherred Renovasjon IKS har 2 heleide datterselskap. Retura IR AS leverer avfallsløsninger for næringslivet, containerutleie og tømming av septiktanker. Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med omsetning av brukte materialer og gjenstander. IKA Trøndelag oppbevarer arkivmateriale fra Nord- og Sør-Trøndelag fra slutten av 1700-tallet og fram til ca. 1975/80. IKA Trøndelag ble opprettet som eget organ i Institusjonens nåværende navn, IKA Trøndelag, ble først tatt i bruk i 2000 da institusjonen ble et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar IKA Trøndelag drives på grunnlag av selskapsavtale vedtatt av medlemskommunene. Virksomheten er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret ligger hos styret. Avtalen omhandler formål og ansvarsområde, finansiering, styrende organer, administrasjon m.m. Revisjon Midt-Norge IKS er en selvstendig revisjonsenhet organisert som et interkommunalt selskap. Deltakerne i selskapet er kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, SørTrøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Deres hovedvirkeområde er kommunene, men har et betydelig antall andre selskaper. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Kommunal revisjon omfatter revisjon av kommuner og fylkeskommuner. Det er en egen revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommunelovens 78. Her framkommer det at: Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet Dette tilsier at alle kommunale regnskaper innbefattet kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi er undergitt revisjon. Kommunal revisjon kan være konsernrevisor for kommunens regnskaper. Foruten kommuneregnskapet er en pålagt å revidere kommunale institusjoner organisert etter kommuneloven 11 - kommunale foretak etter kommunelovens kap kommunens overformynderi - pasient- og beboerregnskaper kommunale institusjoner regnskap med tilskudd fra spillemidler. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Deltakerkommunene er: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Dette er et forpliktende samarbeid om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. 52 Side 47

53 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. De har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet, kommunene, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. De er også forpliktet til å utnytte de ressurser som kommunene investerer i beredskap og forebyggende tiltak på en tilfredsstillende måte. I tillegg til å være en bedskapsorganisasjon utfører Trøndelag brannog redningstjeneste viktige oppgaver i forbindelse med tilsyn og kontroll. Etaten driver også med opplærings- og informasjonsvirksomhet. Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet - Trondheimsregionen Interkommunal legevakt: vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedisk bistand til personer over 18 år: samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune Interkommunal voksenopplæring: samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar) Krisesenter: Avtale mellom Trondheim(vertskommune), Klæbu, Melhus og Malvik. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Fra er Malvik kommune vertskommune for Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne og Frosta. Se også note 8. Det Digitale Trøndelag: er et samarbeid om E-tjenester fra offentlig forvaltning i Trøndelag. Malvik er deltaker sammen med kommunene Trondheim, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, samt fylkeskommunene og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. 53 Side 48

54 Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen: Lønn og regnskap: felles tjenestesenter for regnskap. Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal. Stjørdal er vertskommune. Skatt: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal og Frosta. Malvik er vertskommune. Innkjøp: Felles innkjøpsfunksjon mellom Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta. Andre samarbeidsområder: Folkehelse: Intensjonsavtale NTNU: Senter for helsefremmende forskning: LEV VEL helsefremmende indikatorer i kommunene Betania Malvik: Samarbeid om rehabiliteringsplasser (døgn og dagplasser) Jøssåsen Landsby: Samarbeid om dagtilbud / tilrettelagt arbeidstilbud, samt inngått tjenesteavtale og husleieavtale knyttet til 3 omsorgsboliger. Fretex: Samarbeidsavtale om lokalt Hjelpemiddellager (korttidsleie og varemottak fra Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag) Overgrepsmottak: samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital og alle kommunene i Sør-Trøndelag. Konfliktrådet: Oppfølgingsteam for unge lovbrytere (Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik) Adferdssenteret: Samarbeidsavtale Kompetansesenter for rus Midt- Norge: Ungdata Samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune: Intensjons - og samarbeidsavtale: utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid Ungdommens kulturmønstring (UKM) Den kulturelle skolesekken Ungdomstrinn i utvikling: felles utviklings veiledere i Sør-Trøndelag. Trondheim kommune har arbeidsgiveransvar. Fagbrev-prosjekt i barnehage. MiB nettverk. Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD): Rådgivning og informasjon SLT Nearegionen: Felles regionkonsulent skole og barnehage med Klæbu, Selbu og Tydal Samarbeidskonstellasjoner med andre kommuner: Kommunereformen Prosjekter: Helse- og velferdsvakta: Politisk vedtatt prosjekt der Malvik kommune deltar med Trondheim, Klæbu og Melhus. 54 Side 49

55 Note 12 Vesentlige poster Det er ingen vesentlige poster. Note 13 Vesentlige transaksjoner Det er ingen vesentlige poster. Note 14 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i h.h. til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: I denne oversikten er alle lagerbygg (konto ) ført i gruppe 4, selv om enkelte av dem, som plasthall I og II har avskrivninger som i gruppe 3. Det er gjort salg av Volvo lastebil og Volvo hjullaster i Salgssum er ført i investeringsregnskapet, mens "gevinsten" ved salg er bare boført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom oppskrivning av anleggsmidlene mot kapitalkontoen. Gamle Folkets Hus ble i 2014 ført som nedskrivning med en restverdi på kr ,- 55 Side 50

56 Note 15 Investeringer Regulert budsjett er eksklusive moms, mens regnskapført og opprinnelig budsjett er inklusive moms. 56 Side 51

57 Note 16 Markedsbasert finansielle omløpsmidler Malvik kommune har ikke finansielle omløpsmidler. Note 17 Obligasjoner Malvik kommune tegnet i 2013 obligasjoner i Trønderenergi, er klassifisert som anleggsmiddel i regnskapet og justeres ikke for årlige endringer i verdi Note 18 Langsiktig gjeld 57 Side 52

58 Note 19 Egenkapital Ny regnskapsforskrift 7,7.ledd sier at likviditetsreserven skal avvikles over en 2-årsperiode ( ). Malvik kommune avviklet den i Saldo pr viste en samlet negativ likviditetsreserve. Denne saldoen oppstod ved endring av regnskapsprinsipper. Følgende prinsippendringer ble i 2008 overført fra likviditetsreserven til endring av regnskapsprinsipp, påvirker AK: Note 20 Vesentlige forpliktelser 58 Side 53

59 Note 21 Selvkost Note 22 Årsverk, ytelser til ledende personer og revisor Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte med permisjon i denne oversikten. Med høyere stilling menes rådmannens strategiske lederteam, virksomhetsledere og av.ledere/fagledere. Administrasjonssjefen har åremålsstilling. Åremålstillegget (1/6 av grunnlønn) utgjør til sammen kroner Åremålet utløper den Side 54

60 Note 23 Betingende forpliktelser og hendelser etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen. Note 24 Samlet gjeldsforpliktelse Malvik kommune har ikke gjeld utover det som er regnskapsført i kommunen eller gitt av opplysninger i garantioversikten. Se notene 3 og 18. Note 25 Tap på utlån Det har ikke vært tap på utlån i Side 55

61 7. SJEKKLISTE REGNSKAPSAVLEGGELSE 61 Side 56

62 8. SJEKKLISTE NOTER 62 Side 57

63 63 Side 58

64 64 Side 59

65 65 Side 60

66 66 Side 61

67 67

68 INNHOLD Årsberetningen Økonomiske resultater Driftsinntekter Driftsutgifter Finansposter Avsetninger budsjettavvik FoR tjenesteområdene Investeringer Finansiering Balansen EiendeleR Egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Gjeldsgrad Arbeidskapital Likviditetsgrad Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i Pågående rettstvister Betryggende kontroll Etisk standard Likestilling Tiltak for å hindre diskriminering

69 Årsberetningen Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingstrekk og resultater, og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift, og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert har vært et utfordrende år for tjenesteområdene, spesielt innen barne- og familietjenesten. Rådmannen viser til årsrapporten for mer utfyllende rapportering på sentrale fokusområder, og for tjenesteutvikling og måloppnåelse innenfor tjenesteområdene. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunenes økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. Tilpasning til endrede økonomiske rammebetingelser er nødvendig for å møte fremtidige utfordringer og samtidig opprettholde et godt tjenestetilbud. Økonomisk rapportering skjer gjennom driftsbudsjett, investeringsbudsjett og finansforvaltningen. Malvik kommune har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom. 69

70 Netto driftsresultat bør sees i sammenheng med bruk av investeringsmoms og premieavvik på pensjon. 1. ØKONOMISKE RESULTATER Driftsregnskapet viser et positivt brutto driftsresultat på 16,0 mill. kroner. Dette er 6,2 mill. høyere enn budsjett og 20,5 høyere enn i Momskompensasjon investeringer kan fra og med 2014 ikke brukes til å finansiere driftsbudsjettet. Driftsresultatet hadde inntektsføring fra investeringsavgift i 2013 med 4,6 mill. kroner. Netto driftsresultat er på 1,6 mill. kroner, noe som er 7,3 mill. kroner høyere enn budsjettert og 8,5 mill. kroner høyere enn i Netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter for resultat 2014 er på 0,2 prosent og for budsjett -0,7 prosent. Til sammenligning hadde Malvik kommune i 2013 netto driftsresultat på henholdsvis -0,8 prosent. Det er anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på minimum 1,75 prosent av driftsinntektene. Premieavvik viser forskjellen mellom det som er betalt i pensjonspremie og kostnadsføring som pensjonsutgift. Malvik kommune betalte inn 72,8 mill. kroner i pensjonspremie mens kostnad uten premieavvik var på 57,6 mill. kroner. Premieavviket står i balansen og skal utgiftsføres i kommunens regnskap i årene som kommer. Akkumulert premieavvik inklusive arbeidsgiver i Malvik kommune er pr på totalt 52,7 mill. kroner. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,7 mill. kroner. Resultatet inkluderer bruk av avsetning med 18,5 mill. kroner og nye avsetninger med 16,3 mill. kroner. 4 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 70

71 Andre inntekter viser 139,4 mill. kroner, en merinntekt i henhold til budsjett på 56,3 mill. kroner. Merinntekten skyldes overføringer med krav til motytelse utgjør 49,0 millioner og andre statlige overføringer 7,3 mill. kroner. Økning i overføringer krav til motytelse skyldes økning i sykepenger/ fødselspenger med 20,1 mill., økning i refusjoner med 26,7 mill. kroner samt økning momskompensasjon 2,2 millioner. Andre statlige overføringer vedrører i hovedsak prosjektskjønnmidler. I forhold til fjoråret viser andre inntekter en mindreinntekt på 4,1 mill. kroner som består av overføring med krav til motytelse med en nedgang på 9,2 mill. og andre statlige refusjoner har en økning på 5,1 mill. kroner. Overføring med krav til motytelse skyldes økning statlige refusjoner 10,0 mill. kroner, økning refusjoner lønn 3,6 millioner, reduksjon momskompensasjon investering 23,4 samt drift 1,6 mill. kroner. Økning andre refusjoner inngår med 2,2 mill. kroner DRIFTSINNTEKTER Kommunens samlede driftsinntekter økte med 4,6 prosent til 860 mill. kroner i Skatt og rammetilskudd utgjorde 621 mill. kroner i Dette er 8,5 mill. kroner lavere enn regulert budsjett og skyldes at skatteinngangen var for optimistisk vurdert basert på tidligere års erfaringer. Sammenlignet med fjoråret har det vært en økning i skatt og rammetilskudd på 35,4 mill. kroner, en økning på 6,0 prosent. Rammetilskuddet er økt med 14 mill. kroner og skatteinngangen økte med 6 mill. kroner. I tillegg har vi i 2014 innført eiendomsskatt som utgjør 15,4 mill. kroner. Økningen andre statlige refusjoner skyldes i økning prosjektskjønnmidler med 3,5 mill kroner og økning integreringstilskudd med 1,4 mill kroner. Eiendomsskatt ble innført i Malvik kommune i Netto resultateffekt for året er: Skattenivået i forhold til landsgjennomsnittet er på 91,4 prosent mot 92,3 prosent i Et lite antall klagesaker er fortsatt under behandling. Inntekter fra brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter er på 98,8 mill. kroner og er i samsvar med budsjett. I forhold til fjoråret er det en økning på 6,2 mill. kroner, en økning på 6,7 prosent. Størst merinntekt er det på kommunale årsgebyr. Endringer i gebyrer og brukerbetalinger er i henhold til lover, forskrifter, selvkostkalkyler og generell prisstigning. ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 5 71

72 knyttet til ressurskrevende tjenester hvor motpost er registrert som andre inntekter. Oppvekst har en differanse på 6,5 mill. kroner og skyldes i hovedsak merkostnader i forhold til budsjett på omsorgsovertakelser. I tillegg har kommunen merkostnader på private barnehager i forhold til budsjett. Tekniske tjenester har redusert vedlikehold og derfor lavere varekjøp. Kjøp av varer og tjenester har i forhold til fjoråret en nedgang på 1,3 prosent. Andre driftsutgifter er på 78,4 mill. kroner i 2014, og mot budsjett er det en merkostnad på 7,9 mill. Merforbruket gjelder merverdiavgiftskompensasjon på 2,3 mill. kroner (har motpost på inntekter), diverse tilskudd og overføring til andre kommuner ble 5,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. Økning i forhold til fjoråret er på 0,2 prosent DRIFTSUTGIFTER Kommunens samlede driftsutgifter økte med 2,1 prosent til 843,5 mill. kroner i Lønn og sosiale utgifter viser 542,7 mill. kroner i Dette er 20,5 mill. kroner mer enn budsjett og må sees i sammenheng med merinntekter på refusjonspostene. Økningen i forhold til fjoråret er på 19,7 mill. kroner og utgjør 3,8 prosent. Kjøp av varer og tjenester utgjør 222,5 mill. kroner i Dette er 13,8 mill. kroner og 6,6 prosent mer enn budsjett. Avviket skyldes poster på rammeområde: Fellesområdet har en differanse på 3,8 mill. kroner som skyldes eiendomsskatt. Budsjettert med nettoinntekt mens regnskapsføring krever skille mellom inntekt og kostnad. Helse og velferd har en differanse på varekjøp på 6,0 mill. og skyldes i hovedsak utgifter 6 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 72

73 1.3. FINANSPOSTER Eksterne finansinntekter er på 19,2 mill. kroner i 2014 mot budsjett 16,0 mill. kroner. Økningen skyldes i all hovedsak avkastningen på kommunens langsiktige kapital til forvaltning. Mot fjoråret er det en reduksjon på 1,9 mill. kroner, og årsaken er nedgang aksjeutbytte Trønderenergi på 4,0 mill. kroner og økte renteinntekter 2,1 mill. kroner AVSETNINGER Driftsregnskapet viser netto avsetninger på 2,2 million kroner. endring Avsetninger til bundne driftsfond er på 1,3 mill. kroner og fondet har økt til 10,6 mill. kroner. Driftsregnskapet er inkludert med en avsetning på 0,5 mill. kroner avsetning investeringsfond. Ubundne investeringsfond er på 19,3 mill. kroner og bundne investeringsfond er på 15,8 mill. kroner. Eksterne finansutgifter er på 67,9 mill. kroner mot budsjett 65,9 mill. kroner. Økningen skyldes økte avdrag av lån. Årets avdrag er godt innenfor regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. Gjennomsnittlig lånerente er redusert fra 3,03 prosent til 2,95 prosent i 2014 og andel fastrente utgjør 55 prosent. Økningen i forhold til fjoråret er på 10,0 mil. kroner hvorav 6,7 mill. kroner skyldes økning avdrag og resterende økning i rentekostnader. Disposisjonsfondet er på 1,9 mill. kroner og har en nedgang på 16,4 mill. kroner i forhold til i fjor. I tillegg er det avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk med 12,4 mill. kroner. 2. BUDSJETTAVVIK FOR TJENESTEOMRÅDENE Tjenesteområdene har et samlet mindreforbruk på 11,6 mill. kroner mot budsjettet. Innkjøpsstopp ble innført siste halvår. Rammeområde oppvekst har merforbruk på 1,8 mill. kroner, og dette skyldes i hovedsak utgifter knyttet til barnevern. ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 7 73

74 3. INVESTERINGER Investeringer i Regnskapsskjema 2A er inklusive moms, og nedenfor er derfor investeringsoversikten med og uten moms. Det ble i 2014 investert for 320,8 mill. kroner. Bruket Kulturhus ble ferdigstilt i november. Totalkostnad (eks moms) er 40,9 mill. kroner. Hommelvik Helsetun (HOBOS) og Vikhammer Helsetun (VIBOS) er i sluttfasen og blir tatt i bruk våre Arbeidet med tunell i Svebergmarka er ferdigstilt. Ny bru over Homla: I henhold til avtale mellom Malvik kommune og Hommelvik Sjøside skal utgiftene fordeles med 50 prosent til hver. Unntatt er kostnaden for opparbeidelse av grøntareal på vestsiden hvor kommunen har påtatt seg hele kostnaden mot fri barnehagetomt. Kostnadsreduksjon er ikke inkludert pr Bygging av renseanlegg Hommelvik er utsatt. Investeringer er 9 millioner høyere enn regulert budsjett. 8 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 74

75 3.1. FINANSIERING Investeringer i anleggsmidler regulert budsjett 2014 er eksklusive moms, de andre kolonner er inklusive moms. Tilskudd til investeringer er midler mottatt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og vedrører Sveberghallen. Bruk av lånemidler er satt til 285,4 mill. kroner mot i fjor 174 mill. kroner. Memoriakonto ubrukte midler eksterne lån er på 142,4 mill. kroner mot i fjor 121,6 mill. kroner. Kompensasjon for merverdiavgift har sammenheng med det høye investeringsnivået samtidig som endring av regler gjør at all momskompensasjon investeringer ikke lenger kan brukes til å finansiere driftsbudsjettet, men må brukes som egenkapital til finansering av investeringer. Årets investeringsregnskap viser investering i anleggsmidler eks moms på 320,1 mill. kroner. Dette er en økning på 198,3 mill. kroner fra Utbetaling av startlån for 2014 var 35,8 mill. og til kirkelig fellesråd 0,6 mill. kroner mot budsjett 65,6 mill. kroner. Krav til utbetaling av startlån er blitt skjerpet. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner utgjør totalt 38 mill. kroner. Av dette utgjør mottatte avdrag på startlån 14 mill. kroner, oppgjør vedr. Moanfjæra og Sveberg gård 9,2 mill. kroner og resterende gjelder refusjoner. Avdrag på lån og avsetninger gjelder i startlån. Inntekter fra salg av anleggsmidler er på 45,4 mill. kroner og gjelder salg av tomter i Sverbergmarka. ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 9 75

76 4. BALANSEN 10 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 76

77 4.1. EIENDELER Sum eiendeler har økt med 383,7 mill. kroner til 2,8 mrd. kroner fra 2013 til Økningen skyldes hovedsakelig investeringer i bygg og anlegg som er økt med 272,7 mill. kroner GJELDSGRAD Med investering i Bruket Kulturhus, Hommelvik Helsetun og Vikhammer Helsetun økte netto gjeldsgraden i 2014 til 98,5 prosent mot i fjor 75,4 prosent EGENKAPITAL Egenkapitalen er økt med 56,9 mill. kroner til 315,2 million kroner fra 2013 til Økningen skyldes i hovedsak økning kapitalkonto. Disposisjonsfondet er etter årsavslutning 1,9 mill. kroner, og beløpets størrelse medfører begrenset handlingsrom for Malvik Kommune ARBEIDSKAPITAL Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på 189,7 mill. kroner i 2014, eller 22,1 prosent av driftsinntektene. Ubrukte lånemidler er på 142,4 mill. kroner. Kommunen benytter ikke kassekreditt. I følge regelverket skal selvkostfondene balansere i løpet av en femårsperiode. Dette blir ivaretatt gjennom eget regnskapssystem KORTSIKTIG GJELD Kortsiktig gjeld er økt med 4,4 mill. kroner til 153,9 mill. kroner fra 2013 til Premieavviket er inkludert med 3,6 mill. kroner LIKVIDITETSGRAD 1 Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og generelt sett bør måltallet være større enn 2. I 2014 er Malviks likviditetsgrad 1 på 2,2. Likviditeten til Malvik kommune ansees som tilfredsstillende LANGSIKTIG GJELD Kommunens langsiktige gjeld er økt med 322,4 mill. kroner til 2,3 mrd. kroner fra 2013 til Kommunens lånegjeld er stadig økende. Dette gir seg utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Av kommunens låneportefølje på 1,3 mrd. kroner er 56 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2014 var låneporteføljens gjennomsnittsrente 2,95 prosent. ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 11 77

78 5. HOVEDTREKKENE I DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014 Kommunens driftsinntekter økte med 4,6 Kommunens lånegjeld er på grunn av høyt prosent fra 2013 til 2014, mens driftsutgiftene investeringsnivå økende, noe som også gir seg økte med 2,1 prosent i samme periode. For utslag i høye rente- og avdragsutgifter. Fra fortsatt å sikre fremtidig økonomisk bæreevne 2013 til 2014 økte lånegjelden med 260,3 mill. blir det fremover viktig å tilpasse kroner eller 24,7 prosent. Avdragsutgiftene kostnadsveksten til veksten i driftsinntektene. økte med 6,7 mill. kroner eller 26,2 prosent, mens renteutgiftene økte med 3,1 mill. kroner Investeringsnivået i 2014 har vært høyt, og eller 9,7 prosent. Bruket Kulturhus ble ferdigstilt og tatt i bruk i Hommelvik Helsetun og Vikhammer Helsetun er i sluttfasen og vil bli ferdigstilt tidlig vår kommende år. 12 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 78

79 6. PÅGÅENDE RETTSTVISTER En pågående rettstvister beløp 0,2 mill. kroner. Utvikling i kjønnsfordeling på kommunenivå: *Tabellen viser andel årsverk, ikke med i utvalget er ansatte i fødselspermisjon, hel ulønnet permisjon, lærlinger og timelønnede og oppdragstakere. 7. BETRYGGENDE KONTROLL ETISK STANDARD I følge kommuneloven 48 nr. 5 skal det redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Fordeling mellom kvinner og menn virksomhetsledernivå: Malvik kommune er knyttet til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, et forhold som bidrar til egenkontroll i den enkelte kommune eller fylkeskommune. En velfungerende egenkontroll styrker innbyggernes tillit til kommunen og er viktig for å sikre effektiv og rett bruk av ressursene. på *Tall inkl. konstituerte virksomhetsledere. Fordeling mellom kvinner rådmannens ledergruppe: Malvik ko mmune har sta rtet med innføring av kvalitet ssystemet etter I SO -standar d. Rekrutter ingsprose ss er implementert. Neste prose ss er HMS og sykefravær srutiner. og menn i *Rådmann og kommunerevisor er ikke med i tallmaterialet. Flere enheter i Malv ik ko mmune driver god etisk refleksjon i hverd agen. I har det vært fokus på verdiba sert ledelse hvor kommunen har b enyttet ekstern kompetanse i ledersa mling er. 8. LIKESTILLING Det var ved utgangen av 2014 totalt 564,56 årsverk kvinner og 182,29 årsverk menn. Prosentandel kvinner var 75,6 prosent og for menn 24,4 prosent. Sett opp mot tidligere år er forholdstallene stabile. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. 9. TILTAK FOR Å HINDRE DISKRIMINERING Malvik kommune arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom satsing på integrering. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet, slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan bidra til utvikling og nyskaping. Hommelvik, ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 13 79

80 80

81 81

82 RÅDMANNENS FORORD 2014 har vært et år med år med stor aktivitet i hele organisasjonen, og som foregående år har dette vært utfordrende både tjenestemessig og økonomisk. Nye bygg som sykehjem, omsorgsboliger og kulturhus har vært under oppføring. Bruket kulturhus ble tatt i bruk 1.desember og var allerede den første måneden meget flittig brukt. Kommunens virksomhet skal preges av kvalitet og trygghet i tjenestetilbudet for innbyggerne. Kommunestyret fastsetter gjennom årlig rullering av økonomi- og handlingsplanen hvilke tiltak som skal prioriteres. I denne sammenheng kan blant annet nevnes: Større omstillingsprosesser innen helse- og velferdsområdet Vedtatt romprogram for nye ungdomsskoler Ny naturisflate etablert på Øya idrettsanlegg Kommunereformen Helhetlig kvalitetssystem Kostnadsreduserende tiltak innen alle tjenesteområder Innføring av eiendomsskatt Stort fokus på ferdigstillelse av sentrumsplan for Hommelvik Rehabilitering av Viksletta idrettspark Digitalisering av byggesaksarkivet Arbeidet med kommunereformen har hatt stor fokus i året som er gått. Et utvidet formannskap er oppnevnt som styringsgruppe og det rapporteres månedlig til kommunestyret. En meget omfattende prosess for å utrede om Malvik kommune fortsatt skal være egen kommune eller om kommunen skal slå seg sammen med andre kommuner. Av interkommunalt samarbeid vil jeg nevne rullering av InterKommunal ArealPlan for Trondheimsregionen IKAP 2 som det er arbeidet mye med. Det samme gjelder arbeidet med en regional utredning av områder for deponering av rene masser. Denne forventes å bli vedtatt våren Som årsrapporten for 2014 viser, har året vært et meget utfordrende og aktivt år. I tillegg til å gjennomføre reduksjoner i virksomhetenes økonomiske rammer, har det vært fokus på alle kommuneplanens samfunnsdel sine målområder. Av aktiviteter vil jeg spesielt nevne arbeidet med å forberede innflytting i nytt sykehjem samt innflytting i nytt kulturhus, som arbeidskrevende. Vår konkurranse- og utviklingsevne er i stor grad avhengig av at vi klarer å oppnå en sammenheng mellom strategiske mål og tilgjengelige ressurser. Det er viktig og nødvendig at dette følges opp politisk og administrativt. Økonomisk har kommunen klart dette for Innføringen av eiendomsskatt har bidratt vesentlig. Med vedtatte store investeringer i årene som kommer er det spesielt viktig å sørge for økonomisk balanse mellom inntekter og utgifter. Kommunens viktigste oppgave er å gi gode tjenester til innbyggere. Vårt omdømme skal være slik at det er attraktivt å bo, arbeide og etablere seg i Malvik. For å kunne nå dette er det avgjørende å balansere inntekter og utgifter, samtidig som det settes fokus på våre medarbeidere og deres tjenesteyting til kommunens innbyggere. Dette skal vi gjøre gjennom våre verdier; åpen, nyskapende og samhandlende. 2 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 82

83 Med utgangspunkt i kommunens fremtidsbilde (visjon), «Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt» vil jeg benytte anledningen til å takke ansatte og politikere for et meget godt samarbeid gjennom året Jeg vil også rette en takk til alle våre samarbeidspartnere. Hommelvik, ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 3

84 INNHOLD Viktige hendelser... 6 Driftsregnskap... 8 KOSTRA nøkkeltall tjenester Totalt; hva koster kommunens tjenester? Administrasjon og styring OPPVEKST Barnehager Skoler Barne - og familietjeneste Kultur Helse og velferd Tekniske områder Måloppnåelse: Kommuneplanens handlingsdel Tjenester og tjenesteområder Tilsyn og forvaltningsrevisjoner Tjenesteområde oppvekst Tjenesteområde Helse/ velferd Tjenesteområde Teknisk Organisering Politisk organisering se hjemmesiden kart Kommunestyret består av Administrativ organisering Samfunnssikkerhet og Beredskap Selskaper og interkommunale samarbeid Medarbeidere Rekruttering, fremme likestilling og hemme diskriminering Heltid Arbeid med helse, miljø og sikkerhet herunder ia og sykefravær VEDLEGG: Årsmeldinger fra virksomhetene Barnehage Barne- og familietjenesten kultur Hommelvik skole Hommelvik ungdomsskole Sveberg skole Vikhammer skole Vikhammer ungdomsskole Saksvik skole Legetjenesten i Malvik Kommune, Miljørettet Helsevern og Smittevern Koordinerende enhet Bo veiledningstjenesten Psykisk helsetjeneste og rus Helse og aktivitet Malvik sykehjem Hjemmesykepleien NAV Malvik ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 84

85 Eiendomsservice FDV Kommunalteknikk Areal og Samfunnsplanlegging, ARESAM Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Værnesregionen skatteoppkreverkontor ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 5

86 1. Viktige hendelser Regional utvikling Kommunereformen: det er lagt ned et betydelig arbeid ift. Kommunereformen. Revidert Interkommunal arealplan (IKAP) Midtsandtangen er blitt et flott regionalt friluftsområde. Privat driver overtok driften av «Pæra» og dette ble et flott tilbud gjennom en fin sommer. Det ble satt opp ny driftsbygning på området i Formelt samarbeid etablert mellom Næringsforeningen i Trondheim og Malvik næringsutvikling Det er brukt betydelige ressurser i arbeidet med prosjekt ang. 4- felts E6, samt elektrifisering og dobbeltspor av jernbane. Tettstedsutvikling i Malvik Kommune Hommelvik Bruket kulturhus ble åpnet Moan bru ble åpnet v/sandfjæra Bygging av 50 nye sykehjemsplasser ved Hommelvik helsetun Ny naturisflate ble etablert v/ Øya idrettsanlegg Jervskogen skisenter ble oppgradert til jr. NM på ski (frivillig innsats) Arbeid med sentrumplan, som ferdigstilles 1. halvår 2015 Vedtatt romprogram for ny ungdomsskole. Sveberg Videre utbygging i Svebergmarka Ringvei rundt Svebergmarka ble ferdigstilt og tunnel åpnet i juli. Vikhammer/ Saksvik Bygging av 26 nye omsorgsboliger ved Vikhammer helsetun Videreført arbeidet med nærmiljøanlegg på Saksvik skole Viksletta idrettspark ble rehabilitert med nytt kunstgressdekke og tribune Vedtatt romprogram for ny ungdomsskole. Eiendomsskatt innført I 2014 ble eiendomsskatt innført i Malvik kommune, med 2 promille på bolig og verker/bruk. Dette ble innført for å kunne realisere nødvendige investeringer eksempelvis i skoler og sykehjem. Krav til kostnadskutt og omstilling Året har vært preget av omstilling og kostnadsreduksjoner. Følgende tiltak ble vedtatt og iverksatt: Redusert driftsbudsjett Redusert bemanning og innleie Reforhandling av økonomiske avtaler med fastlegene, som bl.a. resulterte i ny organisering av legetjenesten Lavterskel arbeidstilbud, «Lunden Østre Handleri», ble omorganisert og flyttet Redusert åpningstid og feriestenging barnehager 3 uker sommer, samt jul og påske. 6 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 86

87 Bibliotek flyttet fra Malvik vg skole til Ytre Malvik samfunnshus for 1år. Skoleskyss etter nasjonale bestemmelser. Sikringsskyss vedtatt, innsparing redusert. Redusert antall medlemmer i politiske utvalg. «Morgendagens omsorg i Malvik» - utbygging og organisasjonsutvikling innen helse/ velferd For å sikre bærekraftige helse- og velferdstjenester med god kvalitet i framtida er det nødvendig med faglig omstilling i helse- og velferdstjenestene. Dette krever endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. I 2014 har det vært spesielt fokus på: Planlegging av innflytting i nye omsorgsboliger og sykehjem. Etablering av hverdagsmestring som grunnleggende tankesett innen helse- og velferdstjenester. 87 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 7

88 2. Driftsregnskap Netto driftsresultat for 2014 ble overskudd på 1,5 mill. kroner mot et underskudd i regulert budsjett på 5,8 mill. kroner. Kostnader fordelt til drift ble på 584,7 mill. kroner mot regulert budsjett 596,4 mill. kroner. Budsjettavvik per rammeområde Korte avvikskommentarer: Avvik politisk nivå er ikke vesentlig. Rådmann og støttefunksjoner hadde et mindreforbruk på 1,6 mill. kroner, hvorav mesteparten er mindre kostnader til lønns- og sosiale utgifter enn budsjettert. Regnskapsresultatet for Eiendomsservice viser et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner, det vil si i balanse. Oppvekst hadde et merforbruk på 1,9 mill. kroner og skyldes: Barnehagene hadde totalt et merforbruk på 3,9 mill. kroner. I dette beløpet inngår kostnader knyttet til styrket tilbud førskolebarn på 0,6 mill., økte kostnader til kommunale barnehager 8 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 88

89 1,4 mill, etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager 1,0 mill. samt merkostnader relatert til barn som går i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner på 0,9 mill. kroner. Barne- og familietjenesten viser et merforbruk på 2,7 mill. kroner som skyldes i hovedsak økte kostnader lønn fosterhjem. Skolene hadde i 2014 et mindreforbruk på 3,1 mill. kroner, og dette skyldes refusjoner for gjesteelever. Kultur hadde i 2014 et mindreforbruk på 1,6 mill. kroner, og mesteparten er refusjoner og salgsinntekter. Helse og velferd hadde i 2014 et mindreforbruk på 2,2 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig økt inntekt fra ressurskrevende tjenester og andre tilskudd, samt at enkelte virksomheter hadde et mindreforbruk i henhold til budsjett. Store variasjoner i behov resulterte i ulike utfordringer i de enkelte virksomhetene. Innenfor virksomheten NAV Malvik resulterte økte kostnader på økonomisk sosialhjelp i et merforbruk. Tekniske tjenester hadde totalt et mindreforbruk på 8,6 mill. og skyldes FDV-kommunalteknikk hadde i 2014 et mindreforbruk på 5,2 mill. kroner hvorav lønn/sosiale kostnader utgjør et mindreforbruk på 1,5 mill. kroner, redusert varekjøp et mindreforbruk på 3 mill. kroner samt merinntekt høyere refusjon fra IKS og staten. ARESAM - Plan, byggesak og landbruk samt Utvikling hadde et mindreforbruk på 1,9 mill. kroner som i hovedsak skyldes reduksjon lønnskostnader. Brann, redning og feiing viser en mindrekostnad på 1,5 mill. kroner og skyldes tilbakebetalt tidligere årsoverskudd fra Trøndelag Brann og Redningstjeneste IKS. Fellesområdet hadde et mindreforbruk på 0,9 mill. kroner i forhold til budsjettert. Eiendomsskatt ble innført i Eiendomsskatten skal dekke kostnader relatert til investeringer i formålsbygg. Regnskapet for 2014 viser en merinntekt på 4,3 millioner kroner som skyldes inntekt fra eiendomsskatt. 89 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 9

90 3. KOSTRA nøkkeltall tjenester 3.1. TOTALT; HVA KOSTER KOMMUNENS TJENESTER? Malvik har lavere driftskostnader per innbygger både i forhold til sammenlignbare lavkostnadskommuner (KG 07) og Stjørdal kommune og Melhus kommune. Netto driftsutgifter per innbygger i Malvik i 2014 ble kr ,-. I de neste kapitlene vises kommunens bruk- og prioritering av inntektene i ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 90

91 3.2. ADMINISTRASJON OG STYRING For Malvik kommune utgjør 7,0 % av kostnadene administrasjon, adm. lokaler, fellesutgifter og politisk styring og kontroll. Dette er lavere enn KOSTRAgruppe 07. Kommuner kan praktisere fordeling av kostnader til tjenesteområder ulikt. Malvik kommune gjorde en gjennomgang av KOSTRA- fordelingen i 2014 slik at det er tilpasset dagens kostraveileder. 91

92 3.3. OPPVEKST BARNEHAGER Barnehagetilskudd ble innlemmet i rammen (frie inntekter) til kommunene fra 2011, noe som gjorde at både inntektene og utgiftene for kommunen økte betraktelig. Netto kostnader for barnehagedriften (inkl. de ikke-kommunale) ble på 111,8 mill. mot 107,9 mill. i budsjett. Dette utgjorde 19,5 % av de totale netto kostnadene i kommunen. Dette er forholdsvis mye sammenlignet med andre kommuner (se tabell under). Imidlertid har Malvik mange barnehagebarn. Netto driftsutgifter per barn 1-5 år var kostnadene kr ,-. Snittet for landet var kr ,-. Imidlertid må en her justere for at 43 barn fra Malvik kommune har barnehageplass i nabokommuner. Altså er den reelle kostnaden lavere per barn (43 flere å dele kostnadene på). Malvik kommune har ved årets slutt 8 kommunale barnehager, midlertidige lokaler på Grønberg med 30 barnehageplasser, 4 ordinære ikke-kommunale barnehager og 5 ikke-kommunale familiebarnehager. Antallet barnehageplasser fordelt som følger ved utgangen av henholdsvis 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 telletidspunkt 15. desember: Ikke-kommunale barnehageplasser Kommunale barnehageplasser Årstall Barnehage plasser Alle barnehager Dekningsgraden i 2014 var 100 % for de som hadde søkt barnehageplass innen fristen og har fylt 1 år til oppstart 31.august. 12 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 92

93 Figur: Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Malvik* er korrigert for at 43 malvikbarn går i ikkekommunale barnehager i Trondheim kommune. Dessverre korrigerer ikke offisiell statistikk for dette SKOLER Tabellen under viser at Malvik bruker andelsmessig mer på skole sammenlignet med kommunegruppe 07. Dette skyldes i hovedsak at Malvik kommune har forholdsvis stor andel 6-15 åringer, sammenlignet med kommunegruppen. Skoleskyssordningen bidrar også til at kommunen har større kostnader. Malvik har to barnevernsinstitusjoner, Villa Vika (privat) og Vikhovlia (BUFetat). Kostnader knyttet til spesielt ressurskrevende gjesteelever var i 2014 i overkant av 8 mill. kr fordelt på 7-8 elever. Dette må tas med i betraktning ved vurdering av kostnader skole og lærertetthet generelt. Nedgangen fra 2010 til 2011 gjelder alle kommuner og skyldes ny vekting p.g.a. innlemning av barnehager i rammetilskuddet (frie inntekter). 93 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 13

94 Tabellen under viser at Malvik bruker tilsvarende per elev som kommunegruppen (tall i tusen): Den relative økningen de siste årene for Malvik er knyttet til økte kapitalkostnader i forbindelse med ferdigstillelse av Sveberg skole og rehabilitering av Vikhammer barneskole BARNE - OG FAMILIETJENESTE Malvik kommune har lave kostnader til barnevern (figur under). Tabellen viser netto kostnader og viser ikke økt kapasitet gjennom satsningen som skjer gjennom øremerkete ressurser/stillinger. 14 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 94

95 KULTUR Malvik bruker 1,1% mer av totale netto driftsutgifter på kultur enn sammenlignbare kommuner(k07). Kulturbegrepet inneholder bl.a. kulturskole, kultur, idrett, friluftsliv, museum, bibliotek og kulturbygg. I tillegg har Kultur også et ansvar innenfor kommunens forebyggende arbeid blant barn og unge. Gratis halleie kan forklare at Malvik har en relativt høyere andel av sine utgifter knyttet til kultur. 95 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 15

96 3.4. HELSE OG VELFERD Kostnader Helse og omsorg er en stor del av helse- og velferdsområdet, og har de siste årene stabilt utgjort +/31 % av Malvik kommunes kostnader. Malvik har i hele perioden ligget lavere enn KOSTRA-gruppen. I tillegg til at Malvik har en ung befolkning, er det generelt lavere kostnader per mottaker av pleie- og omsorgstjenester i Malvik sammenlignet med andre kommuner. Malvik har lavere kostnad per beboer i kommunal institusjon enn KOSTRA-gruppe 07. I 2014 var korrigerte bruttokostnader kr. 1,1 mill. kroner per beboer på sykehjemmet. 16 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 96

97 3.5. TEKNISKE OMRÅDER Malvik kommune har lavere årsgebyrer for vann, avløp og renovasjon enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Gebyrøkningen fra 2013 til 2014 er knyttet til investeringer for vann og avløp. Kostnader knyttet til samferdsel ligger marginalt høyere enn sammenlignbare kommuner. Malvik har 75 km med belyste kommunale veier. I tillegg er det 26 km med gang og sykkelveier. I forhold til sammenlignbare kommuner har Malvik forholdsmessig stor andel med belyst vei. 97 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 17

98 Trøndelag brann og redning ble stiftet , og Malvik inngikk da et interkommunalt samarbeid med Trondheim og Klæbu. Nedgangen siden 2010 kan knyttes til at Malvik kommune har fått medhold i få en relativ lavere eierbrøk. Da Malvik gikk inn i samarbeidet var eierbrøken satt for høy og den ble i tillegg ikke justert for den høye befolkningsveksten i Trondheim. 18 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 98

99 4. Måloppnåelse: Kommuneplanens handlingsdel Malvik kommunes langsiktige styringsdokumenter (12 år) er Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke tiltak Malvik kommune skal prioritere de neste 4 årene. Ny handlingsdel ( ) ble vedtatt av Kommunestyret den I dette kapittelet vises hvilke tiltak som er iverksatt eller sluttført i 2014, i henhold til våre overordnede mål og strategier. VI ER EN PÅDRIVER I HELHETLIG OG FRAMTIDSRETTET SAMFUNNSPLANLEGGING Arbeidet med å utarbeide sentrumsplan for Hommelvik er inne i sluttfasen Utarbeidelse av helhetlig kommunal risiko - og sårbarhetsanalyse pågår Overordnet beredskapsplan er oppdatert og revidert Adresseprosjektet er i rute, alle skal ha offisiell adresse med gate-/områdenavn innen 1. jan Det gjenstår noe skilting VI OPPLEVER MULIGHETER FOR SAMHANDLING OG UTVIKLING Digitalisering av teknisk arkiv ble ferdigstilt i 2014 Frivillige lag og organisasjoner er en positiv bidragsyter både i utvikling, etablering og drift av idrettsanlegg og friluftsområder VI SKAL KUNNE VELGE Å LEVE SUNT Ny folkehelseundersøkelse (LEV VEL undersøkelse) er planlagt i 2014 og gjennomføres i 2015 Malvik Kommune deltar fortsatt i innovasjonsprosjektet «Fra kunnskap til handling fra handling til kunnskap», som skal bidra effektuering av tiltak etter LEV VEL. Det lokale prosjektet er kalt «Malvikstien. Opprettholdt tett dialog med Jernbaneverket om traséen mellom Muruvik og Hommelvik Malvik kommune prioriterer folkehelse i reguleringsplanarbeid. Dette er f.eks. knyttet til støv, støy, nærhet til sjø og mark, lekeplasser, gang og sykkelveier osv Forarbeid til friluftskartlegging er gjennomført VI HAR BOLIGER, BOFORMER OG BOMILJØ SOM BIDRAR TIL GOD LIVSKVALITET Hommelvik Sjøside er videreutviklet med nye byggetrinn. Ny bru over Homla er ferdigstilt Arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik er inne i sluttfasen Fjernvarmeselskap Homla miljøenergi er solgt Det er gjennomført grunnundersøkelser for boligprosjekt på Saksvik, og det er bekreftet at det er mulig å bygge på området Byggingen av 50 nye sykehjemsplasser pågår på Hommelvik helsetun (ferdig våren 2015) Byggingen av 26 nye omsorgsboliger pågår på Vikhammer helsetun (ferdig våren 2015) Plan for bosetting flyktninger vedtatt Hverdagsmestringsteam innarbeidet i budsjett Etablert hverdagsrehabilitering overfor utviklingshemmede 99 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 19

100 DE GODE KVALITETENE I HOMMELVIK, PÅ SVEBERG OG PÅ VIKHAMMER ER VIDEREUTVIKLET OG TATT I BRUK BÅDE I NÆRMILJØET OG AV ØVRIGE INNBYGGERE Arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik er inne i sluttfasen, og skal være ferdigbehandlet i løpet av første kvartal 2015 Sentrumsplan for Vikhammer utsatt til 2015 Park & Ride for Hommelvik er ivaretatt gjennom utarbeidelse av ny sentrumsplan Fortsatt jevn utbygging av Svebergmarka. B14 og B 15 er ferdigstilt i 2014 Tunnel Svebergmarka ferdigstilt Området B 12 Sveabakken er teknisk infrastruktur ferdigstilt. VI HAR GODE BETINGELSER FOR LIVSLANG LÆRING BRO-satsingen innen skole og barnehage har etablert faste møtearenaer. Nettverksarbeidet har resultert i erfaringsdelinger og utvikling av felles prosjekt mellom skoler og barnehager Malvik kommune deltar i KS programmet den gode skole- og barnehageeier Romprogram for bygging av to nye ungdomsskoler er vedtatt av kommunestyret Arbeidet med å ferdigstille nærmiljøanlegget ved Saksvik pågår Politisk vedtak om etablering av ressurssenter/mottaksskole for minoritetsspråklige elever fra høst 2015 følges opp våren 2015 Bygging av ny barnehage i Hommelvik Sandfjæra - ble midlertidig stoppet pga behov for å redusere byggekostnadene VI HAR ET VARIERT OG AKTIVT KULTURLIV Bruket kulturhus ble ferdigstilt og offisielt åpnet desember Malvik bibliotek i god utvikling med økt besøk og økt utlån. Det er prosjektert med nye lokaler for biblioteket i Hommelvik sammen med den nye ungdomsskolen. Fortløpende utvikling av turstier, tilrettelagt og merket. Dette i tett samarbeid med frivillige. Arbeid med revidert kulturminneplan påstartet. Kulturskoletilbud for barn med særskilte behov etablert VI ER KJENT FOR GOD MILJØKVALITET Det arbeides fortsatt med alternativer for nytt renseanlegg i Hommelvik. Plassering vedtas i forbindelse med behandling av sentrumsplan for Hommelvik Trafikksikkerhetsoppgaver behandles i utvalg for Areal og samfunnsplanlegging Flere ladepunkter for elbiler er inntatt i nye byggeprosjekt VI IVARETAR NATURENS MANGFOLD Det er gjort forarbeid for etablering av en Salamanderpark med informasjon ved Abrahallen Sveberg skole har skrevet og illustrert bok samt laget film om salamanderen i Malvik Arbeidet med prosjekt «forurenset sjøbunn» i Hommelvikbukta og Muruvik fortsetter Informasjon ved utfartsområder er videreutviklet og skiltet 20 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 100

101 VI ER EN ATTRAKTIV KOMMUNE FOR ETABLERING AV ARBEIDSPLASSER Rullering av IKAP er gjennomført Deponiområder Økt fokus og samhandling på næringsområdet mellom Malvik næringsutvikling, Næringsforeningen i Trondheim og Malvik kommune Malvik næringsutvikling og Næringsforeninga har deltatt i arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik MALVIK KOMMUNE ER EN PÅDRIVER I REGIONALT UTVIKLINGSARBEID Arbeidet med å etablere interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer sammen med Trondheim og Klæbu pågår Samarbeid med NTNU og HIST vedrørende folkehelse Samarbeid med NTNU og HIST vedrørende skole- og barnehageutvikling MALVIK KOMMUNE ER EN PROFESJONELL OG UTVIKLINGSRETTET ORGANISASJON Kvalitetssystemet er tatt i bruk innen rekrutteringsområdet. Kvalitetsteam nedsatt Felles lederutviklingsprogram er gjennomført Stort fokus på økt heltid i kommunen. Heltid skal være normen Økt fokus på profilering av Malvik kommune på nett og i sosiale medier Omfattende utviklingsprosess innen helse og velferd 101 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 21

102 5. Tjenester og tjenesteområder Dette kapittelet beskriver status tilsyn og utvikling på noen områder innenfor de ulike tjenesteområdene. I tillegg vises det til utfyllende beskrivelse fra hver virksomhet innenfor tjenesteområdene i del 2 (årsmelding fra virksomhetene, kapittel 6) TILSYN OG FORVALTNINGSREVISJONER Statlige tilsyn For å tilse at kommunene ivaretar innbyggeres rettssikkerhet og øvrige kommunale oppgaver i tråd med nasjonale målsettinger, gjennomfører staten blant annet tilsyn med kommunens tjenester. Tabellen nedenfor gir en oversikt over fylkesmannens kommunerettede tilsyn og tilsyn fra Arbeidstilsynet som er gjennomført i Malvik kommune i STATLIGE TILSYN I MALVIK KOMMUNE I 2014 (oversikten er ikke uttømmende) Tilsynsmyndighet Tema for tilsynet Funn Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen Arbeidstilsynet Fylkesmannen Mattilsynet Kvalifiseringsprogrammet Tilsyn med introduksjonsloven helårig introduksjonsprogram på full tid Pilottilsyn- samhandling om utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen» Hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å forebygge arbeidsrelaterte belastninger som kan føre til helseplager og sykdom etter ny helselovgivning. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt Ingen Flere pålegg 1 avvik Under behandling Flere pålegg 1 avvik gjenstår. Det er under behandling. Under behandling Avsluttet 1 avvik Fylkesmannen Kommunale vannverk: tilsyn med Ingen vannforsynings-system Kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen Folkehelse 22 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE Merknader 102 Status pr Avsluttet Avsluttet Under behandling Under behandling

103 Forvaltningsrevisjoner Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjoner gir de folkevalgte mulighet til å følge opp at politikk og prioriteringer gir de ønskede resultater i tjenesten for kommunens innbyggere. Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner i Malvik kommune GJENNOMFØRTE FORVALTNINGSREVISJONER I MALVIK KOMMUNE I 2014 Tema Oppfølging Barnevern; Etablert samarbeidsarenaer helsestasjon og barnevern, Økonomisk utvikling, kompetanse og det arbeides med mål om enda tettere samarbeid kapasitet, tidsfrister, samarbeid mellom barnevern og barnehagene. Felles fagdager. barnevern, barnehage og PPT Utvidet tilbakemelding til den som sender bekymringsmelding til barnevern. Helhetlig innsats barn og unge Skolehelsetjenesten er styrket med 100 % stilling, og jordmortjenesten styrket med 40 % stilling. Eiendomsforvaltning i Malvik kommune 5.2. TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST KVALITET OG KOMPETANSE Felles prioriteringer for alle virksomheter i utviklingsplan er: bedre informasjonsdeling, samhandling og kunnskapsforvaltning, verdibasert kultur skal kjennetegne Malvik kommunes organisasjon og det skal etableres felles kvalitetssystem for alle virksomheter. Innen oppvekstområdet har det i 2014 vært fokus på kompetanseutvikling ved: Fagspesifikk kompetanseheving gjennom deltakelse i etter- og videreutdanning for lærere, skoleledere, PPT-, barneverns- og helsestasjonsansatte. Skolebasert- og barnehagebasert kompetanseutvikling gjennom ungdomstrinnsatsingen og språkprosjekt i barnehagene i regi av Nea-regionen. Felles fagdager med bl.a. alle ansatte i skole og PPT med tema «Helsefremmende skoler og oppvekst». Erfaringsdeling, utviklingsarbeid og felles skolering for alle ansatte innen rammeområdet oppvekst og kultur. I 2013 søkte Malvik kommune om tilskudd til psykologstilling fra Helsedirektoratet i ordningen «stimuleringstilskudd for rekruttering av psykologer i de kommunale tjenestene». Søknaden ble innvilget, og våren 2014 ble det tilsatt en psykolog i tiltaksenheten i Barne- og familietjenesten. Tiltaksenheten har nå to psykologer. Styrkingen skal rettes mot unge voksne med psykiske vansker og/eller rusproblematikk, og som lavterskeltilbud også til andre aldersgrupper. Begge psykologene er psykologspesialister, og vi har nå fått en betydelig styrking av kompetanse på dette området. Malvik kommune har siden mai 2014 deltatt i programmet «Den gode skole- og barnehageeier» i regi av KS og Fylkesmannen. Prosjektperiode varer fram til juni Deltakelse i programmet betyr at 103 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 23

104 det må settes tydelige mål og tiltak for arbeid med kvalitet i skoler og barnehager i kommunen. Det er utarbeidet årshjul for samhandling for kvalitet i skole og barnehage i Malvik. FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS Kontrollutvalget bestilte i 2014 revisjon på helhetlig innsats mot barn og unge i kommunen. Revisjonsrapporten konkluderte med at «En samlet vurdering av tjenestene for barn og unge tilsier at kommunen sikrer et helhetlig forebyggende tilbud. Det er etablert rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag. I samarbeidet mellom skole og hjelpe/støttetjenestene synes det å være etablert gode samarbeidsfora hvor man sørger for tverrfaglig kompetanse i drøfting av ulike utfordringer. Det virker også å være en opplevelse av godt samarbeidsklima mellom pedagogisk ansatte og de mest sentrale hjelpe-/støttetjenestene for barn og unge.» Rapporten anbefalte at det blir satt spesiell fokus på kapasitet hos helsestasjon og PPT, samt sørge for kontinuitet i SLT- arbeidet. (SLT er en Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet.) Arbeid med tidlig innsats i barnehagene, i samarbeid med barneverntjenesten etter Kvello-modellen, ble videreført i Intern evaluering og forvaltningsrevisjon barnevern konkluderer med at det blir viktig å holde fokus på dette arbeidet, og sørge for felles kompetanseheving og lav terskel for å ta kontakt. Felles fagsamlinger vil bli gjennomført i Antallet bekymringsmeldinger til barnevern: År Antall Forebygging og tidlig innsats i skolene har i 2014 hatt hovedfokus på grunnleggende ferdigheter, spesielt lesing og regning, og felles utviklingsområde for skolene er praktisk og variert undervisning. PPT er sentrale aktører i dette arbeidet. Målet er å styrke ordinær opplæring og derved redusere behovet for spesialundervisning, og å frigjøre tid for PPT-rådgivere til å jobbe systemrettet i skolene og barnehagene. 24 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 104

105 Andel av elever med enkeltvedtak for spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1: Det ble i 2014 igangsatt arbeid med å revidere skolenes planer mot mobbing. Målet er å lage en felles plan for forebygging, avdekking og håndtering av mobbing i både skole, barnehage og på kulturarenaer. Arbeidet skal sluttføres våren HELHET OG SAMHANDLING BRO-samarbeidet i skoler og barnehager er videreført i 2014, og oppsummert som viktig i forhold til overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene. Strategisamlinger med ledere i skole, barnehage, barne- og familietjenesten og kultur har konkludert med at det er behov for et felles strategidokument med felles «ledestjerne» for oppvekstområdet. Lokale mål og tiltak i KS-programmet «Den gode skole- og barnehageeier» tar utgangspunkt i denne utfordringen, og legger opp til bred involvering av både ansatte, barn og unge, foresatte og politikere i arbeidet med felles strategidokument for oppvekstområdet. Lederutviklingsprogrammet har sørget for refleksjon og drøftinger rundt vedtatte verdier i kommunen, og det gjenspeiles ved at det fortelles om arbeid med delingskultur, tilbakemeldingskultur og konkrete HMS-tiltak rettet mot åpenhet, samhandling og vilkår for nyskaping ute i virksomhetene. Se vedlagte årsmeldinger fra hver virksomhet. Samhandling regionalt og nasjonalt Skolene og barnehagene i kommunen deltar i nettverk i NEA-regionen, med samarbeid om kompetanseheving, avvikling av muntlig eksamen ungdomsskolene og ledersamlinger skole og barnehage. I 2014 har det vært arrangert nettverkssamling i satsingen SKU (skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet). Alle kommuner i Nea-regionen har deltatt i pulje 1, som ble avsluttet Nettverkssamlingen ble opplevd som viktig for å legge strategi for videre oppfølging i hver kommune og på hver enkelt skole. 105

106 Elektronisk samhandling Det ble i 2014 besluttet å kjøpe lisens på VOKAL for alle skolene. VOKAL er et nettbasert verktøy som sammenstiller vurdering og kartlegging i skolen, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning. IT-avdelingen igangsatte, i samarbeid med skolene, høsten 2014 arbeid med å finne ny læringsplattform som skal erstatte læringsplattformen Fronter. Arbeidet sluttføres i Helhetlig mottak minoritetsspråklige Malvik kommune mangler et helhetlig mottaksapparat for minoritetsspråklige flyktningbarn og arbeidsinnvandrerbarn. Våren 2014 ble det lagt fram politisk sak i utvalg for oppvekst og kultur, med vedtak om å etablere ressurssenter med samkjørt norskopplæring fra skoleåret 2015/16. Samarbeid på kryss og tvers Sveberg skoles salamanderprosjekt, i samarbeid med Areal og samfunnsplanlegging og forsker Jon Kristian Skei ved NTNU, er et glimrende 2014eksempel på nyskapende og framtidsrettet samhandling. Malvik ble kåret til årets turbokommune av UKM Norge med flest deltakere av alle landets kommuner i2014. Dette er et resultat av godt arbeid på tvers fra de ansattes side og en veldig positiv og engasjerende gjeng med barn og unge som vil vise fram kulturen sin. BRO-samarbeidet «Mønster» i Vikhammer sone mellom Vikhammer skole og tilhørende barnehager, med veiledning og støtte fra matematikksenteret ved NTNU, er et banebrytende og viktig samarbeid om både faglig og sosial utvikling for barna. 26 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 106

107 5.3. TJENESTEOMRÅDE HELSE/ VELFERD MORGENDAGENS OMSORG I MALVIK For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste med god kvalitet i framtida og det er nødvendig med faglig omstilling i omsorgstjenestene. Nasjonal helse- og omsorgsplan skisserer et paradigmeskift hvor ressursinnsatsen i helse og velferdstjenestene skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er et viktig virkemiddel for å nå målsetninger i samhandlingsreformen. Dette krever endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Den faglige omstillingen er først og fremst knyttet til sterkere vektlegging av rehabilitering, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøbehandling, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal det legges til rette for å videreutvikle kompetansen på lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Tverrsektoriell samhandling og kunnskapsdeling har vært sentrale virkemidler gjennom hele året. Planlegging av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser og ombygging på Motrøtunet Gjennom hele 2014 har det blitt jobbet intenst med planlegging av de nye sykehjemsplassene og omsorgsboligene som har vært under oppføring i Hommelvik og på Vikhammer. Dette har krevd mye ressurser, og mange har deltatt i arbeidet. Arbeidet med nye bemanningsplaner har vært ressurskrevende, og i den forbindelse er det bl.a. gjennomført kurs i turnusplanlegging. Det er lagt ned et betydelig arbeid med vaskeritjenester. div. anbud, bl.a. for produksjon av varmmat og Eksisterende lokaler på Motrøtunet er bygd om og utvidet for virksomhetene Hjemmesykepleien og Helse og aktivitet. Kvalitet, samhandling og kunnskapsdeling Parallelt med utbyggingen er det gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess, som har hatt spesielt fokus på medvirkning, mestring og muligheter både i et innbygger - og ansattperspektiv. Det ble arrangert en oppstartssamling den som hadde bred deltagelse fra bl.a. brukere, ansatte, tillitsvalgte, ledere, fag og forskningsmiljø. Samlingen konkluderte med noen fokusområder som det måtte arbeides videre med. Dette var eksempelvis bemanningsplaner, kvalitet på tjenester og kompetanse. Tverrfaglig refleksjon og læring var et viktig ledd i dette arbeidet. Som et resultat av omstillingsprosessen innen helse/ velferd, ble det i 2014 politisk vedtatt en felles utviklingsplan innen helse/ velferd for med konkrete kvalitetsmål og satsningsområder. I tillegg ble det utarbeidet og politisk vedtatt nye kriterier for praktisk bistand. Det har vært stor grad av medvirkning og deltagelse i hele prosessen, både på overordnet nivå og på virksomhetsnivå. 107 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 27

108 Det ble gjennomført til sammen 10 temadager for ansatte innen helse/ velferd i I første halvdel av 2014 ble det gjennomført 5 temadager med temaet hverdagsmestring og i løpet av høsten fortsatte det med 5 temadager om temaet kvalitet i tjenesten. Alt i alt deltok 318 ansatte på samlingene, og på samlingene ble det lagt til rette for tverrfaglige drøftinger og refleksjoner. NYE TJENESTETILBUD Tjenesten har arbeidet med å dreie ressursbruken mot tidlig innsats, både for å styrke brukernes egne ressurser, forhindre sykehusinnleggelser og for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Følgende innsatsområder/prosjekter ble iverksatt i 2013: Den ble det ved hjelp av midler fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet iverksatt et hverdagsmestringsteam for hjemmeboende, bestående av ergoterapeut, fysioterapeut, hjelpepleier og sykepleier. Fra deltok teamet på et følgeevalueringsprosjekt i regi av Helsedirektoratet, og hensikten er å følge opp og undersøke effekten av hverdagsmestring for hjemmeboende personer med behov for rehabilitering. Så langt viser resultatene i gjennomsnitt en nedgang på 50 % i antall timer hjelp pr. uke etter hverdagsrehabilitering. I tillegg viser resultatene at brukerne er mer fornøyd enn tidligere. Malvik kommune søkte også, og fikk tildelt tilskuddsmidler til å innføre hverdagsmestring som tverrfaglig arbeidsmetode overfor psykisk utviklingshemmede. I 2014 fikk 4 personer dette tilbudet ble det ved hjelp av disse midlene utarbeidet en opplæringspakke, inkl. et refleksjonshefte, som skal være et hjelpemiddel i arbeidet. Det har vært fokus på forebygging og håndtering av utfordrende adferd, kursing i miljøarbeid, samt utvikling av ambulante tjenester for utviklingshemmede. 28 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 108

109 Ambulante tjeneste er også videreutviklet innen Psykisk helsetjeneste og rus, og tidligere samarbeid med spesialisthelsetjenesten «Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam», ble avsluttet. Denne tjenesten gis nå lokalt. Dialogen med Psykisk helsevern videreføres bl.a. gjennom deltagelse i læringsnettverk. OMSTILLINGSPROSESS I LEGETJENESTEN Gjennom budsjettbehandlingen som ble sluttbehandlet i januar måned, ble det vedtatt at gjeldende økonomiske avtaler mellom Malvik kommune og kommunens 13 fastleger skulle sies opp. Rådmannen fikk i oppdrag å inngå forhandlinger med fastlegene, med formål å oppnå en tilnærmet modell som benyttes i de fleste kommunene, dvs. at legene driver og bekoster sin egen praksis. Forhandlingene skulle sikre at de nye avtalene var i tråd med nye sentrale føringer. Den vedtok Kommunestyret at legetjenesten i Malvik kommune med virkning fra skulle organiseres etter anbefalt hovedmodell, dvs. privat praksis i henhold til gjeldende forskrifter og avtaleverk. I samme møte ble de individuelle fastlegeavtalene sluttbehandlet av Kommunestyret. Gjennom hele året ble det avholdt mange møter, og arbeidet var svært krevende for alle parter. FLERE INNBYGGERE MOTTOK ØKONOMISK SOSIALHJELP «Lunden Østre Handleri», ble som en del av budsjettbehandlingen vedtatt omorganisert og flyttet. Etter stor innsats fra ansatte og brukere/medarbeidere, kunne et nytt arbeids- og aktivitetstilbud åpne i lokaler v/ Vikhammer bo og servicesenter i juni måned. Tilbudet fikk navnet «BOAs Malvik», og er bruktbutikk, oppdrags- og aktivitetssenter. NAV Malvik registrerte per ved utgangen av 2014 en arbeidsledighet på 2,7 %, dvs. 188 helt ledige personer. Dette er en økning på 26 personer fra Det er, som i fjor, ca. 700 sykmeldte og 372 personer på arbeidsavklaringspenger. Antallet personer som har full uførepensjon og gradert uførepensjon har også vært på samme nivå som forrige år. I 2014 økte utbetalingen til økonomisk sosialhjelp med ca. 2,1 mill. kroner og til sammen fikk 285 personer økonomisk sosialhjelp. Dette representerer en økning på 30 personer fra ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 29

110 SAMHANDLING REGIONALT OG NASJONALT Regionalt og nasjonalt har Malvik kommune deltatt i følgende læringsnettverk: Gode pasientforløp for personer med psykiske lidelser Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp utskrivningsklare pasienter fra sykehus Læringsnettverk velferdsteknologi. Interkommunalt har det vært faste møter i Trondheimsområdet gjennom hele året knyttet til samhandlingsreformen. Velferdsteknologi I juni måned vedtok kommunestyret felles strategier for velferdsteknologi for alle kommunene i Trondheimsområdet, dvs. Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus, Trondheim og Malvik. Siktemålet med en felles strategiplan har vært å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene ytterligere, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene mest mulig effektivt. Etter stor sårbarhet og mangel på back up på programvare, ble det i juni måned vedtatt at Malvik kommune skal etablere felles alarm- mottak for trygghetsalarm med kommunene Trondheim og Klæbu. Høsten 2014 ble det arbeidet videre med dette i tett dialog med Trygghetspatruljen i Trondheim, og planen er å sluttføre arbeidet i Færre utskrivningsklare pasienter og betalingsdøgn til St. Olavs Hospital Antall utskrivningsklare pasienter Antall betalingsdøgn Definisjoner: Antall utskrivningsklare pasienter: Antall meldte som kommunen ikke har anledning til å ta imot når de defineres som utskrivningsklare fra sykehuset. Antall betalingsdøgn: Antall døgn vi betaler for hvis vi ikke tar imot utskrivningsklar pasient (antall utskrivningsklare pasienter x antall døgn hver pasient må ligge ekstra). Som det fremgår av tabellen mottok Malvik kommune 286 henvendelser fra sykehuset vedr utskrivningsklare pasienter i perioden Dette er en reduksjon på 28 pasienter hvis man sammenligner med året før, men samtidig 43 flere enn i av disse fikk hjemmesykepleie etter utskrivning, og 69 personer ble utskrevet til sykehjem. Malvik kommune betalte kr ,-1til St Olavs Hospital for utskrivningsklare pasienter i 2014, dvs. 23 liggedøgn. 1 Døgnpris 2014= kr. 4255,- 30 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 110

111 Siste år var det noe mindre press på sykehjemmet som følge av utskrivningsklare pasienter fra sykehus, enn i I perioder har det derfor vært mulig å omgjøre dobbeltrom på sykehjemmet, til enkeltrom. Presset har imidlertid vært større i hjemmesykepleien, og det har derfor vært nødvendig å styrke tjenesten noe for å kunne gi innbyggerne lovpålagt helsehjelp. Elektronisk samhandling Elektronisk samhandling er viktig for å lykkes med å få til et helhetlig pasientforløp og for at helsepersonell skal kunne gi pasienten rett behandling på rett sted til rett tid. Elektroniske meldingsutveksling er allerede godt i gang og trafikken over helsenettet øker daglig. Den ble det endelig mulig å sende tilsvarende E- meldinger fra virksomhetene til St Olavs Hospital. Dette representerer en klar forbedring, og vil trolig bidra til økt tjenestekvalitet og lette samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Vi ser at økningen i slike meldinger stiller økende krav til kommunen, bl.a. mht. god dokumentasjon, samt rask og riktig oppfølging. Samhandlingstilsyn gjennomførte Fylkesmannen «pilottilsyn» med samhandling om utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Temaet for tilsynet var avgrenset til de aktiviteter som sykehus og kommuner utfører i samhandlingsprosessen ved utskrivning av pasienter til egen bolig og som har behov for kommunale helsetjenester. Nøkkeltall Ressurskrevende tjenester antall personer Antall personer som mottok økonomisk sosialhjelp Ressurskrevende tjenester er per definisjon helse- og omsorgstjenester der lønnsomkostningene til tjenesten per bruker overskrider et fastsatt beløp, det såkalte innslagspunktet. Staten kompenserer 80 prosent av kommunenes lønnsutgifter ut over innslagspunktet. Beløpsgrensen for innslagspunktet øker gradvis hvert år. I 2014 var innslagspunktet kr og kompensasjonsgraden er beholdt uendret på 80 %. 111 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 31

112 5.4. TJENESTEOMRÅDE TEKNISK Det har vært investert i flere av kommunens formålsbygg dette året. Her kan nevnes omfattende ombygging av Hommelvik skole hvor det er foretatt oppdeling til mindre baser. Gymsalen ved Saksvik skole er oppgradert med blant annet nytt luftbehandlingsanlegg. Byggetrinn 1 på nærmiljøanlegget på Saksvik skole er gjennomført. Det bør også nevnes at vi er godt i gang med byggetrinn 2. For øvrig viser en gjennomgang av kommunens formålsbygg at det blir viktig å ha kontinuerlig fokus på vedlikehold av bygningene slik at kvaliteten ikke forringes på grunn av manglende vedlikehold. Vedlikeholdsplanen viser et etterslep på ca. 96 millioner kroner. En vesentlig del reduseres når vedtatte nye bygninger realiseres. Det har vært løst mange oppgaver gjennom året hva gjelder vedlikehold av vann og avløpsnettet i kommunen. Dette gjelder arbeidet med å redusere lekkasjer på ledningsnettet. Fokus har vært på trafikksikkerhet og utbedring av busslommer, gangbane, hente og bringeløsninger ved barnehage og skole for å nevne noen. Nytt tilbygg for park og grøntareal ved Midtsandtangen friluftsområde vil styrke vedlikeholdet og effektivisere driften på området slik at det fremstår mer attraktivt som friområde for store og små for neste sesong. Som tidligere år har det vært stort fokus på utbygging i Sveberg marka. Utbyggingstakten går som planlagt og de ferdigstilte områdene fremstår som pene og attraktive. Det er brukt mye ressurser på oppfølging av prosjektet som omhandler firefelts motorveg og elektrifisering og dobbeltspor for jernbanen. I likhet med andre år bygges det jevnt i Svebergmarka. Flere felter tettes igjen med boliger og ferdigstilles. I Øvre Sveberglia B14 og B15 er restarbeider med asfaltering, kantstein og opprydding avsluttet. Feltet framstår som pent og tiltalende med et godt inntrykk. Etter at de fleste i feltet er innflyttet har beboerne i Øvre Sveberglia dannet velforening. Lekeplasser og fellesarealer er overdratt fra kommunen til velforeningen. For område B12 Sveabakken er den tekniske infrastrukturen ferdigstilt. Restarbeidet med asfaltering samt fellesareal og lekeplasser blir opparbeidet 2015/16. Ringveien med tunnel rundt Svebergmarka ble ferdigstilt og åpnet i juli Tunnelen som er på 140 meter ble utvidet for god trafikksikkerhet med 3 meters fortau. Gjennom tunnel ble hastigheten satt til 30 km/h. Det ble også satt opp støyskjermer på begge sider av vegen for å tilfredsstille framtidig trafikkstøy. Støyskjermen ga en merkostnad på prosjektet på ca. 2 mill. kr. Prosjektet er også i tråd med reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser. 32 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 112

113 Private utbyggingsområder: Område B2 (Sveberg panorama er utbyggingen i feltet startet. Område består av 13 eneboliger og 4 leiligheter. Område B7 (Svebergtoppen er klargjort for byggestart. Det er 26 eneboliger i dette feltet og salget har startet. Område B9 (Block Watne) er ferdig detaljregulert, utbygging ikke startet. Område B11 (Honninghagen er utbygd og ferdigstilt med 12 eneboliger. Reguleringsarbeid og prosjektering Revisjon av reguleringsplan for 3. og 4. etappe ferdigstillelse 1. kvartal Oppstartet detaljregulering og prosjektering for 3. utbyggingsetappe. Detaljreguleringsplanen for B7 godkjent Salg B12 - alle eneboligtomter solgt og bygging pågår. 3 delfelter i dette område selges til utbyggerfirma gjennom meglerfirma - tilsammen rommer disse utbyggingsområdene ca. 20 boliger. B14A alle 3 eneboligtomtene er solgt og bygging pågår. Økonomi: På inntektssiden viser prosjektet at det er solgt eiendommer på til sammen 43,8 mill. kr. i Flere av disse eiendommene ble solgt i 2013, men ikke betalt før i På utgiftssiden er det brukt 10,3 mill. kr. eks. mva. Det er tunnel i Svebergmarka som utgjør den største innvesteringen. Prosjektets akkumulerte kontantstrøm viser nå overskudd på 14.6 mill. kroner ved utgangen av 2014 se for øvrig prosjektets likviditetsbudsjett. 113 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 33

114 6. Organisering 6.1. POLITISK ORGANISERING SE HJEMMESIDEN KART 6.2. KOMMUNESTYRET BESTÅR AV 6.3. ADMINISTRATIV ORGANISERING Det er 18 virksomheter i kommunen som utfører den totale tjenesteproduksjonen. I tillegg er kommunen vertskommune for 2 interkommunale tjenester. Organisasjonskartet beskriver nivåene i kommunen SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I kommuneplanen samfunnsdel, under overordnede mål og veivalg, står det at Malvik kommune er en pådriver i helhetlig og fremtidsrettet samfunnsplanlegging. Under veivalg for å oppnå dette skal vi ivareta trygghet og sikkerhet gjennom fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Helhetlig kommunal risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) er fundamentet for sikkerhet og beredskap samt planlegging i kommunen. I dette ligger også skadeforebyggende arbeid for å hindre kriser og katastrofer, og skadereduserende tiltak ved hendelser. Det er siden vårt beredskapsplanverk ble lagt kommet krav om helhetlig kommunal ROS. Det vises til Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt sier i 1-10 som sier noe om den kommunale beredskapsplikten og plikt til helhetlig ROS. Dette pålegger kommunen å jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet. 34 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 114

115 Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt i Konklusjonen etter tilsynet er at kommunen har et godt krise og beredskapsplanverk, men mangler en oppdatert helhetlig ROS spesifikt for vår kommunes utfordringer. Dette avviket jobber kommunen med å lukke i Det er foretatt løpende revidering av for krise- og beredskapsplaner etter øvelser og hendelser, og gjennom førte møter etter planene i årshjulet i I 2013 ble smittevernplanen revidert, og det ble foretatt løpende revidering av planer for miljørettet helsevern og krise- og beredskap. Kommunen har gjennomført møter etter årshjul i kommunens kriseteam og hatt samarbeidsmøter med interkommunalt kriseteam. Næringsutvikling AS Malvik Næringsutvikling er heleid av Malvik kommune, og selskapets formål er blant annet å bedrive kommunal næringsutvikling. Malvik er en av de sørtrønderske kommunene med flest nyetableringer. I 2014 ble det registrert i underkant av 120 nye firma med forretningsadresse i Malvik. Andelen nye aksjeselskap er økende, men fortsatt er antall nye enkeltpersonsforetak i flertall. Malvik kommune har som et av sine hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel, å være en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser. I Malvik kommune er det for tiden god tilgang til næringstomter. Kommunen eier for tiden svært få næringstomter selv, men private eiere som Kjeldsberg Eiendom, Hommelvik Sjøside, Muruvik Næringspark og Sveberg handels- og næringspark gjør at det for øyeblikket er næringsareal tilgjengelig, eller under utvikling, både i Muruvik, Hommelvik og på Sveberg. Malvik kommune er partner i Næringsfond for Malvik, sammen med Gjensidige Stjørdal Brannkasse og Malvik Næringsutvikling. Vi samarbeider også med Trondheimsregionen (10 kommuner pluss SørTrøndelag fylkeskommune) samt Næringsforeningen i Trondheimsregionen om å finansiere daglig leder i NiT Malvik i 30 prosent stilling. 115 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 35

116 6.5. SELSKAPER OG INTERKOMMUNALE SAMARBEID INTERKOMMUNALE SELSKAPER IKS Innherred Renovasjon er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene: Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. Innherred Renovasjon IKS er morselskapet i konsernet, og forvalter eierkommunenes ansvar vedrørende husholdningsrenovasjon og forbrukeravfall. I dette ligger et ansvar for å gi innbyggerne i kommunene en best mulig renovasjonsordning. Innherred Renovasjon IKS har 2 heleide datterselskap. Retura IR AS leverer avfallsløsninger for næringslivet, containerutleie og tømming av septiktanker. Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med omsetning av brukte materialer og gjenstander. Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS oppbevarer arkivmateriale fra Nord- og Sør-Trøndelag fra slutten av 1700-tallet og fram til ca. 1975/80. IKA Trøndelag ble opprettet som eget organ i Institusjonens nåværende navn, IKA Trøndelag, ble først tatt i bruk i 2000 da institusjonen ble et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar IKA Trøndelag drives på grunnlag av selskapsavtale vedtatt av medlemskommunene. Virksomheten er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret ligger hos styret. Avtalen omhandler formål og ansvarsområde, finansiering, styrende organer, administrasjon m.m. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Deltakerkommunene er: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Dette er et forpliktende samarbeid om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Revisjon Midt-Norge IKS er en selvstendig revisjonsenhet organisert som et interkommunalt selskap. Deltakerne i selskapet er kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Deres hovedvirkeområde er kommunene, men har et betydelig antall andre selskaper. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Kommunal revisjon omfatter revisjon av kommuner og fylkeskommuner. Det er en egen revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommunelovens 78. Her framkommer det at: 36 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 116

117 Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet Dette tilsier at alle kommunale regnskaper innbefattet kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi er undergitt revisjon. Kommunal revisjon kan være konsernrevisor for kommunens regnskaper. Foruten kommuneregnskapet er en pålagt å revidere kommunale institusjoner organisert etter kommuneloven 11 - kommunale foretak etter kommunelovens kap kommunens overformynderi - pasient- og beboerregnskaper kommunale institusjoner - regnskap med tilskudd fra spillemidler. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. De har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet, kommunene, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. De er også forpliktet til å utnytte de ressurser som kommunene investerer i beredskap og forebyggende tiltak på en tilfredsstillende måte. I tillegg til å være en bedskapsorganisasjon utfører Trøndelag brann- og redningstjeneste viktige oppgaver i forbindelse med tilsyn og kontroll. Etaten driver også med opplærings- og informasjonsvirksomhet. INTERKOMMUNALT SAMARBEID I TRONDHEIMSOMRÅDET TRONDHEIMSREGIONEN: Trondheimsregionen: Det har vært et systematisk samarbeid i Trondheimsregionen de siste årene. Det er utarbeidet utviklingsplan for 2013 i Trondheimsregionen. Denne fastsetter mål og angir retning på aktivitetene i regionen. Planen har 4 programområder. Disse er: Næringsutvikling IKAP og andre utviklingsoppgaver Profilering, kommunikasjon, påvirkning Ledelse, sekretariat, samarbeid For mer informasjon: se Interkommunal legevakt: vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedisk bistand til personer over 18 år: samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune. Interkommunal voksenopplæring: samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar). Krisesenter: Avtale mellom Trondheim(vertskommune), Klæbu, Melhus og Malvik. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. 117 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 37

118 Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Malvik kommune vertskommune for Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne, Frosta, Snillfjord, Hitra og Frøya. Se også regnskap note 8. Det Digitale Trøndelag: er et samarbeid om E-tjenester fra offentlig forvaltning i Trøndelag. Malvik er deltaker sammen med kommunene Trondheim, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, samt fylkeskommunene og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. INTERKOMMUNALT SAMARBEID I VÆRNESREGIONEN Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Frosta, Selbu og Tydal, Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker, For mer informasjon: se Lønn og regnskap: Felles tjeneste for regnskap. Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal. Stjørdal er vertskommune. Skatt: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal og Frosta. Malvik er vertskommune. Innkjøp: Felles innkjøpsfunksjon mellom Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta. ANDRE SAMARBEIDSOMRÅDER Folkehelse: Intensjonsavtale NTNU: Senter for helsefremmende forskning: LEV VEL helsefremmende indikatorer i kommunene. Betania Malvik: Samarbeid om rehabiliteringsplasser (døgn og dagplasser). Jøssåsen Landsby: Samarbeid om dagtilbud / tilrettelagt arbeidstilbud, samt inngått tjenesteavtale og husleieavtale knyttet til 3 omsorgsboliger. Fretex: Samarbeidsavtale om lokalt Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag). Hjelpemiddellager (korttidsleie og varemottak fra Overgrepsmottak: samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital og alle kommunene i Sør-Trøndelag. Konfliktrådet: Oppfølgingsteam for unge lovbrytere (Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik). Adferdssenteret: Samarbeidsavtale Kompetansesenter for rus Midt- Norge: Ungdata Samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune: Intensjons - og samarbeidsavtale: utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid Ungdommens kulturmønstring (UKM) Den kulturelle skolesekken Ungdomsrådet Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD): Rådgivning og informasjon SLT Nearegionen: Felles regionkonsulent skole og barnehage med Klæbu, Selbu og Tydal. 38 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 118

119 7. Medarbeidere Malvik kommunes styringsdokumenter har tydelige mål og veivalg som organisasjonen arbeider målrettet etter. I bunnen for arbeidet ligger verdiene åpen, nyskapende og samhandlende, og organisasjonen skal gjennom dette gjenspeile lokalsamfunnets mangfold. I 2014 har det vært fokus på lederutvikling og lederprosesser. Målet er å øke kunnskap og felles forståelse for utøvelse av verdibasert ledelse samt å øke samhandlingen på tvers av virksomhetene. Malvik kommune har fokus på høy etisk standard og god kvalitet i tjenesteproduksjonen og i samhandlingen med våre innbyggere, næringsliv og samarbeidspartnere. I løpet av de siste årene har det vært store endringer i organisasjonen og det stilles større krav til kommunen som arbeidsgiver. Det er derfor behov for å ha en arbeidsgiverstrategi som er tilpasset de endringene som skjer i egen organisasjon, samfunnet generelt og de krav som tillegges kommunen som arbeidsgiver i framtiden. Derfor er arbeidet med å revidere arbeidsgiverpolitikken startet og vil sluttføres våren Likestillingsarbeid handler om at alle skal behandles som likeverdige uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, etnisitet og religion. Personer med minoritetsbakgrunn er underrepresentert i arbeidslivet i Malvik, men det siste året har det vært en liten økning både i antall og i antall nasjonaliteter. Arbeidsgiverpolitikken slår fast at det på alle nivåer i organisasjonen skal arbeides aktivt for likestilling mellom kjønnene, sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn. Malvik kommunes arbeidsplasser skal kjennetegnes av like muligheter og en inkluderende og ikkediskriminerende praksis uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnivå og seksuell orientering. Arbeidskulturen skal preges av respekt for ulikhet. Dette skal gjelde både ved rekruttering, medarbeiderutvikling og i arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. Universell utforming på bygg og uteområder har hatt stort fokus i Verdibasert ledelse og verdibasert kultur Kompetanseutvikling Profilert seniorpolitikk 119 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 39

120 7.1. REKRUTTERING, FREMME LIKESTILLING OG HEMME DISKRIMINERING Gjennom kommunens verdigrunnlag tydeliggjøres verdivalgene både i medarbeiderperspektivet og i brukerperspektivet. Kommunens ansvar som samfunnsutvikler og arbeidsgiver tydeliggjøres, og det fokuseres også på den ansattes ansvar for samhandling, deling og inkludering. Mål: Malvik kommune har som mål at innvandrerbefolkningen i Malvik skal prosentvis gjenspeiles i antall ansatte med minoritetsbakgrunn. 20 % av lærlingeplassene skal forbeholdes studenter med minoritetsbakgrunn. Måloppnåelse: Antall lærlinger med minoritetsbakgrunn utgjør 15 % av totalt antall lærlingeplasser i Malvik kommune. Malvik kommune skal være en inkluderende arbeidsplass og arbeidsplassen skal kunne tilpasses ulike livssituasjoner og livsfaser. Positiv særbehandling vurderes i de enkelte saker (eksempelvis ved ansettelser). Kommunens styringsdokumenter, lov- og avtaleverk, verdigrunnlag og handlingsplaner arbeidsgiverpolitikk, rekrutteringspolitikk og lønnspolitikk, hovedtariffavtalen og IA-mål utgjør plattformen for likestillings- og integreringsarbeidet i Malvik kommune. Kjønnsfordeling i virksomhetene Malvik kommune har fortsatt og i likhet med andre kommuner og resten av samfunnet et arbeidsmarkedet som er sterkt kjønnsdelt. Kvinneandelen i kommunen er på 77 % av totalt antall ansatte i Malvik kommune. Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte med permisjon i denne oversikten. Med høyere stilling menes rådmanne ns strategiske lederteam, virksomhetsledere og avd. ledere/fagledere. 120

121 Kjønnsfordeling innen virksomhetene (antall personer): Mål: Malvik kommune har som mål å rekruttere menn til kvinnedominerte virksomheter, men også kvinner til tradisjonelle mannsyrker. Tiltak: «Menn i helsevesenet» - i Hjemmesykepleien: Hovedaktiviteten i prosjektet har vært å tilby menn en åtte ukers praksis som helserekrutt på sykehjem eller hjemmetjeneste Det konkrete målet var å vise frem helse- og velferdstjenesten som en mulig yrkesvei og muligheter for helsefaglig utdanning. I Malvik kommune var det Hjemmesykepleien som var «først ut». Erfaringene er gode, og vi videreførte prosjektet i For mer info se: menn i helse. Alle stillingsannonser inneholder en oppfordring til det underrepresenterte kjønn om å søke ledige stillinger i kommunen. I tillegg blir lederne med rekrutteringsansvar bedt om å beskrive kjønnsfordelingen i sin virksomhet i forarbeidet til rekrutteringsprosessen samt følge aktivitetsplikten i lønnspolitiske retningslinjer. Kvinner i ledelse: Malvik kommune har som mål å ha en positiv og god balanse mellom kjønnene i lederstillinger på alle nivå. Statistikken nedenfor viser en tradisjonell kjønnsfordeling også innenfor ledelsesnivåene. Malvik kommune vil ha større fokus på bedret kjønnsfordeling i hele organisasjonen. Tiltak: Ved rekruttering der det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling, skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju. 121

122 7.2. HELTID Turnus Kjønnsfordeling kvinner og menn - heltids-/deltidsstillinger. Tabellen nedenfor viser utviklingstrekk de siste fem år. Mål: Malvik kommune har som mål å redusere antallet uønsket deltid. Tiltak: Ved hver ledig stilling/stillingsandel blir denne lyst ledig internt med tanke på at deltidsansatte skal ha en god mulighet til å søke økt stillingsandel. Måloppnåelse: Resultatene viser at det er en økning, noe som er i tråd med kommunens mål ARBEID MED HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HERUNDER IA OG SYKEFRAVÆR Det har vært arbeidet systematisk med det totale HMS-arbeidet i kommunen. Det har vært fokus på kompetanseheving på både verneombud, tillitsvalgte og verneombud denne perioden. Hele kommunens arbeidsmiljøutvalg har gjennomført Helse, miljø og sikkerhetskurs. Det er inngått ny IAavtale i Gjennom det siste året har fokus på nærværsfaktorene, samhandling og den gode dialogen økt. Innenfor Helse/ velferd har det vært omfattende skolering innen HMS siste år. HMS gruppene har utarbeidet lokale mål i forhold til fravær som igjen er summen av kommunens totale mål. Dette har skapt god lokal aktivitet og det er gjennomført flere tiltak som har fokus på langtidsfriske. En IA-dag er avholdt i løpet av året med god deltakelse fra HMS-gruppene. Kommunen har felles møtepunkter med våre gode samarbeidspartnere innen HMS som er Lade bedriftshelsetjeneste, NAV og Arbeidslivssenteret. Bedriftshelsetjenesten Trondheim møter fast i kommunens Arbeidsmiljøutvalg. 42 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 122

123 Delmål 1 sykefravær Malvik kommunes totalfravær skal ikke overstige 8,5 % for perioden , dette er gjennomsnittlig totalfravær i Delmål 2 personer med redusert funksjonsevne Malvik kommune skal til enhver tid kunne tilby utprøving av arbeidsevne til interne arbeidstakere etter behov. Malvik kommune skal hvert år åpne for minst 3 personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Delmål 3 avgangsalder Pensjoneringsalder og avgang AFP for arbeidstakere i Malvik kommune skal økes med 0,5 år i forhold til gjennomsnitt avgangsalder 2008 og Fraværsutvikling i Malvik kommune : Malvik kommune har som hovedmål at sykefraværet ikke skal overstige 8,5 % ved utgangen av Fraværstallene for 2014 viser en fraværsprosent på 9,1 % som er 0,2 % høyere enn foregående år. Fraværsutvikling ved barns sykdom: Statistikken de seks siste årene over fravær ved barns sykdom viser en utvikling som ikke har den tradisjonelle kjønnsrollefordelingen. På dette området er kjønnene likestilt. Kommentarer fra virksomhetene angående sykefravær finnes som vedlegg årsmeldinger fra virksomhetene. 123 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 43

124 8. VEDLEGG: Årsmeldinger fra virksomhetene 8.1. BARNEHAGE Kort informasjon om Malvik barnehagene Barnehagemyndighetens ansvar: drift, spesial pedagogiske vedtak, kompetanseutvikling, regionalt samarbeid, veiledningstjeneste, tilsyn, godkjenning og felles samordnet opptak. Malvik kommune har innen utgangen av året 2014, 9 kommunale barnehager, inkludert midlertidig drift Grønberg og vedtatt drift i Mostadmark til , 4 private barnehager og 5 private familie barnehager. Totalt i virksomhet barnehage har vi 129 årsverk fordelt på ca.170 ansatte. Sykefraværet for virksomheten har i 2014 vært på 13.4%. Virksomhetens IA mål er 8%. Økt sykefravær 5,3% siden året 2013, hovedsakelig langtidsfravær. Dekningsgraden i 2014 var 100% for de som hadde søkt innen fristen og fylt et år innen utgangen av august. Antall barnehageplasser i 2014 er fordelt slik: Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Virksomheten arbeider med verdibevisst kultur. Jobber som lærende organisasjon. Felles satsning for alle Malvik barnehagene er et godt språkmiljø for alle barn i tett samarbeid med høgskolen DMMH, med fokus på personalrollen, tilbakemeldingskultur og ledelse. Egne ledere er med på lederopplæring i organisasjonen på tvers av virksomhetene. Arbeidsmiljø og nærværsfaktorer jobbes det kontinuerlig med. Regnskap 2014 viser overforbruk på rammeområdet lønn, refusjoner til andre kommuner, barn i private barnehager i andre kommuner, spesial pedagogisk arbeid og vikarbruk. Virksomheten hadde et innsparingskrav på 2,5 mill. hvor vi sparte 1,5 mill. på feriestenging, åpningstid og vikarbruk. Utbedringer og investeringer på utelekeplass, vognboder er utført på flere enheter. Tilsyn fra arbeidstilsynet, miljørettet helsevern, mattilsyn og barnehagelov etc. gjør at vi utvikler tjenesten. Ekstern vurdering drøftes og det stilles spørsmål vedrørende metodikken og effekten iht. ressursbruk. Bro og tidlig innsats samarbeidet med skoler og Barne- og familietjenesten videreutvikles. Hva vurderes som viktig fremover? Kompetanseutvikling for alle ansatte i alle roller både som forebygging og tiltak for å heve kvaliteten i virksomheten. Styrke det allmennpedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Utvikle helhetlig strategi i kommunen iht. spesial pedagogisk arbeid. Full barnehage dekning, håndtere over og under kapasitet. Kvalitetsutvikle gode systemer i utøvelsen som barnehage myndighet. Videreutvikle det regionale samarbeidet, spesielt videreutvikle tilsynsordningen. Sikre gode, oppdaterte og brukervennlige nettsider. Omdømmebygging, profilering, gode rekrutteringsprosesser og vikarordninger. Rammefinansieringen og tilskuddsmodellen vil fortsatt utfordre oss, når det gjelder 0- åringer og 44 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 124

125 barn fra andre kommuner. Avvikling av midlertidige enheter og bygging av nye fremtidsrettete barnehager på Sandfjæra og Vikhammer BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Kort informasjon om Barne- og familietjenesten Tjenesten har ved årsskiftet 30 årsverk bestående av Barneverntjenesten (9), Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) (5,6), Helsesøstertjenesten (7) og Tiltaksenheten (6,8). Arbeidsoppgavene spenner fra generelt forebyggende overfor hele befolkningen til det helt spesifikke med omfattende fullmakter. Barneverntjenesten har omsorgen for 16 barn. 60 barn har hjelpetiltak i hjemmet. Vi mottok 126 meldinger om bekymring og undersøkte nærmere situasjonen for 98 barn. PPT arbeider ved årsskiftet i forhold til 243 barn. Vi mottok 100 nye henvisninger og avsluttet sakene i forhold til 123 barn. Helsesøstertjenesten hadde nærmere 3000 konsultasjoner rettet spebarn og små barn, og 700 konsultasjoner fra jordmor. I tillegg kommer konsultasjoner som skolehelsetjeneste og Helsetjeneste for ungdom. Tiltaksenheten arbeidet i forhold til 14 familier gjennom Parent management training (PMTO), 70 barn fikk ergoterapitjenester mens 157 barn fikk fysioterapi og psykologene har arbeidet i forhold til 84 barn. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? En omfattende satsning på etter- og videreutdanning er gjennomført parallelt med stor arbeidsbelastning. Saksbehandlingstiden innen PPT er redusert, Barneverntjenesten har svært få fristoverskridelser eller avvik i ft. lov og regelverk. Helsesøstertjenesten har i snitt 6,6 konsultasjoner pr ansatt pr dag, men klarer likevel ikke å etterleve «veilederen» på alle områder og Skolehelsetjenesten har ikke den kapasitet vi skulle ønsket oss. Tiltaksenheten videreutvikles, men sliter med kapasiteten i deler av virksomheten. Regnskapet viser merforbruk som i hovedsak er knyttet til Barneverntjenesten sine omsorgsovertakelser og hjelpetiltak i hjemmet. Syv ansatte i redusert stilling har fått utvidet stillingsandel. Meningsfullt arbeid gjennom fagutvikling og fagutøvelse der ansatte erfarer de utgjør en betydningsfull forskjell for andre er det mest vesentlige for arbeidskulturen, for nærvær og arbeidsglede. Høyt arbeidspress og sterke relasjonelle påkjenninger til tross var sykefraværet på 6,79%. Hva vurderes som viktig fremover? Vedlikeholde grundighet og nysgjerrig undring for å forstå hvilke utfordringer befolkningen og enkeltfamiliene står overfor og må ha bistand til. Stå imot trender som anbefaler ferdigsydde manualer og programmer, men være trygge nok til å lete etter sammenhenger som ikke er åpenbare ved første øyekast. 125 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 45

126 Finne en god balanse mellom forebyggende innsats og målrettete tiltak for enkeltfamilier. Utvikle tiltak og styrke kapasiteten slik at vi ikke opptrer uetisk gjennom omfattende satsning på å undersøke, diagnostisere eller avdekke hjelpebehov som vi ikke følger opp gjennom anstendige hjelpetiltak. Bidra til en større åpenhet og solidaritet knyttet til de av oss som i perioder trenger bistand fra fellesskapet for å ha en tilstrekkelig god livssituasjon. Vurdere om bemanningssituasjonen gjenspeiler utviklingen i befolkningen og de hjelpebehov vi avdekker KULTUR Vårt tjenestetilbud omfatter kulturskole, kultur og ungdom, idrett, friluftsliv, museum, bibliotek og kulturbygg. Det er totalt 20 årsverk fordelt på ca. 40 personer. Virksomheten er stort sett basert rundt tjenesteproduksjon og tilrettelegging, planlegging og utvikling. Dette i samarbeid med andre virksomheter, andre offentlige og private samarbeidspartnere, men ikke minst sammen med frivillige lag og organisasjoner. I forhold til felles mål i utviklingsplanen følger virksomheten opp felles prosesser som iverksettes med ansvarliggjøring på avdelingsnivå. Virksomhet kultur forsøker å være nyskapende på informasjon og tjenestesiden for våre innbyggere, og har imøtesett felles lederopplæring med verdibasert kultur som basis. Innsparingskrav for 2014 ble oppnådd gjennom naturlig avgang, samt spart husleie for biblioteket på Vikhammer grunnet ombygging av Malvik videregående skole. Virksomheten har holdt seg innenfor tildelte budsjettrammer i Virksomhetens egne mål (selvsagt i samhandling) har vært å forberede drift, rutiner og forvaltning av det nye Bruket kulturhus. I planlegging og oppstart har vi hatt god dialog og hjelp av det frivillige kulturlivet i Malvik. Det var utvilsomt på høy tid at kulturlivet fikk en profesjonell arena å opptre på. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) har vært et viktig mål internt i virksomhet for å få frem et felles produkt sammen med mange flotte ungdommer, og Malvik ble kåret til årets turbokommune av UKM Norge med flest deltakere av alle landets kommuner i Dette som et resultat av veldig godt arbeid fra de ansattes side og en veldig positiv og engasjerende gjeng med barn og unge som vil vise frem kulturen sin. På idrettsanleggsfronten skjer det stadig utvikling. Viksletta idrettspark ble rehabilitert med nytt kunstgress, i tillegg til sikringsarbeid med ny støttemur og ny tribune. Det bygges nærmiljøanlegg på Saksvik, og erstatning av isflate fra Mogjerdet etableres på Øya idrettsanlegg. På Jervskogen skisenter har Hommelvik IL lagt ned et stort arbeid med å utvide og oppgradere løypenettet til jrnm på ski i I forbindelse med at det ble lagt offentlig vann til skisenteret er det også tilrettelagt for fremtidig snøproduksjon. Malvikmarka er skiltet med nye flotte skilt i tråd med nasjonal standard. 46 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 126

127 Mye av arbeidet innen kultur og idrettsfeltet utføres i veldig stor grad på dugnad, og alle frivillige skal ha en stor takk for at de tilrettelegger for at Malviks befolkning skal ha et positivt oppvekstmiljø. Dette er god folkehelse. Hva vurderes som viktig fremover? Det blir viktig å høste erfaringer av oppstart og drift av Bruket kulturhus. Vi har aldri hatt en slik profesjonell arena før i Malvik med de utfordringer som ligger i det. Det blir videre spennende å følge utviklingen på nye arenaer som skal bygges. Ny Hommelvik ungdomsskole med bibliotek. Hva skjer med Ytre Malvik Samfunnshus, kulturskolens plass i bygget? Hva skjer med den idrettslige delen av nye skolebygg? I egen virksomhet må vi fortsette jobben med å skape en felles verdibasert kultur, det er utfordrende å være lokalisert i syv forskjellige bygg HOMMELVIK SKOLE Kort informasjon om Hommelvik skole Hommelvik skole er en skole. Vi har i løpet av sommeren bygd om skolen, slik at vi har en blanding av tradisjonelle klasserom og baseareal. Skolen har 50 ansatte fordelt på ca. 41 årsverk, og vi har i år hatt 341 elever. SFO har i år 52 barn på halvplass/ 55 elever på helplass. Skolens kapasitet er tilfredsstillende pr nu, men enkelte trinn er nær maksimal kapasitet. Det er fortsatt slik at undervisningsarealenes utforming er en utfordring i forhold til fleksibilitet i organisasjonen. For barn og voksne med tilhørighet til Hommelvik skole er innholdet i skolens viktigst, men det er klart at prognosene for vekst i Hommelvik opptar oss m.tp. skolebygg og uteareal for å kunne ta i mot stadig flere elever på en god måte i årene som kommer. Mottak av barn av flyktninger og arbeidsinnvandrere er et område hvor det er behov fr bedre løsninger enn det vi tilbyr i dag. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? I år har vi hatt følgende utviklingsmål og resultatvurdering: Våre atferdsverdier og styringsdokumentene: Vi har i flere år hatt fokus «Våre atferdsverdier» som en ny overbygning for vårt styringssystem. Dette har vi i stor grad lykkes med og ser at ansatte og foresatte begynner å henvise til verdisettene våre og ser utslag av dette i foreldreundersøkelsen og ståstedsanalysen. Læringsmål, kriterier og vurdering: Vi har i flere år satset dette med tydelige læringsmål for elevene, samt kriterier eller kjennetegn på hvordan man skal nå målet. Vi har derfor også hatt fokus på ulike vurderingsformer. Vi er blitt gode på å levendegjøre læringsmål i undervisningssammenheng og har tro på at dette skal gi økt læringsutbytte for elevene. Foreldreundersøkelsen, ståstedsanalysen, elevundersøkelsen og ekstern vurdering underbygger denne vurderingen. Vi hadde en målsetting om å bruke tid på etablering av nytt lederteam. Dette er ikke innfridd, da vi ikke har maktet å få ansatt en ny undervisningsinspektør. Hommelvik skole har, i lag med Saksvik skole, takket ja til å delta i et FOU-arbeid med HiST, som skal gå over 3 år og har som mål å forbedre undervisningen. FOU-arbeidet baserer seg på «Lesson study». 127 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 47

128 Hommelvik skole har holdt budsjettrammene i år og vi hadde også et lite overskudd på ca ,-. Rammene oppleves som trange og ressursene blir strukket for å dekke mange behov. Skolen har rundet ti år og en del av inventaret begynner å bli slitt og det vil etter hvert bli behov utskiftninger og dette er vanskelig med så stramme budsjett som vi operer med nå. Skolen har gjennomført alle pålagte og selvpålagte evalueringer og undersøkelser. Resultatene gir gode resultat på skolemiljø. Vi har utslag på mobbing, men mener at vi har oversikt over disse elevene med pågående tiltak. Nasjonale prøver og resultatene i år er vi ikke tilfredse med og har iverksatt analyser for å lære av resultatene et av tiltakene er Lesson study. HMS. Vi har en høy sykefraværsprosent totalt, men dette skyldes flere ansatte med langtidsfravær som ikke skyldes arbeidsplassen. Skolen får gode tilbakemeldinger fra ansatte på sykefraværsoppfølgingen, tilrettelegginger og tilpasninger. Hva vurderes som viktig fremover? Malvik kommune får på plass et helhetlig mottaksapparat for flyktninger og arbeidsinnvandrere. Rekruttering av ledere og mannlige lærere i skolen. Det er fortsatt en grei søkermasse til jobber i Malvik, men konkurransen om menn er hard. Økt lærertetthet vil bedre skolens evne til å ivareta elevenes psykososiale utfordringer og læringsutbytte HOMMELVIK UNGDOMSSKOLE Kort informasjon om Hommelvik ungdomsskole Pr har skolen 265 elever, fordelt mellom 8. trinn (99 elever), 9. trinn (71 elever) og 10. trinn (95 elever). Totalt antall ansatte: 40 fordelt på 35 årsverk. Ledergruppa består av rektor og 3 avdelingsledere. I tillegg er sosiallærer, rådgiver, spesialpedagogiske koordinatorer, IKT-support viktige tilleggsfunksjoner ved skolen. Skolens hovedoppgave er å gi barn og unge mellom år et helhetlig opplæringstilbud i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Vi er praksisskole for Høgskolen i Sør-Trøndelag(HIST) og har også i år 8 praksislærere som mottar 4 praksisgrupper. Vi er også samarbeidsskole med en katolsk jenteskole i Mongu i Zambia i samarbeid med HIST. Vi er en del av Trivselslederprogrammet for elevene. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Vi har samhandlet internt mot definerte mål i tråd med Malvik kommunes verdier og utviklingsplan. Primært har dette omhandlet digital kommunikasjon, verdibasert kultur og kvalitetssystem. I virksomheten har vi også hatt et økt fokus på læringsmiljøtiltak og praktisk og variert undervisning og vurdering. Sammen med Vikhammer ungdomsskole avsluttet vi i desember 2014 prosjektperioden i Ungdomstrinn i utvikling (se Vi har i prosjektet hatt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag i tillegg til klasseledelse og vurderingsarbeid. Hovedmålet har vært å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte gjennom mer praktisk og variert opplæring. I tillegg har vi hatt et systematisk samarbeid med barneskoler gjennom BRO-arbeidet i Malvik kommune. Oppsummert er konklusjonen at mange delmål er nådd, og at det fortsatt er mål som skal nås. 48 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 128

129 Gjennom året har vi jevnlig evaluert og korrigert aktivitet på bakgrunn av evalueringer og analyser. Kort oppsummert gis det gode tilbakemeldinger fra brukere og ansatte på utviklingsområdene, selv om vi fortsatt har områder som må utvikles videre. Brukere og ansatte gir dårlige tilbakemeldinger på bygningsmessige forhold. Dette er videreformidlet i vernerunde og styringsdialog med rådmann. Vi har i 2014 kommet ett skritt nærmere bygging av Ny Hommelvik ungdomsskole! I løpet av 2014 har vi jobbet med 4 saker som har utløst enkeltvedtak ihht Opplæringslovens kap 9A. Skolens FAU har vært en aktiv medspiller gjennom året. Regnskap for 2014 viser et mindreforbruk på ca kr Dette som en konsekvens av pålegg om sparing. - HMS-mål ved virksomheten for 2014: Et uttrykt godt og sikkert arbeidsmiljø. Ved utgangen av 2014 har vi et totalfravær blant ansatte på under 6% I 2014 har vi hatt følgende hovedfokus i HMS-arbeidet: Verdibasert kultur Tilbakemeldingskultur og kollegaveiledning Brannvern Sykefravær 2014: 4%. Det vil si at vi har nådd virksomhetens mål. Hva vurderes som viktig fremover? I 2015 vil vi jobbe videre med allerede etablerte satsninger og utfordringer. Konkret vil dette si: Malvik kommunes økonomiske utfordringer Fokus på å fremme elevers gode psykiske og fysiske helse. Videreutvikle og institusjonalisere variert og tilpassa opplæring og vurdering Involvere elevene i større grad i egen opplæring. Systematisk planarbeid og videreutvikle gode møtearena og nettverk 8.6. SVEBERG SKOLE Kort informasjon om Sveberg skole Hovedaktiviteter: Undervisning trinn, 295 elever og SFO tilbud til 120 barn. SFO gir tilbud om gratis leksehjelp til alle elever trinn. Ledelse: Rektor, to undervisningsinspektører, kontorsekretær og SFO leder. Skolen har 28 pedagoger, 1 barne- og ungdomsarbeider, en barnevernspedagog og 7 assistenter. Skolen jobber aktivt ut fra verdigrunnlaget i Malvik kommune: Åpen, nyskapende og samhandlende og etter skolens visjon: Trivsel, trygghet, læring. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Handlingsdel for Sveberg skole: 129 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 49

130 Variert opplæring med vekt på praktisk og tverrfaglig undervisning. Dette er et prioritert område på tvers av enkeltområder og internt i virksomheten. Skolen har brukt faggrupper med spisskompetanse til å utvikle mer variasjon i undervisningen, mer tverrfaglighet og mer praktisk undervisning. Vi har jobbet mye med kollegalæring og refleksjon i kollegiet og i samarbeid med skoler i Indre Malvik. Vi har deltatt i prosjekt gjennom «den naturlige skolesekken». Vi har fått kr i prosjektmidler som er brukt til skolering av ansatte og til utgivelse av boka Salamanderen, Malvikmarkas drage. Prosjektet videreføres i Utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Dette området er prioritert intern i virksomheten. Vi har prøvd ut og etablert et bredt spekter av arbeidsmetoder i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Gjennom kollegalæring har vi delt erfaringer med hverandre. Vi har brukt resultater fra kartleggingsprøver og Nasjonale prøver både på individ-, gruppe- og skolenivå for å forbedre de grunnleggende ferdighetene og utvikle god undervisningspraksis. Spesielt tilrettelagt skoletilbud. Skolen viderefører et spesielt tilrettelagt undervisningstilbud for autistiske barn og andre barn med spesielle vansker. Skolen har fått god kompetanse innenfor dette området. Fra spesialundervisning til tilpassa opplæring. Skolen har tiltak på gruppe- og individnivå med tanke på tidlig innsats i opplæringa. Tiltakene har vært på lesing, regning og sosial kompetanse. HMS. HMS gruppa har hatt gjennomført 6 HMS møter og to personalmøter i løpet av året. Vårt hovedtema i 2014 og 2015 er kommunikasjon. Vårt mål er å skape god kommunikasjon som sørger for at alle arbeidstakere ser verdien av og blir delaktig i fellesskapet på arbeidsplassen vår. God kommunikasjon skaper tillit arbeidstakerne imellom. Skolen har utarbeidet nye IA mål for Sykefravær pr. november 2014 er 5,8%. Hva vurderes som viktig fremover? Videreføre arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag Legge vekt på praktisk og variert undervisning Bli flinkere til å bruke nærmiljøet 8.7. VIKHAMMER SKOLE Kort informasjon om Vikhammer skole Vikhammer skole består administrativt av 2 skoler med 3 avdelinger. I tillegg kommer 2 avd for SFO. Skolen har 349 elever pr , av disse er 80 elever ved avd. Vikhammeråsen. 175 elever benytter seg av SFO-tilbudet. 24 elever får tilpasset opplæring gjennom spesialundervisning ved enkelt vedtak pr ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 130

131 Det totale sykefraværet ved avdelingene har gått ned ved Vikhammer skole, og gått litt opp ved Vikhammeråsen. Langtidsfraværet har gått ned ved avdelingene, mens korttidsfraværet har økt i forhold til Det totale fraværet i 2014 er på 7,5 % ved Vikhammer skole og 8,3 % ved Vikhammeråsen. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Handlingsplanen for virksomheten har hatt to interne satsingsområder i Under satsingsområdet, Vurdering for læring har vi bl.a satt oss som mål å utvikle en god delingskultur. Vi har øvd oss på dette på 3 ulike nivå; kollega på trinnteam (som vi er godt kjent med), kollega på hele skolen, kollega på tvers av virksomheter (kolleger ved Saksvik skole og Vikhammer ungdomsskole). Det å kunne gi god respons og heve refleksjonsnivå på respons er krevende øvelser. Treningen har nok hatt mest effekt i gruppene hvor vi er best kjent med hverandre. Her har vi også fått øve oss i å bruke kommunens verdier direkte i arbeidet vårt. I vårt andre satsingsområde; oppvekst- og læringsmiljø har vi hatt fokus på helskole ART som en videreføring av at vi har tatt i bruk ART-programmet. Vi har i løpet av høsten kommet fram til at vi ønsker å bygge vår nye sosiale læreplan på dette programmet og programmet Mitt valg, som vi har brukt i mange år. Vi har derfor leita etter vårt konsept for det å være en helskole ART. I løpet av våren ble vår første prosjektplan i forhold til Grønt flagg utarbeidet. Vi håper at det arbeidet som er gjort i løpet av høsten fører til at vi i løpet av våren 2015 kan søke om å få det grønne flagget. Plan for klasse- og elevråd er blitt revidert i løpet av året. Friminutt med trivsels-ledere øker aktiviteten i friminuttet. De yngste elevene (trivselsledere) trenger mer oppfølging enn de største. Lærere på de trinnene har fått tid til denne oppfølgingen. Uteområdet ved Vikhammeråsen har også dette året hatt fokus. Det vi ser er at elevene er kreative i sin leik og aktivitetsnivået er høyt. Kanskje er ikke behovet for leikeapparat og faste installasjoner avgjørende for aktivitets-nivået hos elevene. Ungt entreprenørskap for 5.-7.trinn er også gjennomført i år. Ble avsluttet med åpen skole med kafeteria og salg av produkter for foreldre og søsken. Det ble en praktisk uke for både voksne og barn. Resultatene fra nasjonaleprøver for 5.trinn har vi satt fokus på i personalgruppa. Vi har jobbet med våre holdninger (voksnes) i forhold til prøvene, forståelse for prøvene og analysearbeid i forhold til resultatene våre. En egen plan for forarbeid, gjennomføring, og etterarbeid er utarbeidet. Krav, forventninger og læringstrykket er områder vi ønsker å se videre på. HMS gruppa har fortsatt hatt fokus på sykefraværet og friskhetstanken dette året. Det er en prosess som omhandler våre verdier og holdninger. Vi er alle utfordret i forhold til denne prosessen. Det har vært god dialog og diskusjoner rundt utfordrende tema. Nå nærmer vi oss snart prosentmålet vi satte oss da vi starta arbeidet med å få ned fraværet. Regnskapet for 2014 har gått i balanse for begge avdelinger. I løpet av 2014 har vi jobbet med 5 saker som har utløst enkelt vedtak når det gjelder kap. 9A. 131 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 51

132 Hva vurderes som viktig fremover? Revidere våre lokale læreplaner i norsk, engelsk og matematikk. Skape gode nettverk mellom ansatte i skole og barnehage (jf neste steg i matematikkprosjektplanen vår). Utforme Vikhammer skoles konsept for helskole ART VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE 2014 Kort informasjon om Vikhammer ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole har 327 elever i skoleåret 2013/ trinn:114 elever, 9. trinn: 115 elever og 10. trinn: 98 elever. Antall ansatte: 44 fordelt på ca. 35 årsverk. Vi har som hovedoppgave å gi barn og unge mellom 13 og 16 år et helhetlig opplæringstilbud i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Prioriterte tiltak fra virksomhetsplan/ utviklingsplan for Vikhammer ungdomsskole er Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, vurdering og fraværsoppfølging. Lesing og vurdering har vært valgt over tid, mens fraværsoppfølging har kommet ny inn. Det er også i år lagt ned et betydelig arbeid gjennom hele året for å redusere på delmål og tiltak, og den planen vi styrer etter nå oppleves fortsatt som enhetlig og samlende. Det er ikke for mange baller i lufta, og de som er der mener vi at vi mestrer. Sammen med Hommelvik ungdomsskole har vi vært med i første trinn i ungdomsskolesatsinga. Dette er en videreføring av piloten på skolebasert kompetanseutvikling. Her har begge skolene valgt lesing i alle fag som hovedtema, med klasseledelse og vurdering som undertema. Dette arbeidet bygger for Vikhammer ungdomsskole på tidligere satsinger og oppleves som trygt, samtidig som det gir oss utfordringer. Gjennom BRO-samarbeidet har vi forsøkt å inkludere barneskolene i dette arbeidet. Vi mener det er viktig å ha fokus på en helhetlig grunnopplæring og det er derfor dette arbeidet er prioritert. Gjennom BRO ser vi at vi også kan koble den siste delen av grunnopplæringa på; den videregående skolen. Ungdomsskolene i Malvik kommune samarbeider om dette. I en årrekke har skolen hatt utfordringer med tanke på inneklima. Skolen ble, sommeren 2013 (juni) godkjent etter lov om miljørettet helsevern! Det betyr at innemiljøet for elevene i klasserommene er innenfor akseptable verdier og godkjent. Vi har gjennom året fått store utfordringer med tanke på inneklima på arbeidsrom for lærere. Mange avviksmeldinger er kommet inn for inneklima, både i forhold til luft og temperatur. Vi har måttet ta i bruk klasserom som arbeidsrom for lærere, og det gjør ikke en allerede trangbodd skole noe større eller bedre. Sykefraværet har likevel vært relativt lavt totalt sett. Ved årsslutt ligger vi med et gjennomsnitt på 5,2%. Dette er en nedgang fra foregående år 52 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 132

133 Hva vurderes som viktig fremover? Det er viktig for oss framover å gi et opplæringstilbud som stimulerer til økt læringsutbytte og trivsel. Vi vil ta med oss det vi har lært gjennom Skolebasert kompetanseutvikling og vil gjerne videreutvikle oss i tråd med arbeidsmetodene vi lærte der. Sett i tråd med det vi også har skrevet om inneklima ønsker vi oss veldig en ny skole og er glad for at det er fattet vedtak om to nye ungdomsskoler i Malvik SAKSVIK SKOLE Kort informasjon om Saksvik skole Saksvik skole har 299 elever og 136 barn på SFO. Undervisningen er organisert på 5 bygg, i tillegg har vi sløyd på Vikhammer skole for 7.trinn og gym i Malvikhallen for 6. og 7.trinn. Elevtallet ved skolen er gått ned og dette betyr at vi dette skoleåret har prioritert spesialrom i musikk og naturfag. Vi har gitt svømmetilbud til 7.trinn dette skoleåret for at de skal nå kompetansemålene i svømming. Antall årsverk: Pedagog: 23,7 årsverk, assistent: 7,15 årsverk og skolesekretær i 85% stilling. Vi er praksisskole for HisT og 5 av våre lærere er praksislærere med etterutdanning i veiledningspedagogikk. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Utviklingsmål dette skoleåret: 1.Praktisk og variert undervisning: Sammen med Vikhammer skole og Vikhammer Ungdomsskole har lærerne i fellesskap planlagt et undervisningsopplegg, gjennomført det på egen skole og i etterkant evaluert og reflektert over opplegget. Erfaringsutveksling for lærere som jobber i ytre Malvik er viktig, og temaet må lærerne være med å bestemme. 2.Grunnleggende digitale ferdigheter, redskap for læring i alle fag. Alle pedagoger har fått opplæring i bruk av digital kalender, det er også laget en oversikt over hva vi må gi opplæring på. Ny læringsportal vil være viktig. 3.Generell del av kunnskapsløftet, med hovedfokus på klasseledelse. Vi har hatt felles tolking av klasseledelse, med oppstart og avslutning av ei arbeidsøkt. Vi valgte klasseledelse da vi hadde ekstern vurdering. Denne viste at vi har retningslinjer og en felles forståelse for hva som er god klasseledelse, ledelsen har satt av tid til målrettet kompetanseheving, refleksjon og erfaringsdeling i klasseledelse. Lærerne har høye, realistiske og tydelige forventninger til elevene. Lærerne har tydelig struktur i undervisningsløpet med klare formulerte mål. Lærerne legger vekt på å skape gode relasjoner til elevene. Elevene vet hva som forventes av dem. Elevundersøkelsen for 2014 viser at fokus på klasseledelse har gitt resultat. Motivasjon og innsats hos elevene har hatt jevn framgang de siste årene. Det er lite mobbing ved Saksvik skole og elevene trives godt både sammen med elever og voksne. De siste årene er det jobbet godt med grunnleggende ferdigheter, noe som også vises på resultatene i nasjonale prøver. 133 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 53

134 I foreldreundersøkelsen sier foreldrene at barna trives, de har noen å være sammen med i friminutt og de vet hvilke regler som gjelder. Lærerne har klare forventninger til elevene. SFO har et stabilt personale som legger til rette for mange forskjellige aktiviteter. Viktig med stor voksentetthet slik at planlagte aktiviteter kan gjennomføres. Regnskap og budsjett: Vi har hatt god kontroll med budsjettet. Det er kjøpt inn nye datamaskiner til elevene, musikkrommet er rustet opp og det kjøpt inn utstyr til naturfagrommet. På oppfordring fra rådmannen ble en del innkjøp satt på vent. Det er ønske om kortrapp på musikkrommet og nye elevstoler på Solsikken. IA-mål, HMS: Vi skal sammen skape en arbeidsplass som vi ønsker å tilhøre og det er utarbeidet et årshjul for HMS arbeidet. Sykefraværet er på 8,6%, noe høyere enn i Korttidsfravær er 1,2% lavere enn i Ledelsen følger opp fraværet sammen med HMS gruppa. Hva vurderes som viktig fremover? Ekstern vurdering viste at det er viktig å se sammenheng mellom elevenes medvirkning og elevenes bevissthet rundt egne læringsmål og utvikling av sosiale relasjoner. Lærerne må se muligheter for å bli mer kreativ i valg av læringsaktiviteter. Kollegiet må håndheve og definere ordensreglementet på samme måte. Dette kom også fram i elevundersøkelsen. Ledelsen må prioritere hensiktsmessige måter å gi kollegiet individuelle tilbakemeldinger på. Skolevandring fra ledelsen vil være et godt hjelpemiddel her. Ledelsen ser at en må jobbe aktivt med skolemiljøet, og at elever med atferdsproblemer stadig krever mer av lærere og assistenter som jobber i skolen. Forventninger fra foreldre er at barna skal bli sett og ha en trygg skolehverdag. Dette må skolen jobbe aktivt med LEGETJENESTEN I MALVIK KOMMUNE, MILJØRETTET HELSEVERN OG SMITTEVERN Kort informasjon om legetjenesten i Malvik Kommune Kommunen har 13 fastleger: Fire leger Vikhammer og Saksvik, fem leger på Hommelvik. Kommuneoverlegestilling 100 % medisinsk faglig ansvar i kommunen 40 % rådgivende kommuneoverlegestilling miljørettet helsevern og smittevern. Kommunale bistillinger: 3 rådgivende leger barn og unge i 20 % stilling hver (sum 22,5 t / uke) 3 sykehjemsleger i 20 % stilling hver (sum 22,5 / uke) 3 kontorledere (tverrfaglig samarbeid i kommunen) i 13.33% stilling hver (sum 15 t/ uke) 1 faglig ansvarlig lege i demensteam 20 % stilling (7,5 t/ uke) Turnusleger: To turnusleger ila 2014 på hhv Hommelvik og Saksvik legekontor. Hva har vi oppnådd i 2014? Legetjenesten i Malvik kommune ble vedtatt omorganisert fra hybridløsning med subsidiering fra kommunen, til helt privat drift. Arbeidet var ressurskrevende. Planarbeid: Løpende revidering av planer for MHV og krise- og beredskap. 54 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 134

135 Tilsyn gjennomført etter tilsynsplan, litt overheng av tilsyn til 2015 Fulgt opp vedlikeholdsplan for Hommelvik ungdomsskole. Ny skole vedtatt bygd. Fulgt opp LEVVEL via forskningsprosjektet fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap som skal bidra effektuering av tiltak etter LEVVEL: Malvikstien. Deltatt i ulike forskningsprosjekt i regi av Nord- og Sør-Tr.lag fylkeskommuner, fylkesmannen i Nord- og Sør-Tr.lag, Steinkjer, Vikna og Malvik, HUNT,KS og Senter for helsefremmende forskning NTNU/HIST. Kommuneoverlegene har bidratt med forelesninger på NTNU Dragvoll/HIST, i legers videre og etterutdannelse, og på diverse kommunale og fylkeskommunale samlinger. Tilsyn fra fylkesmannen: Folkehelseloven: Ingen avvik etter tilsynet.krise- og beredskapsplaner etter Sivilbeskyttelsesloven. Avvik: Manglende helhetlig kommunal ROS. Plan for lukking av avvik etablert. Kommuneoverlegen og organisasjonssjef i Malvik kommune har Helhetlig kommunal ROS som prosjekt i videreutdanning innen plan og prosessledelse. Deltatt i utredning av interkommunalt samarbeid ift Miljørettet helsevern mellom kommunene Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal Kommuneoverlegen har vært observatør på katastrofeøvelse Værnes Lufthavn: Saksbehandlet klagesaker i kommunen vedrørende MHV Hva vurderes som viktig fremover i 2015? Tilsynsplan for MHV 2015 revideres etter interkommunal ordning fro MHV som etableres mellom Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre- Gauldal og Malvik: Gjennomføre tilsyn på skoler, barnehager, Betania og basseng. Kriseteam: Følge opp utarbeidede samarbeidsavtaler, inkludert økonomi, kurs for kriseteam i april Gjennomføre helhetlig ROS analyse i kommunen og på virksomhetsnivå, knytte dette opp mot revisjon av kommunens og virksomhetenes krise og beredskapsplaner, inkludert plan for helsemessig og sosial beredskap og MHV. Følge opp ny Fastlegeforskriften med fokus på kvalitet og godt samarbeid med fastlegene. Gjennomføre ny LEVVEL undersøkelse vår 2015 og følge opp funn her i folkehelsemelding KOORDINERENDE ENHET I 2014 besto koordinerende enhet av tre team og lå direkte plassert under kommunalsjef for helse og velferd. Hovedaktivitetene til de tre teamene er koordinering av kommunale tjenester. Dette består av å kartlegge behov, finne rett tiltak, fatte vedtak, og følge opp tiltakene. Teamet har bestått av 10 årsverk i Helse og mestringsteam som jobber med pasienter ut av sykehus og inn i kommunale tilbud eller direkte søknad om kommunale tilbud, sosialt arbeid team som jobber med koordinere tilbud til barn og unge samt støttekontakt og omsorgslønn og BPA til alle aldersgrupper og boligteam som i hovedsak koordinerer boligspørsmål. To rådgivere har i tillegg hatt utviklingsoppgaver som koordinering av hverdagsmestring og kvalitetsarbeid m.m. Det har vært Virksomhetstilsyn fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag med samhandling mot sykehus i Det ble avdekket ett avvik under tilsynet: Malvik kommune sikrer ikke at kommunikasjonen i 135 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 55

136 forbindelse med utskrivning og mottak av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen er i samsvar med myndighetskrav. Mål for å sikre at vi lukker avviket: - endret møtestruktur - gjennomgang av dokumentasjon Måloppnåelse ift plan for 2014: Tverrfaglige temadager arrangert for helse/velferd Utvikling av rapportering på kostnadskrevende brukere og PU Etablere koordinator for hverdags Koordinering av brukerforløp- utvikles videre i 2015 Tilrettelegging for velferdsteknlogi og etablere samarbeid med Tronheim ift trygghetsalarmer Prioriterte oppgaver i 2015: Sette kartlegging, evaluering og tiltak i system Samordnet forvaltning Individuell plan Helhetlig kvalitetssystem/ utvikling profil Innarbeide IP i virksomhetene Tjenestekonsesjon Bpa BO VEILEDNINGSTJENESTEN Kort informasjon om Boveiledningstjenesten Vi yter tjenester til 13 beboere med utviklingshemning i bofellesskap samt har oppfølging av brukere utenfor bofellesskap. Vi tilbyr hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring i tillegg har vi «hverdagsmestring» som en habiliteringstjeneste for utviklingshemmede. Virksomheten drifter også et dagtilbud/dagavlastning. Boveiledningstjenesten tilbyr avlastning for familier som har barn/unge voksne med utviklingshemning. Virksomheten har 4 avlastningsrom, men kun 1-3 rom kan benyttes samtidig. Totalt 7 familier fikk et avlastningstilbud av ulikt omfang i ,7 årsverk pr (hvorav ca. 3 er tilknyttet avlastning) fordelt på 54 ansatte. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Boveiledningstjenesten har vært meget aktive på flere områder i 2014, og har i større grad enn tidligere samarbeidet med andre virksomheter/vært synlig i organisasjonen. Tjenesten hverdagsmestring ble ved årsskiftet gitt til fire personer. Ved hjelp av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet, har virksomheten utviklet en opplæringspakke med «hverdagsmestringsfokus» ansatte deltar i kursopplegget. Interne samarbeidsparter, representanter fra brukerråd og NFU m.fl. deltok på oppstartsseminar. Fokus på forebygging og håndtering av utfordrende atferd: Boveiledningstjenesten har brukere med funksjonsvansker som krever høy kompetanse i forhold til kommunikasjon og atferd. Virksomheten har rutiner for systematisk kursing og opplæring knyttet til forebygging av tvang og makt. 56 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 136

137 Felles dokumentasjons- og saksbehandlingssystem: Dokumentasjonskrav vil være et kontinuerlig fokusområde, og har vært tema i tidligere nevnte kursopplegg. I løpet av året er kvaliteten på vedtak hevet betraktelig. Målsetting er at det skal være lettere å se hva som er innvilget og med bakgrunn i hvilke opplysninger. Tjenestemottakere vil dermed ha mer reell klagerett. Medikamenthåndtering Farmasøytisk tilsyn i 2014 avdekket ingen avvik i forhold til rutiner for registrering og dokumentasjon av medikamentavvik. HMS: Pålegg fra arbeidstilsynet i 2013 er innfridd. Plan for systematisk HMS-arbeid inkl. risikovurderinger er utarbeidet. Lokalt IA-mål for sykefravær på 10 % ble ikke innfridd (13,3 %). Flere ansatte hadde langtidsfravær store deler av året og har etter hvert gått over til delvis ufør/aap. Regnskap: Netto ubenyttede midler på kr hadde flere årsaker: Ubesatt stilling der oppgavene ble løst ved bruk av tilskuddsmidler, en avlastningsbruker flyttet i egen leilighet (frigjorde ressurser). Overtallighet reduserte vikarbehov samt gjorde oppstart av tjenestetilbudet «hverdagsmestring» lettere. Hva vurderes som viktig fremover? Behov for personell med høy kompetanse om/interesse for å jobbe systematisk med miljøarbeid, da særlig overfor personer med lett/moderat utviklingshemning og ulike tilleggsdiagnoser/ atferdsutfordringer. Kompetansen etterspørres i stadig flere saker. Tverrfaglig rapport om avlastning for barn utarbeidet i For å kunne gi et tilbud til dem som har behov for det i årene fremover, vil det trolig være nødvendig å ha bedre tilrettelagte lokaler. 137 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 57

138 8.13. PSYKISK HELSETJENESTE OG RUS Hovedaktiviteter: Psykisk helsearbeid og oppfølging av rusmiddelavhengige som omfatter: Støtteog motivasjonssamtaler, råd og veiledning/boveiledning, tilsyn og praktisk/personlig bistand, sykepleie, medikamentbehandling, oppfølging LAR, kontroll av rusmiddelbruk(urinprøver), tverrfaglig samarbeid/ansvarsgrupper/ipplaner. Oppfølging før, under og etter institusjonsbehandling. Saksbehandling/enkeltvedtak ved tildeling av tjenester og saksbehandlingsansvar for tvangssaker etter kap.10 i Helse-og omsorgstjenesteloven. Arbeids- og aktivitetstilbud for unge/unge voksne med rus og/eller psykiske helseproblemer fra Antall tjenestemottakere i 2014 (over 18 år). Bistand psykisk helse m.m.: personer Ambulante oppfølgingstjenester rus/psykisk helse: personer Arbeids-/aktivitetstilbud BOAS: 18 personer pr Personalressurs: Totalt i virksomheten 22,43 årsverk fordelt på 31 personer: 10,93 årsverk i turnus og 11,5 årsverk med dagarbeidstid hvorav 3,5 årsverk er knyttet til daglig drift av BOAS. 2 årsverk er finansiert med tilskuddsmidler øremerket kommunalt rusarbeid. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Ambulante oppfølgingstjenester rus/psykisk helse er styrket med 2 årsverk ved at 1 person ble tilbakeført til kommunen 1. januar etter avsluttet prosjektsamarbeid med fra PART(Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam v/nidaros DPS), og 1 person ble tilsatt på statlige tilskuddsmidler fra 1. oktober. Det ambulante teamet er tverrfaglig sammensatt, hvorav alle har videreutdanning innen psykisk helse/rus på høgskolenivå. Sentrale veiledere og retningslinjer anbefaler Ambulante oppfølgingstjenester innen psykisk helse/rus. Etablering av arbeids- og aktivitetssenter, BOAS Malvik, fra og med 1. juni. Kommunen fikk innvilget tilskudd til kommunalt rusarbeid for finansiering av 1 årsverk prosjekt-/teamleder. Både ansatte og brukere/medarbeidere har vist ståpåvilje og arbeidsinnsats for å få tilbudet i gang etter flytting av bruktbutikken. Sykepleieoppgaver: Oppgaver knyttet til medikamentbehandling, LAR, prøvetaking, pleie/stell og behandling av somatiske tilstander øker for hvert år. Ved utgangen av 2014 har virksomheten 3 sykepleiere i 100% stillinger i turnus, noe som bidrar til kvalitetssikring av sykepleiefaglige oppgaver. Psykisk helsehjelp: 1 ansatt har påbegynt videreutdanning i Kognitiv Terapi. Dette vil kunne bidra til mer målrettet og metodisk innsats mot personer med lettere psykiske plager. Dette i tråd med sentrale anbefalinger. Turnuspersonalet: Ansatte gikk over fra å jobbe hver 4. helg til hver 3. helg. Innsparing på helgebemanning: fra 3 til 2 på ettermiddager fredag, lørdag, søndag. Situasjonen på natt medførte behov for innleie av vaktselskap fra juni. 4 ansatte deltar på Nasjonalt læringsnettverk «Gode pasientforløp for personer med psykiske lidelser og rusproblemer» sammen med ansatte fra Koordinerende enhet, Nav og PART. Videreføres i Et flertall av de ansatte har deltatt på opplæringsdager i kommunen med tema «Hverdagsmestring» og «Kvalitetsarbeid». 58 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 138

139 Virksomheten har hatt god økonomistyring, innsparingskrav er gjennomført og budsjett/regnskap er i balanse. Sykefraværet ligger under gjennomsnittet i Malvik kommune. Vi har et godt arbeidsmiljø og legger vekt på at ansatte skal få utviklingsmuligheter i jobben. Hva vurderes som viktig fremover? Kvalitetssikring/kvalitetsarbeid. Følge opp utviklingsplan, anvende «Kvalitetsstjerna». Jobbe videre med å sikre gode pasientforløp psykisk helse/rus. Jobbe videre med å sikre gode kartlegginger, faglige/juridiske vurderinger ved saksbehandling og tildeling av tjenester, følge opp Iplos og enkeltvedtak. Videreutvikle tiltak/aktiviteter ved BOAS, sikre god oppfølging av hver enkelt bruker i samarbeid med bl.a. Nav og andre aktuelle samarbeidspartnere HELSE OG AKTIVITET Ansvar 502: Tre fysikalsk institutt, derav 7 driftsavtaler. Vikhammer fysikalske har flyttet i nye lokaler på Vikhammersentret. Ansvar 511: Fysio- og ergoterapeutene jobber helsefremmende, forebyggende Hverdagsmestring er også en metode og tenkning som er implementert. og rehabiliterende. Demensteamet har økning i antall saker, gjennomført pårørendeskole m.m. Tjenesten er i drift og skal evalueres i Aktivitets og kulturarbeiderne har blitt redusert i stilling, samtidig som dagtilbudet har økt til 6 dager pr uke. Nettverket med frivillige forsøkes å ivaretas. Dagtilbud for eldre mandag til fredag, samt eget tilbud for yngre person med demens i samarbeid med Trondheim, på tirsdager. Ett personal fra oss følger med. Kreftkoordinator/kreftsykepleier har prosjektmidler fra kreftforeningen til halve stillingsandel som kreftkoordinator. Kreftforeningen løfter fram arbeidet i Malvik. Frisklivsveileder har jobbet i prosess med å utvikle tjenesten på tvers i hele kommunen, et Lev Vel tiltak. Økning i henvendelser siste året. Ansvar 550: Omstilling førte til at dette ansvarsområdet opphørte fra 1.juni Ansvar : Arbeidet med omstilling, ansvarsområdene opphører fra jan Totalt antall årsverk: 31,80 årsverk fordelt på 48 personer pr Har vi oppnådd det vi ville i 2014? År 2014 var første hele driftsår for virksomhet Helse og aktivitet. 139 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 59

140 En spennende og krevende virksomhet. Samtidig som virksomheten har arbeidet for å finne sin form internt og i samarbeid med andre, ble nye prosesser med omstilling satt i gang. Det har vært et krevende og utfordrende år. Virksomheten har vært involvert i to store omstillinger, innenfor legekontorene og i forbindelse med bygging av nye omsorgs- og institusjonsplasser. I tillegg har vi også gjennomført store ombygginger i eksiterende lokaler på Motrøtunet. Virksomheten er aktivt deltagende i arbeidet med hverdagsmestring, og positive resultater vises i rapporter derfra. Velferdsteknologi, friskliv, kreftomsorg, dagtilbud i samarbeid med Trondheim kommune, Miljøbehandlingens ABC, rehabilitering samt aktivitet og kultur, er områder jeg vil trekke fram. Hva vurderes som viktig fremover? Ny virksomhet fra , Helse og rehabilitering. Det blir viktig å få denne virksomheten opp å gå i tråd med mål og føringer MALVIK SYKEHJEM Kort informasjon: Virksomheten er organisert i 4 avdelinger.2 store pleieavdelinger, med henholdsvis 25 og 24 beboere, skjermet enhet for senil demente med 13 beboere og institusjonskjøkken. Sykehjemmet har 61 årsverk fordelt på ca. 105 ansatte innen flere faggrupper, har lærlinger innen fagene: kokk, aktivitør og helsefagarbeider i tillegg til studenter fra flere høyskoleutdanninger og fra videregående skoler. Fra 2014 har virksomheten også hatt helserekrutter fra «Menn i helse». Tjenesten omfatter: Langtidsplass: Botilbud til personer med fysisk eller psykisk sykdom som ikke kan følges opp i eget hjem. Korttidsplass: Et tidsavgrenset opphold for personer som har behov for rehabilitering, utredning, behandling eller har et tilsynsbehov som ikke kan ivaretas i hjemmet. Avlastningsplass: Avlastning for personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Produksjon av all mat til beboerne ved sykehjemmet, samt varmmatproduksjon og bringing av mat til beboere utenfor sykehjemmet. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? 2014 har vært preget av planlegging av nytt sykehjem og omsorgsboliger. Virksomhetsleder og plasstillitsvalgt for NSF har jobbet tett sammen med prosjektleder for Hobos prosjektet i utvikling og utforming av det nye sykehjemmet og det siste halve året også samkjørt dette med prosjektet omsorgsboliger på Vikhammer. Øvrige ansatte, i særdeleshet avdelingslederne, har hele tiden deltatt i prosessen gjennom å avklare små og store spørsmål og utfordringer som har oppstått. 60 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 140

141 Det har vært viktig å skape gode prosesser og aktivt medarbeiderskap i omstillings og utviklingsarbeidet frem mot innflytting og mange ansatte har deltatt i arbeidsgrupper med konkrete bestillinger fra ledelsen. Hele ledelsen har, sammen med tillitsvalgte, deltatt i lederutviklingsprogram og avdelingslederne, sammen med andre deltatt i program for å bli prosessveiledere. Sykehjemmet har videre jobbet mye med kravspesifikasjon i anbudsgrunnlaget for levering av varm middag til sykehjem og omsorgsboliger og etter hvert også i direkte forhandlinger med Betania Malvik. Sykehjemmet valgte medio-14 å redusere antall plasser i sykehjemmet ved å gjøre dobbeltrom om til enkeltrom. Plass situasjonen har etter det til tider vært vanskelig. Overgang til Visma ressursstyring viste seg å bli arbeidskrevende, spesielt for avdelingslederne. Fra august-14 ble det derfor valgt å ansette en person som ivaretok oppgaven med innleie av vakter, turnus og kontakt med timelønnet personell. Avtaler for videre tilsettingsforhold for de ansatte på produksjons kjøkkenet ble ikke avklart i Sykehjemmet fikk 4 helserekrutter fra prosjektet «Menn i helse» Sykehjemmet jobbet mye med IA avtalen, dette i samarbeid med Arbeidslivssenteret. Sykehjemmet overholdt sine lokale IA mål i Hva vurderes som viktig fremover? Å skape gode prosesser og aktivt medarbeiderskap i omstilling og utviklingsarbeidet innen helse/velferd frem mot innflytting i nytt sykehjem og omsorgsboliger. Å skape arbeidsmiljø og kultur som gir trivsel og utvikling for de ansatte etter innflytting. Sikre at vi jobber frem mot og når de kvalitetsmål og innsatsområder som er fastsatt i Utviklingsplan for helse/velferd Å skape gode og trygge boforhold for beboerne ved sykehjemmet gjennom videreutvikling av det tverrfaglige arbeidet, fleksibel og hensiktsmessig utnyttelse av eksisterende ressurser og samhandling. Sikre fortsatt effektivt, fleksibelt, ernæringsriktig og kvalitetsmessig riktig mattilbud ved inngåelse og etterlevelse av avtale om matleveranse til kommunen. Å skape gode prosesser for ansatte ved nedleggelse av dagens produksjonskjøkken. 141 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 61

142 8.16. HJEMMESYKEPLEIEN Kort informasjon om Hjemmesykepleien Virksomheten har to hovedaktiviteter: hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Virksomheten har 48 årsverk fordelt på 76 ansatte. Ledergruppa består av 4 årsverk. Virksomheten hadde et forbruk som er i tråd med budsjett og i balanse ved årsskifte. Balansen i budsjettet er en følge av tilskuddsmidler som er brukt til lønn til hverdagsmestringsteamet. Det har vært nødvendig å leie inn ekstra personell for å få gitt lovpålagte tjenester til innbyggere som har vedtak på helsehjelp. Virksomheten har ca. 250 brukere som mottar tjenester inntil 6 ganger pr. døgn. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Virksomheten avsluttet tjenesten, «Barn i hjemmet» i starten av året. Alle ansatte fikk tilbud om ledige stillinger i kommunen. Det var et godt samarbeid med tillitsvalgte og ulike virksomheter som gjorde dette mulig. Det er større behov for å kunne yte bistand hele døgnet, derfor ble ny turnus skrevet og tatt i bruk i mai. Bemanningen er økt på kveld og i helgene. Vi opplever en utfordring i å kunne bemanne tjenester som brukerstyrt personlig assistent, fordi det er lite søkere på denne type stillinger. Elektronisk meldingsutveksling mellom virksomheten og fastlegene har fungert over tid. St. Olav ble koblet opp mot elektronisk meldingsutveksling fra Vi ser en økning i bruken av denne type samhandlingen. Det fører til økt tidsbruken til dokumentasjon og oppfølging. Hverdagsmestringsteamet var i drift fra innbyggere har deltatt i hverdagsmestring til hjemmeboende. Deltagerne har i gjennomsnitt redusert antallet timer med bistand i fra hjemmesykepleien etter perioden med rehabilitering. Siden 1.april 2014 har deltagerne i hverdagsmestring i hjemmet deltatt i et følgeevalueringsprosjekt. Fra september startet virksomheten opp med 50% hjemmetrenerfunksjon. Teamet har bidratt til å informere om hverdagsmestring til ansatte og innbyggere både internt og eksternt. Morgendagens omsorg i Malvik kommune og helhetlig pasientforløp i hjemmet har hatt fokus og det er lagt ned mye ressurser og innsats fra hele virksomheten. Avdelingsledere og fagledere i helse og velferd har deltatt i prosessutvikling. Fokus har vært verdier, kvalitet og samhandling. 4 ansatte avsluttet opplæring i demensomsorgens ABC og 7 ansatte har startet med demensomsorgens ABC, miljøterapi. I HMS arbeidet vi følger virksomhetens årshjul. I mai startet virksomheten arbeid med en arbeidsmiljøkartellegging sammen med Lade Bedriftshelsetjeneste. Resultatet fra undersøkelsen er lagt fram for utvalget innen Helse og velferd og virksomheten har arbeidet aktivt med de utfordringene som undersøkelsen viser. Hva vurderes som viktig fremover? Å få til gode prosesser internt og samhandling med andre virksomheter etter innflytting i nytt sykehjem og omsorgsboliger er fortsatt viktig. Utskrivinger i fra sykehus skjer raskere enn før og omfanget av hjelpebehov er ofte større enn tidligere. Det er viktig å ha fokus på funksjonsvurdering og kartlegginger før tiltak settes i verk, og evaluering av tiltakene etterhvert. Arbeidet med Helhetlige Pasientforløp i Hjemmet fortsetter. Det er fokus på arbeidsprosesser innad i kommunen og i samhandlingen med sykehuset. 62 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 142

143 Arbeidet med hverdagsmestring som tankesett og arbeidsmetode fortsetter. Det blir viktig å fortsette arbeidet med holdningsendring intern i virksomheten, og overfor innbyggerne i Malvik. Vi arbeider for å utvide antallet ansatte som defineres som hjemmetrener, dvs. de utfører oppdrag i fra hverdagsmestringsteamet NAV MALVIK Kort informasjon om NAV Malvik. Vi jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter» og hovedmålet er å jobbe for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på passive stønader og gi tjenester og informasjon etter behov. Vi hadde ved utgangen av 2014 en arbeidsledighet på 2,7%, dvs 188 helt ledige personer. Vi har til enhver tid ca 700 sykmeldte og ca 372 personer på arbeidsavklaringspenger. 580 personer i Malvik har full uførepensjon og 149 personer har gradert uførepensjon. I 2014 var det 285 personer som fikk sosialhjelp (en betydelig økning fra 2013) og 16 personer har deltatt i kvalifiseringsprogrammet. Vi bosatte 12 nye flyktninger i 2014, 5 voksne og 7 barn. 10 fra Syria, 1 fra Myanmar og 1 fra Eritrea. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Vi har hatt en svært god utvikling i løpet av 2014 til tross for mye sykefravær. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer og prioriterer slik at brukerne får de rettigheter de har krav på. Vi har hatt svært gode resultater i 2014 både på målekortet, arbeidsmiljøundersøkelsen og brukerundersøkelsen. Vi jobber med å spre metodikken vi bruker i forbedringsprosessene, og opplever at andre NAV-kontor og andre har stor nytte av dette. Vi har også hatt 40 legestudenter innom for opplæring og informasjon om hvordan samhandlingen med NAV bør være hvilke felles problemstillinger som kan oppstå. Brukerundersøkelsen ga indikasjoner på at vi bør blir bedre på markedsarbeidet. Vi har derfor brukt 50% stilling til å få enda bedre kontakt med bedriftene i Malvik. Det gjør at vi kan gi våre brukere bedre muligheter når det gjelder praksisplass og jobb. Vi får også flere stilinger som meldes direkte til NAV. Her er også iverksatt tett samarbeid med NAV Trondheim. Vi er så vidt i gang med prosjekt for å forhindre barnefattigdom. Målet er å få kartlagt hvilke behov barna i familier med dårlig økonomi har, og finne tiltak som kan bedre hverdagen for dem. Tilsyn på kvalifiseringsprogrammet ga ingen avvik og vi fikk mye skryt for hvordan denne jobben gjøres i kontoret. Veileder har vært med på konferanser i regi av fylkesmannen for å informere om dette. Tilsyn på introduksjonsprogrammet for flyktningene ga noen avvik som vi nå har lukket ved å forbedre rutiner og prosesser for å få heltids- og helårlig program. Vi ser nytten av samhandling for å få enda større helhetsforståelse. Muligheten for å bruke BOAS og boligtjeneste har vært helt essensielt for våre brukere, både for å skape god livskvalitet, hjelpe folk ut fra fattigdomsfella og gi mulighet for arbeid og aktivitet for de som trenger det. Hva vurderes som viktig fremover? Vi fortsetter med kontinuerlig forbedring og nyskaping, og bygger kompetanse. Vi må finne enda smartere måter å jobbe på. Hverdagsmestringstanken og kvalitetsforbedringer i det vi gjør, både skriftlig og muntlig, er områder vi jobber med framover. Rent praktisk vil dette si gjennomføring av 143 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 63

144 kollegaveiledning og bruk av kvalitetsstjerna som grunnlag for utvikling av tjenestene. Samhandling mellom og på tvers av enheter har høy prioritet videre. Vi må bruke det private boligmarkedet for å klare å bosette 25 nye flyktninger i Dette krever en markedsføringsinnsats EIENDOMSSERVICE Kort informasjon om Eiendomsservice Eiendomsservice ble etablert som egen virksomhet i april Hovedaktiviteten til virksomheten er drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg, (skoler, barnehager, sykehjem, administrasjonsbygg og kommunale boliger). Eiendomsservice er delt inn i 4 avdelinger. Forvaltning Drift bygg Drift renhold Vedlikehold og utvikling Bygningsmassen vi betjener består av ca m2 per Virksomheten har 55 årsverk/ 60 ansatte. Hva har vi gjennomført i 2014? Vi har gjennomført følgende prosjekter i 2014: På investeringssiden er dette de største prosjektene: Byggetrinn 2 nærmiljøanlegg på Saksvik skole er videreført og ferdigstilles medio mai Hommelvik skole er ombygd ved oppdeling til mindre baser (klasserom) samt et par mindre tilbygg Saksvik skole: Oppgradering av gymsal med bl. a. nytt luftbehandlingsanlegg. Saksvik barnehage og Solstrand barnehage har fått nye vognskur/lagerplass. Det er etablert nedgravde avfallsløsninger ved Hommelvik skole, Vikhammeråsen grendaskole, Planetringen barnehage, Saksvik barnehage og Saksvik skole avdeling Solsikken. På vedlikeholdssiden er en stor del av budsjettet gått med til ikke planlagt vedlikehold. Dessuten er det planlagt og gjennomført utskifting av gulvbelegg ved flere bygninger. Eksempelvis nevnes Vikhammeråsen grendaskole, der det også ble avdekt råteskader samt defekt drenering i forbindelse med gulv-arbeidene. Det er også utført vedlikehold på kommunale boliger, bl..a. Johan Nygaardsvolls gt. 25 som ble malt utvendig. Framtidige prioriteringer Vi vil bestrebe oss på å jobbe etter en strategi for å utvikle eiendomsmassen ut fra kommunens behov for å få kostnadseffektive bygg med fokus på drift, vedlikehold og renhold. Riktig bemanning i forhold til prioriterte arbeidsoppgaver vi være avgjørende for at dette lykkes. 64 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 144

145 8.19. Akkumulert etterslep på vedlikehold er i dag på 96 mill. kr. i henhold til gjeldende vedlikeholdsplan. Målrettet bruk av vedlikeholdsmidlene samt sanering av bygningsmasse vil redusere etterslepet. Sykefraværet er i nedgang, men fortsatt er en utfordring. Dette jobbes det aktivt med i ledelsen og i virksomhetens HMS gruppe. FDV KOMMUNALTEKNIKK Kort informasjon om FDV Kommunalteknikk Virksomheten har 27 stillingshjemler pr og er delt inn i 2 driftsenheter. En for selvkostområdene vann/avløp og en for de øvrige tjenesteområder. I løpet av 2014 er tilsatt ny ingeniør som fagansvarlig veg, ny driftsleder veg og ny virksomhetsleder. Forrige virksomhetsleder har nå arbeidsområdet «prosjekter», hvor første prosjekt er nytt til-bygg for grønt/park ved Midtsandtangen friluftsområde. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Mange oppgaver og tiltak utført i 2014, samt at drift og vedlikehold av vann og avløpsnett, veg, park og grøntarealer er blitt utført med stort engasjement og god kvalitet i utførelsen. Av tiltak som er utført er, separering av avløp til overvann og spillvann 450 lm ved Storsand, separering til overvarvann og spillvann 85 lm på Nesbakken, utskifting/oppgradering av vannkummer, pågående rehabilitering av vann og avløpsnett i Øvre Solbakken, rehabilitering av bru mot Rolstad i Mostadamark, sprenging og massehåndtering for busslommer langs Fv 963, gangbane Midtsandvegen ved Intra, hente/bringeløsning ved Planetringen barnehage, mur i Vikhammeråsvegen ved Vikasletta kunstgressbane, oppstart med «grøntbygg» ved Midtsandtangen, nedgravd avfallsløsning etablert i Olav Magnussons veg, ved Hommelvik skole og Saksvik barnehage. For driftsutgifter er det et avvik på 5,3 % i forhold til budsjett. Avviket framkommer i hovedsak som en følge av et mindre-forbruk innenfor VA-området. Virksomheten har hatt større inntekter, 6,6 % mer enn budsjettert. I hovedsak grunnet momskompensasjon samt overføringer fra Sør Trøndelag fylkeskommune etter utførte trafikksikkerhetstiltak, dvs. «Aksjon skoleveg». Investeringsbudsjett er gjennomført iht. plan. Sykefraværet i virksomheten var for 2014 på 5,1 % Hva vurderes som viktig fremover? Vi ser fram til å ta i bruk dataverktøyet «Gemini oppfølging (som inkluderer «Gemini rørleggermelding») og «Gemini portal», som vil medføre en betydelig kvalitetsheving og rasjonalisering innen oppfølging av VA-aktiviteten og registreringer innenfor VA området. Dette er nå under installasjon. Målsettinger i virksomhetsplan/utviklingsplan for er på mange områder oppfylt, det er imidlertid behov for en kritisk gjennomgang vedrørende de målsettinger der vi fortsatt har en veg å gå. Utarbeide en utviklingsplan for perioden ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 65

146 8.20. AREAL OG SAMFUNNSPLANLEGGING, ARESAM Kort informasjon om ARESAM Virksomheten har en viktig rolle i samfunnsutviklingen i kommunen. Virksomheten disponerer ca 20 årsverk. Sykefravær for året er 1,2 %. Driftsbudsjett 8 883mill, regnskap mill. (ansvar 630,632,634, 676). Hovedaktiviteter er: lovforvaltning innenfor plan, byggesak, jord- og skogbruk m.m. areal- og miljøforvaltning i forhold til sentrale, regionale og lokale og føringer næringsutvikling innen tradisjonelt landbruk og landbruksbasert næring, tilskudds- og viltforvaltning forvaltning av geodata, oppmålingsarbeider planlegging, rehabilitering og utbygging vannforsynings- og avløpsanlegg. utvikling og planlegging boligfelt kommunens folkehelsekoordinator er lokalisert i ARESAM Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Virksomheten har i stor grad lyktes med de mål som var satt for Det er godt arbeidsmiljø i ARESAM. Dialogen med rådmannen og andre virksomheter i kommunen er god. Dette er et resultat av gjensidig innsats. HMS arbeid gjennomført som planlagt. I likhet med andre år bygges det jevnt i Svebergmarka. Flere felter tettes igjen med boliger og ferdigstilles. I Øvre Sveberglia B14 og B15 er restarbeider med asfaltering, kantstein og opprydding avsluttet. Feltet framstår som pent og tiltalende med et godt inntrykk. Etter at de fleste i feltet er innflyttet har beboerne i Øvre Sveberglia dannet velforening. Lekeplasser og fellesarealer er overdratt fra kommunen til velforeningen. For område B12 Sveabakken er den tekniske infrastrukturen ferdigstilt. Restarbeidet med asfaltering samt fellesareal og lekeplasser blir opparbeidet 2015/16. Ringveien med tunnel rundt Svebergmarka ble ferdigstilt og åpnet i juli Område B2, Sveberg panorama med 13 eneboliger og 4 leiligheter: utbyggingen er startet. Område B7, Svebergtoppen med 26 eneboliger er klargjort for byggestart og salget har startet. Område B9, solgt til Block Watne, er ferdig detaljregulert, utbygging ikke startet. Område B11, Honninghagen med 12 eneboliger er utbygd og ferdigstilt med 12 eneboliger. Bruket kulturhus er ferdig og ble ble åpnet 1. desember. Hommelvik Bo- og Servicesenter og Vikhammer Bo- og Servicesenter er under bygging, skal tas i bruk i mai Bygging av Sandfjæra Barnehage ble stoppet pga høy pris. Det skal innhentes nye tilbud i Det er utarbeidet grunnlag for bygging av ny Hommelvik ungdomsskole med bibliotek. Adresseprosjekt er så godt som ferdig, noe skilting gjenstår. Sentrumsplan for Hommelvik er godt i gang, forarbeider til sentrumsplan for Vikhammer er startet og det arbeides fortsatt med alternativer for renseanlegg i Hommelvik. Det pågår rehabilitering av vann- og avløpsledninger både i ytre Malvik og i Hommelvikområdet. 66 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 146

147 Det brukes mye ressurser på oppfølging av prosjekt ang. 4 felt E6, elektrifisering og dobbeltspor jernbane. Hva vurderes som viktig fremover? Videreutvikling av organisasjonen ARESAM til en fleksibel organisasjon med god servise til innbyggerne er viktig. Utvikling og kvalitetssikring av interne rutiner, saksflyt, maler og arbeidsmetoder vil inngå i dette arbeidet. Det blir også viktig å ha god dialog og samhandling med eksterne aktører. ARESAM skal levere og vedlikeholde gode inter-nettløsninger innen virksomhetens områder for å gi god og effektiv servise. Sentrumsplaner for Hommelvik må ferdigstilles og Vikhammer skal deretter prioriteres. Det gode arbeidsmiljøet og det lave sykefraværet må videreføres. Samarbeid Jernbaneverket og Veivesenet må prioriteres. Bidra til løsning av regional utfordring med overskuddsmasser ARBEIDSGIVERKONTROLLEN I TRØNDELAG Kort informasjon om Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Malvik kommune er vertskommune for den interkommunale Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, for kommunene Agdenes, Frosta, Frøya, Hitra, Hemne, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Selbu, Skaun, Snillfjord, Stjørdal og Tydal. Arbeidsgiverkontrollen har 7,6 årsverk og 8 ansatte. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Mål for 2014: Kontroll av minst 5 % av arbeidsgiverne i kommunene pr som utgjorde 199 kontroller fordelt på medlemskommunene. 147 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 67

148 Personallistekontroller: Ordinære kontroller: IA mål for 2014: Ikke høyere enn 5 % sykefravær resultat 20,19 %. o Ikke arbeidsrelatert sykefravær ikke noe arbeidsrelatert sykefravær Tilrettelegging ved behov ingen kjente avvik Seniorpolitikk ikke aktuelt i 2014 Det er avholdt 2 HMS møter i HMS gruppa, og en 2 dagers HMS samling for hele økonomi avdelingen. Mindre forbruk iht. budsjett på ca Hva vurderes som viktig fremover? Opprettholde den gode kvaliteten på de kontrollene vi utfører. Ha ressurser til å gjennomføre de kontroller som er forutsatt utført i årsplanen. Godt kvalifiserte medarbeidere. En god prosess mot antatt statliggjøring fra Utarbeide lønns og trekkoppgaver ved konkurs. 2 Det er levert forslag om endring lønn på totalt kr ,00. Differansen mot avgift skyldes i hovedsak at virksomheten er konkurs, og det ikke er midler til dekning av Arbeidsgiveravgift. 68 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 148

149 8.22. VÆRNESREGIONEN SKATTEOPPKREVERKONTOR Kort informasjon om skatteoppkreverkontoret Virksomheten dekker Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Frosta og benytter p.t. 7,5 årsverk. Enheten er organisert i to grupper med egne fagansvarlige. Skatteoppkreverens hovedoppgave består i å foreta innfordring av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til det offentlige. Videre foretas avregning av skatteoppgjør og oppfølging av lønnsinnberetning fra arbeidsgiverne. Det foretas arbeidsgiverkontroll med bokettersyn for å sikre at arbeidsgivere innberetter i tråd med regelverket. Veiledning og informasjon er en del av denne kontrollen. Hovedoppgaven med stedlige kontroller ligger faglig til Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag som rapporterer selvstendig. Det utarbeides en egen årsrapport for den faglige delen som oversendes staten som faglig overordnet. Her vil alle talloppgaver ligge. Det rapporteres i hovedsak til AU og RR som behandler og vedtar årlig driftsbudsjett. Revisjon og kontroll av kontoret foretas av staten ved regional kontrollenhet ved Skattekontoret i Skatt Midt-Norge. Verdigrunnlaget har vært en del av virksomhetsplanen for Vi har fokus på dette. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? De faglige mål som reguleres gjennom en styringsdialog med staten er i hovedsak nådd og fortsatt gode. Det er litt lavere måloppnåelse på grunn av sykdom/fravær og vakanse/oppsigelse. Skatteinngangen er lavere enn forutsatt og synes å være slik også på landsbasis. Tilsyn med skatteoppkrevers virksomhet foretas løpende både på innkreving og skatteregnskapet uten at nevneverdige forhold er påvist. Kontorets rutiner og internkontroll er gode. Selve oppgavedelingen ved kontoret er gjenstand for løpende vurdering og endring. Dette går på ressurser og innsats i forhold til arbeidsoppgaver. Det er avholdt månedlige fellesmøter. I tillegg har gruppene sine egne møter. Det er gjennomført medarbeidersamtaler og de forhold som der ble tatt opp er behandlet. Det er fokus på helsefremmende arbeidsmiljø ved kontoret. HMS gruppa har hatt en egen samling og arbeider med saker som berører de ansatte. Det er et høyt legemeldt sykefravær som er fulgt opp. Vi er en IA-bedrift. Egenmeldt korttidsfravær er normalt. Fraværet er ikke arbeidsrelatert. Det har vært muligheter til å delta på kurs i 2014 og det er benyttet. Ellers driver vi stadig med egenopplæring og kompetansen ved kontoret er god. Det er fortsatt behov for opplæring. Regnskapet viser et bra underforbruk i forhold til budsjett. Gebyrinntektene til kommunene fremgår ikke av dette. De gjøres opp direkte. For 2014 genererte vår virksomhet gebyrinntekter i størrelsesorden kr. 657 fordelt på de fem kommunene. Hva vurderes som viktig fremover? Vi vil framover være helt avhengig av foreslått statliggjøring og mange endringer som vil komme. Vi holder ledige stillinger åpne frem til det er nærmere avgjort. Ivaretakelse av de ansatte i en evt. ny ordning vil måtte komme på dagsorden etter hvert. 149 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 69

150 150

151 151

152 MALVIK KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Til kommunestyret i Malvik KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM MALVIK KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR Kontrollutvalget har i møte , sak 18/15, behandlet Malvik kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning, som er de lovpålagte i regnskapssaken. I tillegg har utvalget hatt tilgang til årsmeldingen som gir informasjon ut over disse dokumentene. Videre har ansvarlig regnskapsrevisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen. Kontrollutvalget mener at regnskapet sammen med de øvrige dokumenter fra rådmannen gir brukerne god informasjon om de økonomiske forhold, samt annen informasjon om driften av kommunen i Dokumentene viser at kommunen har god oversikt over økonomien, men fortsatt står overfor store økonomiske utfordringer, hvis dagens tjenestenivå skal opprettholdes. Malvik kommune i 2014 hadde et mindreforbruk på 3,7 mill kr i driftsregnskapet. Både brutto og netto driftsresultat for 2014 er, i motsetning til for 2013, også positive og utgjør henholdsvis 16 mill kr og 1,6 mill kr. Netto driftsresultat utgjør imidlertid kun 0,2 % av brutto driftsutgifter og ligger fortsatt vesentlig under fylkesmannens anbefaling om minimum 1,75% over tid. Grep som er tatt de siste år har vært nødvendige og avgjørende for at økonomien kan stabiliseres og bedres på sikt. Kommunens lånegjeld er pr på 1,3 mrd, en økning på 260 mill. kr fra Kommunens sårbarhet i forhold til eventuelle renteøkninger er stor, selv om renten for tiden er lav og er bundet for noen år på deler av porteføljen. Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke kommentarer til Malvik kommunes årsregnskap for 2014 og anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Hommelvik den Per Walseth Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet 152

153 Tilsynsrapport fra fylkesmannen om kommunen som tilsynsmyndighet etter barnhageloven. Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Malvik kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 019/15 Arvid Hanssen 216, &58 15/52-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget ber om å få tilsendt bekreftelse når påviste lovbrudd på forvaltningsloven er lukket og tilfredsstillende tilbakemelding til fylkesmannen er gitt. Vedlegg Endelig tilsynsrapport. Saksutredning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har anmodet om samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet fylkesmannen, Direktoratet for sikring og Beredskap, (DSB) Mattilsynet, Arbeidstilsynet og kommunale kontrollutvalg. Kontrollutvalget i Malvik blir informert om en del tilsynsrapporter. Det er naturlig for kontrollutvalget å gjøre bruk av tilsynsrapportet etter andre enheter sine tilsyn i kommunen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har 12.november 2014 gjennomført tilsyn med Malvik kommune som tilsyns- og godkjenningsmyndighet etter barnehageloven. Sekretariatet informerte i møtet om at det forelå en foreløpig rapport og at kommunen hadde gitt tilsvar. Endelig rapport foreligger nå og er vedlagt saken. Det overordnede målet med Fylkesmannens tilsyn med kommunens lovpålagte oppgaver som barnehagemyndighet, er å bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og derigjennom kvaliteten på barnehagetilbudet. Kommunen skal gjennom sine tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Barnehageloven gir kommunen hjemmel til å gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold som avdekkes under tilsynet. Pålegg om retting er enkeltvedtak. For enkeltvedtak skal forvaltningslovens saksbehandlingsregler følges. Fylkesmannen er gjennomgående godt fornøyde med måten Malvik kommune driver sitt tilsyn overfor barnehagene. Fylkesmannen har imidlertid påpekt 2 lovbrudd, som er på følgende områder: Malvik kommune skal varsle part i saken i tråd med forvaltningsloven 16 før enkeltvedtak treffes. 153

154 Malvik kommunes enkeltvedtak om pålegg om retting (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal inneholde informasjon omklageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage, adgangen til å se sakens dokumenter i henhold til og til å be om utsatt iverksetting i henhold til 42, jf. forvaltningsloven 27 tredjeledd. Fylkesmannen har satt frist for retting av lovbruddene til Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at lovbruddene er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdene ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Malvik har allerede i sitt tilsvar til foreløpig rapport av uttalt at de tar påpekte mangler til etteretning og at kommunen vil justere sine rutiner og tilsynsmaler, slik at de blir i tråd med forvaltningsloven. Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagt tilsynsrapport for utfyllende informasjon om tilsynet. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler at kontrollutvalget gjennomgår rapporten og legger denne til grunn som en del av sin rutinemessige oppfølging av virksomheten i Malvik kommune 154

155 Fylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Innvalgstelefon Saksbehandler Liv lohnsen Oppvekst- og utdanningsavdelingen Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt 2014/ Deres ref. ved svar) Malvik kommune Rådmannen Postboks HOMMELVIK Oversendelse av endelig tilsynsrapport - Malvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomfører tilsyn med Malvik kommune. Tema for tilsynet er kommunen som tilsynsmyndighet, jf. barnehageloven 16 jf. 8 første ledd. Foreløpig tilsynsrapport kommunen 12. februar mottatt 6. mars Vedlagt følger endelig med forhåndsvarsel Kommunens tilsynsrapport. for å rette lovbrudd for retting er 11. mai om pålegg som er avdekket uttalelse til foreløpig I tilsynsrapporten i tilsynet, om retting ble sendt rapport er kommunen jf. kommuneloven ble gitt frist 60 d. Fristen Med hilsen Liv Johnsen seniorrådgiver Jostein Magne Krutvik (e.f.) assisterende utdanningsdirektør Dette dokumentet Vedlegg: Kopi: Malvik Embetsledelse og administrasjonsstab er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Endelig tilsynsrapport kommune, Kommunal- Virksomhet og samordningsstab Justis- barnehage og beredskapsavdeling Landbruk Postboks og bygdeutvikling HOMMELVIK Miljøvern- Oppvekst- avdeling utdanningsavdeling og Sosial- og helseavdeling Telefaks E-post: Internett: 155 Organisasjonsnummer:

156 2 Fylkesmannen i Sor-Tuondelag ENDELIG TILSYNSRAPPORT Malvik kommune Tema for tilsynet: Kommunen som tilsynsmyndighet 156 etter barnehageloven

157 3 Innholdsfortegnelse Innledning Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet 4 Kommunen som tilsynsmyndighet Rettslig grunnlag Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger og konklusjon 7 Frist for retting av lovbrudd 8 Rett til innsyn 9 10 Ilegg 157

158 4 1. Innledning 1.1 Fylkesmannen I henhold til barnehageloven Fylkesmannen den som tilsyn forer tilsyn med kommonen hjemmel til å føre tilsyn barnehagemyndighet med kommunen kommuneloven 2005 nr. 64) er pålagt etter utfører barnehageloven. som barnehagemyndighet konkluderer 9 annet med at kommunen (lov av 25. september Der Fylkesmannen dette (lov av 17. juni som harnehagemyndighet ledd har de oppgaver Fylkesmannens er et lovlighetstilsyn jf nr. 107) 60 b. med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes som lovbrudd. Tilsynet er myndighetsutøvelse for dette. Tilsynet og skjer skal være preget i samsvar av åpenhet, med forvaltningsrettens likebehandling, regler etterprøvbarhet og effektivitet. 1.2 Tema for tilsynet Kommunen som lokal barnehagemyndighet at barn tilsyn får et godt og forsvarlig med kommunens til å sikre lovpålagte etterlevelse barnehagetilbudet. oppgaver av regelverket Tilsynet har et overordnet barnehagetilbud. Formålet ansvar for å sikre med Fylkesmannens som barnehagemyndighet og derigjennom skal også tilrettelegge kvaliteten for forbedring er å bidra på og bidra til økt kunnskap. Tema for tilsynet jf. 8 første er kommunen som tilsynsmyndighet Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner og opplysninger fra intervju. Dokumentene for tilsynet tilsyn fremgår ble gjennomført Det ble avholdt intervjuer kommunalsjef rådgiver, av vedlegg 12. november stedlig tilsyn i henhold til gjennom brev av 19. september er basert som inngår til rapporten med: Ester Sandtrø rådmannens virksomhetsleder styrer 16 av tilsynet Tilsynet med Malvik kommune er et planlagt, Fylkesmannens tilsynsplan. Tilsynet ble åpnet Stedlig barnehageloven ledd. 1.3 Om gjennomføringen grunnlaget etter Hommelvik stab Gro Hovde Ann Kristin Aalberg barnehage 158 Fiksdahl på skriftlig dokumentasjon i dokumentasjons-

159 5 styrer Sjølyst FUS barnehage AS Foreløpig tilsynsrapport ble oversendt Malvik kommune 12. februar Kommunens tilbakemelding på rapporten ble mottatt 6.mars har ingen innvendinger mot innholdet i foreløpig rapport Kommunen Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av lovbrudd tilsynet, jf. kommuneloven 60 d. Fristen er 11. mai avdekket Tilsynsrapporten som barnehage- myndighet gir ingen og tar fullstendig bare utgangspunkt vurdering i status av kommunen på tidspunktet under for rapporten. 2. Kommunen som tilsynsmyndighet 2.1 Rettslig grunnlag Barnehageloven 8 første «Kommunen og påse er lokal at barnehagene Barnehageloven Kommunen ved godkjente fører tilsyn kan gi pålegg pålegget stengingsvedtak I stedet for eller økonomiske Vedtak reaksjonsmidler i tillegg forskrift om retting regelverk.» om retting Hvis fristen eller hvis forholdet eller varig stenging for å ikke lar seg rette, kan av virksomheten. fylkesmannen til stenging forhold til orientering. av virksomheten, ikke-kommunale kan kommunen barnehager dersom krav og vedtak om anvendelse av økonomiske til fylkesmannen.» i samsvar forskrifter. virksomheter. eller ulovlige og stenging drives i tråd av uforsvarlige lov. ikke er overholdt. til barnehageloven, drives denne bestemmelse, 8 første og gjennom etter av samme barnehagene som skal bidra med virksomheter overfor forarbeidene tilhørende skal gi veiledning i medhold kan påklages Etter barnehageloven kommunen Kommunen med gjeldende skal sendes reaksjoner 14 a, eller godkjenningen i samsvar ikke overholdes, vedta tidsbegrenset Kommunens etter drives eller godkjenningspliktige etterkomme bruke barnehagemyndighet. 16: «Kommunen kommunen ledd: ledd skal gi veiledning med gjeldende regelverk. Ot.prp.nr. 72 ( ), aktiv veiledning med kravene Barnehageloven til at barnehagene kommunen og tilsyn som stilles 159 av at kommunen ved skal påse at barnehagene i barnehageloven gir kommunen etterlever Det følger og påse at tre sentrale loven - veiledning, i med virkemidler godkjenning og

160 6 tilsyn. Virkemidlene må ses i sammenheng, dem på en slik måte at det sikrer Barnehageloven 16 første Kommunestyret har det øverste forvaltningen kommunens forhold og risikovurderinger, risikoen gjeldende skal kunne på en slik måte forutsetter opplysninger Dette skal være innebærer lovbrudd kommunen fristen den i stand Avdekker gi pålegg for å etterkomme seg rette, vedta lovtema i samsvar lovkrav med gjennomføres til lovlighet etterleves. hos barnehagene. i tilsynet eller uforsvarlige ikke overholdes, tidsbegrenset fører tilsyn og innhenter opp lovbrudd ulovlige Dette kommunen om reglene og rette til i hvilke er størst. jf. barnehageloven pålegget kan kommunen hvilke av reglene må ta stilling om retting, stilling til regelverksetterlevelse. til å vurdere kommunen gjennomføres. ledd, må tilsynet over hvilke egnet til å avdekke selv, ut fra lokale drives 8 første forståelse at kommunen rettes. og innenfor til å bidra for om barnehagene, av lovbrudd har oversikt av 16, har riktig som gjør vurderer påse at barnehagene at det er egnet med i medhold Tilsynet er størst jf. barnehageloven at kommunen og i bestemte og metode ofte tilsyn av sin kunnskap for lovbrudd regelverk til kommunen. i enkeltsaker for omfang og hvor for og konsekvensene For at kommunen med regelverket. tilsynsansvaret Kommunen hvordan barnehager sannsynligheten regler med barnehagene. tar, på bakgrunn i tråd sett bruker med den kommunale avgjørelsesmyndighet bindende Kommunen samlet 6, 10 nr. 2 og 23 nr. 4. har ingen tilsyn drives tilsynsansvaret jf. kommuneloven Barnehageloven at barnehagene ledd legger det lokale og kan delegere sakstyper, slik at kommunen og følge forhold, 16 annet kan ledd. Dersom eller hvis forholdet eller varig opp at stenging ikke lar av virksomheten. Pålegg om retting er enkeltvedtak, som regnes jf. forvaltningsloven kapittel forhåndsvarsling ( 24 og 25) ( 16), kommer informasjon fremgangsmåten Av departementets og Ot.prp. veiledning i henhold ikke blir nødvendig foretar en konkret for å oppnå til 8 første å gi pålegg vurdering dette 160 om 27 skal det at også til endring jf jf , Ot.prp. eller vedta virkemidler regelverksetterlevelse. reglene til begrunnelse dokumenter er aktuelt ledd kan bidra av hvilke i klageinstans, fremkommer om retting annet om enkeltvedtaket) klagefrist, ), b. For avgjørelser følger det av forvaltningsloven til barnehageloven nr. 72 (2004 at blant til å se sakens dersom ledd saksbehandlingsreglene underretningen adgangen 16 annet ( 23) og kravet Videre om klageadgang, merknader ledd bokstav innebærer til skriftlighet (eller iverksetting barnehageloven de generelle Dette til anvendelse. ved klage, og til å be om utsatt 2003) kravet etter 2 første gjelder IV - VI. ledd at enkeltvedtaket inneholde om stenging som enkeltvedtak forvaltningsloven tredje og vedtak nr. 76 (2002 av forhold stenging. som er mest - kommunens slik at det Kommunen hensiktsmessig

161 7 Fylkesinannens Det fremgår av den tilsendte kommunen gjennom undersøkelsvr innhenter årsplaner, årsrapporter, informasjon regnskap, årsmeldinger, vurdering, opptak, dokumentasjonen herunder innsats vedtekter, deltar, utviklingsdialog møter på ulike med virksomheten, arbeidet tilskudd, kommunale med eksterne måter, at blant annet hjemmesider, gjennom av kommunale der både i intervju virksomhetsplaner, barnehagenes klagesaker, og tildeling faste styrermøter barnehager om barnehagene innrapporteringer, brukerundersøkelser, tidlig og opplysninger ekstern med samordnet i faste møtepunkter, og ikke-kommunale samarbeidspartnere, enhetsbesøk rådmannens samt dialog på telefon og e- post. Rutiner for arbeid med tilsyn i barnehager har utarbeidet Rutiner for arbeid med hendelsesbaserte tilsyn i Malvik Malvik kommune Malvik kommune, kommune, Tidsplan mal for varsel kommunens for tilsyn om tilsyn i barnehagene i Nea-regionen og tilsynsrapport. delegasjonsreglement Videre vedtatt samt har Fylkesmannen i K-sak 43/95, i fått tilsendt sist endret i K-sak 07/05. Kommunene i Nea-regionen, gjennomføringen det at tilsynsbesøket kommune og en representant i regionen det skal føres rutinen forkant av tilsynet hvilken dokumentasjon barnehagens under tilsynet dokumentasjonsgrunnlaget om retting. rettes. Rådgiver Informasjon fram for utvalg Av de fem hvilke Tilsynene og utarbeider eller virksomhetsleder og eventuelle barns rett innhold. som tilsynsrapport. Det fremgår at kommunalsjef følger lovbrudd og flere tema, og barnehagens i kommunen I for tilsynet og foreldreråd, i intervju av for tilsynet. omhandler opplysningene skriftlig barnehager i Nea-regionen av tema bemanningen kontrollerer for Det fremgår metoden med angivelse og opplysninger for Oppvekst tilsendte vedtekter, om tilsynene videre samarbeidsutvalg tilsynsbesøket Tidsplanen med barnehagene trenger. til politiattest, i Nea-regionen i regionen. tilsynene, beskriver om tilsyn kommunen De som gjennomfører fremkommer år. Rutinen sendes varsel kravene til medvirkning, hvert tilsyn fremgår fra Malvik skal gjennomføres. stedlige om for tilsynet kommunene kommunene med og når tilsynene at planlagte, annet er en del av, samarbeider en representant fra en av de øvrige fra to av de øvrige tilsyn blant annet av enten viser hvem som skal gjennomføre for tilsyn gjennomføres kommune Av dokumentasjonsgrunnlaget gjennomføres eller representanter tilsyn som Malvik av tilsynene. av gir pålegg opp at lovbrudd som er avdekket legges og Kultur. tilsynsrapportene, er det gitt pålegg om retting i 3 av tilsynene. 2.3 Fylkesmannens Det er Fylkesmannens barnehagene vurderinger oppfatning i kommunen. og konklusjon at Malvik Kommunen kommune har mange 161 har god kunnskap kilder til informasjon om om den

162 8 enkelte barnehage og til å vurdere om regelverket er kjent, forstått og overholdt på barnehagenivå. Kommunen har jevnlige kommunale barnehagene. med den enkelte I tillegg til veiledning, jf. 8 første har Malvik ledd. Stedlig arbeid, kommunale av de kommunale under brukes tilsyn tråd med konkrete Malvik kommune tilsynsresultatene annet i enda faktiske vurderinger til lovlighet der det er gitt grunnlaget sakens inneholder dokumenter henhold til 42. er gjort kommunen part i saken fattet. ikke har varslet Dette er i strid i for tilsyn. har som er i tråd som viser før vedtak nevnt mottatt 16 med forvaltningsloven til det rettslige og med forvaltningsloven informasjon om ved klage, retten til å be om utsatt i intervju med forvaltningsloven ser at jf. barnehageloven med forvaltningsloven og opplysninger egnet til å påse og formidler fremgangsmåten dokumentasjonsgrunnlaget av har om den enkelte Dette er i samsvar jf og adgangen Dette er i strid skal være og behov ikke enkeltvedtakene klageinstans, frekvens. slik at det gjennomføres Dette begrunnelse er gir like- og fast Fylkesmannen om retting, skriftlig. I kommunen og hyppigheten Fylkesmannen pålegg vedtakene klagefrist, tilsyn i sine tilsyn for enkeltvedtaket. 24 og 25. Derimot for tilsyn for lovbrudd til barnehagene. viser at tilsynstema for tilsyn. skriftlig av Av dokumentasjons- kommunen av risiko med barnehagene. grad kan innrettes tar stilling inneholder klageadgang, behovet større for arbeid tilsynsvirksomhet annet tema må den kunnskapen 16 Både organiseringen barnehager. For at kommunens for å jf. barnehageloven og myndighetsrollen. det at kommunens til å vurdere som virkemiddel godkjenningsarbeidet, til eier- at blant revidert. ledd. Alle vedtakene 23. Videre og i dialog med rutinen i regionen. og ikke-kommunale intervju tre tilsynsrapporter i tråd i stor grad med samme regelverksetterlevelse, kommunens gjennomføres for tilsyn fremgår gjennomføres vurderes valgt tilsyn og ikke-kommunale behandling barnehage og ikke- møtepunkter med barnehageloven, forhold for tilsynet tilsynene gis i både faste for eksempel grunnlaget Det opplyses i tråd tilsyn har et bevisst Tilsynene i de kommunale kommune og tidsplanen og øvrig kommunen det både Veiledning drives i kommunen tilsynene med styrerne barnehage. påse at barnehagene tilsyn møter til å se iverksetting 27 tredje ledd. Av fremgår det videre at om pålegg om retting er Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen kommune har i kapittel frist for å rette kommuneloven 2 konstatert lovbruddene lovbrudd. avdekket 60 d. 162 I denne rapporten under tilsynet, jf. gis Malvik i

163 9 denne datoen sende for og en redegjørelse må innen er rettet Kommunen er 11. mai Frist for retting om at lovbruddet en erklæring Fylkesmannen er rettet. hvordan lovbruddet vedta fristen, vil Fylkesmannen Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte som enkeltvedtak vil ha status pålegg om retting Et eventuelt pålegg om retting. jf. regler for dette, påklages i henhold til forvaltningslovens og vil kunne kapittel VI. forvaltningsloven pålegg Følgende denne i av rettefristen utløpet rapporten: regler og ellers barnehagelovens er enkeltvedtak, tilsynet. Pålegg om retting bokstav b. For enkeltvedtak kapittel IV - VI følges, Pålegget skal varsle kommune ledd i saksbehandlingsregler 3 første underretningen part i saken om pålegg enkeltvedtak kommunes ledd. i tråd med forvaltningsloven klageinstans, adgangen til å se sakens dokumenter om utsatt iverksetting i henhold om retting skal inneholde om enkeltvedtaket) klagefrist, klageadgang, under 2 første 16 treffes. før enkeltvedtak Malvik til å gi at: innebærer Malvik som avdekkes forhold jf. forvaltningsloven skal forvaltningslovens jf. forvaltningsloven hjemmel ledd gir kommunen eller ulovlige av uforsvarlige om retting pålegg 16 jf. jf. barnehageloven er forsvarlige, 16 annet ledd. Barnehageloven 8 første drives i kommunen påse at barnehagene sine tilsyn skal gjennom Kommunen etter etter å vedta er aktuelt om retting (eller informasjon om ved klage, fremgangsmåte i henhold til og til å be til 42, jf. forvaltningsloven 27 tredje ledd. 4. Rett til Malvik innsyn kommune har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven

164 10 Vedlegg Dokumentene som er sendt inn av Malvik kommune, jf. kommuneloven 60 c Organisasjonskart for Malvik kommune Malvik kommunes delegasjonsreglement Årsmelding 2013 virksomhet barnehage Utviklingsplan for virksomhet barnehage Kommuneplanens samfunnsdel Kommunale dokumenter om tildeling av tilskudd, foreldrebetaling og godkjenning av barnehager Rutiner for arbeid med tilsyn i barnehager i Malvik kommune Rutiner for arbeid med hendelsesbaserte tilsyn i Malvik kommune Maler for varsel om tilsyn og tilsynsrapport Tidsplan for tilsyn i barnehagene i Nea-regionen Tilsynsrapporter etter tilsyn etter barnehageloven, 5 siste rapporter Skriftlig redegjørelse for hvordan Malvik kommune skaffer seg informasjon om barnehagene i kommunen og på hvilken måte kommunen arbeider for å påse at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven med forskrifter Kommunens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport 164

165 Prosjektplan - forvaltningsrevisjon økonomisk sosialhjelp. Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Malvik kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 020/15 Arvid Hanssen 216, &58 15/50-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til fremlagte prosjektplan. Vedlegg Prosjektplan ekstern - økonomisk sosialhjelp. Saksutredning Kontrollutvalget foretok bestilling av forvaltningsrevisjonen i sak 12/15 i møtet Leder av NAV, Ann Kristin Larsen, orienterte om utfordringer på dette området og svarte på spørmål. Forvaltningsrevisor Anna Ølnes deltok og kom med innspill til mulige vinklinger på prosjektet. Kontrollutvalget vedtok følgende: 1. Kontrollutvalget ber revisor utarbeide en prosjektplan som sendes ut i egen sak til kontrollutvalgets møte den Prosjektplanen utarbeides på bakgrunn av beskrivelsen i plan for forvaltningsrevisjon, kontrollutvalgets signaler i møtet og revisjonens egne vurderinger gjennom innhenting av informasjon fra kommunen. 2. Maksimal ressursramme settes til 380 timer. Revisjon Midt-Norge IKS har i tråd med vedtaket utarbeidet prosjektplan, som følger som vedlegg. Planen er relativt omfattende og inneholder en god beskrivelse av området og hvordan revisjonsarbeidet tenkes gjennomført. Revisjonen vil delta under behandlingen av saken og svare på eventuelle spørsmål fra kontrollutvalget. Viser for øvrig til saksfremlegg og protokoll i sak 12/15, samt dialogen mellom kontrollutvalget og revisjonen i møtet Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet vurderer at planen er i tråd med signaler gitt av kontrollutvalget og handlingsrommet revisjonen fikk med å foreta nødvendige avgrensninger innenfor ressursrammen på 380 timer. 165

166 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: Malvik kommune økonomisk sosialhjelp 1 BAKGRUNN En sentral del av kommunenes rolle er å sikre alle innbyggere livsopphold. Dette gjøres blant annet ved hjelp av reglene om økonomisk sosialhjelp. 1.1 BESTILLING Ved brev av fra Konsek mottok Revisjon Midt-Norge IKS bestilling på utførelse av forvaltningsrevisjon i Malvik kommune, knyttet til saksbehandlingen ved tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bestillingen ble gjort på bakgrunn av behandling i Kontrollutvalget i Malvik kommune den , under henvisning til plan for forvaltningsrevisjon i Malvik kommune av , sak 85/14. I planen var revisjon av økonomisk sosialhjelp gitt prioritet nr 1. I saksutredningen for Kontrollutvalgets behandling av saken fremgår: Tjenesten er lagt inn under NAV. Sosialtjenesten skal forebygge sosiale problemer og hjelpe personer som har kommet i en vanskelig livssituasjon. Aktuelle innfallsvinkler i et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på økonomisk sosialhjelp i Malvik kan være flere. Et eksempel kan være å se på saksbehandlingen, organiseringen og driften av tjenesten for å sikre at tilbudet drives i henhold til lov og forskrifter, statlige forventninger, kommunale vedtak og tjenestens egne målsettinger for sin virksomhet. Formålet er å bidra til at brukere i Malvik kommune får gode tjenester, at tjenestene fungerer best mulig med vekt på likebehandling og riktig hjelp til rett tid. Utvikling av kostnader og årsaken til endringer i utbetalinger kan også være aktuelt å ta med som en del av prosjektet. NAV reformen innebar en betydelig omlegging, der både kommunal og statlig virksomhet er samlet under en felles paraply. For kommunen er det først og fremst sosialtjenesten som er innlemmet i samarbeidet. 166 side 1 av 10

167 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: Under kontrollutvalgets møte den møtte NAV-leder, Ann Kristin Larsen, og redegjorde for utfordringer NAV har i arbeidet med sosialhjelp. Hun opplyste at mens arbeidet med kvalifiseringsprogrammet og lærlingeordningen fungerer godt, har de utfordringer knyttet til veiledning og rådgivning av stønadsmottagerne, samt spørsmål knyttet til begrunnelsesplikten for vedtakene. For administrasjonen står arbeidet med de unge sentralt. Anna Ølnes, fra Revisjon Midt-Norge, var til stede på KU-møtet den , og har tatt med innspillene inn i arbeidet med prosjektplanen. For øvrig vises til prosjektplanens kap 2, nedenfor, der vi utdyper hvilke problemstillinger som vil være utgangspunkt for undersøkelsen. 1.2 ØVRIG INFORMASJON Her vil vi beskrive hvilke regler som gjelder på området, bakgrunnen for disse og hvordan Malvik kommune har organisert arbeidet Situasjonen/status på området beskrivelse tjenesten som sådan Etter lov om sosiale tjenester av har kommunene ansvar for å gi tjenester som skal bidra til sosial og økonomisk trygghet for alle som oppholder seg lovlig i riket, jf lovens 3, jf 1 og 2. Som ledd i dette arbeidet har lovens kap 4 regler for bla veiledning / rådgivning, stønad til livsopphold (økonomisk sosialhjelp) og kvalifiseringsprogram for å lette overgangen til arbeid og selvforsørgelse for den enkelte stønadsmottager. Det rådende hensyn bak reglene om økonomisk sosialhjelp er sikre tilstrekkelig midler til livsopphold for alle og å gjøre mottagerne i stand til å ta vare på sin egen økonomi. Stønaden er subsidiær ift bruk av egne midler og rettigheter, samt midlertidig, ved at formålet med bistanden er å gjøre mottageren selvhjulpen. 167 side 2 av 10

168 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: Dagens organisering av sosialtjenesten kom i stand med bakgrunn i St.meld. nr 14 ( ) om Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjeneste (NAV-reformen). Reformen hadde til hensikt å sikre flere i arbeid, færre på trygd, med en brukerrettet og effektiv forvaltning. Forvaltningen ble reformert ved at trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og de kommunale sosialtjenestene ble slått sammen i en etat. I St.meld nr 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering la Regjeringen frem tiltak for å styrke arbeidet med inkludering av vanskeligstilte i arbeidslivet. Hensikten var å gjøre tiltakene mer rettet mot arbeidslivet, for at den enkelte skulle bli i stand til å tre inn i arbeidslivet. Regjeringen la i Ot.prp. nr 103 ( ) frem forslag om lov om sosiale tjenester Lokalt - Hvordan løser Malvik kommune oppgaver innen økonomisk sosialhjelp I Malvik kommune er ordningen mht søknadsbehandling og tildeling av økonomisk sosialhjelp organisert under NAV Malvik, organisasjonsmessig under kommunalsjef for helse- og velferd. Nav-leder deltar fast i rådmannens ledergruppe. Malvik kommune har inngått samarbeidsavtale med Nav Sør-Trøndelag om etablering og drift av Navkontor. Avtalen er nylig revidert. Nav Malvik er organisert i mottak og oppfølging. Kontoret har en kjent møtestruktur for informasjon og saksdrøftelse. Alle nye søkere og aktuelle kandidater for KVP (kvalifiseringsprogram) drøftes i egne møter. Det er en ansatt som har hovedansvaret for arbeidet med KVP, og det er utarbeidet egne skriftlige rutiner for området. Fra Malvik kommunes årsrapport for 2013 fremgår: 2013 har vært et svært krevende år, spesielt med tanke på en stor mengde saker på arbeidsavklaringspenger som måtte avklares før mars 14. Dette har gitt mye ekstra arbeid for ansatte i NAV og samarbeidspartnerne. Til tross for store og krevende oppgaver har vi klart å oppnå gode resultater både på månedlig resultatoppnåelse i målekort, på brukerundersøkelsen og på medarbeiderundersøkelsen. Vi har et godt arbeidsmiljø. Det jobbes aktivt for å skaffe språkpraksisplas168 side 3 av 10

169 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: ser til flyktningene i Malvik. I tillegg har vi iverksatt eget opplegg på ungdomshuset for de som er i introduksjonsordningen. Her kjøres arbeidslivskurs og informasjonsprogram for å styrke kompetanse og forberede på deltakelse i arbeidslivet. Tilsyn på området viser at vi har en del utfordringer i forhold til å få til helårs og fulltids program for våre deltakere. Dette skal vi jobbe med i Vi er på god vei når det gjelder samhandling mellom enhetene i Malvik kommune. Vi har hatt jevnlige samhandlingsmøter for å bli kjent med hverandres tjenester og drøfte felles problemstillinger. Denne kunnskapen har stor betydning for helhetstenkning og vil løfte kvaliteten på tjenestene innbyggerne får. Vil spesielt nevne samhandlingen internt i Helse og velferd som positiv. Muligheten for å bruke Lunden Østre Handleri, rus og psykiatritjeneste og boligtjeneste har vært helt essensielt for våre brukere, både for å skape god livskvalitet, hjelpe folk ut fra fattigdomsfella og gi mulighet for arbeid og aktivitet for de som trenger det. Det synes klart at helhetlig tenkning gjennom samhandling mellom ulike etater/ tjenester gjør arbeidet med å gjøre stønadsmottagerne selvhjulpne mer effektiv. Dette vil være viktig innhold i den veiledning og rådgivning sosialtjenesten skal utøve, jf sostjl 17. Oppstartsmøte ble gjennomført Uverifisert informasjon tyder på at det er forholdsvis store utfordringer mht økning i utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. Etter deres vurdering er det flere faktorer (tilflytting, mer omfattende behov og nye brukere) som peker i retning av at denne utviklingen vil fortsette fremover. Sosialtjenesten i Malvik kommune er organisert slik: 169 side 4 av 10

170 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: Helse og veldferd Malvik sykehjem Helse og aktivitet Koordinerende enhet Kommuneoverlege NAV Malvik Psykisk helsetjenste og rus Boveiledningstjenesten Hjemmesykepleien Leder Nav Malvik Avdelingsleder Avdeling mottak Avdeling oppfølgning I forhold til ovenstående organisasjonskart har Malvik kommune vedtatt å legge Koordinerende enhet på linje med de øvrige virksomheter / resultatenheter. Videre blir det endringer mht sykehjem, som følge av nybygging. NAV-leder rapporterer til kommunalsjef for Helse og velferd. 5 av de ansatte i NAV har kommunale oppgaver, samtidig som de utfører statlige oppgaver. 170 side 5 av 10

171 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: Tall fra Kostra gir følgende oversikt over nøkkeltall, sett opp mot sammenlignbare størrelser for Melhus og Stjørdal kommuner. En utdyping og analyse av Kostra vil være del av vår undersøkelse. Malvik kommune Årsverk Samlet utbetaling Melhus kommune Stjørdal kommune ,6 10,3 13,5 14, Antall mottagere % av befolkning 1,9 2,1 1,9 1,9 1,7 1,8 Stønadslengde ,5 3,6 3,4 4,2 3,2 3,3 Stønadslengde ,7 4 4,4 4,5 3,7 3,4 2 AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING Økonomisk sosialhjelp omfavner mange ulike tema og mulige vinklinger for en undersøkelse. Det er av den grunn nødvendig å konkretisere og avgrense hva som vil være gjenstand for undersøkelse i denne sammenhengen AVGRENSNING I saksutredningen til KUs møte den fremgår: Fylkesmannen har i 2013 og 2014 gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet (KVP). Programmet er en rettighet for personer som over tid har stått utenfor arbeidsmarkedet og som har behov for tett oppfølging, støtte og tilrettelegging for å kunne kvalifisere seg for ordinært arbeid. Tilsynet som har vært gjennomført viser lovbrudd i 76 av de 92 kommunene (90 Nav-kontor) hvor det har vært tilsyn. Fylkesmennene har påvist brudd på lovens bestemmelser både når det gjelder informasjon og rekruttering, innhold i programmene og oppfølging av deltakeren. Det er positivt at det ved tilsyn i Malvik kommune våren 2014 ikke ble påvist avvik. 171 side 6 av 10

172 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: Rapporten fra Fylkesmannen er avgitt Det ble ikke påvist avvik i revisjonen. På denne bakgrunn anses det naturlig i denne omgang å avgrense mot revisjon av kommunens anvendelse av kvalifiseringsprogram som ledd i arbeidet med sosialhjelp, jf lov om sosiale tjenester 29 flg. Både fra KU og NAV Malvik pekes det på at det har vært en formidabel økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp de seneste årene. Revisjonen vil drøfte med kontrollutvalget om disse utfordringene skal inngå i undersøkelsen. Vi vil i den anledning orientere om at det ikke er politisk ønske om å innføre korttidsnorm i Malvik kommune PROBLEMSTILLING Som påpekt i saksutredningen fra Konsek kan man velge ulike innfallsvinkler ved revisjonen, knyttet til saksbehandling, drift/ organisering og at man oppnår formålet ved de rettigheter som følger av loven. Revisor vil undersøke følgende problemstillinger i revisjonen: 1. Er det lagt til rette for en tilfredsstillende organisering av tjenestene for økonomisk sosialhjelp? - Har kommunen innført tilfredsstillende system og rutiner, som oppfyller forventningene til god forvaltningsskikk og internkontrollforskriften? - Er det gitt klare føringer ift hvor ansvar ligger for gjennomføring av arbeidet? - Hvordan fungerer samhandling og dialog med øvrige etater og tjenester? 2. Gjennomføres saksbehandlingen i tråd med lover og forskrifter? - Oppfyller kommunen sin plikt til forsvarlig saksbehandling, jf sosialtjenesteloven ( 4) og forvaltningsloven? - Gir kommunen slik begrunnelse for sine vedtak etter sosialtjenesteloven 18 og 19, som tilfredsstiller lovens krav og setter brukeren i stand til å ivareta sine rettigheter? - Fattes vedtak etter de frister som gjelder? - Føres lovpålagt journal? - Overholdes regler om taushetsplikt? - Behandles klagesaker slik loven tilsier? 172 side 7 av 10

173 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: 3. I hvilken grad oppnår stønadsmottagerne å bli selvhjulpne? - Oppnår kommunen formålet med loven om å være en midlertidig og subsidiær stønad, jf sosialtjenesteloven 18? - I hvilken grad utnyttes virkemidlene i loven til forebygging, slik som veiledning, kvalifiseringsprogram, vilkår for stønad (stilles vilkår, hvorfor ikke vilkår, hvilken type vilkår, hva slags vilkår)? - 3 Hvilket fokus har sosialtjenesten mot å få ungdommer under 25 ut i arbeid? REVISJONSKRITERIER Problemstillingene må undersøkes og vurderes opp mot en standard eller autoritativ norm. Dette hentes gjerne fra lovtekst, forskrifter eller kommunale føringsdokumenter. LOVKILDE Hjemmel Tema Sosialtjenesteloven Kapittel 2 Ansvar etter loven, Individuelle stønader, 3,4, 5 3: Kommunens ansvar for Kap 3 Generelle oppgaver tjenestene 13 4: Krav til forsvarlige tjenester Kap 4 Individuelle tjenester 5: Krav om internkontroll : Samarbeid med andre deler av forvaltningen 17: Veiledning/ rådgivning 18: Stønad til livsopphold 19: Stønad i særlige tilfeller 20: Bruk av vilkår Ot.prop.nr.103 ( ) Forarbeider til lov om sosiale tjenester. Rundskriv til sosialtjenesteloven Veiledning til reglene i sosialtje nesteloven 173 side 8 av 10

174 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp Forvaltningsloven Internkontrollforskriften 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: Kap III: Alminnelige bestem- Forsvarlig saksbehandling: melser 11: Veiledningsplikt 11, 11 a, 13, 11a): Saksbehandlingstid Kap IV: Om saksforberedelse 13: Taushetsplikt av enkeltvedtak: 17: utredningsplikt, 17 23: vedtaksform Kap V: Om vedtaket 24, 25: om begrunnelse, krav og innhold 5 nr 5 Forsvarlig organisasjon, saksbehandling og kontroll Kommuneloven 23 Betryggende kontroll med kommunens virksomhet Utover dette vil også fastsatte mål og tiltak inntatt i kommunens planer utgjøre kriterier for våre vurderinger. 4 METODE Valg av metode for datainnsamling er sentralt for å gi best mulig verktøy til å besvare problemstillingen. Valget vil være førende for tidsplan og ressursbruk. For innhenting av data planlegger vi å gjennomføre intervju med leder og med ansatte i sosialtjenesten i NAV Malvik. I tillegg skal vi gå gjennom kommunale planer, rutinebeskrivelser og dokumenter, benytte KOSTRA-statistikk og vil vurdere å gå gjennom et tilfeldig utvalg journaler / vedtak. Tilrettelegging av en tilfredsstillende organisering av tjenesten er i første omgang et ledelsesansvar. Derfor er det naturlige utgangspunkt å starte med intervju av ledelsen / lederen i NAV Malvik. Samtidig må kontrollrutiner, saksbehandlingssystem og øvrige rutiner gjennomgås. De øvrige ansatte, saksbehandlerne, føler i hverdagen på hvorvidt systemet og dermed organiseringen, fungerer. Av den grunn vil det være av stor interesse å intervjue de ansatte. Øvrige etater / tjenester vil ha nyttige innspill å komme med, ift samhandlingen av tjenesten til vanskeligstilte, og bør derfor være en del av datagrunnlaget. 174 side 9 av 10

175 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: 11 Prosjekt: Øk.sosialhjelp 2015 Oppdragsansvarlig: Anna Ølnes Prosjektnr.: 2335 Styringsgruppe, dato: For saksbehandlingen er det først og fremst saksbehandlerne som det er av interesse å intervjue. Saksbehandlingssystemet vil gi informasjon om saksbehandlingstid, tid fra mottak til vedtak, samtidig som vedtaksmaler og et konkret utvalg av vedtak vil gi grunnlag for vurdering av om begrunnelsene er gode nok. Øvrige kvalitetsrutiner vil gi oss beskjed om saksbehandling mht journalføring, taushetsplikt og behandlingen av klagesaker. Hvorvidt stønad gis i en midlertidig overgangsfase vil komme frem av statistikk, både fra KOSTRA og NAVs egen database, der man kan se på om det er stor gjennomstrømning av klienter. Hvorvidt stønaden reelt er subsidiær vil først komme frem ved en undersøkelse av dokumentgrunnlaget for stønadsinnvilgelsen og ved intervju av saksbehandlerne. De ansatte vil også kunne gi svar på om man utnytter de ulike virkemidler i loven og arbeidet med å få unge ut i arbeid, samt eventuelt på hva som kan være årsaksfaktorer for økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp. 5 ORGANISERING AV PROSJEKTET Anna Ølnes er oppdragsansvarlig, med Gard Lyng som prosjektmedarbeider. Kontrollutvalget har stipulert en timeramme på inntil 380 timer. Vi tar sikte på å levere ferdig rapport innen 1. november. 175 side 10 av 10

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Innhold PR. 25.3.2015

Innhold PR. 25.3.2015 PR. 25.3.2015 Innhold 1. REGNSKAPSOVERSIKTER... 4 1.1. Drift... 4 1.2. Investering... 5 1.3. Balanse... 6 1.4. Regnskapsskjema Drift (Excel)... 7 1.5. Regnskapsskjema Investering... 8 2. DRIFTSREGNSKAP

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: NAV sine kontorer, Coop NB! Møtested. Dato: 02.06.2015 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: NAV sine kontorer, Coop NB! Møtested. Dato: 02.06.2015 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 02.06.2015 Tidspunkt: 08:30 NAV sine kontorer, Coop NB! Møtested Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00 Epost: randi.fosmo@malvik.kommune.no

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Innhold 2 REGNSKAP 2015 MALVIK KOMMUNE

Innhold 2 REGNSKAP 2015 MALVIK KOMMUNE Innhold 1. REGNSKAPSOVERSIKTER...3 1.1. Drift...3 1.2. Investering...4 1.3. Balanse...5 1.4. Regnskapsskjema 1A og 1B Drift...6 1.5. Regnskapsskjema 2A og 2B Investering...7 2. NOTER...8 Note 1 Endring

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Driftsregnskap hovedtall Side 4 - Driftsregnskap skjema 1A 1B Side 5-6 - Investeringsregnskap

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune /tid: 03.05.2011 kl. 17:00 19:50 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Formannskapsalen, Rådhuset Gunnar Lohse, leder

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Utvalg/styre/råd Møtedato/tid Møtested/lokaler Deltagere fra KU : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune : Mandag 30. april 2007, kl. 17.00. Merk tidspunkt!

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Årsberetningen 2013 ASKER MULIGHETENES KOMMUNE

Årsberetningen 2013 ASKER MULIGHETENES KOMMUNE Årsberetningen ASKER MULIGHETENES KOMMUNE Innhold ÅRSBERETNINGEN...4 1 Økonomiske resultater... 5 2 Resultater for tjenesteområdene... 7 3 Investeringer... 8 4 Balansen...10 5 Hovedtrekkene i den økonomiske

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

HEMNE KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad leder. Ellen Ødegård

HEMNE KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad leder. Ellen Ødegård HEMNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 8. mai 2009 kl. 12.00 15.00. Møtested: Hemne rådhus, møterom Formannskapssalen. Saknr: 13/2009-19/2009. Arkivsaknr.: 156/2009. Møteleder: Geir Rostad

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

SNILLFJORD KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: John Geir Stølan leder

SNILLFJORD KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: John Geir Stølan leder SNILLFJORD KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 28. april 2009 kl. 10.00 14.20. Møtested: Rådhuset i Snillfjord Lille møterom. Saknr: 10/2009-19/2009. Arkivsaknr.: 134/2009. Møteleder: John

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 10.06.2011, kl. 09:00 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Deltagere: Reidar Kjøsnes Toralf Øverås Astrid Jensen Rådmannen John Evjen,

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Arendal Havnevesen KF Innhold:

Arendal Havnevesen KF Innhold: Innhold: Økonomisk oversikt - drift... 3 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B... 6 Balanseregnskapet... 7 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital- bevilgningsregnskapet... 9

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K2-K23, K3-&01 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 IUA Vestfolds medlemskommuner INNKALLING

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

Innhold: Underskriftsbilag

Innhold: Underskriftsbilag Innhold: Økonomisk oversikt - Drift... 3 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B... 6 Balanseregnskapet... 7 Beskrivelse av regnskapsprinsipper... 9 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital...

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Tønsberg Dato: 03.05.2016 kl. 16:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/00014 Tilstede: Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne Møtende

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer