Ikke velferd nok til alle

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ikke velferd nok til alle"

Transkript

1 TEMA 48 SIDER OM FREMTIDENS VELFERD Nr oktober 2010 Ny viten nye løsninger Ikke velferd nok til alle Kommune-Norge gjør seg klar for smalhans Folket sier tvert «nei» til økte skatter, mer egenandeler og høyere pensjonsalder Mandag Morgens ekspertpanel: Slik kan Norge unngå velferdskrisen Sosialt entreprenørskap «den fjerde sektor» Velferdsteknologi et enormt potensial som mangler kapital Toras Aasland med velferd på timeplanen Europas velferdsstater kjemper for livet Frivillige i skvis

2 «Fremover kan vi ikke regne med den samme veksten i de kommunale rammene som tidligere. Det betyr at vi må tenke etter om vi kan jobbe på nye måter og få mer ut av hver krone.» Sigrun Vågeng Resymé 8 Kommunene forbereder seg på smalhans Mandag Morgens kommuneundersøkelse viser at kommune-norge ikke setter sin lit til at pengestrømmen fra sentralt hold skal fortsette å øke. Trang økonomi og uforutsigbare rammebetingelser rangeres sammen med mangel på kvalifisert arbeidskraft som de største utfordringene med tanke på å levere tilfredsstillende velferdstjenester i fremtiden. Løsningen som foreslås, er å effektivisere sektoren med ny teknologi og nye måter å organisere ting på. 12 Folket sier nei til høyere skatter Ola og Kari Nordmann vil ha seg frabedt at staten rører ved pensjonsalderen, øker skattene eller setter opp egenandelene for å finansiere velferdsutfordringene i fremtiden. Det viser en meningsmåling analyseselskapet YouGov har gjort for Mandag Morgen. «Folk flest» mener velferdsnivået kan sikres med mer privat velferd og økt innsats fra frivillig sektor. 14 Eksperter vil ha radikal nytenkning Å tro at dagens offentlig finansierte velferd kan opprettholdes uten enten å tenke nytt eller øke skattene, er naivt, fastslår Mandag Morgens velferdspanel. De 12 ekspertene i panelet peker blant annet på at teknologi bør utnyttes og satses mer på, slik at velferdstjenestene effektiviseres og brukerne får en enklere hverdag. 20 Europa glipper på velferdsteknologi Utviklere av europeisk velferdsteknologi sliter med å finne risikovillig kapital. De europeiske selskapene har teknologien som skal til, og de kommende fire til fem år er et mulighetenes vindu som simpelthen må bli benyttet, sier Peter Wintlev-Jensen i EU-kommisjonen. Norge står på stedet hvil. 24 Velferdsstaten var ikke død Den dramatiske økonomiske hestekuren i Europa betyr ikke nødvendigvis at vi står overfor nedbyggingen av den europeiske velferdsstaten, mener tre ledende velferdsforskere Mandag Morgen har snakket med. De peker på at krisetider kan by på gode muligheter for å få gjennom upopulære, men nødvendige reformer som kan sikre velferdsstaten i fremtiden. 28 Velferdskompetanse på timeplanen Helse- og sosialutdanningen skal skreddersys for fremtidige velferdsbehov. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener vi står i fare for å legge for mye vekt på medisinsk kompetanse i velferds-norge, og varsler at annen kompetanse skal vektlegges sterkere i fremtidig utdanning. Et felles første år for alle universitets- og høyskolestudier innen helse- og sosialfag kan være aktuelt. 32 Frivillig nedtur Frivillig sektor utgjør en stadig mindre del av det norske velferdstilbudet. De siste ti årene har de frivilliges andel innen undervisning og helse- og sosialområdet sunket fra 9,2 til 8,1 prosent, viser ferske tall fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 36 En fjerde sektor vokser frem De kaller seg sosiale entreprenører, løser velferdsutfordringer som det offentlige ikke klarer å håndtere, og hevder de er i ferd med å skape en fjerde sektor. Drivkraften er en ny generasjon som har skjønt at de kan bruke prinsipper fra forretningsverdenen til å gjøre noe godt i verden, sier en av frontfigurene i USA, Jerr Boschee. I Norge har Johan H. Andresen jr. og hans selskap Ferd investert i ni sosiale entreprenører. 2 Nr oktober 2010

3 «Vi gir de unge en ny mulighet til å lykkes med skolen. Med stipendet fra Ferd kan vi videreutvikle modellen og inspirere skoler landet rundt til det samme.» Tone Welhaven Føyen, SkoleGård Lyst til å gå nye veier? Ferd deler ut én million kroner i stipender Ferds utviklingsstipend er et nytt tilbud til ansatte i offentlig sektor. Frem til mai skal vi dele ut til sammen én million kroner i stipender til enkeltpersoner eller grupper som vil utvikle teoretisk eller praktisk kompetanse innenfor sosialt entreprenørskap. Vil du utforske nye måter å styrke velferdstilbudet på? Stipendene kan brukes til studier, reiser, bedriftsbesøk, forskningsprosjekter eller til å eksperimentere med utviklingsprosjekter på egen arbeidsplass. Ferd Sosiale Entreprenører er åpne for mange ideer og ulike innfallsvinkler, og behandler søknader fortløpende frem til velferdkonferansen 3. mai Kan dette være noe for deg? Les mer om Ferds utviklingsstipend og Ferd Sosiale Entreprenører på Ferd Sosiale Entreprenører deler Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor. Dette gjør vi ved å investere i sosiale entreprenører. Vi støtter aktører med innovative svar på sosiale problemer som hverken det offentlige eller markedet har løst, og primært prosjekter som gir barn og unge muligheter til å utvikle seg og sitt potensial. Vi tilbyr våre sosiale entreprenører kapital, nettverk og kompetanse innen forretningsutvikling og strategi.

4 Leder Velferdsutfordinger i kø jobben må starte nå Det er på tide å legge partipolitikken til side og satse på et felles, tverrpolitisk løft for å sikre at også våre barn får nyte godt av velferdssamfunnet. I Norge har vi i årtier nytt godt av et effektivt, godt utbygget og velfungerende velferdssamfunn. Stat og kommune har tatt seg av oss når det kniper som verst, og vi har nytt godt av våre rettigheter fra vugge til grav: Fødselspermisjoner, barnehager, skole, spesialopplegg for de barna som ikke er helt A4, helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester. Dette fundamentet i det norske samfunnet vil i løpet av de neste årene skakes i sine grunnvoller. Det er et evig mas om eldrebølgen, men denne er en reell trussel mot de offentlige finansene. I 2003 var 19,5 prosent av det norske folk over 60 år. I 2050 vil 32 prosent kunne gå av med AFP etter dagens regler. En annen måte å se dette på: I dag er det fem stykker av oss som er i jobb i Norge for hver pensjonist. I 2050 vil det kun være 2,5 som jobber for hver pensjonist. Mangelen på hender og kompetanse i helse- og sosialsektoren er en fare for velferden. Vi kan ikke kjøpe oss ut av det problemet den dagen vi sitter der som pleietrengende, dersom det ikke er mulig å oppdrive folk til å ta seg av oss. Derfor må vi tenke nytt. Vi må utdanne annerledes, rekruttere på nye måter og slippe til nye krefter. I Oslo jobber 70 advokater gratis og frivillig for Gatejuristen. Advokater. Som jobber gratis. I prinsippet en selvmotsigelse. I Gatejuristen har vi erfart at våre jurister og advokater gjennom frivillig arbeid har fått sett sider av samfunnet de kun har hørt om. Våre klienter befinner seg som regel nederst på den sosiale rangstigen i samfunnet, i motsetning til våre frivillige, som gjør seg erfaringer som de tar med seg senere i livet, sier lederen for Gatejuristen, Cathrine Moksness. Ungdom uten skoleplass eller jobb er også en enorm utfordring for velferdssamfunnet. 30 prosent av alle som starter på videregående skole, fullfører av en eller annen grunn «Når dagens åringer går av med pensjon, vil mange av dem være blant historiens rikeste pensjonister» Mm KOMMENTAR Knut Petter Rønne er redaktør i Mandag Morgen ikke. Å risikere at åringer havner på trygd resten av livet, er ikke et velferdssamfunn verdig. Matz Sandman sier i denne utgaven av Mandag Morgen (se side 14) at «den største kløften i samfunnet er innad i generasjonene, ikke mellom dem». Vi må forsere den kløften. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har sett denne kløften, og hun skal ha skryt for å ha satt «utenfor-ungdommen» på dagsordenen. I statsbudsjettet i år er det satt av 175 millioner til det såkalte «Ny giv»-prosjektet, en «nasjonal dugnad» som skal tvinge kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater til å samarbeide for å holde ungdommen på skolebenken. Midlene skal blant annet benyttes til tiltak rettet mot overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, til å gi etterutdanningstilbud for lærere på ungdomstrinnet og til å bedre yrkesrettingen av den videregående opplæringen. Viktig i denne sammenhengen er det å huske på at det er mange årsaker til at ungdom faller utenfor. Den utslagsgivende årsaken er gjerne at de ikke henger med i undervisningen at den er for teoretisk, og at ungdommen har store hull i grunnopplæringen. Men hvordan de hullene har oppstått trenger nødvendigvis ikke komme av manglende evner eller konsentrasjonsvansker. Derfor blir det viktig å ikke tenke for skjematisk i jakten på løsninger. Frafallet blant de unge er et samfunnsproblem men for hver enkelt ungdom dreier det seg om problemer som gjerne er av svært individuell art. Norge er i verdenstoppen når det gjelder dugnadsånd og frivillig innsats. Historiene florerer om ildsjeler som bruker all sin ledige tid på idrettslaget, barneteatret eller korpset. Men hvorfor kan ikke denne dugnadsånden utnyttes enda bredere? Hvorfor jobber ikke ildsjelene 4 Nr oktober 2010

5 for sykehjemmene? For hjemmetjenestene? Det finnes pasientvenner som besøker kreftsyke og besøksvenner for innsatte i fengslene. Vi vet hvor mye sosial omgang kan bety som middel mot ensomhet uansett hvor ensomheten befinner seg. Muligens er det et problem for helse- og sosialsektoren at den er så strengt definert på medisinske premisser. Dette er legenes og sykepleiernes domene. Her kan slipper ikke «vanlige folk» til. Vel, kanskje det er på tide å røske litt opp i den dominansen. Ensomme eldre som ikke er syke, trenger kanskje noen å gå en tur med, vel så mye som sovepiller. En sliten ungdom med rusproblemer kan ha like godt av en tur på fotballkamp eller konsert, som en ekstra runde hos BUF-etat. «At Senterpartiet mener man raserer distriktene ved å gjøre dem større, er for oss en gåte» Alle» snakker om at det må skapes rom for økt innovasjon og nye tanker innen velferdssektoren. Men da må statlige og kommunale etatssjefer våge å la kreative ildsjeler få rom til å prøve ut de nye ideene, selv om det ikke er mulig på forhånd å plassere effekten, konsekvensene og kostnadene med to streker under i offentlige planleggingsverktøy. I tillegg til eldrebølgen og manglende arbeidskraft vil oljepumpene etter hvert gå saktere. Statens inntekter står i reell fare for relativt sett å synke. Noen tøffe prioriteringer ligger derfor foran oss uansett. Og de må vi våge å debattere, diskutere, analysere og drøfte. Uten et visst nivå på statsfinansene vil vi aldri klare å finansiere velferden, uansett hvor privat og frivillig den måtte bli. Skattedebatten er kontroversiell, men nødvendig. Samtidig er det et faktum at det er forskjell på folk også eldre. Når dagens åringer går av med pensjon, vil mange av dem være blant historiens rikeste pensjonister. At noen av dem betaler litt mer for enkelte velferdstjenester, må vi våge å diskutere. Såkalt behovsprøving kan være en annen løsning. Dessuten må snart også rødgrønne politikere tørre å diskutere kommunestrukturen. At Senterpartiet mener man raserer distriktene ved å gjøre dem større, er for oss en gåte. Store kommuner opp til et visst folketall gir stordriftsfordeler på en rekke områder, og i den statistikken vi pleier å bruke ser vi jo at Lillehammer, Gjøvik og Hamar driver omsorgstjenester, helsetjenester og administrasjonen for langt færre kroner per innbygger enn de små distriktskommunene klarer. Hvis lavest mulig enhetskostnader er målet, bør de minste kommunene bli større, sier rådmann i Nordre land kommunene, Jarle Snekkestad til Mandag Morgen (se side 14). Vi mener rådmannen har et særdeles godt poeng. Jeg vil ikke ta skattedebatten nå, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud til Mandag Morgen (se side 12). Hun mener man kan vente til det faktisk blir flere eldre med behov for velferdstjenester, før man starter diskusjonen om behovet for høyere skatter. Det er en svært defensiv holdning, som nærmer seg farlig. Det er godt mulig man kan klare å møte utfordringene uten å heve skattene faktisk kan det være smart, fordi man ikke må glemme at det offentlige Norge og vår alles velferd er totalt avhangige av en produktiv privat sektor. Men vi må ta debatten. Vi har ti år på oss. Fra 2020 vil eldrebølgen slå inn for fullt, og andelen eldre i befolkningen vil akselerere. Omtrent på den tiden vil også oljeinntektene begynne falle, og oljefondets vekst stagnere. Derfor bør Aasrud og resten av regjeringen invitere til en bred debatt om fremtidens velferdsutfordringer. «Vi har ti år på oss. Fra 2020 vil eldrebølgen slå inn for fullt, og andelen eldre i befolkningen vil akselerere. Omtrent på den tiden vil også oljeinntektene begynne falle, og oljefondets vekst stagnere» Opposisjonen bør trekkes inn, slik at man etter hvert kan få et forpliktende forlik om den videre satsingen i Stortinget man har jo har klart dette gjennom klimaforliket., pensjonsreformen og barnehagesatsingen. At viktige og for mange livsnødvendige velferdsordninger skal risikere å smuldre bort på grunn av skiftende partifarger på regjeringskontorene, er ikke bærekraftig. Frontene i norsk politikk er ikke så steile at de ikke burde klare å samles om en hovedvei mot fremtidens velferdssamfunn. KS har tatt til orde for en egen velferdskommisjon. Det kan være en måte å løfte debatten ut av de partipolitiske skyttergravene på. En annen løsning er å etablere et velferdspanel, eller et mer tradisjonelt velferdsutvalg, som kan snu alle steiner og se på hele velferdssektoren som en helhet. I 2020 er både Jens, Siv, Kristin, Liv-Signe og Erna et langt steg nærmere pleie- og omsorgssektoren. De bør stikke sine kloke hoder sammen nå, for i fellesskap å lade opp velferdsbatteriene slik at trygghetsalarmen virker når den tid kommer. n Nr oktober

6 ETTERRETNINGER INNOVASJON HELSE Samarbeid om helseinnovasjon De nordiske næringsministrene skal diskutere helse på sitt møte 25. oktober. Et nordisk prosjekt skal fremme innovasjon og entreprenørskap i helsesektoren, samt stimulere gode og effektive offentligprivate partnerskap i Norden. Et av målene er å utnytte best practice i de nordiske landene til å forbedre innovasjonssystemene på helseområdet og få frem innovasjonsprodukter som kan gi en bedre og mer effektiv helse- og sosialtjeneste. De nordiske landene bruker opp mot 10 prosent av BNP på helse- og sosialsektoren. Det investeres milliarder i å utbygge og fornye nordiske sykehus, og det er et voksende behov for omsorgsytelser på grunn av aldrende befolkninger. Samtidig opplever det offentlige i de nordiske landene et økende press på grunn av mangel på arbeidskraft, stigende behov til kvalitet og en økt etterspørsel for omsorgsog helseytelser. Dette skaper behov for innovative løsninger. I prosjektet skal det også undersøkes hvilke barrierer som vanskeliggjør samarbeidet, og hvordan disse kan overkommes. Prosjektet vil derfor kartlegge erfaringene med å få bedrifter til å levere innovative løsninger til den offentlige helse- og velferdssektoren. I kjølvannet av næringsministrenes møte skal det opprettes et nordisk «technology transfer» nettverk (TTO-nettverk), som skal være et toårig prosjekt som igjen skal føre frem til et varig nettverk mellom Nordens teknologivirksomheter i helsesektoren. Hensikten er å utnytte den omfattende forskningen og utviklingen innen helsesektoren, og som har et betydelig innovasjonspotensial for verdiskaping. Nettverket skal fungere i partnerskap med andre nordiske nettverk på helseområdet, herunder relevante universitetsnettverk. Referanse: Norden.org Engangstoalett for bedre helse Ifølge FNs tusenårsrapport mangler rundt 2,6 milliarder mennesker et toalett. Det er et stort sanitært problem, ikke minst for kvinner, som det selvrensende engangstoalettet «Peepoo» nå skal bøte på. Det er den svenske professoren Anders Wilhelmson som står bak oppfinnelsen. Wilhelmson mener mangelen på gode sanitærforhold først og fremst er et gigantisk kvinneproblem. Menn gjør fra seg utendørs, mens kvinner oftere er hemmet av mangel på rørlighet og av angst for å bli trakassert. Det fører til at kvinner «holder seg», noe som kan føre til infeksjons- og nyresykdommer. Mange jenter i puberteten avbryter utdanningen fordi mange skoler ikke har toalett. I mange u-land er mangel på toalett en trussel mot folkehelsen, og problemet er økende på grunn av folkestrømmen fra landsbygd til tettbygde forsteder. Når mange mennesker skal gjøre sitt fornødne utendørs, eller for mange deler samme latrine, er det en fare for spredning av kolera og diaré. Ifølge FN dør 1.8 millioner mennesker av diarésykdommer, 90 prosent av dem er under fem år. Det nye engangstoalettet er konstruert til å passe kvinner, det er et billig produkt og det lukter ikke vondt. Toalettet er en pose i nedbrytbart materiale som enten kan brukes håndholdt eller plassert i en bøtte. Etter bruk knytes posen igjen. Til å bryte ned de farlige bakteriene i avføringen benyttes urea et oppløselig krystallinsk stoff fra urin fra pattedyr. Etter en måned er alle skadelige bakterier borte, og innholdet kan brukes som gjødsel. Referanse: SVD.se og FNs tusenårsrapport POLITIKK Cameron får svi for velferdskutt Den ferske britiske regjeringen har lansert omfattende kutt i de offentlige budsjettene, og debatten raser i Storbritannia. Et av forslagene er å kutte barnetrygden for briter med høy inntekt. 83 prosent av de spurte sier ifølge en fersk meningsmåling «ja» til dette forslaget. Likevel er statsminister David Cameron klar over at han balanserer på stram line i sin jakt på det regjeringen mener er nødvendige kostnadskutt tilsvarende 11 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Han sier ifølge The Daily Mail «unnskyld» til Storbritannias mødre fordi det er nødvendig å kutte i barnetrygden, men påpekte samtidig i sin første tale til det konservative partiets landstyremøte etter valget at «det nå er viktig at de som er velstående tar på seg en større byrde enn de som sliter.» Cameron kan være glad for at valget er over. Alt snakket om budsjettkutt har ført til at det britiske arbeiderpartiet, Labour, for første gang på over tre år ligger foran Camerons Tory-parti på meningsmålingene. Og som om ikke det var nok, har oppslutningen om regjeringspartner Liberaldemokratene nærmest kollapset. Cameron vil stase på et nytt velferdssystem der regjeringen støtter opp om «entreprenørene og innovatørene», sier han. Også finansnæringen må bidra, mener statsministeren. «Vi reddet dere under krisen. Når er det på tide å betale tilbake», sa Cameron i sin tale. Han mener bankene må øke sine utlån til nye grønne prosjekter og til utvikling av ny teknologi. Hvis ikke ser ikke regjeringen bort fra å måtte ilegge finansnæringen en egen «transaksjonsskatt», sier en regjeringskilde. Neste avgjørende milepæl for den nye britiske regjeringen er 20. oktober. Da skal den legge frem en rapport som forteller hvordan regjeringen skal kutte offentlige utgifter med 95 milliarder pund (875 milliarder kroner) innen Referanse: Wall Street Journal, Irish Examiner, Daily Mail FOTO: SCANPIX 6 Nr oktober 2010

7 ETTERRETNINGER FORSKNING Boom for aldersforskning Aldring er et forskningsfelt som er i kraftig vekst internasjonalt. Verden over investeres det milliarder i forskning på alderdom - og det handler om alt fra sykdommer som rammer eldre til kunnskap om hvordan man kan bremse aldringsprosessen. De siste årene har universiteter i nesten alle vestlige land opprettet egne institutter, sentre og forskningsprogrammer for aldring. Ralf Hemmingsen, rektor ved Københavns Universitet, peker på at dette er en direkte konsekvens av den demografiske utviklingen. I hele verden ser man med bekymring på den store generasjonen av eldre som vi nå kommer til å få. Det har medvirket til en økende global interesse for aldring som felt, sier han. forsknings- Det er blitt spesielt populært å forske på sunn aldring, hvordan man kan forebygge sykdommer, forbedre livskvaliteten og skape en sunnere aldringsprosess for den voksende gruppen av eldre. I EU arbeides det med å etablere et europeisk senter for aldersforskning, og EUs kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon, Máire hegan-quinn,, uttalte nylig at alderdomsforskning er et område av stor sosial, politisk og økonomisk betydning for EU. I EUs forskningsprogram FP7 er det fra 2007 til 2013 satt av seks milliarder euro til helseforskning, og her er forskning på aldring et av de prioriterte innsatsområdene. Den britiske regjeringen har i bevilget 485 millioner pund til forskning på aldring. I Danmark er det nylig etablert et Center for Sund Aldring ved Københavns Universitet med et budsjett på 120 millioner kroner de neste fem Geogårene. Referanse: Mandag Morgen Danmark BLOGG-TRENDER Vekst vs kutt Treff i den internasjonale bloggosfæren siste to måneder på budsjettkutt og økonomisk vekst. I prosent av alle bloggposter 0,06 % 0,05 % 0,04 % 0,03 % 0,02 % 0,01 % 0 % Økonomisk vekst får mer omtale i bloggosfæren enn budsjettkutt, men så kan den også være negativ Referanse: blogpulse.com «economic growth» «budget cuts» 15/8 1/9 15/9 1/10 FINANS Verdensbanken med utlånsrekord For å bøte på konsekvensene mange utviklingsland har møtt etter finanskrise, matvarekrise og energikrise, har Verdensbanken seksdoblet sine utlån for perioden 2009 til 2011, sammenlignet med «førkriseperioden» land har fått kriselån av Verdensbanken på til sammen 7,4 milliarder dollar (43 milliarder kroner). Referanse: Verdensbanken HELSE Her er budsjettvinneren Vi bruker mer penger på helse enn noen gang. I snitt utgjør helseutgiftene ni prosent av BNP i OECD-landene, og i syv av landene USA, Frankrike, Sveits, Østerrike, Tyskland, Canada og Belgia utgjør de mer enn ti prosent. I Norge går 8,5 prosent av BNP med til helse. Helseutgiftene, som omfatter både offentlig og privat innsats, har de siste 15 årene økt mer enn den økonomiske veksten forøvrig i de fleste OECD-landene. Selv om mange land nå kutter i budsjettene, tror OECD at medlemslandene frem mot 2050 vil bruke enda mer på helse. Organisasjonen anslår at helseutgiftene vil øke med ytterligere prosent frem mot Referanse: OECD Verden i tall Forventet (gjennomsnittlig) levealder i ulike land Japan Italia Norge Sverige Storbritannia Danmark USA Sør-Korea Nord-Korea India Kina Zimbabwe Kilde: Verdensbanken Nr oktober

8 Mandag Morgens kommuneundersøkelse Kommune-Norge vil effektivisere seg selv Norske ordførere og rådmenn har medisinen klar: Det viktigste virkemiddelet for å sikre velferd for alle i fremtiden, er å effektivisere omsorgssektoren med ny teknolog og nye måter å organisere ting på. Særlig mye mer penger tør de ikke regne med å få. Å slippe private og frivillige mer til vil også være et viktig virkemiddel, i tillegg til at pensjonsalderen settes opp, mener kommunetoppene. Økte skatter kan være et virkemiddel, mens mer egenandeler og mer bruk av oljepenger plasseres nederst i verktøykassen. Det viser Mandag Morgens ferske spørreundersøkelse om velferdsutfordringene, hvor 186 ordførere og 86 rådmenn har deltatt (se tekstboks og figur 1). Sigrun Vågeng, administrerende direktør i kommunenes interesseorganisasjon KS, synes det er naturlig at effektivisering og ny teknologi trekkes frem som avgjørende for å løse velferdsutfordringene. Her er det nemlig mye å gå på. En av grunnene til at dette kommer så høyt opp, er at det i kommunene i dag finnes en rekke IKT-løsninger som ikke snakker med hverandre eller med statens systemer. Når samhandlingsreformen kommer ordentlig i gang, vil kommunikasjon mellom de ulike tjenesteyterne være helt avgjørende. Dette er en av de største utfordringene vi har, og jeg leser utav både denne og andre undersøkelser at de som jobber i kommunene ønsker en felles IKT-arkitektur og at noen må ta et ansvar for dette og komme i gang, sier KS-sjefen. Mandag Morgens kommuneundersøkelse viser at Om undersøkelsen Undersøkelsen er utført i siste halvdel av september av Mandag Morgen ved hjelp av Questback, hvor deltakerne blir invitert via e-post og svarer på spørsmålene på internett. 186 ordførere (43 prosent) og 86 rådmenn (20 prosent) svarte. Vi fikk svar fra 62 av Aps 179 ordførere (35 %), 5 av SVs 6 (83 %), 48 av Sps 88 (55 %), 10 av KrFs 24 (42 %), 6 av Venstres 13 (46 %), 35 av Høyres 79 (44 %) og 8 av Frps 18 ordførere (44 %). ordførerne og rådmennene ikke blåser i kriseluren, men de legger heller ikke skjul på at det blir en vanskelig jobb å løse de stadig større velferdsutfordringene i tiårene fremover. Utfordringen: 73 prosent av ordførerne svarer at trang økonomi er en av de største utfordringene for kommunen deres, 68 prosent svarer at utforutsigbare rammebetingelser er en viktig utfordring, og 52 prosent trekker frem mangel på kvalifisert arbeidskraft (se figur 2). Bekymret for omsorg: Det er særlig tjenestetilbudet innen pleie og omsorg, for ungdom som faller utenfor skole og arbeidsliv og innen psykiatrien både ordførerne og rådmennene er bekymret for (figur 3). Løsningen: Ordførerne og rådmennene er samstemte når det gjelder hvordan ufordringene skal løses. Det må i første rekke skje ved at omsorgssektoren effektiviseres. Kommunene vil også slippe private og frivillige mer til, mens de er mindre interessert i økte skatter og flere egenandeler. Ikke redd private: Mange av ordførerne ser faren for at en større satsing på private tjenestetilbydere kan føre til en svekkelse av det offentlige tilbudet, men de færreste mener at velferdsstaten står i fare for å bli privatisert. Godt rustet: De fleste ordførerne mener at kommunen deres er rimelig greit rustet til å møte utfordringene. På en skala fra 1 til 6 plasserer drøyt 75 prosent seg i øverste halvdel, mellom 4 og 6, som betyr at de anser seg rimelig godt rustet. Men en av fire ordførere fastslår at de ikke er særlig forberedt. Svarene følger imidlertid rimelig faste partimønstre. Ordførerne fra KrF, Høyre og Frp er mest interessert i at private og frivillige må få slippe mer til, mens ordførerne fra SV, Ap og Sp er de som frykter sterkest at større satsing på private tjenestetilbydere kan føre til en svekkelse av det offentlige tilbudet. Samtidig kan det være verdt å merke seg at frykten for at velferdsstaten skal bli privatisert, er atskillig sterkere i Ap enn i SV. 8 Nr oktober 2010

9 Ordførernes krisemedisin Figur 1 På en skala fra 1 til 6 - hvor viktig mener du følgende virkemidler er for å sikre velferd for alle i fremtiden (1 = lite viktig, 6=svært viktig). Gjennomsnittskår ordførere. Trangt og uforutsigbart Figur 2 Hva er de største utfordringene for din kommune med tanke på å levere tilfredsstillende velferdstjenester i fremtiden (inntil tre kryss mulig). Svar i prosent. Effektivisering og ny teknologi Private og frivillige må få slippe mer til Høyere pensjonsalder Skattene bør økes Trang økonomi Uforutsigbare rammer fra sentrale myndigheter Mangel på kvalifiserte folk Stor usikkerhet om omfanget av fremtidens behov Kommunen er for liten Mer egenandeler Vi har nok penger og bør bruke dem Kommunen er ikke flink nok til å tenke nytt/innovere Annet Ordførere Rådmenn Ordførerne mener effektivisering og ny teknologi i omsorgssektoren er det viktigste som må til i årene fremover, i tillegg til at private og frivillige må få slippe mer til. Kilde: Mandag Morgens kommuneundersøkelse Trang økonomi og uforutsigbare rammebetingelser er hva ordførerne og rådmennene oppfatter som de største utfordringene i sin kommune. Rådmennene er noe mer opptatt av mangel på kvalifiserte folk og kommunestørrelse enn ordførerne. Kilde: Mandag Morgens kommuneundersøkelse Ap-ordførerne er også mer enn SVs ordførere opptatt av at skattenivået må opp. Små kommuner ser ut til å føle seg omtrent like godt eller dårlig rustet til å møte velferdsutfordringene som store kommuner. Ordførerne i de aller minste kommunene er de som klager minst på trang økonomi. I motsetning til de store kommunene, ser de på uforutsigbare rammebetingelser fra sentralt hold som den største utfordringen. Drøyt 20 prosent av kommunene med under 2000 innbyggere ser på det som en utfordring at de er små, og den andelen er omtrent den samme for kommuner med mellom 5 og innbyggere. Svært få vil ha det på seg at kommunen ikke er flink nok til å tenke nytt. Flere av de store enn av de små vedgår at de kommer til kort på dette området. Vil shoppe velferd Ordfører John Arthur Ødbehr (H) i Vestby, med drøyt innbyggere, mener det først og fremst er hjemmehjelpstjenestene som må effektiviseres, og han mener det må skje gjennom et tettere samarbeid mellom private, frivillige og det offentlige. Blant annet må vi tilrettelegge for at folk kan shoppe hjemmehjelpstjenester. Ønsker man å ha noe mer renhold, å bli fulgt til en kulturtilstelning eller hjelp til et selskap, så må man kunne betale litt ekstra for å få det. Samtidig må vi være forsiktige så vi ikke får et A og B-lag, der noen har råd og noen ikke. I bunn må det ligge en høy kommunal innsats, sier han. Han poengterer også at kommunene må samarbeide mer seg imellom. Vi har store utfordringer i kommunene, og vi må få til en bedre samkjøring, spesielt ser vi det på demenssiden. Det må ikke nødvendigvis være slik at folk må bo i sin egen kommune hvis flere nabokommuner kan gå sammen om en felles spesialavdeling hvor fagfolk kan samles, få utfordringer og hele stillingsbrøker. Jeg ser med skrekk på det hvis vi skal ha en kamp om fagfolk mellom nære kommuner, sier Ødbehr. Høyere skattenivå kommer langt nede på prioriteringslisten hans. Ordfører Turid Opedal (Ap) i Tinn, derimot, en kommune med drøyt 6000 innbyggere, synes det er Nr oktober

10 hun regner med at veksten i pengestrømmen til kommunene vil avta. Det ligger mye uforløst innovasjonkraft i kommunene fordi de ikke har brukt nok tid og hatt nok oppmerksomhet på det. Fremover kan vi ikke regne med den samme veksten i de kommunale rammene som tidligere. Det betyr at vi må tenke etter om vi kan jobbe på nye måter og få mer utav hver krone. Og uansett hvor mye penger som sprøytes inn vil vi hele tiden ha mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette er også bakgrunnen for at vi har startet en innovasjonsallianse, sier Vågeng. 18 kommuner og fylkeskommuner, tre departementer, Ungt Entreprenørskap og flere andre organisasjoner deltar i KS innovasjonsallianse, hvis hovedoppgave er å bidra til nytenking i Kommune-Norge. Når det gjelder nytenking, ser Vågeng blant annet for seg at sosiale entreprenører og frivillige kan spille en viktigere rolle fremover enn det de har hatt tidligere. Vi må gå ganske bredt ut. Det er såpass mange oppgaver som skal løses, og det samlede tilbudet vi har per i dag, tilsvarer ikke behovet. Sosiale entreprenører er en av våre uutnyttede ressurser som kan bistå komnaturlig å vurdere skattenivået. Norge ligger ikke på skattetoppen. Men det er viktig at vi ikke tar fra dem som har minst. Det er også mulig at andre virkemidler er nok. Hvis vi klarer å effektivisere og omorganisere omsorgstjenestene er det ikke sikkert det er nødvendig med mer skatt. Men det er viktig at vi vurderer de virkemidlene vi har. Hun sier at det å sikre kommunen tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en stor utfordring for kommunen. Men dette tror jeg går bra hvis vi passer på å være i forkant og på hugget i forhold til hva vi vil få behov for, og sørger for at våre unge utdanner seg mot det vi trenger. I Tinn er det ikke aktuelt å åpne for mer privat helsetilbud, fastslår ordføreren. Vi har gode offentlige tjenester her i kommunen, og det har ikke vært noe spørsmål om private helsetjenester. Jeg tror ikke flertallet i kommunestyret er for mer privatisering. I dag er private et supplement til det offentlige, og hvis det fortsetter slik er det greit, men hvis det blir slik at man får et helsetilbud ut fra hva den enkelte kan betale, så er det veldig uheldig, sier Turid Opedal. Vil ha velferdskommisjon I KS er de opptatt av at de velferdsutfordringene som vi vet om i dag, ikke skal komme som julekvelden på kjerringa for de som sitter med ansvaret om ti år. Derfor er Sigrun Vågeng glad for at debatten kommer opp nå, men hun beklager at KS ikke har fått gjennomslag for forslaget sitt om en egen velferdskommisjon. Danmark og Sverige har hatt sine velferdskommisjoner, og det har vi også foreslått ut fra en erkjennelse av at det er et gap mellom det vi vil kunne tilby av tjenester om noen år, og det som vil være forventningen. Derfor er vi nødt til å ha en prioriteringsdebatt, og en bredt sammensatt velferdskommisjon kunne ha sparket i gang dette. Det er tøffe prioriteringer som må tas. Vi er nødt til å si nei til noe for å kunne si ja til noe annet, sier Vågeng. Hun vil ikke svare direkte på spørsmål om økt skatt kan være et virkemiddel. Det er en politisk debatt hvordan man skal løse problemene, og KS har ikke et entydig svar. Vårt anliggende er å peke på de velferdsutfordringene som ligger der fremover og hva som må til for å løse dem. Det er noen regnestykker som må gå opp, og grunnleggende er det to ting vi kan se på penger og hvordan man jobber. KS-direktøren er helt klar på at kommunene må bli mer effektive og omstillingsdyktige, blant annet fordi Problemområdene Figur 3 På hvilke områder tror du det norske velferdssamfunnet vil møte de største utfordringene fremover (inntil tre kryss mulig)? Ordførere, svar i prosent. Pleie og omsorg Ungdom som «faller utenom» skole og arbeidsliv Psykiatrien Barnevern Helse-/sykehustjenester Rusomsorg Skole/barnehage Annet Det er omsorgssektoren og ungdom som «faller utenfor» som blir de største utfordringene for velferdssamfunnet, mener ordførerne. Kilde: Mandag Morgens kommuneundersøkelse 10 Nr oktober 2010

11 «Norge har for god råd til å velge gode løsninger» Dette er noen av ordførerne og rådmennenes kommentarer til spørsmålene i undersøkelsen: Det kan være nyttig å ta en diskusjon om hvilke tjenester det offentlige egentlig skal levere. Eller hvor grensene for hva en skal kreve fra det offentlige går. Nå preges lokal tjenesteyting i større og større grad av statlig detaljstyring fremfor rom for praktiske lokale løsninger. Fortsetter utviklingen kan en snart spare inn flere tusen lokalpolitikere og la rådmann administrere etter de statlige retningslinjene. (Ordfører, Frp) Erfaringene så langt er at private leverandører gjør tjenester dyrere eller dårligere enn om kommunen hadde organisert tjenesten selv. Eksempler fra veivedlikehold, planlegging og utredning, renovasjon etc frister ikke til å utvide bruken av private som skal arbeide for det offentliges regning. (Rådmann i kommune med innbyggere) Hovedutfordringen framover er de store teknologiske / medisinske mulighetene til ny behandling/livsforlengelse sammen med begrensede økonomiske rammer og demografiske bølger. Det må reises en debatt om grensen for det offentliges ansvar og tørre å ta etiske valg. Realressurser arbeidskraftbehovet tilsier at vi må ha tøffe prioriteringer her. (Rådmann i kommune med over innbyggere) Kommunane er forventa å utføre meir enn det staten gir økonomiske rammer for. Meir pengar må omfordelast frå stat til kommune, det gir meir effektiv forvaltning. Så får det vere opp til kommunane å administrere sjølv private eller kommunale løysingar. Det blir meir private løysingar, dette «gir seg litt sjøl» ut frå befolkningsmengda. Små kommunar mest kommunalt større befolkningskonsentrasjonar kombinasjon off og privat. (Ordfører, Sp) Mange synes å glemme at midlene til de private kommer også fra det offentlige (Ordfører, Ap) Er djupt ueinig i at større einingar gir meir effektiv drift og sikrer kvalitet på velferdstenestene. Skulle ønskje at nokon tok utfordringa med ei djup analyse av størrelse som faktor for å skape «det gode liv», som vel er essensen i velferdsarbeidet vårt. (Rådmann i kommune med innbyggere) Velferdsbuen spennes for høyt. Lite flinke til å definere hva som er «godt nok» da skapes urealistiske forventninger. (Ordfører, Ap) Framtida er alltid krevende å møte, i og med at vi ikke fullt ut vet hva som kommer. Men med alle de ressurser det norske samfunnet sitter på, bør vi ha svært gode muligheter til å klare å håndtere utfordringene som ligger foran oss. Likevel tror jeg at vi skal belage oss på at det enormt store private forbruket må ned til fordel for fellesskapets behov. Og pensjonsalderen må bli høyere enn i dag. Det er ingen fornuft i at friske og spreke folk i 60-årene skal heve pensjon uten å bidra til fellesskapet. Et alternativ til ordinært arbeid for eldre/uføre kan være å legge bedre til rette for frivillig innsats f.eks. innen pleie- og omsorgssektoren. Tror mange egentlig ønsker å bidra, men ikke vet hva de kan stille opp med. (Ordfører, Sp) Vi har en utfordring i å tenke på mennesker som likeverdige IKKE likestilte. Det betyr større grad av åpenhet og tydelighet i forhold til hver enkelt pasient/bruker/innbygger tilpasset dennes egne ressurser og muligheter. (Rådmann i kommune med under 2000 innbyggere) Siden lønnsveksten er sterk i kommunene vil det kreve store økte inntekter for kommunene. Samtidig må fordelingen av arbeidskraft mellom privat og offentlig sektor være balansert for å sikre nødvendig verdiskaping til fordeling. Dette betyr at kommunene blir nødt til å finne nye måter å løse oppgavene på og bli mer effektive om de mange velferdsgoder og den høye levestandard vi har i Norge skal opprettholdes. (Ordfører, H) munene på en god og positiv måte. KS-direktøren lar seg ikke overraske over at mange ordførere og rådmenn ser på det som en stor utfordring at usikkerheten om fremtidige behov er så stor. Noe av det mest utfordrende for kommunene er uforutsigbarheten. Den gjør det vanskelig å styre på en forsvarlig måte. De må levere fireårsplan til fylkeskommunen, men rikspolitikerne kommer med en ny plan hvert år som kommunene må forholde seg til, først i kommuneproposisjonen og så i statsbudsjettet. Vi kunne tenkt oss en mer langsiktig plan for kommunene, noe a la nasjonal transportplan. Det kunne gitt oss mer forutsigbare rammer, sier Vågeng. n Mandag Morgen Sveinung Engeland Nr oktober

12 MM-Meningsmåling Velgerne ikke klare for krisemedisin Ikke høyere skatter, ikke økte egenandeler og ingen høyere pensjonsalder, takk! Det er velgernes svar på aktuelle tiltak en hver regjering vil måtte vurdere for å kunne stå godt skodd i møte med de utfordringene velferdssamfunnet har foran seg. Finansminister Sigbjørn Johnsen karakteriserte i forrige uke statsbudsjettet for «tjue-ølløv» som «stramt». Ikke alle sa seg umiddelbart enig i det, men noen få signaler om at «noe er på gang», viste blant annet endringer i skatteopplegget for pensjonister. De med høyest pensjon, får nå høyere skatt, slik at det etter regjeringens oppfatning skal lønne seg bedre for alle pensjonister å jobbe ved siden av etter at man er gått av med pensjon. Om vedtaket er fornuftig eller ei, er en ting det var uansett det enkeltforslaget i statsbudsjettet som skapte mest bølger. Og det viser hva en hver regjering uansett kulør vil få å slite med fremover. Premisset er slik et samlet politikerkorps med statsministeren i spissen har forsøkt å kommunisere i lang tid nemlig at eldrebølgen og mindre oljeinntekter vil få store konsekvenser fra rundt 2020 og bli en voldsom belastning for de offentlige velferdsbudsjettene, dersom man ikke forbereder seg på tidenes komme i forkant. Problemet er at velgerne langt på vei ikke kjøper dette premisset. En meningsmåling analyseselskapet YouGov har gjort for Mandag Morgen i september, viser at et stort flertall av de som har tatt stilling til spørsmål omkring velferdssamfunnets utfordringer vil ha seg frabedt at staten tar tak i tidligere opparbeidede rettigheter som pensjonsalder, eller øker skattene eller egenandeler for helse- og sosialtjenester (se tekstboks og figur). Den løsningen «folk flest» ser for seg er en kombinasjon av mer privat velferd og økt innsats fra frivillig sektor. Dersom ikke det holder, kan man ta fra Oljefondet. I tillegg mener hele 60 prosent at «innovasjon og ny organisering» av kommunene og velferdstjenestene er veien å gå. De ulike respondentene er meget samstemte i sine svar, og det er få forskjeller å spore verken mellom kjønnene, ulike aldersgrupper eller mellom ulike landsdeler. Kvinner er en smule mindre bastante mot skatteøkning enn menn (46 prosent vs 53 prosent). Menn er imidlertid en smule mindre bastante mot økte egenandeler enn kvinner ( 59 prosent vs 62 prosent) Dessuten er menn litt mer for private løsninger og litt mer tilhenger av effektivisering og ny teknologi i omsorgssektoren enn kvinner, men forskjellene er små, og hovedinntrykket er at motstanden mot økte skatter og egenadeler, samt høyere pensjonsalder, er sterk blant «folk flest». Ikke valgt på dårlige saker Det finnes ingen kriseforståelse i den norske befolkningen, sier daglig leder, rådgiver og kommunikasjonsekspert Rune Mørck Wergeland til Mandag Morgen. Han mener norske politikere står foran en enorm kommunikasjonsutfordring når det gjelder å formidle hvorfor det vil være nødvendig å ta noen tøffe grep nå, for å hindre eldrekrise om 10 år. Egentlig er det en ulykke for landet at finanskrisen varte så kort i Norge, for å sette det litt på spissen, sier Mørch Wergeland. For politikerne er det et dilemma at de dessverre ikke blir valgt på dårlige saker. Jeg mener at Stortinget er ikke reperesentativt nok, verken geografisk eller når det gjelder kompetanse. Dessuten velges representantene i for kort periode. Hadde de sittet i seks år, ville politikerne våget å gjøre flere upopulære, men nødvendige vedtak. Mørch Wergeland mener andre land, som for eksempel Sverige, på mange områder står bedre rustet til å møte den kommende eldrebølgen. I Sverige endret de pensjonssystemet for 15 år siden. I Danmark har de gjort det samme. Her i Norge har vi gitt full gass mot fjellveggen. Politikerne bør intensivere massebudskapet om hva det vil bety for den enkelte om vi ikke endrer kurs. De må kommunisere og samtidig innføre lokkepakker som gjør at den enkelte velger å stå lenger i jobb, sier Rune Mørck Wergeland. Vil vente med skattedebatten Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) mener en debatt om økte skatter vil komme, men hun vil vente med å ta den. Skattedebatten blir en viktig debatt å ta i tiden fremover fordi vi blir så mange flere eldre. Men jeg tror vi er nødt til å vente med å vurdere skattenivået til vi er oppi en situasjon hvor veldig mange flere skal ha 12 Nr oktober 2010

13 Svi på lommeboka? Glem det! Hvor viktig er følgende virkemidler for å opprettholde velfungerende velferdstjenester? I prosent. Effektivisering, ny teknologi og innovasjon Staten bør bruke av Oljefondet Flere private tilbydere Økt bruk av frivillig sektor Økt pensjonsalder Skattene må økes Høyere/mer egenandeler Viktig Ikke viktig Effektivisering, ny teknologi og private leverandører er greit. Men høyere skatt og egenandeler vil ikke folket ha. Kilde: Mandag Morgen, YouGov Om undersøkelsen Analyseselskapet YouGov stilte spørsmål til et webpanel bestående av 1002 representativt utvalgte respondenter i uke 38, Svarene skulle avgis på en skala fra 1 til 6 der 1 er «svært viktig» og 6 er «svært lite viktig». Mandag Morgen har i figuren som viser svarene slått sammen «svært viktig/viktig» (alternativ 1 og 2) og «svært lite viktig/lite viktig» (alternativ 5 og 6). Slik ble spørsmålet stilt: «Debatten om hvordan man skal sikre gode velferdstjenester i fremtiden raser i mediene. Eldrebølgen, stadig flere ungdom som faller utenfor skole og arbeidsliv, og mulighet for at oljeformuen etter hvert vil bli mindre, har satt fart i debatten. Hvor viktig er følgende virkemidler for å sikre velfungerende velferdstjenester i fremtiden: Skattene må økes Det bør innføres flere og høyere egenandeler Pensjonsalderen bør settes opp Omsorgssektoren må effektiviseres med ny teknologi og nye måter å organisere ting på Private tilbydere må få slippe mer til for å løse velferdsutfordringene Frivillig sektor bør trekkes mer aktivt inn som ressurs og drifter av velferdstjenester Oljefondet må brukes for å sikre gode nok velferdstjenester. velferdstjenester. Hittil er det ikke stor vekst i antallet som har et stort hjelpebehov, sier Rigmor Aasrud. I første omgang er den viktigste jobben å få flest mulig i arbeid, mener hun. Det vil nemlig bli bruk for alle ledige hender i tiårene fremover. Ut fra mitt ståsted er det to ting vi må satse på for å stå rustet til å løse velferdsutfordringene fremover. Det ene er at vi er nødt til å ha en så stor andel av befolkningen som mulig i arbeid. Vi må få inn flere i arbeidslivet med nedsatt funksjonsevne og som har restarbeidsevne, og vi kan ikke ha så mange sykmeldte. Det er det aller, aller viktigste. Det andre er at vi må fornye offentlig sektor og ta i bruk nye hjelpemidler, blant annet utnytte de mulighetene som ligger i elektroniske hjelpemidler. Skattedirektoratet har spart hundrevis av årsverk på denne måten, og slikt må vi gjøre mer av for å frigjøre arbeidskraft, sier fornyingsstatsråden. Mandag Morgen Knut Petter Rønne Interessert i sosialt entreprenørskap? Mandag Morgen kartla i vår det norske miljøet av sosiale entreprenører. I Danmark har Mandag Morgen lagt frem en handlingsplan for sosialt entreprenørskap. Last begge rapportene ned fra nettsiden vår: Som abonnent på Mandag Morgen kan du laste ned både norske og danske Mandag Morgen-rapporter gratis. Nr oktober

14 Mandag Morgens velferdspanel Teknologi og frivillige kan løse velferdsskvisen Trang økonomi og mangel på kvalifisert arbeidskraft er velferdssamfunnets største utfordringer i årene som kommer. Å tro at dagens offentlig finansierte velferd kan opprettholdes uten enten å tenke nytt eller øke skattene, er naivt. Men vi har fortsatt muligheter for å skape et moderne, bærekraftig velferdssamfunn, mener Mandag Morgens ekspertpanel. Mandag Morgen har utfordret 12 sentrale aktører fra velferdssektoren, akademia og det offentlige ordskiftet til å redegjøre for hvilke utfordringer og muligheter Norge har for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn i fremtiden (se tekstboks). Mandag Morgens «velferdspanel» er uten utøvende rikspolitikere, men gir klare råd til hvilke grep politikerne bør ta for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn: Trangere økonomi: De offentlige ressursene vil ikke være nok til å trygge bærekraftige velferdstjenester på lang sikt. Enten må skattene økes og egenandelene settes opp, eller så må det tenkes radikalt nytt. Mangel på kvalifisert arbeidskraft: Kommune-Norge leverer brorparten av velferdstjenestene, og nye reformer pålegger kommunene stadig flere oppgaver. Å skaffe nok hender og riktige hoder blir en het potet fra Lindesnes til Nordkapp. Mm velferdspanel 12 eksperter har besvart Mandag Morgens spørsmål omkring velferdssamfunnets utfordringer og muligheter: Katinka Greve Leiner, direktør Ferd Sosiale entreprenører Trude Andresen, innovasjonsdirektør KS Magnus Engen Marsdal, utreder ved Manifest senter for samfunnsanalyse Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Universitetet i Oslo Jarle Snekkestad, rådmann Nordre Land kommune Nina Solberg, rådgiver Stiftelsen Soria Moria Kristin Clemet, daglig leder Civita Cathrine Moksness, leder Gatejuristen Anne-Karin Nygård, generalsekretær Norske Kvinners Sanitetsforening Paul Chaffey, direktør Abelia Matz Sandman, emeritus og aktivist tidligere statsråd, rådmann og fylkesrådmann Kåre Hagen, førsteamanuensis Handelshøyskolen BI Mandag Morgen har trukket ut essensen av svarene, samt sitert enkelte svar fra de ulike ekspertene. Ekspertenes fullstendige redegjørelse finner du på våre hjemmesider: La private bidra: Private initiativ bør ikke bli gjenstand for ideologiske bremser. Å la private drive en velferdstjeneste hindrer ikke offentlig regulering og kontroll. Mange villige: Frivillig sektor er en uutnyttet ressurs, som må brukes mer. «Stadige debatter om omorganiseringer, prinsipper og strukturendringer kan ofte forstyrre de daglige små og store forbedringene det er behov for ytterst i systemene» Katinka Greve Leiner Teknologisk potensial: Teknologi bør utnyttes og satses mer på for å effektivisere tjenestene og for å gi brukerne en enklere hverdag. Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, oppsummerer analysen til flertallet i ekspertpanelet på følgende måte: Velferdssamfunnets utfordring er den store andelen av befolkningen som står utenfor arbeidsstyrken, sett i sammenheng med den demografiske utviklingen og at når oljen tar slutt, kommer det til å bli en stor utfordring for statsfinansene. Ekspertene er samstemte i at det vil bli særdeles van- 14 Nr oktober 2010

15 skelig å opprettholde dagens nivå på samfunnets velferdstjenester uten å ta til dels omfattende grep i måten velferden finansieres. Hvilke grep som bør tas, er det ulike oppfatninger om, men at noe må gjøre før eldrebølgen skyller inn over oss for alvor, er det liten tvil om. Dessuten vil ikke morgendagens eldre nøye seg med «Vi har styringsvillige regjeringer i Norge uansett fargesammensetning og det er en utfordring for det lokale selvstyret» Trude Andresen mindre de vil tvert i mot kreve sin rett og vel så det: Vi har utstyrt oss med verdens mest omfattende individuelle rettigheter, lovbestemte ytelser og forventninger om ypperste kvalitet og skreddersøm. Alt dette kan ikke imøtekommes over offentlige budsjetter, særlig når forventninger og etterspørsel stiger, sier tidligere Apstatsråd og fylkesrådmann Matz Sandman. Han mener det ikke er noen vei utenom en høyere egenbetaling for enkelte velferdstjenester. Den kommende eldrebølgen vil i hovedsak bestå av en svær, velfødd middelklasse med betydelig betalingsevne, om ikke betalingsvilje. Det vil være helt urimelig om disse skal behandles som om de var fattige minstepensjonister og fortjener «honnørpris» på alle ytelser. Skjermingsordninger må ivareta de som virkelig trenger det, sier Sandmann. Førsteamanuensis og statsviter Kåre Hagen, leder av det såkalte Hagen-utvalget som skal utrede fremtidens pleie- og omsorgstjenester for regjeringen, mener også det er på tide å tenke nytt om finansiering. Han mener man ikke kommer utenom høyere skatt og mer egenbetaling: Den som tror at det er mulig å få det nivået på velferdstjenester i fremtiden som befolkningen ønsker uten å måtte betale mer for det, har en naiv tro på at det er mulig å øke produktiviteten i produksjonen, mener Hagen. Mangler hoder og hender Det er imidlertid uenighet blant ekspertene om den enkelte må grave dypere i lommeboka for å bli sikret gode «Det blir verken flere leger, flere sykepleiere eller flere helsefagarbeidere av å gi flere private aksjeselskap adgang til velferdsbudsjettene» Magnus Engen Marsdal velferdstjenester i fremtiden. De aller fleste mener man nok må påregne økt egenbetaling, men i spørsmålet om skatt er meningene i panelet delte: Det dummeste man kan gjøre er å øke skattene. Det vil presse det næringslivet som skal finansiere velferdstilbudene enda mer enn i dag, sier direktør Paul Chaffey i Abelia. Daglig leder i tenketanken Civita, Kristin Clemet, er ikke i tvil om at det er mangel på arbeidskraft, ikke bare i velferdssektorene, men også i privat sektor, som vil tvinge politikere og forvaltning til å tenke nytt: Det største problemet er det økende misforholdet mellom antallet som er i arbeid og antallet som av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet, og som, i større eller mindre grad, må finansieres av de som arbeider. I dag er det nesten fem som arbeider for hver pensjonist. I 2050 vil det bare være 2,5, påpeker Clemet. De fleste i panelet mener den eneste gangbare veien fremover er å trekke frivillig sektor og private aktører med i driften av velferdssamfunnet. Det vil aldri være økonomiske ressurser store nok i forhold til behovet, og en kan derfor ikke forvente at det offentlige skal løse alle oppgavene. Skal vi få til mer, må vi ta i bruk samfunnets samlede ressurser, sier daglig leder i Gatejuristen, Cathrine Moksness. «Pensjonsalderen må opp, frafallet i videregående må reduseres og flere må ut i arbeid» Karen Helene Ulltveit-Moe Med NAV-reformen, den kommende samhandlingsreformen og økt satsing på barnevernet er det nok å henge fingre og hender i for dem som skal utføre brorparten av de offentlige velferdstjenestene kommunene. Det er ikke til å underslå at norske kommuner står overfor store og tunge utfordringer, noe som ikke minst bekymrer kommunene selv (les om Mandag Morgens kommuneundersøkelse på side 8-11). Jarle Snekkestad er rådmann i Nordre Land kommune i Oppland fylke. Han tviler på at norske småkommuner har ressurser nok til å takle de store oppgavene som ligger foran dem: Store kommuner opp til et visst folketall gir stordriftsfordeler på en rekke områder, og de store driver omsorgstjenester, helsetjenester og administrasjonen for langt færre kroner per innbygger enn de små distriktskommunene klarer. Hvis lavest mulig enhetskost- Nr oktober

16 nader er målet, bør de minste kommunene bli større. Dette vil vel kanskje også gjøre dem mer attraktive for fremtidens arbeidskraft, sier rådmannen. For ham er både økonomi og knapphet på kvalifisert arbeidskraft et reelt problem. Teknologisk fremtidshåp? Mangel på penger. Mangel på folk. Ikke en drømmesituasjon for noen virksomhet. Mandag Morgens ekspertpanel mener likevel velferdssamfunnet har gode muligheter til å «overleve» også i fremtiden. Poenget er at man må tenke nytt. Nå. «Mange velferdsgoder er forankret i lov. Gatejuristen erfarer at mange, og da særlig de svakeste, ikke får oppfylt rettighetene sine» Cathrine Moksness Vi kan anta at det økonomiske handlingsrommet ikke blir større, og slik sett blir kommunenes evne til å løse oppgaven innenfor de rammene de har, viktig. Da handler det om å bruke de folkene vi har på rett måte, og det handler om vår evne og vilje til nyskaping. Men det handler også om at kommunene i fremtiden kanskje må være tydeligere overfor staten på hva er det som ligger til kommunene å bestemme og hva er det staten faktisk kan og bør styre, sier innovasjonsdirektør i kommunenes interesseorganisasjon KS, Trude Andresen. Vi kan ikke vente at det offentlige er opptatt av hva ideell sektor kan bidra med, det har den aldri vært. Det er først når frivilligheten har pekt på utfordringene og vist hvordan utfordringene kan møtes, at vi har fått gehør blant politikere og byråkrater, sier Nina Solberg i Stiftelsen Soria Moria. Viktigst er at man beholder god økonomisk vekst også i fremtiden. Det er rom for vekstskapende skatteletter de nærmeste årene, men om ti-femten år må det nok uansett strammes inn. Økt pensjonsalder, redusert «utenforskap», redusert sykefravær, økt konkurranse og produktivitet i velferdssektoren, økt innvandring og bedre innovasjon kan avhjelpe, mener Clemet i Civita. Paul Chaffey i Abelia har klokkertro på teknologien, «Hvis private tilbud i langt større omfang, direkte eller indirekte, skal finansieres over offentlige budsjetter, vil det kunne svekke det offentlige tilbudet» Jarle Snekkestad «Utfordringen er om vi kan skape en balanse der frivillige aktører og private interesser bidrar, uten at det er kort avkastning og profittmaksimering som blir førende» Nina Solberg og mener det er mye som kan gjøres allerede nå, men at de med mot og vilje ikke slipper til: Generelt er det et problem at for mange motkrefter hindrer innovasjon i virksomhetsmodeller og organisering i disse sektorene, blant annet profesjonsinteresser, byråkratiske ledelseskulturer og mye politikk. Kreftene som ønsker innovasjon, er svake og får bare unntaksvis kritisk masse. Det ender gjerne som pilotprosjekter eller i beste fall som endringer innenfor en avgrenset avdeling. Endringer som krever samhandling på tvers er krevende å få til. For hvem har egentlig ansvaret? spør han. Hvorfor er for eksempel dagens trygghetsalarmer så lite avanserte i forhold til de mulighetene teknologien gir? Nye teknologiske løsninger vil komme, og det vil bidra til bedre og mer effektive tjenester, mener ekspertpanelet. Rådmann Snekkestad påpeker imidlertid at slik ny teknologi sjelden er gratis å ta i bruk, mens Magnus Engen Marsdal i tenketanken Manifest understreker at teknologi alene ikke kan opprettholde kvaliteten på velferdstjenestene: Det må satses mer på ny teknologi der hvor det er mulig, kanskje robotisering av renhold og liknende. Men man kan ikke effektivisere undervisning ved å tredoble tempoet på forelesningen eller tvinge barnehagebarna til å spise fire ganger så fort. Produktivitetsveksten innen menneskenære tjenester vil av rent objektive årsaker aldri nærme seg den vi ser innen industri og IT, sier Marsdal. Private lurendreiere og frivillige engler? Det spørsmålet som gjerne skaper mest støy i det politiske ordskiftet, er spørsmålet om hvorvidt velferdstjenestene skal leveres av det offentlige eller om det skal gis større rom for private aktører. I dette bildet skiller man gjerne mellom kommersielle aktører og ideelle og frivillige organisasjoner. Mandag Morgens velferdspanel er samstemt i at det offentlige skal og bør være bærebjelken også i det moderne velferdssamfunnet. Eller velferdsstaten? Begrepet er ideologisk betent. Flere av ekspertene mener vi bør snakke om velferdssamfunnet, ikke velferdsstaten. Underforstått det er ikke bare staten som leverer velferd her i landet. Nyskaping skjer ut fra enkeltindividers opplevelse 16 Nr oktober 2010

17 Innsatsen må rettes mot ungdom og eldre De konkrete velferdsutfordringene er mange, men for Mandag Morgens ekspertpanel er det stor konsensus om hvilke to områder som utgjør de aller største utfordringene: Pleie- og omsorg: Når antall eldre i forhold til antall i arbeidsfør alder øker dramatisk fra rundt 2020, vil det rett og slett bli problemer med å finansiere sektoren, samt å skaffe nok kompetent arbeidskraft. Ungdom som faller utenfor: Ungdom som faller utenfor skole og arbeidsliv, blir ikke bare en trygdeutgift, det dreier seg om ungdom med store vanskeligheter allerede i starten på et langt voksenliv. Pleie- og omsorgssektoren er nok den sektoren som vil oppleve de største utfordringene, siden den skal ta seg av flere, som samtidig har større krav til kvalitet. Det gjør at finansieringen blir vanskeligere. I tillegg er det vanskelig å få tak i nok arbeidskraft til sektoren. Men jeg vil også trekke frem unge som faller utenfor. De er ikke bare kostbare for samfunnet det er også store personlige kostnader forbundet med deres «utenforskap». Har man først falt utenfor, for eksempel fordi man har blitt uføretrygdet som ung, kan veien tilbake være svært lang og vanskelig, sier Kristin Clemet i Civita. De fleste ekspertene i panelet deler denne oppfatningen. Pleie, omsorg og helsetjenester vil selvsagt være den største utfordringen når det gjelder ressurser, men etter min oppfatning er ungdom som «faller utenfor» samfunnets største utfordring. Den største «kløften» er innad i generasjonene, ikke mellom dem, mener Matz Sandmann. Nina Solberg i Stiftelsen Soria Moria, påpeker imidlertid at det ikke bare er ungdom som faller utenfor: Den største utfordringen er kanskje ensomhet, som er et økende fenomen i alle aldersgrupper; blant folk som ikke lenger finner seg til rette i sitt etniske fellesskap, i ungdomsflokken, isolerte funksjonshemmede i alle aldre og blant eldre hjemmeboende, for å nevne noen eksempler. Brukerne av samfunnets velferdstjenester er ikke bare tall og statistikk. av behovene, og deres ønske om å gjøre ting bedre. Det offentlige vil kunne få svært mye ut av denne kraften dersom de legger til rette for å la nye ideer og tjenester blomstre både i egne og private kretser, for deretter selv å ta læring av de som viser seg å ha stor effekt. Og ut fra det kunne endre egne systemer og tjenester til det bedre, eller kjøpe det beste fra de nye leverandørene, sier Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale entreprenører. Som de fleste andre i panelet mener hun det er mindre viktig hvem som til syvende og sist leverer de enkelte velferdstjenestene. Kommunene skal fortsatt ha ansvaret for oppgaver de i dag har og gjerne etter hvert få utvidet ansvar for eksempel gjennom samhandlingsreformen. Men det bør ikke hindre oss i å tenke bredt rundt hvem det er som skal levere tjenesten. Det kan godt være private, kommersielle aktører eller ideelle organisasjoner, påpeker Trude Andresen i KS. De frivillige aktørene er imidlertid opptatt av at det blir forskjell på en tung kommersiell aktør og en ideell organisasjon. «For å få mest mulig ut av pengene, bør det være helt likegyldig hvorvidt det er private eller offentlige tilbydere som faktisk utfører tjenestene» Kristin Clemet «Det offentlige henger ikke godt nok med i når det gjelder ledelse og innovasjon». Paul Chaffey Jeg mener det må skilles mellom private ideelle og private kommersielle tjenestetilbydere. Slik det er i dag, konkurrerer de ikke på like vilkår, og ideelle organisasjoner kan ikke konkurrere på pris. Dette har ført til at flere organisasjoner har lagt ned institusjoner. Dette er institusjoner innen psykiatri, eldreomsorg og rusomsorg. Det er et paradoks når det er mangel på plasser. Norge har lange og gode tradisjoner i samarbeid mellom det offentlige og ideelle organisasjoner, og det er synd at dette svekkes i en tid da det er mer behov for det enn noen gang. Innenfor regelverket er det fullt mulig for kommuner å innlede samarbeid med ideelle organisasjoner uten å bruke anbudskonkurranse, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård i Norske Kvinners Sanitetsforening. Rødgrønn bremsekloss? Der er gjerne de rødgrønne som får på pukkelen for å være «vaksinert» mot private og frivillige bidrag i velferdssektoren. Senest i forrige ukes trontaledebatt i Stortinget ble statsminister Jens Stoltenberg gang på Nr oktober

18 «I møtet med fremtidens helseog omsorgsutfordringer er staten helt avhengig av frivillig innsats» Anne-Karin Nygård gang utfordret for ikke å utnytte det potensialet private og frivillige aktører utgjør. Mens statsministeren på sin side gang på gang påpekte at regjeringen bruker private som supplement til offentlig velferd i stort monn, og at det er opp til kommunene selv å organisere sine lovpålagte velferdstjenester slik den finner formålstjenelig. Magnus Engen Marsdal i Manifest mener privatiseringsdebatten blir like «firkantet» presentert fra de borgerliges side: Fastlåst ideologi kan være et problem, som i debatten om privatisering gjennom offentlig-privat samarbeid, såkalt OPS. Uansett hvor kostbare OPSskandalene blir i utlandet, anser Høyre metoden som genial. Vedlikeholdet av London Underground er nå rekommunalisert etter at milliarder er tapt. Selv Toryborgermester Boris Johnson uttaler at «i andre land kaller de det plyndring, hos oss heter det OPS». Men her hjemme vil Høyre ha mer og mer OPS. Samtidig er det ofte for uklare skillelinjer i velferdspolitikken: «Den røde fare» består som kjent i å videreføre skattekuttene til Per Kristian Foss anno Det er vanskelig å oppfatte dette som politisk polarisering, sier Marsdal. Sett opp mot politiske uenigheter, er forutsigbarhet og klare rammer noe de frivillige selv vil ha høyere opp på dagsorden: Vi ser at frivillig arbeid er en stor ressurs. Bare i Oslo har vi over 70 frivillige jurister og advokater som hvert år legger ned flere årsverk i frivillig arbeid. De har høy kompetanse og et stort engasjement. Tilsvarende vil man opplagt finne hos andre yrkesgrupper. Men skal det komme samfunnet til gode, må det offentlige legge forholdene til rette og stimulere til effektive og gode tiltak basert på frivillighet. Et viktig stikkord her er forutsigbarhet. De som driver det frivillige arbeidet må «Private tjenestetilbydere vil bli en viktig del av tjenestetilbudet til den kommende store og ressursrike, eldre middelklassen» Matz Sandman ha forutsigbare rammer rundt det arbeidet de gjør. Også økonomisk, sier Cathrine Moksness i Gatejuristen. Matz Sandman mener ideologi kan være en bremsekloss for gode løsninger: Ideologiske spørsmål er selvsagt sentrale, men de må drøftes og utkjempes på de arenaer der de hører hjemme; for eksempel demokrati, ansvar og styring og i forholdet mellom individ og kollektiv. Når det gjelder praktiske løsninger og i spørsmål om organisering av tjenesteyting er ideologi en bremsekloss, sier han. Kåre Hagen er opptatt av hvordan man skal bruke private leverandører i velferdssektoren: Et tilbud fra privat eller frivillig sektor vil i praksis måtte være finansiert av det offentlige. En reell diskusjon må derfor gå på om produsenter basert på profittmotiver kan spille en nyttig rolle, eller vil undergrave velferdsmodellen vår. Dette igjen er betinget av hvordan en kommersiell sektor reguleres. Jeg tror det er mulig å inkorporere profittbaserte produsenter som spesialiserte underleverandører til velferdsstaten uten uønskede fordelingsvirkninger. Hvis lovgiver derimot tillater en kommersiell sektor å rette sine tilbud direkte mot øvre middelklasses tykke lommebøker, «Det medisinsk-industrielle kompleks er sterkt, og det er per i dag liten status både blant leger og sykepleiere å gå inn i eldreomsorgen» Kåre Hagen og samtidig gir skattestimulanser til privat forsikring, vil det utvikles et todelt samfunn, sier Hagen. Rådmann Snekkestad mener den politiske debatten er avgjørende: Hvis velferdsstaten skal videreføres i den form den har i dag, må velgerne være villige til å betale for denne fellesskapsmodellen. Det er derfor ingen annen vei enn gjennom politisk debatt og argumentasjon at oppslutningen må hentes. Og når man får ansvar viser det seg heldigvis ofte at ideologiske standpunkt nedtones til fordel for pragmatisk arbeid, basert på kunnskap og forskning, sier Jarle Snekkestad. Professor Karen Helene Ulltveit-Moe oppsummerer det hele ganske greit: Om velferdstjenestene tilbys av det offentlige eller private er ikke så viktig. Det som er vesentlig er at vi får finansiering av dem på plass. Mandag Morgen Knut Petter Rønne 18 Nr oktober 2010

19 GI EN GAVE DIN GAVE GJØR EN FORSKJELL! GI 200 KRONER, OG HJELP DEM SOM HAR DET VANSKELIGST BRuK KONTONuMMER

20 Velferdsteknologi Fremtidsbransje med startvansker Over hele Europa utgjør velferdssektoren et enormt marked for innovative bedrifter, samtidig som ny teknologi kan redusere offentlige utgifter betydelig og gi brukerne et bedre liv. På tross av at velferdsteknologi er en bransje for fremtiden, bremser nasjonale og regionale særegenheter og mangel på kapital utviklingen. På det globale markedet for velferdsteknologi raser gullfeberen. Både private og offentlige aktører satser betydelige ressurser på utviklingen av nye produkter og løsninger. Og i utgangspunktet står Europa med sterke kort på hånden i denne globale konkurransen. Men det er vanskelig å finne risikovillig kapital til forskning og utvikling innen sektoren. Det kan innebære at Europa blir forbikjørt når USA, Kina, Korea og andre land kobler inn turboen. For Europa og Norge begynner det å haste med å finne en løsning på hvordan man skal utnytte teknologiens potensial hvis ikke disse nasjonene skal stikke av med brorparten av dette enorme og svært lukrative markedet. I Europa er kapitalmangel den største bøygen for teknologiske velferdsinnovatører. De europeiske selskapene har teknologien som skal til, og de kommende fire til fem år er et mulighetenes vindu som simpelthen må bli benyttet, sier Peter Wintlev-Jensen, som er leder for EU-kommisjonens avdeling for IT og informasjonssamfunn. Det er mange årsaker til at kapitalmangel er et større problem for europeiske selskaper enn for selskaper i andre land. Hovedproblemet er at det er både dyrt og vanskelig å utvikle banebrytende velferdsteknologi, og derfor vanskelig for selskapene å få tilgang til frisk kapital: Små aktører: Velferdsteknologien er et marked preget av mange små og mellomstore aktører. En undersøkelse som den europeiske sentralbanken ECB har lagt frem, viser at mindre selskaper i europeiske land har større problemer med å reise nødvendig kapital enn større selskaper. Fragmentert marked: Der markedene i USA og Japan er relativt homogene, består det europeiske marke- det av en rekke nasjonale delmarkeder med store variasjoner både i krav til produkter og til løsninger. Når en løsning er utprøvd og godkjent i ett europeisk land, kan den ikke bare uten videre oppgraderes til et annet lands spesifikasjoner. Ofte må det møysommelige arbeidet med prøver, dokumentasjoner og tilpasning til nye nasjonale krav starte på nytt. Servicefellen: Europas velferdsteknologiske selskaper blir stadig mer servicefokusert. Det store offentlige markedet handler ikke så mye om roboter og andre tekniske finurligheter, som i stadig økende grad å gjøre de teknologiske nyvinningene til en del av en samlet serviceløsning. Slike forretningsmodeller kan vanskeliggjøre jobben med å selge seg inn til investorene, som snarere vil ha en konkret og patenterbar teknologi. Finanskrisen har i tillegg gjort investorene mer forsiktige. Kapitalmangel for de små Finanskrisen har gjort venturemarkedet ekstremt utilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. Delvis fordi venturefondene gjør langt færre investeringer enn tidligere, og delvis fordi de i større grad fokuserer på mindre risikobetonte investeringer. Og dette rammer i første rekke de små og mellomstore bedriftenes utviklingsprosjekter. «Venturefondene har beveget seg oppover i utviklingsprosessen og finansierer nå stort sett bare selskaper som allerede har gjennomført utviklingsarbeidet og har de første kundene inne» Kenneth Larsen Venturefondene har beveget seg oppover i utviklingsprosessen og finansierer nå stort sett bare selskaper som allerede har gjennomført utviklingsarbeidet og har de første kundene inne, sier Kenneth Larsen, partner i rådgivningsselskapet Keystones som arbeider med å koble investorer og små og mellomstore bedrifter. De små og mellomstore bedriftenes dominans på markedet for velferdsteknologi har først og fremst historiske årsaker. Dette er et ungt marked som er langt mer ulikt fra 20 Nr oktober 2010

Mm velferdspanel. Teknologi og frivillige kan løse velferdsskvisen. Mandag Morgens velferdspanel

Mm velferdspanel. Teknologi og frivillige kan løse velferdsskvisen. Mandag Morgens velferdspanel Mandag Morgens velferdspanel Teknologi og frivillige kan løse velferdsskvisen Trang økonomi og mangel på kvalifisert arbeidskraft er velferdssamfunnets største utfordringer i årene som kommer. Å tro at

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober Kåre Hagen Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig inn fremtiden store uutnyttede

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Fremtidens pensjonssystem Spleiselag eller Svarteper?

Fremtidens pensjonssystem Spleiselag eller Svarteper? Fremtidens pensjonssystem Spleiselag eller Svarteper? 199 200 201 202 203 NHOs Årskonferanse 7. januar 200 kl. 09.00 16.00 på Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo Årskonferansens innhold: Program Årskonferansen

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon?

Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon? Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon? Velferdsteknologi som eksempel NOKIOS 27. oktober 2010 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ

Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? Omformulert spørsmål Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? Idretten inn på statsbudsjettet? Svaret avhenger av

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Morgendagens omsorg Er innovasjon løsningen?

Morgendagens omsorg Er innovasjon løsningen? Morgendagens omsorg Er innovasjon løsningen? Morgendagens omsorg Er innovasjon løsningen? Kåre Hagen: Morgendagens omsorg er innovasjon løsningen? Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016. Biri

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5. Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Inger Aarvig, prosjektdirektør i NHO, 03.11.10 Foto: Jo Michael Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000 færre enn 100 årsverk),

Detaljer

INNOVASJON OG OMSORG

INNOVASJON OG OMSORG INNOVASJON OG OMSORG Om Hagen-utvalgets mandat og arbeid Samhandling, velferdsteknologi og næringsutvikling Inn På Tunet -Trondheim,25.05.2010 Ved utvalgsleder Kåre Hagen Det store paradokset I hele vår

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Stort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg

Stort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg Stort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg InnoMed-konferansen Samhandling, velferdsteknologi og innovasjon Thon Oslo Airport Hotel, 24. 25. nov. 2009 Trude Andresen, Direktør

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM LEDER FOR INNOVASJON NORGE RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE Lars Dahlgren 47852930 larsdahlgr1@gmail.com Sylvia Helene Lind 93220805 shl_hjerte@hotmail.com

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015)

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015) Innst. 194 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:33 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Protokoll fra møte i Statens seniorråd

Protokoll fra møte i Statens seniorråd Protokoll fra møte i Statens seniorråd Dato: 17. september Klokkeslett: 09.00-16.00 Sted: Helsedirektoratet Til stede: Wenche Frogn Sellæg, Carl I. Hagen, Rita Lekang, Hans Olav Tungesvik, Liv Thun (fra

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer