Ein tydeleg medspelar. Statusrapport God Helse

Transkript

1 Ein tydeleg medspelar Statusrapport God Helse 1

2 Innhald Leiar Leiar 3 Møre og Romsdal fylkes og regionalt nivå 4 Møre og Romsdal idrettskrets 12 Aukra 14 Aure 16 Eide 18 Giske 20 Gjemnes 22 Halsa 24 Haram 26 Hareid 28 Herøy Nesset 36 Norrdal 38 Rauma 40 Rindal 42 Sande 44 Sandøy 46 Skodje 48 Smøla 50 Stordal 52 Sula 54 Sunndal 56 Surnadal 58 Sykkylven 60 Ulstein 62 Når heile n arbeider saman for God Helse. Statusrapporten du no les er unik. Den viser status for korleis kommunane i Møre og Romsdal arbeider med folkehelse i heile samfunnsmaskineriet. Alle delar av n si verksemd innverkar på folk si helse. Derfor er det viktig å utvikle ein helsevennleg politikk i alle sektorar. Kvar politikar, rådmann, einingsleiar, eigar, frivillige organisasjon og andre samfunnsansvarlege bedrifts- må vite korleis verksemda gir konsekvensar for innbyggarane si helse. I desember 2013 vedtok fylkestinget sin første regionale delplan for folkehelse i Møre og Romsdal for perioden Planen skal vere eit grunnlag for det samla folkehelsearbeidet i fylket, både i fylkesn, kommunane, hos fylkesmannen og andre aktørar. I prosessen med å arbeide fram planen deltok både kommunar, frivillige organisasjonar og andre institusjonar. Planen har seks satsingsområde: Samfunnsutvikling for ein god Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit I statusrapporten for 2013 kan vi lese om korleis vi ligg an ved oppstarten av planperioden , og det er allereie mykje godt arbeid som skjer i kommunane. Frå Eide kan vi lese at andel elevar som opplever seg mobba har gått ned frå 18,5 % til 4.26 % på 7 år. Kommunen har arbeidd målretta og samarbeidd på tvers, og seier dei fortsatt er på offensiven for å kome ned mot 0%. I Giske har alle 75-åringar i n fått tilbod om heimebesøk, med fokus på fysisk og psykisk helse, kosthald, bustad og sosialt nettverk. Halsa rapporterar om at sjukefråveret er redusert frå 12 % I 2009 til 1,9% i Det er leiinga, tillitsvalde, einings- og fagleiarar som har stått i bresjen for arbeidet. Men det er og mange område vi kan bli betre på. Under avsnittet Samfunnsutvikling for ein god kan vi lese at fylkesn i fjor hadde motsegn i 34 plansaker på grunn av at barn og unge sine interesser ikkje var ivaretatt. I statusrapportane for dei komande åra må det talet reduserast. Godt planarbeid som tar omsyn til folkehelsa for alle aldersgrupper er ein nøkkel til eit godt framtidsretta samfunn. Vi vonar at rapporten kan bli til inspirasjon og gi gode døme på godt arbeid som mange kan lære av. Vi ønskjer kvarandre lukke til med dette viktige arbeidet. Vanylven 64 Vestnes 66 Volda 68 Ørskog 70 Ørsta 72 Jon Aasen

3 Møre og Romsdal fylkes og regionalt nivå Møre og Romsdal fylkes Møre og Romsdal fylkes, Kulturavdelinga Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet Svein Neerland Sigri Spjelkavik Ann Helene Skare Kjetil Håve Siri Ask Fredriksen Hanne Merete Hagset Petter Jenstad Paula Næss Skår seksjonsleiar folkehelse og fysisk aktivitet, kulturavdelinga rådgivar folkehelse rådgivar folkehelse rådgivar fysisk aktivitet rådgivar fysisk aktivitet rådgivar fysisk aktivitet rådgivar friluftsliv rådgivar likestilling, eldre og funksjonshemma Svein Neerland Sigri Spjelkavik Ann Helene Skare Kjetil Håve Siri Ask Fredriksen Tannhelseavdelinga: Inger Johanne Holmeset rådgivar folkehelse Hanne Merete Hagset Petter Jenset Paula Næss Skår Inger Johanne Holmeset 2. Helsevennleg arbeidsliv Planarbeid Temaet Barn og unge har hatt eit særleg fokus ved alt regionalt planarbeid og gjennomgang av kommunale planer i Fylkesn har hatt motsegn til 34 plansaker med grunngjeving manglande omsyn til barn og unge. Fylkesn si plan- og analyseavdeling har i 2013 utarbeidd policy-dokument barn og unge, som synleggjer nasjonal og regional politikk for barn og unge sine interesser i plansaker. Barn og unge sin medverknad Fylkesn har gjennomført ungdommens fylkesting, eit stort ungdomsarrangement over 3 dagar med deltakarar frå alle kommunane i fylket. Gjennomført 8 samlingar for ungdomspanelet med 18 møtedagar. Gjennomført samlingar for alle elevrådsleiarar på vidaregåande skular. Tilrettelagt besøk for ungdoms-panelet på stortinget. Førebudd konferanse for barnerepresentantar i kommunane med mål om å auke kompetansen for betre å i vareta barn og unge sine interesser. Samferdsel Barn i bil kampanjar for barnehagar er gjennomført i 9 kommunar. Barneteater om trafikktrygging er vist på 10 skular i 5 kommunar. Det er utarbeidd brosjyremateriell til skuleelevar om setebelte i buss. Det er gjennomført trafikksikringskurs for ballhentarar i samband med alle kampane til fotballklubb, fotballklubb og Hødd. Utdanning IKO-modellen, som er eit strukturert samarbeid for å utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskule og vidaregåande skule, har blitt utvida til alle kommunane i Møre og Romsdal. Samarbeidet mellom utdanningsavdelinga og skulane er intensivert for å leggje til rette for tidelg formidling av læreplass. Det er inngått avtale med NAV for at elevar med stort hjelpebehov skal få betre støtte i overgang frå skule til bedrift. Det er gjennomført kursprosjekt Læraren i møte med utsette elevar. Oppfølgingstenesta har gjennomført avklaringsmøter med elever som står i fare for å slutte i læretida si. Kosthald Ved høgskulen i vart trinn II i kurset «Kosthald og helse» gjennomført våren Gjennom trinn I og trinn II for dette kurset har langt fleire aktørar i folkehelsearbeidet fått betre kompetanse om ernæring. Målsettinga er at desse kursa skal halde fram. Kantinekurs for kantinebestyrarar ved vidaregåande skular. Under planleggingsdagane i august 2013 for vidaregåande opplæring vart det arrangert eit dagskurs for kantinepersonale for kantinane ved dei vidaregåande skulane. Utgangspunktet for kurset var ei undersøking som viste at det er stor interesse for å utvikle kantinane i høve sunn og ernæringsrik mat. Fiskesprell Det er gjennomført 5 kurs i Fiskesprell i Kursa gir tilsette i barnehage og SFO kunnskap om korleis dei kan nytte fiskemat i det daglege kosthaldet til born og unge. Rusarbeid i vidaregåande opplæring. I 2013 er det utarbeidd ei interaktiv rusplan som er felles for alle Vidaregåande skular. Bakgrunn for planen var ei undersøking om kompetansebehov som var gjort i Tannhelse Tannhelsetenesta har hatt god samhandling med kommunane i det førebyggjande og helsefremjande tannhelsearbeidet i Mange tenester som ikkje er formelt avtalefesta har og blitt prioritert. Tannhelsetenesta har mellom anna samarbeid med barnehagar/ barnehagestyrarar, barnevern, asylmottak/minoritetsgrupper og skuler i tillegg til det avtalefesta samarbeidet. Tannpleiarane i tannhelsetenesta har årleg tannhelseundervisning i alle vidaregåande skuler til elever som har utdanningsprogram for helse og sosialfag. I Søre Sunnmøre tannhelsedistrikt vart det i 2013 starta opp eit pilotprosjekt «Kjekt å vite» med 8 klassingar som målgruppe. Regional delplan tannhelse gir føringar for eit utvida forpliktande samarbeid som er i planlagt frå Gjennom LUK-ordninga har 3 prosjekt i Møre og Romsdal motteke støtte til utvikling av modellar for integrering og inkludering av arbeidsinnvandrarar og innflyttarar. Møre og Romsdal fylkes var arrangør av konferansen Vestlandsk vidsyn, med hovudtema integrering og inkludering. 4 5

4 Møre og Romsdal fylkes og regionalt nivå Fiskesprell TUSEN TURAR I LOMMA Last ned appen med turar frå heile Møre og Romsdal GRATIS! Scann QR-kodane for å komme direkte til Google play / App Store for nedlasting. Møre og romsdal fylkes, kulturavdelinga Tlf Trygt og helsefremmande Fylkeseldrerådet har hatt fokus på tema som samhandlingsreforma, kollektivtransport, verdigheitsgarantien og folkehelse og fysisk aktivitet. Saman med Norske kvinners Sanitetsforeining og Pensjonistforbundet i Møre og Romsdal, har fylkeseldrerådet arrangert Fylkeseldrekonferansen «Verdsetting og kvalitet i alderdommen». Fylkesn har hatt møte med pensjonistforbundet i 2013 om å få til partnarskapsavtalar mellom pensjonistforbundet og kommunane. Målet er å få til eit betre samarbeid i høve førebyggjande helsearbeid og folkehelse generelt. Det er eit ynskje om å avklare på kva måte frivillige og offentlege aktørar kan samarbeide betre. Dialogen med pensjonistforbundet vil halde fram i 2014 for at vi i løpet av dette året skal få til slike avtalar med minst to av bykommunane. 4.1 SAMFERDSEL Bypakkane Utvikling av bypakkane med forbetring av infrastruktur for dei som går og syklar vil ha stor innverknad på folkehelsa. Fylkesn, statens vegvesen og kommunane har hatt grundige prosessar med folkemøte og høyringar om utforming av bypakkane i Skuleveg Fire nye gang- og sykkelvegprosjekt i fire ulike kommunar er ferdigstilt og/ eller opna i I tillegg har det vore anleggsarbeid eller prosjektering av 9 nye prosjekt. Tettstadutvikling og universell utforming Nærare 30 av kommunane i fylket har tettstadprosjekt i gong i ulike fasar. Det er i 2013 gjennomført 4 arkitektkonkurransar, og 7 prosjekt er undervegs i fysisk opprusting. Tettstadprogrammet har vært prosjektleiar for utarbeiding av Rettleiar for universell utforming i samarbeid med BUF dir og Deltasenteret. Det er gjennomført Grundercamp med tema universell utforming Ca 6,5 mill er i 2013 nytta til oppgradering av busshaldeplassar for betre universell utforming. Det er i gjenomført ein kartlegging av i kor stor grad tannklinikkane i fylket er universelt utforma. Resulata syner at det er eit stort potensiale for forbetring. Det er gjennomført temamøte mellom eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemma, likestillingsutvalet og fagavdelingane i fykesn om korleis vi alle kan bli betre på universell utforming. Rådet for likestilling av funksjonshemma har sett krav til kollktivtransportørar både på sjø og land på dagsorden. Fylkesn legg mal om unversell utforming til grunn ved bygging av alle nye bygg og anlegg FRILUFTSLIV Arbeidet med registrering av turar i databasen morotur heldt fram i Det er logga ca 1000 turar i databasen og ein finn turforslag i 35 av kommunane i Møre og Romsdal. Det er frivillige turentusiastar rundt om i kommunane som skriv om turane, lagar GPS-spor og fotograferer. Gjennom kartlegging 6 7

5 Møre og Romsdal fylkes og regionalt nivå Bilder frå studietur til København juni 2013 Representantar frå 23 kommunar i Møre og Romsdal deltok på studietur i København om utvikling av nye anlegg av turmoglegheitene i Møre og Romsdal, har vi også starta synleggjeringa av viktige friluftsområde i fylket. På den måte kan ein ha eit utgangspunkt for å gjere utbetringar knytta til parkering og forbetring av infrastrukturen rundt stinetta. App for mobil og nettbrett For å gjere turane enda meir tilgjengelege for publikum og få enda fleire i aktivitet, har vi i 2013 utvikla ein applikasjon for mobil og nettbrett. Her kan ein laste ned kart og turskildringar direkte til mobiltelefonen. Applikasjonen er også kobla til turkassetrimmen StikkUT for Nordmøre og Romsdal. I løpet av første halvår er appen lasta ned av meir enn 8000 brukarar. Skilting av turar I 2011 vart det oppretta ei tilskotsordning for skilting av eksisterande turstigar på Vestlandet. På desse åra har vi fordelt ca kr 4,5 mill til formålet i Møre og Romsdal. Fra å vere eit samarbeid på vestlandet har ordninga I løpet av 2013 blitt til ei nasjonal tilskotsordning, der samtlege fylkeskommunar i landet vert invitert til å vere med. Kartlegging av friluftsområder i ne rundt Romsdalsfjorden. I Samband med utarbeiding av ei ny interkommunal plan for arealet på Romsdalsfjorden, har kommunane Midsund,, Nesset, Rauma og Vestnes satt igang ei kartlegging av friluftslivsområde. Det skal også settjast ein «friluftslivsverdi på dei kartlagte områda som skal teiknast inn i eit digitalt kartverkty. Dette vil gje planleggjarar og politikarar eit betre beslutningsgrunnlag i forhold til friluftslivsinteressene i plan- og arealsaker. Møre og Romsdal fylkes koordinerer arbeidet. 4.3 NYE IMPULASAR FOR UTVIKLING AV IDRETTSANLEGG I MØRE OG ROMSDAL 21 kommunar frå Møre og Romsdal deltok på studietur til København i juni. Målet med turen var å følgje opp kravet I fylkesplanen om å skape nye typar anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kommunane deltok saman med Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal Idrettskrets og Idrettsråd. Deltakarane fekk sjå anlegg som var spesielt tilrettelagt for uorganisert ungdom, utandørs trimanlegg, store og små. 3. desember var det oppfølgingssamling I. Kulturkonsulentar og folkehelsekoordinatorar frå heile fylket deltok. Spelemidlar Arbeidet med spillemidler i Møre og Romsdal skjer i et unikt samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkes og Møre og Romsdal idrettskrets. I 2013 kom det inn spillemiddelsøknader fra samtlige 36 r i vårt fylke. Totalt ble 200 søknader godkjent. Godkjent samlet anleggskostnad var kr og godkjent søknadssum var kr Totalt for alle anleggstypar vart det fordelt kr I 2013 ble det også fordelt kr ,- i Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Dette er en statlig tilskuddsordning der Helsedirektoratet fordeler midler til fylkene. Det er frivillige lag og organisasjoner som kan søke. 8 9

6 5. Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar 6. Organisering og samhandling, eit Pilotprosjeket kompetanse og inkludering vart avslutta i 2013 og lagt fram for kultur- og folkehelseutvalet. Prosjetet er gjennomført på oppdrag frå fylkesn av Møre og Romsdal idrettskrets, Røde kors og Voksenopplæringsforbundet (VOFO). I løpet av prosjektperioden er det gjennomført 51 tiltak med til sammen mer enn 2000 deltakere fra 45 av 66 fylkesdekkende organisasjoner og 20 av 23 frivilligsentraler. Det er startet opp arbeid med kommunal frivilligplan i 9 r. Trivsel og tryggleik i frivillig sektor I 2012 vart det arrangert ein konferanse omkring idrett rus og snus i eit samarbeid mellom idrettskretsen, fylkesmannen, Korus, ACTIS og fylkesn. Oppfølginga av dette i 2013 har vore å utarbeide ei brosjyre om retningslinjer i arbeidet blant barn og unge i høve lag og organisasjonar, og planlegging av ny konferanse i Fylkesn ved kulturavdelinga ga i 2013 ca. 60 mill i tilskot til kulturinstitusjonar og frivillig verksemd. 6.1 PLANARBEID OG KUNNSKAPSGRUNNLAG A. Ny regional delplan for folkehelse Regional delplan for folkehelse vart vedteken i fylkestinget i desember Arbeidet med å lage planen har skjedd i nært samarbeid med kommunane og andre aktørar. Målsettinga i planen er å medverke til fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. B. Ny regional delplan for tannhelse Regional delplan tannhelse vart vedtatt i fylkestinget oktober 2013 og gjer greie for strategiske vegvalg i eit 2025 perspektiv. Eit hovudmål i planen er å oppretthalde livslang god tannhelse for befolkninga, gjennom fokus på god kvalitet og pasientsikkerheit. C. Ungdata og Samarbeidsprosjekt Som følgje av eit samarbeidsprosjekt mellom Sunnmøre fotballkrets, Kompetansesenter rus Midt-Norge, Høgskulen i Volda og Møre og Romsdal fylkes publiserte Høgskulen i Volda ein ny rapport om korleis det er å vere ungdom på Sunnmøre i dag, (nr. 45: Ung på Sunnmøre Lars Jørgen Vik og Johann Roppen.) Det er NOVA, Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring som er fagleg ansvarleg for Ungdata, medan Kompetansesenter for Rus Midt-Norge (KORUS) gjennomfører undersøkinga i samarbeid med kommunane. Også andre kommunar i fylket har gjennomført undersøkingar i ungdomsbefolkninga gjennom Ungdata. Ungdata er ei nasjonal undersøking blant elevar på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. D. Nytt handlingsprogram for fysisk aktivitet Det vart i mars 2013 vedteke nytt handlingsprogram for fysisk aktivitet for perioden Bakgrunnen for handlingsprogrammet var prosessar gjennomført i kommunar i forbindelse med delplanar for idrett og fysisk aktivitet saman med 8 regionvise møte om spelemidlar. Handlingsprogrammet er eit viktig styringsverktøy for mellom anna fordeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Møre og Romsdal. E. Handbok for planlegging og gjennomgåande perspektiv Som ein del av arbeidet med å gjennomføre Fylkesplan er det utarbeidd ei handbok for arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen. Fylkesplan har seks gjennomgåande perspektiv. Desse er barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. 6.2 ARBEIDSGRUPPER Frisklivsentraler I 2013 er det 13 kommunar som har fått tilskott og er i gang med frisklivsentral. Fylkeslegen har ansvar for fordeling av tilskott, men samarbeider tett med fylkesn både omkring tildeling av tilskott og kompetanseheving. Det vart gjennomført kurs for frisklivsentralane. I tillegg hadde vi ei nettverkssamling med erfaringsutveksling. Livsstilsgruppa I 2013 vart det etablert ei livstilsgruppe som ei fortsetting av arbeidet i ressursgruppene for ernæring, tobakk og fysisk aktivitet då desse vart lagt ned. Gruppa er sett saman av representantar frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal idrettskrets, fylkesn ved seksjon folkehelse og fysisk aktivitet og tannhelseavdelinga. Den viktigaste saka i 2013 var å utarbeide konkrete tiltak i handlingsprogram til regional delplan for folkehelse. Rusforebygging Arbeidsgruppa har utarbeid et handlingsprogram for tiltak som oppfølging av delplan for folkehelse. 6.3 GOD HELSE PARTNAR- SKAPET OG FOLKEHELSE- KOORDINATORANE. Alle 36 kommunar har inngått partnaravtale for perioden Ei viktig oppgåve for fylkesn er å understøtte kommunane i deira arbeid, og det gjer vi m.a. gjennom samlingar for folkehelsekoordinatorane. Dette året har vi hatt to samlingar, København i mai og i desember. Vi har også hatt to samlingar for nye folkehelsekoordinatorar i Partnarskapsforum var arrangert på Ivar Aasen tunet i mai. 6.4 POLITIKAROPPLÆRING Det er utarbeidd ein kurspakke for politikarar i høve alkohol, folkehelse og politisk verksemd. Kompetansesenter for rus Midt Norge og Fylkesmannen ved helse- og sosialavdelinga har det praktiske arbeidet med kurset. Det er gjennomført 2 kurs i Nytt handlingsprogram for fysisk aktivitet Det vart i mars 2013 vedteke nytt.andlingsprogram for fysisk aktivitet, Fysisk aktivite i Møre og Romsdal Bakgrunnen for handlingsprogrammet var prosessar gjennomført i kommunar i forbindelse med delplanar for idrett og fysisk aktivitet saman med 8 eigne prosessar i forbindelse med møterunden. Handlingsprogrammet er eit viktig styringsverktøy for mellom anna fordeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Møre og Romsdal

7 Møre og Romsdal idrettskrets Møre og Romsdal idrettskrets Per Christian, Tare og Ulrik, Tahir og Vidar ved ankomst Sunndalsøra Koordinator for folkehelse og fysisk aktivitet: Ellen Cathrine Hammer E-post: Tlf: Oppvarming til jentebølgen 1. Samunnsutvikling for en god 2. Helsevennlig arbeidsliv 3. Trygt og helsefremmende 4. Inkludering og deltakelse i kultur og frivillige organisasjoner 5. Organisering og samhandling, et Kompetansehevende tiltak i SFO og skole Møre og Romsdal idrettskrets har valgt å satse på kompetansehevende tiltak innen fysisk aktivitet, for ansatte i SFO og skole. Tilskudd fra Norges idrettsforbund, øremerket folkehelsetiltak i SFO og skole, har vært brukt til dette. I 2013 har det vært gjennomført tiltak ved 12 barne og ungdomskoler i 7 r i fylket. En instruktør fra idrettens eget nettverk, har besøkt den enkelte skole og undervist i fysisk aktivitet- teori og praksis. 35 ansatte og 265 elever har deltatt. Helsevennlig arbeidsliv, har som hovedmål å skape god folkehelse og gode levekår for alle, gjennom søkelys på lønnsomme, trygge og helsefremmende arbeidsmiljø. Aktiv på Dagtid Aktiv på Dagtid er et tilbud om trening og fysisk aktivitet for mennesker mellom 18 og 67 år, som befinner seg i trygdesituasjon. Aktiv på Dagtid er et treningstilbud og ikke et behandlingstilbud. I Møre og Romsdal startet første opp med tilbudet i 2005, i 2013 har 15 r aktivitet eller er i planleggingsfase. I overkant av 600 personer, benyttet de ulike Aktiv på Dagtid aktivitetene i 2013, i følgende r;,, Aukra, Fræna, Midsund, Haram, Giske, Volda, Stordal, Nesset, Rauma, Gjemnes, Eide, Sykkylven og Skodje. De siste årene har idrettslag i fylket levert aktivitet i flere av tiltakene, ved at de har fått tilskudd fra Norges idrettsforbund. Kr ,- ble tildelt 18 idrettslag i fylket, i Samarbeid med fylkesn i arbeid med spillemidlene Idrettslagene og andre søkere får felles informasjon om fordeling av spillemidler gjennom 8 regionvise møter som skjer om høsten. Idrettskretsen spiller også en viktig rolle ved å drifte Anleggsrådet, samt når det gjelder prosessmøter i ne, frem mot vedtatt delplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. I følge folkehelseloven har ne et ansvar for å legge til rette for et samarbeid med frivillig sektor. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en kommunal frivilligplan, som er en plan som omhandler samhandling mellom frivillig sektor og n. Hovedmålet er at frivillige lag og organisasjoner skal være bærekraftige og offensive aktører i sine lokalsamfunn og nå bredt ut i befolkninga. Møre og Romsdal idrettskrets ønsker å jobbe for å få til gode tilbud som kan passe for alle. Aktivitetstilbud for mennesker med funksjonsnedsetting i Møre og Romsdal. I 2013 ble det arrangert to kurs for kroppsøvingslærere, der tema var Hvordan legge til rette for å få flere mennesker med funksjonsnedsetting med i idrett og fysisk aktivitet. I overkant av 30 personer deltok. I 2013 hadde NIF en landsomfattende kampanje for å få flere funksjonshemmede med i fysisk aktivitet. Grenseløse idrettsdager ble arrangert flere steder i landet, også i vårt fylkei Braatthallen i. Arrangementet samlet i underkant av 100 barn og unge til en aktivitetsdag og vel 200 personer deltok på miniseminaret som var rettet mot aktivitet for målgruppa. Dette blir et årlig arrangement og i 2014 skal Grenseløse idrettsdager arrangeres i. Treningskontaktordninga: En liten del av tilskuddet fra NIF, knyttet til folkehelse, skal benyttes til skolering av Treningskontakter. I 2013 har det ikke vært arrangert egne treningskontaktkurs, men Møre og Romsdal idrettskrets har hatt et samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen Møre og Romsdal om deres kurs, «Treningsvenn for personer med demens». 13 personer deltok i kurset og i etterkant har 7 av dem tatt på seg å være treningsvenn for en person med demens. Norges idrettsforbund sin visjon «Idrettsglede for alle», forplikter. Det er viktig at alle barn og unge blir gitt mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, for å få gode opplevelser, som er med på å styrke deres sosiale utvikling. Lag og organisasjoner bør legge til rette for inkludering og skape tilbud som alle kan delta i. Idrettskretsen har siden 2004 hatt et utvidet partnerskap for folkehelse med Møre og Romsdal fylkes, gjennom God Helse programmet. Det innebærer at fylkesn øremerker 20 % av årlig tilskudd til idrettskretsen, til arbeid med lavterskel fysisk aktivitet(fysak). Koordinator for folkehelse og fysisk aktivitet i idrettskretsen, jobber tett med Møre og Romsdal fylkes, seksjon folkehelse og fysisk aktivitet. I tillegg er vedkommende idrettskretsens representant i «Frisklivsgruppa» og «Livsstilsgruppa». Visjon for Fysak arbeidet: Flest mulig skal ha lyst og mulighet til økt fysisk aktivitet. Målsetting: «Fysak»- Møre og Romsdal skal arbeide for å styrke tilbudet til innbyggerne om tilrettelagte lavterskel aktiviteter innenfor God Helse programmet i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal idrettskrets har siden 2009 fått tilskudd fra Norges idrettsforbund til ulike tiltak innen folkehelse. Midlene i vårt fylke er øremerket «Aktiv på Dagtid», «skolering av «Treningskontakter» og «Kompetansehevende tiltak for ansatte i skole og SFO»

8 Aukra Aukra Trilletreffet «Full rulle» er ein møtestad for småbarnsforeldre. Her møter ein andre til tur og sosialt samvær på Aukra Frivilligsentral kvar tysdag. Foto: Jens Petter Kjøll Moglegheitene er mange for ein aktiv skolekvardag på Gossen barne- og ungdomsskole. Foto: Martina Bõttcher Folkehelsekoordinator: 100 % stilling Therese S. Viken E-post: therese.stokke.viken@aukra..no Tlf: / Mobil: Innbyggjartal: Helsevennleg arbeidsliv 4. Trygt og helsefremmande 5. Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Krafttak for vennskap Kommunestyret i Aukra har vedtatt at det skal vere nulltoleranse når det gjeld mobbing. Skal ein lykkast må innsatsen omfatte alle arenaer der barn og unge deltek, og arbeidet må sjåast i samanheng i heile n. Vennskap motverker mobbing. Vaksne er viktige rollemodeller, og skaper rom for at vennskap kan oppstå. Med politisk og administrativ leiing i spissen, har Aukra tatt initiativ til eit felles «Krafttak for venskap mot mobbing». Barnehage I 2013 kom Utdanningsdirektoratet med ein rettleiar til barnehagane : «Barns trivsel voksnes ansvar.» Denne er eit godt grunnlag for det arbeidet som skal skje i barnehagen. Gjennom dette arbeidet skal barnehagen vere med å bygge ei god sjølvkjensle hos barna og bidra til at alle barn opplever venskap og fellesskap. Barnehagen har fokus på sunt kosthald med bruk av mykje fisk, frukt og grønnsaker til måltida. Småbarnsavdelingane innførte i 2013 varmlunsj fem dagar i veka. Mange av dei barnehagetilsette har deltatt på fiskesprellkurs. Skole Gossen barne- og ungdomsskole opna hausten Skolen har eit inne- og uteområde som innbyr til trivsel, læring og aktivitet for elevane. Aktivitetsparken har blitt ein viktig møtestad for barn og unge både i skoletida og på fritida. Aukra er ein MOT-, og skoleprogrammet til MOT får gode tilbakemeldingar frå elevar og lærarar. Trivselsleiarprogrammet viser til gode resultat for å styrke det psykososiale miljøet. Skolehelsetenesta Helsesøster har i 2013 fått fast dag på skolane. Helsesøster har eige kontor, og er tilgjengeleg for elevane heile dagen. Treffetid hos helsesøster er eit godt motteke lågterkeltilbodet som har blitt mykje nytta av elevar på både barne- og ungdomstrinna. Aktiv på Dagtid Sidan 2007 har Kulturavdelinga, Helseavdelinga og NAV samarbeida om frisklivstilbodet Aktiv på Dagtid. Tilbodet er for dei som av ulike årsaker har falt utanfor arbeid eller utdanning. Tilbodet viser seg for mange å vere eit viktig bidrag tilbake til arbeid. Integrering Det er ei aukande arbeidsinnvandring i Aukra. Mange bedrifter er heilt avhengig av arbeidskrafta som kjem over landegrensa. Bedrifta VARD Aukra har i samarbeid med Næringsforumet starta norskkurs. Heile 14 bedrifter med medarbeidarar frå åtte nasjonar er i gang med å lære seg grunnleggande norsk. Aktiv Senior er eit godt motteke aktivitetstilbod for pensjonistar. Kvar veke kan pensjonistar i n delta på bassengtrening og trim i sal leia av fysioterapeut, og turgruppe med turleiar. Kulturtiltak på institusjon og på Eldredagen har blitt gjennomført med tilskot frå Den kulturelle spaserstokken. Besøksven er ei ny ordning i Aukra. Det er frivillige som bruker litt av si tid til å besøke andre i private heimar eller på institusjon. Planlegging Revisjon av planen sin arealdel er i gang. Som en del av grunnlaget for planen vart det for første gang i Aukra gjennomført ei kartlegging av barn og unge sin arealbruk. Gjennom «barnetråkk» har elevar i 5. og 8.klasse registrert sin arealbruk, og ønskjer om framtidig arealbruk. Ferdselsårer Gjennom systematisk arbeid har Aukra fått eit godt samanhengande tursti-, gang- og sykkelvegnett. Med mål om å auke kvardagsaktiviteten til og frå daglege gjøremål og aktivitetar, har det blitt bygd fleire km med tursti, og gangog sykkelvegar med lys. Skilting av turstiar for å gjøre det enkelt å nytte natur og nærområde til rekreasjon og fysisk aktivitet er prioritert. Stikk UT! var også i 2013 eit viktig tiltak med stort engasjement og aktivitet. Aukra er i gang med å etablere si helseløype. Aukra Frivilligsentral opna våren Dette har blitt ein viktig møteplass i lokalsamfunnet for alle aldersgrupper. Aktivitetar som songtreff, møteplassen for eldre, trilletreff «Full rulle», filmkveld for ungdom, ungdomsklubben, open kveld, «Ta mikrofonen», samt frivillige organisasjonar sine aktivitetar gjør at Frivilligsentralen sine 200 kvadratmeter er fylt med liv både på dag- og kveldstid. 6. Organisering og samhandling, eit Folkehelseperspektivet skal vere synleg i strategiske mål, i dei ulike einingane sine handlingsplanar og årsrapportar. Fleire av n sine tilsette har delteke på kurs i styringsdata og andre kurs som skal gi n kompetanse på eit

9 Aure Aure Fiskesprellkurs Folkehelsekoordinator: 50 % stilling Synøve Fjell E-post: Synove.fjell@aure..no Tlf: / Innbyggertall: 3577 Seniordans 1. Samunnsutvikling for en god 2. Helsevennlig arbeidsliv 4. Trygt og helsefremmende 5. Inkludering og deltakelse i kultur og frivillige organisasjoner 6. Organisering og samhandling, et To av ns barnehager har hatt ekstra fokus på kosthold i De har deltatt på fiskesprellkurs med ALLE sine ansatte - vellykka kurs med finfin stemning, og det beste er at det virker. Bruken av fisk i disse barnehagene har steget betraktelig, med fisk som pålegg fire dager i uka! Barnehagene i n har også hatt fokus på friluftsliv dette året, spesielt med vekt på å ta med aktiviteter ut i skog og mark. To av barnehagene er ved hjelp av foreldredugnad i gang med å etablere nye flotte gapahuker. Barnevernet og barnehagene i n har oppretta samarbeid om bl.a. kompetanseheving for barnehageansatte i ICDP (veilednings- og samtalegrupper), ledet av ansatte i barneverntjenesten. Helsefremmende prosjekt, da alle barnehagebarn i n vil kunne nyte godt av dette. Vedtak og oppstart med det som mål å gjennomføre UngData-undersøkelse våren 2014 på ungdomsskolene i n. Personalet i enhet for Habilitering og demens-omsorg har hatt fokus på riktig kosthold og trening i 2013, positivt for helsa, vekta og samholdet! Hjemmetjenesta har kjøpt sykkel, så ansatte som jobber i sentrum kan sykle i stedet for å kjøre mellom brukerne! Frivillige ildsjeler har starta opp seniordans i Aure. Dansekveldene rulleres mellom tre forskjellige lokaler, dermed trekker seniordansen folk fra hele vår sammenslåtte, en svært vellykka nykommer. I 2013 er det lagt ned mye arbeid i å planlegge for framtida i forbindelse med bygging av nye omsorgsboliger i Aure sentrum. Både ny velferdsteknologi og store nok fellesareal er viktig for å trygge alderdommen og motvirke ensomhet, et litt usynlig, men svært viktig arbeid med langsiktige konsekvenser. Samarbeidsavtale ble inngått mellom Aure og Aure idrettsråd (repr. fra alle de frivillige idrettslaga i n). Målet er å jobbe for å oppfylle visjonen i del-plana om «idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle». Psykisk helse jobber målretta med veiledning i hjemmet for å redusere risikoen for hjemmeulykker. I 2013 starta vi opp et prøvesamarbeid mellom flyktningetjenesta, ungdomsklubben og frivillige i Aure Arena med varm mat en dag i uka for ungdomsklubbens medlemmer/andre etter «først til mølla»-prinsippet. Populært tiltak som videreutvikles! Hjemmetjenesten har gjennomført en større brukerundersøkelse ved hjelp av samarbeid med Helselaget i Aure. Biblioteket organiserer leseombudsvirksomhet ved sykehjemma og omsorgsboligene. Lesestundene utføres av frivillige, og dette er et svært populært tiltak. De arrangerer også bokprat i biblioteklokalene, med hensikt å øke motivasjonen til å lese, for berikelse og glede i hverdagen. De jobber også med å sette sammen bokpakker for grupper med bestemte behov, f.eks. demente, med tema som kan vekke minner og gjenkjennelse. Mye arbeid lagt ned av frivillige gjennom flere år for å komme i gang med Frivilligsentral. Beklageligvis tommel ned i 2013 også. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre. Folkehelsekoordinator i 50 % stilling kom på plass i n I samarbeid med Møreforskning har Aure og Aure rehabiliteringssenter satt i gang rehabiliteringsprosjektet «Livsnær Livshjelp». Det handler om nye måter å organisere tjenestetilbudet til befolkningen på etter Samhandlingsreformen, og dette er et prosjekt som kan få ringvirkninger utover grensene. Mye kartleggingsarbeid er gjennomført i Dette skal oppsummeres, og danne basis for videre målarbeid. Konkret eksempel på nyttig kartlegging; det viser seg at ingen har oversikt over rusmiddelsituasjonen i n, viktig vekker, og tema i forbindelse med pågående tverrfaglig/politisk arbeid med ruspolitisk plan. Oppsummert kan det sies at vi er godt i gang med økt fokus på folkehelsa i n vår. Tross litt famlende start skjer det gledelige ting, og et av måla for FHK framover er å jobbe for mer «vifølelse», og å få implementert folkehelsetenkning mer inn i mål og planverk

10 Eide Eide Aktiv på Dagtid på kyststien på Vevang. Fotograf John Johnsen. Folkehelsekoordinator: 50 % stilling Marte Drejer Haldorsen E-post:marte.drejer.haldorsen@eide..no Tlf: / Innbyggertall: 3476 Utegruppa ved Frisklivssentralen i lysløypa på Eide. Fotograf Marte Drejer Haldorsen. 1. Samunnsutvikling for en god 2. Helsevennlig arbeidsliv 4. Trygt og helsefremmende 5. Inkludering og deltakelse i kultur og frivillige organisasjoner 6. Organisering og samhandling, et Barnehagene Flere av barnehagene i Eide har fokus på folkehelse og å se hele barnet. Både kosthold og trivsel/mobbing i barnehagen jobbes det jevnlig med, både blant personale og opp mot foreldre. Mobbing/trivsel i skole Elevundersøkelsen 2013 i Eide viser at andelen elever som opplever mobbing i skolen gått fra 18,5 % til 4.26 % på 7 år. Eide kommer dermed bedre ut enn Møre og Romsdal, gruppe 2 og nasjonale tall. To av våre skoler er i følge undersøkelsen mobbefrie. Nøkkelord i arbeidet er bevisstgjøring og kompetanseheving. Ordføreren har stått i front, blant annet gjennom underskriving av mobbemanifest på alle våre skoler. Dette har n fått til uten noen form for tilleggsbevilgninger eller treningsprogram. DelTa og Ungdata Våren 2013 ble Ungdata-undersøkelsen gjennomført på Eide ungdomsskole. Resultatene viser at Eide har bra ungdomsskolemiljø og ungdommene har godt forhold til sine venner. Det fremgår at flere ungdommer enn landsgjennomsnittet har drukket seg full. Mange ungdommer svarer at de får lov å drikke alkohol av foreldrene og mange får alkohol hjemmefra. Kommunen ser at dette er utfordringer som må tas tak i og har samarbeidet med Kompetansesenter for Rus for å planlegge arbeidsseminar i DelTa som en del av det rusforebyggende arbeidet blant ungdom. Verdensdagen for psykisk helse Eide ungdomsskole og en av barnehagene fikk støtte til å markere Verdensdagen for psykisk helse. I barnehagen var tema følelser, hvor de jobbet med tema i forkant og avsluttet med kunstutstilling i sentrum. Eide ungdomsskole hadde besøk av Venn1 med foredrag og gruppearbeid. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten fikk 40 % ressursøkning fra mai Dette innebærer at skolehelsetjenesten har økt treffetid i skolen samt skal starte med veiing og måling av tredjeklassinger. Eide er i planleggingsfasen av Frisklivstilbud for barn, oppstart vår Frisklivssentral Etablering av Frisklivssentral i Eide har vedtak i styret og er del av ns fireårsplan. Frisklivssentralen startet opp i mars Det kom mange henvisninger, og i løpet av 2013 benyttet 50 stk seg av tilbudet med gruppetrening, Bra mat-kurs og KiDkurs. Fra høst 2013 fikk Frisklivssentralen ansatt fysioterapeut i 50 % stilling. Aktiv på Dagtid Aktiv på dagtid startet opp vår 2013 med turgruppe en gang i uka og ble en braksuksess. Det har vært i gjennomsnitt 40 deltakere på turene som er ledet av frivillige turledere. Gang- og sykkelveger og tilgang til turterreng Eide Kommune har et utbredt nett av gang-og sykkelveger som knytter bebyggelse og turterreng sammen. Stikk Ut har vært svært populært i 2013, og ser man på oppslutningen opp mot innbyggertall, kommer Eide svært godt ut i Nordmøre og Romsdal. Veglys I 2013 fikk Eide Kommune veglys langs hovedvegen gjennom sentrum. Dette reduserer fare for ulykker og gjør gangog sykkelvegene mer brukervennlige også i vinterhalvåret. Samarbeid med frivillig sektor Kommunen har godt samarbeid med frivillig sektor og er i gang med utarbeidelse av kunstgressbane. Eide har idrettshall med fotballhall og flerbrukshall. Denne har større kapasitet enn det som utnyttes i dag. I 2013 var Eidehallen i bruk 40 % av tiden i høysesongen. Eide er en liten og mangel på rekruttering av ledere i frivillig sektor er en utfordring for breddeidretten. Planlegging av oppstart med oversikt over folkehelseutfordringer Eide har ikke kommet i gang med utarbeidelse av oversikt over folkehelseutfordringer. Planen er at n skal jobbe med utarbeidelse av oversikt over folkehelseutfordringer fra

11 Giske Giske Turstien på Valderøya Folkehelsekoordinator: 50 % stilling Ann Kristin Berg E-post: akbe@giske..no Tlf: Innbyggjartal: 7541 Fiskesprell kurs for tilsette i barnehagane: Ordførarens tur 4. Trygt og helsefremmande Tidleg innsats Tidlig innsats og tverrfagleg samarbeid har hatt fokus i barnehagar, skular, PPT, helsestasjonen, barnevernet og psykisk helse. Kommunen har vore med i prosjektet Mission Possible der ein skal sjå på korleis betre samarbeidet på tvers av eigne fagområde slik at barn og unge som slit får det betre. Helsestasjonen arrangerer Bapp grupper for barn som har foreldre med psykiske lidingar. Dei har også meistringsgrupper på barneskule i n. Kommunen har fagteam for fagfolk til å drøfte bekymring rundt barn og unge på NN eller ved samtykke. Fiskesprell kurs Barnehagane i n har delteke på kurs i Fiskesprell. Dei har fokus på sunn mat og viktigheit av fysisk aktivitet i kvardagen. Kurset er arrangert for tredje året på rad. Denne gongen deltok seks av åtte barnehagar. Utdeling av vassflasker til alle førsteklassingane i n. Folkehelsekoordinatoren var på besøk til alle skulane i n og delte ut vassflasker til alle dei nye førsteklassingane. Ungdata undersøkinga Alle ungdomsskuleelevane i Giske har fått tilbod om å delta i kartlegging ungdata. Resultatet av denne skal gi vidare satsingar i planane. MOT Giske er MOT. Her vert ungdommen bevisstgjort kva val dei tek i livet. Gjennom undervisning i skulen og praktiske øvingar/rollespel blir ungdommen bevisstgjort på korleis dei skal handle i ulike samanhengar. Verdensdag for psykisk helse Denne dagen vart markert på dei to ungdomsskulane i n. Skulane og helsestasjonen samarbeide om opplegg kring temaet Gjør en forskjell. Ungdomsskulane: Årleg har dei tema rus/psykisk helse i sin opplæringsplan. Valderøy ungdomsskule har hatt tema rus på foreldremøte. Det har også vore arrangert temadagar for elevane. Frivilligsentralen i n er og engasjert i ungdomsarbeidet. Dei har bl.a ansvar for ungdomsklubben og sommarleir for ungdom. I tillegg er det stort engasjement frå frivillige lag og organisasjonar. 2. Helsevennleg arbeidsliv Aktiv på dagtid For tredje året på rad har Giske tilbodet Aktiv på dagtid. Dette er eit aktivitetstilbod til personar i yrkesaktiv alder som av ein eller annan grunn ikkje er i arbeid. Kommunen har samarbeid med frivillige lag og organisasjonar, samt næringslivet. Vi har hatt tilbod om turgruppe, trening i treningsstudio, og nytt av året er tilbod i Giske pistolklubb. Frisklivssentral Tilbodet i frisklivssentralen er todelt. Tilbod til overvektige barn Tilbod til vaksne Eit samarbeid mellom helsestasjon, fysioterapiavdelinga og folkehelsekoordinator i n. FLS har tilbod om fysisk aktivitet, der Aktiv på dagtid er ein del av aktivitetane, Bra mat kurs og tilbod om Røykeavvenningskurs. Sistnemnde i samarbeid med Frisklivssentralen i Skodje. Giske har fått midlar til vidareutvikling av frisklivstilbodet, og har starta planlegging av tilbudet til kronikergruppen Kols og Type2 diabetes. Arbeidet skal gjennomførast i løpet av Ordførarens tur Denne gongen gjekk turen til Alnesvatnet med ordføraren som guide. Dette var eit samarbeid med frivillig sentralen i Giske og God Helse Giske. Mange tok turen denne søndagen. Tjukkasgjengen Frivilligsentralen i Giske starta opp turgruppe to kveldar pr veke. Dette er eit tilbod for alle. Førebyggjande heimebesøk til eldre Tilbod om heimebesøk til alle 75 åringar i Giske vart vidareført i Her har alle 75 åringar i n fått tilbod om heimebesøk, der ein har hatt fokus på fysisk og psykisk helse, kosthald, bustad og sosialt nettverk. Seniordans Eit aktivitetstilbod for pensjonistar i regi av Frivilligsentralen. Desse møtast ein dag pr. veke og har til saman ca. 30 medlemmer. Verdens aktivitets dag vart markert på helseinstitusjonane med bl.a rullatorløp og div. andre fysiske aktivitetar. Turstiar Giske har saman med frivillige lag og organisasjonar, næringsliv og turistnæringa arbeida med utbedring, skilting og merking av turstiar i n. Prosjektet har fått midlar til dette arbeidet. Arbeidet skal fullførast i løpet av Helse i plan Giske arbeider med å få folkehelseperspektivet inn i all kommunal planlegging. Kommunen starta arbeidet med rullering av planen sin samfunnsdel. Kommuneplanen vil bli ferdigstilt i

12 Gjemnes Gjemnes Flemstubben - landeveisløp som arrangeres hvert år av Flemma IL Folkehelsekoordinator: 50 % stilling Elisabeth Ihle Edvardsen E-post:elisabeth.edvardsen@gjemnes..no Tlf: Innbyggertall: 2557 Klatring på ungdomsklubben 1. Samunnsutvikling for en god 4. Trygt og helsefremmende 6. Organisering og samhandling, et Flerfaglig team Helsesøster i samarbeid med psykisk helse, PPT, barnevern og fysioterapeut arbeider med å gjenopprette funksjonen til Flerfaglig Team i n. Hensikten med teamet er å være en veiledende instans som kan bidra på et tidlig tidspunkt dersom det er bekymring for et barn eller en familie med barn. Barn og overvekt Helsestasjonen følger retningslinjene fra helsedirektoratet med veiing av elevene i 3. og 8. klasse, og med oppfølging av familiene til de barna som ligger høyt på persentilen. Det er ønskelig å fange opp barn i faresonen tidlig, og gi veiledning på kosthold, aktivitet og bevissthet i forhold til en sunn livsstil. Trivselsprogrammet Barne- og ungdomsskolene har trivselsledere på skolen, som organiserer aktivitet i storefri 4 dager per uke. Elevene skal ta vare på og inkludere alle som ønsker å være med, og være gode forbilder i friminuttene. MOT Gjemnes har to flinke informatører som er aktive i MOT, og gjennomfører besøk i 8., 9. og 10. klasse. Det er mange engasjerte ungdommer som jobber aktivt med MOT, og ønsker å videreføre dette fremover. Ungdomsklubben Ungdomsklubben er et populært tilbud for ungdom mellom år som blir holdt hver fredag i Gjemneshallen. Det er mulighet for diverse aktiviteter i gymsal, samt spill og TV-aktiviteter i miljørommet oppe. Folkehelsekoordinator og frivillige driver klubben. 2. Helsevennlig arbeidsliv Verneombud Aktiv bruk av verneombud i daglig drift og ved utarbeiding av vedlikeholdsprogram for bygg og anlegg er viktig. Ved utarbeiding av planer for kommunale nybygg eller rehabilitering/ombygging av eksisterende bygg involveres verneombud tidlig i prosessen. Aktive pauser i arbeidshverdagen Fysioterapiavdelingen startet opp grupper høsten 2013 for ansatte på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Gruppa ble gjennomført to ganger per uke a 15 minutter i arbeidstiden. Målsetningen var å skape bevissthet rundt små pauser i arbeidshverdagen med aktive bevegelser og avspenningsteknikker for å forebygge muskel- og skjelettplager. Boligplanlegging Plan og areal-sektoren i n har et økt fokus på tilrettelegging av egnede boliger med kort vei til offentlige og private tjenester. Det nye flerboligbygget på Batnfjordsøra er et godt eksempel, og dette blir også et videre fokus på planleggingen av nye leiligheter. Ved lokalisering av omsorgsboliger er tilsvarende vilkår vektlagt. Etablering av tidligere eldreboliger desentralisert viste seg å være lite vellykket. Gruppetilbud Fysioterapiavdelingen har gruppetilbud med aktivitet tilpasset eldre som bor henholdsvis på sykehjemmet, i omsorgsboliger og hjemme. Gruppene har ulikt nivå på øvelsene, og et tilpasset den enkelte gruppa. Hensikten med gruppene er å forebygge fall, skape aktivitet og gi et sosialt møtepunkt for de eldre. Dagsenter Dagsenteret er en god sosial møteplass for eldre i n, og gjennomføres hver torsdag. Her er det aktiviteter som bingo, sang og musikk og andakt. Arealplanlegging Ved arealplanlegging vektlegges tilgang til lekeplasser for de minste (nærlekeplasser), områder for lek og aktivitet for større barn, gode løsninger for gangsykkelveier og turveger/-stier, lysløyper samt sammenhengende grønne korridorer. Tilrettelegging for utfartsområder fra sjø til fjell er viktig for alle aldersgrupper. 5. Inkludering og deltakelse i kultur og frivillige organisasjoner Aktivt idrett- og kulturliv I Gjemnes er det en rekke lag og organisasjoner som både har ukentlige aktiviteter og større arrangementer i løpet av året. Her kan blant annet nevnes Flemstubben, Torvikdalen rundt, 6 topper og barnas sykkelfestival som er populære, årlige, aktive arrangementer. Samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for ønsket utvikling og planens arealdel er styrende for arealbruken og våre fysiske omgivelser. Arbeidet med rullering av begge disse dokumentene er påbegynt i Først utarbeides planprogrammet som vil beskrive prosessen, viktige utfordringer og ikke minst opplegg for medvirkning

13 Halsa Halsa Mot til glede dagen Folkehelsekoordinator: 50 % stilling Trine Kristiansen Glåmen E-post:trine.glamen@halsa..no Tlf: / Innbyggertall: 1581 Mosjongruppa Valsøyfjord I.L 1. Samunnsutvikling for en god 4. Trygt og helsefremmende 5. Inkludering og deltakelse i kultur og frivillige organisasjoner 6. Organisering og samhandling, et I Halsa jobbes det tverrfaglig for å fange opp barn med psykososiale problemer/ tidlig intervensjon. Arbeidsmetode er teamarbeid og gruppa består av interkommunalt barnevern, helsesøster, psykiatrisk sykepleier og PPT. Høsten 2013 startet Halsa barne - og ungdomsskole opp med kantine og skolemåltid med fokus på sunn og ernæringsrik mat, for skolebarn fra 5. klasse til 10. klasse, i samarbeid med kjøkkenet på sykehjemmet. Det ble påbegynt rydding av tursti direkte fra skolen og ut til løypenettet i nærområdet, slik at elevene slipper å krysse trafikkert veg. Dette er et samarbeid med skolen, frivillige og grunneierne i området. Tverrfaglig sammensatt gruppe i Halsa er med i folkehelseprogrammet DUG- NAD på rusområdet, som Kompetansesenteret for Midt-Norge har utviklet. I 2013 har mange aktiviteter vært gjennomført. Blant annet et tverrfaglig arbeidsseminar, verdensdagen for psykisk helse ble arrangert på skolen, foredrag om mobbing blant barn og unge, der målgruppa var voksne, foreldre og fagpersoner. Ruspolitisk handlingsplan ble politisk vedtatt og Dugnad-gruppa var foredragsholdere på kurs i politikeropplæring. I tillegg har Dugnadsgruppa opprettet Facebook-gruppa «Halsa for Grenser». 2. Helsevennlig arbeidsliv Halsa fikk i 2013 IA-prisen for god innsats innen arbeidsfeltet» Inkluderende Arbeidsliv» og målrettet jobbing for å redusere sykefraværet. Gjennom blant annet dyktig ledelse i pleie og omsorgssektoren, gode arbeidsavtaler og fleksibel arbeidstid er sykefraværet redusert fra 12 % i 2009 til 1,9 % i Det er ledelsen, tillitsvalgte, enhetsleder og fagledere som har stått i bresjen for arbeidet. Valsøyfjord I. L i samarbeid med folkehelsekoordinatoren startet høsten 2013 opp et lavterskeltilbud til seniorer i n. Allsidig trening i sal i vinterhalvåret og gåturer ute i sommerhalvåret. Oppslutningen har vært stor og rundt 30 seniorer har vært innom tilbudet som er en gang pr. uke. Ukentlig stoltrim, sittedans og dans til levende musikk for beboere på omsorgsboligene, på sykehjemmet og dagsenteret ble realisert i 2013 gjennom et samarbeid med frivillige og folkehelsekoordinatoren. Aktiviteter for samme målgruppe er utført 2 ganger i uka av frivillige, som ordner med blant annet kaffe og kake, spill og lesing. Det har gjennom hele 2013 vært stor deltakelse på alle tilbud som den Kulturelle Spaserstokk har arrangert både i og utenfor n. En bredt sammensatt komite med medlemmer fra pensjonistforeninger, eldreråd, pleie og omsorgssektor med rådgiver næring og kultur i spissen setter sammen et program årlig. Ny miljøgate i sentrum av Halsa ble åpnet med korpsmusikk og snorklipping i desember. Gang- og sykkelveg, belysning, fartsdumper, belegningsstein og forskjønning av området er utrettet og gjør vegen langs E- 39 tryggere for alle som ferdes i ns knutepunkt. Utlysning og ansettelse av daglig leder frivilligsentral ble utført i løpet av året. Kommunen ønsker økt deltakelse og lokalt engasjement for å skape gode vilkår for frivillig innsats i n. Frivillige er den største bidragsyteren til folkehelse i Halsa. Halsa Ungdomsråd legger til rette for et bredt spekter av tilbud for ungdom i n. Blant annet har de stått for flere rusfrie arrangementer, kajakkopplæring og alpinturer til Oppdal der de prøver å inkludere alle ungdommer i bygda. Det ble ansatt folkehelsekoordinator august Folkehelsekoordinatoren er trukket inn i planarbeid og annet tverrfaglig arbeid der helsefremming og folkehelse står sentralt. Et folkehelseteam er dannet med medlemmer på tvers av alle sektorer. Kartlegging av status av ns innbyggere er gjort og en handlingsplan med delmål og tiltak er utarbeidet. Folkehelsepresentasjoner er gjort på Halsa barne - og ungdomsskole og i eldrerådet. Økt samarbeid med enhetsledere og ledelsen er målsetting i 2014 for folkehelsekoordinatoren. Kompetanseheving innen «Helse i plan» er også et satsningsområde for de planansvarlige i n

14 Haram Haram Folkehelsekoordinator: Kristin Molt Korsnes Folkehelsearbeid: 50 % stilling Nicolaas Kippenbroeck E-post: kristin.molt.korsnes@haram..no Tlf: Innbyggjartal: 9084 Folkehelseområdet på Haramsøy Bilda frå opninga av folkehelseområdet på Haramsøy viser at det er stor interesse for området. Området er ope for alle aldersgrupper, og aktivitetane spenner over eit stort register. Det er berre å låne utstyret og legge det fint tilbake på plass etterpå. 2. Aktiv, trygg og frisk alderdom 3. Trygt og helsefremmande 4. Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar I den langsiktige satsinga Saman for barn og unge sidan 2007, har n sett fokus på tidleg tverrfagleg innsats. Det er etablert samarbeidsrutinar mellom tenestene og sett i verk målretta tiltak for barn og unge. Til dømes førebyggande grupper for barn av psykisk sjuke eller rusavhengige foreldre (BAPP-grupper) og foreldrerettleiing (PMTO). Tverrfagleg livsstilsprosjekt, oppfølging av familiar med barn med overvektsproblematikk. Ein førebur også no endå sterkare fokus på kosthald og fysisk aktivitet i barnehagane. Trivselsleiarprogrammet ved skulane stimulerer til lavterskelaktivitet i friminutta, og vart starta ved 4 av skulane i Programmet har blitt godt motteke. Fleire skular er no med, leikekurs er gjennomført for både for barne- og ungdomstrinn. 5 av skulane er med i «Lærande nettverk i friluft» i regi av Friluftsrådet for og omland, dette er eit flott tilbod. «Synnalandsprosjektet» ved Brattvåg u-skule, har lagt til rette for aktivitet rundt Synnalandsvatnet og i kano på vatnet. Området vert brukt aktivt. I 2013 har ein førebudd deltaking i Ungdata-underskingane frå neste år. Det er mange aktive turgrupper i n, og dette året har det blitt ekstra fokus på ein del av dei dei i lokalavisa. Her kan ein velje mellom t.d. måneskinstur til toppen av Gamlemsveten, formiddagsturar på turstien på Gamlem eller bli med LHL eller den gyldne spaserstokk-gruppa som varierar turmåla alt etter ver og førerforhold. For den som vil halde seg i form innadørs, kan ein gå på seniorsymjing og seniordans-gruppa er aktiv. I kulturhuset har ein konsertar gjennom den kulturelle spaserstokk og seniorkino på dagtid. For å stimulere til aktivitet og motverke einsemd, har n dagsentertilbod for eldre. Omsorgseiningane og ruskonsulent har hatt samarbeidsprosjekt om misbruk og feil bruk av medikament, og utarbeidd samarbeidsrutinar. Opning av Folkehelseområdet på Haramsøy Etter aktiv innsats kunne ein i oktober invitere til opning av Folkehelseområdet på Haramsøy. I området mellom Nordøyhallen og Haramsøy skule, der det før var store grantre, kan ein no velje mellom mange aktivitetar; utesjakk, frisbeegolf, bogeskyting, sandvolleyball, variert sykkelløype og turstiar. Eldsjel og initiativtakar Kenneth Ulla søkte for eit par år sidan råd med dåverande folkehelsekoordinator. Ei gruppe på 7 personar frå interesserte lag og organisasjonar i lokalsamfunnet gjekk saman, og søkte om økonomisk støtte og organiserte dugnadar. Dette gav godt resultat; Gjensidigestiftinga gav , Sparebanken Møre , Haramsøy idrettslag og KRIK Nordøyane Pengane ble brukt til å kjøpe nye leikeapparat, materiale til å bygge med og nytt utstyr til dei ulike aktivitetane. Pensjonistlaget bidro praktisk. Så under alle større dugnadar har driftige damer ordna med kaffi, vaflar, kaker og sveler. Elevar og tilsette ved skulen har også vore aktive, så dette arbeidet har engasjert innbyggarar i alle aldrar. Dei økonomiske bidragsytarane uttalte at dei støtta fordi dette er førebyggande med fokus på barn og unge. Når området no er opna var det særleg to faktorar i arbeidet som imponerte; eldsjeler med stor gjennomføringskraft, den store dugnadsviljen og det at så store delar av lokalsamfunnet var involvert i arbeidet. Kommunen abonerar på Tilskuddsportalen, eit elektronisk program som lag og organisasjonar i n får nytte gratis. Her får laga oversikt over tilskot som dei kan søke på, samstundes som vi brukar portalen som ein kommunikasjonskanal til informasjon og etablerer samarbeidsgrupper. 5. Organisering og samhandling, eit Folkehelsestrategi I hausthalvåret har ein jobba med ein folkehelsestrategi for Haram, «Best mulig helse gjennom heile livet» Strategien er utarbeidd på bakgrunn av folkehelseoversikten for n. Innsatsområda er i hovudsak samanfallande med Regional delplan for folkehelse; «God», «Aktiv, trygg og frisk i Haram», «Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar», «Helsevennleg arbeidsliv», «Trygt og helsefremmande» og «Organisering samhandling, eit». Ein ser tre folkehelseutfordringar som skal vere gjennomgåande i folkehelsearbeidet vårt; «tiltak som fremmar integrering», «tiltak som er retta mot førebygging og tidleg intervensjon ift. livsstilsjukdomar» og «tiltak som skaper god helse hos eldre i dag og komande eldre». Organisering Folkehelsearbeid er heile samfunnet sin samla innsats frå offentleg, privat og frivillig sektor. Dei ulike aktørane er sjølvstendige, og den eine parten kan ikkje bestemme over den andre. Sidan partane har eit felles oppdrag må ein finne ei organisering som gjer det mogeleg å leie saman. I Haram brukar vi ein modell som er utvikla i n, med leiing i og av nettverk. Folkehelseperspektiv i alle tenester: Folkehelseperspektivet skal vere tydeleg gjennom arbeidet som vert utført i n, og alle einingar har ansvar for folkehelse. Dette vert konkretisert i årlege overordna styringskort og styringskort i einingane

15 Hareid Hareid Lefsebaking på dagsenter Folkehelsekoordinator: 50 % stilling Monica Svoren E-post: monica.svoren@hareid..no Tlf: / Innbyggjartal: 5021 Glade og engasjerte tilsette 6. Organisering og samhandling, eit Tverrfagleg samarbeid Vi er i startgropa i utviklinga av eit livsstilsprosjekt retta mot barn og unge med overvekt og fedme. Dette er eit tverrfagleg samarbeid mellom helsesøstre, fysioterapeut, ergoterapeut, folkehelsekoordinator, lege, samt andre ved behov. Alle 3. og 8. klassingar med overvekt og fedme og deira familie skal få tilbod om oppfølging i 2 år utifrå dei lokale og nasjonale retningslinjene. Dugnad og ungdata Kommuna gjennomførte eit breitt samansett arbeidsseminar i samarbeid med prosjektet Dugnad Korus. Dette skal bidra til å styrke kompetanse og samarbeid innan rusområdet. Vi fortsetter dette samarbeidet med fleire aktuelle arbeidsseminar. Ungdata undersøkelsen vart gjennomført for klasse på hausten. Vi hadde ein svarprosent på 94 prosent. Trivsel for små og store «Ei hand å halde i» er eit prosjekt i ein av barnehagane med målet: Trivsel for små og store/ Alle skal ha ein ven. Borna si omsorg for kvarandre, det å få gi og ta imot omsorg er grunnlag for sosial kompetanse. Detter er førebygging til mobbing, og «ei hand å halde i der alle skal ha ein ven», er ei satsing for å legge eit godt grunnlag for eit slikt fellesskap. 2. Helsevennleg arbeidsliv Arbeidsmiljøprisen Det vart bestemt å innføre arbeidsmiljøprisen for dei tilsette i kommuna. Formålet er å skape eit godt og positivt samhald og utvikling i arbeidsmiljøet. Det er grunnlaget for glade medarbeidere og god kvalitet i tenestane våre. Ulike tiltak vert sett i verk innan dei ulike sektorane og turgruppe er eit av dei positive innslaga. Treffstad Ei ny gruppe for dei som har ynskjer å kome saman med andre på dagtid ved Kontakten Dagsenter vart oppretta. Det er tilbod om sosialt fellesskap og ulike aktiviteter to dagar i veka. Den eine dagen består tilbodet av tur ulike stadar i nærmiljøet. Lyst på livet Planlegging av «Lyst på livet cafe» i samarbeid med frivilleghetssentralen. Målet med denne livscafèen er at det skal vere ein hyggelig og meiningsfull møtestad som vert skapt av deltakarane i fellesskap. Tema på samlingane er fysisk aktivitet, nettverk, tilrettelegging i heim og kosthald. To tilsette har deltatt på «Bra mat» kurs og skal vidare arrangere kurs lokalt. 4. Trygt og helsefremmande Kvardagsrehabilitering Det vart arrangert felles fagdag i 7-stjerna som består av dei omliggande kommunane. Tema for fagdagen var kvardagsrehabilitering og ansvar for eige liv. Fysisk tilrettelegging Hareid samarbeider nært med Hareid Rotaryklubb om Rotarystien. Det er ein sti på 5.5 km som går frå sjøen, langs Grimstadvatnet og vidare til Snipsøyrvatnet. Ein etterlengta gang og sykkelveg mellom nabokommunane Hareid og Ulstein vart ferdigstilt, og har skapt nye og gode moglegheiter for fysisk aktivitet. Det har medverka til at fleire nyttar sykkelen framfor bil. 5. Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Hareid bidreg årleg med økonomisk tilskot og fagleg kompetanse til lag og organisasjonar i kommuna. Det vert årleg delt ut kulturmidlar til drift og arrangement, og n gir direkte årleg driftstilskot til Ishavsmuseet Aarvak og Hareidsstemna. Indirekte vert det gitt tilskot ved at lag og organisasjonar kan trene gratis i Hareidhallen og på idrettshallane ved skulane. Kommunen er aktiv medspelar med ulike lag når det gjeld arrangement gjennom året; for å gje det beste tilbodet til så mange som mogleg av innbyggarande våre. Kommunen og Frivillegsentralen samarbeider om ulike kulturarrangement gjennom året, i hovudsak gjennom ordninga med «Den kulturelle spaserstokken». Hareid og Hareid ungdomsråd har opne rusfrie klubbkveldar kvar fredag på den kommunale klubben i Hareid sentrum. Folkehelsekoordinator vart ei ny stilling i Hareid frå januar Den er lagt til einingsleiar for helse og koordinerande eining. Det vert arbeidd kontinuerlig med å implementere folkehelse i alle sektorane. 7 stjerna folkehelse, eit samarbeidsnettverk for kommunane på Sunnmøre vart oppretta

16 Herøy Herøy Herøy har vore med i God Helse partnerskapet sidan Folkehelsekoordinator: 50 % stilling Andreas Kvalsund E-post: andreas.kvalsund@heroy..no Tlf: / Innbyggjartal: i eit samarbeid mellom kommunane Hareid, Ulstein, Sande og Herøy. Frå våren 2013 har n hatt tilsett folkehelsekoordinator i 100% stilling i eit samarbeid med kulturavdelinga der oppgåver som sakshandsaming spelemidlar, spelemidelprosjekt, opplevingskort, kontakt for kultursekken og koordinering av Den Kulturelle Spaserstokken, har vore ein del av stillinga utanom andre skisserte folkehelsekoordinatoroppgåver. Barnehagane Barnehagane har godt og variert kosthald, mykje frisk luft, fysisk aktivitet, gode aktivitetsmulegheiter ute og inne. Tverrfagleg samarbeid Herøy har gjennom mange år hatt etablert eit tverrfagleg samarbeidsforum gjennom Styringsgruppe for barn og unge som jamleg møtast. Gruppa har m.a. arbeidt med Plan for forebyggande arbeid for barn og unge Herøy skal gjennomføre Ungdata-undersøking for ungdomsskule og 1. årselevar ved vidaregåande skule. 2. Helsevennleg arbeidsliv Fagdagar i omsorgssektoren For pleie og omsorgssektoren vert det viktig med rekruttering og kompetanse. Kommunen sin strategi er å bygge vidare på kinnskap og fagdagkonseptet. Heid Turløyper. Herøy har gjennom samarbeid med Bergsøy IL v Trimgruppa og støtte frå spelemidlar, næringsliv og ei heil rekke institusjonar, lag og organisasjonar bygt ca 1,5 km med turveg til Tverrfjellet ovanfor sentrum av Fosnavåg. Ved fullføring i 2014 vil ein ha over 2,5 km med ny lyssett turveg i ei rundløype som vil gje mykje aktiv oppleving. Oppleving for eldre Herøy har dei siste åra arrangert ei heil rekke små og store arrangement for eldre ved hjelp av midlar frå Den Kulturelle Spaserstokken i tillegg av eit aktivt kulturliv som jamleg besøker Omsorgssentra. Med smått og stort har ein årleg vore oppe i registrerte arrangement. Ulike tiltak i omsorgssektoren For pasientane vert det sentralt å vidareutvikle den gode trenden med utvikling av dagtilbod og bruk av miljø- og kulturtiltak i sjukeheimane. Pårørandeskulen er arrangert for fjerde gang. Den er eit viktig tiltak for god folkehelse, både for den demente og pårørande. Ernæring er sentralt i folkehelsa og avdelinga har gode rutinar på oppfølging av pasientar både i heimesjukepleien og i institusjon. 4. Trygt og helsefremmande Aktivitetspark ved Kulturhuset Med bygginga av aktivitetspark ved kulturhuset og idrettsområdet, er det gjort ei viktig tilrettelegging for aktivitet for den uorganiserte delen av barn og unge. Her finn ein sandvolleyballbaner, ballbinge, tennisbane, sandhandballbane og skatepark. Herøy 10-på topp Kvart år vert det plukka ut 12 fjelltoppar i Herøy. Kvar tur har eit alternativ for personar med nedsett funksjonsevne. Dette er lagt til rette for. Barn under 12 år, vaksne over 70 år og personar med nedsett funksjonsevne. Merking av turstiar i Herøyfjella Det har meldt seg eit stort behov for å få merke eksisterande turstiar i Herøyfjella. I det høvet er det etablert samarbeid med Idrettslag og Grendelag for søknad om tilskot frå Gjensidigfondet. 5. Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Møteplassar, aktivitetar og opplevingar Herøy er med i ordninga for opplevelseskort for barn og unge. Eit viktig mål for n er at alle innbyggjarar har relevante kulturtilbod i heile livsløpet. Dette skjer m.a. ved å bidra med tilskot, lokale og kunnskap til frivillige lag og organisasjonar. Kommunen har eit særleg fokus på å legge til rette for at born og unge har gode levekår og utviklingsmulegheiter. 6. Organisering og samhandling, eit Vurdering mot folkehelse i all sakshandsaming. Det er innført vurdering av konsekvensar for folkehelsa i all sakshandsaming. Folkehelsemål er innført som eit fast mål i årsplanar i alle kommunale tenester. Kommunen har også i 2013 særleg satsa på tidleg intervensjon i saker som gjeld barn og unge. Dette har særleg kome til uttrykk ved at helsetenesta er meir tilstades i skulane. Tiltak innan psykiatrien. Det er særleg satsa på tiltak innan psykiatrien, både ved å vidareføre «psykiatriskule» og ved å ha særleg fokus på unge brukarar. Kommunen har og satsa på aktiv trening for brukarar av det psykiatriske dagsenteret. Fleire brukarar trener nå aktivt på eit treningssenter som ein del av oppfølginga. Helse og omsorgsplan. I løpet av 2013 er det utarbeida helseog omsorgsplan. I denne samanhengen ser ein at eit av satsingsområda frametter vil verte kvardagsrehabilitering. Kommuneplan Her er folkehelse eit av seks gjennomgåande perspektiv for n både som samfunn og som organisasjon. 7. Andre folkehelsetiltak Tjukkasgjengen starta opp i mars Har 5 organiserte turar pr. veke i roleg eller raskt tempo. Planlagt program for kvar månad utsendt på facebook i forkant. Populært tiltak med stor oppslutnad. MOT i lokalsamfunnet. Kommunen deltek i MOT programmet. Aktuelle satsingsområder for God Helse i 2014: Fiskesprellkurs i barnehage og skule Ulike kurs for kosthald Førebyggande kurs i høve til rus og tobakk Aktivitetskalendar. Vidare satsing på turløyper Tilbod i høve til fysisk aktivitet; m.a. aktiv på dagtid, treningskontakter, seniordans på dagtid, stikk-ut aktivitet. Tilrettelegging av helseløyper med apparatur. Den gyldne spaserstokk

17 SAMLOKALISERING AV ET NYTT HELSETILBUD FRISKLIVSSENTRAL OG RASK PSYKISK HELSE I september 2013 åpnet Frisklivssentralen. Dette er et nytt helsetilbud for personer over 18 år som ønsker å endre levevaner innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. I er Frisklivssentralen samlokalisert med Rask psykisk helse. Rask psykisk helsehjelp er et tilbud for voksne over 18 år med depresjon og angst av lett til moderat grad, eventuelt med søvnproblemer i tillegg. Behandlingen baserer seg på veiledet selvhjelp, kurs i mestring av angst og depresjon eller mer tradisjonell samtaleterapi med relativt kort varighet. Frisklivssentralen mottok 211 henvisninger fra oppstart og ut året Denne samlokalisering av disse to viktige forebyggende helsetjenestene oppleves som svært positivt, og flere gode tilbakemeldinger er gitt fra brukere og samarbeidespartnere angående denne strategien. Sammen er det lettere for oss: Å følge opp både den psykiske og fysiske helsen Tilby kursvirksomhet sammen for å oppnå god kvalitet og effekt Bedre kvalitet på tilbud for brukere Være en foregangs for fysisk og psykisk helse. Nytt helsetilbud Ansatte ved frisklivssentralen og Fotograf: Petter Ingeberg rask psykisk helse under åpningen 19. september Folkehelsekoordinator: 100 % stilling Bente Elshaug E-post: bente.elshaug@kristiansund. Tlf: / Innbyggertall: KOMPIS Et godt og viktig samarbeidstiltak for nyankomne minoritetsspråklige elever i innføringsklassen. Fotograf: Petter Ingeberg 1. Samunnsutvikling for en god 6. Organisering og samhandling, et Barn- og unges deltagelse For å kunne sikre barn og unge et godt oppvekstmiljø som gir trygghet, omsorg og utvikling i lokalmiljøet er det viktig at n blant annet vurderer konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandling. Det er et godt samarbeid og involvering av barn- og unges representant og andre sektorer i n. Eget tverrfaglig plannettverk er planlagt og starter opp i begynnelsen av I forbindelse med levekårsprosjektet skal det til neste år også arbeides med demokratiprogrammet, med fokus på medvirkning og opplæring. Egen tverrfaglig arbeidsgruppe har dette som et av satsingsområdene. Samba sammen om barna er en psykososial forebyggende lavterskelmodell for tverrfaglig/tverretatlig samarbeid om barn og ungdom 0-16 år med deres familier i. Det er i dag etablert et SamBa småbarnsteam ved helsestasjonene, og SamBa skoleteam ved hver enkelt barneskole i n. En ungdomsskole har Samba ungdomsteam, og de to siste ungdomsskolene skal implementere dette høsten SamBa-teamene er tverrfaglig/tverretatlig sammensatt. Foreldrene anses som svært viktige deltagere og samarbeidsparter i alle SamBa-teamene. Hensikten er å fange opp barn som er i risiko for å utvikle psykososial problematikk på et så tidlig tidspunkt som mulig og å iverksette adekvat hjelp. 2. Helsevennlig arbeidsliv Aktiv arbeidspraksis for ungdom og NAV har, i samarbeid med Varde AS, igangsatt et tiltak for å gi arbeidssøkende ungdom tilbud om arbeidstrening i n. Gjennom tiltaket Aktiv får inntil 25 ungdommer til enhver tid variert arbeidstrening i ns mange enheter. Mange ungdommer får på denne måten nyttige erfaringer og verdifull drahjelp ut av arbeidsledighet og inn i det ordinære arbeidslivet eller videre skolegang. I 2014 skal rask psykisk helse og frisklivssentralen være en samarbeidspart. Lyst på livet Lyst på livet er en livscafé hvor pensjonister inspirerer hverandre til å bruke egen kunnskap og erfaring til å styrke helse og livsglede. Lyst på livet drives av og for pensjonister med Pensjonistforbundet som viktig aktør i samarbeid med n og Frivilligsentralen. På våren 2013 avsluttet den første livscafégruppen og ny gruppe på ni deltakere startet opp i november. Det er et mål at en ny livscafé gruppe starter opp hvert år. 4. Trygt og helsefremmende Hovedplan for sykkel i ble utarbeidet i 2013 og var et samarbeid mellom Statens vegvesen, fylkesn og n. Målsetningen med denne planen er å skape et grunnlag for bedre tilrettelegging for sykling og bidra til at sykling blir et reelt samferdselspolitisk virkemiddel for å motvirke den bilbaserte framveksten. har med sin tetthet et stort potensial for å øke sykkelandelen. er medlem av sykkelbynettverket i Region midt. 5. Inkludering og deltakelse i kultur og frivillige organisasjoner Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Samarbeidet med, ildsjeler og frivillige lag- og organisasjoner er grunnlaget for utviklingen av tilbudet. Levekårsprosjektet - en omfattende breddesatsning for utsatte barn, unge og deres familier. Den overordnede målsettingen med prosjektet er å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier. I perioden skal prosjektet ha et særskilt fokus på hvordan man kan styrke samarbeidet og koordineringen av tilbudet til barn i alderen 0-13 år og deres foreldre innenfor følgende målgrupper: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker, lidelser eller rusproblemer Utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen Levekårsprosjektet fokuserer på et viktig tema som: Organisatoriske grep for å styrke en helhetlig tenkning rundt målgruppene. Prosjektet skal blant annet utarbeide forslag til tverrfaglige og sektorovergripende mål og strategier, og komme med forslag til hvordan disse kan forankres i ns planarbeid. Videre skal prosjektgruppen foreslå konkrete tiltak som vil styrke den helhetlige tenkningen rundt målgruppene. Oversikt over helsetilstanden Høsten 2013 ble det opprettet en tverrfaglig gruppe som skal arbeide med å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i n. Dette arbeidet skal videreføres i årene fremover, slik at de faktiske utfordringene blir mer synlig og folkehelsearbeidet mer treffsikkert. Ungdata undersøkelse skal gjennomføres ved alle ungdomsog videregående skoler våren

18 Folkehelsekoordinator: 100 % stilling Ingvil Grytli E-post: Ingvil.Grytli@molde..no Tlf: Innbyggertall:? Kommunen tar samhandlingsreformen på alvor. Med Rask psykisk helsehjelp og Frisklivssentral har n tatt et viktig skritt i retning av mer forebygging og tidlig innsats. Rask Psykisk Helsehjelp er et behandlingstilbud for personer over 18 år med lettere og moderat angst, depresjon samt søvnvansker. Målet med Rask psykisk helsehjelp er å redusere sykefravær og sykeliggjøring ved vanskelige livsutfordringer og å hindre utvikling av alvorlig psykisk helsesvikt. Tilbudet baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi. Tjenesten er gratis og uten henvisning. Rask psykisk helsehjelp er et pilotprosjekt finansiert av Helsedirektoratet ut juni Frisklivssentralen i startet opp i Sentralen har tilbud om veiledning og hjelp til å endre levevaner til personer som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer. Frisklivssentralen tilbyr individuelle samtaler basert på Motiverende samtale (MI), lavterskel trening, kostholdsveiledning gjennom Bra mat-kurs, og kurs eller annen veiledning i røykeslutt. Frisklivssentralen samarbeider tett med Aktiv på dagtid om treningstilbudene. Barnehagene fokuserer på vennskap som et viktig tema for den gode barndommen i barnehagen. 1. Samunnsutvikling for en god 4. Organisering og samhandling, et Barnehage Barnehagesektorens tilnærming til folkehelse er å skape den gode barndom i barnehagen. Barn skal oppleve vennskap, glede og mestring i barnehagen. Hygiene, smittevern, sunt kosthold og bevegelse er også tema det jobbes med kontinuerlig. «Vennskap på ramme alvor kompetanseutvikling i barnehagene» er et samarbeidsprosjekt med tema «Voksnes rolle som gode tilretteleggere for vennskap». Deltakerne i prosjektet er samtlige ca 400 ansatte i alle kommunale og private barnehager, fagforeningene, Høgskolen i Volda og fagseksjon barnehage. Prosjektet finansieres av kompetansemidler fra fylkesmannen. Skole Flere av barneskolene i har hatt ordningen med Trivselsledere over flere år. Gjennom Trivselsprogrammet legger mobbefrie trivselsledere fra trinn til rette for økt aktivitet i friminuttene. Trivselsprogrammets mål er: å fremme økt og mer variert lek/aktivitet i friminuttene, legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner, redusere konflikter blant elever, fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt. 2. Aktiv, trygg og frisk alderdom Helsestasjon for eldre i er et sted å henvende seg for rådgiving og veiledning før sykdom oppstår. Dagtilbud for psykisk syke, eldre og personer med demens har hovedfokus på aktivisering og det sosiale fellesskap. Flotte turer, mosjon og trim, sang og musikk, og kunst og poesi og eget kor er noen av aktivitetene. Glomstua Bydelskafe er et uformelt samlingssted som ble startet i nært samarbeid med frivillige. Kafeen er åpent for alle. Den kulturelle spaserstokken formidler profesjonell kunst- og kultur av høy kvalitet. Den Gylne Spaserstokk er med på å knytte folk sammen, samtidig som den bygger opp et sosialt nettverk for pensjonister. Treningsvenn for demente er et samarbeidsprosjekt mellom frivillige, høgskolen og pårørende. En frivillig treningsvenn bidrar til at en person med demens får en innholdsrik hverdag. Gulljazz er jazzfestival på sykehjem der beboere og personalet med pårørende og venner er invitert. Programmet er basert på musikk fra første halvdel av 1900 tallet. 3. Trygt og helsefremmende Kommunestyret vedtok 12.september 2013 Kommunedelplan Hovednett for gående og syklende i. I planbestemmelsene ble det gjort vedtak om at det skal utarbeides en handlingsplan for å gjennomføre tiltak beskrevet i delplanen. Planen skal vise tilrettelegging for gående og syklende som knyttes til hverdagsaktiviteter som jobb, skole og fritidsaktiviteter. En tverrsektoriell prosjektgruppe har startet arbeidet med handlingsplanen, som skal prioritere ulike tiltak knyttet til delplanen. styre godkjente i møte juni 2013 Kommuneplanens samfunnsdel I den nye planen har folkehelse fått en betydelig plass, som en av tre strategier under «Kommunen som samfunnsutvikler». «skal drive et aktivt folkehelsearbeid»: Natur-, energi- og miljøpolitikken skal utvikles og styrkes. Det skal tilrettelegges for frivillighet. Innbyggerne skal sikres trygge omgivelser og gode levekår. Beredskapshensyn skal inn i all kommunal planlegging. Alle skal kunne ferdes trygt i t r a fi k k e n. Det skal legges til rette for et aktivt kultur-, idretts-, og friluftsliv. Universell utforming skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet. Ungdomstiltak i n skal styrkes. Alle skal ha et godt sted å bo, og det skal være et variert botilbud. Folkehelsekoordinator er organisert i Helsetjenesten. Å være ny i Norge betyr også å bli kjent med norsk friluftsliv. Her er en gjeng fra Voksenopplæring 34 på tur til Varden en flott høstdag.. 35

19 Nesset Nesset Utstyrspool, Nesset Folkehelsekoordinator:50 % stilling Mari Husan E-post: mari.husan@nesset..no Tlf.: / Innbyggertall: 3001 Trimgruppe 65+ møtes hver mandag til en times trim og påfølgende mulighet til forfriskninger. Enkelte ganger er det også foredrag om ulike tema knyttet til eldres helse. Dette er et av tiltakene i det forebyggende arbeidet som vi har kalt Aktive seniorer i Nesset, og mottok Omsorgsprisen 2013 av Fylkesmannen for dette tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Årets ungdoms! Nesset ble Årets ungdoms 2013 i Møre og Romsdal fylke. Oppbyggingen av Utstyrspool og arbeidet knyttet til den var en av grunnene til at Nesset fikk denne ærestittelen 1. Samunnsutvikling for en god 4. Trygt og helsefremmende 5. Inkludering og deltakelse i kultur og frivillige organisasjoner 6. Organisering og samhandling, et Tverrfaglige lavterskeltilbud i regi av helsestasjonen bidrar til kompetansebygging og omsorg gjennom svangerskap, barselstid og fram til skolestart. Babymassasjekurs er holdt i samarbeid med privat initiativtaker, og det er lagt til rette for trillegruppe. Kulturskolen tilbyr «musikk i livets begynnelse», og har gitt kulturskoletilbud til alle grunnskolebarn i Nesset. Nesset folkebibliotek arbeider målrettet mot barnehage og skolene, og Bjørnsonfestivalen har tilbud for barn og ungdom. Alle barnehagene har i 2013 innført tannpuss. Barnehage og skole arbeider målrettet med å få til gode vaner i forhold til kosthold og fysisk aktivitet. Handlingsplan for skolehelsetjenesten har fokus på forebyggende og tverrfaglig innsats for å gi kompetanse i forhold til psykisk helse, fysisk helse, rusforebygging og for å forebygge mobbing. Ungdata-undersøkelsen er gjennomført, ungdomsklubb har vært i drift og det har vært arbeidet tverrsektorielt med ungdomsprosjektet i regi av NAV for å hindre frafall fra videregående skole. Nesset ble av Ungdommenes fylkesting Møre og Romsdal kåret til beste ungdoms Helsevennlig arbeidsliv Arbeidsmiljøutvalg er opprettet innen kommunal virksomhet. Ved renovering eller bygging som Nesset har ansvar for, sikres tilgjengelighet for alle. Nesset har i 2013 hatt fokus på fysisk aktivitet som motivasjon for arbeidshelse gjennom prosjektet «Aktiv April.» For de mellom 18 og 67 år som av en eller annen grunn faller ut av arbeidslivet er det etablert tilbud om «Aktiv på Dagtid». Målrettet satsing på kompetanseheving og ulike trivselstiltak innenfor barnehage- og skolesektoren har vært gjennomført for å bygge felles kultur og gode arbeidsmiljø. Eldre ved institusjonsavdelingen har kulturtilbud med musikkterapeut gjennom «Den kulturelle spaserstokk». Det er gjennomført et tverrsektorielt og systematisk forebyggende arbeid overfor eldre. For dette arbeidet mottok vi i Omsorgsprisen 2013 fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Forebyggende hjemmebesøk og prosjektet «Aktive seniorer i Nesset» er nå implementert i ordinær drift. Verdens aktivitetsdag ble markert med en foreløpig åpning av planlagt helseløype i samarbeid med flere frivillige lag. Kommunen har ulike helse- og omsorgstjenester og prøver så langt det er mulig å tilpasse disse slik at alle som ønsker å bo i eget hjem kan mestre sin hverdag der. Det er i 2013 etablert et utvidet tilbud for eldre med demensutfordring. Tverrfaglig arbeidsgruppe planlegger friluftslivtiltak for utsatte grupper. Rullering av Kommunedelplan for anlegg, hus og områder for idrett, fysisk aktivitet og kultur ble gjennomført. Planstrategi vedtatt i 2013 omtaler folkehelse som sektorovergripende plantema. Inneklima i barnehager og skoler har blitt fulgt opp i samarbeid med Kystlab. I all planlegging og kommunal saksbehandling må betydelig folkehelse vurderes av aktuell saksbehandler. Dette bidrar til økt fokus på tilgjengelighet og helsefremmende fysiske miljø. Adkomst aktivitetsareal, skilting og merking av turstier gjennom «Stikk UT!» og nettportalen samt trafikksikkerhet knyttet til barnehager og skole har. Tildeling av kulturmidler til lag og foreninger prioriterer tiltak som fremmer folkehelse. En tverrsektoriell arbeidsgruppe har fått i oppdrag å legge fram sak til politisk behandling vedrørende etablering av frivilligsentral. Folkebiblioteket har bidratt med flere utstillinger innen tema knyttet til folkehelse, og var en av flere samarbeidspartnere i markeringen av Verdensdagen for psykisk helse. Barnehage og skole har et etablert samarbeid med Lions, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Bygdekvinnelaget. Privat sektor bidrar til positive møteplasser gjennom sin satsing på ulike arrangement som skicup, fotballskole og økonomiske bidrag til allmennyttige formål. Frivillig sektor er avgjørende for mangfoldet av møteplasser og aktivitetstilbud som finnes i de ulike bygdene. Folkehelseprofilen skal sammen med en annen tilgjengelig statistikk og kunnskap om lokale forhold legges til grunn for videre planarbeid, langsiktige strategier og prioriteringer. Dette arbeidet er påbegynt. Nesset må bruke alle sine sektorer for å legge til rette slik at innbyggerne kan ta valg som fremmer helse. Målet er at folkehelsearbeidet skal bidra til et positivt omdømme for Nesset

20 Norddal Norddal Treningssenteret Fjordtrim opna sommaren I oktober fekk alle innbyggjarar i n tilbod om gratis trening. Nikka Grønning på 95 år var ein av dei som nytta seg av tilbodet. Ein blir aldri for gammal til å trene! Foto: Storfjordnytt Folkehelsekoordinator:50 % stilling Kristi Linge Stakkestad E-post: kristi.stakkestad@norddal..no Tlf: / Innbyggjartal: 1700 Frå opninga av Langereiten stadion i Eidsdal i september. Stafett med lag frå alle grendene i n. Eit samarbeid mellom n som utbyggar og idrettslaget som drivar gjorde det muleg å byggje ny kunstgrasbane og friidrettsanlegg.foto: Storfjordnytt 5. Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar 6. Organisering og samhandling, eit Byggeklossen Byggeklossen er ei tverrfagleg gruppe som arbeider for tiltak og tenester for barn og unge i n. Byggeklossen har møte om lag fire gongar i året, og rådmann, helsesøster, psykisk helsearbeidar, folkehelsekoordinator, fagsjef skule og barnehage, rektor, barnehagestyrar, barnevernet, NAV, kyrkja og politiet er medlemmer i gruppa. Eidsdal skule starta hausten 2013 Prosjekt respekt. Meininga med prosjektet er at respekt skal vere eit overordna omgrep i all planlegging og aktivitetar i skulen. Skulen har også starta med elevstyrt aktivitet i friminutta, og har generelt fokus på friluftsliv og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet i skulen Begge ungdomsskulane har valt fysisk aktivitet og helse som eit av valfaga som blir tilbydd elevane i klasse. Alle elevar i klasse i n møtest årleg til ein felles idretts- og friluftsdag. Vektutvikling Helsestasjonen følgjer sentrale retningslinjer og ser på vektutviklinga til elevane gjennom veging av dei som går i 3. og 8. klasse. Det blir arbeidd med tiltak for å følgje opp dei elevane som treng det når det gjeld kosthald og fysisk aktivitet. Syltebøen barnehage utarbeidde i 2013 ein plan mot mobbing i barnehagen. Norddal har vore med på prosjektet Dugnad i regi av Kompetansesenter rus Midt-Norge. Ungdomsrådet gjennomførte i april ei ungdomsundersøking om rus på skulane. Resultatet blei presentert på to temakveldar om ungdomskultur og oppvekstmiljø. 2. Helsevennleg arbeidsliv Sykle til jobben aksjonen Tilsette i Norddal har siste åra fått tilbod om å delta i sykle/gå til jobben-aksjon. I 2013 var det 74 som fullførte aksjonen og mottok sykkelreparasjonssett som premie. Vi ser tydleg ein auke i aktiviteten på arbeidsplassane i denne perioden. Frisklivssentral Norddal fekk midlar frå Fylkesmannen til utvikling og etablering av frisklivssentral. Ei arbeidsgruppe har arbeidd fram ein plan om oppstart hausten Saka blir lagt fram til politisk behandling i mars Treningssenteret Fjordtrim på Storfjord helsesenter opna sommaren Norddal er medeigar. I oktober månad var alle innbyggarar i n invitert til gratis bruk av treningssenteret. Arbeidsfellesskap Kraftsenteret har ei arbeidsgruppe for dei som treng tilrettelagt arbeid. Kraftsenteret Kraftsenteret er eit dagtilbod for vaksne, der deltaking og meistring er sentrale omgrep. Kvar onsdag samlast frukostgruppa, 60+, til mat og prat og fysisk aktivitet. Kraftsenteret/frivilligsentralen administrerer også Den kulturelle spaserstokken i Norddal, som har gitt dei eldre tilbod som konsertar, bussturar, julelag og søndagskaffi det siste året. Skyss til og frå arrangementet er alltid ein del av tilbodet. Fysisk aktivitet for eldre Stoltrim er eit tilbod til eldre, både for dei som bur heime og dei som bur på institusjon. Stavgang er eit tilbod til alle, men brukargruppa er hovudsakleg personar i 60-åra og eldre. Fallførebygging Prosjekt fallførebygging blant eldre ( ) tilbydde alle innbyggjarar 75 år og eldre heimebesøk for å vurdere tiltak for å hindre fall og andre heimeulukker. Dørstokkmila I september opna Dørstokkmila, eit aktivitetstilbod for dei som bur på Valldal sjukeheim. Dette er ei helseløype med ulike postar, og er eit samarbeid mellom verksemd for pleie og omsorg og Kraftsenteret. 4. Trygt og helsefremmande Store delar av n er verna gjennom landskapsvernområde, Reinheimen Nasjonalpark og Geirangerfjorden Verdsarv. Vi har eit godt utbygdt nett av turstiar, og vi arbeider stadig med skilting og merking for å utvikle dette vidare. Når det gjeld gang- og sykkelvegar står det att ein del arbeid. Norddal er medlem i Friluftsrådet for og omland. Friluftsrådet er ein støttespelar i ulike tiltak i Norddal. Frivilligplan Norddal har utarbeidd ein eigen frivilligplan for å synleggjere og verdsetje den store innsatsen dei frivilllige gjer for norddalssamfunnet. Gjennom årlege dialogmøte mellom n og frivillige lag ønskjer vi å skape samarbeid og aktivitet. Eit av tiltaka i frivilligplanen er folkehelseveka som blei arrangert for andre gong i Målet med folkehelseveka er å synleggjere kulturtiltak og frivillig aktivitet i Norddal i løpet av ei i utgangspunktet heilt vanleg veke i september. Heile verda til Norddal.. I april arrangerte vi for første gong mangfaldsmarknad for å synleggjere og presentere dei ulike nasjonane og organisasjonane som er representert i n vår for kvarandre. Vekas tur Eit samarbeid mellom God Helse Norddal og frivillige lag for å tilby turar til kjente og mindre kjente turmål i n vår i sommarsesongen. Folkehelsekoordinator Norddal har folkehelsekoordinator i 50% stilling. Kommunen har vore med i God Helse-partnarskapet sidan NaKuHel Norddal profilerer seg som ein NaKu- Hel-. Dette er ei forkorting for omgrepa natur, kultur og helse. Sidan 1994 har NaKuHel Norge arbeidd med å kombinere desse omgrepa og skape helsefremjande møteplassar. NaKuHel er eit av seks satsingsområde i planen sin samfunnsdel, der målet er formulert slik: Norddal skal verte ein føregangs for NaKuHel der inkludering og identitetsskaping vert nøkkelfaktorar