MERÅKER KOMMUNE. Budsjett Økonomiplan Ta kontroll over økonomien.

Transkript

1 MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan Budsjett 2017 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av

2

3

4 Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging Økonomiplanens enkelte deler Ansvarsforhold Økonomiplanen og forholdet til årsbudsjettet og annen komm. planlegging... 2 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Regnskapsresultatet... 4 Regnskapet oppgjort i i balanse... 4 Driftsinntektene... 4 Driftsutgiftene... 5 Utgifter fordelt etter sektor... 5 Investeringene... 5 Finansiering av investeringene... 5 Balanse pr Langsiktig lånegjeld pr Nøkkeltall... 6 Fond pr Finansutgifter/inntekter... 7 Flere nøkkeltall... 8 Likviditet... 8 Oppsummering... 8 Den økonomiske utviklingen så langt i Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 2. Statsbudsjettet kommunal og moderniseringsdepartementet Hovedmål og prioriteringer Innledning Budsjettmessige prioriteringer for Levende lokaldemokrati En enklere hverdag for folk flest Effektiviseringstiltak Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunesektorens inntekter i Kommunesektorens inntekter i Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet Helse- og omsorgstjenesten Integrering Sosialhjelp Skole Samferdsel Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Utviklingen i befolkningen siste 26 år Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Eiendomsskatt og konsesjonskraft i prosent av driftsinntektene Rentekompensasjon for investeringer Statstilskudd flyktninger Vertskommunetilskudd Konsesjonsavgifter... 43

5 4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter Disposisjonsfond Konsekvensjusterte frigjorte midler Del III - Økonomisk handlefrihet 5.1 Innledning Sentraladministrasjonen og politiske organer Sektor skole, oppvekst og kultur Sektor helse, pleie og omsorg Sektor kommunal utvikling Søknad om tilskudd til rulleskianlegg i Grova skistadion Søknad om tilskudd og garanti til ombygging av motorsportbanen på Stordalen Tilskudd til utbygging av bygdefiber Meråker menighet Kommunal kraftlinje Kraftfondet Utlån av startlån Avsetning av eiendomsskatten fra næringseiendommer til næringsfond Langsiktig gjeld Driftsbelastende finansutgifter Oppsummering Saldering av budsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden Kommunale avgifter og gebyrer Oversikt over foreslåtte endringer for Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO) Betalingssatser for kulturskolen Betalingssatser for opphold i barnehage Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester Renovasjon avgiftsgrunnlag og gebyrer Vann, avløp og slam - avgiftsgrunnlag og gebyrer Avgiftsgrunnlag og gebyrer for feiing og tilsyn Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg Betalingssatser for husleie DEL IV Budsjettskjemaer Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1A Noter til driftsbudsjettet vedlegg til budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Rammestilskuddsmodellen Hovedoversikt investering Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2B Vedlegg Budsjett 2016 og økonomiplan for Meråker menighetsråd Kontrollutvalgets forslag til driftsbudsjett 2017 for kontroll og tilsyn Søknad om tilskudd og forskuttering Grova skistadion Rulleskianlegg Søknad om tilskudd til Magnar Lundemos minnecup Søknad om midler vedrørende etablering av pilegrimslei Søknad om økonomisk støtte Hovedlandsrennet i skiskyting Søknad om midler og bankgaranti til opprusting av motorsportanlegg Søknad om midler til brann- og tyveriskring Budsjettall fra Værnesregionen IL Varden Meråker IL Varden Meråker Pilegrimsutvalget MSSK Meråker motorsp.kl. Meråker-musea

6 Generelt om økonomiplanen Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging Hovedhensikten med økonomiplanlegging er å få kartlagt den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram de økonomiske rammer som de kommunale virksomhetene skal forholde seg til. Ved en stabil utvikling i de økonomiske rammene vil en kunne bidra til en rasjonell og effektiv kommunal forvaltning. I denne forbindelse er det vesentlig at kommunen opparbeider seg økonomiske buffere i økonomisk gode år som kan benyttes i år hvor de økonomiske vilkår er mindre gunstige. Det er også vesentlig at en på forhånd har utarbeidet strategier for hvilke tiltak som skal settes iverk dersom ulike plan-/budsjettforutsetninger ikke viser seg å bli oppfylt. Økonomiplanprosessen skal ende opp i et plandokument hvor det framgår hvordan de økonomiske rammer er fordelt på formål/rammeområder. 0.2 Økonomiplanens enkelte deler Økonomiplanen skal utarbeides etter bestemte retningslinjer og inneholder 4 hoveddeler: 1. Økonomisk statusbeskrivelse - Under del 1 skal det gis en verbal framstilling av hvordan kommunen ser på den økonomiske stillingen pr dags dato. En kan her ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (årsregnskapsdokumentet og årsmeldinga). Den verbale framstillingen skal baseres på så oppdaterte opplysninger som mulig, dvs. en skal kommentere eventuelle endringer i den økonomiske situasjonen fra foregående års regnskap og fram til dags dato. Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlingsfrihet med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger. 2. Konsekvensjustert budsjettoversikt - Under del 2 skal det for å få en oversikt over den økonomiske handlingsfriheten for økonomiplanperioden utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års gjeldende budsjett skal en se på konsekvenene av å opprettholde dagens driftsaktivitet. 3. Økonomisk handlefrihet - Når den konsekvensjusterte budsjettoversikten er satt opp, skal det foretas en gjennomgang/vurdering av de økonomiske utgiftsrammene til de ulike kommunale virksomhetene. En skal også ha med en vurdering av inntektspotensialet for kommunen. Spesielt skal det foretas en drøfting knyttet til den avgifts- og egenbetalingspolitikk som har vært ført. Siktemålet er å få fram den faktiske økonomiske handlefriheten. 4. Endelig budsjettoversikt - Gjennom analyser og drøftinger som er skissert foran under del 1-3, har en fått kartlagt de politiske prioriteringer, den økonomiske handlefriheten og behovene for økonomisk tilpasning. Dette skulle således gi et godt utgangspunkt for utarbeiding av den endelige budsjettoversikten. 1

7 Generelt om økonomiplanen 0.3 Ansvarsforhold 44 nr 1 i kommuneloven fastslår en plikt for kommunestyret til å utarbeide økonomiplan. Økonomiplanen skal være rullerende og skal vedtas en gang i året. Økonomiplanen utarbeides samtidig med budsjettet. Det er formannskapet som skal fremme innstilling om økonomiplan til kommunestyret, jfr. lovens 44 nr 6. Med bakgrunn i innstillingen skal kommunestyret behandle økonomiplansaken. Formannskapets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret, jfr. 44 nr 7 og 45 nr 3 i kommuneloven. Kravet i kommunelovens 44 nr 7 og 45 nr 3 om utlegging til alminnelig ettersyn gjelder bare innstillingen i forbindelse med den ordinære, årlige behandlingen av økonomiplanen og årsbudsjettet. Det er således ikke noe krav om utleggelse til ettersyn for innstillinger hvor en foreslår endringer i økonomiplanen eller årsbudsjettet. 0.4 Overordnede bestemmelser for utarbeidelse av økonomiplan og budsjett Økonomiplanen er en pliktig plan på samme måten som årsbudsjett og regnskap. I det ligger også at økonomiplanen for hvert budsjettår i planperioden må tilfredsstille de krav kommuneloven stiller til årsbudsjettet, og de krav budsjett- og regnskapsforskriftene stiller til hvordan ulike typer midler kan disponeres. De nærmere bestemmelsene vedr. oppsetting av økonomiplan og budsjettet fremgår av kommunelovens med forskrifter gitt i medhold av 46 nr. 8. Økonomiplanen og budsjettet skal vedtas av kommunestyret på bakgrunn av formannskapets innstilling innen årets utgang, jfr. 44 nr. 6 og 45 nr. 2. Formannskapets innstilling skal i henhold til kommunelovens 44 nr. 7 og 45 nr. 3 legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Hovedkravene til årsbudsjettets innhold fremgår av kommunelovens 46: - Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. - Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. - Kommunestyret skal ved budsjetteringen påse at det til enhver tid er tilstrekkelige midler til å dekke løpende utbetalinger. - Midler som innkommer ved salg av fast eiendom eller av andre større kapitalgjenstander kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Budsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter og anvendelsen av disse. Budsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Grunnlaget for budsjettet legges gjennom behandlingen av økonomiplanen. I Meråker utarbeides økonomiplanen og budsjettet parllelt og skal behandles samtidig av kommunestyret. All planleggingsvirksomhet i kommunen skal ses i sammenheng med økonomiplanen, jfr. kommunelovens 5 nr. 2, 44 nr. 1, 48 nr. 4 og 50 nr. 7 a. Dette innebærer at de hovedpremissene som ligger til grunn i økonomiplanen, ikke kan fravikes i andre planer (årsbudsjett, sektorplaner, kommuneplaner etc.) uten at konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Spesielt viktig er forholdet til låneopptak og gjeldsbyrde. Det er en forutsetning at rente- og avdragsbelastninger er innarbeidet i økonomiplanen. Drifts- og 2

8 Generelt om økonomiplanen investeringstiltak kan heller ikke igangsettes før de er fullfinansiert. Kommunestyret har for øvrig plikt til å påse at den samlede gjeldsbyrde holdes på et forsvarlig nivå. Dersom konsekvensene for økonomiplanen av de øvrige planene er begrensede, i den forstand at det ikke har nevneverdig betydning for kommunens økonomiske handlefrihet, er det ikke et krav at økonomiplanen tas opp til særskilt revidert behandling. Dette gjelder også for behandling av f.eks. sektorplaner, hvor de økonomiske konsekvenser kan være betydelige, men i første rekke fremmes for å få politiske signaler om hvilke retningslinjer kommunen skal arbeide etter i den videre konkrete planlegging. Det forutsettes at det her ikke er snakk om å fatte bindende vedtak som båndlegger økonomiske ressurser. Selv om det ikke kreves revidert behandling av økonomiplanen, bør det som hovedregel være slik at kommunestyret blir orientert om antatt effekt i forholdet til gjeldende økonomiplan. Hensikten er at kommunestyret alltid skal ha opplysninger om de økonomiske konsekvenser av de sakene de behandler. Dersom planene har nevnevedige økonomiske konsekvenser og innebærer konkrete vedtak som binder opp ressurser, kreves det at økonomiplanen tas opp samtidig til revidert behandling. Dersom det i innstillinger til kommunestyret ikke legges opp til endringer som medfører endringer i de obligatoriske tabelloversikter i økonomiplanen, men at kommunestyrebehandlingen fører til endringer, skal som hovedregel kommunestyret raskt bli gjort oppmerksom på hvilke endringer dette har medført for årsbudsjett og økonomiplan. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt foran vedrørende endringer som ikke krever revidert behandling av økonomiplanen. 3

9 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Del I Økonomisk statusbeskrivelse Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger. Statusbeskrivelsen vil bli basert på så oppdaterte opplysninger som mulig og vil ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (regnskapsdokument og årsmeldinga for 2015) samt endringer etter den tid. I noen grad vil det for å se utvikllingen over tid bli foretatt sammenligninger med tidligere år (perioden fra 2000). Statusbeskrivelsen vil bli prensentert ved hjelp av tabeller og forskjellig grafikk samt kommentarer til disse. Positivt regnskapsresultat Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr ,16. Budsjettog regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er fortegnet. Reelt viser 2015 et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,16. Sektorene har til sammen et netto mindreforbruk med ca. 3,0 mill. kr. Pensjonskostnadene er ca. 2,1 mill. lavere enn budsjettert. Den kommunale kraftlinja kom ut med 0,5 mill. kr. i netto mindreforbruk samt at summen av skatter, rammetilskudd, konsesjonskraftinntekter og finansposter ble 4,3 mill. kr. bedre enn budsjett. I tillegg kommer utbetalt integreringstilskudd med nesten 2,2 mill. kr. over budsjett. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene og -utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2015 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr ,-. Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Bto.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Bto.dr.innt. i sekt. høyere enn budsj Nt.dr.utg. i sekt. lavere enn budsj Høyere nto. premieavvik enn. budsj Lavere reguleringspremie enn. budsj Nto. lavere pensjonskostnad enn budsj Merinntekt kraftlinje -490 Ubudsjetterte skjønnsmidler -774 Høyere rammetilskudd enn budsj Høyere integreringstilskudd enn budsj Lavere fin.utg. enn budsjettert Diverse fin. trans Resultat Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,0 38,3 Skatt på innt. og formue ,2 16,9 Eiendomsskatt ,6 5,0 Konsesjonskraftinntekter ,8 5,6 Sum frie inntekter ,6 65,7 Brukerbetalinger ,1 4,3 Andre salgs- og leieinnt ,7 15,4 Overf. m/krav til motyt ,1 11,0 Andre statlige overf ,5 5,8 Andre overføringer ,6-6,2 And. dir. og indir. skatter ,6 3,9 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,1 % av brutto driftsinntekter. Fra 2014 til 2015 økte disse inntektene med 5,0 mill. kr (3,68 %) til ca 141,5 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønnsog prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2015 utgjorde 19,2 mill. kr. eller 7,3 % av driftsinntektene. Det er en nedgang på 1,3 mill. kr eller 6,2 % fra I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 7,4 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 9,3 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 1,9 mill. kr. i samme periode. 4

10 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,4 49,9 Sosiale utgifter ,6 12,3 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,3 15,6 Kj. tj. som erst. kom. tj ,7 9,6 Overføringer ,7 7,9 Avskrivninger ,0 6,2 Fordelte utgifter ,7-1,5 Sum driftsutgifter ,0 100,0 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2015 gikk 158,9 mill. kr eller 64,0 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 6,2 mill. kr eller 4,05 % fra Lønn uten sosiale kostnader er økt med 5,3 mill. kr. eller 4,31 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 0,9 mill. kr (3,0 %) til 31,2 mill. kr. i Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket Sum finansiering Finansiering av investeringene Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Utgifter fordelt etter sektor SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 156,2 mill. kr eller 64,8 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (netto rente- og avdragsutgifter) utgjør 16,1 mill. kr eller 6,7 % av brutto driftsutgifter. Investeringene Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger I år 2015 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 46,2 mill. kr. Det er ca 14,9 mill. kr mere enn i Av disse 46,2 mill. kr. er knappe 16,6 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved utbygging av VA-anlegg på Teveldalen, utbytting av anleggsmaskiner, omlegging av veier, utskifting av krøllgress i Meråkerhallen, kjøp av boliger for bosetting, kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen og kjøp av arealer. Investeringene er finansiert med 69,1 % eksterne lån (31,9 mill. kr). Låneandelen i 2014 var på 65,3 %. Egenkapitalandelen utgjør 7,9 % (2,9 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i ,5 % (8,5 mill. kr). For 2015 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr ,35. I regnskapet for 2015 ble det gjennomført inndekking av underskudd fra 2014 med kr ,71. Den ufinansierte delen av investeringene for 2015 må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med 5

11 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk Gjeld og egenkap. i alt Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2015 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og økning i utlån. Langsiktig lånegjeld pr vært stabil. Lånegjelda vil øke noe i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 306 mill. kr ved utgangen av 2019, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/-forbruk i planperioden er hovedsakelig startlån og veier og anlegg. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 146 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 153,6 mill. kr (blå strek), synkende til omkring 145,7 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene Netto lånegjeld 88,2 % 97,0 % 100,2 % 111,2 % Netto lånegjeld (dr.b.) 59,4 % 65,4 % 71,6 % 80,0 % Disp. fond 1,4 % 3,5 % 3,9 % 4,6 % Akk. resultat 4,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra til med 8,8 prosentpoeng til 88,2 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble redusert med 6,0 prosent-poeng fra 2014 til Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlånsordningen. Sammenligning av den totale gjeldsbelastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk. Fond pr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 299,6 mill. kr (rød strek) inkl. 71,7 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 1,5 mill. kr. Store investeringer gjorde at gjelda ble doblet i perioden fra 2005 til 2011, men har de senere år 6

12 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 25,4 mill. kr. Dette er en økning på 1,3 mill. kr. i forhold til En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) og resultat for 2015 utgjorde ved utgangen av året 6,1 % av driftsinntektene eller 15,6 mill. kr. Integreringstilskuddet utgjorde netto 11,1 mill. kr. i Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integreringstilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Tidspunkt for utbetaling av tilskuddene sammenfaller ikke med perioden vi pådrar oss tilhørende utgifter til integreringsarbeidet. Derfor er det viktig å ha oversikt over svingningene slik at en ikke bruker opp de utbetalte tilskuddene i et budsjettår når en vet at kostnadene vil komme de påfølgende år. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut. Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, aksepabelt lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 60,22 % og andelen innlån til flytende rente 39,78 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 16 mnd. Netto finansutgifter Renteutgiftene ble redusert med 0,5 mill. kr til 8,3 mill. kr i Reduksjonen følger av et noe lavere rentenivå. Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,28 %, mens effektiv rente for året ble 2,77 %. Renteinntektene utgjorde siste året 2,4 mill. kr som er uforandret i forhold til Selv om referanserenten (NIBOR) for våre bankinnskudd i 2015 var synkende, ble avkastningen lik forrige år grunnet gjennomgående høyere beholdning i bank gjennom året. 7

13 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Gjeldsavdragene i 2015 er 0,2 mill. kr. større enn 2014 og ble 10,8 mill. kr. Budsjettet for 2016 viser at det vil reduseres til 10,2 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 8,0 mill. kr. i Av samlede finansutgifter på 19,1 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 9,9 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gradvis reduseres og utgjøre omtrent 8,5 mill. kr. i Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det ikke planlagt vesentlige driftsbelastende investeringer slik at den driftsbelastende gjelda vil bli redusert da låneavdragene overstiger nye låneopptak. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for 2015, både årets resultat og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. Likviditet Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 7,4 % 5,1 % 5,5 % 6,0 % Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. 3,3 % 0,3 % -0,5 % -1,1 % Brutto driftsres. 10,0 % 7,3 % 7,0 % 6,6 % Renter- og avdrag 6,7 % 7,0 % 7,4 % 7,7 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -67,4 % -95,9 % -106,6 % -117,0 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2015 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2015 på 3,3 %, en bedring på 3,0 %-poeng fra Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2015 på 10,0 % som er en forbedring fra 2014 (2,7 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2015 var andelen 6,7 % som er en bedring på 0,3 prosentpoeng fra Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 7,4 % av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en bedring på 2,3 prosentpoeng fra Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2014 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 9,0 mill. kr til rundt 12,5 mill.kr. I 2015 er den økt med 6,7 mill. kr. til 19,2 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 10,3 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. 8

14 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for 2015, både årets resultat og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 3,3 % og et korrigert brutto driftsresultat på 10,0 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr ,18. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er fortegnet. Reelt viser 2015 et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,16. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 9,3 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 1,9 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2014 er netto reduksjon på 1,3 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2015 var folketallet pr Vi var da 2543 personer var vi 2539, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste åra har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011 gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det i liten grad lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil reduseres gradvis da avdragene er større enn låneopptakene. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. Den økonomiske utviklingen så langt i 2016 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2016 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. Budsjettet for 2016 inneholdt noe lavere ressurstilgang til sektor helse, pleie og omsorg, mens sektor skole, oppvekst og kultur fikk en noe høyere ramme. Sektor kommunal utvikling fikk noe budsjettmidler til vedlikehold. Det ble i budsjettmøtet i desember vedtatt å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer i 2016 og boliger og hytter fra og med For 2016 er det beregnet konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt på til sammen ca 16 mill. kr. Alle disse midlene går inn i driftsbudsjettet og finansierer et høyere aktivitetsnivå enn kommunen ellers kunne ha hatt. På tross av dette er budsjettet saldert med bruk av rentefondet på nesten 3 mill. kr. Kommunens driftsbudsjett for 2016 er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet. En større andel av konsesjonskrafta selges nå til fastpris enn tidligere. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2016, slik at budsjettet vil neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt. Selv om kommunen leverer et godt resultat ett enkelt regnskapsår, endrer det lite på den langsiktige utviklingen vi har i våre økonomiske rammebetingelser. Det gode resultatet for 2015 skyldes i stor grad sammenfallende heldige omstendigheter og gir ikke et reelt bilde av vår langsiktige økonomiske status. Ingen av forutsetningene som lå til grunn i gjeldende økonomiplan er endret til det bedre, snarere tvert om. Konsesjonskraften har aldri vært mindre verdt, hadde vi solgt kraften for 2017 i dag, ville det gitt oss en inntekt på ca 1,8 mill. kr. Det er nesten 3 mill. lavere enn anslaget som ligger i økonomiplanperioden og som vil bli utfordrende å håndtere. Vi ser og at innbyggertallet er redusert, noe vi vet vil gi utslag i rammeoverføringene. Effektene ev nytt inntektssystem er heller ikke avklart, men vil ha virkning fra og med Det vil fortsatt være nødvendig å tilpasse driftsnivået for i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. Tallene for årene (årlig endring i parentes) er hhv , (+10), (-3), (+43) og (+5) viste tallene fra SSB en nedgang fra forrige årsskifte på 35 til På tross av økning i folketall fram til og med 2014 har vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. 9

15 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Folketallet pr er grunnlaget for innbyggertilskuddet i De tidligere års økning i folkemengden var svært gledelig. Om nedgangen ved siste årsskifte er starten på en ny negativ trend er det for tidlig å si noe om. Økningen i folketallet de senere år skyldes delvis bosetting av flyktninger. Siste avlagte tertialrapport pr konkluderte med at det er godt håp om å holde vedtatt budsjettramme ved utgangen av året. Det er dog viktig å bemerke at årets budsjett (2016) er satt opp med bruk av disposisjonsfond på drøyt 3 millioner slik at vi i realiteten bruker mere penger enn vi har i løpende inntekter. 10

16 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Del II - Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten for økonomiplanperioden skal det utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett skal en se på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet uten at det settes i gang nye driftstiltak og nye investeringer. I konsekvensjustert budsjett for årene sier handlingsrommet noe om hvilke muligheter kommunen har til å påta seg nye driftsutgifter/investeringer, dvs. om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. 2. Statsbudsjettet kommunal- og moderniseringsdepartementet Hovedmål og prioriteringer Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag til kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2017: 2.1 Innledning Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse: Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at sterkere kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet. En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter. I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Målet er at alle skal ha et trygt og godt sted å bo. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider både med disse og departementets øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. 2.2 Budsjettmessige prioriteringer for 2017 Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal-og moderniseringsdepartementet i 2017 er: Levende lokaldemokrati. Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. 11

17 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner regnet fra inntektsnivået i 2016 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett Realveksten i frie inntekter er knapt 4,1 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter er blant annet begrunnet med satsinger på rehabilitering og habilitering, rusomsorg, skolehelsetjenester og helsestasjoner og tidlig innsats i grunnskolen. I tillegg er en del av veksten begrunnet med behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Regjeringen foreslår i tillegg 650 mill. kroner i engangstilskudd til vedlikehold i kommuner på Sør- og Vestlandet. Formålet er å bidra til økt aktivitet i regioner som er rammet av høy ledighet. Regjeringen forsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt, og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester. Regjeringen foreslår om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i For å øke digitaliseringstempoet, foreslås det å utvide medfinansieringsordningen for små og mellomstore lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Det foreslås også en økning på 22 mill. kroner for å opprettholde framdriften i moderniseringen av Husbankens IKT-system. Overgangen fra papirbasert post til digital post fra det offentlige vil være forenklende for innbyggerne og næringslivet. Det vil også gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader og mer effektive arbeidsprosesser. Regjeringen foreslår å realisere deler av gevinstene gjennom å redusere budsjettene for statlige virksomheter med knapt 200 mill. kroner i Regjeringen arbeider dessuten videre med forenkling av planprosessene og byggesaksbehandlingen. Arbeidet med å gi hele landet en detaljert og digital terreng- og høydemodell foreslås videreført med en samlet statlig innsats på om lag 60 mill. kroner i Det foreslås dessuten å etablere en nasjonal digital fellestjeneste for byggesaker på Altinn-plattformen. Tjenesten vil legge til rette for flere korrekte og fullstendige byggesøknader og høyere effektivitet i kommunenes saksbehandling. Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet blant annet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Bostøtten skal opprettholdes som et viktig virkemiddel i boligpolitikken. Regjeringen vil legge oppdatert informasjon fra a-ordningen til grunn for beregning av bostøtte. Det innføres også en ny prisjusteringsmodell som gjør at bostøtten i større grad reflekterer reell prisvekst. Kompensasjonsordningen for uførereformen i bostøtten foreslås dessuten videreført ut Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 18 mrd. kroner i Dette legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere seg i egen bolig, og at flere boliger og bygg møter fremtidens behov. Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå i De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum videreføres med en samlet bevilgning på om lag 3,1 mrd. kroner i Videre foreslås blant annet å videreføre prosjektering av nye Agder fengsel med to byggeprosjekter i henholdsvis Mandal og Froland, og oppstart av nye arkivbygg i Rana og på Tynset. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge vel 40 mrd. kroner under andre politikkområder som har stor betydning for regional utvikling. Programkategori Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med om lag 400 mill. kroner i 2017 til 1,45 mrd. kroner. Dette gir rom for økt satsing på vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur, herunder fylkesveier. Bevilgningene til fylkesveier har økt med om lag 1,4 mrd. kroner 12

18 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt så langt i regjeringsperioden. Innsatsen over programkategori skal målrettes mot omstilling i bedriftene på kort sikt, og omstilling i bedrifter, næringsmiljøer og lokalsamfunn på lang sikt. 2.3 Levende lokaldemokrati Sterkere kommuner med flere oppgaver Et levende lokaldemokrati er et av Regjeringens satsingsområder. Regjeringen vil spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra. Det er et overordnet mål å gi kommunesektoren gode rammevilkår som kan styrke kommunene både som tjenesteprodusenter, myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og som demokratiske arenaer. Rammestyring er et av hovedprinsippene for statens styring av kommunesektoren. Rammestyring er en forutsetning for at kommunene skal ha et handlingsrom, slik at de kan fungere som lokale demokratier som kan gjøre lokale og individuelle tilpasninger av tjenestene og foreta egne veivalg. Kommunereformen er en viktig del av dette arbeidet. Regjeringen ønsker å gi mer makt og myndighet til større kommuner og legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig. 1. juli 2016 gikk fristen for kommunenes vedtak i kommunereformen ut. Mange kommuner ser at de vil stå sterkere sammen og har fattet vedtak om å bygge ny kommune. Om lag halvparten av landets befolkning bor i kommuner som er positive til sammenslåing med andre kommuner. Vedtakene som er gjort så langt viser at det vil bli gjennomført flere kommunesammenslåinger i kommunereformen nå enn det er blitt gjort siden Kommunenes vedtak ble oversendt fylkesmennene som kom med sine tilrådninger innen 1. oktober Regjeringen har også lagt til rette for at kommuner som trenger noe mer tid kan bruke høsten på å komme i mål, og fortsatt være en del av reformen. På bakgrunn av målene for reformen, de lokale prosessene og fylkesmennenes tilrådninger, vil Regjeringen legge fram et samlet forslag til kommunestruktur for Stortinget våren En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene. Stortinget behandlet Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner 9. juni 2015 på grunnlag av Innst. 333 S ( ). Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer med noen unntak. Kommunalog moderniseringsdepartementet sendte forslag om nye oppgaver til større kommuner på høring 1. juni 2016 med høringsfrist 1. oktober. Departementet tar videre sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt regionalt nivå. Som en del av kommunereformen har departementet også sett på den statlige styringen av kommunene med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Resultatet av gjennomgangen presenteres for Stortinget våren Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan og byggesaksprosesser. Forslag til ytterligere endringer i plan- og bygningsloven ble oversendt Stortinget 17. juni Forslagene innebærer blant annet at kommunene får større handlingsrom i saker av lokalpolitisk art. I den sentrale behandlingen av innsigelsessaker legger departementet fortsatt stor vekt på hensynet til lokaldemokratiet. Regjeringen har i tråd med enighet med Venstre fremmet forslag om endringer i kommunenes inntektssystem som både sikrer gode tjenester i hele landet og fjerner hindringer for kommunereform. Forslaget har fått tilslutning fra Stortinget og iverksettes fra Regionreform Regjeringen ønsker en helhetlig forvaltningsstruktur som møter framtidens utfordringer og der de ulike delene fungerer godt sammen. Stortingets flertall har gått inn for å videreføre et folkevalgt nivå mellom 13

19 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt stat og kommune. En regionreform er nødvendig for å bringe fylkesinndelingen bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver varslet Regjeringen at det tas sikte på å legge fram en proposisjon våren 2017 med forslag til ny regional struktur for nye folkevalgte regioner samt et samlet forslag til nye regioners oppgaver og ansvar. Gjennomføring av regionreformen forutsetter om lag ti folkevalgte regioner. Våren 2016 støttet stortingsflertallet Regjeringens forslag til regionreform, med hensyn til både ny regionstruktur, oppgaver og ansvar. Stortingsflertallet ba «regjeringen foreta en balansert og samlet vurdering av ny regionstruktur i lys av målene med reformen og kriteriene for ny struktur, etter at fylkeskommunene har fattet sine vedtak, og legge frem forslag for Stortinget til inndeling av det nye regionale folkevalgte nivået på om lag ti regioner», jf. Innst.377 S ( ) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Fylkeskommunene er bedt om å treffe vedtak om ny regionstruktur innen 1. desember Departementet vil våren 2017 legge fram en proposisjon med forslag til ny struktur for regionalt folkevalgt nivå i tråd med Meld. St. 22 ( ) og komiteens merknad. Bærekraftige byer og sterke distrikter En verdensøkonomi i endring gir konsekvenser for Norge på ulike måter. Fallet i oljeprisen har påvirket Sør- og Vestlandet sterkest, med synkende investeringstakt i petroleumssektoren, stigende arbeidsløshet og fallende boligpriser. Andre deler av landet, som Nord-Norge, har lavere arbeidsløshet og eksporterende virksomheter som nyter godt av lav kronekurs. Samtidig har flere regioner i landsdelen mangel på relevant og kompetent arbeidskraft, særlig innen fag- og yrkesrettede utdanninger. Derfor er Regjeringens betydelige innsats for kunnskap, kompetanse og sterkere kompetansemiljøer viktig ikke minst for Nord-Norge. Demografien er i endring. En større andel eldre og et kulturelt mer mangfoldig samfunn gir nye utviklingsmuligheter, men også utfordringer. En aldrende befolkning vil føre til konkurranse om arbeidskraft mellom både næringer og regioner, særlig i mindre sentrale strøk. Samtidig vil automatisering og robotisering over tid påvirke behov for arbeidskraft for visse yrker og oppgaver. På den andre siden kan endringene føre til etterspørsel etter nye produkter og tjenester. Klimaendringene krever at vi tenker nytt om hvordan vi bygger, utnytter arealer og om transportløsninger. Gjennom nasjonale og internasjonale avtaler har vi forpliktet oss til å kutte i klimagassutslipp og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Næringslivet får nye utfordringer, men også nye muligheter. Miljøteknologi vil være en del av svaret, samtidig som strengere utslippskrav vil medføre nødvendig omstilling i deler av næringslivet. Både næringsliv og regioner har ulike forutsetninger for å møte en slik omstilling. Distriktspolitikk og politikk for byer er ofte sett som motsetninger. Våren 2017 vil Regjeringen legge fram en melding til Stortinget om bærekraftige byer og sterke distrikter. Målet er at ulike deler av landet drar mer nytte av hverandre i møtet med omstillingen. I meldingen vil Regjeringen vurdere hvordan koblingen mellom bærekraftig utvikling og lokal og regional planlegging kan styrkes. Andre sentrale spørsmål vil være hvordan offentlig sektor kan være en stedlig partner for næringslivet i møtet med omstillingen, hvordan vi sikrer en samordnet areal- og transportplanlegging som bidrar til å nå klimamålene og styrke omstillingsevnen, og hvordan vi legger til rette for attraktive bomiljø, godt tilbud av tjenester og gode møteplasser for befolkning og næringsliv. Vekstkraft og likeverdige levekår i alle deler av landet er en gjennomgående problemstilling. 14

20 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i arbeidet med å utvikle attraktive, bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder Konsentrert arealbruk i kollektivknutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange er et mål. Bykommunene har gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven en viktig rolle i å legge grunnlaget for attraktive og funksjonelle byregioner for innbyggere og næringsliv. Befolkningsvekst, arealkonflikter, press på infrastruktur og klimautfordringer krever en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på tvers av kommunale grenser. Regjeringen vil også i 2017 følge opp politikken for en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gjennom en forsterket innsats rettet mot utvikling og oppfølging av byutviklingsavtaler mellom relevante fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører. Avtalene skal ivareta arealdimensjonen i bymiljøavtalene. Byutviklingsavtalene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene for å gjennomføre tiltak i handlingsprogrammet til de regionale eller interkommunale bolig-, areal- og transportplanene. Byutviklingsavtalene vil kunne sikre en mer koordinert stat, gi mindre behov for bruk av innsigelser og sørge for aktiv statlig deltakelse i de tiltakene som berører statlig virksomhet. Det tas sikte på at byutviklingsavtaler i første omgang inngås for områdene Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim og Stavangerregionen. 2.4 En enklere hverdag for folk flest Fornye, forenkle og forbedre Regjeringen er i gang med et bredt arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Innbyggerne skal kunne møte en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning som er opptatt av gjennomføring og resultater. Moderniseringen innebærer å fornye, forenkle og forbedre både arbeidsformer og oppgaver. Noen ganger er det også nødvendig å endre organiseringen. Forvaltningens tjenester og myndighetsutøvelse må være tilpasset endringer i samfunnet og være i samsvar med de forventninger innbyggere og næringsliv har. Gjennom en rekke tiltak for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen, vil Regjeringen bruke offentlige midler mer målrettet, for å gjøre samfunnet mindre byråkratisk og øke gjennomføringskraften. Offentlig sektor i Norge er velfungerende i internasjonal målestokk, men vi har likevel mange muligheter for forbedring. Samfunnet endrer seg raskt. Det trengs en kultur for stadig fornying. Vi ønsker blant annet større gjennomføringskraft, høyere effektivitet, mindre detaljstyring, mer samhandling og en sterkere brukerorientering. Regjeringen har siden den tiltrådte arbeidet med en rekke konkrete tiltak for å øke kvaliteten på styring og ledelse i offentlig sektor og legge til rette for en mer effektiv bruk av ny teknologi. Dette arbeidet har blitt enda viktigere nå når de økonomiske utsiktene er svakere enn før. Regjeringens satsingsområde en enklere hverdag for folk flest er en overbygning for mange av tiltakene. Sammen med viktige strukturreformer skal dette omstillingsarbeidet gi bedre effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor. Et viktig perspektiv i fornyingsarbeidet er økt valgfrihet. Private og frivillige skal i større grad kunne levere velferdstjenester på oppdrag for det offentlige. På den måten vil brukere av offentlige tjenester få et mer variert tilbud og større valgfrihet. Friere brukervalg i kommunal sektor er et stikkord for dette. Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk. En rekke forenklinger i lover, forskrifter og annet regelverk er allerede gjennomført eller er under gjennomføring. Effekten retter seg i mange tilfeller direkte mot innbyggerne. Andre endringer dreier seg først og fremst om å forenkle regler og prosedyrekrav innenfor forvaltningen og gjøre arbeidet der mer effektivt. Digitalisering er en drivkraft for å fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester og effektivisere forvaltningen. Digitalisering handler om nye måter å tilrettelegge offentlige tjenester på. Mange arbeidsprosesser kan utføres mer effektivt ved bruk av ny teknologi. Det blir effektivt for brukerne og effektivt for forvaltningen. Bruk av Digital postkasse til utsendelse av politiattest er et eksempel på et digitaliseringstiltak hvor både innbyggerne og forvaltningen sparer tid og penger. 15

21 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Fjerning av tidstyver er en del av Regjeringens arbeid med å skape en mer effektiv offentlig sektor. Tidstyver stjeler tid og ressurser i forvaltningen, hos innbyggere og i næringslivet. Tidstyver kan være utdatert regelverk, unødvendig rapportering eller tungvinte prosedyrer. I 2014 og 2015 ga Regjeringen alle statlige virksomheter i oppdrag å jakte og fjerne tidstyver. Hele staten skulle fornye, forenkle og forbedre sine arbeidsprosesser og melde inn tidstyver som andre forårsaker. Mer enn meldinger ble mottatt. Tidstyvene omhandler i stor grad områder som samordning av IKT-løsninger, tungvint regelverk, detaljert etatsstyring og lite brukervennlige tjenester. Systematisering av innmeldte tidstyver i forvaltningen har gitt oversikt og innsikt i effektiviseringsbehovet i forvaltningen. Arbeidet med å fjerne tidstyver vil fortsette i Regjeringen er opptatt av at offentlig forvaltning skal skrive så folk forstår. Undersøkelser viser at mange innbyggere har problemer med å forstå brev, skjema, regelverk og så videre fra det offentlige. Det svekker tilliten, det er ineffektivt og det er en trussel mot rettssikkerheten og demokratiet. I tillegg til kontinuerlig å stimulere til klart språk i statlige virksomheter, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt KS støtte til et femårig klarspråkprogram for kommunesektoren i perioden Juridiske tekster danner grunnlaget for mange andre tekster i det offentlige. Departementet har derfor inngått en tiårig intensjonsavtale med Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo om å integrere klart språk som del av jusutdanningen. Målet er at jusstudentene skal kunne skrive klare og forståelige juridiske tekster. Gjennom Program for bedre styring og ledelse i staten pågår et helhetlig forbedringsarbeid, med en rekke konkrete aktiviteter. Kjernen i programmet er å bygge en sterkere kultur i forvaltningen for samhandling, resultater og gjennomføring. Tiltak som kombinerer tydelige krav overfor statlige ledere med tiltak som skal øke ledernes forståelse og handlingsrom, står sentralt. Gjennom programmet er en rekke initiativ og tiltak knyttet til styring og ledelse i statlig sektor satt i gang, både i enkeltsektorer og som tiltak av tverrgående karakter. Dette er et arbeid som ikke kan løses en gang for alle. Det å bygge en kultur for bedre resultatorientering og gjennomføringskraft innebærer et systematisk arbeid over tid. Staten har en rekke ulike virksomheter som alle har viktige samfunnsoppdrag. Dersom virksomhetene skal lykkes med å drive gode tjenester er det avgjørende at de kan rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en arbeidsgiverstrategi for staten som skal forsterke dette arbeidet. Arbeidet med en ny lov for statens ansatte skal også bidra til at staten blir en mer moderne og attraktiv arbeidsgiver. Politiske utfordringer som går på tvers av etablerte administrative inndelinger, gir behov for samarbeid og samordning over sektorgrenser. Manglende samordning gir dårligere tjenester og reduserer effektiviteten i offentlig sektor, både i form av uheldig fragmentering av oppgaveløsningen og lite brukervennlige tjenester. Det pågår ulike initiativ for å møte samordningsutfordringer på brede politikkfelt, for eksempel ved at departementer velger å gi grupper av direktorater felles oppdrag om leveranser og tjenester. Konkrete samarbeidsprosjekter mellom stat og kommune bidrar også til mer sammenhengende og effektiv oppgaveløsning. Innovasjon er et virkemiddel for effektivisering og fornyelse av offentlig sektor. Vi ser tegn til at offentlig sektor i økende grad er opptatt av å ta i bruk ny metodikk og innovative anskaffelser som virkemidler for omstilling og bedre ressursutnyttelse. Bevisstheten om dette må fortsatt økes, og ledere må motivere til innovasjon i den enkelte virksomhet. Det må også legges til rette for mer erfaringsdeling og læring på tvers. Designmetodikk er særlig interessant for å utvikle løsninger som er tilpasset brukernes behov. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har i 2016 gitt støtte til enkelte prosjekter i statlige virksomheter som vil bruke tjenestedesign som metode til å oppnå mer effektive og brukervennlige tjenester. Ordningen foreslås videreført i 2017, jf. programkategori Forvaltningsutvikling og IKT-politikk. 16

22 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Mange fornyings-, forenklings- og forbedringstiltak er i gang. For å oppnå god effekt er det ofte nødvendig å se helhetlig på hvilke typer tiltak som bør tas i bruk, for eksempel gjennom en kombinasjon av regelforenkling, tjenestedesign, klarspråk og digitalisering. IKT for produktivitet og bedre tjenester Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester som er enklere å bruke, og bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv. I april 2016 la Regjeringen fram en melding om IKT-politikken, jf. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Meldingen beskriver hvordan IKT kan benyttes for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor og understøtte økt verdiskaping. Hovedbudskapet er at Norge må utnytte potensialet for effektivisering og bedre tjenester ved digitalisering og bruk av IKT, noe som igjen skal kunne gi produktivitetsgevinster. Det ble bevilget om lag 740 mill. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i Regjeringen har blant annet startet arbeid med modernisering av folkeregisteret, utvikling av ny elektronisk offentlig postjournal, utvikling av selvbetjeningsløsning for startlån i Husbanken og etablering av digital nasjonal terreng og høydemodell. 1,2 mrd. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i 2017 Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2017 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter. Regjeringen foreslår blant annet å utvide medfinansieringsordningen for lønnsomme IKTprosjekter, slik at det kan gis tilsagn om tilskudd for 112,5 mill. kroner i Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. Inkludert nye digitaliseringsprosjekter som vil få finansiering gjennom medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter i 2017, vil Regjeringens budsjettforslag innebære om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i Regjeringen foreslår at det bevilges 440 mill. kroner til IKT-modernisering i NAV i form av IKTløsning for saksbehandling av søknader om foreldrepenger og engangsstønad. Regjeringen foreslår at det bevilges 25 mill. kroner for å sikre bedre systemstøtte i Tolletaten. Det foreslås også en bevilgning på 35 mill. kroner til modernisering av Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA). Regjeringen foreslår en bevilgning på 7 mill. kroner til utvikling av IKT-infrastruktur i Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Det skal utvikles en løsning for digital innrapportering av data inn til NVE, og NVEs data skal gjøres tilgjengelige for ulike brukergrupper i samfunnet. Regjeringen ønsker et IKT-løft i justissektoren. Regjeringen foreslår at det bevilges 356,5 mill. kroner til åtte nye IKT-prosjekter i flere deler av justissektoren. Det skal investeres i både digital infrastruktur, utvikling av nye digitale tjenester og digitalisering av arbeidsprosesser. Politiet, utlendingsforvaltningen, Domstoladministrasjonen og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil få nye digitale verktøy og saksbehandlingssystemer. Informasjon skal utveksles digitalt mellom etatene i justissektoren. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets område foreslås det å iverksette flere digitaliseringsprosjekter i Regjeringen foreslår å starte arbeidet med utvikling av nasjonal digital fellestjeneste for innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader, fortsette arbeidet med digitalisering av lån og tilskudd i Husbanken og å forbedre informasjonssikkerheten i departementene. Regjeringen foreslår at det bevilges 20 mill. kroner til utvikling av elektronisk helsekort for gravide. Dagens helsekort skrives for hånd, og den gravide må ha helsekortet med på alle møter med helsetjenesten. 17

23 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Tiltaket vil digitalisere kommunikasjonen mellom den gravide og helse- og omsorgssektoren. Det nye elektroniske helsekortet vil bidra til bedre svangerskapsomsorg. Regjeringen foreslår også at det bevilges 172 mill. kroner til utvikling av ny saksbehandlingsløsning og ny registerplattform for Brønnøysundregistrene. Prosjektet omfatter blant annet ny teknologisk plattform og etablering av digitale løsninger for dialog med brukerne av 18 nasjonale registre og for innsending og uthenting av opplysninger. I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner. Hvorvidt man lykkes med digitalisering i offentlig sektor skal ikke måles ut fra hvor mye penger som settes av til digitaliseringstiltak, men hvilke effekter digitaliseringstiltak gir. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige digitaliseringsprosjekter og understøtte realiseringen av de forventede gevinstene av prosjektene, se omtale under punkt 2.5. Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere. I 2014 og 2015 vedtok Stortinget en rekke forenklinger i plan- og bygningsloven. Departementet sendte 17. juni 2016 en lovproposisjon til Stortinget med flere viktige effektiviserings- og forenklingsforslag som i hovedsak omhandler lovens plandel. Endringene skal blant annet bidra til større forutsigbarhet i planprosessen og gjøre det enklere å justere eksisterende planer i tråd med nye behov. Endringene i dispensasjonsbestemmelsene skal gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning. Det vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Høsten 2016 ble det sendt på høring ytterligere forslag til forenklinger og forbedringer i plan- og bygningsloven. Det vil bli arbeidet med flere forslag til forenkling av plan- og bygningsloven også i Terskelen for innsigelser er hevet. Det tas nå større hensyn til lokaldemokratiet. For å sikre raskere prosesser og redusere konflikter, vil Regjeringen støtte opp om fylkesmennenes ansvar for samordning av statlige innsigelser. I alt tolv fylkesmenn deltok i forsøket der de ble gitt myndighet til å samordne og avskjære statlige innsigelser. Regjeringen vil bruke statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekt. Departementet har også vedtatt endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK10) som gjør det enklere og billigere å tilpasse eksisterende boliger til egne behov. Endringene trådte i kraft 1. januar Departementet gjennomførte sommeren 2016 en høringsrunde om ytterligere forenkling av byggesaksforskriften (SAK10). Blant annet vil mindre frittliggende byggverk knyttet til jordbruks-, skogbruks-, og reindriftsnæring unntas søknadsplikt. Byggteknisk forskrift (TEK10) er også under revisjon. I gjennomgangen av forskriften vurderes behov for opprydding og klargjøring av kravene, og om krav skal fjernes eller kravsnivået endres. Ny, forenklet forskrift skal være på plass i Energikravene er revidert med virkning fra 1. januar 2016, og en overgangstid frem til 1. januar De nye energikravene gir flere forenklinger. Det er blant annet økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming, for eksempel panelovner, i nye bygg. Det er også økt fritak fra energikrav for små bygg og fritidsboliger. 18

24 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Samtidig med forenklingene i regelverket, arbeides det med å utvikle gode digitale løsninger for de involverte parter i alle faser av arealplanleggingen, byggeprosessen og forvaltningen av byggverket. Arbeidet med å gjøre planlegging enklere og mer effektiv gjennom utnyttelse av IKT-verktøy vil bli videreført i 2017, blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingen. Regjeringen foreslår at arbeidet med å gi hele landet en detaljert og digital terreng- og høydemodell videreføres med en bevilgning på 36 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, og en samlet årlig statlig innsats på om lag 60 mill. kroner. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester i plan- og byggesaker. I 2016 implementerte og gjennomførte DiBK deler av ByggNett, en strategi for framtidens digitale byggsektor. To samarbeidsprosjekter med KS er sentrale i 2016: ebyggesak og ebyggesøknad. Prosjektene inngår i arbeidet med å etablere en felles kommunal IKT-arkitektur, og i utviklingen av digitale og brukerorienterte selvbetjeningsløsninger. Løsningene kan nå implementeres i kommunene. Spesifikasjonen for ebyggesøknad videreutvikles med tanke på å brukes i utlysning av tjenestekonsesjon for digitale søknadsløsninger levert i markedet. Et annet sentralt prosjekt i oppfølgingen av ByggNett-strategien er DiBKs arbeid med Fellestjeneste BYGG. Fellestjenesten muliggjør at de digitale saksbehandlings- og søknadsløsningene utviklet gjennom prosjektene ebyggesak og ebyggesøknad vil fungere mest mulig optimalt. Fellestjenesten bygges ut på Altinn-plattformen, og DiBK vil utføre testing av basistjenester ut året. DiBK skal videreføre arbeidet med å implementere ByggNett i Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Samordning av arealog transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Det er nødvendig for å nå Regjeringens klimamål, og for å sikre at store investeringer i transport sikres samfunnsmessig avkastning gjennom helhetlige og forpliktende løsninger for arealplanlegging og boligutvikling. Regjeringen vil ha en forsterket innsats rettet mot utvikling og oppfølging av byutviklingsavtaler. Disse skal ivareta arealdimensjonen i bymiljøavtalene, sikre at fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører trekker i samme retning og bidra til raskere og mer forutsigbare prosesser. I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver foreslår Regjeringen ulike tiltak for å styrke den regionale planleggingen. Et av disse er at regional planlegging gjøres mer forpliktende både for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene og for staten. 2.5 Effektiviseringstiltak Det norske samfunnet må gjennom en betydelig omstilling for å møte utfordringene med fallende oljeinntekter, færre yrkesaktive bak hver pensjonist og behovet for et grønt skifte. Dette krever også at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Produktivitetskommisjonen peker i sine to rapporter på at mer og bedre bruk av teknologi kan øke produktiviteten betydelig både i offentlig sektor og i næringslivet. Kommisjonen mener det er nødvendig å prioritere målene for offentlige virksomheter tydeligere. Virksomhetene må gis handlingsrom til å legge ned mindre prioriterte aktiviteter og flytte ressurser til de viktigste aktivitetene. I tillegg til at den forventer store samfunnsmessige gevinster ved økt digitalisering i offentlige virksomheter, mener kommisjonen at det også kan spares mye ressurser ved å effektivisere arbeidet med anskaffelser i offentlige virksomheter. Mulighetene til utvikling og innovasjon må utnyttes bedre. Vi står overfor utfordringer i norsk økonomi som tilsier at prioriteringene fremover blir tøffere. Produktivitetskommisjonens beregninger viser at økt produktivitetsvekst er helt nødvendig. I det følgende gjøres det rede for Kommunal- og moderniseringsdepartementets tiltak for å fremme effektivitet i både offentlig og privat sektor. 19

25 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Kommunereformen Hovedformålet med kommunereformen er å gi innbyggerne bedre tjenester gjennom å styrke lokaldemokratiet, jf. nærmere omtale under punkt 2.3 Levende lokaldemokrati. Større kommuner vil også gi grunnlag for en mer effektiv ressursutnyttelse. Synliggjøring av effektiviseringspotensialet i kommunesektoren Sammenligninger mellom kommunene avdekker store forskjeller i tjenestetilbudet. Analyser fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU anslår potensialet for effektivisering til opp mot pst. for kommuner med lav effektivitet dersom de utnytter ressursene like godt som de mest effektive kommunene. Siden kommunene med størst potensial for effektivisering omfatter relativt få personer, antas potensialet å være lavere på nasjonalt nivå, anslagsvis 15 pst. For kommunene blir resultatene først interessante når det blir presentert tall for hver enkelt kommune, og kommunene kan se hvordan de ligger an i forhold til sammenlignbare kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar derfor sikte på å gjøre effektivitetsberegningene tilgjengelig på nett i løpet av høsten Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017, som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Departementet vil på sine nettsteder i større grad synliggjøre tall for effektiviseringspotensialet for enkeltkommuner og for kommunesektoren som helhet. Kommunereformen legger også grunnlag for sterkere velferdskommuner som kan gi bedre tjenester og bedre utnyttelse av ressursene i sektoren. Større folkevalgte regioner som gir grunnlag for en mer effektiv ressursutnyttelse I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver setter Regjeringen opp et mål om rundt ti nye folkevalgte regioner. Dette vil kunne gi større funksjonelle regioner med større sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder. Regionreformen er også omtalt under punkt 2.3. Styrke samordnet innsats regionalt for å fremme tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedet Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobber tett med Kunnskapsdepartementet, Nærings og fiskeridepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samt partene i arbeidslivet og landets fylkeskommuner for utvikling av en Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Strategien skal møte nasjonale og regionale kompetanseutfordringer gjennom å definere mål og tiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet legger Kommunal- og moderniseringsdepartementet til rette for at fylkeskommunene kan styrke sin samfunnsutviklerrolle og utforme kompetansestrategier og handlingsplaner i nært samarbeid med kompetanseaktørene regionalt. Bedre kunnskapsgrunnlag, gjennom utvikling og kobling av analyser og metoder om arbeidsmarkedets kompetansebehov, er sentralt i dette arbeidet. Digitalisering av søknads-, saksbehandlings og rapporteringssystemer for regionale utviklingsvirkemidler forvaltet av kommuner og fylkeskommuner Regionalforvaltning.no er opprettet som et søknads-, saksbehandlings- og rapporteringssystem for tilskuddsmidler til regional utvikling. Ny fylkesmannsstruktur Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang en utredning av fylkesmannens fremtidige struktur sett i lys av kommune- og regionreformen samt øvrige reformer for regional stat. Agder-embetene er slått sammen med virkning fra 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag er vedtatt sammenslått med virkning fra 1. januar Ny struktur vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester. Stortinget har gitt tilslutning til Regjeringens mål om rundt ti nye folkevalgte regioner. Dette vil være et viktig premiss for fylkemannsembetenes fremtidige struktur. For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, vil Regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner. Beslutning om fremtidig struktur for fylkesmannsembetene vil bli tatt i

26 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Nytt rammeverk for styring av fylkesmannen Rammeverket ble innført med virkning fra og med budsjettåret Det skal blant annet bidra til at de elleve departementene som legger oppgaver til fylkesmannen, i større grad tydeliggjør prioriteringer det enkelte år. Tiltaket vil gi økt oppmerksomhet om mål- og resultatstyring og føre til mindre aktivitetsstyring. En ny nettportal for styringsdokumenter til Fylkesmannen er en digital løsning som ble innført fra og med budsjettåret Løsningen understøtter og effektiviserer informasjonsflyten mellom departementene og fylkesmannsembetene. Digitalisering av tjenester på Fylkesmannen.no Prosjektet ble påbegynt i Det bedrer kvaliteten på fylkesmannens tjenester og gir tidsbesparelser både for brukere av tjenestene og for embetene. Utnyttelse av forsøk som verktøy for nye løsninger Lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) gir anledning til å etablere forsøk som verktøy for utvikling av nye løsninger for oppgavehåndtering og modeller for oppgaveløsning. Kommuner, fylkeskommuner og statlige organ kan på denne måten prøve ut løsninger med en annen fordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene. Forsøk med endret ansvarsdeling innen barnevernet i tre kommuner er etablert fra og med 1. april Regjeringen er åpen for å vurdere flere forsøk etter forsøksloven. Program for bedre styring og ledelse i staten Innenfor rammen av Program for bedre styring og ledelse i staten er det igangsatt flere tiltak for å bedre resultatorientering og gjennomføringskraft i statsforvaltningen. Et av målene for programmet er en effektiv etats- og sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgaveløsningen. Videre jobbes det med en strategisk satsing på ledelse og ledelsesutvikling i staten. Kompetansetiltakene utformes med utgangspunkt i lederplakaten fra Lederplakaten tydeliggjør krav og forventninger til god ledelse. Nye retningslinjer for lederlønnssystemet er et annet tiltak. Det er basert på at det inngås en individuell kontrakt med årlig fastsetting av stillings- og resultatkrav for den enkelte leder. Færre tidstyver i offentlig forvaltning Arbeidet med å fjerne tidstyver i offentlig forvaltning er en prioritert oppgave som fortsetter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider for å få tidstyvarbeidet bedre forankret i de ansvarlige departementene og i virksomhetene. Etablering av statens innkjøpssenter Statens innkjøpssenter ble etablert i Difi fra Senteret skal inngå sentrale innkjøpsavtaler som statlige virksomheter skal benytte seg av. Innkjøpssenteret skal ha god kontakt med leverandørene og jevnlig gjennomføre markedsanalyser for å unngå uheldige markedsvirkninger og konkurransebegrensninger. Ordningen skal evalueres etter fire år. Digital postkasse Alle statlige virksomheter skal i 2016 ta i bruk digital post til innbyggere. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader og mer effektive arbeidsprosesser. Bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet Det er utarbeidet en strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet. Strategien gjelder for årene Som del av oppfølgingen av strategien er det utarbeidet en handlingsplan med skisse av 13 prosjekter som samlet skal realisere målene i strategien. 21

27 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Mer åpenhet om statlig ressursbruk og resultater Åpenhet er en viktig forvaltningspolitisk verdi. Difi har våren 2016 etablert nettstedet «Nøkkeltall og statistikk» som gir data om offentlig forvaltning innenfor fagområdene til Difi. Nettstedet gir tall for digitalisering, innkjøp, ansatte i staten og organisering av staten. Difi vil jobbe med å videreutvikle nettstedet og sikre økt kvalitet på dataene. Som ledd i dette arbeidet publiserte Difi 5. august 2016 et notat om utviklingen i antall ansatte i sentral statsforvaltning. Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal utrede en løsning for benchmarking av administrative kostnader i statlige virksomheter, etter inspirasjon fra «Statens benchmarkdatabase» i Danmark. Tilrettelegging for økt viderebruk av offentlige data Siden 2013 har videre bruk av offentlige data vært regulert gjennom Digitaliseringsrundskrivet. Rundskrivet pålegger blant annet offentlige virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, å legge til rette for at data fra disse tjenestene kan gjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater. Kravet om at offentlige virksomheter tilbyr data fra nye fagsystemer gjennom egnede programmeringsgrensesnitt gjør det lettere å viderebruke data. Dette bidrar til en mer kostnadseffektiv ressursforvaltning både i privat og i offentlig sektor. En lovproposisjon som implementerer revidert direktiv om viderebruk av offentlige data i offentleglova, har til hensikt ytterligere å legge til rette for at data gjøres tilgjengelig for viderebruk, jf. Prop. 111 L ( ) Endringar i offentleglova (gjennomføring av endringsdirektivet til vidarebruksdirektivet). Proposisjonen er til behandling i Stortinget. I tillegg er det etablert noen virkemidler for å fremme tilgang til og viderebruk av offentlige data: Tjenesten «data.norge.no» i Difi, som er en nasjonal katalog over datasett som er tilgjengelig for viderebruk. Tjeneste for distribusjon av datasett («Datahotellet»). Retningslinjer ved viderebruk av offentlige data. Veileder i tilgjengeliggjøring av åpne data. Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Ulike konkurranser, hackathons, der offentlige data er stilt til rådighet for aktuelle utviklingsmiljø. Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med å utvikle en database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler. Informasjonen i databasen skal øke bevisstheten om, og bidra til at den enkelte virksomhet stiller krav til, funksjonalitet og arealbehov i nye og eksisterende leieforhold. Innføring starter gradvis i 2017, og i 2019 vil alle sektorer inngå i databasen. Bedre og mer effektive tjenester i Husbanken Regjeringen ønsker å målrette og avgrense Husbankens låneordninger til prosjekter som gir økt boligpolitisk måloppnåelse. Husbanken skal ikke konkurrere med private kredittinstitusjoner. Dette innebærer at lånene avgrenses til områder med markedssvikt og til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har på dette grunnlaget gjennomført flere tiltak. Den årlige lånerammen er tilpasset for å dekke prioriterte formål, subsidieelementet er også redusert, og videre er rentesystemet lagt om. Målgruppen for startlån er klarere avgrenset, og grunnlånet er mer målrettet. Evaluering viser at målrettingen av startlånsordningen bidrar til at de mest vanskeligstilte får mer støtte. 22

28 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt ut en ekstern utredning av Husbankens organisering, oppgaveløsning og departementets styring av etaten. Utredningen skal være ferdig våren 2017, og legge grunnlaget for mer effektiv ressursbruk og økt måloppnåelse. Bedre IKT-systemer i Husbanken Husbanken fortsetter arbeidet med å forbedre IKTsystemene sine. Formålet er å digitalisere tjenester til privatpersoner, byggsektoren og kommunene, effektivisere saksbehandlingen i både Husbanken og kommunene, samt å bidra til bedre styring av Husbankens virkemidler. esøknad for bostøtte, startlån og tilskudd er innført, og en tilhørende saksbehandlingsløsning skal lanseres for kommunene i løpet av Regjeringen vil opprettholde framdriften på Husbankens IKT-utviklingsprogram, og foreslår å øke bevilgningen med 22 mill. kroner til dette formålet i I tillegg foreslår Regjeringen at det omdisponeres 20 mill. kroner til modernisering av Husbankens lånesystemer. Sammen med fem andre direktorater lanserer Husbanken høsten 2016 en digital boligsosial veiviser, som skal støtte opp om målene i den nasjonale strategien Bolig for velferd ( ). Forenkling av plan- og bygningsloven Departementet sendte i 2016 en lovproposisjon til Stortinget med flere viktige effektiviserings- og forenklingsforslag som i hovedsak omhandler plandelen i plan- og bygningsloven. Endringene skal blant annet bidra til større forutsigbarhet i planprosessen og større lokalt handlingsrom for mindre tiltak. Høsten 2016 ble det sendt på høring ytterligere forslag til forenklinger og forbedringer i plan- og bygningsloven. Det vil bli arbeidet med flere forslag til forenkling av plan- og bygningsloven også i Tiltaket er nærmere beskrevet under punkt 2.4. Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker Kommunal- og moderniseringsdepartementet har iverksatt flere tiltak for å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og billigere. Tiltakene er nærmere beskrevet under punkt 2.4. Bedre arealutnyttelse og samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen, herunder byutviklingsavtaler Samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Det er nødvendig for å nå Regjeringens klimamål, og for å sikre at store investeringer i transport sikres samfunnsmessig avkastning gjennom helhetlige og forpliktende løsninger for arealplanlegging og boligutvikling. Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir en mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Byutviklingsavtaler i de store byområdene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene i oppfølgingen av bolig-, areal- og transportplanleggingen regionalt. Tiltakene er nærmere beskrevet under punkt 2.4. Bedre styring med og gevinstrealisering av statlige digitaliseringsprosjekter Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige digitaliseringsprosjekter og understøtte realiseringen av de forventede gevinstene av prosjektene: Etablert Digitaliseringsrådet fra 1. januar 2016 med mandat til å kvalitetssikre og gi råd ved planlegging og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter. Prosjektveiviseren fra Difi er nå anbefalt prosjektmodell for statlige digitaliseringsprosjekter, og inneholder maler og prosedyrer for gevinstrealisering. Etablert et tilbud om opplæring i strategisk IKT-kompetanse til ledergruppene i departementene og ledelsen i deres underliggende virksomheter. Revidert utredningsinstruksen, herunder innført et nytt krav om spesifisering av forutsetningene for en vellykket gjennomføring. 23

29 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Regjeringen vil følge med på effekten av de tiltak som er satt i gang. Regjeringen vil også vurdere tiltak for å øke den sentrale oversikt over statlige IKT-tiltak. I Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet anbefaler Regjeringen at noen felles prinsipper legges til grunn for alle digitaliseringsprosjekter i hele offentlig sektor. Det overordnede formålet med prinsippene er å bidra til at flere digitaliseringsprosjekter lykkes. Til grunn for prinsippene ligger at det er nødvendig å redusere størrelsen og kompleksiteten i det enkelte digitaliseringsprosjekt, og heller fokusere på kontinuerlig og mer skrittvis å lage bedre og mer brukervennlige tjenester. Regjeringen vil også vurdere nye tiltak for bedre gevinstrealisering, for eksempel uttak av gevinster fra allerede iverksatte IKT-tiltak. Regjeringen vil vurdere å innføre krav om planer for gevinstrealisering for nye digitaliseringstiltak, for eksempel i digitaliseringsrundskrivet. Medfinansieringsordning for lønnsomme IKTprosjekter Regjeringen har etablert en medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter. Ordningen gir statlige virksomheter anledning til å søke om støtte til inntil 50 pst. av prosjektkostnadene. Digitaliseringsprosjektene må være samfunnsøkonomisk lønnsomme og gi mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Medfinansieringsordningen skal bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor. Videre skal ordningen gi reell gevinstrealisering gjennom at det stilles krav om at prosjektene skal ha forpliktende gevinstrealiseringsplaner. Medfinansieringsordningen ble innført i 2016 med en bevilgning på 75 mill. kroner i saldert budsjett for I revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble budsjetteringsordningen lagt om til et system med tilsagnsramme, bevilgning og tilsagnsfullmakt. I tillegg ble rammen for nye tilsagn som kan gis i 2017 (tilsagnsrammen) økt fra 75 mill. kroner til 105 mill. kroner. Totalt åtte prosjekter har fått midler over den ordinære rammen for ordningen. Tiltak for økt bruk av skytjenester i offentlig og privat sektor De siste årene har skytjenester etablert seg som et viktig alternativ for tjenesteutsetting av IT-drift. Skytjenester er skalerbare tjenester som blir levert over nett. Kundene betaler bare for den kapasiteten som brukes. Skytjenester gir kundene et kostnadseffektivt, sikkert og skalerbart tilbud på IT-tjenester. Mange virksomheter både offentlige og private synes det er vanskelig å vite om det er lovlig å bruke skytjenester, om det er sikkert nok, og om det er greit å lagre personopplysninger i utlandet. For å klare opp i slike spørsmål har Regjeringen i 2016 publisert Nasjonal strategi for bruk av skytjenester. Strategien omfatter tiltak som blant annet skal bidra til å avklare juridiske spørsmål knyttet til bruk av skytjenester og øke kompetansen hos offentlige og private innkjøpere som vurderer å anskaffe slike tjenester. Bedre bruk av arbeidskraft ny statlig arbeidsgiverstrategi Regjeringens ambisjon er at virksomhetene i staten driver effektivt, holder høy kvalitet på tjenestene, oppnår resultater og realiserer samfunnsoppdraget. Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere både i dag og i fremtiden. Departementet fastsatte våren 2016 en ny overordnet statlig arbeidsgiverstrategi, som gir retning for arbeidet i den sentrale arbeidsgiverfunksjonen og angir prioriteringer for virksomhetene. Samtidig skal virksomhetene få økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 1. april 2016 ut et høringsnotat med utkast til ny lov om statens ansatte. Forslaget innebærer at lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) oppheves. Fordi statsansatte utfører viktige oppgaver på vegne av samfunnet, og disse oppgavene til dels adskiller seg fra oppgaver i andre sektorer, er det noen særlige hensyn som gjør seg gjel- 24

30 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt dende som begrunner egen lov. Loven om statens ansatte skal bidra til å styrke tilliten til forvaltningen gjennom at rekruttering av statens ansatte skjer etter åpen konkurranse og en etterprøvbar prosess. Videre skal loven bidra til en effektiv og god personalforvaltning, der ledere gis ansvar. Den nye loven skal også legge til rette for gode prosesser ved de omstillingene som skjer i forvaltningen. Tariffoppgjøret 2016 markerte starten på arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten. Større ansvar er overført til de lokale partene. I de to hovedtariffavtalene er det avtalt mandater for arbeidet med å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet i staten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har iverksatt flere tiltak for å utvikle godt lederskap i staten: Gjennom Lederplakaten har departementet formidlet krav og forventninger til god ledelse i staten. Denne er et virkemiddel til økt bevissthet om ledernes handlingsrom og et mer målorientert og resultatbasert lederskap. Lederlønnsordningen i staten ble revidert høsten 2015, for blant annet å innskjerpe plikten til å evaluere måloppnåelse og resultater. Oppfølgingen av toppledere skal styrkes gjennom en tettere lederdialog, resultatoppfølging og støtte til utvikling i lederrollen. «På nett med læring» er en fireårig satsing for å etablere et felles digitalt læringstilbud og stimulere til kunnskapsdeling og gjenbruk i staten. Satsingen omfatter nå 20 kurs som er tilgjengelig på en felles digital læringsplattform (laeringsplattformen.difi.no/). Difi er gitt i oppdrag å lage en plan for organisering, utvikling og gjennomføring av en satsing på ledelse i staten Satsingen skal inneholde et helhetlig og målrettet opplærings- og utviklingstilbud til ulike ledernivåer, et felles faglig rammeverk om hva god ledelse i staten er og en løsning som gir samlet oversikt over alle sentrale tilbud til ledere. Sistnevnte oversikt må ses i sammenheng med satsingen «På nett med læring» hvor det nå utvikles infrastruktur for felles læringsplattform og løsninger for kompetansestyring. 2.6 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Egnede boliger for alle Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd ( ) er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kriminalomsorgsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå. Direktoratene lager hvert år en felles tiltaksplan. De har også satt i gang et nasjonalt prosjekt sammen med kommunene som skal gi styringsinformasjon for det boligsosiale arbeidet. I 2016 lanserer Husbanken i samarbeid med nevnte direktorater en digital boligsosial veiviser som skal støtte opp om målene i strategien. Veiviseren kommer til å formidle kompetanse og digitale kurs, gi steg-for-steg veiledning i arbeidsprosesser og gi tilgang til lover, regelverk, verktøy og maler. Veiviseren vil videreutvikles i hele strategiperioden og skape sammenheng mellom ulike sektorer. Regjeringen vil sørge for en god og fleksibel bostøtte. Ordningen er styrket ved at boutgiftstaket er hevet slik at flere, og særlig barnefamilier, kan få økt støtte. Regjeringen vil modernisere bostøtten og sørge for at ordningen opprettholdes som et viktig virkemiddel for å sikre vanskeligstilte en egnet bolig. Regjeringen vil legge oppdatert informasjon om lønn, trygd, pensjon og andre ytelser fra a-ordningen til grunn for be- 25

31 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt regning av bostøtte. Samtidig vil Regjeringen sikre at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år, ved å legge om systemet for prisjustering. Dette innebærer en betydelig styrking av ordningen på sikt. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble det vedtatt å utvide adgangen til å gi bostøtte til personer som er bosatt i bokollektiv. Tiltaket skal forenkle bosettingen av flyktninger og andre vanskeligstilte i boligmarkedet. For å sikre gode boforhold må kommunen godkjenne at boligen er egnet til formålet. Ordningen er begrenset til personer som av helse- og sosialfaglige årsaker bor i bofellesskap. Regjeringen vil også videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten i Det arbeides videre med en permanent løsning. For å oppnå best mulig resultater av den boligsosiale politikken har departementet satt i gang en større evaluering av de boligsosiale virkemidlene på departementets område. En ekstern rapport vil foreligge første halvår I forlengelsen av dette vurderer departementet også tiltak for å sikre en best mulig målretting av tilskudd til utleieboliger i tråd med behovet. Det er stor etterspørsel etter tilskuddet, som skal stimulere kommunene til å skaffe flere egnede utleieboliger. I 2017 kan Husbanken gi tilsagn om tilskudd til om lag utleieboliger. 3. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2016 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2016: I Revidert nasjonalbudsjett 2016 (Meld. St. 2 ( )) ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslått til 8,3 mrd. kroner, hvorav 3,4 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter var oppjustert med 0,7 mrd. kroner. Samtidig ble den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) nedjustert fra 2,7 til 2,6 pst. Dette medførte lavere kostnader for kommunesektoren på 0,4 mrd. kroner. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016 vedtok Stortinget et engangstilskudd på 400 mill. kroner til kommunene på Sør- og Vestlandet til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen eller kommunalt foretak. Hensikten er å bidra til økt aktivitet på Sør- og Vestlandet som særlig er rammet av nedgangen i petroleumsrelaterte næringer. Midlene kommer i tillegg til den anslåtte inntektsveksten for kommunesektoren. Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra Det gir økt skatt på alminnelig inntekt, som deles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten. Den samlede pris- og kostnadsveksten anslås til 2,6 pst. i 2016, det samme som i Revidert nasjonalbudsjett. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslås nå til 12,1 mrd. kroner, tilsvarende 2,7 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 7,2 mrd. kroner, tilsvarende 2,1 pst. Det er da tatt hensyn til økte skatteinntekter. Veksten er vesentlig sterkere enn lagt til grunn inasjonalbudsjettet Kommunesektorens inntekter i 2017 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2017: 26

32 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt I kommuneproposisjonen for 2017 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3¼ og 4 mrd. kroner i Det ble varslet at mellom 3¾ og 4 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. Videre legger Regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på mill. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,2 pst. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert, jf. tabell 3.3. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,5 pst. Fra 2016 til Inntektsveksten i 2017 er regnet fra inntektsnivået i 2016 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens inntekter i 2016 ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med mill. kroner til kommunene og 450 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 150 mill. kroner med tidlig innsats i grunnskolen, 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 mill. kroner med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet med behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Regjeringen foreslår å bevilge 650 mill. kroner i vedlikeholdstilskudd til kommuner på Sør- og Vestlandet, jf. omtale under kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering. Formålet er å bidra til økt aktivitet i regioner som er rammet av høy ledighet. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for Veksten i frie inntekter i 2017 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2017 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som viste merutgifter for kommunesektoren i 2017 på om lag 2,5 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger fra juni 2015 og viser den isolerte effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. I kommuneproposisjonen for 2017 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 850 mill. kroner i 2017, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Regjeringens budsjettopplegg for 2017 gir kommunesektoren handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer Regjeringens budsjettopplegg i alt 1,1 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter og økt handlingsrom til styrking av tjenestene. Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutviklingen og pensjonskostnader er trukket fra. Figuren viser at det i årene er en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom og i midler til satsingsområder finansiert innenfor veksten i frie inntekter, sammenliknet med årene

33 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Datagrunnlaget i figur 3.1 er forslag i budsjettproposisjonen for de respektive år. I 2011 og 2012 er anslag på pensjonskostnader gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011 brukt, da opplysninger i budsjettproposisjonen mangler. For kommunene viser beregninger at den gjennomsnittlige årlige oppgavekorrigerte realveksten i perioden var 2,2 pst., mens den for perioden var 1,4 pst., jf. tabell 3.1. Innbyggertallet i Norge har økt i begge perioder. Den oppgavekorrigerte realveksten per innbygger var i gjennomsnitt 1,1 pst. i årene og 0,1 pst. I perioden Tabell 3.1 Gjennomsnittlig årlig oppgavekorrigert realvekst. Sum for kommunene i landet. Prosent. Selv om kommunene får økt handlingsrom, er det fortsatt nødvendig å prioritere og å sikre god ressursbruk. Produktivitetskommisjonen viser i sin første rapport fra januar 2015 til analyser fra Senter for økonomisk forskning som har anslått potensialet for effektivisering i kommunesektoren. Potensialet for effektivisering anslås til 15 pst. for kommunene samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner. En bedre organisering av tjenestene kan dermed frigjøre betydelige midler til bedre tjenester. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten, jf. tabell 3.2. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene. 28

34 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Tabell 3.2 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2017 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst. Mrd. kroner Vekst i frie inntekter 4,1 Merkostnader til demografi - 2,1 Merkostnader til pensjon - 0,9 Satsinger innenfor veksten i frie inntekter - 0,8 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav 0,3 + effektiviseringskrav 0,5 % 1,2 Økt handlingsrom med effektiviseringskrav 0,5 % 1,5 Nærmere om realveksten i samlede inntekter I tabell 3.3 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner dekomponert. Mrd. kroner Frie inntekter 4,1 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv. 1) 0,3 Øremerkede tilskudd - 1,3 Gebyrinntekter 0,3 Samlede inntekter 3,4 1) Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye pålagte oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2017 kompenseres kommunesektoren med 0,3 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 3.3. Endringene er blant annet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år (60 mill. kroner) og utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere (46,1 mill. kroner). Øremerkede tilskudd reduseres netto med 1,3 mrd. kroner. Blant annet reduseres vederlag til kommunene knyttet til tildeling av oppdrettstillatelser med om lag 0,7 mrd. kroner, siden det ikke er vedtatt utlysning av nye tillatelser eller vekst i eksisterende tillatelser i Videre reduseres distrikts- og regionalpolitiske tilskudd med om lag 0,4 mrd. kroner. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester bidrar også til å trekke ned veksten i øremerkede tilskudd. Samlet tilskudd til kommunene ble vel 600 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Nedjusteringen av tilskuddet i 2016 er ikke hensyntatt ved beregning av veksten i I tillegg er det foreslått en mindre innstramming i ordningen, jf. kap Nærmere om realveksten i frie inntekter Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2017 på i underkant av 4,1 mrd. kroner er regnet fra anslått inntektsnivå for 2016 i Revidert nasjonalbudsjett Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2016 med 3,8 mrd. kroner i denne proposisjonen er dermed ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2017 regnes fra anslått inntektsnivå i 2016 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen 29

35 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt av skatteinntektene på 3,8 mrd. kroner er medregnet, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2017 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes. Inntektsnivået i 2016 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget med 3,8 mrd. kroner i 2016 er medregnet. Videre er inntektsnivået i 2016 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2016 sammenliknbart med inntektsnivået i Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2017 bygger blant annet på 0,7 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2016 til I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2017 er fremmet i Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll Det foreslås at den kommunale skattøren for 2017 holdes uendret på 11,8 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås uendret på 2,65 pst. Rammetilskuddet for 2017 er bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner. 3.3 Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet Boligsosiale tilskudd Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring foreslår Regjeringen å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. Innlemming av tilskuddene vil øke det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid. Tilskudd til boligsosialt arbeid over kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett er på om lag 60 mill. kroner i Det foreslås at 10 mill. kroner innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i Ytterligere midler innlemmes i 2018 og 2019 ettersom igangsatte forsøk/igangsatt arbeid i kommunene avsluttes. For at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder utviklingsarbeid hvor arbeid, bolig og sosiale tjenester ses i sammenheng, videreføres etter 2019 om lag 10 mill. kroner på posten. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Arbeids- og sosialdepartementet. Det foreslås videre å innlemme i rammetilskuddet 5,7 mill. kroner i 2017 av det boligsosiale kompetansetilskuddet fra kap. 581, post 78 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette tilsvarer den andelen av tilskuddet som er gitt kommuner og som ikke er bundet opp i tilsagn. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2018 og 2019 etter hvert som gitte tilsagn til kommunene løper ut. Den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, videreføres som en ny ordning. Se nærmere omtale under programkategori Bolig, bomiljø og bygg. Tilskudd til frivilligsentraler I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. ( ). Som følge av dette foreslås 131 mill. kroner overført fra kap. 315 Frivillighetsformål, post 71 30

36 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Tilskudd til frivilligsentraler over Kulturdepartementets budsjett til kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Dette beløpet inkluderer midler til kompetansebygging og videreutvikling av sentralene. I tillegg foreslår Regjeringen at bevilgningen økes med 20 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på kroner per sentral og er den største økningen av tilskuddet noensinne. Til sammen 151 mill. kroner til frivilligsentraler vil fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C) i en overgangsperiode på fire år. Fordelingen mellom kommuner i 2017 tar utgangspunkt i fordelingen for Kommuner som oppretter eller nedlegger frivilligsentraler i overgangsperioden, vil bli bedt om å rapportere om dette til Kulturdepartementet, slik at det kan tas høyde for dette i fordelingen av midler i påfølgende år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden. Med et kommunalt helhetlig ansvar vil det ligge til rette for en videreutvikling av frivilligsentralene i tråd med lokale prioriteringer. Innlemmingen av tilskuddet i rammetilskuddet reduserer kommunenes administrative arbeid med søknader og rapportering om bruk av tilskuddet. Kommunene overtar også tilskuddsansvaret for de sentralene som ikke er kommunalt drevet. Retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler, vedtatt av Kulturdepartementet, vil ikke bli videreført. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Kulturdepartementet. 3.4 Helse- og omsorgstjenesten mv. Regjeringen Solberg sier bl.a. dette i sitt forslag om helse- og omsorgstjenesten i 2017: Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringen vil styrke innsatsen på habiliterings og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Som en del av satsingen på habilitering og rehabilitering er 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med økt satsing på habilitering og rehabilitering. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for helse. I tillegg foreslås det å øremerke 100 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett knyttet til habilitering og rehabilitering. Det legges opp til at de statlige stimuleringsmidlene til opptrappingsplanen økes til 300 mill. kroner innen Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helseog omsorgsdepartementet. Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden , hvorav 541mill. kroner ble bevilget i For 2017 er 300 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Utover dette foreslås det 45 mill. kroner gjennom en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I perioden er totalt om lag 670 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med denne satsingen. Det foreslås en ytterligere økning i 2017 ved at 50 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bevilgningen må sees i sammenheng med opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Med dette utgjør satsingen innenfor rammetilskuddet 734,4 mill. kroner i Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på kroner per kommune. I tillegg foreslås det å videreføre tilskuddsordningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med 101,3 mill. kroner i Det stilles krav om bruk av midler i kommunerammen for å utløse tilskudd. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. 31

37 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Regjeringen har styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helseog omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I årene som kommer vil det være behov for å auke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Regjeringen foreslår derfor å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser i en kommune frå og med Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2017, 2018, 2019 og I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskiftning og renovering. Bevilgningsforslaget for 2017 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innebærer en tilsagnsramme på 2 972,9 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helseog omsorgsdepartementet. Øyeblikkelig hjelp psykisk helse- og rustjenester I Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra Innføringen tydeliggjør Regjeringens politikk om at psykisk helse- og rustjenester må prioriteres minst like høyt som somatiske helsetjenester, og at det er pasientens og brukerens hjelpebehov, ikkje diagnose, som må være utgangspunktet for vurderingen av hvilke tjenester han eller hun skal tilbys. Det er også viktig å understreke at plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold kun gjelder for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det foreslås å overføre 86,5 mill. kroner, tilsvarende liggedøgn fra psykisk helsevern og 600 liggedøgn fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling, til rammetilskuddet til kommunene. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Psykologer i kommunene Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen for å rekruttere psykologer til kommunal helse og omsorgstjeneste med 20 mill. kroner. Dette legger til rette for 65 nye psykologårsverk i Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Dagaktivitetstilbud for personer med demens Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8:53 ( ), jf. Innst. 221 S ( ), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar Som del av Demensplan 2020 foreslås det å videreføre tilskuddsordningen til dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det foreslås å legge til rette for om lag 750 fleire dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017, svarende til om lag 45 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. 3.5 Integrering Regjeringen Solberg sier bl.a. dette i sitt forslag om integrering i 2017: Omlegging av refusjonsordning for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger Regjeringen foreslår å legge ordningen med refusjon av utgifter til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger om til en ordning med fast tilskudd fra 1. januar Kommunene skal få et fast tilskudd for hver enslig mindreårig flyktning de bosetter, og ordningen vil ikke stille krav om barnevernvedtak. Regjeringen foreslår at tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at kommunene får økt insentiv til å bosette disse barna. Bevilgningen over refusjonsordningen slås sammen med særskilt til skudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger over budsjettet til Justis- og bered- 32

38 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt skapsdepartementet. Kommunene skal fremdeles kunne søke refusjon av utgifter som oppstod til og med 31. desember En ordning med fast tilskudd vil være mer effektiv å administrere enn dagens ordning. Det er enklere å administrere en ordning med fast tilskudd enn en ordning der dokumenterte utgifter blir refundert. Den nye tilskuddsordningen innebærer at inntektene til kommunene og utgiftene til staten blir mer forutsigbare. Kommunene får også større fleksibilitet til å prioritere bruken av midlene og kan dra nytte av eventuelle stordriftsfordeler, slik at det blir mer lønnsomt for kommunene å bosette flere barn. Som følge av at refusjonsordningen blir avviklet, foreslår Regjeringen at kommunene skal betale ordinær egenandel for bosatte enslige mindreårige flyktninger ved plassering i institusjon. Dette vil medføre økte inntekter for staten. Disse midlene blir ført tilbake til kommunene gjennom en tilsvarende økning i den nye tilskuddsordningen. Omleggingen fører ikke isolert sett til endringer i de gjennomsnittlige overføringene til kommunene per enslige, mindreårige flyktning. Som følge av ulikt etterslep av utbetalinger i ny og gammel ordning øker de samlede overføringene til kommunesektoren i Økningen er anslått til om lag 470 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Barne- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S ( ) for Justis og beredskapsdepartementet. Videreføring av ekstratilskudd til bosetting Regjeringen foreslår å videreføre ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2017 vil kommuner også i 2017 motta ekstratilskudd etter samme ordning som for 2016 for personer som bosettes innen utgangen av september Det foreslås bevilget 112 mill. kroner til dette på kap. 496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 60 Integreringstilskudd. I tillegg gis det ekstratilskudd på kroner per person som bosettes fra institusjon/tilrettelagt avdeling. Nærmere retningslinjer vil bli gitt i rundskriv. Regjeringen vil også videreføre ekstra engangstilskudd på kroner per enslige mindreårige som blir bosatt i Det foreslås bevilget 148 mill. kroner til dette på kap. 496, post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Justis- og beredskapsdepartementet. 3.6 Sosialhjelp Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene som kompensasjon for innføring av aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år fra 1. januar Formålet med en lovfestet aktivitetsplikt er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Kommuner som i dag benytter muligheten innenfor gjeldende regelverk til å stille vilkår om aktivitet, kan vise til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Nyere forskning viser også at vilkår om aktivitet har god effekt på unge mottakere, og at effekten synker med økende alder. Det innføres derfor i første omgang en aktivitetsplikt for mottakere under 30 år. Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Arbeids- og sosialdepartementet. 3.7 Skole Tidlig innsats Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen for å fange opp utfordringer hos elever og følge dem opp raskt. Det foreslås at 150 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnes med en økt satsing på tidlig innsats i grunnskolen i Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole. 33

39 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Regjeringen mener det trengs et helhetlig grep for å realisere prinsippet om tidlig innsats. Kommunene har allerede i dag ulike plikter for å ivareta faglig svake elever. Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Målet med lovforslaget er at elevene fullfører grunnskolen uten avvik fra kompetansemålene i læreplanene for fag. Tidlig innsats vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som skal legges fram tidlig i Se nærmere omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Bedre utnyttelse av innvandreres videregående opplæring Personer som har fullført videregående opplæring eller tilsvarende i utlandet, har i dag ikke rett til videregående opplæring i Norge. Dette gjelder selv om opplæringen ikke blir akseptert som likeverdig med norsk videregående opplæring og verken gir yrkeskompetanse eller studiekompetanse i Norge. Dette begrenser mulighetene deres til videre studier eller en jobb de er kvalifisert for. Et tiltak i Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse er at Regjeringen vil vurdere å endre opplæringsloven, slik at personer med videregående opplæring fra utlandet som ikke blir godkjent i Norge, har rett til videregående opplæring. Regjeringen vil foreslå denne endringen av opplæringsloven med virkning fra skoleåret For å kompensere fylkeskommunene for økningen i personer med rett til videregående opplæring foreslås det å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 46,1 mill. kroner i Samferdesel Fornying og opprusting av fylkesveier I forslaget til statsbudsjett for 2017 er 200 mill. kroner av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter knyttet til satsingen på fornying og opprusting av fylkesveier. Sammen med midler til formålet i årene gir dette en samlet bevilgning på 1,42 mrd. kroner knyttet til satsingen i Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Samferdselsdepartementet. 4. Kommunens rammebetingelser I konsekvensjustert budsjettoversikt legges det en hel rekke forutsetninger til grunn som prisvekst, lønnsvekst, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, anslag på skatteinntektene og anslag på rammeoverføringene herunder befolkningsutviklingen, konsesjonskraftinntekter, eiendomsskatt, finanskostnader m.m. i planperioden Befolkningsutvikling Utviklingen i befolkningen siste 26 år Figuren under viser utviklingen av folketallet de siste 26 årene. Tallene er hentet fra statistikkbanken hos SSB. 34

40 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Alder ) ) ) ) ) ) ) ) ) Sum innbygg år år år år år år over ) Innbyggertall pr f.o.m Folketallet i Meråker ble redusert siste året med 21 personer til 2518 ( ). Endringene det siste året har kommet i aldersgruppa 0-1 år med en nedgang på 1 person mens aldersgruppa 2-5 år har en økning på 3 personer. Aldersgruppa år er redusert med 33 personer. For aldersgruppene over har vi en ny stor økning på 26 personer, men gruppen år ble redusert med 17 personer. For gruppen over 90 år er det en økning med 2 personer. Selv med økningen de siste fem årene har folketallet likevel blitt redusert med 119 personer (4,5 %) siden år Mest bekymringsfull er utviklingen i gruppen år, som hadde en nedgang på 17 personer (12,4 %) fra 2015 til Denne aldersgruppen teller mye i beregningen av rammeoverføringene og en så kraftig nedgang har stor innvirkning på rammeoverføringene. Etter flere år med relativt stabilt elevtall i grunnskolen var det en betydelig nedgang fra i perioden 2012 til 2015 og det har aldri vært så få grunnskoleelever Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av en økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Fra 2003 ble innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen beregnet med utgangspunkt i befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Dette innebar en ordning med oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret, i henhold til befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret. Fra og med 2009 ble denne ordningen avviklet for kommunene, og innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, baseres på befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Det er kun for befolkningstallene og alderskriteriene at telledatoen endres. For de andre kriteriene er telledato som tidligere. Dette betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles. Endringene er positive da det vil gi mer forutsigbarhet i kommunens inntekter. Når budsjettprosessen starter er man kjent med befolkningstallet. Det blir ikke lenger noen oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret. Fra gikk folketallet ned med 21 personer. Nedgang i folketallet fører normalt til redusert rammetilskudd (innbyggertilskudd) og motsatt, men slik behøver det ikke alltid være. Det er ikke bare folketallet som påvirker disse inntektene, men også befolkningssammensetningen. Kommunene mottar størst inntekt for de gruppene av befolkningen som det er mest utgifter med. Det er barnehagebarn og grunnskolebarn samt de eldste eldre. Det er svært viktig å ha innsikt i, og formening om demografiske data, slik at tjenestetilbudet tilpasses behovet i befolkningen og de økonomiske rammebetingelsene. Et annet viktig element i beregningen av rammeoverføringene er vår utvikling i innbyggertall sett i forhold til utviklingen for landet samlet. En reduksjon i innbyggertall hos oss samtidig som innbyggertallet i landet som helhet øker, vil medføre en større reduksjon i rammeoverføringene enn den lokale nedgangen isolert sett skulle tilsi. 35

41 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Til hjelp i vurderingen av befolkningsutviklingen har vi hentet tall fra statistikkbanken hos SSB. Det er sett på et framskrivingsscenarie som kan være aktuelt for Meråker som SSB benevner Middels nasjonal vekst. Disse tallene må i tillegg bearbeides med lokal kunnskap. SSBs prognoser treffer rimelig godt med tanke på den eldre delen av befolkningen. Denne gruppen er forholdsvis stedbunden og flytter lite på seg. Ser man på yngre grupperinger, og da særlig de under 16 år, er SSBs framskrivninger mindre treffende for små kommuner utenfor vekstområder. Tallene må derfor bearbeides og tilpasses lokal kunnskap. Tabellen og figuren under viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. Alder år år år år år år over Samlet befolkning Scenariene baserer seg på metoder utarbeidet av SSB for landet sett under ett. Framskrivingene avhenger av fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring og flytting. Disse metodene er lite treffsikre for den yngre del av befolkningen i små kommuner utenfor vekstområder og tallene er derfor korrigert med lokale forhold som har innvirkning på folketallsutviklingen. For Meråkers del er det stort fokus på å beholde eksisterende og etablere nye arbeidsplasser som et virkemiddel i å stabilisere og forhåpentligvis øke folketallet. Sammenlignet med befolkningstallet pr viser befolkningsframskrivingen en svak økende tendens utover i planperioden. Aldersgruppen 6 15 år som er den gruppen som går i grunnskolen, vil holde seg stabilt i planperioden. I aldersgruppen år er det bare små endringer. Aldersgruppen år viser en stor økning ved utgangen av planperioden i 2020, en økning som fortsetter mot Aldersgruppene år vil synke noe i planperioden, men vil øke merkbart fra 2024 og utover. Gruppen 90 forventes å holde seg stabil i 36

42 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt planperioden før den ser ut til å synke fra 2022 og videre utover. På lang sikt vil aldersgruppen år som øker sterk utover mot 2020 og 2025 komme inn i aldersgruppene år og 90 og over. 4.2 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og kraftanlegg), eiendomsskatt, konsesjonskraft og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene Skatt og rammetilskudd Kommunesektorens rammebetingelser styres i vesentlig grad av de bevilgninger som Stortinget vedtar. Som utgangspunkt for budsjettarbeidet har man hatt Kommuneproposisjonen (Kprp) som kom i mai og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 (Prop. 1 S). Statsbudsjettet er i skrivende stund ikke vedtatt så det er i en viss grad usikkerhet som berører kommuneøkonomien. Fra og med 2017 har det blitt et nytt inntektssystem for kommunesektoren. Målet med omleggingen har fra staten sin side vært å sikre gode og likeverdige tjenester i hele landet. Endringene i det nye inntektssystemet medførte at Meråker kommune får drøyt 2,1 millioner mer i overføringer fra staten for 2017 enn vi ville fått med det gamle inntektssystemet. Nesten 1,3 mill kr av dette kan henføres til endrede kostnadsnøkler og resten skyldes resultatet av at vi er definert som «ufrivillig liten» kommune og blir kompensert via det graderte basistilskuddet. Det som i utgangspunktet kan se ut som vekst fra 2015 til 2016, blir påvirket av en rekke faktorer når makrotall brytes ned. For Meråker kommune ser vi bl.a. følgende: Forventet lønns- og prisvekst (deflator) på 2,5 %. Økte pensjonskostnader som følge av lønnsøkning og regulering av grunnbeløpet (G) i folketrygden må dekkes innenfor veksten i rammeoverføring. I tillegg gir utviklingen i beregnet premieavvik negativt utslag i Finanskostnadene er betydelig i handlingsplanperioden. Anslag på nominell vekst i våre frie inntekter ligger på 3,4 prosent. Korrigert for deflator, økte pensjonskostnader og noen få oppgaveendringer har vi fra 2016 til 2017 ingen realvekst i inntektene. 37

43 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2016 og i økonomiplanen fremkommer i tabellen nedenfor. Beløp i kr Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) Saker med særkilt fordeling Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl. komp for økt a.avg Endringer saldert budsjett 2014/2015/ Ekstra skjønn tildelt av KMD 774 RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk. ekskl. inntektsutjevning Selskapsskatt "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 2 3,6 4,3-0,4-1,3 1,5 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Tabellen er hentet fra prognosemodellen som er utarbeidet av KS og inneholder alle variabler som ligger i statsbudsjettet for I prognosemodellen som bygger på forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn folketallet pr 1. juli 2016 som er Skjønnstilskuddet for 2017 er på kr ,- hvilket utgjør en økning på kr kr fra Av skjønnet er kr ,- kompensering for tap grunnet endringer i inntektssystemet. De resterende kr , er lokalt skjønn vurdert og prioritert av Fylkesmannen og skal kompensere for flerårlige virkninger på områdene barnevern, miljø, rovdyr og nasjonalpark og andre flerårlige forhold. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet påvirkes i hovedsak av skatt på inntekt og formue. Rammetilskuddet påvirkes i hovedsak av antall innbyggere (og alderssammensetning), systemomleggingene, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd samt overgangsordninger. Den mest usikre faktoren i rammetilskuddet er innbyggertilskuddet. Innbyggertilskudd 2017 I kapittel om folketallsutviklingen så vi at folketallet ble redusert med 21 personer til pr som er den datoen som legges til grunn for innbyggertilskuddet for Vi så at befolkningssammensetningen endret seg slik at det ble betydelig færre i aldersgruppen år, en økning i gruppen år, samt at det ble noen flere av de eldste eldre. Tallene for gruppen 0 15 år ser ut til å ha stabilisert seg. Innbyggertilskudd fra 2017 og videre utover i planperioden I kapittel om prognose for folketall- og sammensetning ser vi at folketallet vil øke svakt i planperioden samtidig som befolkningssammensetningen endrer seg merkbart. Det vil bli en økning i aldersgruppen år samtidig som vi har en relativt stor reduksjon i aldersgruppene år og 90 og over. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage-/grunnskolealderen. Det har sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. For 2017 har Meråker kommune en utgiftsbehovsindeks på 1,18956, dvs. at vi er vurdert å være 18,96 % dyrere å drifte 38

44 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt enn gjennomsnittet av kommunene i Norge. Endringen i befolkningssammensetningen som kommer i planperioden forsterker dette ytterligere. For 2018 vil indeksen være 1,18302, synkende ned til 1,17697 ved utgangen av planperioden i Det betyr at Meråker kommune i 2020 er vurdert til å være 17,70 % dyrere å drifte enn gjennomsnittet av kommunene mot 18,96 % i Gitt at alle andre elementer i rammeoverføringene holdes uforandret gir dette noe lavere inntekter til kommunen utover i planperioden Eiendomsskatt Meråker kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk i mange år. Satsen er 7 promille som er maksimalsatsen. Eiendomsskattetaksten fastsettes av kommunen med unntak av for kraftanleggene hvor den fastsettes av ligningsmyndighetene. Eiendomsskatt fra kraftanleggene (verk og bruk) Anslaget på eiendomsskatt for kraftanleggene er redusert i forhold til 2016 med 0,9 mill. kr. Denne nedgangen kommer i tillegg til reduksjonen på 0,7 mill. kr i Siden 2014 har eiendomsskattene fra kraftanleggene sunket med 1,8 mill. kr. Denne eiendomsskatten vil i 2017 utgjøre 10,0 mill. kr. Etter tidligere bestemmelser hadde vi nådd opp i maksimal utbetaling hva angår Meråker kraftverk. Gjennom Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK) er det over lengre tid jobbet mot Regjering og Storting for å få endret reglene. Selv om vi ikke fikk gjennomslag for fjerning av makstak-reglene, er det gjennom flere statsbudsjett vedtatt endringer som ga oss litt merinntekter. Reduksjonen fra 2014 og framover skyldes innfasing av tidsserier med lavere kraftpriser enn de som fases ut som legges til grunn ved beregning av eiendomsskatten på kraftverk. I tillegg er satsen for den statlige grunnrenteskatten økt og siden grunnrenteskatten kommer til fradrag i kommunens eiendomsskattegrunnlag, skjer det en forskyvning av skattegrunnlaget fra kommunene til staten. Vi har ikke grunnlag for å gjøre vurderinger etter år Skattetakstgrunnlaget offentligjøres omkring 20. oktober året forut før skatten utskrives. Eiendomsskatt fra andre verk og bruk Det er gjennomført omtaksering av verk og bruk (unntatt kraftverkene) i Det gir ca. 1,0 mill. kr i økt eiendomsskatt. Eiendomsskatt fra verk og bruk vil i 2017 totalt utgjøre ca. 1,5 mill. kr. Utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendom Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden , jfr. sak 105/15 den , at eiendomsskatten fra og med 2016 skulle utvides fra kun «verk og bruk» til også å omfatte annen næringseiendom i hele kommunen. Videre ble det vedtatt å innføre eiendomsskatt for alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med Det innebærer at det blir eiendomsskatt også for bolig- og fritidseiendommer. Utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer har ikke vært ønskelig fra kommunens side. Imidlertid er loven utformet slik at skal kommunen ha eiendomsskatt på verk og bruk (herunder kraftverkene) og bolig- og fritidseiendommer må det også skrives ut på næringseiendommer minst fra samme tidspunkt (2017). I kommunestyrets sak 47/16 den ble det vedtatt at det ikke skulle utskrives eiendomsskatt på næringseiendommer i Det ble vedtatt at inndekning av inntektsbortfallet på kr ,- skjer ved bruk av det regnskapsmessige overskuddet i driftsregnskapet for Svært mange av landets kommuner har de senere årene innført eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer og nyttiggjør seg denne inntekten for å finansiere både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. 39

45 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Inntektsanslag fra utvidelsen av eiendomsskatten fra boliger og hytter Inntektsanslaget på å utvide eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendommer avhenger først og fremst av takstene (omsetningsverdien) og skattesatsen. Meråker har gjennom mange år hatt eiendomsskatt på verker og bruk med en skattesats på 7 promille som er maksimalsatsen. Det er anledning til å ha lavere sats for boliger og hytter, men ikke næringseiendommer som må følge satsen for verk og bruk. I økonomiplanen for perioden ble det anslått en skattesats for bolig og hytter på 3 promille med bunnfradrag. Det gir grovt anslått årlige inntekter i størrelsesorden 6 mill. kr. Det ble lagt til grunn i økonomiplanen. Skulle inntektene avvike vesentlig fra anslagene kan skattesatsen og bunnfradraget endres senere år. Sommeren 2016 ble eiendomsskatteloven endret slik at utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte boliger og hytter må starte med en skattesats på 2 promille. Det kan føre til et inntektsbortfall det første året utvidelsen finner sted (2017). Lovendringen gjør det vanskeligere å bruke bunnfradrag da det vil forsterke inntektssvikten. Inntektsbortfallet må også inndekkes. Takseringen av boliger og hytter er ennå ikke fullført. Eiendomsskatten skal skrives ut før 1. mars Først da vil man ha helt oversikt over størrelsen på inntektene. For 2017 foreslås det å benytte skattesatsen på 2 promille uten bruk av bunnfradrag. Fra og med 2018 foreslås det å bruke en skattesats på 3 promille samt bruk av bunnfradrag som forutsatt i økonomiplanen for perioden Inntektsanslag fra utvidelsen av eiendomsskatten fra næringseiendommer Det er gjennomført taksering av næringseiendommene. Eiendomsskatten utgjør ca. 0,7 mill. kr. Utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer har ikke vært ønskelig fra kommunens side. Imidlertid er loven utformet slik at skal kommunen ha eiendomsskatt på verk og bruk (herunder kraftverkene) og bolig- og fritidseiendommer må det også skrives ut på næringseiendommer minst fra samme tidspunkt (2017). Utskriving av eiendomsskatt på næringseiendommer er altså et helt nødvendig onde på veien for å kunne utskrive eiendomsskatt på boliger og hytter. Siden dette ikke er ønskelig er det lagt til grunn at eiendomsskatten fra næringseiendommene (ca. 0,7 mill. kr) avsettes til næringsfond (disposisjonsfond). På denne måten kommer disse inntektene tilbake til næringslivet. For økonomiplanperioden kan eiendomsskattene anslås slik i mill. kr: 40

46 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Konsesjonskraftinntekter I vedtak datert regulerte NVE kraftgrunnlaget, konsesjonsavgifter og kraft for konsesjon av Dette medfører at konsesjonskraftmengden har blitt vesentlig redusert og at vi har nådd taket i tilgjengelig mengde som kan selges. Totalt for Stjørdalsvassdraget og Nea er mengden nå om lag 46,4 GWH. For økonomiplanperioden kan konsesjonskraftinntektene anslås slik i mill. kr: Siden 2006 og fram til og med 2012 har all kraft vært solgt til spotpris. Det har ført til at inntektene fra salg av konsesjonskraft har svingt mye fra år til år med en topp i 2010 på 16,4 mill. kr og en foreløpig bunn i 2016 på 4,1 mill. kr. Årsaken til svingningene skyldes tilbud og etterspørsel herunder finanskrise samt tilgang til kraft og kapasitetsutnytting i nettet ble også et godt år med 12,8 mill. kr i inntekter. For å redusere risikoen ved salg av konsesjonskraft ble det besluttet at for 2013 skulle ca 34 GWh selges til fastpris og 12,5 GWh selges til spotpris. Samme modell ble brukt i 2014 og For 2016 ble andelen solgt til fast pris økt til 38 GWh og andel på spot redusert til 8,5 GWh. Samme modell ble valgt for Konsesjonskraften for 2017 er solgt og gitt at prisen vi må betale for konsesjonskraften (OED-prisen) samt innmatingskostnader ikke endres vesentlig kan det anslås en netto inntekt på 5,0 mill. kr i For årene er det lagt til grunn samme inntektsnivå som Ved å selge mesteparten av krafta til fastpris vil risikoen for store avvik mellom regnskap og budsjett være betydelig mindre. 41

47 Eiendomsskatt og konsesjonskraft i prosent av driftsinntektene Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Ser man inntektene fra konsesjonsavgiftene og eiendomsskattene samlet får man et interessant bilde. I 2017 vil de utgjøre 8,7 % av driftsinntektene mens de i 2010 faktisk utgjorde hele 12,3 %. Det vil si 3,6 prosentpoeng lavere. Selv med utvidelsen av eiendomsskatten til å omfatte bolig- og fritidseiendommer samt næringseiendommer utgjør disse inntektene nå altså en betydelig mindre andel av de totale driftsinntektene Rentekompensasjon for investeringer Skole I forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen dekker staten renteutgiftene for til sammen 12,4 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Beregningen av det årlige kompensasjonsbeløpet er basert på serielån med avdragsåtid på 20 år for bygg og 10 år for inventar og utstyr. Det er beregnet en kompensasjon på kr ,- for Beløpet vil synke litt hvert år i planperioden da det beregningsgrunnlaget reduseres årlig. Beregnet kompensasjon vil være kr ,- i Eldreomsorg I forbindelse med gjennomføringen av «Handlingsplan for eldreomsorgen» kunne kommunene, etter visse betingelser, oppnå både oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd ved investeringer knyttet til omsorgsboliger og sykehjem. Meråker kommune har til sammen fått tilsagn (og utbetalt) ca 12,6 mill. kr i oppstartingstilskudd til tiltak i eldreplanen. For disse tiltakene mottar vi også kompensasjonstilskudd til dekning av renter og avdrag på lån på 12,8 mill. kr. På bakgrunn av forannevnte er det beregnet at kommunen i planperioden vil få kr ,- i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i Beløpet endres litt hvert år i planperioden beregningsgrunnlaget reduseres. Beregnet kompensasjon vil være kr ,- i Kirkebygg I forbindelse med renovering av Meråker kirke dekker staten renteutgiftene for til sammen ca. 2 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Det er beregnet at kommunen vil få kr ,- i kompensasjonstil- 42

48 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt skudd fra Husbanken i Grunnlaget for kompensasjonen reduseres i planperioden slik at beregnet kompensasjon i 2020 er på kr ,-. Beløpene vil også endre seg utover i planperioden for alle de tre kompensasjonsordningene hvis rentenivået avviker fra rentebanen som husbanken har lagt til grunn ved beregningene Statstilskudd flyktninger Statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) ytes de 5 første årene flyktningene er bosatt i kommunen. For 2017 er inntektene beregnet til 9,9 mill. kr. Det er lagt til grunn samme beløp de øvrige årene i planperioden. Det betinger ny årlig bosetting av flyktninger. Tidligere ble inntektene avsatt til flyktningefondet for så å benyttes til aktuelle tiltak. Det er ikke heldig å ha avsetning og bruk av ikke øremerkede tilskudd i samme budsjettår. Strykningsbestemmelsene ved regnskapsavslutningen går foran lokal øremerking og har ved flere regnskapsavslutninger medført at avsetning ikke har blitt gjennomført og dermed medført at budsjettert bruk i sektorene ikke har blitt etter forutsetningene. For kommuneregnskapet som helhet har det ikke konsekvenser, men for sektorene vil det feilaktig framstå som mindreinntekt. Med bakgrunn i erfaringene over er integreringstilskuddet i planperioden derfor ført opp som en generell inntekt og fondsføringer utelatt. De områdene i kommunen som har aktiviteter som omhandler bosetting er tilført de nødvendige ressurser og inntektene vil dekke de budsjetterte utgiftene Vertskommunetilskudd Vertskommunetilskuddet skal dekke vertskommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et statlig asylmottak i kommunen. Satsene fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. I Meråker driver Hero AS et asylmottak for inntil 30 enslige mindreårige i aldersgruppen år og Norsk mottaksdrift et mottak for inntil 150 personer. Antallet beboere på mottakene kan variere betydelig og dermed også kommunens inntekter. Kommunens inntekter er anslått til ca. 2,5 mill. kr. Det er usikkert om inntektene dekker kommunens kostnader. 4.3 Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiften er budsjettert med kr ,-. Konsesjonsavgiften reguleres med 5 års mellomrom, sist i Konsesjonsavgiftene avsettes til kraftfondet og tas inn i budsjettet til bruk i kommunens næringsarbeid og til finansiering av felleskommunale tiltak og infrastruktur. Fondsbeholdningen var pr på 7,4 mill. kr. Vedtatt bruk for 2016 er på ca. 2,2 mill. kr. 4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,5 %. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Med samlede lønnskostnader herunder sosiale omkostninger på ca. 160 mill. kr vil selv små lønnstillegg utgjøre store beløp. En årslønnsvekst på 1 % vil utgjøre 1,6 mill. kr, 2 % 3,2 mill. kr osv. 43

49 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Meråker kommune har avsatt 3,55 mill. kr i 2017 for å finansiere neste års lønnsoppgjør herunder økning i sosiale utgifter som en følge av lønnsoppgjøret. Vi antar at det vil være tilstrekkelig til å dekke merkostnadene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Kommunens pensjonsleverandør er for lærerne Statens pensjonskasse (SPK) og for øvrige ansatte Kommunal landpensjonskasse (KLP). I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser for 2017: KLP Fellesordningen KLP Sykepleierordningen SPK 10,81 % av brutto lønnsutgift 10,91 % av brutto lønnsutgift 10,25 % av brutto lønnsutgift Tidligere var det et eget område for folkevalgtordningen. Etter endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte opphørte denne ordningen fra Meråker kommunestyre vedtok (i KS 27/14) at vi fremdeles skulle ha pensjonsordning for folkevalgte og at folkevalgte skulle innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Reguleringspremien kommer i tillegg til satsene ovenfor for KLP. Reguleringspremien bestemmes av utfallet av lønns- og trygdeoppgjørene, og kan derfor først fastsettes når lønns- og trygdeoppgjøret er avsluttet våren/sommeren Med stort forbehold kan reguleringspremien anslås til ca. 10,48 mill. kr. Alle som har offentlig tjenestepensjon i KLP må skyte inn et egenkapitalinnskudd. Dette innebærer at vi også er eiere av selskapet. Hvis KLPs styre krever ytterligere egenkapitalinnskudd plikter vi som eier å skyte inn dette. Egenkapitalinnskudd i KLP skal føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskuddet skal føres i regnskapet som kjøp av andeler og kan ikke lånefinansieres. Beregninger fra KLP viser at egenkapitalinnskuddet for 2017 kan anslås til kr ,-. Dette beløpet videreføres i planperioden og finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Arbeidsgiveravgift Fra og med 2007 ble arbeidsgiveravgiften i Meråker redusert ned til tidligere 10,6 % etter tre år ( ) med en sats på 14,1 %. Det er svært gledelig. Økningen som kom i 2004 fikk kommunen kompensert med 2,7 mill. kr gjennom ekstraordinært skjønn. Kompensasjonen er siden ikke økt selv om utbetalingene til arbeidsgiveravgift har økt betydelig både i 2005 og I 2006 manglet det ca 0,3 mill. kr. Ved innføringen av lavere sats mister kommunen kompensasjonen. Siden kompensasjonen er lavere enn den burde være virket bortfallet positivt på budsjettbalansen fra og med 2007 med ca. 0,3 mill. kr. Kommunen har et samlet budsjett på ca. 14,3 mill. kr i arbeidsgiveravgift for Dette inkluderer ikke beløp for neste års lønnsoppgjør samt avgift av reguleringspremie. 44

50 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.5 Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter Langsiktig lånegjeld For økonomiplanperioden kan utviklingen i den langsiktige lånegjelda anslås slik i mill. kr pr 31.12: Ved utgangen av 2017 vil kommunen ha ca. 304 mill. kr i langsiktig lån. Deretter vil lånegjelda synke ned til ca. 266 mill. kr ved utgangen av 2020 forutsatt at det ikke blir tatt opp nye lån i perioden. Med så stor langsiktig gjeld blir finanskostnadene høye. I 2017 skal kommunen etter gjeldende låneavtaler betale til sammen omtrent 16,8 mill. kr. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/skoleanlegg, startlån (husbank) og lån i avgiftssektorene på henholdsvis 25,6 mill. kr, 79,5 mill. kr. og 47,5 mill. kr utgjør til sammen ca. 152,6 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften vil pr være på omlag 151,5 mill. kr, synkende til 132,1 mill. kr. i slutten av planperioden. Dette er fremdeles et høyt tall. Finanskostnader For økonomiplanperioden kan finanskostnadene anslås slik i mill. kr: Renteutgifter 7,4 10,8 5,9 6,7 8,3 9,7 9,5 8,8 8,3 8,9 7,3 6,7 6,3 6,5 Avdragsutg. (eks. startlån) 6,7 7,2 7,7 9,1 10,2 11,0 11,0 11,7 10,8 10,2 9,5 9,5 9,5 9,5 Sum finansutg. 14, ,6 15,8 18,5 20,7 20,5 20,5 19,1 19,1 16,8 16,2 15,8 16,0 45

51 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Avdrag I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005 og økonomiplanen for ble det vedtatt å forlenge avdragstiden maksimalt på den langsiktige gjelda. De første årene ga det en bedring av budsjettbalansen på årlig ca. 3 mill. kr. Baksiden av dette er at senere nedbetaling av lånene fører til at man kan oppta vesentlig mindre nye lån og at renteutgiftene vil gå litt opp de første årene. I planperioden blir avdragene på ca. 9,5 mill. kr. Årlig. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Renteutgifter Av diagrammet ser vi at renteutgiftene, etter en bunn i 2007 og 2009, nå er stabilisert på et høyere nivå. For 2017 anslås de til 7,3 mill. kr og synker gradvis til 6,3 mill. kr i 2019 hvor de deretter går opp til 6,5 mill. kr i Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Driftsbelastede finansutgifter 46

52 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Av de totale finansutgiftene på 16,8 mill. kr i 2017 utgjør de driftsbelastede finansutgiftene ca. 8,4 mill. kr. Andelen synker gradvis i planperioden og vil i 2020 utgjøre ca. 8,0 mill. kr. Det er disse utgiftene som påvirker kommuneøkonomien. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Mer om renteutgifter Hovedstyret i Norges Bank valgte i sitt møte 26. oktober å holde styringsrenten uendret på 0,50 prosent. Tidligere antagelser om oppgang i styringsrenten er igjen skjøvet ut i tid. Rentenivået i norsk økonomi fastsettes med bakgrunn i flere momenter enn styringsrenten, men markedet og forventningene til aktørene der tilsier ikke at rentenivået vil heve seg vesentlig i planperioden. Med noen små unntak har Meråker kommune kun hatt flytende rente på sine innlån. Man utsetter seg da for stor usikkerhet i forhold til renteutgiftene. For å redusere renterisikoen ble det høsten 2011 foretatt binding til fastrente på innlånene som pr utgjør 57,42 %. Andelen innlån til flytende rente er 42,58%. Ønsket om forutsigbarhet og stabilitet gjorde dette helt nødvendig. Historisk lavt nivå på fastrenter gjorde at det ble foretatt binding av en relativt større andel av lånemassen. Pr er vektet gjenværende bindingstid 10 mnd. og gjennomsnittlig vektet innlånsrente 2,47 %. At vi har valgt å gjøre dette betyr ikke at risikoen er fjernet, men tilsier at risikoen for store svingninger i renteutgiftene er redusert. Bindingstiden på lånene varierer mellom 2 til 10 år. I økonomiplanen er det lagt til grunn et flatt rentenivå i hele planperioden. Det fordrer god og proaktiv finansforvaltning slik at vi ikke eksponeres for kortsiktige svingninger i markedet, men opprettholder finanskostnadene med en stabil rentefot. Renteinntekter Renteinntektene er oppført i henhold til gjeldende avtaler og rentenivå på forventet likviditetsbeholdning. Avkastningen på de likvide midlene herunder fondene kan anslås til ca. 0,45 mill. kr hvert av årene i planperioden. 4.6 Disposisjonsfond Disposisjonsfondene er de mest anvendelige fondene. De kan benyttes til det formålet som kommunen selv ønsker, både driftstiltak og investeringer. Imidlertid er det vanlig å foreta lokal øremerking. Det er gjort i Meråker hvor vi bl.a. har opprettet rentereguleringsfondet og egenkapitalfondet. Akkumulert driftsoverskudd kan benyttes på samme måten som disposisjonsfondene. Ved inngangen til økonomiplanperioden er det midler på rentefondet samt et egenkapitalfond som ble opprettet ved behandlingen av kommuneregnskapet for Rentereguleringsfondet Rentereguleringsfondet ble opprettet for en del år siden. Hensikten med fondet er å finansiere svingninger i renteutgiftene som en følge av høyt rentenivå. I tidligere økonomiplaner foreligger en vurdering om at det langsiktige rentenivået vil ligge på ca 5 % i snitt og at lavere rente enn dette skal føre til at differansen avsettes til rentefondet. Tilsvarende kan høyere rente enn 5 % medføre bruk av rentefondet. For inneværende år (2016) er det ikke satt opp bruk av rentefondet til opprinnelig formål da rentenivået er langt under 5 %. For å saldere driftsbudsjettet for 2016 vedtok kommunestyret å bruke 3,11 mill. kr. Av regnskapsresultatet for 2015 vedtok kommunestyret å sette av 5,38 mill. kr. Beregnet saldo på rentereguleringsfondet ved utgangen av 2016 blir da på 5,78 mill. kr. Egenkapitalfond Ved avslutning av regnskapet for 2015 vedtok kommestyret å sette av 5,5 mill. kr. Av det regnskapsmessige mindreforbruket til et fond som skal brukes som egenkapital til et fremtidig omsorgsbygg. 47

53 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.7 Konsekvensjusterte frigjorte midler Konsekvensjusterte frigjorte midler er positiv hvert år i planperioden og utgjør 4,7 mill. kr i Omregnet i prosent av driftsinntektene utgjør det 1,8 %. Videre utover i planperioden viser også økonomiplanen for første gang på mange år frigjorte midler i omtrent samme størrelsesorden (4,2 4,9 mill. kr) tilsvarende 1,6 1,8 %. Det er da forutsatt at man opprettholder dagens driftsnivå uforandret og uten nye finanskostnader. I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert med ca. 19 mill. kr. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden og budsjettet fremgår det at den økonomiske situasjonen fortsatt er meget alvorlig og at det må gjøres tilpasninger i økonomien slik at budsjettbalansen bedres med ytterligere mill. kr. Bakgrunnen for den dårlige kommuneøkonomien skyldes først og fremst følgende forhold: Stor nedgang i antall grunnskolebarn. Stor nedgang i antall eldre i aldersgruppen år. Stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Det har over tid vært en meget stor nedgang i antall barn i grunnskolen og eldre i aldersgruppen år. Antallet barn i grunnskolen har siden 2005 sunket med utrolige 79 (ca. 23 %) ned til 267 pr I følge de nyeste prognosene fra SSB vil barnetallet bare endre seg beskjedent de nærmeste årene. På lengre sikt er det atskillig mer usikkerhet da det i hovedsak er fødselstallet i Meråker som avgjør hvor mange grunnskolebarn det blir. Blir det født i gjennomsnitt 20 barn i året blir det etter hvert bare 200 barn i grunnskolen. Antallet eldre i aldersgruppen har siden 2005 sunket med 45 (ca. 27 %) ned til 120 pr Antallet vil fortsette å synke de kommende årene og gå ned til 111 i Da har antallet sunket med nesten 33 % på 10 år. Deretter viser prognosene en økning utover 2020-tallet med stor økning opp mot år Den store nedgangen i både barn i grunnskolen og eldre i aldergruppen år de ti siste årene gjør at kommunen nå har reelt anslagsvis ca. 14 mill. kr årlig lavere inntekter for disse aldersgruppene. 48

54 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt En annen viktig årsak til den dårlige kommuneøkonomien er størrelsen på konsesjonskraftsinntektene. I 2017 kan disse inntektene anslås til ca. 5 mill. kr. Det er over 11 mill. kr lavere enn i Med den strømbalansen som er i dag er det små utsikter til at konsesjonskraftinntektene vil kunne øke vesentlig. I positiv retning trekker fortsatt lavt rentenivå. De senere årene har det vært gjennomført mange tiltak for å tilpasse aktiviteten til kommuneøkonomien. Tiltakene har kommet i de fleste virksomhetene. Sektor skole, oppvekst og kultur og sektor helse, pleie og omsorg har fått betydelig reduserte budsjettrammer da førstnevnte sektor nå har 23 % færre elever enn for 10 år siden og sistnevnte sektor nå har 27 % færre eldre i aldersgruppen år. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2016 ble det vedtatt at bofellesskapet skal avvikles. Det forventes gjennomført i løpet av året. Videre ble det i samme møte vedtatt å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer samt boliger og fritidseiendommer fra og med Tilpasningen som har vært gjennomført de senere årene, og vedtaket om utvidelsen av eiendomsskatten, fører til at konsekvensjusterte frigjorte midler viser positiv tall for første gang på lenge. Det er svært gledelig. De tiltak som er iverksett de senere årene sammen med utvidelsen av eiendomsskatten fra 2017 gjør at kommunen er i ferd med å gjenvinne sin økonomiske handlefrihet. Eiendomsskatten vil i 2017 utgjøre ca. 6,8 % (ca. 18,2 mill. kr) av kommunens totale driftsinntekter på ca. 268 mill. kr. Sammen med konsesjonskraftinntektene er disse inntektene beregnet til 23,2 mill. kr i 2017 eller ca. 8,7 % av driftsinntektene. I 2010 utgjorde eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ca. 26,5 mill. kr eller ca. 12,3 % av driftsinntektene. Selv med utvidelsen av eiendomsskatten utgjør disse inntektene nå altså en betydelig mindre andel av de totale driftsinntektene. Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter kan fritt benyttes til å finansiere alle typer utgiftsformål og er av helt avgjørende betydning for det tjenestetilbudet kommunen kan gi til innbyggerne. Hadde disse inntektene kommet bort ville man hatt flere titalls færre årsverk i tillegg til den nedbemanningen som allerede er gjennomført de senere årene. For å ha en økonomi som er sunn må kommunen over tid ligge med merkbare positive frigjorte midler. Et måltall som er satt av kommunal- og moderniseringsdepartementet for kommunene er å frigjøre årlig 2 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. Konsekvensjusterte frigjorte midler er positiv hvert år i planperioden varierende fra 1,6 % til 1,8 % viser at kommunen nå nærmer seg dette området. Kommunen bør for fremtiden styre etter departementets måltall. Ved å gjennomføre det vil man sikre at det ikke oppstår ubalanse i økonomien. Den bedrede økonomien gjør at kommunen også er mer robust i forhold til det valg man har tatt i kommunereformen. Å bedre kommuneøkonomien er av helt avgjørende betydning for å kunne bestå som egen kommune. Det gir større muligheter til å møte fremtidens utfordringer gjennom vekst og utvikling. Samtidig gir det muligheter til større grad av vedlikehold av bygg og anlegg samt å realisere nødvendig infrastruktur i det kommunale tjenestetilbudet. I økonomiplanens del III ser vi på hvilke disposisjoner og driftsendringer som gjøres i planperioden. 49

55 Del III - Økonomisk handlefrihet Del III - Økonomisk handlefrihet 5.1 Innledning Del III økonomisk handlefrihet er en videreføring av del II konsekvensjustert budsjett som fokuserte på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet i økonomiplanperioden. Del III er en analyse av dagens utgiftsrammer med hensyn på hvilke bindinger som ligger i disse. Siktemålet med analysen er å få fram den faktiske/reelle økonomiske handlefriheten. Spørsmål det er naturlig å stille seg i den forbindelse er: - Samsvarer dagens ressursfordeling med de politiske prioriteringer og vurderinger av de ulike behov? - Benyttes tildelte ressurser til ulike formål på en rasjonell og effektiv måte? - Oppnår en de resultater som en forventet ved ressurstildelingen til ulike formål? - Samsvarer dagens subsidiepolitikk (f.eks. avgifts- og egenbetalingspolitikk) med de politiske prioriteringer? Analysen vil skje ved en drøfting av hver enkelt sektors rammer og vil så langt det er mulig inneholde opplysninger om mulige reelle innsparinger og inntektsøkninger. Som vi så i del II konsekvensjustert budsjett vil det å videreføre dagens driftsnivå uforandret få betydelige uheldige følger med store driftsunderskudd hvert år i planperioden. 5.2 Sentraladministrasjonen og politiske organer Kommunen har ordfører på heltid samt varaordfører i 10 % stilling. Sentraladministrasjonen og politiske organer omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, IKTtjenesten (Varit) og revisjonen (KomRev Trøndelag IKS), sekretariat kontrollutvalget (KomSek Trøndelag IKS). Lærlingeordningen er også lagt under sentraladministrasjonen. Bemanningen er for tiden på 7 årsverk til sammen på kommunekassen og rådmannskontoret. Budsjett drift sentraladministrasjonen for planperioden Sentraladministrasjonen Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter

56 Del III - Økonomisk handlefrihet Budsjett sentraladministrasjonen for planperioden Sentraladministrasjonen Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer endringer for sentraladministrasjonen. Følgende driftstiltak endrer driftskostnadene i planperioden: Driftsendringer sentraladministrasjonen Ekstern gjennomgang Stabs- og støttefunksjoner i sentraladministrasjonen Stabs- og støttefunksjonene er samlet direkte under rådmannen. En slik organisering gir best utnyttelse og samordning av disse ressursene. Stabs- og støttefunksjonene omfatter 6 årsverk fordelt på overordnet plan/økonomi, post/arkiv, personal, kommuneregnskap og skatteregnskap. Sektorene har verken tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å håndtere de samlede oppgavene innenfor plan, økonomi, arkiv og personal. Å splitte opp disse ressursene vil gi vesentlig dårligere utnyttelse av ressursene. Utvikling av stillingsressurser i sentraladministrasjonen Bemanningen i sentraladministrasjonen har blitt redusert betydelig de senere årene og er gjennomført ved naturlig avgang. Effektivisering har medført en reduksjon i ca. 4,5 årsverk hvor de siste 0,4 årsverk ble tatt bort fra Følgende stillinger er borte: Lønningsmedarbeider, 100 % stilling. Regnskapsmedarbeider/informasjonstjenesten, 80 % stilling. Ass. rådmann/rådgiver næring, 100 % stilling. HMS-medarbeider, 50 % stilling. Informasjonstjenesten, 40 % stilling. Meråker utvikling, 75 % stilling (kjøp av tjenester). Til sammen blir dette ca. 4,5 årsverk. Ett årsverk ble for noen år siden omdisponert til plan- og økonomiarbeid. Denne omdisponeringen var helt nødvendig for å kunne håndtere kommunens økonomiske utfordringer. Økt fokus på økonomiarbeid har gitt merkbare positive effekter. 51

57 Del III - Økonomisk handlefrihet Etter de senere årenes nedbemanning sitter kommunen nå igjen med et minimum av stabs- og støttefunksjoner for å kunne drive kommunen. Innenfor disse fagfeltene er også kommunen svært sårbar ved fravær. Spesielt gjelder dette innenfor områdene kommuneregnskap og skatteregnskap. Interkommunalt samarbeid som føres innen sentraladministrasjonen Kommunen er med i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen innenfor områdene sekretariat, IKT og innkjøp. Videre deltar kommunen i IKA Trøndelag IKS (interkommunalt selskap for arkiv), KomSek (interkommunalt selskap for sekretariatstjenester for kontrollutvalgene) og KomRev (interkommunalt selskap for revisjon) samt arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag. Disse samarbeidene sikrer kommunen tilgang til effektive tjenester med høy kompetanse. Tjenester i Værnesregionen Under sentraladministrasjonen sorterer følgende tjenester i Værnesregionen budsjettmessig: Tjeneste Andel drift Andel investering Sekretariat Innkjøpssamarbeid VarIT Budsjettene for 2017 for ovennevnte samarbeidsområder er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. Kommunen er også med i det interkommunale samarbeidet innenfor arbeidsgiverkontroll (Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag). Dette samarbeidet omfatter langt flere kommuner enn Værneskommunene. Kommunens andel for 2017 anslås til kr ,-. Værnesregionen IT (VarIT) ble fra etablert som et interkommunalt vertskommunesamarbeid med Stjørdal kommune som vertskommune. VarIT skal bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Enheten skal legge til rette for at kommunene utnytter og utvikler eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Enheten har som mål å framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Enheten skal levere stabil og sikker drift. I tillegg til kostnadene med VarIT har alle samarbeidskommunene lokale kostnader for å kunne levere ITtjenester. Disse kostnadene utgjør om lag 0,6 mill. kr og er drifting av kritisk nettverksinfrastrutkur. I 2016 ble det lagt fiberkabel til branngarasjen, renseanlegget, Tollmoen barnehage og de nye lokalene til voksenopplæringa. Det fører til at driftskostnadene årlig reduseres med ca. kr ,-. Innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene i Værnesregionen. Videre driver enheten med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for innkjøp, i tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Det gode arbeidet som gjøres fører til innsparinger i alle enheter. 52

58 Del III - Økonomisk handlefrihet Sekretariatet i Værnesregionen skal bl.a. ivareta deltakerkommunenes og regionens interesser for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter som kan gi et bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen. Kontroll og tilsyn Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet har en ramme på kr ,- for Rammen er tatt inn i rådmannens forslag. Størstedelen av rammen går til dekning av kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget. For nærmere informasjon om kontrollutvalgets budsjettforslag vises det til utvalgets behandling som følger som vedlegg til dette dokumentet. Valg Det er stortingsvalg i Det er satt av 0,2 mill. kr til gjennomføringen av valget. Det er satt av tilsvarende beløp i 2019 til gjennomføringen av kommunevalget. Næringsarbeide Kommunen har ikke egne ressurser innenfor næringsutvikling unntatt på landbruksområdet (sektor kommunal utvikling). Som en følge av at omstillingsperioden er over har de lokale økonomiske virkemidlene blitt kraftig redusert. For å opprettholde nivået på drifta har Merut søkt å selge tjenester til andre og har så langt lykkes med det. Selskapet opplyser at de årlig sannsynligvis kan selge tjenester til andre for ca. 25 % av et årsverk. Kommunen kjøper den resterende kapasiteten for levering av næringsutviklingstjenester på 0,75 årsverk. Kostnadene vil utgjøre kr ,- i I tillegg kommer kjøp av turistinformasjonsfunksjon fra Merut innenfor en årlig ramme på kr ,-. Kjøpet skal finansieres ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Fondet vil kunne finansiere kjøpet i 2017 og Fondet vil da være tomt og ny finansiering må på plass. I omstillingsperioden fram til juni 2014 hadde Merut 1,5 årsverk. Fra og med 2019 legges det grunn at denne tjenesten finansieres av kraftfondet. Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen er nedfelt i en rammeavtale om levering av næringsutviklingstjenester. Avtalen omhandler førstelinjetjeneste og etablerermottak, andrelinjetjeneste, oppfølging av etablerere og veiledning, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekt der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk og turistinformasjonsfunksjonen. Dagens ressurstilgang på kjøp av 0,75 årsverk er meget knapp. Samtidig med at kommunen selv ikke har egne ressurser innenfor området gir det begrensede muligheter innenfor dette arbeidsområdet. Sommerjobb for skoleungdom Tilbudet sommerjobb for skoleungdom har kommunen hatt i mange år og kostet i 2016 ca. kr ,-. Kostnadene ble vesentlig lavere enn tidligere år da det var få elever på det aktuelle trinnet. Tilbudet foreslås videreført, men med et budsjett på ca. kr ,- da det er vesentlig flere elever på det aktuelle trinnet neste år. Dette tilbudet er ikke lovpålagt. Konsekvensene av bortfall av dette tilbudet blir at de aktuelle skoleungdommene ikke får tilbud om sommerjobb i ca. 1 uke. Mulig innsparing allerede i

59 Del III - Økonomisk handlefrihet Lærlingeordningen Ordningen med lærlinger er beregnet til ca. 0,7 mill. kr i Når lærlingene har gjennomført læretiden er det mulig å slutte å ta inn lærlinger. Konsekvensene er meget uheldige og fører til at ungdommen vil få det vanskeligere å finne læreplass og fullføre utdanningen. Videre vil det føre til mindre rekruttering til ledige stillinger, også hos kommunen. Det vil ta ca. 2 år før kostnadene faller bort. Overføring av kommunestyremøter på nett I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2016 ble det bevilget budsjettmidler slik at kommunestyremøtene overføres på nett. Engangskostnadene beløp seg på ca. kr ,-. De årlige driftskostnadene utgjør ca. kr ,-. Takstutvalget I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2016 ble det vedtatt å utvide eiendomsskatten til å omfatte alle eiendommer. Det har medført et meget omfattende arbeid i administrasjonen. I budsjettet for 2016 ble det avsatt 1,8 mill. kr til dette arbeidet. Arbeidet med taksering har vært konkurranseutsatt og gjennomført med ekstern bistand. Kostnadene vil sannsynligvis bli litt lavere enn budsjettert. Etter første gangs utskrivning vil man gå over i en driftsfase, og eiendomsskatt vil i større grad bli behandlet sammen med kommunale avgifter. Dette vil kunne kreve noe løpende ressurser i forhold til datalisenser, klagesaksbehandling (nå vil dette kunne skje årlig), ajourføring av eskatteregister, om-/nytaksering. For 2017 er det avsatt kr ,- til drift av arbeidet med eiendomsskatt. Kostnadene finansieres av økte eiendomsskatteinntekter. Kommunereformen I kommunestyrets sak 55/16 den ble det fattet vedtak om at Meråker kommune skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. Videre ble det vedtatt at det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles. Med dette vedtaket har kommunen tatt sitt retningsvalg i kommunereformen. Kommunen fikk gjennom arbeidet med kommunereformen utarbeidet en rapport fra Trøndelag forskning og utvikling (TFoU). Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper på lang sikt ved fortsatt selvstendighet for Meråker kommune. Med lang sikt menes at man prøver å se år fram i tid. Hovedproblemstillingene er å belyse hvordan selvstendighet og sammenslåing står seg mot nasjonale kriterier fra Ekspertutvalget og de lokale mål man har i hver enkelt kommune. Kriteriene fra Ekspertutvalget er knyttet til fire overordnede oppgaver og funksjoner som kommunene er ment å ivareta av samfunnsmessige hensyn. Det gjelder kommunenes rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratiforvalter. De lokale mål gjelder bl.a. det å tilby innbyggerne gode tjenester og å bidra til positiv utvikling i ulike deler av kommunen. Kommunene vil få mange og store utfordringer i framtida, og det gjelder å stå best mulig rustet til å møte disse utfordringene. Utfordringsbildet for Meråker kommune ser vi tydelig gjennom rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. De vurderinger som de gjør opp mot målene for kommunereformen og ekspertutvalgets kriterier kjenner rådmannen seg godt igjen i. TFoU peker i sin rapport på at om Meråker kommune velger å fortsette som selvstendig kommune trenger kommunen å styrke arbeidet rundt den interne samfunnsutviklerrollen. Rådmannen er enig i det da samfunnsutviklerrollen de senere årene ikke har vært høyt nok prioritert. Videre peker TFoU i sin rapport på at 54

60 Del III - Økonomisk handlefrihet kommunens hovedutfordring ved selvstendighet er økonomiske rammebetingelser. I økonomiplanen for perioden , del III har rådmannen redegjort for en stor nedgang i ressursene til styring og utvikling av Meråker kommune. Kommunen må ha faglig og administrativ kraft til å utrede og framstille saker slik at det klargjør mulige valg og gjøre rede for konsekvensene. Videre må det være en kompetent organisasjon som har kraft til å sette de politiske valgene ut i konkrete tiltak. Dette er en forutsetning for å kunne ha et sterkt lokaldemokrati slik at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Slike rammebetingelser må være på plass som grunnlag for en sterk lokalpolitisk arena. Begge disse forutsetningene må, sammen med økonomiske ressurser, være til stede for å kunne holde fram som egen kommune. Kommunen må være styringsdyktig og ha utviklings- og omstillingskraft. Kommunen er nå nede på kritisk nivå når det gjelder slike ressurser. Skal Meråker lykkes med å bestå som egen kommune i framtida må det prioriteres mer ressurser til dette arbeidet. Rådmannen foreslår å styrke samfunnsutviklerrollen med 1 årsverk fra Kostnadene vil årlig utgjøre ca. 0,7 mill. kr. Se nærmere i kapittel 5.5 om sektor kommunal utvikling. Alle kommunens enheter har de senere årene vært gjennom en kontinuerlig og stor omstilling og utvikling av tjenestene. Det har vært nødvendig for å møte nye oppgaver og større krav til kvaliteten på de tjenestene kommunen skal levere. Det har for noen av enhetene ført til redusert ressurstilgang. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for vedtok kommunestyret at det skulle lages en utredning om mulige driftsreduksjoner. Utredningen beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold til både omfang og kvalitet. Av dokumentet fremgår det at det vil føre til negative konsekvenser ved å gjennomføre de fleste tiltakene. Noen vil sannsynligvis føre til svært negative konsekvenser. Utredningen ble tatt til orientering av kommunestyret i sak 45/15 den Ekstern gjennomgang I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden ble det fattet vedtak om at det skal gjennomføres en ekstern gjennomgang av kommunens totale organisering med tanke på effektivisering og innsparing. Gjennomføring av vedtaket vil kreve kjøp av eksterne tjenester anslått til 0,4 mill. kr og tilsvarende beløp i interne ressurser. Kommunestyret bevilget ikke budsjettmidler til gjennomgangen og det førte til at arbeidet ikke kunne gjennomføres i Det er satt av 0,4 mill. kr i budsjettet til gjennomføring av vedtaket i

61 Del III - Økonomisk handlefrihet 5.3 Sektor skole, oppvekst og kultur Sektor skole, oppvekst og kultur omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, kulturskoleråd, ungdomsråd og innvandrerråd. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre og Frivilligsentralen har sitt eget uavhengige styre. Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av de forskjellige avdelingene og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet med sektor for helse pleie og omsorg dreier seg i hovedsak om å få fram helhetlige tilbud for barn, unge og funksjonshemmede voksne og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Sektoren har totalt ca. 90,9 årsverk for 2017, fordelt på de ulike avdelinger. Dette er en netto økning på 8,6 årsverk i forhold til Målsettinger for sektoren: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at det vedtatte prioriteringer blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle uteområdet på Meråker skole. Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesatsinga, som følge av vedtatte reformer og endringer i forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat. Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè skole, oppvekst og kultur, og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Sektorbudsjett drift for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Sektor skole, oppvekst og kultur Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden for sektoren innebærer en reell økning til ressurstilgangen i forhold til

62 Del III - Økonomisk handlefrihet Følgende driftstiltak øker driftskostnadene i planperioden: Driftsendringer sektor skole, oppvekst og kultur IKT-satsning grunnskolen Økning bemanning Meråker skole, flere ansvar 1) Økt bemanning Egga barnehage Økt bemanning Tollmoen barnehage Tilskudd hovedlandsrenn MSSK 2) Tilskudd minnecupen 2) Brann- og innbruddsalarm Meråker-musea 2) Sum driftsendringer ) Finansieres i sin helhet av statstilskudd til undervisning av fremmedspråklige. 2) Finansieres av kraftfondet. For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene. Sektorkontoret Budsjett for sektorkontoret for planperioden (ansvarene 2000, 2010, 2021, 2053, 2113, 2114, 2116, 2615 og 2616) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Felles Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for sektorkontoret. Ansvar 2000 Komite for skole, oppvekst og kultur Det forutsettes samme aktivitetsnivå og antall møter som i Det er avsatt møtegodtgjørelse etter satser vedtatt av kommunestyret. Målet er å skape et godt og målrettet samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen i skole, oppvekst og kulturspørsmål, inklusive arbeidet for minoritetsspråklige på bred basis. 57

63 Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2010 Sektoradministrasjonen Budsjettert med 128% stilling på dette ansvaret. 60% sektorsjef, 60% konsulent, og 8 % hovedverneombud i kommunen. Målet er at sektoren skal være et servicekontor for brukerne av tilbudet under SSOK, avdelingene, deres ansatte, lokalpolitikerne og publikum generelt, samt være ansvarlig for framtidsutviklingen av tilbudene innenfor de gitte rammene for virksomheten. Hovedoppgaven er å sikre kvalitet gjennom oppfølging av lover og forskrifter, og lokale planer. Ansvar 2021 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Her føres vår andel i Værnesregionen Pedagogisk-psykologisk tjeneste, avtale inngått (ca. 100% stilling). Budsjettert med utgifter på kr ,-. Tjenesten er et samarbeid mellom Tydal, Stjørdal, Meråker, Selbu og Frosta. Dette ble gjort for å styrke den faglige kompetansen, og redusere sårbarheten i tjenesten. En person er hovedkontakt til begge barnehagene, og en annen opp mot skolen. PPT-kontakt har en fast kontordag på skolen hver uke, og deltar i møter der det er behov. Målsettingen til PPT i samarbeid med lærerne/ledelsen/spes.pedkoordinator, er tidligst mulig innsats, og sørge for at skolen har satt inn all mulig tiltak, (tilpassa undervisning), før en skriver henvisning til PPT. Opplæringslovens 5-4 (av ) er tydelig på at :» Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.» PPT har ansvaret for alle barn og voksne som treng spesialpedagogisk hjelp i kommunen. På nåværende tidspunkt er det kort ventetid i Værnesregionen PPT. Ansvar 2053 Logopedtjenesten I budsjettet er det lagt inn 75 % stilling, hvorav 25% benyttes til logopedtjeneste på Kurbadet, med årlig refusjon på ca. kr ,- Målet er at det skal settes inn tidlig tiltak i barnehagene og på skolen, til alle som har behov for hjelp. Fagkompetansen til logopeden må nyttes til beste for barn og unge med språk,- lese og skriveproblemer. Ansvar 2113 Kompetanse for mangfold (KFM) Ansvaret ligger under sektorkontoret, Dette er et satsingsområde som omfatter mange avdelinger i sektoren, og vil fortsette ut Men det vil ikke avsettes midler på budsjettet, men avdelingene skal fortsette med arbeidet, innenfor egen bevilget ramme. Avdelingenes målsettinger: Grunnskolen: Stryke kompetansen i opplæringen i grunnleggende norsk og styrke kompetansen for å kartlegge elevenes norskferdigheter. Egga barnehage: Bedre språkinnlæringen for flerspråklige, og få bedre utnyttelse og bruk av språkgrupper i barnehagen. Tollmoen barnehage: Sikre forståelsen i foreldresamarbeidet med flerspråklige foreldre. Flyktningetjenesten og voksenopplæringa: Styrke innvandrernes mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Biblioteket: Øke kompetansen til alle som jobber med minoritetsspråklige. 58

64 Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2114 Vurdering for læring (VFL) Ansvaret ligger under sektorkontoret og vi mottar øremerkede midler fra Utdanningsdirektoratet. Dette er et satsingsområde som omfatter grunnskolen, og vil fortsette i årene ut Målsettinger: Elevene skal forstå hva de skal lære og vet hva som er forventet av dem. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Ansvar 2116 Nasjonal tilskuddsordning for barn og unge Dette er øremerkede midler som skal gå til aktivitetstiltak for barn og unge for å bekjempe barnefattigdom. Midlene kommer fra BUFDIR, (Barne, Ungdom og Familie Direktoratet). Ansvar 2616 Svømmeopplæring Dette er øremerkede midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som skal gå til å styrke svømmeopplæringa for barn i førskolealder, barn i grunnskolealder, samt barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Tiltaket ble startet opp aug. 2016, og vil bli videreført så lenge det er midler. Avsatte midler for 2017 er kr ,-. Meråker bibliotek (ansvar 2030) Budsjett for Meråker bibliotek for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Meråker bibliotek Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for biblioteket. Ansvar 2030 Meråker bibliotek Budsjettert med 230% stilling på dette ansvaret. Samarbeidsavtalen mellom Meråker kommune og Meråker videregående skole om åpningstider og bemanning ble underskrevet Dagens refusjon fra Meråker videregående skole er på kr ,-. Budsjettramma fra 2016 er beholdt, til tross for at oppgavene på biblioteket er økende. Den eneste endringa er «meråpent bibliotek» med en engangskostnad på kr ,- Meråpent-bibliotek medfører engangskostnad på 2 kamera (ved inngangsparti og skrankeområdet) samt programvare og egen stasjonær PC for selvbetjent utlån/innlevering. Lisens for Micromark selvbetjent er 59

65 Del III - Økonomisk handlefrihet inkludert i allerede eksisterende årsavtale. Biblioteket kan på denne måten bli tilgjengelig 7 dager i uka, for eksempel fra 8-22 alle hverdager samt i helgene. I starten vil elever, studenter og lærere ved MVS få tilgang. Deretter er tilbudet tenkt utvidet for andre brukergrupper. Åpningstida på biblioteket for ordinært utlån er ca.42 timer i uka. Målet er å skape biblioteket til en god arena for kunnskaps- og informasjonsformidling for alle i bygda. Flyktningetjenesten (ansvarene 2011 og 2012) Budsjett for flyktningetjenesten for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Flyktningetjenesten Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for flyktningetjenesten. Kommunestyret vedtok at kommunen skulle bosette 17 flyktninger i Anmodning fra IMDI av er på å bosette 12 flyktninger i Det anbefales at kommunen følger opp anmodning fra IMDI om å bosette 12 flyktninger i 2017, samt familiegjenforening i tillegg. Budsjetterte utgifter på dette ansvaret dekkes opp av integreringstilskuddet. Ansvar 2011 Flyktningeadministrasjonen Det er budsjettert med 210 % stilling på dette ansvaret. En 130% stilling som flyktningekonsulent/programrådgiver, 40% miljøarbeider, 20% sektorsjef og 20% konsulent. Det kjøpes i tillegg tjenester for ca. 10% stilling, når det er behov for hjelp, spesielt viktig i bosettingsfasen og i integreringsarbeidet og oppfølging av flyktningene med praktiske gjøremål. Her er det lagt inn en lisenskostnad på kr ,- som er nytt fagsystem som heter Visma Flyktning og Visma Voksenopplæring. Det er meget gledelig at vi nå skal få ett system, som «snakker» med alle fagsystemer som vi trenger rundt denne brukergruppen. Ansvar 2012 tiltak flyktninger Alle utbetalinger av introduksjonsstønader lønn til deltakere i introduksjonsprogrammet utbetales her. Samt utgifter til bosetting og etablering, i forhold til kommunestyrevedtak, og tolketjenester. Forbruket av midler til flyktningetiltak dekkes over integreringstilskuddet. Målet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. 60

66 Del III - Økonomisk handlefrihet Her er det lagt inn kr ,- ekstra, som er et treårig prosjekt med Nord-Trøndelag Idrettskrets, som heter «Sprek bosettingskommune.» Dagens situasjon: Det er 75 bosatte flyktninger i Meråker nå pr (Innenfor 5-års perioden). Meråker skole (ansvarene 2015, 2051, 2052, 2100, 2102, 2104 og 2111) Budsjett for Meråker skole for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Meråker skole Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer en betydelig økning i ressurstilgangen for skolen grunnet driften av to asylmottak i kommunen. For alle ansvarene er det budsjettert med 53 årsverk, fordelt på pedagogisk personale, samt merkantilt personale og fagarbeidere/assistenter. Det er en økning på 6,1 årsverk i forhold til Økningen kommer som følge av etablering av Nustadbo asylmottak, og at kommunen nå har fått på plass et grunnskoletilbud for voksne, og 30 timers tilbud til elevene fra Meråker mottakssenter avdeling Fossen. En betydelig nedgang i elevtall i de senere årene gjør at rammetilskuddet fra staten blir redusert. Status pr var at det er folkeregistrert 267 elever i Meråker. Det er dette som er grunnlaget for rammetilskuddet. Nedgangen i antall elever er på nesten 4 % fra Antallet elever har på 10 år gått ned med 78 elever. Det er en reduksjon på hele 23 %. I skrivende stund er elevtallet på 281 elever (GSI ). Av disse er det 16 asylsøkere (de får vi ikke rammetilskudd på). I tillegg så har vi 3 elever bosatt i Meråker, som går på skole i en annen kommune. Tallene for høsten 2017 viser at elevtallet vil stabilisere seg rundt ca.270, i de nærmeste årene. Det er likevel viktig å forstå at selv om elevtallet går ned (les gruppestørrelse), så skal elevene ha likt antall undervisningstimer. Det foreslås ikke redusert bemanning i grunnskolen for Ansvar 2015 Alternativ opplæringsarena» Her føres lønn på til sammen 70 % stilling. Tilbudet skal benyttes av elever som trenger et alternativ læringsrom, og økt tilpasset undervisning, og en praktisk tilrettelagt undervisning, i tråd med skolens satsingsområder. Vi ser at mulighetene for «alternativ opplæringsarena» er blitt betraktelig redusert, dette pga. ordinær undervisning skal først håndteres. Kommunen har rustet opp Mekkeverkstedet, og ser at dette er en fin arena for «alternativ opplæringsarena». Det er også ønskelig at skolen benytter seg av leirskolen på Fersdalen. 61

67 Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2051 Grunnskole for voksne Her er det budsjettert med 456% stilling. Budsjettet er lagt opp til at undervisningsoppgaver skal løses for 30 elever. Kommunen har nå på plass et helhetlig grunnskoletilbud for våre elever. Det vil si at elevene her har like mange timer undervisning som en ordinær grunnskoleelev. (30 timer). Drift her må tilpasses etter hvor stort antall elever som til enhver tid skal ha undervisning. Tilbudet finansieres med noe forbehold fullt ut med øremerkede statstilskudd som for 2017 er anslått til ca. 2,7 mil kr. I skrivende stund er det 22 elever på Meråker EM-mottak. Ansvar 2052 Voksenopplæring for minoritetsspråklige Budsjetteres det med 305 % stillingsressurs på dette ansvaret. Elevtallet er ikke forutsigbart. (Avhengig av om hvor mange voksne som bosettes.) I skrivende stund så er det 22 elever som går på introduksjonsprogrammet. I tillegg har ca. 100 voksne elever krav på asylnorsk, 175 timer med norsk og samfunnsfagundervisning. Ansvar 2051 og 2052 sees i sammenheng når det er mulig, og har flyttet til andre lokaler på Næringsbygget. Tilbudet finansieres med noe forbehold fullt ut med øremerkede statstilskudd som for 2017 er anslått til ca mill. kr. Kort forklaring på øremerket statstilskudd, som overføres via IMDI: Grunntilskudd kr ,-. Percapita tilskudd: dette vil variere avhengig av hvor eleven kommer fra og i hvilket år de er i Norge. Mer penger for 2. år, enn 1. og 3. år. Det vil si at en analfabet og en elev med universitetsutdanning tilfører skolen samme sum, selv om den ene sannsynligvis vil ha et lengre skoleløp. De som blir bosatt kommer gjerne fra andre mottak og vil da starte rett på år 2. Kommunen mister da statstilskudd for år 1. Alle i introprogrammet skal ha 47 uker skole med 37,5 time uka. Det er en stor utfordring å få til et helårlig tilbud. Rapport etter tilsyn fra Fylkesmannen, viser at Meråker kommune oppfyller kravet til helårlig program. Utfordringer for voksenopplæringa Mange analfabeter og lesesvake fører til et lenger løp for å kunne fungere i samfunnet. Storparten har ikke attester fra fullført utdanning, og har behov for å fornye grunnskolen. Meråker kommune oppfyller pr. i dag kravet om å kvalifisere deltakerne til videre utdanning eller arbeidsliv etter to år, men noen må bruke et ekstra år. Tidlig innsats er veldig viktig også på dette området. Vi ser et voksende behov for veiledning og rådgiving rettet mot elevene på tidspunkt utenom undervisningen, noe som krever personalressurser i entil- en situasjoner. Viktigheten av rådgiving kan ikke presiseres nok. Den kan øke mulighetene til å komme ut i arbeidslivet og ordinær utdanning mye. Programrådgiver på sektorkontoret tar en viktig del av dette arbeidet. Det må også nevnes at ca. 100 elever har krav på 175 timer asylnorsk. Dette er et relativt beskjedent timetall, og det er en utfordring for elever som blir boende lenge på asylmottaket. ( De vil etter ca. 4 ½ mnd. være ferdig med sin norskundervisning- og vil da ikke motta tilbud om undervisning etter det!). Ansvar 2100 Meråker grunnskole På dette ansvaret budsjetteres det med ca % stilling. (pedagogisk personale, merkantilt, og assistenter/fagarbeidere). 62

68 Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker grunnskole har en meget kostbar skoledrift. Elevtallet har nå stabilisert seg, men det er relativt få elever pr. trinn, så dette er meget ressurskrevende. Opplæringsloven skal følges, og alle elever har krav på tilpasset undervisning, samt timer knyttet opp mot enkeltvedtak til spesialundervisning og grunnleggende norsk for språklige minoriteter. (Herunder samisk). Meråker skole må se på hele organiseringa av opplæringa, og må utnytte ressursene fleksibelt og godt. Det vil være hensiktsmessig at hele trinn blir slått sammen, i deler av undervisninga. Ressursbruk til kontaktlærere: i budsjett så legges det opp til å bruke 20 kontaktlærere, en kostnad på kr ,- Det vil ikke være mulig å bruke flere enn 2 kontaktlærere pr. trinn. I budsjett så ligger det inn en delvis finansiering av de som tar videreutdanning, som avsluttes skoleåret 2016/17. Det er lagt inn midler til delvis finansiering av videreutdanning for skoleåret 2017/18 Det vil si at 2 lærere kan få dette tilbudet. Skoleskyss er lagt inn, samt midtskyss, ekskursjoner og reiseutgifter for elever som skal bruke leirskolen på Fersdalen som «alternativ opplæringsarena.» Leirskolen til Hitra er lagt inn i budsjett for Svømmehallen vil være åpen i hvert fall halve året. (Ekstra midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag). Elevene på ungdomstrinnet ved Meråker skole vil kun få mulighet til å velge 2 valgfag (lovpålagt), og valg innenfor 2 fremmedspråk. Meråker kommune har som følge av vedtak om fosterhjemsplassering av flere barn utenfor kommunen, og er pålagt å refundere utgifter til grunnskoleopplæring og barnevernstiltak til andre kommuner. Disse er lagt inn i budsjettet, så langt vi har oversikt i dag. Meråker kommune har også fosterhjemplasserte elever fra andre kommuner i budsjettet. Hjemkommunen finansierer alle våre utgifter til undervisning. Skoleeier er pålagt å legge fram en årlig tilstandsrapport for skoler basert på bl.a. nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen. Meråker skole er med i samarbeidet med IT-Værnesregionen, og har nå tatt ibruk Zokrates som ny læringsplattform. Oppvekstsektoren må «henge med». Vi må ha fokus på at digitalisering blir særlig viktig fordi teknologi muliggjør nødvendig innovasjon og fornying på alle samfunnsområder. Digitalisering må bli gjennomgripende i alle fag i skolen. Rapport fra Senter for IKT i utdanning viser at det eksisterer store forskjeller i hvordan og i hvilken grad digitale hjelpemidler brukes. Det digitale kunnskapsnivået varierer sterkt etter hvilken skole eleven har gått på. Derfor skal Meråker kommune ta i bruk ny teknologi, fordi vi står ovenfor en ny revolusjon drevet av teknologi som: big data, nettskyer, roboter, tingenes internett, kunstig intelligens og 3D-priting. Det er derfor lagt inn kr ,- i reell kostnad til leasing av læringsbrett (dette må sees i sammenheng med eksisterende leasingavtaler), på 3 trinn fra Og 3 trinn fra Målet er at innen så har alle elever på Meråker skolen sitt «eget» læringsbrett. Leasing av pc-er vil da gradvis opphøre. Ansvar 2102 Undervisning asylsøkerbarn/fremmedspråklige Under dette ansvaret så er det lagt inn 470 % stilling. Undervisningstiltakene drives med bakgrunn i de nye bestemmelsene om morsmålsundervisning, tilleggsopplæring i norsk og to-språklig fagopplæring. Under dette ansvaret så føres det undervisning av bosatte flyktninger (24 i grunnskolealder). Disse elevene har krav på særskilt norskopplæring (enkeltvedtak), og hvis det i tillegg blir behov for ytterligere enkeltvedtak,(spesialundervisning), så må det tas fra den avsatte budsjettramma. Her ligger det også budsjettert undervisning av elevene fra Nustadbo Asylmottak. (Her er det vanskelig å si eksakt, men det er budsjettert med 20 elever). 63

69 Del III - Økonomisk handlefrihet Tilbudet finansieres med noe forbehold fullt ut med øremerkede statstilskudd som for 2017 er anslått til ca. 1,7 mill. kr. Ansvar 2104 SFO Her budsjetteres det med ca. 239 % stilling på dette ansvaret. SFO har et åpningstilbud fra til hver dag. Avdelingen ledes av SFO-leder. SFO følger skoleruta. Dvs. stengt i alle ferier. Unntatt oppstart 1.08, hvert år. Satsene for foreldrebetaling ble redusert i 2015 med 10%. Det hadde da ingen effekt på at flere barn benyttet SFO-tilbudet. Men nå kan vi se at tilbudet er etterspurt, og i skrivende stund så er det 45 barn som benytter seg av SFO-tilbudet, (det har aldri vært så mange). Det budsjetteres med inntekter på 40 SFO-plasser med inntil 10 timer pr. uke og 5 med inntil 15 timer. Erfaringsvis så er det disse tilbudene som benyttes mest. I tillegg kommer økt foreldrebetaling på ca. 3% for å dekke kostnadsutviklingen. Det budsjetteres med økt foreldrebetaling på ca. 3% på dette ansvaret. Nye satser fra : Inntil 5 timer pr. uke: kr 850,- pr. måned (gjeldende sats kr 825,-). Inntil 10 timer pr. uke: kr 1 655,- pr. måned (gjeldende sats kr ). Inntil 15 timer pr. uke: kr 2 070,- pr. måned (gjeldende sats kr 2010-). Over 15 timer pr. uke: kr 2 730,- pr. måned (følger makspris i barnehagen). Det kreves foreldrebetaling for 10. mnd. Januar og juli er betalingsfrie måneder. Målet er å skape et trygt og godt SFO-tilbud som en integrert del av skolens øvrige virksomhet, og en må tilpasse aktiviteten og tilbudet etter de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Alternativet til barn som trenger et tilbud på sommeren er «aktiv sommer» og «superuka» i de 2 første ukene i skolens sommerferie. Ansvar 2111 skolemåltid Her budsjetters det med ca. 40 % stillingsressurs og til innkjøp av mat. Dette for at vi skal kunne tilby gratis skolemat til alle våre elever. I skrivende stund så er dette et prøveprosjekt med årlig tilskudd på kr ,- som vil gå ut skoleåret 2016/17. Det vil påsøkes midler i årene framover også. I tillegg vil skolen fortsette samarbeid med Frivilligsentralen og Meråker pensjonistlag. 64

70 Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker kulturskole Budsjett for Meråker kulturskole for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Kulturskolen Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for kulturskolen. Ansvar 2200 Meråker kulturskole Dette kapitlet er satt opp med bakgrunn i kulturskolerektor og kulturskolerådets forslag til budsjett. Kulturskolen har 2,48 årsverk. I tillegg kjøpes det tjenester for kr ,-. Det er lagt til grunn en økning i kulturskoleavgifta med 3 % for Instrumentleie står uendret. Økningen vil gi en merinntekt på ca. kr ,-. Meråker kommune betaler 40 % av lønn til korpsdirigenten. Målet er å gi alle som ønsker det ei tilpassa opplæring i kulturskolen, og gi de kulturelle opplevelser gjennom et organisert fellesskap. Barnehager (ansvarene 2500, 2530 og 2540) Ansvar 2500 Barnehageadministrasjon På dette ansvaret føres 20 % av lønn til konsulent, og 20% av lønn til sektorsjef. Ansvaret skal dekke en del fellesutgifter for barnehagedriften. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 og økonomiplanen for ble det bl.a. vedtatt felles sommerstenging av barnehagene i 3 uker. Dette fortsetter. Konsekvensen her er at noen foreldre ikke opplever dette som brukervennlig, og at barnehagen «styrer» når både ansatte og foreldre/barn skal ta ut ferie. Ett argumentet for denne løsningen er at dette rammer få barn/familier. En får samlet ferie både til barna og til personalet, kontra at det vil være redusert bemanning ved ferieavvikling, resten av året. Dette er en reell innsparing, og at utgifter til ferievikarer vil bli noe redusert. Det barnehagene ser er at mange barn bare tar ut 3 uker ferie, mens personalet tar ut 4 uker. Satsene for foreldrebetaling foreslås slik regjeringa har foreslått i statsbudsjettet for Makspris i for fulltidsplass i barnehagen blir da kr. 2730,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er betalingsfri måned. 65

71 Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker kommune må dekke inn regjeringens vedtak til redusert foreldrebetaling. Dette innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 % av samlet inntekt for barnehageplass. For 2017 vil husholdninger med inntekt under kr, ,- ha rett til redusert foreldrebetaling. Det budsjetteres med et inntektstap på anslagsvis ,- (Avhengig av hvor mange som får innvilget søknad). Ordningen med gratis kjernetid for alle og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil også bli videreført. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen satt til kr ,- Fra er inntektsgrensen satt til kr ,- Kostpengesatsene ble endret i budsjett for Og det foreslås ikke endringer i For 2017 er det budsjettert med ca. 52 barn på Tollmoen og ca. 70 barn på Egga. Ut i fra beregninger, så ser det ut for at antallet barn i barnehagealder vil holdes stabilt i Ansvar 2530 Egga barnehage Til drift av Egga barnehage er det for 2017 budsjettert med 17,22 årsverk. Det er en økning på 1,9 årsverk i forhold til 2016 og 4,3 årsverk i forhold til Økningen skyldes økning i antall barn, samt spesialpedagogiske tiltak i barnehagen. Barnehagen har plass til 100 barn fra de minste til de største. Fra er det beregnet 74 barn. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Budsjett for Egga barnehage for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Egga barnehage Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer noe økte ressurser for barnehagen. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Ansvar 2540 Tollmoen barnehage Til drift av Tollmoen barnehage er det for 2017 budsjettert med 10,3 årsverk. Det er en økning på 0,3 årsverk i forhold til 2016 og 0,7 årsverk i forhold til Økningen skyldes økning i antall barn. Fra er det beregnet 52 barn i barnehagen. 66

72 Del III - Økonomisk handlefrihet Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Budsjett for Tollmoen barnehage for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Tollmoen barnehage Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer noe økte ressurser for barnehagen. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Kultur Budsjett for kultur for planperioden (ansvarene 2600, 2603, 2605, 2607, 2610, 2612, 2630, 2631, 2632 og 2695) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Kulturavdeling Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden for kultur innebærer økte engangsbevilgninger i 2017 til kulturtiltak. Ansvar 2600 Kulturadministrasjonen Her føres lønn til kulturkonsulentene % stilling. Sektoren har sekretariatsansvaret for følgende råd og utvalg: 67 Meråker ungdomsråd (har ikke fungert på mange år).

73 Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker idrettsråd. Meråker sang- og musikkråd. Stadnamnutvalget. 17.maikomiteèn. Prosjektledelse av Vern Gilså, Lillefjell og gamle Stordalsvei. Videre deltar man sporadisk i styret for Stiftelsen Meråker-Musea, Samspell -91 m.fl. Sekretariatansvaret for Meråker idrettsråd og Meråker sang- og musikkråd. Folkehelsekoordinator. Videre skal kulturadministrasjonen ha ansvaret for større arrangement som konserter og tilrettelegging av kulturtilbud. Arbeidet styres etter vedtatt kulturplan. (K.sak 52/2013). En av de største oppgavene kulturkontoret har ansvaret for er behandlingen av spillemiddelsøknadene for Meråker. Den ene kulturkonsulenten jobber nesten hele sin stilling på 40% med spillemidlene. Det vises for øvrig til egen sak om prioriteringer av spillemiddelsøknader Kinotilbudet synes å være populært når det settes opp barnefilmer, men besøkstallene er synkende. Vi ser at Kimen på Stjørdal har «overtatt», og det er få meråkerbygg som benytter seg av det lokale kinotilbudet. Kinoen vurderes nedlagt hvis besøkstallene fortsatt synker. Ansvar 2603 Øvrig kulturtiltak Det er satt av følgende beløp til overføringer til andre private på ,-: Kulturmidler 2017 KSOK driftstilskudd kr ,- Kulturprisen kr ,- Kulturmidlene vil bli utdelt ved at det søkes hvert år 15. mars. Søknader mottatt etter frist vil ikke bli behandlet. Søkere som mottar støtte fra kommunen under andre ansvar, vil ikke bli prioritert. Søknad om støtte i forbindelse med arrangering av hovedlandsrenn Meråker Stordalen skiskytterklubb skal dagene februar 2017 arrangere hovedlandsrennet i skiskyting for 15 og 16 åringer. I den forbindelse søker de om følgende: 1. Arbeidsbidrag; ekstra kostnader knyttet til brøyting, strøing, markedsføring gjennom kommunens nettside og Facebookside, gratis halleie ved MVS. 2. Frikjøp av personer ifm. dugnadshjelp under selve arrangementet. 3. Økonomisk bidrag til produksjon av avis som skal distribueres i Værnesregionen 1,5 uke før arrangementet, og som skal deles ut til alle tilreisende konkurransedagene. Søknadsbeløp; kroner. I tråd med tidligere praksis ved store ski- og skiskytterarrangement anbefaler rådmannen at kommunen støtter arrangementet. Rådmannen foreslår at det gis et tilskudd på kr ,- som økonomisk bidrag til produksjon av avis som skal distribueres i Værnesregionen. Tilskuddet finansieres ved bruk av kraftfondet. De andre forholdene må man komme nærmere tilbake til når det foreligger tilstrekkelig med opplysninger. 68

74 Del III - Økonomisk handlefrihet Søknad om støtte til etablering av drift av pilgrimslei Pilgrimsutvalget i Meråker søker i brev av om at Meråker kommune kjøper seg inn i Pilgrimsenter Stiklestad med kr ,- og gir et årlig driftstilskudd på kr ,- til drift av virksomheten. Videre søkes det om et årlig driftstilskudd på kr ,- til skjøtsel av pilgrimsleia i Meråker. Pilgrimsenter Stiklestad er en tilrettelegger- og serviceinstitusjon for medlemskommunene og sørger for markedsføring i inn- og utland, organisering av pilegrimsvandringer, mottak av pilegrimer, og utvikle tilbudet fra overnattingsstedene langs leia og samarbeidet dem imellom. Det er ikke funnet rom for å kunne støtte dette tiltaket i denne omgang. Man får komme tilbake til tiltaket når det foreligger mer utfyllende opplysninger om den næringsmessige betydningen og involveringen fra næringslivet. Søknad om støtte til 30-årsmarkering av Magnar Lundemos minnecup IL Varden søker i brev av om tilskudd på kr ,- til 30-årsmarkering av Magnar Lundemos minnecup. Minnecupen er et arrangement som står godt på egne ben økonomisk. Rådmannen foreslår likevel å støtte 30-årsmarkeringen med kr ,-. Tilskuddet finansieres ved bruk av kraftfondet. Ansvar 2605 Folkehelse og kultur Her er det tilskudd fra NTFK med kr ,-. Tilskuddene vil ikke fordeles helt slik det har vært som tidligere år, men etter søknad. Dette for at kulturavdelingen ønsker å ha litt større «slingringsmonn» for å kunne innvilge støtte til gode folkehelse og kulturtiltak i kommunen. Følgende tiltak videreføres som tidligere: Til Topps i Meråker kr ,- Ut i Meråker kr ,- Samefolkets jubileumsfering kr ,- Sum: kr ,- Søknadsfrist for øvrige folkehelsetiltak settes til 1. mars Målet er å gi et bredest mulig kulturtilbud til befolkningen i Meråker samt sørge for at Meråker kommune får sin rettmessige andel av offentlige tilskuddsmidler til kulturtiltak. Ansvar 2607 Kulturtiltak eldre Budsjetteres med refusjoner fra Fylkeskommunen på ca. kr ,-. Går til kulturelle tiltak for eldre. Ansvar 2610 Stiftelsen Meråker-Musea Driftstilskuddet til Stiftelsen Meråker-Musea var i årene 2014 og 2015 på kr ,-. I budsjett 2016 ble tilskuddet økt til kr ,- som videreføres i Stiftelsen har søkt om tilskudd på kr ,- til utskifting av alarmanlegg for tyveri og brannsikring ved stiftelsens tre museumsenheter. Dette gjelder Meråker Bygdemuseum, Kopperå, Industrimuseum og Hytte- 69

75 Del III - Økonomisk handlefrihet skrivergården på Gilså med tilhørende gruvehistorie. På Meråker bygdemuseum forvaltes 13 historiske trebygninger fra de siste 300 årene. Kostnadene er beregnet til kr ,-. Stiftelsen har fått tilsagn om tilskudd på kr ,- fra Unistiftelsen. Rådmannen foreslår at kommunen imøtekommer søknaden på kr ,-. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. Administrasjonen vil nevne at det tenkes mye nytt i styret, og de er på vei mot å skape et mer «levende museum». Men det må tenkes langsiktig, med utgangspunkt i museumsplanen. Ansvar 2612 Frivilligsentral Meråker kommune søkte om oppstartstilskudd for å etablere frivilligsentral. Søknaden fra Kulturdepartementet for 2014 ble innvilget. Tidligere år så har Frivilligsentralen mottatt støtte med kr ,- fra Kulturdepartementet og en kommunal bevilgning på kr ,-. Fra 2017 er finansieringen endret slik at støtten fra departementet er lagt inn i rammeoverføringa til kommunen. Det er avsatt kr ,- for neste år som fører til samme aktivitetsnivå som i Frivilligsentralen er opprettet som et andelslag hvor kommunen og lokale lag og foreninger deltar. Oppgavene for frivilligsentralen kan være mangfoldige. Et hovedmål er at sentralen skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet. Aktiviteten skal være et tillegg til offentlig virksomhet. Ansvar 2630 Ungdommens kulturmønstring Bevilgningen fra 2016 på kr ,- beholdes. De budsjetterte kostnader dekker kun den lokale mønstringen. Deltakelse i Fylkesmønstring må betales av deltakerne, ved hjelp av eksterne midler eller at man velger at Meråker ikke deltar i denne mønstringa. Målet er en bredest mulig presentasjon av kunstneriske uttrykksformer blant barn og unge lokalt. Ansvar 2631 Mekkeverkstedet Dette drives i kommunens lokaler på Nustadfoss. Dette tilbudet ble foreslått nedlagt i Politikerne valgte ikke å følge administrasjonen, men vedtok at drift skulle fortsette innenfor «sektorens rammer». Sektorsjefen søkte om midler gjennom BUFDIR, og kr ,- ble bevilget til å ruste opp Mekkeverkstedet, og dermed øke aktiviteten der. Det er planlagt mer aktivitet opp mot ungdommer i bygda og spesielt for de som bor i asylmottak. Det budsjetteres med kr ,- for Ansvar 2632 Ungdomstiltak aktiv sommer Sommeren 2012 ble «aktiv sommer» satt i gang for elever på mellomtrinnet. Dette var ei ukes tilbud til de unge. Dette ble meget godt mottatt, og ble videreført med 2 uker kaldt «63 grader-nord» sommeren 2013 og I 2015 så ble et nytt tilbud: «superuke» til elever fra trinn, istedenfor SFO- tilbud, i de 2 første ukene i skolens sommerferie. Det legges opp til aktiviteter rundt omkring i Meråker, og skal i prinsippet ikke innbefatte økte utgifter for kommunen. 70

76 Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar mai Det foreslås at denne dagen gjennomføres etter de retningslinjer og kommunale tilskudd som tidligere år. Oppsummering Det er et stramt driftsbudsjett for alle avdelinger i sektoren. Meråker kommune vil likevel ha et godt tilbud innenfor barnehage, skole, voksenopplæring, og bosetting av flyktninger, og et velutviklet kultur- og idrettstilbud, bibliotek og kulturskole. Merk at usikkerheten om videre drift av begge asylmottakene vil ha stor betydning i årene framover. Ved nedleggelse så vil det bli meget krevende å justere ned driftsnivået i sektoren. 71

77 Del III - Økonomisk handlefrihet 5.4 Sektor helse, pleie og omsorg Sektor helse, pleie og omsorg omfatter bostøtteordninger, startlånsordningen, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern, fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester som omsorgsboliger, kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. I tillegg kommer interkommunale tjenester innenfor helse, barnevern og NAV hvor Stjørdal kommune er vertskommune. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede. Sektorbudsjett drift for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Sektor helse, pleie og omsorg Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for år 2017 for sektoren legger opp til en netto økning på ca. 2 mill. kr i Dette skyldes i hovedsak lønnsoppgjøret, og at det er lagt inn økte ressurser til driftstiltak innenfor kompetanseheving, hverdagsrehabilitering og desentralisert sykepleierutdanning. I tillegg er det budsjettert med kostnader knyttet til et prosjekt ved legekontoret. For år 2018 og videre i planperioden viser budsjettet reduksjon i nettoutgiftene på ca. 1,1 mill. kr. Årsaken til dette er at enkelte av driftstiltakene som er foreslått i 2017 ikke videreføres. Sektoren vil i 2017 ha til sammen 98,54 årsverk. Dette er ca. 4 årsverk lavere enn i Dette skyldes i hovedsak avvikling av bofellesskapet. Budsjettet for år 2017 er ellers basert på samme aktivitetsnivå som for år Følgende driftstiltak endrer driftskostnadene i planperioden: Driftsendringer sektor helse, pleie og omsorg Hverdagsrehabilitering 1) Desentralisert sykepleierutdanning Oppgradering utstyr m.m. legekontoret Heis og utstyr i avlastningsleilighet Sum driftsendringer ) Kr ,- antas å bli finansiert av statstilskudd. For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene. 72

78 Del III - Økonomisk handlefrihet Sektorkontoret Budsjett for sektorkontoret (fellestjenester) for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Felles Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden for sektorkontoret inkludert fellestjenestene innebærer en økning i nettoutgiftene med kr ,-. Dette skyldes i hovedsak at utgifter til barnevern, NAV og helsesamarbeidet i Værnesregion som tidligere ble budsjettert på andre ansvar nå er samlet under fellestjenestene i sektorkontoret. Følgende ansvar inngår i fellestjenestene komite for HPO, 3003 Værnesregionen, 3010 sektoradministrasjonen, 3015 Kompetansehevende tiltak, 3016 Refusjon lovpålagte tjenester, 3100 kantine, 3110 helsesøstertjeneste, 3300 fysioterapitjeneste, 3702 Brukerrådet og 3800 psykiatritjenesten. For nærmere kommentar om tjenestene se kommentarer under de enkelte ansvarene Komite for HPO Her budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av komite for helse, pleie og omsorg. Det er i budsjettet for år 2017 lagt til grunn en aktivitet på linje med 2016 og det er således ingen endringer i budsjettet. Budsjettet er ført opp med en nettokostnad på kr , Værnesregionen HPO De kostnadene som er budsjettert på dette ansvaret for år 2017 er Meråker kommunes andel av kostnadene til interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS, plasser for øyeblikkelig hjelp døgnopphold i DMS, interkommunal samfunnsmedisinsk enhet, stillingen som samhandlingsleder, legevakt, interkommunalt forvaltningskontor. Alle kostnader til interkommunal barneverntjeneste og det interkommunale NAV tjenesteområdet er også ført på dette ansvaret. 73

79 Del III - Økonomisk handlefrihet Tabellen viser kommunens andel i de interkommunale tjenestene i sektoren. Interkommunal tjeneste Samfunnsmedisinsk enhet og samhandling Legevakt NAV bemanning NAV kvalifiseringsstønad NAV livsopphold m.m Barnevern, bemanning m.m Barnevern, tiltak i hjemmet Barnevern, tiltak utenfor hjemmet DMS og senger øyeblikkelig hjelp Forvaltningskontor Sum Meråker kommunes andel i samarbeidene er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen og er for 2017 budsjettert med kr ,-. Behandlingen i de politiske nemndene følger som vedlegg. Det er som vanlig usikkerhet omkring tiltaksbudsjettene til NAV og barnevern. For barnevern budsjetteres det med kjente forpliktelser Sektoradministrasjonen På dette ansvaret budsjetteres utgifter til administrasjon av sektoren. Det er 2,75 årsverk fordelt på sektorsjef og konsulentstillinger. Det forventes også i 2017 et høyt aktivitetsnivå. Driftspostene på ansvaret er tatt ned til et absolutt minimum. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en økning i forhold til budsjettet for år 2016 på ca. kr ,- og skyldes korrigeringer av enkeltposter, i tillegg til at kostnader til videokonferansesystem og lisenser for dataavtaler er lagt til dette ansvaret Kompetansehevende tiltak På dette ansvaret er det for år 2017 budsjettert med kostnader til kompetanseheving for ansatte i sektoren i tillegg til kostnader for gjennomføring av prosjektet hverdagsrehabilitering. Dette er budsjettert med kr ,-. Det er også budsjettert med statlige tilskudd til kompetanseheving og hverdagsrehabilitering. Det er vanskelig å budsjettere eksakt beløp i tilskudd, da en ikke vet hvor mye som innvilges før i mars/april Budsjettet er satt opp med inntekter (statlige tilskudd) på kr ,- slik at nettokostnaden er kr ,- En vil utover våren 2017 jobbe for å få etablert desentralisert sykepleierutdanning i Meråker kommune fra høsten Dette for å sikre fremtidig tilgang på sykepleierkompetanse. Det er usikkert om en lykkes med å få etablert studiet, da det må forhandles med Nord Universitetet om dette. Kostnadene knyttet til dette er også svært usikre, men en har valgt å budsjettere med årlige kostnader på kr ,- til desentralisert sykepleierutdanning. 74

80 Del III - Økonomisk handlefrihet 3016 Refusjon lovpålagte tjenester På dette ansvaret er det budsjettert med Meråker kommunes andel av kostnadene til krisesenter, overgrepsmottak og incestsenter. Alle disse tjenestene er lovpålagte og løses i samarbeid med andre kommuner i Trøndelag. Videre er det på dette ansvaret budsjettert med kostandene til norsk pasientskadeerstatning og kostnadene ved gjesteinnbyggere i fastlegeordningen. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Tabellen viser kommunens andel i de interkommunale tjenestene i sektoren. Diverse tilskudd Interkommunalt samarbeid incest og overgrep Interkommunalt krisesenter Norsk pasientskadeerstatning Gjesteinnbyggere fastlegeordningen Sum driftsendringer Kantine På dette ansvaret budsjetteres kostnader knyttet til drift av kantinen på rådhuset. Budsjettet for kantina består av kostnader til en 75 % stilling i tillegg til beregnede kostnader til innkjøp av mat og drikke samt salgsinntekter fra disse. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr ,- Dette er en økning i forhold til budsjettet for år 2016 på ca. kr ,- og skyldes i hovedsak nedjustering av salgsinntekter på salg av matvarer Helsesøstertjeneste På dette ansvaret budsjetteres kostnader til 3 årsverk helsesøster inkludert koordinator og kjøp av jordmor ressurs tilsvarende 20 % stilling. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr ,- Dette er en økning på ca. kr ,- i forhold til budsjettet for år 2016 og skyldes at kostnadene til en koordinatorstilling som ble opprettet ved etablering av asylmottakene nå er lagt inn i budsjettet. Denne stillingen er finansiert av vertskommunetilskudd (inntekter som kommunen får for å være vertskommune for asylmottak). Inntektene fra brukerbetaling og refusjoner utgjør kr ,-. Dette er en økning på kr ,- fra år Fysioterapitjeneste Her budsjetteres kostnader knyttet til kommunens fysioterapeuter. Det er i dag 3 ansatte fysioterapeuter fordelt på 2 årsverk. Budsjettet for år 2017 er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en reduksjon i nettoutgiftene på ca. kr ,-i forhold til budsjettet for år Dette skyldes i hovedsak endringer i henhold til politiske vedtak (avvikling av stilling for turnus fysioterapeut) og justering av enkeltposter knyttet til lønn og brukerbetaling Brukerråd På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av brukerrådet som er anslått til kr for år 2017,-. Dette er uendret fra år

81 Del III - Økonomisk handlefrihet 3800 Psykisk helsevern På dette ansvaret budsjetteres kostnader knyttet til 1,5 årsverk som psykiatrisk sykepleier/vernepleier, og tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en økning på kr ,- i forhold til budsjettet for år Dette skyldes i hovedsak økte kostnader som følge av lønnsoppgjøret. Legekontoret Budsjett for legekontoret for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Legetjeneste Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Tabellen viser budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden for legetjenesten. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr Dette er en økning på kr ,- i forhold til år 2016 og skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til stillingen som prosjektleder ved legekontoret. Alle kostnader til interkommunal legevakt er overført til ansvar 3003 fra år Inntektene fra brukerbetaling/statstilskudd utgjør kr ,-. Dette er en økning på kr ,- og skyldes justering av posten for refusjoner statstilskudd (Helfo). Sykehjemmet Budsjett for sykehjemmet for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Meråker sykehjem Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter

82 Del III - Økonomisk handlefrihet Sykehjemmet omfatter 3 avdelinger med totalt 40 sengeplasser fordelt på 12 plasser på langtidsavdeling, 14 på korttidsavdeling og 14 på aldersdementavdeling. I budsjettet er det lagt til grunn at sykehjemmet har 40,93 årsverk. Dette er uendret i forhold til For budsjettåret 2017 viser budsjettet en økning i nettokostnadene på ca. kr ,-. Dette skyldes i hovedsak økte lønnskostnader. Det er i tillegg til dette budsjettert med økte kostnader til søn-og helligdagstillegg og nattillegg. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Inntektene utgjør kr ,- Dette er en økning på kr ,- i forhold til budsjettet for år Økningen skyldes økt brukerbetaling som følge av justeringer i grunnbeløpet i folketrygden. Hjemmetjenestene Budsjett for hjemmetjenesten i planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Hjemmetjenestene Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Tabellen viser budsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden for hjemmetjenesten som består av ansvar 3609, ansvar 3612,ansvar 3619 og ansvar Det er i budsjettet for år 2017 lagt til grunn en bemanning på 22,43 årsverk. Dette er en reduksjon på ca. 6 årsverk og skyldes avvikling av bofellesskapet. Tjenestetilbudet til en ressurskrevende bruker er lagt inn i denne enheten. For år 2017 er det lagt opp til at den ressurskrevende brukeren flyttes til sykehjemsplass fra 1. mai. I forbindelse ved etablering av asylmottakene ble det opprettet hel stilling innenfor kommunens arbeide med psykisk helsevern. Denne stillingen er finansiert av vertskommunetilskudd (inntekter som kommunen får for å være vertskommune for asylmottak). Stillingen er organisatorisk lagt til hjemmetjenestene. For år 2017 viser budsjettet en reduksjon i nettoutgiftene for hjemmetjenestene på ca. 2,7 mill. kr. Årsaken til dette er avvikling av bofelleskapet, og at nettokostnadene som følge av dette reduseres med ca. 2,7 mill. kr. Videre i planperioden er det budsjettert med en ytterligere reduksjon i nettoutgiftene fra år Dette som følge av at tjenestetilbudet til den ressurskrevende brukeren avvikles fra mai

83 Del III - Økonomisk handlefrihet 3609 Kjøkken På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av kjøkkenet. Ved kjøkkenet er det to personer i til sammen 1,3 årsverk. Disse smører frokost og kveldsmat til sykehjem og beboere i trygdeboliger til sammen 40 pasienter samt noe ekstra. Man har nå et lager for tørrmat og en plass med ansvar for innkjøp og lagerhold av matvarer. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en reduksjon på kr ,- i forhold til budsjettet for år Dette skyldes reduksjon på post for matvarer grunnet avvikling av bofellesskapet. Brukerbetalingen er budsjettert til kr ,- i Dagsenteret Dagsenteret har tilsatt to aktivitører i til sammen 100 % stilling. Dagsenteret har åpent fire dager per uke og har vært en viktig bidragsyter til at behovet for institusjonsplasser i kommunen er redusert. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr ,-, noe som er tilnærmet uendret fra budsjettåret det samme gjelder inntektene som utgjør kr , Hjemmebaserte tjenester Dette ansvaret er nytt for år 2017 og skyldes at en har valgt å budsjettere kostnader til hjemmehjelp og hjemmesykepleie på det samme ansvaret. Budsjettet for hjemmebaserte tjenester er satt opp med en nettokostnad på kr ,- for år Dette er en reduksjon på kr ,- i forhold til budsjettåret Dette skyldes i hovedsak reduserte kostnader som følge av avvikling av bofellesskapet. Inntektene utgjør kr ,-. Dette er en mindre nedgang fra Trygdeleilighet På dette ansvaret er det budsjettert alle kostnader knyttet til tjenestetilbudet til en ressurskrevende bruker. Budsjettet for år 2017 er satt opp med en nettokostnad på kr Dette er en reduksjon på kr ,- i forhold til budsjettet for år Årsaken til dette er at brukeren vil bli flyttet over til ordinært tjenestetilbud fra mai Som følge av endret tjenestetilbud bortfaller statlig tilskudd på kr slik at netto kostnadsreduksjoner for år 2017 blir kr ,-. Omsorg funksjonshemmede Budsjett for omsorg funksjonshemmede for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr Omsorg funksjonshemmede Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter

84 Del III - Økonomisk handlefrihet 3622 Omsorg for funksjonshemmet På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av Søgardsjale II og ellers alt tjenestetilbud til funksjonshemmede brukere. I budsjettet er det lagt til grunn at omsorg for funksjonshemmede har 18,73 årsverk. Dette er uendret i forhold til Tabellen viser de budsjetterte kostnadene til drift av omsorg funksjonshemmet. For 2017 viser budsjettet en nettokostnad på kr ,-. Dette er en økning på kr ,- og skyldes i hovedsak økning på poster for lønn som følge av lønnsoppgjøret og oppretting av feil fra tidligere budsjett. Investeringer i sektoren Det foreslås følgende investeringstiltak i sektoren i planperioden : Investeringer i sektor helse, pleie og omsorg Budsjett Salg av eiendom Lån 3610 Sykehjememt Bil transport av mat Hjemmetjenestene Bil Sum investeringer Hjemmetjenestene Bil Sum investeringer Hjemmetjenestene Bil Sum investeringer Hjemmetjenestene Bil Sum investeringer Kommentarer til investeringstiltakene: 3610 Sykehjemmet, innkjøp av kjøretøy til transport av mat Det er i investeringsbudsjettet for år 2017 lagt inn kostnader til en ny bil for transport av varm mat fra Meråker Sanitetsforenings kurbad og til Helsetunet. Dette er helt nødvendig for å kunne sikre denne transporten. Transport av varm mat stiller bestemte krav til kjøretøy og innredning. Det er i budsjettet lagt til grunn kostnader for en bil med ekstra vegg mellom sjåfør og lasterom, i tillegg til lift. Dette i henhold til spesifikasjoner fra mattilsynet. Kostnadene til innkjøp av bilen er budsjettert til kr , Hjemmetjenestene, innkjøp av kjøretøy Det er i investeringsbudsjettet for år 2017 og hvert av årene i planperioden lagt inn kostnader til en ny bil til hjemmetjenesten. Dette er helt nødvendig for å kunne bytte ut de eldste bilene som er i drift innenfor denne tjenesten. Kostnadene til innkjøp av bilen er budsjettert til kr ,-. 79

85 Del III - Økonomisk handlefrihet 4708 Nytt omsorgsbygg Det er tidligere gjort utreding er med tanke på etablering av nytt omsorgsbygg i tilknytning til helsetunet og dagens trygdeboliger øst for Aldersheimen. Det er driftsmessige fordeler på sikt å lokalisere evt. nye omsorgsboliger i nærheten av eksisterende omsorgsbygg/helsetunet. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for nytt omsorgsbygg vil komme de første årene på tallet. Tilskuddsordningen til omsorgsboliger gjennom Husbanken er under endring, slik at det skal gis tilskudd bare til økte antall omsorgsboliger og ikke til fornying. For Meråker sin del vil dette bety en drastisk reduksjon i tilskuddet. For å sikre best mulig finansiering, vil man måtte ta hensyn til tilskuddsreglene og igangsette utbyggingen tidligere enn det som demografien tilsier. I økonomiplanen forslås inntatt midler til prosjektering i 2018 og at investeringen forøvrig gjennomføres i løpet av 2019 og Det er antatt et tilskudd på til sammen ,-, ellers bruk av egenkapital og lån. Utfordringer for sektoren i årene framover Den største utfordringen sektoren står ovenfor i 2017, og i årene fremover, er gjennomføring av samhandlingsreformen. Staten har lagt føringer, men det er ingen som enda helt vet hvordan dette blir. Samhandlingsreformen er en retningsreform. Det vil derfor gå enda en 2-3 år før en ser hvordan dette vil virke inn på det kommunale tjenestetilbudet. Sektoren har som del av det interkommunale samarbeidet tilgang til en betydelig kompetanse og kapasitet i de interkommunale enhetene. Dette er imidlertid ikke alene nok til å imøtekomme de nye utfordringene som samhandlingsreformen medfører. De aller fleste pasientene vil bli utskrevet til tjenestetilbud i Meråker kommune. Enhetene i sektoren og de enkelte ansatte innenfor disse enhetene vil stå ovenfor store faglige utfordringer i 2017 og i årene fremover. Det blir derfor viktig å få lagt rammer som gjør at de ansatte er trygge i sine roller, og at en får brukt den kompetansen som finnes blant sektorens ansatte. Skal en greie dette er en helt avhengig av å få til en god intern samhandling mellom ansatte ved sektorens ulike enheter. I 2017 og i årene videre fremover må en derfor prioritere å øke samhandlingen internt mellom de enkelte enhetene i sektoren. En klar forutsetning for å kunne utvide behandlingstilbudet i sektoren er at de enkelte enhetene samhandler slik at de støtter hverandre, og utnytter hverandres kompetanse på en fleksibel og god måte for å sikre et faglig forsvarlig behandlingstilbud til pasientene. Legetjenesten vil i dette arbeidet være en svært sentral enhet. En målsetting må derfor være at kommunen skal ha en faglig god legetjeneste. Denne må ha en kompetanse og en kapasitet som gjør den i stand til å fungere som en kjernetjeneste i sektorens pasientbehandling og i den interne samhandlingen. Dette tilsier en større endring av organisering og fokus i legetjenesten og i de andre enhetene i sektoren. En annen stor utfordring vil være fokus på forebyggende helsearbeid. Dette er sentralt i samhandlingsreformen uten at det overføres ekstra midler for å øke dette fokuset. Staten legger opp til at man skal tenke helse i alt man gjør, det vil i aller høyeste grad si at denne utfordringen ligger til hele kommunen og ikke til sektor helse, pleie og omsorg alene. 80

86 Del III - Økonomisk handlefrihet 5.5 Sektor kommunal utvikling Sektor kommunal utvikling har ansvaret for et vidt spekter av arbeidsoppgaver innen kommunal drift og forvaltning. - Byggesak, plansak, kommuneplanlegging/samfunnsplanlegging, ROS-analyser, beredskap, skredsikring. Det tas kontakt utad mot NVE, NTE, Statens vegvesen, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Jernbaneverket m.fl. - Kart- og oppmåling, med tilhørende ajourhold av kartbaser, matrikkelføring, adressering, geovekstsamarbeid. - Jordbruk og skogbruk med lovforvaltning og forvaltning av økonomiske virkemidler inkl. kontrollfunksjoner og utviklingsarbeid/prosjekt. Autorisasjonsordningen når det gjelder bruk av plantevernmidler og handelsgjødsel. - Miljøforvaltning med arbeidsoppgaver knyttet til hjortevilt, fremmede og skadelige arter, motorferdsel i utmark, kommuneavtalen/jakt- og fiskekort, spredte utslipp, rovvilt, tapsstatistikk, forurensing, nedgravde oljetanker m.v. - Brann- og redningsvesen, inklusive feiervesen med grense-overskridende beredskap, forebyggende brannvern og oppdrag relatert til ulykker og helse. - Maskinavdelingen, drift av kommunalt grustak og kommunale veier, og egne anleggstiltak, trafikksikkerhet. - Vann- og avløpssektor med produksjon av vann, drift og fornying av kommunalt ledningsnett, drift av renseanlegg, kontakt mot Innherred renovasjon i forhold til gjenbrukstorg, renovasjon og slamhandtering. - Kommunal eiendomsforvaltning, kjøp og salg av eiendom, drift av kommunal skog, det å være nabo i boligområder, kommunale friområder og «Grønt sentrum» - Kommunal bygningsforvaltning med en betydelig kommunal bygningsmasse med tilhørende vaktmester og renholdstjeneste. - Administrativt arbeid knyttet til post og arkiv, datasystemer, meglerpakken, skranketjenester, gebyrhandtering og kommunens hjemmeside/web. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for kommunal utvikling (KKU) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede. Budsjettet og regnskapet for sektoren føres på hovedansvarsområdene 4 og 7 (vann/avløp og feiing). Årsverk i sektoren Sektoren vil i 2017 ha tilsammen 33,73 årsverk som i forhold til 2016 er en oppgang på 1,3 årsverk sammenlignet med budsjettet for Vedtatt budsjett for 2016 la opp til å redusere renholdsressursen med 1 årsverk. Samtidig ble brannressursen økt med 0,27 årsverk i forhold til foregående år (fra 0,13 årsverk.) Av stillingshjemlene står 0,59 renholder vakant. I forbindelse med etablering av VOX-lokaler i Næringsbygget, er det avsatt 0,40 stilling til renhold. Renholdsrutiner og omfang vil bli gjennomgått i løpet av Det er ikke foreslått ekstra vaktmesterressurs i forbindelse med flyttingen. Det legges opp til en fleksibel bruk av vaktmestre og vedlikeholdsarbeidere for å serve den innleide bygningsmassen. 81

87 Del III - Økonomisk handlefrihet Inkludert i økningen i antall stillinger er at FDV-avdelingen er tilført en ny stilling, 1 årsverk, som finansieres ved mer eget arbeid på vedlikehold av bygninger og mindre innkjøp av tjenester og bruk av ekstrahjelp. Sektorbudsjett drift for planperioden Sektor kommunal utvikling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til nettobudsjett for 2017 og økonomiplan for perioden for sektor kommunal inneholder en økning som skyldes både inntektsbortfall på utleie, nytt undervisningslokale for voksenopplæringa som skal driftes samt enkeltvise driftstiltak i sektoren. Sektoren har hatt utfordringer de siste 2-3 årene på grunn av utskiftinger i bemanningen og vakanser i stillinger. Dette har forplantet seg utover i perioden. Det er fremdeles etterslep på plansiden. Framtidig utvikling i Meråker er avhengig av mer utadrettet virksomhet, mer aktivitet på planarbeid og tilrettelegging av infrastruktur, noe som er grunnleggende for næringsetableringer. Det foreslås i budsjettet for 2017 etablering av en funksjon som samfunnsutvikler innenfor en ny stillingsressurs på 100% på årsbasis, med forventet virkning fra og med 1.september Stillingen er planlagt delfinansiert med mindre innkjøp av plantjenester og økte gebyrer for behandling av byggesaker og kart- og oppmålingssaker. Ny FDV-leder tiltrådte i juni 2016 og vil etter hvert måtte bruke ressurser til en gjennomgang av kommunens bygningsmasse og drifta av denne, med utfordringer på kort og lengre sikt. I økonomiplanperioden gjennomføres følgende driftstiltak som finansieres av kraftfondet: Driftsendringer sektor kommunal utvikling, kraftfond Sektorkontoret Scanning eiendomsarkiv Miljøregistrering 4225 skog/ kartlegging av Miljøregistreringer-kartprod frluftsområder 4301 Kart og oppmåling Adresseringsprosjektet Kart og oppmåling Geovekstplan Plansakbehandling Landbruksplan Plansakbehandling Planarbeid-brannordningen Plansakbehandling Planarbeid generelt - kjøpte tjenester Plansakbehandling Styrking samfunnsutviklerrollen Plansakbehandling Reg.plan - ny vei til Egga Plansakbehandling Samfunnsdelen Plansakbehandling Strategisk næringsplan Stedsutvikling SentrumSkredsikring Flåtten/Møllebakken Skredsikring Meråker sentrum Stedsutvikling Sentrum Knippet - 20 % kommune Skredsikring Meråker sentrum-vollan Stedsutvikling Sentrum 100 % kommune Sum driftsendringer finansiert av kraftfondet

88 Del III - Økonomisk handlefrihet I økonomiplanperioden gjennomføres følgende driftstiltak innenfor rammen av sektorens driftsbudsjett: Driftsendringer sektor kommunal utvikling, drift Plansakbehandling Styrking samfunnsutviklerrollen Brannvesen Brannordning - kjøp av kompetanse Brannvesen Røykdykkerutstyr/hjelmer Brannvesen Utdanning utrykkingsledere Meråker Helsetun Renovering av 4 bad Meråker Helsetun Utvendig behandling ny del Meråker Helsetun Vedlikehold årlig sum Søgardsjale 1 Renovering av 2 stk leiligheter pr år Søgardsjale 1 Tilpassing til brukere, universell utform Søgardsjale 1 Renovering av 1 leilighet - heve/senke i Søgardsjale 1 Vedlikehold årlig sum Grunnskoleanlegget Div små utbedringer, innvendig maling m Grunnskoleanlegget Utvendig behandling - maling Grunnskoleanlegget Vedlikehold årlig sum Meråkerhallen Armaturer i gangsonen -LED/Nye dusj Meråkerhallen Lakkering av håndballflate Meråkerhallen Tetting av lysfelt i gangsone, lekkasje Legekontoret, bygnin Avfallsbu for legekontoret, avvik Kjemisk vask og utvendig behandling, 4731 Legekontoret, bygnin maling,vindskier og utstikk Legekontoret, bygnin Ominnredning gang Tollmoen barnehage Rep. - vedlikehold av gjerde Boliger for utleie Oppgradering av 2 stk leiligheter Boliger for utleie Tannlegen kjeller, Fredmo tak, vann, ba Boliger for utleie Vedlikehold årlig sum Trygdeboliger Flytting av hovedfordeling fra Aldershe Trygdeboliger Kontor hjemmetjenesten - nye vinduer Trygdeboliger Oppgradering av 1 leilighet pr år Samfunnshuset Nytt sceneteppe Samfunnshuset Nytt oppheng for scenetepper Sum driftsendringer finansiert av driftsmidler

89 Del III - Økonomisk handlefrihet Sektorkontoret Budsjett for sektorkontoret for planperioden Felles Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Fellesområdet inneholder mange ulike ansvarsområder. Disse er i hovedtrekk: Administrasjon, byggesak, plansak, kart og oppmåling, landbruk, miljø/utmark, grønt sentrum/friarealer, tomteområder og skiløyper. Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen endringer for sektorkontoret. Det legges opp til 7,5 årsverk, noe som er 0,2 årsverk lavere enn i Stillinger ved sektorkontoret er fordelt på flere ansvar og funksjoner i samsvar med arbeidsoppgavene som utføres. Som driftstiltak er foreslått etablering av en funksjon som samfunnsutvikler tilsvarende 1 årsverk, med virkning fra ca. 1. september Denne kommer i tillegg til øvrig arbeidskraftressurs. Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplan for perioden inneholder følgende driftstiltak: 4010 Sektorkontoret Eiendomsarkivet/byggesaksarkivet fram til 2008 foreligger i hovedsak som papirarkiv. En del dokumenter fra perioden 2001 fram til 2008 finnes digitalt, men bygningstegninger er stort sett i papirformat også fra denne perioden. Dersom det skal etableres samarbeid i Værnesregionen på forvaltningsområdene plan, byggesak, landbruk, miljø kart og geodata og muligens også når det gjelder brann, redning og feiing, er det av avgjørende betydning at historikken vedrørende eiendommene foreligger digitalt. Også når det gjelder kommunens drift av vann- og avløpstjenester er det viktig med enkel tilgang til eiendomsopplysninger. Digitalisering av eiendomsarkivet vil uansett bidra til en klar effektivisering av kommunens virksomhet for framtida. På denne bakgrunn er det forslått avsatt kr ,- til digitalisering av eiendomsarkivet i Tiltaket finansieres av kraftfondet. Arbeidet vil sannsynligvis bli utført i regi av IKA Trøndelag. Det må påregnes en del rydding i egen regi før overlevering og scanning Miljøregistrering kartlegging av friluftsområder. Arbeidet med karlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i Meråker er gjennomført i Digitalisering av planen krever innkjøp av karttekniske tjenester. Til dette forslås budsjettert en ramme på kr ,- i Beløpet dekkes over kraftfondet. 84

90 Del III - Økonomisk handlefrihet 4301 Kart og oppmåling Det ble i 2015 og 2016 avsatt midler til gjennomføring av adresseringsprosjektet. Tildelinga av adresser vil være fullført i løpet av 2016, men den fysiske skiltinga vil måtte gjennomføres i Det rebevilges kr ,- til prosjektet for Tiltaket finansieres med bruk av kraftfondet. Det vil bli foretatt omløpsfotografering i Meråker i 2017 i samsvar med Geovekstavtalen. Dette er en avtale der flere aktører som er brukere av kartdata, er med og spleiser på kostnadene. Her nevnes Statens Kartverk, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, NTE, Statens vegvesen, Jernbaneverket, kommunene mfl. Kart er et vesentlig grunnlag for det meste av kommunal planlegging og saksbehandling knyttet til enkeltsaker, arealforvaltning, og forvaltning av økonomiske virkemidler i landbruket osv. Nykonstruksjon og ajourholdet av kartene, vei- og byggbaser, AR5 mv. gjøres på grunnlag av nyfotograferingen. Prosjektet går over 2 år. Tiltaket gjennomføres med kjøp av ekstern tjeneste, og det avsettes kr ,- pr år i økonomiplanen for årene 2017 og Tiltaket finansieres over kraftfondet Plansaksbehandling. Inn under dette ansvarsområdet skal det i planperioden gjennomføres et betydelig arbeid ved bruk av egne ressurser. I tillegg må det avsettes midler til bruk av eksterne tjenester. Kommuneplanens samfunnsdel og Strategisk næringsplan er prioritert for Til dette planarbeidet er det åpnet for bruk av tilsammen kr i eksterne tjenester. Planarbeidet finansieres over kraftfondet. Det er videre vedtatt igangsatt arbeidet med Landbruksplan for Meråker. Denne skal ferdigstilles i løpet av I budsjettet for 2017 foreslås avsatt kr ,- til innkjøpte tjenester i planarbeidet. Dette finansieres over kraftfondet. Sektor kommunal utvikling har et ansvarsområde som omfatter et vidt spekter av oppgaver. Det er forvaltningsoppgaver, planoppgaver og kommunal drift av eiendom og infrastruktur. Sektoren har ei brei kontaktflate utad. På grunn av flere vakanser i de siste par årene og stor utskifting av arbeidstokken, er sektoren på etterskudd med planarbeidet. Utredninger i forbindelse med kommunereformen slår fast at kommunen har brukt for lite ressurser på samfunnsutvikling. Kommunen må komme mer på banen som tilrettelegger for ny utvikling. Det foreslås i økonomiplanen å opprette en stillingsressurs som kan nyttes til utviklingsoppgaver eller som kan bidra til å frigjøre eksisterende ressurser til å arbeide med slike oppgaver. Det er vurdert at den tenkte funksjonen skal være på plass i 100 % fra september Stillingen finansieres delvis gjennom økte gebyrer på byggesaksbehandling og oppmåling, tilsammen kr ,- pr år Utover dette finansieres funksjonen ved bruk av kraftfondet med kr ,- pr år og tilførsel av kr ,- i friske midler. Alt dette reknet på helårs basis. Det må i forbindelse med behandling av budsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden tas stilling til om det skal bygges ny vei opp til idrettsanlegget på Vardetun og barnehagen på Egga. Gjennomføring av et dette prosjektet betinger at kommunen må få utarbeidd reguleringsplan for vegen og tilgrensende områder. Dette vil bli et omfattende arbeid med undersøkelser og konsekvensutredninger i forhold til kulturminner, landbruk, rasfare, trafikksikkerhet osv. Planarbeidet bør gjennomføres i 2017 og krever innkjøp av tjenester i størrelsesorden kr ,-. Tiltaket finansieres over kraftfondet. Brannordningen for Meråker skal rulleres, og det åpnes for innleie av ekstern bistand i den forbindelse. Arbeidet gjennomføres i 2018 innenfor en budsjettramme på kr ,- som finansieres over kraftfondet. 85

91 Del III - Økonomisk handlefrihet Til eksternt kjøp i forbindelse med planarbeid generelt i planperioden , er det forslått beløp på henholdsvis kr , ,-, ,- og ,-. Planarbeidet finansieres av kraftfondet Stedsutvikling NVE har utarbeidd planer for skredsikring i Meråker sentrum. Planen er utlagt på høring høsten Prosjektet omfatter 3 delområder Flåtten/Møllebakken, Knippet og Vollan. Videre utvikling av arealene i Meråker sentrum forutsetter at disse sikringsarbeidene blir gjennomført. Prosjektet skal gjennomføres i kommunal regi. Det er søkt NVE om tilskudd. Det kan forventes 80% tilskudd til sikringsarbeidet i området Knippet og 30 % tilskudd til avlastinga ved Flåtten/Møllebakken. Det er ikke forventninger om at NVE skal innvilge tilskudd til de arbeidene som skal gjøres på sørsida. Det er i budsjett og økonomiplan tatt høyde for at tiltakene på nordsida av elva skal gjennomføres i 2017 og at prosjektet på sørsida skal gjennomføres i I forhold til et totalt kostnadsoverslag på kr ,- eks MVA, antas at kommunen vil måtte dekke kr ,-. Det forslås at kommunens egenandel dekkes av kraftfondet med henholdsvis kr ,- i 2017 og kr ,- i Tråkkemaskin I samsvar med avtale mellom Meråker kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune om utskifting av løypeprepareringsmaskin avsettes det i økonomiplanen kr ,- til formålet i Hvor mye utskifting av løypemaskinen vil beløpe seg til er avhengig av kronekursen i forhold til Euroen. Investeringen dekkes av 50 % tilskudd fra Fylkeskommunen og tilsvarende beløp ved bruk av disposisjonsfond. Bygg- og eiendomsavdelingen (FDV) Budsjett for bygg- og eiendomsavdelingen for planperioden Bygg- og eiendomsavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Bygg- og eiendomsavdelingen omfatter drift av alle kommunale bygg for tjenesteproduksjon på andre sektorer, og utleiebygg til ulike formål. Enheten har til sammen 15,85 årsverk som renholdere og vaktmestere, herav er 0,59 årsverk renholder vakant. Ny FDV-leder tiltrådte i juni 2016 og vil etter hvert måtte bruke ressurser til en gjennomgang av kommunens bygningsmasse og drifta av denne, med utfordringer på kort og lengre sikt. 86

92 Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker kommune har gjennom de siste 25 årene holdt en høy aktivitet på utbygging av kommunale bygg og anlegg. Kommunens samlede areal når det gjelder bygningsmassen er på vel m 2. Dette krever betydelige vedlikeholdsmidler årlig, for å sikre at verdiene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det foreslås økte midler til vedlikehold, slik at man unngår et etterslep som kan bli uhåndterlig kostnadsmessig i fremtiden. Det må fortsatt være fokus på en kostnadseffektiv drift av bygningsmassen og strategisk tenking i forhold til kommunens boligforvaltning. Det forslås avhending av boligen i Pullen med tomteareal på høsten Det må gjøres et stykke forarbeid i forhold til planbehandling og matrikulering. Det er antatt en netto salgsgevinst på kr ,- som er lagt inn i investeringsbudsjettet for 2017, som finansiering. Nedlegging av bofellesskapet ved aldersheimen antas å være ferdig i løpet av For årene framover vil det bli et inntektsbortfall. Bygget må holdes frostfritt selv om det ikke skal brukes til boligformål, da deler av bygget brukes til kontorer, garderober for hjemmetjenesten mv. Så lenge bygningen skal stå, vil det påløpe driftsutgifter til forsikring, kommunale avgifter og oppvarming mv. Samtidig vil nedleggelsen bety betydelige innsparinger for sektor helse pleie og omsorg. I forhold til foregående år har FDV-avdelingen fått utvidet driftsansvar, da lokalene som voksenopplæringen bruker i Næringsbygget, ca 450 m 2, har kommet i tillegg. Driften av disse lokalene føres på ansvar 4737 og omfatter husleiekostnader, strøm og renholdstjenester mv. med en budsjettert kostnad på kr for Dette bidrar da til noe av økningen i netto driftskostnad for sektoren. Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplan for perioden inneholder følgende driftstiltak: Ansvar 4705 Helsetunet Det er for hvert av årene i planperioden avsatt kr ,- til renovering av bad på Helsetunet, 4 stk. pr år. Den nyeste delen av bygningene trenger nå utvendig behandling. I budsjettet for 2017 er det foreslått avsatt kr ,- til dette formålet. Det er ytterligere for årene 2018 til 2020 lagt inn kr ,- pr år til ekstra ikke spesifisert vedlikeholdstiltak. Dette synliggjør at det må forventes vedlikeholdsbehov også lenger ut i planperioden 4707 Søgardsjalet 1 Bygningsmassen i Søgardsjalet 1 er ikke lenger ny. Bygget har en enkel standard, og det melder seg nå behov for forsterket vedlikehold. Det er 20 utleieenheter i Søgardsjalet 1, samt fellesareal. Bygningen er heller ikke godt nok tilpasset de beboerne som bor der i dag. I planperioden er det foreslått renovering av 2 leiligheter pr år innenfor en driftskostnad på kr ,- pr år. Det foreslås i budsjettet for 2017 å avsette ytterligere kr ,- til å renovere en leilighet for tilpassing av kjøkken og bad med heve/senkeløsninger, dette med tanke på eventuelle rullestolbrukere. Tiltakene gjennomføres i størst mulig grad i forbindelse med skifte av leietakere. For mindre tilpassinger av boenhetene i Søgardsjalet, da med fokus på å få til bedre funksjonalitet/universell utforming foreslås at det i budsjettet for 2017 avsettes en ramme på kr ,-. Det er ytterligere for årene lagt inn kr ,- pr år til ekstra ikke spesifisert vedlikeholdstiltak. Dette synliggjør at det må forventes vedlikeholdsbehov også lenger ut i planperioden. 87

93 Del III - Økonomisk handlefrihet 4710 Grunnskoleanlegget Meråker skole «nyskola» er ikke lenger ny. Det er nå behov for utvendig behandling av bygningene. Til formålet foreslås avsatt kr ,- i budsjettet for Det er også behov for diverse utbedringer innvendig, så som maling mv, og det foreslås i å avsette kr ,- i budsjettet for 2017 til innvendig vedlikehold. Det at huseier følger opp vedlikeholdet er forhåpentligvis også et positivt signal til brukerne. Det er ytterligere for årene lagt inn kr ,- pr år til ekstra ikke spesifisert vedlikeholdstiltak. Dette synliggjør at det må forventes vedlikeholdsbehov også lenger ut i planperioden Handballhallen Meråkerhallen er et viktig anlegg for Meråker vgs. med tilknyttet virksomhet og for idrettsaktiviteten lokalt/regionalt. Det har meldt seg behov for utskifting av dusjbatterier i dusjene i handballhallen og diverse belysning i gangsonen utenfor tribunene. Til dette vedlikeholdsformålet er det foreslått avsatt et budsjett på kr ,- for Parketten i handballhallen trenger overflatebehandling. Dette skulle ha vært utført i 2016, men er blitt forsinket. Det foreslås derfor at tiltaket gjennomføres i 2017 innenfor en budsjettramme på kr ,-. Det er registret lekkasjeproblemer med overlysvinduene i korridoren i Meråkerhallen. Det er begrenset hvor lenge det er forsvarlig å utsette utbedringen av dette. Til dette tiltaket forslås det avsatt kr ,- med tanke på utbedring i Ansvar 4731 Legekontoret Manglende avfallsbu i tilknytning til legekontoret er meldt som avvik. Estimert kostnad er på kr ,-. Utvendig behandling av bygningen/legekontoret har en kostnad på kr ,-. Arbeidet skulle ha vært gjort i 2016, men ble utsatt. Det har også i flere år vært avsatt budsjett til ominnredning ved legekontoret uten at brukerne har kunnet enes som planløsninger og gjennomføring av tiltaket. I håp om at pågående prosjekt med utvikling av legekontoret også frambringer omforente forslag til bygningsmessige løsninger, avsettes det ikke midler til ekstra driftstiltak for denne bygningen før i Da foreslås det avsatt de nødvendige midler til avfallsbu, utvendig behandling og innvendig ominnredning, dette med tilsammen kr , Tollmoen barnehage Det er i 2016 foretatt kjøp av et mindre tilleggsareal på ca 900 m 2 fra Meraker Brug (eiendommen Nustad søndre gnr/bnr 22/1). Dette er areal som dels har vært benyttet av barnehagen i mange år. Inngjerding av arealet med flettverksgjerde betyr en ekstra vedlikeholdskostnad på kr som foreslås i budsjettet for Boliger til utleie Meråker kommune har mange utleieenheter utover de som kan betraktes som omsorgsboliger/institusjonsbygg. De fleste er av eldre dato og har behov for renovering. Det budsjetteres med ekstra vedlikeholdskostnader på 2 boenheter pr år i hele planperioden innenfor en ramme på kr ,- pr år. 88

94 Del III - Økonomisk handlefrihet Det foreslås også i budsjettet for 2017 et ekstra tiltak på renovering av kjeller i tannlegeboligen og utvendig tak og bad på innkjøpt flykningebolig på Fredmo (Funna) innenfor en samlet ramme på kr ,-. Det er ytterligere for årene lagt inn kr ,- pr år til ekstra ikke spesifisert vedlikeholdstiltak. Dette synliggjør at det må forventes vedlikeholdsbehov også lenger ut i planperioden Trygdeboliger Dagens strømforsyning til trygdeboligene øst for Aldersheimen går igjennom Aldersheimen. Hovedfordelingen i Aldersheimen er bare godkjent på nåde. Dersom der er behov for nye kurser, vil det komme krav om utskifting. Ettersom det i dag er tenkt å rive Aldersheimen og bruke tomta til nytt omsorgsbygg, må hovedfordelingen likevel flyttes i den forbindelse. Det forslås derfor at hovedfordelingen som i dag ligger i Aldersheimen, blir flyttet til Trygdeboligene før riving iverksettes. Det foreslås i økonomiplanen at flyttingen blir gjennomført i 2018 og at det til dette avsettes en budsjettramme på kr ,-. Hjemmetjenesten har kontorer i 2 etasje på Trygdeboligene. Det er her behov for utskifting av vinduer. Utskiftingen foreslås gjennomført i 2019, og det foreslås avsatt kr ,- i økonomiplanen for dette året. Trygdeboligene består av 12 utleieenheter og noe fellesareal. Det som tidligere var fellesareal i 2. etasje, er tatt i bruk av hjemmetjenesten. De 12 enhetene bygd for ca 40 år siden. For å ivareta bygningsmassen må vedlikeholdet økes. Det foreslås avsatt kr ,- årlig i hele planperioden til ekstra vedlikeholdstiltak Meråker Samfunnshus Meråker Samfunnshus er fremdeles bygdas storstue og brukes til revyer og konserter og andre større forsamlinger Sceneteppet trenger å fornyes. Opphengene for sidetepper, lys og kulisser på scenen er gamle, kanskje til og med fra husets opprinnelse og er ikke sertifisert. Det foreslås at det i 2018 anskaffes rigg for oppheng av lys, sidetepper og kulisser på scenen og at sceneteppet utskiftes samtidig. Til disse driftstiltakene avsettes henholdsvis kr ,- og kr ,- i økonomiplanen for Brann- og redningsvesenet Budsjett for brann- og redningsvesenet for planperioden Brann- og redningsvesenet Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Brann- og redningsvesenet omfatter drift av brannkorps på beredskapsområdet og tilsyn i private boliger og 13-tilsyn på særskilte brannobjekt på forbyggendeområdet. Enheten har hatt til sammen 95 % stilling. Inkludert her er deltidsmannskapene med 16 %. Brannmannskapene som ikke har annen stilling i Meråker kommune har en stillingsandel, hver på 0,96 %. De som har 100 % jobb i Meråker kommune får tilsvarende som tillegg i lønn. 89

95 Del III - Økonomisk handlefrihet I tillegg kommer 25 % stilling på forebyggende brann som ligger inn under stillingen som byggesaksbehandler. Det har pågått arbeid med utredning om samarbeid på fagområdet brann og redning, forebyggende arbeid og feiing i Værnesregionen. Det forventes ikke noe endelig resultat av utredningene før ut i neste år. Eventuelt oppstart av et samarbeid vil komme senere. Uansett vil et brann- og redningsvesen måtte være stasjonert lokalt, med lokalt mannskap og utstyr, og det må være en lokal leder. Det nye nødnettet er tatt i bruk. Driften av brann- og redningsvesenet avstedkommer betydelige årlige utgifter til lisenser på sambandsutstyr som må dekkes over drifta. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen er styrende for driften av brann- og redningsvesenet. Det vil være behov for kursing av mannskaper i forbindelse med nyrekruttering av brannkonstabler og befal. Det har vært vanskelig å få tilgang til skoleplass. Det kan se ut til at Brannskolen har prioritert de store enhetene. Likevel avsettes kr ,- for hvert av årene 2018 og 2019 til utdanning av utrykkingsledere. For å oppfylle kompetansekravet på overordnet nivå, vil likevel et samarbeid i Værnesregionen være avgjørende. Som et engangs driftstiltak i 2017 avsettes ressurser til innkjøp av røykdykkerutstyr og hjelmer til brannmannskapene. Det avsettes kr ,- i ekstra driftsmidler til dette tiltaket. Behovet har meldt seg på grunn av at utstyret er gammelt og det er problematisk å vedlikeholde. Ordinær utskifting/fornying av brannbekledning og utstyr ligger i konsekvensjustert budsjett. Brannordningen/plan for brannberedskapen i Meråker skulle ha vært rullert for et par år siden. Kommunens arbeid med ny plan for brannordningen vil avklare nærmere om framtidig organisering og behov for kompetanse og utstyr. Det foreslås avsatt driftsmidler til ekstern bistand i forbindelse med dette planarbeidet med en ramme på kr ,- for Veiavdeling Budsjett for veiavdelingen for planperioden Veiavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Sum inntekter Nettoutgifter Veiavdeling omfatter drift av egen maskinavdeling, kommunale veier og grustaket. Enheten hadde i 2016 til sammen 3,48 årsverk. Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden inneholder ingen endringer i den praktiske drifta. Av større utstyr har kommunen 2 lastebiler med henger, veihøvel, hjulgående gravemaskin med henger og hjullaster og dessuten kantklipper og feieaggregat som ved bruk, monteres på hjullasteren. 90

96 Del III - Økonomisk handlefrihet Maskinparken slik den er sammensatt, betyr at avdelingen har stor fleksibilitet når det gjelder drift av kommunale veier. Behovet for innkjøpte tjenester blir mindre. Totalt betyr dette reduserte veikostnader. Maskinavdelingen utfører også tjenester opp mot andre drifts- og anleggstiltak i kommunens regi. Investeringene som er gjort i kommunale veier de senere årene har bidratt til å løfte standarden og økt fremkommeligheten. Kommunen har til sammen ca. 69 km med kommunal vei hvor bare en liten andel har hatt fast dekke. Flere strekninger har fått asfaltdekke i Veiene i boligområdene ble da prioritert. Det anbefales at ytterligere kommunale veier får fast dekke i årene framover. Dette er synliggjort i investeringsbudsjettet. Driftsbudsjettet for kommunale veger anses nå å ligge på et realistisk nivå for å opprettholde standarden. Det er rom for mindre årlige driftstiltak, kantslått, grøfterensk og skifting av stikkrenner som i neste omgang vil gi en sikrere drift av veiene. En budsjettert netto driftsutgift på kommunal vei på vel kr ,- betyr en netto driftsutgift på kr ,- pr km vei. Drifta av grustaket i Tømmeråsegga, betyr at arealer i størrelsesorden 5-7 dekar årlig må tilbakeføres til landbruksareal. Disse kostnadene dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet for grustaket. Arbeidet forgår i mindre etapper, og det kan oppnås gode logistikkløsninger med hensyn til masseforflytting. Når det gjelder skredsikringsarbeidene som skal gjøres i Meråker sentrum i 2017, er grustaket i Tømmeråsegga nevnt som mulig område for deponering av masser. Disse massene vil da kunne brukes til senere istandsetting av området. Enhet for vann og avløp og feiing Budsjett for vann og avløp og feiing for planperioden Sektor selvkost VA Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden inneholder ingen større endringer for enheten, bortsett fra videreføring av vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen med etablering av ny vannkilde. Den samlede vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen kan bety at vaktordningen på helg ikke kan knyttes opp mot brannvakta på grunn av kravet til responstid, og at dagens vann- og avløpsvakt på ukedager må utvides til også å gjelde helg. Samlet vil vann- og avløpsdrifta ha 5,05 årsverk i Drift av vann og avløp har fått overført en stillingsressurs på 0,4 årsverk med virkning fra Da er tidligere internføringer for tjenester som sektorkontoret har utført når det gjelder avgiftshandtering og arbeid med budsjett og regnskap (kr ,-) omgjort til stillinger. 91

97 Del III - Økonomisk handlefrihet Vann selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann. Avløp selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Avløp selvkost omfatter innsamling av avløpsvann og rensing av avløpsvann. Fra 2016 er innsamling av septikslam og slambehandlingen overlatt til Innherred Renovasjon, dette i samsvar med kommunestyrets vedtak i budsjettsaken i desember Avvatnet slam fra Meråker renseanlegg leveres nå til Innherred Renovasjon sitt driftsselskap ECOPRO i Verdal, og anlegget på Grønberg vil kunne avvikles. Det vil påløpe driftskostnader med deponiet i avviklingsperioden, så som flis, omblanding/lufting og istandsetting av arealet til slutt. Det er regnet med at avviklingen skal kunne skje over 3-4 år. VA-anleggene i Meråker innehar en forholdsvis bra kvalitet sammenlignet med resten av kommune-norge. Dette har sammenheng med at mesteparten er av relativt nyere dato. Det er de siste årene arbeidd systematisk med lekkasjesøk og bedret overvåking. Det har vært en del driftsproblemer ved avløpsrenseanlegget, og det er foretatt en ekstern gjennomgang. I de siste 2 årene har det foregått en storstilt vann- og avløpsutbygging i Teveldalen. Det er fakturert ut tilknytningsgebyrer og anleggsbidrag til de som nå er tilknyttet. Første byggetrinn er under ferdigstillelse, og byggeregnskap med fordeling av investeringene mellom hovednett og intern-nett (sistnevnte skal dekkes av anleggsbidrag) og fordeling mellom vann og avløp vil være ferdigstilt i november

98 Del III - Økonomisk handlefrihet Budsjettene for vann og avløp anses ellers som tilstrekkelige for en tilfredsstillende håndtering av tjenestene i dag. Selvkostberegningene og selvkostfondet på vannområdet åpner for en reduksjon på 10 % i abonnements- og forbruksgebyret på vann. Avløpsgebyrene beholdes uendret. Feiing selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Feiing selvkost omfatter feiing og kontroll av ildsteder i tilknytning til dette. Enheten har 0,9 årsverk. Det vil ikke bli endringer fra Forskriftsendringer pålegger kommunen å innføre feiing også i fritidsboliger. Dette må utredes nærmere i Det må foretas ROSanalyse i den forbindelse, og denne vil være bakgrunn for framtidig praktisk opplegg for feiinga. Investeringer i sektoren nye prosjekter Investeringene er delt opp mellom investeringer på selvkostområdet og øvrige investeringer. Investeringer i selvkostområdet Investeringer i selvkostområdet omfatter tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon og feiing med hvert sitt selvstendige selvkostregnskap. Alle utgiftene skal dekkes inn gjennom inntekter (gebyrer) fra brukerne av tjenestene. Den ordinære merverdiavgiftslovgivningen gjelder for drift og investeringer i disse områdene. Det vil således ikke oppstå merverdiavgiftskompensasjon. 93

99 Del III - Økonomisk handlefrihet Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i budsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden : Investeringer selvkost Budsjett Anleggsbidr. Tilskudd Lån Vann Ny vannkilde Teveldalen Vann Hovedvannledning fra ny vannkilde Teveldalen Vann Tollmoen Avløp Tollmoen Avløp Pumpeledning Turifoss Avløp Krogstadåa Sum investeringer Vann Blæstervolden - Tangen Avløp Blæstervolden - Tangen Sum investeringer Avløp Pulden Avløp Tangdalen - Tronseth Sum investeringer Sum investeringer Formalitetene vedrørende innløsning av tomta rundt Meråker Renseanlegg fullføres høsten Vann- og avløp til hytteområdet på Teveldalsflata er utbygd, Steinfjellgrenda hyttefelt er tilknyttet det nye anlegget. Likeså er det nettet som AS Meraker Brug har i området, tilknyttet. Det er samtidig lagt til rette for videre utbygging. Men dette vil måtte skje som et nytt prosjekt og med nye kalkyler Produksjon av vann og 7501 Vann Ledningsnett I økonomiplanen er det tatt høyde for fullføring av investeringene i Teveldalen i 2017, da med etablering av ny vannkilde og nytt hovednett i Tevellia nord innenfor en kalkulert kostnad på henholdsvis kr ,- og kr , Avløp ledningsnett Et par prosjekt med sanering av avløp som var planlagt gjennomført i 2016, er blitt forsinket og overføres til 2017 og Dette gjelder områder i Turifoss og ved Krogstadåa. Sanering av spredte avløp anses nødvendig av hensyn til vannkvaliteten i vassdraget. Det er i budsjettet for 2017 avsatt kr til sanering av avløp i Turifoss og ,- til prosjektet ved Krogstadåa. Ellers er det i samsvar med tidligere økonomiplan videreført bevilgning til nytt hovednett for vann og avløp til nedre deler i Tollmoen i 2017 med tilsammen kr ,- med hhv kr ,- på vann og ,- på avløp. Dette tiltaket er grunnleggende for sentrumsnær boligbygging i Tollmoen. I økonomiplanen er det forslått investeringer i vann og avløp i området Blæstervolden Tangdalen i 2018 med en kostnadsramme på kr ,-, med hhv. kr ,- på vann og kr ,- på avløp. I dette området er det utfordringer knyttet til de private anleggene for vann og avløp. 94

100 Del III - Økonomisk handlefrihet Videre i planperioden er det for 2019 tatt inn investeringer med avløpsnett i området Tangdalen Tronset med kryssing av elva og tilknytning av eksisterende boliger og nytt boligområde på Tronsetbakken. Prosjektet har en antatt kostnad på kr ,-. Sanering av avløp i området Pulden er lagt inn i økonomiplanen utifra at tiltaket skal gjennomføres i Prosjektet legger til rette for ny avkloakkering for eksisterende bebyggelse som i dag har for mangelfulle avløpsanlegg. Øvrige investeringer Øvrige investeringer omfatter investeringer på alle andre tjenesteområder enn selvkostområdene. Alle prosjektene vil i større eller mindre grad belaste kommuneøkonomien. Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i planperioden : Tilskudd/ Øvrige investeringer Budsjett Lån Dr.m 4460 Kommunale veier Asfaltering - Funnosmoen, Kyllofallet og Gimleveien Flerbruksløype Utvidelse av øvre standplass/ skiverigg Meråker brannstasjon Div. ombygging, garderober-reint/ureint Grustaket Enkelt kaldtlager for småredskap, hengere m.v Kommunale veier Utskifting til LED-armaturer i alle veilys Kommunale veier Ny veg til Egga, prosjektering/arkeologer Meråker helsetun Kjøkken, varemottak, kjøl/frys m.m Sum investeringer Kommunale veier Ny veg til Egga, grunnavståelse Brannvesen Redningsbil/vaktbil Kommunale veier Asfaltering Brennbakkan Omsorgsboliger Nytt omsorgsbygg, prosjektering Sum investeringer Kommunale veier Ny veg til Egga, bygging av ny vei Leirskolen Generell oppgradering Kommunale veier Asfaltering rest Krogstadmarka Kommunale veier Asfaltering Lebakken - Tømmeråsegga Omsorgsboliger Nytt omsorgsbygg, bygging Sum investeringer Flerbruksløype Reasfaltering deler av løype Brannvesen Mannskapsbil m.m Kommunale veier Asfaltering m.m. Fagerlia Kommunale veier Utbedring bru Teveldalen Omsorgsboliger Nytt omsorgsbygg, bygging Sum investeringer Samtlige investeringsprosjekter lånefinansieres etter fradrag for merverdiavgiftskompensasjonen, egenkapital og tilskudd. 95

101 Del III - Økonomisk handlefrihet Kommentarer til investeringstiltakene: 4441 Brannvesen Kjøretøyene og utstyret som brukes til utrykking begynner å nærme seg grensen i forhold til hensiktsmessighet og alder. Det blir fort vedlikeholdskostnader som man ikke kan forutse størrelsen av. Det er lagt inn investering i ny redningsbil/vaktbil for brannvesenet med kr ,- i Leverandøren har ikke garantert for reservedeler til brannbilen i mer enn 20 år. Alderen på bilen nærmer seg dette. Tankbilen har nettopp vært igjennom omfattende vedlikehold. Kommunen må være forberedt på at tiltak må gjøres. Det er også kommet ny kompetanse og ny teknologi når det gjelder brannvern og slokking av brann, som tilsier at utstyret kanskje må ha en annen sammensetting. Kommunens arbeid med ny plan for brannordningen vil avklare nærmere om framtidig behov for utstyr. Det er mot slutten av planperioden - i synliggjort et samlet investeringsbehov på kr ,- til framskutt enhet, mannskapsbil mv Kommunale veier Meråker har tilsammen ca. 69 km med kommunal vei hvor bare en liten andel har hatt fast dekke. Flere strekninger fikk asfaltdekke i Veiene i boligområdene ble da prioritert. Det anbefales at ytterligere kommunale veier får fast dekke. I investeringsbudsjettet for 2017 er det avsatt kr ,- til formålet og med prioritering av boligområder. Det er videre utover i planperioden foreslått ytterligere midler til asfaltering, Brennbakkan med kr ,- i 2018, rest Krogstadmarka med kr 800,000,- i 2019 og også Lebakken Tømmeråsegga med kr ,- i Sistnevnte prosjekt må ses opp i mot bygging av alternativt ny vei til Vardetun og Egga Barnehage. Sektoradministrasjon har rett så ofte fått kritikk for mangelfunn drift av gatelysene langs kommunale veier. Enkeltstående lyspunkt er blitt privatisert gjennom tidligere vedtak i komité kommunal utvikling, og således er ansvaret for disse blitt overlatt til berørte/interesserte naboer. Kommunen har i dag i overkant av 300 lyspunkt/gatelys. Det meste av dette er gammelt og har i hovedsak 125 W kvikksølvpærer. Ved vedlikehold er det brukt erstatningspærer av annen kvalitet. Lysstyrken med slike gatelys reduseres sterkt med alderen. Med begrensede bevilgninger har det vært et alternativ å kutte ut veilyset i stedet for å montere nye armaturer av denne typen. For å opprettholde tilfredsstillende belysning er det behov for renovering/fornying. Dette kan tas strekningsvis, men i denne vurderingen må det også legges inn at driftskostnadene ikke vil bli redusert, snarere kan øke som følge av økende strømpris og økte kostnader med arbeidskraft. Strømutgiftene til kommunale veilys har vært i størrelsesorden kr ,- de 3 siste årene. LEDbelysning med samme lysstyrke vil ha et strømforbruk på ca ,- pr år. Slike anlegg vil ha en større driftssikkerhet og vesentlig mindre vedlikeholdskostnader. Dessuten vil lysstyrken bli langt bedre enn for dagens armaturer med dårlige reflektorer og gamle pærer. Nyere teknologi åpner for intelligent styring av gatelysene, både enkeltvis og rodevis og i forhold til tid på døgnet og barmark kontra snødekt mark. Dette kan bidra sterkt til strømsparing, økt trafikksikkerhet og opplevelse av god/tilstrekkelig belysning. Det anbefales derfor å legge inn i budsjettet for 2017 utskifting av alle ordinære gatelys langs kommunal vei til intelligent LED-belysning. Det avsettes derfor kr ,- til formålet. Investeringen lånefinansieres. Sparte strøm- og vedlikeholdskostnader er beregnet til kr ,- pr år. Dette vil dekke kapitalkostnadene med investeringen. Den miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinsten kommer i tillegg. 96

102 Del III - Økonomisk handlefrihet Mot slutten av planperioden er det lagt inn prosjekt med utbedring av bruer i kommunal vei i Teveldalen med kr ,- i Bruene skal kontrolleres og beregnes og vurderes i Asfaltering av kommuneveien i Fagerlia er tatt inn helt i slutten av planperioden med kr ,- i Dette tiltaket må utredes nærmere i forhold til evt. omlegging av kommuneveien på den første strekningen ovenfor jernbaneundergangen. Traséen for ny vei mellom Meråker sentrum og idrettsanlegget på Vardetun og Egga Barnehage er lagt inn i kommunens arealplan. Gjennomføringen vil være en stor investering som vil kreve utarbeiding av reguleringsplan, arkeologiske undersøkelser, grundig prosjektering, grunnavståelser og anleggskostnader forøvrig. Veien vil knytte sammen sentrumsområdene på sørsida av elva, og åpne for mindre bruk av bil ved ferdsel opp til Vardetun og til barnehagen. Det vil også bli kortere avstand opp til avsatte områder til boligbebyggelse på sørsida. Dagens vei opp Tømmeråsegga er ikke tilfredsstillende med hensyn trafikksikkerhet. Avstanden langs vei opp til anleggene på Vardetun blir såpass stor at dette betyr at folk velger å bruke bil. Hvis tiltaket skal gjennomføres må det avsettes midler over flere år. Det forslås avsatt til prosjektering og arkeologer tilsammen kr ,- i 2017, grunnavståelser mv. kr i 2018 og bygging av ny vei med ny avkjørsel/adkomstvei til Klekkeriet med til sammen kr i Nytt omsorgsbygg Det er tidligere gjort utreding er med tanke på etablering av nytt omsorgsbygg i tilknytning til helsetunet og dagens trygdeboliger øst for Aldersheimen. Det er driftsmessige fordeler på sikt å lokalisere evt. nye omsorgsboliger i nærheten av eksisterende omsorgsbygg/helsetunet. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for nytt omsorgsbygg vil komme de første årene på tallet. Tilskuddsordningen til omsorgsboliger gjennom Husbanken er under endring, slik at det skal gis tilskudd bare til økte antall omsorgsboliger og ikke til fornying. For Meråker sin del vil dette bety en drastisk reduksjon i tilskuddet. For å sikre best mulig finansiering, vil man måtte ta hensyn til tilskuddsreglene og igangsette utbyggingen tidligere enn det som demografien tilsier. I økonomiplanen forslås inntatt midler til prosjektering i 2018 og at investeringen forøvrig gjennomføres i løpet av 2019 og Det er antatt et tilskudd på til sammen ,-, ellers bruk av egenkapital og lån Meråker Brannstasjon Det er kommet anmerkninger i forbindelse med vernerunder om at garderobeforholdene ved Meråker Brannstasjon ikke tilfredsstiller kravene til å skille mellom reint og ureint og at det er behov for ombygging av lokaler og annen/mer ventilasjon. Tiltaket må gjennomføres i 2017 og betyr en investering på kr Grustaket For at teknisk utstyr/redskaper skal kunne lagres under tak foreslås det i budsjettet for 2017 avsatt kr 160,000,- til oppsetting av et enkelt kaldlager i gruataket. Lagerbygget vil også bli brukt til lagring av veisalt Flerbruksløype I tidligere økonomiplan lå det inne et prosjekt med utvidelse av øvre standplass og forlengelse av flerbruksløypa i tilknytning til Meråker videregående skole, med anleggsår IL Varden Meråker har nå kommet 97

103 Del III - Økonomisk handlefrihet med planer om asfaltering av løypetraséer i Grova og arbeider med finansiering av dette prosjektet. Se nærmere om prosjektet i kapittel 5.6. Det blir da ikke lenger aktuelt å forlenge den kommunale flerbruksløypa. Det som da fortsatt er aktuelt, er utvidelse av øvre skytebane. Dette prosjektet er lagt inn i budsjettet for 2017 med kr ,-. Det er signalisert behov for reasfaltering av hele flerbruksløypa, men dette tiltaket er foreslått tatt inn helt til slutt i planperioden med kr ,- i Helsetunet Det er foreslått bygging av nytt varemottak med tørrlager og kjøle- og fryselager og nytt felles kjøkken for helsetunet, men som også vil serve kantinedriften. Prosjektet var opprinnelig tenkt gjennomført i 2016, men er blitt utsatt til 2017 da det må gjøres nærmere utredninger om støyforholdene i de tiltenkte lokalene. Tiltaket måtte også ses i sammenheng med avviklingen av bofellesskapet og evt. flytting av hjelpemiddelsentralen. Det er lagt inn kr ,- i budsjettforslaget for Dagens handtering av mat til helsetunet medfører en tungvint logistikk og varemottaket er ikke tilfredsstillende med hensyn til kjøl og frys. Samkjøring av stillingsressurser som drifter matfunksjonen, vil bety fordeler for drifta i helsesektoren og større fagmiljø for kjøkkenpersonalet, og gi muligheter for overlapping i forbindelse med fravær ved sykdom og ferier Leirskolen Det foreslås i økonomiplanen at det skal kunne foretas en del oppgradering av leirskolen på Fersdalen, med flere tiltak som til sammen kommer på en investering på kr ,- i Tiltaket omfatter ombygging av inngangsparti, nytt vedlager, nytt dieselaggregat, andel i veilag/utbedring av vei. Nevnte tiltak må ses i sammenheng med skolenes bruk av anlegget, og/eller muligheter for utleie. Salg av fast eiendom Det forslås avhending av boligen i Pullen med tomteareal på høsten Resterende eiendomsareal skal kommunen fortsatt beholde. Boligen har en uhensiktsmessig plassering for bruk i arbeidet med bosetting av flyktninger. Før salget kan gjennomføres må det gjøres et stykke forarbeid i forhold til planbehandling og matrikulering. Det er antatt en netto salgsgevinst på kr ,- som er lagt inn i investeringsbudsjettet for 2017, som finansiering. 98

104 Del III - Økonomisk handlefrihet 5.6 Søknad om tilskudd til rulleskianlegg i Grova skistadion IL Varden Meråker søker i brev av om tilskudd på kr ,- til finansiering av bygging av rulleskiløype i Grova. Det søkes også om forskuttering av utgiftene i forhold til spillemidler og andre offentlige tilskudd, som pr i dag er beregnet til ca. 9 mill. kr. Ved tildeling av NM på Ski del 1 i 2019, er det stor sannsynlighet at man vil bli prioritert i forhold til utbetaling av spillemidler. Bakgrunn Grova Skistadion ble etablert i 1985 på bakgrunn av snøsikkerhet. Siden den gang har anlegget vært under kontinuerlig utvikling. Det har vært arrangert flere større arrangement, som NM, på ski og i skiskyting, NorgesCup og Skandinavisk Cup, og er i tillegg svært viktig for Meråker Videregående og Nord Universitet. Over tid har man sett viktigheten av å kompensere for natursnø gjennom kunstsnøproduksjon. De siste tre årene har vært snøfattige før jul, men takket være snøproduksjon har man kunnet åpne skiløyper i slutten av november og ikke minst gjennomføre førjulsarrangement tidlig i desember både for ski og skiskyting. IL Varden Meråker er eier og driver av Grova skisenter. Idrettslaget har også bekostet snøproduksjon og drevet dette på dugnadsbasis, med tilskudd fra Meråker kommune (50 ) og Meråker Videregående skole (20 ). Løypene slik som de ligger i dag er for vinterdrift og er ikke tilrettelagt for kjøretøy utenom firhjuling og liknende. Idrettslaget sier at de kunne ha utnyttet natursnø, som kan falle i begrensede mengder tidlig, i mye større grad om man hadde hatt et annet dekke/overbygning. Spesielt ser man at asfalt gjør denne utnyttelsen betydelig enklere. Videre vet man at mengde kunstsnø kan reduseres ved jevnere og mer isolerende underlag. Dette vil kunne bety reduserte kostnader til snøproduksjon for klubben, spesielt kostnader til strøm (nettleie). Det er fra Nord-Trøndelag skikrets ønske om at Meråker arbeider med mulighet for snølagring, på lik linje med Steinkjer som har et prøveprosjekt på gang. Løypene må da være sterke nok til å bære forholdsvis høy aksellast ved utkjøring av sommerlagret snø. I dag bærer løypene knapt nok firhjuling på sommerføre. I Meråker er det svært stor sammenheng mellom idrett og næringsutvikling. I første omgang gir dette seg utslag gjennom den videregående skolen og Nord Universitet, gjennom økt folketall i store deler av året, som igjen gir økt omsetning og et svært positivt bilde av Meråker sett utenfra. De mange årlige arrangement er avhengige av gode anlegg og som søker av NM på ski del 1 for 2019 vil rulleskiløype som underlag være en viktig sikkerhetsfaktor for snøsikkerhet. Målsettingen for anleggsutvikling er også beskrevet i kommunens kulturplan; For langrenn, skiskyting og skyting skal anleggsutviklingen være slik at bygda til enhver tid har anlegg som kan måle seg med de beste i internasjonal sammenheng. Anleggsutviklingen skal gi bygda et konkurransefortrinn sett i forhold til andre steder. Nasjonalt har også den lokale anleggsutviklingen betydning, noe som beskrives slik i kulturplanen; Miljøet ved Meråker Videregående skole ansees i nasjonal sammenheng som moderne og svært utviklende, og har med sine landslinjer for ski, skiskyting og skyting rekruttert både idrettsutøvere i verdenstoppen og utøvere som senere får andre sentrale funksjoner i idrettsmiljøene, blant annet som trenere, ledere og tillitsvalgte. I kulturplanens uprioriterte liste over ønsket anleggsutvikling er det oppført en utvidelse av eksisterende rulleskiløype til 10 km. Rulleskiløypa i Grova vil erstatte denne utvidelsen. Dette er en beslutning som er tatt i samråd med Meråker videregående skole og Nord Universitet ut fra ønsket om større mulighet for tidlig snø i Meråker. Sommerbruken av Grovaanlegget vil dekke behovet som man har for utvidelse av eksisterende løype. To rulleskiløyper vil sees på som et fortrinn i forhold til at det faktisk i dag er et kapasi- 99

105 Del III - Økonomisk handlefrihet tetsproblem. En løsning med to stadioner, to standplasser for skiskyting gir større muligheter for fleksible løsninger. Rulleskianlegget har en svært høg bruksfrekvens. Vi ser også at rulleskiløype i Grova kan gi oss flere brukere. Anlegget ved Meråker videregående skole kan oppfattes som skoleanlegget og dermed være en begrensende faktor for hytteeiere og voksne lokale trimmere. Byggekostnad og prosjektbeskrivelse Meråker Utvikling har på vegne av IL Varden Meråker søkt Nord-Trøndelag fylkeskommune og fått innvilget kr ,- i utviklingsmidler til prosjektering av rulleskianlegget. Trønderplan har utført arbeidet og det er beregnet en kostnad på anlegget på kr 16,6 mill. kr inkl. mva. Kostnadene er basert på løypelengder, mengder og erfaringspriser. Finansiering Det er allerede igangsatt arbeid med finansiering av prosjektet. Blant annet er søknad sendt Gjensidigestiftelsen og Sparebank1 SMN. Prosjektet er også oversendt Meråker kommune for forhåndsgodkjenning. Plan for finansiering av prosjektet: Kostnader Kr Prosjektets totalkostnad eks mva ,- Herav dugnad ,- 25% mva ,- Sum totale kostnader inkl. mva ,- Finansiering Kr MVA ,- Dugnad ,- Spillemidler ,- Programsatsingsmidler ,- Meråker kommune tilskudd ,- Nord-Trøndelag FK tilskudd ,- Gjensidigestiftelsen ,- SUM finansiering ,- Anleggsstart Hvis finansiering faller på plass vil prosjektet startes i mai Det vil bli anleggsarbeid i Grova frem til 1. oktober og oppstart igjen mai Prosjektet vil være avsluttet juni 2018, slik at løyper kan tas i bruk sommeren Rådmannens vurdering I økonomiplanen for perioden var det inntatt en forlengelse av flerbruksløypa ved Meråker videregående skole og opprusting av den øvre skytebanen med gjennomføring i Rådmannen støtter planene om i stedet å bygge rulleskiløype i Grova. Opprusting av den øvre skytebanen ved flerbruksanlegget ved Meråker videregående skole må likevel gjennomføres. Til sammen var det avsatt 10 mill. kr til formålet med en kommunal finansiering på 2,3 mill. kr. Rådmannen foreslår at IL Varden Meråker sin søknad på 1,5 mill. kr imøtekommes. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. Idrettslaget søker også om kommunal forskuttering av kostnadene i forhold til spillemidler og andre offentlige tilskudd, som pr i dag er beregnet til ca. 9 mill. kr. Ved tildeling av NM på Ski del 1 i 2019, er det stor sannsynlighet at man vil bli prioritert i forhold til utbetaling av spillemidler. 100

106 Del III - Økonomisk handlefrihet Idrettslaget har selv ikke muligheter til å forskuttere spillemidler og andre offentlige tilskudd. For å kunne realisere utbyggingen foreslår rådmannen at Meråker kommune forskutterer kostnadene i forhold til spillemidler og andre offentlige tilskudd med inntil 9 mill. kr. Beløpet er betydelig for kommunen og vil føre til svekket likviditet og tidligere låneopptak til kommunale investeringer. Det er uvisst hvor lenge forskutterteringen vil vare. Det avhenger bl.a. av når spillemidlene blir utbetalt. I verste fall kan det ta 5 år før alle spillemidlene blir utbetalt. Forskuttering av maksimalbeløpet på 9 mill. kr vil påføre kommuneøkonomien en svekkelse på årlig inntil ca. kr ,- kr ,-. Forskutteringen vil tidligst starte 1. mai Forskutteringen forutsetter at prosjektet er bekreftet fullfinansiert før anleggsarbeidet starter. Utbetaling av spillemidler og programsatsningsmidler skal i sin helhet gå til løpende tilbakebetaling av forskutteringen. Det skal inngås særskilt låneavtale som omhandler de nærmere forhold omkring forskutteringen. Avtalen skal godkjennes av kommunestyret. 5.7 Søknad om tilskudd og garanti til ombygging av motorsportbanen på Stordalen Meråker motorsportsklubb søker i brev av om et tilskudd på kr ,- til ombygging av motorsportbanen på Stordalen. Prosjektet er en spillemiddelsak og det vil bli innsendt spillemiddelsøknad. Kostnadsoverslaget utgjør kr ,- inkl. mva. Tilskuddet det søkes om utgjør 10 % av de totale anleggskostnadene inkl. mva. eller ca. 20 % av de eksterne kostnadene. Videre søkes det om en kausjon/garanti for et banklån på kr ,-. Kostnader Kr Eksterne kostnader ekskl. mva ,- Mva ,- Dugnad ,- Sum prosjektkostnad inkl. mva ,- Finansiering Kr Dugnad ,- Spillemidler ,- Meråker kommune tilskudd ,- Banklån ,- Egenkapital 2.937,- SUM finansiering ,- Kompensasjon merverdiavgift for idrettslag er ikke oppført i finansieringsplanen. Disse midlene utbetales når anlegget er ferdig bygget, regnskapet avsluttet og revisorgodkjent. Det er ikke anledning til å føre opp slike midler som finansiering i et spillemiddelprosjekt. Ordningen er slik at det ikke er sikkert at de får utbetalt hele merverdiavgiften. Motorsportklubben vil bruke disse midlene til å nedbetale størstedelen av banklånet. Utbetalingen av kompensasjon vil tidligst kunne skje i våren Motorsportklubben opplyser at de ønsker at garantien for banklånet strekker seg til disse midlene er utbetalt. 101

107 Del III - Økonomisk handlefrihet Av søknaden fra motorsportsklubben fremgår det at det for tiden ikke er aktivitet på banen vinterstid med snøskuter. Det er dette som er grunnen til at de vil satse mer på sommeraktivitet for å legge til rette for de kjørerne de har og samtidig som det blir et godt grunnlag for rekruttering. Klubben har i dag 13 aktive kjørere i alderen 6 20 år. Motorsportsklubben ønsker å bygge MX og SNX bane der de ønsker å utvide dagens treningsbane til fullverdig konkurransebane og oppsetting av 2 brakker til sekretariat, legerom og speaker. Rådmannens vurdering Rådmannen foreslår at kommunen gir et tilskudd på inntil 10 % av de totale anleggskostnadene begrenset oppad til kr ,-. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. Bestemmelsene omkring garantier for andres økonomiske forpliktelser fremgår av kommunelovens 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (garantiforskriften) gitt i medhold av samme lovs 51 nr. 3. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti skal godkjennes av departementet, men det er i garantiforskriftens 5 gjort unntak for garantier hvor maksimumsansvaret ikke overstiger kr ,-. Av forskriften 2 fremgår det at det kun er aktuelt med simpel kausjon, det vil si at kreditor ved et eventuelt mislighold må søke dekning hos hovedkreditor, slik at kommunens ansvar blir begrenset til det som ikke kan inndrives her. Å stille kausjon er forbundet med risiko da debitor kan være ute av stand til å gjøre opp for seg. I herværende sak søkes det om en garanti på kr ,- løpende fram til 1. mai Rådmannen foreslår at kommunen stiller simpel kausjon i forbindelse med lån til utbygging av motorsportbanen på Stordalen. 5.8 Tilskudd til utbygging av bygdefiber NTE Marked AS har i samarbeid med Meråker kommune sett på muligheten for å utvide dekning av bredbånd/fiberutbygging i kommunen. Det er sett på 4 områder som til sammen dekker om lag 385 husstander. Områdene er ikke kommersielt utbyggingsbare, utbyggingen er derfor forutsatt gjennomført iht. til NTE s Bygdefibermodell. Det er bedt om en kommunal medfinansiering på kr ,-. Meråker kommune har ved to tidligere anledninger vært inne og finansiert tilsvarende utbygginger. Utbygging i Kopperå (ca. 80 oppkoblinger) fikk innvilget en støtte på kr ,-(ca. kr 6.250,- pr. husstand). Senere fikk en utbygging i Meråker sentrum/stasjonsgrenda (ca. 190 oppkoblinger) innvilget kr ,- (ca. kr 3.700,- pr. husstand). Dette prosjektet hadde ikke forhøyet egenandel. De nye prosjektene vil med en antatt deltakelse på ca. 80% (300 kontrakter) få en støtte på ca. kr 2.800,- pr. husstand. Det er forutsatt en forhøyet egenandel i prosjektet samt en del dugnad. I den stadig mer digitaliserte hverdagen vi lever i er en nettforbindelse med god kapasitet viktig. For å stimulere til bolyst/blilyst er nettutbygging et av elementene som ofte nevnes. Tiltaket finansieres av kraftfondet. 5.9 Meråker menighet Ny kirkelov og gravferdslov trådte i kraft 1. januar

108 Del III - Økonomisk handlefrihet Kommunen har fortsatt det økonomiske ansvaret for den kirkelige virksomheten i kommunen, og vil være forpliktet til å dekke utgifter til formål i samsvar med kirkelovens 15. Kommunen skal utrede følgende utgifter: a) Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker. b) Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder. c) Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd. d) Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold. e) Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. f) Utgifter til reiser, kontorhold og boligtelefon for prester. Kommunens økonomiske ansvar for den kirkelige virksomhet er uttømmende gjengitt i kirkelovens 15 bokstav a) - f). Kirkeloven åpner for at menighetsrådet også kan be om midler til tiltak som kommunen ikke har økonomisk ansvar for. Slike tiltak kan være: Utgifter til kirkelig undervisning. Diakoni- og menighetssekretærstillinger. Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av andre bygninger enn selve kirkebygningene, f.eks soknestue/kirkestue, bårerom/hus. Andre kirkelige tiltak i soknene. Tabellen viser utviklingen i tilskuddene til menighetsrådet de senere årene og rådets budsjettforslag for Rådmannens forslag til tilskudd for 2016 står i kolonnen ut til høyre. Tilskudd til Meråker menighet Tilskudd MBF % 2017RBF % Drift Kirk. adm , ,8 Konf. oppl , ,0 Kirker , ,5 Gravlunder , ,7 Sum drift , ,5 Investering Kirk. adm Kirker Gravlunder Sum invest Sum total Tabellen viser de ulike tilskuddstyper til drift av menighetsrådet. Kolonne 2 7 viser henholdsvis regnskap for perioden og budsjett Kolonne 8 og 9 viser menighetsrådets budsjettforslag i kr for år 2017 og økning i prosent fra år Kolonne 10 og 11 viser rådmannens budsjettforslag i kr for år 2017 og endring i prosent fra år Driftsbudsjettet Menighetsrådet fremmer et budsjettforslag med en økning i driftstilskuddet for 2017 på kr ,- eller 3,5 %. Økningen er begrunnet i økte lønns- og pensjonskostnader samt diverse tiltak som ny garasjeport og diverse utstyr og maskiner på gravlundene. 103

109 Del III - Økonomisk handlefrihet Arbeidet med å etablere et vaktsamarbeid mellom kommunen og menighetsrådet må intensiveres. Kommunen har brøytevakt i vinterhalvåret samt vaktmestervakt hele året. Menighetsrådet har også vakt i vinterhalvåret. Ved å samkjøre disse vaktene vil det kunne bli bedre ressursutnyttelse samtidig som belastningen for arbeidstakerne blir mindre. Siden 2006 har rådet hatt en midlertidig økning på 10 prosentpoeng i saksbehandlerstillingen for å intensivere arbeidet med kirkegårdsregistrene. Merkostnadene utgjør ca. kr ,- pr år. Den økte stillingsandelen videreføres inntil videre også for Dette har vært et viktig arbeide som har gitt grunnlag for innkreving av festeavgift for eldre gravsteder. Arbeidet har resultert i merkbare merinntekter for menighetsrådet. Når året 2016 er omme har kommunen bevilget budsjettmidler tilsvarende timer. Videre arbeidet innenfor dette området må da gjøres innenfor ordinære stillingsressurser. Rådet opplyser at de til sammen har 3,63 årsverk finansiert av kommunen fordelt på følgende stillinger: Administrasjon: Kirkeverge 70 % Menighetssekretær 20 % Kirker: Organist 50 % Klokker 15 % Renholder 43 % Kirketjener 10 % Gravlunder: Kirkegårdsarbeidere 125 % Saksbehandler kirkegårdsdrift 30 % De foreslåtte bevilgningene til drift for 2017 gir menighetsrådet rammer til å videreføre dagens driftsnivå. Investeringsbudsjettet Menighetsrådet ber om bevilgninger til følgende investeringstiltak i 2017: Asfaltering gangvei til kirka kr ,- Asfaltering parkeringsplass Soknestua kr ,- Til sammen kr ,- Det foreslås at det gis bevilgninger til de to ovennevnte tiltakene i Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. Videre bes det om bevilgning til plenklipper i 2018 (kr ,-), minigraver i 2019 (kr ,-) og traktor i 2020 (kr ,-). Det foreslås at det gis bevilgninger til disse tre ovennevnte tiltakene i henholdsvis 2018, 2019 og Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. Menighetsrådet skrev følgende i sitt forslag til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden om framtidig vedlikeholdsbehov: Det har vært gjort mye vedlikehold og oppussingsarbeid utvendig på de kirkelige byggene i de senere årene. Nytt tak og maling av Meråker kirke, nytt tak, nye vindu og ombygging av kjøkken i Soknestua, nytt tak og pussing av murene utvendig på Kopperå kapell, restaurering av Stordalen kapell. Innvendig vedlikehold har det vært mindre av og det bærer alle byggene preg av. Menighetsrådet ønsker derfor å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsbehovet. 104

110 Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker kirke bærer preg av at det er 40 år siden restaureringen. Det ikke vært noe oppussing/maling innvendig siden Malingen flasser under galleriet, på galleriet og i taket over orgelpipene. Hele gulvet må males og veggene trenger også et malingsstrøk. På de kaldeste dagene vinterstid er det nesten umulig å holde kirken varm. En vedlikeholdsplan vil derfor også omfatte enøktiltak. Stordalen kapell ble pusset opp i Deler av inventaret trenger nå oppussing. Malingen flasser bl.a. av kirkebenkene. Oppussing av Kopperå kapell har stått på økonomiplanen i flere år. Det er usikkert når det sist ble foretatt noe innvendig opppussingsarbeid i Kopperå. Her trengs bl.a. maling av de gulnede veggene. Det er positivt at menighetsrådet ønsker å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsarbeidet. Det vil gi en mye bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet og overslag av kostnadene. Menighetsrådet opplyser den at arbeidet med planen ikke har kommet i gang, men at det er en målsetting at det blir gjennomført i løpet av De siste årene har det til sammen vært gitt millionbevilgninger for opprusting av kirkebyggene og soknestua. Det er gjennomført omfattende vedlikehold på soknestua og Meråker kirke med nytt tak i 2010 som det største enkeltprosjektet. På budsjettet for 2013 ble det bevilget midler til nytt inngangsparti på soknestua og nytt elektrisk anlegg på Stordalen kapell. På budsjettet for 2014 ble det bevilget midler til plentraktor og arbeidsbil til kirkegården. Alle disse tiltakene er gjennomført Kommunal kraftlinje Den kommunale kraftlinja ble kjøpt i 2007 fra NTE. Linja strekker seg fra Meråker kraftstasjon til Meråker næringspark i Kopperå. Meråker grønt og flere bedrifter i Kopperå kjøper strømmen sin via denne kraftlina. Krafta som forbrukes skal i 2017 kjøpes i markedet til spotpris. Dette kan medføre til dels store svingninger i utgiftsnivå. For å korrigere for disse svingningene er det vedtatt at deler av konsesjonskrafta som tilsvarer antatt forbruk på linja skal selges til spotpris. Kjøp og salg av kraft vedrørende linja følger da samme markedssvingninger og det er ventet at det gir et tilnærmet økonomisk nullspill. Salget av kraft reguleres av lengre avtaler med abonnenter knyttet til linja. Dette skaper forutsigbarhet for de som er tilknyttet linja, noe som også var et av argumentene for å erverve linja i sin tid. Isolert sett vil linja gå med underskudd i hele planperioden. Dette underskuddet dekkes av at den mengde kraft som forbrukes på linja øker vår mengde konsesjonskraft som vi igjen kan selge i markedet. Salg av dette merforbruket som konsesjonskraft gir inntekter til kommunen. Etter det nye vedtaket om konsesjonsmengde som NVE fattet i 2011 kan vi miste deler av denne merinntekten da alminnelig forbruk i kommunen, inklusiv forbruket på den kommunale linja er tilnærmet lik tildelt konsesjonsmengde Kraftfondet Konsesjonsavgiften som for tiden utgjør knappe 3 mill. kr årlig avsettes til kraftfondet og tas inn i budsjettet til bruk i kommunens næringsarbeid og til finansiering av felleskommunale tiltak og infrastruktur. Fondsbeholdningen var pr på 7,4 mill. kr. Vedtatt bruk for 2016 er på ca. 2 mill. kr og anslått saldo pr er ca. 8,4 mill. kr. 105

111 Del III - Økonomisk handlefrihet For planperioden er det planlagt slik bruk av kraftfondet: Ansvar Tekst Tiltak Beløp kr Tiltaksformål Driftstilskudd Naboer AB Tiltaksformål Finansiering av næringsarb Øvrige kulturtiltak Tilsk. hovedlandsrenn MSSK Øvrige kulturtiltak Tilsk. minnecupen Meråker-musea Brann- og innbruddsalarm Sektorkontoret Scanning eiendomsarkivet Miljøregistrering Kartproduksjon Kart og oppmåling Adresseprosjektet Kart og oppmåling Geovekstplan Plansaksbehandling Kjøp av tjenester Plansaksbehandling 1 årsverk samfunnsutvikling Plansaksbehandling Landbruksplan Plansaksbehandling Reguleringsplan ny vei Egga Plansaksbehandling Kom.planens samfunnsdel Plansaksbehandling Brannordningen Plansaksbehandling Strategisk næringsplan Stedsutvikling Skredsikring Grova Vardetun Tilskudd snøproduksjon Kirker Asfaltering Gravlunder Plentraktor, minigr., traktor Kraftfondet Grova skistadion Kraftfondet Bidrag bygdefiber Kraftfondet Motorsportbanen Kraftfondet Anslått øvrig aktivitet Sum bruk av kraftfond For nærmere kommentarer om bruken til de enkelte formålene se under kapitlene

112 Del III - Økonomisk handlefrihet Ved den bruken som det er lagt opp til i planperioden vil saldoen på kraftfondet gå ned i 2017 med ca. 6,1 mill. kr til ca. 5,3 mill. kr. Saldoen vil så øke litt i de øvrige årene i planperioden da det planlegges lavere bruk enn den årlige avsetningen av konsesjonsavgiftene Utlån av startlån Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig. Ordningen fungerer slik at Husbanken etter søknad fra kommunene tildeler den enkelte kommune et lån for videre utlån til vanskeligstilte grupper. Kommunene skal prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånmidler til vanskeligstilte i kommunen. Kommunestyret vedtok i sak 20/10 den boligsosial handlingsplan for Meråker. Sammen med kommunes retningslinjer for tildeling av startlån som ble vedtatt av kommunestyret i sak 70/15 den gir det et godt grunnlag for kommunens vurderinger og prioriteringer på området. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. I tillegg til en forsvarlig kredittvurdering, skal kommunene gjøre boligsosiale vurderinger ved tildelinger av startlån. Formålet er å hjelpe de som sannsynligvis verken nå eller senere vil kunne få finansiert et boligkjøp på annen måte enn med bistand fra kommunen. Startlånet er et viktig virkemiddel for å tilby boligfinansiering til lånsøkere som omfattes av tverrfaglig samarbeid og oppfølging i kommunen, og å hjelpe lånsøkere som er i ferd med å miste bolig og søker refinansiering. Viktige målgrupper er eneforsørgere, barnefamilier, funksjonshemmede, flytninger, økonomisk vanskeligstilte, og lånsøkere som bor i kommunal bolig som ønsker å anskaffe egen eid bolig. For å få startlån må du kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til livsopphold og andre økonomiske utgifter. Boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivået på stedet der man skal bo. Videre må boligen ligge i den kommunen som gir lån. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om man får lån, og eventuelt hvor stort lån man kan få. Mange kommuner har utarbeidet egne retningslinjer. 107

113 Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker kommune gir vanligvis lån til toppfinansiering etter at ordinær bank har gitt 1. prioritetslån, men kommunen kan også fullfinansiere i særskilte tilfeller. Diagrammet viser netto utlånsvolum og saldo i mill. kr pr Meråker kommune har vært svært aktiv i bruken av startlån og har fått hjulpet mange familier og enslige til et mer egnet botilbud og verdigere liv. Bruken av startlån har også ført til at enkelte har bosatt seg i kommunen eller unnlatt å flytte ut av kommunen. Det er også tilfeller der hvor bruk av startlån har ført til at man ikke lenger av avhengig av støtte fra NAV. Ved utgangen av 2015 hadde kommunen 72,1 mill. kr i utlån. Det er en netto økning på ca. 13,7 mill. kr. i forhold til utgangen av Netto utlånsøkning har siden 2008 vært på nesten 62 mill. kr. Antallet utlån har også økt mye de siste årene, men kan variere en god del fra år til år. I 2015 var det 24 utlån. I 2016 ser det ut at antallet utlån kan bli ca. 25 og utbetalt utlånsbeløp ca. 15 mill. kr. Netto utlånte midler pr er beregnet til ca. 84 mill. kr. Diagrammet viser antall utlån og gjennomsnittlig utlånsbeløp pr. utlån i kr. Ved utlån følger renta Husbankens rentevilkår med et lite tillegg på 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Husbanken rentesatser er svært gunstige. Flytende rente utgjør for tiden 1,8 % og 108

114 Del III - Økonomisk handlefrihet fastrente 5 år ca. 1,9 %. Avdragsprofil på utlånene fastsettes etter en konkret vurdering av de enkelte sakene. Kommunens egen nedbetaling av sitt låneopptak følger kommunens avdragsplan og kan avvike fra avdragsplanene på utlånene. Det gjør at avdrag innlån og avdrag utlån har ulike størrelser enkeltår. Over tid vil dette jevne seg ut og har liten innvirkning på kommuneøkonomien. Kommunen har svært gode erfaringer med ordningen og har ikke hatt tap på utlån på mange år. Hvis det oppstår tap på utlån av startlån har kommunen tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Kommunen har de senere årene tatt opp 10 mill. kr årlig i startlån og 15 mill. kr i hvert av årene i perioden Etterspørselen har vært jevnt stigende og vi ser at rammen på 10 mill. kr blir for lav. Det foreslås at rammen settes til 15 mill. kr i 2017 for så å redusere ned til 10 mill. kr de øvrige årene i planperioden. Samtidig legges det til grunn at det gjøres en innstramming i gjennomsnittlig utlån. For stor aktivitetsvekst vil kunne føre til at de ordinære bankene tar for lite ansvar for boligfinansieringen og det er ikke ønskelig Avsetning av eiendomsskatten fra næringseiendommer til næringsfond I økonomiplanens kapittel i konsekvensjustert budsjett omtales eiendomsskatten. Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatten utvides til å omfatte bolig- og fritidseiendommer samt næringseiendommer fra og med Utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer har ikke vært ønskelig fra kommunens side. Imidlertid er loven utformet slik at skal kommunen ha eiendomsskatt på verk og bruk (herunder kraftverkene) og bolig- og fritidseiendommer må det også skrives ut på næringseiendommer minst fra samme tidspunkt (2017). Utskriving av eiendomsskatt på næringseiendommer er altså helt nødvendig for å kunne utskrive eiendomsskatt på boliger og hytter. Siden dette ikke er ønskelig foreslås det at eiendomsskatten fra næringseiendommene (ca. 0,7 mill. kr) avsettes til næringsfond (disposisjonsfond). På denne måten kommer disse inntektene tilbake til næringslivet. Det må utarbeides retningslinjer for bruken av fondet Langsiktig lånegjeld 109

115 Del III - Økonomisk handlefrihet Den totale lånegjelda vil stige til ca. 329,1 mill. kr ved utgangen av 2017 for så å bli ca. 328,9 mill. kr i For 2019 og 2020 vil den øke kraftig til hhv 360,1 mill. kr og 391,7 mill. kr. Endringen skyldes hovedsakelig opptak av startlån, lån til investeringer i kommunale veier og lån til nytt omsorgsbygg fratrukket årlige avdrag. Ettersom deler av disse midlene lånes ut og tilbakebetales eller finansieres gjennom selvkostområdet, vil ikke netto finansutgifter som påvirker kommuneøkonomien få hele belastningen med den økte gjelden. De langsiktige lånene som påvirker kommuneøkonomien går fra ca. 158,1 mill. kr ved utgangen av 2017 til ca. 208,1 mill. kr ved utgangen av planperioden Driftsbelastede finansutgifter De nye låneopptakene som er foreslått i planperioden gjør at de totale finansutgiftene blir 16,8 mill. kr i 2017 for så å være 16,6 mill. kr. i 2018, 16,7 mill. kr i 2019 og 18,8 mill. kr i Andelen av finansutgiftene som belaster kommuneøkonomien er beregnet til 8,1 mill. kr i 2017, 7,8 mill. kr i 2018, 8,4 mill. kr i 2019 og 10,0 mill. kr i Finansutgiftene er beregnet med utgangspunkt i gjeldende avtaler og estimert rentebane i årene Oppsummering Som tidligere omtalt har Meråker kommunes økonomiske situasjon vært vanskelig gjennom lang tid. I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert med ca. 19 mill. kr. Bakgrunnen for den reduserte ressurstilgangen til kommunen skyldes først og fremst stor folketallsnedgang over tid i aldersgruppene 6 15 år og år samt stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Rentekostnadene på den langsiktige gjelda har vi nå så god kontroll på som det er mulig å få. Ca. 60 % av låneportefølgen har pr fastrente med lengde fra 2 10 år. Det skaper mer forutsigbarhet i rentekostnadene og gir mindre risiko. Med høy lånegjeld er dette viktig. De siste årene har det blitt investert lite i prosjekter som belaster kommuneøkonomien. Det har ført til en merkbar reduksjon i netto lånegjeld samt 110

116 Del III - Økonomisk handlefrihet lavere rentekostnader. Videre har gjeldsavdragene sunket merkbart. Gjeldsavdragene vil i 2017 være 1,5 mill. kr lavere enn i Gjeldsavdragene og renteutgiftene vil i 2020 øke betydelig som en følge av investeringene som er inntatt i økonomiplanen. Forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplan for perioden har høyere ramme for sektor kommunal utvikling som muliggjør noe vedlikehold på kommunens bygningsmasse samt andre enkelttiltak. Det er også avsatt budsjettmidler i investeringsbudsjettet til kommunale veier. Sektor skole, oppvekst og kultur får betydelig høyere bruttoramme som en følge av helårsvirkning av undervisning til beboerne på asylmottakene samt økt bemanning i barnehagene. Sektor helse, pleie og omsorg får reelt sett noe lavere ramme som en følge av at bofellesskapet forventes avviklet i løpet av For de fleste betalingssatsene vil det være ingen eller bare beskjedne endringer neste år. Gebyrer for plan, byggesak og oppmåling vil øke noe mer mens vannavgifta vil gå ned 10 %. Kommunens virksomheter merker god den reduserte ressurstilgangen fra og med Saldering av budsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden Tilpasningen som har vært gjennomført de senere årene, og vedtaket om utvidelsen av eiendomsskatten, fører til positivt netto driftsresultat for første gang på lenge. Det er svært gledelig. De tiltak som er iverksett de senere årene sammen med utvidelsen av eiendomsskatten fra 2017 gjør at kommunen nå er i ferd med å gjenvinne sin økonomiske handlefrihet. Budsjettet for 2017 viser frigjorte driftsmidler for avsetning på 3,6 mill. kr tilsvarende 1,3 %. Videre utover i planperioden viser også økonomiplanen for første gang på mange år frigjorte driftsmidler til avsetninger og driftsmidler til egenkapital i investeringene i samme størrelsesorden som i budsjettet for Følgende beløp er avsatt til disposisjonsfond: Frigjorte midler i prosent gir et årlig gjennomsnitt i perioden på ca. 1,3 %. Et måltall som er satt av kommunal- og moderniseringsdepartementet for kommunene er å frigjøre årlig ca. 2 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. Hvis man klarer disse måltallene over tid begyn- 111

117 Del III - Økonomisk handlefrihet ner kommunen å nærme seg å ha en sunn kommuneøkonomi. Vi klarer ikke det helt, men vi nærmer oss og kommer et godt stykke på veien. Midlene på disposisjonsfond kommer fra de frigjorte midlene i driftsbudsjettet og kan fritt brukes til alle typer formål i driftsbudsjettet og som egenkapital i investeringer. Ved å sette av de frigjorte driftsmidlene i alle årene i planperioden til disposisjonsfond som egenkapital i investeringer vil man ved utgangen av siste år i planperioden (2020) ha avsatt en egenkapital på til sammen over 14 mill. kr. Meråker kommune står ovenfor store investeringer i omsorgsbygg om noen år. Fondsavsetning til formålet vil være et svært viktig bidrag til realisering av prosjektet. Ved å ha økonomisk handlefrihet kan man over tid gi det beste tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. 112

118 Del III - Økonomisk handlefrihet 6 Kommunale avgifter og gebyrer 6.1 Oversikt over foreslåtte endringer for 2017 Betalingssatsene for kommunale tjenester foreslås regulert slik for 2017: Type tjeneste Endring Sats Sektor skole, oppvekst og kultur Skolefritidsordning (SFO) Økning 3,0 % Kulturskole Økning 3,0 % Barnehageopphold Økning 3,0 % Barnehage kost Uforandret 0,0 % Sektor helse, pleie og omsorg Hjemmetjenester, praktisk bistand Uforandret 0,0 % Hjemmetjenester, trygghetsalarm Uforandret 0,0 % Sektor kommunal utvikling Renovasjon, vanlig abonnement - IR Uforandret 0,0 % Renovasjon, fritidsabonnement - IR Uforandret 0,0 % Vann, abonnement Reduksjon -10,0 % Vann, forbruk Reduksjon -10,0 % Vann, tilkoblingsavgift Uforandret 0,0 % Avløp, abonnement Uforandret 0,0 % Avløp, forbruk Uforandret 0,0 % Avløp, tilkoblingsavgift Uforandret 0,0 % Slam (overført til IR fra ) Uforandret 0,0 % Feiing Uforandret 0,0 % Plan- og byggesak, kart og oppmåling Økning 10,0 % + STKI på 2,4% Skolelokaler, idrettshallen m.m. Økning KPI 3,6 % Husleie utleieboliger, leiligheter, budsjettvedtak 2015 om oppjustering til gjengs leie følges opp i 2017 Økning 10 % + KPI 3,6 % For nærmere omtale av betalingssatsene vises det til etterfølgende kapitler. 113

119 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.2 Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO) Gjeldende betalingssatser Satsene for SFO ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2016, og ble da gjennomsnittlig økt med 3%. Gjeldende satser fra er: Timer Inntil 5 t/u 5 10 t/u Månedsbeløp Kr 825,- Kr 1.605, t/u Kr 2.010,- Over 15 t/u * Kr 2.655,- Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder. *) Følger maksimalprisen i barnehagen. I tilbudet ligger servering av enkle måltider med drikke, og dette inngår i foreldrebetalinga. Det serveres frokost hver morgen, på ettermiddagen serveres drikke og frukt hver dag, tirsdag og onsdag og torsdag serveres måltid etter skoleslutt. De fleste brukerne er på tilbudet 5 10 t/u. Svært få benytter tilbud over 15 t/u. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015 ble satsene redusert med 10 % samt at det ble innført et nytt tilbud på inntil 5 timer. Reduksjonen i satsene førte ikke til at flere barn benyttet SFO-tilbudet. Fra og med skoleåret 2016/2017 ser vi at tilbudet er mer etterspurt. Nye betalingssatser fra For å finansiere kostnadsveksten foreslår rådmann at betalingssatsene økes med ca. 3 % i Merinntektene vil beløpe seg til ca. kr ,-. Nye satser for bruk av SFO ved Meråker skole blir med virkning fra da slik: Timer Inntil 5 t/u 5 10 t/u Månedsbeløp Kr 850,- Kr 1.655, t/u Kr 2.070,- Over 15 t/u * Kr 2.730,- Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder. * Følger maksimalprisen i barnehagen. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i SFO og endringer i det vises det til kapittel

120 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.3 Betalingssatser for kulturskolen Gjeldende betalingssatser Semesteravgifta for kulturskolen ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2016 og ble da gjennomsnittlig økt med 3 %. Gjeldende satser er: Tilbud Semesterbeløp Instrumentalopplæring, drama og tegning Kr 1.785,- Barnekor, lei, dans og rytme Kr 655,- Leie av instrument Kr 150,- Det gis 50 % søskenmoderasjon. Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet. Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten. Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. Kommunene er gjennom opplæringslovens 13 6 pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Som måltall for aktiviteten opererer departementet og Stortinget med at 1/3 av grunnskoleelevene skal ha et slikt tilbud. Dette har Meråker kommune oppfylt ved at vel 50 % av elevene i grunnskolen benytter ett eller flere kulturskoletilbud. Vi har et godt utbygd og velfungerende kulturskoletilbud med høg kvalitet. Nye betalingssatser fra For å finansiere kostnadsveksten foreslår rådmann at betalingssatsene økes med ca. 3 % i 2017 unntatt instrumentleie som holdes uforandret. Merinntektene vil beløpe seg til ca. kr ,-. Nye satser i kulturskolen blir med virkning fra da slik: Tilbud Semesterbeløp Instrumentalopplæring, drama og tegning Kr 1.840,- Barnekor, lei, dans og rytme Kr 675,- Leie av instrument Kr 150,- Det gis 50 % søskenmoderasjon. Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet. Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten. Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i kulturskolen vises det til kapittel

121 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.4 Betalingssatser for opphold i barnehage Gjeldende betalingssatser Betalingssatsene for opphold i barnehage har i flere år vært på statens maksimalpriser. Betaling for kost ble økt med kr 50,- pr måned fra Gjeldende satser for opphold fra er: Tilbud Månedsbeløp opphold Månedsbeløp kost 2-dagersplass pr uke Kr 1.485,- Kr 150,- 3-dagersplass pr uke Kr 2.080,- Kr 200,- 4-dagesplass pr uke 5-dagersplass pr uke Kr 2.400,- Kr 2.655,- Kr 250,- Kr 300,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd. Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30% søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. Barnehagesatsene i Meråker er i tråd med de nasjonale maksimalsatsene som er kr 2.655,- pr heldagsplass pr måned. Videre gis det 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Normalt er juli måned betalingsfri, fordi de fleste barn har ferie i denne måneden. Kostpenger Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold og gode kostvaner i barnehagene. Moderasjonsordninger Flere barn i barnehagen Hvis man har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen sørge for at man får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Man skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Lav inntekt Det er to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal man ha en redusert pris. Det ble innført 1. mai Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Fra gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt 116

122 Del III - Økonomisk handlefrihet som er lavere enn kr ,-. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Fra gjelder ordningen for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr ,-. Nye betalingssatser fra I forslaget til statsbudsjett for 2017 øker regjeringen Solberg maksimalsatsen for opphold i barnehage med kr 75,- til kr 2.730,- pr heldagsplass pr måned fra Økningen utgjør ca. 3 %. Meråker kommune øker satsene for 2 4-dagersplass tilsvarende med samme prosentsats. Kostpengene bør økes for å finansiere en større del av kommunens kostnader forbundet med ordningen. Det er imidlertid ikke forslag om det for Nye satser i barnehagene blir med virkning fra slik: Tilbud Månedsbeløp opphold Månedsbeløp kost 2-dagersplass pr uke Kr 1.530,- Kr 150,- 3-dagersplass pr uke Kr 2.145,- Kr 200,- 4-dagesplass pr uke 5-dagersplass pr uke Kr 2.470,- Kr 2.730,- Kr 250,- Kr 300,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd. Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. Kostpenger Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold og gode kostvaner i barnehagene. Moderasjonsordninger Flere barn i barnehagen Hvis man har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen sørge for at man får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Man skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. 117

123 Lav inntekt Det er to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt. Del III - Økonomisk handlefrihet Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal man ha en redusert pris. Det ble innført 1. mai Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Fra gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kr ,-. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Fra gjelder ordningen for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr ,-. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i barnehagene og endringer i det vises det til kapittel

124 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.5 Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester Hjemmehjelp er en lovpålagt tjeneste ut i fra Lov om sosiale tjenester. Hvis søker fyller vilkårene i loven er kommunen pliktig til å utføre tjenesten ut i fra søkers hjelpebehov. I forskriften om vederlag for sosiale tjenester gis kommunene adgang til å kreve egenbetaling. Satsen på egenbetalingen regnes ut i fra husstandens inntekt før særfradraget. I de tilfeller der timesatsen blir det billigste alternativet for innbyggerne er kommunen pålagt å regne vederlaget ut i fra denne. Gjeldende betalingssatser Betalingssatsene for hjemmehjelp og annen praktisk bistand og opplæring, herunder hjelp til rengjøring, vasking av klær og tilrettelegging for riktig ernæring ble sist regulert i januar Betalingssatsene er i dag på linje med betalingssatsene i de andre kommunene i nærområdet. En har derfor valgt å beholde dagens betalingssatser uendret i Betalingssatser fra Inntektsgrunnlag Månedsbeløp kr Årsbeløp kr Inntil 2 G 190, ,- 2 3 G 650, ,- 3 4 G 4 5 G Over 5 G 1.400, , , , , ,- Betalingssatsen for inntil 2 G fastsettes av departementet i medhold av forskrift til sosialtjenesteloven og Meråker følger denne. Beløpet som er angitt her er gjeldende sats. Timesats for vederlag på hjemmehjelp kr 300,- pr time. I de tilfeller vederlaget etter timepris er lavere enn abonnementet, settes timesatsen til kr. 300,- pr. time. Betalingen skjer etter faktisk medgått tid, avrundet til nærmeste halve time. Egenandel for trygghetsalarm kr.180,- pr måned. Det betales for alle tjenester fra første dag. 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr = kr ,-. Betalingssatsene regnes ut fra husstandens inntekt før særfradrag. Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter maksimale egenandeler for korttidsopphold på sykehjem. Kommunen har gjennom mange år fulgt disse satsene og vil fortsette med det. Det er sannsynlig det blir en liten endring vinteren Gjeldende egenandeler er slik: Tilbud Korttidsopphold Dagopphold Sats pr døgn kr 150,- 80,- For transport av brukere av helse- og sosialtjenester med kommunalt kjøretøy er dagens sats lik statens satser for kjøregodtgjørelse. Det legges til grunn at dette videreføres også i For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i pleie- og omsorg vises det til kapittel

125 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.6 Renovasjon - avgiftsgrunnlag og gebyrer I henhold til Lov om vern mot forurensing og avfall (forurensningsloven) 34 skal kommunen fastsette gebyr til dekking av kostnader forbundet med avfallssektoren. Vanlige husstander og fritidsboliger omfattes av denne bestemmelsen. Vedtakene om størrelsen på gebyrene gjøres i tilknytning til budsjettarbeidet. Innherred Renovasjon IKS (IR) driver i dag hele renovasjonsordningen i Meråker både praktisk og økonomisk. Dette har selskapet gjort siden Her i Meråker er renovasjonen organisert med noe kildesortering, ukentlige ruter, gjenbrukstorg, returpunkt for glass og metall og avfallsbuer for hytterenovasjon. Det er representantskapet i Innherred Renovasjon IKS som skal fatte det endelige vedtaket om avgiftsgrunnlaget. Basert på endringene i selskapsavtalen er det lagt opp til lik pris i alle medlemskommunene. Kommunespesifikke kostnader, som f.eks. etterdrift av gamle deponi, må legges til og beregnes særskilt. Meråker kommune har ikke avfallsdeponi som betyr driftskostnader framover. Innherred Renovasjon foreslår bare en mindre endring i renovasjonsgebyret når det gjelder rabatt på minirest som må dekkes inn av en liten økning på de øvrige abonnementene. Vurdering En ordning der flere kommuner samarbeider fører til en kvalitetsmessig rimelig og god løsning for alle brukerne i området. Ordningen i Meråker fungerer utmerket. Styret i Innherred Renovasjon IKS foreslår et totalt avgiftsgrunnlag for på kr ,- med følgende gebyrsatser for 2017: Konklusjon Satsene innebærer ingen vesentlig endring i renovasjonsgebyrene for Rådmannen tilrår at det avgiftsgrunnlaget som styret i Innherred Renovasjon IKS har foreslått, godkjennes og at gebyrsatsene, herunder rabatter og tilleggsgebyrer som vist ovenfor, blir vedtatt. 120

126 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.7 Vann, avløp og slam avgiftsgrunnlag og gebyrer Lov og forskrift: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr Forurensningsforskriftens kapittel 16, Kommunale vann- og avløpsgebyrer Loven slår fast at det skal være et engangsgebyr for tilknytning og et årsgebyr. Forurensningsforskriftens kap.16 1 fastsetter rammene for gebyrene: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem år. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Kommunestyret har tidligere vedtatt at avregningsperioden skal være på 5 år. Dette er lagt til grunn som avregningsperiode også her. Det er pr i dag (1 125) abonnenter på avløp, 403 (403) abonnenter på slamtømming og (1 263) abonnenter på vann, fjorårets antall i parentes. Økningen på antall abonnenter på vann og avløp skyldes i hovedsak vann- og avløpsprosjektet i Teveldalen. Vurdering Nedenfor er selvkostfondene for vann og avløp i avregningsperioden vist, utregnet ihht selvkostveilederen. Beregningene er utarbeidet ihht forslag til avgiftsgrunnlag og gebyrer. Vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen i 2016 har medført påkoplingsgebyrer som vil styrke selvkostfondene i Rentesatsen for kalkulatorisk rente på selvkostområdene skal fra 2015 settes ut i fra en SWAP-rente med et tillegg på 0,5 prosentpoeng. ( Rentekurven «swap-renten» viser hvilke faste renter som gjør markedsaktørene indifferente mellom å motta fast rente eller flytende markedsrente i den aktuelle perioden). I budsjettet for selvkostområdene er det gått ut i fra en SWAP-rente på 1,4 % med et tillegg på 0,5 prosentpoeng, dvs. 1,9 % totalt. Selvkostfond vann År Rente Budsjett/ Akkumulert bundet Regnskap driftsfond Renter Saldo selvkostfond ,94 % ,90 % ,90 % ,90 % ,90 % ,90 %

127 Del III - Økonomisk handlefrihet Selvkostfondet for vann er i utgangspunktet på i underkant av kr ,- fra utgangen av Vannog avløpsutbyggingen i Teveldalen i 2016 har medført påkoplingsgebyrer som vil styrke selvkostfondet for vann i Det er derfor forsvarlig å redusere gebyrene for vann i Rådmannen foreslår å reduseres abonnementsavgiften og forbruksavgiften på vann med 10 % fra Tilknytingsgebyret beholdes uendret. Forslaget vil bety at det forbrukes av selvkostfondet først i perioden, og at det mot slutten av planperioden må forventes en økning i gebyrene igjen, for å kunne opprettholde en buffer, alt dette under forutsetning av at renteutviklingen blir som antatt. Selvkostfond avløp År Rente Budsjett / Akkumulert bundet regnskap driftsfond Renter Saldo Selvkostfond ,94 % ,90 % ,90 % ,90 % ,90 % ,90 % Selvkostfondet for avløp er i utgangspunktet lite, bare kr ,- ved utgangen av Derfor ble det i budsjettet for 2016 vedtatt en gebyrøkning på 10 % fra Det ble da antydet at denne økningen kunne være i det minste laget. Vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen i 2016 har medført påkoplingsgebyrer som vil styrke selvkostfondet for vann i Men det planlegges også videre utbygging av avløp i planperioden. Avløpsgebyrene foreslås uendret i Dette vil bety et forbruk av selvkostfondet i 2017 og evt. i En ytterligere økning i avløpsgebyrene må deretter vurderes. Gebyrutviklingen er satt opp under forutsetning av at renteutviklingen blir som antatt. Et fond i størrelsesorden 1 mill. kr er et minimum for å kunne fange opp uforutsette hendelser og utvikling i rente- og kostnadsnivå for øvrig. Total avskrivningssaldo for vannområdet vil være ca. 16,5 mill. kr ved utgangen av 2016, og for avløp ca. 24,5 mill. kr. Kapitalkostnadene for selvkostområdet vil sterkt påvirkes av rentenivået. Vann selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter

128 Del III - Økonomisk handlefrihet Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann. Avløp selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Kapitalkostnadene for vann og avløp har økt i takt med økte investeringer på områdene. Vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen har vært prioritert de siste par årene og vil bli fullført med etablering av ny vannkilde i Bygging av UV-anlegget i grunnvannsbrønnen i Hernes er fullført i Det har ellers vært en del rehabilitering av eksisterende anlegg. Et jevnt vedlikehold og fornying er nødvendig for å holde driftssikkerheten. Det legges vekt på tilrettelegging for overvåking av de tekniske anleggene, og det å finne og utbedre lekkasjer på vann, og tilsvarende avdekke og utbedre innlekk på kommunalt avløpsnett. Det foreslås tiltak for sanering av avløp der det utifra forurensingshensyn anses mest akutt. Ellers legges det opp til utbygging av vann og avløp for å legge til rette for utvikling av sentrumsnær boligbygging. Med bakgrunn i avgiftsgrunnlaget forslås følgende gebyrsatser for 2017: - Tilknytningsgebyrer for vann og avløp ingen endringer. - Abonnementsgebyret for vann reduseres med 10 % til kr 1.260,- eks MVA. - Abonnementsgebyret for avløp beholdes uendret med kr 1.980,- eks MVA. - Forbruksgebyret for vann reduseres med 10 %, dette gjelder pris pr m 3 eller stipulert gebyr etter størrelsen på bygg. - Forbruksgebyret for avløp beholdes uendret både ved stipulert mengde og for målt vannmengde. Knyttet til områdeutbyggingen på Teveldalen ble det vedtatt et tilleggsgebyr fra og med 2014 som videreføres uendret i planperioden slik: Abonnementsgebyr vann tillegg Teveldalen: kr 850,-. Abonnementsgebyr avløp tillegg Teveldalen: kr 800,-. Man ser for seg avgiftsøkninger mot slutten av planperioden. Renteutviklingen framover vil være avgjørende for utvikling av gebyrene. Avgiftsgrunnlaget og beregning av selvkostfond er i samsvar med forslag til budsjett 2017 og økonomiplan. Konklusjon Rådmannen anbefaler at gebyrsatser for 2017 og avgiftsgrunnlag som vist her vedtas. 123

129 Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyrsatser vann, avløp og slamtømming Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett i henhold til vedtatt lokal forskrift for Meråker kommune. 1.1 Tilknytningsgebyr for boliger, leiligheter, hytter/fritidshus, driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg inn til 500 m 2 : Tilknytningsgebyr vann kr eks mva Tilknytningsgebyr avløp kr eks mva 1.2 For driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg over 500 m 2 : For bygningsarealer ut over 500 m 2 betales et tillegg i tilknytningsgebyret på: Tillegg tilknytning vann 20kr/m 2 Tillegg tilknytning avløp 35 kr/m 2 Gebyret kan skjønnsvurderes. 1.3 Annet - Dersom avstanden ved tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning er relativt stor, kan tilknytningsgebyret vurderes etter skjønn. 2. Årsgebyr 2.1 Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret er et fast årlig gebyr og betales i henhold til 5 og 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune. Abonnementsgebyr vann kr eks mva Abonnementsgebyr avløp kr eks mva For Teveldalen Abonnementsgebyr vann - tillegg Abonnementsgebyr avløp - tillegg kr 850 eks mva kr 800 eks mva 2.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på en kubikkmeterpris og betales i henhold til 5, og 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune Forbruksgebyr målt forbruk (vannmåler) Kubikkmeterpris vann Kubikkmeterpris avløp kr 8,00 eks mva kr 12,50 eks mva Forbruksgebyr vann stipulert forbruk etter BA Gruppe A inntil 51 m² BA 120 m 3 kr 960 eks mva Gruppe B fra m² BA 180 m 3 kr eks mva Gruppe C fra m² BA 240 m 3 kr eks mva Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m 3 kr eks mva 124

130 Del III - Økonomisk handlefrihet Forbruksgebyr avløp stipulert forbruk etter BA Gruppe A inntil 51 m² BA 120 m 3 kr eks mva Gruppe B fra m² BA 180 m 3 kr eks mva Gruppe C fra m² BA 240 m 3 kr eks mva Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m 3 kr eks mva Fritidsboliger gis i medhold av lokal forskrift 50 % reduksjon av gebyrene i pkt og Tømmegebyr for slamavskillere m.m. 3.1 Innsamling og behandling av avløpsslam fra spredte utslipp overføres til Innherred renovasjon fra Satsene følger det som vedtas av representantskapet i Innherred Renovasjon som vist nedenfor: 125

131 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.8 Avgiftsgrunnlag og gebyr for feiing og tilsyn Ved behandling av budsjettet skal det legges fram grunnlag for beregningene av de gebyrer kommunen krever inn. Et av disse er gebyret for feiing. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er tjenester som kommunen kan kreve gebyr for til dekking av utgiftene forbundet med ordningen. Det vises til: - LOV nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker m.v. 28 og - FOR nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7-5. Det vises også til Kommunal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg og gebyr for slike tjenester vedtatt av kommunestyret den , K-sak 140/04. Denne forskriften fastsetter hvilke eiendommer som omfattes av feierordningen i Meråker og om hvordan gebyret for den enkelte abonnent blir fastlagt. Heri ligger også at det for pipe nr. 2 på samme tak skal betales halvt gebyr. For bygninger og fyringsanlegg i helårs bruk skal det foretas feiing 1 g. pr. år. Hvert 4. år skal det foretas tilsyn med anleggene. Hytter og fritidseiendommer har hittil ikke vært omfattet kommunens feie- og tilsynsordning, men har hittil fått utført feiing mot betaling etter medgått tid, etter kommunens satser for fagarbeider med tillegg for anvendt utstyr. Ny forskrift om brannforebygging (FOR nr 1710) som trådte i kraft fra fastslår at det også skal foretas feiing i fritidsboliger. Kommunen må i løpet av 2017 foreta en risikovurdering rundt dette og se på om det skal gjøres endringer i feie- og tilsynsopplegget fra og med I tillegg må også spørsmålet om et eventuelt samarbeid i Værnesregionen på dette tjenesteområdet avklares. Pr. i dag er det 1153 bygninger der det feies og som det føres tilsyn med. Vurdering Avgiftsgrunnlaget for feietjenesten og saldo selvkostfond for feiing framkommer som følger: Feiing selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter År Rente Budsjett / regnskap Akkumulert bundet driftsfond Renter Saldo Selvkostfond ,94 % ,90 % ,90 % ,90 % ,90 % ,90 % ,90 % ,90 %

132 Del III - Økonomisk handlefrihet Konklusjon Rådmannen tilrår at avgiftsgrunnlaget for feietjenesten i Meråker fastsettes som vist over og at feiegebyret beholdes uendret for 2017 med kr. 450,- eks mva pr. pipe for å holde tjenesten i selvkost. 127

133 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.9 Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling Statsbudsjettet 2017 legger opp til en lønns- og prisvekst for kommunal sektor (deflator) på 2,5 % og dette er også lagt til grunn for rammene Staten tildeler kommunen. Gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling har tidligere vært regulert i samsvar med Statens Kartverks indeks for kart og oppmålingsarbeider pr. september måned. Økningen for disse tjenestene er i henhold til denne indeksen på 2,4 %. I økonomiplanen er det foreslått å styrke samfunnsutviklerrollen i kommunen. Styrking av ressursen på byggesak, plan og oppmåling er en del av dette arbeidet. Det planlegges tilført ekstra ressurser i størrelsesorden 1 årsverk på årsbasis med virkning fra 1. september. De økte gebyrene på plan, byggesak og oppmåling er en del av finansieringen av denne ressursen. Vurdering Byggesak, plansak og oppmåling er relativt like tjenestetilbud, og gebyrene bør reguleres derfor etter samme prinsipp. Gebyrene for behandling av byggesak, plansak og oppmålingssaker tar utgangspunkt i den arbeidsmengde som behandlingen og kontrollen tilknyttet den enkelte saken medfører for kommunen som forvaltningsmyndighet. Gebyrene skal dekke de kostnader som kommunen, og kan ikke settes så høgt at det genereres et overskudd på tjenesten (selvkostprinsippet) En del saker er arbeidskrevende, og dagens gebyr dekker ikke opp kostnaden med behandlingen av dem. Gebyrene for behandling av denne typen saker er lavere i Meråker enn i sammenliknbare kommuner. Det foreslås en økning i gebyrene med i gjennomsnitt 10 %, i tillegg til Statens Kartverks indeks for kart og oppmålingsarbeider. Den foreslåtte økningen vil ikke bety at man kommer i konflikt med selvkostprinsippet for tjenestene. Konklusjon Rådmannen tilrår at gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling økes med 10 % i tillegg til Statens Kartverk sin indeks for kart- og oppmålingsarbeider. Satsene blir som vist i egne tabeller. Gebyrendringene gjøres gjeldende fra og med

134 Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyr etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) vedtatt av Meråker kommunestyret xx.12.16, K.sak xxx/16. Gebyret gjelder fra Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn Tomt til utbyggingsformål: areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.500,- Tilleggsareal til bestående eiendom: Areal fra m 2 kr 8.600,- Areal fra 501 m 2 økning pr. påbegynt 500 m 2 kr 1.500,- Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av overstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr 8.600,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.500, Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr 5.800,- areal fra m² kr 8.600,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 900, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr ,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000 m 3 kr 1.500, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, minstegebyr : kr , Oppmålingsforretning over punktfeste Oppmålingsforretning over punktfeste kr ,- 129 For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid) beregnes 65 % gebyr Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer For oppmålingsforretninger som gjelder større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenne fritids- og andre allmennyttige formål betales gebyr etter medgått tid. Minstegebyr er 50 % av gebyr etter pkt og

135 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålings-forretning For oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, faktureres kr ,-. I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning, jfr Del III - Økonomisk handlefrihet Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr 5.300,- areal fra m 2 kr 6.600, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid, Minstegebyr: kr 4.200, Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr 8.600,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 1.500, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr 8.600,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr 1.500,- 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Faktureres etter medgått tid. 130

136 Del III - Økonomisk handlefrihet 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale Faktureres etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Gebyret er bestemt i «Forskrift om eiendomsregistrering» (matrikkelforskriften) Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven kr 870, Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent Urimelig gebyr Rådmannen, (eller den han/hun har gitt fullmakt) kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriftens 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriftens 18, 3. ledd. Meråker kommune definerer vintertiden til å vare fra 15. november til 1. mai påfølgende år Betalingstidspunkt Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer i gebyrregulativet vedtas av kommunestyret. Prisene i regulativet er pr. januar Senere reguleres prisene i regulativet med utgangspunkt i Statens kartverks indekstall for kart og oppmålingsarbeider for september måned hvert år i forhold til pr september måned for forrige år. 131

137 Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyr for Plansakbehandling Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Regulativet ble vedtatt den xx i K-sak xxx/16, og gjelder fra Nr: Innhold: Gebyr: 1. GENERELT Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling. 1.1 Private planer Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver 1.2 Krav til den private planen For at en privat planforslag skal bli tatt opp til behandling i det faste utvalget for plansaker skal følgende være oppfylt: - Forslagsstiller skal ha hatt en avtalt forhånd konferanse med Meråker kommune. - Forslagsstiller skal ha gjennomført en forhåndshøring hos: Sektormyndighetene (avklares ved forhånd konferansen) Parter (grunneiere/naboer) Aktuelle kommunale komiteer Barnerepresentanten i Meråker kommune - Plan oppstart skal være annonsert i minst to leste aviser i Meråker. - Samtlige nødvendige forundersøkelser (sektormyndighetene, kommunen, etc.) skal være utført og betalt av den private forslagsstilleren. - Innkommende merknader og uttalelser samt en revidert reguleringsplan, som er utarbeidet i henhold til veilederen T-1226 skal leveres Meråker kommune. 1.3 Fritak fra gebyr/reduksjon av gebyr Det kan etter søknad gis redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning. 1.4 Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget er det arealet av planområdet som fremmes for 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker. Dersom det faste utvalg for plansaker pålegger forslagsstiller å gjøre tillegg eller fradrag i det areal planområdet omfatter gir ikke dette grunnlag for å endre gebyret. Følgende arealer er unntatt gebyrberegning: Landbruksområder Trafikkområder Friområder Spesialområder for bevaring og vern Annen arealbruk som ikke er tenkt til utbyggingsformål 1.5 Tilbaketrekking av sak Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det betales 50 % av fullt gebyr. 132

138 Del III - Økonomisk handlefrihet Nr: Innhold: Gebyr: 1.6 Avvisning av planforslaget Dersom planutvalget avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret. Ved avvisning ved 1. gangs behandling, betales: 50 % Kreves saken lagt fram for kommunestyret, og den blir avvist der, skal gebyret ikke tilbakebetales. 2. GEBYRSATSER 2.1 Forslag til reguleringsplan / endring av reguleringsplan Behandlingsgebyr etter planområdets areal: Areal inntil 10 dekar kr ,- Tillegg pr. påbegynt dekar over 10 daa kr 850,- Unntak: a) Fritidsbebyggelse Inntil 10 enheter kr ,- Tillegg pr. enhet over 10: kr 2.600,- b) Spesielle arealkrevende formål Inntil 50 daa kr ,- Tillegg pr. påbegynt 10 dekar over 50 daa kr 2.600,- 2.2 Mindre og små endringer For behandling av søknad om mindre og små endringer kr 8.500,- 2.3 Endring av reguleringsbestemmelser For behandling av søknad om endring av reguleringsbestemmelser kr 8.500,- 2.4 Dispensasjoner Tiltak som krever dispensasjoner. For hver SAK som krever dispensasjon fra plan/lov/forskrift betales et gebyr på: kr 5.700,- 2.5 Bearbeidingsgebyr planer ikke levert til gjeldende SOSI-standard For analoge planer som ikke er utarbeidet digitalt i henhold til gjeldende SOSIstandard, kreves i tillegg til planbehandlingsgebyret et tillegg på 50 % av samlet behandlingsgebyr. 2.6 Tilleggsareal Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr 2.8 Tilleggskostnader I tillegg til gebyret kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis fylkeskonservator dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving 3. KONSEKVENSUTREDING I de tilfeller kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger, (jfr. forskrift om konsekvensutredning etter PBL kap. VIIa), skal det for kommunens arbeid betales et gebyr på: kr ,- Utgifter som kommunen måtte ha til ekstern faglig bistand kommer i tillegg. 4. TJENESTER For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats: kr 870,- 133

139 Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyr for byggesaksbehandling Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Regulativet ble vedtatt den xx i K-sak xxx/16, og gjelder fra GENERELLE BESTEMMELSER: 1. Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. 2. Behandlingsgebyret skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. 3. Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad. 4. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling. 5. Rådmannen kan etter søknad gi redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning. 6. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette gebyrregulativet Nr: Innhold: Gebyr: 1. GODKJENNING AV ANSVARSRETT (Pbl og 23-3) Utgår 2. SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK (Pbl og kap 25) 2.1 Boliger/fritidsboliger a. Pr. selvstendig boenhet/hytteenhet inntil 5 enheter kr ,- b. Pr. enhet over 5 kr 7.200,- c. Enebolig med sokkelleilighet eller hybler med tekjøkken: kr ,- 2.2 Andre større bygg og tilbygg For alle andre kategorier nybygg, samt tilbygg/påbygg/underbygg og hovedombygging betales gebyr etter tiltakets bruksareal: a m 2 kr 2.900,- b m 2 kr 84,- /m 2 c m 2 kr 73,- /m 2 d m 2 kr 62,- /m 2 e. Alt over 600 m 2 kr 51,- /m 2 f. g. For søknadspliktige tiltak som kan foretas av tiltakshaver etter 20-4: beregnes 1/2 gebyr etter pkt b - e med en minstetakst kr ,-. For allminnelige driftsbygninger i landbruket (som kan foretas av tiltakshaver etter 20-4) Kr 5.500,- 134

140 Del III - Økonomisk handlefrihet Nr: Innhold: Gebyr: 2.3 Konstruksjoner, anlegg, o.l. Lednings- og kabelanlegg, støyskjermer, fasadeendringer på næringsbygg, riving av større bygg, byggtekniske installasjoner (separat søknad) i næringsbygg (heis, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg m.m.), større terrenginngrep, veger, parkeringsplasser og andre større tiltak som ikke kan måles i areal: kr 5.500,- 2.4 Andre tiltak Mindre søknadspliktige tiltak enn nevnt i 2.1, 2.2 og 2.3, som ikke kan beregnes etter areal: kr 2.600,- 2.5 Godkjenning av tekniske installasjoner For saksbehandling for ildsted, montering av pipe og fyringsanlegg etter Pbl c kr 840,- 2.6 Deling av eiendom For behandling av sak om deling av eiendom etter plan- og bygningslov: kr 2.500,- (Gebyr for evt. jordlovsbehandling, jfr. sentral forskrift, kommer i tillegg med p.t. kr 2.000,- i arbeidskrevende saker) 2.7 Endring av godkjent søknad Basisgebyr For større endringer beregnes gebyr som for nytt tiltak 3. DISPENSASJONER For hver sak som krever dispensasjon fra plan/lov/forskrift betales et gebyr på: - uten høring - med høring kr 1.350,- kr 2.900,- kr 5.800,- 4 GEBYR FOR SAKKYNDIG BISTAND I særlige tilfeller kan bygningsmyndigheten kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. Gebyret skal dekke kostnadene. 5 UTSLIPPSSØKNADER For søknader om spredt utslipp etter Forurensningslovens 9, 52a og 81, og forurensningsforskriften kap. 12, er gebyret: kr 4.600,- 6 FORESPØRSLER/ATTESTASJONER For rene forespørsler betales ikke gebyr 7 ULOVLIG BYGGEARBEID For behandling av søknader/meldinger som fremmes etter pålegg fra kommunen, eller tiltak som oppstartes før søknad/melding er innsendt/godkjent beregnes etter medgått tid. 8. TJENESTER For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats: kr 870,- 135

141 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.10 Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg Utleiesatsene for skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg har nå et 1-prissystem. Dersom det skal gis rabatt til enkelte grupperinger som driver organisert aktivitet for barn og unge, må det fattes eget vedtak om dette, og det må framskaffes den nødvendige finansiering av rabatten. Fra tidligere år er det vedtatt å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen pr. september måned. Fra september 2015 til september 2016 er denne prisstigningen 3,6 %. Vurdering Man foreslår å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen for disse lokalene. Utleiesatsene for 2017 foreslås regulert etter konsumprisindeksen pr. september måned som gir en økning på 3,6 % fra september 2015 til september 2016 Konklusjon Rådmannen anbefaler at forslag til utleiepriser som vist i saksframlegget vedtas, dvs. slik at utleieprisene justeres opp med endringene i konsumprisindeksen pr. september måned. Utleiesatser skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg 2017 SKOLEANLEGG Utleie gymsal: Kr. 223,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Kun dusj/garderobe kr. 83,- pr time Utleie svømmehall: Kr. 332,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Kun dusj/garderobe kr. 83,- pr time Utleie av spesialrom: Kr. 124,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris. Utleie av klasserom: Kr. 67,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris. Overnatting i lokalene: Kr. 52,- pr person pr døgn Lag og foreninger fra Meråker får leie gratis møterom til styremøter, utvalgsmøter og lignende på hverdager på Meråker skole frem til kl 22. Utleie av auditorium: Kr. 140,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Leirskolen på Fersdalen: Kr ,- i grunnhonorar 1. døgn, deretter kr. 700,- pr døgn. I tillegg betales en døgnpris pr. person på kr. 36,-. Grunnskolen inklusive SFO og voksenopplæringa og de to barnehagene samt kommunens egne aktiviteter innenfor administrasjon/informasjon og kulturaktiviteter kan benytte leirskolen uten leiekostnader. 136

142 Del III - Økonomisk handlefrihet IDRETTSANLEGG Håndballhall: Leie av 1/1 hall m/ 1 garderobe Leie av 2/3 hall m/ 1 garderobe Leie av 1/3 hall m/ 1 garderobe Grunntreningsrom m/ 1 garderobe Ekstra dusj/garderobe Fotballhall: Leie av hall m/ 1 garderobe Ekstra dusj/garderobe Flerbruksløype: Utleie til organisert aktivitet i løype, pr utøver Leie av skyterigg, pr bane/skive kr. 290,- pr time kr. 223,- pr time kr. 166,- pr time kr. 218,- pr time kr. 57,- pr time kr. 715,- pr time kr. 57,- pr time kr 12,- pr time kr 12,- pr time Felles for idrettsanlegg: - Utleie til andre formål eller øvrige brukere: Avtales pris og leieforhold med driftsansvarlig. - Meråker skole belastes en årlig leie på vel kr ,- for bruk av idrettsanlegg til kroppsøvingsaktiviteter m.v. Felles for skole og idrettsanlegg: Innenbygds lag og foreninger som tilbyr organisert aktivitet for barn/ungdom under 19 år gis 30 % rabatt på tildelte timer etter søknad. Søknadsfristene settes til 1. august for høstsesongen og 1. desember for vårsesongen. Meråker samfunnshus Offentlig fest: kr ,- Lukkede fester: kr ,- Helgeleie: (gjelder for stevner, premieutdelinger, festivaler/ messer) kr ,- Kulturkvelder/konserter: kr ,- Annen type leie som faste øvingskvelder: Leie av sal og scene: Tillegg for kjøkken: kr. 180,- pr time kr. 70,- pr time Godkjente studieorganisasjoner med aktiviteter etter Opplæringsloven og Voksenopplæringsloven betaler ingen leie ved bruk av Samfunnshuset. Fastsetting av husleiesats for utleie til ordinær undervisning i regi av Meråker skole og/eller Meråker videregående skole gjøres gjennom egne avtaler basert på bruksfrekvens, behov for renhold/vaktmestertjeneste m.v. Generelt Det kan også inngås særskilte avtaler med kulturaktører om bruk av enkeltrom. Meråker skolekorps skal ikke betale leie for gymsal og musikkrom ved Meråker skole. 137

143 Del III - Økonomisk handlefrihet 6.11 Betalingssatser for husleie Husleiene i kommunale boliger har ligget lavere enn markedsleien i Meråker, anslagsvis ca %. Kommunestyret besluttet i forbindelse med behandling av budsjettsaken i desember 2015 at husleiene i kommunale boenheter skulle justeres opp til gjengs leie, så snart det etter husleielovens bestemmelser kunne gjøres. Generell økning i husleiene skulle gjøres på grunnlag av økningen i konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen pr. september måned er et praktisk utgangspunkt da dette er den siste som foreligger før budsjettet skal settes opp. Konsumprisindeksen pr september har hatt en økning på 3,6 % fra september 2015 til september Vurdering Husleien i kommunale boliger i Meråker er låge sammenliknet med markedspris. Husleieloven legger begrensinger på muligheten til å øke husleiene utover det som er konsumprisindeksen (KPI). Husleieøkning utover KPI feks. til markedspris/gjengs pris - kan bare gjøres i forbindelse med inngåelse av nye leiekontrakter eller når det er gått mer enn 2,5 år siden avtalen ble inngått. Økte husleier i kommunale boliger vil styrke drifta totalt sett. Men virkningen av at husleiene skal økes til gjengs leie, kommer ikke før etter noen tid. For boenheter som allerede har fått justert opp leien til gjengs leie i løpet av 2016, er det ikke grunnlag for ny vurdering i forhold til gjengs leie i For disse skal husleiene for 2017 bare økes i forhold til økningen i konsumprisindeksen. Konklusjon Rådmannen foreslår at budsjettvedtaket fra desember 2015 videreføres, og husleiene i kommunale boliger økes til gjengs leie i Meråker. Økningen gjennomføres etter hvert som Husleieloven åpner for dette. For boenheter som allerede har fått justert opp leien til gjengs leie i løpet av 2016, økes husleiene for 2017 i forhold til økningen i konsumprisindeksen. pr. september måned. 138

144 Del IV - Budsjettskjemaer Hovedoversikt drift Meråker Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGS- TRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mind-reforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFOR- BRUK (L = I+J-K)

145 Del IV - Budsjettskjemaer Budsjettskjema 1A Meråker Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Noter til driftsbudsjettet vedlegg til budsjettskjema 1A 1. Grunnlaget for skatteanslaget og anslått beløp for inntektsutjevningen. Grunnlag i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, se vedlagte rammetilskuddsmodell. 2. Andre forventede fiskale inntekter, for eksempel konsesjonsavgifter. Konsesjonsavgifter er inntektsført på ansvar Forventede generelle statstilskudd. Integreringstilskudd, kompensasjonstilskudd sykehjem, omsorgsboliger, grunnskole m.m. er inntektsført på hhv. Ansvar 8500 og Forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper. Det forventes ikke utbytte fra kommunalt eide selskaper. 5. Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger. Dette er ført under sektorenes ansvar samt hovedansvar

146 Del IV - Budsjettskjemaer Budsjettskjema 1B Meråker Regnskap 2015 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Til fordeling fra skjema 1A Virksomhetsområder: Sektor 1, Sentraladm. Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 2, Skole, oppvekst og kultur Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 3, Helse, pleie og omsorg Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 4, Kommunal utvikling Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 5, Meråker Sokn Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 6, Fellesområde Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 7, Selvkost VA Br. utg Br. innt Netto innt./utg Korr. for avskrivn./kalk.renter mm Nettorammer fordelt til drift

147 Del IV - Budsjettskjemaer Rammetilskuddsmodell 142

148 Del IV - Budsjettskjemaer Hovedoversikt investering Meråker Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod. Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)

149 Del IV - Budsjettskjemaer Budsjettskjema 2A Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Meråker Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B Sektor Budsjett brutto utgift Budsjett tilskudd/ref./dr.m Budsjett komp. for mva Budsjett egenfinans./fond Budsjett lån 1 - Sentraladm Skole, oppvekst og kultur 3 - Helse, pleie og omsorg Kommunal utvikling Meråker sokn 6 - Fellesområde Selvkost VAF Sum

150 Meråkermenighetsråd BUDSJETTRAMM ER 2017 Forslaget omfatter formålene 1570 Kirkelig administrasjon, 1575 Kirker, 1590 Gravlunder, 1595 Andre kirkelige formål og 1597 Menighetsbladet. Budsjettforslaget har en ramme på kr fordelt med kr til lønn og kr til drift. Forslaget forutsetter et kommunalt tilskudd på kr Det forutsetter også andre inntekter på kr Lønn Drift Komm. driftstilsk. Andre inntekter Formål Administrasjon Kirker Gravlunder Andre k. formål Menighetsbladet Sum Utgifter Lønn Lønnsutgiftene utgjør den største delen av det totale budsjettet. I de totale lønnsutgiftene ligger utgifter til faste stillinger, timelønn, ferievikarer, lønnsøkning, møtegodtgjørelser, pensjon og arbeidsgiveravgift. Totale lønnskostnaderinkl, pensjon ligger på kr Dette er en økning på kr i forhold til I økningen ligger lønnsoppgjøret pr , lokale lønnsforhandlinger, økte pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Det er også tatt høyde for en lønnsøkning på kr. 2,7 % pr. 1.mai 2017.

151 Det er budsjettert med følgende faste stillinger: Administrasjon: Kirkeverge 70 % Kontormedarbeider 20 % Kirker: Organist 50 % Kirketjener 10 % Klokker 15 % Renhold 43 % Gravlunder: Saksbehandler kirkegård 30 % Kirkegårdsarbeidere 125 % Samarbeidet med kommunens tekniske etat forutsatte at 50 % av den ene kirkegårdsarbeiderstillingen skulle dekkes ved bevilgning og 50 % skulle dekkes ved utleie av arbeidskraft til kommunen. Dette viste seg å være urealistisk. Det ble i 2016 foretatt en og reduksjon i bemanningen og omorganisering av renholdsstillingen. Stillingen ble delt opp slik at en av kirkegårdsarbeiderne gikk inn i 25 % av denne stillingen og overtok en del av arbeidsoppgavene. Den resterende del av stillingsressursen (18 %) og de resterende arbeidsoppgavene er fordelt på en fast engasjert renholder og kirketjener. Kirkegårdssressursen er redusert tilsvarende. Vi er likevel avhengig av å selge tjenester tilsvarende 25 % noe som kan bli vanskelig med redusert stilling. Dette medfører at den andre kirkegårdsarbeideren er nødt til å ta mer utearbeid gjennom hele året. Pensjon Pensjonsutgifter er en uforutsigbar sak. KLP foreslår å budsjettere med gjennomsnitt 15 % av fast lønn. Utgiftene er avhengig av hvor stor reguleringspremien blir og bruk av premiefond. Dette varierer fra år til år. KLP bebuder en økning i reguleringspremien for 2017 pga relativ lav lønnsvekst i år. I 2010 betalte vi kr i reguleringspremie. I 2011 kr , i 2012 kr , i 2013 kr , i 2014 kr , i 2015 kr og i 2016 kr Driftsutgifter(varerog tjenester) Kapittel 1570 Administrasjon får en økning på kr Dette skyldes bl.a. tilknytning til Kirkens intranettside. Kapittel 1575 Kirker. Her er det en liten økning på kr Kapittel 1590 Gravlunder øker med kr Det er behov for ny garasjeport, nye dekk på bilen og div. utstyr og maskiner. Økte inntekter fra festeavgifter og salg av tjenester på tils. kr dekker noe av dette Kapittel 1595 Andre kirkelige formål og kap Menighetsbladet. Her er det kun små justeringer.

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163 MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 025/16 KONTROLL OG TILSYN - FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT 2017 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Paul Stenstuen 025/ Kommunestyret Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2017 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg.

164 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2017 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Kontrollutvalgets behandling Sekretær ga en kort orientering og svarte på spørsmål. Forslag i møte Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2017 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg 1. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner av Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner. 4. Budsjettvedtak i representantskapene for KomSek Trøndelag IKS og KomRev Trøndelag IKS

165 Saksopplysninger Kontrollutvalget skal årlig utarbeide forslag til budsjett på bakgrunn av ressursbehovet knyttet til kontroll- og tilsynsarbeidet overfor kommunestyret. En viser her til forskriftens 18 som regulerer saksbehandling og saksgang for budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet: Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og tilsynsarbeidet skal følge formannskapets/kommunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Utvalgets ansvar i første rekke et påseeransvar, og utvalgets oppgaver er i det alt vesentlige lovregulert. Utvalgets ansvarsområde kan deles inn i tre områder, kjøp av revisjonstjenester, kjøp av sekretariatstjenester samt kontrollutvalgets egne aktiviteter. De vesentligste budsjettpostene er således kjøp av henholdsvis revisjons- og sekretariatstjenester. KomSek Trøndelag IKS (KomSek) er utvalgets operative ledd og har bl.a. ansvaret for saksutredning og oppfølging av utvalgets saker. KomRev Trøndelag IKS er kommunens valgte revisor. I likhet med revisjonsoppdraget i de øvrige deltagerkommunene, er revisjonsoppdraget et såkalt minimumsoppdrag. (Jf. utredningen i forkant av selskapets stiftelse og prospekt for selskapet som deltakerkommunene sluttet seg til.) Kjøp av sekretariatstjenester og revisjon er budsjettert iht. vedtak i de 2 selskapenes representantskap i De øvrige kostnader er godtgjørelser mv. for kontrollutvalgets medlemmer og andre kostnader i forbindelse med møteavvikling. Det er som for tidligere år lagt inn kr som vil muliggjøre deltagelse på konferanser eller lignende for kontrollutvalgets medlemmer. Satsene for godtgjøring til folkevalgte mv. fastsettes av kommunestyret. Det er lagt til grunn samme møteaktivitet i 2017 som for tidligere år. En har satt opp følgende forslag til budsjettramme og økonomiplan for perioden : Budsjett og økonomiplan Forslag Anslag Kontrollutvalget: Utgifter ifm møteavvikling, faglig oppdatering mv Kjøp av sekretariatstjenester Kjøp av revisjonstjenester Total ramme kontrollutvalget Det legges opp til at kontrollutvalget selv fordeler tildelt ramme - etter at total ramme for kontroll og tilsynsarbeidet er blitt fastsatt av kommunestyret. I forslaget til total ramme er det ikke lagt opp til endringer i det samlede aktivitetsnivå. Alle kostnader mht. kontroll og tilsyn skal for øvrig føres på funksjon

166 Vurdering Kontrollutvalget har et vidt arbeidsfelt og er kun underordnet kommunestyret. Kontrollutvalgets tilsyn er ikke avgrenset til økonomiske forhold. Kontrollutvalget skal også påse at saksforberedelse og beslutningsprosess fungerer på en måte som garanterer oppfyllelse av alle faglige krav og ivaretar grunnleggende rettsikkerhetshensyn overfor kommunenes innbyggere og andre som måtte bli berørt av vedtakene. Kontrollutvalgets ansvar er i første rekke et påseeransvar, og utvalgets rolle vil først og fremst være bestiller rollen. En viktig del av dette ansvaret vil være å påse at bestillingen til revisor tilfredsstiller kommunens behov til enhver tid. Saken legges med dette frem for kontrollutvalget til en diskusjon knyttet til kontrollutvalgets anbefaling til kommunestyret for kommende års ramme for kontroll og tilsyn. 4

167

168

169

170

171

172 Pilegrimsutvalget i Meråker v/ leder Arne Magnus Smørvik Meråker, 28. oktober 2016 Meråker kommune SØKNAD OM MIDLER VEDRØRENDE ETABLERING AV PILEGRIMSLEI Bakgrunn Pilegrimstrafikken har økt kraftig i Trøndelag de siste årene, og vi mener det er på høy tid å få løftet opp og godkjent Meråkerleia, vår egen pilegrimslei fra Skurdalsporten og ned dalføret. Historisk sett er det framskaffet solid dokumentasjon på at hovedstrømmen av middelalderens pilegrimer fra Jämtland, Sundsvall og finsk Österbotten gikk over Meråker. Den moderne pilegrimsbevegelse inviterer alle slags mennesker til vandring, og det har vist seg at flere og flere har sett verdien av å vandre langs en pilegrimsled kortere eller lengre tid. Mange forteller hvor fint det er å bli kjent med lokal historie og kultur samtidig som man vandrer gjennom storslått natur. Mange forteller også om viktige personlige opplevelser på et eksistensielt og åndelig plan i løpet av vandringen. Dessuten treffer man på andre pilegrimer underveis slik at en vandring også har et felleskapspreg over seg. Prosessen i Meråker så langt Gjennom det statlige Pilotprosjekt Pilegrimsleden ble Meråkerleia godkjent av Nord-Trøndelag fylkesråd i Som følge av godkjenningen ble merkemateriell anskaffet som nå ligger på lager i Meråker. Flere forhold førte til at det videre arbeid i Meråker gikk i stå, men nå har prosessen løsnet, og de aktuelle aktører er positive. Pilegrimsutvalget følger en framdriftsplan som har som mål at leia skal være på plass i Regionalt Pilegrimsenter Stiklestad (RPS) og St Olavsleden Regionalt Pilegrimsenter Stiklestad ble opprettet som prosjekt for tre år siden, men har fra 1. januar 2016 blitt permanent med daglig leder tilsatt i full stilling med tilhold på Stiklestad. Eiere av RPS er pilegrimskommunene langs ledene: Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal og Malvik, dessuten Nord- Trøndelag fylkeskommune, Stiklestad nasjonale kultursenter, Nasjonalt Pilegrimsenter og Nidaros bispedømmeråd. Eksempelvis er Frostas innskudd i senteret en kapital på kr Regionalt Pilegrimsenter Stiklestad har ansvar for å utvikle aktiviteten rundt pilegrimsleiene nord og øst for Trondheim. St. Olavsleden er i denne sammenheng ikke bare verdalsleia, men alle pilegrimsleier i fylket. Finansiering av RPS skjer ved årlige tilskudd fra eierne (fra Frosta i 2016 kr ) og interreg Smart Green regions Mid-Scandinavia (Trondheim kommune).

173 RPS er en tilrettelegger- og serviceinstitusjon for medlemskommunene og sørger for markedsføring i inn- og utland, organisering av pilegrimsvandringer, mottak av pilegrimer, og ikke minst utvikle tilbudet fra overnattingsstedene langs leia og samarbeidet dem imellom. Konklusjon Pilegrimsutvalget anbefaler at Meråker kommune kjøper seg inn i Regionalt Pilegrimsenter Stiklestad og at det settes av penger i 2017 til eierinnskudd og årlig driftstilskudd. Dessuten søker Pilegrimsutvalget om et lokalt tilskudd på kr til skjøtsel av leia. Det er vanlig i andre pilegrimskommuner at vedlikehold (for det meste vegetasjonsrydding) settes bort til et lokalt lag/ forening mot betaling. Vi ber om at årlig tilskudd RPS og årlig lokalt skjøtselstilskudd indeksreguleres og blir tatt med i framtidige budsjett. Til orientering disponerer utvalget ca kr per dato. Legger vi Frosta kommunes tilskudd til grunn, betyr dette at vi ber om følgende midler for 2017: Engangs eierinnskudd RPS: kr Årlig driftstilskudd RPS: kr Lokalt driftstilskudd Meråker: kr Vennlig hilsen Arne Magnus Smørvik Leder i pilegrimsutvalget

174 Meråker kommune v/ordfører Kari Anita Furunes 7530 Meråker HOVEDLANDSRENNET I SKISKYTING SØKNAD OM BIDRAG OG ØKONOMISK STØTTE Meråker skiskytterklubb (MSSK) har gleden av å arrangere hovedlandsrennet i Skiskyting 2017 (HL2017) for åringer i Grova Skisenter februar Vi ser frem til å samle kommende skiskytterstjer ner med sitt støtteapparat til spennende konkurransedager i M eråker. Dette arran gementet blir et viktig visningsvindu for denne interessante målgruppen. Utøverne er potensielle elever ved Meråker videregående skole (MVS), og støtteapparatet er potensielle gjenkjøpere av Meråker kommunes mangfoldige tilbud. Fokusområder MSSK ønsker å være en stolt arra n gør som bidrar til å s ette M eråker på kartet regionalt og nasjonalt. Noen arbeidsoppgaver skal også bemannes av de nye landsmenn som Meråker har fått, og fokus er involvering, trivsel og fellesskapsfølelse. Vi har håp om at vi gjennom d ette arrangementet kan profilere bygda Meråker som en innovativ og sprek kommune, og med veldig gode utdanningstilbud innenfor idrett. Det er et vesentlig poeng å ikke bare profilere idrettsutøverne som har sitt opphav eller sine treningsdager i fjellbygda, men også fokusere på det støtte - apparatet som finnes og som kan mobilisere aktivitet og e ngasjement gang etter gang. Bidrag og økonomisk støtte fra Meråker kommune Den frivillige dugnadsinnsatsen i fm. HL2017 er stor og beregnet til 5000 timer. Utover dugnadsinnsats har MSSK også behov for bidrag i form av arbeidsinnsats og økonomisk støtte for at arrangementet blir av tilstrekkelig kvalitet og ikke minst gir de tilreisende en hyggelig og minnerik opplevelse. Vi søker derfor Me råker kommune om følgende: 1) Arbeidsbidrag ; ekstra k ostnader knyttet til brøyting, strøing, markedsføring gjennom kommunens nettside og Facebook side, gratis hall - leie ved MVS.

175 2) Frikjøp av personer ifm. dugnadshjelp under selve arrangementet. 3) Økonomi s k bidrag til produksjon av avi s som skal distribueres i Værnesregionen 1,5 uke før arrangementet, og som skal deles ut til alle tilreisende konkurransedagene. Søknadsbeløp; kroner. Foreløpig har vi f ølgen d e områder som vi ønsker skal b li belyst i HL - avisa; - Meråker kommunes fleksibilitet og omstillingsevne belyst med historiske eksempler. - Utdanningstilbudet ved MVS, og alle tilrettelagte treningsfasiliteter i bygda både innendørs og utendørs. Grova Skisenter - skisportens mekka i Midt - Norge. - MSSK s aktiv itet og spreke satsing på eiendom, kjøp av Hybeltunet. - Omtale av noen vekstbedrifter i Meråker, bl.a. Rypetoppen og Meråker Kjøtt. - Bygda som bryr seg og byr på seg selv både ift. alle hybelboere og som arrangementsbygd. - Meråker som treningsarena og som hytteparadis. - Produksjon av hjemmelagde premier. - Foruten i ntervju av øverste le delse i kommunen, MSSK og HL 2017, ønsker vi også synliggjøre enkelte idrettsprofiler med treningshistorie i bygda eller bosatt i bygda. Dersom ytterligere informasjon ø nskes, ta gjerne kontakt med undertegnede. Vi håper på positiv behandling av denne søknaden, og at Meråker kommune ønsker å benytte denne muligheten til ekstra profilering av bygda. Med vennlig hilsen Lisbeth Gederaas Leder H L John H elg e Lillevold Leder MSSK Post a dresse HL2017 : Hovedlandsrennet i skiskyting 2017 Meråker Regnskapskontor v/ Svein Alte 7530 MERÅKER Mob: E - post:

176 MERÅKER KOMMUNE Dato: OPPDATERT SØKNAD OM MIDLER OG BANKGARANTI Etter samtale og avtale med Frode Aune kommer her e n oppdatert søknad med mer detaljert finansiering. Bes om at det sees bort i fra søknad datert Meråker Motorsportklubb søker med dette om tilskudd og hjelp til kausjonist for et byggelån. Dette vil gi oss en bankgaranti som er nødvendig for deler av finansiering i vår spillemiddelsøknad i forbindels e med ombygging av motorsportsbanen på Stordalen. Motorsport har et rykte på seg om og være en dyr sp ort, men dette ønsker vi å avkrefte fordi et medlemskap hos oss har samme kostnad som hos andre lag og foreninger i Meråker. For eventuelle nye medlemmer stiller vi også våre sykler og vårt s ikkerhetsutstyr til disposisjon og utlån. Slik at n ye medlemmer har en mulighet til å prøve før de etterh vert investerer i eget utstyr. Om klubben, dagen situasjon og målsetting. Meråker Motorsportklubb har i dag 13 aktive kjørere i alderen 6-20år på motorsykkel som kjører hele sommeren. Flere kjørere har i år deltatt på Midt-No rsk-rundene som har gått rundt om i Midt-Norge, dette har vært stor stas og det vises stort fokus p å breddeidrett og barneidrett på disse arrangementene. Og flere av våre kjørere har ytret interesse for å bli med på Midt-Norsk-rundene neste år. Vi har for tiden dessverre ingen aktivitet på banen vinterstid med snøskuter. Dette er et tema i hele Midt Norge der de sliter med rekruttering og behold e de kjørerne de har. Noe av skylda for nedgangen må nok værgudene ta da de aller fleste har slitt me d å få nok snø til å bygge bane på. Dette har også vært et problem til oss på Stordalen der vi har måt tet avlyse flere år på grunn av snømangel. Dette er nå grunnen til at vi nå vil satse mer på s ommeraktivitet for å legge til rette for de kjørern e vi allerede har samtidig som det blir et godt grunnlag for rekruttering. Den banen vi har i dag ble i utgangspunktet bygget for snøskutercross, men på du gnad over flere år klarte vi å lage bane for sommerbruk som ble godkjent som treningsbane. For å få godkjent en fullverdig konkurransebane må den være lengre og bredere, det er dette vi nå ønsker å gjøre. Den nye banen vil bli bygget slik a t den kan brukes både til motorsykkel og snøskuter for å få en permanent fullverdig bane til begge for mål. Vi har som mål å få godkjent banen på slutten av år et i 2017 for så å kunne arrangere Midt-Norsk Mesterskapsrunde i På Midt-Norsk-rundene er d et opp mot 200 startende. Meråker Motorsportklubb har som mål å sette Meråker på kart et også for motorsykkelmiljøet, ikke kun for skutermiljøet. Dette vil derfor gi oss en sikker in ntekt til klubben som per dags dato ikke har muligh et for slike arrangement på Stordalen, da skutermiljøe t i Midt-Norge er nede i en dyp dal.

177 Vi har i år hatt åpen kiosk under en trening i uka. Dette har vært veldig vellykket, og vi ser at kjør ere og foreldre har klart å skape et trivelig, trygt og, for ikke å snakke om, et inkluderende miljø. På v åre treninger er det aldresblanding fra 6 år til 20 år og også voksne. Dette er noe vi synes er veldig positivt. Vi har også eksempel på at et par kjørere som har noen sosiale utfordringer i sin hverdag blomstrer opp i dette miljøet vi skaper på våre tre ninger på Stordalen. Vi føler aktiviteten på Storda len er et godt alternativ for de som kanskje ikke passe r inn i andre «A4»-idretter og fritidsaktiviteter. Samtidig ser vi at våre kjørere kombinerer motorcro ss med andre idretter da motocross gir god trening.meråker Motorsportklubb ønsker at dette mil jøet og aktivitetene skal bestå slik at vi klarer å bygge videre på de gode verdiene som allerede er sk apt på Stordalen. Spillemiddelsøknad. Vi holder på i samarbeid med Frode Aune på å komple ttere søknad om spillemidler. Det søkes om midler til bygging av MX- og SNX- bane der vi ønske r å utvide dagens treningsbane til fullverdig konkurransebane og oppsetting av 2 brakker til sekr etariat, legerom og speaker. Det er også søkt forskjellige bedrifter om finansie ll støtte, der har vi allerede fått noen positive s var, samt at vi venter på svar fra noen bedrifter. Dette følges opp kontinuerlig. Det er ut i fra tilbud på arbeidet kommet frem til en totalsum på anlegget på kr ,- ( se vedlegg 1 Kostnadsoverslag ) Vi søker med dette støtte fra Meråker kommune på 10 % av totalsum og kausjonist for en bankgaranti for et byggelån på kr ,- 10 % av anlegg sum: kr ,- Kausjonist / garantisum: kr ,- Samtidig som vi driver og kompletterer spillemiddel søknad jobbes det med å få på plass en nedbetalingsavtale med Farstad AS som er hovedentre prenør. Der vi vil prøve å få til en nedbetalingsplan på 3 år. Dette gir oss nok tid til og skaffe oss inntekter på arrangement som utgjør ca. kr ,- i året nøkternt regnet. Vi regner også med å få innvilget mva-kompensasjon som utgjør ca. kr ,- Disse framtidige inntektene gir o ss i dag dessverre ikke anledning til å få godkjent spillemiddelsøknaden fordi framtidige inntekter ikk e er godkjent finnansiering av anlegget. Denne nedbetalingsplanen og mva-kompensasjonen gir oss tr ygghet økonomisk til å ikke benytte oss av tilsagnet på byggelånet. Samtidig vil vi stille vår eiendom og vårt anlegg i pant. Vårt mål er helt klart å kunne realisere denne anle ggsutbygging uten å belaste idrettslaget med lån. V i har tro på at dette går! Vennlig hilsen Meråker Motorsportklubb Toril Kristine Farstad

178 Søknad om kr til brann og tyverisikring for Meråker-musea Med dette søker Meråker-musea om midler til alarmanlegg for tyveri og brannsikring ved stiftelsens tre museumsenheter. Dette gjelder Meråker Bygdemuseum, Kopperå Industrimuseum og Hytteskrivergården på Gilså med tilhørende gruvehistorie. På Meråker bygdemuseum forvaltes 13 historiske trebygninger fra de siste 300 år. Bygdemuseet eier i dag over 3000 gjenstander knyttet til bygdas historie. Gjenstandene er av både lokal og nasjonal verdi (se verdivurdering). Kopperå Industrimuseum, som formidler bygdas 100 år lange industrihistorie, rommer i overkant av 2000 gjenstander knyttet til smelteverket og det unike arbeidersamfunnet som oppsto rundt smelteverket. Hytteskrivergården på Gilså består av fire trebygninger fra begynnelsen av 1800 tallet. Alle bygningene gikk gjennom en omfattende restaurering da Meråker kommune overtok bygningene i 1990, og det er brukt betydelige summer for å få husene i nåværende forfatning. Våningshuset er tidsriktig møblert og innredet med gjenstander fra både Meråker og Stjørdal museum. Fjøset brukes som magasin for større gjenstander knyttet til Meråkers gruvedriftshistorie. Dagens status på brann og tyverisikring Nåværende alarmanlegg ved Meråker-musea er utilstrekkelig. Anlegget er gammelt, og firmaet som driftet og installerte anlegget har gått konkurs. Både innbruddsalarmen og brannalarmen er installert i bare et fåtall av bygningene museet forvalter, og ingen alarmer er tilkoblet et en alarmsentral, brannvakt eller utrykningstjeneste. Våre bygninger og gjenstandssamling er dermed svært utsatt, noe som vi allerede erfare da det ble gjort innbrudd i et av husene på Meråker bygdemuseum i Vår innbruddsalarm avgir ikke nok lyd til å varsle naboer, og både Industrimuseet i Kopperå og Hytteskrivergården på Gilså ligger i en slik avstand fra bebyggelse at naboer ikke vil kunne reagere tidsnok på en eventuell brann eller innbruddsalarm før det er for sent.

179 Plan for nytt anlegg Det er innhentet anbud fra alarmselskapet Caverion (se vedlegg). Forslaget fra Caverion vil bygge videre på eksisterende kabling og enkelte sensorer ved Bygdemuseet og Gilså. Det vil samtidig bli gjort en oppgradering av brannvarslere og sensorer, slik at flere bygg som brukes som magasiner blir sikret. I Kopperå vil det bli satt opp nytt kombiskap for brann og innbrudd. Alle anleggene vil dermed bli koblet opp mot en sentral med varsling. Lokale kontaktpersoner i nærheten av museet vil bli kontaktet ved en eventuelt innbruddsalarm. Brannalarmen vil bli koblet opp til 110-sentralen i Nord-Trøndelag, som igjen vil varsle brannvesenet i Meråker. Innstallering av nytt anlegg vil ikke gå på bekostning av museumsbyggenes verdi. Meråker-musea har per i dag mottatt kr av stiftelsen UNI til brannsikring (se vedlegg), men det forutsetter at prosjektet til en verdi av fullfinansieres og gjennomføres (se vedlegg om finansieringsplan). Med et nytt alarmanlegg vil vi i tilstrekkelig grad kunne hindre at uerstattelige gjenstander går tapt på grunn av innbrudd eller brann. Dette er et viktig moment med tanke på bevaring av vår felles kulturarv. Vi håper derfor Meråker kommune vil se med velvilje på vår søknad Med vennlig hilsen Silje-Margrethe Bruaset Bestyrer Meråker-musea Ellen O. Ljung Styreleder i Stiftelsen Meråker-musea

180 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN BARNEVERNTJENESTE

181 1. Status Tjenesten har arbeidet med organisasjonsutvikling for å bli spesialister ved det faglige og øke ledelsen for å kunne utføre mer kontroll, kontrollering og ha mer ressurser til å være støttende og veiledende til saksbehandlere i enkeltsaker. I 2016 har tjenesten økt fra å være 4 team til 5 team som følgende: - Mottak og undersøkelsesteam - Sped- og småbarns team - Ungdomsteam - Omsorgsteam - Enslige mindreårige team (gjelder kun Stjørdal kommune) Stjørdal kommune vedtok i 2016 å bosette enslige mindreårige under 15 år. Omsorgsteam skal arbeide med dette og har blitt tilført 220 % stilling med 100 % saksbehandler, 100 % miljøterapeut og 20 % teamleder. Økonomisk blir dette et eget Stjørdal område. Personell (244): Tjenesten har fra ca 2006 fått økte arbeidsoppgaver, dette har ført til økt arbeidspress på ansatte og periodevis høyt sykefravær. Utviklingen har vært lik over hele landet og har ført til at det har blitt øremerket kompetanseheving og styrking av stillinger til barnevern i Norge. Vår tjeneste fikk tilført 3 stillinger via Fylkesmannen i 2011 og 1,5 i Tjenesten søkte om 3 i 2013, det ble administrativt bestemt at resterende 1,5 dekkes kommunalt jfr. fordelingsmodellen. I 2014 ble det innvilget 1stilling. I 2015 fikk tjenesten tildelt 0, 5 stilling. I budsjett for 2017 taes det høyde for at tilskudd til stillinger, med i alt 6 stillinger, fortsatt blir vedtatt i Statsbudsjettet. Tjenesten har over år hatt høy sykefraværs prosent. I 2016 har tjenesten ansatt 2, 50 åv. faste vikarer, som blir finansiert av NAV ref, som tiltak for å få mer stabilitet og redusere bruk av ressurser til opplæring av nye vikarer. Psykolog/ psykologspesialist for barn og unge i Værnesregionen: - Ang. oppstart prosjekt i 2014: Det er vedtatt å omgjøre prosjektet til fast stilling. - Ny prosjektstilling med oppstart høst 2016 er vedtatt Tilskuddsordningen fra Fylkesmannen/ Helsedirektoratet for 2017 er uavklart pdd. Dette gjør at utgiftene på stillingene blir fordelt i hht. Fordelingsnøkkelen, som øvrige personalkostnader. Juridisk bistand (244): Tjenesten har hatt økende juristkostnader. Det ble i 1.tertial 2014 gjennomført anbudskonkurranse ang. kjøp av juridiske tjenester innenfor barnevernrett. Ny avtale ble iverksatt med Campbell & CO Advokatfirma. Samlet faktiske utgifter i 2013 var kr 2,7 mill, for 2017 budsjetteres det med kr 1.3 mill. Endring av pris av tjenesten kombinert med systematisk metodisk tilnærming faglig gjør at juridiske kostnader minker.

182 Tiltak i hjemmet (251) Tjenesten har over tid hatt kompetanseheving for å bli bedre til å iverksette gode hjelpetiltak i hjemmet, der vi inkluderer familie og nettverk. Særlig er bruk av hjelpetiltaket Familieråd både en god metodisk tilnærming for familiene, og det er økonomisk besparende. Vi erfarer at ved bedre kvalitet på undersøkelsen/ utredningen gjør at vi iverksetter mer målrettet hjelpetiltak der vi hjelper familiene bedre. Tjenesten har prioritert å utføre tiltakene i praksis, tjenesten må fremover vektlegge og utføre alle lovpålagte oppgaver ved å dokumentere forsvarlig. Tiltak utenfor hjemmet (252) I budsjett er det utfordrende å være eksakt når det gjelder tiltak utenfor hjemmet. Allerede iverksatte tiltak er det budsjettert for og den aktiviteten/ forventet aktivitet tjenesten er kjent med nå. 2. Mål Generelle mål ( ): Viktige målsettinger fremover er: Skal iverksette gode tiltak for barn og unge med særlige behov. Tjenesten skal være faglig kompetent for å ivareta arbeidsoppgavene på en god måte. Vi skal videreutvikle vår internkontroll. Tjenesten skal arbeide for å ha et godt arbeidsmiljø. Bedre samhandling på strukturnivå med viktige samarbeidspartnere som arbeider med barn og unge og deres foreldre, utfra VR- modellen Konkrete mål (for 2017 og senere i perioden): Barneverntjenesten vil i perioden være en pådriver for å øke kvaliteten på det forebyggende barnevernet i den enkelte kommunene, dette med mål om at alle barn i vår region skal få rett hjelp til rett tid. Med utgangspunkt i VR- modellen Vi skal ivareta barn og unge i akutte situasjoner. Vi skal prioritere å dokumentere forsvarlig etter lov om barneverntjenester Teamledere skal prioritere korrigering og kontroll ved saksgjennomgang av saksbehandlere, med bakgrunn i våre rutiner Bedre rutinene på at alle kommunene får rutinemessig informasjon om nye økonomiske utgifter (nye plasseringer/ utgifter i forbindelse med dette) i sin kommune. Barnevernleder og teamledere skal være kontaktperson for hver sin kommune 3. Endringer i økonomiplanperiode Kommune: 2016 Oppr Stjørdal Selbu Tydal

183 Meråker Frosta TOTAL Kommentarer vedr endringer kommer under hver kommune i pkt Budsjettforslag 2017 (per ) Fordelingsnøkkel: Administrasjonskostnader og utgifter til Flip Over og Miljøterapeut fordeles med 20 % likt og 80 % etter innbyggertall Juridiske kostnader og tiltak i - og utenfor familien - dekkes i sin helhet av barnets hjemkommune. VR BVT får tilført tilskudd til kommunalt barnevern fra fylkesmennene i Nord og Sør-Trøndelag. I 2016 fikk VR BVT til sammen kr 4,4 mill, men 0,5 mill av dette tilskuddet til midlertidig stilling i I 2017 budsjetteres det med 3,9 mill. Lønnsposter inkluderer virkningen av lønnsoppgjøret 2016 og er justert med 2,2 % ihht. antatt resultat av lønnsoppgjør I revidert utgave (per ) er følgende justert: o sats for KLP justert ned fra 14,77 % til 14,48 %, dette medførte sen samlet reduksjon på kr

184 o Stjørdal kommune er redusert med kr i hht. Kommunens budsjettforslag- gjelder 252 (tiltak utenfor hjemmet) o For Meråker kommune er det budsjettert med kr i integreringstilskudd som overføres kvartalsvis til barnevernstjenesten fra Meråker kommune. Det budsjetteres med en samlet økning på kr 3,2 mill for administrative kostnader (sum 244 Adm., 251 Flip Over og 251 Miljøarbeider) i Denne økningen skyldes: Helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2016 Estimert virkning av lønnsoppgjør 2017 (2,2% fra ) Reelle kostnader i miljøarbeider- og flip over-teamet Egenandel for 2 psykologer er ikke forutsigbart. Statsbudsjettet må vedtas og deretter må Fylkesmannen prioritere tilskudd. I alt er det budsjettert med kr 1,6 mill. For 2016 ble det budsjettert med inntekt med i alt kr for en psyk. Tiltak for å opprettholde ansvarlig saksbehandling er det valgt å ansette fast vikarer, som finansieres av NAV ref. Satser for kommunal egenbetaling har økt årlig, noe som vil medføre økte utgifter ang. plassering i institusjon. Regjeringen vil sannsynligvis også endre den kommunale egenandelen ved institusjonsplasseringer fra 2016 til 2017, men dette er ikke offentliggjort pdd. (Tall under i kursiv er budsjettsats for 2016) Barneverninstitusjoner Familiesenter Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem I budsjettforslaget ang. funksjon 252 er følgende satser lagt til grunn: Sats per mnd Sats per mnd Sats per mnd Sats per mnd Barneverninstitusjoner* Egenandel statlig fosterhjem/beredskapshjem Ordinært fosterhjem styrket Ordinært fosterhjem vanlig

185 Antall innbyggere Utvikling; Befolkning Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta NOK i tusen Utvikling; ADM ekskl juridisk bistand Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta prognose Figur: Hver kommunes utgifter til barnevernstjenestens administrasjon i perioden Prognose 2016 er matematisk etter beste estimat. (Frosta kommune kom med i Værnesregionsamarbeidet fra 1.mai 2010.) Stjørdal kommune har størst andel og dermed økning med bakgrunn i at folketallet øker mest i vertskommunen.

186 Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Det budsjetteres med nedgang i kostnader, tjenesten har egne miljøterapeuter og økt bruk av Familieråd som minsker kostnadene. 252: Den største kostnaden for Stjørdal kommune er utgifter til plasserte barn i fosterhjem og institusjon. For 2017 er det budsjettert med 33 ordinære fosterhjem, 19 styrket fosterhjem, 3 i statlig fosterhjem og 8 institusjonsplasseringer (beregnet sats for 2017). Som er videreføring av allerede iverksatte tiltak. Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Budsjett på samme nivå som : For Meråker kommune blir det budsjettert med 3 barn plassert i ordinært fosterhjem og 2 styrket barn i fosterhjem.

187 Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Budsjetterer med økte kostnader. 252: For Frosta kommune blir det budsjettert med11 ordinære fosterhjem og 6 styrket fosterhjem og 2 statlige fosterhjem. Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Budsjetterer med mindre kostnader enn i : For Selbu kommune blir det budsjettert med 4 barn i ordinære fosterhjem og 3 styrket fosterhjem.

188 Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Budsjetterer med mindre kostnader enn i : For Tydal kommune blir det budsjettert med 2 barn i ordinært fosterhjem, et barn har begrenset godtgjørelse pga. barnas behov. 5. Budsjettforslag 2017 Enslige mindreårige flyktninger (Stjørdal kommune) Barnevernstjenesten består også av to team som jobber med enslige mindreårige. Denne tjenesten omfatter kun Stjørdal kommune. Budsjettet legges frem for ledergruppen på et senere tidspunkt i tråd med Stjørdal kommunes tidsfrister. Stjørdal Gunbjørg Furunes Baar Barnevernleder Værnesregionen Barnevernstjeneste

189 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT)

190 1. Status PPT i Værnesregionen er en godt etablert tjeneste. Med sjeldent utskifte av personale har vi nå en stabil gruppe rådgivere som arbeider i skolene og barnehagene vi betjener. Vi har faste kontaktpersoner på alle barne- og ungdomsskoler, med regelmessig tilstedeværelse hyppighet reguleres etter skolens størrelse og antall elever med særskilte behov. Vi har regelmessige samarbeidsfora for alle barnehager i regionen, og deltar i ulike tverrfaglige fora, både i barnehage og skole. Vi har pr ingen venteliste hos PPT i Værnesregionen, og har ikke hatt venteliste siste 2 ½ år. En sak startes opp umiddelbart, og vi streber etter at oppstartssamtale skal avholdes innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det vil gjøres unntak når det er faglig grunnlag for det, eller i fbm. ferieavvikling. En kontinuerlig utfordring er å finne en god balanse mellom utredning og oppfølging av enkeltbarn, og organisasjons- og systemutvikling knyttet til barn med særskilte behov. Skolene gir tilbakemelding om at fastkontaktordning fungerer godt, og at økt tilstedeværelse av PPT i skolen, bidrar til at både skole og PPT kan jobbe forebyggende og med tidlig innsats, i henhold til forventninger i Meld. St. 18. Det er en utfordring at tjenesten har lokaler som ikke er egnet for vårt bruk; for dårlig plass og medførende støy. Belastningen kommer tydelig fram i risikokartlegging ved enheten, og i medarbeidersamtaler. Utfordringen har vært tydelig over flere år. Dette er det gitt tilbakemeldinger på, og det arbeides med å finne gode løsninger (kort- og langsiktige) på dette. 2. Mål Generelle mål ( ): De generelle mål som PPT i VR jobber ut ifra, tar utgangspunkt i formålsbeskrivelsen i vertskommuneavtalen. Vi skal være en åpen og tilgjengelig tjeneste Vi skal vise habilitet, kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Vi har god kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Vi har en effektiv og faglig kompetent saksbehandling Vi skal bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med særskilte behov for tilrettelegging Vi skal være oppdatert og faglig utviklende Vi har et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2017 og senere i perioden): (Må sees i sammenheng med generelle mål) Vi informerer alle brukere om tjenesten og sikrer at samtykke til videre arbeid er et informert samtykke. Vi er tilgjengelige for samarbeidspartnere gjennom tilstedeværelse, fastkontaktordning og konsultasjonssamtaler.

191 Vi møter våre brukere med respekt, forståelse og ydmykhet. Etikk skal holdes høyt i saksbehandling, og i møte med enkeltindividet. Vi er konkrete og tydelige i våre tilbakemeldinger. Vi ivaretar taushetsplikt og følger interne rutiner for forvaltning. Medarbeidere har høy faglig kompetanse og vi har fokus på kontinuerlig kompetanseheving. Vi jobber med å utvikle enda bedre rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og med 2.linjetjenester for i større grad å kunne gi riktig hjelp til riktig tid. Saksbehandlingen starter umiddelbart når en henvisning er mottatt. Vi jobber etter mottoet: et drøftet skjønn er et faglig skjønn, og ivaretar kvalitetssikring av faglighet gjennom å drøfte saker internt. Vi jobber med å bedre omdømmet for å kunne komme i bedre posisjon til å veilede og gi råd på system- og organisasjonsnivå. Vi har rom for faglig uenighet og diskusjoner, som på sikt fører til utvikling. Vi er inkluderende og rause med kollegaer. Arbeidsmiljøet er preget av respekt, åpenhet og lojalitet. 3. Endringer i økonomiplanperiode Tekst Oppr Stjørdal Tydal Frosta Selbu Meråker TOTAL I henhold til KS-vedtak 17/12 (Stjørdal) skal tjenesten spare kr årlig fom Budsjettet er lagt med hensyn til dette vedtaket, men er korrigert for virkningen av estimerte lønnsjusteringer i 2016 og i Revidert utgave av budsjett 2017 er korrigert for lavere KLP sats enn først antatt. Satsen er nedjustert fra 14,77 % til 14,48 %, noe som medfører en samlet utgiftsreduksjon på kr samlet.

192 4. Budsjettforslag 2017 (per ) Fordelingsnøkkel jfr. Samarbeidsavtale fom : Stjørdal 75 %, Meråker 5 %, Frosta 5 %, Tydal 3,5 % og Selbu 11,5 %. Lønnsposter er justert med 2,4 % ihht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2016, og 2,2% som antatt lønnsoppgjør for Turid Skumsvoll Leder Pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen

193 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN FORVALTNINGSKONTOR

194 1. Status Forvaltningskontoret fremstår i dag som en enhet som koordinerer pasientforløpene til innbyggere som trenger og har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester i de fire samarbeidskommunene. 2. Mål Generelle mål Forvaltningskontoret skal bidra til: - Sikre habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen. - Samarbeide tett med alle samarbeidspartnere innad og på tvers av sektorer og enheter. - Enheten har som mål å fremstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Konkrete mål - Ha et arbeidsmiljø preget av åpenhet, lojalitet og respekt. - Økt fokus på helhetlige og sammenhengende pasientforløp, med spesielt fokus på velferdsteknologi og hverdagsmestring. - Utnytte de faglige ressursene mellom kommunene. 3. Endringer i økonomiplanperiode , Værnesregionen forvaltningskontor. I budsjettet for 2017 har vi redusert lønnsbudsjettet med kr ,- og lagt til lønnsoppgjør med 2,2 %. I tillegg har vi lagt inn sykepengerefusjoner på kr ,-. Videre er det etter pålegg om 1 % kutt foretatt reduksjoner i lønnskostnader pålydende kr ,-. Dette er bakgrunnen for nedgang i budsjettet fra 2016 til 2017.

195 4. Budsjettforslag 2017 Fordeling av nettoutgifter, 15 % fast og 85 % variable kostnader etter innbyggertall.

196 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN Distriktsmedisinske senter

197 1. Status VR DMS er en velorganisert enhet med godt omdømme. Kompetanse og kvalitet er noe vi har høy fokus på. Tjenestetilbudet vårt er bredt og godt. Gode pasientforløp i mellom alle tjenestenivå er noe vi aktivt jobber med. Elektronisk meldingsutveksling har forbedret dokumentasjonsflyten, men et felles journalsystem er dypt etterlengtet. All aktivitet registreres i statistikker som gir et godt bilde over aktivitet og økonomi. Behandlingsprosedyrer og kontrollprogram ligger på Kvalitetsida vår, og det jobbes aktivt med å holde den ajour. Kompetansehevning for ansatte på DMS og i kommunene gjennomføres kontinuerlig via internundervisning og hospitering. 2. Mål Generelle mål 1) Vi skal levere kostnadseffektive tjenester. 2) Vi skal videreutvikle gode tjenestetilbud for befolkningen til våre samarbeidskommuner. 3) Vi skal kvalitetssikre tilbudene, ivareta sikkerheten og dokumentasjonsplikten. 4) Vi skal ha et godt arbeidsmiljø, og lavt sykefravær. Konkrete mål 1) Ha medarbeidere med høy faglig kompetanse, og fokus på kontinuerlig kompetansehevning. 2) Være en kompetanseenhet for våre samarbeidspartnere ved aktivt tilby kompetansehevning via hospitering, internundervisning og kurs. 3) Videreutvikle gode samarbeidsrutiner og prosedyrer for å ivareta gode pasientforløp. 4) Delta aktivt i arbeidsgruppen for å utvikle et bedre dokumentasjonssystem mellom tjenestenivåene. 5) Dokumentasjon og avvikshåndtering systematiseres, ajourholdes og forbedres. 6) Statistikker føres kontinuerlig på aktivitet og økonomi. 7) Delta i studier og spørreundersøkelser for våre tjenestetilbud. Forskning og evidensbaserte studier prioriteres. 8) Trivsel på arbeidsplassen, og etisk refleksjon i system. Våre verdier som er «helhet, likevekt og respekt» skal prege vårt arbeidsmiljø. 9) Videreutvikle samarbeidet md sykehusene med tanke på flere spesialistpoliklinikktilbud, standard pasientforløp og dagbehandling. 10) Videreutvikle samarbeidet med legene i kommunen. 11) Kommunalt ø-hjelps tilbud videreutvikles. Fra 2017 med rus og psykiatri.

198 12) Videreutvikle samarbeidet med interkommunalt forvaltningskontor, og hverdagsmestringsteamet. 13) Videreutvikle lærings- og mestrings skolene innen kreft-, lunge- og hjertesykdom, samt evt. utvide til flere diagnoser/samle ulike diagnoser. 14) Videreutvikle det tette samarbeidet med Meråker Kurbad og rehabiliteringstilbudene i kommunene. 15) Videreutvikle forumet for DMS ene i Midt-Norge. 3. Endringer i økonomiplanperiode Stordriftsfordelene gir en enklere og bedre ressursstyring, høyere stillinger og bedre kontinuitet i tjenestene, samt kompetanseutvikling. VR DMS fikk fra høsten 2016 lærling i 100%, og en reduserer med 60% årsverk fra ved at en reviderer turnus. Budsjettet er lagt jfr. dagens samarbeidsavtale (gjeldende ut 2017) mellom HNT/RHF og VR der HNT finansierer 2/3 av 12 spleisesenger, 1/3 fordeles på Værnesregion kommunene med 10 % likt og 90 % etter innbyggertall per 01.01, og Stjørdal kommune belastes i tillegg for 4 kommunale senger. HNT finansierer all poliklinisk virksomhet. Samarbeidsavtalen mellom HNT/RHF og VR er for øvrig under reforhandling jfr brev fra samhandlingsenheten HNT. Ny avtale skal foreligge til Fra 2017 integreres kommunal ø.hjelpstilbud med rus og psykiatri uten nye rammer. VR DMS (intermediære senger, KO, HNT, Ø-hjelp): Tekst Oppr Stjørdal inkl. bud ventedøgn Meråker Selbu Tydal Helse Nord-Trøndelag SUM

199 4. Budsjettforslag Fordelingsnøkkel, se pkt.3. - Lønnsposter er justert med 2,2 % iht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2017 (med virkning f.o.m. 1. mai 2017) - Husleieavtalene er justert med 60 % av estimert KPI; estimert til 1,2 % Budsjett VR DMS Intermediær sengepost Regnskap Opprinnelig Budsjettforslag 2015 Budsjett LØNN OG SOS.UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER A Sum utgifter SALGSINNTEKTER (minus art 1690) REFUSJONER (minus art 1750) OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER B Sum inntekter C = A-B. Til fordeling på kommunene HELSE NORD-TRØNDELAGS ANDEL (art 1709) STJØRDALS ANDEL (art 1690) inkl ventedøgn TYDALS ANDEL (art 1750) SELBUS ANDEL (art 1750) MERÅKERS ANDEL (art 1750) D Sum utfakturert kommunene E T O T A L T Lønnskostnad er justert for å ivareta effekt av lønnsoppgjør Det tas forbehold om at HNT endrer fordelingsnøkkel på finansiering før Kjøp av varer og tjenester inkluderer indeksjustert husleie. Medisinsk forbruksmateriell, utstyr og medikamenter er oppjustert noe i tråd med erfaringstall.

200 Budsjett VR DMS KAD/Ø-Hjelp Regnskap Opprinnelig Budsjettforslag 2015 Budsjett LØNN OG SOS.UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER A Sum utgifter SALGSINNTEKTER (minus art 1690) REFUSJONER (minus art 1750) OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER (Bruk av fondsmidler) B Sum inntekter C = A-B. Til fordeling på kommunene Statlig andel via HNT (art 1708) STJØRDALS ANDEL (art 1708/1690) TYDALS ANDEL (art 1850/1750) SELBUS ANDEL (art 1850/1750) MERÅKERS ANDEL (art 1850/1750) D Sum utfakturert kommunene E T O T A L T Ø-hjelp: Per har Stjørdal kommune avsatt kr 1,5 mill. på bundne fond tilhørende prosjektet.

201 Budsjett VR DMS Helse Nord-Trøndelag (Dialyse/Pol) Regnskap Opprinnelig Budsjettforslag 2015 Budsjett LØNN OG SOS.UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER A Sum utgifter SALGSINNTEKTER (minus art 1690) REFUSJONER (minus art 1750) OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER B Sum inntekter C = A-B. Til fordeling HELSE NORD-TRØNDELAGS ANDEL (art 1708) D Sum utfakturert E T O T A L T Helse Nord-Trøndelag finansierer i sin helhet DMS sin dialyse- og polikliniske aktivitet. Værnesregionen Distrikts medisinske senter Ann-Sissel W. Helgesen

202 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN LEGEVAKT

203 1. Status Værnesregionen legevakt har en god og forsvarlig drift. Fra oppstart interkommunal legevakt i 2010 har vi for legene hatt 24 delt vaktturnus, uten bruk av vikarer. I 2016 har vi, som i 2015, måtte ta i bruk vikarer og vikarbyrå for å få legevaktturnus til å henge sammen. Det har vært fastlegevikarer i flere kommuner, og flere av disse kan ikke kjøre vakt av ulike årsaker. Antall leger i vakt fra hver kommune og hvordan dette skal sikres må vi ta stilling til. Innføring av nødnett ble ferdigstilt mai Antall ankomne flyktninger, asylanter med sammensatte problemstillinger er også merkbart, uten at vi har tall på dette. Ny akuttmedisinforskrift og konsekvenser av dette blir nå utredet høst Det ligger en del refusjonsordninger fra Hdir. på dette. 2. Mål Generelle mål: Legevakten i kommunehelsetjenesten skal sikre befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktelig prehospitalt medisinsk nødhjelp. Yte helsehjelp til den som til enhver tid befinner seg i legevaktdistriktet. Konkrete mål: Ferdigstille håndbok for ansatte på VR legevakt, som er et ledd i kvalitetssikringsarbeidet. Lage plan for internopplæring for leger og sykepleiere. Dette var mål for 2016 som vi fortsatt jobber med i Endringer i økonomiplanperiode I perioden fram til 2020 har vi noen økonomiske utfordringer i sammenheng med ny akuttmedisinforskrift. Det blir igangsatt utredning om dette nå i høst. Alle ansatte på legevakt, legekontor og leger skal ha kurs i akuttmedisin og vold og overgrep. Helsedirektoratet gir økonomisk tilskudd til kommunene for dette. Det ser også ut til at det gis noe tilskudd til bakvaktsordningen som skal iverksettes. Full oversikt over dette kommer i løpet av høsten. Påbud om lydlogg i fbm nytt nødnett er foreløpig ikke i gangsatt. Utover dette er det pr. d.d. ingen planlagte økonomiske investeringer i kommende planperiode.

204 4. Budsjettforslag 2017 Fordelingsnøkkel: 90 % av netto utgifter fordeles mellom de fire kommune etter innbyggertall, mens 10 % fordeles likt. Budsjett for årlig drift nødnett er nå klart. Årlige kostnader ca kr Dette omfatter alle kostnader for alle kommuner i samarbeidet, også det som tilhører hver enkelt kommune og som er innbyggerbasert. Det blir lagt inn i den ordinære kostnadsfordelingen. Årsak økning budsjett 2017: Nytt nødnett kr (helårsvirkning) Beredskapsgodtgjøring leger: kr Lønnskostnader og praksiskomp lege:

205 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN SAMFUNNSMEDISINSK ENHET

206 1. Status VR Samfunnsmedisinsk enhet er nystartet fra , og har overtatt oppgaver fra kommuneoverlegestillingene i de enkelte kommunene. Oppstarten har inneholdt både intern opplæring om ansvar og oppgaver, innarbeidelse av rutiner, etablering av kontakter og samarbeidsarenaer, og noe ekstern opplæring. Vi er fem medarbeidere som har kommet godt i gang med våre arbeidsoppgaver, internt samarbeid og utvikling av et godt arbeidsmiljø. 2. Mål Generelle mål: 1) Vi skal bidra til at ansvarlig ledelse i kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal får et godt faglig og kunnskapsbasert grunnlag når de skal - Legge planer og utvikle samfunnet slik at det gir en bedre folkehelse - Utvikle helse- og omsorgstjenester som er medisinsk forsvarlige, har god kvalitet og preges av god samhandling internt og eksternt - Beskytte befolkningen mot uønskede hendelser, kriser og katastrofer 2) Vi skal utøve faglig myndighet innen smittevern og miljørettet helsevern gjennom å: - Drive veiledning av og gjennomføre tilsyn med virksomheter for å beskytte mot uheldige miljøkonsekvenser og helseproblemer - Utføre faglig gode smitteverntiltak med nødvendig virkning Konkrete mål: - Gjennomføre tilsyn og behandle godkjenningssøknad under miljørettet helsevern på 10 skoler - Foreslå en felles smittevernplan for alle fire kommunene - Forankre bruken av kommunes Oversiktsdokument over folkehelsen og påvirkningsfaktorer hos ansvarlig ledelse, og foreslå oppdatering av innholdet - Utvikle Frisklivssentralens tiltak og dens samhandling med de ulike læringsog mestringstiltak i kommunene - Følge opp medisinsk faglig kvalitet og tjenesteutvikling i den enkelte kommune og i fellestjenestene 3. Endringer i økonomiplanperiode Tekst Oppr Merkn. Budsjett

207 Beskrivelse av endringsforslaget: Bemanning økt med 20 % stilling. - Dette gjelder fast ansettelse av ernæringsfysiolog. Denne funksjonen har vært inkludert i Frisklivssentralen i flere år, og var forutsatt videreført ved overdragelse og oppdrag avtalt med fagperson, uten at lønnsposten var definert. Bilgodtgjørelse økt med ,-. - Budsjett 2016 tok ikke høyde for at flere enn én person utfører arbeidet med en andel tilstedeværelse i den enkelte kommune. Møtevirksomhet som gjøres elektronisk vil holde reisevirksomhet nede, men ikke fjerne den. Internhusleie er også lagt inn med ,-. 4. Budsjettforslag 2017 BUDSJETT SAMFUNNSMEDISINSK ENHET Regnskap Budsjett Budsjett Avvik LØNN OG SOS.UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER A Sum utgifter SALGSINNTEKTER (minus art 1690) REFUSJONER (minus art 1750) OVERFØRINGER 0 0 FINANSINNTEKTER 0 B Sum inntekter C = A-B. Til fordeling på kommunene STJØRDALS ANDEL (art 1690) MALVIKS ANDEL (art 1750) SELBUS ANDEL (art 1750) MERÅKERS ANDEL (art 1750) FROSTAS ANDEL (art 1750) TYDALS ANDEL (art 1750) D Sum utfakturert kommunene E T O T A L T

208 Fordelingsnøkkel: 80 % av netto utgifter fordeles mellom de fire kommune etter innbyggertall, mens 20 % fordeles likt. Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet Leif Edvard Muruvik Vonen

209 BUDSJETTFORSLAG 2017 NAV VÆRNESREGIONEN

210 1. Status NAV Værnes har det siste året omorganisert oss til å bli ett kontor for 5 kommuner. Vi har spesialisert mer og vi har organisert oss med egne team som jobber kun med blant annet flyktninger og ungdom. Dette gjør vi for å bli bedre på å avdekke årsak til den situasjonen man er i og veilede bedre mot å bli selvhjulpen. Det å budsjettere økonomisk sosialhjelp er krevende, ettersom innbyggerne som sokner til NAV Værnes (Tydal, Selbu, Stjørdal, Frosta og Meråker kommune) har juridisk krav på penger til bolig og livsopphold, dersom man ikke er selvhjulpen med arbeidsinntekt eller andre trygdeytelser. Det er flere faktorer som styrer forbruk av økonomisk sosialhjelp og de største faktorene er utviklinger i arbeidsmarkedet, boligpriser og økt innvandring. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet forbruk av økonomisk i alle kommuner i mange år. Tabell 2 viser tallene fra de kommunene vi kan sammenligne oss med henhold til geografi og innbyggertall. Vi ser av tabellen at det er kun Levanger som har lavere forbruk av økonomisk sosialhjelp enn Stjørdal i Vi har ikke tall for 2016 pt, men trenden er at forbruket av økonomisk sosialhjelp øker i hele Norge. Tabell 2: Forbruk økonomisk sosialhjelp 2015 i kommuner med relativ lik størrelse: Kommune Innbyggere Forbruk øk sos hjelp 2015 Snittkost pr innbygger Trondheim Verdal Steinkjer Malvik Stjørdal Levanger Kilde: SSB tabell og tabell Tabell 3 viser forbruk økonomisk sosialhjelp de fem kommunene i NAV Værnes. Til informasjon har Frosta, Meråker, Selbu og Tydal budsjettert ift kostratall 2016 og alle disse kommunene ligger på eller under budsjett 1 halvår Tabell 3: Forbruk økonomisk sosialhjelp 2015 i kommunene som tilhører NAV Værnes: Kommune Innbyggere Forbruk øk sos hjelp 2015 Snittkost pr innbygger Tydal Meråker Frosta Stjørdal Selbu Kilde: SSB tabell og tabell 07459

211 2. Mål NAV Værnes har som mål å bremse utviklingen i bruken av økonomisk sosialhjelp. Dette for å bedre kommuneøkonomien og ikke minst for å bedre livssituasjonen til de innbyggerne som mottar økonomisk sosialhjelp siden dette ikke er en god langsiktig løsning for noen. NAV Værnes jobber for å få bedre tjenester til våre brukere ved at flere blir økonomisk selvhjulpen. Vi ønsker å bremse utviklingen i forbruket av økonomisk sosialhjelp og gjør følgende grep: 1) Tettere oppfølging av de som mottar økonomisk sosialhjelp. Vi ser behov for å være mye tettere på ungdommer og flyktningene for at disse ikke skal bli langtidsmottakere for økonomisk sosialhjelp og vi derfor økt bemanningen for disse to gruppene på bekostning av ressursene som jobber med eldre som mottar økonomisk sosialhjelp. Med NAV Værnes har vi blitt et større fagmiljø og mer robust enn tidligere. 2) Det er nødvendig å få flere av de som mottar økonomisk sosialhjelp over i aktivitet. Vi har pt 15 kommunale lavterskel tiltaksplasser og med over 100 personer som mottar økonomisk sosialhjelp er det opplagt for lavt antall plasser. Vi får flere av disse i statlige tiltak, men også her er det mangel på plasser slik at vi estimerer at ca 40 personer som mottar økonomisk sosialhjelp er frisk nok til å være i tiltak, som vi ikke har plasser til. 3) Prosjekt for lavinntektsfamilier. Arbeids og sosialdirektoratet har utviklet et prosjekt i samarbeid med høgskolen i Akershus med mål om å redusere utviklingen i antall lavinntektsfamilier og barnefattigdom. NAV Værnes er ett av 30 kontor i Norge, som er valgt ut til å delta i prosjektet og mottar midler som dekker 1,5 av de 2 stillingene som kreves for å være med. 4) Fokus på langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi antar at med bedre kartlegging av helse til flere av de som er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, vil vi avdekke rettigheter til Arbeidsavklaringspenger eller Uføretrygd. 5) Kvalitetssikre alle vedtak. Alle vedtak på økonomisk sosialhjelp kvalitetssikres gjennom at det er dedikerte personer som godkjenner alle vedtak. Dette sikrer at vi har god kontroll på alle utbetalinger og at det ikke godkjennes mer enn det som man juridisk har krav på.

212 3. Budsjettforslag 2017 Fordelingen mellom stat og kommune er avtalt, men hvor mye hver enkelt kommune skal betale dvs fordelingsnøkkel ble endelig bestemt i driftsavtale etter vi la inn første budsjettforslag. Fordelingsnøkkelen er justert marginalt, eksempelvis så hadde Stjørdal i første oppsett 65% av utgiftene mens det nå er 66,2%. VR NAV har ikke et vedtatt budsjett for 2016 inkl. sosialhjelp. Det er derfor uhensiktsmessig å sammenstille budsjettforslag 2017 mot tidligere år. Et par momenter bør likevel nevnes: Lønnsposter er justert med 2,2 % i henhold til antatt resultat av lønnsoppgjør 2017 (med virkning fra 01.mai 2017)

213 Vårt første budsjettforslag på økonomisk sosialhjelp er basert på kommunenes utbetaling 1.halvår For Stjørdal spesielt medførte det en betydelig økning, men en delforklaring til økningen er at saldering i forhold til økt integreringstilskudd ikke er gjennomført. På oppfordring har vi i dette budsjettforslaget redusert budsjett for Stjørdal slik at dette stemmer med Stjørdals budsjett i Arena. Ettersom fordelingsnøkkelen er justert etter vi la inn første budsjettforslag har vi kuttet med kroner, for å komme ned på kroner i totalbudsjett for Stjørdals andel. NAV Værnes viser for øvrig til forklaringer som er gitt i budsjettforslaget og står fortsatt fast på at riktig budsjettering for Stjørdal er kroner (også økt etter ny nøkkel). Her følger en oversikt som viser hvordan budsjettsummen per kommune er fordelt ned på økonomisk sosialhjelp, lønn og drift og kvalifiseringsstønad.