- LENGST MULIG I EGET HJEM - Helse og omsorgsplan for Molde kommune Side76

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- LENGST MULIG I EGET HJEM - Helse og omsorgsplan for Molde kommune 2013-2020. Side76"

Transkript

1 - LENGST MULIG I EGET HJEM - Helse og omsorgsplan for Molde kommune Side76

2 Jeg velger meg april Jeg velger meg april I den det gamle faller, I den det ny får feste; Det volder litt rabalder, -dog fred er ei det beste, Men at man noe vil Jeg velger meg april, Fordi den stormer, feier, Fordi den smiler, smelter, Fordi den evnen eier, Fordi den krefter velter, -i den blir somren til! Bjørnstjerne Bjørnson 2 Side77

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s Bakgrunn for arbeidet, mandat s Avgrensing av arbeidet s Organisering s Grunnlagsinformasjon s Befolkningsutvikling s Norge s Molde kommune s Tjenestemottakere under 67 år s Demensomsorg s Nasjonale og regionale føringer s Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg s Samhandlingsreformen s Frivillighet s Styringsdata for kommunen s Aldersfordeling Molde kommune s Ressursbruk s Bruk av sykehustjenester s Personal, rekruttering og kompetanse s Personalbehov s Alders- og kjønnssammensetning s Omtale av tjenesteområdene s Administrativt organisasjonskart for Helse og omsorgtjenestene s Pleie og omsorg s Status og utfordringer Institusjon for heldøgns omsorg s Status og utfordringer hjemmetjenesten s Tiltak funksjonshemmede s Status og utfordringer s Helsetjenesten s Status og utfordringer s Visjon og mål for helse og omsorgstjenesten s Visjon s Mål for tjenesten s Fremtidig tilbud strukturelle tilpasninger s Sykehjemstruktur s Etablering døgnbemannet bo-felleskap s Hjemmebaserte tjenester s Kritiske suksessfaktorer for å lykkes s Ressurssituasjon drift s Ressurssituasjon investering s Rekruttering og Kompetanse s Handlingsplan i planperioden s Økonomi s Side78

4 1. Innledning Bakgrunnen for arbeidet og mandat. Molde kommune vedtok i 2009 «Plan for omsorgstjenestene i Molde kommune ». Planen er delplan under Samfunnsdelen i Molde kommunes Kommuneplan Plan for Omsorgtjenestene i Molde Kommune ligger inne i kommunens planoversikt og skal rulleres i Siden planen ble vedtatt i 2009, har det skjedd en stor samfunnsendring ved innføring av Samhandlingsreformen og overgang til nytt felles lovverk for helse og omsorgstjenestene i kommunen. Molde kommune må, gjennom rullering av Plan for omsorgstjenestene, sikre utvikling av helse og omsorgstjenestene i tråd med gjeldene lov og forskrifter, samt de føringer som er lagt i stortingsmeldinger og oppdragsdokument til kommunen. Planen må også være bærekraftig i fht innbyggerens behov for tjenester og de økonomiske rammer som til enhver tid er gjeldende. Den demografiske utviklingen i Molde kommune tilsier at kommunen har en forholdsvis større andel innbyggere over 67 år sammenlignet med kommuner i samme kommunegruppe. Helseprofilen tilsier at innbyggerne i samme aldersgruppe har god helse og lever lenge. Pleie og omsorgstjenestene har i dag en forholdsvis større andel av sin tjeneste knyttet til institusjonsdrift. Det er behov for å vri tjenestene mer over på hjemmebasert omsorg, differensiere og spesialisere dagens sykehjemsdrift, og implementere nye tiltak i tråd med samhandlingsreformen. Arbeidet med ny helse og omsorgsplan ble initiert i gjennom Kommunestyret sitt budsjettvedtak K- styre sak nr. 130/12: «Molde kommunestyre ber om en helhetlig plan for bærekraftig utvikling av pleie- og omsorgsområdet. Planen skal fremlegges for kommunestyret i løpet av 1. halvår Molde kommune mangler i dag omsorgsboliger med heldøgns bemanning, og dette manglede trinnet i omsorgstrappen gir et økt behov for sjukehjemsplasser. Planen må baseres på LEON-prinsippet, Laveste Effektive Omsorgs Nivå, og sikre at kommunen har nødvendig kapasitet og kompetanse innenfor tilgjengelige økonomiske rammer til å møte behovet for gode, tilgjengelige tilbud til våre eldre» Avgrensing av arbeidet. I mandatet gitt av kommunestyret er det beskrevet at planen skal gjelde for pleie- og omsorgsområdet. Administrasjonen ba om at planen også måtte omfatte tjenesteområdene Tiltak funksjonshemmede og Helsetjenestene. Dette av flere årsaker: Gjeldene Handlingsplan for omsorgstjenesten i Molde kommune omhandler tjenesteområdene definert under Helse og omsorg. Det ble innført nytt felles lovverk for kommunens Helse og omsorgstjenester i Kommunens helse og omsorgstjenester er organisert i selvstendige resultatenheter. Det er behov for å se tiltak og utvikling i sammenheng og på tvers av enhetene, spesielt de som er relatert til Samhandlingsformen. 4 Side79

5 Kommunens helse og omsorgstjenester fikk i behandlingen av budsjettet for 2013 og økonomiplan for korrigerte rammer. De nye rammene gir tjenestene relativt mindre midler i 2013, med ytterligere reell reduksjon i 2014 og Det er helt nødvendig å se planarbeidet også i dette perspektivet i planperioden, noe som også er en del av mandatet. Anmodningen om å se helse- og omsorgsområdet under ett i planarbeidet ble godkjent. Planen avgrenser seg til å gjelde tjenester til personer over 18 år med følgende avvik: For Tiltak funksjonshemmede er det hensiktsmessig å inkludere avlastningstjenesten for barn da dette er en del av det helhetlige tilbudet innenfor området. I forslag til planstrategi for kommunen skal det utarbeides en egen plan for barn og unge. For helsetjenesten er kun relevante tjenester som gis inn mot pleie- og omsorgsområdet tatt med Organisering Arbeidet har vært prosjektorganisert. Styringsgruppe: Utvidet Rådsmøte, ledet av Rådmann Prosjektgruppe: Fagsjef Pleie og omsorg, prosjektleder Kommunalsjef Plan og utviklingsavdelingen Enhetsledere for tjenesteområdene Pleie og omsorg, Tiltak funksjonshemmede og Helsetjenesten Avdelingsleder Kontor for tildeling og koordinering Personalkonsulent Økonomikonsulent Hovedtillitsvalgt for NSF og FF Referansegrupper/brukermedvirkning: Eldrerådet Råd for funksjonshemmede. 2. Grunnlagsinformasjon 2.1. Befolkningsutvikling Norge Framskriving av folketallet i Norge fordelt på alder viser en betydelig vekst av personer over 67 år i årene fram til I de neste 10 årene er det personer i aldersgruppen år som vil øke mest, mens tallet på personer i aldersgruppen år vil være tilnærmet konstant. Fra om lag 2025 vil personer i aldersgruppen år øke betydelig. For gruppen 90 år og eldre skjer det allerede en kraftig vekst de nærmeste årene. 5 Side80

6 Tabell Utvikling i aldersgruppene år, år og 90 år og eldre i perioden Kilde: Meld. St. 29 ( ) Molde kommune Folketallsframskrivingen for Molde kommune viser den samme trenden som landet for øvrig. Tallene er ikke splittet for aldersgruppen over 80 år. Som tabell viser vil tallet på personer i gruppen år øke med nesten 50 % fram mot Tallet på personer i aldersgruppen over 80 år vil samtidig være tilnærmet uendret. Samlet vil antall personer i aldersgruppen 67+ øke med 33% fram mot Tabell Framskriving aldersfordeling Molde kommune Kilde: Kommuneplanens samfunnsdel Utfordringsdokument (2012) Videre framskriving vil vise at Molde kommune vil ha en sterk økning i gruppen 80 år og eldre etter Side81

7 2.1.3 Tjenestemottakere under 67 år Nær 4 av 10 mottakere av pleie- og omsorgstjenester er nå under pensjonsalder. Det er også slik at nesten alle nye ressurser som er satt inn i sektoren de siste 20 årene, har gått til å dekke tjenestebehov til det voksende antallet yngre brukergrupper. Brukergruppen under 67 år mottar i hovedsak hjemmetjenester og svært få bor i institusjon. Mange av disse tjenestemottakerne får sitt tilbud fra hjemmetjenesten og dagaktivitetstilbud i samme omfang som i sykehjem, målt i timetall. I hvilken grad økningen i antall yngre tjenestemottakere vil utvikle seg i framtiden, er vanskelig å forutsi. Figur Årsaker til hjelpebehov blant hjemmetjenestemottakere under 67 år. Kilde: Romøren (2006) Demensomsorg Forekomst av sykdom og skader øker med stigende alder, og en betydelig andel eldre får flere sykdommer og skader samtidig med varierende grad av funksjonsnedsettelse. Dette vil særlig gjelde for personer som utvikler demens. Om lag personer rammes årlig av demens. Fordi antall eldre øker betydelig, vil antallet personer med demens i Norge kunne dobles innen en periode på år. Det store antallet personer som berøres av demenssykdommene stiller offentlig forvaltning, helsepersonell og tjenesteapparatet overfor store utfordringer, både med å planlegge og tilrettelegge et faglig forsvarlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. 7 Side82

8 Figur Antall personer med demens framskrevet Kilde: Meld. St. 29 ( ) 2.2. Nasjonale og regionale føringer Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet har i sin Melding til Stortinget 29 ( ) gitt en tilråding for utviklingen for omsorgsfeltet. Meldingen skal først og fremst gi helse- og omsorgsbrukerne nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdommer, problemer eller funksjonsnedsettelse. Meldingen skal også skape trygghet for at vi gjennom nyskapning og fornyelse fortsatt kan satse på fellesskapsløsningene som er bygd opp. Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må en i større grad utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste med god kvalitet i framtida er det nødvendig med faglig omstilling i omsorgstjenestene som krever endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Den faglige omstillingen er først og fremst knyttet til sterkere vektlegging av rehabilitering, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøbehandling, veiledning av pårørende og frivillige og til innføring av velferdsteknologi. For å møte de mange utfordringene i helse og omsorgstjenestene er det behov for rasjonalisering. Velferdsteknologi er et av flere virkemidler for å kunne bidra til å løse morgendagens utfordringer og samtidig sikre god kvalitet i tjenestene. Dilemma kan oppstå ved krav til effektivitet og nytteeffekt sett opp mot personens egne preferanser i forhold til hvordan de ønsker å motta tjenester på. I Molde er det svært utbredt med bl. a trygghetsalarm, komfyrvakt osv, men svært mange virkemiddel er ukjent og uprøvd. Det er behov for økt kompetanse på området. 8 Side83

9 Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: - forbedre brukernes muligheter til å mestre egen hverdag - øke brukernes og pårørendes trygghet og avlaste pårørende for bekymring - øke brukernes og pårørendes deltagelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenester bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en type rehabilitering som kan drives i større omfang gjennom å involvere hjemmetjenestene i arbeidet. Det må tenkes nye måter og organisere og arbeide på, som flytter dagens etablerte grenser, både mellom profesjonene og mellom virksomhetsområdene i kommunene. Bruk av velferdsteknologi og universell utforming vil gi større muligheter til å motta omsorgstjenester i eget hjem. Halvparten av landets omsorgsboliger og sykehjem ble enten nybygd eller totalrenovert i perioden Den andre halvparten er klar for fornyelse og utskifting. Kommunene bør i første omgang erstatte de plassene som i dag er gamle og nedslitte før behovet for sterkere kapasitetsvekst inntreffer om 10 år. I NOU 2011:11 innovasjon i omsorg, foreslår Hagen-utvalget at det gjøres et tydeligere skille på bofunksjonene til de som skal bo over lang tid og de som er inne på korttidsopphold, og at en benytter den anledningen samhandlingsreformen gir for å lokalisere og organisere korttidsplassene sammen med de behandlingsrettede tilbudene som planlegges etablert. Utviklingen går i retning av at det blir vanskeligere å se forskjell på sykehjem og omsorgsboliger. Det er ulike finansieringskilder. Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid om finansierings- og egenbetalingsordninger for ulike boformer. Formålet med utredningen er å legge til rette for et rettferdig og forutsigbart betalingssystem for brukerne og avklare ansvarsforhold mellom staten og kommunesektoren Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Reformen legger også vekt på å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Ett av hovedmålene med reformen er å utvikle en ny kommunerolle, slik at kommunene i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Noen av tjenestene skal flyttes nærmere der brukerne bor, og det skal utvikles nye kommunale tilbud både før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse. Kommunene er i dag medfinansierer for behandling av medisinske diagnoser i spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder medfinansiering av, samt betaling for utskrivningsklare pasienter innen rus og psykiatri, er dette foreløpig ikke iverksatt. Statlige signal tilsier at det vil trolig bli fra Tilrettelegging for å redusere behovet for sykehusinnleggelser og rehabilitering av utskrivningsklare pasienter, vil gi økt behov for heldøgns plasser i institusjon. 9 Side84

10 Samhandlingsreformen legger opp til utbygging av lokalmedisinske sentra der desentraliserte spesialisthelsetjenester blir samlokalisert med ulike kommunale helsetjenester. Her kan det mange steder bli aktuelt med sengeplasser for behandling og rehabilitering, kombinert med plaser for mer øyeblikkelig hjelp lokalt. Fra har kommunene ansvar for å drifte egne øyeblikkelig hjelp døgn-plasser Frivillighet I møte med morgendagens omsorgsutfordringer, blir det nødvendig å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser og se nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. En nasjonal strategi for å legge til rette for frivillig arbeid på helse og omsorgsområdet er blant annet å bruke arenaene for frivillighet. Eksempel er samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner, eldresenter, frivillighetssentraler og å skape det åpne sykehjemmet. Kulturtjenesten i Molde kommune er i gang med å lage ny kulturplan. Denne planen vil drøfte og legge fram tiltak for utvikling av frivilligheten i kommunen, og samspill mellom kommunale enheter og organisasjonene. Helse og omsorgstjenesten ser det som naturlig å samarbeide med Kultur når det gjelder utforming av tiltak og oppfølging av disse. Det legges derfor ikke egne tiltak i Helse og omsorgsplan når det gjelder området frivillighet Styringsdata for Molde kommune Aldersfordeling Molde kommune KS (Kommunesektorens organisasjon), har gjennomført kurs i analyse av den enkeltes kommunes bruk av ressurser innenfor helse- og omsorgstjenesten. Alders- Alders- Aldersfordeling fordeling fordeling Molde M & R fylke i pst. i pst. i pst. versus versus Molde M & R fylke landet landet landet Innbyggere 0-5 år 6,72 % 7,05 % 7,41 % -9,28 % -4,90 % Innbyggere 6-15 år 12,06 % 12,72 % 12,27 % -1,67 % 3,64 % Innbyggere år 67,01 % 65,47 % 67,06 % -0,07 % -2,37 % Innbyggere år 9,22 % 9,46 % 8,83 % 4,37 % 7,14 % Innbyggere år 4,02 % 4,29 % 3,61 % 11,24 % 18,70 % Innbyggere ,96 % 1,02 % 0,82 % 17,62 % 24,53 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Tabell Aldersfordeling Molde kommune i forhold til landet og Møre og Romsdal fylke. Kilde: KS-styringsdatakurs (2013) Tabell viser at andelen innbyggere over 67 år i Molde kommune er høyere i forhold til landet, men noe lavere enn andelen for Møre og Romsdal fylke. Forskjellen er spesiell stor for innbyggere over 80 år. 10 Side85

11 2.3.2 Ressursbruk Tabell viser ressursbruken til ulike tjenester for utvalgte kommuner. Tabellen viser at Molde kommune bruker 87 % av ressursene som gjennomsnittlig blir brukt til aldersgruppen over 80 år. Andelen eldre over 80 år som er beboere i institusjon (14,9) er litt høyere enn snittet for landet. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er høyere i Molde enn landet for øvrig, mens andelen eldre over 80 år med hjemmetjeneste (29,8) er lavere enn snittet for landet. Korrigerte bruttoutgifter for hjemmetjeneste pr bruker over 67 år (89322) er lavere enn snittet for alle kommunene. Tabell Ressursbruk for utvalgte kommuner og tjenester Kilde: KS- styringsdatakurs (2013) Gjennomgangen som KS har gjort, viser at en skal være forsiktig med å tolke alle tallene for bokstavelig. Særlig gjelder dette kostnadene pr institusjonsplass. Mellom annet blir tallet på plasser i aldershjem også telt med i denne gruppen. Det er imidlertid noen klare observasjoner i tabell Molde kommune bruker relativt mindre av ressursene til hjemmebaserte tjenester og til personer Side86

12 Tabell Fordeling av ulike tilbud for utvalgte kommuner. Kilde: KS styringsdatakurs (2013) Tabell viser fordeling av ulike tjenestetilbud. En ser her at Molde kommune mangler tilbud for omsorgsbolig med heldøgns tilsynsfunksjon Bruk av sykehustjenester Tallmaterialet som KS har lagt fram viser at Molde kommune har et relativt høyt forbruk av sykehustjenester. Dette gjelder både innlagte pasienter og pasienter til dagbehandling og poliklinikk. Tallet på utskrivningsklare pasienter er også høyere enn snittet. Høyere forbruk enn snittet gjør at Molde kommune får 6,85 mill.kr ekstra i medfinansiering gjennom Samhandlingsreformen fra Staten ut Trass i ekstra tildelingen, brukte Molde kommune likevel mer ressurser enn det som ble tildelt i Side87

13 3. Personal, rekruttering og kompetanse Personalbehov Pleie- og omsorgstjenestene med institusjoner, hjemmetjeneste og tiltak funksjonshemmede rekrutterer fra de samme grupper når det gjelder stillinger der det ikke er spesielle faglige krav for tilsetting, og for fagarbeider/hjelpepleier stillinger. I forhold til 3-årig høgskole så er sykepleierutdanning mest relevant for sykehjem og hjemmetjeneste, mens vernepleierutdanning er mest brukt innenfor tjenestene i Tiltak funksjonshemmede. Det er likevel slik at det er sykepleiere som arbeider i Tiltak funksjonshemmede og vernepleiere i sykehjem og hjemmetjeneste. Gjennom annonsering etterspørres det også søkere med relevant videreutdanning og de avlønnes som spesialsykepleiere i sykehjem og hjemmetjeneste. Det er også praksis å legge til rette for mulighet til å skaffe seg relevant spesialutdanning i kombinasjon med jobb og nesten hvert år er det noen som skaffer seg mer kompetanse innenfor fagfeltene. Tjenesteområde Stillingstype 55 + Antall samlet Prosentandel Institusjonsdrift Pleiemedarbeider ,5 Fagarbeider ,1 3 årig høgskole ,8 Høgskole med spes ,0 Hjemmetjeneste mv Hjemmehjelp og assistent ,0 Fagarbeider ,7 3 årig høgskole ,8 Høgskole med spes ,2 Tiltak funksjonsh. Pleiemedarb ,4 Fagarbeidere ,7 3 årig høgskole ,0 Fysio- ergo 3 årig høgskole ,6 Høgskole med spes ,3 Tabell Oversikt over antall ansatte 55+ i helse- og omsorgstjenesten. (personalavdelingen Molde kommune) Tabell gir en oversikt over antall ansatte 55+ fordelt på de forskjellige fagområdene. Tabellen viser også antall ansatte totalt på fagnivåene og hvor stor andel av disse som er 55+. I de kommende år vil det være stort behov for nyrekruttering innenfor arbeidsområder der det ikke kreves spesiell faglig bakgrunn (hjemmehjelp, assistent og pleiemedarbeider) i pleie- og omsorgsenhetene. På fagarbeiderstillingene vil det være stort behov for nyrekruttering både for pleie- og omsorg og tiltak funksjonshemmede i planperioden fram til Det blir derfor fortsatt viktig å være en aktiv opplæringsbedrift med lærlinger innenfor helsefagene. Når det gjelder sykepleiere, vernepleiere og fysioterapeuter så er aldersfordelingen jevnere. I helse- og omsorgstjenesten er det relativt få menn i stillingene. Et positivt unntak er menn som arbeider i tiltak funksjonshemmede i stillinger der det ikke kreves spesiell faglig bakgrunn, men heller personlig egnethet for arbeidsoppgavene. 13 Side88

14 3.2. Alders- og kjønnssammensetning. Institusjonsdrift Pleiedel Ansatte: Stillingstype Under 30 år år år år år Over 60 år Antall samlet Kvinner Menn Pleiemedarb Fagarbeidere årig høgskole Høgskole med spesutd Hjemmetjeneste med bofellesskap og dagsenter Ansatte: Under 30 år år år år år Over 60 år Antall samlet Kvinner Menn Stillingstype Hjemmehjelp og assistent Fagarbeidere årig høgskole Høgskole med spesutd Tiltak funksjonshemmede Ansatte: Stillingstype Under 30 år år år år år Over 60 år Antall samlet Kvinner Menn Pleiemedarb Fagarbeidere årig høgskole (ingen med spesutd) Fysio- og ergoterapitj. Ansatte Stillingstype Under 30 år år år år år Over 60 år 3 årig høgskole Høgskole med spesutd Tabell Oversikt over kompetanse i helse- og omsorgstjenesten pr (personalavdelingen Molde kommune) Antall samlet Kvinner Menn Tabell viser at relativt lite antall medarbeidere med relevant spesialutdanning som arbeider i pleie- og omsorgstjenestene. Mange av avdelingssykepleiere /ledere har en eller annen relevant videreutdanning utover grunnutdanning. De er ikke med på vedlagte oversikt. Det vil framover bli et økende behov for spesialutdanning både for fagarbeider- og høgskoleområdene. Dette vil være innenfor rehabilitering, demensomsorg, kreftomsorg, palliativ pleie og innenfor flere fagfelt for langtidsavdelingene. Det arbeides med en helhetlig plan for kompetansebehovet framover. Ved ledighet i stillinger har det de siste år vært få kvalifiserte søkere til flere stillingstyper og vi kan nevne spesielt hjemmehjelpsstillinger og sykepleierstillinger på natt. Ved utlysing etterspørres det Side89

15 både faglige kvalifikasjoner, personlig egnethet og helse til å løse de arbeidsoppgavene som er i stillingene. Selv om de i de aller fleste tilfellene har løst seg, så blir det merarbeid på både ledere og andre ansatte når stillinger som har oppgaver direkte mot bruker, står vakante over tid. Alle pleie- og omsorgsenhetene og tiltak funksjonshemmede har mye deltid og dette påvirker ofte interessen for stillingene på en negativ måte. De aller fleste stillingene har turnus med kveld- og helgearbeid som noen synes er en grei arbeidstid, mens den for andre kan være problematisk pga familiesituasjoner, reisetid til arbeid mv. Prosjekt for å redusere uønsket deltid og skape en heltidskultur starter opp høsten Samlet vil Molde kommune ha behov for å få både flere fagutdannede kvinner og menn inn i helse- og omsorgstjenesten, redusere uønsket deltid og øke spesialkompetanse innenfor de fleste fagfeltene. Dette arbeides det daglig med, men det må innenfor planperioden få større fokus og bli tydeligere gjennom prosjekt og midler til kompetanseheving. 4. Omtale av tjenesteområdene 4.1. Administrativt organisasjonskart for Helse og omsorgtjenestene. Rådmann Kommunalsjef Drift og forvaltning Kommunalsjef Plan og utvikling Kontor fotr tildeling og koordinering Fagseksjon PLO Helsetjeneste n Tiltak funksjonshem mede Glomstua omsorgssente r Kirkebakken omsorgssente r Bergmo omsorgssente r Røbekk omsorgssente r Kleive omsorgssente r Skåla omsorgssente r Råkhaugen Fig 3.1 Administrativt organisasjonskart Pleie og omsorg. Pleie og omsorgstjenestene omfatter tjenester til personer som på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse har behov for bistand til dagliglivets gjøremål og/eller nødvendig helsehjelp. Det ytes tjenester til alle aldersgrupper og med alle diagnoser. Tjenesten ytes både i mottakers hjem eller i institusjoner for heldøgns omsorg. Pleie og omsorgsområdet er inndelt i 8 resultatenheter; Glomstua omsorgssenter, Kirkebakken omsorgssenter, Bergmo omsorgssenter, Røbekk omsorgssenter, Kleive omsorgssenter, Skåla omsorgssenter, Råkhaugen og Tiltak for funksjonshemmede (fig 3.1). Alle med ansvar for pleie og omsorgstjenester som hjemmebaserte tjenester, dagsenter, bo-tilbud og heldøgns plasser i institusjon (sykehjemsplasser og barneboliger). Hver resultatenhet er ledet av Enhetsleder. Etter etablering av Kontor for tildeling og koordinering, er de geografiske distriktsgrensene for hvor kommunens innbyggere med behov for heldøgns omsorg får tildelt 15 Side90

16 sykehjemsplass, opphevet. Dette har gitt en større fleksibilitet i tildelingsprosessen, samt at det er vurdering av behovet som er avgjørende og ikke hvilket distrikt en er hjemmehørende i. LEON-prinsippet, også kalt Omsorgstrappen, omhandler prinsippet om at problemer skal tas hånd om på laveste effektive omsorgsnivå i helsevesenet, og det er viktig at kommunen har et godt utbygd og variert tjenestetilbud i tråd med denne. Vi må ha med oss det faktum at brukeren kan fungere bedre når riktig /tilpasset tjeneste gis, og som følge av det kan få et mer tilpasset tilbud på lavere omsorgsnivå. Brukeren skal m.a.o. kunne bevege seg både oppover og nedover trappen. Dette forutsetter høy grad av fleksibilitet, og ikke minst at tjenesteapparatet holder tenkningen/idégrunnlaget klart for seg til en hver tid. Brukeren kan motta tjenester på de laveste nivåene i omsorgstrappen, selv om de samtidig også mottar tjenester på høyere nivå. Omsorgstrappen «Leon» Nåværende situasjon i Molde Trinn 9 Spesialisthelsetjeneste Trinn 8 Langtidsopphold i institusjon Trinn 7 Korttidsopphold, avlastning og rehabilitering i institusjon Trinn 6 Samlokaliserte boliger / døgnbemannet bo-felleskap. Trinn 5 Omsorgsbolig og bo-felleskap med bemanning deler av døgnet Trinn 4 Hjemmesykepleie, nattpatrulje, miljøtjeneste og bo-veiledning, BPA 186 definerte plasser til langtidsopphold for eldre. I tillegg har kommunen barneboliger som defineres som heldøgns institusjonsplasser for 4 barn. 65 plasser Noen av plassene blir tidvis brukt til langtidsplasser. Omfatter også avlastningstilbud til barn. Kommunen drifter 8 samlokaliserte boliger for voksne utviklingshemmede. I tillegg døgnbemannet bo-felleskap med 4 bo-enheter for personer med psykisk helseproblem. Døgnbemannet bo-felleskap for eldre mangler i kommunens omsorgstrapp. Kommunen drifter 5 bo-felleskap med til sammen 29 bo-enheter som har bemanning deler av døgnet. Kommunen har til sammen 188 omsorgsboliger inkludert bo-enhetene i bofelleskapene. Underdimensjonert tjeneste i forhold til tildelte vedtakstimer. Trinn 3 Rehabiliteringstjenester utenfor Underdimensjonert tjeneste i forhold til søknad institusjon på tjenesten. Trinn 2 Praktisk bistand hjelp i hjemmet, Relativt få mottakere og med lett bistandsbehov omsorgslønn, dagsenter for eldre, mottar praktisk bistand hjelp i hjemmet. Ved demensdagsenter dagtilbudene er kapasiteten fullt utnyttet. Trinn 1 Forebyggende og utsettende tiltak, Stort potensiale for videreutvikling, bedre lavterskeltilbud, trygghetsalarm, hjelpemidler utnytting og koordinering av tilbudene. i hjemmet, frivillighetssentralen, helsestasjon for eldre Fig LEON «Omsorgstrappa».Beskrivelse av Molde kommunes tjenestetilbud på hvert trinn Status og utfordringer institusjon for heldøgns omsorg. 16 Side91

17 Molde kommune har i dag tre hovedkategorier opphold i institusjon; Langtidsopphold, inklusiv skjermet plasser for demente og barneboliger. Korttids-/avlastningsopphold Rehabilitering i institusjon Institusjoner Langtids plasser Demens plasser Barnebolig/ inst.opphold TFH Kortids plasser Avlastning Barn, TFH Kirkebakken Glomstua Bergmo Kleive Skåla Røbekk Råkhaugen: rehab 6 TFH 4 Totalt: Fig Viser fordeling av type plasser på den enkelte institusjon. Barnebolig er definert som institusjon med heldøgnsomsorg for barn og unge. Molde kommunen har totalt pr dd. 256 plasser fordelt på 7 institusjoner og 3 barneboliger med heldøgns omsorg. Dette gir en dekningsgrad på ca 24 % når vi ser på plasser i institusjon i % av alle mottakere av pleie og omsorgstjenester. For landet er tallet 17.9 % og for kommunegruppe 13 er tallet 16.9 %. Bildet viser at kommunen, sammenlignet med andre, prioriterer institusjonsomsorg. Det er variasjon i antall plasser ved de enkelte institusjoner, fra 1 (barnebolig) til 56. Det minste sykehjemmet har 16 plasser. Få plasser ved institusjoner gir relativt høyere brutto driftskostnader pr plass. Statlige føringer for dekningsgrad på heldøgns omsorgsplasser med bemanning er 25% for personer over 80 år. Tall innhentet fra SSB viser at dagens dekningsgrad med 246 heldøgns omsorgsplasser er på 19.5 % i forhold til personer over 80 år i kommunen. Dette er noe over landsnittet (14.1 %). I 2020 vil dekningsgraden være omtrent den samme fordi den største økningen i antall eldre ikke kommer før etter Dersom kommunen ikke utvider kapasiteten på plasser med heldøgns bemanning, vil dekningsgraden i 2030 være nede i 12% (SSB prognose). I det enkelte sykehjem gis det i dag et blandet tilbud av langtidsplasser, korttidsopphold og skjermet plasser for demente. Sykehjemslegetjenesten I Molde er det 0,30 legetimer pr uke pr pasient på sykehjem. For landet er tallet: 0,43, i KOSTRA gruppe13: 0, 47 (KOSTRA 2012). Helsedirektoratet har som mål å øke dekningen 17 Side92

18 til 0,80. For å komme på landsgjennomsnittet i dag må Molde kommune øke legedekningen med 1.1 årsverk. For å komme på ønsket mål for landet må sykehjemslegetjenesten økes med ytterligere 2.8 årsverk. Utfordringer. Kommunen har flere utfordringer i tilknytning til institusjonsdrift. I dag er det en blanding av type institusjonsopphold på alle institusjonene. Det er både korttidspasienter og pasienter med langtidsvedtak i samme avdeling. Disse har også forskjellige diagnoser av varierende alvorlighetsgrad. Dette gir utfordring i fht å få gi et best mulig tilrettelagt tilbud til beboer. Eksempelvis kan det være utfordrende for korttidspasienten å forstå hvorfor han/hun ikke får den samme oppfølging og servise som langtidspasienten. Det handler om at en lett blir «institusjonalisert» og det blir vanskelig for personalet å få jobbet godt nok med å styrke egenfunksjon slik at en skal kunne fungere bedre hjemme. Likeledes er det en utfordring å ha demenssyke på korttidsopphold/avlastning i ordinær avdeling. Denne pasientgruppen har behov for ro og skjermede omgivelser. Kommunen har i dag ikke definerte plasser i skjermet avdeling tilpasset korttidsopphold eller avlastning for demente. I en korttidsavdeling skal personalet ta hånd om alvorlig syke med medisinsk krevende oppfølging, pasienter til rehabilitering og opptrening, og i noen tilfeller palliative/døende pasienter, samtidig som det er høy frekvens på inn- og utskrivinger. Å ta hånd om disse pasientgruppene på en korttidsavdeling ser vi også krever en høyere bemanning enn en ordinær langtidspost med mer stabile beboere. Det er i dag samme bemanningsfaktor i disse typer avdelinger. Som følge av den struktur kommunen har på oppholds kategorier ved institusjonene, er det varierende grad av kompetanse og spesialkompetanse blant personalet. De fleste ansatte er dyktige generalister og en greier ikke å etablere gode spesialiserte fagmiljø innenfor diagnosegrupper, og kompetansen blir ikke like tilgjengelig for alle som har behov for denne. Innføring av Samhandlingsreformen viser så langt at pasienter blir utskrevet til kommunen med behov for mer teknisk og spesialisert hjelpebehov enn tidligere. Det gjelder både medisinske og kirurgiske pasientgrupper. Det siste forholdet utfordrer også kommunen på legetjenester i sykehjem. Tiltak. Kommunen må på kort sikt gjøre strukturelle endringer som gir bedre kvalitet, kompetanse og fleksibel bruk av ressurser i tjenestetilbudet til beboerne. Legetjenestene i sykehjem må styrkes Status og utfordringer hjemmetjenesten. I dette kapitlet beskrives status for de hjemmebaserte tjenestene som ytes fra pleie og omsorgssentrene. Tjenestene er organisert under de enkelte omsorgssentrene. 18 Side93

19 Hjemmetjenestene yter tjenester som praktisk bistand i hjemmet/hjemmehjelp, hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleie og miljøarbeid innen psykisk helse. Også Tiltak funksjonshemmede og Helsetjenesten yter tjenester i hjemmet, og disse er beskrevet under sine respektive kapitler. Tabell og viser tall på kostnader og tilbud i hjemmebaserte tjenester i Molde kommune sammenlignet med landet. Tallene omfatter alle mottakere av hjemmetjenester, også utviklingshemmede. Statistikker og tallmateriale fra direktoratet viser at Molde kommune bruker mindre midler og ressurser på hjemmebasert omsorg for innbyggere 67 år og over enn Norge i snitt. Fig Tabellen viser kostnader pr mottaker av hjemmetjeneste fordelt på alder i forskjellige kommuner i Romsdal, og landet. 19 Side94

20 Fig Tabellen viser at det tildeles mindre andel timer hjemmetjenester i aldersgruppe 67år+ i forhold til alders gruppe 0-66 år. Det ble i 2013 gjennomført en intern gjennomgang av tjenestene. Denne kom som følge av at det ble stilt spørsmål om hjemmetjenestene i kommunen jobber effektivt, samtidig oppleves manglende samhandling mellom hjemmetjenestene ved omsorgssentrene. I mandatet fra Rådmannen ble det også etterspurt vurdering av bruk av digitale systemer i tjenesten. Organisering av Hjemmetjenesten ble derfor utredet med sikte på å finne organisatoriske løsninger og utrustning som skal bidra til effektiv tjenesteproduksjon og effektiv samhandling. Hovedkonklusjonen i rapporten viser en sterkt presset tjeneste med stort gap mellom oppgaver og ressurser. Rapporten viser også til fordeler og ulemper ved dagens organisering. Distriktsmodellen gir nærhet og kjennskap til brukeren som gjør at tjenestetilbudet bedre kan vurderes og tilpasses. Det blir også sett på som positivt at enhetsleder har et helhetlig ansvar for all tjenesteyting i eget distrikt. Dette legger grunnlag for fleksibilitet og mulighet for samhandling mellom institusjon og hjemmetjenester. Ulemper ligger i lite samhandling mellom distriktene. Dette medfører liten fleksibel flyt av ressurser og kompetanse. Det påpekes også at organiseringen ikke støtter godt nok opp under et helhetlig perspektiv på mennesker med hjelpebehov. 20 Side95

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE Respekt, tillit og mot Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning:... 3 1.1 Avgrensninger:... 3 1.2 Demografi:... 4 2.0 Presentasjon av

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1 Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL Side - 1 Hemnes kommune 2009-2012 Prosjektgruppe: Ansattrepresentanter, representant fra Helse- og sosialutvalget, representant fra Eldrerådet og enhetsledere Styringsgruppe:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 06.02.2007 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede MØTEINNKALLING 13.03.2014/MSL Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi Slevigen innen torsdag 20.03.14 kl. 13.00 tlf.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildelingskontoret Barnevern NAV sammen

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06. Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.13 Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere

Detaljer