MILJØ- OG TRIVSELSPLAN

Transkript

1 MILJØ- OG TRIVSELSPLAN Sosial kompetanse Arbeidsmåter som fremmer et positivt skolemiljø Handlingsplan mot mobbing Samarbeid hjem skole *********** VISJON: Ved Kirkefjerdingen skole skal alle oppleve å lykkes litt hver dag. 1

2 Vår skole skal ha tydelige voksne som forholder seg til og håndhever felles vedtatte mål, arbeidsmåter og regler i virksomheten. Alle voksne har et ansvar for å følge intensjonene i miljø- og trivselsplanen. Arbeidsmåter skal synliggjøres i de enkelte trinnenes årsplaner. ***** Opplæringsloven 9a sier: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Kunnskapsløftet sier: Opplæringen må ikke rettes bare mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen. Plangruppa har ansvar for at denne planen holdes levende. Vi vil drøfte den i våre møtefora med jevne mellomrom for å utveksle erfaringer og for å sikre kvaliteten på arbeidet vårt. Miljøog trivselsplanen skal evalueres og revideres i mai/juni hvert år. Innholdsfortegnelse: 1. Sosial kompetanse. side 3 2. Arbeidsmåter som fremmer et positivt skolemiljø. side 5 3. Handlingsplan mot mobbing.... side10 4. Samarbeid hjem skole. side 12 Miljø-og trivselsplanen er behandlet og vedtatt i Samarbeidsutvalget ved Kirkefjerdingen skole den og gjøres gjeldende fra Denne utgaven er revidert av plangruppe pr og gjøres gjeldende fra samme dato. 2

3 1. SOSIAL KOMPETANSE Mål: Kunnskapsløftet sier: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt eget liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. (s.3) Elevene må treffe valg som prøves mot de normer skolen og samfunnet bygger på. Og skolens ansatte bør foregå med sitt eksempel. ( s.5) Sosial kompetanse er livslang læring. Derfor er det viktig at vi setter fokus på egen atferd og holdninger, både barn og voksne. Personalet ved vår skole vil samarbeide med foreldrene om at barna lærer seg positive normer for samhandling. Vår skole skal ha tydelige voksne som forholder seg til og håndhever felles vedtatte mål, arbeidsmåter og regler i virksomheten. De voksne er modeller for barna. Tiltak: Dette gjør vi ved å styrke utviklingen av: positiv atferd, empati, lek/glede og humor, selvkontroll og selvhevdelse. De fem hovedferdighetene er felles for hele skolen. Den viktigste læringen er den som skjer i her-og-nå situasjonene, både med enkeltelever, mindre grupper og hele trinnet. Voksne bruker problemløsningsmodellen i samtale med barn om et problem eller ved en konflikt. Ansvar: Teamledere har ansvar for å kvalitetssikre dette på sitt team. Dette gjør vi ved å evaluere og revidere hvert år. Alle de voksne på skolen har ansvar for å følge opp målene og gå foran med et godt eksempel. Kontaktlærere har spesielt ansvar for sitt trinn og sine elever. Hele personalet har ansvar for å følge opp situasjoner som de ser, selv om det er elever de ikke har i eget trinn. Elevene på skolen er våre elever, ikke mine og dine. Problemløsningsmodellen/konfliktløsning Kilde: Læreren- pedagog eller omsorgsarbeider, Kari Pape 1. Den voksne gir barna som er involvert i konflikten, mulighet til å fortelle med egen ord hva som er hendt. På denne måten får barna mulighet til å erfare at en og samme hendelse kan oppleves ulikt fra person til person. 2. Den voksne skal være forsiktig med å stille seg som dommer overfor barna og fortelle hva som er riktig og galt. Den voksne skal ikke utpeke en syndebukk, men heller oppfordre barna til å komme med egne 3

4 løsninger på problemene. 3. Den voksne skal oppmuntre barna til å komme videre sammen, og eventuelt hjelpe dem med å komme videre med forslag. Eksempler på mål vi arbeider mot for å utvikle barnas sosiale kompetanse: SMÅSKOLEN Empati: Jeg kan si hva jeg føler. Jeg kan se hva andre føler. Jeg gir trøst og hjelp til andre. Positiv atferd Jeg er grei mot andre. Jeg gir ros. Jeg tar med andre i leik og arbeid. Lek, glede, humor Jeg kan ha det gøy sammen med andre. Jeg viser glede når jeg og de andre får til noe. Jeg samarbeider i leik. Selvkontroll Jeg kan: Ro deg ned! Stopp opp og tenk! Jeg kan vente på tur. Arbeidsro Selvhevdelse Stopp-regelen Jeg tør å si min mening. MELLOMTRINNET Empati Jeg sier hva jeg føler. Jeg forstår hva andre føler. Jeg gir trøst og hjelp. Akseptere en unnskyldning, bli ferdig med ting og legge dem bak seg. Å kunne lytte til andre og gi positiv respons til andres forslag og ideer. Positiv atferd Jeg er hyggelig mot andre Jeg tar med andre i lek og arbeid. Jeg gir ros. Lek, glede, humor Jeg kan ha det moro! Jeg samarbeider i lek. Jeg viser glede når jeg og de andre har fått til noe. Selvkontroll Jeg bidrar til arbeidsro. Jeg kan styre sinne, og tenke før jeg handler. Jeg kan klare å la være å skylde på andre. Jeg kan innrømme en feil uten at det oppleves som et nederlag. Jeg kan kompromisse/jenke meg fram til en løsning. Jeg kan stole på andre vise tillit. 4

5 Selvhevdelse Jeg tør å si det jeg mener. Jeg kan stå imot press ifra andre. 2. ARBEIDSMÅTER SOM FREMMER ET POSITIVT SKOLEMILJØ Læreplanen sier: Det er vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre, og slik at de kan lære av konsekvensene av egen avgjørelser. Elevene må fra første dag i skolen og stadig med økende alder få plikter og gis ansvar, ikke bare for egen flid og framgang, men også overfor andre elever og de øvrige medlemmer av skolefellesskapet. Slike oppgaver omfatter hele registeret fra fadderordninger, støtte og omsorg for yngre eller andre elever, ansvar for orden og ryddighet, innsats ved klassetilstelninger og samlingsstunder, hjelp ved bespisning osv. Elevråd Klasseråd Elevansvar på de ulike klassetrinn Elevmedvirkning Uteskole Felles aktiviteter på tvers av klassetrinn Trivselsleder 2.1. ELEVRÅD Det er skoleledelsens ansvar å etablere elevråd. Skolen skal ha en kontaktlærer som følger opp elevrådsarbeidet. Kontaktlærer har avsatt tid til denne funksjonen. Hvert trinn fra trinn velger 2 representanter til skolens elevråd. Elevrådet bestemmer selv hvem som skal være leder, nestleder, sekretær og representanter til Samarbeidsutvalget. 2 elever fra 4. klasse møter som observatører. Opplæring Representantene får et minikurs på høsten med elevrådets kontaktlærer om hva oppgaven som elevrådsrepresentant innebærer, både i elevrådet og på trinnet. Dette gjelder bl.a. møteledelse, referatskriving, avstemningsregler og valg. Hvor ofte har elevrådet møter Det skal være ca. et møte pr. måned, men det kan også innkalles ved behov. Innhold og oppgaver Elevrådet tar opp saker som har kommet fra trinnene eller egne ideer. De kan også få saker fra skolens ledelse. Representantene får i oppgave å ta sakene tilbake til sine trinn. 5

6 2.2. KLASSERÅD Klasserådet er knyttet til elevrådsarbeid og ledes av elevrådsrepresentantene. Det er kontaktlærers ansvar å legge til rette for klasseråd, gi elevene en innføring i demokratiske prinsipper, hva klasseråd er, og hvordan det gjennomføres. Viktige stikkord er møteledelse, referatskriving, møtekultur, avstemningsregler og valg. Opplæring Opplæring i oppgaven som elevrådsrepresentant får elevene av elevrådets kontaktlærer. Likevel er det viktig at trinnets kontaktlærere og tidligere elevrådsrepresentanter gir en kort innføring i hva oppgavene går ut på i forkant av valget av nye representanter. Hvor ofte har klasserådet møter Hyppigheten av klasserådets møter kan variere, men det bør være ett klasseråd før og etter hvert elevrådsmøte slik at elevrådsrepresentantene kan forberede seg til elevrådsmøte, samt få fortelle fra elevråd de har vært på. Innhold og oppgaver Klasserådet tar opp saker som skal bringes videre til elevrådet, eller saker som angår klassen. Det er elevrådsrepresentantene (og kontaktlærer) som har ansvaret for å lede møtene og å skrive referat ELEVANSVAR PÅ DE ULIKE KLASSETRINN Når vi hjelper andre, lærer vi å se andres behov. Vi utvikler vår empati. I samarbeid med klassene og elevrådet har vi utarbeidet arbeids- og ansvarsoppgaver på de ulike klassetrinnene. 1.trinn: 2.trinn: 3.trinn: 4.trinn: 5.trinn: 6.trinn: 7.trinn: Rydde søppel i og rundt gapahuken. Rydde søppel i skolegården på småskolen. Feie trappa for snø og sand. Måke litt snø. Tømme matsøppel på småskolesida 2 ganger pr. uke. Faddere for 1.trinn. Flaggheising på offentlige flaggdager som faller på skoledager. Rydde uteområdet (egen plan for mellomtrinnet). Rydde uteområdet (egen plan for mellomtrinnet). Rydde uteområdet (egen plan for mellomtrinnet). Alle elever har ordenselev-oppgaver i løpet av skoleåret ELEVMEDVIRKNING Elevene kan være med å ta aktivt del i sin egen opplæring på ulike måter. Eksempler på elevmedvirkning: 6

7 Klassenivå: Delta i planlegging/komme med innspill til ukeplaner, arbeidsplaner, lekseplaner o.l. Være med på å bestemme arbeidsmåter. Delta i drøfting og utarbeidelse av klasseregler. Være med på å planlegge prøver (bestemme når det passer og hvilke fag). Lage oppgaver selv. Planlegge og gjennomføre undervisning i et fag eller emne. Vurdering av arbeidsoppgaver, planer, klassemiljø o.l. (muntlig, logg, spørreskjema). Planlegge og gjennomføre underholdning. Klasseråd. Individnivå: Elevsamtaler (elev kontaktlærer). Utviklingssamtaler (elev foreldre kontaktlærer). Vurdering av eget arbeid, egen innsats og framgang i forhold til egne mål. Skolenivå: Elevråd. Planlegge felles aktiviteter og fellessamlinger. Representanter fra elevrådet er medlemmer av skolens Samarbeidsutvalg (SU). Underholdningsoppdrag (fellessamlinger, sommerfest) UTESKOLE Uteskole betyr at vi flytter klasserommet ut og har undervisning ute. Vi bruker naturen og nærområdet, bl.a. gapahuken og lavvoen som læringsarena. LK-06 sier at skolen skal gi elevene varierte læringsmiljøer. De skal lære å ferdes og oppholde seg ute i naturen og de skal nytte naturen til idrett og friluftsliv TEMADAGER OG FELLESARRANGEMENT Dette er aktiviteter som enten hele skolen eller noen trinn gjennomfører sammen. (Se vedlegg). I dette ligger også arrangement i regi av Kulturell Skolesekk TRIVSELS- OG ORDENSREGLER Ordensregler for alle skolene i Eidsberg: Ordensreglementer er utarbeidet etter retningslinjer fastsatt i Opplæringsloven 2-9 og 2-10, Arbeidsmiljøloven og Forvaltningsloven 37 og 38 Forventninger om atferd Elevene skal vise hensyn og respekt overfor medelever, lærere og andre ansatte ved skolen. Denne regelen gjelder på skoleområdet, på skoleveien og i situasjoner der skolen har ansvaret for tilsyn med elevene. Elever og ansatte i skolen har ansvar for at ingen blir mobbet. Ved sykdom utover 3 dager skal foresatte varsle skolen. Kniver og andre skarpe/spisse gjenstander, samt andre slags våpen som kan påføre andre skade, må ikke kunne tas med til skolen eller skolens arrangementer. 7

8 Tobakk og rusmidler er ikke tillatt på skolens område eller på arrangementer som er i skolens regi. Skolen har anledning til å nekte elever å delta på skolens aktiviteter/ turer dersom deres deltakelse utgjør en risiko for å ødelegge for andre. Skolens ordensreglement: Innenfor rammen av lov og forskrift skal skolen utarbeide utfyllende ordensregler/ trivselsregler. Slike regler skal inneholde: Regler for orden og atferd den tiden skolen har ansvar for elevene. Rettigheter og plikter for elevene. Skolens utfyllende regler/trivselsregler behandles endelig i Samarbeidsutvalget. Permisjon fra undervisningen: Når det er forsvarlig, kan permisjon fra pliktig opplæring etter søknad innvilges i inntil 2 uker. Vilkåret er at foresatte sørger for nødvendig undervisning i permisjonstiden. Kontaktlærer kan gi elevpermisjon 2 dager etter søknad i meldingsbok. Rektor kan gi elevpermisjon i inntil 10 skoledager. Foresatte søker på eget skjema. Permisjon utover 10 dager krever at eleven meldes ut av skolen. Foresatte sender skriftlig orientering om utmeldingen til Kultur og oppvekstkontoret. Ved ugyldig fravær kan sanksjoner overfor eleven iverksettes (jfr. Brudd på ordensreglementet). Ansvar og erstatning: Eleven er selv ansvarlig for utstyr som ikke er nødvendig i opplæringen. Nærmere bestemmelser om hva man ikke kan ta med seg på skolen finnes i skolens eget ordensreglement. Erstatning ved ødeleggelse/tyveri av elevenes tøy/eiendeler skjer i tråd med retningslinjer vedtatt av Hovedutvalg for undervisning. Elever kan bli pålagt å erstatte skade som de gjør med vilje eller ved uaktsomhet. Erstatning av skade ved uaktsomhet, bør vurderes nøye og eventuelt deles mellom elev/elever og skole. Skoleveien: Det forventes at elevene viser hensyn og respekt for medelever og andre på skoleveien. Dette gjelder både for gående, syklende og for dem som kjører buss. Elever som sykler til skolen bør bruke sykkelhjelm. Skolen anbefaler at elever bruker sykkel til skolen først i 5. klasse. Brudd på ordensreglementet Før tiltak eller sanksjoner settes i verk, skal eleven ha anledning til å forklare seg i saken. Reaksjonsmåten skal stå i rimelig forhold til alvorlighetsgraden av regelbruddet og elevens alder. Skolen vurderer om kontakt med hjemmet er påkrevet. Eleven skal vurderes etter skolens ordensreglement (jfr. Opplæringsloven 3-5). På ungdomstrinnet kan dette få konsekvenser for ordens- og oppførselskarakteren. Tiltak/ sanksjoner: Muntlig advarsel, tap av goder, gjensitting, arbeid for å rette opp påført skade på skolens eiendom, ekstra tilsyn, bortvisning, midlertidig eller permanent bytte av klasse/ skole og i alvorlige tilfeller politianmeldelse er aktuelle reaksjonsformer overfor elever som viser uakseptabel atferd i skoletiden. Dette gjelder også på skoleveien/skolebussen (jfr. retningslinjer for skoleskyss fra Østfold fylkeskommune vedtatt 2005, rev. 2009). Hjemsendelse kan bli aktuelt som sanksjon etter uakseptabel oppførsel på turer i skolens regi. I henhold til skadeerstatningsloven er foresatte/eleven erstatningsansvarlig med inntil kr 5000,- for hver enkelt skade deres barn/eleven er ansvarlig for. Bortvisning: Elever i klassetrinn som bryter ordensreglementet, kan vises bort fra undervisningen i inntil 3 dager. Elever i klassetrinn kan vises bort fra undervisningen for enkelttimer eller for resten av dagen. Når det gjelder bortvisning for resten av dagen, skal foreldrene bli varslet før det settes i gang tiltak. Øvrige tiltak ved brudd på ordensreglementet fremkommer i skolens utfyllende ordensreglement. For tiltak /sanksjoner gjelder forvaltningslovens regler. Rektor selv gjør vedtak etter å ha rådført seg med elevens lærer. Elever plikter å overholde ilagte sanksjoner. Manglende overholdelse kan føre til at det ilegges nye sanksjoner. 8

9 ORDENSREGLEMENTET SKAL GJØRES KJENT FOR ELEVER OG LÆRERE. Vedtatt i HOU ? Regler for orden og oppførsel ved Kirkefjerdingen skole (Utfyllende regler i hht. felles ordensreglement i Eidsberg kommune) Elevene ved Kirkefjerdingen skole: 1. Skal snakke og oppføre seg ordentlig overfor medelever, lærere og andre ansatte ved skolen og SFO. 2. Skal følge beskjeder gitt av voksne, både i timer, friminutt og på SFO. 3. Skal komme tidsnok inn til timen. 4. Skal møte forberedt og med nødvendig utstyr i orden. 5. Skal rydde etter seg og stelle pent med skolens materiell og utstyr. 6. Skal gå og bruke innestemme innendørs. 7. Skal ikke ha med tyggegummi eller godteri. 8. Skal ikke ha med farlige gjenstander. 9. Skal ikke bruke mobiltelefon i skoletida. (jfr. egne mobilregler) 10. Må være klar over at utstyr som ikke er nødvendig for opplæringen tas med på eget ansvar. Reaksjoner på regelbrudd: Tilsnakk, samtale Konsekvens på egen adferd Melding hjem, møter mellom foresatte/elev/skole Erstatningsansvar Utvisning 3. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING (ELEVENS PSYKOSOSIALE MILJØ) «Alle elever i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykosoialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Opplæringslova 9a 3.1 Godt psykososialt miljø på skolen Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om hvordan elevene opplever læringssituasjonen. Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø. Det betyr at skolemiljøet skal fremme helsen, trivselen og læringen til elevene. De skal blant annet ikke bli utsatt for krenkende ord og handlinger verken fra medelever eller lærere. Krenkende ord og handlinger kan for eksempel 9

10 være mobbing, vold, rasisme og utestenging, eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemninger 3.2 ELEVENES OPPLEVELSE AV DET PSYKOSOSIALE MILJØET AVGJØR OM DET ER GODT NOK Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Hvis det psykososiale miljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring, innebærer det at elevens psykososiale miljø ikke er godt nok. Rektor, lærere eller medelever skal ikke bagatellisere hva eleven opplever. Rektor kan for eksempel ikke vise til at det generelt er lite mobbing på skolen. Hvis eleven opplever at noe er ubehagelig og krenkende, skal skolen ta det på alvor 3.3 HVA ER MOBBING? Det er mobbing når en person gjentatte ganger blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Mobbing er når en elev blir utsatt for åpne angrep fra andre, eller når en elev blir holdt utenfor og ikke får være med de andre. Mobbing kan stoppes. Det må likevel understrekes at det trolig ikke er mulig å fjerne mobbing som fenomen. Det er det enkelte mobbetilfellet som lar seg stoppe Hvordan vår skole forebygger mobbing: Jobbe med skolemiljøutvikling (se kap 2) Klassemiljøutvikling (se kap 1 og 2) Samarbeid hjem skole (se kap 4) Felles forståelse i personalet om mobbeproblematikken Hvordan vi motarbeider mobbing: Individuelle samtaler med mobberne. Disse utføres av rektor. Eksempel på framgangsmåte: 1. Når du har mistanke om mobbing, spør helst den som blir mobbet: NÅR HVOR HVORDAN HVEM? Skriv ned. 2. Bli enig med læreren som har mobberne i timen om når du skal hente dem en og en og uten at de kan snakke med hverandre. Ingen av elevene skal vite at du kommer. 3. Hent først elev 1. Gjennomfør samtalen. Gå tilbake med elev 1. Vær alltid to voksne under slike samtaler. 4. Hent elev 2. Gjennomfør samtalen på samme måte. 5. Om nødvendig kan dette gjentas med flere elever. Som oftest er det tilstrekkelig å snakke med lederne, og de er sjelden flere enn fire. 10

11 6. Alle samtalene må gjennomføres sammenhengende, slik at elevene ikke får snakke med hverandre. 7. Pass på at elevene merker at du kontrollerer dem noen ganger den påfølgende uka. 8. Etter ei uke bestemmer du tid for ny samtale. Gjennomfør denne Hvordan skolen følger opp mobber: - Samtale med foreldre/foresatte - Tilpassede sanksjoner - Enkeltvedtak skal fattes i hver sak - Tett observasjon i friminuttene - Bytte av miljø Hvordan skolen følger opp mobbeoffer: - Samtale med foreldre/foresatte - Støttesamtaler med mobbeoffer. (Disse utføres av rektor). - Tett observasjon i friminuttene - Enkeltvedtak skal fattes i hver sak Forebyggende tiltak retningslinjer for personalet: 1. Ta mobbing regelmessig opp i klassen for å påvirke holdningene til problemet. 2. Planen gjennomgås samlet i personalet i begynnelsen av hvert nytt skoleår. Sjekk også tilstanden og omfanget av uteleker hvert nytt skoleår. Dette er generelt forebyggende og aktivitetsskapende. Nødvendige innkjøp foretas, se også punkt Materiell for utvikling av klassemiljøet kan være hentet fra program som Lev vel, Steg for steg, hefte fra Elevmeglerne og Kjetil og Kjartan (om digital mobbing). 4. Gjennomfør elevsamtaler minst en gang pr. halvår. Temaet trivsel og mobbing skal behandles hver gang. Disse kan også gjøres i forbindelse med de halvårlige utviklingssamtalene. I etterkant av utviklingssamtalene skal kontaktlærerne gi muntlig tilbakemelding til rektor om status for klassen. Rektor registrerer dette i eget skjema. Dersom det avdekkes bekymringsverdige forhold, skal rektor i samarbeid med kontaktlærer ta disse videre. 5. Det kan deles ut invitasjoner til fødselsdager eller fester på skolen dersom alle av samme kjønn eller hele klassen blir invitert. Dette må informeres om på foreldremøte om høsten. Bytting/overlevering av julegaver gjøres utenfor skoletid for å hindre opplevd skjevfordeling mellom elevene. 11

12 6. Ha god utevakt i friminuttene, spesielt på bortgjemte steder. Informer den som har utevakt om hvilke barn som er mest utsatt, og hvem det er som pleier å mobbe. Be om at det blir holdt spesielt øye med disse. 7. Ha mulighet for mange aktiviteter i friminuttene. Er det for lite å ta seg til, er risikoen større for at barna mobber hverandre. Nødvendige innkjøp av uteleker foretas, se også punkt 2. Trivselslederprogrammet igangsettes f.o.m. skoleåret 2014/ Tillat aldri nedsettende kommentarer, sukk, minespill o.l når noen sier eller gjør noe, eller de blir valgt til noe. 9. Minn elevene om at de skal fortelle til de voksne hvis de selv eller andre blir mobbet. Understrek at dette ikke er å sladre, men å hjelpe. 10. Legg merke til stille og tilbakeholdne barn. Se etter hvordan de andre barna behandler dem. Ofte er det nettopp slike barn som er mest utsatt for mobbing. 4. SAMARBEID HJEM - SKOLE Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. Forskrift til Opplæringslova 4.1. FORMELL STRUKTUR / FORELDREDELTAKELSE (Opplæringsloven 11-1 og 11-4) Foreldreråd : Alle foreldrene med elever på skolen er medlemmer av foreldrerådet. FAU-lederen velges av stor-foreldremøte. Foreldrerådets oppgave er å fremme fellesinteressene til foreldrene, og å medvirke til samarbeid, samhold, trivsel, positiv utvikling av skolemiljøet og mellom foresatte-elever og skole. 12

13 FAU foreldrerådets arbeidsutvalg: FAU består av to foreldrekontakter fra hvert klassetrinn i tillegg til leder valgt av Foreldrerådet (stor-foreldremøte). FAU har ingen formell beslutningskompetanse, men er et forum for samarbeid, ide-utveksling og kommunikasjon. FAU arrangerer 17.mai-feiring, avslutninger og koordinerer dugnader osv (Prosjektgrupper). SU samarbeidsutvalget: SU består av representanter for foreldre (valgt av FAU), representanter fra elevrådet, undervisningspersonale, andre ansatte og kommunen. SU har uttalerett i alle saker som gjelder skolen, og de kan gis delegert styringsoppgaver fra kommunen. Skolen har egen plan for arbeidet i SU 4.2. KOMMUNIKASJON Foreldremøtet: Foreldremøtet er viktig for hjem skole samarbeidet. Der må man blant annet avklare rollefordeling kontaktlærerlærer foreldrekontakter. Det er også ønskelig at foreldremøtet legger opp til mindre fokus på planer og mer på dagens utfordringer. Da er det viktig at det er en god struktur med fokus på både hygge og nytte. Det er viktig med en møteinnkalling med felles agenda som kontaktlærer og foreldrekontakt samarbeider om. Referat fra møtet skrives av en foreldrekontakt. Foreldresamtale / utviklingssamtale: I en foreldresamtale (utviklingssamtale) er det viktig at foreldre og kontaktlærere er likeverdige partnere. Det er viktig å forberede tema på forhånd både for foreldre og kontaktlærer. Det avsettes ½ time pr.elev hvert halvår til foreldresamtaler/ utviklingssamtaler. Både lærer og foreldre må være presise til avtaler. Ved behov avtales det en oppfølgingstid. Konflikt hva da? Hvis det oppstår konflikter, er det viktig å tenke på at det involverer mye følelser. Da kan det være behov for objektiv / ikke emosjonelt involvert bistand. Det kan for eksempel være vanskelig å kritisere / diskutere en lærer eller andre foreldre med f.eks rektor. Da kan man bruke foreldrekontaktene eller andre i FAU til å sitte på samme side av bordet da de har taushetsplikt. Kommunikasjon hjem skole generelt: For å legge til rette for at hjemmene lett kan nå kontaktlæreren, er det viktig at kontakttimen/tiden står på ukeplanen til elevene. Det bør også være et møte med foreldrekontakter og kontaktlærere i starten av et skoleår. I tillegg oppfordres det til uformelle foreldresamlinger (uten lærer!). Det er viktig å tenke på at engasjement gir samarbeid! 4.3. TAUSHETSPLIKTEN (Opplæringsloven 15-1 og Forvaltningsloven 13-13e) Taushetsplikt - en trygghet og en utfordring 13

14 Forvaltningslovens regler om taushetsplikt som gjelder for skolen står i opplæringsloven 15-1, jf. Forvaltn.l e. Denne gjelder ikke bare ansatte, men også foreldrekontakter, medlemmer i råd og utvalg, foreldre som hjelper til på turer, klassefester osv. Taushetsplikt hvorfor? Taushetsplikten skal ivareta personvernet. Dette handler om tillit at man kan stole på at personlige opplysninger ikke tilflyter uvedkommende. Taushetsplikten omfatter alle personlige opplysninger som ikke er allment kjent eller offentlig tilgjengelig. Taushetsplikt - hva kan sies Elev / foreldre kan selv frivillig gi opplysninger til tredje part og de kan gi tillatelse til at opplysninger gis videre av den som har taushetsplikt. Opplysninger kan diskuteres med andre som har taushetsplikt dersom dette er nødvendig, men her er det viktig med en streng tolkning av nødvendig. I en del tilfeller kan det også være nødvendig å anonymisere/generalisere informasjonen man ha fått. Taushetsplikt - utfordringer Det er viktig å tenke på at taushetsplikten gjelder ovenfor andre selv om de også har taushetsplikt. Det er også viktig å tenke på at det kan være en stor belastning å sitte inne med taushetsbelagt informasjon ( om de bare hadde visst. ). Samtidig må en huske på at brudd på taushetsplikten er straffbart. Taushetsplikten kan den misbrukes? Det kan være behagelig å gjemme seg bak taushetsplikten. For ikke-innvidde er det viktig å huske på alle utfordringene som temaet omfatter. Det er også viktig med et bevisst forhold til plikten, og heller ha en aktiv kommunikasjon med den/de opplysningene gjelder. Det bør drøftes muligheter for åpenhet / informasjon med andre for å kunne løse en aktuell sak på en bedre måte. 14

15 15