magrete tendenes ruud, Adine birkedal, eirik idland og emil kvanvik synes at det er bra at lærerne får informasjon om elevenes opplevelse av skolen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magrete tendenes ruud, Adine birkedal, eirik idland og emil kvanvik synes at det er bra at lærerne får informasjon om elevenes opplevelse av skolen."

Transkript

1 8 Gjesdalbuen onsdag 28. mai 2014 DEN STORE ELEVUNDERSØKELSEN magrete tendenes ruud, Adine birkedal, eirik idland og emil kvanvik synes at det er bra at lærerne får informasjon om elevenes opplevelse av skolen. Elevene savnet større utford Ina Selmer-anderSSen - tekst og foto Det er bra at lærerne får vite hva de kan forbedre, synes Magrete Tendenes Ruud i 7B. Kan lære av tallene: Etter at elevundersøkelsen viste at elevene på Bærland skole ønsket flere faglige utfordringer, har elevene fått mer å strekke seg etter. Det er litt interessant å se resultatene av elevundersøkelsen. Og det er sikkert greit for lærerne å se, slik at de får vite hva de bør fikse på, sier Magrete Tendenes Ruud. Hun og alle andre på syvende trinn på barneskolen har gjennomført elevundersøkelsen. I den svarer elevene på hundretalls spørsmål som handler om hvordan elevene opplever skolegangen. Det er ikke det mest spennende elevene har vært borti forteller de, men de synes det er bra at de ansatte kan få mer informasjon om hvordan elevene har det på skolen. Forhåpentligvis kan skolens ansatte lære noe av tallene, sier elevene. Hvis noen føler seg alene, så kan de voksne kanskje se det i undersøkelsen, og passe bedre på, sier Eirik Idland fra 7B. I tillegg går det an å sammenligne resultatene av slike undersøkelser med tidligere undersøkelser. Det påpeker Adine Birkedal fra 7A. Fikk Flere utfordringer De ferske resultatene fra undersøkelsen viser at elevene på Bærland er godt fornøyde med skolehverdagen. Sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet viser resultatene at felles regler og elevdemokrati er noe Bærlandelevene er særlig fornøyde med. Magrete Tendenes Ruud, Eirik Idland, Adine Birkedal og Emil Kvanvik er alle i elevrådet, og kjenner seg igjen i statistikken. Vi får jo bestemme litt når vi er i elevrådet i alle fall, sier Idland. Ja elevrådet er en måte å bli hørt på. Elevene har sjansen til å bestemme mye på skolen synes jeg, legger Kvanvik til. Elevene synes at informasjonen fra elevundersøkelsen bør få konsekvenser på skolen, noe de også opplever at den har fått. Etter at vi hadde undersøkelsen fikk de som ønsket det mer utfordringer, sier Ruud. I undersøkelsen kom det tydelig fram at Bærland-elevene ønsket mer faglige utfordringer. Dermed satte skoleledelsen og lærerne i gang tiltak for å imøtekomme elevenes behov. Når vi er ferdige med oppgavene, får vi flere eller vanskeligere oppgaver å løse, sier Kvanvik. Forbedringsmuligheter Finnes Resultatene fra Bærland skole skiller seg ikke mye fra landsgjennomsnittet. Både på landsbasis og på Bærland er elevene tilfredse. Men også på trivsel ligger Bærland skole så vidt under snittet. Mange som synes det er kjedelig gidder ikke å bry seg, sier Ruud. Og det finnes jo dem som synes det er kult å være lite motivert, legger Kvanvik til. De undrer over om resultatet på trivsel kan tyde på at noen elever føler seg utenfor. Det er aktiviteter for alle i friminuttene, sier Ruud. Hun og de andre elevrådsrepresentantene synes at skolen har en god løsning for å bidra til at alle har det gøy i friminuttene. For på Bærland skole har de noe som heter trivselsledere i friminuttene, forteller elevene. Det er elever fra

2 Gjesdalbuen onsdag 28. mai I dag Bærland skole Solås skole Ålgård skole Gjesdal ungdomsskole Oltedal skole Dirdal skole ringer 5. til 7. klasse som organiserer forskjellige aktiviteter i friminuttene, som alle elever kan være med på. På noen områder finnes det likevel forbedringsmuligheter, mener elevene. De skulle ønske at de kunne ha mer undervisning ute, forteller de. Hvis vi skal lære om insekter for eksempel, så kan vi jo dra ut, istedenfor å sitte inne hele tiden, sier Idland. Og så skulle vi hatt bedre utstyr, legger han til, og får støtte fra de andre: Ja, datamaskinene er sykt dårlige, sier Kvanvik. Alle elevrådsrepresentantene er enige i at det teknologiske utstyret ikke er av ypperste kvalitet. den store elevundersøkelsen Alle sjuendeklassinger og tiendeklassinger deltar. Undersøkelsen gir elever mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i opplæringen. Bærland skole Indikator og nøkkeltall Bærland Gjesdal Rogaland Nasjonalt Trivsel 4,2 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,2 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,2 4,2 4,3 4,3 Faglig utfordring 3,7 3,7 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,9 3,6 3,8 3,8 Læringskultur 3,8 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,1 4,0 4,0 4,0 Motivasjon 3,8 3,7 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,7 3,7 3,7 Fellesregler 4,6 4,3 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 1,3 Elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (i prosent): Hva betyr tallene? Skalaen går fra 1-5. Høy verdi (5) betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt. Hvordan tolke tallene? Antallet elever som har deltatt i elevundersøkelsen har betydning for resultatene. Det er vanligvis større variasjon i svarene jo mindre utvalget (antall elever) er. Jo mindre utvalget er, desto større bør forskjellene være for at du kan feste lit til at det er en reell forskjell i elevenes læringsmiljø. Det betyr imidlertid ikke at du skal bagatellisere forskjeller i resultater som oppstår i mindre grupper. Forskjeller kan eventuelt sannsynliggjøres ved å vise til annen relevant lokal-kunnskap om elevenes lærings-miljø som støtter en slik tolkning. 6,1 3,1 5,4 5,3 Rektor tok elevene på alvor Ina selmer-anderssen - tekst En nyopprettet matematikkklubb, vanskeligere skoleoppgaver og endringer i gjennomgang av pensum skyldes elevenes besvarelser i elevundersøkelsen. overraskende resultat: De gode resultatene fra undersøkelsen samsvarte med forventingene jeg hadde. Men jeg så raskt at vi hadde en jobb å gjøre angående faglige utfordringer, det var en overraskelse, sier rektor på Bærland skole, Tom Kenneth Gilje. Han tar resultatene fra elevundersøkelsen alvorlig, og reagerte kjapt da han mottok høstens resultater. Bærland skole scorer på eller over landsgjennomsnittet på de fleste punktene, men punktet faglige utfordringer lyste mot rektoren, og viser at skolen har et forbedringspotensial på det området. godt supplement Resultatene fra slike undersøkelser må tolkes med omhu fordi det er snakk om en liten elevgruppe, påpeker Gilje. På syvende trinn på Bærland skole er det 53 elever. Gjennomsnittet av en så liten gruppe vil være langt mer sårbart for tilfeldigheter enn gjennomsnittet av store elevgrupper. Likevel er han opptatt av å bruke informasjonen fra elevundersøkelsen til forbedring av skolen. Dermed førte resultatene av høstens undersøkelse til direkte tiltak når det gjelder å gi elevene faglige utfordringer. Jeg ser på undersøkelsen som et godt supplement til alt det andre vi også gjør i kvalitetssikringa av skolen, sier Gilje. Skolesjefen om Bærland Ina selmer-anderssen - tekst tøft å se: Skolesjefen i Gjesdal kommune, Jone Haarr, synes resultatene for elevundersøkelsen tyder på at Bærland skole har klart å bygge opp en veldig god felleskultur. De er veldig gode på det som går på felles regler, det er tøft å se, mer utfordringer Elevene sier at de i etterkant av undersøkelsen har fått tilbud om flere og vanskeligere skoleoppgaver. Rektoren forteller også om en matematikk-klubb som starter til høsten, for elever på mellomtrinnet som er spesielt glade i matematikk. Skoleledelsen og lærerne hatt flere møter om faglige utfordringer til elevene. De har vurdert og diskutert alle resultatene fra elevundersøkelsen, men faglige utfordringer har de hatt et overordnet fokus på. Hva som har ført til det dårlige resultatet på faglige utfordringer har vært et tema for diskusjon. Kanskje vi har sikret for mye på mellomsjiktet og de som synes det er vanskeligst. Kanskje vi egentlig kan gå fortere fram i undervisningen, sier Gilje. Han forteller at han også tidligere år har nyttet resultatene av elevundersøkelsen aktivt og iverksatt tiltak for å imøtekomme elevenes ønsker og behov. Da Bærland tidligere har scoret lavere på motivasjon gikk ledelsen bredt ut og involverte FAU, lærerne og elevene i etterarbeidet. Nå er også motivasjonspunktet på elevundersøkelsen grønt. sier skolesjefen om Bærland skole sine resultater i elevundersøkelsen. Det er utrolig viktig å bære med seg, fortsetter han. Han mener at Bærland skole har jobbet mye med å skape tydelige voksne og å arbeide strukturert og målretta. Han trekker også fram Lean-arbeidet til Bærland som noe av det positive arbeidet skolen driver med. Det er i tillegg et godt kjennetegn at det er lite utskiftning av personalet, forteller Haarr, som mener at det tyder på at Bærland skole har et godt fellesskap. De får 4,6 på felles regler. Det er utrolig høyt når 5 er det beste, gjentar han. 1. Hva er bra med Bærland skole? 2. Hva kan bli bedre på skolen? navn: Kristian egeland fløysvik Klasse: 3A 1. Det er bra at vi kan lære ting. Og at vi har samlinger, så vi kan treffe alle på hele skolen sammen. 2. Vi kunne hatt lengre friminutt, og flere utestasjoner. navn: remy Haugland Klasse: 3A 1. Vi lærer masse ting, og så har vi en god lærer. 2. Vi burde hatt mer utestasjoner, og vært mer ute, for eksempel i matte. navn: simon sjursen Klasse: 6A 1. Skolen og elevenes valg. Det er tre dager før sommeren vi kan velge hva vi vil gjøre. 2. Vi skulle hatt Ipad-er istedenfor datamaskiner. navn: elias ravndal Klasse: 6A 1. Trivselsledere er en bra ting på denne skolen. Det er elever fra 5. til 7. klasse som passer på at alle får noe å gjøre i friminuttene. 2. Det kan bli mindre mobbing, og så vil jeg at vi skal få kunstgress på fotballbanen. navn: robin Idland Kristiansen Klasse: 6A 1. Det er bra at det er elevråd. To elever i hver klasse fra 5. til 7. er elevrådsrepresentanter. De snakker med elevene på skolen om hva elevene ønsker. 2. Jeg skulle ønske det var kantine på skolen.

3 10 Gjesdalbuen torsdag 5. juni 2014 DEN STORE ELEVUNDERSØKELSEN Sivert Førli, Ida Hammer, Anders Hamarsland og Sebastian Mathias Hadland er som de fleste andre i sjuende klasse på Ålgård skole: godt fornøyde med skolehverdagen. Felles aktiviteter skaper t Ina Selmer-anderSSen - tekst og foto Elevene i sjuende klasse på Ålgård skole er mer fornøyde med skolen enn de fleste sjuendeklassinger. Samhold: Jeg tror alle har det bra her på skolen, sier Anders Hamarsland fra 7B på Ålgård skole. Han sitter sammen med resten av elevrådsrepresentantene fra sjuende klasse: Ida Hammer, Sebastian Mathias Hadland og Sivert Førli. For en uke siden gikk de gjennom resultatene fra elevundersøkelsen på et møte med skolelederne, lærere og foreldre. De er fornøyde med resultatene. Mye trivsel Det er bedre enn landsgjennomsnittet på nesten alle punktene, sier Førli. Og bedre resultater enn tidligere for Ålgård skole, legger Hamarsland til. De kjenner seg igjen i tallene, for de mener at Ålgård er en god skole å gå på. Særlig synes de det var kjekt å se at ingen på sjuende trinn føler at de blir mobbet. Samtidig viser elevundersøkelsen at trivselen blant elevene på Ålgård skole er veldig høy. På landsbasis er trivselsgjennomsnittet for sjuendeklassinger 4,4 på en skala fra en til fem. På Ålgård skole er det 4,6. Elevrådsrepresentantene tror det skyldes at elevene gjør så mye sammen. KjeKKe FrIMInutt Det er nok litt på grunn av trivselsprogrammet, fordi det gjør at det er veldig kjekt i friminuttene, sier Hamarsland og legger til: Og så drar vi på turer sammen, og det er leker og aktiviteter og karneval. Hammer nevner også at det arrangeres egne lekedager for elevene, som kan være med på å øke trivselen på skolen. Det er viktig at elevene trives, og elevundersøkelsen er en god måte for lærerne og skolelederne å få vite hvordan elevene har det, synes hun. Ifølge resultatene for Ålgård skole er elevene også veldig fornøyde med mulighetene til å være med å bestemme på skolen. Det eneste punktet på elevundersøkelsen hvor Ålgård-elevene er mindre fornøyde enn landsgjennomsnittet er på faglige utfordringer. Førli kan kjenne seg litt igjen i det, og mener at det dårlige resultatet tyder på at skolen har et forbedringspotensial på det området. De burde forbedre det. De som trenger større utfordringer må få det, sier Førli. Og så burde de fortsette med det som gir de gode resultatene i elevundersøkelsen, sier Hamarsland. Alt er egentlig bra For elevene har ikke mye å trekke fram når de får spørsmål om hva som bør bli bedre på skolen. Det meste er bra, både faglig og sosialt, sier Førli. De andre elevrådsrepresentantene er enige, og nevner det de er mest fornøyde med: det gode miljøet på skolen, at de har mye prosjektarbeid og varierte arbeidsmetoder i timene. Alt er egentlig bra! At vi har trivselsprogramaktiviteter, at vi gjør mye sammen og at vi av og til har lekedager, sier Hammer. Etter lang tenketid kommer elevene likevel opp med et par forslag

4 Gjesdalbuen torsdag 5. juni I dag Ålgård skole Solås skole Gjesdal ungdomsskole Oltedal skole Dirdal skole Bærland skole rivsel om hvilke endringer som kunne gjort skolen enda bedre. Vi kunne gått på flere turer. Så langt i sjuende klasse synes jeg at vi har vært på veldig få turer, sier Hadland. Ja, da vi var yngre gikk vi på tur hver uke. Det er gøy å få være mer ute i naturen, ikke bare sitte inne hele tiden, supplerer Hammer. Hadland er enig, og serverer gjerne et tungtveiende argument for at elevene skal få dra ut på tur: Hvis vi bare er inne blir vi fortere skoleleie. Og det er ikke akkurat så bra å bli skolelei før ungdomsskolen! den STore elevundersøkelsen Alle sjuendeklassinger og tiendeklassinger deltar. Undersøkelsen gir elever mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i opplæringen. Hva betyr tallene? Skalaen går fra 1-5. Høy verdi (5) betyr positivt resultat. Unntakene Ålgård skole Indikator og nøkkeltall Ålgård Gjesdal Rogaland Nasjonalt Trivsel 4,6 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,2 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,6 4,2 4,3 4,3 Faglig utfordring 3,8 3,7 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,9 3,6 3,8 3,8 Læringskultur 4,0 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,2 4,0 4,0 4,0 Motivasjon 3,9 3,7 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 4,0 3,7 3,7 3,7 Fellesregler 4,5 4,3 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,1 1,2 1,3 1,3 Elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (i prosent): 0,0 3,1 5,4 5,3 Overraskende lite mobbing INA SeLmer-ANderSSeN - tekst Rektor Bente Grødem Johnson ble overrasket over ett elevundersøkelse-resultat: Ingen elever føler seg mobbet på sjuende trinn. Skolesjefen om Ålgård INA SeLmer-ANderSSeN - tekst Gode TALL: Det store bildet er veldig solid. Det er noe som alltid kjennetegner Ålgård skole. Det sier Jone Haarr, skolesjefen i Gjesdal kommune. Han sier at resultatene for Ålgård skole viser en såkalt signifikant forskjell i positiv retning på både støtte er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt. Hvordan tolke tallene? Antallet elever som har deltatt i elevundersøkelsen har betydning for resultatene. Det er vanligvis større variasjon i svarene jo mindre utvalget (antall elever) er. Jo mindre utvalget er, desto større bør over SNITTeT: Det er selvfølgelig veldig kjekt! Rektor på Ålgård skole, Bente Grødem Johnson gleder seg over resultatene fra elevundersøkelsen. Ålgård skole har jevnt over veldig gode resultater, noe som ikke kom overraskende på rektoren. At ingen føler seg mobbet på sjuende trinn var derimot over all forventning. Jeg ble litt overrasket da jeg så det, ja. Null prosent, altså ingen, føler seg mobbet på sjuende trinn viser undersøkelsen. Hun forteller at skolen, både ansatte og elever, har jobbet for å bedre trivselen og minske mobbingen. Resultatene av det viser nå igjen i tallene. Kontinuerlig arbeid mot mobbing Elevundersøkelsen og vår egen miljøundersøkelse sier at det er lite mobbing her nå. Vi ser en tendens til at vi er på riktig vei med jobbingen vår, sier Johnson. Det kan likevel skjule seg noen som ikke har det så godt i en slik undersøkelse, påpeker rektoren. Men det er gledelig å se at elevene trives bedre enn før, synes hun. Det betyr ikke at de skal hvile på laurbærene, men fortsette det gode arbeidet, forteller hun. Det er veldig fint å se resultatene direkte fra elevene. Vi ser at vi gjør mye bra, og det må vi fortsette med. Men vi må fortsatt holde trykket og jobbe med svakhetene, sier Johnson. I ti år har hun vært på Ålgård skole nå. Trivsel og det å minske mobbing har vært på agendaen hjemmefra og elevdemokrati og medvirkning. Det betyr at sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet ligger Ålgård skoles resultater 0,3 over. Det er kjempeflott, helt suverent. Det tyder på at elevene føler seg lyttet til, for dette er høye tall. Han synes likevel det mest interessante med elevundersøkelsen er forskjellene være for at du kan feste lit til at det er en reell forskjell i elevenes læringsmiljø. Det betyr imidlertid ikke at du skal bagatellisere forskjeller i resultater som oppstår i mindre grupper. Forskjeller kan eventuelt sannsynliggjøres ved å vise til annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø som støtter en slik tolkning. hele tiden, men det har nok blitt mer fokus på hva skolen aktivt gjør for å forbedre miljøet de senere årene, mener hun. Vi har blitt mye mer bevisst på sammenhengen mellom trivsel og læring de siste årene, sier Johnson. trivselsprogram gir resultater Hyppigheten av tiltak og forebyggende arbeid, som for eksempel trivselsprogrammet, er noe hun tenker seg at har god effekt. Trivselsprogrammet er et aktivitetsprogram for skoler hvor trivselsledere, elever på mellomtrinnet, organiserer gruppeaktiviteter i storefriminuttene. Trivselsprogrammet er veldig populært blant elevene. Skolen har et ansvar for å passe på den delen også, trivselen. Ålgård skole sitt motto er læring med trivsel forteller rektoren. Ifølge elevundersøkelsen lykkes de med begge deler. å se hvordan skolene jobber med resultatene fra elevundersøkelsen i ettertid, i egenevalueringen og videreutviklingen av skolen. Ålgård skole er en veldig solid skole som jobber seriøst med dette. Jeg tenker at det er svært mange dyktige lærere som jobber målbevisst med disse tingene. Han synes at elevundersøkelsen 1. Hva synes du er bra på skolen? 2. Hva synes du kunne blitt bedre? Navn: Sara Cilan Klasse: 6A 1. Jeg synes det er bra at de ansatte bryr seg, og at vi ikke blir mobbet. Og så er det snille lærere. 2. Vi kunne fått litt nyere utstyr, for eksempel pulter. Jeg synes at noen av tingene er litt gamle. Navn: Kine Susann Kydland Klasse: 6A 1. Det er bra at vi får lært ganske mye og at skolen tar hensyn. Jeg synes for eksempel at det er ganske bra at vi har trivselsprogrammet. 2. Jeg synes vi kunne fått nyere ting. Pultene er gamle og ripete, og så står det ting på dem. Navn: Karen Louise Tjetland Klasse: 2A 1. Det er bra at det er regler på skolen og at det er mange gode å leke med. 2. Det skulle vært mye mer leker. Det er for lite aktiviteter, og jeg skulle ønske det var mer leker i undervisningen. Navn: Kristine Vatnedal Helgeland Klasse: 5C 1. Jeg synes at det er bra at vi får være ute og leke og gjøre som vi vil. 2. Jeg vet ikke, men kanskje det kunne vært flere trivselsaktiviteter. egner seg best til å se utvikling over tid, å se trender. Og på et generelt grunnlag synes han at resultatene viser at norske skoleelever trives godt på skolen. Alt over 4 på en skala fra én til fem er bra, synes skolesjefen. At elevene på Ålgård skole er oppe i 4,6 på trivsel viser at elevene trives veldig godt på skolen, mener han.

5 10 Gjesdalbuen torsdag 12. juni 2014 DEN STORE ELEVUNDERSØKELSEN Det er ikke flaut å være flink her Tjøl Ravndal, Mathilde Madland Gran, Katrine Høgemark Jacobsen og Emil Strand i glassgården på GUS, et veldig populært sted å henge når været herjer utenfor. Ina Selmer-anderSSen - tekst og foto Elevundersøkelsen viser at tiendeklassingene ved Gjesdal ungdomsskole synes det er god læringskultur på skolen. læring: Gjesdal ungdomsskole er ikke noe sted du blir sett ned på om du er flink. Det sier Emil Strand fra 10 A på Gjesdal ungdomsskole. Klassekameratene Mathilde Madland Gran, Katrine Høgemark Jacobsen og Tjøl Ravndal er alle enige med Strand: Det er god læringskultur på Gjesdal ungdomsskole. Det er ikke flaut å være flink på skolen deres, ifølge tiendeklassingene. Ungdommene tenker seg at det skyldes engasjement fra flere fronter. Det er jo ganske bra lærere her da, foreslår Jacobsen. Og ungdommene vil, legger Gran til. DE ignorerer oss ikke Ravndal trekker fram lærernes evne til å formidle hva skolen har å si for resten av livet. De er gode på det, og det hjelper jo på motivasjonen, sier han. Tiendeklassingene er enige om at elevundersøkelsen er spesielt viktig, fordi det er en mulighet til å avdekke elevenes opplevelse av skolegangen og å forbedre denne. Det er viktig. De ignorerer oss ikke, sier Strand. De hører på oss, supplerer Ravndal. Gran ønsker at skolens ansatte bruker resultatene fra elevundersøkelsen i utformingen av skolens mål. Det er et godt grunnlag for å få vite hva de skal forandre og hvorfor, sier hun. FoR MyE MobbinG Alt i alt synes de at resultatene fra elevundersøkelsen var som forventet: litt over, litt under og mye midt på landsgjennomsnittet. Men resultatet på prosentandelen av elevene som føler seg mobbet, var det tallet som forbauset elevene mest. På Gjesdal ungdomsskole er det 8,2 prosent av tiendeklassingene som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, ifølge elevundersøkelsen. På landsbasis er snittet 5. Ravndal, Gran, Jacobsen og Strand synes det var overraskende å finne ut. Dette er ikke en mobbeskole, sier Gran. Nei, jeg ville ikke sagt at det er dårlig miljø her, sier Strand. Jeg synes det er bra jeg, svarer Ravndal. Men mobbingen kan jo foregå mer i det skjulte, foreslår Jacobsen. En egen miljøundersøkelse som har blitt gjennomført på skolen tyder også på at nettopp det er tilfellet. Jacobsen synes at skolen burde plukke opp signalene fra undersøkelsene, og gjøre noe med mobbingen. MoDERnE ElEvMEDviRKninG? Også resultatet på elevdemokrati og medvirkning var påfallende på Gjesdal ungdomsskole. Mens gjennomsnittet av landets tiendeklassinger gir skolen 3,2 av 5 mulige poeng, gir gjennomsnittet på Gjesdal ungdomsskole 2,8 poeng. Ravndal, Gran, Jacobsen og Strand, som er elevrådsrepresentanter, lurer på om dette med elevers medvirkning kan være en litt ny ting, og undrer seg om kanskje Gjesdal ungdomsskole henger litt etter. Og det er nok noen som føler at det er mer urettferdig enn andre. Vi får være med å bestemme en del, men i noen fag kan vi jo ikke bestemme, sier Gran. Det er sikkert det som trekker ned, sier Ravndal. Selv er de godt fornøyde med sin egen påvirkningskraft, og sier at skolen gjerne lytter til elevene når det er snakk om å bruke penger på nye ting. De er veldig fornøyde med glassgården og fasilitetene på

6 I dag Gjesdal ungdomsskole Gjesdalbuen torsdag 12. juni 2014 Dirdal skole Oltedal skole Bærland skole Ålgård skole Solås skole 11 skolen: De har bordtennisbord, skateramp, fotballbinge, grusbane og sittegrupper, ramser elevene opp. Det er mulighet for masse aktiviteter her, sier Jacobsen. Likevel er det lærerne elevene i størst grad trekker fram, på spørsmål om hva som er bra på skolen. De hjelper oss når vi trenger hjelp, sier Strand. De oppmuntrer oss til å lære, sier Gran. De vil lære bort, sier Ravndal. De ser og hjelper alle elevene, sier Jacobsen. Elevrådsrepresentantene synes rett og slett ikke at det er så altfor mange forbedringsmuligheter på skolen. Gran tilføyer: Av og til er det litt mangel på lærere. Men det er jo bare kjekt det, egentlig. Gjesdal ungdomsskole Indikator og nøkkeltall Gjesdal U Gjesdal Rogaland Nasjonalt Trivsel 4,1 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3, ,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,1 4,1 4,1 Vurdering for læring 3,1 3,1 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,9 4,0 4,0 3,9 Motivasjon 3,3 3,4 3,4 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 2,8 2,9 3,1 3,2 Fellesregler 3,8 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,4 1,2 1,3 Elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (i prosent): Utdanning og yrkesveiledning Skolesjefen om ungdomsskolen INA SelMer-ANderSSeN - tekst FelleSSKAp: Gjesdal ungdomsskole setter opp årlige revyer, hvor alle får sin rolle. Det arbeidet de gjør er helt enestående! Når skolesjefen i Gjesdal kommune, Jone Haarr, snakker om Gjesdal ungdomsskole, er det ord som samhold og fellesskap som gjentas. Den årlige revyen skolen, 8,2 3,7 Vil bli mer tilgjengelig for elevene INA SelMer-ANderSSeN - tekst Etter at resultatene fra elevundersøkelsen viser at elevene ved Gjesdal ungdomsskole er mindre fornøyde med elevdemokrati og medvirkning, vil rektor bli med i elevrådet. VIl høre elevene: Å score 2,8 når 5 er det beste, det er ikke akkurat imponerende. Elevene opplever at de ikke blir hørt, og det må vi ta alvorlig, sier Trond Niemi, rektor på Gjesdal ungdomsskole. Han snakker om resultatet på elevdemokrati og medvirkning, hvor Gjesdal ungdomsskole ligger godt under landsgjennomsnittet. Det er han ikke fornøyd med. Årsaken til det dårlige resultatet er nok sammensatt, men noe av grunnen kan for eksempel være at klassens time oftere utgår enn tidligere, fordi elevene nå har valgfag på denne tida, tenker rektoren seg. En annen side vi også jobber med er elevmedvirkning i fag, altså at elevene skal ha sitt å si angående hvilke arbeidsmetoder som skal nyttes i timene. Elevundersøkelsen viser at der har vi nok litt å gå på, 8,7 3,7 sier Niemi. Han synes at elevundersøkelsen er kjempeviktig. Ved hjelp av undersøkelsen kan skoleledelsen få alle elevene i tale, og elevene kan svare anonymt. Dermed har elevene også anledning til å gi tullesvar, men rektoren forteller at han opplever at de fleste svarer ærlig. Derfor velger han å ta elevundersøkelsen seriøst. Elevundersøkelsen er viktig, og den bruker vi for det den er verdt, sier Niemi. Informasjonen fra elevundersøkelsen bruker skolen veldig aktivt, blant annet gjennom et IT-verktøy som heter PULS. Ved hjelp av PULS blir det lettere å analysere og bearbeide informasjonen fra elevundersøkelsen, og å se utvikling over tid for eksempel, forteller Niemi. Han ser tydelig at skolen kan forbedre seg enda mer på elevdemokrati. Derfor tenkte jeg å ha elevrådet selv til neste år. Per i dag er jeg med i foreldrerådet (FAU) og lærerrådet, så da får jeg full dekning med elevrådet i tillegg. Det sier Niemi, som tenker seg at han ved å bli med i elevrådet lettere vil kunne fange opp signalene fra elevene. I tillegg vil han slik skape en mer direkte tilgang til ledelsen for elevene, noe han håper vil gjøre elevene mer og da særlig niende trinn, arrangerer er et godt bilde på hvordan skolens ansatte og elever arrangerer samlende aktiviteter. Han synes at ungdomsskolen har en veldig viktig rolle i samfunnet, for det er der de fleste ungdommene i kommunen samles. Derfor er det også ekstra kjekt at skolen jobber så mye med å skape samhold og å bedre miljøet. 4,5 3,7 5,0 3,7 fornøyde med deres medvirkning på skolen. Noe elevene er veldig fornøyde med allerede på Gjesdal ungdomsskole er læringskulturen. Det synes rektor er kjekt, fordi skolen har jobbet mye med fokus på læring. Samtidig synes han at resultatene fra elevundersøkelsen kan være paradoksale. Elevene svarer at de ønsker å lære, men liker ikke skolearbeid. De trives på skolen, men gleder seg ikke til å gå på skolen. Det er litt sånn med god score på læringskultur og lavere på elevdemokrati også, det er interessante paradokser, sier en tydelig engasjert rektor. Av årets resultater er han fornøyd med læringskulturen og trivselen. I tillegg synes han det er bra at elevene opplever mestring på skolen, og at det er tydelig struktur og likt for alle (felles regler). Han synes at resultatene samsvarte ganske bra med forventningene han hadde, men det var en vekker å se tallene for andel elever som opplever å bli mobbet på skolen. Gjesdalbuen vil følge opp mobberesultatene fra ungdomstrinnet, og Niemi kommenterer dette mer utdypende i en egen sak om noen uker. Det er en egen sak! Det er bra at dere lager en egen sak om det, sier Niemi. Gjesdal ungdomsskole har jobbet mye for å minske mobbing, særlig nettmobbing, sier Haarr. Han synes at det er positivt at skolen har lykkes i å minske mobbingen, noe han ser som et resultat av mye solid, målretta arbeid. Det er god trivsel på skolen, forteller skolesjefen, det synes han er kjekt å se. Han synes at elevundersøkelsen egner seg best til 1. Hva er bra med Gjesdal ungdomsskole? 2. Hva kan bli bedre på skolen? Navn: Julianne Madland Klasse: 9A 1. At vi har glassgården synes jeg er bra, for da blir det veldig sosialt. 2. Det kunne vært mange flere sosiale aktiviteter også mellom klassene. Navn: Kristine Oftedal Klasse: 9B 1. Det er mange gode lærere på skolen. Og så synes jeg det er veldig bra at vi har glassgården som vi kan sitte inne i. Spesielt når det er stygt vær. 2. En vask og et speil i alle klasserom, det savner vi. Og luften kunne blitt bedre, ventilasjonen er ikke så god. Navn: Oda Skråmestø Klasse: 9B 1. Det er bra at vi har glassgården og at det er så sosialt som det er. 2. Lærerne kunne fått tyggi før de går til timen. Og så kunne lærerne tatt mer hensyn til elever som snuser og røyker. Navn: Adea Shabanaj Klasse: 9C 1. Jeg liker glassgården, og så har skolen mange lærere som er veldig flinke. 2. Det kunne vært mer praktisk arbeid i timene. å se intern utvikling over tid, å se trender. Og på et generelt grunnlag synes han at resultatene viser at norske skoleelever trives godt på skolen. Alt over 4 på en skala fra én til fem er bra, synes skolesjefen. Gjesdal ungdomsskole jobber målretta med resultatene fra elevundersøkelsen, det er veldig bra, mener skolesjefen.

7 8 Gjesdalbuen torsdag 12. juni 2014 DEN STORE ELEVUNDERSØKELSEN Alle får si sin mening på s Ina Selmer-anderSSen - tekst og foto Elevene på Solås skole er viden kjent for å få gode resultater på de nasjonale prøvene. Elevundersøkelsen viser at elevene også trives og føler seg lyttet til på skolen. SolåS: Selv om ikke alle er enige, får vi si hva vi mener uten at noen blir trykket ned. Det sier Sabina Ozdamirova, elevrådsrepresentant på syvende trinn på Solås skole. Hun sitter sammen med to medstudenter fra elevrådet, Frida Gramstad og Tim Skjæveland. De prater om skolen og elevundersøkelsen. De mener at det er gode muligheter for skolens elever å uttrykke sin mening til vanlig, men synes likevel det er viktig med undersøkelser som elevundersøkelsen en gang iblant. Det er bra at det går an å svare anonymt, at ingen vet hvem som har svart hva, sier Skjæveland. Og det er greit å få vite hvordan vi har det, uten at man må si det direkte til læreren. Det kan være vanskelig å si det hvis du ikke har det bra, sier Gramstad. Bra elevdemokrati I tillegg mener de at resultatene fra elevundersøkelsen burde brukes til å finne ut hva som kan forbedres og hva elevene synes er bra. Selv kan de godt forstå at elevdemokrati og medvirkning har fått høy score fra solåselevene. De mener at de har en god ordning med å stemme fram elevrådsrepresentanter, og ikke minst et klassemiljø som er åpent for at elevenes meninger deles og blir hørt. Alle får si sin mening uansett hva det er, sier Ozdamirova. I tillegg føler elevene at de har en del frihet og får være med på å forme skolehverdagen sin, forteller de. Strålende solåselever med sol i øynene. Øverst fra venstre: Tim Skjæveland (i hvit t-skjorte), Mathias Folkvord og Simen Sabalis. Nederst fra venstre: Henn Gramstad og Sabina Ozdamirova. TilliTSByGGeNde Ja-kOrT Vi får velge hvordan vi vil jobbe, og hvor, sier Gramstad. Skjæveland forklarer at de har noe som heter JA-kort, som gjør at elevene får ta mer del i sitt eget læringsansvar. JA-kort er for elevene i 5., 6. og 7. klasse og betyr jobbe ansvarlig - kort. Kortene gir elevene mulighet til å arbeide hvor de vil (med begrensninger), og å velge selv hva de vil jobbe med. De må imidlertid forholde seg til JA-kort-reglene, blant annet om bråking og rydding, og dersom disse brytes får eleven ett klipp i kortet sitt. Vi kan få opp til tre klipp, og så blir kortet tatt bort. Alle lærerne har lov til å klippe i det, til og med vaskedamene! sier Ozdamirova. De synes det er kjekt å bli vist tillit, og å ta ansvar for seg selv. Jeg er veldig fornøyd med den ordningen, legger Ozdamirova til. OverraSkeNde resultat At skolen har fått lavere score på noen punkter, for eksempel på vurdering for læring, synes de er overraskende. De forteller om en skolehverdag med mye egenvurderinger og jevnlige tilbakemeldinger fra lærere. På slutten av timen pleier vi å oppsummere hva målet med timen var, sier Skjæveland. Og på oppgaveprogrammet står det hva vi gjorde bra, og hva vi kan gjøre bedre. I tillegg er det en egen del på arket hvor du skal vurdere din egen innsats, legger Ozdamirova til. Skjæveland forteller at oppgaveprogrammet innholder må-, kanog bør-oppgaver, og at det handler om å bli ferdig med mest mulig. Derfor synes de det er merkelig at skolen også har lavere score enn landsgjennomsnittet på faglige utfordringer. SyNeS de Får MaNGe FaGliGe utfordringer Det er egentlig ganske bra på det her på skolen. Vi får flere oppgaver når vi trenger det, og vi får god variasjon i oppgavene, sier Gramstad. På spørsmål om hva elevene synes burde bli bedre på skolen, blir de for første gang i løpet av samtalen stille. Ozdamirova bryter stillheten først: Større bibliotek og flere gode bøker for de eldre elevene. Det er mange barnebøker, men vi i syvende klasse finner ikke så mange kule bøker. Også Gramstad synes biblioteket

8 Gjesdalbuen torsdag 12. juni I dag Solås skole Gjesdal ungdomsskole Dirdal skole Oltedal skole Bærland skole Ålgård skole kolen ing Thorbjørnsen, Frida kunne blitt bedre. I tillegg etterlyser hun mer friluftsliv i undervisningen. Det er Skjæveland enig i. Hvis vi skal lære om fisker og sånn, så kan vi jo dra og fiske, sier han. Til slutt kommer Gramstad på en annen forbedringsmulighet på skolen: mindre lekser. Vi får jo ikke så sykt mye, men jeg skulle gjerne hatt mindre, sier hun og ler. den STorE ELEVUNdErSØKELSEN Alle sjuendeklassinger og tiendeklassinger deltar. Undersøkelsen gir elever mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i opplæringen. Hva betyr tallene? Skalaen går fra 1-5. Høy verdi (5) betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav Solås skole verdi er positivt. Hvordan tolke tallene? Antallet elever som har deltatt i elevundersøkelsen har betydning for resultatene. Det er vanligvis større variasjon i svarene jo mindre utvalget (antall elever) er. Jo mindre utvalget er, desto større bør forskjellene være for at du kan Skolesjefen om Solås INa SELMEr-aNdErSSEN - tekst HELHETLIg INNSaTS: Det er kjekt å se at også Solås skole scorer bra på trivsel. I tillegg vet vi jo at Solås har svært gode resultater på nasjonale prøver, det er veldig bra! Skolesjefen synes at Solås skole markerer seg med fremragende resultater på de nasjonale prøvene, i tillegg til at elevene svarer at de trives godt på skolen i elevundersøkelsen. Han mener i tillegg at skolen har gang i mange morsomme og nyttige prosjekter, som danner grunnlag for en mer helhetlig tilnærming til læring. Nå har skolen stort fokus på et helseperspektiv. Det skal være med på å gi trygge, harmoniske elever, som igjen skal føre til enda bedre læring, forteller Haarr. feste lit til at det er en reell forskjell i elevenes læringsmiljø. Det betyr imidlertid ikke at du skal bagatellisere forskjeller i resultater som oppstår i mindre grupper. Forskjeller kan eventuelt sannsynliggjøres ved å vise til annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø som støtter en slik tolkning. Indikator og nøkkeltall Solås Gjesdal Rogaland Nasjonalt Trivsel 4,3 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,1 4,2 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,0 4,2 4,3 4,3 Faglig utfordring 3,5 3,7 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,5 3,6 3,8 3,8 Læringskultur 3,5 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,0 4,0 4,0 Motivasjon 3,6 3,7 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,7 3,7 3,7 Fellesregler 4,2 4,3 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,3 1,3 Elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (i prosent):?? 3,1 5,4 5,3 Skal være hardt arbeid å gå på skolen INa SELMEr-aNdErSSEN - tekst Rektor på Solås skole nytter elevundersøkelsen til å få mer informasjon om hvordan elevene trives, men mener at det er vel så viktig å lære mye. VIKTIg TrIVSEL: Det viktigste med elevundersøkelsen er å finne ut hvordan elevene har det. Jeg er fornøyd med resultatene på mobbing og trivsel, som har vært ganske bra i mange år. Det sier rektor på Solås skole, Arve Sæther. Han er ikke så glad i å måle resultatene fra skoler opp mot hverandre, men synes elevundersøkelsen er nyttig for å vurdere intern utvikling. Samtidig er han skeptisk til å legge for mye i tallene, og å tolke for mye ut fra dem. Rektoren bruker et eksempel for å illustrere sitt poeng: Vi scorer veldig bra på mobbing, og har hatt lave tall på det i mange år. Da synes jeg det er dumt å si Ja! Vi er gode på det og er veldig fornøyde!, når jeg vet at det finnes enkeltelever som sliter. Det blir ikke helt rett, sier Sæther. Rektor Sæther synes at resultatene for 6. og 7. trinn er tilfredsstillende. Han mener at høy trivsel på elevundersøkelsen og gode resultater på nasjonale prøver er en indikator på en god skole. Det skal være høyt læringstrykk. Elevene kan gjerne føle at det er litt stressende å gå på skole, men det skal det faktisk være. Det skal være hardt arbeid å gå på skolen! Resultatene for Solås skole samsvarte med rektorens forventninger, forteller han. Men jeg hadde nok gjerne håpet at resultatet på vurdering for læring var litt bedre, sier Sæther. Han forteller at skolen har jobbet mye med det, og at han har lurt på hva som gir det dårlige resultatet. Som rektor har han tilgang til detaljert informasjon om skolens resultater. I den har han funnet ut at det skolen har jobbet mest med, nemlig mål for timen scorer over landsgjennomsnittet. Men på tilbakemelding til elevene har skolen et forbedringspotensial, forteller han. Elevundersøkelsen ser han på som et nyttig supplement i kvalitetssikringa av skolen, for å se utviklingen over flere år. Men det er det daglige arbeidet som er det viktigste, sier han. Det er et enormt bra prosjekt! I tillegg er de veldig gode til å jobbe systematisk med tidlig innsats på lesing, sier skolesjefen. Han nevner også matteprosjektet som har startet i første klasse, hvor elevene utfordres ytterligere med russisk matematikk. På Solås skole finner vi solide ansatte som driver med profesjonelt, godt og målretta arbeid, sier Haarr. 1. Hva er bra med Solås skole? 2. Hva kan bli bedre på skolen? Navn: Maren Erikstad Klasse: 6 1. Jeg liker når vi går tur. Og å spille håndball, og alle guttene. 2. Av og til må vi gjøre litt teite ting. Og så kunne det blitt gøyere å lese og skrive og å gjøre matte. Navn: Simen Sabalis Klasse: 7B 1. Det beste er at vi har PE (valgfag), og matfriminuttet er kjekt. I PE liker jeg best å spille fotball. 2. Jeg skulle gjerne hatt ingen lekser. Og så skulle vi hatt bedre stoler, eller puter på stolene i klasserommene. Navn: Vilde Varhaug Klasse: 6 1. Vi har veldig gode lærere, og så har vi veldig god standard på skolen. Noen skoler har kanskje gamle, dårlige toaletter for eksempel, men på Solås skole er det bra. 2. Jeg ville hatt kantine, sånn som de har på Varhaug skole. Begrunnelsen for at vi ikke får det er at det koster for mye med kantineansatte, men på Varhaug er det jo elever som jobber i kantina. Navn: Henning Thorbjørnsen Klasse: 7B 1. Jeg synes det er bra at vi har PE (valgfag) og langt matfriminutt. Det kjekkeste i PE? Det må bli fotball. 2. Jeg hadde likt en ordning med ingen lekser, og heller en time lenger skole. I tillegg skulle vi hatt mer uteaktiviteter både i undervisningen og i friminuttene.

9 4 Gjesdalbuen torsdag 19. juni 2014 DEN STORE ELEVUNDERSØKELSEN Gjesdal har et mobbeproblem på ungdomstrinnet Ina Selmer-anderSSen - tekst Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det er mer mobbing blant ungdom i Gjesdal enn landsgjennomsnittet. engasjerer Seg: I elevundersøkelsen har 8,7 prosent av elevene på 10. trinn i Gjesdal svart at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er over snittet i både Rogaland og nasjonalt. Landssnittet er fem prosent, mens snittet for Rogaland er 4,5 prosent. Etter at resultatene fra elevundersøkelsen viste at Gjesdal kommune har et mobbeproblem på ungdomsskolene har skoleeierne og skolelederne satt alle kluter til for å minske mobbingen blant skoleelevene. Vi har jobbet aktivt for å minske mobbingen over flere år, og Vi har jobbet aktivt for å minske mobbingen over flere år, sier skolesjef Jone Haarr (foto: Kirsten Håland. elevundersøkelse-resultatene viser også en positiv trend. Likevel ser vi at det er litt mer mobbing blant ungdommene i Gjesdal kommune enn landsgjennomsnittet. Det sier skolesjefen i Gjesdal kommune, Jone Haarr. Han forteller at kommunen og skolene nå har enda større fokus enn tidligere på å minske mobbingen. I februar i år forelå den årlige, kommunale tilstandsrapporten om gjesdalskolene, som ifølge rådmannen er et viktig ledd i kvalitetsvurderingen av skolene. Utarbeidelsen av tilstandsrapporten har blant annet utgangspunkt i resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver og interne miljøundersøkelser. Den viser at til tross for oppmerksomhet rundt mobbing og forebygging blir skoleelever fremdeles mobbet i Gjesdal. Mest MobbiNg blant ungdommene Ifølge tilstandsrapporten er mobbingen på barnetrinnet vesentlig redusert. Antall elever på barnetrinnet som kjenner seg mobbet har vært synkende de siste årene, og er betydelig redusert i For elevene på ungdomstrinnet ser det derimot ikke like bra ut. Til tross for stort fokus på mobbing og bevisst jobbing med forebygging er tallene fra ungdomstrinnet gjennom de fire siste årene stadig for høye. Gjesdal ligger også over landsgjennomsnittet. Selv om det er en svak fremgang, har Gjesdal fremdeles for høye tall. Arbeid med forebygging vil bli ytterligere intensivert står det i rapporten. digital MobbeareNa Skolesjefen sier at det er vanskelig å si noe konkret om årsaken til mobbingen, men han forteller at undersøkelser viser at mye av mobbingen foregår på digitale arenaer. Det digitale er en utfordring. Det er åpent 24 timer i døgnet, og det foregår alltid kommunikasjon. Å minske mobbingen her er et langsiktig, felles arbeid mellom skolenes elever og ansatte, foreldre og skoleeiere, sier Haarr. Han forteller at de ansatte på skolene og foreldregruppen allerede har gjennomført møter hvor de har kommet til enighet om hvilke tiltak de mener er viktigst at foreldre gjør og hvilke tiltak de mener skolene skal gjennomføre. et KolleKtiVt ansvar Både skolens ansatte og foreldrene trekker fram hvor viktig det er at foreldrene er gode rollemodeller, og å engasjere seg i elevenes skolehverdag og sosiale liv. Som tiltak rettet mot skolen synes foreldre og skolens ansatte at skolene skal fortsette med Trivselsprogrammet og arbeide mer med å bevisstgjøre elever om mobbing og klassemiljø, viser oppsummeringene fra årsmøtet til foreldrene og de ansatte. Skolesjefen synes at tiltakene er gode, fordi mye mobbejobbing handler om de voksne. Det er kloke tiltak fordi de mobbing på 10. trinn Andel elever på 10. trinn som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. gjesdal: 8,7 prosent rogaland: 4,5 prosent norge: 5 prosent handler en del om holdningene til foreldre og ansatte, og det å være gode rollemodeller. Det handler om modellering: det er ikke hva du sier, men hva du gjør som teller, sier Haarr. Dette er noe av grunnen til at det er så viktig at mobbingen blir tatt tak i på et kollektivt nivå, ikke bare i en klasse eller på en skole, men i flere deler av samfunnet, mener skolesjefen. Også skoleeierne har ansvar for å bidra til å minske problemet, mener han. En måte å gjøre det på er å kontinuerlig følge med på at skolene holder trykket oppe i antimobbearbeidet. Det vil bli utført kommunale tilsyn hvor ansatte blir kalt inn til korte intervju om mobbing og forebygging for å sørge for at tiltakene opprettholdes. Mobbetallene var en vekker Ina Selmer-anderSSen - tekst Vi har vært klar over og jobbet mye med mobbingen, men å se tallene i år var en vekker om at her må vi stå på med mobbearbeidet, sier ungdomsskolerektor Trond Niemi. KjempevIKtIg undersøkelse: Rektor på Gjesdal ungdomsskole, Trond Niemi, synes endringen i årets elevundersøkelse får fram viktige detaljer. Mobbetallene, som nytt av i år også viser prosentandel, ble en vekker for rektoren. Det var ikke noen overraskende resultater fra årets elevundersøkelse. Vi har vært klar over og jobbet mye med mobbingen, men å se tallene i år var en vekker om at her må vi stå på med mobbearbeidet. Vi kan ikke være fornøyde med disse tallene. Det sier Trond Niemi, rektor på Gjesdal ungdomsskole. På punktet Mobbing på skolen fikk Gjesdal ungdomsskole resultatet 1,3, nøyaktig likt landsgjennomsnittet. Men årets elevundersøkelse er endret fra de tidligere undersøkelsene: Utdanningsdirektoratet har forandret innholdet i spørsmålene noe, og lagt til punktet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere på lista. Derfor har rektoren nå mulighet til å se hvordan prosentandelen som føler seg mobbet på skolen skiller seg fra resten av landets elevers gjennomsnitt. Dette nye punktet i elevundersøkelsen viser at Gjesdal ungdomsskole har en jobb å gjøre, fordi flere elever på tiende trinn føler seg mobbet her enn landsgjennomsnittet. Nyttig endring Hadde det vært i fjor ville vi bare sett at vi ligger på gjennomsnittet, altså 1,3, når det gjelder mobbing. Endringen i elevundersøkelsen har vært verdifull for Gjesdal ungdomsskole, fordi jeg får innsyn i at gjennomsnittet er greit, men det er flere enkeltelever som lider. Det er ikke sånn at vi ikke visste om at noen elever sliter, men det var en vekker å se det nye tallet på undersøkelsen, sier Niemi. Petter Haagensen i Utdanningsdirektoratet synes det er kjekt å høre at endringen i Elevundersøkelsen har kommet til nytte. Vi forsøker stadig å videreutvikle elevundersøkelsen slik at den blir et best mulig verktøy for skolene. Det er svært gledelig at endringen har vært nyttig for Gjesdal ungdomsskole, sier Haagensen. Årsaken til at Utdanningsdirektoratet ønsket å legge til informasjonen om prosentandel som føler seg mobbet, var etterspørselen fra brukerne av undersøkelsen, forteller han. Førte til Videre utredning Elevundersøkelsen er kjempeviktig, og den bruker vi for det den er verdt, sier Niemi. Han mener at en av fordelene med elevundersøkelsen er at den får alle elevene i tale, og at elevene svarer anonymt. Vi velger å ta elevundersøkelsen seriøst og bruker informasjonen fra den aktivt i arbeidet med å skape en bedre skole, sier Niemi. Som en konsekvens av resultatene fra elevundersøkelsen har rektoren gjennomført en ekstra, intern miljøundersøkelse for skolen, slik at han kan få enda mer innsyn i hvordan elevene har det, og hvor problemene ligger. Den nye undersøkelsen viser at mye av mobbingen, omtrent 60 prosent, foregår på Internett. For å få bukt med problemet vil rektoren øke skolens fokus på mobbing på flere vis: lærerne skal snakke mer med elevene om mobbing, for å bevisstgjøre elevene og styrke klassemiljøene. De ansatte skal også kommunisere tydelig til elevene at de må si ifra til ansatte dersom de vet om noen som mobbes. går den rette VeieN Rektor forteller at resultatene fra elevundersøkelsen også viser at det er store svingninger fra år til år og trinn til trinn, hva mobbing angår. Men når han går dypere inn i tallene, og følger en klasse fra åttende trinn til niende for eksempel, ser han at andelen elever som Vi velger å ta elevundersøkelsen seriøst og bruker informasjonen fra den aktivt i arbeidet med å skape en bedre skole, sier trond Niemi, rektor ved gjesdal ungdomsskole (foto: lena F. goursaud). rapporterer om mobbing synker. Det synes rektoren tyder på at skolens arbeid mot mobbing så langt har god effekt. Han forteller om en skole som arbeider hardt for å skape et godt fellesskap blant elevene, blant annet ved hjelp av aktiviteter som bordtennisturnering og sosiale arrangementer i Glassgården. I tillegg mener han at det er viktig at også hjemmene engasjerer seg i elevenes sosiale miljø, slik at mobbeproblemet angripes fra flere hold.

10 Tema Mobbing Gjesdalbuen torsdag 19. juni 2014 Hva kan gjøres for å hindre mobbing? 5 Emil Hanssen Lærerne kan komme fortere ut i friminuttene, og tidligere i gangene før timene begynner. Elever kan være med å hjelpe å få en slutt på mobbing. Kristoffer Tjetland Jeg tenker at jeg ikke har lagt merke til så mye mobbing, og føler arbeidet mot mobbing er bra som det er. Alf Egil Jensen Lærerne som har vakt kan unngå å gå rundt å snakke så mye sammen, og kanskje ha på noen tydeligere vester. Det er fort at de blander seg i mengden. Marita Molaug (til venstre), Julianne Madland og Joar Fuglestad mener det er viktig at det blir satt fokus på konsekvensene mobbing fører med seg. Elevene mener det bør jobbes mer mot mobbing BJArTE ESpEDoKKEn - tekst og foto Niendeklassingene ser lite til mobbingen på Gjesdal ungdomsskole, men mener at det fortsatt kan gjøres mer for å unngå det. MoBBIng: Dette er et vanskelig tema; de som blir mobbet sier ikke ifra, og de som mobber tenker ikke alltid over at de gjør det, sier Julianne Madland. Hun er inne i sin siste uke som niendeklassing på Gjesdal ungdomsskole, og er ikke kjent med at det er mye mobbing på skolen. Elevundersøkelsen som ble gjennomført blant tiendeklassingene forteller imidlertid at det i Gjesdal er omkring dobbelt så mange som i Rogaland sett under ett, som opplyser at de har opplevd mobbing to til tre ganger i måneden eller oftere. Apper ble til Mobbe-Apper En intern miljøundersøkelse som er gjennomført på skolen, viser at omkring 60 prosent av mobbingen foregår over internett. Det finnes noen egne apper som er blitt til mobbe-apper. Man oppretter en profil, og stiller spørsmål til hverandre anonymt. De er ikke så mye brukt lenger, men var populære i fjor. Da var det mye som foregikk, forteller Julianne. Slike apper er mye verre en Facebook, der man ikke er anonym, legger Joar Fuglestad til. Også han har dette skoleåret gått i niende klasse på Gjesdal ungdomsskole. SAvner Mer FokuS De forteller at de opplever klassemiljøet i niendeklassen sin som svært bra, og forteller at de har få utfordringer med for eksempel å ha framføringer foran klassen. Det er viktig å få fram konsekvensene av mobbing, og være mer obs på hva som kan skje, sier Julianne. Joar er enig. En gang iblant så blir dette med mobbing nevnt, men så er vi ferdig med det. I tillegg hender det at rektor tar det opp i ulike settinger. Det hadde kanskje vært greit at det ble satt enda mer fokus på dette. Kanskje burde vi satt av en dag der vi ikke har normale fag, men bare jobber med dette, foreslår han. Kasper Johan Idland Skjæveland Jeg føler ikke det er så mye mobbing, men mye kan handle om at vaktene holder et ekstra øye med elevene i stedet for bare å snakke med hverandre. Vivian Skjæveland Jeg har ikke opplevd så mye mobbing, og mener det er viktig at det gis informasjon om det. Det er også viktig at lærerne er mer spredd utover i friminuttene. Diana Alksne Jeg har ikke sett mobbing, men synes det er viktig at lærerne snakker om at det ikke er bra, og motiverer elevene til ikke å mobbe.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE INNLEDNING Vi har hatt et fint år på Galleberg skole både faglig og sosialt. Skolen gjennomsyres av gode tydelige voksne som ønsker å ta vare på hele mennesket. Vi

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

«VEV» «Vær en venn» Et vennskaps og aktivitetsprogram på St. Sunniva skole

«VEV» «Vær en venn» Et vennskaps og aktivitetsprogram på St. Sunniva skole «VEV» «Vær en venn» Et vennskaps og aktivitetsprogram på St. Sunniva skole «Vær en Venn» VEV program på St. Sunniva skole Et vennskaps- og aktivitetstiltak HVA ER VEV? VEV er et program for å fremme både

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

BESKJED TIL POLITIKERE OG

BESKJED TIL POLITIKERE OG BESKJED TIL POLITIKERE OG REKTOR! Elevrådenes innspill til kvalitetsplan for Sandnesskolen Sandnes, Desember 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Trivsel... 3 Venner... 3 Mobbefritt... 4 Friminutt... 5 3.

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet ved Elvetun skole

Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet ved Elvetun skole Innkalling sendes: Alle foresatte som medlem av Foreldrerådet. Alle 20 klassekontakter Sittende styre i FAU Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING:

Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Lunner ungdomsråd Kommunestyresalen 08.06.2011 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 4/11 Arbeid med Manifest mot mobbing Adresse Telefon Telefax E-post

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Spørsmålene er revidert høsten 2013. Vær oppmerksom på følgende: o Der (5 7) eller lignende er lagt inn i parentes

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Hustad barne- og ungdomsskole skal: sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring

Hustad barne- og ungdomsskole skal: sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Hustad barne- og ungdomsskole skal: sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Visjon: Hustad skole- en god skole for alle Dere finner oss her. Vi

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/3606 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2012 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato Behandling i Komite for liv og lære

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer