Oppvekst i Iveland: Behovsanalyse Iveland skole Prosjektgruppa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppvekst i Iveland: Behovsanalyse Iveland skole 2015 2030. Prosjektgruppa 09.10.14"

Transkript

1 Oppvekst i Iveland: Behovsanalyse Iveland skole Prosjektgruppa

2 Innhold Innledning... 2 Nasjonale føringer og lovverk:... 3 Kommunale/interkommunale planer og satsinger:... 5 Bakgrunn... 6 Framtidige behov og prognoser... 6 Utkast til skisse av skoleanlegg på Birketveit Alternative løsninger

3 Innledning I kommunestyret i Iveland 29/4 14 ble det vedtatt at det ikke bygges ny avd. skole trinn på Skaiå. Vedtaket lød videre: De to eksisterende opptaksområdene i Iveland kommune opprettholdes: Alle elever som tilhører Iveland skoles opptaksområde skal på permanent basis ha sin skolegang på Birketveit. Opptaksområdet for Vatnestrøm Oppvekstsenter endres ikke. Rådmannen bes om å starte planleggingen av oppgradering/utvidelse av bygningsmassen på Birketveit til en fremtidsrettet skole beregnet for trinn. De videre premisser legges ifm. økonomiplan Rådmannen satte på bakgrunn av vedtaket ned ei prosjektgruppe for å lage en behovsanalyse og komme med forslag til rammer for utbyggingen. Gruppa har bestått av: Lars Ivar Gjørv, kommunalsjef Bjørn Mikal Engestøl, ingeniør Bente Voreland, rådgiver Håkon Laland, rektor Eva Synnøve Bjelland, økonomisjef i Iveland kommune, har bistått. Odd R. Jørgensen, Pedagogisk Skolebygg, har vært konsultert. Gruppa har vært samstemt i å planlegge for et framtidsrettet skoleanlegg som et godt utgangspunkt for god undervisning og trivsel for elever og lærere. Vi har vært opptatt av fysiske forhold som kan støtte opp om målet for Verdiskaping bygd på kunnskap i kommuneplanens samfunnsdel: I Iveland kommune får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv. Grunnskolepoengene og andelen elever som har gjennomført/bestått videregående skole med fagbrev eller kompetansebevis ligger minst på nasjonalt nivå. Kun fantasi setter grenser her, noen vil også si økonomi. Men det er framtida vår som skal vokse opp i trygge, utfordrende, innbydende og trivelige omgivelser. 2

4 Nasjonale føringer og lovverk: Opplæringsloven gir føringer for utforming av skoleanlegg: 9 5. Skoleanlegga Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. 9a 1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring 9a 2.Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Loven gir også føringer når det gjelder skolebibliotek og utstyr i skolen: 9 2. Rådgiving og skolebibliotek Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter Utstyr Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Fysisk og psykisk læringsmiljø har stor oppmerksomhet i lovverket: 9a 4.Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Generell del av læreplanverket 3

5 er videreført fra R 94 og L97. Den ble innført av Kirke, utdannings og forskningsdepartementet i september Den stadfester målet for opplæringa slik: Kort sagt, målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter Her innfører Kunnskapsdepartementet valgfag. Departementet vil legge til rette for ytterlige valgmuligheter for elevene på ungdomstrinnet. Bakgrunnen er at de skal bidra til økt motivasjon og læring. Innføring av valgfag er et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet kan i dag velge mellom fremmedspråk eller språklig fordypning. Det blir dessuten gjennomført forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk og språklig fordyping. Innføring av valgfag kommer i tillegg til denne ordninga. Valgfagstilbudet består av til sammen 14 læreplaner. Skolene må tilby minst to valgfag. Fra skoleåret 2014/2015 skal alle elever på ungdomstrinnet ha valgfag. Inneværende skoleår har elevene på Iveland mulighet til å velge mellom 4 ulike valgfag: Design og redesign 5 Fysisk aktivitet og helse 11 Medier og informasjon 23 Trafikk 41 En prioriterer å gi valgmuligheter, og anser det som et kvalitetstegn for den pedagogiske tilretteleggingen ved skolen. Skolebasert kompetanseutvikling Strategien innebærer en kompetanseheving for hele utdanningssystemet: elever, foreldre, lærere. skoleledelse, skoleeier og lærerutdanningene. Iveland skole deltok i forprosjektet og er nå med i pulje 1. En samarbeider med UIA om lesing i alle fag og en helhetlig leseplan for skolene i Iveland. 4

6 Kommunale/interkommunale planer og satsinger: Kommuneplanens samfunnsdel Iveland kommune fram mot Ordføreren stadfester i forordet at utdanning er i fokus i Iveland: Jeg ønsker i dette forordet å peke spesielt på dette ene hovedområdet fordi kunnskap er nøkkelen til all utvikling. Oppvekst og skolegang skal gi våre barn og unge de beste forutsetninger til å kunne delta både i det lokale, regionale og globale fellesskapet og jeg ønsker at de skal oppleve å ha gode røtter og minner fra oppvekstmiljøet sitt. Vi skal ha ambisjoner sammen med og for våre barn og unge i Iveland kommune. Satsingsområde 1 er utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Målet er hentet fra vår store satsing på oppvekst: Kvalifisert for framtida I Iveland kommune får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv. Grunnskolepoengene og andelen elever som har gjennomført/bestått videregående skole med fagbrev eller kompetansebevis ligger minst på nasjonalt nivå. Videre i dokumentet finner vi flere målsettinger som har relevans for utforming av skoleanlegg: Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle. Utvikle Birketveit til å bli et attraktivt og levende sentrum med gode møteplasser som fremmer integrering, mangfold og tilrettelegger for aktivitet Tiltak for energiøkonomisering (ENØK) av kommunale bygg prioriteres Gjøre naturen mer universelt tilgjengelig nær byggefelt og andre strategiske steder Systematisk oppfølging og videreutvikling av arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen Inkluderende læringsmiljø. I kvalifisert for framtida framheves et inkluderende læringsmiljø, en satsing som er felles for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. De tiltak og aktiviteter som settes i gang skal ha en positiv effekt på barn og unges læring og utvikling i barnehage og skole. Til læringsmiljøet hører både fysiske og psykososiale forhold. Byggets beskaffenhet og størrelse påvirker det generelle læringsmiljøet, positivt og negativt. Ligger de fysiske forhold godt til rette, er vi et godt stykke på vei for å fremme trygghet, helse, trivsel og læring. 5

7 Bakgrunn Iveland skole avdeling Skaiå (1. 4. klasse) flyttet opp til Birketveit våren 2010 ifm. utvidelse av barnehagen. Flyttingen var midlertidig til ny skole på Skaiå stod ferdig, opprinnelig planlagt til august Byggingen av ny skole på Skaiå for trinn ble fra 2010 utsatt, bl.a. fordi man har ventet på iverksettelse av Iveland 2 i regi av Agder Energi. På kommunestyremøtet 21. desember 2011 fikk ikke Rådmannen tilslutning til forslaget om å samle all skolevirksomhet i kommunen på Birketveit: Det ble vedtatt å bygge ny barnehage og skole på Vatnestrøm med umiddelbar iverksettelse, samtidig med at man prinsipielt holdt fast på at ny skole skulle bygges på Skaiå (KS 92/11). Ny barnehage og skole på Vatnestrøm er nå ferdigstilt. Iverksettelse av vedtaket om ny skole for klasse på Skaiå ble imidlertid utsatt for å vurderes på nytt ifm. budsjettbehandling Investeringskostnadene til ny skole på Skaiå ble inntil videre tatt ut av økonomiplanen I april 2012 fattet kommunestyret et vedtak som løste de akutte arealbehovene ved skolen, gjennom et tilbygg til Ivelandshallen på 244 m2.arealene ga to klasserom med tilstøtende grupperom. Det resterende arealbehovet for skolen er løst gjennom å tilpasse og benytte andre tilgjengelige areal. Vedtaket innebar etterbruk av arealene med tilrettelegging for forebygging og fysisk fostring for alle aldre der et treningssenter syntes mest aktuelt. Arealene er per i dag i daglig bruk. I april 2014 vedtok kommunestyret at det ikke skulle bygges ny skole på Skaiå, men at alle elever som tilhører Iveland skoles opptaksområde på permanent basis skal ha sin skolegang på Birketveit. Premisser legges i forbindelse med økonomiplan Elever og personale opplever i dag at plassbehovet ikke tilfredsstilles. Det fysiske miljøet gjør det vanskelig å etterfølge nasjonale og kommunale føringer, jfr. de foregående kapitler. Framtidige behov og prognoser Elevtallsutvikling Iveland skole Forklaring: Lav = forventet lav nasjonal vekst Høy = forventet høy nasjonal vekst 6 12 år = trinn år = ungdomstrinnet Alle i alderen (ungdomstrinnet) år går på Iveland skole, mens vi i tabellen under har beregnet at 75 % av de på trinn gjør det (25 % beregnet på VOPS). 6

8 Vi ser at framskrivingen kan være usikker. Ved høy nasjonal vekst fram mot 2030 vil elevtallet stige med ca. 90 elever. Ved lav nasjonal vekst vil stigningen utgjøre ca. 40 elever. Det er viktig å ta hensyn til dette i beregning av areal, slik at klasserommene kan romme større grupper. En opplever likevel at den største utfordringen vil være å tilrettelegge for fleksibel og kostnadseffektiv drift som tilfredsstiller nasjonale og lokale føringer. En vil ha behov for romløsninger som gjør det mulig å organisere klassene i grupper der en kan legge til rette for et bredt spekter av aktiviteter. Tabellen under konkretiserer dette: Nybygg Iveland skole: Rombehov. Type rom Undervisningsareal 1 10.klasse Grupperom, «småkroker» klasse SFO avdeling med kjøkken(evt.tilknytning) Merknader Fleksible løsninger Fleksible løsninger Bør IKKE kombineres med «skolekjøkken» Spesialrom: Kunst og håndverk Spesialrom: Naturfag Spesialrom: Musikk Spesialrom: Mat og helse(skolekjøkken) kontor samling av materiell for tilpasset undervisning Bibliotek med sittegrupper (læringslab) Kantine Må være lydtett. 3x5 eller 4x4 plasser og demonstrasjonsbenk. Må ha egen garderobe. Bør ha eget kjølerom. Inndeles i småavdelinger med matematikk, norsk og engelsk Kan kombineres med hall Kan være i tilknytning til vrimlehall/skolekjøkken. Må ta høyde for servering av varm mat. Lagerrom innendørs inkl. trivselsledere Kaldt lager for uteleker/ ski / trivselsledere Personalrom m/kjøkkenbenk Til ca 40 Arbeidsrom personale Landskap og eller småkontor, elevfri sone. Kontor rektor Kontor inspektør 7

9 Kontor rådgiver / sosiallærer Resepsjon/Merkantil avdeling Kontor / lager PC IKT DATA Tilstrekkelig lager for læremidler Møterom med konferansebord Noen små møterom Ses i sammenheng med kontorløsninger for alle ansatte. Kopirom kontorrekvisita Personalgarderobe dusj toaletter, Tekniske rom, Renholders rom med rekvisita. Bøttekott Amfi Hall Storstue. Teater, konserter, sang samlinger, morgensamlinger (Bibliotek) (Data) Helsesøster Toaletter Gymsal, hall Iveland kommune vil bygge en fremtidsrettet skole på Birketveit for klasse. Ovenfor er det satt opp ei liste over behov som trenger en del kommentarer og forklaringer. Først og fremst er det i denne sammenhengen ikke tatt hensyn til videre bruk av eksisterende bygningsmasse. Det er kun listet opp hva vi mener Iveland skole trenger av undervisningsrom, kontor, spesialrom, oppholdsrom, sanitærrom osv. Arkitekt og konsulenter vil sammen med ansatte og ansvarlige i kommunen få ansvaret for størrelse, pedagogisk utforming, plassering og sambruk. Det vil også gjøres vurderinger på hvilke bygg som blir med i den endelige bygningsmassen for «Nye Iveland skole». «Innearealet». Klasserom/undervisningsrom for elevene i 1. 10klasse må vi ha. Men det behøver ikke bety et rom til hver klasse. Fleksible løsninger kan velges, der areal kan åpnes og lukkes etter behov. Det må også være tilgang på grupperom eller «kroker» der smågrupper kan studere eller undervises. Det er også naturlig å samle alderstrinn (1. 4.klasse, 5 7 klasse og ungdomstrinnet) i avdelinger i bygningsmassen. 8

10 Spesialrom. Timeplanen i grunnskolen forutsetter at vi har enkelte spesialrom. Gymsal eller idrettshall har vi og bør vi ha. Kjøkken må elevene ha en time på småskoletrinnet (1.kl 4.kl), tre timer i 6.klasse og tre timer i 9.klasse. Faget heter nå «mat og helse» og forkortes MOH. Naturfag, musikk og KOH (kunst og håndverk) drives også oftest fra spesialrom som er utstyrt, tilpasset og utformet med henblikk på det faget det skal undervises i. Her er det mulig at et rom kan være spesialrom for både f.eks. naturfag og musikk. Materiell for tilpasset undervisning kan samles i areal eller rom der grupper eller enkeltelever kan få undervisning i eller øve på spesifikke emner innenfor særlig matematikk eller norsk. Her samles undervisningsmateriell til hjelp for denne treningen. Nye bærbare datamaskiner får våre elever nå i 8.klasse, men de yngre elevene har også behov for noe tid med dette hjelpemiddelet. Her er det også vanlig å samle et passende antall i et datarom. De nye valgfagene som er innført de siste tre år, har behov for utstyr og rom. Bibliotek. Boka har sammen med de nye tekniske hjelpemidler en sentral plass i språkutvikling og lese og skriveopplæring. Som første fokusområde i leseplanarbeidet står leseglede. Et skolebibliotek med et godt tilfang av bøker tilpasset ulike nivå vil være uvurderlig for å fremme leseglede hos alle elever. Biblioteket bør være skolens hjerte! Derfor er det er naturlig at et bibliotek får en sentral plassering og innbydende utforming i et nybygg også her hos oss. Her vil det være naturlig med kompetent bemannet veiledning, samt åpning for bruk uten bemanning av bibliotekfaglig personale. Dette skal være et inspirerende og utviklende område i bygningsmassen, og må ikke gjemmes bort i en krok eller kjeller. Å kunne dra nytte av aktiviteter tilknyttet Åkle vil være et flott supplement til undervisningen, men målgruppene er ulike når det gjelder skolebibliotek og folkebibliotek, og de to bibliotekslagene hører også inn under to ulike lovområder og departementer. Utdanningsdirektoratet har utpekt Universitetet i Agder til ressurssenter for skolebibliotek. I planleggingsfasen vil det være naturlig å gjøre seg nytte av deres ekspertise. Arbeidsplasser, kontor, møterom og personalrom. Noen jobber best i team og grupper, mens andre mener de må være alene og uforstyrret når tankearbeid foregår. Det bør legges til rette for begge deler. Vi må ha mindre kontor og møterom til mindre samlinger, men må også venne oss til at noe arbeid kan gjøres i et åpent landskap. Her må vi være åpne og tenke utradisjonelt. En «telefonkiosk» i form av et lite og lydtett rom kan være et behov. Arbeidsmiljø og organisasjonskultur påvirkes av den fysiske tilretteleggingen. 9

11 Et spiserom er krav i Arbeidsmiljøloven, og de fleste skoler har sitt personalrom med et kjøleskap og kjøkkenbenk, samt tilhørende sofagrupper. Det sosiale fellesskapet må prioriteres og ivaretas i egnet rom når det er naturlig og behov for det. Større og mindre møterom må vi ikke glemme. Trinn grupper, faggrupper, møter og samlinger i alle størrelser må ivaretas. Helt fra foreldresamtalen til fellessamlingen for hele skolens ansatte og elever. En personalavdeling bør også inneholde dusj og garderober, samt toaletter. SFO. Loven sier at alle kommuner skal ha tilbud om SFO. Det har alltid vært praksis å ha dette på begge skolene i kommunen vår. Det er ingen ting som tyder på at denne praksisen ikke kommer til å vedvare. Det betyr at vi må ha en SFO base med tilhørende kjøkken, lager for ute og inneleker og lekeareal (med muligheter for å lage lekegrupper). Sambruk med skolens øvrige inneareal må også her vurderes. «Storstue amfi hall» samlingsplass. Noen ganger i året er det behov for å samle hele skolen, både elever og ansatte til fellessamlinger av ulik karakter (i dag 170 elever og ansatte, i 2040 kan vi være ca. 250 elever og ansatte SSB) ganger i året får vi besøk av den «Kulturelle skolesekken» med konserter, teater og annen kunst. Da må vi samle flere klasser, og det blir behov for teknisk utstyr og blending av lys. Kombinasjonen med en «vrimlehall» eller «vandrehall» i tilknytning til storstua må vurderes. Det må nok også vurderes og tas hensyn til om skolens bygninger også i fremtiden skal ha bygdekinoen. Moonlight I Ung data undersøkelsen topper Iveland statistikken blant knutepunktkommunene når det gjelder deltagelse i fritidsklubb, selv om de ellers har lav delaktighet i fritidsaktiviteter. Miljøarbeiderne ved Moonlight er en viktig ressurs i de forbyggende arbeidet som drives inn mot ungdomsskoleelevene i Iveland. At skolens lokaler på ettermiddags kveldstid kunne benyttes som ungdomsklubb, vil gi elevene en god sammenheng mellom skole og fritid. Det vil være i tråd med kommuneplanens intensjon: Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle. Utvikle Birketveit til å bli et attraktivt og levende sentrum med gode møteplasser som fremmer integrering, mangfold og tilrettelegger for aktivitet Helsesøster Det bør være mulig for helsesøster å ha kontor på skolen. Ung data undersøkelsen viser at elever i Iveland henvender seg til helsesøster om utfordringer de ikke snakker med andre voksne om. Hun er et viktig medlem i elevtjeneste, kjernegrupper og ansvarsgrupper. Å ha lett tilgang til denne tjenesten betyr mye i skolens forebyggende arbeide. 10

12 Rom med spesialfunksjoner. Skolen vil ha behov for: Større og mindre lagerrom av ulike slag. Kopirom. Tekniske rom. Rom til avfall og søppel. Lager for uteleker og friluftsutstyr. Langtidslager av bøker og papir. Lager for datautstyr. Gymsal. Ivelandshallen brukes i dag som gymsal. Ordningen fungerer tilfredsstillende, og bør videreføres. Utearealet: Her må det i første omgang tas hensyn til elevenes store spredning i alder fra 5 til 16 år. Når bygningsmassen er plassert på tomta, må vi straks gå i gang med detaljplanlegging. Men noen tanker og prinsipper gjelder uansett: Vi må ha områder tilpasset både små og store. Utearealet må innby til aktiviteter som gir fysisk fostring: Klatring, løping, ballspill, hopping, runsing og gynging. Kreativitet, balanse, sansene og intellektet må utfordres i leken ute. Vi må ha overbygde arealer. Vurdere områder tilpasset og naturlig avgrenset for aldersgruppene. Buss, lastebil, bil, moped og sykler må i størst mulig grad holdes i god avstand fra skolens uteareal. Klimatiske hensyn må tas. Lekeområdet må ikke bare være attraktivt på varme og regnfrie sommerdager. Skolen er helårlig. Hvor kan vi ha: akebakke, skibakke, oppkjørt skiløype, snøballblink, område tilrettelagt for sprøyting til isbane. Husk at vi må ha maskinell rydding av snø fram til bygningene. 11

13 Tannlege Det vurderes fra fylkeskommunens side å flytte Iveland Tannlegekontor. Skolen vurderer dagens ordning med tannlegekontor i skolebygget som lite hensiktsmessig, både for elever, foresatte og publikum ellers. Ordningen medfører dessuten en del uønsket trafikk på skolens område. Utkast til skisse av skoleanlegg på Birketveit. Nytt bygg til venstre for eksisterende. NY SKOLEBYGNING KUNSTGRESSBANE EKSISTERENDE BYGNINGER SITUASJONSPLAN SKOLEOMRÅDET LEK LEK 12

14 Alternative løsninger. Alternativ 1: Trinnvis utbygging som ivaretar nødvendig arealbehov underveis. Kombinasjon nybygg og evt. påkostning av eksisterende bygningsmasse vurderes i arkitektfasen. Det søkes effektiv utnyttelse gjennom redusert arealbehov. Nåværende skolearealer i hallen frigjøres etter hvert. Estimert totalkostnad: Kr Alternativ 2: Eksisterende bygningsmasse beholdes, men nødvendige omrokkeringer, påkostninger og opprustning foretas. Skolens disposisjon av arealene i hallen gjøres permanent. Estimert totalkostnad: Kr Alternativ 3: Som alternativ 2 over, og i tillegg et nytt tilbygg på 340m 2. Estimert totalkostnad: Kr

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE 2013-2015 VEDTATT AV VARDØ BYSTYRE 23.05.13 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE Grunnskolen i Vardø har siden 2008 hatt sin egen kvalitetsplan for

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Barnehagene i Iveland: Behovsanalyse Skaiå barnehage 2015 2030. Beate Frigstad

Barnehagene i Iveland: Behovsanalyse Skaiå barnehage 2015 2030. Beate Frigstad Barnehagene i Iveland: Behovsanalyse Skaiå barnehage 2015 2030 Beate Frigstad INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning og bakgrunn 2 2. Nasjonale føringer og lovverk 4 3. Kommunale/interkommunale planer og satsinger

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13 1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Samarbeidsutvalget, Grødem skole

Samarbeidsutvalget, Grødem skole Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Saksframlegg. Samlokalisering ungdomsskole og videregående skole på Tangvall

Saksframlegg. Samlokalisering ungdomsskole og videregående skole på Tangvall Søgne kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2013/2960-31791/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 03.10.2013 Saksframlegg Samlokalisering ungdomsskole og videregående skole på Tangvall Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Norges Handikapforbund, 2008

Norges Handikapforbund, 2008 KVALITETSKRAV opplæring og utdanning Norges Handikapforbund, 2008 Norges Handikapforbund arbeider for funksjonshemmedes rett til full deltakelse og likestilling. God tilgang til opplæring og utdanning

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Opplæringslovens 9a fellestilsyn på skoler ved seniorrådgiver Bjørn Jakobsen

Opplæringslovens 9a fellestilsyn på skoler ved seniorrådgiver Bjørn Jakobsen Opplæringslovens 9a fellestilsyn på skoler ved seniorrådgiver Arbeidstilsynet Helsetilsynet og Fylkesmannen v/avdeling for oppvekst og opplæring 9a 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Grep for standardisering i Oslo

Grep for standardisering i Oslo Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Opplæringsloven: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE ELEVENES SKOLEMILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for: Internkontroll og skolenes arbeid med 9a Bruker- og trivselsundersøkelser Saksbehandling ved klagesaker Versjon:

Detaljer

FAU OMRÅDE F 09.10.14

FAU OMRÅDE F 09.10.14 Oslo kommune FAU OMRÅDE F 09.10.14 Uranienborg skole 1 TAR 2011 Visjon: Uranienborg skole skal være en foregangsskole i læring gjennom samarbeid Pedagogisk plattform: Elever trives, inspireres og utvikles

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Ny utgave Opplæringsloven kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø Kapittelet presiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

22114 Levekårsutvalget 11.09.2014 42114 Kommunestyre 23.09.2014 Tilstandsrapport for skoler, barnehager og bibtiotek

22114 Levekårsutvalget 11.09.2014 42114 Kommunestyre 23.09.2014 Tilstandsrapport for skoler, barnehager og bibtiotek LOPPA KOMMUNE Oppvekst- og kulturavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2014 20141470-0 I Liv Beate Karlsen liv.b.karsen@loppa.kommune.no Saknsnr Utvalg Møtedato 22114 Levekårsutvalget 11.09.2014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer