Oppvekst i Iveland: Behovsanalyse Iveland skole Prosjektgruppa
|
|
- Lena Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppvekst i Iveland: Behovsanalyse Iveland skole Prosjektgruppa
2 Innhold Innledning... 2 Nasjonale føringer og lovverk:... 3 Kommunale/interkommunale planer og satsinger:... 5 Bakgrunn... 6 Framtidige behov og prognoser... 6 Utkast til skisse av skoleanlegg på Birketveit Alternative løsninger
3 Innledning I kommunestyret i Iveland 29/4 14 ble det vedtatt at det ikke bygges ny avd. skole trinn på Skaiå. Vedtaket lød videre: De to eksisterende opptaksområdene i Iveland kommune opprettholdes: Alle elever som tilhører Iveland skoles opptaksområde skal på permanent basis ha sin skolegang på Birketveit. Opptaksområdet for Vatnestrøm Oppvekstsenter endres ikke. Rådmannen bes om å starte planleggingen av oppgradering/utvidelse av bygningsmassen på Birketveit til en fremtidsrettet skole beregnet for trinn. De videre premisser legges ifm. økonomiplan Rådmannen satte på bakgrunn av vedtaket ned ei prosjektgruppe for å lage en behovsanalyse og komme med forslag til rammer for utbyggingen. Gruppa har bestått av: Lars Ivar Gjørv, kommunalsjef Bjørn Mikal Engestøl, ingeniør Bente Voreland, rådgiver Håkon Laland, rektor Eva Synnøve Bjelland, økonomisjef i Iveland kommune, har bistått. Odd R. Jørgensen, Pedagogisk Skolebygg, har vært konsultert. Gruppa har vært samstemt i å planlegge for et framtidsrettet skoleanlegg som et godt utgangspunkt for god undervisning og trivsel for elever og lærere. Vi har vært opptatt av fysiske forhold som kan støtte opp om målet for Verdiskaping bygd på kunnskap i kommuneplanens samfunnsdel: I Iveland kommune får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv. Grunnskolepoengene og andelen elever som har gjennomført/bestått videregående skole med fagbrev eller kompetansebevis ligger minst på nasjonalt nivå. Kun fantasi setter grenser her, noen vil også si økonomi. Men det er framtida vår som skal vokse opp i trygge, utfordrende, innbydende og trivelige omgivelser. 2
4 Nasjonale føringer og lovverk: Opplæringsloven gir føringer for utforming av skoleanlegg: 9 5. Skoleanlegga Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. 9a 1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring 9a 2.Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Loven gir også føringer når det gjelder skolebibliotek og utstyr i skolen: 9 2. Rådgiving og skolebibliotek Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter Utstyr Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Fysisk og psykisk læringsmiljø har stor oppmerksomhet i lovverket: 9a 4.Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Generell del av læreplanverket 3
5 er videreført fra R 94 og L97. Den ble innført av Kirke, utdannings og forskningsdepartementet i september Den stadfester målet for opplæringa slik: Kort sagt, målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter Her innfører Kunnskapsdepartementet valgfag. Departementet vil legge til rette for ytterlige valgmuligheter for elevene på ungdomstrinnet. Bakgrunnen er at de skal bidra til økt motivasjon og læring. Innføring av valgfag er et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet kan i dag velge mellom fremmedspråk eller språklig fordypning. Det blir dessuten gjennomført forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk og språklig fordyping. Innføring av valgfag kommer i tillegg til denne ordninga. Valgfagstilbudet består av til sammen 14 læreplaner. Skolene må tilby minst to valgfag. Fra skoleåret 2014/2015 skal alle elever på ungdomstrinnet ha valgfag. Inneværende skoleår har elevene på Iveland mulighet til å velge mellom 4 ulike valgfag: Design og redesign 5 Fysisk aktivitet og helse 11 Medier og informasjon 23 Trafikk 41 En prioriterer å gi valgmuligheter, og anser det som et kvalitetstegn for den pedagogiske tilretteleggingen ved skolen. Skolebasert kompetanseutvikling Strategien innebærer en kompetanseheving for hele utdanningssystemet: elever, foreldre, lærere. skoleledelse, skoleeier og lærerutdanningene. Iveland skole deltok i forprosjektet og er nå med i pulje 1. En samarbeider med UIA om lesing i alle fag og en helhetlig leseplan for skolene i Iveland. 4
6 Kommunale/interkommunale planer og satsinger: Kommuneplanens samfunnsdel Iveland kommune fram mot Ordføreren stadfester i forordet at utdanning er i fokus i Iveland: Jeg ønsker i dette forordet å peke spesielt på dette ene hovedområdet fordi kunnskap er nøkkelen til all utvikling. Oppvekst og skolegang skal gi våre barn og unge de beste forutsetninger til å kunne delta både i det lokale, regionale og globale fellesskapet og jeg ønsker at de skal oppleve å ha gode røtter og minner fra oppvekstmiljøet sitt. Vi skal ha ambisjoner sammen med og for våre barn og unge i Iveland kommune. Satsingsområde 1 er utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Målet er hentet fra vår store satsing på oppvekst: Kvalifisert for framtida I Iveland kommune får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv. Grunnskolepoengene og andelen elever som har gjennomført/bestått videregående skole med fagbrev eller kompetansebevis ligger minst på nasjonalt nivå. Videre i dokumentet finner vi flere målsettinger som har relevans for utforming av skoleanlegg: Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle. Utvikle Birketveit til å bli et attraktivt og levende sentrum med gode møteplasser som fremmer integrering, mangfold og tilrettelegger for aktivitet Tiltak for energiøkonomisering (ENØK) av kommunale bygg prioriteres Gjøre naturen mer universelt tilgjengelig nær byggefelt og andre strategiske steder Systematisk oppfølging og videreutvikling av arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen Inkluderende læringsmiljø. I kvalifisert for framtida framheves et inkluderende læringsmiljø, en satsing som er felles for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. De tiltak og aktiviteter som settes i gang skal ha en positiv effekt på barn og unges læring og utvikling i barnehage og skole. Til læringsmiljøet hører både fysiske og psykososiale forhold. Byggets beskaffenhet og størrelse påvirker det generelle læringsmiljøet, positivt og negativt. Ligger de fysiske forhold godt til rette, er vi et godt stykke på vei for å fremme trygghet, helse, trivsel og læring. 5
7 Bakgrunn Iveland skole avdeling Skaiå (1. 4. klasse) flyttet opp til Birketveit våren 2010 ifm. utvidelse av barnehagen. Flyttingen var midlertidig til ny skole på Skaiå stod ferdig, opprinnelig planlagt til august Byggingen av ny skole på Skaiå for trinn ble fra 2010 utsatt, bl.a. fordi man har ventet på iverksettelse av Iveland 2 i regi av Agder Energi. På kommunestyremøtet 21. desember 2011 fikk ikke Rådmannen tilslutning til forslaget om å samle all skolevirksomhet i kommunen på Birketveit: Det ble vedtatt å bygge ny barnehage og skole på Vatnestrøm med umiddelbar iverksettelse, samtidig med at man prinsipielt holdt fast på at ny skole skulle bygges på Skaiå (KS 92/11). Ny barnehage og skole på Vatnestrøm er nå ferdigstilt. Iverksettelse av vedtaket om ny skole for klasse på Skaiå ble imidlertid utsatt for å vurderes på nytt ifm. budsjettbehandling Investeringskostnadene til ny skole på Skaiå ble inntil videre tatt ut av økonomiplanen I april 2012 fattet kommunestyret et vedtak som løste de akutte arealbehovene ved skolen, gjennom et tilbygg til Ivelandshallen på 244 m2.arealene ga to klasserom med tilstøtende grupperom. Det resterende arealbehovet for skolen er løst gjennom å tilpasse og benytte andre tilgjengelige areal. Vedtaket innebar etterbruk av arealene med tilrettelegging for forebygging og fysisk fostring for alle aldre der et treningssenter syntes mest aktuelt. Arealene er per i dag i daglig bruk. I april 2014 vedtok kommunestyret at det ikke skulle bygges ny skole på Skaiå, men at alle elever som tilhører Iveland skoles opptaksområde på permanent basis skal ha sin skolegang på Birketveit. Premisser legges i forbindelse med økonomiplan Elever og personale opplever i dag at plassbehovet ikke tilfredsstilles. Det fysiske miljøet gjør det vanskelig å etterfølge nasjonale og kommunale føringer, jfr. de foregående kapitler. Framtidige behov og prognoser Elevtallsutvikling Iveland skole Forklaring: Lav = forventet lav nasjonal vekst Høy = forventet høy nasjonal vekst 6 12 år = trinn år = ungdomstrinnet Alle i alderen (ungdomstrinnet) år går på Iveland skole, mens vi i tabellen under har beregnet at 75 % av de på trinn gjør det (25 % beregnet på VOPS). 6
8 Vi ser at framskrivingen kan være usikker. Ved høy nasjonal vekst fram mot 2030 vil elevtallet stige med ca. 90 elever. Ved lav nasjonal vekst vil stigningen utgjøre ca. 40 elever. Det er viktig å ta hensyn til dette i beregning av areal, slik at klasserommene kan romme større grupper. En opplever likevel at den største utfordringen vil være å tilrettelegge for fleksibel og kostnadseffektiv drift som tilfredsstiller nasjonale og lokale føringer. En vil ha behov for romløsninger som gjør det mulig å organisere klassene i grupper der en kan legge til rette for et bredt spekter av aktiviteter. Tabellen under konkretiserer dette: Nybygg Iveland skole: Rombehov. Type rom Undervisningsareal 1 10.klasse Grupperom, «småkroker» klasse SFO avdeling med kjøkken(evt.tilknytning) Merknader Fleksible løsninger Fleksible løsninger Bør IKKE kombineres med «skolekjøkken» Spesialrom: Kunst og håndverk Spesialrom: Naturfag Spesialrom: Musikk Spesialrom: Mat og helse(skolekjøkken) kontor samling av materiell for tilpasset undervisning Bibliotek med sittegrupper (læringslab) Kantine Må være lydtett. 3x5 eller 4x4 plasser og demonstrasjonsbenk. Må ha egen garderobe. Bør ha eget kjølerom. Inndeles i småavdelinger med matematikk, norsk og engelsk Kan kombineres med hall Kan være i tilknytning til vrimlehall/skolekjøkken. Må ta høyde for servering av varm mat. Lagerrom innendørs inkl. trivselsledere Kaldt lager for uteleker/ ski / trivselsledere Personalrom m/kjøkkenbenk Til ca 40 Arbeidsrom personale Landskap og eller småkontor, elevfri sone. Kontor rektor Kontor inspektør 7
9 Kontor rådgiver / sosiallærer Resepsjon/Merkantil avdeling Kontor / lager PC IKT DATA Tilstrekkelig lager for læremidler Møterom med konferansebord Noen små møterom Ses i sammenheng med kontorløsninger for alle ansatte. Kopirom kontorrekvisita Personalgarderobe dusj toaletter, Tekniske rom, Renholders rom med rekvisita. Bøttekott Amfi Hall Storstue. Teater, konserter, sang samlinger, morgensamlinger (Bibliotek) (Data) Helsesøster Toaletter Gymsal, hall Iveland kommune vil bygge en fremtidsrettet skole på Birketveit for klasse. Ovenfor er det satt opp ei liste over behov som trenger en del kommentarer og forklaringer. Først og fremst er det i denne sammenhengen ikke tatt hensyn til videre bruk av eksisterende bygningsmasse. Det er kun listet opp hva vi mener Iveland skole trenger av undervisningsrom, kontor, spesialrom, oppholdsrom, sanitærrom osv. Arkitekt og konsulenter vil sammen med ansatte og ansvarlige i kommunen få ansvaret for størrelse, pedagogisk utforming, plassering og sambruk. Det vil også gjøres vurderinger på hvilke bygg som blir med i den endelige bygningsmassen for «Nye Iveland skole». «Innearealet». Klasserom/undervisningsrom for elevene i 1. 10klasse må vi ha. Men det behøver ikke bety et rom til hver klasse. Fleksible løsninger kan velges, der areal kan åpnes og lukkes etter behov. Det må også være tilgang på grupperom eller «kroker» der smågrupper kan studere eller undervises. Det er også naturlig å samle alderstrinn (1. 4.klasse, 5 7 klasse og ungdomstrinnet) i avdelinger i bygningsmassen. 8
10 Spesialrom. Timeplanen i grunnskolen forutsetter at vi har enkelte spesialrom. Gymsal eller idrettshall har vi og bør vi ha. Kjøkken må elevene ha en time på småskoletrinnet (1.kl 4.kl), tre timer i 6.klasse og tre timer i 9.klasse. Faget heter nå «mat og helse» og forkortes MOH. Naturfag, musikk og KOH (kunst og håndverk) drives også oftest fra spesialrom som er utstyrt, tilpasset og utformet med henblikk på det faget det skal undervises i. Her er det mulig at et rom kan være spesialrom for både f.eks. naturfag og musikk. Materiell for tilpasset undervisning kan samles i areal eller rom der grupper eller enkeltelever kan få undervisning i eller øve på spesifikke emner innenfor særlig matematikk eller norsk. Her samles undervisningsmateriell til hjelp for denne treningen. Nye bærbare datamaskiner får våre elever nå i 8.klasse, men de yngre elevene har også behov for noe tid med dette hjelpemiddelet. Her er det også vanlig å samle et passende antall i et datarom. De nye valgfagene som er innført de siste tre år, har behov for utstyr og rom. Bibliotek. Boka har sammen med de nye tekniske hjelpemidler en sentral plass i språkutvikling og lese og skriveopplæring. Som første fokusområde i leseplanarbeidet står leseglede. Et skolebibliotek med et godt tilfang av bøker tilpasset ulike nivå vil være uvurderlig for å fremme leseglede hos alle elever. Biblioteket bør være skolens hjerte! Derfor er det er naturlig at et bibliotek får en sentral plassering og innbydende utforming i et nybygg også her hos oss. Her vil det være naturlig med kompetent bemannet veiledning, samt åpning for bruk uten bemanning av bibliotekfaglig personale. Dette skal være et inspirerende og utviklende område i bygningsmassen, og må ikke gjemmes bort i en krok eller kjeller. Å kunne dra nytte av aktiviteter tilknyttet Åkle vil være et flott supplement til undervisningen, men målgruppene er ulike når det gjelder skolebibliotek og folkebibliotek, og de to bibliotekslagene hører også inn under to ulike lovområder og departementer. Utdanningsdirektoratet har utpekt Universitetet i Agder til ressurssenter for skolebibliotek. I planleggingsfasen vil det være naturlig å gjøre seg nytte av deres ekspertise. Arbeidsplasser, kontor, møterom og personalrom. Noen jobber best i team og grupper, mens andre mener de må være alene og uforstyrret når tankearbeid foregår. Det bør legges til rette for begge deler. Vi må ha mindre kontor og møterom til mindre samlinger, men må også venne oss til at noe arbeid kan gjøres i et åpent landskap. Her må vi være åpne og tenke utradisjonelt. En «telefonkiosk» i form av et lite og lydtett rom kan være et behov. Arbeidsmiljø og organisasjonskultur påvirkes av den fysiske tilretteleggingen. 9
11 Et spiserom er krav i Arbeidsmiljøloven, og de fleste skoler har sitt personalrom med et kjøleskap og kjøkkenbenk, samt tilhørende sofagrupper. Det sosiale fellesskapet må prioriteres og ivaretas i egnet rom når det er naturlig og behov for det. Større og mindre møterom må vi ikke glemme. Trinn grupper, faggrupper, møter og samlinger i alle størrelser må ivaretas. Helt fra foreldresamtalen til fellessamlingen for hele skolens ansatte og elever. En personalavdeling bør også inneholde dusj og garderober, samt toaletter. SFO. Loven sier at alle kommuner skal ha tilbud om SFO. Det har alltid vært praksis å ha dette på begge skolene i kommunen vår. Det er ingen ting som tyder på at denne praksisen ikke kommer til å vedvare. Det betyr at vi må ha en SFO base med tilhørende kjøkken, lager for ute og inneleker og lekeareal (med muligheter for å lage lekegrupper). Sambruk med skolens øvrige inneareal må også her vurderes. «Storstue amfi hall» samlingsplass. Noen ganger i året er det behov for å samle hele skolen, både elever og ansatte til fellessamlinger av ulik karakter (i dag 170 elever og ansatte, i 2040 kan vi være ca. 250 elever og ansatte SSB) ganger i året får vi besøk av den «Kulturelle skolesekken» med konserter, teater og annen kunst. Da må vi samle flere klasser, og det blir behov for teknisk utstyr og blending av lys. Kombinasjonen med en «vrimlehall» eller «vandrehall» i tilknytning til storstua må vurderes. Det må nok også vurderes og tas hensyn til om skolens bygninger også i fremtiden skal ha bygdekinoen. Moonlight I Ung data undersøkelsen topper Iveland statistikken blant knutepunktkommunene når det gjelder deltagelse i fritidsklubb, selv om de ellers har lav delaktighet i fritidsaktiviteter. Miljøarbeiderne ved Moonlight er en viktig ressurs i de forbyggende arbeidet som drives inn mot ungdomsskoleelevene i Iveland. At skolens lokaler på ettermiddags kveldstid kunne benyttes som ungdomsklubb, vil gi elevene en god sammenheng mellom skole og fritid. Det vil være i tråd med kommuneplanens intensjon: Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle. Utvikle Birketveit til å bli et attraktivt og levende sentrum med gode møteplasser som fremmer integrering, mangfold og tilrettelegger for aktivitet Helsesøster Det bør være mulig for helsesøster å ha kontor på skolen. Ung data undersøkelsen viser at elever i Iveland henvender seg til helsesøster om utfordringer de ikke snakker med andre voksne om. Hun er et viktig medlem i elevtjeneste, kjernegrupper og ansvarsgrupper. Å ha lett tilgang til denne tjenesten betyr mye i skolens forebyggende arbeide. 10
12 Rom med spesialfunksjoner. Skolen vil ha behov for: Større og mindre lagerrom av ulike slag. Kopirom. Tekniske rom. Rom til avfall og søppel. Lager for uteleker og friluftsutstyr. Langtidslager av bøker og papir. Lager for datautstyr. Gymsal. Ivelandshallen brukes i dag som gymsal. Ordningen fungerer tilfredsstillende, og bør videreføres. Utearealet: Her må det i første omgang tas hensyn til elevenes store spredning i alder fra 5 til 16 år. Når bygningsmassen er plassert på tomta, må vi straks gå i gang med detaljplanlegging. Men noen tanker og prinsipper gjelder uansett: Vi må ha områder tilpasset både små og store. Utearealet må innby til aktiviteter som gir fysisk fostring: Klatring, løping, ballspill, hopping, runsing og gynging. Kreativitet, balanse, sansene og intellektet må utfordres i leken ute. Vi må ha overbygde arealer. Vurdere områder tilpasset og naturlig avgrenset for aldersgruppene. Buss, lastebil, bil, moped og sykler må i størst mulig grad holdes i god avstand fra skolens uteareal. Klimatiske hensyn må tas. Lekeområdet må ikke bare være attraktivt på varme og regnfrie sommerdager. Skolen er helårlig. Hvor kan vi ha: akebakke, skibakke, oppkjørt skiløype, snøballblink, område tilrettelagt for sprøyting til isbane. Husk at vi må ha maskinell rydding av snø fram til bygningene. 11
13 Tannlege Det vurderes fra fylkeskommunens side å flytte Iveland Tannlegekontor. Skolen vurderer dagens ordning med tannlegekontor i skolebygget som lite hensiktsmessig, både for elever, foresatte og publikum ellers. Ordningen medfører dessuten en del uønsket trafikk på skolens område. Utkast til skisse av skoleanlegg på Birketveit. Nytt bygg til venstre for eksisterende. NY SKOLEBYGNING KUNSTGRESSBANE EKSISTERENDE BYGNINGER SITUASJONSPLAN SKOLEOMRÅDET LEK LEK 12
14 Alternative løsninger. Alternativ 1: Trinnvis utbygging som ivaretar nødvendig arealbehov underveis. Kombinasjon nybygg og evt. påkostning av eksisterende bygningsmasse vurderes i arkitektfasen. Det søkes effektiv utnyttelse gjennom redusert arealbehov. Nåværende skolearealer i hallen frigjøres etter hvert. Estimert totalkostnad: Kr Alternativ 2: Eksisterende bygningsmasse beholdes, men nødvendige omrokkeringer, påkostninger og opprustning foretas. Skolens disposisjon av arealene i hallen gjøres permanent. Estimert totalkostnad: Kr Alternativ 3: Som alternativ 2 over, og i tillegg et nytt tilbygg på 340m 2. Estimert totalkostnad: Kr
Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008
Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,
DetaljerSkolebygg og pedagogikk
Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerINFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG
INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE Involvering av brukerne er viktig i den spennende fasen arbeidet med Kongsvinger nye ungdomsskole
DetaljerAndøy kommune. Risøyhamn skole. Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole
Andøy kommune Risøyhamn skole Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole Desember 2014 1. Innledning. Prosjektgruppa for ny skole i Risøyhamn har bedt skolen om å utarbeide en behovsanalyse
DetaljerÅrsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2019 Å barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen
DetaljerPlan og byggekomiteen for ny skole
1 c Plan og byggekomiteen for ny skole Tid: 10.04.18 Kl.1200-14.00 Innkalt av: Rådmann Sted: Kommunestyresalen Ordstyrer: Terje Nyberget Referent: Erlend Kroken Deltakere: Terje Nyberget, Karl Johnny Bjørnsen,
DetaljerSentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad
Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak
DetaljerStrategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014
Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for
DetaljerVedtatt i Kommunestyret En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal
Vedtatt i Kommunestyret 7.04.17 En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 017-01 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Utviklingsmål
Detaljer«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang
«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede 7.2.14 Hilde Forfang VISJON: Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte
DetaljerUtforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv
Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet
DetaljerSammen om positiv lek og læring
Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte
DetaljerBestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF)
Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF) Behovsutredning fra kommunalsjef for Utdanning Paviljong for Fjellbovegen barnehage, Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole. Dato: 14.12.2012 Mona
DetaljerVEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon
VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE Versjon 22.05.14 1. BAKGRUNN... 3 2. GRUNNLAG FOR UTFORMING... 3 2.1. ELEVTALL... 3 2.2. ANSATTE... 4 2.3. FREMTIDIG ORGANISERING... 4 2.4. PEDAGOGISK UTFORMING...
Detaljer12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen
12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerLov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).
DetaljerKvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016
Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016
Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN
DetaljerHvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst
Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222
DetaljerStrategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune
Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE 2013-2015 VEDTATT AV VARDØ BYSTYRE 23.05.13 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE Grunnskolen i Vardø har siden 2008 hatt sin egen kvalitetsplan for
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for
DetaljerSkoleutbygging Verdal kommune. Kommunestyremøte
Skoleutbygging Verdal kommune Kommunestyremøte 26.01.2009 1 Politisk vedtak K-styret 19.11.2007 VEDTAK: Vuku oppvekstsenter utbygges for to paralleller (180 elever) på ungdomstrinnet innenfor en kostnadsramme
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål
Detaljer9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet
9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet Rutinebeskrivelse med vedlegg for Nes skolene Innholdsfortegnelse: Utdrag fra opplæringsloven og forvaltningsloven...
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune
Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerByrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159
Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5
KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerNørvasund skole 2012. To skoler sammenslått
Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann
STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:
DetaljerOpplæringsloven noen sentrale bestemmelser
Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerPlan for sosial kompetanse
2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger
DetaljerBarnehagene i Iveland: Behovsanalyse Skaiå barnehage 2015 2030. Beate Frigstad
Barnehagene i Iveland: Behovsanalyse Skaiå barnehage 2015 2030 Beate Frigstad INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning og bakgrunn 2 2. Nasjonale føringer og lovverk 4 3. Kommunale/interkommunale planer og satsinger
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ris skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerSKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013
SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO
Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.
DetaljerNORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak
NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE
DetaljerSkjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet.
Opplæringsloven 9a Skjema for henstilling/klage Dette skjemaet er til bruk dersom elever eller foreldre/foresatte som ber om tiltak etter Opplæringslova 9a, ønsker å gå videre med saken etter å ha vært
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ
ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne
DetaljerPresentasjon fra Hop og Slåtthaug
FORELDRE MØTE Midtun skole 24.04.12 Overgang barnetrinn ungdomstrinn Presentasjon fra Hop og Slåtthaug Hop oppveksttun Slåtthaug ungdomsskole En skole på høyden Organisering - Hop 476 elever 3 trinn/baser
DetaljerLevanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13
1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene
DetaljerBYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE
Arkivsak-dok. 48-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 15.04.2015 BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE Bakgrunn for saken: I Bystyrets behandling
DetaljerVelkommen til foreldremøte! tirsdag 6. juni 2017
Velkommen til foreldremøte! tirsdag 6. juni Tema for foreldremøtet: Presentasjon av Seljestad ungdomsskole Besøk av leder FAU Ronald Walquist Overgangen barnetrinn til ungdomstrinn Nye fag Vurdering Arbeidsplaner
DetaljerInnlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.
Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen
Detaljer1. Fra "Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat mars 2012".
NOTAT Notat fra: Notat til: Elisabeth Jonassen Formannskapet Dato: 27.11.2013 Saksnr/løpenr: 2013/6195-38982/2013 Klassering: OGNDAL SKOLE 1. Fra "Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat
DetaljerSandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger
Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage
DetaljerForprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3
Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE
ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerKVALITETSMELDING SKOLE 2013
KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS
DetaljerOPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig
OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012
Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og
DetaljerVERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET
VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE VI VIL AT ELEVENE VÅRE SKAL FÅ TRO PÅ SEG SELV OG UTVIKLE SEG OPTIMALT PÅ ALLE OMRÅDER SKAL OPPLEVE TRYGGHET OG BLI ANSVARLIGE MENNESKER MED GOD SOSIAL OG
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om
DetaljerOpplæringslovens 9a fellestilsyn på skoler ved seniorrådgiver Bjørn Jakobsen
Opplæringslovens 9a fellestilsyn på skoler ved seniorrådgiver Arbeidstilsynet Helsetilsynet og Fylkesmannen v/avdeling for oppvekst og opplæring 9a 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerStrategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»
Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens
DetaljerBarnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune
Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige
DetaljerUtdanningssektoren - Volla skole
Utdanningssektoren - Volla skole Virksomhetsplan 2019 1 Forord... 3 Programområder... 4 Sektorovergripende mål 1... 5 Sektorovergripende mål 2... 5 Sektorovergripende mål 3... 6 Sektorovergripende mål
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Gamlebyen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerHei, Vedlagt følger høringssvar fra Slattum skole Samarbeidsutvalg vedrørende skolebehovsplan Vennlig hilsen
Fra: christian@christianlund.net Sendt: 29. februar 2016 19:28 Til: E-post Postmottak Kopi: Lisbeth Jørgensen; Karin Leon; ketil.eger@gmail.com; Marianne Mjelva; Frøydis Kleiven; Kristin Fossheim Emne:
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerKVALITETSMELDING 2014
KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Mål og retningslinjer for utvikling av skoleanlegg i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2008/5069 - / Saksordfører:
DetaljerLesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Øraker skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Øraker skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
Detaljer31. mai 2011 FORELDREMØTE FOR NYE 1. KLASSINGER
31. mai 2011 FORELDREMØTE FOR NYE 1. KLASSINGER Dagens agenda Innledning informasjon om skolen og satsingsområder Informasjon om 1. klasse Informasjon fra SFO Informasjon om hjertelesing og lese- og skriveopplæringen
DetaljerSAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID
Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Høring Innføring av valgfag og
DetaljerVelkommen til Bekkelaget skole!
Velkommen til Bekkelaget skole! Skolestart 2016/2017 Alt er mulig med innsats for læring! Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes medansvar i
DetaljerGressvik ungdomsskole
Opplæringslovens 9 a Elevene sitt skolemiljø. Elevenes arbeidsmiljølov. Gressvik ungdomsskole 1 9a 1 Generelle krav. Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Detaljer2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen
DetaljerVelkommen til RIS 13. februar
Velkommen til RIS 13. februar 2018 Forberede elevene til å stå på egne ben i egen fremtid ELEVENE Faglig ELEVENE Sosialt Hvem er vi? 100 år som skole Rehabilitert og nybygget - høst 2016 630 elever, 7
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
DetaljerKOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE
KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013
Detaljer