1. Rådmann har ordet: Kommunens styringsverktøy Holemodellen Kommuneplanmelding Årshjul...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Rådmann har ordet:... 4 2. Kommunens styringsverktøy... 5. 2.1. Holemodellen... 5. 2.1.1 Kommuneplanmelding... 5. 2.1.2 Årshjul..."

Transkript

1 KOMMUNEPLANMELDING 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmann har ordet: Kommunens styringsverktøy Holemodellen Kommuneplanmelding Årshjul Planhierarki Internkontroll/forbedringssystemer Balansert målstyring Holdningsarbeid Nøkkeltall Befolkningsdemografi Noen nøkkeltall fra tilstandsrapporten til Fylkesmannen i Buskerud Tjenestekategorier Skole Barnehage Pleie rehabilitering og omsorg Helse Kultur, idrett og folkehelse NAV Hole Teknisk/eiendom Plan og utvikling Tiltak for funksjonshemmede Oppsummert utfordringsbilde Utviklingstrekk Befolkningsvekst Arealbruk Press på skole og barnehage - Oppvekststruktur Press på andre tjenestefunksjoner Økonomi E16 og Ringeriksbanen Strukturelle endringer i samfunnet Kommunereform Samhandlingsreformen Spesielle behov hos brukerne Teknisk infrastruktur - vann og avløp Andre utfordringer

3 5.4.1 Barn med psykiske helseproblemer Mangel på kommunale boliger Krav til kompetanse/rekruttering Strategiske valg Kommunereformen Folkehelse/forebygging Planer på kort og lang sikt Ønsket befolkningsvekst Revisjon av samfunnsdelen av kommuneplan Kommuneplanens arealdel Boligsosial handlingsplan Teknisk infrastruktur Sammenhengen mellom kommunens økonomi og handlingsrom

4 ORGANISASJONSKART PR

5 1. RÅDMANN HAR ORDET: Rådmannen legger med dette fram kommuneplanmelding for Meldingen skal gi et best mulig bilde av kommunens virksomhet, og i så måte ha funksjon som et styringsdokument i det videre arbeidet. Kommunens ledelse har satt fokus på å jobbe systematisk med forbedringsprosjekter. Prinsippene som her ligger til grunn er: planlegge, utføre, kontrollere og korrigere. Meldingen viser hvordan kommunens drift samsvarer med kommuneplanens målsetninger. Meldingen oppsummerer på en konkret måte aktivitet og tilstand på kommunens tjenestetilbud sett opp mot vedtatte målsetninger og økonomiske rammer. I tillegg framstilles kommunens utviklingstrekk og utfordringer i et framtidsperspektiv. På den måten er kommuneplanmeldingen 2014 ment å ha en funksjon med hensyn til evaluering og planlegging for kommende økonomiplanperiode Balansert målstyring Holemodellen, ble vedtatt i forbindelse med budsjett (2013) i Det er etablert rapporteringsrutiner på overordnet nivå. Resultatene fra 2014 framgår av kommuneplanmeldingen. Resultatene for 2014 viser hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor grunnet kraftig reduserte skatteinntekter. Dette gjenspeiles i årsresultatet. I all hovedsak ligger det an til at årets skatteinngang er representativ for et framtidig inntektsnivå forutsatt dagens finansieringssystem. Kommunen har fra tidligere erfaring med at etteroppgjør skatt vil kunne slå negativt ut for kommunen og må avvente endelig oppgjør før framtidig inntektsnivå kan dokumenteres. Ut fra dagens tallgrunnlag legges det til grunn at kommunens framtidige inntektsnivå reduseres med netto mill. kr. Hole kommunes driftsregnskap for 2014 viser et netto driftsresultat (underskudd) på 37,9 mill. kr og tilsvarer 9% av driftsinntektene. Etter netto avsetninger er regnskapsmessig underskudd på mill. kr. Underskuddet foreslås dekket med 18 mill. kr av disposisjonsfond og resterende udekket på 20 mill. kr må dekkes inn i fremtidige budsjetter. Kommunen har etter dette, ikke frie fondsmidler. Slik rådmannen vurderer det er kommunens framtidige økonomiske situasjon slik at det må jobbes systematisk og målrettet for å ta kommunens kostnadsnivå ned slik at det samsvarer med framtidig inntektsnivå. Med bakgrunn i vedtatte økonomiplan er omstillingsarbeidet iverksatt. Takk for godt samarbeid og god innsats i 2014 Rådmann Ståle Tangestuen 4

6 2. KOMMUNENS STYRINGSVERKTØY 2.1. Holemodellen "Holemodellen" er kommunens egne styringsverktøy, lederstruktur og holdningsarbeid, satt i system for å få til en bedre og mer balansert tjenesteproduksjon Kommuneplanmelding Hensikten med kommuneplanmeldingen er blant annet å gi politikerne best mulig forståelse for kommunens drift, hvilke utfordringer en står ovenfor og grunnlag for å velge de riktige strategier videre. Det legges også vekt på å se sammenhengen med overordna mål når det skal gjøres prioriteringer Årshjul Årshjulet viser i grove trekk hva det skal legges vekt på gjennom året og samhandlingen mellom politikk og administrasjon på ulike nivåer. Figuren viser årshjulet for

7 2.1.3 Planhierarki For å oppnå en helhetlig planlegging er det viktig at kommunens planer henger sammen på ulike nivåer. Planhierarkiet viser kommunens planer på ulike nivå og tidspunkt for når disse bør revideres. Administrativt jobbes det med forenkling av plansystemet og å sørge for at alle tjenestekategorier handler etter felles hovedmål Internkontroll/forbedringssystemer Kommuneplanmelding for internkontroll 6

8 Tiltak som er gjennomført på området i 2014: Begynt jobben med vurdering av ulike typer elektroniske kvalitetsverktøy Kvalitetsutvalget fortsetter sitt arbeid har avholdt 3 møter Forbedringsarbeidet fortsetter på alle tjenesteområder rapportering av minimum to gjennomførte forbedringstiltak årlig 7

9 Utdannet 3 relasjonsveiledere Refleksjonskort er tatt i bruk som arbeidsmetodikk Vedtatt strategisk oppvekstplan som krever helhetlig tilnærming og samarbeid på tvers implementeringsprosessen er i gang Fornying av intranett som informasjonskilde Oppfølgingssamtaler med hver enkelt tjenesteleder knyttet til framdrift i forbedringsarbeidet, er gjennomført 4 ganger gjennom året Informasjon og motivasjon på strategiske tjenesteledermøter med fokus på kultur for kvalitet - mål, hensikt og forbedringer 8

10 2.1.5 Balansert målstyring Hensikten med balansert målstyring er å lage rutiner for en bedre samfunnsøkonomisk styring av kommunens oppgaver. Perspektiver Fokusområder Hovedmål Målemetode Frekvens Økonomi Medarbeidere Brukere Samfunnsutvikling Ønsket resultat Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2014 Endring fra 2013 Ø1 Økonomistyring Ø1.1 Holde budsjett Regnskap vs budsjett Tertial 0-1% > 1% 0% negativt negativt negativt avvik avvik avvik -9% Ø2 Effektivitet Ø2.1 Tiltak for forbedring Avhenger av tiltaket Tertial 1 Ikke aktuelt 0 >1 Ø3 Finansiell styrke Ø3.1 Resultat min 3% av driftsinntektene Resultatregnskap Årlig 3% 0,1-1,5 % < 0,1 % -9% M1 Kompetanse M1.1 Utarbeide kompetanseplaner Etablerte Årlig Ca. 50%, kompetanseplaner på men alle de tjenestestedene Alle > 90% < 90% store M1.2 Nødvendig kompetanse for å utføre Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,8 2. årlig egne arbeidsoppgaver M2 Vi-kultur og M2.1 Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,6 2. årlig arbeidsmiljø M % nærvær Nærværsstatistikk Tertial Bedre enn Reduksjon i > 95 % 2013 fht ,3 M3 Ledelse M3.1 Mottak, oppfølging og opplæring av nye Evalueringsskjema Årlig Ikke medarbeidere 4, ,4 0-3,9 rapportert M3.2 Opplevd god ledelse Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,7 2. årlig M4 Tverrfaglighet M4.1 Utnytte fagressurser på tvers Årsrapportering Årlig Ikke 0 rapportert B1 Opplevd B1.1 Opplevd medvirkning fra brukerne Brukerundersøkelse 2. årlig tilfredshet på medvirkning 4, ,4 0-3,9 4,1 B1.2 Service og tilgjengelighet Forbrukerrådets test Årlig Meget bra Bra Dårlig 3,4 B2 God kvalitet på B2.1 Opplevd kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelse Årlig tjenestetilbudet 4, ,4 0-3,9 4,3 B2.2 Avvik/merknader ved tilsyn Telling Tertial 0 Merknader Avvik Avvik B2.3 Gjennomførte forbedringsprosjekter Telling Tertial 1 Ikke aktuelt 0 mange B3 Forutsigbare B3.1 Tjeneste beskrivelser v/ alle tjenester Telling Årlig under tjenester utarbeidels Finnes, må Alle e Ikke oppdateres B3.2 Gode internettsider DIFI undersøkelse Årlig stjerner stjerner stjerner 6 S1 Det gode liv S1.1 Balansert arealutvikling (vekst og Kommuneplan Årlig 0 med basis i natur vern) dispensasjo og kultur ner < 10 disp > 10 disp 5 S1.2 Miljøsertifisering Telling Årlig Sertifisert Ingen (1/3 pr år) I gang ikke i gang sertifisert S2 Barn og unges oppvekst S3 Næringsutvikling S4 Folkehelse Balansert målstyring - Holemodellen Visjon: Eventyrlig fortid - eventyrlig fremtid S1.3 Miljømessige gode løsninger for all utvikling S1.4 Opplevd tilrettelegging for aktiv bruk av natur og kulturverdiene i helse, kultur og rekreasjonsarbeid. S2.1 Ta hensyn til barn og unges behov ved all fremtidig arealutvikling i kommunen Statistikk Årlig Alle utbyggere velger fornybar energi Innbyggerundersøkelse Arealplaner 3. årlig Årlig S2.2 Sørge for samhandling om barn og Årsrapportering Årlig unge på tvers av tjenestefunksjoner, med Forbedringsprosjekter fokus på overganger. S3.1 Styrke total egendekning av arbeidsplasser S3.2 Gjøre det enkelt å være næringsdrivende i kommunen/regionen S4.1 Folkehelseperspektivet skal være en del av alle kommunale planer > 50 % velger fornybar < 50 % velger fornybar Ikke rapportert 4, ,4 0-3,9 5 Alle < alle Alle i gang 0 I gang Statistikk Årlig >0,5 % 0-0,5% 32,4% økning økning reduksjon (2011) Brukerundersøkelse 2. årlig næring 4, ,4 0-3,9 3,3 Årsrapportering Årlig alle < alle Alle Ikke målt i 2014 Ikke målt i 2014 Ikke målt i 2014 Ikke målt i 2014 Ikke målt i 2014 Ikke målt i 2014 Ikke målt i

11 2.1.6 Holdningsarbeid Hole kommune har innført lederplakaten, som gir et godt bilde av hvilke forventninger som stilles til ledere og medarbeidere i kommunen. 10

12 3. NØKKELTALL 3.1. Befolkningsdemografi Kommunen har et mål i kommuneplanen at gjennomsnittlig befolkningsvekst ikke skal overskride 2%. I forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel ble det lagt stor vekt på å lage et verktøy der kommunen kunne regulere befolkningsveksten i størst mulig grad. Ut fra tall fra Statistisk sentralbyrå er gjennomsnittelig befolkningsvekst de siste 10 årene 2,51%. I 2008 hadde kommunen størst vekst, 4,25 %. Befolkningsutviklingen , tall pr 1. januar År Personer Prosentvis 0,58 % 1,49 % 2,43 % 3,42 % 4,25 % 1,96 % 2,74 % 2,96 % 2,23 % 2,04 % 1,56 % Ved inngangen til 2015 var folketallet i Hole kommune på 6 698, det er en prosentvis vekst på 1,56% fra 2014, dvs. noe under kommuneplanens målsetting. 4,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Prosentvis vekst

13 Aldersfordelt befolkningsutvikling pr. 1. januar år år år år år år år år år år eller Den aldersfordelte utviklingen har konsekvenser for kommunens tjenesteproduksjon. Som det fremgår av tabellen ovenfor har det vært en økning i folketallet på fra 2005 til 2015, det gir en prosentvis vekst på 28,1%. Kommunen har hatt relativt størst vekst i de yngste og eldste aldersgruppene år 1-5 år 6-12 år år år år år år år år eller eldre 2015 Diagrammet viser økningen i folketallet i Hole kommune fordelt på aldersgrupper i perioden Merk at årsintervallene er forskjellig. Fylkesmannens tilstandsrapport viser at folketallsveksten i fylket var 1,1% fra 2014 til Størst vekst siste år hadde Røyken og Hemsedal med henholdsvis 2,3 og 2,2%, deretter følger Hole. 12

14 Prognoser fremover Statistisk sentralbyrå utarbeider prognoser for befolkningsutviklingen, prognosene er basert på nasjonale forutsetninger for utvikling i fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og innvandring. Det utarbeides en rekke alternativer og for Hole kommune kan det være store avvik i forhold til nasjonale forutsetninger, men ser man på alternativene middels nasjonal befolkningsvekst og høy befolkningsvekst fremover kan man få et anslag på hva det kan innebære for kommunen i forhold til infrastruktur og tjenesteproduksjon. Økte skatteinntekter og rammetilskudd vil på sikt regnes å skulle dekke kommunes kostnader, men for en kommune som allerede har hatt så høy vekst som Hole kommune over mange år, vil større investeringsbehov som barnehager, skoler og institusjonsplasser, gi økt press på kommunens økonomi både på kort og lengre sikt Middels vekst Høy vekst Middels vekst Høy vekst Middels vekst Høy vekst Middels vekst Høy vekst 0 år år år år år år år år år år > Sum Middels vekst 2015 Høy vekst 2020 Middels vekst 2020 Høy vekst 2030 Middels vekst 2030 Høy vekst 2040 Middels vekst 2040 Høy vekst Befolkningsfremskrivning aldersfordelt, basert på middels/høy vekst. 13

15 3.2. Noen nøkkeltall fra tilstandsrapporten til Fylkesmannen i Buskerud Folketallsutvikling i Buskerud Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter pr tjenesteområde i

16 Netto lånegjeld i kr pr innbygger Ellers vises til Fylkesmannens tilstandsrapport på: 15

17 4. TJENESTEKATEGORIER 4.1. Skole Nærværsprosent med kommentarer: 95,2% med variasjoner innen den enkelte enhet. Alle enhetene har "kontroll" på årsaker, og har tett oppfølging, jobber bevisst med nærvær. Hvilke mål er nådd? Skolene skal være lærende organisasjoner. Alle skolene har utviklet en god delingskultur innad på skolene, og man begynner å utveksle noe mer mellom skolene. HUS har dette året jobbet med et skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt, som nettopp er med å utvikle lærende organisasjoner. Dette har også blitt videreformidlet på gode måter til de andre. Skolene har gode systemer som ivaretar tilpasset opplæring faglig og sosialt. Her jobbes det på ulike måter og sammen med KPPT for å favne enda flere i den ordinære undervisningen, dvs. ha god tilpasset opplæring. Vurdering for læring har vært et område alle skolene jobbet med forrige skoleår. Her hadde skolene i Hole svært gode resultater på elevundersøkelsen, med scoore som lå mellom 4 og 5 (på en skala fra 1 5, 5 er best) It's learning benyttes på alle skolene, og det tilpasses enkelte elever som trenger annet opplegg. DUÅ delvis inne på skolene, men bare trinn, og ikke alle lærerne. BROEN vært et tilbud som har vært svært bra for noen elever. Hvilke mål er ikke nådd? Økonomiplanens målsetting: Skolene skal være lærende organisasjoner. - Knappere ressurser gjør at vi i langt dårligere grad enn ønskelig når dette målet. - Lavere voksentetthet gjør at det i mindre grad er mulig å lære av hverandre, hospitere eller observere. - Reduserte økonomiske rammer reduserer mulighetene til å delta på kurs og konferanser og gjøre bruk av ressurspersoner. Skolene har gode systemer som ivaretar tilpasset opplæring faglig og sosialt for alle elevene. 1. Det er vanskeligere å følge slike systemer med færre ansatte. Konsekvensen har ikke vært 16

18 veldig store i 2014, men opplegget for framtida er foruroligende. 2. DUÅ Ble kun for trinn for lærere på Vik og SOS, pga. plass og kapasitet. Det er noen lærere som har valgt å slutte, men de aller fleste gjennomfører hele opplegget. Opplegget oppfattes som noe "rigid og amerikanisert", men har en tanke som er bra i fht. å se det positive og ha fokus på og forsterke dette, hos det enkelte barn. På Røyse har de fleste gjennomført, men de har noen nye lærere som burde hatt opplegget. 3. It's learning og vurdering for læring Her er mye oppnådd, men kan bli flinkere til å implementere vurdering for læring i It's learning, og utnytte potensialet her. 4. BROEN Vi har ikke fått til den bredden vi har ønsket, og fanget opp de som ikke har enkeltvedtak, men trenger mer praktisk tilnærming enn det vi får til i ordinær undervisning. Vi jobber med en evaluering, og ser på tiltak for å lykkes bedre her. Nevn inntil to forbedringstiltak som er gjennomført ila året Klasseledelse- systematisk kompetanseutvikling for å gi best mulig læringsmiljø for elevene. Utvikler kollektiv praksis som sikrer at alle elevene våre får gode betingelser for godt læringsmiljø. DUÅ er også et virkemiddel som brukes her. Arbeid med begrepsforståelse innenfor tydeliggjøring av læringsmål Relasjonsledelse i praksis ledelsen gir mer ansvar og anerkjenner resultatene som leveres. Fokus på nærvær, VI kultur/deling og kompetanseutvikling. "VI gjør hverandre gode på HUS!" Alle skolene jobber med relasjonsledelse. Ressurslærere har vært en vesentlig suksessfaktor i utviklingsarbeidet. Distribuert ledelse der vi jobber tettere sammen med plan/tiltak og evaluering. Gjennomførte tilsyn - Arbeidstilsynet -Kjemisk helsefare på HUS. Godkjent etter oppfulgte pålegg. - Branntilsyn-egenmeldt fra alle skolene. - Kontrollutvalget Røyse psykososialt miljø ingen avvik. - Rådet for funksjonshemmede enkelt tilsyn på skolene i fht. tilpasninger til funksjonshemmede. Forebygging og tidlig inngripen er politisk vedtatt strategi for å nå mål på kort og lang sikt. Nevn inntil to tiltak med forebyggende effekt som er gjennomført på tjenestestedet i Våre rutiner og vårt arbeid nevnt under punkt 1 er vårt bidrag her; gode rutiner for tilpasset opplæring inkludert spesialundervisning for de som trenger det. - Stor vekt på at barna ikke minst de yngste trives med aktiviteter og tiltak også mellom barnehagen og skolen. Har en god plan for overgang barnehage barneskole. - Trivselsledere (TL)har ansvar og gjennomfører ulike aktiviteter i midttimen der flest mulig inkluderes. TL aktiviteter bidrar til organisering av det sosiale miljø og fordrer til glede ved organisert fysisk aktivitet. TL- aktivitetene gjør at man ikke trenger å tenke på sosial tilhørighet. - DUÅ som et av verktøyene er igangsatt, og brukes. - Sosial-pedagogisk team på HUS der helsesøster, sosiallærer og psykolog jobber tett 17

19 sammen og direkte opp mot teamene for å fange elever som strever med sitt liv og sin skolesituasjon. - Helsesøster/ psykolog jobber tett inn i skolen med egne jente- og guttegrupper. Det er satt opp følgende nasjonale mål for folkehelsearbeidet: - Bedret psykisk og fysisk helse - Større arbeidsdeltagelse - Bedrede sosiale profiler - Utjevning av sosiale forskjeller - Bidra til trivsel og glede i befolkningen I hvilken grad har tjenestestedet bidratt til å nå folkehelse-mål? Tre av skolene har trivselsledere forebygger mobbing se pkt. 5. Elevsamtaler med fokus på relasjon lærer/elev, elevens mestring/motivasjon faglig/sosialt og trivsel. Psykiske helse eget prosjekt på 9.trinn med tett samarbeid med Helse og KPPT. Karriereveiledning- rådgiver gjennomført profesjonelle veiledningssamtaler med alle 10.elevene før de søkte videregående skole. Elevrådet har sterkt engasjement og medvirkning vedrørende læringsmiljø. "Vi vil ha en mobbefri skole". Skolen har fulgt opp resultatene fra elevundersøkelsen og Olweus (HUS) med elever, FAU, SMU og hele personalet. Skolene bruker uteområdet mye, både skolegården, skauen/fjellet over oss, jordene ved siden av og stranda/fjorden. Det er etablert gangvei til Elstangen og opparbeidet en egen sykkelløype. 18

20 Dagens utfordringer Økonomi-perspektivet - Utfordrende at det vært år er nedskjæringer på en ramme som allerede er stram. Tilpasset opplæring blir stadig vanskeligere; behovene øker, men mulighetene reduseres. - Budsjett som ikke er korrigert korrekt vedr. faste utgifter til SPK og KLP. Bruker-perspektivet - Hvordan ivareta at alle elever opplever å bli sett i undervisningen og klasserommet - mange ulike behov i elevmassen som krever bredde i kompetanse, tiltak og ikke minst tett dialog og samarbeid med foresatte. Medarbeiderperspektivet. - Hvordan ivareta og inspirere medarbeidere til å yte det litte ekstra i nedskjeringstider? Medarbeiderne er interessert i og innstilt på samarbeid og utvikling. Det vil være en utfordring å holde fast på dette prinsippet med knappere ressurser. - Mange nye arbeidsoppgaver blir pålagt pedagogene. Flere av våre lærere er kvalifisert til å undervise på videregående skole, og videregående skole rekrutterer blant våre ansatte. Hole kommune må vise seg som en attraktiv arbeidsplass der RÅLF er gjeldende i alle ledd. Samfunnsperspektivet. - Viktigheten av at alle elever mestrer grunnleggende ferdigheter slik at de blir i stand til å mestre egen framtid og bidra til fellesskapet. - Ungdomsskolen er i utvikling for å gi elevene de beste betingelsene for videreutdanning. Skolen har ny rådgiver med høy kompetanse i Karriereveieldning. Vi jobber tettere på videregående skole for å sikre elevene bedre et 13-årig løp, der færrest mulig av Hole ungdommene faller fra. Undervisningen vår skal også bære mer preg av praktiske og varierte læringsaktiviteter, som gir elevene et best mulig grunnlag for de valgene de skal ta senere. - Mange familier i Hole har god økonomi og unner seg mye ekstra. Forskjellen på privat rikdom og offentlig fattigdom blir iøynefallende og er neppe ønsket i befolkningen. Framtidige strategiske utfordringer i et 10 års-perspektiv (maks 4 utfordringer) Skolestruktur i kommunen, med en ungdomsskole og to tre oppvekstsentre/barneskoler som i varetar vekst som vil komme i fremtiden. Bygg på alle skolene som er i hht. krav om inneklima, arbeidsmiljø, HMS, etc. Beholde kompetanse pedagoger/fagarbeidere, ledelse- nedskjæringer i økonomi gir vanskeligere arbeidsforhold for alle. Tilpasset opplæring er en utfordring. Hvordan ivareta dette i tider med strammere økonomiske rammer? Skolens mål er å gi alternativ undervisning slik at elevene ikke opplever at de har behov for spesialundervisning fordi de ikke lærer så godt i klasserommet. Konkret kan dette innebære mer praktisk undervisning. 19

21 4.2. Barnehage Nærværsprosent med kommentarer: 90.7 % 4,28 % mer nærvær i 2014, enn i Fortsatt for høyt sykefravær, men barnehagene er på rett vei. Hvilke mål er nådd? Sikre kvaliteten i barnehagene ved å oppnå full førskolelærer/ pedagogdekning. Delvis nådd; 1 dispensasjon i Sollihøgda høsten 2014 p.g.a. utvidet avdeling. 1 dispensasjon i Sundvollen og 1 dispensasjon i Sundvollen oppvekstsenter barnehage hvor det blir ferdig utdannet barnehagelærer i Den likestilte barnehagen - 20% menn i alle kommunens barnehager. Delvis nådd med 15,2 % menn i barnehagene. Dette er best i Buskerud. Øke nærværet i barnehagene til 90% med fokus på holdninger. Delvis nådd med 90,7 % Heve kompetansen til alle ansatte innenfor områdene språk og språkutvikling. Ha kompetente voksne som kan hjelpe og tilrettelegge for barna i barnehagen. Målet er at barna skal utvikle språklige ferdigheter som gjør at de mestrer skriftspråket senere Nådd, men viktig å fortsette det gode språkfokuset. Hvilke mål er ikke nådd? Alle kommunale barnehager skal miljøsertifiseres, for at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Ikke nådd. Barnehagene har valgt å avslutte målsettingen om miljøsertifisering. Fortsetter jobbingen med å utvikle et godt miljø. 20

22 Nevn inntil to forbedringstiltak som er gjennomført ila året Språkprosjekt for Holebarnehagene Målsetting er kompetanseheving for alle ansatte innenfor områdene språk og språkutvikling og å utvikle språklige aktive barn Gjennomførte tilsyn Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med Hole kommune som barnehagemyndighet, jfr. Barnehageloven 9 andre ledd. Temaene for tilsynet er kommunen som godkjennings- og tilsynsmyndighet jfr. Barnehageloven 8, 10, 16. Tilsynet omfattet kommunens håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning 17, 18 og forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder 1 til 5 og forskrift om pedagogisk bemanning 1 til 4. Etter noen pålegg om rettinger og ny innsendt dokumentasjon fra kommunen, ble tilsynet avsluttet i november Forebygging og tidlig inngripen er politisk vedtatt strategi for å nå mål på kort og lang sikt. Nevn inntil to tiltak med forebyggende effekt som er gjennomført på tjenestestedet i Jfr punkt 3. Det er satt opp følgende nasjonale mål for folkehelsearbeidet: - Bedret psykisk og fysisk helse - Større arbeidsdeltagelse - Bedrede sosiale profiler - Utjevning av sosiale forskjeller - Bidra til trivsel og glede i befolkningen I hvilken grad har tjenestestedet bidratt til å nå folkehelse-mål? Barnehagene har gjennom året jobbet med en rekke tiltak knyttet til Folkehelseperspektivet. - Barnehagene tilbyr et sunt og allsidig kosthold. Kosthold er fokusområde. - Alle barnehagene legger til rette for frisk luft og utelek på utfordrende og trygge lekeplasser hver dag. - Barnehagene jobber aktivt med å gi barn et positivt selvbilde og hjelpe de til å utvikle en sosial forståelse i samspill med andre. Det er en viktig verdi at alle mennesker er like mye verdt. - Barnehagene tar i mot mennesker som ønsker seg inn i arbeidslivet. Flere av barnehagene har lærlinger, utfordring at lærlingene ikke får praksis videre etter barnehagen. - Barnehageplass er et forebyggende folkehelsetiltak i seg selv. God kvalitet på barnehagetilbudet skaper trygghet og forutsigbarhet i hverdagen for foreldre/foresatte som benytter seg av tilbudet 21

23 Dagens utfordringer Økonomi-perspektivet Kostnader ved opprettelse av nye barnehageplasser, og kostnader knyttet til barn som har tilbud på tvers av kommunegrenser. Kostnader knyttet til enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.7 om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. 1. Bruker-perspektivet At foreldre/foresatte ikke får innvilget barnehageplass etter eget ønske. Opplevd god foreldremedvirkning i alle barnehagene. 2. Medarbeiderperspektivet Tilstrekkelig kompetanse for å utføre arbeidsoppgaver. Fornyelse av kunnskap innen fag og ledelse. Fortsatt for lavt nærvær. 3. Samfunnsperspektivet Oppfyllelse av lovens krav om rett til barnehageplass og full barnehagedekning. Erstatning av Vik formingsbarnehage Framtidige strategiske utfordringer i et 10 års-perspektiv Etablere nye barnehageplasser innenfor rammefinansiering. Utbygging av nye Vik formingsbarnehage - eksisterende og nye plasser. Sikre god nok økonomi til forsvarlig drift i en sektor som fortsatt er i stor vekst. Forhold mellom privat og kommunal drift sikre likeverdig behandling. Sikre høy og likeverdig kvalitet i både kommunale og private barnehager - Innfri alle krav og praktisere faget Vedlikehold og oppgradering av de kommunale barnehagenes bygningsmasse. Rekruttering; Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer/barnehagelærer jf. 18. Større behov for spesial-pedagoger til barn med vedtak etter 5-7. Tilstrekkelig og kompetent bemanning for å sikre at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet jf

24 4.3. Pleie rehabilitering og omsorg Nærværsprosent 88,4 % Nærværet har vært lavere enn ønsket. Det skyldes et særlig stort langtidsfravær på Vikstunet, Langtidsavdelingen, Sundjordet og hos tjenesteleder. Det har vært igangsatt særlige tiltak på Sundjordet i samarbeid med IA- enheten på NAV for å få opp nærværet. Nærværet er på vei opp for PRO samlet. En hovedmålsetting for tjenesteområdet er at innbyggerne i størst mulig grad skal ha et tilbud som bidrar til å forbygge sykdom og funksjonsfall, styrker mestring og mulighet til å bo i eget hjem lengst mulig. Når det er behov for pleie- og omsorgstjenester i eget hjem eller på institusjon skal disse ha allment akseptert kvalitet og ivareta brukerens behov for integritet og verdighet. Hvilke mål er nådd? Tjenestetilbudet er dreid til økt forebygging og rehabilitering for hjemmeboende. Forebyggende og rehabiliterende team med hverdagsrehabilitering er implementert som en del av ordinær drift. Elektronisk meldingsutveksling med fastlegene og helseforetaket er etablert og utvikles videre. Krav til dokumentert kvalitet på tjenestene er forbedret ved å innføring av kvalitetssikringsverktøyet "Praktiske prosedyrer for sykepleie" og videreutvikling av arbeid med systematisk forbedring og kvalitetssikring av tjenesten. Driftsmodellen på institusjon er justert og det er gjort tilpasninger for optimalisering av drift. Tilstedeværesle av sykepleier 24 timer/døgnet er gjennomført. PRO deltar i nasjonalt forbedringsnettverk, og gjør kontinuerlig små og store forbedringstiltak. Smartere jobbing: Multidose (automatisk pakking og kontroll av medikamenter fra apotek) er innført på Vikstunet. Det planlegges utrulling i resten av PRO ila Planlegging av nye omsorgsboliger på Vik Syd er igangsatt. Rullering av pleie- og omosrgsplan er gjennomført. 23

25 Hvilke mål er ikke nådd? Revitalisering av forebyggende hjemmebesøk (75+) er ikke nådd. Det skyldes vanskeligheter med å få ut relevante data fra folkeregistret og kapasitet innenfor ergo- og fysioterapitjenesten. Styrke sykepleiefaglig kompetanse. På grunn av stor turnover av sykepleiere på institusjon og nedbemanning som følge av kommunens økonomiske situasjon er dette målet ikke nådd. Målet om at sykefraværet ikke skal overskride 6 % er ikke nådd. Mål om mer rasjonell drift og "smartere jobbing" ved å ta i bruk nytt elektronisk verktøy er ikke nådd da leverandør først fikk utviklet Cosdoc (fagsystemet i PRO) nettbrett tidlig Mål om å ta det i bruk i hjemmesykepleien er utsatt til Nevn inntil to forbedringstiltak som er gjennomført ila året - Innføring av multidose på Vikstunet - Etablering av Forbedringsteam og utvikling av sjekklister for forbedring/kvalitetssikring av pasientforløp Gjennom førte tilsyn Branntilsyn på Vikstunet 1 avvik funnet. Forebygging og tidlig inngripen er politisk vedtatt strategi for å nå mål på kort og lang sikt. Nevn inntil to tiltak med forebyggende effekt som er gjennomført på tjenestestedet i Hverdagsrehabilitering er integrert i ordinær drift. Systematisk fallforebygging. Det er satt opp følgende nasjonale mål for folkehelsearbeidet: - Bedret psykisk og fysisk helse - Større arbeidsdeltagelse - Bedrede sosiale profiler - Utjevning av sosiale forskjeller - Bidra til trivsel og glede i befolkningen I hvilken grad har tjenestestedet bidratt til å nå folkehelse-mål? Hverdagsrehabilitering bidrar til bidrar til bedret fysisk og psykisk helse og mindre sosial isolasjon. Samarbeid med frivillige gir trivsel og glede, og bidrar til mindre sosial isolasjon: Mandagskafe hver 14. dag på sykehjemmet som er åpent for alle Samarbeid med Vik omsorgsboligers venner som har mange hyggelige arrangementer for beboere på Vikstunet og Vik Torg 24

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid HOLE KOMMUNE OVERORDNET SEKTORPLAN FOR oppvekst i Hole kommune Eventyrlig fortid eventyrlig framtid 2014-2017 w INNHOLD Innledning 3 Hole kommunes visjon 4 Planens formål 5 DEL 1: Oppveksttjenestenes formål,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget VIRKSOMHETSPLAN 2017 Sakshaug skole 16.09.2016 Behandles i samarbeidsutvalget 17.11.16 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret 09.09.14 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige

Detaljer

Fra plan til (sam)handling. Kristiansand

Fra plan til (sam)handling. Kristiansand Fra plan til (sam)handling Kristiansand.18.11.2015 Det er i barnehagen det skjer! Tidlig innsats i en helhetlig sammenheng Jo Fiske Direktør oppvekst og utdanning Regiondirektør i Statped Innhold > 1.

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Lyngstad skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Lyngstad skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015 Lyngstad skole og barnehage 1. Om resultatenheten Lyngstad skole og barnehage ansvar 215 Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Olaug Vang (inntil K.

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,

Detaljer

Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap"

Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap VEDLEGG 19 Gjennomgående målekart 2011 Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap" Fokusområde Kritiske suksessfaktorer Styrings-indikator Målemetode Frekvens

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Gjennomgående målekart Unikt målekart Oppvekst Unikt målekart Helse og omsorg Unikt målekart Kultur, frivillighet og fritid Unikt målekart Teknikk og miljø Unikt

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Hoveddokument. side 1

Hoveddokument. side 1 PLAN FOR HOLESKOLEN 2016-2020 Vedtatt av kommunestyret 14.3. 2016 Hoveddokument Hole kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette mål for Holeskolen de offentlige skolene i kommunen.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Årsrapport Lyngstad skole og barnehage

Årsrapport Lyngstad skole og barnehage Årsrapport 2013 Lyngstad skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Lyngstad skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder*

Detaljer

SEKTORPLAN FOR OPPVEKST

SEKTORPLAN FOR OPPVEKST SEKTORPLAN FOR OPPVEKST Visjon: Hoved: God oppvekst felles ansvar Sektorens hoved er å skape et godt oppvekstmiljø hvor barn og unge får muligheter til å utvikle sine evner. I nært samarbeid med foreldre

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Virksomhetsplan for Vettre skole. Dato: 28. januar 2011 Revidert dato:

Virksomhetsplan for Vettre skole. Dato: 28. januar 2011 Revidert dato: Virksomhetsplan for Dato: 28. januar 2011 Revidert dato: 2011 1. Kort beskrivelse av virksomheten er en 1-7 skole. Skolen har 270 elever og 40 ansatte inkl. lærere, assistenter og andre ansatte. Skolen

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret 08.09.15 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE INDERØY KOMMUNE 1. Om resultatenheten 414 Lyngstad skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Kåre

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kvalitet og kompetanse: Lokale mål for grunnskolen i Vadsø handlingsplandel

Kvalitet og kompetanse: Lokale mål for grunnskolen i Vadsø handlingsplandel Kommunedelplan skole: Kvalitet og kompetanse: Lokale mål for grunnskolen i Vadsø 2007-2010 - handlingsplandel 2008-2009 Innledning: Hovedmålene ligger fast i perioden. De er gruppert ut fra et utviklingsperspektiv

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?» Sammendrag av presentasjon. Erfaringer v/bjørg Røstbø «Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?» Kontaktinformasjon: Bjørg Røstbø E-post: bjorg.rostbo@haugnett.no

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune 1 Velferdsbeskrivelse kommune 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 10 som består av SSBs kostragrupper 14 og 15. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg

Detaljer

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier Mandat Tverrfaglig og forebyggende team skal være kommunens koordinerende enhet på overordnet nivå. Teamet skal

Detaljer

Harstad kommune Dok.id.: V Side: Målekart. 1.1 Felles målekart for alle enheter

Harstad kommune Dok.id.: V Side: Målekart. 1.1 Felles målekart for alle enheter Harstad kommune Dok.id.: V.10-20 Side: 1 1. Målekart 1.1 Felles målekart for alle enheter Felles målekart utrykker resultatmål (hva skal oppnås), suksessfaktorer (hva må vi lykkes med) og indikatorer (hva

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Saksfremlegg Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: 1. Sørum kommune inngår avtale med Akershus fylkeskommune

Detaljer

Kompetanseplan 2010-2013

Kompetanseplan 2010-2013 Kompetanseplan 2010-2013 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2010 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» «Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret 17.9.13 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Siden gjeldende kommuneplan er under rullering, og Vegårshei kommunestyre skal vedta

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer