NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND"

Transkript

1 NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi I dette nummeret: Oktober 2013 Mobilization-Network - noe for deg? Frisklivssentralen Aktiv Eiker Har du sett Trikset? Fysioterapi og cystisk fibrose Pasientforløp lungekreft Lungegruppe i Nittedal kommune Oksygen ved trening Hyperinflasjon som fysioterapitiltak Prosjektet Frisk Pust Hjertepasienten Referater Sammendrag Oversikt over kongresser

2 Illustrasjon forside: Hege Bø/ NPas NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Styret i Faggruppen for hjerte og lungefysioterapi 2013 Leder: Anita Grongstad LHL Helse Glittreklinikken Nestleder Lili Ann Dommersnes Lovisenberg Diakonale sykehus Sekretær: Ellen Aure Skogedal Aktiv Eiker Kasserer: Brit Hov Oslo universitetssykehus, Ullevål Webansvarlig: Katrine Rolid Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Redaktør Hjertesukket: Siri Holm Solberg LHL Helse Feiringklinikken Seminaransvarlig: Nina Steckmest Oslo universitetssykehus, Ullevål 2

3 3

4 Leder har ordet Hei på deg kollega som har valgt å være medlem i vår lille faggruppe. Ja, for vi er blant de små gruppene og ligger under sperregrensen på 200 medlemmer som er et av kravene NFF har for å etablere en faggruppe. Vi oppfyller heldigvis andre særlige forhold som tilsier at vi bør gis faggruppestatus. Men dette er ikke godt nok for oss! Vi ønsker å bli en ekte faggruppe som oppfyller alle krav. Målet vårt innen neste årsmøte i 2014 er derfor å øke medlemsmassen til over 200. Jeg håper at du som medlem har lyst til å hjelpe oss, og som premie får du fritt medlemskap i ett år for hvert medlem du klarer å verve. Se mer informasjon om dette i faktaboksen nederst på siden. I forrige utgave av Hjertesukket etterlyste jeg engasjement og innspill fra dere. Det var derfor med stor glede jeg mottok mail fra en engasjert intensivfysioterapeut fra Østfold, Hilde Nesengen. Vi i styret ønsker at faggruppen skal få større fokus på nettopp intensivfeltet, og håper innlegget Hilde har skrevet om det internasjonale intensivnettverket, vil være nyttig for flere av våre medlemmer. Jeg har også mottatt tips fra dere om spennende og aktuelle kurs i både Sverige og Danmark som jeg har kunnet videreformidle til alle. Norge er gode på rehabilitering, Sverige på intensiv og Danmark har mange spennende prosjekter i forhold til primærhelsetjenesten. Vi har stor tro på å utveksle den fagkompetansen som finnes i Skandinavia, og derfor er slike tips fra dere verdifulle. Alle vi i fag- og interessegruppene i NFF er spente på utfallet av høstens landsmøte (LM) som holdes på Hamar i slutten av november. Der skal den nye organisasjonsmodellen legges fram som sak, og sjansen er stor for at NFFs 20 avdelinger avskaffes til fordel for 5 regioner. Hvilken rolle vi får i den nye modellen er fortsatt uklart, og så langt er vi ikke berørt av omorganiseringen. 11 av faggruppene mener det er viktig at det blir diskutert og har fremmet en sak til LM: Faggruppenes rolle og funksjon i NFF. Har dere synspunkter dere vil jeg skal ta med meg til LM, er det veldig fint om dere kontakter meg. Husk det er blant annet deg og dine synspunkter jeg skal representere på LM. Faggruppens viktigste kunnskapsbidrag er vårt årlige seminar. Vi ser på dette som en ypperlig anledning til å bli kjent med de ulike fagmiljøene innen hjerte- og lungefysioterapi som finnes rundt omkring i Norge. Derfor er vi utrolig stolte av å kunne annonsere Nord-Norge som vertslandsdel for neste års seminar og håper at dere vil være med oss til Tromsø i mars Med ønske om en fin høst. Anita Grongstad Leder Vervekampanje Vi vil gjerne ha din kollega som medlem, og trenger derfor din hjelp. Per i dag har faggruppen 195 registrerte medlemmer, men innen sommeren 2014 ønsker vi å nå det magiske antallet - 200! For hvert medlem du verver vil du få ett år gratis medlemskap i faggruppen. Les mer om medlemsfordelene på side 16 for å overbevise din kollega. Slik går du frem: Det nye medlemmet melder seg inn via faggruppens sider på Du sender en e-post til med ditt navn og navnet på den du har vervet. Vi sørger for at du fritas for medlemskontingent

5 Presentasjon av nye styremedlemmer Brit Hov Brit var ferdig utdannet fysioterapeut ved Reha-Zentrum Berlin i 1990, og våren 2012 fullførte hun en mastergrad i Klinisk fysioterapi med fordypning i hjerte og lunge fra Høgskolen i Bergen. Masteroppgavens tittel var Airstacking med bag til barn og unge med nevromuskulær sykdom. Med eller uten ventil? Brit har for øvrig gjennomført jevnlige videreutdanninger, blant annet Fysioterapi til barn (HiO), Helse- og veiledningspedagogikk (HiBo og HiO) og Prosjekt- og teamledelse (HiNT og BI). I tillegg har hun også gjennomført flere omfattende etterutdanninger på nasjonale og internasjonale kongresser og kurs. Brit har vært ansatt ved Barnemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål siden Fra 2005 har hun også vært tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling (NKH) som prosjektmedarbeider. Hun har tidligere startet og arbeidet ved Læring og Mestringssenter for barn, unge og deres nettverk (LMS-barn; ). Annen arbeidserfaring har hun fra Steinkjer kommune ( ), Innherred sykehus ( ), Aker sykehus ( ), som vikar på institutt og fysioterapeut for eliteserielag i håndball. Brit er spesialist i fysioterapi til barn og unge MNFF og har hovedinteressefelt barn og unge med lungeproblematikk samt mestring av kronisk sykdom. Hun er opptatt av kompetansespredning både til fagpersonell og brukere og deres nettverk. Hun er kursleder for NFF kurset Fysioterapi for barn og unge med lungesykdommer, hun var med i arbeidet med å utvikle undervisningsmateriellet Med på det meste og hun fungerte som prosjektleder for filmen Trikset i regi Nasjonal Plan for Astmaskoler (NPAS). I tillegg har hun utviklet ulike e-læringsverktøy og underviser og foreleser jevnlig i ulike fora. Brit ser spesielt frem til å engasjere seg i faggruppens viktige arbeid for å fremme god lungefysioterapi til barn og intensivpasienter. Styret ønsker Brit velkommen som nytt styremedlem! Faggruppens utviklingsstipend 2013: Vi gratulerer! Vi har den glede av å presentere fire heldige mottakere av faggruppens utviklingsstipend av kr 4500,- i To stipend deles ut på bakgrunn av god økonomisk styring i I tillegg overføres to stipend 2012, da disse aktivitetene dessverre ikke ble gjennomført som planlagt. Innen søknadsfristen den 15.august hadde vi mottatt 20 gode søknader, noe som gjorde utvelgelsen krevende for styret. De fire stipendene fordeles i 2013 på følgende personer: Elfrid Herre Staveland og Ingunn Mjøs, Haukeland universitetssykehus. Hospiteringsbesøk. Inga Baltaduonyte, Odda Sykehus Helse-Fonna. Kurs intensivfysioterapi. Ann Cathrin Aarseth Madsen, Skogli Helse og rehabiliteringssenter. Kurs hjerterehabilitering. Linda Spigseth, Vorma Fysioterapi. Kurs aktiv lungerehabilitering. Les mer på side 19/20. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å søke på faggruppens utviklingsstipend ved neste anledning. 5

6 Innlegg Mobilization-Network - noe for deg? Av: Hilde Nesengen, Spesialfysioterapeut Sykehuset Østfold Mobilization-Network er et internasjonalt nettverk for fysioterapeuter og annet helsepersonell som jobber med tidlig mobilisering og rehabilitering av intensivpasienter. Fokuset for nettverket er rehabilitering av pasienter som er/har vært mekanisk ventilert. Fagstoffet som deles her, omhandler både den første tiden på intensivavdeling og tiden etterpå, på sengepost og etter utskrivelse fra sykehus. Gründer og pådriver for nettverket er Dale Needham, MD PhD, som har sitt daglige virke ved Johns Hopkins Hospital, Baltimore, USA. Needham har utdannelse som lege, med spesialisering innen Critical Care Medicine. De siste årene har han forsket mye på fysisk rehabilitering og mobilisering i intensivmedisinmiljøet. Hans fokus/mål med forskningen er å bidra til å forandre ivaretagelsen av pasienter i intensivmiljøet på en slik måte at livskvalitet, fysisk og psykisk helse blir bedre, både under forløpet av kritisk sykdom og etter utskrivelse fra sykehus. Han forsker på metoder innen fysisk rehabilitering av intensivpasienter som kan bidra til å redusere muskelsvakhet og funksjonsnedsettelse. Han har også fokus på pasientsikkerhet, kvalitet på den behandlingen som gis og det å bygge bro mellom forskning og klinisk praksis i intensivmiljøet. Needham fungerer som den som kvalitetssikrer det faglige innholdet på det som publiseres/ distribueres via nettverket. Europakontakten heter Peter Nydahl (Tyskland). Han har fungert som et mellomledd mellom USA og Europa. Hilde Nesengen (undertegnede) kom tilfeldigvis i kontakt med nettverket, da jeg har en kollega som har jobbet mange år i USA. Da jeg tok kontakt med Peter Nydahl, ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å stå som norsk kontakt og videreformidler. Alle norske som ønsker å bli med i nettverket, kan derfor melde seg til meg. 14. mai 2013 fikk nettverket sin egen interaktive base, noe lignende facebook. Det byttet samtidig navn til ICU Recovery Network. Det er nok meningen, på sikt, at denne basen skal erstatte de mailene som har blitt sendt ut med faglige oppdateringer. Jeg synes personlig det er spennende med nettverksbygging, da jeg opplever at jeg lærer mye nyttig til egen arbeidshverdag, gjennom å høre hvordan andre løser sine lignende arbeidsoppgaver. I Sverige har fysioterapeuter som jobber på Intensiv laget sitt eget nasjonale nettverk med Intensivfysioterapeuter, som har fagdager en gang i året. Jeg innser at det krever mye organisering, og flere ildsjeler, for å få til dette, også i Norge. Dessuten har vi vår overordnede faggruppe hjerte og lunge, som har denne funksjonen i NFF. Jeg tenker at vi som intensivgruppe heller kan jobbe med å bli mer synlige innen faggruppen vår. Jeg ønsker med dette å oppfordre mine kollegaer på intensivavdelinger rundt omkring i Norge, til i første omgang å melde seg inn i det internasjonale nettverket. Og hjelp meg gjerne med innspill og ideer til faggruppen, i forhold til hvordan vårt fagfelt kan bli enda mer synlig her. For mer informasjon, sjekk ut: For innmelding i nettverket sender du en mail til eller Da håper jeg at jeg hører fra noen av dere! Mvh Hilde Nesengen Har du noe på hjertet? Send til: 6

7 Foto: Alle bilder er fra Aktiv Eiker sitt eget bildearkiv. Innlegg Av: Ellen Aure Skogedal, Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi Aktiv Eiker Jeg har flere ganger fått spørsmål fra fysioterapeuter i hjerte-/lungemiljøet om organisering og arbeidsoppgaver på en frisklivssentral. I den forbindelse er jeg blitt oppfordret til å presentere min arbeidsplass i Hjertesukket. BEGREPSAVKLARING Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene. Frisklivssentralen har fokus på helsefremmende faktorer og mestring av egen helse. Frisklivssentralen gir strukturert oppfølging, primært gjennom individuell helsesamtale og ulike gruppetilbud innen de nevnte levevaneområdene. Frisklivsresept er en henvisningsblankett som gir tilgang til et tidsbegrenset, strukturert veilednings- og oppfølgingstiltak som starter og avsluttes med en helsesamtale. Det kan gjelde både voksne, barn og familie, litt avhengig av kommunens tilbud. Det er flest leger og fysioterapeuter som henviser, men også andre helseinstanser kan gjøre det. Deltagerne kan også oppsøke sentralen uten resept, det gir tilgang til samme oppfølging og egenandel. For mer informasjon henvises til Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler. FRISKLIVSSENTRALEN AKTIV EIKER Frisklivssentralen Aktiv Eiker ble igangsatt som et tilbud i Øvre Eiker kommune i 2003, og fra 2008 har den vært et interkommunalt tilbud til befolkningen i Øvre og Nedre Eiker kommune. Vi er fire fast ansatte som dekker Eikerkommunene med til sammen ca innbyggere. Våre tilbud: Frisklivssentralen drifter tilbud som er åpne for alle og tilbud til spesielle målgrupper: Åpne for alle Spesielle målgrupper Barn/unge Aktiv på skoleveien (3.-10.kl.) Trivselsledere (4.-7.kl.) Barnas Turlag (2-12 år) Mor/far/barn-trim Helse og Livsstil, år Aktiv 13-16år Friskliv familie, 6-18 år under utvikling Voksne Lavterskelgrupper Folkehelsedagen Trilletrening Frisklivresept Slik er de etablerte tilbudene til spesielle målgrupper tilrettelagt hos oss: Helse og livsstil år: Sitat fra deltager: Jeg er faktisk glad for at jeg er litt overvektig, for da fikk jeg være med i dette tilbudet og da fikk jeg venner! 7

8 Innlegg fortsetter Dette er et samarbeid mellom familiesentrene/helsesøstre, fysioterapitjenesten og Aktiv Eiker, som gir tilbud til inaktive og/eller overvektige familier med barn i alderen år. Det er variert aktivitet 2 ganger/uke for barna, samt 1 gang/måned for hele familien med innlagt tema. Det følges også opp med samtaler individuelt og i gruppe. Målet er å stimulere barn til økt fysisk aktivitet, skape glede og mestring ved å være i aktivitet, samt øke bevissthet på kosthold og livsstil for barna og deres familier. Aktiv år: Dette er en aktivitetsgruppe for ungdomsskoleelever på trinn, som ikke deltar i annen organisert idrett på fritiden. Den består av en times styrt hallaktivitet opptil 3 ganger i uka, like etter skoletid. Vi fokuserer på styrke, kondisjon, lek og å ha det gøy! Frisklivsresept voksne Reseptdeltakerne henvises på bakgrunn av at de har behov for veiledning for å få til å øke aktivitetsnivået, endre kostholdet og/eller røykeslutt. Mange av dem har somatiske sykdommer som hjerte-/kar, astma og KOLS, diabetes, metabolsk syndrom, overvekt, muskel-/skjelettplager og psykiske plager/lidelser. De som henvises på frisklivsresept følges opp med helsesamtaler med bruk av motiverende intervju som samtaleverktøy. Samtalene gjennomføres ved oppstart, underveis etter behov og ved avslutning. Deltakerne deltar i treningsgruppe to ganger per uke over 12 uker, samt på tematimer med fokus på endring og egenmestring. En gang i måneden har vi aktivitetsdager, der deltakerne får prøve ulike aktiviteter som de kan rekrutteres videre til. Eksempler på aktiviteter kan være ulike typer ballspsill, ulike typer dansegrupper, turorientering, vinteraktiviteter, nye turløyper/-områder med mer. På alle våre aktiviteter har vi med aktivitetsledere, som gjerne selv har deltatt på frisklivsresept, har lykkes i egen endringsprosess, og har motivasjon og anledning til å stille opp på frivillig basis. Deres rolle er blant annet å se og snakke med deltakere, hjelpe til praktisk og lede gruppeaktiviteter. Gjennom dette forsterker de gjerne egen mestring. Vi har oppdatert oversikt over ulike aktivitetstilbud i de aktuelle kommunene, noe som gjør det lettere å fase deltakere videre til andre tilbud etter frislivsresept, eller koble dem direkte på en aktivitet de ønsker uten å gå veien om reseptdeltakelse. Målet er å få folk videre. Sitat fra deltaker: Legen lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort for å oppnå normalt blodsukker igjen. Jeg svarte at jeg hadde deltatt på frisklivsresept, med strukturert oppfølging av kosthold og fysisk aktivitet. 8

9 Innlegg fortsetter SAMARBEID PÅ ULIKE NIVÅ Aktiv Eiker samarbeider med ulike nivåer og instanser i helsetjeneste og kommune. Vi mottar resepter/henvisninger fra fastleger, psykologer, psykisk helsetjeneste, fysioterapeuter, tannhelse, helsesøstre, NAV, attføringsbedrifter med flere. Vi er også ofte initiativtakere for sammenkobling av informasjon mellom fagpersoner/foreninger/individer med erfaring, eksempelvis gjennom diabetes og kreft. Samarbeid med Vestre Viken om hjertesyke Hjertepasienter blir henvist til frisklivssentralen etter fase 2a hjertetrening, da det ikke finnes fase 2b på sykehuset lenger. Målet er at de skal få nødvendig informasjon om diagnose/medisinsk forløp i andrelinjetjenesten, og at frisklivssentralen følger opp videre med fokus på trening og kosthold i et mestringsperspektiv. Samarbeid Kreft Sammen med Kreftkoordinatorene, diakonen og likemenn fra sentralen med kreft har vi startet opp et mestringstilbud for kreftpasienter. De har samling 1gang/måned i 4 måneder. Temaene er delvis inspirert fra Kreftforeningen sitt tidligere kurstilbud Livslyst. Samarbeid Diabetes Aktiv Eiker tok initiativ til en diabetesdag der de med nyoppdaget diabetes i Eikerkommunene kunne delta. Til stede var også diabetessykepleiere, LMS, likemann fra sentralen og representanter fra Diabetesforbundet lokalt. Dette ga økt kunnskap og oversikt, og resulterte i en ny diabetes-gågruppe som starter opp i høst. Samarbeid psykisk helse Vi har stadig reseptdeltakere henvist fra psykisk helsetjeneste i Eikerkommunene. Psykisk helse holder KID- kurs (kurs i depresjonsmestring), som vi oppfordrer flere av våre deltakere til å være med på. 9

10 Innlegg fortsetter Likemann/lavterskel For å få deltakerne videre, er vi avhengig av ulike lavterskelgrupper å sende dem til etter fullført frisklivsresept, da organisert idrett/aktivitet ofte ikke er det som appellerer til denne målgruppen for å opprettholde aktivitetsnivået i hverdagen. Frisklivssentralen er gjerne igangsetter for disse gruppene, med hjelp av aktivitetesledere/likemenn som gradvis overtar styringen. Gruppene etableres der det er behov i lokalmiljøet. Attføringstiltak Vi samarbeider med attføringsbedrifter om tilbud til personer på tiltak da vi ser at de ofte er i dårlig fysisk form og trenger hjelp til livsstilsendring, før de kan vurderes i arbeid. For de som har bedre helse og er klar for abeidspraksis er vi en praksisplass. Andre tilbud: Andre åpne for alle -tilbud vi har hatt dette året er aktiv på skoleveien, trivselsledere, mor/far/ barn-trim, har aldri gått på ski-kurs, trilletrening og diverse lavterskelgrupper. Daglig leder har tett dialog med politikere og andre samarbeidspartnere. Vi bruker media og facebook i stor grad for å markedsføre nye tilbud. Målet vårt er å korte broen mellom helsehjelp og egenmestring, blant annet ved å få folk til å delta i et samfunnstilbud. Det er en spennende arbeidsplass, med stadig utvikling av tilbud, mye ansvar for den enkelte og et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø. 10

11 Illustrasjoner: Hege Bø/NPas Innlegg Har du sett animasjonsfilmen Trikset? Av: Brit Hov, MSc/Spesialist i fysioterapi til barn og unge OUS Ullevål/Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling Ane både gleder og gruer seg til den viktige kampen, motstanderen har nemlig super dribleren Ali. Kampen tar imidlertid en uventet vending og da er det ikke bare fotballtriks som viser seg nyttig! En film for de fleste, om barn med astma, som er Med på det meste! Du kan se Trikset direkte på NAAFs nettsider. Filmen er laget for barn som har astma og en del av undervisningspakken Med på det meste! Den består av Ane og Bronky i farta! ei bok for barn 5-10 år Foreldrehefte med kunnskap om barn og astma Veileder for helsepersonell Bilder, Fargeleggingshefte, diplomer, oppgaver og annet som egner seg ved ulike former for astmaskoler. I tillegg er det laget en lydbok som kan høres på fra nettet. Med på det meste! er et helsepedagogisk verktøy som ble utviklet av Nasjonal plan for astmaskoler (NPAS), Barnemodulen. NPAS er nå nedlagt, men materiellet er overtatt av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Du husker kanskje voksenmodulen Skipper på egen skute? Den og en del annet, blant annet oversatt materiell på flere språk kan lastes ned og bestilles på Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket Det beste bidraget i Hjertesukket blir hvert år premiert med et gavekort på kr. 1000,-. Bidragene vurderes fortløpende, behandles på siste styremøte før årsmøtet og resultatet kunngjøres på årsmøtet. Neste tildeling blir ved årsmøtet i Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; svar på tidligere innlegg/kronikker eller i det hele tatt om noe som opptar dere! Frist for innsending av bidrag til 2014-nummeret er 30. juni

12 Innlegg Fysioterapi og cystisk fibrose (CF) Av: Sandra Gursli Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi/msc OUS Ullevål/Norsk senter for cystisk fibrose (www.oslo-universitetssykehus.no/nscf) Cystisk fibrose (CF) er en arvelig og medfødt multiorgansykdom, og det er symptomer fra lunger og luftveier og mage-tarm systemet som dominerer i hverdagen. Lungefysioterapi er en hjørnestein i behandlingen ved CF, ved siden av medikamentell behandling og ernæringsmessige tiltak. Det finnes en internasjonal fysioterapigruppe som jobber med CF, en nasjonal gruppe, og en nordisk gruppe siden International Physiotherapy Group for Cystic Fibrosis Den internasjonale fysioterapigruppen som jobber med cystisk fibrose (IPG/CF) ble etablert i Den består av et styre (core committee), som består av leder, nestleder, kasserer og sekretær, og som velges for tre år om gangen. Land som er medlem har en Nasjonal kontaktperson, og IPG/CF har i dag kontaktpersoner i 55 medlemsland. Sandra Gursli er kontaktperson for Norge i IPG/CF, og har selv vært nestleder og leder i gruppen fra Målsettingen til IPG/CF er å: Fremme optimal fysioterapibehandling for personer med CF. Bedre internasjonal kommunikasjon mellom fysioterapeuter. Fremme forskning i Fysioterapi. Samarbeide med Nasjonale CF-foreninger. Samarbeide med World Confederation for Physiotherapists, WCFP. Fremme og gi råd ifm organisering av fysioterapimøter. IPG-CF Committee 2013 Chairman: Irene Maguire, Ireland. Secretary: Ruth Dentice, Australia. Treasurer: Fred Lessire, Belgium. IPG/CF er en aktiv gruppe, som er involvert i planlegging og organisering av ulike aktiviteter, hvorav et utvalg er skissert nedenfor: Aktiviteter - Forkurs for fysioterapeuter i forbindelse med CF-konferanser, dvs den europeiske (ECFC) i juni, og den Nord-Amerikanske (NACFC) i oktober. - Årsmøte avholdes under den Europeiske konferansen. - Ideer og bidrag til program på selve konferansene. - Kurs i samarbeid med CF WorldWide (CFWW) i utviklingsland, og workshops på kurs i samarbeid med CF Europe (CFE). - Samarbeide med allied health professionals (AHP) vedrørende retningslinjer. - Deltakelse i subkomiteer når det gjelder forskning og undervisning. Publikasjoner - Booklet (Airway Clearance Techniques), 4th ed Glossary of terms, Newsletter 1-2 ganger per år. 12

13 Innlegg Innlegg fortsetter Fysioterapi og cystisk fibrose (CF) Faglig forum for fysioterapeuter som jobber med cystisk fibrose i Norge (FF-F/CF) I 1992 tok Sandra Gursli initiativ til å opprette et faglig forum for fysioterapeuter som jobber med cystisk fibrose (CF) på regionssykehus i Norge, FF-F/CF. Gruppen har hatt fagdager og/ eller videokonferanse 1-2 ganger per år siden starten. Per i dag består gruppen av 14 fysioterapeuter fra Oslo, Trondheim/Levanger, Bergen og Bodø. Nordisk gruppe for fysioterapeuter som jobber med CF I september 2011 ble det for første gang arrangert et Nordisk treff i Lund, for fysioterapeuter som jobber med CF på CF- sentre i Norge, Sverige og Danmark. Året etter deltok 5 fysioterapeuter fra CF-gruppen på OUS, Ullevål, og en fra Bergen på fagdagene i Gøteborg. Den september 2013 blir tilsvarende arrangert i Oslo for første gang. Av: Cecilie Straumann Botn Spesialfysioterapeut OUS Rikshospitalet Pasientforløp lungekreft Det er nedsatt en prosjektgruppe som jobber med pasientforløp lungekreft i OUS. Denne gruppen består av fagpersoner som utreder og behandler pasienter med lungekreft. Formålet er å identifisere flaskehalser, samordne og effektvisere pasientforløpet blant annet for å korte ned ventetider for pasienter. Fysioterapeutene i denne gruppa skal: 1. Kartlegge og om mulig bidra til å gi likere fysioterapibehandlingen til denne pasientgruppen ved OUS. 2. Utarbeide informasjon om anbefalt aktivitet/trening til pasienter under utredning. 3.Utarbeide informasjon om anbefalt aktivitet/trening til postoperative pasienter. Arbeidet skal legges inn i E-håndboka ved OUS. For å ha noen nytteverdi for pasientene er målet å få informasjonen tilgjengelig på internett og eventuelt i en brosjyre. Bidragsyterne så langt er: spesialfysioterapeut Hilde Osnes, Radiumhospitalet. spesialfysioterapeut Nina Benedikte Steckmest, Ullevål. spesialfysioterapeut Cecilie Straumann Botn, Rikshospitalet. fysiolog og stipendiat, Elisabeth Edvardsen, NIH. Lærings- og mestringssenteret, Kreftforeningens pasientorganisasjon for lungekreft, samt Kontaktpersoner for utarbeidelse av Pasientinformasjon ved OUS er spurt om å bidra. Vi er takknemlig dersom lesere av Hjertesukket ønsker å bidra. Ta gjerne kontakt med Cecilie Straumann Botn på mail, Har du noe på hjertet? Ønsker du å kommentere noe du har lest i Hjertesukket? Eller kanskje noe du har sett, hørt eller lest i andre faglige og/eller sosiale fora? Hva med å belyse en utfordring fra din kliniske hverdag? Kanskje er du på søken etter kollegaer med liknende problemstillinger? Kanskje du ønsker å starte en debatt? Vi ønsker en mer aktiv bruk av våre nettsider og trenger din hjelp til å fylle den med innhold som betyr noe for våre medlemmer. Send det du har på hjertet til: 13

14 Innlegg Oppstart av lungegruppe i Nittedal kommune Av: Jenny Hammer og Elin Kulsrud Kristensen Fysioterapeuter Nittedal kommune Bakgrunn til oppstart av gruppetilbud for innbyggere i Nittedal med lungeproblematikk: I Hjertesukket nr.1 oktober 2012 s.7 beskriver NFF s forbundsleder Eilin Ekeland i sin kronikk følgende «et bedre lokalt utbygd fysioterapitilbud til hjerte- og lungepasienter, med god veiledning fra fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten vil være en klok måte og forvalte resursene på. Dette må NFF som forbund, både vi sentralt, faggruppens ledelse og dere som jobber i fagmiljø jobbe for å få til. Det er til beste for pasientene!!» Fokuset i oppstarten av denne gruppen har vært todelt. Hovedfokuset har vært å opprette gode tjenester for kommunens innbyggere som kan bidra til økt livskvalitet og mestring i hverdagen. Et annet viktig fokus har vært muligheten for å redusere kommunens utgifter på reinnleggelser av pasienter med lungesykdom i Nittedal, samt bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunalt ansatte fysioterapeutene. Vi er fortsatt i oppstartsfasen og har som mål å gi et kontinuerlig tverrfaglig tilbud til lungepasienter i Nittedal. Dette er slik vi forstår det i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen. I 2012 kom de første offentlige Folkehelseprofilene fra SSB, denne ga en indikasjon om at Nittedal kommune lå høyt på indikatoren reinnleggelser av lungepasienter sammenlignet med landet for øvrig. Dette ga oss en indikasjon om et behov hos kommunens innbyggere, og i tråd med samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og reparere mindre, startet vi et pilotprosjekt høsten 2012 med tilbud om gruppetrening for lungepasienter. Beskrivelsen av treningstilbudet: Kurset gikk over 8 uker med trening 2gr/uken (varighet 1t) fordelt sør og nord i kommunen. Vi testet i forkant og etterkant av perioden med 6 min gangtest med pulsoksymeter og Borgs skala. Det ble også brukt CAT (COPD assessment test) for å fange opp hvor mye KOLS påvirker hverdagen til den enkelte. Målet var å påvirke både de sentrale og perifere begrensningene i forhold til lungeproblematikken. Treningen bestod av en økt med styrketrening en kondisjon- og bevegelighetstrening. Treningen hadde en oppvarmingsdel og en avslutningsdel med tøyning og avspenning. Kombinasjon av trening og veiledning i forhold til fysisk og psykisk helse, samt kunnskap om sykdommen virker å være en god strategi for å oppnå langtidseffekt. Vi valgte derfor å undervise om temaene: fysisk aktivitet, hvilestillinger, hensiktsmessig pusteteknikk, ernæring og energiøkonomisering, veien videre og informasjon om andre tilbud i kommunen. Målet med lungegruppen er å øke evnen til aktivitet og deltakelse, redusere tungpust, bedre livskvalitet og økt mestringsfølelse. Ingrid og fysioterapeut Jenny Hammer gjør utfall med frie vekter. 14

15 Innlegg fortsetter Oppstart av lungegruppe i Nittedal kommune Pasienterfaringer fra pilotprosjektet: «Kan jeg klare dette?» var det første Ingrid Qualben, tidligere deltaker, tenkte da hun takket ja til å være med på trening for lungesyke. Hun fremhever at det å sette mål for treningen er viktig for å holde motivasjon og gnisten oppe. Hun opplevde at treningen var hard men at den foregikk i trygge rammer med kontinuerlig tilbakemeldinger fra terapeutene. Deriblant løpende informasjon om blant annet hensiktsmessige pusteteknikker og Borg skala, noe Ingrid understreker er et verktøy hun benytter daglig. Funksjonelle øvelser som lett kan implementeres i hverdagen er et viktig poeng. Jeg benytter øvelser fra treningsperioden daglig, deriblant trening med strikk. Fysioterapeutene bør være tilgjengelige for individuelle samtaler og fortløpende motivasjon. Terapeutene gjorde sånn at vi fikk lyst til å trene, og jeg merket at jeg kunne yte litt mer for hver gang. Ingrid forteller videre at det er viktig å ta initiativ til egentrening i tillegg til den organiserte treningen. Etter avsluttet treningstilbud er det viktig at vi som deltakere ikke blir etterlatt til oss selv men introduseres for andre treningstilbud i nærmiljøet, sier hun. Ingrid Qualben gjør benpress. 4 x 4 reps med så tung motstand som mulig. Utfordringer: I begynnelsen var rekrutteringen noe utfordrende, da vårt tilbud var i en oppstartfase og tilbudet lite kjent blant fastleger. Inklusjonskriterier som vi valgte å bruke var mildmoderat lungesykdom og innbyggere som hadde mulighet å trene utenfor hjemmet. Samarbeidspartner og markedsføring av lunge- gruppen foregikk gjennom mail korrespondanse og informasjonsbrev til samtlige legekontor i Nittedal Kommune. Videre har vi henvendt oss til andre kommunale tjenester som tildelingsenheten, frisklivssentralen, innsatsteamet og hjemmesykepleien som jobber i førstelinjetjenesten med hjemmeboende. Ingrid og Jenny tar knebøy. I tillegg til styrketrening er det også viktig å arbeide med bevegelighet i overkroppen. Evaluering etter avsluttet treningsperiode resulterte i noen endringer, deriblant rekruttering av pasienter der flere aktører ble informert om tilbudet, og en bedre markedsføring via lokalavisen Varingen våren Vårt tips til andre kommuner som ønsker å starte opp lignende tilbud kan være å komme i dialog med Glittreklinikken, LHL, aktiv markedsføring gjennom lokalavisa og hos fastlegekontorer, og hospitering hos kommuner med eksisterende tilbud! Veien videre.. På sikt er det ønskelig med en ernæringsfysiolog som kan informere om kosthold, samt en ergoterapeut som underviser om energiøkonomisering og ADL. For å ivareta den psykiske helsen er det behov for en psykolog som kan informere om hvordan takle en hverdag best mulig med kronisk sykdom. På sikt ser vi for oss at vi holder grupper for både mild-moderat GOLD 1-3 og GOLD 4 i to separate grupper. Vi ønsker å styrke likemannsarbeidet som allerede er etablert i Nittedal Kommune, og videreutvikle samarbeidet med de privatpraktiserende fysioterapeutene. Etter treningstilbudet kan pasientene delta i det ordinære tilbudet til Frisklivssentralen (18-67 år). 15

16 Innlegg Amboxstudien - trening med oksygen Av: Kjersti Lindberg, Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Glittreklinikken har vært så heldige å bli invitert med i Amboxstudien*, dette er en multisenterstudie i regi av Margareta Emtner, universitetslektor ved institut for neurovetenskap, sjukgymnastik, forsker ved institusjonen for medicinskavetenskaper, lungmedicin och allergologi og fysioterapeut i Uppsala, Sverige. Det er i hovedsak svenske sentre som er med pluss Glittreklinikken i Norge, et senter i Finland og muligens et i Estland. Hensikten med studien er å måle effekter på arbeidskapasitet, fysisk aktivitetsnivå og livskvalitet ved bruk av aktivitetsoksygen hos personer med kols som desaturerer kun under anstrengelse. Det er godt kjent at personer med kols blir fort tunge i pusten ved anstrengelser og at det kan føre til at de vegrer seg for å anstrenge seg og dermed blir fysisk inaktive. I senere faser av sykdomsforløpet kan de få lav oksygenmetning. De som synker i oksygenmetning kun under anstrengelse får ofte ikke tilbud om ekstra oksygen verken i hvile eller under fysisk aktivitet. I hovedsak begrunnes dette med for få og for dårlig kvalitet på de studiene som er gjort i forhold til aktivitetsoksygen slik at effekten ikke er godt nok bevist eller beskrevet. Denne studiens hensikt er å undersøke om de som synker i oksygenmetning under anstrengelse kan øke sin fysiske kapasitet, fysiske aktivitet og livskvalitet, samt minske inflammatoriske prosesser i kroppen om de får mulighet til å bruke oksygen ved fysisk aktivitet. Studien er en randomisert kontrollert studie. Alle deltagerne skal stimuleres til fysisk aktivitet i seks måneder ved et personlig møte med fysioterapeut (motiverende samtale bla.) og deretter via regelmessige telefonsamtaler med fysioterapeut i seks måneder. Intervensjonsgruppen skal motta oksygen, mens kontrollgruppen ikke skal motta oksygen. Det vil bli gjort ulike kliniske undersøkelser av deltagerne og de vil svare på spørreskjemaer (f.eks. St. George Respiratory Questionnaire (SGRQ), Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD) med flere). Denne studien er ikke en treningsstudie og det synes jeg er gledelig fordi det er gjort så mange treningsstudier og det er gjort få studier hvor en ser på generell fysisk aktivitet og daglige aktiviteter. Det blir veldig spennende å se om disse pasientene faktisk blir mer fysisk aktive om de får oksygen, kommer de til å gjøre mer husarbeid, gå mer på kafe eller på besøk og så videre. Vår erfaring på Glittreklinikken er at pasientene blir bedre fysisk men de "bruker" ofte ikke den økte kapasiteten til å være mer deltagende i det sosiale livet. Vi håper å begynne å inkludere pasienter i september * Ambox - står for ambulatory oxygen, eller aktivitetsoksygen på norsk. Medlemsfordeler i faggruppen for Hjerte- og Lungefysioterapi Du mottar medlemsbladet Hjertesukket Du får rabatt på seminar i faggruppens regi Du får mulighet til å søke på vårt utviklingsstipend på kr 4500kr,- Du kan skrive beste innlegg i Hjertesukket (1000kr) Du kan holde foredrag på fagseminar, mot gratis deltakelse samme dag Du får mulighet til faglig og politisk påvirkning, og styrearbeid Medlemskap i ICCrPT (The International Confederation of Cardiorespiratory Physical Therapists ) 16

17 Innlegg Hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter Av: Kenneth Lytts, Spesialfysioterapeut OUS Rikshospitalet Rapport fra prosjektet Kunnskapsbaserte retningslinjer for fysioterapi til den mekanisk ventilerte voksne intensivpasienten. Innledning Hyperinflasjon er et tiltak som kan brukes til intuberte/tracheotomerte intensivpasienter for å åpne opp atelektaser og evakuere sekret fra lungene. Således opprettholdes optimal lungefunksjon under respiratorbehandling og legger til rette for raskest mulig respirator-avvenning og ekstubering. En hyperinflasjon innebærer at det gis et økt tidevolum med langsom inspiratorisk flow, eventuelt med bruk av et kort inspiratorisk hold. Tiltaket brukes helst sammen med optimal leiring og kan kombineres med manuelle teknikker på thoraks. Hyperinflasjoner kan gis manuelt med hjelp av en resusciteringsbag, og kalles da manuell hyperinflasjon (MHI) eller bagging eller med hjelp av pasientens ventilator, såkalt ventilatorhyperinflasjon (VHI). på respiratoren var antagelig inspirert av legenes rekrutteringsmanøvre. Tiltaket skiller seg dog fra den tradisjonelle baggingen i det topptrykket og tidevolumet ikke økes. I 2003 fant jeg støtte i faglitteraturen for bruk av leiring som det primære fysioterapitiltak for atelektaseprofylakse og behandling, samt for bruk av manuell hyperinflasjon for å åpne opp atelektaser, bedre saturasjon, bedre lungenes ettergivelighet, og for å evakuere ekspektorat. Jeg hadde tro på at hyperinflasjon hadde noe for seg når det ble brukt riktig. Høsten 2010 begynte jeg i ny jobb på Rikshospitalet. Jeg oppdaget at bagging ble lite brukt og heller ikke respiratoren i hyperinflasjonshensikt hadde blitt innført. Jeg følte meg hemmet i min fagutøvelse når jeg møtte på respiratorpasienter med atelektaser og sekretstagnasjon, hvor jeg ikke nådde frem med andre tiltak. Dette gjaldt spesielt de sederte pasientene. Jeg har valgt å sammenligne dette med å drive med lungefysioterapi til våkne samarbeidende pasienter, for eksempel i bruk av aktiv syklus, uten at man får lov å utføre thoraksekspansjoner, det vil si trekke aktive dype pust. Bakgrunn Da jeg begynte som fysioterapeut på Ullevål Sykehus i 1995 lærte jeg å bruke manuell hyperinflasjon med Lærdals bag som en del av lungefysioterapien til respiratorpasienter. Dette for å evakuere sekret og åpne opp atelektaser. Etter hvert ble det innført lukkede sug og det oppsto en motvilje mot å koble pasienten fra kretsen, noe som var nødvendig ved bagging. Man var redd for å miste det positive endeekspiratoriske trykket og man trodde at frakoblingene kunne gi større fare for ventilatorassosiert pneumoni (VAP). Det ble etter hvert færre fysioterapeuter som mestret bagging. Legene drev samtidig med en del rekrutteringsmanøvre til pasienter med Acute Respiratory Distress Syndrom (ARDS), som innebar å utføre et inspiratorisk hold med økte trykk på respiratoren, ofte både endeekspiratorisk trykk og topptrykk. Da baggingen gradvis ble mindre brukt, tok noen fysioterapeuter i bruk inspiratorisk hold på respiratoren som en slags erstatning med liten eller ingen økning av trykkene. At noen av fysioterapeutene tok i bruk inspiratorisk hold Arbeidet med å utarbeide kunnskapsbaserte fagprosedyrer Det ble dannet en tverrfaglig gruppe som var enig i at dette var en viktig problemstilling å ta tak i. Hensikten var å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre der målet var å sikre kunnskapsbasert praksis ved bruk av hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter. Gruppen har i sitt arbeid fulgt minstekrav for fagprosedyrer beskrevet på nettsiden fagprosedyrer.no (1). Gruppesammensetningen var tverrfaglig med to fysioterapeuter, to leger og en intensivsykepleier representert i gruppen i tillegg til to veiledere. Følgende personer har vært medlemmer av gruppen: Kenneth Lytts, Spesialfysio., Fagansvarlig fysioterapeut på Intensivavsnittet, Avd. for klinisk service, kreft-, kirurgi og transplantasjonsklinikken, OUS, Rikshospitalet (RH) - leder for gruppen. Hanne Hansen, Spesialfysioterapeut, samme avd.tilhørighet som over. 17

18 Innlegg fortsetter Hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter Linda Wirén, Intensivsykepleier, Generell Intensiv, OUS, RH. Per Kvandal, Overlege, Intensivavd., Akuttklinikken, OUS, Ullevål Sykehus. Hilde M. Norum, Overlege, Seksjon for Thoraxanestesi, Akuttklin., OUS, RH. Inger Schou Bredal, Phd, sykepleier, hovedveileder, OUS Helene L. Søberg, Phd, fysioterapeut, biveileder, OUS Arbeidet tok lenger tid enn forventet av flere årsaker. Etter høringsrunder og en utprøvingsperiode ble fagprosedyrene godkjent av fagdirektør ved OUS, Erik Carlsen den Hyperinflasjon har det noe for seg? MHI er beskrevet for første gang allerede i 1968 (2). Tre oversiktsartikler ble funnet som om handlet MHI-studier (3-5). Antall inkluderte studier i disse var henholdsvis 7, 5 og 19, de fleste randomiserte små crossoverstudier med en del metodiske svakheter. Det er forskjeller i pasientpopulasjon og tiltaket utføres også forskjellig. Effektmålene er mest umiddelbare effektmål, som oksygenering, compliance, evakuert sekretmengde og påvirkning på hemodynamikk. Noen studier viste kortvarig effekt i lungcompliance, oksygenering og evakuering av sekret. Det er dog sprikende resultater og vanskelig å konkludere angående effekt. VHI er først beskrevet i litteraturen 2002 (6). Når det gjelder VHI ble ingen oversiktsartikler funnet, men seks enkeltstudier, alle med få antall deltakere, en randomisert kontrollert studie og resten crossoverstudier. Fire sammenlignet VHI med MHI, to sammenlignet VHI med sideleie. Effektmålene var de samme som i MHI-studiene. Det var metodiske svakheter, og lav risiko for systematiske feil. Studiene viste at VHI gav like god effekt som MHI på sekretmobilisering og at VHI var trygt å utføre til pasientgruppen. Det var usikker effekt på oksygenering og compliance. Det er mer litteratur som er inkludert i arbeidet enn disse som kortfattet er beskrevet her. Fullstendig referanseliste og artikkeltabeller finnes på fagprosedyrer.no. Vår konklusjon er at det er grunn til å forholde seg kritisk til hyperinflasjon og nytten av det. Som all annen behandling skal hyperinflasjon ikke gjøres på rutine. Barker (3) har uttrykt dette godt: It s important to assess patients individually and then modify their treatment. Patients seen in practice may differ from those who have participated in clinical trials. Resultatet Det foreligger nå to kunnskapsbaserte fagprosedyrer, en for manuell hyperinflasjon (MHI) og en for ventilatorhyperinflasjon (VHI) som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter. Fagprosedyrene, med diverse vedlegg, er publisert i lokal e-håndbok på Oslo Universitetssykehus, men disse er også publisert på nettsiden fagprosedyrer.no (1). Prosedyrene må godkjennes før bruk i det enkelte helseforetak. Målgruppen er fysioterapeuter som arbeider med intensivpasienter, men fagprosedyren skal også kunne brukes av leger og intensivsykepleiere og vil spesielt være til nytte for leger som skal henvise mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter til (lunge) fysioterapi. Bruken forutsetter lokal opplæring/sertifisering. Prosedyrene skal oppdateres annet hvert år. Implementering Fagprosedyrene har underveis i arbeidet vært presentert både for leger, fysioterapeuter og syke-pleiere, samt ansvarlige ledere i OUS, via e-post, informasjonsmøter og fagmøter. Dette tror vi vil lette implementeringen lokalt nå når fagprosedyrene er ferdige. Undertegnede mener at fysioterapeuter som arbeider mye på intensiv bør ha hyperinflasjon som et verktøy i sin verktøykasse, samt ha kunnskap om og evne til å vurdere hvem som kan ha nytte av hyperinflasjon og når dette skal utføres. For at tiltaket skal kunne utføres trygt og effektivt, forutsettes det gode basiskunnskaper hva gjelder lungefysiologi, kunnskaper i respiratorbehandling, erfaring fra fysioterapi til intensivpasienter, god vurderingsevne og evne til samarbeid med sykepleier og lege. Vi mener det er viktig med grundig opplæring/sertifisering som også bør inneholde praktisk veiledning. Fagprosedyrene som nå foreligger er en kvalitetssikring og det er vi gruppemedlemmer veldig fornøyde med. Tusen takk til alle som har bidratt! 18

19 Innlegg fortsetter Hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter Kilder: 1. Helsebiblioteket. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Available from: 2. Clement AJ, Hubsch SK. Chest physiotherapy by the 'bag squeezing' method: a guide to technique. Physiotherapy Oct;54(10): PubMed PMID: Epub 1968/10/01. eng. 3. Barker M, Eales CJ. The effects of manual hyperflation using self-inflating manual resuscitation bags on arterial oxygen tensions and lung compliance -- a meta-analysis of the literature. South African Journal of Physiotherapy. 2000;56(1):7-16. PubMed PMID: Language: English. Entry Date: Revision Date: Publication Type: journal article. 4. Brazier D. Effects of manual lung hyperinflation using rebreathing bags on cardiorespiratory parameters in intubated adults. Physical Therapy Reviews. 2003;8(3): PubMed PMID: Language: English. Entry Date: Revision Date: Publication Type: journal article. 5. Paulus F, Binnekade JM, Vroom MB, Schultz MJ. Benefits and risks of manual hyperinflation in intubated and mechanically ventilated intensive care unit patients: a systematic review. Crit Care Aug 3;16 (4):R145. PubMed PMID: Pubmed Central PMCID: Berney S, Denehy L. A comparison of the effects of manual and ventilator hyperinflation on static lung compliance and sputum production in intubated and ventilated intensive care patients. Physiother Res Int. 2002;7 (2): PubMed PMID: English. Husk Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter Trenger du midler til å utføre et forskningsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt, formidlingsprosjekt eller utarbeide en prosjektbeskrivelse? Da kan du søke Fondet om stipend! Du kan også søke Fondet om reisestipend og utdanningsstipend. Les mer om de ulike stipendkategoriene, hvordan du søker og kriterier for tildeling av stipend på Faggruppens utviklingsstipend 2013 Elfrid Herre Staveland og Ingunn Mjøs: Jobber på hjerteavd. /hjerterehab.avd. ved Haukeland universitetssykehus. Har ansvar for ergospirometritester i fase 2a. De har fått ett stipend på deling for å hospitere ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU i oktober. Inga Baltaduonyte: Jobber ved Odda Sykehus Helse-Fonna, fys./rehab/lms. Har jobbet over et år på intensiv, kirurgisk og medisink avd., og ønsker å øke sin kunnskap for utføre jobben mer forsvarlig. Hun får stipend for å gå på NFFs kurs Fysioterapi til intensivpasienter (kurs ). Ann Cathrin Aarseth Madsen. Jobber med hjertepasienter i alle faser ved Skogli Helse og rehabiliteringssenter i Lillehammer. Hun fikk avslag på en intern søknad om støtte til å gå på kurs. Faggruppen ønsket derfor å tildele Ann Cathrin et stipend for å delta på Helhetlig hjerterehabilitering i Stavanger (2013). Linda Spigseth: Privatpraktiserende fysioterapeut ved Vorma Fysioterapi. Ønsker å starte lungegruppe i samarbeid med LHL Nes og fikk derfor støtte til å delta på kurset Aktiv lungerehabilitering (2013). Les mer på neste side. 19

20 Rapport Rapport fra stipendmottaker Linda Spigseth Annonsen om kurset aktiv lungerehabilitering i Fysioterapeuten senvinteren i 2013 vekket raskt min interesse. Jeg har lenge sett behovet for å lage et eget treningsopplegg for lungesyke i min kommune. I 2007 inngikk jeg et samarbeid med LHL Nes, om oppstart av en hjerte- og lungegruppe. Gruppen vokste seg raskt stor, og behovet for en egen lungegruppe meldte seg. Det gjorde også mitt behov for å oppdatere mine kunnskaper om trening av lungesyke. På kurset lærte jeg en del nytt, og jeg har blitt tryggere på meg selv. Det faglige innholdet var basert på utfordringene til den lungesyke og hvordan den lungesyke kan leve på best mulig måte. Jeg hadde meget stort utbytte av forelesingen om arbeidskapasitet hos lungesyke, og det var nyttig med den praktiske gjennomgangen av testmetoder som 6 minutters gangtest (6MWT) og tredemølletest tilpasset lungesyke. Fra tidligere har jeg grunnkurs i fysioterapi og psykisk helse. Derfor festet jeg meg også spesielt godt til forelesningen om avspenning og kroppsbevissthet og til foredraget om compliance eller allianse? Raskt etter kurset startet jeg å bruke treningsprinsippene og pusteteknikk for å mobilisere slim. Ettersom jeg er helprivat og mangler avtale med NAV, henvises ikke kols pasienter til meg på instituttet. Pasientene henvises ofte på grunn av andre plager som for eksempel rygg og nakke. Det er likevel tydelig at lungesykdommen er et stort hinder for at disse pasientene skal kunne mestre hverdagen. For å kunne teste ut noe av det jeg lærte på kurset, har jeg i etterkant av kurset bevisst brukt mye tid på disse pasientene. En meget god nyhet er at jeg i fremtiden vil kunne få jobbe mye mer med pasientgruppen. Kommunen har lyst ut en 100 % driftshjemmel, og jeg er innstilt som nummer en. I hjertesukket oktober 2012 leste jeg Eilin Ekeland sin kronikk, hvor hun oppsummerer slik: Et bedre lokalt fysioterapitilbud til hjerte og lungepasienter, med god veiledning fra fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten vil være en klok måte å forvalte ressursene på. Nes kommune er godt i gang med dette. I min søknad og intervju la jeg frem mine planer om å utvide mitt samarbeid med og planer for hjerte og lungesyke. Aktiv lungerehabilitering var et nyttig og flott arrangement. Jeg overnattet på kursstedet og fikk dermed anledning til å snakke med pasientene som var der. De var svært takknemlig for oppholdet. Jeg har planer om å reise tilbake til Glittreklinikken på hospitering, men først skal jeg starte opp med lungegruppa. Jeg ser en utfordring med at både pasienter med astma og pasienter som har behov for supplerende oksygen har meldt sin interesse. Om nødvendig kan jeg lage et eget tilbud til de aller svakeste. Dette vil bli enklere som avtalefysioterapeut. Jeg ser det også som en plikt siden de svært syke også skal forbygge infeksjoner og sykehusinnleggelser, dette i tråd med samhandlingsreformen. Jeg har stor tro på at en liten forandring, en hyggelig opplevelse, møte med nye mennesker, god gruppedynamikk, en latterstund, og en god melodi kan gi litt mentalt overskudd - som igjen kan påvirke hverdagen til den enkelte deltaker på en positiv måte. Tusen takk for at dere valgte meg! Vennlig hilsen Linda Spigseth Linda er den eneste av stipendmottakerne som allerede har gjennomført sin aktivitet. De øvrige rapportene vil bli lagt ut på vår webside Faggrupper/Hjerte-og-lungefysioterapi 20

21 Innlegg Prosjekt Frisk Pust Av: Stacey Haukeland-Parker, Spesialfysioterapeut/MSc, Prosjektleder Sykehuset Østfold HF Prosjekt Frisk Pust er et samarbeid mellom Sykehuset Østfold og kommunene Moss og Eidsberg. Prosjektet er støttet fra ExtraStiftelsen. Prosjektet følger opp pasienter som har vært innlagt ved lungeavdelingen på Sykehuset eller som har hatt et rehabiliteringsopphold på grunn av KOLS. Kommunene har opprettet egne KOLS-team som støttes av et lungeteam ved sykehuset., og alle KOLS-pasienter fra de to kommunene inkluderes. Det fokuseres på mestring av KOLS i hverdagen gjennom veiledning, livsstilsendring og aktiv rehabilitering. KOLS-teamene vurderer pasientene, og basert på den enkeltes behov lager de en plan for veiledning og opptrening, individuelt eller i gruppe. Prosjektets mål: Øke helserelatert livskvalitet blant KOLS pasienter Gi pasient og pårørende kunnskap og trygghet for å mestre å leve med KOLS Bedre fysisk funksjon og forebygge unødvendige innleggelser i sykehus Øke samarbeid og overføring av kompetanse mellom 1. og 2. linjetjenesten. Ideen Moss kommune etterlyste et bedre samarbeid med sykehuset når det gjaldt KOLS- pasienter. De opplevde at samarbeidet mellom sykehuset og kommunen ikke var optimalt, i tillegg til at de selv manglet ressurser og kompetanse på tema. Sykehuset Østfold tok ansvaret for å sende inn søknaden til ExtraStiftelsen. Søknadsprosess En kort beskrivelse av prosjektet ble sendt LHL i midten av mars. Da LHL var positive til prosjektet., ble en mer omfattende søknad inklusiv budsjett og fremdriftsplan utarbeidet frem mot LHLs søknadsfrist i midten av mai. LHL bidro med råd og veiledning i søknadsprosessen. Deretter måtte vi vente helt til november 2012 før vi fikk vite om vi fikk utdelt midler. Effektmål Deltagerne skal fylle ut tre spørreskjemaer, CAT, HADS og COOP/WONCA, ved oppstart, treseks-, og 12 måneder. Ettersom vi skulle hente ut informasjon fra pasientenes journal og symptomer, søkte vi godkjenning fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). Prosessen Det første månedene ble brukt på forberedelser, inklusiv møtevirksomhet i prosjektgruppen og styringsgruppen, kontakt med samarbeidspartnere (Jeløy Kurbad, Granheim lungesykehus og Glittreklinikken) og opplæring av KOLS-teamene. Vi startet rekrutteringen i april, og har i løpet av de første tre månedene inkludert 25 pasienter. Pasientene er primært rekruttert internt, via kommunene eller sykehuset. Foreløpig er ingen pasienter henvist via rehabiliteringsinstitusjonene, og det har vært vanskelig å få LHL Østfold involvert. Erfaringer Prosjektet har gitt oss mulighet til å fokusere på samarbeid mellom sykehus og kommunene, og på områder som kan forbedres. Dette er spesielt viktig siden samhandlingsreformen har endret måten vi jobber på. Prosjektmidlene har gitt oss muligheten til å sette av tid til å fokusere på oppfølging av KOLS pasienter etter en innleggelse. Vi håper dette kan forebygge noen reinnleggelser og bedre pasientens livskvalitet og mestringsevne. 21

22 Innlegg fortsetter Prosjekt Frisk Pust Uttalelse fra Moss kommune ved Synnøve Løkvold Holmen Det er spennende å ha fått muligheten til å være med i prosjektet Frisk Pust. Gjennom prosjektet har jeg fått mulighet til å erfare hvordan KOLS-pasienter har det i sin normaltilstand, og kan forhåpentligvis påvirke dem til å gjøre endringer slik at de kan mestre sykdommen sin på best mulig måte. Prosjektgruppen: Heidi Bjørsrud (ergoterapeut, Moss), Synnøve L Holmen (fysioterapeut, Moss), Ada Bjerke (fysioterapeut, Eidsberg) og Stacey Haukeland-Parker (prosjektleder, Sykehuset Østfold). Ikke tilstede: Ingrid Brataas (fysio, Eidsberg) og Hanne Fjell Larsen (lungesykepleier, Sykehuset Østfold). Ergoterapeuten og jeg foretar det første hjemmebesøket sammen. Vi kartlegger pasientens behov og iverksetter tiltak. Alle får tilbud om trening, individuelt eller i gruppe. Vi skulle gjerne hatt mer tid for å utføre tiltak vi mener pasienten kunne dra nytte av. Vi håper prosjektet belyser og dokumenterer behovet for mer oppfølging av KOLS-pasienter, slik at vi kan få ressurser til å opprettholde KOLS-teamet. Uttalelse fra Eidsberg kommune ved Ada Bjerke I forbindelse med prosjektet fikk kommunen tildelt midler tilsvarende 20% stilling for ett år. Kommunen skulle etablere KOLS-team og øke kompetansen i forhold til pasientgruppen (tilbud og behandlingsstrategier). Jeg fikk mulighet til å hospitere ved behandlingsinstitusjoner, delta på tilbud for KOLS-pasienter ved sykehuset og på planleggingsmøter hvor blant annet kartleggingsverktøy ble valgt. Vi fikk også delta på Lungerehabiliteringskonferansen i Stacey fremstår som en kunnskapsrik og systematisk leder av prosjektet. Det har vært interessant å få innsikt i de utfordringene denne pasientgruppen møter i hverdagen. Kartleggingen av pasientene er nå i full gang, og vi vurderer om det er behov for å øke treningstilbudet med en ekstra KOLS-gruppe i kommunen. Prosjektet har bidratt til økt samarbeid mellom fastlegene, privatpraktiserende fysioterapeuter og hjemmesykepleien. I tillegg er det svært positivt med muligheten til å samarbeide med sykehusavdelingene og behandlingsinstitusjonene. Det oppleves svært meningsfylt å ha ekstra fokus på denne pasientgruppen. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering ExtraStiftelsen er en stiftelse bestående av 28 frivillige organisasjoner. Stiftelsen formidler overskuddet fra Extraspillet til prosjekter innen forskning, rehabilitering og forebygging. For å kunne søke må man være godkjent som søkerorganisasjon. Per dags dato er 264 frivillige organisasjoner godkjent. Det er mulig å finansiere forskning og andre tiltak for hjerte- og lungesyke via blant annet LHL, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Astma- og Allergiforbundet. Les mer på ExtraStiftelsen sin hjemmeside (http://www.extrastiftelsen.no/). Les mer om søknadsprosedyrer, tidsfrister og finansierte prosjekter via LHL på lhl.no. 22

23 23

24 Innlegg Hjertepasienten Av: Lili Ann Dommersnes Spesialfysioterapeut Lovisenberg Diakonale Sykehus Hans Christian Bestum ble hjertepasient første gang for nesten 20 år siden da han fikk hjerteinfarkt i Han har siden overlevd hjertestans to ganger. Første gang i 2010 på trening ved Hjertetrimmen Aker/Hasle hvor trimgruppedeltagere reddet ham med hjertekompresjoner inntil ambulansepersonell overtok. Andre gang var i 2012 også på trening, men denne gang ble han reddet av ICD en han hadde fått implantert. Han har vært gjennom to runder med hjerteflimmer første gang elektrokonvertert på Lovisenberg i 2002 andre gang i 2012 via ICD på Ullevål. Da han ble konvertert i 2002 fikk han en blodpropp i hjernen. Våren 2013 fikk han satt inn en stent i en åre som nesten var tett. Hans Christian Bestum brenner for å bevare og bedre oppfølgingen av hjertepasienter, både i akutt fase, i hjerterehabilitering og videre som frisk pasient. - Hjerterehabilitering sørger for at folk kommer tilbake til jobben. For de som har blitt pensjonister bedres også livskvaliteten slik at de svært lenge, ja resten av livet, kan klare seg selv og ikke bli en kostnad for samfunnet. Dette burde være drivkraft nok til at helse Norge satser mer helhjertet på hjerterehabilitering, sier Bestum. Kan du fortelle litt om hvordan du opplevde å få din første hjertehendelse? Etter nesten 30 års hektisk yrkesliv i hotell-, restaurantog reiselivsbransjen sprang bomben for meg i år gammel. Som lyn fra klar himmel traff hjerteinfarktet meg og jeg ble i full fart lagt inn på Aker Sykehus. Tusen tanker raste gjennom hodet på en gang og angsten kom rimelig fort. Angst fordi jeg ikke trodde det var et liv mer, angst for å ruinere familie og venner og angst for ikke å kunne mestre noe og hvor alt føltes uvisst. Etter mange undersøkelser og prøver ble det fortalt meg hva som hadde skjedd, hvor alvorlig det var og at jeg måtte ta tiden til hjelp for å komme meg. Det ble informert om mulige årsaker og om hvilke prøver som ble tatt og hvorfor. Til slutt ble det gitt tilbud om 7 ukers rehabilitering. For å være helt ærlig var jeg så langt nede at jeg ikke kunne se hvordan jeg i det hele tatt skulle starte opp trening. Etter 10 dager på sykehuset kom jeg hjem og var overlatt til meg selv. Mine første turer sammen med min kone var ikke på mer enn 50 meter. Da var jeg helt utslitt. Og redd. Etter en måned møtte jeg opp på Senter for Yrkesmessig Attføring for rehabilitering i Rikshospitalets regi. Aker Sykehus hadde i 1994 et godt team av kardiologer og godt trenede sykepleiere. Kombinasjonen av veiledning, forsiktig opptrening og medisinsk oppfølging var av uvurderlig betydning. Dette er noe alle sykehus i Norge bør tilby. Gradvis mestret jeg alle sider av rehabiliteringen og ble sikker på meg selv. Det psykologiske aspektet er derfor veldig viktig! For mine nærmeste var situasjonen et sjokk. Og selv sto jeg, til tross for en flott innsats fra Aker Sykehus, igjen med mange spørsmål om livet videre. Hva tør jeg og hva tør jeg ikke? Hvilken erfaring har du med oppstart av hjertemedisiner og bivirkningene av dem? Jeg fikk veldig god orientering om medisinenes virkning og bivirkning. Det samme har jeg erfart ved senere anledninger. Jeg har blant annet brukt Marevan. I den forbindelse ble jeg tett fulgt opp med jevnlige INR prøver og ble gjort oppmerksom på blant annet blødningsrisiko. Selo-Zok har jeg brukt i alle år. Den har gitt meg kalde hender og føtter, og av og til noe hodepine, men ikke verre enn at jeg godt har kunnet leve med det. I tillegg har jeg brukt Triatec og Albyl E., Ezetrol og Crestor. En bivirkning av de ulike kolesterolmedisinene jeg har brukt er smerter i føtter og ben. Dette sliter jeg fortsatt med. 24

25 Innlegg fortsetter Hjertepasienten Hvilke tanker gjorde du og dine pårørende dere om livet videre? Den første perioden var tøff, før jeg forsto at det var mulig å komme til hektene igjen. Jeg var redd. De første ukene var utfordrende, også for mine pårørende som sto på utsiden. Det var tanker om livet videre, jobb eller ikke jobb, økonomi, aktiviteter med mer. Vi ble spurt om vi hadde tatt kontakt med min arbeidsgiver. Det hadde vi gjort umiddelbart. Arbeidsgiver var svært tidlig på banen og forsikret oss om at de ville følge opp og gjøre alt for å få meg tilbake i arbeid. Dette, sammen med informasjonen og prøvene som ble tatt på sykehuset og den medisinske behandlingen, var viktig for meg. Vi følte oss svært godt ivaretatt da vi også fikk tilbud om rehabilitering. Når jeg etter 10 uker kunne komme tilbake i arbeid var det en fantastisk opplevelse. Heldigvis hadde jeg en forståelsesfull arbeidsgiver som ville legge forholdene til rette for meg og var tålmodig. Jeg vet jo at dette vurderes ulikt. I mitt tilfelle var det Legeforeningen som var arbeidsgiveren og de ville gjerne ha meg tilbake i et langsiktig perspektiv. Gjorde du deg noen tanker om hva som kunne være årsaker til at du fikk hjerteinfarkt? Sykehuset ga meg og mine nærmeste en orientering om betydningen av livsstilsendring for å forebygge nye hjertehendelser. Blant annet var røyking et tema. Stress ble lite nevnt. Skulle jeg våge meg på en liten selvanalyse så tror jeg nok at stressfaktoren hos meg var en viktig årsak til hjerteinfarktet. Jeg hadde nylig vært gjennom en vanskelig periode med omlegging av organisasjonen. Jeg hadde vært røykfri i over 20 år, så det tror jeg var mindre viktig. Det hadde vært en del hjertetrøbbel både på mor- og farssiden min, så dette kunne selvsagt ha spilt en viss rolle. Kosthold og regelmessige spisevaner har alltid vært vanskelig i den jobben jeg har hatt. Informasjonen vi fikk om tema gjorde meg mer bevisst. Vi fikk også mye god informasjon om ulike undersøkelser og hensikten med disse. Imidler- tid har jeg, og andre hjertepasienter jeg har hatt kontakt med, savnet god nok informasjon om betydningen av fysisk aktivitet den første tiden etter hjertehendelsen, og den medisinske oppfølgingen sammen med dette. Dette har kommet ulikt frem ved de ulike sykehusene jeg har vært på, men jeg synes en så viktig del av behandlingen oftere kunne kommet tydeligere frem. Jeg vil spesielt trekke frem Lovisenberg Diakonale Sykehus. De gangene jeg har vært pasient der har jeg fått svært god orientering og oppfølging. Ikke minst med tilbud om atrieflimmerkurs, hjertekurs, kostholdskurs og treningstilbud. Her er dette sykehuset et forbilde for mange andre. Hvilke tanker har du om hvordan hjerterehabilitering bør være i årene som kommer? Hjerterehabilitering i første fase bør, slik jeg ser det, tilbys på alle landets sykehus og i nærheten av kyndig helsepersonell. Sikkerhetsmessig er dette den eneste forsvarlige metode. Skulle noe inntreffe har man mulighet til å tilkalle hjelp umiddelbart når man er innenfor sykehusets fire vegger. Det å komme sammen med andre hjertepasienter og gradvis se at man mestrer og faktisk kjenner at man kommer i bedre form, føles trygt og er svært viktig. Jeg mener hjerterehabiliteringen i denne tidlige fasen bør ha en varighet på fire til åtte uker. Mange pasienter er engstelige for å presse seg og vil også være i behov av videre trening med høyere intensitet i sykehus, fase 2b. Dessverre er det de færreste sykehus som opprettholder dette tilbudet nå etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Dette selv om den samfunnsøkonomiske gevinsten så absolutt er til stede. Jeg mener samhandlingsreformen ikke har blitt godt nok fulgt opp, verken med økonomi eller kompetanseheving av helsepersonell, for å bidra til å gjøre de ansatte i kommunene/bydelene i stand til å ta vare på, blant annet hjertepasientene på en hensiktsmessig måte. Det er i denne sammenheng også et stort paradoks at landets største sykehus tillater seg å legge ned denne aktiviteten. Dette til tross for 25

26 Innlegg fortsetter *Hjertepasienten all den solide dokumentasjon som eksisterer innen feltet, både nasjonalt og internasjonalt, for at hjerterehabilitering er riktig og viktig. Jeg lurer på hvor mange svingdørpasienter ekstra man får som resultat av dette. tidligere hjertepasienter, da tilbudene var få og etterspørselen stor. Etter opplæring fra lege og fysioterapeut ble gruppen startet. To uker senere var gruppen fulltegnet og vi måtte øke tilbudet med en trening til per uke. Etter endt rehabilitering er det viktig at man fortsetter å trene. Da må det finnes muligheter til å komme med i alternative tilbud som gjør dette mulig. Forutsetningen er at man har organisert dette på en god og sikker måte slik at sykehusene som det blir rekruttert fra føler at det holder mål. Hjertetrimmen jeg er med og driver på Aker/Hasle, er et eksempel på dette. Etter hjerteinfarktet i 1994 fikk jeg tilbud om rehabilitering i Rikshospitalets regi i Sinsenveien 76 inne på Aker Sykehus sitt område med overlege Svein Sire i spissen. Dette var et rehabiliteringstilbud som var knyttet til Senter for Yrkesmessig Attføring grunnlagt av Gudmund Harlem. Etter endt rehabilitering ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å drive likemannsarbeid gjennom en frisk-treningsgruppe for Tilbudet på Senter for Yrkesmessig Attføring ble lagt ned av Rikshospitalet i 2007/2008. Da hadde de gitt i alt om lag 3000 pasienter tilbud om rehabilitering med gode resultater. Hjertetrimmen Aker/Hasle flyttet inn på selve sykehusområdet på Aker hvor vi holdt til frem til Da kom prosessen med å nedlegge Aker Sykehus og hjerterehabiliteringen for Aker/ Ullevål en total feilvurdering, etter min mening. Hjertetrimmen Aker/Hasle har altså vært et hjertetreningstilbud siden Den er nå lokalisert til Hasle skole, men har god kontakt med fysioterapeuter og øvrig hjertepersonell på de ulike sykehusene i Oslo og omegn. Dette for å holde det faglige nivået høyt. I dag trener 55 personer to ganger i uken og tilbudet er fulltegnet. 26

27 Referat EuroPrevent 2013, Roma april Av: Anne Haugland, Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi og Marit Kristiansen, MSc/Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi Hjertelaget Fysioterapi, Stavanger Europrevent er en årlig kongress i regi av the European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. Temaet for årets kongress var: the Universal Approach to Preventiv Cardiology med et underliggende spørsmål: How can we universally work together in the prevention of cardiovascular disease? Totalt deltok 1800 helsearbeidere fra 83 land, de fleste var leger og sykepleiere. Programmet var tilgjengelig i forkant på en egen app, slik at man i ro og mak kunne velge ut de temaer som var mest relevante. Og med mulighetene for å gå på 55 sesjoner og 500 poster stands var det nyttig forarbeid. Man kunne delta på Master Class, hvor det siste nye innen forskning på de ulike felt ble presentert og på mindre sesjoner basert på case -studies og klinisk forskning. Hovedtemaene var forebygging og epidemiologi, sportskardiologi, rehabilitering og trening. Videre kunne man velge spesifikke temaer som for eksempel under forebygging: fedme, hypertensjon, diabetes, lipid disorders, røyking, psykososiale faktorer, CAD, hjertesvikt, klaffelidelser, sudden death, athletes heart og helseøkonomi. Italia er langt fremme i screening av idrettsutøvere og kongressen startet med Master Class forelesninger om dette temaet. Forelesningene tok for seg testing, evaluering av tester og inkludering av tester i en kontekst av kliniske og elektrografiske data. Flere av sesjonene på kongressen var spesielt klinisk rettet og fysioterapirelevante. Blant annet en sesjon om klaffelidelser og oppfølging av klaffeopererte pasienter. Diskusjonen i etterkant var veldig nyttig for fysioterapeuter i klinisk praksis. Flere sesjoner hadde fokus på testing av fysisk kapasitet, fysisk aktivitet og styrke. Styrke for hjertepasienter har mer fokus enn tidligere på grunn av den betydning styrke kan ha for fysisk kapasitet. På kongressens siste dag var det en sesjon om trening som medisin der de fleste foreleserne var fysioterapeuter. Dessverre var det få tilstede på denne sesjonen selv om innleggene viste praktisk eksempel på noe av det som ble etterspurt av de store forskerne i Master Class! Vi fikk også en bekreftelse på at andre land har samme problem som i alle fall vi i Stavanger. Kun 13 % av PCI pasienter i Italia gjennomførte hjerterehabilitering. Det er frustrerende å høre i mange sammenhenger at rehabilitering (og til og med trening) er sykepleiernes domene. Innleggene fra sesjonen trening som medisin var et hederlig unntak. Fra Norge var Birgitta Blakstad Nilsson på plass med en poster om styrketrening for CAD-pasienter. Godt jobba! Vi trenger presentasjoner av flere norske fysioterapiprosjekter til neste år! Med program fra 8.30 til to dager på rappen, i en by som Roma, ble det ikke mulig å få med seg alt. Vi valgte å følge normal arbeidsdag fra 8.30 til og så fordøye den nylig ervervede kunnskapen på Romas uterestauranter i sol og 25 graders varme. Både EuroPRevent kongresser og Roma kan anbefales. Et godt slag for folkehelsa Har du vært på en spennende kongress/konferanse? Send oss gjerne et referat. Sendes til: 27

28 Aktuelt 4 på Lungerehabiliteringskonferansen Den 9. nasjonale lungerehabiliteringskonferansen ble arrangert på Thon Hotel Gardermoen 18. og 19. mars Les mer på Vi spurte fire glade og fornøyde deltakere om de kunne dele sine erfaringer med oss. 1. Hvorfor er du på konferanse? 2. Er det nyttig kunnskap for deg? 3. Er det et spesielt foredrag du vil fremheve, og hvorfor? Navn: Peter Johnson Arbeidssted: OUS Ullevål 1. Jeg ønsket å dra på konferanse for å få med meg hva som skjer i lungerehabiliteringsverdenen. Foruten det tverrfaglige, lungefagspesifikke, er det jo også spennende å se hva alt dette konferansetumulderet har å by på. 2. Å ha kjennskap til det funksjonsmessige spekteret til lungepasienter, fra de akutte til rehabiliteringsklare pasienter, er en forutsetning for å sette gode mål under behandling uansett fra hvilken side man jobber. Det skaper trygghet hos pasienten når man som fagperson kan vise til god forståelse for svingninger i sykdomsbildet, som igjen skaper en sterkere allianse og høyere kvalitet på behandlingen. Å få servert denne kunnskapen fra ledende eksperter innen området, er noe alle helsearbeidere burde få med seg! 3. Det blir jo litt som å finne den beste druen på en klase, men så er det også slik at man bestandig velger én drue fremfor en annen. Personlig synes jeg Anders Østrem sitt foredrag; «Hva er kravene til akuttkjeden, og er det mulig å skreddersy den til individet?», var svært interessant. Jeg velger å utheve dette, fordi han ga meg ett innblikk i møte med pasientene, og helsesystemet, fra «legesenter-øyne». Det er interessant å høre hvordan disse pasientene, som veldig ofte er svingdørspasienter, blir ivaretatt i forskjellige ledd av behandlingskjeden, og hva som kan gjøres for å styrke disse leddene. Navn: Stine T Dalane Arbeidssted: Sykehuset Innlandet, Granheim lungesykehus 1. Jeg er på kurs for å få oppdatert kunnskap, for å få følelsen av å være en del av et større fagfelt, for å møte gamle og eventuelt nye bekjente, for å bli inspirert, få nye ideer og få bekreftelse på at mye av det vi gjør er riktig. 2. For meg er det nyttig jo mer klinisk rettet det er. 3. Jeg synes det var interessant å høre de siste forelesningene angående kolsbehandlingen; I går - i dag og i morgen; Blir Norge et bedre land for lungesyke? Synd ingen politikere møtte opp, men det var interessant å høre hvordan landet ligger og prioriteringer innen Helse-Norge. Navn: Synnøve Løkvold Holmen Arbeidssted: Moss kommune 1. Jeg deltok på konferansen fordi jeg er med i et nyoppstartet KOLSprosjekt i Moss kommune, og syntes at programmet for konferansen så interessant ut med tanke på det arbeidet jeg skal gjøre i prosjektet. 2. Det har vært og kommer til å bli veldig nyttig kunnskap for meg. Noe er en bekreftelse på det jeg allerede jobber med, samtidig som jeg har fått nyttige tips for eksempel til lungetrimgruppen jeg driver. 3. Jeg vil fremheve aktivitet og trening, som ga meg en del tips til min egen lungetrimgruppe, med tanke på hvordan jeg er som terapeut. Jeg synes også det var flott å høre på Barbro Holm Ivarsson snakke om røykeslutt. Hun ga meg mer forståelse rundt emnet, og hvordan man kan prøve å motivere for røykeslutt. 28

29 Aktuelt fortsetter 4 på Lungerehabiliteringskonferansen Navn: Sue Maun Arbeidssted: SUS, Dalane Distriktsmedisinske Senter, Egersund 1. Jeg er på konferanse for å oppdatere meg innen effektiv behandling for lungepasienter som jeg behandler daglig på rehabiliteringssengepost, poliklinikk, KOLS-koffert, KOLS mestringskurs, og ambulant i hjemmet. Selv om det er fysioterapi jeg utøver må jeg også være oppdatert om alle aspekter ved sjukdommen. Alt spiller inn når det gjelder trening og helhetlig rehabilitering av lungepasienter. Jeg er også her for å presentere fysioterapibehandlingsdelen i KOLS-koffert prosjektet ved Dalane DMS. For mer informasjon om KOLS-kofferten se vår informasjonsvideo på youtube: 2. Jeg er veldig opptatt av helhetlige pasientforløp for KOLS-pasienter, og hvordan dette best kan effektiviseres. Jeg har en fot i begge forvaltningsnivå, både som fysioterapeut på rehabiliteringsavd/kols-koffert (spesialisthelsetjenesten) og som privatpraktiserende fysioterapeut med KOLS-grupper (primærhelsetjenesten). Å få nye impulser og ideer om hvordan ting kan fungere fra andre deler av Norge er veldig nyttig for meg. En inspirasjon til å fornye seg. Å høre på og samtale med fagpersoner gir mye kunnskap som man kan dra nytte av i hverdagen ved behandling av lungepasienter. Det er også nyttig å repetere/få ny informasjon om bruk av medisiner og ulike måleapparater ved å besøke de ulike standsene. Presentasjonen av CAT (COPD Assessment Test) med norsk test var spesielt nyttig. 3. Jeg vil fremheve to ulike foredrag som gav meg mye på forskjellig måte: Hot topics in Pulmonary Rehabilitation - where are we now and where should we go ved Michael Steiner,. Han ga et omfattende overblikk, inklusiv gode henvisninger til litteraturen om alt fra effekten av trening, palliasjon, utvikling av personlig terapi, effektiv intervensjon og case bundles til måling av kompetanse hos pasienten for å klare self management. Røykeslutt ved Barbro Holm Ivarsson. Et inspirerende foredrag om adferdsendring som kan brukes i daglig praksis. Foredragsholderen viste ulike måter å motivere. Hvordan vi klarer å motivere våre pasienter utgjør mer enn halvparten av fysioterapijobben. På hvilken måte kan vi sette realistiske, felles mål med pasienten og hjelpe frem pasientens egne mestringsstrategier, samt sidestille bruker- og spesialistkunnskap for å best takle kronisk sykdom? Dette fikk meg til å reflektere over hvordan jeg kommuniserer med pasienter, individuelt og i grupper, og hvilke strategier som kan være effektive å fremme adferdsendring. 29

30 Referat Årets fagseminar, NFFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi: Bergen 11. og 12.februar 2013 Av: Hilde Nesengen Spesialifysioterapeut Sykehuset i Østfold Årets seminar i Faggruppen for Hjerte- og Lungefysioterapi var lagt til Bergen, mandag 11. og tirsdag 12. februar. Høyskolen i Bergen stilte med fine lokaler. Det var en liten labyrint å finne fram til auditoriet Amfi, men styret hadde vært tidlig ute og skiltet godt. Det var 68 påmeldte fysioterapeuter til seminaret. Vi var også noe over 40 personer som deltok på felles middag med underholdning mandag kveld. Noe lav oppslutning om Årsmøtet mandag ble kommentert, da med en oppfordring til at flere bør prioritere dette til neste år. Tilnærmingen kan brukes enten hjemme eller på sykehus, til for eksempel pasienter som kanskje ikke klarer å bruke PEP. Det var også nyttig å få med seg at det nå er kom- met en ny hostemaskin på markedet, samme produsent som den gamle hostemaskinen. Nye praktiske funksjoner er trigging (starter insuflasjon når pasienten trigger), mulighet for oscillering og direkte avlesning av PCF (Peak Cough Flow) ved hvert host. Bente Frisk (Fysioterapeut, Ph.d.-stud HiB / UiB) hadde en kort presentasjon av de nye Nasjonale retningslinjene for KOLS. De kan lastes ned på Helsedirektoratet sine nettsider. Faglig innhold Styret hadde i år jobbet med å få til et seminar med noe mer dreining mot lungefysioterapi, da det har vært kommentert i evalueringer fra tidigere år at dette var ønskelig. Man hadde benyttet seg mye av lokale ressurser, med overvekt av forelesere tilknyttet Haukeland Universitetssykehus, Høyskolen i Bergen og Universitetet i Bergen. Kvaliteten på forelesere var gjennomgående veldig bra. Mandag startet Jon Hardie (Lungelege, HUS / UiB) med en forelesning om tolkning av resultater av ergospirometri. Disse testene kan benyttes som hjelp i diagnostikk (hvorfor har pasienten dyspnoe?), vurdering av arbeidskapasitet, utholdenhetstesting eller prediktiv risiko før kirurgi. Her er det mye informasjon å hente ut, viktig å vite hva man ser etter. Tiina Andersen (Fysioterapeut, MSC, HUS) hadde et praktisk foredrag om bruk av CPAP, BiPAP og hostemaskin i lungefysioterapi. Tips til hvordan man kan tilpasse et eget lungefysioprogram på CPAP eller BiPAP var nyttig å få med seg. Fellesnevner er at man hever EPAP-trykk eller PEEP for å få en høyere FRC hos pasienten. Dette kan både være sekretmobiliserende og forebygge /heve atelektaser. Relativt kort behandlingstid (10 20 min eller 10 pust x 3 som ved bruk av mini- PEP), gjerne i kombinasjon med drenasjestillinger anbefales, etterfulgt av teknikker for hoste/sekretfjerning når masken tas av. Stian Hammer (Fysioterapeut, MSC-stud, HUS) presenterte sin masteroppgave som omhandlet bruk av hypertont saltvann i lungedrenasje til pasienter med CF, ikke-cfbronkiectasi og akutt bronkiolitt. Hovedresultater er at det tolereres godt hos disse pasientene. Gi gjerne beta2-agonist på spray eller kolbe før behandling. Ved gjentatt fall i FEV1% på mer enn 15% skal man ikke fortsette denne behandlingen. Kari Nytrøen (Fysioterapeut, Ph.d.-stud, OUS RH) presenterte spennende resultater fra sin studie av intervalltrening (4 x 4 modellen) for hjertetransplanterte. Treningsformen gav gode resultater på fysisk form og styrke, tolerertes godt, og resultater tyder på at denne formen for trening kan være med på å bremse utviklingen av CAV (Cardiac Allograft Vasculo -pathy), som er en alvorlig komplikasjon etter hjertetransplantasjon. Linda Aarøen Lien (Fysioterapeut) hadde et fritt foredrag om prosjektet Telemedisin og KOLS- rehabilitering i Nord-Norge, som foreløpig er i pilotfasen. Dette vil vi forhåpentligvis få høre mer om senere. Mandagens program ble avsluttet av Invard Wilhelmsen (Lege, Professor, UiB) som gav oss noen humoristiske betraktninger på hvordan man kan møte hypokonderen, både i seg selv og hos pasientene våre. 30

31 Referat fortsetter Årets fagseminar, NFFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi: Bergen 10. og 11. februar 2013 Tirsdag startet Ola Drange Røksund (Fysioterapeut, førsteamanuensis HUS og HiB) med et foredrag om langtidsoppfølging av premature barn. Hypotesen har vært at disse barna har større risiko for å bli hjerte- og/ eller lungepasienter etter hvert som de vokser til. Konklusjonen, etter å ha fulgt flere årskull med premature barn hvor man har sammenlignet med barn født til normal termin, er at de fleste klarer seg bra, arbeidskapasiteten deres kan bli helt normal (henger mer sammen med hvor mye de trener), og disse barna blir ikke nødvendigvis astmatikere. Det er derimot noe høyere prosentandel av disse barna som sliter motorisk. Trygve Jonassen (Lungelege, stipendiat, HUS) hadde et foredrag om hjertesvikt og søvnapnè. Maskebehandling kan heve livskvaliteten hos mange av disse pasientene. Anne Berit Guttormsen (Anestesilege, professor, HUS) avsluttet den faglige biten, med et foredrag om ernæring til kritisk syke pasienter (eks på intensiv). Hovedpunkter fra henne var at kritisk sykdom fører til stressmetabolisme, som krever både mer O2 og mer substrakt (sukker, protein og fett). Pasientene trenger insulinmonitorering. Det typiske for intensivpasienten er at han/hun taper muskelmasse. I gjenopptreningsfasen er det viktig å kombinere trening med adekvat ernæring. Guttormsen anbefaler å benytte ernæringsprotokoll, samt å veie pasientene regelmessig. Seminaret ble avsluttet med en god treningsøkt ZUMBA! Morsom trening med en flink og engasjert instruktør. Kanskje litt vanskelig å overføre til klinikk, spesielt for oss som jobber med lungepasienter, men gøy å prøve noe nytt og annerledes. Pdf-filer fra de fleste foredrag ligger tilgjengelig under faggruppens fane på NFFs hjemmeside. Årsmøte og Fagseminar 2014 Sted: Tromsø Dato: 13. og 14. mars Mats Gilbert kommer - kommer du? Vi har gleden av å invitere til nok et spennende årsmøteseminar. Programmet er fortsatt under utvikling, men vi ønsker å kombinere forelesninger om hjerte, lunge og intensiv med en workshop på tilpasning av bl.a. cough assist og NIV. Treningsøkten byttes ut med en byvandring i Tromsø. Starter torsdag kl og avsluttes fredag kl Overnatting Tromsø: Vi har reservert 30 rom på Thon Hotel Polar. Du ordner bestilling og betaling selv! Pris enkeltrom: 795,- Pris dobbeltrom: 995,- (inkl frokost) Kontaktperson: Maria Wang. E-post: Referanse: faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi. Vil du ha mer av naturen i Troms når du først reiser nordover? Da kan du forlenge oppholdet til søndag og bli med styret i faggruppen på hyttetur til Lyngsalpene. Bli med på guidet topptur eller opplev den spektakulære naturen på egenhånd med langrennsski/fjellski. Ta kontakt dersom du har spørsmål. Velkommen - håper vi ses! 31

32 32

33 Evaluering Evaluering av fagseminar, NFFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi 10. og Av: Anita Grongstad Spesialfysioterapeut, MSc LHL Helse Glittreklinikken Her følger en kort oppsummering: På en skala fra 1-5 hvor 5 var best, fikk de 11 faglige foredragene en gjennomsnittsskår på 4.4 med en variasjon fra 3,8-4,8. Det er vi veldig godt fornøyd med. For oss er det viktig å vite hvordan vi når dere. 77,5 % av deltakerne fikk informasjon om seminaret via faggruppen, 12,5 % via NFF/Fysioterapeuten, 7, 5 % via kollegaer mens resten var via annet. Dermed satser vi på å nå medlemmene våre og håper at dere ønsker å informere kollegaer om vårt seminar til neste år også. Når det gjelder praktisk gjennomføring, fikk vi mange som sa de syntes det var bra at vi var nøye med å holde tiden, både på foredrag og pauser. Det gjenspeiler seg på evaluering av kursledere med en skår på 4,9. Dermed blir samme stramme regi noe vi tar med oss videre. Kommentarer på det som fungerte bra prøver vi å ta med oss videre: Godt organisert og faglig bra innhold, gode foredragsholdere gode pedagoger God struktur, bra jobbet Godt, nyttig program, bra med akutt fase relatert tema Veldig intr. tema i år Utrolig bra zumba og middag Bra balanse hjerte/lunge Gjerne Tromsø neste år Morsom underholdning til middagen Bra med fysio som foredragsholdere Det vi kan bli bedre på: Legge ut presentasjonene før seminaret. Mer diskusjon eller grupper Flere notatark mappa Tid til å se på byen For korte sekvenser, kanskje færre foredrag og mer dybde Forhandle billigere hotell, slik at alle kan velge samme hotell Kortere siste dag slik at alle kan avslutte samtidig. Anbefal flyavganger Mulighet til å dele opp faktura deltakeravgift-middag Faglig ønsker dere: Mer intensivbehandling og hvordan optimalisere trening for langtidsliggere Aortaaneurisme, patofysiologi og behandling Interaksjoner mellom medikamenter Beste treningsform for arytmier, atrieflimmer. Er 4x4 alltid løsningen? Friske innspill om andre emner enn hjerte og lunge Siste nytt innen hjerte- og lungefysioterapi 33

34 Sammendrag mastergrad Endringer i submaksimal utholdenhet, ventilatoriske forhold og helserelatert livskvalitet etter fire ukers lungerehabilitering ved LHL Helse Skibotn Rehabilitering - En kvalitetssikringsstudie Forfatter: Hanne Hoaas Arbeidssted: LHL Helse Skibotn Rehabilitering Studiested: Klinisk fysioterapi, fordypning hjerte- og lungefysioterapi, Høgskolen i Bergen Veileder: Ola Drange Røksund e-post: Bakgrunn: Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en progredierende og utbredt sykdom som har stor innvirkning på livskvaliteten til den enkelte. Blant hovedsymptomene er nedsatt fysisk kapasitet med dyspné og/eller muskeltretthet i beina. Lungerehabilitering med trening og veiledning i mestringsstrategier kan bedre fysisk kapasitet og helserelatert livskvalitet. Hensikt: Å undersøke om 4 ukers lungerehabilitering gir bedring i utholdenhet, ventilatoriske forhold og helserelatert livskvalitet hos pasienter med KOLS. Metode: Studien er en test-retest studie av gjennomført 4 ukers gruppebasert lungerehabilitering ved Skibotn Rehabilitering. Kurset besto av undervisning, veiledning og trening, både i gruppe og individuelt. Ergospirometri ble brukt for å måle endringer i utholdenhetstid, samt fysiologiske responser som inspirasjonskapasitet, ventilasjon og hjertefrekvens under utholdenhetstest på 85 % av maksimal kapasitet. Andre utfallsmål var 6 minutters gangtest (6MGT) og KOLSvurderingstest (CAT-test). Pasientene ble også bedt om å angi sitt helhetlige inntrykk av endring på Patients global impression of change-scale (PGIC). Resultat: 11 av 14 inkluderte pasienter fullførte studien. En signifikant og klinisk betydningsfull forbedring i utholdenhet ble funnet for både utholdenhetstest (p=0,005) og på 6MGT (p=0,001). Varighet på utholdenhetstest økte med 345 sek. (64 %). Sju av elleve (64 %) fikk en klinisk betydningsfull økning. Utvalget økte 6MGT med 67 meter. Signifikant bedring ble observert for hjertefrekvens, ventilasjon, oksygensaturasjon og dyspné ved isotime. Inspirasjonskapasitet forble uendret. En klinisk, men ikke signifikant bedring i helserelatert livskvalitet ble funnet ved CAT-test. Utvalget oppgav en signifikant og gunstig endring på PGIC- scale. Det ble funnet en negativ sammenheng mellom endret utholdenhetstid og selvopplevd endring. Konklusjon: Fire ukers gruppebasert lungerehabilitering genererte positive helseeffekter som økt submaksimal utholdenhet og bedrede ventilatoriske forhold. Selv en liten endring i submaksimal utholdenhet gav en stor opplevelse av endring. Vi fant ikke en klar bedring i helserelatert livskvalitet. Sammendrag i Hjertesukket I hver utgave av Hjertesukket ønsker vi å synliggjøre noe av det flotte og spennende arbeidet som gjøres av fysioterapeuter rundt omkring i Norges land. Vi oppfordrer derfor mastergradsstudenter til å sende inn sine sammendrag etter endt studie. I tillegg ønsker vi å trykke relevante sammendrag som er presentert på nasjonale eller internasjonale kongresser. Har du et sammendrag som du kan tenke deg å dele med våre medlemmer? Send en kopi til Hjertesukket: 34

35 Sammendrag mastergrad Så deilig når slimet er vekke Erfaringer og kommunikasjon i lungefysioterapi for personer med Multippel Sclerose Forfatter: Gro Sverdrup Kleppestø, Arbeidssted: Stavanger kommune/privat praksis Studiested: Klinisk fysioterapi, fordypning hjerte- og lungefysioterapi, Høgskolen i Bergen Veileder: Eline Thornquist e-post: Hensikten med studien var å få innsikt i erfaringer pasienter med langtkommet MS gjorde seg med lave lungevolum, slim i lungene og med fysioterapibehandling. Svekkelse i respirasjonsmuskulaturen og redusert bevegelighet i brystkassen fører til at pasienter med langtkommet MS står i fare for sekretopphoping i lungene og økt risiko for infeksjoner. Lungefysioterapi kan bedre respirasjonsmuskelstyrke, thoraxbevegelighet, lungevolumer og hostekraft, som igjen kan sørge for slimmobilisering. I tillegg ville jeg se på hvilken mening og forståelse som kunne tillegges signaler og reaksjoner som oppsto i samhandling mellom personer som har nedsatt språklig kommunikasjonsevne og fysioterapeuter. Kroppslig kommunikasjon er en vesentlig del av fysioterapeuters evalueringsverktøy og ligger til grunn for individuell tilpasning av behandling. Observasjon med filming av fire MS pasienter i behandling hos fire fysioterapeuter var bakgrunn for intervjuer med pasientene i etterkant. Dette store råmaterialet ga innsikt i pasienterfaringer og fysioterapipraksis som ble analysert med bakgrunn i fenomenologisk/hermeneutisk forståelsesmodell. Presentasjon av empirien inneholder utstrakt bruk av beskrivelser fra observasjonene, og noe mindre fra intervjuene. Nedsatt språklig kommunikasjonsevne hos informantene førte til at intervjumaterialet var sparsomt, mens observasjonene var av uvurderlig nytte for utfyllende forståelse. Tekstnære kommentarer er knyttet til beskrivelsene, mens de i analyse og drøftingsdelen er forsøkt løftet til et høyere teoretisk nivå med kroppsfenomenologi, naturvitenskap og teori om kommunikasjon som bakgrunn. Pasientene var generelt lite opptatt av egen pust og lungefunksjon, og skilte ikke mellom vanlig fysioterapi og lungefysioterapi. De var heller ikke engstelige for at mye slim skulle hindre dem i å få puste, selv om de registrerte at det var lettere og bedre å puste etter at slimet var fjernet. Ingen av informantene husket behandling med intensiv lungefysioterapi fra de periodene de var innlagt på sykehus. Forstyrrende elementer i behandlingssituasjonen påvirket hvor fysioterapeutene hadde sin oppmerksomhet og deres sensitivitet overfor kroppslig kommunikasjon som blikk og pust. Det kunne føre til misforståelser og gi mindre rom for individuell tilpasning og forståelse av hvordan fysioterapi påvirker mennesker som ellers har begrenset språklig kommunikasjonsevne. Studien viser at en erfaringsnær tilnærming kan gi uvurderlig informasjon fra fysioterapipraksis og samtidig belyse pasientenes mulighet til aktiv medvirkning. Det er nødvendig med adekvat faglig kompetanse for å imøtekomme stadig større utfordringer med alvorlig syke pasienter i førstelinjetjenesten. Nøkkelord: Fysioterapi, lungefysioterapi, multippel sclerose, kommunikasjon, pasienterfaring, individualisering. 35

36 Sammendrag mastergrad Praktisk implementering av inhalasjon med hypertont saltvann som integrert del av lungefysioterapi for pasienter med cystisk fibrose. Forfatter: Stian Hammer Arbeidssted: Haukeland universitetssykehus (Barneklinikken/Lungeavdelingen) Studiested: Klinisk fysioterapi, fordypning hjerte- og lungefysioterapi, Høgskolen i Bergen Veileder: Ola Drange Røksund og Birger N. Lærum e-post: Bakgrunn: Lungefysioterapi er hjørnesteinsbehandling for pasienter med cystisk fibrose (CF), en kronisk progredierende sykdom som medfører seigere slim, økt infeksjonsfare, inflammasjon og skader på lungevevet. Inhalasjon med hypertont saltvann (HS) er en veldokumentert behandling som fremmer slimtransport. Dokumentasjon på dosering av volum og praktisk behandlingsutførelse inkludert lungefysioterapi er mangelfull.vi ønsket å få erfaring med HS kombinert med effektiv daglig inhalasjon og sekretmobiliserende behandling. Mål: Undersøke om ny utprøving- og behandlingsprotokoll for hypertont saltvann kombinert med individuelt tilpasset daglig lungefysioterapi er et egnet verktøy for å sikre en trygg og effektiv hjemmebehandling ved CF. Design: Case serie, pilotstudie basert på kvasi eksperimentell design. Metode: CF pasienter som ikke tidligere hadde brukt HS ble invitert. Toleranse og effektivitet av HS og standardisert lungefysioterapi behandling ble undersøkt ut fra lungefunksjon, slimmengde mål, VAS-tilfredshet, antibiotika og registrert tidsbruk på daglig behandling % HS ble prøvd ut ved 1.kontoll, 5.85 % HS ved 2.kontroll en uke senere, 3.kontroll ble utført 5 uker etter oppstart, og 4.kontroll 12 uker etter oppstart. Følgende HS volum ble benyttet: 1.5 ml i 3 posisjoner (4.5 ml), morgen og kveld for barn 0-5 år. 2 ml i 3 posisjoner (6 ml), morgen og kveld for barn 6-15 år 3 ml i 3 posisjoner (9 ml), morgen og kveld for pasienter over 16 år. Pasientene utførte standardisert HS- og lungefysioterapi behandlinger hjemme. Volumene ble inhalert i sittende, høyre sideleie og tilslutt i venstre sideleie. Pustemønster bestående av 5 rolige tidevolum pust, etterfulgt av en dypere rolig innpust og slutt inspiratorisk hold ble vektlagt. Etter 6 slike pustesykluser, ble det lagt inn pause, der hosteteknikk ble utført. Basert på de samlete resultatene ble det ved 4.kontroll bestemt videre individuelt tilpasset hjemmebehandling. En 5.kontroll ble utført måneder etter oppstart med HS. Resultat: 7 personer gjennomførte denne pilot studien med gjennomsnittlig oppfølgingstid på 89.3 uker. Samtlige pasienter tolererte begge konsentrasjonene med HS, og fortsatte derfor med 5.85 % og øvrig standardisert volum og behandlingsutførelse. I forløpet av studien fant vi en trend til bedret lungefunksjon, færre antibiotikakurer og økt slimfjerning. Tilfredshet med behandling steg til tross for økt tidsbruk på daglig behandling. Konklusjon: Standardisert HS inhalasjon med relativt høye volum i 3 posisjoner integrert med strukturert lungefysioterapi ble godt tolerert og viste en trend på klinisk bedring Utarbeidet protokoll fungerte som et nyttig verktøy for å sikre en trygg og effektiv daglig behandling for CF pasientene. 36

37 Sammendrag mastergrad Jeg har funnet sitteknutene mine - tre psykomotoriske terapeuters erfaringer fra egenbehandling Forfatter: Marit Weideborg Arbeidssted: Privat praksis, Molde Mastergrad: Mastergrad i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, Universitetet i Tromsø Veileder: Målfrid Råheim e-post: Problemstilling: Betydningen av egenbehandling for studenter i psykomotorisk fysioterapi Hensikten med denne oppgaven er å bidra til mer kunnskap om betydningen av egenbehandling for studenter i psykomotorisk fysioterapi. Med utgangspunkt i tre kvalitative semi-strukturerte intervjuer, settes fokus på hva som skjer av personlig og terapeutisk utvikling gjennom egenbehandling og hvordan denne bidrar til studentenes kunnskapsforståelse av faget. Oppgaven gir et bilde av egenbehandlingen som en terapeut pasient relasjon, men også en mester svenn relasjon. Tre relativt nyutdannede psykomotoriske terapeuter ble intervjuet om erfaringene med egenbehandling. Kunnskapen er samskapt som et produkt av møtet mellom meg som intervjuer, og den intervjuede. 20 timer egenbehandling inngår som krav til A9-takstkompetanse for psykomotorisk fysioterapi etter NFFs retningslinjer. Egenbehandlingen skal utføres av en psykomotorisk terapeut med takstkompetanse. Egenbehandling gir studenter mulighet til å erfare psykomotorisk fysioterapi fra pasientens ståsted. Resultatene viser at deltakerne har opplevd en reell psykomotorisk fysioterapiprosess. Deltakerne erfarte en omstillende behandling. Deltakerne forteller om skjellsettende erfaringer, personlige erkjennelser og dypere innsikt i faget. Studiens resultater viser at egenbehandling er et særlig eksempel på læring og erkjennelse gjennom kroppen fra taus kunnskap i kroppen til å kjenne og erkjenne egen kroppslig væremåte som et resultat av levd liv, med interaksjon og påvirkning fra omverdenen. Praktisk kunnskap og profesjonsstudier krever personlige erfaringer av faget for å kunne utøve og for å kunne ta gode skjønnsmessige vurderinger. Gjennom egenbehandling får deltakeren erfare betydningen av den terapeutiske relasjonen fra pasientens perspektiv. Studien viser hvordan egenbehandlingen kan være et særegent bidrag til psykomotoriske fysioterapistudenters utvikling når den fungerer som enn som en behandlingsprosess. Nøkkelord: egenbehandling, psykomotorisk fysioterapi, terapeutisk utvikling, personlig utvikling, praktisk kunnskapsutvikling. Kontakt med egen kropp i psykomotorisk fysioterapi - kroppslige opplevelser, meningsdannelse og mestring Forfatter: Jane Gabrielsen Arbeidsted: Sola DPS, enhet for spiseforstyrrelser Mastergrad: Mastergrad i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, Universitetet i Tromsø Veileder: Aud Marie Øien e-post: Problemstilling: Hvordan endrer pasienter kontakt med egen kropp gjennom psykomotorisk fysioterapibehandling, og hvilken betydning har denne endringen? 37

38 Sammendrag mastergrad SAMMENDRAG Bakgrunn Denne studien handler om pasienter i Norsk psykomotorisk fysioterapibehandling. Målet med studien er å undersøke hvordan kontakt med egen kropp har endret seg gjennom behandlingsforløpet, og hvilken betydning disse endringene har hatt. Hensikten med dette er å bidra med å utforske elementer av den psykomotoriske behandlingsformen, da dette er et fagfelt det er utført relativt lite forskning på. Metode Dette er en kvalitativ studie. Semistrukturerte dybdeintervju er benyttet som datainnsamlingsmetode. Tre pasienter som var henvist til psykomotorisk fysioterapi grunnet muskelskjelettlidelser ble inkludert i studien. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering som analysemetode. Resultater Analysen har ført frem til tre hovedtemaer, med undertemaer som beskriver og nyanserer innholdet. Disse er: 1. Opplevelser av egen kropp. Undertemaer: Nye og tydeligere kroppslige opplevelser, Totalopplevelser mer enn kroppslig opplevelse, og Å gi kroppen oppmerksomhet. 2. Meningsdannelse. Undertemaer: Å forstå smerte i nye meningssammenhenger og Forstå seg selv gjennom refleksjon over kroppens uttrykk 3. Mestring og ansvar. Undertemaer: Mestring av egne plager og Innsikt ansvar og utfordringer. Konklusjon Resultatene viser at informantene opplever økt kontakt med egen kropp etter å ha begynt i psykomotorisk fysioterapi. Denne endringen har bidratt til å bli kjent med sine kroppslige reaksjonsmåter, til å reflektere over og forstå sine reaksjoner, og til å mestre sine kroppslige plager og vanskelige situasjoner de opplever i dagliglivet. Disse endringene har videre bidratt til at informantene opplever økt ansvar for egen helse. Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, kontakt med egen kropp, opplevelse, endring, refleksjon, forståelse, mening, mestring, ansvar. Omstilling som et profesjonsspesifikt begrep og fenomen i Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (PMF). Forfatter: Jahn Gustav Johansen Arbeidssted: Privat praksis, Landfalløya legesenter i Drammen Studiested: Mastergrad i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, Universitetet i Tromsø Veileder: Målfrid Råheim e-post: PROBLEMSTILLING: Hvilke betydninger tillegger praktiserende psykomotoriske fysioterapeuter begrepet og fenomenet oppstilling, slik de beskriver det? Sammendrag 6 Psykomotoriske fysioterapeuter med bred og variert klinisk bakgrunn, hovedsakelig fra feltet psykiatri, deltok i et fokusgruppeintervju i hensikt av å besvare problemstillingen i denne studien. Deltakerne beskrev omstilling som begrep og fenomen i Norsk Psykomotorisk fysioterapi som sentralt, komplekst og multifasettert, og i stor grad på en sammenfallende måte sett opp mot PMF-litteratur av grunnleggere og etterfølgere av denne behandlingstradisjonen. Likevel ble begrepet utvidet, sett i lys av praksis i psykiatri. Deltakerne gav dessuten ofte bidrag som knyttet omstilling til psykoterapeutiske begreper. Utviklede temaer fra datamaterialet ble diskutert opp mot tradisjonell PMF-litteratur, kroppsfenomenologi og intersubjektivitet forstått i et kroppsfenomenologisk lys. Basert på diskusjonen, vil jeg hevde at det sentrale og multifasetterte begrepet og fenomenet omstilling med fordel kan forstås på en utvidet måte ved å bygge bro mellom teoretiske perspektiver som kan komplimentere hverandre. 38

39 Kongresser og 11. oktober, Oslo kongressenter Norsk Hjertesviktforum 11. oktober, Danmark. Temadag: Inspiratorisk muskeltræning (IMT) 11. oktober, Glittreklinikken Tverrfaglige hospiteringsdager oktober, Salt Lake City, USA Nord Amerikansk CF kongress https://www.nacfconference.org/ 24. oktober, Feiringklinikken Hjerteseminar - oppfølging av behandling og livsstil https://www.lhl.no/feiringklinikken 31. oktober-1.november, Glittreklinikken Ergospirometrikurs https://www.lhl.no/glittreklinikken november, Røros Rehabiliterings-senter Hjerte- og lungefagdager https://www.lhl.no/roros-rehabilitering november, Glittreklinikken Primærhelsetjenestekurs https://www.lhl.no/glittreklinikken november, Anaheim, USA AARC/American Association for Respiratory Care januar, Oslo Fagforum Forum for klinisk fysiologi. Jubileumskongress. 10.årsmøte januar, Dubai ICPTRS 2014: International conference on physical therapy and rehabilitation sciences mars, Tromsø Faggruppens årsmøteseminar april, Stavanger EuroHeartCare april, San Diego, USA ISHLT 34th Annual Meeting and Scientific Sessions ishlt.org mai, Amsterdam EuroPRevent mai, San Diego, USA ATS mai, Athen Heart Failure juni, Gøteborg Europeisk cystisk fibrose kongress september, Munchen ERS Annual Congress august - 3.september, Barcelona ESC Congress Tips om aktuelle kurs osv. mottas med takk. Send gjerne på til eller 39

40 40

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Kristian Austreim Spesialfysioterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Karmøy kommune Bakgrunn Samhandlingsreformen

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen Veien videre for det kommunale LM-nettverket Først en stor TAKK til det kommunale LM-nettverket: Tove Bergan (Bergen Kommune) Anita Alvheim (Bergensregionen) Ann Katrin Øktner & Reidun Braut Kjosås (Voss

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Årsrapport 2013 for Brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus HF

Årsrapport 2013 for Brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus HF Administrasjonen Seksjon for Pasient- og pårørendeopplæring Stab Samhandling og internasjonalt samarbeid Godkjent av brukerutvalget februar 2014 Innledning Årsrapport 2013 for Brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

"Det er bare å ringe "

Det er bare å ringe "Det er bare å ringe " Samhandling mellom Kolslinjen og primærhelsetjenesten Et pilotprosjekt mellom LHL Helse AS, Glittreklinikken og Nittedal Kommune. Prosjektleder Helga Sigurdardottir Glittreklinikken,

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Frisklivssentralen i Bergen

Frisklivssentralen i Bergen Frisklivssentralen i Bergen Adresse: Kaigt 5, 6. etg inngang Bystasjonen mot Jernbanen Parkering mot betaling på Bystasjonen Telefon: 5556 7830/32/34/35/36 E-post: frisklivssentralen@bergen.kommune.no

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 KURSMENY NRRK 2010 Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 1 Kjære kollegaer! NRRK har som et av sine mål å være bidragsyter til å styrke kompetansen innen det revmatologiske fagmiljøet i Norge.

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT 1936 FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT En kunnskapsbasert fagprosedyre Bente Slungaard Martina Hansens Hospital Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Anne Christie, NKRR Prosjektledere

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Hovedformålet med prosjektet å etablere tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og kommune. Dette for å sikre

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Christine Furuholmen, samhandlingssjef Vestre Viken Martha Baroi

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2015 - Årsrapportering for: Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Helseforetak: OUS HF Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Målsetting for Samhandlingsprosjektet Utarbeide konkrete tiltak for et godt pasientforløp

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

RHABU. Regional fagkonferanse. Ledig stilling i RHABU NYHETSBREV. Nr. 2 2013 Desember

RHABU. Regional fagkonferanse. Ledig stilling i RHABU NYHETSBREV. Nr. 2 2013 Desember NYHETSBREV RHABU Nr. 2 2013 Desember Regional fagkonferanse Nåer programmet for vår regionale fagkonferanse (nesten) klart. I tillegg til spennende plenumsforelesninger har vi over 20 bidrag til de parallelle

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer