INNLEDNING PERSONALET KORT BESKRIVELSE AV SKOLEN OVERORDNET MÅL / SKOLENS VISJON SATSINGSOMRÅDER...

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING PERSONALET KORT BESKRIVELSE AV SKOLEN OVERORDNET MÅL / SKOLENS VISJON SATSINGSOMRÅDER SKOLEN SOM SAMLINGSPUNKT KULTURSKOLE MILJØSKOLE REALFAG TILPASSET OPPLÆRING ARBEIDSMILJØ SOSIAL LÆREPLAN SOSIAL KOMPETANSE SAMARBEID SKOLE-HJEM GOD SKOLESTART GOD SKOLESLUTT FELLESAKTIVITETER ANSVARSLÆRING TILTAK MOT MOBBING SOLBAKKEN SKOLES TRIVSELSREGLER PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING IKT-PLAN FOR SOLBAKKEN SKOLE... 22

2 INNLEDNING Denne virksomhetsplanen er utarbeidet av personalet og rektor ved skolen. Brukerrådet ved skolen har kommet med forslag og synspunkter til planen. Alle har vært med i planprosessen. Planen er for Virksomhetsplanen er først og fremst tenkt å være et hjelpemiddel for alle ansatte, og skal i tillegg vise skolens profil utad mot brukerne, og vise hvilke områder skolen ønsker å satse på og utvikle videre i den kommende 4- årsperioden. Planen skal revideres hvert år. Virksomhetsplanen bygger i hovedsak på tidligere virksomhet og tradisjon ved Solbakken skole, samt Trondheim kommunes satsingsområder for samme plan-periode. En del oppgaver som er omtalt i tidligere virksomhetsplaner er gått inn i skolens driftsplan, og er derfor ikke med i denne planen. Driftsplanen viser skolens faste drift og struktur. Her er alle faste oppgaver og rutiner nedskrevet. Rektor er ansvarlig for oppfølging av skolens virksomhetsplan, og skal være pådriver i utviklingsarbeidet ved skolen. I tillegg skal hun se til at forholdene ligger best mulig tilrette for arbeid med de enkelte utviklingsområder, ved at personalet blir kurset og får oppfølging i de oppsatte satsingsområdene. I tillegg til en beskrivelse av skolens seks satsingsområder inneholder virksomhetsplanen også følgende planer: Sosial læreplan Plan for lese-og skriveopplæring IKT-plan for Solbakken skole Virksomhetsplanen skal være kjent for alle ansatte ved Solbakken skole og innholdet er forpliktende.

3 1. PERSONALET Navn: Stilling Kari W. Busch Marit Helland Hege Krangnes Emil Haugseth Toril D. Johansen Hilde Dahl Hansen Mari Haugen Jonas L. Larsen Ann Elin Smalås Sylvi Grønningsæter Thomas Lomundal Turid Brattland Ann Kristin Berg Tove Gevoll Grethe Bakken Wenche Andersen Else Veisetaune Kjersti Valstad Rektor Lærer Lærer Lærer Lærer Lærer Lærer Lærer Lærer Lærer Lærer SFO-leder/spes.ped Assistent Assistent Assistent Assistent Assistent Skolesekretær Leif Dreier Kristin Grimstad Vaktmester Helsesøster

4 2. KORT BESKRIVELSE AV SKOLEN Solbakken skole har siden 1866 vært barneskolen for det nordlige Jonsvannsområdet. Det nåværende skolebygget ble tatt i bruk i Skolen flyttet da fra Solbakken på eiendommen Flaten, til Fredrikkested. Navnet på skolen, Solbakken skole, ble beholdt. Skolens beliggenhet i direkte tilknytning til naturområdet Vikåsen - Jonsvatnet - Stokkanmarka, gir store muligheter til utendørs aktiviteter og natur/ miljøundervisning. Skolekretsen er byens største i utstrekning og omfang, og har hatt skoleskyssordning siden Lengste skoleskyssrute er til Dragsten. Solbakken skole har lange og gode tradisjoner som et sentrum for kulturlivet i lokalsamfunnet. Skolebygget har samfunnshusfunksjon, der gymnastikksal, musikk-/møterom, skolekjøkken og rom for skolefritidsordning gir rom for stor aktivitet. Skolen har utleie hver dag fra skoleslutt til kl på kvelden. Jonsvatnet idrettslag og andre organisasjoner leier gymsal m.m. for sine aktiviteter. I tillegg er skoleområdet utgangspunkt for flere årlige idretts- og trimarrangementer, konserter og kulturkvelder med utstillinger. Ved utbyggingen av Vikåsenområdet fra 1988 og fram til Vikåsen oppvekstsenter åpnet høsten 1993, tok Solbakken skole imot barneskoleelevene fra dette området. Siste kull med elever fra Vikåsen gikk ut 6. klasse våren Elevtallet ved skolen har økt de siste årene, i takt med utbyggingen av nærområdet. I dag er det ca. 150 elever ved Solbakken skole. Solbakken skole fikk høsten 2002 en paviljong, slik at undervisningsarealet ble økt med bl.a. to store undervisningsrom og to grupperom. Skolen gjenåpnet skolefritidsordningen samtidig som den igangsatte 6- årsbarnehage høsten Fra høsten 1997 og innføring av grunnskolereformen, begynte 6-åringene i 1. klasse. Skolefritidsordningen ble da utvidet til å være et tilbud for alle elever ved skolen fra trinn. Solbakken skole har en skolefritidsordning som er åpen fra kl til kl hver dag. FAU ved skolen driver fritidsklubb på kveldstid for elever på 1.-4.trinn og for elever på 5.-7.trinn. I januar arrangeres det hvert år nyttårsball for elevene på mellomtrinnet.

5 Solbakken skole leier og driver Schivevollen husmannsplass. Plassen ligger ca. 14 km fra Solbakken skole i retning Dragsten. Skolen har fått støtte fra både Selbu og Trondheim kommune for å få satt i stand bygningene, og skape gode sanitære forhold. Stedet blir brukt som en lærings-arena for friluftsliv, fysisk aktivitet og praktisk utprøving av realfagene. Fra våren 2005 ble Schivevollen tatt i bruk som en naturskole. Solbakken skole samarbeider med lærerutdanningen ved NTNU om bruk av stedet. Skidag på Schivevollen

6 3. OVERORDNET MÅL / SKOLENS VISJON Solbakken skoles overordede mål er sammen med elever, foresatte og ansatte å tilrettelegge et skolemiljø som gir elevene TRYGGHET- TILHØRIGHET OG TRIVSEL som grunnlag for KUNNSKAP OG LÆRING Skolen skal ha et godt arbeidsmiljø for hele personalet Skolen skal nyttes som et samlingspunkt for beboerne i kretsen 4. SATSINGSOMRÅDER Solbakken skole har i perioden følgende satsingsområder: 4.1. Skolen som samlingspunkt 4.2. Kulturskole 4.3. Miljøskole 4.4. Realfag 4.5. Tilpasset opplæring 4.6. Arbeidsmiljø 4.1. SKOLEN SOM SAMLINGSPUNKT Mål: Solbakken skole skal være en inkluderende arena for oppvekst og sosialt nettverk for barna i og utenfor skoletid. Skolen skal gi barna trygghet og tilhørighet, fremme ansvarsfølelse for hverandre og skolen. Videre skal skolen ha et godt læringsmiljø og være et lokalt samlingssted under oppveksten. Den skal være en arena for samarbeid mellom skole og hjem, også gjennom de ulike råd og utvalg ved enheten. Tiltak: Utvikle nært samarbeid mellom skole og SFO Drive fritidsklubb på kveldstid Administrere og leie ut lokaler og utendørs anlegg til lag, organisasjoner og andre grupper i nærmiljøet

7 Utvikle samarbeid med nærbarnehagen Invitere til kulturkvelder, samlingsstunder, markadager, vinteruke Fortsette samarbeidet med musikk/ kulturskolen og skolekorpset Samarbeide og involvere foreldre i driften av Schivevollen naturskole Bygge et positivt omdømme av Solbakken skole i kretsen 4.2. KULTURSKOLE Mål: Solbakken skole skal satse på kulturelle aktiviteter som grunnlag for læring. Skolen skal skape interesse for norsk og internasjonal kultur. Tiltak: Arrangere to kulturkvelder pr. skoleår Delta i og videreføre kulturelle tilbud fra Trondheim kommune Storkor Holde samlingsstunder for småskoletrinn og mellomtrinn Adventsamlinger i desember Juleverksted Julegudstjeneste Karneval Bakvendtdag Aktivitetsdager / utedager Aktiv bruk av nærmiljøet og kulturelle institusjoner i byen Internasjonale kulturer- internasjonale dager Delta i hjelpeprosjekt i eget og andre land Invitere til konserter og forestillinger av ulik art på skolen Aktivt samarbeid med skolekorpset

8 Aktivt samarbeid med Musikk og kulturskolen Arrangere kunstutstilling på skolen Besøk av kunstnere Dans Kursing av skolens personale i aktiviteter som kan komme elevene til gode Opprettholde medlemskapet i Musikk i skolen 4.3. MILJØSKOLE Mål: Elevene skal tilegne seg kunnskap om miljøvern og utvikle miljøvennlige holdninger. Miljøvennlige holdninger skal prege skolens drift. Elevene skal utvikle naturglede ved å bruke nærområdet og Schivevollen. Tiltak: Solbakken skole er en Grønt Flagg skole Utvikling av egen miljøhandlingsplan Eget funksjonstillegg for den med ansvar for miljøarbeidet ved skolen Informere om Grønt Flagg Beholde Grønt Flagg- sertifisering gjennom å utføre ulike miljøprosjekt Delta i prosjektet Grønn Barneby Opprettholde Miljøråd ved skolen 4. trinn skal besøke gjenvinningsstasjonen på Heggstadmyra trinn skal besøke Ramidasenteret Ha Rusken-aksjon hver vår i nærområdet Aktiv skolevei 2 ganger i året Solbakken skole driver Schivevollen Naturskole. Utvikle eierforhold og ansvarsfølelse hos elevene for Schivevollen naturskole Bruke Schivevollen som base for utvikling av kunnskap og glede ved friluftsliv

9 Skape engasjement i forhold til å ta vare på naturen omkring oss gjennom bruk av Schivevollen Lage en forpliktende bruksplan for Schivevollen naturskole 4.4. REALFAG Mål: Øke interessen for realfag, oppleve glede, entusiasme og mestring i arbeidet med fagene. Styrke kompetansen i og motivasjonen for realfag hos elever og lærere. Styrke naturfag gjennom utvikling og bruk av Schivevollen naturskole. Tiltak: Kompetanseheving av lærere gjennom kursing, kollegaveiledning og samarbeid med HIST om Schivevollen Utvikle eget realfagskap med konkretiseringsmateriell Besøk på Vitensenteret og Vitenskapsmuseet Realfagsuke med matematikkdag Innføre ukas grublis på mellomtrinnet Bruke Schivevollen som læringsarena Øke bruken av IKT i realfag-undervisningen Mer bruk av konkretiseringsmateriell Mer praktisk bruk av realfagene - fysikkforsøk - moro med kjemi - uteskolematematikk Opprettholde medlemskapet i Landslaget for matematikk i skolen LAMIS Det skal gjennomføres en større praktisk realfagsoppgave på alle trinn hvert år 4.5. TILPASSET OPPLÆRING Mål: Gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle elever på Solbakken skole. Dette innebærer at de ulike sidene ved opplæringen, (arbeidsmåter, lærestoff, læremidler og organisering), blir tilrettelagt ut i fra forutsetningene til den enkelte elev.

10 Tiltak: Læringen skal skje i et inkluderende fellesskap Det skal være variasjon i utfordringer og aktivitetsformer Læringen skal ta utgangspunkt i elevens kompetanse og erfaring Læringen skal ha relevans for elevens nåtid og framtid Det skal være sammenheng mellom de ulike delene av opplæringen Eleven skal verdsettes Fortsette arbeidet med sosial læreplan gjennom programmet Steg for steg på trinn Kontaktlærere utarbeider individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med andre lærere på teamet og foreldre. Utarbeiding av halvårsrapporter og evaluering av IOP Fastmøter mellom spesialpedagog, barne- og familietjenesten og kontaktlærer angående elever med spesielle behov Tett kontakt med foreldre Bruke egnet lærestoff/ materiell i tilpasset opplæring Gjennom teamarbeid tilpasse undervisning i grupper på tvers av trinn Gjennom bruk av forskjellige læringsstrategier gi eleven kunnskap og bevissthet om ulike måter å tilegne seg kunnskap 4.6. ARBEIDSMILJØ Tiltak: Mål: Skape et godt arbeidsmiljø som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for alle ansatte. Overholde lover og forskrifter om arbeidsmiljø Trivselskomite Verneombud Internkontoll

11 Brannvern Førstehjelpsopplæring Medarbeidersamtaler Personalmøter Sosialt samvær Kompetanseplan for hele personalet Eget funksjonstillegg for den med ansvar for arbeidsmiljø på enheten 5. SOSIAL LÆREPLAN 5.1. SOSIAL KOMPETANSE Det er viktig at elevene trives og føler seg trygge på skolen. Trivsel og trygghet er en forutsetning for læring. Vår visjon er derfor: Trivsel, trygghet og tilhørighet er grunnlag for kunnskap og læring! Solbakken skole skal være en skole der: Alle barn skal føle de hører til, og ikke føle at de er utenfor fellesskapet Alle barn skal høre til en gruppe på sitt eget alderstrinn Det blir gitt opplæring og undervisning som passer til hver enkelt elev Alle skal delta i fellesskapet og bidra etter egne forutsetninger Alle barn opplever skolen som sin Alle barn skal få personlig utbytte i form av selvtillit, innsikt, dyktighet, holdninger, kunnskaper og ikke minst et sosialt nettverk Sosial kompetanse betyr at en behersker ulike sosiale ferdigheter. Forskning og erfaring viser at barn med god sosial kompetanse har større forutsetninger for å lykkes i skolemiljøet og i livet forøvrig. Det sosialt kompetente barnet behersker ut fra sitt utviklingstrinn følgende sosiale ferdigheter: - det har empati

12 - det har impuls/ selvkontroll - det kan kommunisere og løse konflikter/ problemer - det kan hevde seg i grupper/ har et godt selvbilde - det kan samarbeide - det har sosiale ferdigheter som gjør at det kan takle ulike sosiale situasjoner Å oppleve omgivelsene som aksepterende og støttende er viktige forutsetninger for trivsel og læring. Voksne må være tydelige rollemodeller som viser både omsorg, humor og klare grenser. De må være bevisste og anerkjennende i samspill og samarbeid både med barn og andre voksne. Dette er et tema som hjem og skole må samarbeide nært om, og som skal tas opp på foreldremøtene. Det er ikke nok å fokusere på barnas sosiale utvikling kun i korte sekvenser. Dette er et arbeid som skal foregå kontinuerlig hver dag gjennom systematisk opplæring og gjennom oppdragelse og erfaring med å være sammen med andre. På Solbakken skole skal det legges stor vekt på sosiale fellesaktiviteter for hele skolen. Vi skal drive systematisk opplæring i sosiale ferdigheter på småtrinn ved bruk av undervisnings-opplegget Steg for steg. Steg for steg er et voldsforebyggende og empatifremmende undervisningsopplegg som tar sikte på å lære barn sosiale ferdigheter. 5.2 SAMARBEID SKOLE-HJEM Samarbeid med foreldrene er viktig for at målene skal nås. I løpet av skoleåret skal følgende samarbeidstiltak gjennomføres: Administrasjonen skal: Holde orienteringsmøte for nye foreldre/ foresatte med informasjon om rutiner og ansvar i skole/ hjem - arbeidet ved skolen Administrere innskrivingsdag, Bli-kjent- dag og 1. skoledag Svare på alle skriftlige og muntlige henvendelser til skolen Kontaktlærerne skal: Gi ut timeplaner, ukeplan, årsplaner/ halvårsplaner og beskjeder i beskjedmappa med informasjon fra skolen Gi opplæring av trinnkontaktene Gi orientering om trinnkontaktenes ansvarsområder Lage en årsplan for sosiale aktiviteter i klassen. Trinnkontaktene har ansvar for å sette planen ut i praksis

13 Lage kontaktperm hvor referater fra foreldremøter o.l. oppbevares. Denne skal overleveres evt. nye trinnkontakter Sørge for at det velges to trinnkontakter på første foreldremøte om høsten Sørge for at trinnkontaktene fungerer som et bindeledd mellom hjem-skole. En skal ivareta oppgaver i FAU, og den andre trinnkontakten skal ivareta sosiale aktiviteter på trinnet utenfor skoletid Gi informasjon til hjemmene om aktuelle skolesaker Gi referat fra brukerundersøkelser Holde to foreldremøter pr. år Ha to eller flere utviklingsamtaler pr. år Sørge for at foreldre/foresatte vet at de alltid er velkommen på besøk på skolen, og at de kan delta sammen elevene på turer o.l. Uttrykke ønske om at foreldre eller besteforeldre kan brukes som ressurs inn i undervisningen 5.3. GOD SKOLESTART GOD SKOLESLUTT Det er viktig at elevene på 1. trinn raskt føler trygghet i skolemiljøet. For å sikre dette kan følgende tiltak gjennomføres av kontaktlærer 1. trinn: Overgang barnehage/skole Invitasjon til nærbarnehagen ved generalprøve på kulturkvelder Invitere nærbarnehagen til andre forestillinger Invitere til samlingsstunder Skolen kontakter barnehagen i forbindelse med overgangen Innskriving mars Samling av nytt 1. trinn i hjemmeareal med foreldre. Bevertning og informasjon om skolen. Rektor ansvarlig for gjennomføring av innskriving og informasjon.

14 Bli kjent dag mai De nye elevene møtes for utelek og inneaktiviteter. De får møte fadderne sine. Skolestart august SFO starter opp 1. august, dvs. i god tid før skolen starter. Dette gir de elevene med SFO-plass mulighet for å bli godt kjent med skolen og omgivelsene. Første skoledag får elevene møte igjen sin kontaktlærer og fadderne fra mellomtrinnet. Faddere Det er trygt og hyggelig å ha venner og hjelpere blant de store på skolen. 6. trinn er vennskapstrinn for 1. trinn. De nye elevene får hver sin venn på Bli-kjent-dagen. Vennskapsordningen er også positiv for de som er store, de får en ny venn og lærer å ta ansvar for en som er mindre. Ved å ta vare på andre, lærer man empati, og å ta andres perspektiv. Fadderne skal: Vise de nye elevene rundt på skolen Være sammen med dem i felles pausetid Ha leketimer og lesestunder sammen Spise sammen Overgang barneskole/ ungdomsskole For at overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen skal føles tryggere, gjøres følgende tiltak: Kontaktlærer gir informasjon om ungdomsskolen og forholdene der Elever fra 8. trinn kommer til skolen og forteller om sine erfaringer Elevene i 7. trinn besøker ungdomsskolen 7. trinn gjennomfører et tema/prosjektarbeid som omhandler overgangen til ungdomsskolen Ansvarlig er kontaktlærere på 7. Trinn 5.4. FELLESAKTIVITETER Ved å oppleve og erfare noe sammen andre, lærer man hverandre å kjenne.

15 Vi ønsker at Solbakken skole skal være et trygt fellesskap. Derfor har vi mange felles aktiviteter og aktivitetsdager på alle trinn. Gjennom fellesaktiviteter får elevene utviklet sin sosiale kompetanse. De lærer å vise hensyn, omsorg og å ta ansvar for seg selv og andre. Noen fellesaktiviteter: Skidag Idrettsdag Skogdag Høstdag FN-dag Bokuke Realfagsuke Matpakkeuke Juleverksted, julegudstjeneste Kulturkvelder Diverse samlingstunder Kulturelle fellesopplevelser 5.5. ANSVARSLÆRING For at barn skal kunne gjøre egne erfaringer, må de få ansvar. Barn som føler ansvar, tenker over konsekvensene av sine handlinger. Barn som føler ansvar, blir ikke likegyldige. Å bekjempe likegyldighet er en forutsetning for å fremme trygghet, tilhørighet og trivsel. Ansvarsoppgaver for alle klassetrinn Ordenselev Samtaler i lyttekrok Elevråd Konfliktløsning Lage underholdning til samlingsstunder Pynte hjemmeareal til høytider Rydde, vaske og holde orden i areal og i garderober Pynte skolen og rydde skolens uteområde til 17. Mai

16 Noen faste ansvarsoppgaver på hvert trinn 1. trinn: Plante blomsterløker på høsten ved flaggstang og statue 2. trinn: Rydde leirplassen ved Trolltjønna på våren 3. trinn: Tenne adventslysene på adventssamlingene i desember samt på julegudstjenesten. Ha ansvar for stell av fiskene i akvariet 4. trinn: Se etter/ stelle med fuglekassene i området rundt skolen 5. trinn: Pynte til jul i arealet. Pynte juletreet i gymsalen og i areal 6. trinn: Være faddere for nye elever Ha ansvar for å drive turkafe på Schivevollen en helg i mars måned Lese juleevangeliet på julegudstjenesten 7. trinn: Ta ansvar for de minste elevene i noen fagtimer. Skaffe ved til neste års vinteruke. Skrive og holde årets 17. mai tale og flaggappell 5.6. TILTAK MOT MOBBING Hva er mobbing? Dan Olweus definisjon: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer Personalet på Solbakken skole og andre voksne tilknyttet skolen (eks renhold og vaktmester), skolens elever og foresatte skal sammen arbeide for å utvikle og opprettholde et mobbefritt miljø, et miljø fritt for krenkende atferd. De voksne skal ha en tydelig nulltoleranse mot mobbing. Mål: Solbakken skole skal forhindre mobbing ved: Å drive aktivt forebyggende arbeid Å sikre et godt samarbeid med foresatte Å ha rutiner som avdekker om mobbing foregår Å følge opp mobbeoffer og mobber Å ha rutiner som sikrer god dokumentasjon Deltakelse i trivselsprogrammet Trivselsledere Etablere læringsmiljøer på skolen med gode betingelser for både sosial og skolefaglig læring hos alle elever. Skolens mobbeplan må sees i sammenheng med skolens helhetlige arbeid. Her er skolens arbeid med Steg For Steg i fokus. Øve lærerens evne til å være med å etablere et godt klassemiljø, gode arbeidsforhold og bidra til at elevene opplever mestring. Solbakken skole har utarbeidet en egen plan for elevenes psykososiale miljø. Her finnes skolens handlingsplan mot mobbing og annen krenkende atferd.

17 5.7. SOLBAKKEN SKOLES TRIVSELSREGLER Skolens motto: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill Skolen er vår. Derfor er vi forsiktige med bygning, inventar og materiell Skoleveien: Pausetid: Orden: Oppførsel: Vi bruker refleks når det er mørkt. Vi kaster ikke søppel langs skoleveien. Vi skal være greie mot hverandre på skoleveien. Vi bruker ikke sykkel før våren 5.trinn. Elever med skoleskyss kan være inne i gangen til kl Vi oppfører oss skikkelig på skolebussen og hører etter sjåføren. Klær og sko skal ryddes på plass. Vi verken krangler eller dytter hverandre i gangene. I utetiden skal vi holde oss på skolens område. Vi bruker ikke sykkel eller spark på skoleområdet. Vi rydder opp etter oss både inne og ute. Vi løser uenigheter ved å snakke sammen. Vi møter opp i rett tid og har god orden på skolesakene. Vi bruker innesko eller tøfler. I gymtimene bruker vi gymsko/gymtøy. Vi holder oss på plassene våre mens vi spiser. Da skal det være matro. Når utetiden er over går vi stille og rolig til plassene våre uten å forstyrre. Når vi har vært syke, skal vi ha med melding i meldingsbok. Ved fravær over tre dager skal skolen ha beskjed. Snøballkasting, steinkasting og lignende er forbudt. Vi skal ikke ha med godterier, fyrstikker, lightere, kniver og farlige leketøy på skolen. Vi skal være høflige og vennlige mot hverandre. Ingen ønsker sure og uhøflige svar. VI ER ENIGE I TRIVSELSREGLENE OG VIL IKKE BRYTE DEM DERSOM DET SKULLE SKJE, VIL VI SNAREST MULIG LØSE PROBLEMENE, SKOLE OG HJEM I FELLESSKAP

18 6. PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1. TRINN Lesing Språkleiker Høytlesing Bibliotek Innføring av bokstavene Kartleggingsprøver Skriving Digitale verktøy Leik med bokstaver. Presentasjon av små og store bokstaver Tekstskaping Krav til læreren Informere de foresatte om leseopplæringen på foreldremøtet på høsten Introdusere bokstavene, starte / fortsette leseopplæring Henge opp bokstavene i hjemmearealet, lage læringsmiljø som visualiserer lese-/ skriveopplæring Innarbeide riktig blyantgrep Ordne bibliotek på trinnet Forventninger til foresatte Lese for og med barna Følge lese- og skriveopplæringen hjemme Følge opp riktig blyantgrep Ta barnet med på biblioteket 2. TRINN Lesing Språkleik Bibliotek Høytlesing hver dag Elevene må få lese høyt for en voksen hver uke Leselekse hver dag Bevisst metodevalg Kartleggingsprøver Skriving Tekstskaping Automatisere lyd/bokstav Løkkeskrift evt. stavskrift innføres Digitale verktøy Krav til læreren Informere foresatte grundig om lese- og skriveopplæringen tidlig på høsten Introdusere alle småbokstavene, senest innen februar Arbeide grundig med bokstavinnlæringen Bruke læringssenterets kartleggingsprøve (1.del/ febr, 2.del/ mai) Følge opp kartleggingen og differensiere opplæringen til den enkelte elev

19 Sette i verk tiltak for å stimulere leselyst Være aktiv med å velge tilpasset lesestoff til alle elever Ordne bibliotek Forventninger til foresatte Lese for og med barna, også etter at de har lært å lese Ta barnet med på biblioteket Følge opp lese- og skriveopplæringen hjemme Motivere til lesing hjemme Følgende materiell brukes på 1. og 2.trinn o o o o o Div. ABC-verk Lese- skrive start. SAFARI Språkleiker av Jørgen Frost Idéheftet til Kartleggingsprøvene Lettlesthefte 3. TRINN Lesing Lesekvart hver morgen Variert selvbestemt litteratur Bibliotek Høytlesing Kartleggingsprøver Skriving Sjangermangfold gir skriveglede Første innføring i rettskriving Digitale verktøy 4. TRINN Lesing Leselekse hver dag Lesekvart hver dag Bibliotek Lese for en voksen hver uke Høytlesing Skriving Utvikle personlig skrift Fokus på rettskriving Innføring i prosessorientert skriving(pos) Skrive tekster på data Grammatikk Krav til læreren Informere de foresatte om videre leseopplæring på foreldremøtet om høsten Gi elevene tilstrekkelig, tilpasset og variert lesestoff Sette i verk tiltak for å motivere til leselyst (lesekort, lesediplom, bibliotekbesøk etc.) Forvente sammenhengende skrift og følge grundig opp Gi rom for utvikling av personlig håndskrift Kartlegging av leseferdighet, høst og vår Sette i verk tiltak for tilpasset opplæring i følge testresultatet

20 Forventninger til foresatte Lese for og med barna, også etter at de har lært å lese Følge opp skolens arbeid med lese- og skriveopplæringen Ta barnet med på biblioteket Holde seg orientert og vise interesse for elevenes arbeid hjemme og på skolen Motivere for lesing Følgende materiell brukes på 3. og 4.trinn o Safari lesebok o Agora språkbok og øvebok o Ukas ord 4 o Akka Bakka, Serie i leseforståelse 5. TRINN Lesing Lesekvart og bibliotek Utvikle forskjellige lesestrategier Møte forskjellig litteratur Leselogg med bokmeldinger, vaskesedler, kommentarer til egen lesing etc. Skriving Bruk av ordliste Videreføre egen håndskrift Grammatikk POS Fagskriving Digitale verktøy 6. TRINN Lesing Leseteknikk/studieteknikk Lese ulik litteratur f. eks tegneserier, fagbøker etc. Lesekvart og bibliotek Leselogg Skriving Digitale verktøy POS Arbeide med rettskriving Fagskriving Skrivekvart 7. TRINN Lesing Lesekvarten og bibliotek Studieteknikk Lese nynorske tekster Høytlesing av lærer og elev Dypdykk i ulik litteratur Skriving Digitale verktøy Skriftforming POS Grammatikk Skrivekvart

21 Krav til læreren Sette i verk tiltak for å gi leselyst (bibliotek med variert lesestoff) Forvente sammenhengende skrift og følge den opp Kartlegge leseferdighet, høst og vår Forventninger til foresatte Holde seg orientert og vise interesse for elevenes arbeid hjemme og på skolen Høre eleven lese og samtale om innholdet Gå på biblioteket Støtte eleven i utviklingen av en god håndskrift Følgende materiell brukes på 5.-7.trinn o Safari - lesebok o Agora språkbok og øvebok Felles for alle trinn o Alle elever har sin bibliotekbok o Alle trinn skal ha bøker i hjemmeareal og tilgang til skolebiblioteket o Høytlesing o Respons - gi og få, både fra elever og lærer o Alle elever skal kunne få lesekurs hvis behov o Lesevenner 1.trinn og 6.trinn, 2.trinn og 7.trinn o Innføring hver høst i Studieteknikk o Bokuke hvert år med fokus på lesing

22 7. IKT-PLAN FOR SOLBAKKEN SKOLE IKT-plan IKT inngår som en av de fem grunnleggende ferdigheter. IKT skal inngå i alle fag. Trinn Fagstoff Lære innlogging på elevnett slå maskinen av og på Åpne og lukke program / startmeny Bruk av pedagogisk programvare Lære å finne fram i menyene finne program 1. og 2. trinn Tekstbehandling: Bli kjent med tastaturet Lek med bokstaver, tall og ord, rettetast, mellomrom og linjeskift Lage egne tekster ta utskrift Musbruk Bildebehandling: Lek med tegneprogram - Paint 3. trinn Tekstbehandling: Bruk av pedagogisk programvare Lære skolens regler for bruk av Internett Bruke søkemotorer - google Logge på It s learning Bildebehandling: Enkel tekstbehandling, skrive tekst, skille stor /liten bokstav Lagre tekst og finne den igjen Tastaturtrening TextArt, lage overskrifter og tabeller Bruk av ulike tegneprogram Virksomhetsplan 2009/

23 Bruk av pedagogisk programvare Bruk av It s learning Videre søk på Internett Nett-etikk Lære å skrive inn nettadresser Trekke ut informasjon fra nettsider 4. trinn Tekstbehandling: Bildebehandling: Tastaturtrening Videre arbeid med redigering av tekst Skrifttyper, uthevet, understreket og kursivert skrift, layout. Bearbeide tekst hentet fra andre steder, f. eks Internett Opprette mapper Bruke tegneprogram til å tegne/konstruere Bruk av pedagogisk programvare Nett-etikk Bruk av Internett for å søke informasjon Bruk av It s learning Innføring av musikkteknologi, komponere Tekstbehandling: 5. trinn Tastaturtrening Lage og redigere tabeller Sette bilder inn i tekst Bruke tekstbehandling aktivt i skriveprosesser Regneark: Presentasjonsprogram: Innføring i Excel Kunne navigere i regnearket Skrive, redigere innholdet i celler Lage enkle formler for utregning Innføring i Power-Point Virksomhetsplan 2009/

24 Tekstbehandling: Bruk av pedagogisk programvare Musikkteknologi. Komponere ved bruk av digitale verktøy Bruke internett, lære kildekritikk Nett-etikk Bruk av It s learning 6. trinn Regneark: Tastaturtrening Ordne teksten i spalter, lære å lage avissider Bruke tekstbehandling aktivt i skriveprosesser Videre arbeid med Excel Lage tabeller og diagrammer, praktisk bruk av regnearket Presentasjonsprogram: Videre arbeid med Power-Point. Bildebehandling: Bruk av tegneprogrammet Paint shop Pro Bruk av pedagogisk programvare Internett, bruke internett aktivt i undervisningen Nett-etikk Musikkteknologi. Komponere ved hjelp av digitale verktøy Bruk av It s learning 7. trinn Tekstbehandling: Tastaturtrening Bruke tekstbehandling aktivt i skriveprosesser Regneark: Bruke Excel aktivt inn mot matematikkundervisningen Presentasjonsprogram: Bruke Power-Point til å lage presentasjoner Bildebehandling: Bruk av digitalt kamera, legge inn bilder i tekst Virksomhetsplan 2009/