Vedtatt planprogram: Kommunedelplan for skolesektoren. Undertittel

Transkript

1 Vedtatt planprogram: Kommunedelplan for skolesektoren Vedtatt Undertittel

2 Innhold 1 Innledning Planprosess og formelle rammer Planens tidsperspektiv Referansegruppe og medvirkning i planarbeidet 3 2 Grimstadskolene i dag og i fremtiden Beskrivelse av Grimstadskolene slik de fremstår i dag Nasjonale satsinger nasjonale og kommunale mål Fremtidens skole Servicetorg eller samfunnsbygger? Begrunnelser for utvelgelse av utviklingsområder i planen 4 3 Utviklingsområder Ledelse: Fra rådhus til klasserom Læring Elevenes psykososiale kompetanse og læringsmiljø Medvirkning og implementering av utviklingstiltakene 7 4 Områder som ikke er omtalt i planen Begrunnelser for at områder (under) ikke er valgt Enkeltområder som ikke er omtalt i planen 8 Kommunedelplan for skolesektoren planprogram Side 2 av 8

3 1 Innledning 1.1 Planprosess og formelle rammer Den administrative arbeidsgruppen består av: rektor Kjetil Glimsdal (Landvik skole), rektor Svein Pedersen (Grimstad ungdomsskole), Olga Røed Johnsen (leder for veilednings- og utviklingstjenesten), Bjørg Løhaugen (rådgiver i skoleutvikling) og Niels Songe-Møller (skolesjef). Sistnevnte har ledet arbeidet. Gruppen har hatt fire møter, det siste 13. desember Fra skolenes elevråd, personale og FAU er det kommet fem innspill innen fristen, som var 5. desember. Skolelederne hadde saken til drøfting 5. november. I styringsgruppen med rådmannen og kommunalsjefene ble en første skisse presentert i møte 19. november. Videre gav oppvekst- og utdanningsutvalget innspill i møte 26. november, og utvalget blir presentert et ferdig utkast til drøfting 21. januar Deretter skal planprogrammet til politisk behandling i samme utvalg 11. februar Planens tidsperspektiv Planens langsiktige og kortsiktige tidsperspektiv. 1.3 Referansegruppe og medvirkning i planarbeidet Her orienteres det om hvilke grupper som anbefales representert i en referansegruppe for å sikre bredde og medvirkning i arbeidet videre. Det anbefales at to foreldre, to lærere, en tillitsvalgt, to rektorer og en representant fra veiledningstjenesten deltar i referansegruppen. Skolesjefen leder og koordinerer arbeidet. Videre planprosess Juni november 2014: Utarbeidelse av utkast til kommunedelplan for skolesektoren Desember 2014: Utkast til høringsdokument for kommunedelplan for skolesektoren legges frem til politisk behandling. Januar februar 2015: Høringsdokument for kommunedelplan for skolesektoren legges ut til høring. Februar mars 2015: Arbeid med endelig kommunedelplan Mai 2015: Politisk behandling Kommunedelplan for skolesektoren planprogram Side 3 av 8

4 2 Grimstadskolene i dag og i fremtiden 2.1 Beskrivelse av Grimstadskolene slik de fremstår i dag Informasjon og kommentarer knyttet til blant annet tall fra GSI (grunnskolens informasjonssystem) og fra Tilstandsrapport 2013 for skolene i Grimstad kommune. Rapporten ble presentert for kommunestyret 11. november Nasjonale satsinger nasjonale og kommunale mål Presentasjon av sentralt gitte verdier og mål som gjelder for grunnskolen og overordnede mål utarbeidet av kommunestyret i Grimstad. I dette kapittelet orienteres det også kort om innholdet i den nasjonale læringsplakaten og om fagplanenes plass som forskrift i lovverket. 2.3 Fremtidens skole Grimstadskolene i et fremtidsperspektiv. 2.4 Servicetorg eller samfunnsbygger? Drøfting knyttet til gjensidige forventninger mellom hjemmene og skolen - og avklaringer av roller i samarbeidet for en god skole for den enkelte elev. 2.5 Begrunnelser for utvelgelse av utviklingsområder i planen Målene for grunnskolen og for skolesektoren i Grimstad kommune gir retningen og prioriteringene for planens utviklingsområder de neste fire årene (se del 3). Som følge av prioriteringene foran, orienteres det til slutt om utvelgelse av temaer/utviklingsområder som ikke omfattes av planen (se del 4). Kommunedelplan for skolesektoren planprogram Side 4 av 8

5 3 Utviklingsområder 3.1 Ledelse: Fra rådhus til klasserom Strukturer og modeller for skoleledelse Drøfting av struktur for ledelse av skolene i Grimstad kommune. Planen vil legge til grunn at også overordnet ledelse for skolesektoren skal ha hovedfokus på selve læringsarbeidet i skolene og klasserommene. Skolevandring vil være ett av flere hensiktsmessige virkemidler. Videre vektlegger planen kvaliteter som tillit og den enkelte skolelederes nærhet til arbeidet i klasserommene. Man ser i dette kapittelet også på muligheter for å forenkle og effektivisere administrative strukturer for å gi skolelederen økte muligheter til mer direkte deltagelse i - og ledelse av læringsledelse / klasseromsledelse (se også avsnittet under). I dette kapittelet vil man også vurdere om skolene kan praktisere forskjellige modeller for ledelse, og eventuelt prøve ut en eller flere slike. Man vil også ta stilling til hvilken formalkompetanse en skoleleder skal ha Skoleleders rolle er å lede læringsarbeidet Her presenteres og begrunnes utvelgelse av utviklingsområder som skal prioriteres når det gjelder rektors administrative, personalmessige og pedagogiske ledelse og utvikling av den enkelte enhet. Ledelse av læringsledelse er den mest sentrale delen i dette utviklingsarbeidet, og her vil man vektlegge lederens kompetanse og ikke minst vilje til å lede læringsarbeidet nærmest mulig klasserommet Klasselederen Klasselederen (læreren) er den mest sentrale personen i elevenes faglige og sosiale utvikling. Klasselederen er en læringsleder, og denne delen av ledelse vil bli en av de mest sentrale delene i planen. I planen drøftes og foreslås ulike utviklingstiltak for å sikre god læringsledelse i alle klasserom samt program for etter- og videreutdanning for lærere. I dette kapittelet vil man også drøfte hvilke muligheter skoleleder har for å effektivisere en lærers formalarbeid som rapportskriving, møter med mer. I dette kapittelet drøftes videre sentrale kvaliteter som kjennetegner god undervisningskvalitet og en god kultur for læring. Lærerens og andre ansattes deltagelse og involvering i utviklings- og beslutningsprosesser blir også tatt opp i dette kapittelet Miljøarbeideren Her drøftes miljøarbeiderens/fagarbeidernes rolle og betydning som medarbeidere i faglig og sosialt læringsarbeid. Utviklingstiltak foreslås overfor denne yrkesgruppen Innovasjon og endringskompetanse Dette kapittelet omtaler viktigheten av alle lederes (ikke bare rektorer, men også lærere og andre voksne) kompetanse knyttet til innovasjon. Særlig viktig er dette sett i lys av de raske forandringene/utfordringene som elevene vil stå overfor et samfunn i stadig endring Rekruttere og beholde gode ledere i skolene Her tar man opp betydningen av å rekruttere og beholde høyt kvalifiserte ledere slik planen definerer dem i kapitlene foran. Her vil man også legge frem forslag om nærmere samarbeid med UiA. Kommunedelplan for skolesektoren planprogram Side 5 av 8

6 3.2 Læring Læringsresultater Her drøftes og foreslås utvalgte, overordnede faglige mål for en fireårsperiode samt overordnede mål for skolene i et langtidsperspektiv. Et overordnet mål vil blant annet være gode leseferdigheter, som planen anser som den mest grunnleggende ferdighet for å mestre videre skolegang og deltagelse i samfunnet forøvrig. Kapittelet beskriver også betydningen av gode arbeidsvaner og at gode læringsresultater blant annet avhenger av betydelig, og til dels stor, arbeidsinnsats fra elevens side. Dette samt andre grunnleggende forutsetninger for læring blir belyst i dette kapittelet. Den digitale verden og bruken av digitale verktøy drøftes også Fra barnehage til videregående opplæring Her drøftes og foreslås tiltak for nærmere læringssamarbeid mellom barnehagene og skolene i Grimstad kommune. I tillegg foreslås tiltak for å sikre at alle elevene fra Grimstad får en faglig god overgang til videregående skoler Tidlig innsats Begrepet tidlig innsats drøftes. Innsatsen skal rettes inn både tidlig i barnets liv, og tidligst mulig når det er tegn til vanskeligheter for elevene uansett alder Faglige utfordringer - en skole for alle og bredde i undervisningen Her drøfter man betydningen av at alle elever hører hjemme i et klassefellesskap, og at alle elevene får faglige utfordringer enten de er på lave, middels eller høye mestringsnivåer. Videreføring av mål og tiltak fra prosjektet om spesialundervisning omhandles i dette kapittelet. Kapittelet omtaler også økt og mer systematisk samarbeid mellom videregående skoler og alle ungdomsskolene i Grimstad med tanke på at elever som har tilstrekkelig kompetanse, kan ta fag i videregående skole mens de fortsatt er elever i grunnskolen i Grimstad. Også samarbeid med UiA vil være et viktig element i planen. Særlig vil dette gjelde ungdomskolesatsningen som Kunnskapsdepartementet iverksetter i disse dager, men samarbeidet vil også kunne omfatte andre innsatsområder, blant annet videre- og etterutdanning av lærere (se også eget kapittel om veiledningstjenesten og kompetanseutvikling) Samarbeidet med elevene og foreldrene Her avklares elevenes, foreldrenes og skolens ulike roller og oppgaver. Videre belyses og beskrives kjennetegn for en god læringskultur innad i skolen og en god samarbeidskultur mellom skolen, elevene og hjemmene. Særlig gjelder dette for samarbeidet mellom det enkelte hjem, eleven selv og læreren/skolen Lekser i skolene i Grimstad Her tar man opp innhold og hensikt i begrepet lekser, og man vil beskrive nærmere hvordan skolen, hjemmene og den enkelte elev bør samarbeide for økt tilpasset opplæring også når ordinær skoledag er over. Planen omtaler videre at det bør åpnes for lokale forsøk om leksefri skole med mulighet for hjelp/veiledning på skolen. Dette kapittelet må sees i sammenheng med kapittel (over) ettersom samarbeidet med hjemmet er avgjørende for et vellykket læringsarbeid. Kommunedelplan for skolesektoren planprogram Side 6 av 8

7 3.3 Elevenes psykososiale kompetanse og læringsmiljø Et inspirerende og motiverende læringsmiljø Overordnede mål for elevenes psykososiale læringsmiljø samt barn/unges grunnleggende behov som grunnlag for læring og trivsel - og som hjemmene og skolene må samarbeide om Sosial tilhørighet og nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Her drøfter planen elevenes rett til inkluderende og utviklende læringsmiljø fritt for krenkende ord, handlinger, vold, diskriminering og mobbing. I ungdomsskolene kan MOT-arbeidet kobles opp mot dette arbeidet. I kapittelet presenteres prosesser og tiltak og elevdeltagelse (f. eks. trivselsledere) for å sikre at alle elevene får et trygt, inkluderende og utviklende læringsmiljø. Her drøftes også utfordringene i de tilfeller der elever ikke møter på skolen (ugyldig fravær), alternative opplæringsarenaer og tilbud ved Langemyr skole Støttefunksjoner og hjelpeapparat Her omtales kort de ulike hjelpe- og støttefunksjonene (PPT, barnevern m. fl.) som skolen og hjemmene kan benytte seg av i arbeidet med elever som trenger ekstra hjelp og støtte til eleven, hjemmet eller skolen. Heri ligger også veiledning fra PPT knyttet til systemarbeid ved skolen og til klassemiljøarbeid (også her kan MOT - arbeidet i ungdomsskolene bli vurdert tatt inn). I dette kapittelet omtales til slutt kommunens veiledningstjeneste og de tilbudene denne tjenesten tilbyr ansatte i skolene. Årlig utarbeides en kommunal kompetanseutviklingsplan i henhold til blant annet utviklingsområdene i denne planen (kommunedelplanen). 3.4 Medvirkning og implementering av utviklingstiltakene Sektorplanen for skole legger til grunn et lærings- og utviklingssyn som hevder at det beste utviklingsarbeidet skjer når aktørene som skal utføre kvalitetsforbedringer (skoleledere, lærere og miljøarbeidere) selv er aktivt deltagende i iverksetting av prosesser og tiltak - med utgangspunkt i lokale forutsetninger og potensial. I større grad enn tidligere bør hver skole tilføres kompetanse som gir dem økt mulighet for å arbeide innovativt. Dette betyr blant annet at de selv skal definere de fleste lokale tiltakene i henhold til overordnede statlige og kommunale mål; alt dette i en kontinuerlig innovasjonsog forbedringsprosess for å oppnå målene: gode læringsresultater og gode læringsmiljøer for elevene. Slik vil man oppnå økt mangfold, økt kreativitet og mer nyskaping i skolene, og slik styrkes etter all sannsynlighet også motivasjonen i ledelsesarbeidet fra rådhuset frem til det enkelte barn. Kvalitetene beskrevet over forutsetter at kommunen rekrutterer og beholder ledere med høy innovativ lederkompetanse (se også eget punkt om dette foran). På overordnet nivå (rådmannsnivå) blir hovedoppgaven å ha fokus på overordnede mål, å etterspørre resultater, og ha gode rutiner/prosesser for refleksjon, resultatoppfølging og veiledning til skolelederne og skolene. Kommunedelplan for skolesektoren planprogram Side 7 av 8

8 4 Områder som ikke er omtalt i planen 4.1 Begrunnelser for at områder (under) ikke er valgt 4.2 Enkeltområder som ikke er omtalt i planen Oppvekst i nærmiljøene, kulturtilbud (annen plan), økonomi (andre planer), fysisk helse(annen plan), skolestruktur (annen plan) / Skolepakke 3, boligbygging (annen plan), grønnstruktur (annen plan), kvalifiseringstjenesten (annen plan), andrelinjetjenester, beredskapsplaner, SFO Kommunedelplan for skolesektoren planprogram Side 8 av 8