Stavanger- skolen 2012 Innhold, kvalitet og utfordringer kvalitets- og utviklingsmelding 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger- skolen 2012 Innhold, kvalitet og utfordringer kvalitets- og utviklingsmelding 2012"

Transkript

1 Stavangerskolen 2012 Innhold, kvalitet og utfordringer Kvalitets- og utviklingsmelding 2012

2

3 Stavangerskolen 2012 Innhold, kvalitet og utfordringer Kvalitets- og utviklingsmelding 2012

4

5 Innhold 1. Innledning Elevenes læringsmiljø...8 Trivselsprogrammet på Kvernevik skole Målinger og skoleforbedrings arbeid Grunnleggende ferdigheter og mestring...20 Lesing i fokus Mestring på tvers av skoleslagene Natur og kultur...32 Den kulturelle skolesekken gir opplevelser og inspirasjon SFO...42 Tasta SFO et menneskegartneri Stavangerskolen kvalitet og styring...49 Ny som rektor i Stavangerskolen Konseptet «Responsen og Dialogen» i fagavdeling Barn og unge Resultatmålsettinger i kvalitetsplanene for skole og SFO

6 1. Innledning 1. Innledning Årets Kvalitetsmelding for Stavangerskolen 2012 kan markeres med et lite jubileum det er 5 år siden første meldingen ble lagt fram for bystyret. Dokumentet er i første omgang en melding til de folke valgte om årets status for innhold og resultater i Stavanger skolen. Videre retter meldingen seg til de ansatte i Stavanger skolen, drifts styrene, foreldre og elever. Både i 2008 og senere er alle meldingene blitt svært godt mottatt. Utdanningsdirektoratet stiller visse formkrav til hva meldingen skal inneholde, og alle disse kravene er også i årets melding ivaretatt. I tillegg legger rådmannen vekt på at meldingen skal være luftig og lett å lese og at det skal være en viss variasjon i tema fra år til år. Utvalgte skoler skriver også noe om seg selv og sine opplevelser knyttet til ulike temaer. I år har en tredel av skolene gitt små eller større bidrag til kvalitetsmeldingen. Til sist og ikke minst skal meldingen krydres med bilder fra skolene våre. I år er bildene tatt ved Lundsvågen naturskole, Tasta skole og Tastaveden skole. Hovedoppdraget for skolen er elevens læring og danning. Oppdraget er meningsfullt, komplekst og krevende og fordrer stor innsats fra mange aktører. Vår erfaring er at de som arbeider i skolen, både lærere, skoleledere og andre ansatte, jobber iherdig og seriøst med læringsoppdraget. Videre viser både Elevundersøkelsen og For eldre undersøkelsen at samarbeidet på de aller fleste skolene fungerer 6

7 1. Innledning godt. Læringsresultatene er på høyde med- eller over sammenlignbare storbyer og over snittet for Rogaland, som også er målsettingene. Likevel oppleves det ofte at det som markeres, er når noe går galt eller noen får dårlige resultater. De senere årene har kontroll og tilsynsordningene i skolen økt betydelig. Tilsynene er veldig ofte rettet mot ivaretakelse av rent juridiske områder. På mange måter har pedagogikken undervisningen og oppdragelsen tapt for juridiske krav og krav til økonomistyring. Selvsagt skal vi være opptatt av både juridiske rettigheter og god økonomistyring ved skolene. Men balansen mellom elevenes læringsarbeid og krav til kontroll og revisjonsoppgaver må også ivaretas. I arbeidet med elevenes læring må alle som jobber for, med og i Stavangerskolen kunne løfte blikket mot læring og danningsoppdraget der Opplæringslovens 1 er selve grunnmuren i det arbeidet som skal gjøres: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Denne nye formålsparagrafen ble vedtatt i januar 2009 gjennom et tett samarbeid med de politiske partiene etter at saken var blitt utredet i en egen NOU 2007:6 (Bolstadutvalget) Den nye formålsparagrafen innebærer at verdigrunnlaget for opplæringen uttrykkes gjennom felles verdier, slik disse kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Opplæringa skal blant annet «opne dører mot verda og framtida» og hele formålsparagrafen er krydret med verdilada ord som gir retningen for læringsarbeidet. Videre gir den generelle delen av læreplanen tydelige retninger på hvilke læring som skal skje og hvilke dan ningsidealer som skal ivaretas for som opplæringsloven sier: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Danningsidealene i læreplanen er: Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det allmenndannende menneske Det samarbeidende menneske Det miljøbevisste mennesket Det integrerte mennesket Den generelle delen av læreplanen danner et forpliktende grunnlag for læreplanene for fag i grunnskolen og videregående opplæring. Læringsmålene i fagplanen skal altså støtte og fremme de overordna målsettingene i opplæringsloven og den generelle delen av læreplanen. For skoleeier er det viktig at skolen gis legitimitet, støtte og oppmuntring til arbeidet med de overordnede målsettingene. Resultatmålinger, kartlegginger, revisjons- og kontroll tiltak skal gi styringsinformasjon for skoleeier, men ikke være målsettinger i seg selv. Kapit telet Stavangerskolen kvalitet og styring fokuserer på dialog basert oppfølging av virksomhetene med fokus på vekst og utvikling. Eyvind Elstad, professor ved Universitetet i Oslo skiver i kapittelet Elevenes læringsmiljø at «vi lever i målingenes tidsalder». Elstad er i sitt innlegg betenkt i forhold til å ha et overdrevent fokus på resultater fra brukerundersøkelser og kartlegginger. Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen fremhever viktigheten av at både skoleeier og den enkelte skole utvikler en kultur for læring. Dette fordrer at både skoleeier og den enkelte skole har kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet for å kunne iverksette aktuelle tiltak som kan føre til forbedring. For å fremme utvikling av kvalitet er det i denne sammenheng av gjørende at nasjonale data blir kombinert med innsikt i lokale forhold fra egne brukerundersøkelser, ressursdialoger og egne observasjoner. Årets kvalitetsmelding omhandler disse temaene: Elevenes læringsmiljø Opplæringslovens 9-A Grunnleggende ferdigheter og mestring Resultater fra nasjonale prøver Natur og kultur Det utvidede klasserom SFO Arena for sosial kompetanse og meningsfull fritid Stavangerskolen kvalitet og styring Dialogbasert oppfølging med fokus på vekst og ut vikling 7

8 2. Elevenes læringsmiljø 2. Elevenes læringsmiljø Opplæringslovens kapittel 9a Fakta: 90 prosent av elevene på 7. og 10. trinn trives godt eller svært godt på skolen Rundt 80 prosent av elevene på 7. trinn trives godt eller svært godt med sine lærere Elevene på 7. trinn er mer tilfredse med det fysiske miljøet sammenlignet med elevene på 10. trinn 7 prosent av elevene rapporterer at de utsettes for mobbing 2 3 ganger i måneden eller oftere Målsetting: Elevene i Stavanger skal oppleve mestring, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt i forhold til deres evner og forutsetninger. Elevene opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen. Kvalitetsplan for skole God, bedre, best!

9 2. Elevenes læringsmiljø Opplæringslovens kapittel 9a handler om å ivareta et godt læringsmiljø for elevene. Kapittel 9a blir gjerne kalt «Elevenes arbeidsmiljølov» og gir alle elever en individuell lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Dette kapittelet belyser hvordan elevene i Stavangerskolen vurderer sitt læringsmiljø ved å presentere og analysere elevenes rapporterte trivsel, fravær av mobbing og opplevelse av det fysiske miljøet i Elevundersøkelsen våren Ved å presentere statistikk fra de siste tre årene belyses de foresattes tilfredshet med elevenes læringsmiljø for indikatorene sosial trivsel, fravær av mobbing og relasjon lærer elev. Tre av grunnskolene med høy elevtilfredshet for trivsel og fravær av mobbing de siste årene målt i Elevundersøkelsen, presenterer i dette kapittelet hvilke «suksessfaktorer» disse skolene anser som viktigst i forhold til å utvikle gode læringsmiljø. Videre skriver Kvernevik skole om skolens trivselsprogram, hvor elever engasjeres som trivselsledere og bidrar til å skape et godt leke- og aktivitetsmiljø i friminuttene. Avslutningsvis skriver Eivind Elstad, professor ved Universitetet i Oslo, om «målingenes tidsalder». Elstad er i sitt innlegg kritisk til et overdrevent og ensidig fokus på resultater fra brukerundersøkelser og kartlegginger. I Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! er det en uttalt målsetting at elevenes læring og mestring skal gi trivsel, trygghet, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Elevenes læring er en kompleks kombinasjon av en lang rekke faktorer og prosesser. Innen den pedagogiske forskningen, særlig det siste tiåret, har det kommet en rekke studier som klart dokumenterer at ulike betingelser i læringsmiljøet har stor betydning for elvenes faglige og sosiale læring 1. Gode læringsmiljø består av faktorer som både er avhengige av hverandre samtidig som de forsterker hverandre. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og god sosial kompetanse, samtidig som motiverte og velfungerende elever også bidrar til å opprettholde et godt læringsmiljø. I analyser av hva som bidrar til elevenes faglige og sosiale læring er følgende faktorer avgjørende: Kapittel 9a i opplæringsloven slår fast at; «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» Opplæringsloven pålegger skolene å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å sikre et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Sentrale stikkord i dette arbeidet er å etablere rutiner som forebygger all form for krenkende atferd oppdager/avdekker negative faktorer i skolemiljøet angir prosedyrer for hvordan ansatte, elever og foreldre kan varsle om uakseptable forhold angir prosedyrer for håndtering av enkeltsaker ELEVENES SOSIALE TRIVSEL Våren 2011 besvarte klassinger og 1323 elever på 10. trinn spørsmål i Elevundersøkelsen. Tabell 1 viser hvor stor prosentandel av elevene som oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen i Stavanger sammenlignet med gjen nom snittet nasjonalt og for Rogaland. 7. trinn 10. trinn Stavanger % 88 % % 87 % % 86 % Rogaland % 86 % % 82 % % 80 % Nasjonalt % 87 % % 84 % % 82 % Tab. 1 Prosentandel elever som oppgir å trives godt/svært godt på skolen Indikatoren Sosial trivsel viser elevenes generelle trivsel på skolen, i klassen/gruppen og i friminuttene. Tabellen viser at trivselen blant elevene i Stavanger de siste tre årene har vært på et stabilt høyt nivå både på 7. og 10. årstrinn. Tallene viser en positiv utvikling på begge trinn både nasjonalt, regionalt og i Stavanger. Endringen er mest positiv for elever på 7. trinn i Stavanger. Relasjon mellom elev og lærer Klasseledelse Relasjoner mellom elevene Bruk og håndhevelse av regler Forventninger til elevene Samarbeid mellom skole og hjem Alle ansatte i grunnskolen har et ansvar for å utvikle og opprettholde et læringsmiljø på klasse- og skolenivå som realiserer den enkelte elevs potensiale for læring og utvikling. 1 Kjærnslie, 2007, Nordahl, 2007, Nordenbo m.fl , Hattie 2009 Fig. 1 Elevenes sosiale trivsel 7. og 10. trinn nasjonalt og i storbyene våren 2011 (skala 1 5) 9

10 2. Elevenes læringsmiljø LASSA SKOLE Suksessfaktorer som er viktige for å skape et miljø med god sosial trivsel og fravær av mobbing: Tydelighet rundt lærerens rolle og autoritet Tydelighet rundt forventningene til elevenes atferd og deres ansvar for det sosiale miljøet Fokus og bevissthet rundt relasjonen lærer-elev og elev-elev Systematisk og faglig arbeid med sosial kompetanse både i forhold til enkeltelever, grupper, klasser og hele skolen Mål for sosial kompetanse på hvert klassetrinn Omsorg og elevmedvirkning Figur 1 viser at elevene i storbyene er rimelig samstemte i opplevelsen av deres sosiale trivsel. Det er bare små variasjoner mellom storbyene og mellom trinnene. Stavanger oppnår et resultat tilsvarende gjen nom snittet nasjonalt både på 7. og 10. årstrinn. Sentralt i elevers opplevelse av god sosial trivsel er tilhørigheten til et inkluderende fellesskap. Skolen som arena tilbyr et sosialt fellesskap der det er mulig å utvikle gode vennskap med andre barn på tvers av sosio-økono miske, kulturelle, religiøse og etniske forskjeller. Å være en del av et skole- og klassefellesskap gir elevene en opplevelse av samhørighet, trygghet og trivsel og skolen som sosialiseringsarena er av stor betydning for den enkelte elev. ELEVENES TRIVSEL MED LÆRERNE Trivsel med lærerne var ny indikator i Elevundersøkelsen Indikatoren viser elevtilfredshet med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever lærerne som imøtekommende. Figur 2 viser at elevenes tilfredshet i forhold til trivsel med lærerne er høyere for elevene på 7. trinn sammenlignet med 10. trinn. Variasjonene mellom storbyene er små, men likevel størst på 10. trinnet. Gjen nom snittlige verdier nasjonalt er 4,1 poeng på 7. trinn og 3,8 poeng på 10. trinn. Stavangerelevenes trivsel med lærerne ligger på det nasjonale snittet for begge årstrinn. Fig. 2 Elevenes trivsel med lærerne 7. og 10. trinn våren 2011 (skala 1 5) Indikatoren trivsel med lærerne består av spørsmålene: Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Lærere er svært avgjørende for elevers trivsel og læring. Nordenbo m.fl. (2008) konkluderer med at lærerens kompetanse både faglig og relasjonelt er avgjørende for elevenes læringsmiljø. Følgende tre faktorer trekkes fram: Læreren må inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren må ha kompetanse til å lede klassen/undervisningsforløp Læreren må ha fagdidaktiske kunnskaper Læreren har ansvaret for å etablere gode relasjoner med hver enkelt elev og med klassen som gruppe. Å etablere gode og hensiktsmessige relasjoner når grupper dannes, er et arbeid som lærere prioriterer høyt. Læreren er den profesjonelle som vet hvilke prioriteringer og valg som er de beste for å sikre god kommunikasjon og samhandling. Fundamentet i gode relasjoner mellom lærer og elev er gjensidig tillit med klare rolleforventninger og avklaringer. ELEVENES TILFREDSHET MED DET FYSISKE MILJØET Elevenes rettigheter når det gjelder det fysiske miljøet er i opplæringslovens kapittel 9 a konkretisert i paragraf 9 a-2 der det står at skolene skal planlegges, bygges og tilrettelegges slik at de fremmer trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Skolens fysiske miljø dreier seg om hvordan både ute- og inneområdet er utformet. Det fysiske miljøet skal gi muligheter til fysisk aktivitet, undervisningsrommene skal ha gode lysforhold, riktig temperatur, god ventilasjon og det skal være toaletter, sanitærforhold og drikkevann av god kvalitet. Skoleledelsen ved rektor har et særlig ansvar for å følge opp det fysiske miljøet på skolen, og det skal være etablerte rutiner for internkontroll når det fysiske miljøet er for dårlig. 10

11 2. Elevenes læringsmiljø Alle henstillinger om mangler ved det fysiske miljøet skal håndteres etter bestemte rutiner og prosedyrer for å oppfylle bestemmelsen i opplæringslovens kapittel 9 a. Når det gjelder tilfredshet med dette området er det av stor betydning at resultatene analyseres og følges opp på den enkelte skole. Fig. 3 Elevenes tilfredshet med det fysiske miljøet 7. og 10. trinn våren 2011 (skala 1 5) I Elevundersøkelsen svarer elevene på spørsmål om følgende forhold på skolen: Luften i klasserommene Temperaturen i klasserommene Klasserommene ellers Lærebøker og utstyr Skolebibliotek Toaletter Garderobe og dusj Skolebygget Renhold/vasking Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene Figur 3 viser at elevene på 7. trinn er mer tilfredse med det fysiske miljøet sammenlignet med elever på 10. trinn. Denne tendensen gjelder nasjonalt og for alle storbyene. Det nasjonale gjen nom snittet er på 3,2 poeng for 7. trinn og 2,8 poeng blant elevene på 10. trinn. Stavangerelevene plasserer sin tilfredshet nær det nasjonale gjen nom snittet for begge årstrinn. ELEVENES RAPPORTERING OM MOBBING Opplæringslovens kapittel 9 a er videre konkretisert i 9a-3, hvor det blant annet står at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Loven gir ansatte plikt til å melde fra om krenkende ord og handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Videre står det at når foreldre eller elever ber om tiltak, skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik: gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing Viktige stikkord i definisjonen er ondsinnet atferd og ulikt styrkeforhold. Når elever utsetter andre elever for mobbing eller annen trakassering, er makt en sentral forklaringsvariabel. Elever som blir utsatt for mobbing, er i en vanskelig og sårbar livssituasjon, og mobbing over tid kan forringe deres livskvalitet og utviklingsmuligheter. Mobbing er et komplekst problem, som kan gi alvorlige skader på kort og lang sikt både for den som utsettes for mobbing, men også for den eller de som mobber. Analyser av resultater fra Elevundersøkelsen 2011 viser at elevene på 7. trinn i Stavanger er mest fornøyd med skolebygget, biblioteket og uteområdet, mens de er minst fornøyde med garderober, dusj og toaletter. Elevene på 10. trinn er på sin side mest fornøyde med skolebiblioteket og skolebygget, mens de er minst fornøyde med toaletter, luft og temperatur i klasserommene. Elever har ulik oppfatning av og toleranse for sider ved det fysiske miljøet. Dette kan til dels handle om ulike forventninger og krav, mens andre forklaringer er at elever har ulik tålegrense fordi de eksempelvis har helsemessige utfordringer når det gjelder syn, hørsel eller luftveisproblematikk. Fig. 4 Prosentandel elever som oppgir at de blir mobbet, 7. trinn Tidligere analyser av elevenes tilfredshet med det fysiske miljøet på skolen viste at elever som vurderer de samme fasilitetene, rapporterte til dels svært varierende tilfredshet. Disse analysene konkluderte med at elevenes opplevelse og tilfredshet med kvaliteten i det fysiske miljø er svært subjektive. 11

12 2. Elevenes læringsmiljø Figur 6 og 7 viser at rundt 50 prosent av elevene på 7. trinn oppgir at de melder fra hvis de ser medelever bli utsatt for mobbing. Blant elevene på 10. trinnet oppgir rundt 25 prosent av elevene at de melder fra til sine lærere. Fig. 5 Prosentandel elever som oppgir at de blir mobbet, 10. trinn, Figur 4 og 5 viser den rapporterte forekomsten av mobbing i Stavanger sammenlignet med landsgjennom snittet. For Stavangers del utgjør den rapporterte mobbingen i Elevundersøkelsen ,8 prosent for 7. trinn og 7.0 prosent 10. trinn. Endringen er størst på 7. trinn med en betydelig reduksjon i rapportert mobbing fra Elever som rapporterer om mobbing på 10. trinn, har over tid vært lavere i Stavanger sammenlignet med det nasjonale snittet. Når det gjelder andelen elever på 7. trinn som oppgir at de blir mobbet, ser vi for første gang de siste årene lavere tall for Stavanger sammenlignet med landsgjen nom snittet. Foreløpige tall i Elevundersøkelsen 2012 viser at denne tendensen fortsetter. Forskning viser at en stor del av mobbingen er skjult. Det er derfor avgjørende å skape en kultur for at det er viktig og riktig å melde fra om når man opplever at noen blir mobbet. Det er de voksne som har ansvaret for at mobbing avdekkes og opphører, men for å klare dette må man bli gjort oppmerksom på hva som skjer blant elevene. Tallene kan tyde på at det er en trend at elever på 10. trinn i mindre grad melder om observert mobbing. Bakgrunnen for denne tendensen kan være sammensatt, men skolene må i sitt forebyggende arbeid vektlegge at alle har et ansvar for å melde fra. Kommunalstyret for oppvekst vedtok i sak «Tiltak mot mobbing i Stavangerskolen» høsten 2010 at skolene skulle ha et spesielt fokus på digital mobbing i sine handlingsplaner. I Elevundersøkelsen 2011 finnes det ikke tall for omfanget av digital mobbing, men foreløpige tall fra Elevundersøkelsen 2012 tyder på at omfanget på 7. trinn er betydelig lavere enn generell mobbing på trinnet. For 10. trinn viser tall for 2012 at den rapporterte digital mobbing er på nivå med generell mobbing. En utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen trekker fram at skoler med lav forekomst av mobbing har noen fellestrekk. Disse er karakterisert ved hjelp av faktorer som aktiv ledelse, god klasseledelse, forebygging som en del av den daglige driften, klare rutiner og regler som igjen bidrar til forutsigbarhet 2. I arbeidet mot mobbing må skolene legge vekt på: Fig. 6 Prosentandel elever som oppgir at de sier i fra til lærerne hvis noen blir mobbet, 7. trinn 2011 å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å løse mobbesaker raskt å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt FORESATTES OPPLEVELSE AV ELEVENES LÆRINGSMILJØ Opplæringsloven slår fast at skolen og hjemmet i sam arbeid har ansvaret for elevenes oppfostring. Både loven og læreplanen understreker at hjem og skole har felles interesser når det gjelder behovet for å samarbeide til elevens beste. Foreldre betyr mye for læringsutbyttet hos elevene. Derfor er det viktig at hjem og skole drar i samme retning. Involverte og engasjerte foreldre er et stor pluss for elevenes læringsmiljø. Et godt samarbeid hjem-skole vil kunne styrke elevens opplevelse av trygghet og trivsel. Fig. 7 Prosentandel elever som oppgir at de sier i fra til lærerne hvis noen blir mobbet, 10. trinn «Hvis noen forteller om mobbing» utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering, NIFU rapport 48/

13 2. Elevenes læringsmiljø AUSTBØ SKOLE Suksessfaktorer som er viktige for å skape et miljø med fravær av mobbing: Sosial trivsel For indikatoren sosial trivsel vurderer de foresatte jevnt over samtlige enkeltspørsmål tett opp mot eller over ønsket målsetting. Høyest skåre har spørsmålet om elevene har venner på skolen, og foreldre melder at deres barn trives godt både i klasseromssituasjon og i friminuttene. En levende mobbeplan Klare regler og felles holdninger Forebygging starter 1. dag på 8. trinn Skolens rådgivere er viktige nøkkelpersoner Flere kanaler for varsling; elevsamtaler, loggbok, internundersøkelse Bevissthet! Arbeidet mot mobbing er et arbeid som skolen må være opptatt av hele tiden Fig. 8 Elevenes trivsel på skolen, For eldre under søkelsen 2011 (skala 1 100) Involvering er å lytte til foreldres synspunkter og interesser. Dette gir de beste forutsetninger for at foreldre slutter opp om skolens planer, mål og visjoner slik de er nedfelt. De formelle samarbeidsorganene og særlig skolemiljøutvalget, spiller en viktig rolle for å sikre foreldremedvirkning og innflytelse i samarbeidet hjemskole. Skolemiljøutvalget har et særlig ansvar for å følge opp opplæringslovens kapittel 9 a og arbeidet for et inkluderende læringsmiljø. Stavanger kommune gjennomfører årlig bruker undersøkelse blant elevenes foresatte på 3., 6. og 9. trinn. Rådmannen anser tilbakemeldinger fra foresatte som særlig viktige for å kunne utvikle skoletilbudet til å bli så godt som mulig. Fravær av mobbing Som det fremgår av figur 9, oppnår indikatoren Fravær av mobbing lavere skåre enn målsetting på for eldreunder søkelsen. Denne tendensen har i likhet med andre indikatorer vært stabil over tid. Foresattes tilfredshet med Fravær av mobbing er betydelig lavere enn blant elevene. Spørsmålet som stilles er «I hvilken grad opplever du at barnet ditt blir utsatt for mobbing av andre elever på skolen». Materialet viser stor spredning for denne indikatoren, noe som betyr at det er flere foresatte som har besvart spørsmålet med enten «I svært liten grad» eller «I svært stor grad». Det er verd å merke at målsetting for indikatoren Fravær av mobbing er satt høyere enn for Sosial trivsel. For eldre under søkelsen i Stavanger er rimelig unik fordi foreldre engasjerer seg. Dette viser igjen i høy svarprosent som over tid har ligget på et nivå mellom prosent. Rådmannen er kjent med at flere andre kommuner er imponert over foreldreengasjementet i Stavanger. Sammenlignbare kommuner oppnår en svarprosent på prosent på lignende undersøkelser. For eldre under søkelsen som ble gjennomført i desember 2011, oppnådde en svarprosent på 76 prosent. Generelt er foreldre godt tilfredse med deres barns læringsmiljø. Når vi sammenligner tall for de siste tre årene er tilfredsheten svært stabil for alle indikatorene. Det er viktig å minne om at foreldre er sekundærinformanter når de uttaler seg om tilfredshet med sine barns læringsmiljø. Samtidig er det for skoler med lav foreldretilfredshet ekstra viktig å være i en god dialog med foreldregruppen i analyser og oppfølging av resultatene. Fig. 9 Fravær av mobbing, For eldre under søkelsen 2011 (skala 1 100) Relasjon lærer-elev Indikatoren Relasjon lærer-elev har ligget tett opp mot målsetting flere år, og i 2011 var tilfredsheten identisk med målet på 80 poeng. Foreldre er godt tilfredse med 13

14 2. Elevenes læringsmiljø GODESET SKOLE Suksessfaktorer som er viktige for å skape et miljø med fravær av mobbing: Systematisk arbeid Tydelig visjon og mål i kvalitetsplanen / handlingsplan mot mobbing Prioriterer forebygging og informasjonsarbeid Gode rutiner og engasjement når saker kommer opp, løsningsorienterte «Åpen skole» med aktive foreldre Tett samarbeid med FAU, Driftsstyret, elevråd, miljøråd og ansatte Tydelige ambisjoner på vegne av alle! Fig. 10 Relasjon lærer-elev, For eldre under søkelsen 2011 (skala 1 100) RESULTATMÅLSETTINGER Stavanger kommune benytter resultater fra Elev undersøkelsen og for eldre under søkelsen aktivt i forbindelse med arbeidet med å utvikle elevenes tilbud. Tabell 2 viser politisk vedtatte resultatmål i Stavanger kommunes God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole lærers innsats for å skape gode klassemiljø. I vurdering av relasjonen elev-lærer gir de foresatte uttrykk for høy tilfredshet både når det gjelder læreres evne til å vise respekt og gi omsorg. Foresatte uttrykker lavere grad av tilfredshet i forhold til at deres barn får tilpassede utfordringer. Det er spørsmålet om å stimulere barnets interesse for å lære som trekker ned gjen nom snittet for denne indikatoren. Målsettingene er ambisiøse og er fastsatt blant annet på bakgrunn av tidligere resultater og sammen lignbare undersøkelser. Foreliggende resultater fra Elev undersøkelsen våren 2011 viser at elevene trives på skolen og med sine lærere. De aller fleste elevene opplever en trygg skolehverdag fri for mobbing. Resultatene ligger tett opp mot eller over vedtatte målsettinger i kvalitetsplan for skole. De foresatte rapporterer om høy grad av trivsel blant elevene og gode relasjoner mellom lærere og elever. Indikatoren Fravær av mobbing skåres under ambisjons nivå. Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Fokusområde Indikator Målsettinger Resultater 2011 Sosial trivsel 80 poeng 86 poeng 7. trinn 82 poeng 10. trinn Tilpasset opplæring og mestring Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Trivsel med lærerne Fravær av mobbing 80 poeng-7. trinn 75 poeng-10. trinn 90 poeng 79 poeng 7. trinn 71 poeng 10. trinn 90 poeng 7. trinn 91 poeng 10. trinn Sosial trivsel 80 poeng 81 poeng Foreldre-undersøkelsen Mobbing på skolen 90 poeng 83 poeng Relasjon elev-lærer 80 poeng 80 poeng Tab.2 Resultatmålsettinger, Kvalitetsplan for skole God, bedre, best!

15 2. Elevenes læringsmiljø UTFORDRINGER Stavanger kommune har i løpet av den siste tiårsperioden rehabilitert og utbygd en rekke av kommunens grunnskoler. Det er også vedtatt en egen plan for opprusting av skolenes uteområder. Mange elever har dermed fått nyte godt av nye skolebygg med høy standard. Gode eksempler på skoler som er ferdigstilt i løpet av det siste skoleåret er Roaldsøy skole, Hinna skole og Hafrsfjord skole. Rådmannen erkjenner at flere skoler skal prioriteres i fremtidige handlings- og økonomiplaner. Rapporteringen i Elevundersøkelsen har over tid vist at elevene i all hovedsak trives i Stavangerskolen. Læring og mestring er fundamentet for å oppleve god trivsel, og rådmannen er tilfreds med at nivået for denne indikatoren er på et stabilt høyt nivå. Rådmannens vurdering er at foreldretilfredsheten generelt er god med at resultatet for Fravær av mobbing er en utfordring. Administrasjonen og skolene jobber kontinuerlig for et godt psykososialt skolemiljø. Likevel har noen skoler for lav skåre/tilfredshet for dette området, og skolene er bedt om å gjøre utfyllende analyser og undersøkelser. Eventuelle tiltak på skolenivå utarbeides i samarbeid med elever og foreldre. Det er driftsstyret som vedtar oppfølgingstiltak på skolene. Kompetanseheving og veiledning er viktige elementer i arbeidet med å dyktiggjøre lærere i forhold til deres arbeid for utvikling av gode læringsmiljø. Programmet for veiledning av nyutdannede lærere er godt innarbeidet i Stavangerskolen. Rådmannen ser nødvendigheten av jevnlig å kunne tilby ulike samlinger, kurs og seminarer som bidrar til å styrke læreres klasseledelse. I Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! understrekes viktigheten av veiledning av og tilbakemelding til lærere på utført arbeid. Rådmannen er kjent med at skoler jobber for å etablere systemer for å ivareta dette behovet. Blant annet har Skeie skole har utviklet sin egen modell. Rådmannen ser samtidig at det er en utfordring for rektor å avsette tid til pedagogisk ledelse ved skolene. Fylkesmannen i Rogaland er tilsynsmyndighet når det gjelder kommunens oppfølging av opplæringslovens kapittel 9a. Våren 2011 hadde seks skoler tilsynsbesøk og Fylkesmannen vurderte skolenes arbeid i forhold oppfølging av elevenes psykososiale miljø, og analyserte det forebyggende arbeidet, det individrettede arbeidet og brukermedvirkning. 1. Stavanger kommune skal sørge for at skolene behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven ved å: a) Informere ansatte, elever og foreldre/foresatte om retten til enkeltvedtak og fatte slike vedtak ved alle henstillinger om tiltak b) Sørge for at rektor fatter alle enkeltvedtak c) Vedtaket skal vise til lovhjemmel og gjengi relevante paragrafer d) Vedtaket skal ta stilling til om elevens rett etter 9a-1,jf 9a-3 er brutt 2. Stavanger kommune skal sørge for at skolene involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljø utvalget. a. Skolene må sørge for at skolemiljøutvalget blir rett sammensatt. Selv om Fylkesmannen i forbindelse med tilsynet ut trykte at Stavanger generelt har gode rutiner i arbeidet med elevenes psykososiale miljø, er det fortsatt skoler som må forbedre sitt arbeid. Rådmannen vil bidra til at skolenes praksis og kvalitet på det fore byggende arbeidet, det individrettede arbeidet og bruker medvirkning stadig blir bedre. Høyesterett dømte i februar 2012 en kommune til å betale erstatning for skade som følge av mobbing i barneskolen. Rådmannen har orientert alle skolelederne om dommen og de forutsetningene som ligger til grunn for denne. Dommen i høyesterett poengterer ansvaret som skoleledelsen har i saker der det forekommer mobbing. Rådmannen vil se til at Stavanger kommune har gode rutiner og kompetanse på dette området. Buøy skole var en av svært få skoler i Norge som under Fylkesmannens tilsynsbesøk ikke hadde merknader til oppfølging. I januar 2012 var skolen vertskap da Stavanger kommune signerte Manifest mot mobbing Rektor Arne Kristian Espedal sa da blant annet: «( ) dette er begynnelsen på arbeidet videre». Utsagnet markerer en viktig holdning, arbeidet mot mobbing og andre former for krenkelser må være en del av den daglige driften på den enkelte skole og i hvert enkelt klasserom. Fylkesmannens pålegg om retting kan oppsummeres i følgende punkter: 15

16 2. Elevenes læringsmiljø 16

17 2. Elevenes læringsmiljø Trivselsprogrammet på Kvernevik skole Trivselsleder TL er et program for økt aktivitet i friminuttene. Det er ikke et antimobbeprogram. Trivsels pro gram met skal bidra til økt aktivitet og trivsel og slik være et supplement til skolens øvrige arbeid mot mobbing. Formålet er at økt fysisk aktivitet skal gi bedre trivsel. I Trivselsprogrammet legger trivselsledere til rette for lek i friminuttene. Elevene velges av de andre elevene og det stilles krav om at de skal kunne vise at de er positive medelever. «17. mai hver dag» er mottoet til Trivselslederprogrammet. Kjetil Tveit Hasselberg, kjent fra «Kjetil & Kjartan» antimobbekampanjer, er grunnlegger av trivselsprogrammet. Elevene som blir valgt til trivselsledere, får delta på kurs for å lære både nye og tradisjonelle leker. Kunnskapen tar de med seg tilbake til skolegården. De som blir valgt til trivselsledere, må være vennlige og inkluderende mot alle andre elever det er det eneste kravet som stilles! Lederne velges for et halvt år av gangen og skoler melder at elever som har hatt negativ oppførsel, faktisk endrer sin oppførsel for å bli valgt som trivselsledere. Oppstart for trivselslederprogrammet i Stavanger var våren 2011 og seks skoler i Stavanger benytter programmet; Buøy skole, Lunde skole, Skeie skole, Hafrsfjord skole, Kvernevik skole og Vardenes skole. I Stavanger arrangeres det kursdag en gang i halvåret hvor elever fra skolene møtes i Hundvåghallen for inspirasjon og opplæring. Fra høsten 2012 blir ytterligere tre skoler med; Eiganes skole, Kvaleberg skole og Kristianslyst skole. Hver skole har en koordinator for trivselslederne. Skolene som er med, følges opp av trivselslederprogrammet gjennom nettverkssamlinger hvor en deler erfaringer med gjennomføringen på egen skole og kommer med innspill til utvidelser og forbedringer til programeier. Koordinatorene og eventuelt andre voksne på skolen får jevnlig tilbud om aktivitetskurs i Stavangerregionen. Trivselsprogrammet på Kvernevik skole Kvernevik skole har tre skolegårder. I skolegård A er det elever fra 1. til 3. klasse. I skolegård B er det elever fra 5. til 7. klasse, og i skolegård C er det elever fra 4. til 7. klasse. Til sammen er det 48 trivselsledere på Kvernevik skole og lederne er ansvarlige for å organisere spennende aktivi teter på de ulike områdene i skolegården. Vi har også akti viteter i gymsalen og på et grupperom. TL-koordinator har møte med trivselslederne hver 3. uke. TL-elevene er i arbeid 4 dager per uke. Onsdag har de fri, fordi denne dagen blir brukt til møtedag. Trivselslederne har sin faste plass ute, men kan bytte aktivitet ut fra antall brukere. TL-elevene er fordelt utover de tre skolegårdene. Vi har sett at det er mest gunstig at de yngste, 4. trinn, holder til nede i skolegården hos elevene i klasse. Her føler de seg litt eldre enn de andre og klarer bedre å ta styringen på en positiv måte. Trivselslederne på Kvernevik jobber sammen to og to. De går på samme klassetrinn, men er ikke nødvendigvis fra samme klasse. Aktiviteter vi har for øyeblikket er blant annet brentball, slengtau, stylter. balltikken, kakk-kjerring, landhockey og fotballspill. Nedenfor følger noen elevutsagn etter vi begynte med trivselsprogrammet på Kvernevik skole. Kjekt å være trivselsleder. Forsøker å lage posten spennende slik at mange vil komme og delta! Veronica, trivselsleder 6. trinn Etter at vi fikk trivselsledere, er det ikke så mange som er alene! Veronica Kjekt med TL programmet, fordi det blir mindre mobbing når alle er i aktivitet. Verd å fortsette med! Marius TL- programmet fungerer bra. Det er flere barn som holder på med kjekke leker. Det blir dermed mindre krangling, fordi det er færre grunner til å bli sint på hverandre når vi har det kjekt! Mari Ellen Geirmo Kvernevik skole 17

18 2. Elevenes læringsmiljø Målinger og skoleforbedrings arbeid Vi lever i målingenes tidsalder. Aldri før har så mange fenomener i Skole-Norge blitt målt, og aldri før har målinger hatt så stor betydning for aktørene i skole syste met. Ansvarlig gjøringen har utmyntet seg over tid. For eksempel heter det i Stortings melding nr. 11 ( ) at «Lærarane skal få eit klart ansvar for kva elevane lærer i skulen.» Hvordan lærere og skoler skal stå til ansvar, kommer derimot ikke så klart fram. Her ser det ut til å være store forskjeller mellom ulike skoleeiere. Men en øket ansvarlig gjøring har kommet inn i norsk utdan nings forvaltning gjennom mål formuleringer og resultatkontroll. Målinger inngår i kontrollen av enhetene. Dette er nye trender som har kommet inn det siste tiåret. Forskjellen mellom før og nå kommer fram gjennom ved at toppsjefen i Opp lærings avdelingen i det daværende Utdannings departementet, Ole Briseid, slo fast (i et avisintervju, juli 2001) følgende: «Endelig tar det av. Departementet har lenge ønsket mer prosjektarbeid, mindre tavleundervisning og mer problembasert læring. Elevene skal i større grad arbeide selvstendig og i grupper med problemstillinger de selv har utviklet». Noen måneder senere innvarslet en ny regjering en betydelig omlegging av norsk skolepolitikk: nasjonale prøver, et nytt kvalitetsvurderingssystem og nye toner for hva lærere skulle legge vekt på: mer trykk i opplæringen og mer fokus på effektive undervisningsmetoder. Kort sagt ønsket man et kunnskapsløft med fokus på bedre læringsresultater. Internasjonale storskalaundersøkelser ga en legitimitet for denne betydelige omleggingen av utdanningspolitikken. Det Briseid (på vegne av sitt departement) framhevet som spesielt positivt prosjektarbeid, problembasert læring, undersøkende tilnærming ved hjelp av datateknologi har vist seg å være blant de undervisningsmetodene som sorterer under lite prestasjonsdrivende undervisningsmetoder. Nå derimot skal det legges vekt på evidensinformert utforming av norsk utdanningspolitikk. Og evidens skal også spille en rolle nedover i utdanningshierarkiet: skoleeiere er opptatt av evidens, skoler er opptatt av det, lærere, elever og foreldre er opptatt av evidens. Dette betyr kort sagt at målinger skal bety noe for beslutningene som tas på forskjellige nivåer i Skole-Norge. Hovedbudskapet i dette lille innlegget er at målinger av resultatene (skoleprestasjoner i hovedsak) og prosessene (for eksempel elevtilfredshet med undervisning) kan med visse forbehold brukes på nyttige måter av de aktørene som har særlig interesse og ansvar for skole. Lærere skal sette standpunktkarakterer i samsvar med fastsatte målkriterier. Likevel vet vi at karaktersettingen fra en lærer til neste varierer markert. Nasjonale prøver og tilsvarende andre tester gir et bedre sammenlikningsgrunnlag både på elevnivå, klassenivå, skolenivå og skoleeiernivå. Utfordringene kommer når vi skal bruke disse testskårene til noe. Her er at testskårer må brukes sammen med annen informasjon, og de må brukes med fornuft, dvs.med viten om de begrensinger som hefter ved alle typer målinger. Skolebidragsindikatorer er i prinsippet et bedre verktøy for ansvarliggjøring enn rene sammenlikninger av gjennom snitts verdier. Men slike «added value»-mål er heller ikke uproblematiske. Skoler som har høye gjen nom snittsverdier på inntakspoeng, har små muligheter til å tilføre «added value» når vi sammenlikner prestasjonsmålinger. Dette kaller vi takeffekt. Vi må rett og slett være klare 18

19 2. Elevenes læringsmiljø over målingers begrensninger. En annen begrensning er det måleeksperter kalles «bias». Dersom elever som sliter med å forstå det norske språk i sine nyanser, skårer dårligere på en test i regning som tar i bruk språklige beskriver enn ved rene matematikkoppgaver, er dette «bias». Donald Campbells lov om at: «The more any quantitative social indicator is used for social decision-making, the more subject it will be to corruption pressures and the more apt it will be to distort and corrupt the social processes it is intended to monitor», henspiller nettopp på den kunstige framgangen som teaching to the test kan gi. Men er testen god, og er skolefaget logisk-sekvensielt oppbygget (for eksempel matematikk), vil dette momentet bety mye mindre enn når skolefaget er mer fragmentert i sin egenart (for eksempel historie). summerer flere «items» i stedet for å basere seg på bare ett item. Skal man bruke resultater fra Elevundersøkelsen til å stille skoleledere og lærere til ansvar, vil en åpenbar forbedring være å videreutvikle Elevundersøkelsen som måleinstrument. Videre må resultatene herfra tolkes med fornuft og viten om målingers begrensinger. Den subjektive faktoren er sterkt til stede i for eksempel elevers tilfredshet med lærere. Noen skoler kan ha svært høye tall for eksempelvis lærermobbing. De beste forskningsarbeidene vi har om dette fenomenet, gir evidensgrunnlag til å tvile på Elevundersøkelsens tall. Eyvind Elstad professor ved ILS Universitetet i Oslo Elevtilfredshetsmålinger av typen Elevundersøkelsen er meningsmålinger på lik linje med politiske meningsmålinger. De fleste er klar over at meningsmålinger har feilmarginer. Men når man først måler meninger, vil man stå på et sikrere slutningsgrunnlag dersom man 19

20 3. Grunnleggende ferdigheter og mestring 3. Grunnleggende ferdigheter og mestring Resultater fra nasjonale prøver Fakta: Stavanger skårer langt over landsgjen nom snittet på de nasjonale prøvene på 8. trinn Nasjonale prøveresultater viser at det fremdeles er stor spredning skolene i mellom Rådmannen er i ferd med å etablere en ordning med ressurslærere i lesing og regning ved hver skole Nasjonal målsetting: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 20

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2013/2014 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 22.09.2010 Nord for Oslo Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Rektor på Harestua skole Oppland PALS på b-trinnet siden 2002

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Stavangerskolen. Kvalitets- og utviklingsmelding

Stavangerskolen. Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2014 Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2014 Kvalitets- og utviklingsmelding Tilstandsrapport Kvalitets- og utviklingsmelding Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES 2013 2015 GOD BEDRE BEST 1 Innledning Kvalitetsutviklingsplan for skolen i Agdenes for perioden 2013-2013 er nyutviklet. Den skal ivareta helhet og sammenheng

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer