Stavanger- skolen 2012 Innhold, kvalitet og utfordringer kvalitets- og utviklingsmelding 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger- skolen 2012 Innhold, kvalitet og utfordringer kvalitets- og utviklingsmelding 2012"

Transkript

1 Stavangerskolen 2012 Innhold, kvalitet og utfordringer Kvalitets- og utviklingsmelding 2012

2

3 Stavangerskolen 2012 Innhold, kvalitet og utfordringer Kvalitets- og utviklingsmelding 2012

4

5 Innhold 1. Innledning Elevenes læringsmiljø...8 Trivselsprogrammet på Kvernevik skole Målinger og skoleforbedrings arbeid Grunnleggende ferdigheter og mestring...20 Lesing i fokus Mestring på tvers av skoleslagene Natur og kultur...32 Den kulturelle skolesekken gir opplevelser og inspirasjon SFO...42 Tasta SFO et menneskegartneri Stavangerskolen kvalitet og styring...49 Ny som rektor i Stavangerskolen Konseptet «Responsen og Dialogen» i fagavdeling Barn og unge Resultatmålsettinger i kvalitetsplanene for skole og SFO

6 1. Innledning 1. Innledning Årets Kvalitetsmelding for Stavangerskolen 2012 kan markeres med et lite jubileum det er 5 år siden første meldingen ble lagt fram for bystyret. Dokumentet er i første omgang en melding til de folke valgte om årets status for innhold og resultater i Stavanger skolen. Videre retter meldingen seg til de ansatte i Stavanger skolen, drifts styrene, foreldre og elever. Både i 2008 og senere er alle meldingene blitt svært godt mottatt. Utdanningsdirektoratet stiller visse formkrav til hva meldingen skal inneholde, og alle disse kravene er også i årets melding ivaretatt. I tillegg legger rådmannen vekt på at meldingen skal være luftig og lett å lese og at det skal være en viss variasjon i tema fra år til år. Utvalgte skoler skriver også noe om seg selv og sine opplevelser knyttet til ulike temaer. I år har en tredel av skolene gitt små eller større bidrag til kvalitetsmeldingen. Til sist og ikke minst skal meldingen krydres med bilder fra skolene våre. I år er bildene tatt ved Lundsvågen naturskole, Tasta skole og Tastaveden skole. Hovedoppdraget for skolen er elevens læring og danning. Oppdraget er meningsfullt, komplekst og krevende og fordrer stor innsats fra mange aktører. Vår erfaring er at de som arbeider i skolen, både lærere, skoleledere og andre ansatte, jobber iherdig og seriøst med læringsoppdraget. Videre viser både Elevundersøkelsen og For eldre undersøkelsen at samarbeidet på de aller fleste skolene fungerer 6

7 1. Innledning godt. Læringsresultatene er på høyde med- eller over sammenlignbare storbyer og over snittet for Rogaland, som også er målsettingene. Likevel oppleves det ofte at det som markeres, er når noe går galt eller noen får dårlige resultater. De senere årene har kontroll og tilsynsordningene i skolen økt betydelig. Tilsynene er veldig ofte rettet mot ivaretakelse av rent juridiske områder. På mange måter har pedagogikken undervisningen og oppdragelsen tapt for juridiske krav og krav til økonomistyring. Selvsagt skal vi være opptatt av både juridiske rettigheter og god økonomistyring ved skolene. Men balansen mellom elevenes læringsarbeid og krav til kontroll og revisjonsoppgaver må også ivaretas. I arbeidet med elevenes læring må alle som jobber for, med og i Stavangerskolen kunne løfte blikket mot læring og danningsoppdraget der Opplæringslovens 1 er selve grunnmuren i det arbeidet som skal gjøres: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Denne nye formålsparagrafen ble vedtatt i januar 2009 gjennom et tett samarbeid med de politiske partiene etter at saken var blitt utredet i en egen NOU 2007:6 (Bolstadutvalget) Den nye formålsparagrafen innebærer at verdigrunnlaget for opplæringen uttrykkes gjennom felles verdier, slik disse kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Opplæringa skal blant annet «opne dører mot verda og framtida» og hele formålsparagrafen er krydret med verdilada ord som gir retningen for læringsarbeidet. Videre gir den generelle delen av læreplanen tydelige retninger på hvilke læring som skal skje og hvilke dan ningsidealer som skal ivaretas for som opplæringsloven sier: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Danningsidealene i læreplanen er: Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det allmenndannende menneske Det samarbeidende menneske Det miljøbevisste mennesket Det integrerte mennesket Den generelle delen av læreplanen danner et forpliktende grunnlag for læreplanene for fag i grunnskolen og videregående opplæring. Læringsmålene i fagplanen skal altså støtte og fremme de overordna målsettingene i opplæringsloven og den generelle delen av læreplanen. For skoleeier er det viktig at skolen gis legitimitet, støtte og oppmuntring til arbeidet med de overordnede målsettingene. Resultatmålinger, kartlegginger, revisjons- og kontroll tiltak skal gi styringsinformasjon for skoleeier, men ikke være målsettinger i seg selv. Kapit telet Stavangerskolen kvalitet og styring fokuserer på dialog basert oppfølging av virksomhetene med fokus på vekst og utvikling. Eyvind Elstad, professor ved Universitetet i Oslo skiver i kapittelet Elevenes læringsmiljø at «vi lever i målingenes tidsalder». Elstad er i sitt innlegg betenkt i forhold til å ha et overdrevent fokus på resultater fra brukerundersøkelser og kartlegginger. Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen fremhever viktigheten av at både skoleeier og den enkelte skole utvikler en kultur for læring. Dette fordrer at både skoleeier og den enkelte skole har kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet for å kunne iverksette aktuelle tiltak som kan føre til forbedring. For å fremme utvikling av kvalitet er det i denne sammenheng av gjørende at nasjonale data blir kombinert med innsikt i lokale forhold fra egne brukerundersøkelser, ressursdialoger og egne observasjoner. Årets kvalitetsmelding omhandler disse temaene: Elevenes læringsmiljø Opplæringslovens 9-A Grunnleggende ferdigheter og mestring Resultater fra nasjonale prøver Natur og kultur Det utvidede klasserom SFO Arena for sosial kompetanse og meningsfull fritid Stavangerskolen kvalitet og styring Dialogbasert oppfølging med fokus på vekst og ut vikling 7

8 2. Elevenes læringsmiljø 2. Elevenes læringsmiljø Opplæringslovens kapittel 9a Fakta: 90 prosent av elevene på 7. og 10. trinn trives godt eller svært godt på skolen Rundt 80 prosent av elevene på 7. trinn trives godt eller svært godt med sine lærere Elevene på 7. trinn er mer tilfredse med det fysiske miljøet sammenlignet med elevene på 10. trinn 7 prosent av elevene rapporterer at de utsettes for mobbing 2 3 ganger i måneden eller oftere Målsetting: Elevene i Stavanger skal oppleve mestring, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt i forhold til deres evner og forutsetninger. Elevene opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen. Kvalitetsplan for skole God, bedre, best!

9 2. Elevenes læringsmiljø Opplæringslovens kapittel 9a handler om å ivareta et godt læringsmiljø for elevene. Kapittel 9a blir gjerne kalt «Elevenes arbeidsmiljølov» og gir alle elever en individuell lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Dette kapittelet belyser hvordan elevene i Stavangerskolen vurderer sitt læringsmiljø ved å presentere og analysere elevenes rapporterte trivsel, fravær av mobbing og opplevelse av det fysiske miljøet i Elevundersøkelsen våren Ved å presentere statistikk fra de siste tre årene belyses de foresattes tilfredshet med elevenes læringsmiljø for indikatorene sosial trivsel, fravær av mobbing og relasjon lærer elev. Tre av grunnskolene med høy elevtilfredshet for trivsel og fravær av mobbing de siste årene målt i Elevundersøkelsen, presenterer i dette kapittelet hvilke «suksessfaktorer» disse skolene anser som viktigst i forhold til å utvikle gode læringsmiljø. Videre skriver Kvernevik skole om skolens trivselsprogram, hvor elever engasjeres som trivselsledere og bidrar til å skape et godt leke- og aktivitetsmiljø i friminuttene. Avslutningsvis skriver Eivind Elstad, professor ved Universitetet i Oslo, om «målingenes tidsalder». Elstad er i sitt innlegg kritisk til et overdrevent og ensidig fokus på resultater fra brukerundersøkelser og kartlegginger. I Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! er det en uttalt målsetting at elevenes læring og mestring skal gi trivsel, trygghet, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Elevenes læring er en kompleks kombinasjon av en lang rekke faktorer og prosesser. Innen den pedagogiske forskningen, særlig det siste tiåret, har det kommet en rekke studier som klart dokumenterer at ulike betingelser i læringsmiljøet har stor betydning for elvenes faglige og sosiale læring 1. Gode læringsmiljø består av faktorer som både er avhengige av hverandre samtidig som de forsterker hverandre. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og god sosial kompetanse, samtidig som motiverte og velfungerende elever også bidrar til å opprettholde et godt læringsmiljø. I analyser av hva som bidrar til elevenes faglige og sosiale læring er følgende faktorer avgjørende: Kapittel 9a i opplæringsloven slår fast at; «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» Opplæringsloven pålegger skolene å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å sikre et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Sentrale stikkord i dette arbeidet er å etablere rutiner som forebygger all form for krenkende atferd oppdager/avdekker negative faktorer i skolemiljøet angir prosedyrer for hvordan ansatte, elever og foreldre kan varsle om uakseptable forhold angir prosedyrer for håndtering av enkeltsaker ELEVENES SOSIALE TRIVSEL Våren 2011 besvarte klassinger og 1323 elever på 10. trinn spørsmål i Elevundersøkelsen. Tabell 1 viser hvor stor prosentandel av elevene som oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen i Stavanger sammenlignet med gjen nom snittet nasjonalt og for Rogaland. 7. trinn 10. trinn Stavanger % 88 % % 87 % % 86 % Rogaland % 86 % % 82 % % 80 % Nasjonalt % 87 % % 84 % % 82 % Tab. 1 Prosentandel elever som oppgir å trives godt/svært godt på skolen Indikatoren Sosial trivsel viser elevenes generelle trivsel på skolen, i klassen/gruppen og i friminuttene. Tabellen viser at trivselen blant elevene i Stavanger de siste tre årene har vært på et stabilt høyt nivå både på 7. og 10. årstrinn. Tallene viser en positiv utvikling på begge trinn både nasjonalt, regionalt og i Stavanger. Endringen er mest positiv for elever på 7. trinn i Stavanger. Relasjon mellom elev og lærer Klasseledelse Relasjoner mellom elevene Bruk og håndhevelse av regler Forventninger til elevene Samarbeid mellom skole og hjem Alle ansatte i grunnskolen har et ansvar for å utvikle og opprettholde et læringsmiljø på klasse- og skolenivå som realiserer den enkelte elevs potensiale for læring og utvikling. 1 Kjærnslie, 2007, Nordahl, 2007, Nordenbo m.fl , Hattie 2009 Fig. 1 Elevenes sosiale trivsel 7. og 10. trinn nasjonalt og i storbyene våren 2011 (skala 1 5) 9

10 2. Elevenes læringsmiljø LASSA SKOLE Suksessfaktorer som er viktige for å skape et miljø med god sosial trivsel og fravær av mobbing: Tydelighet rundt lærerens rolle og autoritet Tydelighet rundt forventningene til elevenes atferd og deres ansvar for det sosiale miljøet Fokus og bevissthet rundt relasjonen lærer-elev og elev-elev Systematisk og faglig arbeid med sosial kompetanse både i forhold til enkeltelever, grupper, klasser og hele skolen Mål for sosial kompetanse på hvert klassetrinn Omsorg og elevmedvirkning Figur 1 viser at elevene i storbyene er rimelig samstemte i opplevelsen av deres sosiale trivsel. Det er bare små variasjoner mellom storbyene og mellom trinnene. Stavanger oppnår et resultat tilsvarende gjen nom snittet nasjonalt både på 7. og 10. årstrinn. Sentralt i elevers opplevelse av god sosial trivsel er tilhørigheten til et inkluderende fellesskap. Skolen som arena tilbyr et sosialt fellesskap der det er mulig å utvikle gode vennskap med andre barn på tvers av sosio-økono miske, kulturelle, religiøse og etniske forskjeller. Å være en del av et skole- og klassefellesskap gir elevene en opplevelse av samhørighet, trygghet og trivsel og skolen som sosialiseringsarena er av stor betydning for den enkelte elev. ELEVENES TRIVSEL MED LÆRERNE Trivsel med lærerne var ny indikator i Elevundersøkelsen Indikatoren viser elevtilfredshet med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever lærerne som imøtekommende. Figur 2 viser at elevenes tilfredshet i forhold til trivsel med lærerne er høyere for elevene på 7. trinn sammenlignet med 10. trinn. Variasjonene mellom storbyene er små, men likevel størst på 10. trinnet. Gjen nom snittlige verdier nasjonalt er 4,1 poeng på 7. trinn og 3,8 poeng på 10. trinn. Stavangerelevenes trivsel med lærerne ligger på det nasjonale snittet for begge årstrinn. Fig. 2 Elevenes trivsel med lærerne 7. og 10. trinn våren 2011 (skala 1 5) Indikatoren trivsel med lærerne består av spørsmålene: Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Lærere er svært avgjørende for elevers trivsel og læring. Nordenbo m.fl. (2008) konkluderer med at lærerens kompetanse både faglig og relasjonelt er avgjørende for elevenes læringsmiljø. Følgende tre faktorer trekkes fram: Læreren må inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren må ha kompetanse til å lede klassen/undervisningsforløp Læreren må ha fagdidaktiske kunnskaper Læreren har ansvaret for å etablere gode relasjoner med hver enkelt elev og med klassen som gruppe. Å etablere gode og hensiktsmessige relasjoner når grupper dannes, er et arbeid som lærere prioriterer høyt. Læreren er den profesjonelle som vet hvilke prioriteringer og valg som er de beste for å sikre god kommunikasjon og samhandling. Fundamentet i gode relasjoner mellom lærer og elev er gjensidig tillit med klare rolleforventninger og avklaringer. ELEVENES TILFREDSHET MED DET FYSISKE MILJØET Elevenes rettigheter når det gjelder det fysiske miljøet er i opplæringslovens kapittel 9 a konkretisert i paragraf 9 a-2 der det står at skolene skal planlegges, bygges og tilrettelegges slik at de fremmer trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Skolens fysiske miljø dreier seg om hvordan både ute- og inneområdet er utformet. Det fysiske miljøet skal gi muligheter til fysisk aktivitet, undervisningsrommene skal ha gode lysforhold, riktig temperatur, god ventilasjon og det skal være toaletter, sanitærforhold og drikkevann av god kvalitet. Skoleledelsen ved rektor har et særlig ansvar for å følge opp det fysiske miljøet på skolen, og det skal være etablerte rutiner for internkontroll når det fysiske miljøet er for dårlig. 10

11 2. Elevenes læringsmiljø Alle henstillinger om mangler ved det fysiske miljøet skal håndteres etter bestemte rutiner og prosedyrer for å oppfylle bestemmelsen i opplæringslovens kapittel 9 a. Når det gjelder tilfredshet med dette området er det av stor betydning at resultatene analyseres og følges opp på den enkelte skole. Fig. 3 Elevenes tilfredshet med det fysiske miljøet 7. og 10. trinn våren 2011 (skala 1 5) I Elevundersøkelsen svarer elevene på spørsmål om følgende forhold på skolen: Luften i klasserommene Temperaturen i klasserommene Klasserommene ellers Lærebøker og utstyr Skolebibliotek Toaletter Garderobe og dusj Skolebygget Renhold/vasking Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene Figur 3 viser at elevene på 7. trinn er mer tilfredse med det fysiske miljøet sammenlignet med elever på 10. trinn. Denne tendensen gjelder nasjonalt og for alle storbyene. Det nasjonale gjen nom snittet er på 3,2 poeng for 7. trinn og 2,8 poeng blant elevene på 10. trinn. Stavangerelevene plasserer sin tilfredshet nær det nasjonale gjen nom snittet for begge årstrinn. ELEVENES RAPPORTERING OM MOBBING Opplæringslovens kapittel 9 a er videre konkretisert i 9a-3, hvor det blant annet står at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Loven gir ansatte plikt til å melde fra om krenkende ord og handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Videre står det at når foreldre eller elever ber om tiltak, skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik: gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing Viktige stikkord i definisjonen er ondsinnet atferd og ulikt styrkeforhold. Når elever utsetter andre elever for mobbing eller annen trakassering, er makt en sentral forklaringsvariabel. Elever som blir utsatt for mobbing, er i en vanskelig og sårbar livssituasjon, og mobbing over tid kan forringe deres livskvalitet og utviklingsmuligheter. Mobbing er et komplekst problem, som kan gi alvorlige skader på kort og lang sikt både for den som utsettes for mobbing, men også for den eller de som mobber. Analyser av resultater fra Elevundersøkelsen 2011 viser at elevene på 7. trinn i Stavanger er mest fornøyd med skolebygget, biblioteket og uteområdet, mens de er minst fornøyde med garderober, dusj og toaletter. Elevene på 10. trinn er på sin side mest fornøyde med skolebiblioteket og skolebygget, mens de er minst fornøyde med toaletter, luft og temperatur i klasserommene. Elever har ulik oppfatning av og toleranse for sider ved det fysiske miljøet. Dette kan til dels handle om ulike forventninger og krav, mens andre forklaringer er at elever har ulik tålegrense fordi de eksempelvis har helsemessige utfordringer når det gjelder syn, hørsel eller luftveisproblematikk. Fig. 4 Prosentandel elever som oppgir at de blir mobbet, 7. trinn Tidligere analyser av elevenes tilfredshet med det fysiske miljøet på skolen viste at elever som vurderer de samme fasilitetene, rapporterte til dels svært varierende tilfredshet. Disse analysene konkluderte med at elevenes opplevelse og tilfredshet med kvaliteten i det fysiske miljø er svært subjektive. 11

12 2. Elevenes læringsmiljø Figur 6 og 7 viser at rundt 50 prosent av elevene på 7. trinn oppgir at de melder fra hvis de ser medelever bli utsatt for mobbing. Blant elevene på 10. trinnet oppgir rundt 25 prosent av elevene at de melder fra til sine lærere. Fig. 5 Prosentandel elever som oppgir at de blir mobbet, 10. trinn, Figur 4 og 5 viser den rapporterte forekomsten av mobbing i Stavanger sammenlignet med landsgjennom snittet. For Stavangers del utgjør den rapporterte mobbingen i Elevundersøkelsen ,8 prosent for 7. trinn og 7.0 prosent 10. trinn. Endringen er størst på 7. trinn med en betydelig reduksjon i rapportert mobbing fra Elever som rapporterer om mobbing på 10. trinn, har over tid vært lavere i Stavanger sammenlignet med det nasjonale snittet. Når det gjelder andelen elever på 7. trinn som oppgir at de blir mobbet, ser vi for første gang de siste årene lavere tall for Stavanger sammenlignet med landsgjen nom snittet. Foreløpige tall i Elevundersøkelsen 2012 viser at denne tendensen fortsetter. Forskning viser at en stor del av mobbingen er skjult. Det er derfor avgjørende å skape en kultur for at det er viktig og riktig å melde fra om når man opplever at noen blir mobbet. Det er de voksne som har ansvaret for at mobbing avdekkes og opphører, men for å klare dette må man bli gjort oppmerksom på hva som skjer blant elevene. Tallene kan tyde på at det er en trend at elever på 10. trinn i mindre grad melder om observert mobbing. Bakgrunnen for denne tendensen kan være sammensatt, men skolene må i sitt forebyggende arbeid vektlegge at alle har et ansvar for å melde fra. Kommunalstyret for oppvekst vedtok i sak «Tiltak mot mobbing i Stavangerskolen» høsten 2010 at skolene skulle ha et spesielt fokus på digital mobbing i sine handlingsplaner. I Elevundersøkelsen 2011 finnes det ikke tall for omfanget av digital mobbing, men foreløpige tall fra Elevundersøkelsen 2012 tyder på at omfanget på 7. trinn er betydelig lavere enn generell mobbing på trinnet. For 10. trinn viser tall for 2012 at den rapporterte digital mobbing er på nivå med generell mobbing. En utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen trekker fram at skoler med lav forekomst av mobbing har noen fellestrekk. Disse er karakterisert ved hjelp av faktorer som aktiv ledelse, god klasseledelse, forebygging som en del av den daglige driften, klare rutiner og regler som igjen bidrar til forutsigbarhet 2. I arbeidet mot mobbing må skolene legge vekt på: Fig. 6 Prosentandel elever som oppgir at de sier i fra til lærerne hvis noen blir mobbet, 7. trinn 2011 å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å løse mobbesaker raskt å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt FORESATTES OPPLEVELSE AV ELEVENES LÆRINGSMILJØ Opplæringsloven slår fast at skolen og hjemmet i sam arbeid har ansvaret for elevenes oppfostring. Både loven og læreplanen understreker at hjem og skole har felles interesser når det gjelder behovet for å samarbeide til elevens beste. Foreldre betyr mye for læringsutbyttet hos elevene. Derfor er det viktig at hjem og skole drar i samme retning. Involverte og engasjerte foreldre er et stor pluss for elevenes læringsmiljø. Et godt samarbeid hjem-skole vil kunne styrke elevens opplevelse av trygghet og trivsel. Fig. 7 Prosentandel elever som oppgir at de sier i fra til lærerne hvis noen blir mobbet, 10. trinn «Hvis noen forteller om mobbing» utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering, NIFU rapport 48/

13 2. Elevenes læringsmiljø AUSTBØ SKOLE Suksessfaktorer som er viktige for å skape et miljø med fravær av mobbing: Sosial trivsel For indikatoren sosial trivsel vurderer de foresatte jevnt over samtlige enkeltspørsmål tett opp mot eller over ønsket målsetting. Høyest skåre har spørsmålet om elevene har venner på skolen, og foreldre melder at deres barn trives godt både i klasseromssituasjon og i friminuttene. En levende mobbeplan Klare regler og felles holdninger Forebygging starter 1. dag på 8. trinn Skolens rådgivere er viktige nøkkelpersoner Flere kanaler for varsling; elevsamtaler, loggbok, internundersøkelse Bevissthet! Arbeidet mot mobbing er et arbeid som skolen må være opptatt av hele tiden Fig. 8 Elevenes trivsel på skolen, For eldre under søkelsen 2011 (skala 1 100) Involvering er å lytte til foreldres synspunkter og interesser. Dette gir de beste forutsetninger for at foreldre slutter opp om skolens planer, mål og visjoner slik de er nedfelt. De formelle samarbeidsorganene og særlig skolemiljøutvalget, spiller en viktig rolle for å sikre foreldremedvirkning og innflytelse i samarbeidet hjemskole. Skolemiljøutvalget har et særlig ansvar for å følge opp opplæringslovens kapittel 9 a og arbeidet for et inkluderende læringsmiljø. Stavanger kommune gjennomfører årlig bruker undersøkelse blant elevenes foresatte på 3., 6. og 9. trinn. Rådmannen anser tilbakemeldinger fra foresatte som særlig viktige for å kunne utvikle skoletilbudet til å bli så godt som mulig. Fravær av mobbing Som det fremgår av figur 9, oppnår indikatoren Fravær av mobbing lavere skåre enn målsetting på for eldreunder søkelsen. Denne tendensen har i likhet med andre indikatorer vært stabil over tid. Foresattes tilfredshet med Fravær av mobbing er betydelig lavere enn blant elevene. Spørsmålet som stilles er «I hvilken grad opplever du at barnet ditt blir utsatt for mobbing av andre elever på skolen». Materialet viser stor spredning for denne indikatoren, noe som betyr at det er flere foresatte som har besvart spørsmålet med enten «I svært liten grad» eller «I svært stor grad». Det er verd å merke at målsetting for indikatoren Fravær av mobbing er satt høyere enn for Sosial trivsel. For eldre under søkelsen i Stavanger er rimelig unik fordi foreldre engasjerer seg. Dette viser igjen i høy svarprosent som over tid har ligget på et nivå mellom prosent. Rådmannen er kjent med at flere andre kommuner er imponert over foreldreengasjementet i Stavanger. Sammenlignbare kommuner oppnår en svarprosent på prosent på lignende undersøkelser. For eldre under søkelsen som ble gjennomført i desember 2011, oppnådde en svarprosent på 76 prosent. Generelt er foreldre godt tilfredse med deres barns læringsmiljø. Når vi sammenligner tall for de siste tre årene er tilfredsheten svært stabil for alle indikatorene. Det er viktig å minne om at foreldre er sekundærinformanter når de uttaler seg om tilfredshet med sine barns læringsmiljø. Samtidig er det for skoler med lav foreldretilfredshet ekstra viktig å være i en god dialog med foreldregruppen i analyser og oppfølging av resultatene. Fig. 9 Fravær av mobbing, For eldre under søkelsen 2011 (skala 1 100) Relasjon lærer-elev Indikatoren Relasjon lærer-elev har ligget tett opp mot målsetting flere år, og i 2011 var tilfredsheten identisk med målet på 80 poeng. Foreldre er godt tilfredse med 13

14 2. Elevenes læringsmiljø GODESET SKOLE Suksessfaktorer som er viktige for å skape et miljø med fravær av mobbing: Systematisk arbeid Tydelig visjon og mål i kvalitetsplanen / handlingsplan mot mobbing Prioriterer forebygging og informasjonsarbeid Gode rutiner og engasjement når saker kommer opp, løsningsorienterte «Åpen skole» med aktive foreldre Tett samarbeid med FAU, Driftsstyret, elevråd, miljøråd og ansatte Tydelige ambisjoner på vegne av alle! Fig. 10 Relasjon lærer-elev, For eldre under søkelsen 2011 (skala 1 100) RESULTATMÅLSETTINGER Stavanger kommune benytter resultater fra Elev undersøkelsen og for eldre under søkelsen aktivt i forbindelse med arbeidet med å utvikle elevenes tilbud. Tabell 2 viser politisk vedtatte resultatmål i Stavanger kommunes God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole lærers innsats for å skape gode klassemiljø. I vurdering av relasjonen elev-lærer gir de foresatte uttrykk for høy tilfredshet både når det gjelder læreres evne til å vise respekt og gi omsorg. Foresatte uttrykker lavere grad av tilfredshet i forhold til at deres barn får tilpassede utfordringer. Det er spørsmålet om å stimulere barnets interesse for å lære som trekker ned gjen nom snittet for denne indikatoren. Målsettingene er ambisiøse og er fastsatt blant annet på bakgrunn av tidligere resultater og sammen lignbare undersøkelser. Foreliggende resultater fra Elev undersøkelsen våren 2011 viser at elevene trives på skolen og med sine lærere. De aller fleste elevene opplever en trygg skolehverdag fri for mobbing. Resultatene ligger tett opp mot eller over vedtatte målsettinger i kvalitetsplan for skole. De foresatte rapporterer om høy grad av trivsel blant elevene og gode relasjoner mellom lærere og elever. Indikatoren Fravær av mobbing skåres under ambisjons nivå. Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Fokusområde Indikator Målsettinger Resultater 2011 Sosial trivsel 80 poeng 86 poeng 7. trinn 82 poeng 10. trinn Tilpasset opplæring og mestring Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Trivsel med lærerne Fravær av mobbing 80 poeng-7. trinn 75 poeng-10. trinn 90 poeng 79 poeng 7. trinn 71 poeng 10. trinn 90 poeng 7. trinn 91 poeng 10. trinn Sosial trivsel 80 poeng 81 poeng Foreldre-undersøkelsen Mobbing på skolen 90 poeng 83 poeng Relasjon elev-lærer 80 poeng 80 poeng Tab.2 Resultatmålsettinger, Kvalitetsplan for skole God, bedre, best!

15 2. Elevenes læringsmiljø UTFORDRINGER Stavanger kommune har i løpet av den siste tiårsperioden rehabilitert og utbygd en rekke av kommunens grunnskoler. Det er også vedtatt en egen plan for opprusting av skolenes uteområder. Mange elever har dermed fått nyte godt av nye skolebygg med høy standard. Gode eksempler på skoler som er ferdigstilt i løpet av det siste skoleåret er Roaldsøy skole, Hinna skole og Hafrsfjord skole. Rådmannen erkjenner at flere skoler skal prioriteres i fremtidige handlings- og økonomiplaner. Rapporteringen i Elevundersøkelsen har over tid vist at elevene i all hovedsak trives i Stavangerskolen. Læring og mestring er fundamentet for å oppleve god trivsel, og rådmannen er tilfreds med at nivået for denne indikatoren er på et stabilt høyt nivå. Rådmannens vurdering er at foreldretilfredsheten generelt er god med at resultatet for Fravær av mobbing er en utfordring. Administrasjonen og skolene jobber kontinuerlig for et godt psykososialt skolemiljø. Likevel har noen skoler for lav skåre/tilfredshet for dette området, og skolene er bedt om å gjøre utfyllende analyser og undersøkelser. Eventuelle tiltak på skolenivå utarbeides i samarbeid med elever og foreldre. Det er driftsstyret som vedtar oppfølgingstiltak på skolene. Kompetanseheving og veiledning er viktige elementer i arbeidet med å dyktiggjøre lærere i forhold til deres arbeid for utvikling av gode læringsmiljø. Programmet for veiledning av nyutdannede lærere er godt innarbeidet i Stavangerskolen. Rådmannen ser nødvendigheten av jevnlig å kunne tilby ulike samlinger, kurs og seminarer som bidrar til å styrke læreres klasseledelse. I Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! understrekes viktigheten av veiledning av og tilbakemelding til lærere på utført arbeid. Rådmannen er kjent med at skoler jobber for å etablere systemer for å ivareta dette behovet. Blant annet har Skeie skole har utviklet sin egen modell. Rådmannen ser samtidig at det er en utfordring for rektor å avsette tid til pedagogisk ledelse ved skolene. Fylkesmannen i Rogaland er tilsynsmyndighet når det gjelder kommunens oppfølging av opplæringslovens kapittel 9a. Våren 2011 hadde seks skoler tilsynsbesøk og Fylkesmannen vurderte skolenes arbeid i forhold oppfølging av elevenes psykososiale miljø, og analyserte det forebyggende arbeidet, det individrettede arbeidet og brukermedvirkning. 1. Stavanger kommune skal sørge for at skolene behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven ved å: a) Informere ansatte, elever og foreldre/foresatte om retten til enkeltvedtak og fatte slike vedtak ved alle henstillinger om tiltak b) Sørge for at rektor fatter alle enkeltvedtak c) Vedtaket skal vise til lovhjemmel og gjengi relevante paragrafer d) Vedtaket skal ta stilling til om elevens rett etter 9a-1,jf 9a-3 er brutt 2. Stavanger kommune skal sørge for at skolene involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljø utvalget. a. Skolene må sørge for at skolemiljøutvalget blir rett sammensatt. Selv om Fylkesmannen i forbindelse med tilsynet ut trykte at Stavanger generelt har gode rutiner i arbeidet med elevenes psykososiale miljø, er det fortsatt skoler som må forbedre sitt arbeid. Rådmannen vil bidra til at skolenes praksis og kvalitet på det fore byggende arbeidet, det individrettede arbeidet og bruker medvirkning stadig blir bedre. Høyesterett dømte i februar 2012 en kommune til å betale erstatning for skade som følge av mobbing i barneskolen. Rådmannen har orientert alle skolelederne om dommen og de forutsetningene som ligger til grunn for denne. Dommen i høyesterett poengterer ansvaret som skoleledelsen har i saker der det forekommer mobbing. Rådmannen vil se til at Stavanger kommune har gode rutiner og kompetanse på dette området. Buøy skole var en av svært få skoler i Norge som under Fylkesmannens tilsynsbesøk ikke hadde merknader til oppfølging. I januar 2012 var skolen vertskap da Stavanger kommune signerte Manifest mot mobbing Rektor Arne Kristian Espedal sa da blant annet: «( ) dette er begynnelsen på arbeidet videre». Utsagnet markerer en viktig holdning, arbeidet mot mobbing og andre former for krenkelser må være en del av den daglige driften på den enkelte skole og i hvert enkelt klasserom. Fylkesmannens pålegg om retting kan oppsummeres i følgende punkter: 15

16 2. Elevenes læringsmiljø 16

17 2. Elevenes læringsmiljø Trivselsprogrammet på Kvernevik skole Trivselsleder TL er et program for økt aktivitet i friminuttene. Det er ikke et antimobbeprogram. Trivsels pro gram met skal bidra til økt aktivitet og trivsel og slik være et supplement til skolens øvrige arbeid mot mobbing. Formålet er at økt fysisk aktivitet skal gi bedre trivsel. I Trivselsprogrammet legger trivselsledere til rette for lek i friminuttene. Elevene velges av de andre elevene og det stilles krav om at de skal kunne vise at de er positive medelever. «17. mai hver dag» er mottoet til Trivselslederprogrammet. Kjetil Tveit Hasselberg, kjent fra «Kjetil & Kjartan» antimobbekampanjer, er grunnlegger av trivselsprogrammet. Elevene som blir valgt til trivselsledere, får delta på kurs for å lære både nye og tradisjonelle leker. Kunnskapen tar de med seg tilbake til skolegården. De som blir valgt til trivselsledere, må være vennlige og inkluderende mot alle andre elever det er det eneste kravet som stilles! Lederne velges for et halvt år av gangen og skoler melder at elever som har hatt negativ oppførsel, faktisk endrer sin oppførsel for å bli valgt som trivselsledere. Oppstart for trivselslederprogrammet i Stavanger var våren 2011 og seks skoler i Stavanger benytter programmet; Buøy skole, Lunde skole, Skeie skole, Hafrsfjord skole, Kvernevik skole og Vardenes skole. I Stavanger arrangeres det kursdag en gang i halvåret hvor elever fra skolene møtes i Hundvåghallen for inspirasjon og opplæring. Fra høsten 2012 blir ytterligere tre skoler med; Eiganes skole, Kvaleberg skole og Kristianslyst skole. Hver skole har en koordinator for trivselslederne. Skolene som er med, følges opp av trivselslederprogrammet gjennom nettverkssamlinger hvor en deler erfaringer med gjennomføringen på egen skole og kommer med innspill til utvidelser og forbedringer til programeier. Koordinatorene og eventuelt andre voksne på skolen får jevnlig tilbud om aktivitetskurs i Stavangerregionen. Trivselsprogrammet på Kvernevik skole Kvernevik skole har tre skolegårder. I skolegård A er det elever fra 1. til 3. klasse. I skolegård B er det elever fra 5. til 7. klasse, og i skolegård C er det elever fra 4. til 7. klasse. Til sammen er det 48 trivselsledere på Kvernevik skole og lederne er ansvarlige for å organisere spennende aktivi teter på de ulike områdene i skolegården. Vi har også akti viteter i gymsalen og på et grupperom. TL-koordinator har møte med trivselslederne hver 3. uke. TL-elevene er i arbeid 4 dager per uke. Onsdag har de fri, fordi denne dagen blir brukt til møtedag. Trivselslederne har sin faste plass ute, men kan bytte aktivitet ut fra antall brukere. TL-elevene er fordelt utover de tre skolegårdene. Vi har sett at det er mest gunstig at de yngste, 4. trinn, holder til nede i skolegården hos elevene i klasse. Her føler de seg litt eldre enn de andre og klarer bedre å ta styringen på en positiv måte. Trivselslederne på Kvernevik jobber sammen to og to. De går på samme klassetrinn, men er ikke nødvendigvis fra samme klasse. Aktiviteter vi har for øyeblikket er blant annet brentball, slengtau, stylter. balltikken, kakk-kjerring, landhockey og fotballspill. Nedenfor følger noen elevutsagn etter vi begynte med trivselsprogrammet på Kvernevik skole. Kjekt å være trivselsleder. Forsøker å lage posten spennende slik at mange vil komme og delta! Veronica, trivselsleder 6. trinn Etter at vi fikk trivselsledere, er det ikke så mange som er alene! Veronica Kjekt med TL programmet, fordi det blir mindre mobbing når alle er i aktivitet. Verd å fortsette med! Marius TL- programmet fungerer bra. Det er flere barn som holder på med kjekke leker. Det blir dermed mindre krangling, fordi det er færre grunner til å bli sint på hverandre når vi har det kjekt! Mari Ellen Geirmo Kvernevik skole 17

18 2. Elevenes læringsmiljø Målinger og skoleforbedrings arbeid Vi lever i målingenes tidsalder. Aldri før har så mange fenomener i Skole-Norge blitt målt, og aldri før har målinger hatt så stor betydning for aktørene i skole syste met. Ansvarlig gjøringen har utmyntet seg over tid. For eksempel heter det i Stortings melding nr. 11 ( ) at «Lærarane skal få eit klart ansvar for kva elevane lærer i skulen.» Hvordan lærere og skoler skal stå til ansvar, kommer derimot ikke så klart fram. Her ser det ut til å være store forskjeller mellom ulike skoleeiere. Men en øket ansvarlig gjøring har kommet inn i norsk utdan nings forvaltning gjennom mål formuleringer og resultatkontroll. Målinger inngår i kontrollen av enhetene. Dette er nye trender som har kommet inn det siste tiåret. Forskjellen mellom før og nå kommer fram gjennom ved at toppsjefen i Opp lærings avdelingen i det daværende Utdannings departementet, Ole Briseid, slo fast (i et avisintervju, juli 2001) følgende: «Endelig tar det av. Departementet har lenge ønsket mer prosjektarbeid, mindre tavleundervisning og mer problembasert læring. Elevene skal i større grad arbeide selvstendig og i grupper med problemstillinger de selv har utviklet». Noen måneder senere innvarslet en ny regjering en betydelig omlegging av norsk skolepolitikk: nasjonale prøver, et nytt kvalitetsvurderingssystem og nye toner for hva lærere skulle legge vekt på: mer trykk i opplæringen og mer fokus på effektive undervisningsmetoder. Kort sagt ønsket man et kunnskapsløft med fokus på bedre læringsresultater. Internasjonale storskalaundersøkelser ga en legitimitet for denne betydelige omleggingen av utdanningspolitikken. Det Briseid (på vegne av sitt departement) framhevet som spesielt positivt prosjektarbeid, problembasert læring, undersøkende tilnærming ved hjelp av datateknologi har vist seg å være blant de undervisningsmetodene som sorterer under lite prestasjonsdrivende undervisningsmetoder. Nå derimot skal det legges vekt på evidensinformert utforming av norsk utdanningspolitikk. Og evidens skal også spille en rolle nedover i utdanningshierarkiet: skoleeiere er opptatt av evidens, skoler er opptatt av det, lærere, elever og foreldre er opptatt av evidens. Dette betyr kort sagt at målinger skal bety noe for beslutningene som tas på forskjellige nivåer i Skole-Norge. Hovedbudskapet i dette lille innlegget er at målinger av resultatene (skoleprestasjoner i hovedsak) og prosessene (for eksempel elevtilfredshet med undervisning) kan med visse forbehold brukes på nyttige måter av de aktørene som har særlig interesse og ansvar for skole. Lærere skal sette standpunktkarakterer i samsvar med fastsatte målkriterier. Likevel vet vi at karaktersettingen fra en lærer til neste varierer markert. Nasjonale prøver og tilsvarende andre tester gir et bedre sammenlikningsgrunnlag både på elevnivå, klassenivå, skolenivå og skoleeiernivå. Utfordringene kommer når vi skal bruke disse testskårene til noe. Her er at testskårer må brukes sammen med annen informasjon, og de må brukes med fornuft, dvs.med viten om de begrensinger som hefter ved alle typer målinger. Skolebidragsindikatorer er i prinsippet et bedre verktøy for ansvarliggjøring enn rene sammenlikninger av gjennom snitts verdier. Men slike «added value»-mål er heller ikke uproblematiske. Skoler som har høye gjen nom snittsverdier på inntakspoeng, har små muligheter til å tilføre «added value» når vi sammenlikner prestasjonsmålinger. Dette kaller vi takeffekt. Vi må rett og slett være klare 18

19 2. Elevenes læringsmiljø over målingers begrensninger. En annen begrensning er det måleeksperter kalles «bias». Dersom elever som sliter med å forstå det norske språk i sine nyanser, skårer dårligere på en test i regning som tar i bruk språklige beskriver enn ved rene matematikkoppgaver, er dette «bias». Donald Campbells lov om at: «The more any quantitative social indicator is used for social decision-making, the more subject it will be to corruption pressures and the more apt it will be to distort and corrupt the social processes it is intended to monitor», henspiller nettopp på den kunstige framgangen som teaching to the test kan gi. Men er testen god, og er skolefaget logisk-sekvensielt oppbygget (for eksempel matematikk), vil dette momentet bety mye mindre enn når skolefaget er mer fragmentert i sin egenart (for eksempel historie). summerer flere «items» i stedet for å basere seg på bare ett item. Skal man bruke resultater fra Elevundersøkelsen til å stille skoleledere og lærere til ansvar, vil en åpenbar forbedring være å videreutvikle Elevundersøkelsen som måleinstrument. Videre må resultatene herfra tolkes med fornuft og viten om målingers begrensinger. Den subjektive faktoren er sterkt til stede i for eksempel elevers tilfredshet med lærere. Noen skoler kan ha svært høye tall for eksempelvis lærermobbing. De beste forskningsarbeidene vi har om dette fenomenet, gir evidensgrunnlag til å tvile på Elevundersøkelsens tall. Eyvind Elstad professor ved ILS Universitetet i Oslo Elevtilfredshetsmålinger av typen Elevundersøkelsen er meningsmålinger på lik linje med politiske meningsmålinger. De fleste er klar over at meningsmålinger har feilmarginer. Men når man først måler meninger, vil man stå på et sikrere slutningsgrunnlag dersom man 19

20 3. Grunnleggende ferdigheter og mestring 3. Grunnleggende ferdigheter og mestring Resultater fra nasjonale prøver Fakta: Stavanger skårer langt over landsgjen nom snittet på de nasjonale prøvene på 8. trinn Nasjonale prøveresultater viser at det fremdeles er stor spredning skolene i mellom Rådmannen er i ferd med å etablere en ordning med ressurslærere i lesing og regning ved hver skole Nasjonal målsetting: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 20

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Mål for økta Formålet med barnehage og skole Kvalitet i barnehage og skole Skole og barnehageeiers ansvar Kvalitetsutvikling Barnehagens formål 1.Formål Barnehagen

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Vedlegg: doc; doc

Vedlegg: doc; doc Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE Serviceerklæring Tynset kommune mars 2009 TYNSETSKOLENE Visjon for grunnskolene i Tynset: Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en

Detaljer

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Kva skal vi med alle tala? Barnehagelova 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Driftsstyrets rolle i arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleutvikling

Driftsstyrets rolle i arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleutvikling Driftsstyrets rolle i arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleutvikling FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Strandaskolen. Utviklingsplan

Strandaskolen. Utviklingsplan Strandaskolen Utviklingsplan 2016-2020 INNHOLD Innledning... 2 Sammen om trivsel og den gode skolen i Strand... 2 Formålet med utviklingsplanen... 2 Visjon for Strandaskolen... 4 Prinsipper for Strandaskolen...

Detaljer

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

ELEVENS LÆRINGSMILJØ ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet 1 Formålsbestemmelsen- 1-1 Foreldrene har hovedansvaret

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Utviklingsplan for Buvollen skole

Utviklingsplan for Buvollen skole Utviklingsplan for Buvollen skole 2013 2014 Visjon: Gjennom læring og trivsel videreutvikle elevens kunnskaper og evne til livsmestring DEL 1 Vår visjon er at Lillehammer skal kjennetegnes ved: Et sterkt

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Skolerapport Antall besvarelser: 10 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal Saksframlegg Arkivnr. B36 Saksnr. 2016/1847-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur 13.06.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO Innledning: På Hovinhøgda skole er samarbeid mellom og sentralt innenfor forebygging og håndtering av mobbing. Alle voksne rundt barna har et ansvar for

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54% Skolerapport Antall besvarelser: 246 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 54% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 39% Bydelsrapport Antall besvarelser: 894 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 9% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35% Skolerapport Antall besvarelser: 202 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 142 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Bydelsrapport Antall besvarelser: 80 BRUKERUNDERSØKELSEN 015 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 109 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 135 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger Innholdsfortegnelse Formål 4 Definisjoner 5 Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6 Hva er digital mobbing? 8 A. Forebyggende

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2016

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2016 Skolerapporten foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune Bilde der hodet til lærer vises! Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 016 INNHOLD 1 Sammendrag

Detaljer