Mobbing og forebygging i skolen. Malin Tøn Gulbransen. Kandidatnummer: 157. Veileder: Torhild Skotheim, pedagogikk og elevkunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mobbing og forebygging i skolen. Malin Tøn Gulbransen. Kandidatnummer: 157. Veileder: Torhild Skotheim, pedagogikk og elevkunnskap"

Transkript

1 Mobbing og forebygging i skolen av Malin Tøn Gulbransen Kandidatnummer: 157 Veileder: Torhild Skotheim, pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus 24. april, 2014 Antall ord: 6600

2 Innholdsfortegnelse Innledning...1 Begrepsavklaring...3 Teori...4 Tiltak på individnivå...5 Maslows behovspyramide...6 Speilingsteori...6 Sosiale relasjoner og vennskap...7 Trivselsledere...8 Kvalitativ metode...9 Styrker og svakheter...9 Data...11 Drøfting...16 Skjult og digital mobbing...16 Det skumle friminuttet...17 Viktigheten av vennskap...18 Konklusjon...19 Litteraturliste...20 Vedlegg 1: Intervjuguide...22 Vedlegg 2: Samtykkeerklæring...23 Vedlegg 3: Egenerklæring angående fusk og plagiering...24

3 Sammendrag Oppgaven min handler om mobbing og forebygging i skolen. Det inkluderer definisjoner av ulike begreper jeg mener er relevant til temaet mobbing. Oppgaven er bygget opp med en innledning, begrepsavklaring, teoridel, valg av metode, datadel, drøfting og konklusjon. Jeg har brukt intervju som metode, og har intervjuet tre informanter til oppgaven. Det er både styrker og svakheter ved metoden, hvor det blant annet er positivt å velge flere skoler enn én, da én skole ikke er representativt. Men ved kun å velge én person fra tre ulike skoler vil ikke det tilsi at den personen er representativ fra sin skole. Ved å lese oppgaven min er det ønskelig at du som leser skal kunne lære om mobbing som fenomen, og hvordan en kan forebygge mobbing. Jeg har også inkludert hva skolen kan gjøre, som for eksempel å implementere anti-mobbeprogram og innføre Trivselsledere. Jeg har hele tiden prøvd å skrive oppgaven min med tanke på hva som er elevens beste.

4 Fader Vår. Du som er i Himmelen. Vær så snill hjelp meg til å bli usynlig eller gi meg en venn hvis det er mulig Amen. (Midtbø & Magerøy, 2004)

5 Innledning Jeg har valgt å skrive min bacheloroppgave om mobbing i grunnskolen, og hvordan lærere forebygger mobbing i sine klassemiljø. Med hensyn til forebygging ønsker jeg å drøfte hvilke faktorer som er sentrale, og hva som fungerer i kampen mot mobbing i grunnskolen. I denne oppgaven vil ordet verktøy være et språklig bilde for hjelpemidler. Forebygging på individnivå skal være oppgavens røde tråd. Hvilke tiltak har vi for å forebygge mobbing? Hva kan lærere gjøre så eleven føler seg mer trygg på skolen? Om vi finner årsakene til mobbing, tror jeg læreren vil bli i bedre stand til å forebygge. I barnekonvensjonens andre artikkel om ikke-diskriminering står det; Alle barn har rett til vern mot diskriminering. Det spelar inga rolle kor du kjem frå, kva hudfarge du har, kven du forelskar deg i, om du er funksjonshemma, kva kjønn du er, eller kva du trur på. Ingen har rett til å gjere forskjell på deg og andre. Ingen skal utsetje deg for annleis eller urettferdig behandling fordi du er den du er (Barneombudet). Opplæringsloven 9a slår fast at elever har rett til et godt psykososialt læringsmiljø. Det betyr at skolen og alle ansatte har plikt til å forebygge mobbing og å gripe inn når mobbing skjer. «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiings, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn» (Opplæringslova, 1998). Formuleringene i opplæringsloven er i tråd med forskning som viser at mobbing og trakassering er skadelig på kort og lang sikt. Det er dokumentert at mange som blir mobbet får et negativt selvbilde og større risiko for depresjon enn andre elever (Lillejord, Manger, & Nordahl, 2010, s. 110). Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 5 % av grunnskoleelever i Norge blir mobbet hver uke eller oftere i Norge, det vil si omtrent barn. Ifølge Elevundersøkelsen fra 2013 svarer hele 4,2 % at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden (Utdanningsdirektoratet, 2014). Mange 1

6 elever opplever å bli mobbet, og det er viktig å se nøyere på forebygging. Dessuten hvordan lærere kan bruke ulike strategier og programmer med mål om et mobbefritt klasserom og skole. Ved å bruke forskningslitteratur aktivt i min oppgave, ønsker jeg å bli bevisst hva som fungerer og ikke. Slik vil jeg bli engasjert i forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Jeg ønsker å se egne data i lys av teori og nyere forskning. Terje Ogden og Dan Olweus vil være sentrale kilder til temaet. Prosessen fram til ferdig oppgave har gitt meg viktig kunnskap jeg tror jeg kan bruke i en skolehverdag. Det er den som blir mobbet som definerer om han eller hun har vært utsatt for mobbing. Skoler og lærere som får melding om mobbing har juridisk plikt til å gripe inn (Opplæringslova, 1998). Lærernes samfunnsmandat er å fremme elevers læring, utvikling og danning. Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med. Opplæringsloven og lærerverket for kunnskapsløftet fra 2006 er samfunnsmandatet som vi lærere er forpliktet til å jobbe ut ifra som lærere. Vi som lærere skal kunne skille mellom hva som er mobbing eller ikke. Om mobbing skjer, eller om noen ikke har det bra selv om det ikke defineres som mobbing, så skal lærere gripe inn. Med bakgrunn i dette har jeg valgt å finne svar på følgende problemstilling: Hvilke faktorer er sentrale i det forebyggende arbeid mot mobbing? 2

7 Begrepsavklaring Jeg mener det er flere begreper som hører hjemme under temaet mobbing, blant annet hva mobbing er og det provoserende mobbeofferet. Begrepet sosial kompetanse er med, da det kan være utfordrende å bygge relasjoner uansett hvilken status man har i klassen. Mobbing er definert som «aggressiv atferd som er gjentatt over tid. Karakterisert ved et ujevnt styrkeforhold der mobbingen er utøvd av en eller flere personer» (Olweus & Roland, Store Norske Leksikon). Det provoserende mobbeofferet er ofte ukonsentrerte og generelt urolige, og det oppstår lett irritasjon rundt vedkommende. Deres eget temperament bidrar til at han/hun kommer i konflikt med andre elever (Olweus, 1992). Sosial kompetanse er egenskaper som kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner: Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial aksept eller etablere nære og personlige vennskap. En kan definere sosial kompetanse som «barns kapasitet til å integrere tanker, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt» (Ogden, 2001). Begrepet krenkelse er knyttet til forestillingen om at hvert enkelt menneske har en urørlighetssone eller et privat territorium. Krenkelse oppstår når et menneske opplever at hans eller hennes urørlighetssone blir angrepet og invadert (Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe). Identitet er vår oppfatning av oss selv i ulike situasjoner. Å ha identitet vil si å kjenne seg selv og å vite hva en står for. Identitet er stabilitet, helhet og en følelse av sosial forankring (Imsen, 2005). 3

8 Teori Det er vanlig å si at det er mobbing når plagingen skjer hver uke eller oftere, men for den som er rammet kan plaging som skjer sjeldnere enn en gang pr. uke, være en belastning. Mobbing kan ha ulike former som slag, spark og lignende, eller i form av utestenging eller isolering. De senere årene har en ny mobbing fått mye oppmerksomhet; digital mobbing. Her skjer ikke mobbingen ansikt til ansikt, men ved hjelp av mobiltelefon, ulike typer sosiale medier o.l. (Olweus & Roland, Store Norske Leksikon) Det opereres gjerne med flere typer mobbing; fysisk mobbing, psykisk eller verbal mobbing, skjult mobbing og digital mobbing. Fysisk mobbing skjer når en person bruker fysiske metoder for å få kontroll over et annet menneske. Fysisk mobbing er å slå, sparke eller utøve andre fysiske fornærmelser som oppleves truende (Smokowski & Kopasz, 2005). Psykisk eller verbal mobbing skjer når en person bruker skjellsord, krenkende og hånlige kommentarer eller trusler (Unicef). Skjult mobbing er å bli frosset ut, ikke å få være med i venneflokken og å bli baksnakket (Unicef). Digital mobbing skjer hvis personlig informasjon legges ut på nettet eller at bilder tas ut av kontekst og spres mot deres ønske og viten. Det kan også være latterliggjøring og uthenging i kommentarfelt, blogginnlegg og andre sosiale medier (Unicef). Som Olweus (1992) konkluderer, finnes årsakene til mobbing i skolen på tre nivåer; individnivå, klassenivå og skolenivå. På individnivå er det typiske mobbeoffer en elev som er fysisk svakere enn den eller de som mobber, og som har lett for å trekke seg tilbake og ta til tårene når han eller hun blir angrepet. Ved mobbing på individnivå er det avgjørende at atferden til de som mobber hindres konsekvent, fast og bestemt, og at eventuelle ofre får bekreftelser på at skolen har kjennskap til hva de utsettes for, og skal stoppe dette (Lillejord, Manger, & Nordahl, 2010). 4

9 På klasse- og skolenivå spiller lærerens holdninger en stor rolle for om problemet vil vise seg i klassen eller skolen. Risikoen for mobbing øker i et skoleklima som tolerer aggresjon, hvor elever ikke får konsekvenser ved negativ atferd mot andre (Lillejord, Manger, & Nordahl, 2010, s. 110). Den verst tenkelige sosiale relasjonen i skolen oppstår når en eller flere elever systematisk mobber en annen elev. Enten ved fysiske og verbale angrep eller utestenging og isolering (Lillejord, Manger, & Nordahl, 2010, s. 107). Mobbing er alvorlig, og skal ikke ramme noen fordi det kan skade selvfølelse og selvtillit. Alle elever skal kunne komme til skolen uten frykt for å bli mobbet, ertet eller oppleve fysiske eller psykiske krenkelser (Sanner, Hope, & Bøe, 2009). Ifølge Senter for atferdsforskning har tradisjonell mobbing som foregår ansikt til ansikt, i tillegg til mobilmobbing, økt med 134 % i løpet av fire år (Hauge, 2014). Hauge (2014) hevder at de som har ansvar for å forebygge digital mobbing i dag, tilhører en generasjon som ikke har vokst opp med mobiltelefon og sosiale medier tilgjengelig for hånden hele døgnet. Digital mobbing er et nytt samfunnsproblem, som krever ny kunnskap og en ny løsning. Vi vet dessverre ikke godt nok hvordan vi skal forebygge og hjelpe ofrene bedre de som ufrivillig har med seg mobberne hjem (Hauge, 2014). Tiltak på individnivå Hvis kontaktlæreren har mistanke om at det forekommer mobbing i klassen, bør hun eller han ikke nøle med å handle. Det er viktig at man setter i gang samtaler med mobbeofferet og de som mobber. Målsettingen med mobberne er å få dem til å slutte med mobbingen, hvor budskapet må være klart; det aksepteres ikke og vi har nulltoleranse for mobbing i klassen og vil sørge for at det blir slutt på det (Olweus, 1992) Mobbere kan være ganske tøffe, trygge på seg selv og flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner. Det må en lærer være forberedt på når han eller hun tar opp dette med en som har medvirket til mobbing. Her kan det være lurt å vise til regelverket skolen har som gjelder oppførsel mot andre elever. Da vil læreren ha noe konkret, og den eller de som har medvirket til mobbingen vil ha en viss forståelse om brutt regelverk. Hvis ikke dette fører til en forandring av mobberens atferd, kan det være aktuelt å markere alvoret i situasjonen ved flere samtaler hvor rektor er tilstede (Olweus, 1992). 5

10 Det typiske mobbeofferet er en engstelig og utrygg elev som ikke ønsker å være i sentrum av oppmerksomheten. Han eller hun er også redd for å gi sine mobbere ubehag ved å fortelle voksne om deres atferd. Ofte har mobbeofferet også blitt truet med mer mobbing om hun eller han finner på å sladre. Slikte trusler kan føre til at mobbeofre bestemmer seg for å lide i stillhet av frykt. Det er ikke sjelden at foreldrene til mobbeofferet har blitt utsatt for sterkt press fra barnets side om ikke å ta kontakt med skolen av samme grunn. De er livredde for mer mobbing, og av hensyn til det de tror er barnets beste, har også foreldre gitt etter for barnets ønsker. I virkeligheten, er dette å gjøre barnet en bjørnetjeneste (Olweus, 1992). Maslows behovspyramide Den russisk-amerikanske psykologen, Abraham Maslow, utviklet i 1943 behovspyramiden som er den mest kjente teorien innenfor behovsteoriene. Behovspyramiden opplyser oss om våre grunnleggende behov som kan forklare vår atferd og motivasjon. Maslows påstand var at behovene må fylles nedenfra og opp. Det er fem ulike steg i pyramiden; fysiologiske behov, trygghet, sosiale behov, respekt/anseelse og behovet for selvrealisering. Her vil det være sentralt å trekke frem behovet om trygghet og de sosiale behovene. Trygghet kan være at man har voksne som er glad i en, tar vare på en og at man har et sted å bo. Trygghet kan også være nødvendigheter som sikkerhet, stabilitet og orden. Det sosiale behovet er blant annet fellesskap, kjærlighet og vennskap til andre enkeltindivider eller grupper (Kaufmann & Kaufmann, 2009). Speilingsteori Georg Herbert Mead var opptatt av hvordan vi danner oss en oppfatning av oss selv, og særlig den betydningen hvor andres reaksjoner på oss har å si for vår selvforståelse. For eksempel at vi oppfatter hvordan andre reagerer på det vi sier (Imsen, 2005, s. 37). En kan miste seg selv ved mobbing, og tør ikke speile seg i andre grunnet dårlig selvbilde. Speilingsteorien går ut på at vi speiler oss i andres reaksjoner på oss selv. Det menes ved at vi observerer ikke oss selv direkte, da det er andres reaksjoner på oss selv vi observerer. Det må være en person som betyr noe for deg på en eller annen måte for at den andres vurdering av deg skal angå ditt selvbilde (Imsen, 2005). Mead mente at barn utvikler sin identitet gjennom samspill med betydningsfulle andre. Han mente betydningsfulle andre først og fremst var foreldrene. I dag kan det også være eldre søsken eller andre nære voksenpersoner (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, 2009). 6

11 Selvfølelse er vår viten om og opplevelse av hvem vi er. Det handler om hvor godt vi kjenner oss selv, og hvordan vi forholder oss til det vi vet. Vi kjenner den sunne, velutviklede selvfølelsen på fornemmelsen av å være tilpass med seg selv (Juul, 1996, s. 78). Selvtillit handler om det vi kan. Det vi er gode og dyktige eller dumme og dårlige til (Gulliksrud). Selvbildet er det vi tenker om oss selv (Rasch-Olsen & Biong). Det er viktig at vårt selvbilde, selvtillit og selvfølelse er så gode, stabile og riktige som mulig fordi de definerer virkeligheten for hver enkelt av oss. Mange mennesker sliter med dårlig selvbilde, lav selvfølelse eller dårlig selvtillit. Selv om dette ikke er en mental lidelse, er det allikevel tungt å leve med og går ut over livskvaliteten (Rasch-Olsen & Biong). Sosiale relasjoner og vennskap I miljøer hvor det foregår mobbing, kreves en ekstra innsats av læreren. Han eller hun må forsøke å øke elevenes sosiale kompetanse, og lære dem å bygge gode relasjoner. Dette vil være med på å skape et godt læringsmiljø. Sosiokulturell teori har som grunnleggende tanke at mennesker er født sosiale; vi blir ikke sosiale, vi er allerede sosiale (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, 2009, s. 223). Det er forskjeller når det gjelder hvor godt barn og voksne behersker sosialt samspill med andre mennesker. Et av målene med sosialiseringsprosessen er utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse betyr at en person har evnen til å samhandle med andre personer i ulike situasjoner. Det handler først og fremst om å utvikle evnen til å tolke signaler fra menneskene rundt oss (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, 2009). Før barna begynner på skolen er vennskap som oftest basert på felles lek og utveksling av leker. Interessen for like aktiviteter blir også ofte grunnlaget for vennskap de første årene på grunnskolen. Undersøkelser bekrefter at barn som har venner, er mindre utsatt for mobbing. Det viser også at barn som har flere gjensidige vennskapsforhold, i mindre grad blir mobbet, selv om de har personlige karaktertrekk som kan gjøre dem til mobbofre. Å ha venner ivaretar individets behov for trygghet og beskyttelse, så vel som tilhørighet og iver etter å lære sosiale 7

12 ferdigheter. Venner har større innflytelse på hverandre hvis vennskapet er sterkt. Slike relasjoner har vist seg viktige for barnets utvikling, i følge forskeren Willard W. Hartup (Lillejord, Manger, & Nordahl, 2010). Det er viktig å være sosialt attraktiv, da det foregår et sosialt spill mellom barn og unge. Trivselsledere Friminutt i skolen har stor betydning for utvikling av vennskap. Dette er skolens åpne arena, en tid hvor elevene er relativt uavhengige av voksne, og hvor de utvikler egne regler og omgangsformer. Relasjoner blant elever i friminuttene og i timene er ikke nødvendigvis de samme. Elever kan jobbe effektivt sammen inne i timen, mens i friminuttene er det mer valgfritt og en velger kanskje å være sammen med de som foretrekker de samme aktivitetene som en selv (Lillejord, Manger, & Nordahl, 2010). Friminuttene kan være utfordrende for de elever som ikke har noen å leke med, har vanskelig for å sosialisere seg eller de som blir mobbet. Og de som blir trivselsledere, det er elever som er bitt valgt av klassen sin, og læreren har lov til å sette ned foten hvis det er kongen eller dronningen som ønsker å være trivselsleder. De har ikke lov til å være det. De må bli valgt av klassen, søke og eventuelt tatt opp til et slags intervju. Med Trivselsprogrammet legger mobbefrie trivselsledere fra trinn til rette for økt aktivitet i de store friminuttene, hvor målet er å fremme økt og mer varierte aktiviteter i storefri. Det skal legges til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner og redusere konflikter blant elever. Kombinert med gode beredskapsplaner eller antimobbeprogrammer er det stort fokus på at trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing. Av høsten 2013 benytter 900 skoler i Norge Trivselsprogrammet (Hasselberg & Eide). Tunstad (2011) hevder at prosessen rundt valg av trivselsleder er en reell rangering av å være vellykket. De elevene som ikke har et stort nettverk på skolen, de som er litt utenfor, mobbeofre, eller bare ikke kule nok får bekreftet dette ved ikke å bli valgt. Det kan oppleves som vondt for de som gjerne skulle ønsket at de var en del av gjengen. For selv om målet for trivselsprogrammet er å motvirke mobbing, så er valget av trivselsledere en hjerteskjærende bekreftelse av sosial rang (Tunstad, 2011). 8

13 Kvalitativ metode I denne oppgaven har jeg valgt kvalitativ metode. Kvalitativ metode defineres som en forskningsmetode, hvor en tar i bruk andres erfaringer og hendelser, og hvordan de tolker dette (Dalland, 2007). Hensikten med å bruke kvalitativ metode er å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle. Det er også å legge til rette for at informantene kan si akkurat hva de mener, og få frem deres meninger tydelig da et semistrukturert intervju baserer seg på en uformell samtale. Det finnes flere typer intervju innenfor kvalitativ metode. Jeg har benyttet meg av semistrukturert intervju, fordi det er en god mulighet til å studere mobbing som et fenomen i dagens samfunn. Ved intervju sparer en tid på å finne informasjonen en trenger, men en må bruke mer tid på hver informant. En går i dybden med de få informantene man har, og får fram deres meninger og syn på best mulig måte. Validitet er styrken og gyldigheten til et utsagn, og det viser som regel til om en metode faktisk kan brukes til å undersøke det den sier den skal undersøke (Kvale & Brinkmann, 2009). Problemstillingen min har endret seg siden jeg begynte med denne studien, og den er nå vinklet mot hvilke faktorer som er sentrale i det forebyggende arbeid mot mobbing. Formålet i forskningen min er å få vite hvordan informantene forebygger, i kampen mot mobbing. Hva kan vi lære av eksisterende kunnskap om mobbing som fremtidige lærere? I forbindelse med intervju som metode, vil jeg nevne det forskningsetiske perspektivet. Det handler blant annet om det etiske ansvaret jeg har i forhold til mine informanter; all informasjon som innhentes under intervjuene vil bli anonymisert. Det vil si at ingen andre enn jeg vil vite hvem som er intervjuet, og ingen informasjon vil kunne tilbakeføres til informantene mine. Styrker og svakheter Semistrukturert intervju gir meg mulighet til å samle inn mye informasjon innenfor et begrenset tema. Metoden tillater meg å gå i dybden på tema, med den hensikt å forklare hvordan skoler og lærere kan forebygge mobbing ved bruk av kvalitativ metode. Mitt hovedfokus var å samle inn data som var informativ for å sikre mye informasjon om forskningstemaet. 9

14 En annen styrke ved semistrukturert intervju er at det tillater meg å utforske løsninger for komplekse utfordringer hvor jeg får muligheten til å bruke ny kunnskap i forskningsprosessen og skrivingen av oppgaven. På en annen side, en av utfordringene med å bruke semistrukturert intervju er at det er vanskelig å konkludere og slå fast noe. Dette er alltid en utfordring når man forsker på menneskelig atferd, uansett hvilken forskningsmetode man benytter seg av. Det var derfor viktig at jeg klarte å samle inn mye og relevant informasjon, for å kunne gi en analyse som besvarer problemstillingen i så stor grad som mulig. En svakhet ved å benytte seg av denne metoden er at intervjueren kan tolke svarene til informanten/informantene dit hen hvor intervjueren ønsker det. Det var derfor viktig at jeg forholdt meg nøytral og subjektiv til informasjon som ble gitt. En annen svakhet er at svarene kan påvirkes av måten intervjueren spør på. For å unngå dette var jeg nøye på hvilke spørsmål jeg benyttet meg av under intervjuene. Jeg fokuserte på å stille konkrete og presise spørsmål fremfor ledende spørsmål. 10

15 Data Jeg har intervjuet tre informanter fra tre ulike skoler i Oslo. Informant 1 og 2 har jeg intervjuet med lydopptak, og informant 3 har jeg intervjuet skriftlig. Alle informantene er utdannet som lærere på grunnskolenivå, og har jobbet flere år i Osloskolen. Informant 1 er en kvinne på 40 år som har jobbet som kontaktlærer i 15 år. Hun er nå blitt skoleinspektør. Informant 2 er en kvinne på 32 år som har jobbet som kontaktlærer i seks år. Informant 3 er en middelaldrende mann og ressurslærer, som jobber på en av de skolene som hadde færrest mobbesaker i 2013, ifølge Elevundersøkelsen. Informant 3 jobber mye med elevmegling og forebygger elevkonflikter. Jeg har bevisst valgt informantene fra tre ulike skoler, da jeg er interessert i å se om det er forskjeller mellom skoler og hvordan de jobber med forebygging av mobbing. Og for å spre informasjonsinnhentingen så bredt som mulig. Jeg er interessert i å finne ut hvordan informantene jobber med avverging, avdekking og håndtering av mobbing. Tar de i bruk samme strategier? Er ledelsen delaktig i kampen mot mobbing? Støtter de seg kun på anti-mobbeprogrammer som Connect Oslo, Zero eller Olweus? Det er flere ting jeg ønsker å få svar på gjennom intervjuene med informantene mine. Har de besvart spørsmålene mine? Og hva er likt/ulikt? Deretter skal jeg knytte opp dataene mine med relevant teori og forskning, og uten at jeg slår fast noe, ende opp med en konklusjon. 1. Hva slags anti-mobbeplan har dere? Hva går den ut på? Informant 1: «Vi har ingen ren mobbeplan, men vi har en beredskapsplan som settes til verk hvis vi får informasjon om at barn mobbes. Da oppretter vi et 9a-3 vedtak på bakgrunn av Opplæringsloven 9-a3 om det psykososiale miljøet. Vi undersøker, og finner vi ut at det er mobbing setter vi inn tiltak. Vi har tidligere brukt Olweus-programmet, men vi har siden høsten 2013 valgt å satse på Ingen Utenfor i regi av Redd Barna som er et program som forebygger mobbing hvis det følges. Ingen Utenfor er positivt ladet hvor en jobber med relasjoner, solidaritet og klassemiljø.» Informant 2: «Vi er en Connect-skole, og da har vi et sett med felles regler alle lærerne og elevene skal følge i klasserommet. Det kan for eksempel være at vi ikke bruker banneord eller krenkende ord mot hverandre. Det skal være en regel hver måned, og det er bestemt og fastsatt av skolen. Jeg har diskutert litt med kollegaene mine på trinnet mitt, og vi er enige om at Connect ikke fungerer så veldig godt, spesielt ved forebygging. Jeg har ikke blitt kurset i 11

16 Connect, så jeg kjenner ikke så godt til det. Men vi har en egen, lokal mobbeplan, som akkurat har vært oppe til revidering. Den er veldig fin, for den går i detalj om hva man skal gjøre hvis en kommer opp i en mobbesak.» Informant 3: «Skolen vår bruker Skolemegling som anti-mobbeprogram. SkolemeglingOSLO er et opplæringsprogram som omfatter elever, lærere og skoleledelse. Gjennom systematisk å arbeide med å utvikle empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet, er målet å skape et godt læringsmiljø, der mobbing, vold og rasisme har dårlige vilkår. Når elever får opplæring i megling, blir de i stand til å megle i konflikter seg i mellom. Vi har brukt dette i over 10 år, og det er godt innarbeidet i både ledelsen og personalet. Aktivitetsskolen har også deltatt på noen kurs i dette, slik at alle gjør arbeidet rundt mobbing på noen lunde lik måte.» Det første spørsmålet blir besvart av informantene, hvor alle informerer om hvilket antimobbeprogram de bruker på deres skole. De nevner også litt om hva de ulike programmene satser på, og hvordan de skal forebygge mobbing ved riktig bruk. 2. Hvordan forebygger du mobbing i klasserommet? Informant 1: «Da jeg var lærer, så forebygget jeg mobbing med blant annet Olweus programmet, for da brukte skolen det. Det var jevnlige samtaler med elevene om hvordan man skulle være mot hverandre, også hadde vi ballonger hengende oppe med regler skrevet på som omhandlet mobbing. Jeg brukte mye hemmelig venn, hvor elevene skulle si og gjøre hyggelige ting med vedkommende, uten at han/hun skjønte det. Jeg opprettet også en alene trapp som var en trapp i skolegården man kunne sette seg på hvis man ikke hadde noen å leke med, og da måtte alle elevene i klassen min gå to ganger innom trappen i løpet av friminuttet for å se om det satt noen der. Det synes jeg fungerte godt.» Informant 2: «Det jeg er opptatt av, er at alle i en klasse skal føle seg trygge. Det er vanskelig å lære hvis de ikke føler seg trygge og sitter hele timen og bekymrer seg for hvem de skal leke med når friminuttet kommer. Jeg synes det er viktig å bruke mye tid på det sosiale, så jeg kan skape et godt klassemiljø. Vi snakker mye om hva gode venner er og hva gode venner gjør. Etter hvert friminutt snakker jeg med elevene mine om hva som var bra og hva som var dårlig, og eventuelt hvorfor det var dårlig. Vi har sett filmer om mobbing, hatt rollespill, diskusjoner og de har fått prøve seg i rollen som mobbeoffer.» 12

17 Informant 3: «Hos oss forebygges mobbing gjennom god klasseledelse og relasjonen til elever. Gjennom å skape et godt læringsmiljø med trygge elever og tydelige rammer, minsker sjansen for mobbing på trinnet. Vi har ukentlige klassemøter, ukens lek og en læringspartner i undervisningen som alle hver for seg og sammen bidrar til at alle blir sett og hørt.» Her har informantene svart ulikt på hvordan de forebygger mobbing i sine klasserom. Informant 1 brukte hemmelig venn og alene trapp. Informant 2 er den eneste som har hatt såpass konkret opplæring i å skille ut mobbesituasjoner med elevene. Informant 3 forebygger mobbing gjennom god klasseledelse. 3. Hvordan opplever du samarbeidet om mobbing på din skole? Har flertallet av ansatte samme oppfatning av hvordan en skal håndtere mobbing? Informant 1: «Ingen Utenfor, som vi satser på, er paraplyen rundt arbeidet vi gjør. Da sitter en fra ledelsen, en sosiallærer, hele småtrinnet og mellomtrinnet, aktivitetsskolen og assistentene sammen i en komité som utarbeider og fremmer fremdriften og implementeringen av Ingen Utenfor. Slik jeg ser det, har alle de ansatte den samme oppfatningen av hva de skal gjøre. Vi er i startfasen med å implementere dette i regi av Redd Barna, så det er ikke boks ennå. Det vil sikkert ta flere år og gjøre erfaringer, og finne ut av hva som er best.» Informant 2: «Alle de ansatte har nulltoleranse for mobbing, så der tror jeg faktisk vi er ganske like. Vi er enige om hvordan vi skal håndtere det, og hvordan sakene skal løses. Vi går ikke med beredskapsplanen i hodet og kan den utenat, fordi vi så sjeldent kommer opp i slike situasjoner.» Informant 3: «Jeg oppfatter at samarbeidet rundt mobbing er godt. Vi har en tydelig ledelse som innkaller til møter og fatter vedtak når vi har hatt slike saker. Dessuten er lærerne tett på elevene og samarbeider godt med hjemmene. Dette fører til god oversikt over elevene.» På spørsmål om samarbeid, svarer informantene at det er godt. Og at flertallet av de ansatte på den skolen de jobber på har samme oppfatning av hvordan de skal håndtere mobbing hvis det skjer. Informant 3 svarer at samarbeidet gjøres gjennom en tydelig ledelse på skolen. 13

18 4. Hva synes du fungerer av forebygging/håndtering av mobbing? Hva fungerer ikke? Informant 1: «Det jeg synes fungerer, er når vi mistenker at noen mobbes, så er vi kjappe med å opprette 9a-3 vedtaket. Det fungerer godt, og det er veldig forpliktende. Jeg synes også samarbeidet og prosedyrene som settes i gang fungerer.» Informant 2: «Det som er viktig er å finne ut av hvor mobbingen skjer. Mobbingen skjer ikke i klasserommet, den skjer ute. Derfor er det veldig viktig med inspeksjon ute i friminuttene. Lærerne må være der det skjer, i kriker og kroker. Det vi har fått nå på vår skole, er trivselsledere, og det er et helt fantastisk tiltak.» Informant 3: «Vi opplever at vi har en skole med svært gode resultater på elevundersøkelsen. Rektor ble intervjuet i fjor i forbindelse med våre gode resultater, og hun la vekt på læringsmiljøet og relasjoner til elevene. De lange og faste tradisjonene med megling, og konflikthåndteringskurset på sjettetrinn som et godt redskap for å snakke om og avdekke, og forebygge elevkonflikter.» På spørsmål om hva som fungerer og ikke, har alle informantene mye positivt å si om det som fungerer. Her kommer de med mye ulikt, blant annet tiltaket som opprettes ved mobbing. Informant 2 er opptatt av inspeksjonen i friminuttene og trivselsledere. Informant 3 viser til resultatene på Elevundersøkelsen. 5. Hva synes du er utfordrende ved mobbing? Informant 1: «Vi kan ikke utlevere noe eller noen på grunn av taushetsplikten, og det er utfordrende fordi vi sitter på mye informasjon. Det som også er utfordrende er den mobbingen som skjer i det skjulte, på skoleveien, som knyttes opp mot fritiden. Den er vanskelig å jobbe med.» Informant 2: «Den største utfordringen er at mobbingen ofte er skjult, og den er vanskelig å se. Vi har sett på vår skole at mobbingen skjer ute, og det er vanskelig å få kabalen til å gå opp med inspeksjon på grunn av arbeidsplaner, avspaseringer og vikarer. Så det å få dekket opp skolegården godt nok når det er friminutt og elevene er ute, det er utfordrende.» Informant 3: «Mobbing kan ofte være vanskelig når vi har det Olweus kaller provoserende mobbeoffer hvor eleven som blir utsatt for mobbing setter seg selv i vanskelige situasjoner 14

19 hvor han eller hun står lagelig til for hogg. Ellers er skjult mobbing, ofte saker som involverer jenter og utestenging vanskelige. Dessuten skjer det mye etter skoletid, på nettet, små daglige stikk som vi lærerne ikke alltid har like god oversikt over.» Spørsmål fem avdekker manglende strategier for forebygging. Informantene synes den skjulte mobbingen er utfordrende å jobbe med fordi de ikke har like god oversikt over den. 15

20 Drøfting For å kunne definere hvilke faktorer som er sentrale i det forebyggende arbeid mot mobbing er det relevant å drøfte hvem som definerer om det forekommer mobbing. Hvordan og hvem skal definere en mobbesituasjon? Informant 2 hadde opplæring i hva mobbing er med sine elever i form av rollespill og film, der karakteristikker ved mobbeofferet ble tydeliggjort. Da blir elevene opplært i å se på mobbing som en objektiv tredjeperson, i tillegg til å oppleve å være offeret i rollespilløktene. Det kan bli spesielt problematisk hvis han eller hun har vært utsatt for mobbing. Klarer 6-åringer å definere mobbing i så tidlig alder som en objektiv tredjeperson og som offer? Og er det elevens ansvar å definere det? Den kognitive utviklingen til de yngste elevene har ikke evner til å skille mellom lek, erting og mobbing. Samtidig er det viktig å begynne treningen av disse ferdighetene likevel. Faren med et slikt forebyggende arbeid er at elevene ser på mobbing fra en objektiv vinkel og fokuserer på handlinger i større grad enn følelsene hos de involverte. Det er viktig at elevene lærer at handlinger som tilsynelatende virker harmløse kan være svært sårende for mottakeren, og at disse følelsene er reelle. Det er alltid to sider av en sak, og to virkeligheter. Informant 2 kan løse mye av dette nettopp ved å ha rollespill der man skal portrettere offeret. Denne arbeidsmetoden gir positive resultater over tid, og elevene må få et språk for å kommunisere følelser effektivt. På en annen side vil jeg nevne at det er de voksne som skal ta ansvar, og som må bidra til å definere situasjonen riktig. En 6-åring kan ha vanskeligheter med å skille mellom erting og mobbing. Mobbing oppleves som et negativt ladet ord, og det er fort gjort å misbruke ordet. Kanskje eleven mente at hun blir ertet litt i friminuttene for de nye brillene hun må bruke? Hvis ikke ertingen av brillene skjer over tid, så kan det ikke klassifiseres som mobbing. Samtidig pålegges lærere et stort ansvar i forhold til å tolke situasjonen korrekt. Og lærere må ta dette ansvaret alvorlig for å hindre overtramp. Skjult og digital mobbing Alle informantene har en felles oppfatning av hva som er utfordrende ved mobbing; nemlig den skjulte mobbingen som ikke skjer på skolen, men på skoleveien eller gjennom bevisst utestenging. Den er usynlig og gjemt, men likevel svært manipulerende og vond for den som opplever det. Skjult mobbing kan være alt fra ironiske kommentarer, isolering og å bli 16

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Sveberg skole 2012 Handlingsplan mot mobbing Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

Mobbeplan for Holviga skole

Mobbeplan for Holviga skole Mobbeplan for Holviga skole (rev. 2006) Bilde: ZERO program, UIS Denne planen er en del av et overordnet mål ved Holviga skole: At ALLE elever ved Holviga skole skal trives der, og ønske å gå på skole

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing Innhold Innledning... 3 Definisjon av mobbing... 3 Konsekvenser av mobbing... 3 Skolens ansvar... 3 Hva sier loven om mobbing... 3 Hva sier skolens ordensreglement om

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 FORORD Vi må skape et godt og positivt læringsmiljø der elever og ansatte er opptatt av læring i trygge omgivelser. Dette

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Side 1 av 5 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 9a-3 Skolens psykososiale miljø. Opplærinsgslovens 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE Eidsvåg skole skal være en skole der: Alle trives Alle har det trygt Alle respekterer hverandre Skal dette kunne gjennomføres, må alle ansatte og elever: Være

Detaljer

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8 Revideres hvert år i personalet Sist revidert høst 2012 1 Innhold...1 Innledning...3 Mål:...5...5 DEL I FOREBYGGENDE TILTAK:...5 Tiltak på skolenivå:...5 Tiltak på klassenivå...6 Tiltak på individnivå:...7

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD på Bøler skole (Oppdatert 1.6.2011)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD på Bøler skole (Oppdatert 1.6.2011) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD på Bøler skole (Oppdatert 1.6.2011) Skolens hovedmålsetting Bøler skole er tilsluttet Connect-Osloprogrammet. Connectprogrammet har som målsetting skape et

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Planen tar generelt utgangspunkt i studier omkring temaet mobbing av blant annet Erling Roland og Dan Olweus, og tilpasset dette til det spesifikt metodiske i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2012-2013 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved Vesterskaun skole Innhold Ordensreglement ved Vesterskaun skole... 2 ORDENSREGLER med bakgrunn i kommunal forskrift om ordensregler i Sørum kommunes

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram MOBBING blant barn og unge Dan Olweus forskning og tiltaksprogram Forankring. Programmet er forankret bl. a i : Opplæringsloven 9a-3. K-06. Veileder for skolen; Utvikling av sosial komeptanse Udir 2009.

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

HVA ER EN KONFLIKT I en konflikt er det to jevnbyrdige parter. Konflikter kan løses og avsluttes på laveste nivå av elevmeklere eller voksne.

HVA ER EN KONFLIKT I en konflikt er det to jevnbyrdige parter. Konflikter kan løses og avsluttes på laveste nivå av elevmeklere eller voksne. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hafslundsøy skole Generelt: Utdrag fra Opplæringsloven 9a-: 9a-1 Generelle krav: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing Frivoll skoles tiltaksplan mot mobbing 2014/2015 Hva er mobbing? En person er mobba eller plaga når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga DNS Malaga aksepterer ikke mobbing, rasisme, diskriminering og vold. 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing

Tiltaksplan mot mobbing Tiltaksplan mot mobbing Efteløt skole skal være en skole der: Alle trives Alle har det trygt Alle respekterer hverandre Skal dette kunne gjennomføres, må alle ansatte og elever: Være med på å skape et

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

godt stedt g1111odt sted å være

godt stedt g1111odt sted å være PROSEDYRE ved 1: mistanke om krenkende atferd 2: krenkende atferd Et verktøy i ar eidet med å gjøre Levang godt stedt g1111odt sted å være Levanger kommune Sist revidert: okt. 2014 1 Innhold 2 FORORD...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Opplæringsloven 1-2: Det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever og mellom skole og hjem.

Detaljer

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN Skal sikre at elevene får et godt psykososialt læringsmiljø på skolene. 1. FORMÅL 2. INNLEDNING 3. OPPLÆRINGSLOVEN 9a 4. DEFINISJONER 5. FOREBYGGING 6. AVDEKKING 7. HÅNDTERING

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole Handlingsplan mot MOBBING Kalvatræet skole Revidert august 2015 Skolens arbeid mot mobbing MÅL: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Mobbing defineres på følgende

Detaljer