VI OG BARNA. Ammehjelpen hvem og hva er det? Side 4. Barnepleierkonferansen. Urtehagen Grønland. 87 barn og 27 nasjonaliteter Side 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VI OG BARNA. Ammehjelpen hvem og hva er det? Side 4. Barnepleierkonferansen. Urtehagen Grønland. 87 barn og 27 nasjonaliteter Side 10"

Transkript

1 VI OG BARNA fagblad for Null til atten n Nr Ammehjelpen hvem og hva er det? Side 4 Barnepleierkonferansen 2014 Side 6 Urtehagen Grønland barnehage 87 barn og 27 nasjonaliteter Side 10 Jenter flinkere på skolen enn gutter Side 18 Fagkvelder med Eli Rygg og Kari Pape Side 26 og 27

2 Null til atten-lederen Jill Hellem Foto: Merete Vonen Fagbrev og videreutdanning? Internasjonalt er det i dag stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet om unge menneskers overgang fra utdanning til arbeidsliv. Utfordringene er blitt aktualisert som følge av den dramatiske økningen i ungdomsledigheten i mange land etter finanskrisen. I EU snakker man om en «tapt generasjon» som har store problemer med å etablere seg i arbeidsmarkedet. Når situasjonen på arbeidsmarkedet forverrer seg, er det ofte ungdom som blir hardest rammet. Det blir færre jobber å søke på, og unge mennesker med begrenset arbeidserfaring stiller svakt i konkurransen om de ledige jobbene. De siste årene har ungdomsledigheten i Norge ligget på et lavt nivå sammenlignet med de fleste andre land. Sterkest forankring i tradisjonelle håndverksfag og i industrien Utdanningsnivået i befolkningen øker, og for noen vil fagbrevet være første etappe i et lengre utdanningsløp. En rekke undersøkelser de siste årene har imidlertid vist at fagopplæringen og lærlingordningens posisjon er svært forskjellig i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet. Fagopplæringen har fremdeles sterkest forankring i de tradisjonelle håndverksfagene og i deler av industrien. Dette er deler av arbeidslivet der fagbrevet har vært og fremdeles i stor grad er en vanlig vei inn i yrket, og hvor det er vanskelig å skaffe seg den kompetansen som kreves for å få jobb, på andre måter enn gjennom fagopplæringen. I andre deler av arbeidslivet har fagbrevet en etablert posisjon, men det er vanlig å rekruttere fagarbeidere på andre måter enn gjennom lærlingordningen. Eksempelvis kan rekruttering av fagarbeidere skje ved at voksne med lang arbeidserfaring tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Helse- og oppvekstsektoren er et aktuelt eksempel på en del av arbeidslivet der bruk av praksiskandidatordningen har hatt og har et stort omfang. Opprinnelig var lærlingordningen først og fremst en rekrutteringsordning, og det var i stor grad partene i arbeidslivet som hadde ansvaret for styringen og organiseringen av opplæringen. Det var først i forbindelse med Reform 94, da ungdom fikk lovfestet rett til videregående opplæring, at lærlingordningen formelt ble en del av det offentlige utdanningssystemet. Ny ordning med Reform 94 Den norske fag- og yrkesopplæringsmodellen etter Reform 94 kan beskrives som en slags hybridmodell, eller en kombinasjon av en statsregulert skolemodell og en korporativ fagopplæringsmodell. Opplæringen foregår dels i skolen og dels i arbeidslivet og følger nasjonale læreplaner. Læreplanene har status som forskrifter til opplæringsloven. For at bedriftene skal kunne bli godkjent som lærebedrifter, må de kunne gi opplæring som er i samsvar med kravene i opplæringsloven. Samtidig som opplæringen er statlig regulert, er opplæringen kjennetegnet av et trepartssamarbeid mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere på både sentralt og regionalt nivå. De siste årene har det vært en utfordring i flere land med fagopplæringsmodeller at elever som oppnår gode resultater i skolen, søker seg bort fra yrkesfaglige løp for å holde muligheten for høyere utdanning åpne. Hvilke veier og overgangsmuligheter som finnes mellom fagopplæringen og høyere utdanning, er et sentralt tema når det gjelder fagopplæringens posisjon. Veier som letter overgangen fra fagopplæring til høyere utdanning kan på den ene siden føre til at flere skolesterke elever søker seg til yrkesfagene, men de kan samtidig føre til at man «mister» faglærte som søker seg til høyere utdanning. Med unntak av har det vært en økning av andelen som søker seg mot påbygg og høyere utdanning etter fagbrevet. Fagbrev kan oppnås på tre måter etter gjennomført læretid på arbeidsplass (lærling) etter lang og allsidig praksis/yrkesutøvelse i faget (praksiskandidat) etter gjennomført læretid som elev i skole Ikke uventet er sysselsettingen særlig høy blant dem som har tatt fagbrev som praksiskandidater. I og med at praksiskandidatene tar fagbrev på grunnlag av flere års arbeidserfaring, vil de aller fleste være godt etablert i arbeidslivet når de melder seg opp til fagprøven. Større satsing på utdanning av voksne ufaglærte I skoler og barnehager er det mange voksne ufaglærte som ønsker å ta fagbrev. Fagbrevet sikrer arbeidsgiver viktig kompetanse og kvalitet og gir den ansatte større trygghet i både yrkesutøvelsen og som ansatt. Null til atten mener det er viktig at barnehager og skoler tilrettelegger for at flere ansatte får ta fagbrev. Både ledelsen og de tillitsvalgte har et viktig ansvar, men vi erfarer fortsatt at både ledere og ansatte i skoler, barnehager og institusjoner mangler kunnskap om 2 Vi og barna

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory innhold Sykehussidene Temasider Ammehjelpen hvem og hva er det?...4 Hva kan Ammehjelpen tilby lokalt?...5 Barnepleierkonferansen Barnepleierkonferansen Pulsen på Barnepleierkonferansen Lettere å forutsi for tidlig fødsel...9 Barnehagesidene Urtehagen Grønland barnehage 87 barn og 27 nasjonaliteter Nasjonaliteter blant barn og ansatte Ny rapport om språk og barnehage Barna blir medvirkende produsenter Skolesidene Jenter flinkere på skolen enn gutter Det er ikke din skyld Barn kan bestikkes til å spise sunt Nytt styre i Nord-Rogaland avdeling av Null til atten Regjeringen vil forbedre barnehagefinansieringen Fagkvelder med Eli Rygg Retten til å være meg! Fagkveld med Kari Pape på Nøtterøy Bokomtaler Liten i barnehagen Forskning, teori og praksis Tilknytning i barnehagen Gull verdt en fortelling om livsglede og menneskeverd Regjeringen utvider retten til videregående opplæring Forbundsoversikt Har Delta riktige opplysninger om deg? Innmeldingsblankett Mer penger til svømmeopplæring rettigheter og muligheter gjennom realkompetansevurdering og praksiskandidatordningen. Null til atten oppfordrer myndighetene til å ta større ansvar for at det utvikles gode veiledere og at barnehager og skoler får nok ressurser til å tilrettelegge for at ufaglærte assistenter utvikles til barne- og ungdomsarbeidere. Økt satsing på barne- og ungdomsarbeideren Null til atten mener at barne- og ungdomsarbeidere er en viktig ressurs for å sikre kvalitet og et godt barnefaglig tilbud i SFO, skoler og barnehager. I dag finnes det ingen bemanningsnorm for barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene, og vi erfarer at flere kommuner satser for lite på å ansette personer i denne gruppen. Det er i stor grad ufaglærte assistenter som har ansvar for å aktivisere og være sammen med barnehage- og småskolebarn mens pedagogene i større grad har et administrativt ansvar. Barne- og ungdomsarbeidere har viktig pedagogisk kompetanse som ivaretar blant annet barnehagens rolle som det første trinnet i et langt utdanningsløp. Flere læreplasser For å få flere barne- og ungdomsarbeidere i barnehager, SFO er og skoler, må det satses sterkere på lærlinger. Det er behov for flere læreplasser både i kommunene og i private barnehager hvis barnehager og skoler/sfo er skal få tilgang til nok kvalifisert arbeidskraft. Null til atten mener det også er viktig at kommunene stimuleres til å gi flere av sine ansatte instruktøransvar slik at lærlingene får god og riktig veiledning og opplæring. (For fagarbeidere og assistenter med realkompetanse tilbyr Null til atten i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold deltidsstudiet Årsenhet i barneog ungdomskunnskap som inneholder fire moduler á 15 studiepoeng.) På vegne av Null til atten ønsker jeg alle en riktig god høst! Jill Hellem Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum, 5805 Bergen Tlf./faks: / E-post: Internett: Utgiver: Null til atten Postadr: Postboks 433 Sentrum, 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Tlf: E-post: Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr Helside 4 farger kr Helside sort/hvitt kr Halv side 4 farger kr Halv side sort/hvitt kr Kvart side 4 farger kr Kvart side sort/hvitt kr Henvend redaktør, tlf: Forsidefoto: Forsidefoto: Colourbox.com Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps. Henvend redaktør, tlf Abonnement: 200 for ikkemedlemmer elever gratis Opplag: Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS, Oslo Vi og barna

4 sykehussidene tema Ammehjelpen hvem og hva er det? Ammehjelpen har siden 1968 arbeidet for å verne og fremme amming. Målet er at mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig. Tekst: Mariann Fjeldstad Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. Gjennom mor-til-mor-kontakt gir den gratis råd og støtte til ammende mødre. Ammehjelpen verner og fremmer også amming gjennom å påvirke rammebetingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt. Ammehjelpere er tilgjengelige hele døgnet og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. Ammehjelpere har selvpålagt taushetsplikt. Nasjonalt kompetansetjeneste for amming er en nær samarbeidspartner. Hva er en ammehjelper? En ammehjelper er en kvinne som selv har ammet sine barn, og som har dokumentert gode kunnskaper om amming gjennom Ammehjelpens egne godkjenningsrutiner. Disse kvinnene stiller sin tid til disposisjon for mødre som trenger støtte og veiledning i ammeperioden. Organisasjonen har i dag cirka 130 frivillige ammehjelpere (rådgivere). Mange blir ammehjelper etter selv å ha fått god hjelp fra Ammehjelpen. Noen av ammehjelperne er i tillegg helsepersonell og jobber med amming til daglig, men de fleste er vanlige mødre med god kunnskap om amming, som brenner for temaet og vil hjelpe andre. Det er alltid behov for flere ammehjelpere over hele landet. Ammehjelpens målsetting Ammehjelpen vil at en mor som ønsker å amme, skal få all den hjelp og støtte hun trenger for å amme så lenge hun selv og barnet ønsker det. Ammehjelpens retningslinjer er klare på at deres rolle ikke er å overtale noen til å amme. De ønsker imidlertid et samfunn som legger til rette for amming med gode helsetjenester, fleksible permisjonsordninger og tilgjengelighet for mødre med små barn i offentlige rom. Ammerådgivning Ammehjelpen har en gratis rådgivningstjeneste på telefon og e-post: ammehjelpen.no/fa-ammehjelp. Ammehjelperen kan selv velge om hun vil svare på telefon, e-post eller begge deler. Mange ammehjelpere er også aktive på diverse fora på nettet, og noen drar også på hjemmebesøk. Ammehjelpen har en daglig leder som svarer på organisasjonsspørsmål. Nettsted I tillegg til personlig rådgivning har nettstedet mange gode artikler om amming, oppdelt etter tema eller som en liste (Amming fra A-Å). Nettsiden Ammingen går ikke alltid av seg selv. Mange nybakte mødre fortviler og noen gir til slutt opp selv om de helst vil amme barnet sitt. Med god hjelp får sannsynligvis flere det til. Foto: Colourbox.com 4 Vi og barna

5 tema sykehussidene Hva kan Ammehjelpen tilby lokalt? Foto: Colourbox.com Hvilke tilbud Ammehjelpen har lokalt rundt omkring i landet, varierer fra sted til sted, så det må man ta kontakt eller søke på nettet for å finne ut, men her er noen av mulighetene: utleie av elektriske brystpumper. Oversikt over ammehjelpere som leier ut pumpe, finnes på no/fa-ammehjelp undervisning på fødselsforberedende kurs besøk på barselavdelinger for å presentere Ammehjelpen ammekafé for mødre og babyer Kurs og møter om amming for mødre og helsepersonell Det finnes eksperter på så mangt også på amming. Som regel er det bare en «bøyg» mor og barn må over når det butter imot, så går det av seg selv. Mange er glade for å ha fått god hjelp. blir flittig brukt og har omtrent unike besøkende hver måned. Artiklene kan også skrives ut og kan dermed deles ut og/eller legges på venterom. Årlig landstreff og fagseminar Årlig arrangerer ammehjelpen at én-dags landstreff og fagseminar i april. Annethvert år finner dette sted på Gardermoen, og neste gang blir i april Til dette fagseminaret inviteres helsepersonell, ammehjelpere og andre med interesse for amming. Foredragsholdere er ressurspersoner innen fagfeltet fra inn- og utland. Seminaret er svært populært, og det har ofte vært fullbooket. Påmelding og informasjon finnes på ammehjelpen.no. Organisering Ammehjelpens arbeid er basert på frivillig innsats. Kun daglig leder i Ammehjelpen har en betalt stilling, og Ammebutikken har ansatte. Ammehjelpen er organisert i et nettverk av lokale grupper og enkeltmedlemmer. Ammehjelpen får mer enn henvendelser i året, og det totale, frivillige arbeidet som legges ned, tilsvarer omtrent ti årsverk. Antall henvendelser er økende. Organisasjonen kommuniserer via sin internettside, facebook-side og nyhetsbrev. Sentralstyret er ansvarlig for driften, og styremedlemmene nedlegger mange frivillige arbeidstimer gjennom året. Organisasjonen får årlig tilskudd fra helsedirektoratet til drift. Stadig flere henvendelser Antall henvendelser til Ammehjelpen er økende fra år til år. Tidlig hjemreise etter fødsel, ofte før ammingen har blitt vel etablert, fører til mange henvendelser. Mange reiser hjem etter én til tre dager etter fødselen. Melkeproduksjonen har ikke alltid kommet i gang og det kan ha vært hektisk på barselavdelingen slik mor og barn ikke har fått den hjelpen de trengte i til ammingen. Dette kan føre til store problemer, og da kan det være godt å få støtte, hjelp og veiledning av en ammehjelper. Vi og barna

6 sykehussidene Ragnhild Pettersen fra Sykehusutvalget tok imot deltakerne ute i foajéen og gav dem kursmateriell og Null til atten-effekter. Jordmor ved St. Olavs Hospital i Trondheim; Kirsti Brurås, åpnet konferansen med vakkert fløytespill. Barnepleierkonferansen 2014 For niende gang møttes barnepleiere fra hele landet for å utveksle erfaringer og få faglig påfyll i sin travle hverdag fra sykehusenes føde-, barsel og barneavdelinger. Tekst og foto: Mariann Fjeldstad Barnepleiere fra sykehus i hele landet inviteres til den årlige konferansen som alltid har et variert og spennende program å by på. Så også i år da konferansen ble avholdt på Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Konferansen ble åpnet med fløytespill av Kirsti Brurås. Hun er jordmor ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Deretter foretok leder for sykehusutvalget Kristin Munkvold den offisielle åpningen. Hun satte blant annet fokus på kompetanse og utdanning for barnepleiere. Etter hennes mening finnes det i dag altfor få utdanningssteder i Norge med bare tre NOKUTgodkjente fagskoler. Hun påpekte også viktigheten av å få beholde barnepleierstillingene og hindre at disse blir omgjort til blant annet jordmorstillinger. Det første temaet var kommunikasjon ved Helge Gudmundsen. Han holdt et fantastisk engasjerende foredrag som handlet om hvor viktig det er å bli sett og verdsatt. Varierte temaer og givende sosialt samvær Også i år var jordmor Tine Greve foredragsholder. Denne gangen snakket hun om ammeutfordringer og ga mange gode råd også om alternative matemetoder. Svært lærerikt foredrag og inspirerende å høre på. Siste tema på dag én var Motivasjon og arbeidsglede med Karl Petter Knudsen. Han gav deltakerne gode råd om hvordan en kan få en dårlig dag til å bli super på bare ni sekunder. Alle deltakerne som ønsket det, kunne delta i en felles middag om kvelden. Mange satte stor pris på å få snakke med barnepleiere fra flere sykehus og å dele erfaringer og rutiner også etter at kurset var avsluttet for dagen. 6 Vi og barna

7 sykehussidene Også niende gang Null til atten avholdt Barnepleierkonferansen var deltakerne svært fornøyde. Leder for Sykehusutvalget i Null til atten; Kristin Munkvold, foretok den offisielle åpningen. Hun var blant annet opptatt av kompetanse og hvor viktig det er at barnepleierstillingene beholdes ved sykehusene. En god start betyr alt for fortsettelsen Dag to hadde også flere spennende temaer. Ett av disse var utfordringene ved å få tvillinger eller trillinger. Anna Cecilie Mørk hadde et fantastisk foredrag. Hun har selv erfaring med å få trillinger som eneforsørger og fortalte om hverdagen som trillingmor og alle de utfordringene det medførte. Hun understreket i sitt foredrag at en god start på nyfødt-/barselavdeling hvor barna blir skrevet ut først når foreldrene er klare for det, er alfa og omega for hvordan det går videre hjemme. Barnepleierkonferansen 2015 Neste års barnepleierkonferanse avholdes 28. og 29. april på Radisson Blu Royal Garden Hotell i Trondheim. Program og påmeldingsskjema kommer i Vi og Barna nummer fire i år og på Sett av tiden og bli med på en faglig utviklende og interessant konferanse med kollegaer fra hele landet! Jordmor Tine Greve er en kunnskapsrik og populær foredragsholder som har delt av sine kunnskaper under Barnepleierkonferansen flere ganger. Denne gangen snakket hun om ammeutfordringer og ga mange gode råd også om alternative matemetoder. Vi og barna

8 sykehussidene Pulsen på Barnepleierkonferansen Mange av dem som var til stede, ga uttrykk for at de satte stor pris på konferansen og at de hadde stort utbytte av å få møte andre kollegaer og å utveksle erfaringer. Sparetiltak på sykehusene Leder av Null til atten Jill Hellem var godt fornøyd med konferansen. Hun syntes det var mange gode foredragsholdere. Vi har både fått innspill til neste års konferanse og en del om hva vi som forbund kan jobbe videre med på vegne av våre medlemmer på føde-, barsel- og barneavdelinger på sykehus. Det eneste skåret i gleden var at oppmøtet ikke var like godt som tidligere år. Årets deltakerliste bar tydelig preg av sparetiltakene på sykehusene, sa forbundslederen. Hun fortalte at hun hadde fått mange tilbakemeldinger fra fortvilte barnepleiere som ønsket å delta, men som ikke hadde fått fri eller økonomisk støtte fra arbeidsgiver. Hellem understreket at hun håper flere arbeidsgivere vil se nytten av å gi sine ansatte påfyll av kunnskap og et avbrekk i hverdagen ved neste års Barnepleierkonferanse. Fra venstre: Torhild Viggakleiv Borgeved, Astrid Vik Holte og Åse Vigdis Beilegaard syntes programmet i år var svært bra og ga det terningkast seks. De hadde alle tre deltatt flere ganger tidligere og var svært fornøyde. De synes også det er flott å få treffe kollegaer og utveksle erfaringer. Kine Vazon representerte Ammehjelpen under konferansen og holdt et innlegg der hun presenterte Ammehjelpen og informerte om hva de kan tilby. Det var første gang hun var på konferansen og syntes programmet var både variert og bra. Hun likte også det sosiale samværet svært godt med gode samtaler med barnepleiere fra forskjellige steder i Norge. Hun syntes det var spennende å høre hvordan barnepleiere har det på andre sykehus og andre steder i landet. Det samme gjaldt muligheten til å få faglig påfyll. Derfor fikk hun svært lyst til å komme tilbake neste år og håpet at enda flere barnepleiere vil komme da. Da ønsker hun seg enda flere temaer som er faglig relaterte til arbeidshverdagen og barnepleieryrket og litt mer bli-kjentopplegg for alle. Carina Steffentsen og Elen Kristina Gaino var på konferansen for første gang. Begge syntes programmet var godt og allsidig, men at det godt kunne vært lagt inn flere pauser. Begge mener det er viktig å være oppdatert og sier det var nyttig med noe repetisjon. Spesielt påpekte de at det burde vært mer om temaet amming kanskje en hel dag. Begge håpet også å få lov til å komme tilbake på neste års konferanse. Da ønsket Steffentsen foredrag om Downs syndrom og om leppe-ganespalte. Hun ville også ha fokus på barnepleiernes rolle i sykehusene. Gaino ønsket mer informasjon om utdanningen og godkjente utdanningsinstitusjoner. Begge var enige om at det var flott med felles middag og det sosiale rundt den. De var også fornøyde med hotellet. På spørsmål om det er noe de ønsker at null til atten skal jobbe videre med, var deres felles svar at de ønsker tilgang på etter og videreutdanning, de ønsker høyere lønn og de vil at videreutdanning skal gi automatisk opprykk i lønn. 8 Vi og barna

9 sykehussidene Lettere å forutsi for tidlig fødsel Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler. Tekst: Ingvild K Sørbye, Forskning.no I Norge fødes fem til seks prosent av alle barn for tidlig. Det vil si før 37 uker ut i svangerskapet, og i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn dør oftere i nyfødtperioden, og dersom de overlever, er det større sjanse for at de får skader i blant annet hørsel, syn og nervesystem. Jo lenger moren er kommet i svangerskapet, desto bedre er utsiktene for barnets liv og helse. Unødvendig mange sykehusinnleggelser For å finne ut av om det er fare for at barnet blir født for tidlig, har forskere lagt vekt på symptomer hos moren og målt lengden på livmorhalsen, altså «utgangen» fra livmoren som babyen fødes gjennom. Dersom livmorhalsen er kortere enn to en halv centimeter, er det større sjanse for at moren føder for tidlig. Gravide med kort livmorhals og symptomer på for tidlig fødsel blir derfor innlagt på sykehus som har kapasitet til å behandle for tidlig fødte barn. De aller fleste av disse gravide føder imidlertid ikke i løpet av den første uken de er innlagt, og halvparten av dem fortsetter svangerskapet helt til termin. Mange utsettes derfor for unødige tiltak slik som kortisonbehandling av mor og foster for å fremskynde lungemodningen hos fosteret, og for en sykehusinnleggelse som kan skape bekymring og engstelse og som også koster penger. Protein som sier ifra Hvordan kan man så finne fram til de gravide som ikke kommer til å føde innen den første uka, og som derfor ikke trenger innleggelse og behandling? De siste årene har det kommet en test som undersøker hvor mye fibronektin Det er både uheldig for den enkelte og dyrt for samfunnet når personer legges unødig inn på sykehus. Derfor er det viktig å kunne forutsi for tidlige fødsler så nøyaktig som mulig. Foto: Colourbox.com som er i skjeden. Fibronektin er et protein som finnes i fostervann og som forskerne tror virker som et slags lim mellom livmorslimhinnen og fosterets årehinne. Fibronektinet skilles ut i skjeden når den nære kontakten mellom fosteret og mor er i ferd med å brytes og kan derfor være et tegn på at fødsel snart vil skje. Hvis fibronektintesten er negativ, er risikoen for å føde for tidlig lav. Fibronektin-test sparer innleggelser og penger Forskere i Nederland undersøkte om de kunne forutsi hvilke gravide som faktisk gikk i fødsel den første uken etter innleggelsen ved å måle lengden av livmorhalsen og i tillegg bruke fibronektin-testen. Blant 714 gravide med symptomer på for tidlig fødsel, var det bare tolv prosent som fødte i løpet av den første uken. Resultatene viste at gravide med en livmorhals som målte mellom halvannen og tre centimeter, men der fibronektin-testen var negativ, hadde en lav risiko for å føde den første uken. Forskerne fant at kombinasjonen av de to undersøkelsene kunne redusere antall innleggelser med ti prosent sammenlignet med bare å måle lengden av livmorhalsen. Studien konkluderer derfor med at gravide med symptomer på for tidlig fødsel og med livmorhals mellom halvannen og tre centimeter, bør bli undersøkt for fibronektin slik at de med negativ test kan unngå sykehusinnleggelse samt unødvendig behandling med kortison. Referanse: Van Baaren G, Vis J, Wilms, F m.fl: Predictive Value of Cervical Length Measurement and Fibronectin Testing in Threatened Preterm labour. Obstet & Gynecol 2014;123(6): Vi og barna

10 barnehagesidene Urtehagen Grønland barnehage 87 barn og 27 nasjonaliteter Rammeplanen med alle krav om hva barna skal lære, gjelder like mye her som i andre barnehager. Er det et problem for de ansatte? Nei bare spennende og utfordrende, ifølge to av de pedagogiske lederne. Tekst og foto: Merete Vonen Som en skjult skatt ligger den der Grønland barnehage bak sin anonyme fasade av gamle murstein vegg i vegg med Deltas nybygde hovedkontor i Oslo. Den er en del av det private barnehageselskapet Urtehagen som har seks barnehager i Oslo hovedsakelig i sentrum og på Østkanten og med en svært høy andel av barn med annet morsmål enn norsk. I Grønland barnehage har bare rundt ti av barna norsk som morsmål. Selve bygningen har vært barnehage i uminnelige tider selv om ingen kan gjette det når en står utenfor den enkle, rustikke murfasaden som ser ut som den like gjerne kan skjule en gammel fabrikk. Tidligere var da også huset daglig oppholdssted for en rekke industriarbeideres barn mens foreldrene var på jobb. En barnehage den gangen var imidlertid noe helt annet enn en barnehage er i dag som må tilfredsstille krav til både sosial, teoretisk og motorisk utvikling av barna samt kartlegging og rapportering. Da hadde nok ikke de ansatte brukere fra så å si hele verden å forholde seg til heller. Anbreena Khan er 26 år og barnevernspedagog, apotektekniker og helsesekretær. Hun har jobbet i Grønland barnehage siden januar i år. Hun startet som ped.leder for avdelingen Stjerne med 35 barn fra to til fire år og fikk snart vikariat i styrerstillingen. Nå overlapper hun en nyansatt leder for så å gå tilbake til ped.lederstillingen. Hun studerer også småbarnspedagogikk på deltid. Bachelor-oppgaven hennes på barnevernspedagog-studiet handlet om barnehagen og meldeplikt versus barnevernet. Christina Dahl Nordmo er 25 år og ped. leder for avdelingen Regnbuen som har 24 barn i alderen tre til seks år. Hun er bachelor i pedagogikk og studerer på deltid til å bli barnehagelærer noe hun vil være ferdig med om fire år. Bachelor-oppgaven hennes handlet om nettopp flerkulturelle barn i barnehage. I tillegg til de to nevnte avdelingene har barnehagen avdelingen Sol med 28 barn fra to til fire år. Avdelingene ble organisert på en ny måte fra februar i år slik at barnehagen i dag er en basebarnehage. Den har 19 og et halvt årsverk med ansatte pluss en støttepedagog som er en ressurs for et barn med spesielle behov. Bare er én av de 20 ansatte har halv stilling, og hun studerer halve tiden ved siden av. Resten jobber fullt. Seks og en halv stilling er besatt av pedagoger mens resten er assistenter. I to og en halv stilling er det ansatt menn. Også de ansatte har bakgrunn fra flere forskjellige land, og flere av dem snakker flere språk i hvert fall to hvorav det ene er norsk. Når noen nye skal ansettes, tar styreren alltid med ped.lederen for den aktuelle avdelingen både i vurderingen av søknadene og under intervjuene. De som kommer til å omgås den som skal ansettes, blir også tatt med på råd. Norsk er et svært viktig kriterium. I tillegg kommer personligheten og hvordan personen passer inn i forhold til barnegruppen og de ansatte på avdelingen, sier Khan. Rammeplanen styrer Vi må forholde oss til rammeplanen hele tiden og skriver månedlige rapporter til foreldrene og til styrer. Der er alle aktivitetene som rammeplanen omfatter, inkludert. Hvis vi jobber med et prosjekt, skriver vi om det også i månedsrapporten samt om personalendringer, hvor mange barn og ansatte som har kommet til og hvor mange som har sluttet, sier Khan. Planleggingen av arbeidshverdagen foregår stort sett på avdelingsmøtene. Vi ser hva slags utfordringer vi har og hva vi bør jobbe med i henhold til rammeplanen. Barna får også være med å bestemme, og så lager vi et opplegg ut fra hva de er interesserte i og utnytter det, sier Dahl Nordmo. Når vi planlegger prosjekter, er det både i forhold til hvilke barn og ansatte vi til enhver tid har og ut fra de syv fagområdene i rammeplanen. Vi velger ut to til tre områder som vi ønsker å vektlegge spesielt. Vi skriver ned hvilke planer, tanker og refleksjoner vi gjør oss, og så kan andre Urtehagen-ansatte se på våre erfaringer når de eventuelt trenger inspirasjon. Det gjelder for oss også. For eksempel kan vi gå inn og se 10 Vi og barna

11 barnehagesidene hvordan Gamlebyen barnehage driver og få inspirasjon til hvordan vi kan gjøre det selv hvis de gjør noe bra pedagogisk. Slik drar alle Urtehagen-barnehagene nytte av hverandre. Vi har ped.ledermøte én gang i uka og felles ped.ledermøte for alle som er ansatt i Urtehagen, én gang i måneden, sier Khan. Vi har også begynt å dokumentere mer det arbeidet vi gjør, og dette er også assistentene med på. For eksempel kan ped.leder og en assistent ta med seg en gruppe barn ut, og så skal ped.lederen lede gruppen mens assistenten bidrar og kan for eksempel også ta bilder og skrive ned hva som blir gjort. Slik oppnår vi både refleksjon rundt måten vi arbeider på og en faglig utvikling for alle, sier Dahl Nordmo. Pakistans nasjonaldag gikk vi i pakistansk tog fra Frognerparken til Ambassaden, og etterpå hadde vi pakistansk mat. Det syntes foreldrene var fint. Vi ønsker å skape toleranse og respekt. Alle er forskjellige, men samtidig er vi jo like, sier Christina Dahl Nordmo. Ordvegg med alle alfabeter og mye brukte ord Alle avdelingene har en ordvegg der alfabetet er skrevet på språket til alle som er på avdelingen. Somalisk, urdu og arabisk er de språkene flest snakker. Mange av foreldre kan også arabisk selv om de ikke har det som sitt morsmål. Vi jobber mest med dagligtale, hvordan vi snakker om små og store ting i hverdagen, og vi leser bøker. Det beste er om vi kan si hva de samme tingene heter på flere språk og helst fortelle hele historier også på flere språk. Vi hadde for eksempel en samlingsstund der assistenten hadde lagt flere ting under et teppe. Da hun tok bort en ting og spurte hva som var borte, svarte en gutt «elefanten» på arabisk. Assistenten kunne arabisk, så hun forsto hva han sa, men hun svarte på norsk: «Ja er det elefanten som er Ønsker mangfold De fleste av barna bor i nærheten av barnehagen som tilhører bydelen Gamle Oslo. Hele bydelen har en svært høy andel innbyggere med annet morsmål enn norsk. Siden barnehagen er privat, står de ansatte litt friere til å velge hvem de vil ta inn, enn det kommunale barnehager gjør. De har imidlertid bare listene de får fra kommunen, å velge fra. Vi velger gjerne barn med ulik bakgrunn fordi vi ønsker å ha en mangfoldig barnehage. Å ha mange nasjonaliteter blant både barn og voksne er en av våre styrker, og vi ønsker å vise hva vi kan. Vi får svært mange henvendelser fra folk som vil ha barnet sitt her, og vi har mange på venteliste, sier Anbreena Khan. Mange av barna er halvt norske det vil si at foreldrene har forskjellig nasjonal bakgrunn og dermed forskjellig morsmål. Rammeplanen sier at vi skal markere de norske høytidene for barna lever jo i Norge, men vi markerer for eksempel den muslimske høytiden Id også. Siden barna lever og vokser opp i Norge, synes vi at det er viktig å få frem den andre nasjonaliteten deres også. Vi legger derfor vekt på å gi alle barna kunnskap og innsikt i alle nasjonalitetene barna har røtter i. Det er vårt eget ansvar å lese oss opp på kultur og nasjonaldag og så videre, og så markerer vi nasjonaldagen til alle barna. På 18 små bjørner sover i sitt lune hi Vi og barna

12 barnehagesidene Ped.leder for avdeling Regnbuen; Christina Dahl Nordmo, og ped.leder for avdeling Stjerne; Anbreena Khan, synes mangfoldet av nasjonaliteter blant barn og ansatte i Grønland barnehage er utfordrende og berikende. borte?» «Ja,» svarte gutten og da på norsk «det er elefanten som er borte», forteller Dahl Nordmo. Når man jobber i en barnehage som dette, må vi være oppmerksomme og ha mye kunnskap om ulike kulturer før vi i det hele tatt tar imot barna. Grønland barnehage har mye personale som har jobbet her i mange år. Ledelsen gir oss veiledning i tillegg, og så har vi en del nøkkelord på flere språk som vi har skrevet ned og bruker ved behov, sier Khan. Hun nevner at det også skal finnes en side på nettet der noen har oversatt forskjellige barnebøker til forskjellige språk. Engasjerte foreldre som bidrar sterkt Foreldrene har bidratt til å skrive ned både alfabetene og å lage ordveggene på avdelingene. De bidrar også når nasjonaldagene feires. De lager mat, og de kommer og forteller fra hjemlandet og viser bilder. Vi spør dem på forhånd om de har mulighet til å hjelpe til, og mange stiller opp eller leverer noe på forhånd dersom de ikke har anledning til å komme på selve dagen, forteller Khan. Jeg må si at jeg har blitt svært positivt overrasket over at foreldrene er så engasjerte. Nylig hadde barnehagen sommerfest, og mange foreldre stilte opp. Når barnet deres har bursdag, bidrar de også, og de stiller opp på dugnad. Vi hadde en for ikke så lenge siden, og det likte de svært godt og sto på som bare det. Etterpå har flere sagt at vi bør ha dugnad så ofte så vi kan fordi det er så hyggelig med det sosiale, sier Dahl Nordmo. Dette kan kanskje tyde på at barnehager med høy andel av brukere med annet morsmål enn norsk, kan ha større betydning som sosiale samlingspunkt enn andre barnehager. Ja, jeg er også veldig fornøyd med foreldrenes bidrag. Alle barna er unike på hver sin måte, og foreldrene tør også å si ifra og foreslå endringer hvis de har ønsker for barnet sitt når det gjelder både det pedagogiske og hverdagen ellers i barnehagen. Dette har hjulpet oss å gjøre ting bedre, sier Khan. Noen foreldre er imidlertid litt tilbakeholdne og noen kan være sjenerte i forhold til å snakke norsk kanskje fordi de er redde for å snakke feil. Da vi hadde plandag for personalet for en stund siden, ga vi veiledning om hvordan vi skal møte foreldrene og hva vi skal tenke på. Vi skal stille med et åpent sinn, være imøtekommende og positive, men ikke nødvendigvis ta 12 Vi og barna

13 barnehagesidene initiativ til å håndhilse. Det er jo ikke alle kulturer der håndhilsing er vanlig, så det skal vi avvente og heller la være opp til dem. Vi skal også være bevisste på hvordan vi ordlegger oss, sier Khan og forteller at barnehagen nå søker om å få informasjonsbrosjyrer på ulike språk. Blant annet er mange av foreldrene redde for hva barnevernet er fordi de har for dårlig kunnskap om det og dermed kommer de heller aldri så langt at de søker om hjelp selv om de kan trenge det. Åpne og mottakelige for veiledning Hovedinntrykket er at foreldrene er åpne for det meste bare de får god nok informasjon så de forstår grunnlaget for de rådene som blir gitt. Blant annet må de minnes ofte om å ta med riktige og nok klær. Matpakkene er også en utfordring de tre dagene i uka ungene skal ha det. Når det er tilvenning, og mange er ferske i barnehagen, er det mange matbokser med nei-mat som pølser, hamburgere og pommes frites. Foreldrene er imidlertid veldig ydmyke og tar til seg rådene når vi forklarer hva som er ja-mat og hva som er nei-mat, så det blir raskt bedre. En del har ikke hatt barn i barnehage før, og mange kjenner ikke så godt til de norske kostholdsrådene. Hovedsaken er at de får gode forklaringer og begrunnelser for hvorfor de skal gjøre det ene og ikke det andre eller ungene skal spise det ene og ikke det andre, sier Khan. Hun forteller også at Grønland barnehage er en såkalt grønn barnehage som serverer fisk, men ikke kjøtt. Hva ungene får med hjemmefra, er imidlertid en privatsak. Når ingen forstår Av og til begynner det barn i barnehagen som ikke forstår hva noen i barnehagen sier, og som ingen i barnehagen forstår heller. For ikke så lenge siden begynte det ei jente som hadde det slik. Hun gråt og gråt. Det varte i flere dager. Vi var imidlertid rolige og brukte tydelig kroppsspråk overfor henne. Det var også et barn som tok seg veldig av henne helt på eget initiativ og prøvde å Nasjonaliteter blant barn og ansatte Land barna har én eller begge foreldrene fra Marokko, Iran, Irak, Somalia, Gambia, Russland, Thailand, Vietnam, Polen, Afghanistan, Brasil, Palestina, Sri Lanka, Norge, Estland, Algerie, Egypt, Libanon, India ++ Nasjonaliteter blant de ansatte Somalisk, tyrkisk, marokkansk, pakistansk, kurdisk, iransk, irakisk, engelsk og norsk. Det er alltids plass til et flagg eller ti til. Her er alle velkomne! Vi og barna

14 barnehagesidene kommunisere med henne, passet på henne og ville sitte sammen med henne ved bordet og i samlingsstundene. Dette bidro til å gjøre den nye jenta trygg raskt, og nå prater hun og sier ifra med korte ord. Ja, nå er hun faktisk lei seg når hun blir hentet, sier Dahl Nordmo. Også en gutt som ikke kunne noe norsk, begynte nylig i barnehagen. Vi viste da enkle bilder av hva vi skulle som å kle på oss og å spise. En gang han hadde slått seg, var han veldig lei seg og kunne ikke snakke med noen om det. Da fikk vi opp en fra en annen avdeling som kunne språket hans, og da roet han seg raskt, forteller Dahl Nordmo. Hvis det er store språkbarrierer mellom foreldrene og de ansatte, prøver vi også alltid å ta med en ansatt og da gjerne en assistent som kan språket, når vi kommuniserer med foreldrene. Selv om alle barna får en primærkontakt, anstrenger vi oss i utgangspunktet ikke for at hvert barn skal ha en primærkontakt som kan sitt morsmål. Da blir det lett slik at barnet reagerer sterkt når den personen er borte. I de tilfellene vi står fast, bruker vi imidlertid morsmålet når vi kan, sier Khan. Lek og kroppsspråk viktig Seg imellom bruker barna lek og mye peking for å kommunisere. De klarer seg veldig bra til tross for store språkbarrierer. Vi har aktiviteter både felles og gruppevis og sørger alltid for at det også er fri lek i løpet av dagen. Ungene lærer av hverandre, og innimellom blir det også slik at flere bruker enkelte ord fra et språk som ikke er norsk. For eksempel kan en pakistansk gutt plutselig si «skynd deg» på somalisk, forteller Dahl Nordmo. Barnehagen har også en med Downs syndrom. Han får et spesialpedagogisk tilbud med blant annet tegn til tale, og vi i personalgruppen skal også lære mer om dette, sier hun. To ganger i uka er det to timers samling for førskolegruppa. Der går de gjennom forskjellige aktiviteter og temaer og vurderer også barna i forhold til skolemodenhet. Da er blant annet norskkunnskapene viktig. En del av barna vil trenge ekstra språkoppfølging når de begynner på skolen, og da blir de henvist til PPT. I en familie var moren interessert i dette og positiv på vegne av barnet mens faren var uenig. Han mente at en skulle vente og se det an fordi barnet kunne bli flinkere med tiden. Da hadde vi et møte med faren og forklarte ham hvorfor vi mente det var best for barnet med ekstra oppfølging og at barnet ville få det lettere på skolen med det. Da aksepterte han tilbudet straks, sier Dahl Nordmo. Ja, noen må henvises til videre utredning. Enkelte begynner i barnehage først når de er tre, fire eller til og med fem år. I dag er det cirka 300 barn som er nesten skoleklare som står uten barnehageplass, og mange av disse har for dårlige norskkunnskaper til å klare seg bra på skolen, sier Khan. Fra gaten er det umulig å gjette at den anonyme, gamle murbygningen som ligger som Deltas nærmeste nabo i Norbygata, skjuler «en hel verden» av barn. 14 Vi og barna

15 barnehagesidene Språkprosjekt i regi av universitetet Dahl Nordmo og en ansatt til i barnehagen er med i et lengre, universitetsbasert prosjekt om språk i barnehagen. Det dreier seg om hvordan vi lettere kan se om et barn forstår språket om de har begrepene på plass eller om språket bare er på overflaten slik at barnet kan repetere og herme etter det som blir sagt, men at det gjetter seg til hva det betyr og egentlig ikke forstår. Prosjektet kalles bare Språkprosjektet, og vi har vært på kurs og opplæring i TRAS som handler om språkobservasjon (se egen boks). Del takerne er satt sammen i ulike grupper for å samarbeide om opplegget. Vi er i en gruppe fra bydelen, og arbeidet går over cirka ett år, forteller Dahl Nordmo. Utfordringer mellom de ansatte Khan og Dahl Nordmo forteller om et godt arbeidsmiljø der de ansatte også har en del sosialt samvær utenom jobben. De innrømmer imidlertid at mange forskjellige nasjonale bakgrunner kan by på utfordringer ikke bare blant barna, men også blant de voksne. Noen kan til og med dra med seg konflikter som er kulturhistorisk betinget, inn i arbeidsmiljøet. Eller så kan det være noe så enkelt som at noen er vant til å snakke høyt hjemme mens andre ikke gjør det. Da er det viktig å gi veiledning og minne om at hvordan vi er hjemme er hvordan vi er hjemme, men at på jobb er vi profesjonelle. Ansatte kan fort bli slitne hvis de har det tøft på avdelingen, og stemningen blant de voksne vil naturligvis fanges opp av barna også. Da tar vi det opp på avdelingsmøtene. På plandager har vi også gått gjennom hvordan vi best mulig styrker arbeidsmiljøet. Vi prøver å løse konflikter så fort som mulig, og det fungerer veldig fint, sier Khan. Flere av de ansatte er i 20-årene, og flere av disse er ped.ledere. Hvis en assistent har jobbet mye lenger enn en ped.leder, er det viktig at ped.lederen hører på hva assistenten har å si. Vi må være ydmyke og vise respekt for hverandre. Det gir et godt miljø som gir kvalitet på barnehagehverdagen for både små og store. Vi er glad i barna, og det påvirker dem, sier Dahl Nordmo. Det er veldig spennende å jobbe i dette miljøet. Vi lærer noe nytt hver dag, og jeg personlig har blitt mye flinkere til å kommunisere med både barn og voksne fra andre land. Jeg har fått mye mer innsikt i ulike kulturer, og dette skaper naturligvis større forståelse. I øyeblikket er faktisk Urtehagen kjent for et prosjekt om likestilling. Vi holder foredrag om dette for en rekke bydeler og kommuner i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sier Khan. TRAS Du kan lese mer om observasjon av språk i barnehagen og observasjonsverktøyet TRAS som gir kunnskap om barns språkutvikling i alderen to til fem år på: Ny rapport om språk og barnehage Mange kommuner jobber bra med å gi minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage, et tilbud hvor de kan lære norsk. Det viser en rapport fra Fafo som kommer i slutten av mai. Tekst: Mariann Fjeldstad Rapporten «Å være seg sitt ansvar bevisst Språktilbud til 3 5-åringer med minoritetsspråklig bakgrunn og som ikke går i barnehage» er laget på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Barn som ikke kan norsk, møter store utfordringer i skolehverdagen både i timene og i lek og samspill med de andre elevene. Barnehagene har stor betydning for barns språkutvikling. derfor mener kunnskapsdepartementet at det er nyttig å få mer kunnskap om hva som er årsakene til at mange barn ikke går i barnehage. Barnehagedekningen i Norge har økt det siste året. Også blant minoritetsspråklige barn går nå 91,5 prosent i barnehage. På landsbasis er det om lag minoritetsspråklig barn i alderen tre til fem år som ikke går i barnehage. Denne rapporten sier noe om hvorfor. Den sier også noe om hva kommunene gjør for å nå denne gruppen. Rapporten peker på at det ofte er praktiske forklaringer som ligger til grunn når barna ikke har barnehageplass. Rapporten anbefaler at kommunene gir et alternativt språktilbud nær familienes bosted. Mange kommuner har gode erfaringer med åpen barnehage og egne språkgrupper for tre- til femåringer. Slike tilbud er ofte gode rekrutteringsarenaer for ordinære barnehager. Rapporten gir et godt grunnlag som vi kan ta med oss i det videre arbeidet med å sikre at alle barn lærer norsk før skolestart. Nøkkelen til integrering er å kunne språket, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. Kilde: Kunnskapsdepartementet Vi og barna

16 barnehagesidene Barna blir medvirkende produsenter Digitale verktøy gir barnehagebarn større medvirkning i hverdagen, og særlig nettbrettet gir dem en mulighet til å være produsenter i større grad enn konsumenter. Tekst: Kine Solberg Vi har god erfaring med at digitale verktøy gjør det mye enklere å gi ungene en stemme og mulighet til å bidra og delta, sier assisterende styrer i Klepp familie- og friluftsbarnehage; Marianne Undheim. Hun har også skrevet bøker om temaet og er én av flere som påpeker at kreativ bruk av digitale verktøy har ført til større grad av barns medvirkning i barnehagen. Vi er opptatt av å bruke alle digitale verktøy på en kreativ og skapende måte slik at ungene får erfaring med å være produsenter. Det kan være enkle gjøremål som å ta bilder, skrive ut og lime inn i en bok, eller at vi lager en animasjonsfilm basert på innspill fra barna. Lett å lage animasjonsfilm Det at barna kan være med å lage animasjonsfilm, er et eksempel på at digitale verktøy gjør det mulig for barna å være en del av hele prosessen i både planlegging av filmer, som både produsenter og medvirkende og i redigeringsprosessen. Dermed er det ikke slik at de voksne forsvinner inn på et rom og må gjøre noe ferdig før ungene kan være med. Undheim påpeker at dette forutsetter at personalet er trygge i bruken av verktøyet, slik at de faktisk gjør det sammen med ungene. Å lage animasjonsfilm, eller digitale fortellinger generelt, er blitt mye lettere ved hjelp av nettbrett, enn hva det var før med PC, sier hun. Spiller videre på barnas ideer En annen som støtter påstanden om at bruk av digitale verktøy fører til større grad av medvirkning i barnehagehverdagen, er Cathrine Fragell Darre. I tillegg til å være pedagogisk leder i Barna i Klepp familie- og friluftsbarnehage får være med å lage animasjonsfilm. Assisterende styrer i barnehagen; Marianne Undheim, synes det er fint at digitale verktøy gjør det mulig for barna å være en del av hele prosessen. Foto: Myrertoppenbarnehage.blogspot.no Foto til høyre: Norlandiabarnehagene.blogspot.no 16 Vi og barna

17 barnehagesidene Myrertoppen barnehage, er hun prosjektleder for pilotprosjektet «Digital praksis i barnehagen». Digitale verktøy kommer ofte inn når det gjelder å spille videre på barnas egne ideer. Barna vil gjerne mye hvis de får kjenne til mulighetene, sier hun. På bloggen til Myrertoppen barnehage finnes det flere eksempler på dette. På lik linje med Undheim, er Darre opptatt av å bruke digitale verktøy til å skape noe sammen med barna. Et av prosjektene var å lage en larvekuvøse og deretter lage en bilde-for-bilde-film av larver som forpupper seg og blir til en sommerfugl som så bryter seg ut av kokongen. IKT gir fantastiske muligheter. Mitt fokus når jeg bruker digitale verktøy i barnehagen, er at jeg som voksen bør ha nok kunnskap, slik at jeg kan bruke mine ressurser sammen med barna, sier Darre. Norges første kartlegging av IKT i barnehager Marianne Undheim viser til et av funnene i Barnehagemonitor 2013, den første kartleggingen av IKT-bruk i norske barnehager. Den viste at «det er barna selv som etterlyser mer digital lek og læring, og slik blir pådrivere for både innføring og bruk». Det er et ønske fra barna å bruke digitale verktøy, og det er første gang noe slikt har kommet frem. Det betyr ikke at vi skal bruke dem hele tiden, det betyr bare at vi skal bruke digitale verktøy i sammenheng med annen lek og læring når det er hensiktsmessig, sier hun. Undersøkelsen viste og at barna i stor grad velger motiv og tar bilder selv, men at de har liten innflytelse på hva bildene brukes til og hvilke bilder som brukes. Undheim mener kunnskap blant personalet om hvordan de kan bruke verktøyene sammen med barna, er nøkkelen for at barna skal få delta aktivt. Min erfaring er at når vi har kunnskap, så tør vi å bruke digitale verktøy på flere måter, men vi tør også å velge vekk bruken når det ikke passer, sier hun. Pedagogisk dokumentasjon I Kunnskapsdepartementets Temahefte om barns medvirkning i barnehagen, heter det at «Pedagogisk dokumentasjon er en støtte og tilbakemelding til hvert barn, slik at det får øye på sin egen læreprosess. ( ) Slik får barna hjelp til å huske, og får en distanse og en refleksjon i forhold til sitt eget arbeid.» Undheim forteller at fordi nettbrett er så enkle å bruke, kan også de minste barna på nye måter dele sin opplevelse av barnehagehverdagen. De minste barna klarer selv å ta bilder og vise det de er interessert i. Det gjør det lettere for dem å fortelle egne historier fra barnehagen og om egne opplevelser. Undheim mener bilder gjør det lettere å se tilbake og huske hva de gjorde i går eller forrige uke, og på den måten sette ord på hva de synes er gøy i barnehagen. I temaheftet om barns medvirkning påpekes det at en forutsetning for at dokumentasjonen kan bidra til en forskjell for barna og de voksne, er at det forekommer en felles refleksjon over det som dokumenteres. Det er ikke nok bare å ta bilder. Marianne Undheim Marianne Undheim er assisterende styrer i Klepp Familie- og friluftsbarnehage og har i mange år drevet aktivt med prosjekter der IKT har vært en naturlig del av barnehagehverdagen. Hun holder også kurs om temaet i regi av BROAschehoug og har skrevet boken «Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen». Tar barna på alvor Åse Fredheim er pedagogisk leder i Bydel Frogner i Oslo og har brukt nettbrett med barn ned til ett-til-toårsalderen der de jobber i små grupper. Før de tok nettbrett i bruk, diskuterte personalgruppen hvordan de kunne ta barnas initiativ til bruk av digitale verktøy på alvor. Fokuset bør være å hjelpe barna å finne sin vei til læring. Det krever observante voksne som tar i bruk alle de verktøyene som er i barnehagen, også de digitale, sier hun. Barnehagen har som mål at digitale verktøy skal være tilgjengelige og synlige på hver avdeling, men hvordan de brukes på de forskjellige avdelingene, kommer an på barnas interesser, behov og hvilke prosjekter de jobber med. Vi har hatt prosjekt om dyr hvor vi har brukt forskjellige applikasjoner med dyrebilder, videosnutter og lyder. Barna utforsker ved å styre med fingrene, og de voksne stiller spørsmål og undrer seg med barna underveis. Vi og barna

18 skolesidene Jenter flinkere på skolen enn gutter Jenter som gruppe presterer bedre enn gutter på skolen. Forskjellene er størst i lesing og minst i matematikk. Det viser den nye rapporten Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Tekst: Elisabeth Backe-Hansen, Kristine B. Walhovd og Lihong Huang Kunnskapsoppsummeringen presenterer forskning fra 2008 og senere om årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Prosjektet ble finansiert av Kunnskapsdepartementet, og er en oppdatering av et tilsvarende NOVAprosjekt fra Hensikten har vært å beskrive viktige resultater fra nyere forskning Dessuten har vi kort diskutert mulige tiltak. Nytt i denne kunnskapsoppsummeringen er et eget kapittel om bidrag fra et kognitivt-nevrovitenskapelig perspektiv. Kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner er ikke dramatiske, men synes å være ganske robuste over tid og rom. Mye tyder på at det viktigste man kan gjøre for å redusere dem, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse hvor både gutter og jenter får utnyttet sitt potensial for å lære. Sammendrag av publikasjonen Den aktuelle kunnskapsoversikten er en oppdatering av en tilsvarende oversikt som ble gjennomført av NOVA i 2008 av Bakken, Borg, Hegna og Backe- Hansen. Den gangen var oppmerksomheten primært rettet mot skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner mens fokus i denne rapporten i større grad har vært rettet mot ulike forståelser av årsaker og hva som opprettholder de observerbare forskjellene. Det har også vært viktig å undersøke om det har skjedd endringer i kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i løpet av de årene som har gått. Rapporten har følgelig hatt tre problemstillinger: Hva viser undersøkelser om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner? Hva sier forskningen om årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner? Hva gjøres for å motvirke kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og har slike tiltak noen effekt? I denne omgang konsentrerte vi oss om å gjennomgå litteratur fra år 2008 og senere. Det ble gjennomført søk i de vanligste, nordiske og engelskspråklige databasene. I tillegg kom egne søk på internett og innspill fra kollegaer. Nytt i forhold til den forrige kunnskapsoversikten er et eget kapittel om bidrag fra kognitive nevrovitenskaper. Kapitlet er skrevet av professor Kristine B. Walhovd ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Nyere beskrivelser av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner Kapitlene er bygget opp på den måten at vi først oppsummerer de viktigste resultatene fra den forrige kunnskapsoversikten, og deretter presenterer ny kunnskap. Et fellestrekk ved undersøkelsene som ble referert i rapporten fra 2008, var at jenter kommer bedre ut enn gutter, men at det samtidig ikke er Rapporten «Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner En kunnskapsoppsummering» kan lastes ned fra siden: Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/ Rapporter/2014/Kjoennsforskjeller-i-skoleprestasjoner entydig hva disse forskjellene handler om eller hvor store de er. Det kunne se ut som om kjønn har størst betydning for lesing i jentenes favør og minst i matematikk der det er mer vanlig at 18 Vi og barna

19 skolesidene guttene presterer bedre. Det kunne også se ut som om kjønnsforskjellene øker oppover i skoleløpet. Samtidig så det ikke ut som om disse forskjellene er veldig store eller at de har forandret seg mye over tid. Nyere metastudier og analyser av de store kryssnasjonale studiene kan ikke sies å ha bidratt med vesentlig nytt i forhold til litteraturen som ble gjennomgått i den forrige oversikten. Jentene presterer fortsatt bedre enn guttene i lesing, og guttene har et lite forsprang i matematikk i noen, men ikke alle studier. Jentene ser fortsatt ut til å gjøre det relativt bedre enn gutter med økt alder. Studier av norske skolebarn peker i samme retning. Selv om de observerte forskjellene ikke nødvendigvis er store, er de vedvarende, og bekymrer policymakere i flere land av flere grunner. I den grad de observerte kjønnsforskjellene er et resultat av sosiale forhold både i og utenfor utdanningssystemet, og ikke et resultat av indre preferanseforskjeller og evner, kan man se for seg at særlig unge, voksne menns evner og muligheter ikke utnyttes godt nok. Dette begrenser igjen muligheten for økonomisk vekst. I tillegg kommer kostnadene på individnivå som er knyttet til færre valgmuligheter på arbeidsmarkedet og i verste fall økt risiko for fattigdom og sosial eksklusjon. Årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner Kjønnsforskjeller kan studeres i form av forskjeller når det gjelder oppnådd utdanningsnivå eller oppnådde resultater i de enkelte fagene. I denne rapporten konsentrerer vi oss om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner det vil si i læringsresultater snarere enn i utdanningsnivå. Som det også ble påpekt i den forrige rapporten, har det over tid vært gjort mange forsøk på å forklare hvorfor og hvordan kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår, og hva som opprettholder disse forskjellene. Et vesentlig skille går mellom forklaringer som knyttes til individuelle eller kulturelle kjennetegn ved elevene, og forklaringer som knyttes til forhold ved skolen eller skolesystemet. Alt i alt har vi i denne kunnskapsoppsummeringen funnet studier som leter etter forklaringer på følgende nivåer: Individnivå Her diskuteres resultater om individuell motivasjon, læringsstiler, kjønnsrolletenkning og kunnskap basert på bidrag fra nevrovitenskapene. Her kan vi oppsummere at det ser ut til å være kjønnsforskjeller i motivasjon for å prestere på den måten at jenter som gruppe er mer motivert enn gutter som gruppe, noe som også har blitt påpekt i tidligere studier. Videre understrekes igjen at motivasjon må ses i sammenheng med en rekke andre forhold som igjen påvirker de kjønnsforskjellene man finner. To norske studier som har sammenliknet motivasjon, aspirasjoner og senere ulik gjennomføringsgrad i videregående skole blant norske elever og elever med minoritetsbakgrunn, bekrefter dessuten tidligere resultater om at gutter med annen landbakgrunn er i størst risiko for marginalisering i skolesammenheng. Motivasjon for å gjøre det godt, har mye å si. Av en eller annen grunn er jenter som gruppe ofte mer motivert for å prestere i skolen enn gutter. Foto: Colourbox.com Vi og barna

20 skolesidene Temaene for forskningen om motivasjonens betydning for kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner har vært ganske like over mange år. Nokså uavhengig av tilnærmingsmåte finner man at gutters og jenters motivasjon for skolearbeid så vel som for å prestere godt kan variere, og at disse variasjonene påvirker prestasjonene i større eller mindre grad. Det ser, som nevnt over, ut som om jenter som gruppe er mer motivert for å prestere på skolen enn gutter som gruppe. Effektene er imidlertid relativt små selv om de er statistisk signifikante og påvirkes dessuten av landbakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn. Systemnivå Her diskuteres studier om diskriminering og kjønnsmakt, feminisering av skolen, skolens undervisnings- og vurderingsformer samt samfunnsmessige endringer når det gjelder andel jenter som oppnår høyere utdanning. Mye av forskningen på og 1980-tallet ble inspirert av teorier om patriarkat og kjønnsmakt, og man forutsatte at det som skjedde i skolen speilet samfunnets maktstrukturer og kjønnsorden der menn dominerer kvinner. Dette var viktige påpekninger, men samtidig kunne teorier om mannlig dominans vanskelig forklare hvorfor gutter oppnår dårligere skoleresultater enn jenter. I de senere årene har man vært mer opptatt av å forklare kjønnsforskjeller i utdanningsnivå, ikke bare i skoleresultater. Når det gjelder utdanningsnivå, der jentene etterhvert får høyere utdanning i stadig større grad, knyttes dette til at kvinner i stadig høyere grad deltar på arbeidsmarkedet. Samtidig kan det påpekes at gutters lavere skoleprestasjoner ikke ser ut til å ha noen betydning for deres lønn og status på arbeidsmarkedet. Når det gjelder feminisering av skolen, eller betydningen av en overvekt av kvinnelige lærere for gutters prestasjoner, har man ikke fått bekreftet en antakelse om at flere kvinner i utdanningssystemet er til ulempe for guttene. Tvert imot kan jentenes bedre karakterer blant annet forklares med at jenter som gruppe er bedre på selvregulering og bedre sosialt tilpasset enn gutter som gruppe. Videre diskuteres om endringer i skolens arbeidsformer kan være en forklaring på de observerte prestasjonsforskjellene. For eksempel kan dagens fokus på ansvar for egen læring til forskjell fra tidligere tiders fokus på kollektive læringsformer ha bidratt til mindre strukturert undervisning og mer utydelige forventninger. Det kan se ut som om jenter profiterer mer på denne undervisningsformen enn gutter igjen på gruppenivå. Fordi jenter er sosialt flinkere enn gutter, vil en åpnere Selve læringssituasjonen er også under lupen når man skal finne ut hvorfor jenter og gutter presterer litt forskjellig i skolen. En faktor som studeres, er om kjønnet på læreren har noe å si. Foto: Colourbox.com undervisningsform, som i større grad gir rom for ulike elevroller, i større grad favorisere jentene. Noen forskere har også vært opptatt av om jenter og gutter reagerer ulikt på ulike eksamensformer, og hatt som en hypotese at gutter presterer bedre i mer kompetitive sammenhenger og derfor vil gjøre det relativt bedre til eksamen. På den andre siden kan den mer dialogiske formen for vurderinger som skjer i løpet av året, favorisere jentene. Forskning fra flere land gir imidlertid noe tvetydige resultater her. Skolens organisering og pedagogikk med mer Kjønnsbasert interaksjon i klasserommet, betydningen av å ha samme kjønn som læreren, kjønnsdelt undervisning, det skjulte pensum, lærernes kompetanse og skoleledelse Forskningen om kjønnsbasert interaksjon i klasserommet har stort sett dreid seg om tre spørsmål: Om kjønnede dominansstrukturer mellom gutter og jenter i klasserommet, om ulikt omfang av oppmerksomhet fra læreren og om kvaliteten på denne oppmerksomheten. I forhold til det første av disse spørsmålene har man etter hvert kommet til at både jenter og gutter viser mer variasjon i klasseromsatferd enn tidligere antatt, slik at det er nødvendig å modifisere den tidligere tenkningen om gutter som dominerende og jenter som usynliggjorte. Når det gjelder omfanget av oppmerksomhet fra læreren, var konklusjonen i den forrige rapporten at gutter gjennomgående får mer oppmerksomhet enn jenter, men at omfanget varierer mellom ulike studier. Derimot vurderes det som viktig å arbeide med klasseromsatferd generelt også for å unngå at gutter for eksempel får mer negativ oppmerksomhet enn jenter. Kjønnsdelt undervisning har vært studert i flere tiår. Her konkluderer både eldre og nyere forskning med at resultatene om kjønnsdelt undervisning eller kjønnsdelte skoler er flertydige, og at det å dele inn elevene på denne måten ikke gjør noe med andre, fundamentale skillelinjer i klassen som for eksempel er knyttet til etnisk eller 20 Vi og barna

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kompetanseplan 2015. For kommunale og private barnehager i Ski kommune

Kompetanseplan 2015. For kommunale og private barnehager i Ski kommune Kompetanseplan 2015 For kommunale og private barnehager i Ski kommune «Barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sammen klatrer vi høyest

Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken barnehage Årsplan for 2016-17 Visjon: Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken Barnehage 1 Innledning Velkommen til nytt barnehageår i! Vi starter dette året som en 3 avdelings

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

2015-2016 KOMPETANSEPLAN FOR SANDEFJORDSBARNEHAGENE

2015-2016 KOMPETANSEPLAN FOR SANDEFJORDSBARNEHAGENE Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene 2015-2016 KOMPETANSEPLAN FOR SANDEFJORDSBARNEHAGENE Kompetanse for fremtidens barnehage Innledning Basert på Kunnskapsdepartementets dokument Kompetanse

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Flerspråklig utvikling Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Mål: Vi er en mangfoldig og flerkulturell barnehage. Vi hadde som mål å få ny kunnskap om hvordan vi kunne arbeide med

Detaljer

VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER

VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 19, 2832 Biri Telefon 99269726 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no Innhold Velkommen som ammehjelper!... 3 Ammehjelpens vedtekter (link)... 3

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. Litt om avdelingen. Frøya er en småbarnsavdeling, dvs. barn som er fra 1 til 3 år. I år er vi 13 barn til sammen, 5 jenter og 8 gutter. Hverdagen vår er preget av faste

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Åpne barnehager i Norge organisering, bruk og betydning

Åpne barnehager i Norge organisering, bruk og betydning Åpne r i Norge organisering, bruk og betydning Kjell-Åge Gotvassli og Anne Sigrid Haugset, Trøndelag forskning og utvikling AS Oppdraget: Oppdragsgivers problemstillinger Hvordan er de åpne ne organisert

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2011-2014 for de Kommunale Barnehagene.

nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2011-2014 for de Kommunale Barnehagene. ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014. nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2011-2014 for de Kommunale Barnehagene. 1 Årsplanens innhold. Side

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Me gjekk gjennom veggen på ekta!

Me gjekk gjennom veggen på ekta! Me gjekk gjennom veggen på ekta! SPOT 2015 seminar 16 v/ Grete Kristoffersen og Marianne Undheim www.kleppbhg.no Blogg: http://marianneundheim.blogspot.no Me gjekk gjennom veggen - på ekta! Digital teknologi

Detaljer

Vi har også fruktmåltid kl. 14.15 hver dag. Det blir da servert knekkebrød/kavring med smør og oppskåren frukt.

Vi har også fruktmåltid kl. 14.15 hver dag. Det blir da servert knekkebrød/kavring med smør og oppskåren frukt. Velkommen til et nytt og spennende barnehageår. Håper alle har hatt en fin, opplevelsesrik og avslappende ferie. Noen av dere er nye i barnehagen og vi gleder oss til å blir kjent med dere, og til å få

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Til gruppediskusjonene: Jf. kunnskapsministerens innlegg tidligere i dag, skal det legges fram en Stortingsmelding om framtidens

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Fyrtårn Likestilling Østfold/Fredrikstad

Fyrtårn Likestilling Østfold/Fredrikstad Fyrtårn Likestilling Østfold/Fredrikstad Bakgrunn : Barne, likestillings-og inkluderingsdepartementet Handlingsplan Likestilling 2014. Likestilling Østfold: Gjennomført 2 kursdager for barnehagene og studietur

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer