Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar"

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 14/15 FT 14/2633 Elverum videregående skole - Forprosjekt rev /15 FT 16/15 FT 14/4245 Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/ /466 Universell utforming - gjennomføring av tiltak /15 FT 18/15 FT 12/11896 Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling 14/12323 Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå 19/15 FT 20/15 FT 21/15 FT 14/10888 Reviderte vedtekter for samarbeidet innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner 14/11961 Stange, Hamar og Ringsaker kommuner - oppstart kommunedelplan og høring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal - InterCity 15/505 Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark 22/15 FT 15/639 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2013/14

3 23/15 FT 24/15 FT 15/371 Hedmark Trafikk FKF - valg av styremedlemmer og varamedlemmer for perioden /506 Kjørekontoret Innlandet AS - valg til styre 25/15 FT 15/519 Valg av styrerepresentanter til kulturinstitusjoner 26/15 FT 15/179 Søknad om fritak fra politisk verv - Benjamin Ahmed

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Per Kr. Ljødal SAK 14/15 Elverum videregående skole - Forprosjekt rev Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slik forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner revidert forprosjekt for Elverum videregående skole datert desember Fylkestinget vedtar at revidert forprosjekt legges til grunn for det videre arbeidet med utarbeidelse av anbudsgrunnlag, og at kostnadsramme på 390 mill. kroner (pr des. 2014) innarbeides i økonomiplan for Vedlegg: Elverum videregående skole rev. forprosjekt datert desember Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 14/15 Saksutredning Elverum videregående skole - Forprosjekt rev Sammendrag Revidert forprosjekt er basert på forprosjekt «Elvis i ny drakt» som ble vedtatt i FT sak 09/210. I revidert forprosjekt er kostnader, elevgrunnlag og arealer vurdert i forhold til dagens behov og elevgrunnlag. Det er ikke store endringer i planløsninger, men det er foretatt noen arealreduksjoner på idrettsbygg, administrasjon, bibliotek og auditorium. Nye tilbud er tilpasset innenfor de eksisterende arealene som forutsettes rehabilitert til nybyggstandard etter Teknisk forskrift TEK 10, et krav som utløses ved omfattende rehabilitering. Prosjektet er kostnadsberegnet til 390 mill. kroner pr desember I forhold til vedtatt prosjekt er kostnaden for redusert areal, inventar og utstyr, finansiering og uforutsett redusert betydelig. Kostnader som er lagt inn i budsjett er basert på erfaringstall fra nybygget for Nord-Østerdal vgs. Det knyttes imidlertid usikkerhet rundt uforutsettposten. Fylkesrådet vil legge saken fram for ny behandling i fylkestinget etter anbudsinnhenting dersom uforutsettposten må endres. Framdriften for gjennomføring av byggeprosjektet er foreslått endret fra 5 til 4 år. Hovedårsaken til dette er at lang gjennomføringstid vil være belastende spesielt for de ansatte, samt at riggkostnader og gjennomføring kan bli mer rasjonell og effektiv. Kortere byggetid vil kreve leie av midlertidige lokaler i en to-års fase. Kostnader for dette inngår i samlet prosjektkostnad på 390 mill. kroner. Innledning og bakgrunn BAKGRUNN Fylkestinget vedtok i sak 09/210 Elverum videregående skole Forprosjekt med følgende vedtak: " 1. Fylkestinget godkjenner forprosjekt for Elverum videregående skole datert Sammen med de øvrige forprosjektene i prosjektet Framtidas videregående skole, samt resultatet av det generalplanarbeid som skal gjennomføres i region 3, legges forprosjektet til grunn for arbeidet med samlede prioriteringer som skal gjøres i forbindelse med økonomiplanarbeidet for " Fylkestinget vedtok i FT-sak 78/13 Økonomiplan og Årsbudsjett 2014 følgende verbalforslag: " 1) Forprosjektet på ELVIS gjennomgås i løpet av Forprosjektet belastes eiendomsavdelingen fra de disponible 2,2 mill. kroner innenfor eiendomsavdelingens prosjektmidler. " FORPROSJEKT 2009 Forprosjektet «Elvis i ny drakt» omfatter en totalrenovering av hele bygningsmassen. Forprosjektet var basert på de utdanningsprogrammer, elever og ansatte som var grunnlaget i Planløsningen er lagt vekt på at alle elevene skal ha en tilhørighet i bygget. En viktig forutsetning var at alle

6 Sak 14/15 utdanningsprogram skulle få sitt definerte område i skolebygget, og alle elever skulle ha tilhørighet til ett klasserom. En viktig premiss var å ivareta Universell utforming i videreføring av prosjektet. Råd for likestilling for funksjonshemmede var svært delaktige i planprosessen for «Elvis i ny drakt» og løsningsforslagene videreføres i rev. forprosjekt. I forprosjektet er det foreslått 3 tilbygg. Dette er tilbygg idrettsfag, tilbygg bibliotek, auditorium, administrasjon samt tilbygg verkstedhall for Teknisk industriell produksjon (TIP). I forhold til framdrift var det en forutsetning at undervisning og tilbud til elevene skulle gis kontinuerlig på skolen i hele byggeperioden. Dette medfører at renoveringen må gjennomføres i klart avgrensede etapper. Det ble foreslått å gjennomføre prosjektet i totalt 10 etapper, hvorav 9 etapper omhandler bygningsmassen, og den siste etappen er utomhus. Gjennomføringstiden for prosjektet ble anslått til 5 år. Kostnadsoverslaget for alle etapper ble i 2009 anslått til 422 mill. Etter at forprosjektet ble vedtatt i 2009 er følgende prosjekter gjennomført på Elverum videregående skole. Dette er prosjekter som ikke inngikk i kostnadsanslaget i forprosjektet. Nytt verkstedbygg for Bygg- og anlegg Ny kaldgarasje Ny SAK avdeling (Finn din vei- FDV) Ny kantine I perioden ble varme- og ventilasjonsanlegg oppgradert for hele bygningsmassen med unntak av fløy D. REVIDERT FORPROSJEKT 2014 Formålet med prosjektet har vært å løse de bygningsmessige behov for tilpasninger og endringer i forhold dagens forskriftskrav til bygg- og tekniske installasjoner. Prosjektet skal ivareta forskriftskrav til arbeidsplasser, og løse skolens behov for undervisningsarealer tilpasset dagens utdanningsprogrammer og elevgrunnlag. Forprosjekt fra 2009 er gjennomgått både i forhold til dagens elevgrunnlag, funksjonalitet og økonomi. Omfang av nybygg er vurdert, og økt gjenbruk av nyere teknisk installasjoner ol er vurdert. I tillegg er det vurdert en kortere gjennomføringsfase av byggeprosjektet av hensyn til elever og ansatte. Dette er ivaretatt i forhold til forslag om årlige bevilgninger i gjeldende økonomiplan Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjekthåndbok for Hedmark fylkeskommune, revidert Med bakgrunn i ovennevnte mål, oppnevnte fylkesrådet følgende:

7 Sak 14/15 Styringsgruppe: Eiendomssjef Eiendom og Innkjøp, leder Fylkessjef VGO Fylkessjef Økonomi Rektor Elverum videregående skole Representanter med møte- og talerett: Utdanningsforbundet Hedmark Representant for Råd for likestilling for funksjonshemmede Hovedverneombud Elverum videregående skole Prosjektleder Eiendom og Innkjøp Prosjektgruppe oppnevnt av styringsgruppa: Ass. Rektor Elverum vgs Representanter fra de tillitsvalgte Hovedverneombud 2 Avdelingsledere Drift- og vedlikehold Eiendom og Innkjøp 2 Elevrepresentanter Prosjektleder Eiendom og Innkjøp MANDAT For å gjennomføre forprosjektet gis styringsgruppa følgende mandat: 1. Utarbeide et revidert forprosjekt for Elverum videregående skole basert på vedtatt forprosjekt i FT-sak 09/ Kostnadsramme for prosjektet skal ikke overskride 422 mill. kroner (2014 kroner) 3. Revidert forprosjekt skal legges fram innen 30. september Det skal legges frem status for arbeidet per 20. juni Revidert forprosjekt skal gjennomføres innenfor ei samlet kostnadsramme på 2,2 mill. kroner. 5. Prosjektet skal gjennomføres i henhold til prosjekthåndboka for Hedmark fylkeskommune. 6. Prosjektleder hos Eiendom og Innkjøp er sekretær for styringsgruppa.

8 Sak 14/15 ENDRINGER 2014 I vedtatt forprosjekt var det stor brukermedvirkning i hele prosessen, og løsningsforslag på arealbruk var enstemmig godkjent av Styringsgruppa, prosjektgruppa og i skolens AMU. Målet har vært å finne løsninger som ikke endrer vesentlig på de løsninger som allerede var godkjent. Nye behov er tilpasset innenfor nåværende elevgrunnlag og tilbudsstruktur, og endringer er avklart med berørte brukere av skolen. ØKONOMI Målet har vært å se på kostnadsreduksjoner i prosjektet uten å endre vesentlig på de planløsninger som var omforent i prosjektgruppa i Målet har været å vurdere en arealreduksjon av foreslåtte nybygg, samt å finne ytterligere besparelser i prosjektet i forhold til mandatet gitt til styringsgruppa. Ved gjennomgang av kostnadene fra 2009 er det spesielt kostnader for nybygg, inventar og utstyr og finansieringskostnader som er redusert og sammenlignet med bla. kostnadene i Nord-Østerdal prosjektet. Skolen har i de siste årene kjøpt inn en del nye møbler i fellesrom og undervisningsrom. I revidert forprosjekt er det gjort en grundig vurdering av nye behov, og budsjettet redusert med ca. 25 mill. kroner inkl. mva. I tillegg er det utført en del arbeider på skolen etter 2009 med blant annet ny taktekking på alle bygg. I revidert forprosjekt er det foreslått en endring av kanalføringer for tekniske anlegg. Kanalføringer som var foreslått i oppbygg på tak er i revidert prosjekt lagt innvendig i bygget. Det er avklart at det er mulig å etterisolere yttertakene uten å ødelegge den nye taktekkinga. I tillegg er arealbehovet for nybygg idrettsbygget og adm/bibliotek og auditorium gjennomgått og redusert. Etter 2009 har det kommet ny teknisk forskrift (TEK 10) som vil øke kravet til konstruksjonene i bygget noe, men det er de samme krav til energikvaliteter på bygningskonstruksjonene. I opprinnelig forprosjekt var det avsatt 17 mill. kroner til utomhusarbeider. I revidert forprosjekt er det foreslått noen forenklinger. I kostnadsanslaget inngår fortsatt opparbeidelse av en ny parkeringsplass for 55 biler vest for idrettshallen. Denne erstatter parkering som viker plass for nytt administrasjonsbygg Det er også avklart at det gis tilskudd i form av spillemidler med 4 mill. kroner til idrettshall og 1,5 mill. kroner til styrkerom, spinning og aerobicsal. Kostnadsreduksjoner som er lagt inn i revidert budsjett er: Byggekostnaden er redusert med 17 mill. kroner for forenkling av yttertakskonstruksjoner og ventilasjonsanlegg. Byggekostnaden er redusert med 7,8 mill. kroner for arealreduksjon idrettsbygg og adm/bibliotek og auditorium. Utomhusanlegg er redusert med ca 3 mill. kroner. Inventar og utstyr er redusert fra 52 mill. kroner til 27 mill. kroner inkl. mva. Finansieringskostnad er redusert fra 20 mill. kroner til 5,6 mill. kroner. Reserve/uforutsett er redusert med ca. 20 mill. kroner.

9 Sak 14/15 Tabell kostnadsoppsett pr desember SSB Boligblokk oktober ,6 SSB Boligblokk desember ,9 Rente finansieringskostnad 4 % Revidert forprosjekt 2015 Etappe E1 A E1 B E1 C E2 E3 E4 E5 E6 E7 E8 Sak Tilbygg gymsal Eks. idrettshall Tilbygg bibliotek mm E1 Fløy A Fløy D Fløy F1 Fløy F2 Fløy C Fløy B Utomhus Sum Per m2 Areal m m m m m m m m m m m2 0-Reserve-marginer % 1-8 Byggekostnad Inventar og utstyr Finansieringskostnad mva Kunstnerisk utsmykning Spesielle kostnader Prosjektkostnad 2009 tall Prosjektkostnad 2014 uendret areal Reduksjon kostnad for redusert areal Prosjektkostnad 2014 redusert areal Spillemidler til ny hall Investeringsbehov Husleie anslått kostnad i to år 2*1500 m2 *2000 kr Driftsmidler Sum prosjektkostnad I kostnadsvurderingen er prisstigning iht. SSB`s prisindeks fra oktober 2009 og fram t.o.m desember 2014 lagt til grunn. KOSTNAD Kostnadsoppstillingen viser en samlet prosjektkostnad på 390 mill. kroner inkl. mva (pr. desember 2014) I prosjektkostnaden er det inkludert en reserve på til sammen ca. 17 mill. kroner inkl. mva. Reserveposten er 6% av entreprisekostnad. Det knytter seg imidlertid en stor usikkerhet til denne posten da dette er et stort rehabiliteringsprosjekt. Reserveposten vil variere i forhold til kompleksiteten i et prosjekt, og det er først etter at anbudsgrunnlaget er utført og prosjektet har vært ute på anbud at endelig prosjektkostnad inklusiv reserve kan fastsettes. Dersom reserveposten må endres etter anbudsinnhenting, legges saken fram for ny politisk behandling før endelig vedtak om gjennomføring fattes. ELEVGRUNNLAG I vedtatt forprosjekt fra 2009 er det lagt til grunn et elevtall på 978 elever inkludert SAK avdeling med 30 elever. Tabellen viser elevgrunnlaget for skoleåret 2014/2015 som er 929 elever. I tabellen er ikke elever på Senter for voksnes læring inkludert da de i stor grad benytter lokalene etter ordinær skoletid. Inkludert i tabellen er imidlertid IB (Internasjonal Baccalaureate ) som er planlagt som et nytt tilbud fra skoleåret 2015/2016. Jfr. FT sak 72/14 Økonomiplan/ årsbudsjett

10 Sak 14/15 ELEVGRUNNLAG Utdanningsprogram 2009/ /2015 Sum elevgrunnlag Bygg og anlegg BY VG Treteknikk VG2 8 8 Byggteknikk VG2 15 Design og håndverk DH VG Design og trearbeid VG2 7 Design og tekstil VG Elektrofag EL VG Elenergi VG Helse og Oppvekst HO VG Barne- og ungdomsarbeider VG Helsearbeiderfag VG Helsesevicefag VG Helsesekretær VG Idrettsfag ID VG VG VG Service og samferdsel SE VG Salg, service og sikkerhet VG Teknikk og industriell produksjon TIP VG Industriteknologi VG2 15 Bilskade, lakk og karosseri* VG Studiespesialisering** VG Studiespesialisering med formg. VG Studiespesialisering pre-ib VG1 30 Studiespesialisering VG Studiespesialisering med formg. VG IB Diploma Programme VG2 30 Studiespesialisering VG Studiespesialisering med formg. VG IB Diploma Programme VG3 30 Påbygg Innføringsklasse minoritetsspråk 15 0 Helse og sosial - lavere kompetanse SAK/FDV Senter for voksnes læring** 100 Elevgrunnlag for renovering 929 * Bilskade mv er ikke tatt med i elevgrunnlaget pga. at de holder til i annet lokale. ** Elevtallet som fordeler seg mellom ST, ST FORM og IB kan variere fra år til år. *** Senter for voksnes læring har aktivitet både dagtid og kveldstid, men er unntatt fra elevgrunnlaget. Endringer fram til i dag Idrett Ved gjennomgang av forprosjektet har det kommet fram et ønske fra idrettsfag om å øke tilbygget for idrettshallen ytterligere, slik at det til sammen blir to likeverdige haller på skolen. Avdelingen jobber for å få utvidet tilbudet på skolen med fokus på bla toppidrett. Skal prosjektet gjennomføres innenfor kostnadsramme på 422 mill. kroner krever det en større gjennomgang av prosjektet med tilsvarende arealreduksjoner, og det er ikke prioritert fra skolen nå. Skolen har fram til 2014 vært leietaker i Elverumshallen. Dette leieforholdet er nå avviklet, og skolen må løse idrettstilbudet innenfor egne arealer. Prosjektgruppa anbefaler å gjøre en ny samlet vurdering av arealbruken for idrettsfag i neste fase av prosjektet. Målet er å øke hallarealet innenfor kostnadsramma for prosjektet. Endringer i rev. forprosjekt er at størrelse på undervisningsrom er økt fra 15 til 30 elevers rom innenfor eksisterende areal ved å redusere på lagerarealer.

11 Sak 14/15 Senter for voksnes læring. Senter for voksnes læring har vokst fra ca 40 elever til ca 100 elever i år. Dette er 3. året skolen har tilbud til voksne på dagtid, og voksne trenger ett klasserom med plass til 30. I tillegg trengs ett kontor med plass til to arbeidsplasser. IB Internasjonal Baccalaureate Elverum videregående skole søker om å bli godkjent som IB-skole i Hedmark. IB står for International Baccalaureate. Skolen skal tilby IBDP, IB Diploma Programme, som gir studiekompetanse til universitet og høgskoler over hele verden. IB er et toårig studietilbud som elevene søker på etter Vg1 studieforberedende. Undervisningen foregår på engelsk, det har et internasjonalt perspektiv og en internasjonal faglig standard. IB har fokus på sosialt entreprenørskap, og ønsker å øve elevene opp til å bli flinke til å tenke kritisk, være selvstendige og handlekraftige. 2PIA industriteknologi, en ekstra klasse på Vg2 teknikk og industriell produksjon (TIP). Tilbudet har økt med ei klasse på 15 elever. Elvis pedagogisk senter (ESS) Tilpasser arealer i bibliotekarealet Øvrige endringsbehov for møterom og grupperom tilpasses innenfor eksisterende arealer. GJENNOMFØRING I Forprosjekt fra 2009 foreslås det en gjennomføringstakt på 10 etapper. Styringsgruppa anbefalte at alt skulle ferdigstilles innen 5 år. Første etappe er tilbygg idrettsfag, bibliotek, auditorium og administrasjon. Planen er at disse tilbyggene (E1A) og (E1C) kan fungere som erstatningslokaler for de påfølgende etappene, og skolen kan opprettholde normal drift inntil at nybyggene er utført.

12 Sak 14/15 Tegning og tabell viser etapper foreslått i vedtatt forprosjekt. Framdriftsplan alternativ 1. I revidert forprosjekt beholdes etappeinndelingen, men det foreslås å gjennomføre prosjektet på kortere tid. Framdriftsplanen viser investeringsbehovet for hver etappe. Framdriftsplan alt Avbudsgrunnlag E1A, E1B,E1C E2, E3 E4, E5 E6, E7 og E Framdriftsplan alt Avbudsgrunnlag E1A, E1B,E1C E2, E3, E E5, E6, E E Etapper E1A E1B E1A E2 E3 Nybygg Idrettfag Rehab Idrettshall Nybygg bibliotek/administrasjon A fløy +F D fløy E4 E5 E6 E7 E8 F1 fløy F2 fløy C fløy B fløy Utomhus Framdriftsplan alternativ 2 vil kreve et større behov for erstatningslokaler i gjennomføringsfasen. Første fase vil være å bygge nybygg E1A og E1B som kan ferdigstilles til skolestart Ved rehabilitering av E2, E3 og E4 kan elever benytte deler av nybyggene samt flytte til midlertidige lokaler. Det må vurderes videre hvem og hva som flyttes ut i byggeperioden fra 2017 til Kostnader for leie av midlertidige lokaler er anslått til 3 mill. kroner pr år. Kostnader inngår i prosjektkostnaden på 390 mill. kroner. Endelig gjennomføringsplan må avklares med entreprenør før oppstart for en rasjonell og fornuftig drift på byggeplassen. TEKNISKE ENDRINGER Det vises til kap VVS-INSTALLASJONER i opprinnelig forprosjekt. Etter at forprosjektet ble vedtatt i 2009 er alle yttertakene på skolen tekket om, og det er vurdert en besparelse i prosjektet å endre på tekniske framføringer og etterisolere yttertak uten å «ødelegge» den nye tekkinga. De forutsetninger for varme og ventilasjonsanlegg som ble lagt til grunn i 2009 endres ikke, men de bygningsmessige løsninger for framføringer av nye kanaler endres. Det var planlagt å bygge horisontale kulverter på tak for framføring av kanaler, dette endres slik at kanaler legges innvendig mot korridorer og kles inn. Det vises også til kap UTOMHUSANLEGG i opprinnelig forprosjekt. Revidert forprosjekt endrer ikke løsningsforslagene som ligger inne i opprinnelig forprosjekt. Det er imidlertid tatt ut kostnader for utvendige lyspullertert i revidert prosjekt. TEGNINGER Tegningsgrunnlaget fra opprinnelig forprosjekt beholdes i stor grad. Tegningene er gjennomgått, og endringer i elevgrunnlag og endrede behov er vurdert og foreslått tilpasset innenfor de samme arealene som i vedtatt forprosjekt. Det er imidlertid redusert noe på arealet for idrettsbygg og adm. /bibliotek og auditorium.

13 Sak 14/15 Som i opprinnelig forprosjekt er det foreslått tre tilbygg: 1. Tilbygg idrettsfag 2. Tilbygg bibliotek og auditorium 3. Innbygging av en uteplass i forbindelse med teknikk og industriell produksjon (TIP). Øvrige arealer rehabiliteres fullt ut med nye yttervegger, nye overflater og tekniske installasjoner. KONKLUSJON Gjennomgang av kostnadene i prosjektet viser at prosjektet kan gjennomføres tilnærmet som i vedtatt forprosjekt. Reduksjon av arealer, kostnader for inventar og utstyr, finansieringskostnader og endring av ventilasjonsteknisk anlegg viser at prosjektet kan gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 390 mill. kroner i 2014 kroner. Det inngår da et bidrag på 5,5 mill. kroner i spillemidler for utvidelse av idrettshall og 6 mill. kroner for leie av midlertidige lokaler for deler av skolen i en toårs periode. Endringer av elevgrunnlag og nye behov løses innfor et redusert areal på ca 260 m2 i forhold til areal som var lagt til grunn i forprosjekt fra Det er vurdert to alternative framdriftsplaner. Alternativ 1 viser en gjennomføring i et 5 års perspektiv, mens alternativ 2 viser en framdrift på 4 år. Det siste alternativet vil kreve at skolen trenger midlertidige lokaler i gjennomføringsfasen på to år. Det forutsettes at nybygg kan ferdigstilles og benyttes noe provisorisk til endelig prosjekt er ferdig. Det forutsettes at det vil pågå undervisning på skolen i hele gjennomføringsfasen, og en kortere gjennomføringstakt vil naturligvis være det beste for skolens ansatte og elever. Fylkesrådet støtter forslaget om at alternativ 2 legges til grunn for gjennomføring av prosjektet. Gjennomføringstakten må tilpasses fylkeskommunens investeringsevne og godkjennes i forbindelse med økonomiplan. Fylkesrådet ser at det i vedtatt forprosjekt fra 2009 er anslått store kostnader for inventar, utstyr og finansieringskostnader. Reduksjonen er i samsvar med kostnader for Nord-Østerdal vgs, og dekker i stor grad den prisstigningen som har vært siden Sammen med nye vurderinger av teknisk anlegg, arealreduksjon og øvrige vurderinger kan prosjektet gjennomføres tilnærmet likt det opprinnelige forprosjektet, og innenfor ei samlet kostnadsramme på 390 mill. kroner inkl. mva (pr desember 2014). Fylkesrådet har merket seg at reserven i prosjektet er anslått til 6% av entreprisekostnad. Det knytter seg imidlertid en del usikkerhet om størrelse av denne da dette er et stort rehabiliteringsprosjekt. Dersom det er behov for å øke denne posten etter anbudsinnhenting, legges det fram en ny fylkestingssak før igangsetting. Fylkesrådet ser positivt på at skolen vil framstå med samme kvalitet som et nytt skoleanlegg ved ferdigstillelse.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Kristin Bjerkli SAK 15/15 Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2662 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner vedlagte salgskontrakt på gnr/bnr 1/2662 «Tidligere Ankerskogen videregående skole» beliggende i Hamar kommune. 2. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Hamar kommune. 3. Salgssum pålydende kroner ,- avsettes til ubundet kapitalfond. Vedlegg: - Salgskontrakt Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 15/15 Saksutredning Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Sammendrag Saken gjelder avhending av gnr/bnr 1/2662 «Tidligere Ankerskogen videregående skole» i Hamar kommune. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune har forhandlet frem en omforent salgskontrakt som etter sitt innhold må godkjennes av fylkestinget i Hedmark fylkeskommune og kommunestyret i Hamar kommune for å være gyldig. Myndigheten til å avhende en slik eiendom ligger hos fylkestinget, da den fullmakten ikke er delegert til fylkesrådet. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune er hjemmelshaver til eiendommen gnr/bnr 1/2662 i Hamar kommune. Eiendommen har vært benyttet til videregående opplæring. I forbindelse med etablering av Hamar katedralskole, fylkestingssak 0037/03 ble det vedtatt å vurdere en videreutvikling av Lundbo og Ankerskogen videregående skole med henblikk på salg. Hedmark fylkeskommune skal benytte eiendommen frem til sommeren 2015, og etter den tid vil ikke Hedmark fylkeskommune ha behov for denne bygningsmassen. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune har kommet frem til omforent kontrakt om overdragelse av Ankerskogen til Hamar kommune. Kontrakten forutsetter fylkestingets og Hamar kommunestyre sin godkjennelse. Saksopplysninger fakta Gnr/bnr 1/2662 i Hamar kommune består av 4 større bygninger, samt et garasjebygg. De to eldste bygningene ble oppført i En verkstedbygning ble oppført i 1959 og undervisnings- og administrasjonsbygningen ble opprørt i Den siste bygningen som ble oppført var garasjebygget som ble oppført i Totalt utgjør bygningsmassen brutto gulvareal på kvadratmeter. To av bygningene disponeres av Storhamar videregående skole på bakgrunn av en internhusleieavtale. Årsaken til dette er at Storhamar videregående skole ikke er stor nok til å dekke det undervisningstilbudet som foreligger på den skolen. Det er derfor igangsatt et byggeprosjekt som skal utvide Storhamar videregående skole. Storhamar videregående skole må disponere bygningene på Ankerskogen frem til byggeprosjekt på Storhamar videregående skole er ferdigstilt sommer Etter sommer 2015 vil Hedmark fylkeskommune ikke ha behov for å disponere den tidligere Ankerskogen videregående skolen. Hamar kommune fattet sommeren 2013 politisk vedtak på å gå i forhandlinger med Hedmark fylkeskommune om en mulig overtakelse av eiendommene Ankerskogen og Lundbo til Hamar kommune. Partene har fått utarbeidet en omforent takst på begge eiendommene. Partene har signert avtale for Lundbo-eiendommen og formelt overført eiendommen til Hamar kommune.

16 Sak 15/15 I henhold til takst har eiendommen gnr/bnr 1/2662 (Ankerskogen) en markedsverdi på 33 millioner kroner. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune er enige om å legge anslått markedsverdi for tidligere Ankerskogen videregående skole til grunn for salget. Det er i den forbindelse utarbeidet en standard salgskontrakt som følger vedlagt. Kontrakten må godkjennes av fylkestinget og Hamar kommunestyre for å være gyldig. Hamar kommune ønsker ikke å overta eiendommen før sommer Bakgrunnen for dette er at kommunen ikke har noen umiddelbare planer for benyttelse av området. Dette betyr at Hedmark fylkeskommune må forvalte og drifte eiendommen frem til sommeren Det er flere aktuelle alternativer for Hedmark fylkeskommune når Storhamar videregående skole flytter ut av lokalene, men de tre mest aktuelle alternative måter å avhende eiendommen på er følgende: Alternativ 1 er å utvikle eiendommen til andre formål for så å selge den i et åpent marked. Alternativ 2 er å avhende eiendommen «as is» i det åpne markedet. Alternativ 3 er å avhende eiendommen «as is» til kommunen. Alternativ 1 Med bakgrunn i sak 0037/03 ble det i 2005 utarbeidet en utredning av Arkitektstudio Hamar AS med tanke på å utvikle begge eiendommene til boligformål. Konklusjonen var at hvis man legger tomtekostnad inn i beregningene, samt en sterk utnyttelse av eiendommen, vil det være mest gunstig å rive gamle Ankerskogen og etablere nybygg. Det vil blant annet være større usikkerhet i et prosjekt hvor det benyttes eksisterende bygningsmasse i denne type ombyggingsprosjekter. I henhold til vedlagte takst har bygning A og B fått negativ verdi og anbefales revet. Dette er i samsvar med deler av utredningen fra Dette vil medføre store investeringer for Hedmark fylkeskommune. I tillegg vil det måtte brukes mye ressurser på å planlegge og gjennomføre et slik prosjekt. Denne type eiendomsutvikling er også utenfor det formålet som Hedmark fylkeskommune skal drive med innenfor eiendomsforvaltning. Det vil også medføre en risiko hvis man skal gjennomføre denne type eiendomsprosjekter. Alternativ 2 I alternativ 2 tilbys eiendommen i det åpne markedet avhendet «as is». Da vil taksten være utgangspunktet for prisvurderingen. Fylkeskommunen må i tilfelle vurdere de bud som eventuelt blir gitt på eiendommen. Hedmark fylkeskommune bør før eiendommen legges ut i markedet søke eiendommen regulert til bolig/næring. Dette kan påvirke prisene på eiendommen og interessen i positiv retning for Hedmark fylkeskommune. Hvis man legger ut eiendommen vil det alltid hefte en usikkerhet hvor stor interessen i markedet vil være og til hvilken pris fylkeskommunen eventuelt vil oppnå hvis man legger eiendommen ut for ordinært salg.

17 Sak 15/15 Alternativ 3 Alternativ 3 er direktesalg til Hamar kommune. Utgangspunktet for salget er takst utarbeidet av godkjent takstmann. Taksten fra mai 2013 tar utgangspunkt i at Hamar kommune skal overta eiendommen våren 2013 og at Hedmark fylkeskommune skulle leie tilbake bygningene i 2 år. Leiekostnadene for de to årene beløper seg til totalt ca 6 mill og er i taksten av mai 2013 inkludert i markedsverdien på 33 mill. Slik sett så var det et "null-sum forhold" de 2 første årene. Fylkeskommunen fikk 6 mill kr mer for eiendommen, og betalte det tilsvarende tilbake i leie. Jfr. Taksten punkt 7.A, side 21. Det er nå avtalt at Hamar kommune kan overta eiendommen 1. september 2015, etter at Hedmark fylkeskommune har flyttet ut av lokalene. Verditaksten fra mai 2013 nedjusteres derfor til 27,2 millioner som følge av bortfall av leieinntekter i årene Salgssum er 27,2 millioner kroner. I tillegg tilkommer omkostninger ved overdragelsen. Dokumentavgift utgjør 2,5 % av kjøpesum og beløper seg til kroner ,-. Tinglysningsgebyr blir kroner 525,- Totalt kroner ,-. Vurderinger Alternativ 1 og 2 innebærer risiko for Hedmark fylkeskommune. I tillegg må det foretas større investeringer med å utvikle eiendommen for boligformål hvis Hedmark fylkeskommune skal utvikle eiendommen. Denne type eiendomsutvikling ligger i utgangspunktet utenfor formålet når fylkeskommunen forvalter sin egen eiendomsmasse. Hamar kommune ønsker å få overdratt tidligere Ankerskogen videregående skole for å videreutvikle kommunens tilbud i kommunen. Det foreligger foreløpig ingen konkrete planer hva de ønsker å benytte området til. Hvis eiendommen overdras til Hamar kommune vil eiendommen fortsatt være i offentlig eie, og kommunen kan utvide sine tilbud til innbyggerne. På den måten bidrar Hedmark fylkeskommune aktivt med regional utvikling i Hamardistriktet. Hedmark fylkeskommune vil også på en raskere måte få utfaset eiendomsmasse som ikke lenger dekker behovene til fylkeskommunen. Verdien partene har blitt enige om reflekterer det som anses for å være markedsprisen. Et direktesalg til Hamar kommune til takst, og for benyttelse til offentlige formål, anses ikke å være i konflikt med regelverket om offentlig støtte. Alternativ 3 anses etter dette som det mest hensiktsmessige alternativet. Konklusjon Hedmark fylkeskommune har tidligere vedtatt å fase ut og avhende gnr/bnr 1/2662 tidligere Ankerskogen videregående skole og 1/1783 Lundbo-eiendommen. Sistnevnte er avhendet til Hamar kommune.

18 Sak 15/15 Som regional utviklingsaktør bør fylkeskommunen avhende eiendommen primært til andre offentlige aktører når de har interesse for eiendommene. Det følger av et tidligere politisk vedtak at Hedmark fylkeskommune skal utøve en eiendomsforvaltning på markedsmessige vilkår. Avhending skal derfor ved salg av gnr/bnr 1/2662 skje på markedsmessige vilkår. Dette er et prinsipp fylkeskommunen også møter når fylkeskommunen erverver eiendom fra andre offentlige aktører. Fylkesrådet anbefaler derfor å avhende tidligere Ankerskogen videregående skole til Hamar kommune. Hedmark fylkeskommune har i lengre tid vært i forhandlinger med kommunen. Vedlagte salgskontrakt er et resultat av forhandlingene. Salgssum inklusive avgifter utgjør kroner ,-. Salgssummen pålydende kroner ,- avsettes til ubundet kapitalfond.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/466-1 Saksbehandler: Morten Sand SAK 16/15 Universell utforming - gjennomføring av tiltak 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner at det gjennomføres tiltak for universell utforming i 2015 på følgende skoler: -Solør videregående skole avd. Våler -Solør videregående skole avd. Flisa -Jønsberg videregående skole -Øvrebyen videregående skole 2. Fylkestinget godkjenner at tiltakene gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 3 mill. Kostnader dekkes av bevilget ramme for universell utforming i vedtatt i årbudsjett for Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 16/15 Saksutredning UNIVERSELL UTFORMING Gjennomføring av tiltak 2015 Innledning og bakgrunn FT sak 25/13 Universell utforming Kartlegging av status eksisterende bygninger, Handlingsplan og gjennomføring av tiltak FT sak 78/13 - Økonomiplan , Årsbudsjett 2014 I FT sak 25/13 «Universell utforming Kartlegging av status eksisterende bygninger, Handlingsplan og gjennomføring av tiltak» gjorde fylkestinget følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Handlingsplan for universell utforming, gjennomføring av tiltak, datert For å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen, vil fylkestinget vurdere årlige bevilgninger til universell utforming i forbindelse med årsbudsjett- og økonomiplanarbeidet. FT sak 78/13 - Økonomiplan , Årsbudsjett 2014, er det avsatt 3mill. kroner hvert år til universell utforming. Hva er universell utforming? Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Universell utforming inneholder et sterkere likestillingskrav enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Definisjonene på universell utforming er: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. I internasjonal sammenheng er spørsmålet om tilgjengelighet for funksjonshemmede et likestillingsspørsmål i et menneskerettighets- og diskrimineringsperspektiv. FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling den 13. desember 2006 og ble undertegnet av Norge 30. mars Den har en egen artikkel (art. 9) om tilgjengelighet for funksjonshemmede, og prinsippet om universell utforming er sentralt. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven): Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft Denne forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder. Det innføres et diskrimineringsvern knyttet til manglende tilgjengelighet.

21 Sak 16/15 Regjeringens Visjon Regjeringen har utarbeidet handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet ut fra visjonen: «Norge universelt utformet 2025.» I regjeringens handlingsplan framgår også at noen kategorier bygg skal prioriteres og oppgraderes til akseptabelt nivå på universell utforming innen Skolebygg er i denne kategorien. Mål for UU for virksomhetene til Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune har som målsetting at alle bygg som er formålsbygg for virksomhetene til fylkeskommunen skal være tilgjengelige for alle. Registrering Første fase av prosjektet var en ren kartlegging av status universell utforming for den eksisterende bygningsmassen i Hedmark fylkeskommune, og en utredning av i hvilken grad byggene er utformet i hht krav til universell utforming. Totalkostnader Totalkostnader for å utbedre alle avvik er beregnet ut fra erfaringstall for tilsvarende tiltak i kroner. Av vedlagte tabell framgår totalkostnader: Virksomhetsområde Totalkostnad 2012-kroner inkl. mva Skoler Tannklinikker Fylkeshus 1 og Totalsum HANDLINGSPLAN Prioritering gjennomføring av tiltak Tiltak gjennomføres etter følgende prioriteringsliste: 1. Parkering, innganger døråpnere inngangsdør og HC-toaletter 2. Trapper og korridorer 3. Heiser 4. Dører, belysning etc. (Besøksmål) 5. Uteareal 6. Skilting 7. Hele bygget samlet under ett (Internat) Kompetanseheving Første tiltak i handlingsplanen er kompetanseheving innenfor universell utforming for driftspersonell og ledelse ved virksomhetene. Dette anses som vesentlig for å skape positive holdninger til universell utforming, samt bevisstgjøring av hva universell utforming er. Det ble gjennomført UU-fagdag den , med bl.a. Geir Lippestad som foredragsholder.

22 Sak 16/15 Saksopplysninger fakta Gjennomføring av tiltak 2015 Prioriteringslista for gjennomføring er basert på at det primære ved oppgradering er at alle brukere av et formålsbygg må komme inn i bygget og ha tilgang på toalett på inngangsplanet. Inntil alle øvrige tiltak er gjennomført, kan utfordringer ved bruk av byggene midlertidig løses organisatorisk og ved god planlegging/timeplanløsning. I årsbudsjett 2015 er det avsatt 3 mill. kroner til universell utforming og oppgradering av bygningsmassen. Følgende UU-tiltak er planlagt gjennomført innenfor budsjettrammen for 2015: Som første fase i UU-prosjektet er det prioritert etablering av HC-parkering, adkomst inn i bygget, og HC-toalett på inngangsplanet for alle skolene. På Solør vgs avdeling Våler og Flisa har vi i tillegg valgt å utbedre forhold knyttet til innvendige trapper, slik som håndlister/trappenesemarkeringer/ varselfelter, og belysning. Disse kostnadene ligger under rubrikken øvrige tiltak i tabellen under. Skole HC-parkering Adkomst HC-toalett Øvrige tiltak Sum Solør vgs, , , , ,- avd. Våler Solør vgs, avd. Flisa , , , ,- Jønsberg vgs , , , ,- Øvrebyen vgs , , ,- SUM ,- Uforutsett ,- Totalt ,- Vurderinger og konklusjon Handlingsplanen, datert , er et grundig dokument som beskriver kartlegging av status universell utforming for den eksisterende bygningsmassen i Hedmark fylkeskommune, og gir en utredning av i hvilken grad byggene er utformet i henhold til krav til universell utforming. Den beskriver avvik, og den beskriver mulige tiltak med tilhørende kostnadstall. Handlingsplanen belyser de største utfordringene for å oppgradere bygningene til akseptabelt nivå for universell utforming for de enkelte virksomhetene. Fylkesrådet viser til Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet ut fra visjonen: «Norge universelt utformet 2025.»

23 Sak 16/15 I Regjeringens handlingsplan framgår det også at noen kategorier bygg skal prioriteres og oppgraderes til akseptabelt nivå på universell utforming innen Skolebygg er i denne kategorien. I årsbudsjett 2015 er det avsatt 3 mill. kroner til universell utforming og oppgradering av bygningsmassen. Fylkesrådet slutter seg til de prioriteringer av tiltak 2015 som er foreslått i saksutredninga, og legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner at det gjennomføres tiltak for universell utforming i 2015 på følgende skoler: -Solør videregående skole avd. Våler -Solør videregående skole avd. Flisa -Jønsberg videregående skole -Øvrebyen videregående skole 2. Fylkestinget godkjenner at tiltakene gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 3 mill. Kostnader dekkes av bevilget ramme for universell utforming i vedtatt i årbudsjett for 2015.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAK 17/15 Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: «Fylkestinget vedtar i medhold av Plan- og bygningsloven 8-3 å fastsette planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling.» Vedlegg: 1. Planprogram for regional plan for kompetanse og næringsutvikling 2. Høringsuttalelser Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 Sak 17/15 Saksutredning Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innledning og bakgrunn Regional plan for kompetanse og næringsutvikling er en oppfølging av den regionale planstrategien for Hedmark som ble vedtatt i fylkestinget i september I utarbeidelsen av en regional plan skal Hedmark fylkeskommune som regional planmyndighet samarbeide med berørte myndigheter, organisasjoner og kommuner. Forut for selve planarbeidet skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal angi temaområder for selve planen, medvirkning og involvering i planarbeidet, organisering av planarbeidet samt framdriftsplan. Saksopplysninger fakta I mars i 2014 arrangerte Hedmark fylkeskommune et oppstartsseminar for arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling. Det var i overkant av 50 deltakere fra kommuner, nærings- og arbeidsliv, regional stat og fylkeskommunen. Hensikten med seminaret var å skape forankring og eierskap til planarbeidet samt å få fram forslag til hovedtemaene for planen. Formålet med planen er å høyne utdanningsnivået i fylket og å styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv og gjennom det bidra til regional utvikling. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanning i sammenheng. Planen skal bidra til å realisere Hedmark fylkeskommunes visjon om i Regional plan for kompetanse og næringsutvikling skal ha et tidsperspektiv på 15 år jf Plan- og bygningsloven. Med bakgrunn i de viktigste utfordringene for Hedmark samt innspill fra seminaret i mars, er det valgt ut fem hovedtemaer for planen. De fem temaområdene er: Kultur for læring Læringslivet livslang læring Attraktive arbeidsplasser framtidige kompetansearbeidsplasser Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk Innovasjon i offentlig sektor For å sikre oppnåelse av resultater og effekter vil det i realiseringen av planen være avgjørende å holde fokus på disse temaene over tid. Den regionale planen skal følges opp av et eget handlingsprogram for gjennomføringen av planen. Handlingsprogrammet vedtas av Hedmark fylkeskommune som regional planmyndighet. Handlingsprogrammet skal ha en tidshorisont på fire år, og skal rulleres hvert andre år.

26 Sak 17/15 I høringsutkastet til planprogram var det foreslått følgende organisering: Styringsgruppe: Hedmark fylkeskommune v/to fylkesråd, fylkesdirektør, to fylkessjefer, NHO, LO, Høgskolen i Hedmark, Innovasjon Norge og KS. Styringsgruppen ledes av fylkesrådet. Referansegruppe: Det regionale partnerskapet 5 faggrupper: Etablere en faggruppe for hvert tema med 5 6 deltakere Hedmarks fylkeskommune har ansvaret for sekretariatsfunksjoner. Høringsresultater Utkastet til planprogram for den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling ble sendt ut på en bred høring. Etter ar høringsfristens utløp 14. november er det kommet inn 11 høringsuttalelser fra følgende: Fylkesmannen i Hedmark Kommunene Stange, Hamar, Ringsaker og Løten Regionrådet i Fjellregionen NHO Norges Forskningsråd Fagskolen Innlandet Høgskolesenteret i Kongsvinger Hamar katedralskole Rådet for likestilling for funksjonshemmede (RLF) Internt i fylkeskommunen har Samferdsel, kulturminne og plan gitt noen synspunkter på deler av planprogrammet. Alle som har gitt innspill mener at de fem temaene dekker hovedutfordringene for Hedmark innenfor området kompetanse og næringsutvikling. De fleste innspillene inneholdt forslag til endringer i forhold til organisering av planarbeidet. Høringsinnspill på temaene Enkelte innspill foreslår å slå sammen noen temaer for å forenkle strukturen. Eksempelvis Kultur for læring lagt inn under læringslivet livslang læring og Attraktive arbeidsplasser - kompetansearbeidsplasser lagt inn under Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk. Norges forskningsråd foreslår et sjette temaområde: Forskning, utvikling og innovasjon. Dette for å fokusere enda sterke på utfordringer i Hedmark når det gjelder bruk av FoU i arbeids- og næringslivet. Forskningsrådet foreslår også å synliggjøre tydeligere bruk av FOU og samarbeid med FOU-miljøer i temaområdene. Fylkesmannen i Hedmark skriver i sin uttalelse at de har under etablering et oppvekstforum for Hedmark hvor overordnet mål er å styrke kultur for læring i Hedmark. Fylkesmannen foreslår at denne satsingen blir gjort synlig under temaet Kultur for læring i planprogrammet.

27 Sak 17/15 Høringsinnspill organisering I flere av innspillene blir det foreslått en enklere organisering av arbeidet. Flere hevder at det blir dobbelrepresentasjon fra mange samarbeidspartnere i styringsgruppen og referansegruppen samt at forankring i arbeids- og næringslivet ikke synes god nok. Innspill fra kommunene går ut på å få til en direkte kommunal representasjon i styringsgruppen. Fylkesmannen i Hedmark, NAV og Fagskolen Innlandet er i innspillene foreslått som deltakere i styringsgruppen. Innspillene begrunnes med at styringsgruppen må gjenspeile samarbeid og samhandling for å styrke Hedmarks framtidsmuligheter. Forslag til organisering av planarbeidet etter høringsinnspillet Arbeidet med regional plan organiseres som et eget prosjekt. Styringsgruppe Styringsgruppen foreslås å bestå av: Hedmark fylkeskommune v/to fylkesråd, fylkesdirektør, to fylkessjefer, Fylkesmannen i Hedmark, NAV, NHO, LO, Høgskolen i Hedmark, Innovasjon Norge og KS. Styringsgruppen ledes av fylkesrådet. Faggrupper Det nedsettes en faggruppe for hvert av temaområdene som får i ansvar å konkretisere og spisse områdene. Gruppene vil bestå av 5-6 deltakere fra organisasjoner/institusjoner, kommuner og arbeids- og næringsliv. Sekretariat Hedmark fylkeskommune har ansvaret for nødvendige sekretariatsfunksjoner. I planprosessen legges det opp til dialogmøter og åpne møter for å sikre god medvirkning fra Hedmarksamfunnet i planarbeidet. Framdrift Den regionale planen forventes vedtatt i fylkestinget senest i juni Vurderinger Regional plan for kompetanse og næringsutvikling blir et viktig arbeid for Hedmark fylkeskommune framover. Norge er på full fart inn i den globale kunnskapsøkonomien, og det er viktig at Hedmark tar en sterkere posisjon i denne kunnskapsutviklingen. De fem valgte hovedtemaene gir et godt grunnlag for å bidra til å løse de hovedutfordringene Hedmark står overfor når det gjelder kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet foreslår derfor ingen sammenslåing av temaer som foreslått i enkelte høringsinnspill, og anbefaler derfor å opprettholde fem hovedtemaer. Dette er viktig for tydelig å synliggjøre utfordringer og muligheter for utvikling i Hedmark, samtidig skal temaene ses i sammenheng gjennom planarbeidet. Fylkesrådet er opptatt av økt satsing på bruk av FoU i arbeids- og næringslivet, og ser at det kan være interessant slik et innspill går ut på, å ha forskning, utvikling og innovasjon som et eget temaområde. Fylkesrådet mener likevel at dette teamet blir ivaretatt ved at dette tydelig beskrives innenfor de fem temaområdene og vektlegges i planarbeidet framover.

28 Sak 17/15 Fylkesrådet anbefaler at fylkesmannens satsing på kultur for læring gjennom etablering av oppvekstforum blir omtalt under temaet kultur for læring. For å styrke arbeidet med kultur for læring er det viktig å se ulike satsinger i sammenheng. Fylkesrådet mener det er av stor betydning at utdanningsinstitusjonene i fylket kommer i tettere dialog og samarbeid med arbeids- og næringslivet for å sikre bedre kvalitet og relevans i utdanningsløpet. Samtidig som det også er viktig at næringslivet knytter seg opp til de beste kompetansemiljøene enten de befinner seg regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Disse forholdene vil det legges stor vekt på i arbeidet med konkretisering av temaområdene. I nær sagt alle høringsinnspillene ønskes det en enklere organisering av planarbeidet, og fylkesrådet ser at det kan være hensiktsmessig. Fylkesrådet anbefaler derfor at det ikke etableres en egen referansegruppe. I innspillene foreslås Fylkesmannen, NAV samt direkte representasjon fra kommuner og næringsliv inn i styringsgruppen i tillegg til de som er foreslått i planprogrammet. Fylkesrådet er enig i at NAV og Fylkesmannen er sentrale samarbeidspartnere, og foreslår at de blir representert i styringsgruppen. Det regionale partnerskapet hvor kommunene er representert gjennom regionrådsledere, foreslås involvert ved viktige milepæler underveis i planprosessen. Faggruppene vil bestå av deltakere fra ulike organisasjoner/institusjoner, kommuner og arbeids- og næringsliv og bidrar til å skape en enda bredere forankring og medvirkning i planarbeidet. I høringsinnspill er Fagskolen Innlandet foreslått i styringsgruppe eller referansegruppe, men fylkesrådet ser det som mer naturlig at de deltar i en av faggruppene. Konklusjon Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: «Fylkestinget vedtar i medhold av Plan- og bygningsloven 8-3 å fastsette planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling.»

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Ragnhild Finden Øyvind Hartvedt SAK 18/15 Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget anbefaler at følgende prinsipper legges til grunn for et framtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk.. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 6. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet

30 Sak 18/15 c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler 7. Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med en mulig framtidig endring i kommunestrukturen. 8. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 9. Fylkestinget anbefaler at Møreforsknings alternativer, «Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering» og «fleksibel regionalpolitisk organisering» legges bort i det videre arbeidet med en regionreform. 10. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber Hedmark fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 11. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkestinget forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Vedlegg: - Vedtak fra fylkesordfører/rådslederkollegiet, KS-sentralstyre og Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet - Rapport, Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

31 Sak 18/15 Saksutredning Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå Innledning og bakgrunn Hedmark fylkesting vedtok i sitt møte Hedmark , (sak 70/14): 1. Fylkestinget støtter fylkesordfører / rådslederkollegiets initiativ til en aktiv deltakelse i regionreformarbeidet og den prosessen som er foreslått. 2. Fylkestinget støtter fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. 3. Fylkestinget er tilfreds med at fylkesrådet legger opp til en tett dialog med fylkestinget og i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører / rådslederkollegiet legger frem en sak for fylkestinget vinteren Den saken som nå legges frem for fylkestinget i Hedmark, er en oppfølging av dette vedtaket. Innstillingen fra fylkesrådet bygger på en anbefaling fra KS til alle fylkeskommunene. Utgangspunktet er at det skal fattes sammenfallende vedtak i alle fylkeskommuner, og at disse oversendes Regjering og Storting i forkant av fremleggelse og behandling av vårens stortingsmelding om kommune- og regionreform. Innstilling til vedtak er bygget på Fylkesordfører / rådslederkollegiet og KS hovedstyre sine uttalelser. I denne omgang finner fylkesrådet det hensiktsmessig å få vedtatt prinsippene, slik at fylkestinget i Hedmark kan stille seg bak det som går felles fra alle fylkeskommunene i forkant av behandlingen av stortingsmeldingen. Dette bygger på rapporten som fylkesordfører- og rådslederkollegiet har fått utarbeidet. Rapporten er vedlagt saken Samtidig vil fylkesrådet gjøre noen egne vurderinger av de alternativene som er presentert i Møreforsknings rapport om det regionale nivået. Denne rapporten vil være grunnlaget for departementets ramme for en regionreform, og fylkesrådet vil allerede her gi en anbefaling om hva som bør være med i den videre prosessen. Det videre arbeidet med reformen vil fylkesrådet komme tilbake til. Reformen står på dagsorden på møte med gruppelederne i Akershus den 3. mars. Saksopplysninger fakta Da kommuneproposisjonen ble behandlet i Stortinget i juni 2014, vedtok Stortinget, på bakgrunn av et forslag fra Venstre, å be regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform. På denne bakgrunn utlyste Kommunal- og moderniseringsdepartementet i august oppdraget med å sammenstille og vurdere eksisterende utredninger av det regionale nivå, slik at regjering og storting får et godt faglig beslutningsgrunnlag. Oppdraget gikk til Møreforskning, som i november 2014 leverte inn rapport nr. 58, Alternativer for et regionalt folkevalgt nivå, den såkalte Amdam-rapporten. Rapporten ble presentert for Hedmark fylkesting 23. januar i år, og er utsendt til fylkestingets medlemmer tidligere. Rapporten oppsummerer mye av forsknings- og utredningsarbeidet som gjort de siste 50 år om oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommune.

32 Sak 18/15 Møreforsknings rapport skisserer flere alternativer for et regionalt folkevalgt nivå, ut fra hvordan kommunestrukturen kan bli, og en tabell viser alternativene, og gir modellene positiv/negativ vekt på fire kriterier. Alternativ Kriterier 0- alternativet 19 fylker ca. 300 kommuner Sammenslåing 10 til 15 regioner ca. 300 kommuner Landsdel 7 regioner og 80 regionkommuner Storby med fleksibel regionalpolitis k organisering ca. 150 kommuner Fleksibel regionalpolitis k og kommunal organisering regioner Demokrati Som i dag Positivt Positivt Svakt positivt Klart positivt Tjenesteproduksjon Svakt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt negativt Myndighetsutøvelse Som i dag Positivt Klart positivt Negativt Positivt Planlegging Som i dag Positivt Positivt Svakt negativt Positivt og utvikling Totalt Svakt negativt Positivt Positivt Svakt negativt Positivt Omtalen av de enkelte alternativ er en forkortet del av rapportens sammendrag. 0-alternativet I dette alternativet forutsettes det en reduksjon av antall kommuner til omtrent 300, og med en spredning i størrelse ikke ulik dagens. Fylkeskommunestrukturen er den samme som i dag med eventuelle grensejusteringer på grunn av endringer i kommunegrenser. Alternativet forutsetter små endringer i arbeidsoppgaver mellom stat, fylkeskommune og kommune. Valgordninger m.m. som nå. Alternativet kan fungere med en moderat kommunesammenslåing. Sammenslåing Antall fylkeskommuner reduseres til 15 eller færre ved sammenslåing som stort sett bygger på dagens grenser. Alternativet forutsetter små endringer i arbeidsdeling mellom fylkeskommune og kommune, men siden alle fylkeskommuner har over innbyggere kan flere oppgaver delegeres fra stat til fylke. Valgordninger er som nå. Alternativet bygger på prinsipper utviklet av Christiansen-utvalget (1992), Oppgavefordelignsutvalget (2000) og andre utredninger rundt år Rapporten baserer vurderingen av dette alternativet i kombinasjon med ca. 300 kommuner. Landsdel Norge inndeles i syv regioner ut fra funksjonelle kriterier og med betydelig overføring av oppgaver innen spesielt utvikling og innovasjon, forskning og utdanning m.m. fra stat til region. Alternativet bygger på en utredning Tor Selstad gjorde for KS i Regionene blir politisk sterke organer for å kunne samordne offentlig virksomhet og for å kunne samarbeide proaktivt med næringsliv, frivillighet og kommuner. Kommunene er ordnet i en funksjonell kommunestruktur (ca. 80 kommuner bygd på SSB s serviceregioner) der alle kommuner har minst innbyggere (Ekspertutvalget 2014) og slik at de kan være kompetente samarbeidsparter med landsdelene og effektive velferdsprodusenter. Det er direkte valg til landsdelstyrene. Rapporten framstiller dette som noe bedre enn dagens situasjon, men med en del utfordringer og forbehold. Demokratisk kan alternativet være positivt dersom store oppgaver overføres fra staten til regionene og med reell politisk makt på regionnivået. Samtidig øker avstanden mellom velger og politiker, noe som kan gi opplevd svakere representasjon blant velgerne. Alternativet kan gi mer effektiv

33 Sak 18/15 tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse sammenlignet med dagens situasjon, og dette vil forsterkes om regionene får reell makt til å tilpasse slik virksomhet til regionens spesielle behov og situasjon. Møreforskning mener at også utviklingsarbeid kan bli mer effektivt under forutsetning av at man har relativt få kommuner som regionene skal forholde seg til. Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering Generalistprinsippet forlates og kommunene deles inn i fire kommunegrupper. De minste har ansvar for basistjenester og lokal utvikling, mens de største har et totalansvar tilsvarende kommunale og fylkeskommunale oppgaver (Oslo-modellen). Fylkeskommunene/regionene har ansvar utenom storbyene og har varierende oppgaver i forhold til kommunene avhengig av deres størrelse og kompetanse, dvs. en trenivåmodell. Tallet på kommuner er redusert til ca. 150, av disse 4-6 med storbystatus, med byregionstatus, men også over 50 som er små distriktskommuner. Storbyene og fylkene/regionene vil være sentrale men adskilte regionale utviklingsaktører. Det er indirekte valg til regionforsamlingen, dvs. direkte valg til to nivå kommunestyre og Storting. Modellen bygger på ideer presentert av Rattsø (2014) der han fokuserer på at for å få en mer dynamisk nærings- og samfunnsutvikling bør kommunal organisering bygge på de store byene og deres omland. Fleksibel regionalpolitisk organisering Generalistprinsippet forlates. Landet deles inn i 10 til 15 regioner som får et overordnet ansvar for regional planlegging og utvikling i hele regionen og ansvar for at alle innbyggere har gode velferds- og samfunnsforhold. Kommuner har ansvar for velferdsproduksjon, utviklingsarbeid, samfunnsplanlegging m.m. i forhold til størrelse og kompetanse og i tett samarbeid med regionen. Alle kommuner har ansvar for kommunal basisvirksomhet som barnehage, skole, SFO, hjemmebasert omsorg m.m. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få større oppgaver og motsatt, i tett samarbeid med region og nabokommuner. Antall kommuner vil derfor kunne variere over tid. Modellen kan fungere best med relativt få kommuner i hver region for å kunne ha tette samarbeidsrelasjoner, helst ikke flere enn 15. Det er direkte valg til tre nivå; kommunestyre, regionstyre og Storting. Regionene er valgkrets til Stortinget, kommunene til regiontinget. Modellen bygger på scenarioet modul presentert i Selstad m.fl. (2012), men her modifisert ved at Møreforskning har introdusert full fleksibilitet i arbeidsdeling mellom kommune og region avhengig av størrelse og kompetanse. Dette er en modell der governance, tett samarbeid mellom aktører for å finne de beste løsningene knyttet til lokale og regionale utfordringer, er hovedprinsipp for planlegging og utvikling. Dette alternativet er det mest radikale sammenlignet med dagens situasjon, fordi både struktur, oppgaver og arbeidsmåter forutsettes endret. Derfor er det også vanskelig å vurdere virkninger, fordi disse er avhengig av om regionene lykkes i samarbeidet med kommunene, dvs. om man greier å legge om arbeidsformer fra styring fra toppen til samarbeid og fleksibilitet. I prinsippet skal det utvikles avtaler mellom region og hver kommune om hvilke oppgaver som skal løses av kommunen og hvilke regionen har ansvar for. Dette er tilsvarende prinsipp som i samhandlingsformen, som er regulert av avtaler mellom helseforetak og kommune. Om man lykkes med å utvikle et tett samarbeid og dermed også kunne ha stor fleksibilitet i å finne gode lokale og regionale løsninger på så vel tjenesteproduksjon som utviklingsarbeid, vurderes dette alternativet av Møreforskning som klart bedre enn dagens situasjon. På den andre sida kan det regionale nivået lett utvikles til å bli en sterk overherre som reduserer lokal politisk makt. Om man har mange og små kommuner øker sjansene for slik overstyring. Slike utfordringer kan reduseres om man har relativt få kommuner og med relativt stor egenmakt og dermed er mer likestilte partnere. Man kan også lage et system for forutsigbare kommunale oppgaver slik Selstad m.fl. (2012) skisserer, med fire kommunegrupper og med klart definerte oppgaver avhengig av befolkningsstørrelse. I analysene og vurderingene peker Møreforskning på utfordringer knyttet til sammenhengen mellom en kommunereform og regionreform, utfordringer knyttet til generalistprinsippet, geografisk inndeling av regioner og demokratiets rolle på regionalt nivå. Spesielt pekes det på utfordringer knyttet til demokrati,

34 Sak 18/15 utviklingsarbeid og regional samordning i vårt fragmenterte samfunn. I flere av alternativene har de pekt på at det kan være et motsetningsforhold mellom produksjon/myndighetsutøvelse og utviklingsarbeid. Den spesielle utfordringen man har på regionalt nivå er samordning av offentlig og privat virksomhet og planer, på en slik måte at man får best mulig regional utvikling og effektiv bruk av private og offentlige ressurser. Segmentering og fragmentering rammer spesielt utfordringene med å se funksjonelle regionale sammenhenger og å utvikle planer og tiltak som er effektive for utvikling. Dette krever utviklingsledelse og tett samarbeid mellom sentrale aktører, om aktiviteter det er vanskelig å organisere på statlig nivå eller lokalt. Økende kompleksitet i samfunnet stiller økende krav til governance - å finne nye muligheter og løsninger som er effektive i en nasjonal, regional og lokal kontekst. Statlige arbeidsplasser Antall ansatte i staten økte med 4500 mellom 2011 og 2013, til i alt I løpet av 2014 ble det opprettet 3000 nye statlige arbeidsplasser. Dette omfatter ansatte i departementene, Statsministerens kontor, domstolene og Sametinget, med underliggende virksomheter. Helseforetakene er ikke inkludert. Den største veksten i arbeidsplasser er i Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag. De største byene vinner konkurransen om de statlige arbeidsplassene. Det skyldes til en viss grad befolkningsutviklingen i sentrale strøk, som må følges opp med offentlige tjenester. i Videre prosess Fylkeskommunene har med utgangspunkt i signalene regjeringen ga i regjeringsplattformen og senere flertallsvedtak under Stortingsbehandlingene av kommuneproposisjonene den , utarbeidet to rapporter: Oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform og Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver som er vedlagt. Rapport: Oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform ble presentert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte på Oscarsborg 8.og 9. september Fylkesordfører- /rådslederkollegiet fattet her et vedtak hvor en blant annet ber om at fylkeskommunene blir representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder. I vedtaket heter det også at fylkesrådmennene bes om å arbeide videre med sikte på at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til stortingsmeldingen regjeringen legger fram våren Rapporten Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver, ble overlevert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte den Med utgangspunkt i rapportene behandlet Hedmark fylkesting i sitt møte den en sak om å støtte fylkesordfører / rådslederkollegiets aktive deltakelse i regionreformarbeidet. Fylkestinget ga også støtte til fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. De to rapportene ble lagt til grunn for vedtak om uttalelse i Fylkesordfører / rådslederkollegiet den , og dette vedtaket ble også tiltrådt av Hovedstyret i KS den ,(begge nevnte vedtak er lagt ved saken). På denne bakgrunn har KS i brev av sammenfattet forslag til en felles innstilling til vedtak i samtlige fylkesting. Formålet med dette er å oversende vedtakene fra fylkestingene i forkant av fremleggelse og behandling av vårens stortingsmelding om kommune- og regionreformen. KS ser det som en fordel for den videre interessepolitiske oppfølgingen av saken overfor nasjonale myndigheter om de politiske organene i fylkeskommunene kan inviteres til å fatte mest mulig likelydende vedtak.

35 Sak 18/15 Innen utgangen av mars 2015 vil regjeringen legge frem en melding for Stortinget om nye oppgaver til kommunene som del av kommunereformen. Her vil regjeringen også orientere om oppfølgingen av Stortingets vedtak om det regionale folkevalgte nivået. Stortingsmeldingen vil drøfte ulike retninger for hvordan det regionale folkevalgte nivået kan utvikles. Koblingen til kommunereformen skal også omtales. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg vedtok i sitt møte den 6. januar 2015 å tilrå at fylkesordfører/- rådslederkollegiets vedtak/anbefaling fra møtet 5. desember 2014 legges til grunn for sak som behandles i den enkelte fylkeskommune. Kommunereformen vil ha kommet noe lengre enn arbeidet med det regionale nivået våren Stortingets behandling av meldingen våren 2015 vil legge viktige premisser for det videre arbeidet med utvikling av regionnivået. Det gjelder både med hensyn til oppgaver, regional inndeling og forholdet til kommunene. I tiden fremover vil det være viktig å vurdere hva som vil være en hensiktsmessig inndeling og organisering for Hedmark fylkes sin del, og gjennom sin deltakelse i forum som Østlandssamarbeidet og Fylkesordfører / rådslederkollegiet vil Hedmark fylkeskommune kunne være med på å utrede og vurderer mulige alternative løsninger. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg vedtok på sitt møte den 6. januar, å etablere en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å få fram relevant fakta materiale om dagens situasjon, og som grunnlag for vurdering av ulike modeller for framtidig regionnivå på Østlandet. Alle fylkeskommunene er invitert til å delta i arbeidsgruppen, og Hedmark fylkeskommune deltar med to representanter. Vurderinger Det er fylkesrådets vurdering at Hedmark fylkeskommune bør støtte opp om vedtakene fattet i Fylkesordfører / rådslederkollegiet, Hovedstyret i K og Østlandssamarbeidet, slik at fylkeskommunene fremstår med et samordnet budskap. Fylkesrådet mener det er riktig å videreføre et regionalt folkevalgt nivå, idet dette gir lokaldemokratiet bedre rammevilkår og fordi det er nødvendig med en regional samordning som kan virke som en motvekt til statlig detaljstyring og en sektorisert offentlig forvaltning. Fylkesrådet mener det vil styrke lokaldemokratiet dersom en flytter oppgaver fra stat til et regionalt folkevalgt nivå. En regionalt folkevalgt aktør vil videre kunne sikre en samfunns- og næringsutvikling som er tilpasset de regionale fortrinn og utfordringer som Hedmark har. Videre mener fylkesrådet det er viktig å støtte opp under generalistsprinsippet, og ønsker en tjenesteproduksjon som bygger på at oppgaver skal løses på lavest mulig effektive nivå. Fylkesrådet er av den oppfatning at en del oppgaver, som for eksempel videregående opplæring og investering innen samferdsel, er oppgaver som krever et relativt stort innbyggertall, og som bør ligge på et regionalt nivå. Fylkesrådet er kritisk til alternativene «storby» og «fleksibel regionalpolitisk organisering» fra Møreforsknings rapport. Det bygger særlig på at disse alternativene forlater generalistprinsippet. Norge vil framstå enda mer fragmentert enn i dag, og det er ikke heldig. Det er viktig at noen har ansvar for å tenke helhet innenfor et territorielt nivå mellom stat og kommune. For fylkesrådet framstår det også som tungvint og byråkratiserende at relasjonen mellom region og kommuner skal reguleres av avtaler. Erfaringen fra samhandlingsreformen er i rapporten brukt som et positivt eksempel på en slik relasjon. Fylkesrådet vurderer avtaleformen som kommunene og sykehusene anvender i dag som utfordrende. De blir omfangsrike, og legger opp til en tvisteløsning som kan bli ressurskrevende, siden de ordinære domstolene i siste instans skal løse tvister. En slik tvisteløsningsmekanisme kan føre til langvarige prosesser og virker derigjennom lammende for partene. Fylkesrådet vil derfor fraråde å bygge relasjonen kommune/region på avtaler. Fylkesrådet anbefaler derfor å legge de to alternativene til side allerede nå. Når det gjelder de tre andre alternativene til Møreforskning, er det fylkesrådets vurdering at de må være med i det videre arbeidet med kommune- og regionreform. Dette er alternativer som kan tilpasses den

36 Sak 18/15 kommunestrukturen landet ender opp med, og som vil bidra til å opprettholde et effektivt regionalt folkevalgt nivå. Statlige arbeidsplasser og organisering har så langt vært et lite tema i diskusjonene rundt kommune- og regionreformen. Det er uheldig at det ikke er en sterkere kobling mellom alle nivåene i reformprosessen. Formålet med en offentlig organisering av landet er å gi innbyggerne de tjenestene de har behov for på en hensiktsmessig måte. Forholdet mellom det statlige nivået fylkesmannsembetet og det regionale folkevalgte nivået bør derfor være en viktig del av diskusjonen rundt et framtidig regionalt nivå. Fylkesmannen er statens representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt. Fylkesmannen har viktige styrings- og rettledningsoppgaver overfor kommunene og skal føre tilsyn med den kommunale forvaltningen og den kommunale økonomien, blant annet etter kommuneloven. Fylkesmannsembetene er også statlig sektormyndighet på viktige områder som miljøvern, landbruk, sivil beredskap, sosial omsorg, og innenfor familiesektoren. Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket Fylkesmannsembetets rolle og utvikling er forankret i arbeidet med å utvikle en desentralisert forvaltning, og hensynet til det lokale selvstyret og enkeltmenneskets rettssikkerhet står sentralt i fylkesmannens arbeid. Det har i årenes løp vært gjort noen forsøk på å overføre oppgaver fra statlig nivå i fylkene over på det regionale nivået, altså til fylkeskommunen. Sist dette ble forsøkt endte det med at deler av den statlige landbruksforvaltningen ble overført fra fylkesmannen til fylkeskommunene. Det bør tas en grundig gjennomgang på om det er flere oppgaver som dreier seg om utvikling og veiledning som kan overflyttes til fylkeskommunen, slik at fylkesmannens oppgaver kan konsentreres primært om kontroll og tilsyn. Det vil gi en klarere ansvarsfordeling og også kunne gi innbyggerne en bedre oversikt og innsyn i fordeling av oppgaver mellom nivåene. Fylkesrådetvil også peke på at statlige arbeidsplasser må fordeles jevnere over hele landet. En velorganisert offentlig sektor i distriktene er viktig blant annet for at det skal skapes nye arbeidsplasser og gjøres investeringer i det private næringslivet. I tillegg er det viktig for å bygge opp sterke fagmiljøer. Det har blant annet betydning for å øke bosetting i flere deler av landet. Det gjennomføres nå flere omstillings- og sentraliseringsprosesser, blant annet politireformen. Det er stor fare for at mange statlige arbeidsplasser kan forsvinne fra distriktene i disse prosessene. Fare for fragmentering av Hedmark fylke I arbeidet med kommunereformen i Hedmark er det enkelte av kommunene sør og nord i fylket som ser det som hensiktsmessig å vende blikket mot hhv Akershus og Sør-Trøndelag. Fylkesrådet vil advare mot en slik fragmentering av Hedmark fylke. Vi bør ha som mål å være attraktive nok til at de sørligste og nordligste kommunene ser det som mer aktuelt og interessant å bli værende i Hedmark, framfor å arbeide for å bli en utkant i et annet fylke, noe som vil være uheldig for Hedmark. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte mener fylkesrådet det er viktig å støtte innstillingen som er utarbeidet på bakgrunn av vedtakene i Fylkesordfører / rådslederkollegiet, KS sitt hovedstyre og Østlandssamarbeidet.

37 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 19/15 Reviderte vedtekter for samarbeidet innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar de foreslåtte endringer i vedtektene for Samarbeid innen kollektivtrafikken mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner. 2. Hedmark Trafikk FKF gis fullmakt til å oppnevne fylkeskommunens representanter til styret for samarbeidet Vedlegg: - Gjeldende vedtekter - Forslag til reviderte vedtekter Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

38 Sak 19/15 Saksutredning Reviderte vedtekter for samarbeidet innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner Innledning og bakgrunn Hedmark og Oppland fylkeskommuner etablerte i 2005 et interfylkeskommunalt samarbeid med det primære formål å etablere et felles kjørekontor for organisering ag samordning av offentlig betalt drosjetransport og syketransport i avtale med Sykehuset Innlandet. Avtalen med sykehuset Innlandet opphørte i Både Kjørekontorets oppgaveportefølje og det faktiske innholdet i det interfylkeskommunale samarbeidet har endret seg betydelig siden Det interfylkeskommunale samarbeidet handler i 2014 ikke om etablering av felles kjørekontor, men om ruter/skolekjøring, billetteringssystem, planlegging- og trafikkstyringssystem, markeds- og billettsamarbeid, samarbeid om vilkår og takster for kollektivreiser, regler for skoleskyss og KID helse. Styret for samarbeidet har derfor funnet grunnlag for å foreslå for fylkestingene at vedtektene for samarbeidet revideres slik at de blir bedre i samsvar med oppgaver og organisering slik det faktisk fungerer i dag. Saksopplysninger fakta Hovedmålsettingen for etablering av samarbeid innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner, var i første rekke å opprette et felles kjørekontor for at de to fylkeskommunene som kunne påta seg organisering og samordning av syketransport i avtale med Sykehus Innlandet, samt å gjennomføre felles anbud. I tillegg skulle samarbeidet håndtere en del felles oppgaver innen samferdselssektoren, som for eksempel drifts - og informasjons-oppgaver i forbindelse med etablering av nytt elektronisk billettsystem. Forslag til etablering og med tilhørende vedtekter ble lagt fram felles fylkesting for Hedmark og Oppland fylkeskommuner Fylkestinget i Hedmark fattet følgende vedtak: 1. «Hedmark fylkeskommune etablerer i samarbeid med Oppland fylkeskommune et interkommunalt samarbeidsorgan for å ivareta felles oppgaver innen samferdselssektoren. Samarbeidet etableres i første rekke for å opprette et felles kjørekontor for organisering og samordning av offentlig betalt drosjetransport og syketransport i avtale med Sykehus Innlandet. 2. Samarbeidet formaliseres med et eget styre etter kommunelovens 27, men det organiseres ikke som eget rettssubjekt. 3. Det gjøres egen avtale mellom Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune / Hedmark Trafikk FKF om de forretningsmessige og administrative sidene ved driften av felles kjørekontor.

39 Sak 19/15 4. Felles kjørekontor etableres med en enhet i Oppland og en enhet i Hedmark,. Fordeling av oppgaver gjøres av styret for samarbeidet. 5. Det forutsettes at bemanningen i det felles kjørekontoret tar utgangspunkt i den bemanningen som pr. dato er ved de respektive kjørekontorene, herunder at bemanningen ved kjørekontoret i Folldal ikke reduseres som følge av samarbeidet. 6. Det legges til grunn at felles kjørekontor skal nytte de respektive edb-baserte samordningssystemer som er anskaffet i Oppland. 7. Vedlagte vedtekter for samarbeidet godkjennes. Med følgende endringer: Nytt pkt. 3: Styreleder og daglig leder oppnevnes av Oppland og Hedmark fylkeskommuner i fellesskap. Hvis styreleder velges blant det ene fylkes styrerepresentanter skal daglig leder oppnevnes av det andre fylket. Nytt pkt. 4: Styret beskriver daglig leders fullmakter. 8. Fylkestinget delegerer myndigheten, for oppnevning av Hedmark sine medlemmer i styret, til fylkesrådet. 9. Fylkestinget i Hedmark forutsetter at fylkesrådet i samarbeid med Hedmark Trafikk FKF gjennomfører nødvendige tiltak for etablering av felles kjørekontor. Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å følge dette opp i tråd med det som er presentert i saksutredningen. Det vises for øvrig til FT-sak 0037/04 (om Hedmark Trafikk FKF- Vedtekter og fylkesrådets kompetanse). 10. Det forutsettes fattet tilsvarende vedtak i Oppland fylkesting. 11. Hedmark fylkesting godkjenner at Hedmark Fylkeskommune etablerer et selskap etter aksjeloven, med det formål å ivareta informasjonsoppgaver for kollektivtrafikken og bestillings og samordningsoppgaver av offentlig betalte transporttjenester. Fylkesrådet gis fullmakt til å tegne selskapet.» Det ble på grunnlag av dette vedtaket inngått en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunene og Sykehuset Innlandet HF for perioden til Etter endt avtaleperiode ble ikke samarbeidet med Sykehuset Innlandet videreført. Samarbeidet fortsatte mellom fylkeskommunene innen billettering og markedssamarbeid, men vedtektene ble ikke oppdatert til den nye situasjonen. Styret for samarbeidet har det siste året arbeidet med revidering av vedtektene og besluttet i styremøte 9. september 2014 å legge fram de reviderte vedtektene for godkjenning i fylkestingene.

40 Sak 19/15 Om samarbeidet slik det fungerer i 2014 I dag er det samarbeid på flere områder innen kollektivtrafikken. Ruter/skolekjøring Hedmark Trafikk FKF har ansvaret for ruta Hamar Gjøvik, mens Opplandstrafikk har ansvar for Lillehammer Sjusjøen, på denne ruta betaler Hedmark for skoleskyss av videregående elever fra Ringsaker som går på Lillehammer. Billetteringssystem Det samarbeides om billetteringsløsningen som i dag leveres av FARA ASA. I tillegg til billettering i bussene, blir systemet brukt til å gi opplysninger om bussene er i rute, såkalt sanntid og opplesing av holdeplassnavn. Opplandstrafikk og Hedmark Trafikk FKF har også felles nettbutikkløsning for påfylling av reisekort. Planlegging- og trafikkstyringssystem for bestillingstrafikk og skolekjøring Dette systemet benyttes til planlegging av drosjer og turbilers oppdrag for fylkeskommunene, samt innmelding og godkjenning av elever med rett til skoleskyss. Det leveres av TRAPEZE et internasjonalt konsern med kontor i Danmark. Innlandskortet markeds- og billettsamarbeid Innlandskortet er navnet på felles reisekort for Hedmark og Oppland. Dette gjør at det blir enkelt å krysse fylkesgrensen med buss ved at billetten kan løses hele vegen fram til bestemmelsesstedet og for eksempel ungdomsbilletten er gyldig i begge fylker uten tillegg i prisen. En viktig del av samarbeidet er å enes om like priser på felles produkter slik som for eksempel ungdomsbilletten. Håndbok for kollektivreiser Det er nært samarbeid om vilkår og takster for kollektivreiser, slik at det skal være enkelt for kundene og et godt grunnlag for alle partere for effektivt samarbeid. Håndbok for skoleskyss Det er på samme måte som for vanlige kollektivreiser og et samarbeid rundt regler for skoleskyss. KID helse Siden 2012 har det vært samarbeid med Sykehuset Innlandet om å få flere pasienter til å bruke kollektivtilbudet til og fra behandling fra sykehusene. Dette prosjektet har vært vellykket, bruker årlig dette tilbudet. Partene jobber nå med en avtale som videre prosjektet i ordinær drift. Samarbeidet ledes i dag av et styre bestående av Leder Eirik Strand, Opplandstrafikk (styreleder) Styreleder Anne Lise Bakken Hedmark Trafikk FKF Direktør Arne Fredheim, Hedmark Trafikk FKF Nestleder Randi Skaaraaen, Opplandstrafikk. Endringer i vedtektene Vedtektene, både gjeldende og forslag til nye, vedlegges saken.

41 Sak 19/15 Endringene kan oppsummeres som følger 1. Formuleringene om felles kjørekontor tas ut og erstattes med samarbeid innen kollektivtrafikk, som også tas inn i tittel på vedtektene. Felles kjørekontor er i dagnes vedtekter omtalt i punktene 1, 2, 5, 6 og Til styret oppnevnes representantene fra Hedmark nå fra Hedmark Trafikk FKF, mot tidligere Hedmark fylkeskommune, dagens vedtekter punkt 2, nye vedtekter punkt Tidligere var det beskrevet at det skulle inngås egen samarbeidsavtale, se punkt 11, dette er nå endret til at det kan inngås flere samarbeidsavtaler, nye vedtekter punkt 3. Med dette grepet blir dagens underordnede avtaler for eksempel bruk av dataprogrammer og felles billettering direkte knyttet til vedtektene. Oppsigelse av samarbeidet forslås nå til ett år mot tidligere 9 måneder. Fylkestinget i Oppland vedtok de nye vedtektene i møte den , sak 45/14. I Opplands vedtak ble det forutsatt at Hedmark fylkesting også vedtar de foreslåtte endringer. Vurderinger Den nåværende situasjonen for samarbeidet innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner, er ulik situasjonen på vedtakstidspunktene i Avtaleforhold som var gjeldende ved oppstarten har endret seg, og vedtektene er ikke tilpasset disse. Dette gjelder spesielt avtalen med Sykehuset Innlandet som var en viktig årsake til inngåelsen av samarbeidet den gang. Denne avtalen ble ikke videreført etter endt avtaleperiode den Videre er det foretaket Hedmark Trafikk FKF som har den utøvende rollen innen kollektivtrafikken på vegne av fylkeskommunen, og det bør derfor nedfelles i vedtektene at representantene fra Hedmark til styret oppnevnes derfra. Konklusjon Fylkesrådet er enig i at vedtektene bør revideres slik at formuleringene passer med dagens situasjon. Fylkesrådet legger derfor saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak 1. Fylkestinget vedtar de foreslåtte endringer i vedtektene for Samarbeid innen kollektivtrafikken mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner. 2. Hedmark Trafikk FKF gis fullmakt til å oppnevne fylkeskommunens representanter til styret for samarbeidet

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Elise Bringslid Magne Kvam Kjetil Skare SAK 20/15 Stange, Hamar og Ringsaker kommuner - oppstart kommunedelplan og høring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal - InterCity Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ser svært positivt på at det nå startes opp med arbeid med kommunedelplan for dobbeltsporet jernbane Sørli-Brumunddal. Fylkestinget fremhever den store betydningen InterCity-utbyggingen har for regional utvikling i hele Innlandet, og vil derfor understreke viktigheten av at strekningen Sørli-Brumunddal, og senere hele InterCity-aksen mot Lillehammer, planlegges og bygges ut som en helhetlig og sammenhengende prosess. 2. Fylkestinget vil understreke betydningen av at antallet trase-alternativer som skal utredes nærmere i planarbeidet begrenses, og at alternativer som skal utredes må stå i et rimelig forhold til de økonomiske rammer for InterCity-utbyggingen. 3. Det er svært viktig at det gis grundig begrunnelse for hvilke alternativ som skal utredes videre og hvilke alternativ som ikke tas med videre i planarbeidet. Dette er for svakt beskrevet i forslaget til planprogram, og siden det ikke har vært noen formell silingsprosess med vedtak i folkevalgt organ, bør dette derfor gis en grundigere omtale før planprogrammet fastsettes. 4. Fylkestinget ser det som viktig at planarbeidet legges opp slik at framdriften i prosjektet med utbygging av dobbeltsporet frem til Hamar i 2024, kan opprettholdes.

43 Sak 20/15 5. En forutsetning for å opprettholde framdriften er at en kommer i gang med de arkeologiske registreringene i deler av traséen allerede i 2015, slik at de ikke vil skape forsinkelser for utbyggingen. 6. Forslag til planprogram inneholder i hovedsak alle de relevante tema som er nødvendig for å utrede dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal. Fylkestinget vil likevel be om at følgende tilføyelser og endringer innarbeides i planprogrammet: Punkt C.3.2 H1: Det skal søkes løsning som gir minst mulig grad av barrierevirkning ved kryssing av Mjøsa foran Hamar sentrum. Punkt C.5, 5. avsnitt: Det utarbeides 3D-visualisering som viser overordnede grep sammen med omgivelsene for kryssing av Mjøsa foran Hamar sentrum (H1), kryssing av Åkersvika, alternativer for jernbanestasjon ved Vikingskipet (H5) og kryssing av riksveg 25 (H5). I forslag til utredningsprogram for Stange, Ringsaker og Hamar; kapittel «Nærmiljø og friluftsliv» og overskrift «Utredning-innhold og omfang», ber vi om at følgende endring tas inn: «berører traséen områder som benyttes av barn og unge skal erstatningsområder vurderes» erstattes med følgende formulering, som er i henhold til rundskriv T-2(08) punkt 5.d.: «berører traséen områder som benyttes av barn og unge skal det gis fullverdige erstatningsområder» 7. Fylkestinget ber om at fremtidig bruk av gammel jernbanetrase blir et eget tema i planarbeidet. Gammel jernbanetrase bør tilbakeføres til dyrka mark der dette er mulig. Fylkestinget forutsetter at nødvendig opprydding og evt. forurensing håndteres som en del av Inter-Cityprosjektet. 8. Fylkestinget vil påpeke viktigheten av å få til en god kobling til Rørosbanen. 9. Fylkestinget mener at det må tas høyde for at konsekvensutredningene avdekker forhold som gjør at man må vurdere å velge andre løsninger enn det som er skissert i oppstartsvarselet og i planprogrammet. 10. Fylkestinget vil påpeke viktigheten av at konsekvenser for kulturarven på grunn av driftsforhold i anleggsperioden også blir grundig utredet. 11. Fylkestinget vil oppfordre til at den viktige jernbanehistorien som Hamar representerer blir videreført som en positiv ressurs og premiss for næringsutvikling, bygningsarv, bosetting og historie. 12. Fylkestinget ber om at Jernbaneverket også vektlegger øvrige forhold som belyses i saksutredningen.

44 Sak 20/15 Vedlegg: - Varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan m/konsekvensutredning og høring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. - Forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli- Brumunddal i Stange, Hamar og Ringsaker. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

45 Sak 20/15 Saksutredning Stange, Hamar og Ringsaker kommuner - oppstart kommunedelplan og høring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal - InterCity Sammendrag I henhold til nasjonal transportplan skal dobbeltspor på Dovrebanen bygges fram til Hamar innen Strekningen fram til Lillehammer planlegges med sikte på ferdigstilling senest innen Jernbaneverket har varslet oppstart av arbeid med kommunedelplan med konsekvensutredning og høring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Hensikten med kommunedelplanen er å vedta trasékorridor for nytt dobbeltspor. Kommunedelplanen skal utarbeides som en samlet plan for dobbeltsporet jernbane gjennom de tre kommunene. Stange, Hamar og Ringsaker kommuner skal vedta kommunedelplanen for delstrekningen i sin kommune. Planprosessen i de tre kommunene skal samordnes. Av helhetshensyn planlegges hele strekningen Sørli Brumunddal under ett, selv om bestilling av dobbeltspor innen 2024 stopper i Hamar. Fylkesrådet ser det som et mål at dobbeltsporet jernbane skal medvirke til vekst og utvikling i fylket, gjennom å legge til rette for at befolkningsøkningen kan fordeles i en «InterCity-region» omkring hovedstaden, hvor bo- og arbeidsmarked er knyttet godt sammen. Dobbeltsporet med stasjonslokaliseringer vil få stor betydning for by- og stedsutvikling i både Stange, Hamar og Ringsaker. I Stange tar en utgangspunkt i dagens stasjonsplassering og videreutvikling av den. Gjennom Stange vestbygd går utredningskorridoren gjennom et viktig kulturmiljø, med både kulturlandskapsverdier og kulturminner fra nyere tid og automatisk fredete kulturminner som det må tas hensyn til. Forslag til planprogram omhandler to alternative korridorer gjennom Hamar; H1 og H5. Trasé gjennom Hamar by (H1) vil innebære sentralt plassert jernbanestasjon der den ligger i dag, hvilket er ønskelig sett fra et byutviklingsperspektiv der jernbanen har spilt en sentral rolle. En utfordring ligger i nærføringen som denne traséen vil ha med boligbebyggelse gjennom Hamar vest. I tillegg mener en det må søkes en løsning for kryssing av Mjøsa foran byen som gir minst mulig grad av barrierevirkning. Plassering av ny jernbanestasjon ved Vikingskipet (H5) medfører en ikke sentral stasjonslokalisering ut fra dagens situasjon og forutsetter at byens tyngdepunkt flyttes østover og at det skjer en bymessig omforming av de eksisterende boligområdene i bydelene Østbyen og Briskebyen. God tilkobling til Rørosbanen vil være et viktig tema, og kryssing av riksveg 25 er en utfordring ved dette alternativet. Hamar er Norges viktigste jernbaneby med både fredet gods/stasjonsområde og det nasjonale Jernbanemuseet. Dette er vesentlige kvaliteter som må ivaretas, og viktige premisser som må legges til grunn i planarbeidet. For begge traséalternativene H1 og H5 mener Fylkesrådet det bør det utarbeides 3D-visualiseringer. Utredningskorridorene for traséalternativ H1 og H5 samles like innenfor grensen til Ringsaker, og fortsetter som en trasé fram til Brumunddal. Det er positivt at strandområdene mellom Jessnes og Brumunddal frigjøres for jernbanen. I etterbruk av nedlagt jernbanetrasé er det et potensiale for god gang- og sykkelforbindelse mellom Hamar og Brumunddal. Samtidig vil det i utredningskorridoren være utfordringer knyttet til friluftsliv og verdifullt kulturlandskap og jordbruksinteresser.

46 Sak 20/15 Fylkesrådet ser det som viktig at planarbeidet legges opp slik at framdriften i prosjektet med utbygging av dobbeltsporet frem til Hamar i 2024, kan opprettholdes. En forutsetning for dette er at en kommer i gang med de arkeologiske registreringene i deler av traséen allerede i 2015, slik at de ikke vil skape forsinkelser for utbyggingen. Innledning og bakgrunn Modernisering av Dovrebanen er en del av InterCitysatsingen på Østlandet. I henhold til nasjonal transportplan skal dobbeltspor bygges fram til Hamar innen Strekningen fram til Lillehammer planlegges med sikte på ferdigstilling senest innen Jernbaneverket har varslet oppstart av arbeid med kommunedelplan med konsekvensutredning og høring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Hensikten med kommunedelplanen er å vedta trasékorridor for nytt dobbeltspor. Videre skal de overordnede grepene for nytt dobbeltspor når det gjelder valg av bru, fylling, skjæring, kulvert eller tunnel langs traséen avklares og fastlegges i kommunedelplanen. Frist for uttalelser er 15. februar Saksopplysninger fakta Hedmark Fylkeskommunes tilslutning til arbeidet med planlegging og utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen Oslo Hamar Lillehammer, er tungt forankret i Fylkesrådets politiske plattform , Regional planstrategi og Regional samferdselsplan Dobbeltsporet jernbane har også hatt prioritet i forbindelse med innspill til Nasjonal Transportplan Fylkestinget i Hedmark vedtok i sak 42/12, i forbindelse med NTP følgende: «Hedmark og Oppland fylkeskommuner gir full støtte til samferdselsministerens ambisjon om et topp moderne hovednett på veg og jernbane innen 20 år. ( )» «Fylkestinget krever at IC strekningen mellom Gardermoen og Lillehammer utbygges med dobbeltspor og fullføres i 2023.(------).» Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling i Hamarregionen (SMAT), gir viktige føringer for hvordan kommunene kan nyttiggjøre seg de fortinn som dobbeltsporet jernbane gir. Oppstartvarsel for arbeid med kommunedelplan med konsekvensutredning Kommunedelplanen skal utarbeides som en samlet plan for dobbeltsporet jernbane gjennom de tre kommunene. Stange, Hamar og Ringsaker kommuner skal vedta kommunedelplanen for delstrekningen i sin kommune. Planprosessen i de tre kommunene skal samordnes. Av helhetshensyn planlegges hele strekningen Sørli-Brumunddal under ett, selv om bestilling av dobbeltspor innen 2024 stopper i Hamar. Konsekvensutredning skal utarbeides som del av planarbeidet, i henhold til pbl 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger 2-c.

47 Sak 20/15 KVU IC / Traséalternativer Jernbaneverket har gjennomført en konseptvalgutredning for InterCitystrekningen Oslo-Lillehammer(KVU IC 2012), hvor følgende er konkretisert: Målet er å skape bærekraftige og konkurransedyktige regioner, som kan avlaste presset på hovedstaden gjennom at veksten i befolkningen fordeles i en «forstørret hovedstadsregion» hvor bo- og arbeidsmarked er knyttet godt sammen. En forutsetning for dette er sentral stasjonslokalisering og utvikling (fortetting av arbeidsplasser og boliger) rundt stasjonene. Det er et mål at veksten i persontrafikken skal kunne tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. KVU IC anbefalte nytt dobbeltspor fra sentrum til sentrum i byene, dimensjonert for hastighet opp til 250 km/t, og med forbikjøringsspor for godstog. Konseptvalgutredningen omhandlet i alt syv alternative traséer for nytt dobbeltspor i Hamar kommune, hvorav to av alternativene (H1 og H5) er tatt med videre i foreliggende forslag til planprogram for kommunedelplan. Det er ikke foretatt noen formell utsilingsprosess når det gjelder mulige alternative traséer. Siden det ikke har vært noen silingsprosess med forankring i beslutning i folkevalgte organ i forhold til trasealternativer, er det svært viktig at det gis grundig begrunnelse for hvilke alternativ som skal utredes videre og hvilke alternativ som ikke tas med videre i planarbeidet. Dette er for svakt beskrevet i forslaget til planprogram og bør derfor gis en grundigere omtale før planprogrammet fastsettes. Utredning av mange alternativ krever både økonomiske ressurser og nødvendig tid. For det samlede prosjektet med planarbeid og etterfølgende utbygging, vil det være av betydning at antallet alternativ begrenses, og at de alternativ som skal utredes står i et rimelig forhold til de økonomiske rammer for InterCity-utbyggingen. I forbindelse med høring på konseptvalgutredningen for IC-strekningen Oslo Lillehammer i juni 2012 vedtok Fylkestinget i sak 41/12: «Det må utredes en tunnelløsning under/gjennom Hamar. Det bør også utredes om tunnelen kan starte i Stange og komme ut i Ringsaker. I forbindelse med utredningen bør man også se på muligheten for at dagens Hamar stasjon beholdes og brukes som inngang til den nye stasjonen.» Planprogram Krav til innhold i planprogrammet framgår av plan- og bygningslovens 4-1: «Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.» «Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslag til planprogram.» Planprogram skal fastsettes av planmyndigheten, som i dette tilfellet er Stange, Hamar og Ringsaker kommuner. Når planprogrammet er fastsatt (vedtatt), er rammene for planarbeidet lagt, og det er ikke lenger anledning til å kreve ytterligere alternativer eller utredningstemaer tatt inn i planarbeidet. Foreliggende høringsforslag til planprogram er inndelt i fire deler en fellesdel samt en del for hver kommune. For hver kommune gis det: - beskrivelse av tiltaket i kommunen; foreslått utredningskorridor og gjennomføring, - oversikt over dagens situasjon og planstatus i berørte områder, - forslag til hvilke særlige forhold som det må tas hensyn til i planleggingen, - forslag til planens innhold og avgrensning og - forslag til programoppsett for gjennomføring av nødvendige utredninger knyttet til strekningen.

48 Sak 20/15 Del A Mål og rammer Denne delen inneholder bakgrunn og formål, forutsetninger for planleggingen, beskrivelse av utredningsalternativer, utredningstemaer og metodikk, plantype, planprosess og framdrift. I framdriftsplanen (A.5.2) står det at det tas sikte på å vedta kommunedelplanen høsten 2016, og at oppstart av arbeid med reguleringsplaner også skal begynne høsten Under pkt. A.1.2 står det at byggingen skal foregå fra 2018 til Dette er relevant i forhold til Hedmark fylkeskommunes arbeid med å registrere kulturminner for å oppfylle undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9. Undersøkelsesplikten skal være oppfylt før en reguleringsplan kan vedtas. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, vil en dispensasjonsbehandling skje i forbindelse med at reguleringsplanen er til offentlig ettersyn. Det innebærer at eventuelle utgravinger normalt ikke kan finne sted før etter at reguleringsplanen er vedtatt. Dersom man skal unngå å registrere eller grave ut kulturminner i dyrket mark i vekstsesongen, kan både registreringen og utgravingen i en kommune ta to sesonger hver. Dette innebærer at registreringene bør begynne allerede i 2015, dersom man skal være sikre på at undersøkelsesplikten ikke skaper forsinkelser for planlagt oppstart av reguleringsarbeid høsten Metoden som skal benyttes i arbeidet med beslutningsgrunnlag er sammenstilling av de ulike konsekvensene som framkommer i utredningsarbeidet. Prissatte konsekvenser skal analyseres, sammenstilles og presenteres i henhold til jernbaneverkets metodehåndbok JD2005 Samfunnsøkonomiske analyser for jernbanen. Håndbok V712 Konsekvensanalyser skal benyttes for de ikke prissatte konsekvensene. Del B Stange kommune med én utredningskorridor Planfaglige forhold: Fra Sørli til Stange planlegges nytt dobbeltspor i samme korridor som dagens jernbane. 2 eller 4 spor skal vurderes på Stange stasjon. Det er trangt for fremføring av dobbeltspor, eventuelt forbikjøringsspor og for framtidig nytt stasjonsområde. Utbyggingen vil gi føringer for sentrums- og tettstedutvikling i Stangebyen. Gjennom jordbrukslandskapet i Stange vestbygd rettes utredningskorridoren ut i forhold til eksisterende bane fram mot Ottestad stasjon hvor den kan gå i eksisterende spor. Dette kulturlandskapet er preget av landbruk, med flotte gårdstun som inneholder en rekke kulturminner, og er i kraft av disse samlede kvalitetene utpekt som prioritert kulturlandskapsområde ( Gjennom Ottestad og Bekkelaget går korridoren gjennom jordbruksområder og nær gårdstun, flere skoler og ny flerbrukshall, og dessuten boligområder i Skolevegen. Her er utredningskorridoren bred og det skal vurderes kulvert/tunnel. Ottestad oppfattes som en del av Hamar stortettsted med betydelig befolkningsvekst og press på arealene. Kulturvernfaglige forhold: Stange vestbygd er ett av de nasjonalt registrerte kulturlandskapene med høy prioritet. Praktisk talt hele utredningskorridoren gjennom Stange går gjennom eller berører dette området. Utredningskorridoren berører her fysisk eller visuelt også en rekke kulturmiljøer med stor tidsdybde. Gardsanlegg med tilhørende gravhauger, innmark og infrastruktur har elementer med tidsspenn på 1000 år og mer, noen med bygningsmiljøer fra tall med høy autentisitet. Av nyere kulturmiljøer er Stange meieri og jernbanens anlegg og stasjoner, fra jernbaneutbygginga på 1880-tallet. Aktuell utredningskorridor kan, direkte eller indirekte og visuelt, berøre 3 bygninger fra 1600-tallet med uavklart vernestatus, 2 vedtaksfreda bygninger (Hverven), 11 gardsbruk med ett eller flere Sefrakregistrerte hus, og 22 andre enkeltobjekter med antatt verneverdi, jernbaneverkets egne iberegnet.

49 Sak 20/15 Det finnes mange gamle ferdselsveger og gardsveger, delvis videreført i dagens vegnett, over hele Stange vestbygd. Pilegrimsleden følger for en stor del gammel ferdselsveg/kongeveg. Slike kulturminner kan ha delelementer som oppmuringer, kulverter, bruer av høy alder, og er også ofte knyttet til andre spor etter tidligere aktiviteter, i form av tufter, steingjerder og annet. Denne type kulturminner kan være vanskelig å tidfeste, og dermed identifisere som mulige automatisk freda kulturminner, eller som nyere tids kulturminner. Det er stor tetthet av automatisk fredede kulturminner i hele Stange vestbygd. De kulturminnene som allerede er registrert, er et uttrykk for tettheten av forekomster heller enn at de gir et utfyllende bilde. Del C Hamar kommune med to utredningskorridorer Planprogrammet omhandler to alternative korridorer gjennom Hamar; «H1» og «H5». Gjennom en mulighetsstudie gjennomført av jernbaneverket i samarbeid med kommunene ble det utredet ytterligere 5 trasealternativer i Hamar (H2, H3, H4, H6 og H7). Disse er kort beskrevet i planprogrammet s. 25, og utredes ikke videre. Planfaglige forhold: Alternativ H1 med dagens stasjonsplassering Traséen går omtrent i samme korridor som dagens bane, men med noe kurveutretting. Over Åkersvika vil det i tillegg til en utvidelse av dagens jernbanefylling også vurderes løsninger på bru/viadukt. Stasjonen lokaliseres i samme område som dagens stasjon. Nordvest for Hamar stasjon er korridoren bred nok til å vurdere forskjellige alternative traséer. Traséen vil krysse Mjøsa foran Hamar sentrum. Gjennom Hamar vest vurderes både trasé i dagen og alternativt en tunnel omtrent fra bryggeriet. I begge alternativene forutsettes tunnel gjennom Furuberget. Antall spor på Hamar stasjon vurderes i sammenheng med eventuell tilsving for Dovrebanen sør og Rørosbanen. Alternativ H5 med stasjon ved Vikingskipet H5 følger samme korridor som H1 frem til Åkersvika. Ny trasé svinger nord over Åkersvika, krysser riksveg 25 og videre gjennom Disenområdet, Børstad-/Tommelstadjordene og under flyplassen mot Furuberget. Høyde på trasé over Åkersvika frem til Disen, inkludert stasjonsområde ved Vikingskipet skal utredes. Det forutsettes tunnel fra Tommelstad til Furuberget. I området ved kommunegrensen samles korridorene igjen til en felles korridor. Antall spor på Hamar stasjon vurderes i kombinasjon med tilsving for Rørosbanen og Dovrebanen nord. Både H1- og H5-korridoren krysser Åkersvika på samme sted som eksisterende jernbane og over i Hamar kommune. Det legges til grunn at utvidelsen i hovedsak kommer på østsiden av dagens jernbane. Kulturvernfaglige forhold: Dovrebanen og Rørosbanen utgjør i nyere historie hovedpulsårene i Hedmark. Jernbanens utvikling har hatt avgjørende betydning for vekst og utvikling i Hamar-regionen i over 100 år, dette er en arv som forplikter, men som også gir store utviklingsmuligheter. På Hamar finnes landets viktigste kulturmiljø relatert til jernbanens historie, i europeisk sammenheng er også området av stor interesse. Verkstedanlegget på Hamar har stor tidsdybde og er det mest komplette av gjenværende verksteder i landet og i Europa. Her er både bygninger, verkstedfunksjoner, traverser og annen infrastruktur intakt. Første verksted på Hamar ble etablert i forbindelse med Grundsetbanen i I 1880 ble det bygget lokomotivstall med egen avdeling for verksted og vognverksted for smalsporede vogner. Reparasjon av bredsporede vogner foregikk fortsatt ute sommer og vinter. I 1894 var utvidelsen av Hamar jernbaneverksted oppe til behandling i stortinget. Grunnlaget for behandlingen var "Stortingsproposisjon nr. 1 av 1884". Proposisjonen ble tatt til følge og det ble bevilget kroner slik at reisingen av verkstedbygning ble påbegynt.

50 Sak 20/15 For Hedmark som region, er det et vesentlig poeng at jernbanehistorien som er vevd sammen med lokal industri og arbeiderhistorie fra slutten av 1800-tallet, tas vare på i en sammenheng. For eksempel er arbeiderboligene «de syv søstre» vernet formelt gjennom Riksantikvarens liste over nasjonale kulturminneinteresser i by, NBregisteret. Byplanprinsipper og utbyggingsmønster i Hamars byplaner fra 1849 og 1924 er også tatt med i NBregisteret. Forvaltningen av industrihistorie og de sosialhistoriske sammenhengene er innarbeidet i Fylkesdelplan «Kulturminner for Hedmarks framtid». Jernbaneverkstedet ble fredet av Riksantikvaren i november Fredningen omfatter en rekke bygninger på verkstedstomta, som Ringstallen, Rørosbane-stallen og verksteder. Dessuten inngår skinneføring fram til bygninger traverser, dreieskive o.l. Fredningen gir rom for en dynamisk utvikling og forvaltning, det skal være en imøtekommende praksis overfor endrede funksjonskrav knyttet til jernbanens bruk. Anlegget skal kunne fortsette med driftsfunksjon for jernbanen i overskuelig framtid, det må derfor kunne tilpasses nye funksjoner og ny bruk på lengre sikt. Anlegget på Hamar skal være det anlegget som skal vise den historiske utviklingen av viktige støttefunksjoner for jernbanen mest mulig intakt. Begge alternativene vil komme i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner. Dette gjelder særlig H5 i området Børstad Tommelstad. Potensialet for nye funn av automatisk fredete kulturminner er stort. Del D Ringsaker kommune med én utredningskorridor Planfaglige forhold: Både H1 og H5 kommer ut av tunnel på Jessnes. Gjennom Jessnes-området legges korridoren noe opp i åsen, lenger bort fra Mjøsa enn dagens spor. Korridoren er forholdsvis bred. I H1-alternativet vil dobbeltsporet bli forsøkt flyttet så langt mot øst at traséen går fri av bebyggelsen på Jessnes. I H5 vil tunnelmunningen komme så langt mot øst at traséen uansett ikke vil komme i konflikt med bebyggelsen på Jessnes. Inn mot Brumunddal sentrum følger korridoren i samme område som dagens spor. 2 eller 4 spor kan være aktuelt på Brumunddal stasjon. Ved Brumunddal stasjon ligger det til rette for å fortette og videreutvikle en sentrumsstruktur med høy kvalitet. Kulturvernfaglige forhold: Utredningskorridoren berører fysisk 19 objekter i form av bygninger med verneverdi. Husene finnes i hovedsak i tilknytning til gårdstun og er bygget på 1800-tallets siste halvdel. Enkelte bygninger er mindre enkeltliggende husmannsstuer. For tiden er ingen berørte objekter langs strekningen Hamar Brumunddal listet i Landsverneplan for Jernbanen. Visuelt vil ny jernbanetrasé prege jordbrukslandskapet i stor grad. Samtidig påvirker den det gamle industriområdet med blant annet brenneri og mølle på Nederkvern i innfarten til Brumunddal stasjon. Pilegrimsleden krysser jernbanetraséen i nordre del. I tilknytning til traséen forekommer en del eldre ferdselsveger og gardsveger i tilknytning til gårdsbruk av eldre dato. Det er stor tetthet av automatisk fredede kulturminner på Jessnes. De kulturminnene som allerede er registrert, er et uttrykk for tettheten av forekomster heller enn at de gir et utfyllende bilde. Vurderinger Vurderingene i det følgende er i hovedsak gitt i henhold til organiseringen i forslaget til planprogram. Del A - Mål og rammer Fylkeskommunen ser det som et mål at dobbeltsporet jernbane skal medvirke til vekst og utvikling i fylket, gjennom å legge til rette for at befolkningsøkningen kan fordeles i en «InterCity-region» omkring hovedstaden, hvor bo- og arbeidsmarked er knyttet godt sammen. En forutsetning for dette er sentral stasjonslokalisering og

51 Sak 20/15 bolig- og næringsutvikling i nærhet til stasjonene, slik at arbeidstakere enkelt kan reise kollektivt til og fra knutepunktene. Som samferdselsmyndighet og ansvarlig for den lokale kollektivtrafikken, er fylkeskommunen glad for at «stasjonslokaliseringens betydning for det totale transportarbeidet» er tatt med som en av de viktigste vurderinger i kommunedelplanprosessen. Tilsvarende fortetting og knutepunktsutvikling planlegges langs hele Inter-City aksen Oslo Lillestrøm Gardermoen - Hamar. Dette gir stasjonsbyene og knutepunktene lang Inter-City traséen viktige fortrinn. Det er viktig at ny struktur og bebyggelse i knutepunktene og utforming av jernbanens trasé og konstruksjoner har høy kvalitet, som ivaretar og videreutvikler stedsidentitet og eksisterende kvaliteter på en god måte og bidrar til attraktive byer og steder for fremtiden. IC-utbyggingen er et prosjekt som vil påvirke arealforvaltningen i berørte områder i et 100-årsperspektiv, og det er viktig at planleggingen skjer i dialog og nært samarbeid mellom jernbaneverket, kommunene og andre berørte aktører. Forslag til planprogram har i liten grad omtalt hva som skal skje med den gamle jernbanetraséen når den nye er ferdig. Der hvor det ligger til rette for det, vil en anbefale at gammel trasé tilbakeføres til dyrka mark, særlig gjennom deler av Stange. Der hvor gammel trasé blir nedlagt, bør det også foretas en opprydning i gamle masser, slik at forurensede masser kan fjernes. Deler av strekningen bør også vurderes som fremtidig gang- og sykkeltrasé. En ber om at bruk av gammel jernbanetrasé skal omtales som et eget tema i planarbeidet. Det må tas høyde for at konsekvensutredningene avdekker forhold som gjør at man må vurdere å velge andre løsninger enn det som er skissert i oppstartsvarselet og i planprogrammet. Del B Stange kommune: Planfaglige forhold: Dobbeltsporet jernbane i kommunen vil få store konsekvenser for stedsutviklingen sentralt i Stange. Utbyggingen tar utgangspunkt i dagens stasjonsområde, og en videreutvikling av dette. Stasjonsområdet utgjør en viktig del av Stange sentrum. Det er viktig at jernbaneverket er i aktiv dialog med Stange kommune, som arbeider med sentrumsplan for Stange, slik at det sikres en helhetlig god stedsutvikling. Parkeringsstrategien knyttet til pendlerparkering ved stasjonen må vurderes i forhold til dette. Sentrale områder med stor grad av overflateparkering er uheldig utfra hensyn til stedsutviklingen, og det bør vurderes andre løsninger enn overflateparkering. Det blir viktig med god tilpasning av adkomst til stasjonen og kryssing av jernbanesporet til det øvrige vegnettet i sentrum. I Stange vestbygd vil traséen ligge gjennom sammenhengende landbruksarealer i kulturlandskapet. Best mulig arrondering av landbruksarealer, minst mulig grad av barrierevirkning og forhold for friluftslivet gjennom hele året vil være viktige tema i planarbeidet. I beskrivelse av tiltaket i Stange kommune, planprogrammet B.1.1. s. 38, heter det: «Planområdet starter på Sørli, og inkluderer avgreining til Sørli tømmerterminal og mulig driftsbase.» Sørli tømmerterminal og Sørli massetak har i dag god tilkomst via FV232 til E6 mot øst. Det bør i planarbeidet her tas høyde for fremtidig endret bruk av området ved at en tar høyde for atkomst fra vest mot FV222. Dette vil gi mulighet for sammenkobling av FV232 og FV222, og evt. adkomst til nye Tangen stasjon fra nord. Kulturvernfaglige forhold: Stange vestbygd er som nasjonalt prioritert kulturmiljø, med en åpen karakter, særlig sårbart for store og strukturelle inngrep. Vi viser til Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljø, som omtaler

52 Sak 20/15 hensynet til kulturlandskapsverdier og til dette området spesifikt. De store gravhaugene fra jernalderen er viktige kulturminner med nasjonal verdi. De har stor kunnskapsverdi og stor opplevelsesverdi, og de er viktige for å forstå tidsdybden i kulturlandskapet. Det er derfor avgjørende at den endelige traséen legges med størst mulig avstand fra disse gravhaugene. Kulturmiljøene i Stange er kjennetegnet av stor tidsdybde. Sammenhengene mellom ulike tiders bygninger, innmark med veger og annen infrastruktur, gravhauger og andre historiske landskapsinngrep, er viktige for å oppfatte funksjoner og historiske endringer. Ingen av kulturmiljøene i Stange vestbygd har som sådan spesifikt vern i dag. Det kan vurderes gjort i forbindelse med kommunedelplan og videreført i reguleringsplan for jernbaneutbygginga. Bare Stange meieri, som er et viktig kulturmiljø knyttet til jernbaneutbygginga på 1880-tallet og den tidas endringer i landbruksøkonomien, er i dag vernet som hensynssone i reguleringsplan. Det er en rekke enkeltbygningene inne eller nær inntil utredningskorridoren som er registrert i Sefrak. I tillegg finnes flere bygninger og øvrige objekter som kan ha verdi som kulturminner på grunn av alder, opplevelsesverdi, dokumentasjonsverdi, eller på grunn av den historiske eller miljømessige kontekst de inngår i. Disse er aktuelle for vurdering av verdi, konsekvens og muligheter for avbøtende tiltak. For enkelte av de eldste bygningene kan nøyaktig tidfesting ved hjelp av dendrokronologisk undersøkelse være aktuelt, for å fastslå mulig alder før Slike bygninger skal etter Kulturminneloven erklæres automatisk fredet. De vedtaksfreda steinbygningene på Hverven, spesielt stabburet, antas å være svært følsomme for rystelser, det må vurderes med tanke på både anleggs- og driftsperiode. Vegfar knyttet til ulike transportfunksjoner (Kongeveg/pilegrimsveg, bygdeveg, gardsveger osv) kan ha høy alder både som historisk trasé og som autentisk vegkonstruksjon, og kan etter undersøkelse eventuelt erklæres som automatisk freda (fra før 1537), eller som viktige udaterte historiske veger, som må søkes bevart i sammenheng, og tilgjengeliggjøres. Både vegfar, oppmuringer, steinkulverter og -bruer, må registreres og utredes mht. verdi og konsekvens, sammen med røyser, steingjerder og tufter som kan finnes innafor utredningskorridoren. For kulturminner av strukturell art, som historiske vegtraséer, er det viktig å vurdere muligheter for opprettholdt eller gjenopprettet kontinuitet gjennom kulvert, bru eller lokk over skjæring, som aktuelle avbøtende tiltak ved kryssing. Del C Hamar kommune: Planfaglige forhold: I planlegging av dobbeltsporet jernbane i Hamar, er sentrumsutviklingen et sentralt tema. Trasévalg, stasjonslokalisering og valg av overordnede grep for konstruksjoner vil ha konsekvenser for framtidig utvikling av Hamar sentrum. De ulike mulige traséalternativene har også ulike fordeler og utfordringer. I forslag til planprogram er det under A.3.4 på s. 25 også gitt en kort vurdering av de øvrige traséalternativene som mulighetsstudien Sørli - Brumunddal tok for seg. Det er i planprogrammet gitt en kortfattet begrunnelse av hvorfor disse alternative ikke utredes videre. På bakgrunn av det store engasjementet som er i Hamarregionen på trasealternativer, mener fylkeskommunen at disse alternativene og begrunnelse for bortvelgelse, kunne ha vært beskrevet mer utførlig. «Alternativ H1» Trasé gjennom Hamar by (H1) vil innebære sentralt plassert jernbanestasjon der den ligger i dag, hvilket er ønskelig sett fra et byutviklingsperspektiv der jernbanen har spilt en sentral rolle. Dette er også i tråd med målet i KVU IC om nytt dobbeltspor fra sentrum til sentrum i byene. Potensialet for fortetting med kvalitet, og i godt samspill med eksisterende bystruktur omkring jernbanestasjonen blir et viktig tema i planarbeidet. En utfordring ligger i nærføringen som denne traséen vil ha med boligbebyggelse gjennom Hamar vest. Som en følge av at jernbanen skal dimensjoneres for høyere hastighet enn i dag, er det en forutsetning for denne traséen at den

53 Sak 20/15 rettes ut og krysser Mjøsa over «Gammelhusbukta», foran byens eldste og mest sentrale del. Dette gjelder først og fremst for passerende godstog, da det er et premiss at alle persontog skal stoppe på Hamar. Kvalitetene i Hamars unike, eldste bystruktur ligger i stor grad i tilpasningen som bystrukturen har til terrenget omkring Gammelhusbukta, som byen er bygget opp rundt. De parallelle, gjennomgående gatene i byen følger formen rundt bukta, og alle tverrgatene danner kvartalene samtidig som de er siktlinjer til Mjøsa tvers gjennom byen, og knytter hele bystrukturen direkte til vannet. Med dagens situasjon ligger byen fortsatt rundt bukta, selv om strandlinjen ligger lenger ut i dag enn det den gjorde opprinnelig. Å ivareta disse kvalitetene i Hamar sentrum er et nasjonalt og viktig regionalt hensyn, som må legges til grunn ved valg av overordnet grep/konstruksjon for kryssing av Mjøsa foran byen. Det må søkes en løsning som gir minst mulig grad av barrierevirkning. Fra kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer byens kulturlandskap(2011), kapittel 4: «Slik ble Hamar by til»: «På 1840-tallet utredet man mulighetene for en bedre forbindelse mellom Mjøsa og hovedstaden. Den nye Hamar by ble en havneby ved Gammelhusbukten. I nærområdet lå plassene Lillehagen/ Enerhaugen, Frydenlund, Nyborg, Fredly og Stenerstua (alle regulert til bevaring). Byplanen ble laget av kanaldirektør og ingeniørløytnant Røyem. Byplanen var en av de første som ble utarbeidet etter at det kom krav om reguleringsplaner i Bykvadraturen ble lagt inn i et naturgitt skrånende amfi, de tre langgatene følger strandlinjens bue». «Alternativ H5» Plassering av ny jernbanestasjon ved Vikingskipet medfører en ikke sentral stasjonslokalisering ut fra dagens situasjon, utenfor naturlig gåavstand fra Hamar sentrum. En utvikling av Hamar by som på lang sikt kan gjøre stasjonen sentralt beliggende, forutsetter at byens tyngdepunkt flyttes østover og at det skjer en bymessig omforming av de eksisterende boligområdene i bydelene Østbyen og Briskebyen. Åkersvika naturreservat (Ramsarområde) som er båndlagt etter lov om naturvern, vil kunne være begrensende for utvikling og fortetting på østsiden av kollektivknutepunktet. Muligheter for tilknytning mellom stasjonsområdet og Hamar sentrum vil være sentralt i utredningsarbeidet, og det vil videre være ønskelig å finne en god tilknytning til Jernbanemuseet. God tilkobling til Rørosbanen vil være et viktig tema, og kryssing av riksveg 25 er en utfordring ved dette alternativet. For å belyse konsekvensene som de ulike overordnede grep vil ha for omgivelsene, mener fylkeskommunen at 3D -visualiseringer må benyttes i utredningsarbeidet. Dette gjelder både for traséalternativ H1 og H5. Andre alternativ. Fylkestingets forslag fra juni 2012 (sak 41/12) om tunnelløsning gjennom Hamar ligger ikke inne som alternativ i forslag til planprogram. Fylkesrådet mener det vil bli urimelig fordyrende - og alternativet bør derfor ikke utredes nærmere.

54 Sak 20/15 På bakgrunn av Fylkestingets vedtak i sak 41/12 vil en forelegge saken til behandling i Fylkestinget den 2. og 3. mars. Dette betinger utsettelse av fristen for uttalelse fra 15. februar til 3.mars Bildet viser dagens situasjon i strandsonen omkring Hamar. Noen utfordringer knyttet til trasealternativene er: - H1 vil krysse vannet foran Hamar sentrum. En viktig utfordring vil være å begrense barrierevirkningen/ ivareta Hamar sentrums kontakt med Mjøsa. - H5 innebærer en usentral stasjonslokalisering ved «Vikingskipet». En viktig utfordring vil være å finne en løsning som gir god nok tilknytning til Hamar sentrum.

55 Sak 20/15 Kulturvernfaglige forhold: Fylkeskommunen forutsetter kommunedelplanen vil omhandle en detaljert i beskrivelse av konsekvenser for kulturminnene, og spesielt kulturminnene og kulturmiljøet i tilknytning til jernbanens egen historie. På senere reguleringsplannivå antar vi det vil det være relativt lite handlingsrom mht. endringer og tilpassing til kulturarven. Et grunnlag for detaljeringsgrad finnes i vedlegg til fylkesdelplan for kulturminner. I søkekorridorene er det en mengde bevaringsverdig bebyggelse som berøres bl.a. Skappelsgate 2, Heidmansgate 1, Hamar brygge, Skibladnerbrygga, Jernbanebrygga, Elvsholmen m.fl. På jernbaneområdet berører søkekorridoren freda bebyggelse og anlegg som ringstallen, presenningsverkstedet og Fabelaktiv, i tillegg til tekniske innretninger som traverser, spor o.l. Konsekvenser for kulturarven på grunn av driftsforhold i anleggsperioden bør beskrives separat fra konsekvensene for kulturminnene på grunn av permanente jernbaneanlegg. Det vil være begrensninger når det gjelder å få aksept for varige inngrep på kulturminner på grunn av midlertidige behov i anleggsperioden. Det vil si en må påregne en streng holdning til irreversible inngrep i kulturminner i forbindelse med midlertidige behov i bygge- og anleggsperioden. Det er uklart for Fylkeskommunen hva som ligger i forslag til planprogram når det gjelder tilknytning til Rørosbanen og hva dette kan bety for kulturarven på jernbaneområdet. Dette må nærmere belyses. Regionale planer må legges inn som føringer i det endelige planprogrammet som vedtas. For eksempel SMATplanen og Fylkesdelplan for bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer, samt forslag til landsverneplanen for jernbanen. For alternativ H5 bør det utredes hvordan Jernbaneverket ser for seg bruk og disposisjon av bevaringsverdig og fredet kulturarv på eksisterende stasjonsområde og området mellom jernbanestasjonen og jernbaneverkstedet. I alternativ H5 berøres også et gammelt gårdsmiljø og kulturlandskap ved Børstad. Etter at Jernbaneverkstedet ble fredet av Riksantikvaren i november 2012 har Hedmark Fylkeskommune fulgt opp intensjonen om at fredningen ikke skulle hindre forvaltning og utvikling. Det er etablert en imøtekommende praksis overfor ny bruk til jernbaneformål. Det er meningen at anlegget skal kunne fortsette å huse bruksbehov for jernbanen i overskuelig framtid. Verksted-anlegget på Hamar skal være det anlegget som skal vise den historiske utviklingen av en viktig støttefunksjon for jernbanen. Bevaring av dagens jernbanestasjon gjennom aktiv bruk som stasjonsbygning bør utgjøre en viktig ressurs i Hamars videre utvikling. Hamar er Norges viktigste jernbaneby med både fredet gods/stasjonsområde og det nasjonale Jernbanemuseet. Dette er vesentlige kvaliteter som må ivaretas, og viktige premisser som må legges til grunn i planarbeidet. Del D Ringsaker kommune: Planfaglige forhold: Utredningskorridorene for traséalternativ H1 og H5 samles like innenfor grensen til Ringsaker, og fortsetter som en trasé fram til Brumunddal. Det er positivt at strandområdene mellom Jessnes og Brumunddal frigjøres for jernbanen. I etterbruk av nedlagt jernbanetrasé er det et potensiale for god gang- og sykkelforbindelse mellom Hamar og Brumunddal. Samtidig vil det i utredningskorridoren være utfordringer knyttet til friluftsliv og verdifullt kulturlandskap og jordbruksinteresser. Brumunddal stasjon skal utvikles som kollektivknutepunkt og framtidig byknutepunkt. Det er viktig at fortetting i området mellom stasjonen og dagens sentrum skjer med bymessig høy kvalitet. God kontakt til strandområdet blir et viktig tema. Overordnet grep for stasjonsutforming og kryssing av Brumunda må søke en løsning som tillater en sammenhengende gangforbindelse langs elva, mellom sentrum og strandområdet.

56 Sak 20/15 Kulturvernfaglige forhold: Ny jernbanetrasé mot Brumunddal er med på å gjøre strandsonen langs Mjøsa mer attraktiv. Ved omlegging av banelegeme bør en vurdere hvilke eldre deler av jernbanens elementer som har verneverdi. Ny jernbanetrasé beveger seg gjennom et jordbrukslandskap i helling mot Mjøsa med eldre spredte gårdstun. Alle enkeltbygninger inne eller nær inntil utredningskorridoren som er registrert i Sefrak, og andre som kan ha verdi som kulturminner på grunn av alder, opplevelsesverdi, dokumentasjonsverdi, eller på grunn av den historiske eller miljømessige kontekst de inngår i, er aktuelle for vurdering av verdi, konsekvens og muligheter for avbøtende tiltak. Kulturlandskapet er et åpent jordbrukslandskap dominert av dyrket mark med utsikt mot Mjøsa. Ny jernbanetrasé vil strukturere landskapet og prege det i stor grad. Så langt det er mulig bør traséen legges utenom gårdstunene i området. Ved innfarten bør en etterstrebe å legge nye banelegemer i tilknytning til de gamle for å redusere avstandene til de gamle industriområdene i Brumunddal som foreslås regulert med hensynssone for kulturmiljø i Områdeplan for Brumunddal sørvest. Vegfar knyttet til ulike transportfunksjoner (Kongeveg/pilegrimsveg, bygdeveg, gardsveger osv kan ha høy alder både som historisk trasé og som autentisk vegkonstruksjon, og kan etter undersøkelse eventuelt erklæres som automatisk freda (fra før 1537), eller som viktige udaterte historiske veger, som må søkes bevart i sammenheng, og tilgjengeliggjøres. Både vegfar, oppmuringer, steinkulverter og -bruer, må registreres og utredes mht. verdi og konsekvens, sammen med røyser, steingjerder og tufter som kan finnes innafor utredningskorridoren. For kulturminner av strukturell art, som historiske vegtraséer, er det viktig å vurdere muligheter for opprettholdt eller gjenopprettet kontinuitet gjennom kulvert, bru eller lokk over skjæring, som aktuelle avbøtende tiltak ved kryssing. Anmodning om endringer og vurdering av konkrete forhold i planprogrammet Planprogrammet oppfyller etter fylkeskommunens vurdering lovens krav til innhold. (pbl 4-1 og KU-forskriften 85). Planfaglige forhold: Planprogrammet omfatter i all hovedsak de tema som det er relevant å utrede knyttet til planfaglige forhold. Planprogrammet er utformet og formulert på en måte som gjør det mulig i etterkant å vurdere om det er fulgt opp i planarbeidet. I noen tilfeller er det etter vår vurdering likevel behov for presiseringer. Vi ønsker følgende tilføyelser lagt inn i planprogrammet: C.3.2 H1: Det skal søkes løsning som gir minst mulig grad av barrierevirkning ved kryssing av Mjøsa foran Hamar sentrum. C.5, 5. avsnitt: Det utarbeides 3D-visualisering som viser overordnede grep sammen med omgivelsene for kryssing av Mjøsa foran Hamar sentrum (H1), kryssing av Åkersvika, alternativer for jernbanestasjon ved Vikingskipet (H5) og kryssing av riksveg 25 (H5). I forslag til utredningsprogram for Stange, Ringsaker og Hamar; kapittel «Nærmiljø og friluftsliv» og overskrift «Utredning-innhold og omfang», ber vi om at følgende formulering: «berører traséen områder som benyttes av barn og unge skal erstatningsområder vurderes» erstattes med følgende formulering, som er i henhold til rundskriv T-2(08) punkt 5.d.: «berører traséen områder som benyttes av barn og unge skal det gis fullverdige erstatningsområder» Kulturvernfaglige forhold. Del B- Stange kommune Fylkeskommunen er tilfreds med det opplegg for konsekvensutredning som presenteres. Hedmark fylkeskommune ved kulturminneavdelingen har tidligere, på oppdrag for jernbaneverket, utført en lignende

57 Sak 20/15 utredning for strekningen Espa-Sørli, og er åpne for å diskutere en tilsvarende avtale for den aktuelle strekningen. Del C Hamar kommune Forslag til planprogram legger til rette for tilfredsstillende utredning av verdiene av kulturarven. I forslag til planprogram er det to søkekorridorer gjennom Hamar med to alternativer i hver korridor, H1a H1b og H5a H5b som er vurdert i forhold til kulturminneverdiene. Dersom det skal utredes andre alternativer forutsettes at disse ligger innenfor søkekorridorene. Dersom andre alternativer krever annen utredning av kulturarvsverdier i verksted- og stasjonsområdet enn i fremlagt forslag må dette komme frem. Særlig vil antall spor kunne påvirke utredningsbehovet. I alternativene innenfor hver korridor er det dagløsningene som har størst konsekvens når anlegget en gang står ferdig. Det kan likevel være at tunnelløsningene vil ha mest omfattende konsekvenser i anleggsperioden, og at selve anleggsdriften vil kreve mere eller annen utredning enn det som planprogrammet legger opp til. Planprogrammet ivaretar i all hovedsak hensynet til automatisk fredete kulturminner på en god måte. Under "Nasjonale miljømål" (A.2.4.2) er kulturmiljø nevnt, noe som blir fulgt opp videre under "Viktige problemstillinger" (A.4.1) i kapittel A.4 "Utredningstemaer og metodikk", hvor konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner står som eget kulepunkt. Det framgår også tydelig at konsekvensene i anleggsperioden skal utredes, samt plassering av massedeponier, rigg- og anleggsområder. Miljøprogrammet skal inkludere vurdering av prosjektets virkning på blant annet kulturminner. Under de ulike delstrekningene (Stange, Hamar og Ringsaker) er kulturminnene vektlagt på en tydelig måte, ikke minst potensialet for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner. Det er en viktig mangel ved planprogrammet, at det det ikke ser ut til å ta høyde for tiden det tar å oppfylle undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9, og at eventuelle kulturminner som blir frigitt normalt graves ut etter at reguleringsplanen er vedtatt og i god tid før anleggsarbeidet iverksettes. Dersom anleggsarbeidet skal starte i 2018, slik det står i A.1.2, bør utgravingene ferdigstilles i 2018 eller Det innebærer at de arkeologiske registreringene må være ferdige i 2016, og derfor med fordel begynne allerede sommeren Fylkesrådet understreker viktigheten av å komme i gang med de arkeologiske registreringene for deler av strekningene allerede i 2015, slik at de ikke kan skape forsinkelser for utbyggingen. Andre forhold: Hensynet til hvordan man vil arbeide når det gjelder lokal/regional utvikling og næringsliv, er godt beskrevet i planprogrammet. Konklusjon Fylkesrådet ser svært positivt på at det nå startes opp med arbeid med kommunedelplan for dobbeltsporet jernbane Sørli-Brumunddal. Fylkesrådet fremhever den store betydningen InterCity-utbyggingen har for regional utvikling i hele Innlandet, og vil derfor understreke viktigheten av at strekningen Sørli-Brumunddal, og senere hele InterCity-aksen mot Lillehammer, planlegges og bygges ut som en helhetlig og sammenhengende prosess. Det vil være viktig å begrense antall alternative traséer som skal utredes detaljert, og det vil være viktig å ha et realistisk forhold til rammene for InterCity-utbyggingen når alternativ vurderes.

58 Sak 20/15 I Stange kommune vil utbyggingen legge sterke føringer for utvikling av Stange tettsted, og vil ha utfordringer blant annet knyttet til framføring av jernbanen gjennom jordbruksområder i verdifullt kulturlandskap. I Hamar vil valg av trasé få konsekvenser for framtidig sentrumsutvikling. Alternativ H5 gir med dagens situasjon en usentral stasjonslokalisering. Alternativ H1 vil krysse Mjøsa foran Hamar sentrum og ha nærføring med boligbebyggelse gjennom Hamar vest. Det er viktig at konsekvensene av traséalternativene og av ulike overordnede grep blir tilstrekkelig belyst i utredningsarbeidet. I Brumunddal blir det viktig at utforming av stasjonsområdet bidrar til kontakt med sentrumsområdet og til gjennomgående forbindelser til strandområdet. Fremtidig bruk av gammel jernbanetrase bør omtales som eget tema i planarbeidet. Fylkesrådet vil oppfordre til at undersøkelsesplikten etter 9 blir oppfylt på overordnet plannivå, og at registreringer for deler av strekningene starter opp allerede i 2015 for å unngå forsinkelser for planlagt oppstart av reguleringsarbeid høsten Fylkeskommunen vil oppfordre til at det som del av kommunedelplanen utarbeides en detaljert i beskrivelse av konsekvenser, og hvordan en planlegger å forholde seg til kulturarven. Konsekvenser for kulturarven på grunn av driftsforhold i anleggsperioden bør beskrives separat. En må påregne en streng holdning til irreversible inngrep i kulturminner i forbindelse med midlertidige behov i bygge- og anleggsperioden. Tilknytning til Rørosbanen og konsekvenser dette har for kulturarven må synliggjøres. Jernbaneverkstedet er fredet og anlegget på Hamar skal være det anlegget i landet som skal vise den historiske utviklingen av en viktig støttefunksjon for jernbanen. Det er kjente automatisk fredete kulturminner og stort potensial for flere nye funn i traséene, både i Stange, Hamar og Ringsaker. Det er derfor viktig å komme i gang med de arkeologiske registreringene så tidlig at de ikke vil skape forsinkelser for utbyggingen. Helst bør registreringene komme i gang allerede i Planprogrammet omfatter i all hovedsak de tema som det er relevant å utrede knyttet til planfaglige forhold. I noen tilfeller er det etter vår vurdering likevel behov for presiseringer og tilføyelser. Dette gjelder viktige hensyn som må tas ved kryssing av Mjøsa foran Hamar sentrum (H1). For å belyse konsekvensene som de ulike overordnede grep vil ha for omgivelsene, mener fylkesrådet videre at 3D -visualiseringer må benyttes i utredningsarbeidet. Dette gjelder både for trasealternativ H1 og H5. Når det gjelder hensynet til barn og unge, ber fylkesrådet om at eventuelt erstatningsareal skal gis (ikke bare vurderes) der dette er i henhold til rundskriv T-2 /08 «Om barn og planlegging». Forslag til planprogram legger til rette for en tilfredsstillende utredning av verdiene i kulturarven i planområdet. Det kan være at tunnelløsningene vil ha mest omfattende konsekvenser i anleggsperioden, og at selve anleggsdriften vil kunne kreve annen utredning enn det en har oversikt over og som planprogrammet legger opp til.

59 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/505-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen SAK 21/15 Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/15 Fylkesrådet /15 Samarbeidsutvalget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat: a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. 2. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas.

60 Sak 21/15 3. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. 4. Fylkesrådet orienterer fylkestinget underveis i prosessen. 5. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai Fylkesrådet legger rapporten fram for fylkestinget til behandling. Vedlegg: - Protokoll fra møte i Hovedarbeidsmiljøutvalget - Protokoll fra møte i Samarbeidsutvalget Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

61 Sak 21/15 Saksutredning Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innledning og bakgrunn I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 fremgår det at Hedmark fylkeskommune vil få betydelige reduksjoner i frie inntekter i årene framover. Videre viser befolkningsframskrivinger fra SSB at antallet åringer i Hedmark vil synke i samme periode. I tillegg til dette vil kompensasjon i pensjonsordningen og innføring av nye vedtatte tilbud påvirke økonomien. I henhold til Fylkestingssak 72/14 Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 Hedmark fylkeskommune, vedtatt i fylkestinget , vil fylkesrådet foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur. Dette for å tilpasse tilbudet i videregående skole, de reduserte økonomiske rammene og framskrevet elevnedgang, samt ivareta høy kvalitet i skoletilbudet. Videre i saken fremgår at fylkesrådet vil legge frem et mandat for denne gjennomgangen for fylkestinget i mars I vedtatt økonomiplan er det bevilget 1 mill. kroner i 2015 og 1 mill. kroner i 2016 til en gjennomgang av tilbuds- og skolestrukturen. Saksopplysninger fakta Oversikt over de økonomiske forutsetningene for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune (anslagsvise tall):

62 Sak 21/ Konsekvenser knyttet til vedtatt økonomiplan /årsbudsjett 2015 Rammekutt, forventet effektivisering Ekstrakostnader IB Spisset toppidrett -1,3-1,3-1,3-1,3-1,3-1,3-1,3 Samarbeidsavtale Fjellregionen -2,3-2,3-2,3-2,3-2,3-2,3-2,3 Økte pensjonsutgifter -11,6-15, uttrekk for ,3 7,3 7,3 7,3 7,3 7,3 7,3 7,3 Totalt -4,3-26,8-40,3-40,3-40,3-40,3-40,3-40,3 2. Konsekvenser ved etablering av WANG Toppidrett Hamar ut i fra trekkordningen (150 fra Hedmark x ) -4, ,5-13,5-13,5-13,5-13,5-13,5 3. Beregning av reduserte frie inntekter som følge av befolkningsutviklingen, effekt for videregående opplæring * -41 SUM TOTALT -94,8 *) Beregningen av reduserte frie inntekter er basert på følgende forutsetninger: SSB s befolkningsfremskrivning for Hedmark og Landet (MMMM) Sammenligning mellom befolkning pr og fremskrivning pr (se tabell nedenfor). Korrigerte innbyggerkriterier i kostnadsnøkkelen (aldersfordeling) og innbyggere i alt. Fokus på samlet innbyggertilskudd samt utgiftsutjevningen knyttet til åringer Alle andre kriterier holdes uendret Gjeldene økonomiplan går fram til I og med at det i dette arbeidet planlegges for en lengre periode er økonomiplanens vedtak for 2018 videreført fram til Anslagene som fremkommer i ovenstående tabell er å betrakte som bruttoeffekten av endringene. Et redusert elevtall vil også medføre reduserte kostnader. Det er knyttet stor usikkerhet til anslagene i tabellen. Inntektene til fylkeskommunene i form av rammeoverføringer er et resultat av vedtak i Statsbudsjettet for ett år av gangen. Nytt inntektssystem får full økonomisk effekt fra 2019, mens vedtatt økonomiplan går fram I 2019 vil det nye inntektssystemet utgjøre en ytterligere reduksjon på ca. 27 mill. kroner for Hedmark fylkeskommune. Det er imidlertid usikkert hvorvidt dette vil berøre videregående opplæring og tilbudsstrukturen. Skatteinntektene for kommunesektoren viser en nedadgående trend og det er svært vanskelig å vite hvordan dette blir om for eksempel fem år. Wang toppidrettsgymnas etableres høsten 2015 i Hamar, og det forventes at en del ungdommer i Hedmark vil velge dette tilbudet. Den økonomiske konsekvensen av dette er et anslag.

63 Sak 21/15 Det er til slutt tatt en rekke forutsetninger knyttet til beregningen av reduserte frie inntekter som følge av befolkningsutviklingen, jf. kulepunktene under tabellen. Befolkningsframskriving antall år, middels nasjonal vekst Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset REGION Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal REGION Hamar Løten Ringsaker Stange REGION Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler REGION TOTALT Hedmark fylke har tradisjonelt lavt utdanningsnivå og svake skoleresultater. Skoleresultatene de senere år har vist en positiv utvikling, som fremkommer av tabellen nedenfor. Det er viktig at denne utviklingen videreføres og kvaliteten opprettholdes. Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2010/11 t.o.m. 2013/14 (Kilde: PULS/VGO).

64 Sak 21/15 Vurderinger Fylkesrådet ser at utfordringene med å tilpasse driften til de økonomiske forutsetningene blir svært krevende. Det må gjøres omfattende tiltak i skole-/tilbudsstruktur. Flate kutt eller «ostehøvelprinsippet» vil på ingen måte løse utfordringene samtidig som kvaliteten opprettholdes. Kvalitet er et nøkkelbegrep i arbeidet med å forbedre grunnopplæringen. For å gi grunnlag for livslang læring er det avgjørende at grunnopplæringen er solid og innfrir krav til et helhetlig læringsutbytte. Regjeringen oppnevnte i 2001 et utvalg for å vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen. Dette resulterte i NOU-rapport 2002:10 «Førsteklasses fra første klasse Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring». I rapporten framstilles kvalitet i opplæring på følgende måte: Resultatkvaliteten beskriver det en ønsker å oppnå med den pedagogiske virksomheten, det helhetlige læringsutbyttet for eleven eller lærlingen. Prosesskvaliteten handler om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Strukturkvaliteten beskriver de ytre forutsetningene i form av organiseringen av virksomheten og de ressursene som er til rådighet. Som figuren viser, er strukturkvaliteten den ytre rammen for både prosesskvalitet og resultatkvalitet. Utgangspunktet for denne saken, er endringer i de økonomiske rammebetingelsene og elevtallsutvikling. I denne saken er det strukturkvaliteten som vil bli hovedtema, samtidig som det ikke skal gå på bekostning av resultatkvaliteten. I en slik gjennomgang blir det derfor viktig å vurdere strukturelle endringer (både skolestruktur og tilbudsstruktur) som samtidig skal ivareta kvalitet og solide fagmiljøer. Som en del av gjennomgangen må det foretas en kartlegging av dagens situasjon, hvor en så langt som mulig synliggjør de utfordringer Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur pr. i dag. Inkludert i dette må en også se på de særskilt tilrettelagte opplæringstilbudene som finnes ved flere skoler. Dette er ressurskrevende tilbud, og det er viktig å avdekke om det finnes alternativer som er mer rasjonelle i drift og som samtidig ivaretar elevenes rettigheter. Gjennomgangen må inneholde både økonomiske konsekvenser og bygningsmessige konsekvenser knyttet til endringsforslagene, og personalmessige konsekvenser.

65 Sak 21/15 Det er naturlig at fylkeskommunens lovpålagte oppgaver må prioriteres, herunder hvilke søkere som har en lovfestet rett til skoleplass i henhold til Opplæringsloven. Det må i dette foreligge en vurdering av yrkesfagtilbudet i Hedmark relatert til læreplassituasjonen og næringslivets behov. Økonomien i dagens samarbeidsavtaler med nabofylkene Oppland og Sør-Trøndelag må vurderes og det må sees på hva slags mulighet en eventuelt har til å gi disse elevene et opplæringstilbud i Hedmark. Fylkesrådet vil engasjere et eksternt fagmiljø med god fagkompetanse innenfor utdanningsområdet til å foreta gjennomgangen. Det eksterne fagmiljøet må, med utgangspunkt i oppdraget, foreslå alternative skole-/tilbudsstrukturer. Fylkesrådet legger fram rapporten for fylkestinget til behandling. Fylkesrådet vil organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse i henhold til Hovedavtalen og medvirkning i henhold til Arbeidsmiljøloven. Konklusjon Hedmark fylkeskommune har de senere år hatt en positiv utvikling i skoleresultater, og det er viktig at denne trenden videreføres og kvaliteten opprettholdes. For å gi grunnlag for livslang læring er det avgjørende at grunnopplæringen er solid og innfrir krav til et helhetlig læringsutbytte. En må så langt som mulig sikre at kvaliteten på opplæringen opprettholdes, selv om de økonomiske rammene reduseres. Det betyr at vi må komme fram til strukturelle endringer som ivaretar dette. Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat: a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. 2. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas. 3. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. 4. Fylkesrådet orienterer fylkestinget underveis i prosessen. 5. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai Fylkesrådet legger rapporten fram for fylkestinget til behandling.

66 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/639-1 Saksbehandler: Elin Bakke-Lorentzen SAK 22/15 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2013/14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering. 2. Fylkestinget ser med bekymring på at andel elever som fullfører og består videregående opplæring hadde en negativ utvikling for elevkullet som begynte i 2008, samtidig er den positive økningen i gjennomføring per skoleår gledelig. Ambisjonen om å nå tidligere vedtatt gjennomstrømning på 73% innen 2018 opprettholdes. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å videreføre det gode arbeidet med den kollektive kompetanseutviklingen for lærerne gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet og FYR-prosjektet. 4. Fylkestinget ønsker å understreke viktigheten av et godt skole hjem samarbeid og ber fylkesrådet om at det settes inn tiltak som kan styrke dette. Herunder tiltak som involverer foreldre og elever i arbeidet med fortsatt å redusere elevfraværet. 5. Fylkestinget har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og at relativt få av de som begynner i videregående opplæring ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 6. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengene i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til en økt kultur for læring i Hedmark.

67 Sak 23/15 Vedlegg: Vedlegg 1. Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

68 Sak 23/15 Saksutredning Tilstandsrapport videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2013/14 Sammendrag Virksomhetsdata Skoleåret 2013/14 var det 7333 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever per pedagogisk årsverk var 8,4. Dette er en liten nedgang fra skoleåret 2012/13. Antall elever per pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,9 i 2013/14. Dette var en svak økning fra året før. I Hedmark fikk 89,2 prosent av elevene sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 7,2 prosent av elevene gjorde omvalg høsten Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og vi ser en god utviklingstrend de siste årene. Gjennomføring videregående opplæring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2014 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2008, og gir status for disse i Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning på 67,9 prosent, noe som er en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra 2007-kullet. Det nasjonale nivået økte på samme tidspunkt fra 69,3 til 70,6 prosent. Nedgangen i Hedmark kan bl.a. ha sammenheng med at kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 i gjennomsnitt hadde lavere grunnskolepoengii enn foregående kull. Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Men tar vi høyde for antall grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter eller mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er imidlertid kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 prosent på landsbasis opp med fagkompetanse. Samtidig vil det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er derfor en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet.

69 Sak 23/15 I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring per skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2013/14 var 81,6 prosent i Hedmark. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange som har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever med lave grunnskolepoeng i Hedmark. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng enn i de fleste andre fylker. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. Skoleåret 2013/14 hadde vi en nedgang i gjennomsnittlig elevfraværsdager på 1,7 dager i Hedmark. Samtidig ser vi at elevfraværet i Hedmark er høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Snittet i Hedmark var 14,9 dager, mens det nasjonalt var 12,4. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til tross for det vurderes en differanse på over 2 dager som stor. Ser vi på gruppenivå i Hedmark, var det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt hadde det høyeste fraværet på 19,2 dager. Andel elever som sluttet var i likhet med skoleåret før 3,4 prosent. Dette utgjorde 236 elever. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som sluttet. Tallene for Hedmark de siste årene er relativt sett lave. Nasjonalt er andelen som sluttet på ca. 4 prosent de tre siste skoleårene. Læringsresultater Ser vi på karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1, var det en positiv utvikling i Hedmark skoleåret 2013/14. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene for karakterutvikling er mer interessante på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2013 viste at i snitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Ser vi på elevenes kjønn og utdanningsprogram, finner vi imidlertid

70 Sak 23/15 noen forskjeller. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter. Relativt mange elever opplevde ikke å ha en kultur som støtter læring i elevgruppa. Dette gjaldt i større grad elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter. Elevene opplevde å få mindre støtte hjemmefra, jo eldre de var. Sammenlignet med nasjonale tall, opplevde elevene i Hedmark i litt mindre grad at de hjemme oppmuntret dem i skolearbeidet og forventet at de gjorde så godt de kunne på skolen. Dette gjaldt flere elever på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. 2,6 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark svarte i Elevundersøkelsen 2013 at de opplevde mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Spesialundervisning Skoleåret 2013/14 ble det fattet 245 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark. Dette tilsvarer 3,5 prosent av elevtallet og er en nedgang fra 5,7 prosent i Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som hvert år kontakter alle ungdommer i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. I skoleåret 2013/14 var 1566 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2012/13. Mange av ungdommene som var i kontakt med OT, var i eller kom i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang de siste årene. Fag- og yrkesopplæringen Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Det er kun 4 prosent som ikke består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2013/14 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 500 voksne i tilbud spesielt organisert for dem på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 550 voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. 431 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 180 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene.

71 Sak 23/15 Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. Opplæring innen institusjoner: barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylke sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger.

72 Sak 23/15 Innhold Sammendrag Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Lærertetthet Ressursbruk Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring per skoleår Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Forklaringer på manglende gjennomføring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Skolens betydning Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Oppsummering gjennomføring Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Oppsummering resultater Læringsmiljø Støtte fra lærerne Læringskultur og relasjoner blant elevene Mobbing og krenkelser Forventninger og støtte hjemmefra Vurdering for læring Oppsummering læringsmiljø Spesialundervisning Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Fagprøver

73 Sak 23/ Prøvenemder Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Andre tiltak Internasjonalt servicekontor Oppsummering fag- og yrkesopplæring Voksenopplæring skoleåret 2013/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Vurdering og konklusjon Referanser

74 Sak 23/15 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Disse vedtakene inneholder blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2015, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet. Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. Redusere omvalg. Det skal bl.a. arbeides videre med følgende områdene: Kontakt med hjemmet. Nye profesjoner inn i skolene. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune). Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. Tilstandsrapporten for skoleåret 2013/14 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av.

75 Sak 23/15 Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene som nevnt tidligere. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og revidert utviklingsplan er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2) med fylkessjefen for videregående opplæring. I tillegg gjennomføres et dialogmøte (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp skolens halvårlige resultater og økonomi. Innhold i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. Det var bl.a. på grunn av dette systematiske kvalitetsarbeidet at Hedmark fylke vant skoleeierprisen 2014, som Kunnskapsdepartementet og KS deler ut. I 2013 fikk skolene analyseverktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Verktøyet gir rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. En vesentlig styrke ved verktøyet er at resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. PULS kan også være et verktøy for å planlegge og gjennomføre lærende møter. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører fylkessjefen for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å

76 Sak 23/15 gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men kan være informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2013/14 og de to foregående år. 2011/ / /14 Antall elever¹ Årsverk pedagogisk personale¹ Antall årsverk lederstillinger² Antall årsverk andre ansatte² Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,4 8,6 8,4 Antall årsverk ped. personale pr. årsverk leder 11,1 10,3 10,6 Antall årsverk ansatt pr. årsverk leder 15,0 14,0 14,4 Tabell 1 Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark (Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger) Antall elever I skoleåret 2013/14 var elevantallet 7333 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. Volumet av elever i videregående opplæring i Hedmark sett under ett har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser imidlertid at elevtallet i videregående skole vil gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. Dette, sammen med lokale og regionale variasjoner i elevtallet fra år til år og eventuelle etableringer av private skoler, innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg 89,2 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av skolested og utdanningsprogram ved inntaket i Dette er ett prosentpoeng mindre enn ved inntaket i Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Til tross for at søkerkullet til Vg1 var redusert med 166 sammenlignet med året før, var det like mange som søkte til Vg1 studiespesialisering. Innenfor Musikk, dans og drama har det vært stabile søkertall i mange år, men i 2014 ble det en nedgang fra 117 søkere i 2013 til 86 søkere. Videre viser søkertallene fortsatt nedgang på Design og håndverk og Bygg og anleggsteknikk. Trenden innenfor Service og samferdsel har over tid vært meget stabil, men det ble overraskende høyt søkertall i 2013 med 161 søkere. Søkertallet i 2014 gikk derimot ned til 91, uten at man kjenner årsaken til denne store variasjonen i løpet av de to siste årene. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet.

77 Sak 23/15 Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2014, var 332 tatt inn på et annet utdanningsprogram eller programområde tidligere. Disse utgjorde 7,2 prosent av elevkullet. I 2013 var den tilsvarende andelen 7,6 prosent. Andelen omvalg har dermed fortsatt å gå ned, og forsterker en god utviklingstrend de siste årene (se Tabell 2). Skoleår 2010/ / / /14 Andel elever som gjorde omvalg (prosent) 8,4 8,4 7,6 7,2 Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg (Kilde: VGO). Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (Kunnskapsdepartementet 2006). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. De videregående skolene samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Det er mulig vi ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Lærertetthet Antall elever per pedagogisk årsverk i Hedmark var på 8,4 i kalenderåret 2013 (Kilde Skoleporten). Tabell 3 viser at dette tallet har holdt seg relativt stabilt etter en økning fra Kalenderår Antall elever pr. årsverk ped. personale 7,9 8,4 8,4 8,5 8,4 Tabell 3 Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler i Hedmark per lærerårsverk (Kilde: Skoleporten). Antall elever per pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,9 i Dette tallet har hatt en svak økning i den samme perioden. Det betyr at Hedmark har noe færre elever per lærer sammenlignet med landet for øvrig. Av naturlige årsaker er det stor variasjon i antallet elever per pedagogisk årsverk mellom fylkene (lavest er 6,8 i Finnmark og høyest er 11,4 i Oslo). I tillegg er det store variasjoner mellom skolene i de enkelte fylker. For eksempel vil andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram påvirke lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende enn mange andre fylker. Videre fører en bred og desentralisert tilbudsstruktur til mindre elever i per gruppe. Dette påvirker lærertettheten i Hedmark. Å sammenligne ressurssituasjonen for fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet fordi denne påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som for eksempel fylkeskommunenes tilbudsstruktur med hensyn til det som er beskrevet ovenfor. Forskningen er ikke entydig på hvorvidt, og i tilfelle hvordan, lærertetthet påvirker elevers skolefaglige resultater. Trolig har lærerens kompetanse større påvirkning på elevers resultater enn lærertetthet i seg selv. På tross av flere forsøk på å vise sammenheng mellom en lærers tid til hver enkelt elev og elevens læringsresultater, har man kun i marginale elevgrupper funnet en viss sammenheng. Det er viktig å merke seg at bakenforliggende faktorer, som for eksempel at ekstra lærerressurser settes inn ved behov, kamuflerer betydningen av lærertettheten (Utdanningsdirektoratet 2011). For elever med svake faglige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra finner man generelt at mindre grupper gir bedre læringsresultater (Utdanningsdirektoratet 2009). Som vi skal komme tilbake til senere i rapporten, har Hedmark relativt sett mange elever i denne kategorien Ressursbruk KS har utarbeidet en ressursbruksindikator som skal gi et bedre grunnlag for vurdering av ressursbruk enn netto driftsutgifter (KS 2014). Fylkene er veldig ulike og fylkeskommunene har forskjellige utgiftsbehov når det gjelder videregående opplæring. Ressursbruksindikatoren viser

78 Sak 23/15 hvor mye ressurser fylkeskommunen bruker på videregående opplæring i forhold til landsgjennomsnittet. Indikatoren tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Ressursbruksindikatoren viser at Hedmark bruker mindre ressurser på videregående opplæring enn landsgjennomsnittet (se Figur 2). Figur 2 Ressursbruk og resultater i Hedmark fylkeskommune 2013, i forhold til landsgjennomsnittet (KS 2014). Flere forhold er med på å drive ressursbruken opp i Hedmark. Eksempler på dette er en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er stor forskjell i kostnader til studieforberedende og yrkesfaglige programmer (KS 2014). Studieforberedende programmer har lavere netto driftsutgifter. Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter per elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Hedmark har en bred og desentralisert tilbudsstruktur, noe som gir litt mindre gruppestørrelse. Fylket har også en noe høyere andel av driftsutgiftene går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, samt høyere kostnader til skolebygg. Hedmark er et fylke med høy andel eldre lærere. I 2013 var 49,3 prosent av lærerne i Hedmark over 50 år, mens gjennomsnittet i landet var 46 prosent. Høy andel eldre lærere vil gi høyere kostnader fordi eldre lærere med lang ansiennitet har høyere lønn enn yngre (KS 2014). De har også redusert undervisningsplikt. Til tross for disse forholdene, lykkes Hedmark å holde kostnadene under landsgjennomsnittet. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget et mål om at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 (i henhold til definisjonen av gjennomstrømning på systemnivå se under). Før vi ser på resultatene for gjennomføring for skoleåret 2013/14, skal vi redegjøre for to måter å vurdere grad av gjennomføring på:

79 Sak 23/15 Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Gjennomføring per skoleår beskriver hvordan Enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning på systemnivå tar som beskrevet over utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2014 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2008, og gir status for disse i Figur 3 viser at Hedmark i 2013 hadde en gjennomstrømning på 67,9 prosent. De øvrige elevene fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve men ikke bestått, eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonal statistikk har Hedmark gjennomgående lavere andel som består videregående opplæring på fem år. Tallene for 2006-kullet i Hedmark viser en økning i denne andelen på 3,3 prosentpoeng sammenliknet med 2005-kullet. For 2007-kullet viser statistikken en ytterligere økning på 0,5 prosentpoeng. For 2008-kullet er det imidlertid en nedgang på 0,8 prosentpoeng for Hedmarks del, mens det nasjonale nivået øker fra 69,3 til 70,6 prosent. Nedgangen i Hedmark kan bl.a. ha sammenheng med at kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 i gjennomsnitt hadde lavere grunnskolepoeng iii enn foregående kull. Snittet for 2008-kullet i Hedmark var 38,3 poeng, mot 39,0 for 2007-kullet. Nasjonalt gikk snittet i denne perioden fra 39,6 til 39,7 grunnskolepoeng.

80 Sak 23/15 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år (Kilde: SSB). Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 4 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune. For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2005-, 2006-, og 2008-kullet slått sammen. Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2005 til 2008 sammenslått. Kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). I Hedmark har gutter på studieforberedende utdanningsprogram og jenter på yrkesfag hatt en ganske markant nedgang i andel som har fullført og bestått i 2008-kullet (se Figur 5). Gutter på yrkesfaglige

81 Sak 23/15 utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått, men vi ser en positiv utvikling for denne gruppa. Figur 5 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). På gruppenivå ser vi relativt store forskjeller på utdanningsprogram og kjønn når det gjelder gjennomstrømning. Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er: Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Justert for grunnskolepoeng, er det nasjonalt små forskjeller i andelen som fullfører og består mellom studieforberedende og yrkesfag (Utdanningsdirektoratet 2014). Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram. Vi vet også at overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 prosent på landsbasis opp med fagkompetanse (KS 2014). Samtidig viser beregninger fra SSB at det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er således en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet.

82 Sak 23/15 Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2008-kullet i Hedmark er 52,5 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 49,2 prosent. Inntaksstatistikk for de siste årene viser imidlertid at andel elever som tar studieforberedende utdanningsprogram er økende. Dette gjelder både nasjonalt og i Hedmark. Både nasjonalt og i Hedmark er det også færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall fra nasjonalt nivå viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng, er det ingen forskjell i andelen som fullfører og består (Utdanningsdirektoratet 2014). Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, finner at det forholdet som har aller sterkest direkte effekt er elevenes grunnskolepoeng (Markussen 2014). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen, og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i Gjennomføring per skoleår Tallene for gjennomføring per skoleår hentes fra analyseverktøyet PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå (se skolevise vedlegg), og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurderingen og analysen av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogen som fylkessjefen for videregående opplæring har med skolene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring per skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot en grunnkompetanse som er forskjellig fra yrkes- /studiekompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring per skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 6 viser gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark de fire siste årene. Figur 6 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2010/11 t.o.m. 2013/14 (Kilde: PULS/VGO). Vi ser at gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2013/14 er på 81,6 prosent. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng fra skoleåret 2012/13, og det beste årsresultatet vi har for denne indikatoren. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse.

83 Sak 23/15 Tallene for 2013/14 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 7. I Figur 5 så vi at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram har en positiv utvikling når det gjelder andel som har fullført og bestått videregående opplæring. Figur 7 viser at det for skoleåret 2013/2014 ikke var stor forskjell på andel gutter som fullførte og besto på studieforberedende versus yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette til tross for at guttene på studieforberedende i gjennomsnitt hadde vesentlig høyere karaktersnitt fra grunnskolen. Stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret, til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen (Kilde PULS). Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren. Dette resultatet er imidlertid svært godt sammenliknet med skoleåret 2011/12. Forbedringen fra 2011/12 til 2012/13 i Hedmark var på i ca. fem prosentpoeng, og vi ser en ytterligere svak stigning for skoleåret 2013/14. Antall elevplasser på påbygg ble tatt ned skoleåret 2013/14. Dette tiltaket ble iverksatt som en konsekvens av lave gjennomføringstall i gruppa av elever med lave inntakspoeng, og et ønske om at flere elever skulle søke læreplass etter fullført yrkesfaglig Vg2. Figur 7 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2013/14. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: PULS) Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig utdanning i videregående opplæring, også når dette gjelder nivåer under fullført og bestått. Figur 8 gir en oversikt over andel elever som sluttet de tre siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført per skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken.

84 Sak 23/15 Figur 8 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2010/11, 2011/12 og 2012/13 (Kilde: PULS). Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret var 213 i 2011/12, og 236 i 2012/13 og 2013/14. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram, eller begynne i lære telles ikke med i denne statistikken. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet (Kilde PULS). Tallene for Hedmark er relativt sett lave. Nasjonalt er andelen som slutter på ca. 4 prosent hvert skoleår i samme tidsperiode Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær (for mer informasjon, se skolevise vedlegg). Figur 9 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager per elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 14,9 dagers fravær til 7,8 prosent. Figur 9 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2011/12, 2012/13 og 2013/14 (Kilde: PULS). Figur 9 viser at vi i Hedmark for skoleåret 2013/14 hadde en nedgang i gjennomsnittlig fraværsdager på 1,7. Samtidig ser vi at elevfraværet i Hedmark er jevnt høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til tross for det vurderes en differanse på denne indikatoren på over 2 dager som stor. Ser vi på gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2013/14, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet på 19,2 dager (Kilde PULS). Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i fylkessjefen for videregående opplærings styrings- og utviklingsdialoger med skolene. Tiltak utvikles, iverksettes og

85 Sak 23/15 gjennomføres kontinuerlig, og arbeid med fravær er en viktig del av skolenes utviklingsplan. Den positive nedgangen i fraværsdager tyder på at skolene har mange gode tiltak, som bør videreføres og videreutvikles Forklaringer på manglende gjennomføring Hva er det som gjør at en så pass stor andel unge ikke fullfører videregående opplæring? Det finnes ikke noe enkelt svar eller én sentral årsak. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. Forskere på feltet har ulike perspektiver, og finner årsaker og sammenhenger både på individuelt-, institusjonelt- og på samfunnsnivå. Forskjellige perspektiver og ulike måter å spørre på, gir ulike svar når det gjelder årsaker og det er ikke slik at alle svarene uten videre utfyller hverandre (Aaboen Sletten og Hyggen 2013). Det er i tillegg en skjevhet i forskningen når det gjelder hvilke forklaringer som har fått mest oppmerksomhet. Det har vært og er større oppmerksomhet knyttet til forhold ved elevene og deres bakgrunn, enn til forhold knyttet til utdanningssystemet når det gjelder frafallsproblematikk (Eriksen 2011). Forhold som kan forklare gjennomføring i videregående opplæring kan deles inn i fire hovedgrupper: Elevenes bakgrunn, deres kunnskaps- og ferdighetsnivå ved oppstarten av videregående opplæring, elevenes engasjement med skolen og utdanningens kontekst (Markussen 2014). Med utdanningens kontekst menes det utdanningsprogrammet og fylket eleven tar sin videregående opplæring i. Figur 10 Rammeverk for å forklare kompetanseoppnåelse fra videregående opplæring (Markussen 2014). Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave grunnskolepoeng er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn spiller også en stor rolle. Sosial bakgrunn har både en direkte effekt, samtidig som bakgrunn statistisk sett har betydning for elevenes engasjement og grunnskolekarakterer Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 11 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2013/14 er lavt sammenliknet med andre fylker. Det samme viser statistikken for tidligere år i Hedmark ligger tallet ganske stabilt ca. 1 poeng under det nasjonale gjennomsnittet de fem siste årene.

86 Sak 23/15 Figur 11 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2013/14, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten). Sogn og Fjordane og Akershus ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng, og har gjort det de siste årene. Sogn og Fjordane og Akershus ligger også øverst på fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Figur 12 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,1 til 39,3 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Vi ser imidlertid at det er stor forskjell på kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Det er også påfallende mange flere gutter enn jenter med lave grunnskolepoeng. Blant elevene som gikk på videregående skoler i Hedmark 2013/14 hadde 20,1 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 18,8 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 9,6 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 12 prosent mellom 30 og 35 (Kilde PULS).

87 Sak 23/15 Figur 12 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark (og nasjonalt) fra skoleåret 2008/09 til 2013/14 (Kilde: Skoleporten). Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det interessante er å se hvordan f.eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. Elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, oppnår i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de fleste andre fylker (Kilde SSB). Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. I 2014 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt 30,1 grunnskolepoeng. Denne elevgruppa oppnådde i gjennomsnitt 35,3 grunnskolepoeng i Sogn og Fjordane, som også på denne statistikken har det beste resultatet. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 33,1 poeng i Hedmark og 37,3 i Sogn og Fjordane. I Hedmark synes altså både det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og det å være gutt, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de fleste andre fylker. Figur 13 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de seks siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket.

88 Sak 23/15 Figur 13 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2009/10 t.o.m. 2013/14 (Kilde: Skoleporten) Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Elevenes sosiale bakgrunn har som tidligere nevnt mye å si for deres skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 14 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. Vi ser også at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 34,3 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/høgskolenivå blant alle landets fylker (Kilde SSB). Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 2,9 prosentpoeng i Hedmark.

89 Sak 23/15 Figur 14 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Kunnskap om utdanningsnivået i Hedmark er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Det kan indikere at det relativt sett er en større andel elever i Hedmark som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Nordahl (2007) identifiserer imidlertid to andre sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte. I tillegg til foreldrenes utdanningsnivå, er foreldrenes støtte avgjørende. Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle. Det tredje forholdet knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte, er det direkte samarbeidet mellom hjem og skole. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte. Forskjellene mellom elevgruppers læringsresultater er stabile over tid, men de er ikke forutbestemt (Kunnskapsdepartementet 2014). Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Jenter og elever med høyt utdannede foreldre presterer i snitt bedre enn gutter og elever med lavt utdannede foreldre, men

90 Sak 23/15 det er mange gutter og elever med lavt utdannede foreldre som presterer bedre enn snittet for jenter og elever med høyt utdannede foreldre. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet 2014). Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole Skolens betydning Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Gjennomsnittlig karakternivå er ikke et godt mål på skolenes bidrag til elevenes læring nettopp fordi faktorer som sosial bakgrunn har betydning for elevenes resultater. Forskjellene mellom skoler blir stort sett mindre når vi tar hensyn til forskjeller i elevsammensetningen. Det er likevel slik at skoler hvor elevene i snitt oppnår gode karakterer, også tenderer til å ha gode resultater dersom vi justerer for elevsammensetningen (Kunnskapsdepartementet 2014). Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Gode skoler, som bl.a. lykkes med å redusere betydningen av elevenes sosial bakgrunn og kjønn, fokuserer på skole og læring som helhet og kjennetegnes av høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø (Backe-Hansen 2014, Nordahl m.fl. 2011). Noe av det viktigste skolen kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. I tråd med denne forskningsbaserte kunnskapen prioriterer Hedmark fylkeskommune og de videregående skolene tiltak som har som mål å heve kvaliteten på den ordinære opplæringen for alle elevene. Mange av skolene har de siste årene hatt utviklingsprosjekter knyttet til undervisningen og elevenes læringsmiljø. Flere av skolene har prioritert skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass (Utdanningsdirektoratet 2015b). Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Målet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Skolebasert kompetanseutvikling knyttes til områder skolene ser behov for å forbedre egen praksis. Vurdering for læring, hvor målet bl.a. er å forbedre lærernes vurderingskompetanse, er et eksempel på et område mange av skolene arbeider med. Flere jobber også systematisk med å styrke hjem-skole samarbeidet, og alle har tiltak for å få ned elevfraværet. Mange skoler har i tillegg tiltak for spesielt tett oppfølging av faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående. Hedmark fylkeskommune iverksatte våren 2014 et skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse. Målet er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene, og at lærerne skal videreutvikle sin undervisningspraksis og kompetanse i læringsledelse. Alle de

91 Sak 23/15 videregående skolene har hatt anledning til å søke om deltakelse. Skoler som deltok i det skolebaserte prosjektet Klasseledelse kan velge en av tre frivillige moduler; Tilpasset opplæring, Vurdering/Helhetlig vurderingspraksis og Pedagogisk bruk av IKT. Skoler som ikke har deltatt i klasseledelsesprosjektet gjennomfører modulen Læringsledelse først, og kan velge en frivillig modul videre. Alle modulene setter fokus på læringsledelse knyttet til tema på modulen. I deltar 8 skoler i prosjektet, som videreføres i Prosjektarbeidet startet i mars 2014 med moduler for rektorer og mellomledere for å styrke ledelsen i implementering av utviklingsarbeid i egen skole. Dette arbeidet følges opp gjennom prosjektperioden. Prosjektformen krever engasjement og god prosjektledelse i skolene for å oppnå effekt, og kan bidra til å utvikle samarbeids- og læringskulturen i organisasjonen, som er grunnleggende viktig for å være en lærende organisasjon. Skolene og fylkeskommunen jobber også med tiltak som følge av det nasjonale Ny GIV prosjektet. Ny GIV ble satt i gang i 2010 og varte til utgangen av Regjeringen videreførte i 2014 samarbeidet med fylkeskommunene og kommunene gjennom "Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring". Programmet skal inneholde både nasjonale, regionale og lokale tiltak, og forskning vil være viktig i arbeidet for å identifisere hvilke tiltak som har effekt (Kunnskapsdepartementet 2015). FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt som er videreført etter Ny GIV. Hensikten er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark styrket arbeidet med FYR og la inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole. På begge skolene er det to lærere i 40 prosent stilling i hvert av fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som fungerer som "knutepunktlærere". Erfaringer så langt har vist at for å lykkes med FYR-arbeidet er det viktig med en tydelig ledelse og klare forventninger til lærerne. Det er en fordel å videreføre fellesfagslærere på samme utdanningsprogram i flere år og tilrettelegge for møtetider for samarbeid mellom programfagslærere og fellesfagslærere. Oppfølgingsprosjektet ble formelt avsluttet ved årsskiftet 2013/14, men er også videreført som en linjeoppgave gjennom «Program for bedre gjennomføring». Det overordnede målet for Oppfølgingsprosjektet var å få til en varig og samordnet oppfølging av ungdom mellom 16 og 21 år som er utenfor opplæring og arbeid, slik at disse kan hjelpes tilbake til riktig aktivitet i form av opplæring, arbeid eller en kombinasjon av dette. Høsten 2013 jobbet Oppfølgingsprosjektet videre med å styrke samarbeidet mellom videregående skoler, Oppfølgingstjenesten, Avdeling for fag- og yrkesopplæring og NAV. I oppdragsbrevet fra KD for videreføring i 2014 er det vektlagt videre arbeid med utvikling av praksisnære og kvalifiserende tiltak, blant annet i samarbeid med NAV. I videreføringen av Ny GIV er Oppfølgingsprosjektets største oppdrag å etablere konkrete samarbeidsavtaler med kommuner om oppfølging av utsatte elever i videregående opplæring og om ungdom utenfor opplæring og arbeid, herunder tiltak knyttet til levekårsvansker av betydning for frafall.

92 Sak 23/ Oppsummering gjennomføring. Etter flere år med positiv utvikling, går dessverre andelen elever i Hedmark som har fullført og bestått videregående på fem år litt ned, fra 68,7 til 67,9 prosent. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at kullet som begynte i videregående opplæring i Hedmark høsten 2008 i gjennomsnitt hadde lavere grunnskolepoeng enn foregående kull. Det er gutter på studieforberedende utdanningsprogram og jenter på yrkesfag som har en ganske markant nedgang i andel som har fullført og bestått i kullet. Gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått, men vi ser en positiv utvikling for denne gruppa. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2013/14 var 81,6 prosent. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at mange av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er mange ulike forhold som kan forklare gjennomføring i videregående opplæring. Av alle disse forholdene er det elevenes grunnskolepoeng, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører. Elever med lave grunnskolepoeng er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller statistisk sett en stor rolle for deres skoleresultater. Undersøkelser tyder imidlertid på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring. Hedmark ligger fortsatt lavt sammenliknet med andre fylker når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og elevresultater fra grunnskolen. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Mange av skolene driver et systematisk utviklingsarbeid, og alle har et mangfold av tiltak for å bedre gjennomføringen og elevenes læringsutbytte. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever med lave grunnskolepoeng i Hedmark. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng enn i de fleste andre fylker. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. 1.3 Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte relativt til forutsetningene. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og Enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet Karakterer i gjennomgående fag Tabell 4 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin

93 Sak 23/15 brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk) tallene viser et samlet snitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i engelsk, norsk og naturfag. Gjennomsnittet i matematikk i 2013/14 er omtrent det samme som i 2012/13. Det er relativt små variasjoner. På studieforberedende ligger Hedmark under nasjonalt snitt i matematikk og naturfag, men over i engelsk og norsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er utviklingen positiv i alle de fire fagene. I engelsk og matematikk ligger Hedmark lavere enn landet, mens snittet i norsk er på landssnittet. Snittet i naturfag er noe bedre enn landssnittet. Fag Studieforberedende utdanningsprogram Hedmark 2012/13 Hedmark 2013/14 Nasjonalt 2013/14 Yrkesforberedende utdanningsprogram Hedmark 2012/13 Hedmark 2013/14 Nasjonalt 2013/14 Engelsk 4,15 4,26 4,24 3,35 3,37 3,43 Matematikk (T og P) 3,60 3,59 3,61 3,08 3,13 3,24 Naturfag 4,06 4,07 4,14 3,28 3,41 3,39 Norsk (hovedmål) 3,92 3,97 3,90 3,36 3,48 3,48 Tabell 4 Karaktergjennomsnitt i gjennomgående fag Studieforberedende og yrkesfag, Vg1 (Kilde: PULS) Oppsummering resultater Oppsummert viser faglige resultater en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2013/14. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. 2.4 Læringsmiljø Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig og sosial læring, og fremmer helse og trivsel. Hvordan elevene opplever læringsmiljøet i skolen, har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Det er derfor positivt at både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at det har blitt et bedre læringsmiljø i norske klasserom de siste årene (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. De aller fleste elevene trives godt på skolen. Forskning tyder i tillegg på at skoler med et godt læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele elevgruppa. Skoler der elevene vurderer læringsmiljøet som godt, har bedre gjennomsnittskarakterer. De har også større resultatmessig framgang fra 7. trinn til 10. trinn enn elever ved andre skoler. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom lærer og den enkelte elev, og om relasjoner mellom elevene. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan lærerne leder undervisningen og elevgruppene. Tydelig ledelse av læringsprosesser og en vurderingspraksis hvor elevene får konkrete tilbakemeldinger er avgjørende for elevenes læring. Hvordan skolen som helhet blir ledet og organisert, har også betydning. I tillegg er samarbeidet mellom skole og hjem viktig for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2014). En av de viktigste kildene som gir oss informasjon om hvordan elevene opplever læringsmiljøet sitt, er Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig. Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen for alle elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler.

94 Sak 23/15 Spørsmålene i Elevundersøkelsen ble revidert høsten 2013, slik at spørsmålene er i tråd med oppdatert forskning. Revisjonen gjør at vi ikke kan sammenligne elevenes svar med tidligere undersøkelser, og vi får derfor ikke sett på utviklingen over tid. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. Vi vil i denne rapporten presentere resultatene fra høsten 2013 for noen indekser og spørsmål som er grunnleggende for et godt læringsmiljø og god vurderingspraksis. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Vi vil ikke redegjøre for alle spørsmålene i alle indeksene, men belyse enkelte spørsmål og mer generelle tendenser i elevenes svar. For indeksene som tas opp i det følgende er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. På de fleste indeksene er det ikke store forskjeller mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Hedmark. Slik sett kan analyser av Elevundersøkelsen være mer interessant på skolenivå. Skolene kan se resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Ofte er det større forskjeller på resultatene innad på den enkelte skole, enn mellom skolene. Generelt skal vi være forsiktige med å trekke konklusjoner når utvalget av elever er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, som kan sette i gang målrettede tiltak i enkeltklasser ved behov. Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Resultatene fra Elevundersøkelsen følges opp av Enhet for videregående opplæring i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i våre videregående skoler. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat Støtte fra lærerne En god relasjon mellom lærer og elev bidrar til faglig og sosial utvikling for elever gjennom hele utdanningsløpet (Utdanningsdirektoratet 2014). Elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. En støttende lærer gir både faglig og emosjonell støtte. Faglig støtte innebærer å støtte opp under læringsarbeidet, mens emosjonell støtte handler om den sosiale situasjonen til eleven. Figur 15 Elevundersøkelsen Indeksen Støtte fra lærerne (Kilde: PULS). Rundt 78 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark opplevde at de fleste eller alle lærerne har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. 74 prosent opplevde at alle eller de fleste

95 Sak 23/15 lærerne bryr seg om dem, og 67 prosent oppga at de var helt eller litt enige i at lærerne hjelper dem med å forstå det de skal lære. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter Læringskultur og relasjoner blant elevene Kulturen i elevgruppa har også betydning for elevenes læringsmiljø og læring (Utdanningsdirektoratet 2011). Læringsmiljøet bør kjennetegnes av gode læringsfellesskap hvor elevene opplever at det er arbeidsro og positivt å være aktiv og gjøre sitt beste. Der innsats og resultater verdsettes, blir elevene mer motiverte og det er en kultur for læring blant elevene. Det er også viktig at elevene opplever trygghet og føler seg inkludert. Figur 16 Elevundersøkelsen Indeksen Læringskultur (Kilde: PULS). Elevenes svar i Elevundersøkelsen tyder på at relativt mange ikke opplever en kultur som støtter læring i elevgruppa. Dette gjelder i større grad elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter. 16,3 prosent av elevene i Hedmark sa seg helt enig i at «I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet». Nasjonalt oppga 17,9 prosent av elevene at de var helt enige. 36,1 prosent av elevene i Hedmark var litt enige i utsagnet. Det var flest elever på yrkesfag som ikke var enige i utsagnet. Yrkesfagelevene opplevde også i noe mindre grad at det var god arbeidsro i timene. I et godt læringsmiljø føler elevene seg trygge, og de opplever at det er lov til å prøve og feile. En indikator på dette forholdet er spørsmålet «I min klasse gjør vi ikke narr av hverandre hvis noen gjør feil». 31,1 prosent av elevene i Hedmark var helt enige i dette utsagnet. Det var flest jenter på studiespesialisering som var enige, mens flest gutter på yrkesfag var uenige Mobbing og krenkelser Å bli utsatt for mobbing og krenkelser har en langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Det hindrer også læring (Utdanningsdirektoratet 2014). I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Høsten 2013 oppga 148 elever på videregående skoler i Hedmark at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette utgjorde 2,6 prosent av elevene.

96 Sak 23/15 Figur 17 Elevundersøkelsen Indikatoren Mobbing på skolen (Kilde: PULS). På grunn av metodiske endringer i Elevundersøkelsen kan vi ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Elevundersøkelsen, både nasjonalt og i Hedmark, viser videre at elevene opplever mindre mobbing og færre krenkelser på skolen jo eldre de blir (se Figur 18). En krenkelse er en handling der intensjonen er å skade eller skape ubehag. Det kan være et engangstilfelle, mens mobbing skjer over tid. Figur 18 Krenkelser og mobbing fordelt på trinn. Nasjonale tall (Kilde: Utdanningsdirektoratet). Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. På spørsmål om skolen gjorde noe som hjalp eleven, svarte flertallet av elevene som hadde opplevd krenkelser at «ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg». Samtidig viser nasjonale analyser av Elevundersøkelsen at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler.

97 Sak 23/15 Hedmark fylke og alle skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. I styrings- og utviklingsdialogen med skolene, må skolene redegjøre for sitt arbeid. Skolene jobber aktivt for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene de har, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing Forventninger og støtte hjemmefra Som nevnt i 2.2.7, viser forskning at foreldres støtte og et godt samarbeid mellom hjem og skole der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på mange områder relatert til skolen. Selv om skole hjem samarbeidet synes å være av særlig betydning for de yngre elevene, er det godt dokumentert at det er viktig for elever i alle aldersgrupper (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen jobber for et godt samarbeid, og møter alle foresatte på en slik måte at de får tro på sine egne muligheter for å støtte barna i deres skolegang. Figur 19 Elevundersøkelsen Indeksen Støtte hjemmefra (Kilde: PULS). Analyser av den nasjonale Elevundersøkelsen viser at jo mer støtte en elev opplever hjemmefra, desto høyere er motivasjonen og innsatsen til eleven. I dette perspektivet er det uheldig at elevene opplever mindre støtte hjemmefra jo eldre de blir (se Figur 20).

98 Sak 23/15 Figur 20 Elever som opplever støtte hjemmefra. Andel som svarer «alltid» eller «ofte». Nasjonale tall (Kilde: Utdanningsdirektoratet). Det var en relativ lik andel elever i videregående i Hedmark og nasjonalt som svarte at de hjemme «alltid» eller «ofte» viser interesse for det de gjør på skolen. Svarene til elevene i Hedmark avvek heller ikke fra nasjonale tall på spørsmålet om elevene får god hjelp til leksene sine. På påstanden «Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet», var det imidlertid litt færre prosent av elevene på videregående i Hedmark som oppga «alltid». Vi ser også en liten forskjell når det gjelder påstanden «Hjemme forventer de at jeg gjør så godt jeg kan på skolen». Nasjonalt oppga 55,7 prosent av elevene at de var helt enige i dette, mens tallet for Hedmark var 52,0 %. I Hedmark var det først og fremst jenter på studiespesialisering som var helt enig, mens relativt mange elever på yrkesfag oppga at de ikke var enige i påstanden Vurdering for læring Lærernes vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål som gir skolen en indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. Spørsmålene i Elevundersøkelsen dekker disse prinsippene. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. får råd om hvordan de kan forbedre seg. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

99 Sak 23/15 Disse prinsippene er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring (Utdanningsdirektoratet 2015c). Figur 21 Elevundersøkelsen Indeksen Vurdering for læring (Kilde: PULS). Heller ikke på denne indeksen er det store forskjeller på snittet nasjonalt og i Hedmark, men det er positivt å se at Hedmark ligger litt over det nasjonale resultatet. Generelt sett i Hedmark var det relativt store forskjeller på hvordan elevene opplevde lærernes vurderingspraksis. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. På spørsmålet «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?» svarte 37,3 prosent av jentene på studieforberedende «i alle, de fleste eller mange fag». Blant gutter på yrkesfag svarte 59,3 prosent «i alle, de fleste eller mange fag» Oppsummering læringsmiljø Læringsmiljøet i norske klasserom har blitt bedre de siste årene. Det er mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. De aller fleste elevene trives også godt på skolen. Elevundersøkelsen 2013 viste at i snitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Ser vi på elevenes kjønn og utdanningsprogram, finner vi imidlertid noen forskjeller. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter. Relativt mange elever opplevde ikke å ha en kultur som støtter læring i elevgruppa. Dette gjaldt i større grad elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mindre støtte hjemmefra, jo eldre de var. Sammenlignet med nasjonale tall, opplevde elevene i Hedmark i litt mindre grad at de hjemme oppmuntret dem i skolearbeidet og forventet at de gjorde så godt de kunne på skolen. Dette gjelder flere elever på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde med lærernes vurderingspraksis. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. 2,6 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark svarte i Elevundersøkelsen 2013 at de opplevde mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen

100 Sak 23/15 voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. 2.5 Spesialundervisning Skoleåret 2013/14 ble det fattet 245 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark. Dette tilsvarer 3,5 prosent av elevtallet og er en nedgang fra 5,7 prosent i Reduksjonen skyldes bevisst arbeid både ved VGO og skolene. Det er en nasjonal målsetting at antall enkeltvedtak i grunnopplæringen skal ned. Enhet for videregående opplæring har ved flere anledninger tatt opp forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning med ulike instanser. Dette er et utfordrende område. Disse spørsmålene er fortsatt ubesvart og det er fortsatt uklarheter i fortolkning av gjeldende lovverk som kan få betydning for de samlede kostnadene til spesialundervisning. Det har skjedd tre vesentlige endringer i organisering av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Hedmark. Glåmdal PPS er nedlagt og Hedmark fylkeskommune har inngått samarbeid med Odalskommunene om Odal PPT. Denne tjenesten skal dekke de tre videregående skolene i regionen. Kongsvinger og Eidskog kommuner har nå egne PP-tjenester uten avtale med Hedmark fylkeskommune. Det er videre inngått samarbeid med Åsnes og Grue kommune om en felles tjeneste. 1.6 Rådgivningstjenesten Elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har rett til så mye veiledning de har behov for i henhold til opplæringsloven kapittel 22. Dette gjelder både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning/utdanning- og yrkesveiledning. Rådgivningen skal medvirke til læring, og at den enkelte elev gjør gode kunnskapsbaserte valg og når sine mål. Dette kan medvirke til økt gjennomføring, valg av utradisjonelle yrkesveier og bedre integrering av minoritetsspråklige. Hedmark fylkeskommune finansierer en rådgiverkoordinator i 20 prosent stilling i hver region. De skal være et koordinerende ledd mellom videregående opplæring, skoleledelse og rådgivere i både ungdomskolene og våre videregående skoler, spesielt knyttet til faget Utdanningsvalg. Målet er at alle elever skal få like muligheter til god informasjon og utprøving av yrker uavhengig av region og skoletilhørighet. Avgiver- og mottakerskoler samarbeider godt om overgangen ungdomsskole og videregående opplæring, slik at flest mulig elever begynner på Vg1 og får en tilpasset og relevant opplæring så tidlig som mulig etter skolestart. VGO legger til rette for kompetanseutvikling for rådgivergruppa på begge nivå gjennom samlinger og fagdager, både i den enkelte region og for hele fylket. Rådgiverkoordinator på fylkesnivå deltar i nettverk som VOX og nasjonalt nettverk for rådgiverkoordinatorer for å få felles informasjon og kvalitetssikre utvikling og arbeid i eget fylke. I Elevundersøkelsen høsten 2013 svarte rundt 54 prosent av elevene på Vg1 at de var fornøyde eller svært fornøyde med rådgivningen de fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen. Guttene var i snitt mer fornøyde enn jentene. 54,9 prosent av elevene på Vg2 og Vg3 oppga at de i stor grad eller svært stor grad har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt i videregående opplæring. Her var gutter på yrkesfag i snitt mest fornøyd, mens jentene på studiespesialisering var minst tilfredse (Kilde PULS). Når det gjelder sosialpedagogisk rådgivning, var det flest jenter på yrkesfag som hadde hatt kontakt med noen voksne på skolen for å få hjelp

101 Sak 23/15 med personlige og /eller sosiale problemer. Gutter oppga i større grad at de ikke hadde hatt behov for slik kontakt. 1.7 Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste. OT kontakter hvert år alle ungdommer i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Ungdommen får gjennom OT tilbud om veiledning, og bistand til å komme tilbake til opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. I skoleåret 2013/14 var 1566 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2012/13, hvor 1699 ungdommer var i kontakt med OT. Figur 22 Årsaker til at ungdom er i kontakt med OT (Kilde: VGO). Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Der er mange årsaker til at ungdom ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Noen av ungdommene er i opplæring i privatskole eller utenfor fylket, noen er i arbeid eller på folkehøgskole, mens andre er i militæret. Mange av de ungdommene som er i kontakt med OT, er derfor i, eller kommer i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. Tabell 5 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste seks årene. *)Var slått sammen i kolonnen «Opplæring» i tilstandsrapporten for 2012/13 (Kilde: VGO). «Diverse» beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, går på folkehøgskole, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med Oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i denne gruppa har økt noe siden forrige skoleår. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall ungdom som har flyttet ut av fylket, og en økning i antall syke ungdommer. Innstramninger i bruken av rammestyrte virkemidler i NAV siste år, har bidratt til at antall ungdom i NAV-tiltak har sunket. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang de siste årene. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, prøve ut ulike yrker mm, og motivere dem til videre aktivitet i form av riktig videregående opplæring eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2013/14 vært et tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til den positive utviklingen i Hedmark som viser en klar reduksjon antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud. OT har de siste årene fått en mye bedre oversikt over ungdommens aktivitet, og i juni 2014 hadde kun 1 prosent av ungdommene i OTs målgruppe ukjent aktivitet, mot 5 prosent i juni Fag- og yrkesopplæring viser hvilke aktivitet/status ungdommene som har vært i kontakt med OT, har ved skoleårets slutt.

102 Sak 23/15 Skoleår Opplæring Finn Din Vei Arbeid NAV Diverse Ikke i aktivitet 08/ / Startet / høsten / /13 502* ) 93* ) / Tabell 5 viser årsaken til at ungdom har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten de tre siste skoleårene. Figur 22 Årsaker til at ungdom er i kontakt med OT (Kilde: VGO). Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Der er mange årsaker til at ungdom ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Noen av ungdommene er i opplæring i privatskole eller utenfor fylket, noen er i arbeid eller på folkehøgskole, mens andre er i militæret. Mange av de ungdommene som er i kontakt med OT, er derfor i, eller kommer i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. Tabell 5 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste seks årene. *)Var slått sammen i kolonnen «Opplæring» i tilstandsrapporten for 2012/13 (Kilde: VGO).

103 Sak 23/15 «Diverse» beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, går på folkehøgskole, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med Oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i denne gruppa har økt noe siden forrige skoleår. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall ungdom som har flyttet ut av fylket, og en økning i antall syke ungdommer. Innstramninger i bruken av rammestyrte virkemidler i NAV siste år, har bidratt til at antall ungdom i NAV-tiltak har sunket. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang de siste årene. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, prøve ut ulike yrker mm, og motivere dem til videre aktivitet i form av riktig videregående opplæring eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2013/14 vært et tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til den positive utviklingen i Hedmark som viser en klar reduksjon antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud. OT har de siste årene fått en mye bedre oversikt over ungdommens aktivitet, og i juni 2014 hadde kun 1 prosent av ungdommene i OTs målgruppe ukjent aktivitet, mot 5 prosent i juni Fag- og yrkesopplæring viser hvilke aktivitet/status ungdommene som har vært i kontakt med OT, har ved skoleårets slutt. Skoleår Opplæring Finn Din Vei Arbeid NAV Diverse Ikke i aktivitet 08/ / Startet / høsten / /13 502* ) 93* ) / Tabell 5 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste seks årene. *)Var slått sammen i kolonnen «Opplæring» i tilstandsrapporten for 2012/13 (Kilde: VGO). «Diverse» beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, går på folkehøgskole, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med Oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i denne gruppa har økt noe siden forrige skoleår. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall ungdom som har flyttet ut av fylket, og en økning i antall syke ungdommer. Innstramninger i

104 Sak 23/15 bruken av rammestyrte virkemidler i NAV siste år, har bidratt til at antall ungdom i NAV-tiltak har sunket. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang de siste årene. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, prøve ut ulike yrker mm, og motivere dem til videre aktivitet i form av riktig videregående opplæring eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2013/14 vært et tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til den positive utviklingen i Hedmark som viser en klar reduksjon antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud. OT har de siste årene fått en mye bedre oversikt over ungdommens aktivitet, og i juni 2014 hadde kun 1 prosent av ungdommene i OTs målgruppe ukjent aktivitet, mot 5 prosent i juni Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Fagopplæringen omfatter lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger, slik at flere elever får læreplass. Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene skrev i 2012 under en samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det. På landsbasis var det lærekontrakter som startet mellom 1. oktober 2010 og 30. september Dette er nullpunktet for samfunnskontraktens målsetning om 20 prosents økning i antall lærekontrakter innen 1. oktober Hvis økningen skal være jevn fram mot 2015, burde det innen 2013 ha vært en oppgang på 10 prosent eller cirka 1800 lærekontrakter. I perioden har det imidlertid kun vært en tilvekst på 400 lærekontrakter. Dette tilsvarer en økning på 2 prosent. For å nå målet om 20 prosents økning må det derfor i 2015 være mer enn 3000 flere nye lærlinger enn det er i Formidling av søkere til læreplass Av totalt 631 søkere til læreplass i Hedmark, ble 496 med ungdomsrett formidlet i Det var 243 søkere med ungdomsrett som fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. 59 søkere tok i mot tilbudet om alternativt

105 Sak 23/15 Vg3 i skole. Søkere som ikke tok i mot tilbud om Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten (se kapittel 2.7). Totalt ble det godkjent 565 lærekontrakter i 2014 mot 556 i 2013 (se Figur 23). Dette inkluderer formidlede elever med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten ungdomsrett. Figur 23 Antall godkjente kontrakter i Hedmark i perioden (Kilde: Vigo). Det har vært en økning på 37 nye godkjente kontrakter i Hedmark i perioden Utdanningsprogrammet Bygg og anlegg har hatt en nedgang i hele fylket. De andre utdanningsprogrammene har en positiv utvikling eller et stabilt antall nye lærekontrakter. 3.2 Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Per 1. november 2014 hadde 1351 hedmarkinger lærekontrakt. På samme tidspunkt i 2013 hadde 1392 hedmarkinger lærekontrakt. Det er antall lærekontrakter med hedmarkinger i Oslo, Akershus og Oppland som de to siste årene har hatt den største tilbakegangen. Om lag 70 løpende opplæringskontrakter fører til grunnkompetanse. De har en individuell plan for opplæringen, og avslutter opplæring i bedrift med en kompetanseprøve.

106 Sak 23/15 Figur 24 Status lærlinger 1.november (Kilde: Vigo). 3.3 Fagprøver Antall fagprøver avlagt i 2014 var 948. Det er en økning i antall praksiskandidater som avlegger fagprøver. Praksiskandidater er voksne som etter opplæringslovens 3.5 dokumenterer praksis i faget før de kan avlegge fagprøve. Antallet fagprøver for lærlinger har hatt en nedgang siste år. Dette er en konsekvens av at vi i 2012 hadde en svak nedgang i antall nye kontrakter i Hedmark. Figur 25 Fag- og svenneprøver til (Kilde: Vigo) Det var en svak nedgang i andel kandidater som får karakteren bestått meget godt. I tillegg var det i 2014 en økning fra 27 til 59 kandidater som ikke besto første gangs fagprøve. Det var i hovedsak praksiskandidater innen helse og oppvekst og elever på alternativt VG3 i skole som ikke besto fagprøven første gang. De fleste av disse består når de avlegger fagprøve andre gang. Totalt er det i regi av Enhet for videregående opplæring gjennomført i overkant av 600 praksisvurderinger i Praksisvurdering må gjøres før praksiskandidatene kan meldes opp til fagprøve. Den største andelen praksiskandidater er innenfor helse og oppvekstfag (HO), der 266

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

0403/1/1783 (Lundbo) - Avhending av eiendommen

0403/1/1783 (Lundbo) - Avhending av eiendommen Saknr. 13/14856-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard 0403/1/1783 (Lundbo) - Avhending av eiendommen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Elverum videregående skole - Forprosjekt rev. 2014

Elverum videregående skole - Forprosjekt rev. 2014 Saknr. 14/2633-2 Saksbehandler: Per Kr. Ljødal Elverum videregående skole - Forprosjekt rev. 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slik forslag til vedtak: 1.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

Elverum videregående skole- Gjennomføring av byggeprosjekt

Elverum videregående skole- Gjennomføring av byggeprosjekt Saknr. 15/10473-5 Saksbehandler: Per Kr. Ljødal Elverum videregående skole- Gjennomføring av byggeprosjekt Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN Konferanse «Du skal få en dag i mårå» 23.10.13 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder, Hva

Detaljer

Avslutning av byggesaker 2014

Avslutning av byggesaker 2014 Saknr. 15/9567-1 Saksbehandler: Per Kr. Ljødal Avslutning av byggesaker 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner

Detaljer

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Saknr. 14/10063-88 Saksbehandler: Mari-Mette T. Solheim Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole

Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Saknr. 14/3950-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Fylkesrådet innstiller fylkestinget til å fatte følgende vedtak Innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Gnr/bnr 39/93 i Tynset kommune (Holmen) - Avhending til Tynset kommune

Gnr/bnr 39/93 i Tynset kommune (Holmen) - Avhending til Tynset kommune Saknr. 13/6245-3 Saksbehandler: Geir Aalgaard Gnr/bnr 39/93 i Tynset kommune (Holmen) - Avhending til Tynset kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Salg av deler av gnr. 52 bnr. 211 i Kongsvinger kommune

Salg av deler av gnr. 52 bnr. 211 i Kongsvinger kommune Saknr. 16/14451-9 Saksbehandler: Hilde Merete Godager Salg av deler av gnr. 52 bnr. 211 i Kongsvinger kommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/5353-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Hamar katedralskole Byggeprosess og samspill

Hamar katedralskole Byggeprosess og samspill Hamar katedralskole Per Kr. Ljødal Prosjektleder Eiendom og Innkjøp 4 VIDEREGÅENDE SKOLER I HAMAR Ajer videregående skole Hamar katedralskole Ankerskogen videregående skole Storhamar videregående skole

Detaljer

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE GENERALPLAN- LOKALER FOR MULTIFUNKSJONSHEMMEDE

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE GENERALPLAN- LOKALER FOR MULTIFUNKSJONSHEMMEDE Saknr. 8819/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Per Kr. Ljødal STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE GENERALPLAN- LOKALER FOR MULTIFUNKSJONSHEMMEDE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1343-36 Saksbehandler: Geir Aalgaard Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune skal sluttføre arbeidet med å forhandle med Domstoladministrasjonen

Detaljer

0417/217/1 - Salg av boliger på Jønsberg

0417/217/1 - Salg av boliger på Jønsberg Saknr. 14/2196-25 Saksbehandler: Hilde Merete Godager 0417/217/1 - Salg av boliger på Jønsberg Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger fram saken for Fylkestinget

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Hedmark Trafikk FKF - kjøp av Hamar bussterminal i Åkersvika - godkjenning av låneopptak

Hedmark Trafikk FKF - kjøp av Hamar bussterminal i Åkersvika - godkjenning av låneopptak Saknr. 14/4977-1 Saksbehandler: Anders Paulsen Hedmark Trafikk FKF - kjøp av Hamar bussterminal i Åkersvika - godkjenning av låneopptak Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget

Detaljer

Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg

Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Saknr. 14/4886-1 Saksbehandler: Arne Schei Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle

Detaljer

Videreføring av arbeid med universell utforming 2015

Videreføring av arbeid med universell utforming 2015 Saknr. 14/7668-12 Saksbehandler: Øystein Sjølie Videreføring av arbeid med universell utforming 2015 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar informasjonen om status for nettverksgruppa, tidsplanen for

Detaljer

Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - høring

Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - høring Saknr. 16/11909-1 Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar å legge rapport

Detaljer

Saknr. 37/17 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/991 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato

Saknr. 37/17 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/991 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 37/17 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/991 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 22.05.2017 SAK 37/17: BRANDENGEN FLERBRUKSHALL, PROSJEKTRAPPORT Innstilling

Detaljer

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen. Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen

Detaljer

ÅRSBUDSJETT DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010

ÅRSBUDSJETT DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010 Saknr. 10/5453-19 Ark.nr. 151 Saksbehandler: Steinar Holen ÅRSBUDSJETT 2011 - DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Saknr. 15/505-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

Siv Tørudbakken fylkesrådsleder

Siv Tørudbakken fylkesrådsleder Saknr. 4705/08 Ark.nr. M70. Saksbehandler: Morten Kristiansen BYGNINGSTEKNISKE AVVIK OG VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PLAN FOR BRANNTEKNISKE TILTAK 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger

Detaljer

Innlandet universelt utformet 2025

Innlandet universelt utformet 2025 Innlandet universelt utformet 2025 - Felles strategi for Hedmark og Oppland Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 26. oktober 2016 Øystein Sjølie, Hedmark fylkeskommune Samferdsel, kulturminner og

Detaljer

NETTVERKSAMLING GJØVIK 22.11.11

NETTVERKSAMLING GJØVIK 22.11.11 UNIVERSELL UTFORMING I BYGGEPROSJEKTER HVA GJØRES I HEDMARK FYLKESKOMMUNE? Bilde: 1 NETTVERKSAMLING GJØVIK 22.11.11 1 UNIVERSELL UTFORMING HVA GJØRES I HEDMARK FYLKESKOMMUNE Mål for UNIVERSELL UTFORMING

Detaljer

Innkalling til AU-møte onsdag 5. november 2014

Innkalling til AU-møte onsdag 5. november 2014 Ordfører Svein Borkhus Ordfører Hans Vintervold Ordfører Ragnhild Aashaug Ordfører Norvald Illevold Ordfører Egil Eide Ordfører Arnfinn Nergård Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/8515-18 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene (17)

Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene (17) Saknr. 13/4327-7 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene 2012-2014 (17) Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkestinget vedtar

Detaljer

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT 2140 - LØSNING/KOSTNADER Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Ove

Detaljer

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Saknr. 15/1170-1 Saksbehandler: Ada Louise Grimsgaard Kristian Reinfjord Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner det positivt at

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 13/13626-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Saksbehandler: Helen Ohnstad Saksnr.: 16/

Saksbehandler: Helen Ohnstad Saksnr.: 16/ Ås kommune Follo barne- og ungdomsskole utbygging Saksbehandler: Helen Ohnstad Saksnr.: 16/01616-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Rådmannens

Detaljer

Økonomiplan / Årsbudsjett 2013

Økonomiplan / Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016/ Årsbudsjett 2013 Fylkesrådets forslag Pressekonferanse 20. november 2012 Utgangspunktet for fylkesrådets arbeid: Fylkesrådets tiltredelseserklæring: 220.000 Regional planstrategi

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 28.01.2013

Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 28.01.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 28.01.2013 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4. Oslo møterom 211 Møtedato: 28.01.2013 Tid: 13:00 14:40 Faste medlemmer

Detaljer

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg BINDAL KOMMUNE Jens Christian Berg 7980 TERRÅK Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg 04.10.2018 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk

Detaljer

IKT-kompetansesenter i Ringsaker

IKT-kompetansesenter i Ringsaker Saknr. 14/5023-3 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad IKT-kompetansesenter i Ringsaker Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet IKT-kompetansesenter i Ringsaker er forenlig med gjeldende

Detaljer

Trykte vedlegg: - Brev fra regionrådet i Fjellregionen - Sak 48 i styringsgruppa for Nord-Østerdal videregående skole og Tynset tannklinikk

Trykte vedlegg: - Brev fra regionrådet i Fjellregionen - Sak 48 i styringsgruppa for Nord-Østerdal videregående skole og Tynset tannklinikk Saknr. 12/10117-4 Saksbehandler: Kjell G. Melby Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkeskommunen stiller kontorer ved Nord-Østerdal videregående vederlagsfritt

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune

Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/6649-3 Saksbehandler: Willy Kroken Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF. Foreløpig

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF. Foreløpig DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 63/13 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 13/9587 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 11.11.2013 SAK 63/13: KONNERUD SKOLE, PROSJEKTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader. Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/1406-1 Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER Vedlegg: Forslag til vedlikeholdsplan 2014-2017.

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling

Fylkesrådet Møteinnkalling Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 17.03.2014 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 67/14 Bordsak 14/2978

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Fylkeshuset, Hamar Dato: 29.05.2013 Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300

Detaljer

RIVING: UTHUS JØNSBERGSTUE SØNDRE (JØNSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE), POTETBU (SANDERUD), GULBRAKKA (SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE, AVD.

RIVING: UTHUS JØNSBERGSTUE SØNDRE (JØNSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE), POTETBU (SANDERUD), GULBRAKKA (SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE, AVD. Saknr. 11/6209-1 Ark.nr. Saksbehandler: Hilde Merete Godager RIVING: UTHUS JØNSBERGSTUE SØNDRE (JØNSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE), POTETBU (SANDERUD), GULBRAKKA (SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE, AVD. FLISA) Fylkesrådets

Detaljer

Saksframlegg. Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK. Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak

Saksframlegg. Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK. Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/11900-18 Saksbehandler Nils Andre Gundersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Fastsetting av planprogram for "Aktive Austegder II" Regional plan for idrett, friluftsliv,

Detaljer

Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen

Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Sakspapirer til styringsgruppemøte 19.oktober 2017 Dagsorden: 1. Konstituering av styringsgruppa 2. Introduksjon og bakgrunn for prosjektet 3. Hvorfor areal- og

Detaljer

0437/40/97 - NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE - UTBYGGINGSAVTALE MED GRUNNLAG I REGULERINGSPLAN FOR NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE- SJUKEHUS ARKIV

0437/40/97 - NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE - UTBYGGINGSAVTALE MED GRUNNLAG I REGULERINGSPLAN FOR NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE- SJUKEHUS ARKIV Saknr. 12/6097-15 Saksbehandler: Hilde Merete Godager 0437/40/97 - NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE - UTBYGGINGSAVTALE MED GRUNNLAG I REGULERINGSPLAN FOR NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE- SJUKEHUS ARKIV

Detaljer

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning Kap 10 - Eiendoms - forvaltning ID ØK.F.4.2.10 Versjon 0.01 Gyldig fra 20.12.2012 Forfatter Magnar Steffensen Verifisert [] Godkjent Side 1 av5 Formål Omfang Ansvar Handling Gi god økonomistyring

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Ås kommune Rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00117-9 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 2015-2019 04.11.2015 Formannskap

Detaljer

1. Hedmark fylkeskommune skal sluttføre arbeidet med å forhandle med Domstoladministrasjonen om utleie av lokalene på Holmen i Tynset.

1. Hedmark fylkeskommune skal sluttføre arbeidet med å forhandle med Domstoladministrasjonen om utleie av lokalene på Holmen i Tynset. Saknr. 12/1343-27 Saksbehandler: Geir Aalgaard Utleie av lokaler til Domstoladministrasjonen på Tynset Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta)

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta) Saknr. 12/2909-4 Ark.nr. 611 Saksbehandler: Hilde Merete Godager Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 25/17 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 16/4404 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 24.04.2017 SAK 25/17: ØREN SKOLE, PROSJEKTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2012,2013,2014,2015 og 2016 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen

MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen Ås kommune MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen Møtetid: 17.02.2016 kl. 18:30 Møtested: Eiendomsavdelingen, Skoleveien 3 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

Revidering av strategisk kulturplan

Revidering av strategisk kulturplan Saknr. 17/10-1 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Revidering av strategisk kulturplan 2011-2014 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar oppstart av revidering av Strategisk kulturplan 2011-2014. 2.

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. 614 A4 &47 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen PLASSERING AV TILBUD VED RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE

Saknr. 11/ Ark.nr. 614 A4 &47 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen PLASSERING AV TILBUD VED RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE Saknr. 11/7517-3 Ark.nr. 614 A4 &47 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen PLASSERING AV TILBUD VED RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Barbro Fossbakken tlf , eller på e-post

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Barbro Fossbakken tlf , eller på e-post Lillehammer kommune Kommuneplanutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.02.2013 Tid: etter endt formannskap Eventuelt forfall meldes til Barbro Fossbakken

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark Saknr. 14/8511-20 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar det framlagte

Detaljer

Brannteknisk oppgradering og renovering av Bjørnebekk asylmottak. Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/

Brannteknisk oppgradering og renovering av Bjørnebekk asylmottak. Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Ås kommune Brannteknisk oppgradering og renovering av Bjørnebekk asylmottak Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/00468-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: 1. Vedlagt mulighetsstudie

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 16.12.2015 Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 272/15 FT 15/10581 Valg av representanter

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret Saknr. 15/8921-6 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2016-2017 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Skolestrukturutredning 2013

Skolestrukturutredning 2013 1 Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden Skolestrukturutredning 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune, midtregionen Bakgrunn 2 Fylkestingsak 24/13 Eventuelle endringer i skolestrukturen for videregående opplæring

Detaljer

Konsolidering av filmfond

Konsolidering av filmfond Saknr. 15/9311-1 Saksbehandler: Jørn Øversveen Øyvind Midtskogen Konsolidering av filmfond Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen 1. KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 2. UTVIKLING AV FØRSTELINJETJENESTEN I KOMMUNENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Det gjenstår etter dette kr. 4 256 000 udisponert på fylkesrådets disposisjonspost.

Det gjenstår etter dette kr. 4 256 000 udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 10/6299-13 Ark.nr. C55 Saksbehandler: Geir Aalgaard UTVIKLING AV ATLUNGSTAD BRENNERI - TOMTE ERVERV Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1 Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder Saknr. 62/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ORGANISERING AV HEDMARK FAGSKOLE FRA 01.01.2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fra 1. februar

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET 2020-2031 HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM 1. INNLEDNING PLANPROGRAM, HENSIKT OG BETYDNING Planprogrammet skal angi hvilke temaer og problemstillinger som er

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2013,2014,2015,2016 og 2017 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune

Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune Saknr. 17/6276-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune Innstilling til vedtak: Det opprettes et forhandlingsutvalg med

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE ETTERSENDING TIL KOMMUNESTYRET. Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl

RENDALEN KOMMUNE ETTERSENDING TIL KOMMUNESTYRET. Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl RENDALEN KOMMUNE ETTERSENDING TIL KOMMUNESTYRET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 29.01.2009 Tid: Kl. 19.00 Saksliste: Saksnr. Tittel 7/09 NAV RENDALEN RENDALEN, 24.01.2009 for ordfører Eva

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2011,2012, 2013,2014 og 2015 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 5098/08 Løpenr.14110/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 19.02.2015 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 40/15 FT 15/1420 Kjøp av Hamar bussterminal i Åkersvika

Detaljer

Nytt økonomi- og finansreglement for Hedmark fylkeskommune

Nytt økonomi- og finansreglement for Hedmark fylkeskommune Saknr. 17/6309-1 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Trond Rebne Nytt økonomi- og finansreglement for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.08.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 169/16 Bordsak 16/12821 Endring

Detaljer

Dato: 20 mars Fullmaktssak 13 /07. Apeltun skole, byggetrinn 2 - Godkjenning av totalentreprenør. Finans, kultur og næring/bergen kommunale bygg

Dato: 20 mars Fullmaktssak 13 /07. Apeltun skole, byggetrinn 2 - Godkjenning av totalentreprenør. Finans, kultur og næring/bergen kommunale bygg Dato: 20 mars 2007 Fullmaktssak 13 /07 Apeltun skole, byggetrinn 2 - Godkjenning av totalentreprenør. Finans, kultur og næring/bergen kommunale bygg ASAM BBE-1632-200603054-34 Hva saken gjelder: Iht. gjeldende

Detaljer

Saknr. 12/191-7. Ark.nr. N02 Saksbehandler: Øystein Sjølie

Saknr. 12/191-7. Ark.nr. N02 Saksbehandler: Øystein Sjølie Saknr. 12/191-7 Ark.nr. N02 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at eventuelle overskridelser i forbindelse

Detaljer

AVVIKLING AV PROSJEKTET ET SENTER FOR MAT, MÅLTID OG OPPLEVELSER PÅ ÅKER GÅRD

AVVIKLING AV PROSJEKTET ET SENTER FOR MAT, MÅLTID OG OPPLEVELSER PÅ ÅKER GÅRD Saknr. 09/2409-33 Ark.nr. 614 &52 Saksbehandler: Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Avvikling av Senter for mat, måltid og

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 21.03.2017 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet

Detaljer

FOR KOMMUNALE BYGGESAKER

FOR KOMMUNALE BYGGESAKER REGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGESAKER Sist revidert av kommunestyret 05.03.09 1. VIRKEOMRÅDE Reglementet gjelder for planlegging, bygging eller ombygging av kommunale bygg og idrettsanlegg til en antatt kostnad

Detaljer

Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill

Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill Saknr. 12/4069-16 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak. Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak. Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Møtetid: 28.09.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Formannskap Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 07.11.2013 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 13/127 13/9515 144 Gunvor Elene Thorsrud Kommunedelplan for idrett og

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2014,2015,2016,2017 og 2018 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling REFERATSAKER

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling REFERATSAKER Lillehammer kommune Regionrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Regionrådet Møtested: Lillehammer rådhus, møterom Wiese Møtedato: 07.09.2018 Tid: 08:30-13:00 Eventuelt forfall meldes til: hanne.mari.nyhus@lillehammer.kommune.no

Detaljer