KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA"

Transkript

1 Mandal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA PLANDOKUMENT Vedtatt i Mandal bystyre

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Kort om Mandal Geografi og befolkning Status energi Energiutfordringer og energiressurser Energisystemer i Mandal Total energibruk i Mandal Stasjonær energibruk i Mandal Energibruk i husholdninger Energibruk i kommunale bygninger Spesifikt energiforbruk Fornybare energiressurser i Mandal Status klima Nasjonale mål og trender Utslipp av klimagasser i Mandal Klimagassutslipp prognoser for Mandal Mål og strategier Visjon og slagord Hovedmål Delmål Strategi Handlingsplan Handlingsplan A Prioriterte tiltak som gjennomføres Handlingsplan B Andre tiltak...28 Referanser...31 Side 1

3 SAMMENDRAG Forbruk av energi og direkte utslipp av klimagasser bidrar til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Mandal kommune vil derfor bidra til at de globale utslippene av klimagasser reduseres, og derfor er det nå utarbeidet en kommunal energi- og klimaplan. Energi Det stasjonære energiforbruket i Mandal var 252 GWh i Husholdninger og hytter stod for 60 % av energiforbruket, kommunens egne bygninger og anlegg brukte 6 % mens andre virksomheter (butikker, industri, landbruk m.v.) brukte 34 %. I 2006 var elektrisitet den mest brukte energikilden (74 %). Andre viktige energikilder var bioenergi (15 %) samt fyringsolje/gass (9 %). Mandal øker i folkemengde og det er forventet en årlig befolkningsvekst på 0,93 %. Hvis kommunen ikke greier å bruke energi mer ivt, vil befolkningsveksten sørge for at det stasjonære energiforbruket øker. Lykkes kommunens innbyggere derimot med å bli 15 % mer energiive frem mot, så er det forventet en innsparing på hele 36 GWh. I tillegg forventes det at bruken av lokal fornybar energi øker til om lag 50 GWh i. Kraftforbruket bør generelt reduseres, det bør fokuseres på energiivisering og det bør investeres i og anskaffes ivt energisparende utstyr i alle sektorer. Elektrisitet, som er en høyverdig energibærer, bør helst brukes til elektrisitetsspesifikke formål, mens lavkvalitets energikilder (varmepumper, bioenergi, sol etc) i større grad bør brukes til oppvarming. Klimagasser De direkte klimagassutslippene i Mandal økte fra tonn CO 2 -ekv. i 1991 til tonn i Dette tilsvarte en økning på 8,1 %. Utslippene fra veitrafikken og andre mobile kilder (båter m.v.) økte til tonn (+ 42 %). Utslippene ved bruk av oljefyring/gass ble redusert til tonn ( 7 %) mens prosessutslipp (landbruk, deponigass m.v.) ble redusert til tonn ( 39 %) i Veitrafikken og andre mobile kilder er således den største kilden til klimagassutslipp i Mandal, og utslippene øker sterkt. For å få utslippene til 1991-nivå, må utslippene reduseres med ca tonn fra Tilsvarende vil 10 % reduksjon kreve at utslippene reduseres med ca tonn. Klimagassutslippene i Mandal kan reduseres betydelig hvis utslippene fra veitrafikken og andre mobile kilder stabiliseres og aller helst reduseres. Selv om utslippene fra oljefyring og prosessutslipp reduseres betydelig, er det likevel utslippene fra de mobile kildene som er avgjørende. En satsning på tiltak innen arealplanlegging, Sykkelbyen Mandal, drivstoffive kjøretøy og andre tiltak er dermed viktige for å kunne redusere kommunens utslipp av klimagasser. Side 2

4 Mål Det er utarbeidet følgende hovedmål: o Mandal kommune bidrar aktivt til at de globale utslippene av klimagasser reduseres. o Mandal kommune er en foregangskommune for energiivisering. o Mandal kommune kjennetegnes ved høy bruk og produksjon av lokale fornybare energiressurser. Tiltak Det er utarbeidet en rekke tiltak som kan gjennomføres på kort og lang sikt. Det er derfor utarbeidet to handlingsplaner, der følgende tiltak er vurdert som de viktigste i den første del av planen som gjelder i perioden : Tilrettelegge for vannbåren varme i utbyggingsprosjekter. Krav til energibruk og oppvarmingssystem for nye utbyggingsområder. Kreve tilknytningsplikt til konsesjonsbelagte fjernvarmeanlegg. Kompetanse. Tilby informasjon, kurs og opplæring om energiivitet og fornybar energi. Etablere Speilen nærvarmeanlegg. Fjernvarmeanlegg Malmø. Planlegge fjernvarmeanlegg på Malmø. Bioenergi. Arbeide for at det utvikles et velfungerende biobrenselmarked og stimulere til økt lokal produksjon og bruk av bioenergi. Mindre oljefyring i kommunale bygg. Fjerne flest mulig oljekjeler og bare bruke olje til beredskap. Vurdere biodrivstoff. Energiledelse. Minst en kommunal stilling skal øremerkes arbeid med energiivitet. Kommunen skal ha en velfungerende energiledelse. Lønnsomhetskrav. Gjennomføre energiiviserende tiltak i kommunale bygninger med en internrente på 7 % i tiltakenes levetid. Tiltak mot landbruksforurensning. Arealplanlegging. Sykle og gå til og i jobb. Kommunale kjøretøy. Vektlegge CO 2 -utslipp som en viktig faktor ved kommunale bilanskaffelser. Informasjonsarbeid. Det opprettes kommunal informasjon om klima- og energispørsmål, særlig i forhold til byggesaker. Kommunen skal formidle informasjon til befolkning og næringsliv for å øke bevisstheten om energiforbruk og energiivisering. Initiativ til regional plan. Mandal kommune ser det som hensiktsmessige at kommunene i Lindesnesregionen samarbeider om energi og klima, og vil derfor ta initiativ til å utforme regionale planer. Arbeidsgruppe for energi og klima. Det opprettes en arbeidsgruppe som skal videreføre arbeidet med energi- og klimplanen og som skal være en pådriver for at tiltak gjennomføres. Side 3

5 1. INNLEDNING Kommuneplanen for Mandal kommune sier at det er viktig at Mandal kommune er med på å stimulere til at ikke-fornybar energi reduseres til fordel for fornybar energi. Kommunen må derfor legge til rette for økt bruk av miljøvennlig energi, for eksempel biobrensel. I forbindelse med rammesak for 2008 fattet Mandal bystyre følgende enstemmige vedtak : Planen skal inneholde både planmessige og økonomiske virkemidler, og virkemidler basert på frivillig samarbeid, dialog og holdningsskapende arbeid. Hvert år forelegges og behandler bystyret en miljørapport som viser status for det fortløpende arbeidet. Mandal bystyre nedsatte derfor våren 2008 en prosjektgruppe for å utarbeide en kommunal energi- og klimaplan. Prosjektgruppen har hatt månedlige møter i perioden april 2008 mars 2009, og har bestått av følgende deltakere: Kåre Glomsaker Linda Verdal Sven Seljom Eva Kvelland Øyvind Dalan Per Daniel Lohne Gunnar Ervik Magnar Nomedal Trond S. Kristiansen Joar Slettan Erik Hillesund Arne Wilhelmsen Sem Ove Ueland Hallfrid Jostedt Mandal bystyre, leder Mandal bystyre, nestleder Mandal bystyre Mandal bystyre Mandal Industriforening Mandal handel- og serviceforening Naturvernforbundet Landbruksnæringen Vest-Agder fylkeskommune Mandal barne- og ungdomsråd Rådmann Enhetsleder Bygg og eiendom Energiansvarlig Bygg og eiendom Rådgiver/ sekretær Enova SF har gitt økonomisk tilskudd til utarbeidelse av planen. Tilskuddet har blitt brukt til å få Sørlandskonsult ved Arild Vatland til å føre planen i pennen. Etter høring og politisk behandling i Mandal bystyre, foreslås planen innarbeidet i kommunens handlingsprogram. Planen skal følge valgperiodene, og må således revideres etter kommunevalget høsten 2011 for å videreføre og konkretisere tiltak som skal gjennomføres etter Det skal arbeides for at det i fremtiden utarbeides felles energi- og klimaplan for hele Lindesnesregionen. Side 4

6 Bystyret behandlet planen i møte og fattet følgende vedtak: 1. Handlingsplan for Kommunedelplan for energi og klima, datert 10. juli 2009, vedtas. A: Pkt 5.2 i handlingsplan A justeres ved at setningen "for eksempel vedta sykkelgodtgjørelse til ansatte i hjemmesykepleien med kr. 5,- per km" utgår. B: Pkt i handlingsplan B utgår. C: Pkt.7.1: Setningen "Øremerkede midler til en energirådgiver...", utgår. D: Pkt 7.1: Tjenestetorvet blir satt opp som ansvarlig for informasjonsarbeidet. 2. Kostnadskrevende tiltak vurderes i det løpende økonomiplanarbeidet. 3. For å videreføre arbeidet nedsettes en arbeidsgruppe. Naturvernforbundet, næringslivet og primærnæringene inviteres til å delta, og rådmannen oppnevner representanter fra administrasjonen. Bystyret velger følgende representanter: Paul holt, Linda Verdal, Sven Seljom. Foreliggende handlingsplan er justert etter vedtak i bystyret. Side 5

7 2. KORT OM MANDAL 2.1 Geografi og befolkning Mandal er en kystkommune lengst sør i Vest-Agder, og grenser til Lindesnes i vest og nordvest, Marnardal i nord og Søgne i øst. Kommunen strekker seg over et areal på 221 km 2. Kommunen har et typisk sørnorsk kystklima, med varme somrer og milde vintrer. Antallet soltimer er blant de høyeste i Norge og gjennomsnittstemperaturen er 6,7 ºC. Mandal kommune har innbyggere per (Ref. 01). De siste årene har befolkningsutviklingen variert en del, med årlige økninger fra 0,10 % til 1,83 %. Statistisk sentralbyrå forventer i årene fremover en middels vekst i befolkningen på 0,93 %. Dette har gitt grunnlag for prognosen for befolkningsutviklingen i tabell 2.1: Tabell 2.1 Befolkningsutvikling i Mandal År Folkemengde 1. januar Mandal kommune er en bykommune som er relativt tett befolket, både sammenliknet med Vest-Agder fylke og ellers i landet. Andelen av befolkningen som bor i tettbygde strøk er derimot nokså likt ellers i landet, se tabell 2.2. Tabell 2.2 Bosettingsmønster i Mandal Mandal Vest-Agder Norge Befolkning per km 2 63,8 22,5 14,5 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent En stor del av Mandals befolkning bor i sentrum, noe som er vist i figur 2.1 på neste side. Hele 90 % av mandalittene bor i enebolig eller rekkehus som er flere enn i både Vest-Agder og i Norge. Dette er vist i tabell 2.3. En lokal energiutredning for Mandal fra 2007 (Ref. 02) viser at antallet personer i husholdningene blir færre og færre. Sammen med en forventet befolkningsvekst vil flere boliger i kommunen føre til at samlet boligareal øker. Det forventes også at en stadig større andel av befolkningen vil bosette seg i leilighetsbygg (lavblokker og forretningsbygg) fremfor eneboliger. Tabell 2.3 Boligtyper i Mandal (2001) Mandal Vest-Agder Norge Enebolig 76 % 63 % 57 % Rekkehus 14 % 14 % 13 % Lavblokk 4 % 7 % 8 % Blokk 1 % 10 % 18 % Forretningsbygg 5 % 6 % 4 % Side 6

8 Figur 2.1 Kart over Mandal med bosettingsmønster (www.ssb.no) Side 7

9 3. STATUS ENERGI 3.1 Energiutfordringer og energiressurser Nærmere 80 % av verdens energibehov dekkes av fossile energikilder som olje, kull og naturgass. Dette er ikke-fornybare energiressurser som gir store CO 2 -utslipp. Fornybare energikilder som sol-, vind-, vann- og bioenergi gir ikke netto CO 2 -utslipp og skal være store nok til å dekke hele verdens energibehov. Men energimarkedene er stort sett tilpasset fossile brensler og fornybare energikilder blir ofte kostbare. Norge er verdens 6. største produsent av vannkraft, og elektrisitet har i Norge vært billig og vurdert som ren og fornybar. I dag må elektrisitet derimot vurderes som en høyverdig energikilde som bør brukes til f. eks. belysning eller elektriske apparater. Likevel bruker norske bygninger mye elektrisitet til oppvarming. Siden utvekslingen av elektrisitet med utlandet stadig øker, fører dette til at nordmenn mer og mer bruker elektrisitet som er produsert og gir CO 2 -utslipp i utlandet. NVE har nylig beregnet at forbruk av elektrisitet i Norge gir et klimagassutslipp på 0,6 kg CO 2 /kwh (Ref. 08). Hvis Mandal klarer å redusere energiforbruket (særlig elektrisitet) og øke lokal produksjon av fornybar energi, vil kommunen indirekte bidra til reduserte utslipp av klimagasser i utlandet. Energiplan for Agder fra 2007 (Ref. 03) viser at Agder årlig produserer 13 TWh elektrisitet fra vannkraft. Siden årlig energiforbruk på Agder er 7 TWh, betyr dette at Agder hvert år netto eksporterer 6 TWh fornybar energi. For å øke produksjonen av fornybar energi på Agder er følgende energiressurser vurderes som særlig aktuelle (tall er hovedsaklig hentet fra Energiplan for Agder): Bioenergi: Potensialet på Agder er antatt/beregnet å være 700 GWh. Dette er i hovedsak biomasse fra jordbruk, skogbruk og bioavfall. Avfall: Potensialet på Agder er beregnet til 64 GWh. Solenergi: Sola er en stor energikilde, men utnyttelsen krever store arealer. I Norge er det installert solceller, for det meste i hytter, med en samlet ytelse på 6,5 MW. Solvarmeanlegg bidrar med 3 GWh årlig. Solpotensialet på Agder er ikke beregnet, men antas å være stort siden antallet soltimer er høyt. Vannkraft: Det teoretiske potensialet for ytterligere vannkraftutbygging på Agder, både såkalt stor og små vannkraft, er 3316 GWh. Det forventede reelle potensialer er antatt å være ca 50 % lavere og tilsvarer ca 1658 GWh. Vind: 610 GWh er foreløpig beregnet for kystkommunene fra Lindesnes og vestover. Det reelle potensialet er antakelig høyere. Annet: Andre aktuelle fornybare energikilder er bølge- og tidevannsenergi, saltkraft samt geovarme og annen varme hentet ved hjelp av varmepumper. Potensialet på Agder er ikke beregnet. Side 8

10 Siden elektrisitetsproduksjonen i Norge stort sett er fra vannkraft, vil kraftproduksjonen variere mye fra et tørt til et vått år. I perioder er vi derfor avhengig av import av elektrisk kraft. Kraftforbruket bør generelt reduseres, det bør fokuseres på energiivisering og det bør investeres i og anskaffes ivt energisparende utstyr i alle sektorer. Elektrisitet, som er en høyverdig energibærer, bør helst brukes til elektrisitets-spesifikke formål, mens lavkvalitets energikilder (varmepumper, bioenergi, solenergi etc) i større grad bør brukes til oppvarming. Enova har en målsetning at energiivisering og omlegging til fornybar energiproduksjon skal utgjøre 12 TWh innen 2012 og 30 TWh innen Resultatet for 2008 ble 2,2 TWh, og hittil har miljøvennlige energiprosjekter tilsvarende 11,6 TWh blitt realisert. Enovas langsiktige mål, som tilsvarer en energimengde på 10 % av Norges årlige samlede forbruk av elektrisitet, synes dermed å være realistisk. 3.2 Energisystemer i Mandal Det norske energisystemet med ren, elektrisk vannkraft siden begynnelsen av forrige århundre forklarer at det har blitt bygget ut lite infrastruktur for energibærere som gass eller fjernvarme. Dette er også tilfelle i Mandal, som er dominert av elektrisitet som energikilde. En utfyllende orientering om infrastrukturen for energisystemene er gitt i energiutredningen for Mandal. Følgende viktige forhold kan nevnes: Husholdninger og tjenesteytende næringer bruker for det meste elektrisitet, biobrensel (ved) og olje. Ingen boligfelt i kommunen bruker direkte gass. Det er ingen fjern- eller nærvarmeanlegg i kommunen, men det er etablert en midlertidig containerløsning med olje- og elkjel som gir varmt vann til Orelunden omsorgssenter. I tillegg fraktes deponigass fra Brennevinsmyra avfallsanlegg i rør til Gismerøya for oppvarming av industribygninger. Side 9

11 3.3 Total energibruk i Mandal Det stasjonære og temperaturkorrigerte energiforbruket i Mandal (oppvarming a v bygninger, belysning, elektrisk utstyr osv) var 252 GWh i Energiforbruket til mobile enheter (bil, buss, båt etc) var 113 GWh, slik at var det totale energiforbruket i 2006 var 365 GWh. Av dette brukte bygninger og andre stasjonære enheter 69 % mens 31 % ble brukt til mobile enheter. Figur 3.1 viser en grafisk oversikt over fordelingen av energibruken i Mandal. Her ser man at boliger og hytter bruker mer energi enn alle mobile kilder. Mobile kilder 31 % Stasjonært: Boliger, hytter 41 % Stasjonært: Primærnæringer, industri, fjernvarme 9 % Figur 3.1 Fordeling av energibruk i Mandal i 2006 Stasjonært: Tjenesteyting, fjernvarme 19 % 3.3 Stasjonær energibruk i Mandal Den stasjonære energibruken i Mandal er grundig redegjort for i Lokal energiutredning 2007 for Mandal (Ref. 02). Her er det oppdaterte energitall frem til årene 2005 og Den lokale energiutredningen vil oppdateres annethvert år, og neste gang i Annen informasjon om energibruk i Mandal er hentet fra SSB og Side 10

12 SFT (Ref. 04). Tabell 3.1 viser utviklingen i det temperaturkorrigerte energiforbruket fra 2000 til 2006 for alle brukergruppene i kommunen. Tabell 3.1 Energiforbruk (temperaturkorrigert GWh) i Mandal Husholdninger 140,6 147,6 148,3 137,9 136,2 134,7 144,7 Tjenesteyting 67,2 68,9 65,8 65,9 62,7 67,2 67,3 Primærnæringer 0,9 0,8 1,4 2,0 1,0 0,8 0,8 Fritidsboliger 5,1 4,8 5,0 6,8 4,2 5,4 6,2 Industri og bergverk 65,4 126,6 56,4 26,1 26,2 32,8 32,6 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,7 0,7 0,7 0,7 Totalt 279,1 348,8 276,9 239,3 230,9 241,5 252,3 Energiforbruket i industrien varierer mye; fra 126,6 GWh i 2001 ned til 26,1 GWh i Variasjonene kan skyldes forhold som aktivitetsnivå, produksjonsmengder, hvilke bedrifter som blir etablert eller avviklet, kraftpris, usikkerhet ved beregning av kraftforbruk etc. Siden kommunen i liten grad kan påvirke kraftforbruket i industrien, er det valgt å fremstille kraftforbruket uten industrien i figur 3.2: GWh Husholdninger Tjenesteyting Primærnæringer Fritidsboliger Fjernvarme Figur 3.2 Energiforbruk i Mandal uten industri Figur 3.1 viser at det årlige stasjonære energiforbruket i Mandal, uten industri, er i størrelsesorden GWh. Kraftforbruket er relativt stabilt og antakelig for det meste påvirket av kraftpris og velstandsnivå. Det ser som kraftkrisa i førte til et lavere kraftforbruk de påfølgende årene Fordelingen av stasjonære energibærere i Mandal kommune for fra 2000 til 2006 er gitt i tabell 3.2. Her ser man at elektrisitet er viktigste energibærer, foran biobrensel og olje. Bruken av gass og fjernvarme er svært liten i Mandal. Andelen elektrisitet Side 11

13 har sunket fra 80 % ( ) til 75 % ( ). Biobrensel har økt tilsvarende fra 10 % til 15 % i Tabell 3.2 Energibærere (temperaturkorrigert GWh) i Mandal Elektrisitet 225,5 293,5 213,3 175,5 168,5 181,4 186,6 Petroleumsprodukter 20,5 21,1 22,1 26,7 22,9 20,6 21,3 Gass 3,1 0,6 2,2 2,6 4,9 6,4 5,5 Biobrensel 30,1 33,5 39,2 33,9 33,9 32,3 38,2 Fjernvarme ,7 0,7 0,7 0,7 Totalt 279,1 348,8 276,9 239,3 230,9 241,5 252,3 Husholdninger og tjenesteytende næringer er de største stasjonære energibrukerne i kommunen, og stod for 84 % av energiforbruket i Husholdningene er den største forbrukeren av elektrisitet, med en andel på 54 % i I tillegg bruker husholdningene nesten 100 % av all bioenergi i kommunen, hovedsaklig vedfyring. En oversikt fra 2006 i tabell 3.3 viser hvilke energibærere de ulike brukergruppene benytter: Tabell 3.3 Bruk av energibærere (temperaturkorrigert GWh) i 2006 Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel Fjernvarme Totalt Husholdninger 101,2 4,6 0,8 38,1 0,0 144,7 Tjenesteyting 54,0 8,8 3,7 0,1 0,7 67,3 (herav kommunalt) (13) (1) (0,7) (ca 15) Primærnæringer 0,4 0,4 0,0 0,0 0,0 0,8 Fritidsboliger 6,2 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 Industri og bergverk 24,1 7,6 0,9 0,0 0,0 32,6 Fjernvarme 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 Totalt 186,6 21,4 5,4 38,2 0,7 252,3 3.4 Energibruk i husholdninger Utviklingen av energiforbruk i husholdninger fordelt på energibærere i perioden 2000 til 2006 er vist figur 3.3. Denne viser at elektrisitet er viktigst (ca 100 GWh) fulgt av bioenergi (ca 35 GWh) og petroleumsprodukter (ca 5 GWh). Husholdninger bruker energi hovedsaklig til oppvarming, varmt vann, belysning og elektriske artikler. Normalt brukes over halvparten til oppvarming og varmt vann. Det er ikke mulig å fastslå noen spesiell trend i husholdningene energibruk men det er positivt at energiforbruket ikke har økt, selv om befolkningsøkningen i perioden fra 2000 til 2006 var ca 650 personer. Side 12

14 GWh Biobrensel Gass Petroleumsprodukter Elektrisitet Figur 3.3 Energiforbruk i husholdningene 3.5 Energibruk i kommunale bygninger Mandal kommune har i en årrekke arbeidet systematisk med tiltak for energisparing i de kommunale bygg. I dag har kommunen god oversikt over energiforbruket og hvilke tiltak som er aktuelle, både på kort og lang sikt. Mandal kommune ønsker å være blant de beste i landet på energiivisering. Følgende hovedpunkter nevnes: Det er innført kommunal energiledelse der Bygg og Eiendom har totalansvaret for energiforvaltningen for innkjøp av elektrisk kraft og olje, energioppfølging (EOS), drift/vedlikehold og Enøk-prosjekter. Det er ansatt en medarbeider med spesielt ansvar for enøk og energiledelse. Målsettingen med enøk-arbeidet er å få lavest mulig er totalt sett uten at energisparing får negative konsekvenser for innemiljøet. I tillegg vil hensyn til reduserte klimagassutslipp vektlegges stadig sterkere fremover. Mange kommunale bygg har vannbårent oppvarmingsanlegg. Ingen kommunale bygg har varmepumpe- eller solenergianlegg. Mange kommunale bygg har sentrale driftsanlegg (SD-anlegg). Kommunen ønsker særlig å øke Enøk-kompetansen i kommunens administrasjon, slik at kommunen kan ta i bruk alle virkemidler i ny plan- og bygningslov og i nye energilover. Prosjekt ENØK I 2006 vedtok bystyret Prosjekt ENØK (Ref. 05) med hovedmål å redusere energiforbruket med minimum 5 % per kvm i perioden Det ble bevilget 2 mill.kr og en statusrapport skal utarbeides i Følgende tiltak var i utgangspunktet aktuelle for prosjektperioden: Opplæring i energioppfølging for ledere og vaktmestere. Investering i SD-anlegg. Utbedring og rensing av eksisterende vannbårne oppvarmingsanlegg. Isolering og utskifting av vinduer og dører for å hindre varmetap. Ombygging og utbedring av ventilasjonsanlegg. Flytting av CO 2 -følere. Utskifting av ovner til ovner med termostat og nattesenking. Side 13

15 Bedre lysstyring, med bevegelsesdetektorer der det er aktuelt. Mindre varmetap fra oppvarmet vann ved å gå over til tidsstyrte dusjarmaturer i garderober og overtrekksduker til svømmebasseng. Mandal kommune ønsker å fortsette Prosjekt ENØK, og det anbefales at kommunen vedtar at alle Enøk-prosjekter som er lønnsomme, for eksempel ved internrente 7 %, blir gjennomført. Energiforbruk Kommunens årlige energiforbruk er 14 GWh elektrisk kraft og 1 GWh olje, og Bygg og Eiendom har fått en god oversikt over energiforbruket. I tabell 3.4 er det beregnet temperaturkorrigert energiforbruk for Rådhuset og for gjennomsnittet av 8 grunnskoler i Mandal. Disse hadde til sammen et kraftforbruk på 4 GWh i Forbruket i Mandal er sammenliknet med det gjennomsnittlige energiforbruket i Norge i 2007 som er innrapportert til Enova og gjengitt i Enovas byggstatistikk 2007 (Ref. 06). Tabell 3.4 Energiforbruk (kwh/m 2 ) i Rådhuset og 8 skoler i Mandal 2007 Byggkode Type bygg Gj.snitt forbruk Norge 2007 (korrigert for klima i Mandal) Aktuelle bygg i Mandal Gj. Snitt temp.korrigert forbruk 2007 Mandal Diff. 311 Kontor 217 Rådhuset % 612 Grunnskole 158 Gjennomsnitt 8 skoler % Tabell 3.4 viser at energiforbruket ved Rådhuset i 2007 var likt gjennomsnittet i Norge, mens de 8 skolene brukte 11 % mindre enn landsgjennomsnittet. Dette viser at det drives et bra Enøk-arbeid i skolene, men at det er et potensial for energiivisering ved for eksempel Rådhuset. Hvert år bør energiforbruket i kommunale bygninger i Mandal sammenliknes med relevante nasjonale tall. Nærvarmeanlegg og fornybar energi Det er utredet å etablere et nærvarmeanlegg ved Speilen /Blomdalen og knytte til så mange bygg som mulig. Et forprosjekt blir ferdig vinteren 2009, og det kan være aktuelt å knytte til følgende bygninger: Furulunden skole, Mandalshallen, Blomdalen skole, Turnhallen, Mandal vg. skole. Også Mandal sykehjem og Rådhuset vurderes som aktuelle. Blir det realisert en full utbygging, er det samlede oppvarmingsbehovet for de aktuelle byggene 4,5 GWh. Hvis en slik varmemengde, som nå forsynes med elektrisk kraft og olje, blir konvertert til bioenergi vil dette være et svært viktig prosjekt i Mandal for omlegging til fornybar energi. Solvarmeanlegg er i tillegg aktuelt ved Mandalshallen. Flere nær- eller fjernvarmeanlegg vil antakelig bli utredet de kommende år, og mest aktuelt er et fjernvarmeanlegg på Malmø. 3.6 Spesifikt energiforbruk Tabell 3.5 viser en oversikt over folkemengden i Mandal, årlig temperaturkorrigert stasjonært energiforbruk (uten industri) og beregnet spesifikt energiforbruk (kwh/innbygger). Energiforbruket i industrien er ikke tatt med siden dette varierer mye og er så uforutsigbart. Side 14

16 Tabell 3.5 Folkemengde, stasjonært og spesifikk energiforbruk i Mandal Folkemengde 1. januar Stasjonært energibruk i Mandal uten industri (GWh) Stasjonær energibruk per innbygger (kwh) Tabell 3.5 viser at det spesifikke energiforbruk er relativt stabilt, og at en gjennomsnitts mandalitt brukte ca kwh i året i denne perioden. Av dette ble kwh brukt i hjemmet, mens resten (5400 kwh) ble brukt på arbeid, skole, butikker, fritidsformål etc. Det er privat at mandalitten har størst potensiale for å redusere eget stasjonært energiforbruk. Hvis det lykkes å redusere det spesifikke energiforbruket med for eksempel 15 %, så vil det spesifikke energiforbruket være ca kwh/innbygger, noe som tilsvarer en besparelse på ca 2350 kwh/innbygger. Hvis det oppnås å redusere det spesifikke energiforbruket med for eksempel 15 % i år med innbygger, så vil dette tilsvare ca 36 GWh. 3.7 Fornybare energiressurser i Mandal Bioenergi I 2006 ble det brukt 38,2 GWh bioenergi i Mandal, hovedsaklig ved til oppvarming hos husholdningene. En del av dette ble importert. AT Skog har beregnet energipotensialet i tilveksten i skogen på 14,5 GWh. Dette synes å være et beskjedent overslag, og det legges til grunn et årlig potensial på bioenergi fra skog i Mandal på 30 GWh. I tillegg er det et stort potensial i skogen i regionen for øvrig. Halm fra kornproduksjon synes å ha et beskjedent energibidrag og brukes for det meste til andre formål i dag. Husdyrgjødsel kan brukes til å produsere biogass, noe som i tillegg vil gi mindre utslipp av klimagassen metan. Beregninger som er foretatt ved utnyttelse av biogass ved en driftsbygning i kommunen, viser at et her biogassanlegg kan yte 0,8 GWh. Samlet potensial av bioenergi i Mandal vurderes å være 31 GWh. Energipotensialet for bioenergi fra skog og landbruk bør kartlegges, og kommunen bør være en pådriver for å gjennomføre tiltak for økt og mer iv bruk av lokale bioenergiressurser. Side 15

17 Vannkraft NVEs småkraftkartlegging (Ref. 06) viser et potensial for tre små vannkraftverk ( kw) i Mandal. Det er registrert et antatt lønnsomt prosjekt i Mandalselva / Nødingsfossen med 6400 kw og årlig energiproduksjon 30,6 GWh. I tillegg er det to mindre lønnsomme småkraftverk i Sjølingstadbekken og i bekken fra Solås til Smedland. Disse har oppgitt en samlet 200 kw og en årlig energiproduksjon på 0,9 GWh. NVE har dermed et registrert potensial på 31,5 GWh for små vannkraftverk i Mandal. Det skal i tillegg være potensial på Haddeland og Kvidbergskår. Utbygging av vannkraft er kontroversielt, og kommunen bør ta stilling til om det overhode er aktuelt å utrede småkraftverk, særlig med tanke på fritids-, naturvern- og fiskeinteresser. Solenergi Et aktivt solvarmeanlegg kan dekke 30 % av varmebehovet til en bolig. I en enebolig kan et solvarmeanlegg på m 2 dekke en oppvarming som årlig tilsvarer kwh. Potensialet for 100 eneboliger med solvarmeanlegg vil da typisk kunne utgjøre 0,5 GWh. Brukes solvarmeanlegg i større skala, for eksempel ved en svømmehall, kan et aktivt solvarmeanlegg bidra til et betydelig redusert energiforbruk. Dette kan være aktuelt ved Mandal Svømmehall. Mandal kommune bør utrede og eventuelt etablere et solvarmeanlegg ved svømmehallen og ellers være en pådriver for å få bygget ut solvarmeanlegg ved husholdninger og tjenesteytende næringsbygg. Solcelleanlegg er spesielt aktuelt ved hytter som ikke er tilknyttet det ordinære kraftnettet, og kommunen bør vurdere å være en pådriver for at hyttene i Mandal for det meste bruker fornybare energikilde og bruker solceller, solvarmeanlegg, små vindmøller og bioenergi. Vindkraft Vindkraft regnes som en av de mest sive fornybare energikildene. Kostnadene ved vindkraft synker stadig, og Norge har kanskje Europas beste vindkraftressurser. En vindturbin kan typisk forsyne husholdninger med elektrisk kraft. NVE har kartlagt vindkraftpotensialet langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Agder Energi skal nå starte kartlegging i resten av Agder. Varmepumper og grunnvarme Utnyttelse av geovarme og annen varme hentet ved hjelp av varmepumper forventes å ha et stort potensial, men dette potensialet er ikke tallfestet. De senere år har det særlig vært en økt bruk av luft-luft varmepumper, men etter hvert forventes det også økt bruk av luft-vann varmepumper og vann-vann varmepumper som utnytter geovarme eller varme hentet fra sjøvann eller ferskvann. Kommunen bør være en pådriver for å informere om bruk av varmepumper. Bruk av varmepumper (f.eks med geovarme) bør alltid vurderes ved bygging eller rehabilitering av kommunale bygg. Spillvarme Enkelte bedrifter har overskuddsvarme, men potensialet i Mandal er ikke kartlagt. Aktuelle kilder antas å være enkelte industribedrifter som Mandal Castings, og overskuddsvarme fra butikker med store kjøle- og fryseanlegg. Også bygninger med større kjøleanlegg/air condition kan være aktuelle. Kommunen bør ved nyetablering av virksomheter med overskuddsvarme og eller større fryse- eller kjøleanlegg, kreve vurdering om overskuddsvarmen kan brukes. Side 16

18 4. STATUS KLIMA 4.1 Nasjonale mål og trender Regjeringen har gjennom klimameldingen i 2007 utarbeidet en rekke målsetninger for Norges klimapolitikk, og januar 2008 ble det såkalte klimaforliket på tinget inngått. Dette innebærer blant annet at: Innen 2020 skal Norge redusere klimagassutslipp tilsvarende 30 % i forhold til utslippene i /3 av disse utslippsreduksjonene skal tas i Norge når skog er inkludert, mens 1/3 skal kjøpes med klimakvoter. Innen 2030 skal Norge bli helt karbonnøytralt. Dette betyr at alle klimagassutslipp i 2030 skal oppveies ved å kjøpe klimakvoter i andre land. Det skal foretas en styrking av bevilgninger til forskning på og demonstrasjon av fornybar energi og CO 2 -håndtering, endringer av avgiftene på fossilt drivstoff, bevilgninger som skal brukes til å stanse avskogningen i uland, samt vedtak om å gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon. Det anslås at rundt 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser kan knyttes til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp blant annet fra transport, stasjonær energibruk og avfall. Med bakgrunn i dette er det blitt mer fokus på det kommunale klimaarbeidet, og Enova er en pådriver (Ref. 07). 4.2 Utslipp av klimagasser i Mandal Klimagassutslippene i Mandal er hentet for årene 1991, 2000 og 2007 fra SFTs klimakalkulator (Ref. 04). Disse kildefordelte utslippene, beregnet som tonn CO 2 - ekvivalenter, er gitt i tabell 4.1. Tabell 4.1 Klimagassutslipp Mandal 1991, 2000 og 2007 Alle tall i tonn CO2-ekvivalenter Endring Stasjonær forbrenning % Industri % Annen næring % Husholdninger % Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp % Industri % Deponi % Landbruk % Andre prosessutslipp % Mobile kilder % Veitrafikk % - personbiler % - lastebiler og busser % Skip og fiske % Andre mobile kilder % Totale utslipp ,1 % Side 17

19 I figur 4.1 er det gitt en grafisk fremstilling av klimagassutslippene i Mandal for årene 1991, 1995, 2000, 2006 og Denne viser tydelig at de mobile kildene står for en stadig større andel av kommunens klimagassutslipp. Veksten i veitrafikken har særlig vært stor, og klimagassutslippene fra veitrafikken har økt med ca tonn fra 1991 til En stor del av økningen skyldes økt veitrafikk gjennom kommunen på E-39. De mobile kildene utgjør en stadig større andel av klimagassutslippene i Mandal, og andelen har økt fra 53 prosent i 1991 til 70 prosent i De stasjonære utslippene utgjorde bare 10 prosent i 2007, mens prosessutslippene utgjorde 20 prosent tonn CO2 -ekvivalenter Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Totale utslipp Figur 4.1 Utvikling av klimagassutslipp i Mandal Tabell 4.1 og figur 4.1 viser at utslipp fra stasjonær forbrenning og prosessutslipp har gått ned i perioden, men økningen i utslipp fra mobile kilder er så stor at de totale utslippene har økt. Økningen i utslipp fra mobile kilder skyldes veitrafikk og andre mobile kilder som anleggsmaskiner, plenklippere, skogbruksmaskiner etc. De totale klimagassutslippene i Mandal økte med 8,1 % fra 1991 til De kildefordelte utslippene i 2007 er vist i figur 4.2: Side 18

20 Skip, fly, motorredskaper og annet 16,0 % Stasjonær forbr.: Industri og annen næring Stasjonær forbr.: Husholdninger 2,6 % 7,8 % Prosessutslipp: Deponi 9,5 % Prosessutslipp: Landbruk 7,9 % Veitrafikk 54,1 % Prosessutslipp: Industri og annet 2,0 % Figur 4.2 Kildefordelte klimagassutslipp i Mandal i Klimagassutslipp prognoser for Mandal Prognoser for fremtidige utslipp vil innebære store usikkerheter. Endrede rammebetingelser (både nasjonalt og internasjonalt), teknologiutvikling, sutvikling, endringer i sysselsetting osv er relativt uforutsigbare faktorer som kan påvirke både energiforbruk og klimagassutslipp. Prognosene som er utarbeidet for Mandal kommune er hovedsakelig basert på fremskrivning av trender, prognoser for befolkningsvekst og antakelser om energimarkedet. Det er utarbeidet to ulike hovedprognoser (scenarioer) for klimagassutslippene i Mandal i perioden : Aktivt scenario - kommunen fører en aktiv klimapolitikk Passivt scenario kommunen fører ikke en aktiv klimapolitikk Det foreligger en del forutsetninger som antas å være felles for begge scenarioene: a) Den nye plan og bygningsloven som forventes å tre i kraft i 2009 vil gjøre det mulig for norske kommuner å påvirke nye bygninger og utbygningsområder til å bli mer energiive og energifleksible. Loven vil blant annet gjøre det mulig for kommunene å gripe inn i utbygningsmønstre, transportsystemer og til dels også oppvarmingsløsninger. b) Et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i 2009 vil føre til mindre produksjon av deponigass på Brennevinsmyra. Brennbart husholdningsavfall og en del annet brennbart avfall fra Mandal vil bli levert til et nytt avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand fra c) Endringer i energiloven (gjeldene fra 2009 / 2010) vil blant annet føre til krav om energimerking av bygninger og krav om energivurdering av tekniske anlegg. Vil høyst sannsynlig gi mer energiive bygg og anlegg. d) Generelt mer fokus på energiivisering og en teknisk utvikling i alle sektorer, både for bygninger, infrastruktur og kjøretøy, vil høyst sannsynligvis føre til mindre energiforbruk og/eller mindre klimagassutslipp. Side 19

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Areal, klima og energi

Areal, klima og energi Areal, klima og energi Hovedmål for regionen Befolkningen i Lindesnesregionen skal trives, både i dag og i fremtiden. 19.11.2008 Lindesnesregionen - Areal, klima og energi 2 Areal Særpreg Skjærgård Lakse-vassdrag

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Energi og bygg Asker kommune Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Kommuneplan Asker Grønne Asker Arealfordeling: Totalt Marka m.m. Landbruk, friomr. Byggesone Ferskvann 100 km2 33 km2 35 km2 27 km2 5 km2

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune

Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune Januar/februar 2013 2 Statusgjennomgang EKP Hå kommune Januar/februar 2013 TITTEL Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer