MILJØTILTAKSBANK. Vurdering av lønnsomhet og miljønytte. November N A L E c o b o x

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØTILTAKSBANK. Vurdering av lønnsomhet og miljønytte. November 2006. N A L E c o b o x"

Transkript

1 MILJØTILTAKSBANK Vurdering av lønnsomhet og miljønytte November 2006 N A L E c o b o x

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord Bakgrunn Metodebeskrivelse Lønnsomhet... 6 Kostnader... 6 Gevinster Miljøvurdering... 7 Generelt... 7 Prioriterte miljøutfordringer og grunnlaget for miljøvurderingene... 7 Relative vurderinger Hvordan bruke tiltaksbanken Generell beskrivelse av miljøtiltak Prosjekteksempler Kriterier for løsningsvalg Miljøtiltak Om energitiltak Varmepumpe Biobrensel Solpanel Solceller Solskjerming Vinduer med lav U-verdi (m og uten isolert karm) Økt veggisolasjon Bygningsintegrert ventilasjon Styringssystem Om materialvalg Ubehandlet trefasade Visorbehandlet trevirke Isolasjon uten bromerte flammehemmere Miljøvennlig innendørs maling og lakk Om vanntiltak Vannbesparende sanitærutstyr Sedumtak Prosjekteksempler Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekteksempel biobrensel Prosjekteksempel solpanel Prosjekteksempel solceller Prosjekteksempel solceller Prosjekteksempel solceller Prosjekteksempel solskjerming Prosjekteksempel vinduer med lav U-verdi Prosjekteksempel bygningsintegrert ventilasjon Prosjekteksempel styringssystem Prosjekteksempel ubehandlet trefasade Prosjekteksempel visorbehandlet trevirke Prosjekteksempel isolasjon uten bromerte flammehemmere MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 2

3 Prosjekteksempel vannbesparende sanitærutstyr MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 3

4 1 Forord Når er et miljøtiltak smart å gjennomføre? Når koster det mer enn det smaker? I dette prosjektet har vi utviklet en databank som prøver å gi svar på dette. Her presenteres tekniske og økonomiske forutsetninger for at ulike miljøtiltak skal være effektive ut fra bedriftsøkonomi og miljønytte. Databanken inneholder også erfaringer fra byggeprosjekter der tiltakene er gjennomført. Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom Grønn Byggallianse, NAL ECOBOX og Ciens. Det er finansiert av Grønn Byggallianse, Ciens, Byggemiljø og KRD. Prosjektet er gjennomført i 2006, med siv.ing Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse/ hambra og siv.ing Beate Folkestad Habhab, ECOBOX, som faglig ansvarlige. Cand.oecon Ingeborg Rasmussen, Vista analyse, siv.ing. Erik Hammer, Grønn Byggallianse/ hambra, og siv ark Hans Martin Momyr, ECOBOX, har bistått med miljøøkonomiske vurderinger og datainnsamling. ECOBOX er en selvfinansiert enhet under Norske Arkitekters Landsforbund med mål å bidra til økt miljøkompetanse og tverrfaglighet blant arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggsektoren Prosjektet blir å finne på flere nettsteder. Prosjektet presenteres på under både prosjektdatabase og litteraturdatabase. Tiltakene og eksemplene som er beskrevet her er kun en start og prosjektet vil suppleres med flere miljøtiltak og flere prosjekteksempler etter hvert. Alle som har forslag til tiltak som bør beskrives og prosjekteksempler som kan presenteres, bes kontakte Grønn Byggallianse, ECOBOX eller Byggemiljø. Mal for prosjekteksempel kan lastes ned hos ecobox.no. Feil eller mangler i teksten tas også i mot med takk slik at vi kan få rettet opp eller supplert teksten Katharina Th. Bramslev MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 4

5 2 Bakgrunn Holdingen miljø koster, dvs. at miljøtiltak bare er for idealister med store budsjetter, er godt forankret i byggenæringen. Virkeligheten er mer nyansert. En rekke energi- og miljøvennlige løsninger leveres uten merkostnader. Noen løsninger koster mer i investering, men tjenes inn over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. Andre løsninger representerer ny teknologi og vil ha fallende kostnader etter hvert som flere bruker løsningen og utvikler teknologien. Med en økende miljøbevissthet i befolkningen, forventninger om høyere energipriser og strengere miljøkrav, kan enkelte miljøløsninger også utløse en større betalingsvillighet hos de som skal bruke bygget. Merinvesteringer i etterspurte miljøløsninger kan gi en positiv avkastning gjennom bedre markedspriser, spesielt der miljø, helse og komfort fungerer sammen. Byggenæringen trenger mer kunnskap om miljøtiltak for å nyansere bildet om at miljø koster og for å få realisert effektive miljøløsninger, dvs. der kostnaden er verdt innsatsen. ECOBOX prosjektdatabase 1 ) er et nyttig sted å hente dokumentasjon og erfaringer fra foregangsprosjekter på miljø. Databasen er rettet mot arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggsektoren. Den presenterer både byggeprosjekter med en helhetlig miljøprofil og prosjekter der det er gjennomført enkeltstående utradisjonelle miljøtiltak. Brukere av prosjektdatabasen hare dog etterlyst en bedre oversikt over kostnader og en mer presis vurdering av gevinster, både miljøgevinster og mulige gevinster for utbygger eller fremtidige brukere av bygget. Det er et slikt supplement vi har prøvd å få til i dette prosjektet. 1 NAL ECOBOX er en selvfinansiert enhet under Norske Arkitekters Landsforbund med mål om å bidra til økt miljøkompetanse og tverrfaglighet blant arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggsektoren. En av hovedaktivitetene er oppbyggingen av ECOBOX prosjektdabase. MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 5

6 3 Metodebeskrivelse 3.1 Lønnsomhet Kostnader Fra en utbyggers perspektiv, er tiltakets lønnsomhet avhengig av kostnader og gevinster knyttet til tiltaket. Kostnadene kan deles inn i: 1. Merutgifter ved planlegging, prosjektering 2. Påvirkning på investeringskostnader 3. Påvirkning på bygget drifts-, forvaltnings- og vedlikeholdskostnader 4. Påvirkning på kostnader ved ombygging/avhending Her er det lagt størst vekt på å dokumentere investerings- og driftskostnader. Ombyggings- og avhendingskostnader ligger som regel langt fram i tid, og er ikke nødvendigvis sammenliknbare med tilsvarende kostnadsposter på ombyggings- og avhendingsbudsjett som settes opp i dag. Vedlikeholdskostnader kan være faset inn forskjellig og det kan også være store sprik mellom de beregnede kostnadene og det faktiske vedlikeholdsbehovet. En totalvurdering av kostnadssiden kan gjøres med en årskostnadsanalyse eller nåverdiberegning, som sammenstiller investerings- og driftskostnader knyttet til tiltaket over byggets/tiltakets levetid. En slik sammenstilling vil bygge på bestemte forutsetninger om priser, kalkulasjonsrente, levetid mv, som kan variere fra prosjekt til prosjekt. Her har vi valgt å presentere de ulike kostnadspostene hver for seg, uten neddiskontering. Da blir tallgrunnlaget mer transparent og sammenliknbart på prosjektnivå. Vi har også sett egenverdien av å synliggjøre tiltakets budsjettkonsekvenser i hhv investeringsfasen og driftsfasen. Der utbygger/tiltakshaver selv har utført beregninger av årskostnadstall, er disse likevel presentert. Gevinster Gevinstene for utbygger ved miljøtiltak kan deles inn: 1. Direkte økonomiske besparelser (som regel besparelser på driftsbudsjettet eller ved avhending). 2. Bedret renommé for utbyggeren som igjen gir forbedret markedsposisjon og tillit hos myndighetene. Tillit og troverdighet kan gi bedre resultat av salg/utleie og mer effektive regulerings- og utbyggingsprosesser. 3. Redusert risiko for potensielle miljøskandaler og overraskende utgifter under bygging og/eller i løpet av byggets levetid (f.eks. pålegg om fjerning/ opprydding eller nye avgifter for farlig avfall). 4. Positive læringseffekter som over tid kan gi økt lønnsomhet. I tillegg kommer eventuelle markedsgevinster som følge av at det finnes nisjer i markedet som har sterke preferanser for miljø- og eller nye energiløsninger, og dermed er villig til å betale noe ekstra for å få tilgang til løsningene. MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 6

7 3.2 Miljøvurdering Generelt På samme måte som det er behov for å nyansere holdningen miljø koster, er det også behov for økt kunnskap om reell miljønytte av såkalte miljøtiltak. Miljønytten er avhengig av en rekke forutsetninger som kan variere fra prosjekt til prosjekt. Et tiltak som har en positiv miljøeffekt i ett prosjekt, kan være miljømessig verdiløst i et annet. Vannbesparende tiltak kan eksempelvis gi både positive miljøgevinster og redusere behovet for investeringer i offentlig infrastruktur i ett prosjekt, mens det ikke har merkbare effekter verken for miljø eller investeringsbehov i et annet prosjekt. Verdien av et miljøtiltak vil også variere, avhengig av om effektene blir vurdert i et lokalt, regionalt eller globalt perspektiv. Et grøntområde bør kanskje skjermes mot utbygging av hensyn til rekreasjonsmuligheter og biologiske mangfold lokalt, mens regionale eller globale hensyn tilsier at området bør bygges ned, for å forsvare investeringer i infrastruktur eller oppnå stor nok befolkning til å bygge ut kollektivtransport. Alternativ bruk av ressurser er også vanskelig å gi en generell vurdering av. Er det mer miljøvennlig å bruke gamle trematerialer og bygningsdeler på nytt enn å utnytte brennverdien i et forbrenningsanlegg? Og er det fornuftig å øke forbruket av bygningsmaterialer (tykkere isolasjon) for å spare energi til oppvarming? Hvor lang årsakskjede skal man følge for å vurdere miljøeffekten? Er det en CO2 - gevinst i å redusere forbruket av strøm, uavhengig av hvordan strømmen jeg bruker er produsert? (I dette prosjektet sier vi at reduksjon av kjøpt el fra nettet gir en CO2-gevinst, fordi vi da bidrar til å redusere behovet for kraftimport basert på fossilt brensel.) For å kunne vurdere miljøeffektene mest mulig systematisk og konsistent, har vi i dette prosjektet lagt vekt på å klargjøre forutsetningene og prioriteringene som vurderingene bygger på. Uten prioriteringer og en felles forankring av hvilke miljøutfordringer som er de viktigste, er det ikke mulig å vurdere miljønytten av ulike tiltak i forhold til hverandre. Prioriterte miljøutfordringer og grunnlaget for miljøvurderingene Klimavirkninger og drivhuseffekten Dette er trolig den viktigste globale miljøutfordringen. Norge har gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til å redusere klimautslippene. Deler av reduksjonene må tas nasjonalt, i tillegg er det åpnet for å kjøpe klimakvoter og gjennomføre tiltak utenlands. En stor andel av CO2- utslippene er avgiftsbelagt. Dette innebærer at miljøkostnadene av avgiftsbelagte utslipp til en viss grad tas hensyn til gjennom de økonomiske lønnsomhetsvurderingene. Reduksjon av klimautslipp anbefales uansett som et prioritert miljøsatsningsområde for næringen. I et klimaperspektiv er valg av energikilde vesentlig. Fossile brensel som olje til eksempelvis oppvarming, gir klimautslipp. Også bruk av elektrisk kraft er beheftet med klimautslipp gjennom import av kraft basert på kullkraft eller gasskraft. Bygg- og eiendomsnæringen har stor påvirkningskraft med hensyn på valg av oppvarmingskilde ved planlegging av bygg og eiendomsutvikling. Valg av energikilde til oppvarming av bygg er trolig det området bygg- og eiendomsnæringen samlet sett kan bidra med størst bidrag innenfor påvirkningsområdet drivhuseffekt og bør i langt større grad ta i bruk av lokale energikilder (for eksempel solceller, solfangere og varmepumper). MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 7

8 I tillegg vil planleggingen av et område, materialvalg og gjennomføringen av et byggeprosjekt, også kunne ha betydning for drivhuseffekten. Og enda viktigere; energibesparende tiltak som reduserer bygningens behov for tilført energi over kraftnettet eller fossile kilder. I en klimasammenheng er det samlede behovet for kraft eller energi fra fossile kilder overordnet bygningens samlede energibehov. I praksis innebærer dette at bygg som baseres på lokale fornybare energikilder som ikke har en alternativ anvendelse gjennom overføringsmuligheter, ikke nødvendigvis har en miljømessig begrunnelse for å redusere energibruken. Redusert energibruk og valg av energikilde behandles derfor primært i tiltaksarkene under drivhuseffekt. Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer Globale effekter Byggenæringen er ansvarlig for stort utslipp av helse- og miljøskadelig stoffer. Graden av forurensning kan påvirkes gjennom planlegging, hvordan byggeprosessen gjennomføres, materialvalg, etc. I miljøvurderingen av tiltakene er det stoffer som brytes sakte ned i naturen og derfor har stort potensial for lagring i næringskjeder som har fått høyest prioritert, sammen med stoffer med høy akutt giftighet og stoffer som bidrar til drivhuseffekten. Lokale effekter Støv og støy fra byggeplassen, eller tekniske installasjoner regnes også som forurensning. I tillegg kan utbygging medføre avrenning av forurenset vann. Disse typer forurensning vurderes med utgangspunkt i lokale forhold. Vurderingen av miljø- og helseskadelige stoffer tar utgangspunkt i myndighetenes liste over stoffer som bør unngås. Denne listen regulerer stoffer med både global, regional og lokal effekt. Ressurser. Materialressurser Bygg- og eiendomsnæringen står for 40% av materialforbruk og avfallsproduksjon i Norge. Det meste av materialbruken er omdanning til realkapital med lang levetid før det eventuelt ender som avfall. En stor andel av avfallet kan gå til energiforbrenning eller omdannes til fyllmasse, under forutsetning av at avfallet er sortert og farlige stoffer er forsvarlig håndtert. Materialforbruket som sådan kan derfor neppe betraktes som en prioritert miljøutfordring, med unntak for materialer det er knapphet på, som det er innført restriksjoner på bruken av eller som avgir forurensninger (behandlet som eget punkt). En del regnskogsmaterialer er et eksempel på en ressurs som det er knapphet på og som det er miljømessige begrunnelser for å spare. Eksterne effekter fra utvinning, bearbeiding og transport av ressurser som inngår som bygningsmaterialer kan ha ulike miljøeffekter. En del av disse effektene er internalisert i markedet gjennom avgifter, mens andre ikke er det. De eksterne effektene ved bruk av ulike materialer kan være vel så viktige å ta hensyn til som om materialene er jomfruelige eller MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 8

9 representerer ombruk/gjenbruk. Fra et miljøperspektiv er det ikke nødvendigvis en gevinst å spare ressurser, særlig ikke fornybare ressurser, som det ikke er knapphet på. Det er også vesentlig å vurdere alternativanvendelser og se på den samlede miljøeffekten. I tiltaksarkene er ressurser vurdert i forhold til knapphet og hvordan de påvirker utslipp, både drivhuseffekt og forurensninger. Redusert bruk av en ressurs for ressursens egenverdi er ikke gitt noen plussverdi dersom det ikke er knapphet på ressursen som ikke gjenspeiles i markedsprisene. I dette perspektivet er miljøgevinsten for redusert avfall betinget av knapphet på deponier, avrenning og forurensning fra deponier, og eksterne effekter ved transport av materialstrømmer, inkludert avfall. Rent avfall som kan nyttes til energiforbrenning eller omformes til eksempelvis fyllmasse på stedet (og således erstatte behov for tilført masse), kan dermed være like miljømessig bra som gjenbruk hvis formålet er å spare en ressurs. Energiressurser Energi er også en ressurs. I et miljøperspektiv er det energibrukens klimaeffekter som er den viktigste utfordringen. Dette er bakgrunnen for at energitiltak i all hovedsak behandles under punktet Drivhuseffekt. Vannressurser Her må tiltakene vurderes opp mot regionale og lokale forutsetninger som: tilgang til og kapasitet på kommunalt vannrenseanlegg kapasitet på rent drikkevann oversvømmelse pga manglende avrenning av overflatevann Inneklima Noen tiltak vil ha en positiv effekt for det ytre miljø, f.eks. drivhuseffekt, mens de virker negativt på inneklimaet. Et godt inneklima er et viktig mål for de fleste utbyggere. Vi vet at det er en etterspurt parameter ved utleie og salg av i alle fall næringsbygg. Vi har derfor valgt å kommentere tiltakets påvirkning på inneklima i denne tiltaksbanken. Relative vurderinger Miljøgevinsten ved hvert tiltak er vurdert ved å se på miljøpåvirkningen av det aktuelle tiltaket sammenliknet med en konvensjonell løsning eller et naturlig alternativt valg (referansealternativet). De generelle tiltaksarkene gir således ikke en vurdering av tiltakets samlede miljøeffekt, men fokuserer på miljøgevinsten ved alternative løsninger i forhold til det som til en hver tid kan betraktes som en konvensjonell løsning. Nye forskrifter, nye energikrav og en større grad av markedsimplementering av miljøløsninger gjør at referansealternativet over tid kan forventes å gå i en positiv miljøretning. Dermed vil kravene til et faktisk miljøtiltak (som går utover vanlig standard) være i stadig utvikling. MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 9

10 3.3 Hvordan bruke tiltaksbanken Generell beskrivelse av miljøtiltak Ved oppbygging av tiltaksbanken har vi lagt vekt på å få frem forutsetninger for at et tiltak både er økonomisk lønnsomt og gir en reell miljøgevinst. Vi har beskrevet ulike miljøtiltak generelt og for hver av disse vist til dokumentert enkelttiltak slik de er gjennomført i konkrete prosjekter. Tiltakene er delt inn i energitiltak, materialvalg og vanntiltak. De generelle tiltaksarkene er bygd opp slik: Muligheter teknisk beskrivelse med henvisning til leverandører mm. Miljøgevinst basert på kriteriene drivhuseffekt, forurensning, materialressurser og inneklima begrunnet under Miljøvurdering Lønnsomhet for utbygger med fokus på forutsetninger for at dette tiltaket skal være lønnsomt på kort eller lang sikt Risiko og barrierer beskrivelse av eventuelle tekniske konsekvenser av å velge tiltaket eller barrierer på grunn av kunnskapsmangel, markedsmekanismer eller politiske beslutninger Samlet vurdering Lenker Eksempler Flere tiltak illustreres ved konkrete prosjekteksempler som beskrives på egne prosjektark Prosjekteksempler Erfaringer fra konkrete prosjekter er sjelden direkte overførbare til andre prosjekter. Tekniske forutsetninger og prosjektets prisavtaler vil gi ulike kostnader fra prosjekt til prosjekt. Lokale og regionale forutsetninger vil også gi varierende grad av miljønytte. Grundig dokumenterte forutsetninger i de konkrete prosjektene kan likevel være nyttig som vurderingsgrunnlag for andre prosjekter og ved å oppgi kontaktpersoner og referanser, kan den som er interessert i flere opplysninger skaffe det. I prosjekteksemplene gis først en beskrivelse av tiltaket med tekniske forutsetninger, mengder og ytelse og utbyggers begrunnelse for valg av tiltaket. Kostnader og økonomiske besparelser beskrevet under rubrikken Økonomi. Gevinster som økt renommé, profilering og læring, er omtalt under rubrikken Konsekvens for utbygger, men ikke forsøkt verdsatt i kroner. Miljøgevinst angis ved hjelp av en matrise og gis karakterer, hhv minus, null og pluss, for miljøfaktorene; drivhuseffekt, utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, ressurser og inneklima. Bakgrunn for denne karaktergivningen er den samme som i de generelle tiltaksarkene og er begrunnet under eget punkt Miljøvurdering. Innovative prosjekter, der formålet nettopp er innovasjon innen miljø- og energiløsninger i bygg, kan være beheftet med høy risiko og høye kostnader i forhold til den kortsiktige miljøeffekten som kan forventes i et enkelttiltak. Det vesentlige i denne type prosjekter er å være bevisst målsettingen med tiltaket og vurdere tiltakets økonomiske og miljømessige effekt i forhold til målet. Vurderinger av denne type prosjekter, avgrenset til enkelttiltak, gir ikke et fullstendig bilde av tiltakets verdi som miljøprosjekt. For å kompensere for denne svakheten ved tilnærmingen har vi derfor forsøkt å identifisere læringseffekter og eventuelle spredningseffekter av tiltaket. MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 10

11 3.4 Kriterier for løsningsvalg Lønnsomme tiltak gjennomføres ofte uavhengig av om tiltaket har en reell miljønytte. I tilfeller der det foretas merinvesteringer for å oppnå en miljønytte, er det vesentlig å vurdere om gevinsten som utløses er rimelig i forhold til investeringen. Dersom gevinsten er marginal, kan det være hensiktsmessig å vurdere om en eventuell merinvestering heller bør kanaliseres til andre miljøtiltak i samme prosjekt som kan gi større gevinster. For å sikre at de beste miljøtiltakene prioriteres, må utbygger ha en holdning til hvilke miljøproblemer han ønsker å løse og velge tiltak ut fra det. På noen områder vil den miljømessige nytteverdien (samfunnsverdi) gjenspeiles i markedsøkonomien, som når det koster mer å levere usortert avfall enn sortert avfall. Økonomiske lønnsomhetsberegninger er derfor ofte et godt verktøy for å vurdere også miljønytten av et tiltak. Men det er også en rekke miljøkonsekvenser som ikke er priset i dagens marked, f.eks. miljøkonsekvensene av å kaste en del helse- og miljøfarlig avfall, eller miljøfordelene av å velge en lokal energikilde som gir mindre drivhusgassutslipp enn kjøpt el fra nettet. Mange miljøtiltak promoteres som nyttige uansett hvor og i hvilken sammenheng de gjennomføres. Med beste hensikt anbefales løsningene av både miljøorganisasjoner og konsulenter, og utbyggere gjennomfører dem i god tro, selv om den faktiske miljøeffekten i realiteten er marginal (eller noen ganger også negativ). Slik misforstått idealisme skader miljøsaken og vil slå tilbake på samfunnets og næringens holdning til miljø. Ved å sammenligne lønnsomhet og miljønytte i denne tiltaksbanken, håper vi at utbygger får et bedre grunnlag til å prioritere de mest miljøeffektive løsningene, der vi i miljøeffektivitet legger mye miljø for pengene. I et utviklingsperspektiv kan det være relevant å vurdere enkelte tiltak som forsøksprosjekt eller testing av løsninger, der effekten i første rekke vil realiseres i økt kompetanse, teknologiutvikling og erfaringer som gir grunnlag for å kunne realisere miljøeffekter i senere prosjekt. Denne type prosjekter kan være positive for renommé, kompetansebygging internt, og virke positivt på et selskaps evne til å rekruttere og holde på arbeidskraft, selv om de isolert sett ikke er lønnsomme. MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 11

12 4 Miljøtiltak 4.1 Om energitiltak Hvem får gevinsten? Energitiltak kan deles inn i to kategorier tiltak som reduserer energibehovet og tiltak som tar i bruk nye fornybare energikilder med lavere miljøbelastninger enn tradisjonell elektrisitet eller energi fra fossilt brensel. Begge typer tiltak er ofte karakterisert med høyere investeringskostnader og lavere løpende energikostnader gjennom byggets levetid enn tradisjonelle løsninger. For å sammenlikne lønnsomheten mellom ulike energitiltak anbefales det at det gjennomføres nåverdiberegninger eller beregning av internrente. Dette gir det beste bilde av tiltakets lønnsomhet vurdert over byggets levetid. Avkastningskrav, skatt og realrente, vil sammen med forventede framtidige energipriser bestemme tiltakets lønnsomhet. En utbygger som bygger for salg, vil ikke nødvendigvis få realisert hele gevinsten av en merinvestering i energireduserende tiltak eller tilrettelegging for alternativ oppvarming. Ved å synliggjøre energikostnadenes betydning for byggets driftsøkonomi, samt følsomhet for endringer i framtidige energipriser, kan det forventes at markedets betalingsvillighet for energireduserende løsninger øker. Energireduserende tiltak kan derfor være lønnsomt også for en utbygger som bygger for salg. For utbyggere som bygger eller rehabiliterer bygg for eget bruk eller utleie, er en rekke energireduserende tiltak og alternative energiløsninger lønnsomme med dagens energipriser. For regneeksempler se Direkte økonomiske konsekvenser av energireduserende tiltak - et regneeksempel Et tiltak som eksempelvis reduserer behovet for ekstern tilført energi med 3000kWh i året, vil med en strømpris på 80 øre/kwh inkludert nettleie og avgifter, gi en årlig besparelse på kr. Med en realrente på 6 % vil en investering på kr være tjent inn i løpet av 5 år. Deretter gir tiltaket en årlig gevinst på kr. Styringssystemer, isolasjon i vegger og tak, U-verdier på vinduer, ventilasjonsløsninger, planløsninger, størrelse mv påvirker et byggs energibehov. Det samlede energibehovet vurdert i forhold til byggets funksjon (eller innhold), kan være et vel så relevant mål for byggets energibehov som å måle i energibehov per m². En høyere arealeffektivitet kan gi et høyere energibehov per m² selv om de samlede energibehovet reduseres. I måling av byggets energibehov, er det kun energi som handles i markedet som er relevant i en økonomisk vurdering. Et bygg som reduserer behovet for tilført energi gjennom utnytting av eksempelvis solenergi eller bruk av varmepumper, bør kun måles på behovet for markedsbasert energileveranse. Valg av energikilde økonomiske betraktninger Også ved valg av energikilde må det gjennomføres nåverdiberegninger for å finne fram til den mest lønnsomme løsningen sett over byggets levetid. Oppvarming med direkte bruk av el, har som regel lavest investeringskostnader. Andre løsninger basert på varmepumper, solfangere, solcellepanel, pellets mv., krever ofte høyere investeringskostnader. MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 12

13 Investeringskostnadene, virkningsgrad og oppvarmingsbehov er avgjørende for lønnsomhetsvurderingene. I tillegg kommer prisforventninger til de ulike energibærerne, og avkastningskrav/realrente. Miljøeffekter ved energitiltak Så og si all energiproduksjon/bruk har en eller annen form for negativ miljøeffekt. I vurdering av miljøeffekt av energitiltak er det derfor vesentlig å vurdere energibehovet og energiforsyningen i sammenheng. Elektrisk energi har tidligere overveiende vært basert på vannkraftsbasert kraft, som er en fornybar energikilde uten klimautslipp. Imidlertid er det et faktum at denne energien i dag består av en viss % - andel importert kraft, hvor denne i hovedsak er produsert via kullkraftverk. Det er derfor en aksept for at elektrisk energi også bidrar til CO2-utslipp. Redusert bruk av både el, olje og gass har derfor en positiv klimaeffekt. Fjernvarme er basert på ulike energikilder; oljekjel, elkjel, gass, flisfyring, varmepumper, men primært forbrenning av avfall. Avfallsforbrenning gir noe CO2-utslipp, men mindre enn olje, gass og el. De alvorligste miljøvirkningene ved forbrenning skyldes imidlertid utslipp til luft av tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly, og av giftige organiske forbindelser som PAH og dioksiner. De totale utslippene til miljøet avhenger blant annet av om avfall med høyt innhold av miljøgifter sorteres ut før forbrenning, hvor god forbrenningsprosessen er, og hvor godt røykgassen renses. Bioenergi er en fornybar ressurs uten klimagassutslipp. Forbrenning av bioprodukter som tre/pellets, halm, biodiesel/oljer mm. danner CO2 ved forbrenning, men tilsvarende mengde er bundet i produktet gjennom vekstperioden. På grunn av denne korte tidsperioden gjøres derfor nettobetraktninger vanligvis gjeldende, og CO2 belastningen regnes til 0. Solenergi har ikke klimagassutslipp. Enkelte energikilder kan ha lokale miljøeffekter. Særlig vil støv (sot) utgjøre et lokal forurensningsproblem ved omfattende bruk av biobrensel. Andre miljøskadelige stoffer som frigjøres via forbrenning er SO2, NOx, CO (ved dårlig forbrenning) og flyktige organiske forbindelser (VOC). Disse må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Klimagassutslipp er kanskje den største miljøutfordringen vi har i dag. Reduksjon av disse utslippene må ha første prioritet når vi skal ta miljøhensyn. I valget mellom å redusere et byggs energibehov (eller energieffektivitet) og reduksjon av klimautslipp, er det reduksjon av klimautslipp som gir den største miljøgevinsten. Oppsummering forutsetninger for et lønnsomt og miljøriktig energitiltak For at energitiltaket skal være lønnsomt, må en eventuell merinvestering kunne forsvares gjennom sparte driftskostnader gjennom tiltakets levetid. Følgende må da vurderes: investeringskostnad, utbyggers avkastningskrav, realrente og forventninger om framtidige energipriser på alternative energibærere. Jo høyere prisen på el og olje er, jo større sannsynlighet er det for at utbygger vil få dekket investeringskostnadene og også få en del av investeringens avkastning. Reduksjon av klimautslipp (også ved bruk av el) er den overordnede miljøbegrunnelsen for energitiltak i bygg. MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 13

14 Varmepumpe Muligheter Varmepumper representerer en teknologi som kan flytte varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Ved oppvarming med varmepumpe bruker man en liten andel av energibæreren elektrisitet (vanligste energibærer). Varmepumper kan benyttes til både oppvarming og kjøling og leveres til små og store anlegg. Varmepumper har en varmefaktor (det vil si hvor mye varme som avgis i forhold til elektrisitet) på 2,5 til 3,5 avhengig av type og temperaturforhold. Varmepumpen kan hente varme fra jord, fjell, grunnvann, sjøvann, elver og innsjøer, avløpsvann, spillvann/kloakk, uteluft og avtrekksluft (ventilasjonsluft). Varmepumper er en gammel teknologi som er under stadig utvikling. Varmepumper benytter ulike arbeidsmedier, som også har forskjellige miljøeffekter ved eventuelle lekkasjer. De første kuldeanleggene benyttet naturlige arbeidsmedier som ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner. I 30-årene kom de første kuldeanleggene med syntetiske arbeidsmedier, først KFK(eks. KFK-12), senere HKFK(eks. HKFK-22). Disse kuldemediene var i motsetning til de naturlige kuldemediene verken brennbare eller giftige. KFK er i dag forbudt brukt i kuldeog varmepumpeanlegg. HKFK er forbudt i nye anlegg, men frem til er det tillatt med påfylling av arbeidsmedium i eksisterende anlegg. Grunnen til at disse arbeidsmediene har blitt forbudt er at de er til alvorlig skade for miljøet(ozonnedbryting, drivhusvirkning). De arbeidsmediene som i stor grad har erstattet KFK og HKFK er nye HFK arbeidsmedier. Disse har ikke en nedbrytende effekt på ozonlaget, men også disse har en negativ drivhuseffekt ved utslipp. Det er statlig avgift ved innførsel eller produksjon av HFK. Dette har medført at det igjen er stor interesse for naturlige arbeidsmedier som ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner. Karbondioksid har helt spesielle termodynamiske egenskaper som arbeidsmedium for varmepumper (www.novap.no). Miljøgevinst Varmepumpenes miljøgevinster i forhold til relevante kriterier: Drivhuseffekt: o Varmepumper reduseres behovet for elektrisk kraft der alternativet er direkte oppvarming med elektrisk kraft. Dette frigjør elektrisitet som alternativt kan erstatte elektrisk kraft basert på fossile brensel. En større bruk av varmepumper kan redusere den samlede etterspørselen etter elektrisitet til oppvarming og utsette (eller redusere behovet for) ny kraftproduksjon med eventuelle klimaeffekter. o Varmepumper kan erstatte varmekilder basert på fossile brensel (CO2-utslipp) og gjennom dette gi et positivt klimabidrag o Enkelte varmepumper kan ha arbeidsmedier som ved lekkasje kan ha en negativ drivhuseffekt. Teknologiutvikling og overgang til miljøvennlige arbeidsmedier reduserer denne risikoen. Utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer o Varmepumper kan erstatte energikilder (stasjonær forbrenning) med lokale forurensninger, i første rekke svevestøv. Dette er særlig relevant i større MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 14

15 tettsteder og i Oslo spesielt. Forbrenning av fossilt brensel gir også regionale utslipp (NOx). Lønnsomhet for utbygger Med en varmepumpe trenger man kun å betale for 25-50% av energien til oppvarming, resten hentes fra naturen. Investeringskostnadene er betydelige høyere enn ved direkte oppvarming med elektrisk kraft. Jo høyere strømprisen er, jo kortere tid tar det før investeringskostnadene er nedbetalt. Varmepumper kan også gi muligheter for kjøling. Lønnsomheten ved investeringen kan økes dersom varmepumpen også erstatter annen kjøling. Lønnsomheten for utbygger vil bl.a. avhenge av hvor energien hentes fra (jordvarme, bergvarme, luft, vann/sjø, avløpsvann mm.) og hvordan varmen/kjølingen distribueres og brukes i bygget (ventilasjonsanlegget, vannbårent system). Antall brønner som er nødvendig å bygge vil f.eks. påvirke investeringskostnadene mye. Se Statsbyggs Varmepumpeveileder Risiko og barrierer Utbygger og konsulenter har ofte en ubegrunnet redsel for brudd eller dårligere funksjon enn ønsket. Manglende kompetanse, lave strømpriser og høye investeringskostnader er en barriere for implementering av varmepumper. Det kan også være en barriere at utbygger ikke kan overføre investeringskostnadene til brukerne. Installasjon av varmepumpe krever kompetanse på driftsiden og kan medføre høyere driftkostnader for eier. Dette kan redusere noe av besparelsen som redusert behov for el. I områder hvor det er konsesjonsplikt for fjernvarme, kan utbygger møte problemer. I disse tilfeller må en varmepumpeinstallasjon drøftes med fjernvarmeleverandøren som har konsesjon i området. Samlet vurdering Varmepumper reduserer et byggs energibehov. Dette kan gi utbygger et godt renommé og med økende energipriser, også bedre betalt i markedet. Brukerne vil få lavere energikostnader gjennom byggets levetid. Med en varmepumpe kan oppvarmingskostnadene reduseres til en tredjedel sammenliknet med direkte bruk av el. Jo høyere elprisen er, jo bedre lønnsomhet ved investering i varmepumpe. Dimensjonering og valg av type varmepumpe må vurderes i forhold til varmebehov og lokale forhold. For ytterligere vurderinger se Lenker Norsk Varmepumpeforening ( Statsbygg (http://www.statsbygg.no/varmepumpeveileder/varmepumpe.htm ) IEA Varmepumpesenter (http://www.heatpumpcentre.org ) ENOVA (http://enova.no ) SINTEF Grunnvarmebaserte varmepumpesystemer (http://www.energy.sintef.no/prosjekt/annex29 ) MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 15

16 Biobrensel Muligheter Biomasse brukt som brensel kalles biobrensel. Det kan inndeles i fire hovedtyper: uforedlet fast biobrensel (ved, skogsflis, bark, halm ) foredlet fast biobrensel (briketter, pellets, trepulver) biogass (metangass) flytende biobrensel (alkohol, oljer) Bioenergi kan brukes til oppvarming i både bolighus og næringsbygg på ulike måter: til erstatning for mineralolje i eksisterende fyrhus til å dekke mesteparten av energibehovet i nye fyrhus varmesentral i fjernvarmeanlegg oppvarming av boliger med vannbåren varme punktoppvarming i boliger Miljøgevinst: Drivhuseffekt o Bruk av bioenergi gir ingen netto utslipp av karbondioksid (CO2) fordi plantene opptar karbondioksid fra atmosfæren når de vokser. Bruk av bioenergi istedenfor oljefyring er derfor et viktig tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i Norge Utslipp av helse og miljøskadelige stoffer o Bioenergi gir lavere utslipp av sot, svovel, CO og hydrokarboner enn energi fra fossile brensel, forutsatt moderne forbrenningsteknologi. Lønnsomhet for utbygger For at biobrensel skal være et lønnsomt alternativ for brukerne, må differansen mellom sammenliknbar alternativ energibærer (olje, el mv) kunne forsvare biobrenselanleggets investeringskostnad samt drift og vedlikeholdskostnader. I Sverige er markedet for biobrensel mye større enn i Norge, og lønnsomheten høyere pga høye avgifter på olje, gass og elektrisitet. Priser Prisene på biobrensel vil variere avhengig av bearbeiding og foredling, kvalitet, transportavstander osv. Tabellen under viser en grov oversikt over bruksområder og prisnivå for uforedlet og foredlet biobrensel. Energi Bruksområde Prisnivå [øre/ kwh] Ved Punktvarme i boliger Flisprodukt Varme i bygg og fjernvarmeanlegg Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme Kilde:, Energiutgreiing Hjartdal El-verk, Telemark, 2004 MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 16

17 Energihuset AS har utarbeidet en tabell som viser hva fyringsolje, ved, parafin og briketter /pellets koster i bruk sammenliknet med strøm. Den finner du her Risiko og barrierer Høye investeringskostnader kombinert med lave strømpriser er en barriere for bruk av mer biobrensel. Forsyningssikkerhet og tilgang på biobrensel kan være en risikofaktor som vurderes. Tilgjenglighet på biobrensel og tilstrekkelig lagringsplass i bygget kan være barrierer. Utbygger bærer investeringskostnadene mens brukerne får gevinstene. Samlet vurdering Sammenliknet med Sverige har Norge et stort potensial for en betydelig større bruk av biobrensel. Med høyere elpriser vil lønnsomheten øke. Forutsetninger for lønnsomhet er at investeringskostnadene kan spares inn gjennom bruk. Dette krever at prisen på biobrensel er lavere enn elektrisitets/oljeprisen. Lenker Biovarme (http://www.biovarme.no/) Norsk Bioenergiforening (http://www.nobio.no ) MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 17

18 Solpanel Muligheter Solfangeranlegg krever solfanger, varmelager og et distribusjonssystem. Solfangeren er en isolert plate som absorberer energien fra sola. Herfra transporteres varmen ved hjelp av væske eller luft og kan brukes til romoppvarming, oppvarming av tappevann eller lagres til senere bruk. Normalt kan energitilskuddet fra solfangere dekke % av varmtvannsforbruket. Miljøgevinst Drivhuseffekt: Solfangere benytter en lokal fornybar energikilde. Dette reduserer behovet for tilført ekstern energi og representerer således en positiv klimaeffekt. Dersom solfangersystemet erstatter fossilt brensel er miljøeffekten enda større. Utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer: Dersom solfangersystemet erstatter bruk av fossile brensel, reduseres både lokal og regional forurensning. Lønnsomhet for utbygger Solfangersystemer krever gjennomgående systemløsninger i bygget ved etablering av vannbårent system. Dette medfører høye investeringskostnader hvis bygget ikke allerede har et vannbårent system. Driftskostnadene og energiprisen (ex investeringskostnadene) er svært lave. Solpanelet kan erstatte vegg-/takoverflate på de overflater hvor de monteres. Det gir besparelse ved installasjonen. Risiko og barrierer En barriere kan være myten om at vi ikke har nok sol i Norge. En solfanger er ikke avhengig av sol, men av lys. Ved montering vektlegges en orientering av panelet mot sydøst/sydvest. Her er det viktig at man ikke får skygge på panelet verken fra trær eller nabobygg. Høye investeringskostnader gjør at det er vanskelig å etablere lønnsomme anlegg i Norge med dagens energipriser. Samlet vurdering Solenergi er en fornybar ressurs uten klimautslipp. Systemet er lite i bruk i Norge, men erfaringer fra utlandet er gode. Forutsetninger for lønnsomhet er at investeringskostnadene kan spares inn gjennom anleggets levetid. Med dagens energipriser er dette lite realistisk. Etter hvert som solfangere blir mer brukt resten av verden, kan det forventes fallende priser også i Norge. Kombinert med stigende el. og oljepriser vil mulighetene for lønnsomhet øke. Lenker Solarnor Norsk Solfangerproduksjon Schücho 2d302d535444,00.html Systemhus aspx Norsk solenergiforening, Enova MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 18

19 Enøk Etaten Oslo kommune MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 19

20 Solceller Muligheter I solcellene blir solvarmen omformet direkte til elektrisk energi. Det finnes eksempler der produksjon fra solceller i bygg leverer elektrisitet inn på nettet på dagtid. Solceller har tidligere vært energikrevende å produsere. Teknologisk utvikling har redusert den såkalte Energy-pay-back-time. Ved montering vektlegges en orientering av panelet mot sydøst/sydvest. Her er det viktig at man ikke får skygge på panelet verken fra trær eller nabobygg. Miljøgevinst Drivhuseffekt: Solceller gir en energiproduksjon uten klimautslipp. Utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer: Produksjon av solcellepaneler kan gi noe forurensning. Med dagens teknologi er denne effekten marginal i forhold til energimengden som kan produseres gjennom tiltakets levetid. Lønnsomhet for utbygger Solcellepanel øker investeringskostnadene, men gir lave løpende energikostnader. Lønnsomheten for utbygger kan økes gjennom systemer som gjør det mulig å selge strøm ut på nettet. Dette er foreløpig vanskelig i Norge. Det er vanskelig å finne eksempler på lønnsomme solcelleprosjekter i Norge. Med økende energipriser vil solceller kunne øke konkurransekraften i framtiden. Bruk av solceller i fasaden er dokumentert for et kontorbygg på NTNU i Trondheim (Gløshaugen) og det nye Operabygget i Oslo. Konklusjonen fra begge vurderingene ble at solcellene ga økte årskostnader over byggets levetid. På Gløshaugen var løsningen, med solceller integrert i en dobbelfasade, definert som et utviklingsprosjekt og lønnsomheten var derfor ikke i fokus. På Operaen er satsingen på solceller gjennomført med finansiell støtte, som en del av et en EU-prosjekt ( ECO-culture ). Solcelleveggen blir den største i Norge og vil tydelig profilere både bygget og aktørene som har stått for planlegging og oppføring. Solcellene kan erstatte annen solskjerming i en glassfasade, noe som bør telle ved beregning av kostnader for alternative løsninger. Lønnsomheten er selvsagt avhengig av energiprisene. I dag er økonomien bedre for store anlegg, enn f.eks ved bruk av solceller i enkeltstående bolighus. Anlegg med stort behov for oppvarming av tappevann, som sykehus, vaskerier, badeanlegg har større potensial for lønnsomhet enn andre bygg. Norsk solenergiforening opplyser selv at med dagens teknologi vil typisk merinvestering per kwh/år ligge på 8-10 kroner for enkle tappevannsanlegg, og ned mot kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kwh, og dermed attraktivt, sammenlignet med dagen elpris. Risiko og barrierer Høye investeringskostnader (kombinert med lav elpris) er det største barrieren i dag. Behov for en flate som ikke får skygge fra nabobygg eller trær kan også være en barriere i en del prosjekter. MILJØTILTAKSBANK vurdering av lønnsomhet og miljønytte 18/12/2006 ECOBOX, Grønn Byggallianse, Byggemiljø side 20

Gevinstene for utbygger ved miljøtiltak kan deles inn:

Gevinstene for utbygger ved miljøtiltak kan deles inn: Metodebeskrivelse Lønnsomhet Kostnader Fra en utbyggers perspektiv, er tiltakets lønnsomhet avhengig av kostnader og gevinster knyttet til tiltaket. Kostnadene kan deles inn i: Merutgifter ved planlegging,

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Bærekraftig bygging, drivkrefter og trender. Klima- og energikonferansen sør 21. oktober 2008. Espen Løken www.kanenergi.no

Bærekraftig bygging, drivkrefter og trender. Klima- og energikonferansen sør 21. oktober 2008. Espen Løken www.kanenergi.no Bærekraftig bygging, drivkrefter og trender Klima- og energikonferansen sør 21. oktober 2008 Espen Løken www.kanenergi.no RÅDGIVERE Energi & miljø Rådgivning energi, miljø, teknologi og økonomi Fornybar

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer