Tiltaksplan. Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet

Transkript

1 Tiltaksplan Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet HORDALAND FYLKEKOMMUNE November 25

2 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet

3 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Forord I Bergensprogrammet skal det i løpet av en tiårsperiode investeres for nær 4.4 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. ammen med kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, og nye vegprosjekter, er trafikksikkerhet ett av satsingsområdene innenfor Bergensprogrammet. For perioden 26-29, er 6 mill.kr øremerket til spesielle trafikksikringstiltak (i tillegg er 3 mill. kr satt av til stamveger). Av disse går 22 mill.kr. til tiltak som allerede er avklart. De resterende 38 mill.kr. er gjennom tidligere vedtak øremerket til tre ulike prosjekt: 2 mill.kr. til "Blackspots". 8 mill.kr. til "Fotgjengersikringer". 8 mill.kr. til "Fysisk fartsdempende tiltak". Gjennom denne rapporten vil T-gruppen for Bergensprogrammet legge fram konkrete tiltak og forslag til prioritering av disse 38 mill. kronene for perioden Bergen November 25 3

4 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet INNHOLD: INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL ORGANIERING OG GJENNOMFØRING OVERORDNET ULYKKEANALYE FOR BERGEN GRUNNLAGDATA ULYKKENIVÅET OG UTVIKLING OVER TID TYPIKE TREKK VED ULYKKENE OVERORDNEDE MÅL, TRATEGIER OG PRIORITERINGER FOR T-ARBEIDET I BERGEN BLACKPOT - ANALYE OG TILTAK DEFINIJONER OG AVGRENNINGER DETALJERT ANALYE AV REGITRERTE BLACKPOT PRIORITERINGKRITERIER TILTAK - PRIORITERT LITE FOR BLACKPOT - KR. 2.MILL FOTGJENGERULYKKER - ANALYE OG TILTAK DEFINIJONER OG AVGRENNINGER DETALJERT ANALYE AV REGITRERTE FOTGJENGERULYKKER PRIORITERINGKRITERIER TILTAK - PRIORITERT LITE FOR FOTGJENGERIKRING - KR. 8.MILL FYIK FARTDEMPING - ANALYE OG TILTAK DEFINIJONER OG AVGRENNINGER DETALJERT ANALYE I FORHOLD TIL TEMA FYIK FARTDEMPING PRIORITERINGKRITERIER TILTAK - PRIORITERT LITE FOR FYIK FARTDEMPING - KR. 8.MILL KARTVEDLEGG OVERORDNET ANALYE 6.2 BLACKPOT 6.3 FOTGJENGERULYKKER 6.4 FYIK FARTDEMPING 4

5 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Innledning. Bakgrunn og formål I tatens vegvesen sitt handlingsprogram for 26-29, er 6 mill.kr. øremerket til spesielle trafikksikringstiltak innenfor Bergensprogrammet. Av disse går 22 mill.kr. til tiltak som allerede er avklart (se tabell.). De resterende 38 mill.kr. er øremerket til tre ulike prosjekt: 2 mill.kr. til "Blackspots". 8 mill.kr. til "Fotgjengersikringer". 8 mill.kr. til "Fysisk fartsdempende tiltak". Denne tiltaksplanen skal konkretisere bruken av disse 38 mill.kronene innenfor de tre områdene, og legge fram rangerte tiltak som sikrer best mulig virkning. Midlene gjelder ikke tiltak på stamveger. Trafikksikringsmidler som ikke er omfattet av denne tiltaksplanen, men som også vil bli brukt i perioden er: Tabell. Øvrige trafikksikringsmidler i perioden 26-29, som ikke omfattes av denne tiltaksplanen Bergensprogrammet: Veg ted/strekning Tiltak Kostnad Rv 582 toretveitvegen x Hagerupsveg Rundkjøring 6, Div Landåsprosjektet Ulike tiltak 4, Rv 582 øråskrysset kjoldskiftet Tiltak etter Ts-revisjon *,4 Rv 585 Paradis trømgaten Tiltak etter Ts-revisjon * 2,3 Rv 556 Fjøsanger traume bro Tiltak etter Ts-revisjon *,7 Rv 546 Fana kirke Rådalskrysset Tiltak etter Ts-revisjon *,2 Rv 558 Bjørndalstræ Haakonsvern Tiltak etter Ts-revisjon *, Rv 58 Haukeland Midtun Tiltak etter Ts-revisjon * 2,5 Rv 556 Birkelandskrysset Hjellestad Tiltak etter Ts-revisjon *,6 Rv 58 Birkelandskrysset Flesland Tiltak etter Ts-revisjon *,4 Rv 582 Hopsbroen Hopskrysset Tiltak etter Ts-revisjon *,4 Rv 555 Loddefjorddalen Tiltak etter Ts-revisjon *,4 UM BERGENPROGRAMMET 22, * Tilsvarende beløp bevilges også fra tatens vegvesen sitt drifts- og vedlikeholdsbudsjett tamveger: Veg ted/strekning Tiltak Kostnad Ev 39 Fjøsangervegen v/jæger Gangtunnel, Ev 6 Arnavegen x Gaupåsvegen Kryssomlegging 5, Ev 6 Indre Arna Trengereid Tiltak etter Ts-revisjon * 3, Ev 39 Vågsbotn - Tellevik Tiltak etter Ts-revisjon * 2, UM TAMVEGER 3, * Tilsvarende beløp bevilges også fra statens vegvesen sitt drifts- og vedlikeholdsbudsjett 5

6 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Organisering og gjennomføring Med hjelp fra Norconsult A er denne tiltaksplanen utarbeidet av Ts-gruppen i Bergensprogrammet. Planen er utarbeidet med forankring i: Bergen kommune sin trafikksikkerhetsplan for Prioriteringsplan trafikksikkerhet 22-2 i Bergensprogrammet tatens vegvesen sitt Handlingsprogram for I alle disse planene er intensjonene i Nullvisjonen en sentral premiss. Prioriteringene er videre lagt etter analyse av de politirapporterte trafikkulykkene for perioden i Bergen, og ut fra forventet effekt for de ulike tiltak. Arbeidet med planen har vært utført av : Tor Høyland, tatens vegvesen (leder) Lasse Føli, tatens vegvesen Marianne kulstad, tatens vegvesen Elin Horntvedt Gullbrå, Bergen kommune John-Egil Lilletvedt, Bergen kommune Olav Lofthus, Norconsult A Planen er utarbeidet i tidsrommet april til november 25. Tiltaksplanen legges frem for FKG til behandling i november 25. 6

7 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Overordnet ulykkesanalyse for Bergen 2. Grunnlagsdata Ulykkesanalysene i denne rapporten er basert på politiregistrerte personskadeulykker fra TRAK-registeret. I hovedsak benyttes data fra den siste femårsperioden 2-24, men for å se utviklingstrekk over tid, benyttes også delvis data for hele tiårsperioden , ialt over fire tusen ulykker. Disse er så langt mulig kartfestet utfra stedfestingsdata (koordinater eller kilometrering) i datasettet, eller ved andre opplysninger i ulykkesbeskrivelsen (adresse el.). En del ulykker (ca 3%) er likevel ikke mulig å kartfeste nøyaktig, og er derfor plassert omtrentlig utfra de opplysningene som finnes. Andre feilkilder i slike ulykkesdata vil være underrapportering, særlig for ulykker med lettere skade og ulykkestyper som f.eks. eneulykker på sykkel. Feilregistrering, usikkerhet omkring skadegrad og lignende, vil også forekomme. 2.2 Ulykkesnivået og utvikling over tid 2.2. Dagens ulykkesnivå I perioden 2-24 er det registrert 2.33 personskadeulykker. nittet for den siste femårsperioden er dermed 427 ulykker årlig. Nivået de siste fire årene ligger likevel noe høyere. nittet for forrige femårsperiode var 38 ulykker Utvikling over tid I siste halvdel av 9-årene, inkludert år 2, opplevde Bergen en markant og gledelig nedgang i ulykkestallene og tallet på drepte/skadde, se fig 2.. Fra år 2 tom. 24 er en imidlertid tilbake på samme nivå som en var på begynnelsen av 9-tallet, dvs rundt 45 ulykker i året med i overkant av 6 skadde/drepte. En må likevel være klar over at en i den samme perioden har hatt en betydelig vekst i biltrafikken, slik at ulykkesrisikoen (per kjt.km) er redusert. Likevel, trenden med flere ulykker må snus, og Bergen har således store trafikksikkerhetsutfordringer. Fig.2. Ulykkesutvikling i Bergen siste ti år 7

8 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Fig.2.2 8

9 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Typiske trekk ved ulykkene 2.3. Alvorlighetsgrad I forrige femårsperiode , hadde en tilsammen 75 alvorlige ulykker med 27 drepte, meget alvorlig, eller alvorlig skadde. I perioden 2-24 er det til sammenligning registrert 48 alvorlige ulykker med 62 drepte/ skadde. Til tross for at antall ulykker har økt fra.92 til 2.33, har en altså hatt en reduksjon i antall alvorlige ulykker på ca 5% og en reduksjon i antall alvorlig skadde/drepte på 22%! Tallet på drepte er redusert fra 26 til 9. Andelen ulykker som bare gir lettere skade er 93%. Økningen i antall skadde/drepte totalt (se fig 2.) skyldes altså flere med lettere skade. I lys av nullvisjonen må dette sies å være positivt. Figur 2.3viser likevel at det særlig var årene 2-22 som var bra, og at tendensen desverre er noe mer negativ de siste to årene. Tall så langt i 25 er ikke med i dette grunnlaget Tabell.2. kadegrad i de 2.33 ulykkene i 2-24 Drept M.alv. Alv. Lettere um Andel,9%,5% 5,6% 93,% % Alvorlig skadde/drepte Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Fig.2.3 Utvikling i antall drepte/alvorlig skadde, Vegkategori Rundt 6 prosent av ulykkene inntreffer på europa-/riksveg. Denne andelen er ca 5 prosent lavere enn i forrige femårsperiode. Tilsvarende har en fått forholdsvis flere ulykker på fylkesvegnettet. Nær 5 prosent av ulykkene skjer på kommunalt vegnett, fire prosent på privat veg, og bare noen svært få på G-veg. Dette er omtrent som i perioden (For G-veg må en regne med at det er ganske store mørketall for eneulykker på sykkel) % 4,3 % 4 % 3 % 9,7 % 2, % 2 % 4,2 % % 3,8 %, % % Europaveg Riksveg Fylkesveg Komm. Priv. G-veg Fig.2.4 Prosentvis fordeling på vegkategori (2-24) 9

10 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Fordeling på enkeltveger, antall ulykker og alvorlighet Figur 2.5 viser at antall ulykker har økt noe på E39 sammenlignet med forrige femårsperiode. Tross flere ulykker, har E39 likevel en nokså oppsiktsvekkende halvering i antall alvorlig skadde/drepte. I siste femårsperiode har det nesten ikke skjedd alvorlige ulykker på strekningen Danmarksplass-Os grense. Rv 556 (Fjøsanger-øreide-Birkelandskrysset) har også betydelig flere ulykker enn i forrige femårsperiode. Det samme gjelder fylkesvegene, som samlet har en økning på 49%. Økningen er her fordelt på mange fylkesveger. Fig.2.5 Enkeltveger med fem eller flere ulykker i perioden Tilsvarende er vist antall alvorlig skadde/drepte for disse.

11 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Ulykkeskategorier Økningen i antall ulykker fra femårsperioden til 2-4 var på 2 prosent (.92 til 2.33). Påkjøring bakfra er fortsatt den største ulykkeskategorien med en andel på nær 26 prosent. Økningen i ulykker har likevel særlig kommet for utforkjørings- og møteulykker. I disse kategoriene har en også hatt flere alvorlige ulykker, noe som altså er mer enn oppveid av færre alvorlige ulykker i andre kategorier. Antallet utforkjøringsulykker er bortimot fordoblet sammenlignet med forrige femårsperiode. e fig Fig.2.6 Fordeling på ulykkeskategori, absoluttall (2-24) sammenlignet med perioden kadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe De skadde og drepte i Bergen har en alders- og trafikantgruppe-fordeling omtrent som landsgjennomsnittet. Fig.2.7 viser at antallet skadde/drepte gradvis avtar fra alder 8 år og oppover. Unge bilførere/passasjerer er utsatt. Flest skadde fotgjengere finnes blant barn og unge, men det er de eldste fotgjengerne som blir mest alvorlig skadet/drept (se kap 4). Barn og unge i 2-årene står for de fleste sykkelulykkene, mens6-åringene er svært utsatt på moped. Totalt skadde og drepte Antall: 5.49 Fig.2.7 Alders- og trafikantfordeling for alle skadde/drepte i tiårsperioden Fotgjenger ykkel Moped MC Bilpassasjer Bilfører Andre Antall Alder

12 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Overordnede mål, strategier og prioriteringer for T-arbeidet i Bergen Målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen bygger på nullvisjonen, og er underlagt overordnete målsettinger på nasjonalt og regionalt nivå. Likevel er det rom for å utvikle lokale målsettinger med tilhørende lokale prioriteringer og satsingsområder. I Nasjonal Transportplan 22-2 (NTP) er nullvisjonen lagt til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 22-2 drøftes nullvisjonen og mulighetene for å nå målet om ingen drepte eller alvorlig skadde i trafikken. I Trafikksikkerhetsplan for Bergen søkes antall trafikkulykker i Bergensområdet redusert mest mulig i forhold til dagens nivå, med hovedvekt på reduksjon av ulykker med drepte og alvolig skadde, og fotgjenger- og syklistulykker. Målsettingen for trafikksikkerhet i Bergen er todelt. I tillegg til målsetting om ulykkesnedgang er det en målformulering om trygghet. Trygghetsfølelse for gående og syklende skal økes, i særlig grad i forbindelse med skoler og skoleveger. Tryggheten skal fortrinnsvis økes på reelt grunnlag, dvs. med tiltak der ulykkesreduserende effekt kan dokumenteres. Langsiktige hovedgrep som forventes å bidra positivt for trafikksikkerheten i Bergen er: Trafikkavlastning av ulykkesbelastet vegnett, dvs. videre utbygging og utbedring av vegnettet i Bergen. Transportreduserende tiltak, dvs. samordnet areal- og transportplanlegging, fortetting fremfor spredt byutvikling, restriktiv parkeringspolitikk og lokal trafikantbetaling (bompenger). Trafikkavlastning i Bergen sentrum, dvs. bl.a. flytte trafikk fra eksisterende gatenett til nytt vegnett, og etablere fartsreduserende tiltak på sentrumsvegnettet (3-sone, humper) Trafikantrettede tiltak, dvs. informasjons- og opplæringstiltak rettet mot trafikantene for å oppnå en tryggere adferd i trafikken. Målrettete tiltak mot spesielt utsatte punkt eller strekninger. Fartsreduserende tiltak er et prioritert satsingsområde som har god ulykkesreduserende effekt. Bergen kommune har hittil lagt ca. 235 fartshumper på kommunale veger i Bergen, og fartsnivået er i praksis 3 km/t på disse vegene. Bydelsprosjekt Landås ble valgt ut som satsingsområde for trafikksikkerhets- og miljøtiltak med nullvisjon som grunnlag, og med fokus på opprydding i et gammelt byområde. Det er her bl.a. foreslått fartsdempende tiltak og kryssutbedringer. Figur 2.8 Fysisk fartsdempende tiltak ved barneskoler har vært et satsingsområde de siste årene. Her fra lettebakken skole, 25. 2

13 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Blackspots - analyse og tiltak 3. Definisjoner og avgrensninger Blackspots er en strekning på maksimum m der det i løpet av en periode på 4 år har skjedd minst 4 politirapporterte personskadeulykker. Planen tar utgangspunkt i 4 årsperioden For denne perioden er det registrert 74 blackspots innenfor Bergen kommune (hele listen finnes i vedlegg 6.2). Da det ikke er blackspots på kommunale veger, er blackspots avgrenset til riks- og fylkesveger. 3.2 Detaljert analyse av registrerte blackspots I perioden 2-24 er det registrert til sammen 74 blackspots innenfor Bergen kommune (se fig. 3.2 og kartvedlegg 6.2). De aller fleste er registrert på hovedvegnettet. 25 av disse er på europaveg, 43 på riksveg og 6 på fylkesveg. Figur 3. viser fordeling av blackspots på vegnr. Fylkesveg Øvrige riksveger Rv585 Rv Vanligvis skjer det få alvorlige skader i et blackspot. I disse 74 stedene er det til sammen registrert 39 ulykker og 53 skadde. Av disse er drept, 2 alvorlig skadd og 58 lett skadd. 4 av stedene har registrert eller flere skadde i perioden Tabell 3. viser de 4 mest ulykkesutsatte blackspots i Bergen. Rv555 7 Rv54 3 E39 9 E Antall blackspots Fig.3. Blackspots fordelt på vegnr Tabell 3. De 4 mest ulykkesutsatte blackspots i Bergen Veg ted Antall skadde Ev 39 Danmarksplass 24 Rv 582 toretveitvegen x Hagerupsveg 9 Ev 39 Fjøsangervegen x Minde Alle 5 Rv 54 Fyllingsdalsvegen x Løvåsvegen 3 Ev 39 Fjøsangervegen x traumevegen 2 Rv 556 traumevegen x Knappenvegen 2 Ev 39 Osvegen x Fanavegen Ev 39 Bomstasjon andviken Rv 582 Kringsjåvegen x Vågsgaten Ev 39 Eidsvågtunnelen sør Ev 39 Helleveien x jøgaten Ev 39 teinestøvegen v/hjelles bakeri Rv 557 Bjørgevegen x Bjørndalsskogen Rv 582 Nesttunvegen x Hopsvegen 3

14 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Blackspotregistreringen baserer seg på historiske data. Det betyr at vi kan ha registrerte blackspots også etter at stedet er utbedret. Eksempler på dette er Fjøsangervegen x traumevegen og bomstasjon andviken. For å velge ut blackspots som er aktuelle for utbedring i perioden 6-9, har vi utelatt : Blackspots som nylig er utbedret Blackspots som er planlagt utbedret via andre prosjekt (Bybanen, Ringveg vest e.l.) Blackspots som ligger på stamveg Etter dette er det 2 blackspots som kan være aktuelle for utbedring i perioden. Tabell 3.2 viser disse. Tabell blackspots som kan være aktuelle for utbedring i perioden Veg ted kadde Ev 39 Vestre trømkai x trømgaten 9 Ev 39 Olav Kyrresgt v/ Hotel Norge 8 Rv 54 Fyllingsdalsvegen x Løvåsvegen 3 Rv 54 Fyllingsdalsvegen x Hjalmar Brantings veg 5 Rv 54 Fyllingsdalsvegen x Allestadvegen 6 Rv 555 Puddefjordsbroen 5 Rv 555 Torborg Nedreaas gate 6 Rv 555 Gassverksvingen 9 Rv 557 Bjørgevegen x Bjørndalsskogen Rv 582 Fanavegen x Nesttunbrekken 5 Rv 582 Nesttunvegen x Hardangervegen 6 Rv 582 Nesttunvegen x Hopsvegen Rv 582 Michael Krohnsgt x Tverrveien 8 Rv 582 Kringsjåvegen x Fyllingsvegen 5 Rv 582 Lyderhornsvegen x Gravdalsvegen 7 Rv 585 Natlandsvegen x Natlandsfjellet 4 Fv 79 Nordåsvegen x teinsvikvegen 5 Fv 255 Ibsensgt v/rema 4 Fv 264 Vetrlidsalmenningen 5 Fv 264 Nye andviksvegen v/birkebeinersenteret 5 En opphoping av ulykker kan i noen tilfeller være tilfeldig, særlig når kriteriet for utvelging er såpass lavt som 4 ulykker. For å kontrollere om stedene har vært ulykkesbelastet over en lengre periode, har vi hentet ulykkestall tilbake til 995 (for disse 2). teder som har vært ulykkesutsatt i hele perioden har ved utbedring trolig større potensiale for ulykkesreduksjon enn de andre stedene. Også for disse 2 stedene er alvorlighetsgraden i ulykkene lav. I perioden fra 995 er 3 alvorlig skadd og 236 lett skadd. 4

15 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Fig.3.2 5

16 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Det er store forskjeller i ulykkestyper mellom de ulike stedene. om tabell 3.3 viser er påkjøring bakfra og kryssulykker dominerende. Tabell 3.3 Ulykkestyper for 2 aktuelle blackspots, med ulykkesdata tilbake til 995. Antall Antall Dominerende ulykkestyper tedsnavn PB Fot Kr Utf Annet Vestre trømkai x trømgaten Olav Kyrresgt v/ Hotel Norge Fyllingsdalsvegen x Løvåsvegen Fyllingsdalsvegen x Hjalmar B.veg Fyllingsdalsvegen x Allestadvegen Puddefjordsbroen Torborg Nedreaas gate Gassverksvingen Bjørgevegen x Bjørndalsskogen Fanavegen x Nesttunbrekken Nesttunvegen x Hardangervegen Nesttunvegen x Hopsvegen Michael Krohnsgt x Tverrveien Kringsjåvegen x Fyllingsvegen Lyderhornsvegen x Gravdalsvegen 4 9 Natlandsvegen x Natlandsfjellet Nordåsvegen x teinsvikvegen Ibsensgt v/rema Vetrlidsalmenningen Nye andviksvegen v/birkebeiners UM PB Påkjøring bakfra Fot Fotgjengerulykke Dominerende ulykkestype Kr Kryssulykke Annen dominerende ulykkestype Utf Utforkjøring Annet Andre ulykkestyper 3.3 Prioriteringskriterier Ts-gruppen i Bergensprogrammet legger følgende prioriteringskriterier til grunn for blackspot-tiltak: teder med mange ulykker der det har vært ulykker også før 2. teder med alvorlige ulykker eller spesielt potensiale for alvorlige ulykker. teder der utbedring har høy N/K. 6

17 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Tiltak - prioritert liste for blackspots - kr. 2.mill. Etter gjennomgang og analyse av alle aktuelle blackspots og valgte prioriteringskriterier vil Ts-gruppen legge fram følgende prioriterte liste over blackspot-tiltak: Tabell 3.4 Prioriterte tiltak for blackspots med ca. kostnad. Pri. ted/strekning Tiltak Begrunnelse Kostn mill Fyllingsdalsvegen x Venstresvingeforbud Kryss med entydig ulykkesmønster over, Allestadvegen mange år. Mulig å utbedre innenfor 2 Olav Kyrresgt v/hotell Norge 3 Lyderhornsvegen x Gravdalsvegen 4 Fyllingsdalsvegen x Hj.Brantingsveg Opphøyde gangfelt Kryssjustering (rundkjøring, signalregulering, kryssoppstramming) Oppstramming 2 rundkjøringer 5 Gassverksvingen Endre tverrfall, skilting og oppstramming av avkjørsel 6 Fyllingsdalsvegen x Løvåsvegen Fotgjengersikringer (opphøyde gangfelt, signalregulering) dagens vegareal. Område med uryddig fotgjengertrafikk og uoversiktelige forhold når busser står på holdeplassene. Tiltak kan utføres innenfor dagens vegareal. Kryss med entydig ulykkesmønster over mange år. Mulig å utbedre innenfor dagens vegareal. Potensiale for tiltak som både reduserer antall ulykker og alvorlighetsgrad. Rundkjøringer med dårlig utforming der utbedring kan gjøres innenfor dagens vegareal. Kurve med mange utforkjøringsulykker over mange år. Mulig med utbedring innenfor dagens vegareal. Klar overvekt av ulykker i og ved uregulert gangfelt. Uryddig kryssingsmønster for fotgjengere med potensiale for utbedring innenfor dagens vegareal. UM 8, * Kostnadstallene er usikre, og er på dette nivået å betrakte som en rettesnor. I tillegg til disse stedene foreslås det å starte reguleringsplanarbeid på følgende tre steder :, 3,,,, Tabell 3.5 Prioriterte tiltak for blackspots der det kreves regulering, med antatt kostnad Pri ted/strekning Tiltak Begrunnelse Kostn mill 7 A Bjørgevegen x Bjørndalsskogen Gangtunnel Klar overvekt av ulykker i og ved gangfelt. Høyt fartsnivå og risiko for alvorlige fotgjengerulykker. Krever 5, 7 B Nordåsvegen x teinsvikvegen 7 C Natlandsvegen x Natlandsfjellet Kryssjustering (rundkjøring, fullkanalisering) Kryssjustering (flytting busslommer og avkjørsler til bensinst.) trolig regulering Kryssulykker dominerende. Potensiale for tiltak som både reduserer antall ulykker og alvorlighetsgrad. Krever trolig regulering. Kryssulykker er dominerende, både i krysset til Natlandsfjellet, Knausen og bensinstasjonen. Krever trolig reguler. UM, * Kostnadstallene er usikre, og er på dette nivået å betrakte som en rettesnor. Utbedringsrekkefølgen for disse er avhengig av tiden det tar å regulere de ulike tiltakene, samt den reelle kostnaden for utbedringen. Restløyvingene til utbedring vil da komme etter 29. Gruppen vil også anbefale at det startes opp reguleringsplanarbeid for kryssene Michael Krohns gt x Tverrveien og Kringsjåvegen x Fyllingsvegen med sikte på utbedring etter 29. 4, 2, 7

18 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Fotgjengerulykker - analyse og tiltak 4. Definisjoner og avgrensninger Med fotgjengerulykke forstås her personskadeulykke der fotgjenger/akende er den ene parten og den andre parten et kjøretøy (sykkel, bil mc, etc). Uhell der fotgjengere faller er ikke regnet som fotgjengerulykke. Ulykkene kan grovt deles i to typer:. Fotgjenger krysser kjørebanen (uhellskode 7-79) 2. Fotgjenger går langs eller oppholder seg i kjørebanen (uhellskode 8-89) 4.2 Detaljert analyse av registrerte fotgjengerulykker 4.2. Datagrunnlag Fotgjengerulykker for femårsperioden 2-24 er i hovedsak brukt i denne analysen, men også data for er brukt for å se langsiktige utviklingstrekk. Datagrunnlaget er hentet fra TRAK-registeret. Det er ikke sett nærmere på politirapporter for den enkelte ulykke eller annet utover opplysningene i TRAK. Merk også at ulykkesregistreringer alltid vil inneholde usikkerhet. I grunnlaget for analysen er inkludert også fotgjengerulykker som er skjedd på stamveg utenfor virkeområdet for denne prioriteringsplanen (E39/E6) Ulykkessituasjon - langsiktige utviklingstrekk Om en ser på ulykkesutviklingen siste ti år, så var det i Bergen en positiv trend med stadig færre fotgjengerulykker fram til år 2 (se figur 4.). Etter den tid er ulykkestallet gradvis steget år for år. I alt er 3 fotgjengere drept, noe som er 29% av de ialt 45 trafikkdrepte i tiårsperioden. Totalt antall skadde/drepte i fotgjengerulykker er 727. Antall alvorlig eller meget alvorlig skadde er 6, noe som utgjør 9% av alle de 324 med denne skadegraden i perioden. Antall skadde/drepte per ulykke er i gjennomsnitt,6 (som regel fotgjengeren). Fotgjengerulykker Kode 7-89: Fotgjenger påkjørt/involvert Antall alvorlig skadde/drepte Figur 4. Utvikling fotgjengerulykker

19 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Figur 4.2 9

20 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Nærmere om siste femårsperiode 2-24 I perioden 2-24 er det registrert ialt 328 fotgjengerulykker i Bergen (94 i sentrum). Fotgjengerulykker utgjør ca. 5 prosent av totalt antall personskadeulykker i kommunen. I gjennomsnitt går det ca. 5-6 dager mellom hver fotgjengerulykke. Det har vært en jevn moderat økning i fotgjengerulykker fra 58 i år 2 til 74 i år 24. Bare 23 av de 328 ulykkene gjelder stamveg E39/E6 (utenfor planens prioriteringer). Tabell 4. Utvikling skadde/drepte i fotgjengerulykker, 2-24 År Drept Meget alv. Alvorlig Lettere um um Andel,7%,% 7,% 9,3% % Den "kritiske" farten... Over 3 km/t: jansen for at fotgjenger/ syklist påkjørt av bil skal overleve minker dramatisk kadde/drepte og alvorlighetsgrad, 2-24 I de 328 ulykkene er ialt 359 personer, i hovedsak fotgjengere, skadd eller drept. Ca. 9 prosent gjelder lettere skade I alt seks fotgjengere er drept i femårsperioden. I gjennomsnitt kan en forvente ca. en drept og fem alvorlig skadde fotgjengere per år. Fotgjengere er klart overrepresentert om en ser på alvorlige ulykker. Fotgjengerulykker utgjør ca 5 prosent av ulykkene, mens fotgjengere utgjør hele 29 prosent av alle trafikkdrepte. 3 av totalt 45 drepte for hele tiårsperioden , er fotgjengere. Rundt 23 prosent av alle alvorlig skadde (59 av 26) er fotgjengere. Fotgjengere Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd 3 Antall skadde/drepte fotgjengere NB. Data for tiårsperioden Alder Figur 4.2 Aldersfordeling på skadde/drepte fotgjengere,

21 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Aldersfordeling Figur 4.2 viser aldersfordeling på skadde/drepte fotgjengere for hele tiårsperioden De alvorligste fotgjengerulykkene i Bergen gjelder eldre. Hele av 3 drepte fotgjengere er over 67 år!. eks av de drepte er over åtti år. Også en stor andel av de alvorlig skadde er å finne blant eldre. ett i forhold til eksponering/opphold i trafikken er de eldre derfor sterkt overrepresentert og en viktig målgruppe for tiltak. Flest skadde fotgjengere finnes i aldersgruppene opp til ca. 25 år, noe som trolig også har sammenheng med høy eksponering som fotgjenger. Barn i alderen 6-2 år er aller mest utsatt. Unge har likevel langt lavere skadegrad enn eldre fotgjengere Kryssing av vegen dominerer 24 av 328 ulykker (73 prosent) gjelder fotgjenger som krysset vegbanen. For de resterende 88 ulykkene har fotgjenger gått langs eller oppholdt seg i kjørebanen. Kryssingsulykker er altså dominerende. Ca 48 ulykker er registrert å være i/ved gangfelt, 2 av disse med skadegrad alvorlig eller drept. Tallene er usikre, men det vil si at ca 9 ulykker gjelder kryssing utenfor gangfelt ykkel involvert I ca 26 av de 328 fotgjengerulykkene er det registrert at sykkel er involvert. Bare en av disse førte til alvorlig skade. Ulykker mellom syklist og fotgjenger har ofte lav alvorlighetsgrad og blir derfor sjeldnere meldt til politiet. Det er derfor grunn til å tro at det finnes store mørketall for denne typen ulykker Holdeplass/kollektivfelt Fra andre byer, f.eks. Gøteborg, har en erfaring med at systematiske trafikksikkerhetstiltak på og ved holdeplasser har hatt positiv effekt i forhold til fotgjengerulykker. For å se nærmere på denne problemstillingen i Bergen er det gjort en foreløpig analyse på avstand til holdeplass for alle de 688 registrerte fotgjengerulykkene for tiårsperioden Om en ser på hele kommunen, viser det seg at ca 7% av alle fotgjengerulykkene har skjedd nærmere enn meter fra en holdeplass. Om en ser bort fra 94 ulykker i Bergen sentrum der holdeplassene ligger tett, synker denne andelen noe, men er likevel 68%. Disse områdene utgjør ca 35% av samlet veglengde i Bergen. Fig. 4.3 Bergen, eks sentrum Fotgjengerulykker nærmere enn meter fra holdeplass (røde) Her representert med et punkt per busslomme/busstopp. I praksis vil en holdeplass ha en viss utstrekning, og reell avstand vil derfor være mindre enn meter. 2

22 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Det er i utgangspunktet ikke overraskende at det skjer flere fotgjengerulykker i nærheten av holdeplasser. Gangfelt eller uoppmerkede kryssingssteder finnes som regel nær holdeplass. I tillegg til mange fotgjengere vil slike steder ofte ha et relativt komplisert trafikkbilde der bilister må forholde seg til mange andre trafikantgrupper; buss på holdeplass, fotgjengere osv. Holdeplasser er også gjerne steder der fotgjengere er uoppmerksomme og travle og der mye "villkryssing" av vegen foregår. En skal være forsiktig med å trekke for mange konklusjoner utfra dette. Likevel viser materialet at holdeplasser med nærområder er viktige områder å ta fatt for å redusere tallet på fotgjengerulykker i Bergen Årstidsvariasjoner Hele 2 av 328, dvs.36,6% av fotgjengerulykkene har skjedd i vintermånedene november, desember og januar, se fig.4.4. Hvert år skjer det i snitt ca åtte fotgjengerulykker i hver av disse tre månedene. Dette er f.eks. dobbelt så mange som snittet for månedene fra juni til oktober. Fylkesvegene har en relativt større andel vinterulykker enn sommerulykker, for kommunalt vegnett er det motsatt. Av enkeltveger er det særlig Rv582 som har en stor andel vinterulykker, se fig 4.5. Tendensen med mange ulykker i perioden november-januar er mer utpreget i Bergen (36,6%) enn i andre byer som Oslo (3,6%), Trondheim (32,8%), tavanger/andnes (32,%), eller for hele landet (33,6%) Fotgjengerulykker 2-24 (328 stk) 42 Januar Februar Mars April 32 Mai 2 Juni 4 Juli Fotgjengerulykker 2-24 Rv 582 Privat veg 8 Ev Ev Rv Fv Fv Rv Rv Rv Fv 7 3 Fv 8 2 Fv 73 2 Fv 28 2 Fv Fv 94 2 Fv 9 2 Fv August eptember Oktober Figur 4.4 Fotgjengerulykker 2-24 (328 stk) fordelt på måned Kommunal veg Rv 585 Februar-oktober (9mnd) 38 4 November 53 Desember Antall fotgjengerulykker November-januar (3mnd) Figur 4.5 Veger med to eller flere fotgjengerulykker i perioden november-januar, Ukedager og klokkeslett De fleste fotgjengerulykkene skjer mandag-fredag med et nokså jevnt nivå på de ulike hverdagene. I helgene, lørdag og søndag, ligger nivået på ca 6 prosent av hverdagene. De fleste fotgjengerulykker skjer om ettermiddagen. Om en ser på prosentvis fordeling av vinterulykkene (nov-jan) og sommerulykkene (feb-okt) hver for seg, se fig. 4.6, er det en 22