Tiltaksplan. Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltaksplan. Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet 2006-2009"

Transkript

1 Tiltaksplan Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet HORDALAND FYLKEKOMMUNE November 25

2 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet

3 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Forord I Bergensprogrammet skal det i løpet av en tiårsperiode investeres for nær 4.4 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. ammen med kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, og nye vegprosjekter, er trafikksikkerhet ett av satsingsområdene innenfor Bergensprogrammet. For perioden 26-29, er 6 mill.kr øremerket til spesielle trafikksikringstiltak (i tillegg er 3 mill. kr satt av til stamveger). Av disse går 22 mill.kr. til tiltak som allerede er avklart. De resterende 38 mill.kr. er gjennom tidligere vedtak øremerket til tre ulike prosjekt: 2 mill.kr. til "Blackspots". 8 mill.kr. til "Fotgjengersikringer". 8 mill.kr. til "Fysisk fartsdempende tiltak". Gjennom denne rapporten vil T-gruppen for Bergensprogrammet legge fram konkrete tiltak og forslag til prioritering av disse 38 mill. kronene for perioden Bergen November 25 3

4 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet INNHOLD: INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL ORGANIERING OG GJENNOMFØRING OVERORDNET ULYKKEANALYE FOR BERGEN GRUNNLAGDATA ULYKKENIVÅET OG UTVIKLING OVER TID TYPIKE TREKK VED ULYKKENE OVERORDNEDE MÅL, TRATEGIER OG PRIORITERINGER FOR T-ARBEIDET I BERGEN BLACKPOT - ANALYE OG TILTAK DEFINIJONER OG AVGRENNINGER DETALJERT ANALYE AV REGITRERTE BLACKPOT PRIORITERINGKRITERIER TILTAK - PRIORITERT LITE FOR BLACKPOT - KR. 2.MILL FOTGJENGERULYKKER - ANALYE OG TILTAK DEFINIJONER OG AVGRENNINGER DETALJERT ANALYE AV REGITRERTE FOTGJENGERULYKKER PRIORITERINGKRITERIER TILTAK - PRIORITERT LITE FOR FOTGJENGERIKRING - KR. 8.MILL FYIK FARTDEMPING - ANALYE OG TILTAK DEFINIJONER OG AVGRENNINGER DETALJERT ANALYE I FORHOLD TIL TEMA FYIK FARTDEMPING PRIORITERINGKRITERIER TILTAK - PRIORITERT LITE FOR FYIK FARTDEMPING - KR. 8.MILL KARTVEDLEGG OVERORDNET ANALYE 6.2 BLACKPOT 6.3 FOTGJENGERULYKKER 6.4 FYIK FARTDEMPING 4

5 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Innledning. Bakgrunn og formål I tatens vegvesen sitt handlingsprogram for 26-29, er 6 mill.kr. øremerket til spesielle trafikksikringstiltak innenfor Bergensprogrammet. Av disse går 22 mill.kr. til tiltak som allerede er avklart (se tabell.). De resterende 38 mill.kr. er øremerket til tre ulike prosjekt: 2 mill.kr. til "Blackspots". 8 mill.kr. til "Fotgjengersikringer". 8 mill.kr. til "Fysisk fartsdempende tiltak". Denne tiltaksplanen skal konkretisere bruken av disse 38 mill.kronene innenfor de tre områdene, og legge fram rangerte tiltak som sikrer best mulig virkning. Midlene gjelder ikke tiltak på stamveger. Trafikksikringsmidler som ikke er omfattet av denne tiltaksplanen, men som også vil bli brukt i perioden er: Tabell. Øvrige trafikksikringsmidler i perioden 26-29, som ikke omfattes av denne tiltaksplanen Bergensprogrammet: Veg ted/strekning Tiltak Kostnad Rv 582 toretveitvegen x Hagerupsveg Rundkjøring 6, Div Landåsprosjektet Ulike tiltak 4, Rv 582 øråskrysset kjoldskiftet Tiltak etter Ts-revisjon *,4 Rv 585 Paradis trømgaten Tiltak etter Ts-revisjon * 2,3 Rv 556 Fjøsanger traume bro Tiltak etter Ts-revisjon *,7 Rv 546 Fana kirke Rådalskrysset Tiltak etter Ts-revisjon *,2 Rv 558 Bjørndalstræ Haakonsvern Tiltak etter Ts-revisjon *, Rv 58 Haukeland Midtun Tiltak etter Ts-revisjon * 2,5 Rv 556 Birkelandskrysset Hjellestad Tiltak etter Ts-revisjon *,6 Rv 58 Birkelandskrysset Flesland Tiltak etter Ts-revisjon *,4 Rv 582 Hopsbroen Hopskrysset Tiltak etter Ts-revisjon *,4 Rv 555 Loddefjorddalen Tiltak etter Ts-revisjon *,4 UM BERGENPROGRAMMET 22, * Tilsvarende beløp bevilges også fra tatens vegvesen sitt drifts- og vedlikeholdsbudsjett tamveger: Veg ted/strekning Tiltak Kostnad Ev 39 Fjøsangervegen v/jæger Gangtunnel, Ev 6 Arnavegen x Gaupåsvegen Kryssomlegging 5, Ev 6 Indre Arna Trengereid Tiltak etter Ts-revisjon * 3, Ev 39 Vågsbotn - Tellevik Tiltak etter Ts-revisjon * 2, UM TAMVEGER 3, * Tilsvarende beløp bevilges også fra statens vegvesen sitt drifts- og vedlikeholdsbudsjett 5

6 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Organisering og gjennomføring Med hjelp fra Norconsult A er denne tiltaksplanen utarbeidet av Ts-gruppen i Bergensprogrammet. Planen er utarbeidet med forankring i: Bergen kommune sin trafikksikkerhetsplan for Prioriteringsplan trafikksikkerhet 22-2 i Bergensprogrammet tatens vegvesen sitt Handlingsprogram for I alle disse planene er intensjonene i Nullvisjonen en sentral premiss. Prioriteringene er videre lagt etter analyse av de politirapporterte trafikkulykkene for perioden i Bergen, og ut fra forventet effekt for de ulike tiltak. Arbeidet med planen har vært utført av : Tor Høyland, tatens vegvesen (leder) Lasse Føli, tatens vegvesen Marianne kulstad, tatens vegvesen Elin Horntvedt Gullbrå, Bergen kommune John-Egil Lilletvedt, Bergen kommune Olav Lofthus, Norconsult A Planen er utarbeidet i tidsrommet april til november 25. Tiltaksplanen legges frem for FKG til behandling i november 25. 6

7 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Overordnet ulykkesanalyse for Bergen 2. Grunnlagsdata Ulykkesanalysene i denne rapporten er basert på politiregistrerte personskadeulykker fra TRAK-registeret. I hovedsak benyttes data fra den siste femårsperioden 2-24, men for å se utviklingstrekk over tid, benyttes også delvis data for hele tiårsperioden , ialt over fire tusen ulykker. Disse er så langt mulig kartfestet utfra stedfestingsdata (koordinater eller kilometrering) i datasettet, eller ved andre opplysninger i ulykkesbeskrivelsen (adresse el.). En del ulykker (ca 3%) er likevel ikke mulig å kartfeste nøyaktig, og er derfor plassert omtrentlig utfra de opplysningene som finnes. Andre feilkilder i slike ulykkesdata vil være underrapportering, særlig for ulykker med lettere skade og ulykkestyper som f.eks. eneulykker på sykkel. Feilregistrering, usikkerhet omkring skadegrad og lignende, vil også forekomme. 2.2 Ulykkesnivået og utvikling over tid 2.2. Dagens ulykkesnivå I perioden 2-24 er det registrert 2.33 personskadeulykker. nittet for den siste femårsperioden er dermed 427 ulykker årlig. Nivået de siste fire årene ligger likevel noe høyere. nittet for forrige femårsperiode var 38 ulykker Utvikling over tid I siste halvdel av 9-årene, inkludert år 2, opplevde Bergen en markant og gledelig nedgang i ulykkestallene og tallet på drepte/skadde, se fig 2.. Fra år 2 tom. 24 er en imidlertid tilbake på samme nivå som en var på begynnelsen av 9-tallet, dvs rundt 45 ulykker i året med i overkant av 6 skadde/drepte. En må likevel være klar over at en i den samme perioden har hatt en betydelig vekst i biltrafikken, slik at ulykkesrisikoen (per kjt.km) er redusert. Likevel, trenden med flere ulykker må snus, og Bergen har således store trafikksikkerhetsutfordringer. Fig.2. Ulykkesutvikling i Bergen siste ti år 7

8 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Fig.2.2 8

9 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Typiske trekk ved ulykkene 2.3. Alvorlighetsgrad I forrige femårsperiode , hadde en tilsammen 75 alvorlige ulykker med 27 drepte, meget alvorlig, eller alvorlig skadde. I perioden 2-24 er det til sammenligning registrert 48 alvorlige ulykker med 62 drepte/ skadde. Til tross for at antall ulykker har økt fra.92 til 2.33, har en altså hatt en reduksjon i antall alvorlige ulykker på ca 5% og en reduksjon i antall alvorlig skadde/drepte på 22%! Tallet på drepte er redusert fra 26 til 9. Andelen ulykker som bare gir lettere skade er 93%. Økningen i antall skadde/drepte totalt (se fig 2.) skyldes altså flere med lettere skade. I lys av nullvisjonen må dette sies å være positivt. Figur 2.3viser likevel at det særlig var årene 2-22 som var bra, og at tendensen desverre er noe mer negativ de siste to årene. Tall så langt i 25 er ikke med i dette grunnlaget Tabell.2. kadegrad i de 2.33 ulykkene i 2-24 Drept M.alv. Alv. Lettere um Andel,9%,5% 5,6% 93,% % Alvorlig skadde/drepte Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Fig.2.3 Utvikling i antall drepte/alvorlig skadde, Vegkategori Rundt 6 prosent av ulykkene inntreffer på europa-/riksveg. Denne andelen er ca 5 prosent lavere enn i forrige femårsperiode. Tilsvarende har en fått forholdsvis flere ulykker på fylkesvegnettet. Nær 5 prosent av ulykkene skjer på kommunalt vegnett, fire prosent på privat veg, og bare noen svært få på G-veg. Dette er omtrent som i perioden (For G-veg må en regne med at det er ganske store mørketall for eneulykker på sykkel) % 4,3 % 4 % 3 % 9,7 % 2, % 2 % 4,2 % % 3,8 %, % % Europaveg Riksveg Fylkesveg Komm. Priv. G-veg Fig.2.4 Prosentvis fordeling på vegkategori (2-24) 9

10 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Fordeling på enkeltveger, antall ulykker og alvorlighet Figur 2.5 viser at antall ulykker har økt noe på E39 sammenlignet med forrige femårsperiode. Tross flere ulykker, har E39 likevel en nokså oppsiktsvekkende halvering i antall alvorlig skadde/drepte. I siste femårsperiode har det nesten ikke skjedd alvorlige ulykker på strekningen Danmarksplass-Os grense. Rv 556 (Fjøsanger-øreide-Birkelandskrysset) har også betydelig flere ulykker enn i forrige femårsperiode. Det samme gjelder fylkesvegene, som samlet har en økning på 49%. Økningen er her fordelt på mange fylkesveger. Fig.2.5 Enkeltveger med fem eller flere ulykker i perioden Tilsvarende er vist antall alvorlig skadde/drepte for disse.

11 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Ulykkeskategorier Økningen i antall ulykker fra femårsperioden til 2-4 var på 2 prosent (.92 til 2.33). Påkjøring bakfra er fortsatt den største ulykkeskategorien med en andel på nær 26 prosent. Økningen i ulykker har likevel særlig kommet for utforkjørings- og møteulykker. I disse kategoriene har en også hatt flere alvorlige ulykker, noe som altså er mer enn oppveid av færre alvorlige ulykker i andre kategorier. Antallet utforkjøringsulykker er bortimot fordoblet sammenlignet med forrige femårsperiode. e fig Fig.2.6 Fordeling på ulykkeskategori, absoluttall (2-24) sammenlignet med perioden kadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe De skadde og drepte i Bergen har en alders- og trafikantgruppe-fordeling omtrent som landsgjennomsnittet. Fig.2.7 viser at antallet skadde/drepte gradvis avtar fra alder 8 år og oppover. Unge bilførere/passasjerer er utsatt. Flest skadde fotgjengere finnes blant barn og unge, men det er de eldste fotgjengerne som blir mest alvorlig skadet/drept (se kap 4). Barn og unge i 2-årene står for de fleste sykkelulykkene, mens6-åringene er svært utsatt på moped. Totalt skadde og drepte Antall: 5.49 Fig.2.7 Alders- og trafikantfordeling for alle skadde/drepte i tiårsperioden Fotgjenger ykkel Moped MC Bilpassasjer Bilfører Andre Antall Alder

12 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Overordnede mål, strategier og prioriteringer for T-arbeidet i Bergen Målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen bygger på nullvisjonen, og er underlagt overordnete målsettinger på nasjonalt og regionalt nivå. Likevel er det rom for å utvikle lokale målsettinger med tilhørende lokale prioriteringer og satsingsområder. I Nasjonal Transportplan 22-2 (NTP) er nullvisjonen lagt til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 22-2 drøftes nullvisjonen og mulighetene for å nå målet om ingen drepte eller alvorlig skadde i trafikken. I Trafikksikkerhetsplan for Bergen søkes antall trafikkulykker i Bergensområdet redusert mest mulig i forhold til dagens nivå, med hovedvekt på reduksjon av ulykker med drepte og alvolig skadde, og fotgjenger- og syklistulykker. Målsettingen for trafikksikkerhet i Bergen er todelt. I tillegg til målsetting om ulykkesnedgang er det en målformulering om trygghet. Trygghetsfølelse for gående og syklende skal økes, i særlig grad i forbindelse med skoler og skoleveger. Tryggheten skal fortrinnsvis økes på reelt grunnlag, dvs. med tiltak der ulykkesreduserende effekt kan dokumenteres. Langsiktige hovedgrep som forventes å bidra positivt for trafikksikkerheten i Bergen er: Trafikkavlastning av ulykkesbelastet vegnett, dvs. videre utbygging og utbedring av vegnettet i Bergen. Transportreduserende tiltak, dvs. samordnet areal- og transportplanlegging, fortetting fremfor spredt byutvikling, restriktiv parkeringspolitikk og lokal trafikantbetaling (bompenger). Trafikkavlastning i Bergen sentrum, dvs. bl.a. flytte trafikk fra eksisterende gatenett til nytt vegnett, og etablere fartsreduserende tiltak på sentrumsvegnettet (3-sone, humper) Trafikantrettede tiltak, dvs. informasjons- og opplæringstiltak rettet mot trafikantene for å oppnå en tryggere adferd i trafikken. Målrettete tiltak mot spesielt utsatte punkt eller strekninger. Fartsreduserende tiltak er et prioritert satsingsområde som har god ulykkesreduserende effekt. Bergen kommune har hittil lagt ca. 235 fartshumper på kommunale veger i Bergen, og fartsnivået er i praksis 3 km/t på disse vegene. Bydelsprosjekt Landås ble valgt ut som satsingsområde for trafikksikkerhets- og miljøtiltak med nullvisjon som grunnlag, og med fokus på opprydding i et gammelt byområde. Det er her bl.a. foreslått fartsdempende tiltak og kryssutbedringer. Figur 2.8 Fysisk fartsdempende tiltak ved barneskoler har vært et satsingsområde de siste årene. Her fra lettebakken skole, 25. 2

13 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Blackspots - analyse og tiltak 3. Definisjoner og avgrensninger Blackspots er en strekning på maksimum m der det i løpet av en periode på 4 år har skjedd minst 4 politirapporterte personskadeulykker. Planen tar utgangspunkt i 4 årsperioden For denne perioden er det registrert 74 blackspots innenfor Bergen kommune (hele listen finnes i vedlegg 6.2). Da det ikke er blackspots på kommunale veger, er blackspots avgrenset til riks- og fylkesveger. 3.2 Detaljert analyse av registrerte blackspots I perioden 2-24 er det registrert til sammen 74 blackspots innenfor Bergen kommune (se fig. 3.2 og kartvedlegg 6.2). De aller fleste er registrert på hovedvegnettet. 25 av disse er på europaveg, 43 på riksveg og 6 på fylkesveg. Figur 3. viser fordeling av blackspots på vegnr. Fylkesveg Øvrige riksveger Rv585 Rv Vanligvis skjer det få alvorlige skader i et blackspot. I disse 74 stedene er det til sammen registrert 39 ulykker og 53 skadde. Av disse er drept, 2 alvorlig skadd og 58 lett skadd. 4 av stedene har registrert eller flere skadde i perioden Tabell 3. viser de 4 mest ulykkesutsatte blackspots i Bergen. Rv555 7 Rv54 3 E39 9 E Antall blackspots Fig.3. Blackspots fordelt på vegnr Tabell 3. De 4 mest ulykkesutsatte blackspots i Bergen Veg ted Antall skadde Ev 39 Danmarksplass 24 Rv 582 toretveitvegen x Hagerupsveg 9 Ev 39 Fjøsangervegen x Minde Alle 5 Rv 54 Fyllingsdalsvegen x Løvåsvegen 3 Ev 39 Fjøsangervegen x traumevegen 2 Rv 556 traumevegen x Knappenvegen 2 Ev 39 Osvegen x Fanavegen Ev 39 Bomstasjon andviken Rv 582 Kringsjåvegen x Vågsgaten Ev 39 Eidsvågtunnelen sør Ev 39 Helleveien x jøgaten Ev 39 teinestøvegen v/hjelles bakeri Rv 557 Bjørgevegen x Bjørndalsskogen Rv 582 Nesttunvegen x Hopsvegen 3

14 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Blackspotregistreringen baserer seg på historiske data. Det betyr at vi kan ha registrerte blackspots også etter at stedet er utbedret. Eksempler på dette er Fjøsangervegen x traumevegen og bomstasjon andviken. For å velge ut blackspots som er aktuelle for utbedring i perioden 6-9, har vi utelatt : Blackspots som nylig er utbedret Blackspots som er planlagt utbedret via andre prosjekt (Bybanen, Ringveg vest e.l.) Blackspots som ligger på stamveg Etter dette er det 2 blackspots som kan være aktuelle for utbedring i perioden. Tabell 3.2 viser disse. Tabell blackspots som kan være aktuelle for utbedring i perioden Veg ted kadde Ev 39 Vestre trømkai x trømgaten 9 Ev 39 Olav Kyrresgt v/ Hotel Norge 8 Rv 54 Fyllingsdalsvegen x Løvåsvegen 3 Rv 54 Fyllingsdalsvegen x Hjalmar Brantings veg 5 Rv 54 Fyllingsdalsvegen x Allestadvegen 6 Rv 555 Puddefjordsbroen 5 Rv 555 Torborg Nedreaas gate 6 Rv 555 Gassverksvingen 9 Rv 557 Bjørgevegen x Bjørndalsskogen Rv 582 Fanavegen x Nesttunbrekken 5 Rv 582 Nesttunvegen x Hardangervegen 6 Rv 582 Nesttunvegen x Hopsvegen Rv 582 Michael Krohnsgt x Tverrveien 8 Rv 582 Kringsjåvegen x Fyllingsvegen 5 Rv 582 Lyderhornsvegen x Gravdalsvegen 7 Rv 585 Natlandsvegen x Natlandsfjellet 4 Fv 79 Nordåsvegen x teinsvikvegen 5 Fv 255 Ibsensgt v/rema 4 Fv 264 Vetrlidsalmenningen 5 Fv 264 Nye andviksvegen v/birkebeinersenteret 5 En opphoping av ulykker kan i noen tilfeller være tilfeldig, særlig når kriteriet for utvelging er såpass lavt som 4 ulykker. For å kontrollere om stedene har vært ulykkesbelastet over en lengre periode, har vi hentet ulykkestall tilbake til 995 (for disse 2). teder som har vært ulykkesutsatt i hele perioden har ved utbedring trolig større potensiale for ulykkesreduksjon enn de andre stedene. Også for disse 2 stedene er alvorlighetsgraden i ulykkene lav. I perioden fra 995 er 3 alvorlig skadd og 236 lett skadd. 4

15 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Fig.3.2 5

16 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Det er store forskjeller i ulykkestyper mellom de ulike stedene. om tabell 3.3 viser er påkjøring bakfra og kryssulykker dominerende. Tabell 3.3 Ulykkestyper for 2 aktuelle blackspots, med ulykkesdata tilbake til 995. Antall Antall Dominerende ulykkestyper tedsnavn PB Fot Kr Utf Annet Vestre trømkai x trømgaten Olav Kyrresgt v/ Hotel Norge Fyllingsdalsvegen x Løvåsvegen Fyllingsdalsvegen x Hjalmar B.veg Fyllingsdalsvegen x Allestadvegen Puddefjordsbroen Torborg Nedreaas gate Gassverksvingen Bjørgevegen x Bjørndalsskogen Fanavegen x Nesttunbrekken Nesttunvegen x Hardangervegen Nesttunvegen x Hopsvegen Michael Krohnsgt x Tverrveien Kringsjåvegen x Fyllingsvegen Lyderhornsvegen x Gravdalsvegen 4 9 Natlandsvegen x Natlandsfjellet Nordåsvegen x teinsvikvegen Ibsensgt v/rema Vetrlidsalmenningen Nye andviksvegen v/birkebeiners UM PB Påkjøring bakfra Fot Fotgjengerulykke Dominerende ulykkestype Kr Kryssulykke Annen dominerende ulykkestype Utf Utforkjøring Annet Andre ulykkestyper 3.3 Prioriteringskriterier Ts-gruppen i Bergensprogrammet legger følgende prioriteringskriterier til grunn for blackspot-tiltak: teder med mange ulykker der det har vært ulykker også før 2. teder med alvorlige ulykker eller spesielt potensiale for alvorlige ulykker. teder der utbedring har høy N/K. 6

17 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Tiltak - prioritert liste for blackspots - kr. 2.mill. Etter gjennomgang og analyse av alle aktuelle blackspots og valgte prioriteringskriterier vil Ts-gruppen legge fram følgende prioriterte liste over blackspot-tiltak: Tabell 3.4 Prioriterte tiltak for blackspots med ca. kostnad. Pri. ted/strekning Tiltak Begrunnelse Kostn mill Fyllingsdalsvegen x Venstresvingeforbud Kryss med entydig ulykkesmønster over, Allestadvegen mange år. Mulig å utbedre innenfor 2 Olav Kyrresgt v/hotell Norge 3 Lyderhornsvegen x Gravdalsvegen 4 Fyllingsdalsvegen x Hj.Brantingsveg Opphøyde gangfelt Kryssjustering (rundkjøring, signalregulering, kryssoppstramming) Oppstramming 2 rundkjøringer 5 Gassverksvingen Endre tverrfall, skilting og oppstramming av avkjørsel 6 Fyllingsdalsvegen x Løvåsvegen Fotgjengersikringer (opphøyde gangfelt, signalregulering) dagens vegareal. Område med uryddig fotgjengertrafikk og uoversiktelige forhold når busser står på holdeplassene. Tiltak kan utføres innenfor dagens vegareal. Kryss med entydig ulykkesmønster over mange år. Mulig å utbedre innenfor dagens vegareal. Potensiale for tiltak som både reduserer antall ulykker og alvorlighetsgrad. Rundkjøringer med dårlig utforming der utbedring kan gjøres innenfor dagens vegareal. Kurve med mange utforkjøringsulykker over mange år. Mulig med utbedring innenfor dagens vegareal. Klar overvekt av ulykker i og ved uregulert gangfelt. Uryddig kryssingsmønster for fotgjengere med potensiale for utbedring innenfor dagens vegareal. UM 8, * Kostnadstallene er usikre, og er på dette nivået å betrakte som en rettesnor. I tillegg til disse stedene foreslås det å starte reguleringsplanarbeid på følgende tre steder :, 3,,,, Tabell 3.5 Prioriterte tiltak for blackspots der det kreves regulering, med antatt kostnad Pri ted/strekning Tiltak Begrunnelse Kostn mill 7 A Bjørgevegen x Bjørndalsskogen Gangtunnel Klar overvekt av ulykker i og ved gangfelt. Høyt fartsnivå og risiko for alvorlige fotgjengerulykker. Krever 5, 7 B Nordåsvegen x teinsvikvegen 7 C Natlandsvegen x Natlandsfjellet Kryssjustering (rundkjøring, fullkanalisering) Kryssjustering (flytting busslommer og avkjørsler til bensinst.) trolig regulering Kryssulykker dominerende. Potensiale for tiltak som både reduserer antall ulykker og alvorlighetsgrad. Krever trolig regulering. Kryssulykker er dominerende, både i krysset til Natlandsfjellet, Knausen og bensinstasjonen. Krever trolig reguler. UM, * Kostnadstallene er usikre, og er på dette nivået å betrakte som en rettesnor. Utbedringsrekkefølgen for disse er avhengig av tiden det tar å regulere de ulike tiltakene, samt den reelle kostnaden for utbedringen. Restløyvingene til utbedring vil da komme etter 29. Gruppen vil også anbefale at det startes opp reguleringsplanarbeid for kryssene Michael Krohns gt x Tverrveien og Kringsjåvegen x Fyllingsvegen med sikte på utbedring etter 29. 4, 2, 7

18 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Fotgjengerulykker - analyse og tiltak 4. Definisjoner og avgrensninger Med fotgjengerulykke forstås her personskadeulykke der fotgjenger/akende er den ene parten og den andre parten et kjøretøy (sykkel, bil mc, etc). Uhell der fotgjengere faller er ikke regnet som fotgjengerulykke. Ulykkene kan grovt deles i to typer:. Fotgjenger krysser kjørebanen (uhellskode 7-79) 2. Fotgjenger går langs eller oppholder seg i kjørebanen (uhellskode 8-89) 4.2 Detaljert analyse av registrerte fotgjengerulykker 4.2. Datagrunnlag Fotgjengerulykker for femårsperioden 2-24 er i hovedsak brukt i denne analysen, men også data for er brukt for å se langsiktige utviklingstrekk. Datagrunnlaget er hentet fra TRAK-registeret. Det er ikke sett nærmere på politirapporter for den enkelte ulykke eller annet utover opplysningene i TRAK. Merk også at ulykkesregistreringer alltid vil inneholde usikkerhet. I grunnlaget for analysen er inkludert også fotgjengerulykker som er skjedd på stamveg utenfor virkeområdet for denne prioriteringsplanen (E39/E6) Ulykkessituasjon - langsiktige utviklingstrekk Om en ser på ulykkesutviklingen siste ti år, så var det i Bergen en positiv trend med stadig færre fotgjengerulykker fram til år 2 (se figur 4.). Etter den tid er ulykkestallet gradvis steget år for år. I alt er 3 fotgjengere drept, noe som er 29% av de ialt 45 trafikkdrepte i tiårsperioden. Totalt antall skadde/drepte i fotgjengerulykker er 727. Antall alvorlig eller meget alvorlig skadde er 6, noe som utgjør 9% av alle de 324 med denne skadegraden i perioden. Antall skadde/drepte per ulykke er i gjennomsnitt,6 (som regel fotgjengeren). Fotgjengerulykker Kode 7-89: Fotgjenger påkjørt/involvert Antall alvorlig skadde/drepte Figur 4. Utvikling fotgjengerulykker

19 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Figur 4.2 9

20 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Nærmere om siste femårsperiode 2-24 I perioden 2-24 er det registrert ialt 328 fotgjengerulykker i Bergen (94 i sentrum). Fotgjengerulykker utgjør ca. 5 prosent av totalt antall personskadeulykker i kommunen. I gjennomsnitt går det ca. 5-6 dager mellom hver fotgjengerulykke. Det har vært en jevn moderat økning i fotgjengerulykker fra 58 i år 2 til 74 i år 24. Bare 23 av de 328 ulykkene gjelder stamveg E39/E6 (utenfor planens prioriteringer). Tabell 4. Utvikling skadde/drepte i fotgjengerulykker, 2-24 År Drept Meget alv. Alvorlig Lettere um um Andel,7%,% 7,% 9,3% % Den "kritiske" farten... Over 3 km/t: jansen for at fotgjenger/ syklist påkjørt av bil skal overleve minker dramatisk kadde/drepte og alvorlighetsgrad, 2-24 I de 328 ulykkene er ialt 359 personer, i hovedsak fotgjengere, skadd eller drept. Ca. 9 prosent gjelder lettere skade I alt seks fotgjengere er drept i femårsperioden. I gjennomsnitt kan en forvente ca. en drept og fem alvorlig skadde fotgjengere per år. Fotgjengere er klart overrepresentert om en ser på alvorlige ulykker. Fotgjengerulykker utgjør ca 5 prosent av ulykkene, mens fotgjengere utgjør hele 29 prosent av alle trafikkdrepte. 3 av totalt 45 drepte for hele tiårsperioden , er fotgjengere. Rundt 23 prosent av alle alvorlig skadde (59 av 26) er fotgjengere. Fotgjengere Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd 3 Antall skadde/drepte fotgjengere NB. Data for tiårsperioden Alder Figur 4.2 Aldersfordeling på skadde/drepte fotgjengere,

21 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Aldersfordeling Figur 4.2 viser aldersfordeling på skadde/drepte fotgjengere for hele tiårsperioden De alvorligste fotgjengerulykkene i Bergen gjelder eldre. Hele av 3 drepte fotgjengere er over 67 år!. eks av de drepte er over åtti år. Også en stor andel av de alvorlig skadde er å finne blant eldre. ett i forhold til eksponering/opphold i trafikken er de eldre derfor sterkt overrepresentert og en viktig målgruppe for tiltak. Flest skadde fotgjengere finnes i aldersgruppene opp til ca. 25 år, noe som trolig også har sammenheng med høy eksponering som fotgjenger. Barn i alderen 6-2 år er aller mest utsatt. Unge har likevel langt lavere skadegrad enn eldre fotgjengere Kryssing av vegen dominerer 24 av 328 ulykker (73 prosent) gjelder fotgjenger som krysset vegbanen. For de resterende 88 ulykkene har fotgjenger gått langs eller oppholdt seg i kjørebanen. Kryssingsulykker er altså dominerende. Ca 48 ulykker er registrert å være i/ved gangfelt, 2 av disse med skadegrad alvorlig eller drept. Tallene er usikre, men det vil si at ca 9 ulykker gjelder kryssing utenfor gangfelt ykkel involvert I ca 26 av de 328 fotgjengerulykkene er det registrert at sykkel er involvert. Bare en av disse førte til alvorlig skade. Ulykker mellom syklist og fotgjenger har ofte lav alvorlighetsgrad og blir derfor sjeldnere meldt til politiet. Det er derfor grunn til å tro at det finnes store mørketall for denne typen ulykker Holdeplass/kollektivfelt Fra andre byer, f.eks. Gøteborg, har en erfaring med at systematiske trafikksikkerhetstiltak på og ved holdeplasser har hatt positiv effekt i forhold til fotgjengerulykker. For å se nærmere på denne problemstillingen i Bergen er det gjort en foreløpig analyse på avstand til holdeplass for alle de 688 registrerte fotgjengerulykkene for tiårsperioden Om en ser på hele kommunen, viser det seg at ca 7% av alle fotgjengerulykkene har skjedd nærmere enn meter fra en holdeplass. Om en ser bort fra 94 ulykker i Bergen sentrum der holdeplassene ligger tett, synker denne andelen noe, men er likevel 68%. Disse områdene utgjør ca 35% av samlet veglengde i Bergen. Fig. 4.3 Bergen, eks sentrum Fotgjengerulykker nærmere enn meter fra holdeplass (røde) Her representert med et punkt per busslomme/busstopp. I praksis vil en holdeplass ha en viss utstrekning, og reell avstand vil derfor være mindre enn meter. 2

22 Tiltaksplan T-tiltak i Bergensprogrammet Det er i utgangspunktet ikke overraskende at det skjer flere fotgjengerulykker i nærheten av holdeplasser. Gangfelt eller uoppmerkede kryssingssteder finnes som regel nær holdeplass. I tillegg til mange fotgjengere vil slike steder ofte ha et relativt komplisert trafikkbilde der bilister må forholde seg til mange andre trafikantgrupper; buss på holdeplass, fotgjengere osv. Holdeplasser er også gjerne steder der fotgjengere er uoppmerksomme og travle og der mye "villkryssing" av vegen foregår. En skal være forsiktig med å trekke for mange konklusjoner utfra dette. Likevel viser materialet at holdeplasser med nærområder er viktige områder å ta fatt for å redusere tallet på fotgjengerulykker i Bergen Årstidsvariasjoner Hele 2 av 328, dvs.36,6% av fotgjengerulykkene har skjedd i vintermånedene november, desember og januar, se fig.4.4. Hvert år skjer det i snitt ca åtte fotgjengerulykker i hver av disse tre månedene. Dette er f.eks. dobbelt så mange som snittet for månedene fra juni til oktober. Fylkesvegene har en relativt større andel vinterulykker enn sommerulykker, for kommunalt vegnett er det motsatt. Av enkeltveger er det særlig Rv582 som har en stor andel vinterulykker, se fig 4.5. Tendensen med mange ulykker i perioden november-januar er mer utpreget i Bergen (36,6%) enn i andre byer som Oslo (3,6%), Trondheim (32,8%), tavanger/andnes (32,%), eller for hele landet (33,6%) Fotgjengerulykker 2-24 (328 stk) 42 Januar Februar Mars April 32 Mai 2 Juni 4 Juli Fotgjengerulykker 2-24 Rv 582 Privat veg 8 Ev Ev Rv Fv Fv Rv Rv Rv Fv 7 3 Fv 8 2 Fv 73 2 Fv 28 2 Fv Fv 94 2 Fv 9 2 Fv August eptember Oktober Figur 4.4 Fotgjengerulykker 2-24 (328 stk) fordelt på måned Kommunal veg Rv 585 Februar-oktober (9mnd) 38 4 November 53 Desember Antall fotgjengerulykker November-januar (3mnd) Figur 4.5 Veger med to eller flere fotgjengerulykker i perioden november-januar, Ukedager og klokkeslett De fleste fotgjengerulykkene skjer mandag-fredag med et nokså jevnt nivå på de ulike hverdagene. I helgene, lørdag og søndag, ligger nivået på ca 6 prosent av hverdagene. De fleste fotgjengerulykker skjer om ettermiddagen. Om en ser på prosentvis fordeling av vinterulykkene (nov-jan) og sommerulykkene (feb-okt) hver for seg, se fig. 4.6, er det en 22

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017 [Skriv inn Mai 2014 Trafikksikkerhet Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017 Kommunale veger FORORD Innholdsfortegnelse Forord.3 1 Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017 kommunale veger... 4

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan

Trafikksikkerhetsplan Høringsutgave Juni 2013 Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017 2 FORORD Trafikksikkerhetsplan for Bergen ble utarbeidet av Bergen kommune og Statens vegvesen for første gang i 1998, for planperioden

Detaljer

Forord. Arbeidet med planen har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av :

Forord. Arbeidet med planen har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av : Forord Årlig skades rundt 500 mennesker i Bergenstrafikken. 30-40 av disse blir drept eller alvorlig skadd. Ungdom og eldre er de mest ulykkesutsatte gruppene. De fleste alvorlige trafikkskadene skjer

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan. For Bergen 2014-2017

Trafikksikkerhetsplan. For Bergen 2014-2017 Trafikksikkerhetsplan For Bergen 2014-2017 2 FORORD Trafikksikkerhetsplan for Bergen ble utarbeidet av Bergen kommune og Statens vegvesen for første gang i 1998, for planperioden 1998-2001. Trafikksikkerhetsplanen

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 Rambøll Norge AS Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 (Rev. 2) 2006-08-14 Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune Oppdragsnr.: 2062021 Oppdragsgiver: Moss kommune Oppdragsgivers

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014 Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen 08.07.2015 Ulykkesbarometer for Hordaland 2014 FORORD Kvart år blir mange menneske drepne eller skadd på vegane i Hordaland. I vårt

Detaljer

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge Sammendrag: Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge TØI rapport 1323/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider Ulykkesmodeller er utviklet for riks- og fylkesvegnettet

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Trafikk og miljø i Sandviken

Trafikk og miljø i Sandviken Trafikk og miljø i Sandviken Konsekvenser og tiltak med ulike trasealternativ for Bybanen Tilleggsutredning nr. 16 Konsekvensutredning Bybanen Sentrum - Åsane Etat for plan og geodata 07.10.2013 Innhold

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder 1 Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03 Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder Samfunnsplanlegging Tromsø kommune Trafikksikre hovedgater og hovedveier

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Årsmelding 2005. bergensprogrammet

Årsmelding 2005. bergensprogrammet Årsmelding 2005 bergensprogrammet Mai 2005 Bergensprogrammets 9 hovedmål 1 Trafikkveksten skal dempes 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern

Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern Vurdering av avbøtende TS-tiltak på lokalvegnettet i Hamar Region øst Hamar kontorsted 08.04.2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Oppsummering... 2 3. Alternative bomplasseringer

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

Februar 2007. Byggeprogram 2007

Februar 2007. Byggeprogram 2007 Februar 2007 Byggeprogram 2007 INNLEDNING BYGGEPROGRAM 2007 2 Gang- og sykkelprosjekter 5 Trafikksikring 6 Kollektivtiltak 7 Planlegging 7 Øvrige riksveger, strekningsvise tiltak 8 Stamveger 8 Fylkesveger

Detaljer

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 RISIKO I TAXITRAFIKK 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 Notatet tar for seg statistikken for trafikkulykker med personskade der taxi er involvert. Datagrunnlaget er utarbeidet av Statistisk

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 11.3.2014 Nes kommune

Vedtatt i kommunestyret 11.3.2014 Nes kommune Vedtatt i kommunestyret 11.3.2014 Nes kommune Oppdragsgiver: Nes kommune Rapportnavn: Trafikksikkerhetsplan 2013-2017 Utgivelsesdato: 11. mars 2014 Fremsidefoto: Thor Albertsen Oppdrag: Oppdragsansvar:

Detaljer

Forord... 3. Sammendrag... 6. 1. Innledning... 7. 2. Innføring i trafikksikkerhetsarbeid... 9

Forord... 3. Sammendrag... 6. 1. Innledning... 7. 2. Innføring i trafikksikkerhetsarbeid... 9 Forord Denne bacheloroppgaven er en før-/ etterundersøkelse av effekten på fartsdempende tiltak ved barneskoler. Oppgaven vil gå i dybden på fartsdempende tiltak utført ved 60 skoler i Bergen og omegn

Detaljer

Trafikksikkerhet 2010-2013

Trafikksikkerhet 2010-2013 KOMMUNAL OFFENTLIG UTREDNING 2009:3 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 Beregnet til Nedre Eiker kommune Dokument type Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Dato September 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet Sikring håndbok 231 Egil Haukås, Vegdirektoratet Hensikten med sikringen Ved hjelp av fysiske hinder å: Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet Hindre at

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Vegtrafikkulykker OPPLAND 2014

Vegtrafikkulykker OPPLAND 2014 Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse 3.6.215 Vegtrafikkulykker OPPLAND 214 Roger Ellingsen Statens vegvesen) side 1 INNHOLD FORORD... 2 Sammendrag Vegtrafikkulykker med personskade i

Detaljer

Høringsutkast November 2014

Høringsutkast November 2014 Høringsutkast November 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Fredrikstad 4 2.1 Statens vegvesen 4 2.2 Østfold fylkeskommune 4

Detaljer

FOR STAVANGEER 2009-2012

FOR STAVANGEER 2009-2012 H Ø R I N G S U T K A S T T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N FOR STAVANGEER 2009-2012 1 S T A V A N G E R K O M M U N E K U LT U R O G B Y U T V I K L I N G T R A N S P O R T P L A N A V D E L I

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen Region øst, sør, vest, midt, nord. NA-Rundskriv 05/04. Fartsgrensepolicy

Statens vegvesen. Statens vegvesen Region øst, sør, vest, midt, nord. NA-Rundskriv 05/04. Fartsgrensepolicy Statens vegvesen Statens vegvesen Region øst, sør, vest, midt, nord NA-Rundskriv 05/04 Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Finn Harald

Detaljer

Tvil om trafikksikkerhetseffekten

Tvil om trafikksikkerhetseffekten 1 NTNU/Tekna - Kursdagene 2009 Samferdsel 2009 2 Oppmerkede, ikke signalregulerte gangfelt Utfordringen: GANGFELT strategiske valg knyttet til sikkerhet, fart og utforming Foreleser: Professor Stein Johannessen

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR STAVANGER 2010-2013

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR STAVANGER 2010-2013 VEDTATT 01.11.2010 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR STAVANGER 2010-2013 1 STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING TRANSPORTPLANAVDELINGEN 2 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR STAVANGER 2010-2013 VEDTATT 01.11.2010 3 INNHOLD

Detaljer

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 Oktober 2013 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og

Detaljer

Trygghet og sikkerhet

Trygghet og sikkerhet TØI-rapport 1009/2009 Forfattere: Michael Sørensen og Marjan Mosslemi Oslo 2009, 140 sider Sammendrag: Trygghet og sikkerhet Trafikksikkerhetstiltaks effekt på myke trafikanters trygghetsfølelse En litteraturstudie

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE

ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE JANUAR 2014 INNHOLD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 3 ELEVTALLSPROGNOSE FOR BERGEN KOMMUNE... 6 SKOLER I ARNA BYOMRÅDE... 7 SKOLER I BERGENHUS

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

ELEVTALLSPROGNOSE 2015-2030 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE

ELEVTALLSPROGNOSE 2015-2030 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE ELEVTALLSPROGNOSE 2015-2030 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE JUNI 2015 INNHOLD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 3 PROGNOSE FOR BERGEN KOMMUNE... 6 SKOLER I ARNA BYDEL... 7 SKOLER I BERGENHUS BYDEL... 15

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV. Kyrre Gustav Gran. Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser for trafikale forhold

OPPDRAGSLEDER. Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV. Kyrre Gustav Gran. Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser for trafikale forhold OPPDRAG Plan 2499P Paradis sør - rekkefølgebestemmelser trafikk OPPDRAGSNUMMER 15063001 OPPDRAGSLEDER Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV Kyrre Gustav Gran DATO Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Det foreligger planer om å utbygge boligområdet Risingjordet i Skien, se kartet nedenfor.

Det foreligger planer om å utbygge boligområdet Risingjordet i Skien, se kartet nedenfor. NOTA T Oppdrag Trafikkvurdering Risingjordet Skien Kunde Fjellvåken Holding AS og FIHA Gruppen AS / Skien komm une Notat nr. 01/2014 Dato 2014/12-01 Til Fra Rambøll v/christian Trankjær Kopi 1. Utbygging

Detaljer

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? INFO OM ARBEID Informasjonsansvarlig Stengte veier i hele anleggsperioden: Jonas Lies vei stenges permanent for utkjøring til Fjøsangerveien før oppstart av byggearbeidene.

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2007. Gangfeltkriterier

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2007. Gangfeltkriterier Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2007 Gangfeltkriterier VEILEDNING Håndbok V127 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer