Det er i samråd med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsnivåer for utredning:

Transkript

1

2 1. Bakgrunn Borettslaget består av 205 boenheter, fordelt på 141 leiligheter i terrasseblokker og 64 leiligheter i rekkehus. Vurderingene ble gjort separat for rekkehus og terrasseblokker. På bakgrunn av klager på kalde hus fra beboerne i rekkehusene ble det lagt størst vekt på mulighetene for oppgradering av disse. Dette notatet er en oppsummering av konklusjonene og vurderingene i rapporten, og er blant annet ment for opplysning av beboerne i borettslaget. 2. Informasjon om alternativene Det er i samråd med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsnivåer for utredning: Nærmest mulig passivhus - standard Borettslaget ønsker å undersøke muligheten for å rehabilitere til passivhus standard for boliger definert i NS Dette vurderes mest som aktuelt for rekkehusene som har behov for en større oppgradering. Alternativ 1 Terrasseblokker: Isolasjon på gavlvegg erstattes med nytt og tykkere isolasjonslag Langvegger mot terrasser på begge sider isoleres utvendig Isolering av gulv mot parkeringskjeller på undersiden med vakumisolasjon Tak isoleres utvendig Utskifting til superisolerende vinduer og dører Montering av adskilte enheter for balansert ventilasjon for hver boenhet Elektrisk romoppvarming beholdes som det er. Montering av solfangere og luft-vann varmepumpe for oppvarming av tappevann i sentralene. Rekkehus: Utvendig isolering av vegger og tak, samt montering av ny tett vindsperre Innvendig isolering av gulv i sokkeletasje med vakumisolasjon Utvendig isolering av kjellervegger under grunnen. Utskifting til superisolerende vinduer og dører Montering av adskilte enheter for balansert ventilasjon for hver boenhet Montering av solfangere på tak for oppvarming av tappevann. Panelovner fjernes og erstattes med en luft-luft varmepumpe. Elektrisk gulvvarme bad beholdes /nl 20. september 2011 Side 2 av 17

3 Realistisk mellomnivå Dagens forskriftsnivå eller lavenergihus klasse 1 eller 2 (etter NS 3700) velges som et mellomnivå. Aktuelle tiltak begrenses til det som synes enkelt å gjennomføre og som gir mest energibesparelse for pengene. Alternativ 2 Terrasseblokker: Isolasjon på gavlvegg erstattes med nytt og tykkere isolasjonslag Tak isoleres utvendig Utskifting til superisolerende vinduer og dører Montering av adskilte enheter for balansert ventilasjon for hver boenhet Elektrisk romoppvarming beholdes som det er. Montering av solfangere og luft-vann varmepumpe for oppvarming av tappevann i sentralene. Rekkehus: Utvendig isolering av vegger og tak (tykkelse redusert), samt montering av ny tett vindsperre Innvendig isolering av gulv i sokkeletasje med vakumisolasjon Utvendig isolering av kjellervegger under grunnen (redusert tykkelse ift. Alt.1). Utskifting til superisolerende vinduer og dører Montering av adskilte enheter for balansert ventilasjon for hver boenhet Montering av solfangere på tak for oppvarming av tappevann. Panelovner fjernes og erstattes med en luft-luft varmepumpe. Elektrisk gulvvarme bad beholdes. Oppgradering med sikte på bedret komfort og energibruk Det velges mest mulig rimelige løsninger for å ivareta de problemene som har blitt adressert av beboere og tilstandsanalyse. Hensikten er fokus på enkle og billige tiltak Alternativ 3 Terrasseblokker: Tak isoleres utvendig Utskifting til superisolerende vinduer og dører Elektrisk romoppvarming beholdes som det er. Montering av solfangere og luft-vann varmepumpe (tilkoblet avkastluft fra ventilasjonsanlegget?) for oppvarming av tappevann i sentralene. Rekkehus: Utvendig isolering av vegger og tak, samt montering av ny tett vindsperre Isolering av ringmur fra utsiden der det er gulv på grunn. Beboere får selv ansvaret for evt. å montere elektrisk gulvvarme for å bedre temperaturkomfort på gulv på grunn. Utvendig isolering av kjellervegger under grunnen. Utskifting til superisolerende vinduer og dører Montering av luft-luft varmepumpe For mer detaljert informasjon om alternativene, se vedlegg /nl 20. september 2011 Side 3 av 17

4 3. Sammendrag av beregninger 3.1 Generelt Det ble beregnet energibruk og kostnader for hvert alternativ. Resultatene er presentert nedenfor 3.2 Resultater fra energiberegning Resultatene tilsvarer energimerke for hele bygget og nivå etter NS 3700 (passivhus, lavenergihus etc.). Fargen i energimerke-karakteren angir hvor miljøvennlig energikildenfor oppvarmingssystemet er (les mer på ) NS 3700 Energimerke Alternativ 0: Uten tiltak på eksisterende konstruksjoner Terrasseblokker Ingen E Rekkehus Ingen D Alternativ 1: Passivhus Terrasseblokker Lavenergi klasse 1 (minimumskrav til kuldebro er ikke tilfredsstilt) B Rekkehus Lavenergi klasse 1 A Alternativ 2: Mellomnivå Terrasseblokker Lavenergi klasse 2 (minimumskrav til kuldebro og isolasjon er ikke tilfredsstilt) Rekkehus Lavenergi klasse 2 (minimumskrav til isolasjon i gulv er ikke tilfredsstilt) B B Alternativ 3: Terrasseblokker - D Rekkehus - C 250 Netto energibehov [kwh/m²år] Terrassebl Eksist. Rekkehus Eksist. Alt. 1 Rekkehus. Alt. 1 Alt. 2 Rekkehus. Alt. 2 Alt. 3 Rekkehus. Alt. 3 Energibehov oppvarming Energibehov øvrig Se flere resultater i Vedlegg /nl 20. september 2011 Side 4 av 17

5 3.3 Resultater fra kostnadsberegning Alle tiltak ble sett i sammenheng med vedlikeholdsbehovet i borettslaget, slik at utbedringstiltak kan samkjøres med vedlikeholdet. Siden alle alternativene medfører at bygningene oppgraderes og vedlikeholdsbehovet blir mindre har kostnaden for det planlagte vedlikeholdet blitt trukket fra for hvert tiltak. Dette ble gjort ved at man beregnet kostnader for alternativene for en utvalgt blokk (T11) og et utvalgt rekkehus (B8), og deretter beregnet kostnadene for tilsvarende vedlikehold for de samme byggene. Prisforskjellen ( merkostnaden ) mellom disse regnes som tiltakets kostnad og benyttes videre i lønnsomhetsberegningen av hvert av alternativene. Alt.1 Passivhus: Terrasseblokker: Prosjektkostnad: 4542 kr/m² BRA, Merkostnad: 2119 kr/m² BRA Rekkehusene: Prosjektkostnad: 8032 kr/m² BRA, Merkostnad: 3725 kr/m² BRA Alt.2 Realistisk mellomnivå: Terrasseblokker: Prosjektkostnad: 3561 kr/m² BRA, Merkostnad: 2287 kr/m² BRA Rekkehusene: Prosjektkostnad: 5925 kr/m² BRA, Merkostnad:2381 kr/m² BRA Alt.3 Lønnsomme tiltak: Terrasseblokker: Prosjektkostnad: 1856 kr/m² BRA, Merkostnad: 647 kr/m² BRA Rekkehusene: Prosjektkostnad: 4290 kr/m² BRA, Merkostnad: 1346 kr/m² BRA Tegningen viser hvilke bygninger som ble valgt ut for å beregne energibruk og kostnader (blå ring). Leilighetene som er markert med grønt har blitt termografert, resultater fra termograferingen finnes vedlagt hovedrapporten som er tilsendt styret. Se for øvrig detaljerte kostnadsberegninger i vedlegg /nl 20. september 2011 Side 5 av 17

6 3.4 Resultater fra lønnsomhetsberegning Det ble utført lønnsomhetsberegning ved tre ulike strømpriser (1,00 kr/kwh, 1,20 kr/kwh og 1,40 kr/kwh inkl. mva.) da det er meget usikkert hva som vil være gjennomsnittlig strømpris de neste 30 årene. I sammendraget har vi kun tatt med beregningen med 1,20 kr/kwh strømpris /nl 20. september 2011 Side 6 av 17

7 Lønnsomhetsberegning Terrasseblokk T11 Kostnadene er pr m2 BRA Energipris (kr/kwh): kr 1,20 Besparelse Energi (kwh/m2år) Investering skostnad (kr/m2) Årlig besparelse (kr/m2år) Nåverdi av besparelse over 30 år (kr) Nåverdi Summert (kr) Inntjeningstid (år) Tiltak Kommentar Areal Alt 1 - Passivhus 137 kr kr 164 kr kr 79 Uendelig Alt 2 - Lavenergihus 119 kr kr 143 kr kr 515 Uendelig Alt 3 - Best komfort og lønnsomhet 56 kr 647 kr 67 kr 834 kr ,6 Lønnsomhetsberegning Rekkehus B8 Kostnadene er pr m2 BRA Energipris (kr/kwh): kr 1,20 Besparelse Energi (kwh/m2år) Investering skostnad (kr/m2) Årlig besparelse (kr/m2år) Nåverdi av besparelse over 30 år (kr) Nåverdi Summert (kr) Inntjeningstid (år) Tiltak Kommentar Areal Alt 1 - Passivhus 153 kr kr 184 kr kr Uendelig Alt 2 - Lavenergihus 141 kr kr 169 kr kr 319 Uendelig Alt 3 - Best komfort og lønnsomhet 94 kr kr 113 kr kr 16 28,9 De anslåtte kostnadene er på et overordnet nivå og inneholder betydelige usikkerheter. Energipris: 1,2 kr/kwh inkl. mva, investeringsrente: 7 % /nl 20. september 2011 Side 7 av 17

8 4. Konklusjon Det vurderes generelt som krevende å oppgradere eksisterende bygningsmasse til å tilfredsstille de norske kravene til passivhus. Det finnes per i dag kun ett annet borettslag som har lykkes med å gjennomføre en slik oppgradering; Myrerenga BRL på Skedsmokorset. Først og fremst forutsetter en vellykket oppgradering at de aktuelle bygningene har en form, plassering, orientering og konstruksjon som er egnet for ombygging til passivhus. I tillegg kreves også vilje og evne hos eierne, ofte på samtidig med at det er et stort oppgraderingsbehov i bygningsmassen. Svært ofte ligger det begrensninger i prosjektet som gjør det umulig å tilfredsstille enkelte minimumskrav til komponenter. I tilfellet Åssida Borettslag er kuldebroer i konstruksjonen i terrasseblokkene et eksempel på en slik begrensning. For øvrig har verken rekkehusene eller terrasseblokkene noen enkel bygningsgeometri, og ombygging til passivhus vil derfor by på mange praktiske problemer når det er snakk om utvendig etterisolering av vegger og tak etc. med store isolasjonstykkelser (20-30 cm). Videre er ikke oppgraderingsbehovet ved Åssida Borettslag på dette tidspunktet (eller på de neste årene) så stort at det rettferdiggjør en total ombygging av bygningene. Disse forholdene medfører at ombygging til (nesten) passivhus standard blir omfattende og kostbart, og Multiconsult anbefaler derfor ikke dette alternativet. Når det gjelder alternativ 2 og 3 så slår disse ut forskjellig for terrasseblokker og rekkehus: Terrasseblokker: Alternativ 2 er en light-versjon av Alternativ 1 der vi hovedsakelig har redusert isolasjonstykkelsen, og viser seg faktisk å være mindre lønnsomt enn Alternativ 1. I Alternativ 3 er både etterisolering av vegger og gulv og nytt ventilasjonsanlegg fjernet, og det er dermed mye mer lønnsomt. Siden beboerne i terrasseblokkene ikke opplever nevneverdige plager med kalde hus / lite isolasjon og trekk anbefales det å gå for alternativ 3 i terrasseblokkene. Rekkehusene: For rekkehusene ligner alternativ 3 mer på 2, og de største forskjellene er at vi har utelatt nytt balansert ventilasjonsanlegg og etterisolering av gulv på grunn, samt at det ikke gjøres så omfattende endringer på oppvarmingsanlegget. Disse er fjernet fordi de er de mest kostnadsdrivende tiltakene. Alternativ 3 er mer lønnsomt, enklere å gjennomføre og vil gi et energibehov på nivå med det nye boliger har i dag. Problemet er at man i Alternativ 3 ikke får gjennomført etterisolering av kalde gulv på grunn, som viser seg å være et problem for flere av beboerne. Det vil imidlertid være veldig kostbart å gjøre noe med dette som et felles prosjekt for alle rekkehusene, fordi det medfører at man må inn og rive og gjenoppbygge alle gulv, fast innredning, innerdører etc. i alle leiligheter. Da anbefales det heller at hver enkelt beboer velger løsninger som gir varmere gulv (varmekabler, isolasjonsmatter etc.) når gulvet allikevel skal skiftes neste gang. Man bør også forsøke å unngå bruk av kalde gulvoverflater som fliser, betong og tynne gulvbelegg, og heller velge treverk, laminat, tepper eller lignende for å øke komforten på disse gulvene. Alternativ 3 inneholder allikevel utvendig etterisolering av kjellermurer og ringmurer, som også vil hjelpe en del mot det nåværende problemet med kalde gulv /nl 20. september 2011 Side 8 av 17

9 Vedlegg 1 Beskrivelse av alternativene Nedenfor følger en detaljert beskrivelse av de nødvendige arbeidene: Alternativ 1 Terrasseblokk Påforet isolasjon med stenderverk og korrugerte stålplater på gavlvegg rives og erstattes med nytt isolasjonssjikt av med trykkfast mineralull (Rockwool Flex system eller lignende) i 300 mm tykkelse. Isolasjonsplatene festes med lange gjennomgående skruer som skrus igjennom en lekt og festes i eksisterende betongkonstruksjon. Enkel platekledning monteres med luftet sjikt bak og vindsperre. Gesims og beslag må endres i toppen Langvegger mot terrasser på begge sider isoleres utvendig med 150 mm isolasjon (Rockwool Flex system eller lignende). Isolasjonsplatene festes med lange gjennomgående skruer som skrus igjennom en lekt. Nytt panel monteres med luftet sjikt bak som eksisterende. Isolasjonen på taket suppleres med 200 mm isolasjon og ny takpapp. Etterisolering av taket medfører at det må bygges om fra oppforet tretak til kompakt tak, samt at parapet, sluk, soilrør, ventilasjonsavkast og andre installasjoner på taket må endres. Kompakt tak er en vesenlig mer fuktsikker løsning sammenlignet med oppforet tretak. Isolering av gulv mot parkeringskjeller på undersiden med vacuumisolasjon. Isolasjonsplatene har mm tykkelse og limes på fra undersiden og holdes på plass av plater som skrues opp i trelekter som monteres i betongen. Vacuumisolasjonsplatene må kjøpes ferdig kuttet etter mål. Alle vinduer og ytterdører fjernes og erstattes med nye. Det monteres superisolerende vinduer med trelags glass, krypton gassfylling og superisolert trekarm. Vinduene må være åpningsbare og plasseres med samme avstand fra utvendig panel, og må derfor flyttes ut i veggen. På gavlvegger monteres vinduene på vinkler i isolasjonssjiktet, mens på langveggene kan vinduene trolig plasseres med opplegg på eksisterende konstruksjon. Eksisterende ventilasjonsanlegg rives og erstattes med adskilte enheter for balansert ventilasjon i hver leilighet. Tilluft hentes igjennom yttervegg i hver leilighet, mens avkastluft føres over tak via føringssjaktene for det gamle ventilasjonsanlegget. Dette vil si at hele ventilasjonsanlegget legges om, selv om det iht. vedlikeholdsplan ikke er direkte behov for dette. Elektrisk romoppvarming i form av panelovner og varmekabler på bad beholdes som det er. Montering av solfangere og luft-vann varmepumpe for oppvarming av tappevann i eksisterende varmtvannsberedere. Solfangerne monteres på taket med isolerte føringsrør ned til varmtvannsberedere i kjeller. Varmepumpe kan for eksempel monteres i kjeller og benytte varme fra parkerte biler etc /nl 20. september 2011 Side 9 av 17

10 Rekkehus: Eksisterende panel, sløyfer, lekter og vindusomramminger rives. Det monteres tynne OSB plater utenpå eksisterende stenderverk før utvendig isolering av vegger med 250 mm har mineralull (Rockwool Flex system eller lignende). Isolasjonsplatene festes med lange gjennomgående skruer som skrus igjennom en lekt og ny vindsperre. Nytt panel monteres med luftet sjikt som eksisterende. Raft og takutstikk må bygges ut for å oppnå samme visuelle uttrykk som eksisterende. Isolasjonen på taket suppleres med 200 mm isolasjon og ny takpapp. Dette bør fortrinnsvis kunne gjøres uten å rive den gamle takpappen for å unngå behov for telt under byggeperioden og redusere kostnadene. Etterisolering av taket medfører også at soilrør og gjennomføringer i taket må bygges om. Der det er kjeller må det graves opp rundt ytterveggene. Eksisterende kjellervegger isoleres utvendig med 200 mm isolasjon (XPS eller tilsvarende). Det monteres ny fuktsikring rundt muren og dreneringen fornyes. Isolasjonen pusses med system for puss på isolasjon over bakkenivå. Gulv i sokkeletasje og gulv på grunnen isoleres med mm vakumisolasjonsplater på oversiden der dette er mulig (ikke bad og våtrom). Arbeidene må utføres innenfra og medfører at alle gulv må tas opp og legges på nytt. Vakumisolasjonsplatene må kjøpes ferdig kuttet etter mål. Det forutsettes at tiltaket ikke reduserer takhøyden innvendig med mer enn 50 mm, men det er fare for at tiltaket medfører at etasjehøyden blir lav. Tiltaket vurderes som meget kostbart på grunn av at det medfører store inngrep i innredning og innvendige overflater i boligene. Alle vinduer og ytterdører fjernes og erstattes med nye. Det monteres superisolerende vinduer med trelags glass, krypton gassfylling og superisolert trekarm. Vinduene må være åpningsbare og plasseres med samme avstand fra utvendig panel som tidligere, og må derfor flyttes ut i veggen. Vinduene monteres på vinkler i isolasjonssjiktet. Vindsperre rundt vinduene utføres med mansjetter i produktsystem godkjent for dette. Eksisterende ventilasjonsanlegg (avtrekksvifter) rives, tilluftsluker tettes og dette erstattes med adskilte enheter for balansert ventilasjon i hver leilighet. Tilluft hentes igjennom yttervegg i hver leilighet, mens avkastluft føres over tak. Panelovner fjernes. Varmekabler i på bad og lignende beholdes. Det monteres en luft-luft varmepumpe for hver enhet som står for romoppvarming utenom på bad. Det monteres solfangere på taket i hver leilighet som dekker 50 % av tappevannbehovet. Elektrisk varmeelement for topplast /nl 20. september 2011 Side 10 av 17

11 Alternativ 2 Terrasseblokk Påforet isolasjon med stenderverk og korrugerte stålplater på gavlvegg rives og erstattes med nytt isolasjonssjikt av med trykkfast mineralull (Rockwool Flex system eller lignende) i 200 mm tykkelse. Isolasjonsplatene festes med lange gjennomgående skruer som skrus igjennom en lekt og festes i eksisterende betongkonstruksjon. Enkel platekledning monteres med luftet sjikt bak og vindsperre. Gesims og beslag må endres i toppen Isolasjonen på taket suppleres med 150 mm isolasjon og ny takpapp. Etterisolering av taket med denne isolasjonsmengden medfører trolig at det må bygges om fra oppforet tretak til kompakt tak, samt at parapet, sluk, soilrør, ventilasjonsavkast og andre installasjoner på taket må endres. Kompakt tak er en vesenlig mer fuktsikker løsning sammenlignet med oppforet tretak. Alle vinduer og ytterdører fjernes og erstattes med nye. Det monteres superisolerende vinduer med trelags glass, argongass-fylling og superisolert trekarm. Vinduene må være åpningsbare og plasseres med samme avstand fra utvendig panel, og må derfor flyttes ut i veggen. På gavlvegger monteres vinduene på vinkler i isolasjonssjiktet, mens på langveggene kan vinduene trolig plasseres med opplegg på eksisterende konstruksjon. Eksisterende ventilasjonsanlegg rives og erstattes med adskilte enheter for balansert ventilasjon i hver leilighet. Tilluft hentes igjennom yttervegg i hver leilighet, mens avkastluft føres over tak via føringssjaktene for det gamle ventilasjonsanlegget. Dette vil si at hele ventilasjonsanlegget legges om, selv om det iht. vedlikeholdsplan ikke er direkte behov for dette. Elektrisk romoppvarming i form av panelovner og varmekabler på bad beholdes som det er. Montering av solfangere og luft-vann varmepumpe for oppvarming av tappevann i eksisterende varmtvannsberedere. Solfangerne monteres på taket med isolerte føringsrør ned til varmtvannsberedere i kjeller. Varmepumpe kan for eksempel monteres i kjeller og benytte varme fra parkerte biler etc /nl 20. september 2011 Side 11 av 17

12 Rekkehus: Eksisterende panel, sløyfer, lekter og vindusomramminger rives. Det monteres tynne OSB plater utenpå eksisterende stenderverk før utvendig isolering av vegger med mm har mineralull (Rockwool Flex system eller lignende). Isolasjonsplatene festes med lange gjennomgående skruer som skrus igjennom en lekt og ny vindsperre. Nytt panel monteres med luftet sjikt som eksisterende. Raft og takutstikk må bygges ut for å oppnå samme visuelle uttrykk som eksisterende. Isolasjonen på taket suppleres med 150 mm isolasjon og ny takpapp. Dette bør fortrinnsvis kunne gjøres uten å rive den gamle takpappen for å unngå behov for telt under byggeperioden og redusere kostnadene. Etterisolering av taket medfører også at soilrør og gjennomføringer i taket må bygges om. Der det er kjeller må det graves opp rundt ytterveggene. Eksisterende kjellervegger isoleres utvendig med 100 mm isolasjon (XPS eller tilsvarende). Det monteres ny fuktsikring rundt muren og dreneringen fornyes. Isolasjonen pusses med system for puss på isolasjon over bakkenivå. Alle vinduer og ytterdører fjernes og erstattes med nye. Det monteres superisolerende vinduer med trelags glass, argongass-fylling og superisolert trekarm. Vinduene må være åpningsbare og plasseres med samme avstand fra utvendig panel som tidligere, og må derfor flyttes ut i veggen. Vinduene monteres på vinkler i isolasjonssjiktet. Vindsperre rundt vinduene utføres med mansjetter i produktsystem godkjent for dette. Eksisterende ventilasjonsanlegg (avtrekksvifter) rives, tilluftsluker tettes og dette erstattes med adskilte enheter for balansert ventilasjon i hver leilighet. Tilluft hentes igjennom yttervegg i hver leilighet, mens avkastluft føres over tak. Panelovner og varmekabler i på bad og lignende beholdes. De beboere som har installert luft-luft varmepumpe beholder denne. Det monteres solfangere på taket i hver leilighet som dekker 50 % av tappevannbehovet /nl 20. september 2011 Side 12 av 17

13 Alternativ 3 I alternativ 3 er det lagt mer vekt på forbedring av innemiljø sammen med de mest nødvendige energitiltakene, og dette er sett nærmere i sammenheng med borettslagets behov for vedlikehold de neste 10 årene (ref. vedlikeholdsplan av 28. apr. 08). Nedenfor følger en beskrivelse av de nødvendige arbeidene med angivelse av anbefalt ca. tidspunkt for å gjennomføre tiltaket: Tiltak Terrasseblokker Skifte ut varmtvannsberedere og legge om til oppvarming av tappevann med varmepumpe. (Varmepumpe på avtrekksluft fra boliger eller parkeringsgarasje, eller bergvarmepumpe. Solfanger kan også vurderes) Nye energisparende lysarmaturer med bevegelsessensor i fellesarealer. Fornye ventilasjonsanlegg. Nye vifter og avansert styringssystem for tilstedeværelse. Bør vurderes tilkoblet varmepumpe på avtrekksluften som varmer tappevann. Vinduer skiftes til 3-lags superisolerende ruter. Dører skiftes også. Det forventes at prisen på denne typen ruter vil være vesentlig redusert i 2018 kontra i dag. Etterisolering av tak. 100 mm etterisolering ved skifte av takpapp. Rekkehus Beboere anbefales å selv bytte innvendig gulvbelegg på grunn (+ evt varmekabler) for å bedre komforten Luft-luft varmepumpe monteres der det ikke allerede er montert. Full etterisolering og tetting av rekkehusene kombinert med skifte av drenering, nye vinduer og dører, ny takpapp og nytt panel. Utvendig isolering av vegger med 100 mm hard mineralull Isolasjonen på taket suppleres med 100 mm isolasjon og ny takpapp. Utvendig isolering av ringmur og kjellermurer, ses i sammenheng med bytte av drenering (ikke nødvendig på alle) 100 mm isolasjon. Vinduer og dører skiftes til 3-lags superisolerende ruter /nl 20. september 2011 Side 13 av 17

14 Vedlegg 2 Resultater energiberegning Oppvarming [kwh/m²] Totalt netto energibehov [kwh/m²] Totalt levert energibehov [kwh/m²] Alternativ 0: Som eksisterende Energibereging iht NS 3031 Alternativ 1: Passivhus Energibereging iht NS 3700 Alternativ 2: Mellomnivå Energibereging iht NS 3700 Alternativ 3: Energibereging iht NS 3031 Rekkehus Rekkehus Rekkehus Rekkehus Totalt behov levert energi [kwh/m²år] Terrassebl Eksist. Rekkehus Eksist. Alt. 1 Rekkehus. Alt. 1 Alt. 2 Rekkehus. Alt. 2 Alt. 3 Rekkehus. Alt. 3 Levert energi /nl 20. september 2011 Side 14 av 17

15 Vedlegg 3 Kostnadsberegning ALT1 - Passivhus Alle priser inkl. mva. Tiltak Oppgradering Areal, m2 Pris per m2 Kostnad Vedlikehold Kostnad per Fratrekk m² BRA Nødvendig vedlikehold, fratrukket Pris per m2 Vedlikeholdsplan Merkostnad Merkost per Merkostnad m2 BRA Terrasseblokk T11 Ny isolasjon gavlvegg 300 mm flex 340 kr kr kr - kr Isolasjon langvegger 150 mm flex 501 kr kr Bytte panel kr kr kr Isolasjon tak 200 mm + tekking 586 kr kr Ny tekking kr kr kr Isolasjon gulv 30 mm vacuum 586 kr kr kr - kr Vinduer 287 kr kr kr kr kr Verandadører 64 kr kr kr kr kr Dører 10 kr kr kr kr kr Balansert ventilasjon kr 800 kr Skifte vifter, fra vedlikeholdsplan kr kr Solfangere 35 kr kr kr - kr Luft-vann varmepumpe kr kr - kr Rigg og drift 10 % kr % kr kr SUM kr kr kr kr kr Støtte fra ENOVA 600 SUM etter støtte kr kr Rekkehus B8 Isolasjon alle vegger o.t. 250 mm flex 546 kr kr Bytte panel kr kr kr Drenering og 200mm isolasjon under terreng 150 kr kr Bytte drenering kr kr kr Isolasjon tak 200 mm + tekking 275 kr kr Ny tekking kr 800 kr kr Isolasjon gulv 30 mm vacuum 244 kr kr kr - kr Vinduer 147 kr kr kr kr kr Verandadører 5 kr kr kr kr kr Dører 10 kr kr kr kr kr Balansert ventilasjon 766 kr 900 kr kr Riving panelovner kr kr - kr Solfangere 23 kr kr Luft-luft varmepumpe 5 kr kr kr - kr Rigg og drift 10 % kr % kr kr SUM kr kr kr kr kr Støtte fra ENOVA 600 SUM etter støtte kr kr /nl 20. september 2011 Side 15 av 17

16 ALT2 - Lavenergihus Alle priser inkl. mva. Tiltak Oppgradering Areal, m2 Pris per m2 Kostnad Vedlikehold Kostnad per Fratrekk m² BRA Nødvendig vedlikehold, fratrukket Pris per m2 Vedlikeholdsplan Merkostnad Merkost per Merkostnad m2 BRA Terrasseblokk T11 Ny isolasjon gavlvegg 200 mm flex 340 kr kr kr - kr Isolasjon tak 150 mm + tekking 586 kr kr Ny tekking kr kr kr Vinduer 287 kr kr kr kr kr Verandadører 64 kr kr kr kr kr Dører 10 kr kr kr kr kr Balansert ventilasjon kr 800 kr Skifte vifter, fra vedlikeholdsplan kr kr Solfangere 35 kr kr kr - kr Luft-vann varmepumpe kr kr - kr Rigg og drift 10 % kr % kr kr SUM kr kr kr kr kr Støtte fra ENOVA SUM etter støtte kr kr Rekkehus B8 Isolasjon alle vegger o.t mm flex 546 kr kr Bytte panel kr kr kr Drenering og 100 mm isolasjon under terreng 150 kr kr Bytte drenering kr kr kr Isolasjon tak 150 mm + tekking 275 kr kr Ny tekking kr 800 kr kr Vinduer 147 kr kr kr kr kr Verandadører 5 kr kr kr kr kr Dører 10 kr kr kr kr kr Balansert ventilasjon 766 kr 900 kr kr Solfanger 23 kr kr kr - kr Luft-luft varmepumpe 5 kr kr kr - kr Rigg og drift 10 % kr % kr kr SUM kr kr kr kr kr Støtte fra ENOVA 600 SUM etter støtte kr kr /nl 20. september 2011 Side 16 av 17

17 ALT3 - Lønnsomme tiltak Alle priser inkl. mva. Tiltak Oppgradering Areal, m2 Pris per m2 Kostnad Vedlikehold Kostnad per Fratrekk m² BRA Nødvendig vedlikehold, fratrukket Pris per m2 Vedlikeholdsplan Merkostnad Merkost per Merkostnad m2 BRA Terrasseblokk T11 Isolasjon tak 150 mm + tekking 586 kr kr Ny tekking kr 800 kr kr Vinduer 287 kr kr kr kr kr Verandadører 64 kr kr kr kr kr Dører 10 kr kr kr kr kr Oppgradering ventilasjonsanlegg kr Skifte vifter, fra vedlikeholdsplan kr kr Luft-vann varmepumpe tappevann kr kr - kr Rigg og drift 10 % kr % kr kr SUM kr kr kr kr kr 647 Støtte fra ENOVA 0 SUM etter støtte kr kr 647 Rekkehus B8 Isolasjon alle vegger o.t. 100 mm flex 546 kr kr Bytte panel kr kr kr Drenering og 100 mm isolasjon under terreng 150 kr kr Bytte drenering kr kr kr Isolasjon tak 100 mm + tekking 275 kr kr Ny tekking kr 800 kr kr Vinduer 147 kr kr kr kr kr Verandadører 5 kr kr kr kr kr Dører 10 kr kr kr kr kr Luft-luft varmepumpe 5 kr kr kr - kr Rigg og drift 10 % kr % kr kr SUM kr kr kr kr kr Støtte fra ENOVA 0 SUM etter støtte kr kr /nl 20. september 2011 Side 17 av 17