From: Lasse Meholm Sent: 30 May :35:01 To: Torunn Hjorthol Cc: Subject: ByPlan - styringsgruppe? Hei.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "From: Lasse Meholm Sent: 30 May 2014 07:35:01 To: Torunn Hjorthol Cc: Subject: ByPlan - styringsgruppe? Hei."

Transkript

1 Hei. From: Lasse Meholm Sent: 30 May :35:01 To: Torunn Hjorthol Cc: Subject: ByPlan - styringsgruppe? Jeg har fått tilsendt byutviklingplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke. Jeg var leder i Næringsrådet i 2011 og 2012, og var muligens den viktigste grunnen til at næringsrådet ikke ble lagt ned, slik det tidligere styret og komunepolitikere foreslo. Jeg var medlem av næringsrådet i 2 år ved en tidligere anledning, med Tore Vestby som leder. Jeg fikk laget en strategi for næringsutviling i Drøbak, som det nye styret i næringsrådet ikke har fulgt opp. Jeg arbeider til daglig med strategiutvikling for banker og finans sektoren. edlagt - Her finnes mye gjennomarbeidet materiale for en Byplan. Som det sies" En gjennomføring uten en strategi er like ille som en strategi som ikke gjennomføres", og Frogn Kommune gjennomfører både det ene og det andre, uten en strategi. Kommuneplanen er en dårlig erstatning for en strategi. Jeg kan godt tenke meg å få muligheten til å delta i det spennende arbeide deres. Er det noen mulighet for at jeg kan bli med i en styringsgruppe eller lignende? ennlig hilsen Lasse Meholm CEO el: Software and Consultancy for the financial market

2 Mål og strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen. Denne figuren eies av Follo Næringsråd, Frogn Næringsråd har tillatelse til å bruke den her. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 1

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Kort fortalt Prosess Statistikk Prioritering og prosjektplan Frogn er en god kommune å bo i Drøbak Sentrum Turisme Drøbak City Kunst og gallerier (kunstbyen) /Museum Håndverkere, Bygg & Anlegg En gros virksomhet Næringsklynger, satellitt kontor Omdømme / Branding Den menneskelige kapital Areal UMB Infrastruktur Offentlig transport Tele og digital kommunikasjon Sjøveien Sammenligning med andre Frogn Næringsråd / næringsforeninger Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 2

4 Innledning Frogn Næringsråd er en medlems organisasjon som omfatter alle typer bedrifter i Frogn Kommune. Det styret som er ansvarlig for denne planen ble valgt 5. mai Det er ca. 120 medlemsbedrifter februar Styret består av: Lasse Meholm, Per O. Jacobsen, Ian Parker, Eva Tenden og Møyfrid Hveding. Prosessen frem mot et endelig innspill har vært: 5. Januar 2012 møter med en utvidet gruppe personer, en «brain storming» kveld Deltagere her var: Lasse Meholm, Ian Parker, Per O.Jacobsen, Espen Olafsen, Enzo Finger, Pål Fure, Vera Olsnes, Gunvald Øya, Kjersti Aune(tilhører) Invitert men kunne ikke komme: Eva Johansen, Ragnar Sørli 22. Januar Styremøte for å konkretisere forslagene, og gå gjennom dokument 14. Februar Møte i 5.januar gruppen, med utvidelse med Verneforeningen Gamle Drøbak ved Ivar Høyvik og Bygg & Anleggsbransjen ved Sindre Sandberg. 27. Februar Kveldsmøte for alle medlemmene 28 februar Ferdigstilling og overlevering av innspillet til kommunen Den viktigste funksjonen til dette innspillet er å lage grunnlag til kommunens rullering av Kommuneplanen. Samtidig er dette et frittstående dokument som representerer Frogn Næringsråd sitt forslag til den næringspolitikk Frogn Kommune bør ha i perioden frem til Vi har hatt et ønske om at våre innspill skal være konkrete, inneholde forslag til prosjektplan og være «politiker vennlige». Med «politiker vennlige» mener vi at det skal kunne fremmes konkrete forslag i kommunestyret som det på det nærmeste er mulig å stemme over. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 3

5 Kort fortalt. Innledningsvis har vi trukket ut noen få saker for de som har dårlig tid. De fleste av disse og mange flere blir behandlet utdypende i det følgende. Verdien av næring. Et godt næringsliv i Frogn er grunnmuren i hele kommunen. De ansatte generer mer enn halvpartene av alle skatteinntekter til kommunen. Næringen medfører at innbyggere kan handle alt fra matvarer og kunst til byggevarer i nærmiljøet. Næringen bygger hus, skoler og pleiehjem. Næringen leverer opplevelser, glede og nytelse til befolkningen. Næringen sørger for at 37,4 % av oss slipper å pendle til Oslo hver dag og dermed får et bedre liv med familien. Næringen gjør oss stolte av å bo her, og skaper vår identitet og den gode historien. Det hadde hverken vært julebyen, badebyen, sommerbyen, cafebyen eller noe annet uten næringen. Vi hadde faktisk ikke eksistert. Bokommunen Frogn. Frogn Kommune er en relativt god kommune å bo i, synes vi i alle fall selv. Det finnes gode kommunale tilbud, stort utvalg av butikker og restauranter og godt miljø for turer i skog og mark, samt idrett. Men for noen år siden startet en periode hvor Frogn sin popularitet blant de som ikke bor her reduseres. I dag tar det nær dobbelt så lang tid å omsette en enebolig i Frogn i forhold til Ski. Folk som flytter på seg prioriterer å bosette seg der kommunikasjonen til Oslo er best, det betyr langs togskinnene. 1)Det betyr at kommunikasjon til Oslo må forbedres betraktelig. Drøbak sentrum. Drøbak sentrum har de siste 50 årene endret karakter fra å være et idyllisk bysentrum med yrende liv nærmest døgnet rundt, med mange ulike butikker (detaljhandel) i all bransjer, fulle restauranter og et aktivt uteliv i helgene. Mye av detaljhandel er byttet ut med leger, tannleger, eiendomsmeglere, banker, hus og kjøkken selgere og boliger. Dette er et resultat av konvertering av næring til bolig og bygging av nye boliger, uten at det er bygget mer næring i sentrum. Fremveksten av kjøpesentre som Vinterbro, Ski Storsenter og etter hvert Vestby gjør at strategien for Drøbak sentrum må endres. Infrastruktur for bilparkering har på ingen måte fulgt med i utviklingen, snarere tvert imot, ved at Kommunen hvert år reduserer tilgjengelige parkeringsplasser i sentrum. Ut fra dette kommer 3 helt nødvendige grep som må tas 1) Det må bygges 400 nye parkeringsplasser i sentrum 2)Konvertering fra næring til bolig må stoppes for all fremtid 3)Det bør tilføres i størrelsesorden 500 nye arbeidsplasser i sentrum, helst kontorarbeidsplasser. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 4

6 Turisme. Vi har arvet unike verdier fra tidligere generasjoner innen turisme. Vi har en helt spesiell og svært idyllisk småby med pittoreske trehus, trange smug og en fantastisk atmosfære. I tillegg har vi Oscarsborg med sin historie og unike arkitektur samt Akvariet. Dette gir grunnlag for turisme og handel. Mye godt arbeidet er gjort, men langt mer gjenstår.1) For det først må vi ta vare på arven ved å unngå at det bygges «tidsriktig og med flate tak» i sentrum, arkitekturen og atmosfæren må være uforandret. 2)For den andre må vi bli bedre til å foredle våre muligheter gjennom økt satsning på turisme, få mer hotell kapasitet muligens også en campingplass, og starte nye og innovative prosjekter for å trekke gjester hit året rundt (ikke bare sommer). Utvikling og bygg. Vi har bak oss utbyggingen av Lensmannssvingen, Drøbak Gjestehavn og andre hvor utbyggere og investorer la ned betydelig arbeide og investering og hvor kommunen ombestemte seg etter en lang prosess. Det finnes også mange eksempler på at byggesaker har tatt svært lang tid. Dette har ført til dårlige løsninger og sløsing med tid og penger både for investorer/utbyggere og kommunen. 1)Det er på tide å lage gode retningslinjer, en bedre prioritering i byggesaker og raskere saksbehandlingstid av byggesaker i kommunen. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 5

7 Prosess. Frogn Næringsråd er usikker på om dagens ordning med kommuneplan er den beste måte å planlegge fremtiden for en kommune og dens innbyggere på. Vi foreslår derfor en løpende prosess med oppdateringer og endringer av plan. Plan deles i 3: 1)Plan for neste 12 måneder, 2)Plan for neste 3 år, 3)plan for neste 12 år. Hver januar møtes næring og politikere til et planleggingsmøte. Der starter man med å hente frem årsplanen fra sist år. Så går man gjennom hvert punkt og finner ut om man har nådd planen for de siste 12 måneder, hvorfor det eventuelt ikke er nådd, hva som skal til få å nå disse målene etc. Så går man gjennom 3 og 12 år planen for å se om man har behov for å korrigere noe. Til slutt legges planene for neste år, 3 år og 12 år. Ny plan Gjennomføre Gjennomføre Ny plan Utvikling av næring i Frogn kommune og i hele Follo for den sakens skyld er mer et resultat av at «ting har bare blitt som de har blitt» enn av strategi og god styring. Det har de siste 50 årene vært liten samhandling mellom politikere og næringsdrivende. Politikere har i mange saker helt ignorert innholdet i kommuneplanen, og de fleste næringsdrivende har ikke en gang lest den. For å lykkes med en politikk og strategi som er til det beste for næringen og kommunens innbyggere må det på pass langt bedre samhandling og felles mål. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 6

8 De 5 viktigste aktivitetene som må gjennomføres så snart som praktisk mulig. Ingen aktivitet fra kommunens side er viktigere enn disse 5. Mer informasjon om hver enkelt senere i dette dokument. 1 Parkering i Drøbak Sentrum Det må etableres minst 400 nye parkeringsplasser i tillegg til de som finnes i dag. En av flere løsninger kan være 3 etasjer under bankløkka. 2 Saksbehandling i kommunen. Saksbehandlingen tar i mange tilfelle så lang tid at det ødelegger fremdriften i etablering av nye arbeidsplasser. 3 Infrastruktur Internett: store deler av Drøbak er fremdeles uten optiske internett. Buss/båt: kommunikasjonen til Oslo hemmer utvikling av et attraktivt næringsliv. 4 Turisme og andre «dagdrivere» Fremtiden bringer mer fritid til flere og det gir Drøbak mange muligheter. En gruppe er de som «driver dank» og skal fylle en fin fridag. En annen gruppe er de som ønsker weekend opphold og spennende aktiviteter. 5 Utvikling av et aktivt sentrum I Drøbak sentrum er anslagsvis 80 % av arealene bolig og 20 % næring. Dette bidrar til et dødt sentrum store deler av året. Det er ønskelig med et nærmere 50/50 fordeling der første etasje er detaljhandel, leger/tannleger, kontorer i 2./3. etasje, og gjerne boliger øverst. Økonomi. Her finnes en liten liste over estimerte kostnader på noen av forslagene i dette dokument. Disse kostnadene er ikke nødvendigvis kommunens alene. Parkering i sentrum, 3 etasjer under bankløkka 60 millioner Turist Informasjonen (opp fra 0,4 million) 1,5 million i året Forbedret saksbehandling i byggesaker, 2 nye ansatte 1,2 millioner i året Prosjekt for å forbedre omdømme, branding og «tenk om» 0,5 million Forbedret kommunikasjon til Oslo Ruter Forbedret infrastruktur på internett Telenor, Get,.. Skape møteplasser for næringslivet (Frogn Næringsråd) 0,3 million i året Pendler undersøkelse 0,1 million Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 7

9 Statistikk. I Drøbaks storhetstid på 1800 tallet var pendling til Oslo et nesten ukjent fenomen. Typisk for historien til Drøbak er perioder med ulik form for næring. En periode var det skipsfart i ulike varianter som dominerte. Så var det kunstnerne som dominerte bildet i Drøbak. I dag er både skipsfart og kunstnere nesten fraværende. Det typiske for Drøbak er en jungel av småbedrifter med fra 1 til 20 ansatte, de fleste færre enn 10 ansatte. Sommer 2011 var det personer som bodde i Frogn. Av disse arbeidet personer av disse arbeidet i Frogn, resten personer pendlet, de fleste til Oslo. Egendekning av arbeidsplasser var 37,4 % i Dette er en nedgang fra 52,5 % ti år tidligere. I samme periode er det netto skapt 115 nye arbeidsplasser i Frogn Kommune for de som bor i Frogn. Antall personer som bor i andrekommuner og pendler til Frogn har økt med nesten 500 personer. Det betyr at brutto skapning av nye arbeidsplasser er anslagsvis 600, de siste 10 årene. Tidligere undersøkelser blant de som pendler viser at et stort flertall ønsker å jobbe i Frogn. Det øker livskvaliteten til de som bor i Drøbak. Men det finnes ikke riktige jobber. Et stort flertall jobber på kontor som sekretærer, regnskap, prosjektledere, administrasjon eller økonomi. Hvilken utdannelse har de som pendler? Den største gruppen har allmenn utdanning og arbeider som oftest på kontor. Den neste største gruppen har økonomi og finans som sin utdanning. Den sist store gruppen har naturvitenskap, teknisk/ingeniør eller håndverk som sin utdannelse. En gruppe som er fraværende er håndverkere innen bygg og anlegg. Disse jobber i stor grad i Frogn og pendler ikke. Skal vi lykkes med å få mer tilfredse innbyggere må antall jobber innen kontor bedrifter økes med anslagsvis 2000 arbeidsplasser de neste 10 årene. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 8

10 Omsetning pr. næring i Frogn. Et interessant spørsmål er hvilke typer næringer som omsetter for hvilke beløp. Denne figuren er basert på 2010 regnskap. Og bare de bransjer med mer enn 50 millioner i omsetning. Det som skiller Frogn Kommune fra mange andre kommuner i sentrale strøk er at den delen som er ansatt i offentlige virksomheter er unormalt stor. Dette har forsterket seg de siste 10 årene. Ambulanse Bygg&Anlegg Teknisk Bedriftsråd Engros Eiendoms omsetning Regnskap Reklame Fast Eiendom Drøbak Sentrum Drøbak City Nest størst er Engros. Den tredje største næringen er tjenesteyting, som håndverkere, konsulenter og advokater. Samlet omsetning for alle selskaper i Frogn er ca. 3,5 milliarder kroner. Av dette utgjør Drøbak City 500 millioner og Drøbak Sentrum 200 millioner. Bygg og Anlegg utgjør 215 millioner, mens den største gruppen er Engros virksomhet med 880 millioner. Ide house of Brand og Norsk Luft Ambulanse utgjør også store deler av den samlede omsetning, til sammen nær 1 milliard. Nye arbeidsplasser personer bor i Frogn og pendler ut av kommunen. Mange av disse ønsker å arbeide i Oslo og har ikke noen ønske om å arbeide i Frogn. En stor del, muligens så mange som halvparten vil foretrekke å arbeide i Frogn om de kan tilbys jobber som er relevante for deres utdanning og erfaring. Dette gjelder sannsynligvis i størst grad personer i alderen 30 til 45 år, med barn. For å gi disse innbyggere en bedre livskvalitet er det viktig å øke antall arbeidsplasser i Frogn. Som figuren tidligere viser har disse utdanning innen almene fag, økonomi og finans, naturvitenskap og teknisk. Vi kan her kalle dem kontoransatte. Det er derfor ønskelig at antall nye arbeidsplasser i størst mulig grad skjer innen kontorarbeidsplasser. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 9

11 Bransje Omsetning Ansatte Ambulansetjenester Uoppgitt Uspesifisert engroshandel Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer Annen teknisk konsulentvirksomhet Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr Engroshandel med maskiner og utstyr til industri ellers Butikkhandel med fritidsbåter og -utstyr Engroshandel med bredt utvalg av nærings- og nytelsesmidler Oppføring av bygninger Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers Engroshandel med sportsutstyr Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler Engroshandel med kontormøbler Vvs-arbeid Detaljhandel med drivstoff til motorvogner Tjenester tilknyttet planteproduksjon Elektrisk installasjonsarbeid Kjøp og salg av egen fast eiendom Butikkhandel med klær Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Utgivelse av aviser Drift av restauranter og kafeer Butikkhandel med sportsutstyr Barnehager Innenlandske kystruter med passasjerer Reparasjon og vedlikehold av skip og båter Byggeteknisk konsulentvirksomhet Godstransport på vei Engroshandel med tekstiler og utstyrsvarer Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi Produksjon av annet elektrisk utstyr Regnskap og bokføring Eiendomsmegling Postordre-/internetthandel med annet spesialisert vareutvalg Denne listen er sortert på omsetning. Listen på neste side er sortert på antall ansatte. Disse tallene kommer fra PureHelp databasen januar Uoppgitt er i stor grad Ide House of Brands. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 10

12 Bransje Omsetning Ansatte Generell offentlig administrasjon Barnehager Ordinær grunnskoleundervisning Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Somatiske sykehjem Rehabilitering- og opptreningsinstitusjoner Rehabilitering- og opptreningsinstitusjoner Oppføring av bygninger Drift av restauranter og kafeer Rutebiltransport i by- og forstadsområde - 85 Hjemmehjelp - 79 Uspesifisert engroshandel Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Butikkhandel med klær Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked - 57 Barneverntjenester - 52 Elektrisk installasjonsarbeid Frisering og annen skjønnhetspleie Skolefritidsordninger - 47 Godstransport på vei Regnskap og bokføring Tjenester tilknyttet planteproduksjon Utgivelse av aviser Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele - døgnet 41 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Byggeteknisk konsulentvirksomhet Annen teknisk konsulentvirksomhet Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Butikkhandel ikke nevnt annet sted Butikkhandel med kjøkkenutstyr, glass og steintøy Dyrking av korn (unntatt ris), belgvekster og oljeholdige vekster - 36 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner Drosjebiltransport Private vakttjenester Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi Institusjoner innen barne- og ungdomsvern - 31 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Innenlandske kystruter med passasjerer Kioskhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 11

13 Prioritering og prosjektplan. En like viktig oppgave i planarbeidet som å velge ut hvilke aktiviteter som trenges, er å prioritere dem og sett dem inn i en form for prosjektplan. Dette er vårt forsøk på dette. Aktivitet Prioriter 0-2 år 3-4 år 5-6 år 7-12 år Parkering i Drøbak sentrum. Redusere saksbehandlingstiden i byggesaker. 1 Vurdere ulike steder og finansiering Ferdig bygget 1 20 % Nye 20 % «Nå er vi fornøyd» Infrastruktur. Fjorden/buss som infrastruktur + internett Turisme og Drøbak sentrum. Øke andelen næring, lage aktiviteter året rundt, mer satsning på turisme, etc 1 Utredet og samtale med Ruter, Telenor, Get,.. 1 Utrede og gjennomføre Gjennomført Utrede og gjennomføre Ser etter optimalisering Utrede og gjennomføre Utrede og gjennomføre Finne egnet lokale og gjennomføre et «kunstens hus» Infrastruktur Drøbak City. Branding. Gjennomføre et omdømmeprosjekt. 2 Finne egnet hus Ha det på plass 2 Forprosjekt Ferdig bygget Starte i Ferdig i 2013 Vedlikeholde Pendlerundersøkelse 3 Gjennomført Nytt og større akvarie 3 Utrede Gjennomføre Etablere minst 5 næringsklynger 3 Første 2 Neste 2 Den siste Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 12

14 Frogn er en god kommune å bo i. Et stort antall personer flytter til Frogn selv om de har jobb i Oslo eller andre kommuner. Det betyr at Frogn er et godt sted å bo og attraktivt for de som kommer andre steder fra. Men attraktiviteten er redusert de siste 5 årene. Gjennomsnittlig omsetningstid for en enebolig i Drøbak er 58 dager mens den i Ski er 30 dager. For 5 år siden var disse mer like. Utviklingen går raskt i retning av at kommuner med god infrastruktur, i særdeleshet tog, er morgendagens vinnere i kampen om de «riktige» innbyggere. Amta hadde et oppslag 22. februar som viser at prisen på boliger har falt med 4 % i 2011 i Frogn, og at snitt kvadratmeter pris er ca. 8 % lavere enn på Nesodden. Det betyr at Frogn blir en langt mindre god kommune å bo i innen 2024, dersom det ikke gjøres noe radikalt med infrastrukturen. Det gjør det nødvendig for Frogn Kommune å ta noen grep for å bedre infrastrukturen. Som oppgitt i statistikken tidligere er egendekning av arbeidsplasser redusert fra 52,5 % til 37,4 % de siste 10 årene. Er dette en ønskelig utvikling eller er dette uheldig? Er det slik at de som pendler ønsker å pendle, eller vil de foretrekke å arbeide i Frogn dersom det finnes «riktige» arbeidsplasser her? For å finne svar på dette foreslås en pendlerundersøkelse. Næringsrådet antar at så mange som 50 % av de som pendler vil foretrekke å arbeide i Frogn dersom de ble tilbudt jobber som er like gode og utfordrende som de i Oslo. Særlig gjelder dette personer som er godt utdannet med barn under 20 år, det betyr personer i alderen 25 til 45 år. Arbeide i Frogn vil gi dem opp mot 2 timer mer tid med familien i døgnet. Aksjoner: Frogn kommune får gjennomført en undersøkelse blant pendlere med hensikt å finne ut 1)hvor mange som ønsker en jobb i Frogn om de kunne velge, 2)hvor mange som helst vil pendle 3)hva slag type jobb de ser etter om de skal arbeide i Frogn. Frogn Kommune må se på infrastrukturen, se senere Egendekning av arbeidsplasser bør opp på rundt 50 % innen 4 år Det bør etableres netto minst 100 nye arbeidsplasser i året, 80 % innen kontor. Fortsatt fokus på god skole og full barnehage dekning. Fortsatt fokus på eldreomsorg. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 13

15 Drøbak Sentrum. Aktiviteten i Drøbak sentrum er gradvis redusert etter sammenslåingen for 50 år siden. I ti-året etter krigen var det fest og full fart i sentrum. Det var stor aktivitet både hos utestedene og i butikkene. Det var et vel av spennende butikker i mange bransjer. Med fremveksten av kjøpesentre de siste 20 årene har det vokst frem en handelslekkasje. Utfordringen er ikke først og fremst Drøbak City, men mer Oslo, Vinterbro, Ski og etter hvert Vestby. Antall innbyggere som pendler er økende og det medfører også økt lekkasje. Et resultat er at restaurantene i Drøbak sentrum har problemer med å overleve, flere har gått konkurs de siste årene. Butikkene er i veldig stor grad klesbutikker har lav omsetning, og mangfoldet er borte. På toppen av det hele er det etablert legekontorer, tannleger, eiendomsmeglere, salg av hus og kjøkken og annen aktivitet som ikke er detaljhandel på bakkeplan. Dette reduserer attraktiviteten og «markedsverdien» av Drøbak som turistmagnet. Frogn kommunestyret har godkjent konvertering av næring til bolig i Drøbak sentrum de siste 10 årene. Det er en kjensgjerning at de som bor i sentrum i veldig liten grad bidrar til omsetning. De reiser hjemmefra før butikkene åpner, og kommer hjem etter at de er stengt. Det er også bygget en rekke nye boliger i sentrum, som ødelegger balansen mellom næring og bolig: Flatåsen ble bygget med mange boliger Smedens utsikt og nabo huset med dyre leiligheter Lennsmanssvingen med 6 blokker fulle av leiligheter I Torggaten ble det konvertert fra næring til bolig, pluss bygget nytt Sentrumsbygget ble konvertert fra næring til bolig i de øverste etasjene Olav Thon har fått mulighet til å bygge, nesten uten næringsdel I samme tidsrom er det ikke byggen noe næring i sentrum. Med sentrum menes 5-6 minutter gange fra torget. All moderne byutvikling har en strategi om 50/50 fordeling mellom næring og bolig i sentrum. Eksempler på dette er Grilstad Marina i Trondheim med kvm næring og kvm bolig. Filipstad i Oslo, sitat Det er lagt som premiss i tidligere planer at andelen boliger skal være 50 %. Det kan i samme åndedrag nevnes byer som de siste 10 årene er trukket frem som vellykkede i å få fart i sentrum som Drammen, Grimstad og Ski, alle med næringsandeler opp mot 50 %. I verneplanen for «Gamle Drøbak» står det 70 % bolig og 30 % næring. I Drøbak Sentrum er fordelingen anslagsvis 80 % bolig og 20 % næring. Dette er en av flere årsaker til liten trafikk og redusert handel i sentrum. En annen og muligens like viktig del er mangel på trafikal infrastruktur og parkeringsplasser. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 14

16 Frogn kommune bør sette av minst 60 millioner kroner til parkering i sentrum. Dette er vurdert i så mange tiår, og tiden er overmoden for å få det gjennomført. Det har kommet flere gode forslag om mer turisme, som for eksempel forslaget fra Frp om en cruise havn på sjøtorget. Slike gode forslag har vi ikke infrastruktur til å dekke. Det blir litt som å ønske å vinne OL på 100 meter i sommer når du er norsk, 190 høy og veier 150 kg det er umulig. Først må vi få parkering og trafikal infrastruktur på plass, så kan slike gode ideer få myldre. Næringen i Drøbak sentrum har gode dager i sommermånedene og i desember. Vår og høst er det veldig stille. Det må etableres aktiviteter som trekker folk til Frogn og Drøbak sentrum resten av året. Av aktiviteter som kan nevnes er Is-skulptur festival i badeparker i februar/mars, Revyfestival i Kinoen i september/oktober, stort julemarked på torvet november/desember. Økonomi: Drøbak Sentrum står for anslagsvis 200 millioner i omsetning, som er 9 % av total omsetning. Disse 200 millioner fremkommer ved en estimering. 40 butikker og frisørsalonger x 3,5 millioner + 10 restauranter x 5 millioner + gallerier til sammen 10 millioner. En drøm? -«Låven» som Akvariet og Turistinformasjon holder hus rives og det bygges et nytt hus som rommer et dobbelt så stort akvariet, turist informasjon, ferjeselskap, UMB marine avdeling og muligens annet? Aksjon: Det må lages parkeringsplasser for minst 400 biler og 20 busser. Bankløkka tar i dag anslagsvis 150 biler. Det finnes et antall parkeringsplasser andre steder i Drøbak, men kommunen tar hvert år rundt 10 parkeringsplasser til andre formål. Antall parkeringsplasser i gå avstand fra torget må minst dobles fra i dag. Arbeidet med å finne egnet plass og gjøre et budsjett må starte umiddelbart. Dette har vært et tema i årtier, og tiden er overmoden for å handle. Frogn Kommune må beregne å måtte sette av et beløp i størrelsesorden millioner til dette, noe som tilsvarer noe mer enn gjestehavna. Det må ikke omreguleres fra næring til bolig, ikke en eneste kvadratmeter for all fremtid. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 15

17 Det må bygges næring i sentrum for minst 500 arbeidsplasser, vesentlig kontorarbeidsplasser. Brunskogen kan være et egnet sted for slik utbygging? Likeledes Sjøtorvet (etter nye parkeringsplass). Dersom det bygges 3 etasjer med parkering under bakken på bankløkka, kan det muligens bygge noe over bakken? Det må bygges minst ett signalbygg i sentrum. Eksempler på dette er rådhus, kulturhus med kino, et stort hotell, eller et nytt akvarium. Næringsutviklingen i sentrum er fragmentert og mangler styring. Dette er næringens skyld, og muligens i en viss grad gårdeiere. Resultat er at utvalget butikker er ensidig mot klær og interiør. Næringen må samhandle og få bedre utvalg. En stor matbutikk med fullsortiment som kan konkurrere med Meny på City vil bidra i stor grad. En stor Ultra butikk? (som eies av Norgesgruppen, samme eier som Meny). Finne aktiviteter, vår og høst i sentrum Turisme. Hva er turisme? Dersom et Frogn-selskap har en delegasjon fra Tyskland her noen dager i forbindelse med en lansering, er ikke det turisme? Dersom julehuset får en buss Japanere hit, er ikke det turisme? Dersom et konsulentselskap får en gruppe kunder hit på møter og spiser lunch i Drøbak, er ikke det turisme? Er det turisme når en familie som bor i Frogn en lørdag spaserer ned til sentrum, spiser lunch på gamle bakeri, tar båten til Oscarsborg og koser seg, før de avslutter på en restaurant i sentrum? Vi mener vi må se på turisme på en bredere måte og se på konsekvenser fra mange deler av næringslivet for å vurdere den totale effekten av turisme og næring i Frogn. I det videre er det mest den «tradisjonelle turisme» som omhandles. Tradisjonell turisme. Ifølge Drøbak Turistinformasjon kommer det rundt turister til Drøbak sentrum en fin sommermåned. Det ble foretatt en telling av antall personer inn til turistinformasjonen/akvariet i 2009 som viste personer i juni. Bare operaen på Oscarsborg generer turister per dag. Det ble foretatt en analyse av hvilke verdier dette har for kommunen for noen år siden. Frogn Næringsråd betviler konklusjonen i analysen som påstår at verdien er svært liten. Bluesfestivalen på Kongsberg brukte Transportøkonomisk institutt for å bergene konsekvensene av bluesfestivalen, og Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 16

18 de kom til tallet 55 millioner for kommuneøkonomien. Da var «spinn off» effektene også tatt med, for alle som direkte og indirekte tjener på dette. Hvorfor kommer turistene til Drøbak? Det er i stor grad de pittoreske små trehusene, den avslappede atmosfæren, utvalg av restauranter og cafeer, koselige smug og opplevelsen av å bli satt tilbake i tid. At det finnes aktiviteter som akvariet, julehuset, Oscarsborg og andre muligheter teller selvsagt også positivt. Det er ingen tvil om at Julehuset trekker et stort antall, særlig utenlandske, turister til Drøbak. Fremsiden Baksiden Det er derfor viktig at vi tar vare på denne «markedsverdien», forbedrer den og levere den videre til neste generasjon. Det betyr av vi må ta vare på atmosfæren, ektheten og idyllen. Dette har en betydelig verdi for næringslivet i kommunen. Det betyr at flate tak og «tidsriktig» arkitektur nok ikke bør forekomme. I så måte er det ugunstig at det er bygget «tidsriktig» i torggaten, og nå muligens badehusgaten og andre steder i sentrum. Frogn Kommune bør endre bestemmelsen i antikvarisk spesialområde slik slike «sår» ikke kan bygges i fremtiden. For næringen reduserer det «markedsverdien». De aller fleste av de som kommer er i kategorien «drive dank» en dag eller «å oppleve noe med familien» en dag. Ettersom vi nærmest totalt mangler hotell kapasitet går vi glipp av de turistene som skal oppleve noe en weekend, kurs og konferanse eller «sommerferie noen uker». Dermed blir det enda viktigere at vi gir disse gjestene den kvalitet de forventer og som gjør at de kommer igjen. Drøbak Turistinformasjon. Frogn Kommune betaler i dag for å drifte Turist Informasjonen. I tillegg «gratis» lokaler. Det utføres anslagsvis timer arbeide hvert år, basert på åpningstidene. Det utgjør en timelønn på 178 kroner, inkludert arbeidsgiveravgift og kontorutgifter. I praksis har Ferjeselskapet sponset turistinformasjonen hvert år. Innovasjon Norge har gjort en beregning som indikerer at en turistinformasjon med vårt aktivitetsnivå koster 1,5 millioner kroner i året å drifte. En stor bekymring med dagens ordning er at hele turist funksjonen er basert på personen Tom Kristiansen og det nettverk av frivillige hjelpere han råd over. Uten Tom både som julenisse og primus motor på turistinformasjonen, vil mange av dagens funksjoner forsvinne. Det er neppe noen som har oversikt over hvilke oppgaver han utfører, og langt mindre hva det vil koste å erstatte han. Akvariet og Oscarsborg. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 17

19 Disse to er viktige dragere for turist satsningen i Drøbak. Oscarsborg lever på mange måter sitt eget liv og egne budsjetter fra Forsvarets Eiendom. Det er uhyre viktig at satsningen på Oscarsborg synkroniseres med den satsningen på turisme ellers i Frogn. Akvariet er utviklet i stor grad gjennom dugnad og enkelt personer, som Tore Eriksen og Trond Belgen Hansen. Nå er det ansatt ny leder som ønsker å bygge ut tilbudet. Men penger er igjen en utfordring og man snakker om noe få tusener for å øke tilbudet betydelig. Økonomi: Turistnæringen står for anslagsvis 100 millioner i omsetning, som er 3 % av total omsetning. Aksjoner: Utvikle flere aktiviteter, gjerne tilknyttet fjorden som et å samarbeide mellom kommunen som leverandør av infrastruktur og næringen. Utvikle akvariet. Muligens å vurdere å rive dagen lokaler og bygge nytt og dobbelt så stort akvariet med skueplass under vannet, slik at man kan se fjorden under vannlinjen. Påse at alle nye hus tar vare på den gode atmosfæren. Det kan bety at flate tak og moderne utseende bør forbys og nye hus bygges i gammel stil? Arbeidet Frogn Kommune har startet om endrede bestemmelser for antikvarisk spesialområde bør ende med forbud om «tidsriktiktige» hus og flate tak, og fokusere på å ta vare på den unike atmosfæren vi har. Utvikle turist informasjonen til en enda bedre tjeneste og avsette det nødvendige beløp for en rasjonell drift. Gjerne sammen med næringsdrivende.. Beholde Tom så lenge som mulig Delta i web utvikling «visitdrobak». Bestille en ny analyse av effekten på kommuneøkonomien av turisme fra Transportøkonomisk Institutt. Mer hotell kapasitet og muligens en camping plass. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 18

20 Her er noen bilder fra Stavanger, som ser ut til å ha en meget liberal politikk hva gjelder utbygging i den gamle trehus bebyggelsen. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 19

21 Drøbak City. Drøbak City er et kjøpesenter, eid av Amfi. Amfi eier ikke tomten, men leier den, noe som begrenser mulighetene for utvidelser og fornying. Bygningen var en fabrikk, som er omgjort og kladdet på. Resultatet er en bygningsmasse som ikke kan konkurrere i utseende og attraksjon med nye sentre som Vinterbro og Ski storsenter. Konkurrenter som et nytt kjøpesenter i Vestby vil medføre økt handelslekkasje. Selv om det på sett og vis er konkurranse mellom City og Sentrum, er det bedre for næringen i Drøbak at kundene handler på City enn på Ski eller Vinterbro. Drøbak City er viktig for Drøbak. Økonomi: Drøbak City står for anslagsvis 500 millioner i omsetning, som er 14 % av total omsetning og er med det den viktigste delen for detaljhandel i kommunen. Aksjoner: Dersom Amfi har ønske om å bygge om eller utvide, bør kommunen stille seg positiv til det og bidra optimalt for en rask behandling. Til tider er den trafikale situasjonen kaotisk, spesielt på travle handelsdager. Rundkjøringen fra Åsenveien har noen ganger kø, og avkjøringen til «Portalen» og andre næringsdrivende i samme område er vanskelig. Kommunen må finne en bedre infrastruktur for bilene. Muligens ta inn bilene sørøst (merket orange) på parkeringsplassen med en ny rundkjøring slik at det er 2 veier inn til område? Eller helt andre løsninger. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 20

22 Kunst og gallerier (kunstbyen) /Museum. Opp igjennom tidene har Drøbak vært en kunstner by. Særlig aktivt på slutten av 1800 tallet, med flere kjente kunstnere bosatt en kortere og lengre perioder. Hel frem til 1970 årene var det et stort antall gallerier i Drøbak, som tiltrakk seg en betydelig masse med publikum/turister. Antall gallerier er sterkt fallende. Ettersom det fremdeles er at aktivt kunster miljø med Finnsrud, Jan Kåre Øien og en rekke andre dyktige kunstnere kan det muligens være relativt enkelt å bygge opp en ny kjerne kunstnere. Et forslag er å bygge et «kunstens hus». Enten som et nytt hus eller bruk av noe som alt finnes. Kan for eksempel storgaten 18 brukes? Det bør vær stort nok til å kunne inneholde flere atelierer, samlingsplass for kunstnere, og galleri. I størrelse anslagsvis 1000 kvadratmeter, og helst i Drøbak sentrum. Her kan kunstnere fra flere kunstformer (maleri, skulptur, glass, keramikk, og mer) arbeide sammen og utvikle er godt kreativt miljø. Slike «hub»er utvikles nå mange steder, blant annet på Nesodden. Med kunst menes ikke bare billedkunst, men en rekke andre kunstformer. Museum. Vi har alt flotte Follo museum. Her kan aktiviteten utvides med seminarer og miljø om tradisjonelle trearbeider slik det alt er tatt initiativ til. Museet kan benyttes i andre sammenhenger. Er ikke dette også turisme? Det finnes muligens andre museer som kan etableres for å øke aktivitetsnivået? Aksjoner: Få på plass et «kunstens hus». Støtte og hjelpe gallerier som har utstillinger. Ikke nødvendigvis med penger men med oppmerksomhet, energi og tilrettelegging. Støtte Drøbak kunstnerforum, Drøbak Kunstforening, og liknende initiativ. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 21

23 Håndverkere, Bygg & Anlegg. Økonomi: Håndverkere står for anslagsvis 350 millioner i omsetning, som er 10 % av total omsetning Dette sprer seg fra et stort antall enkeltmanns bedrifter til større bedrifter med ansatte. I tallet er det over 200 selskaper, anslagsvis 80 % mindre enn 5 ansatte. Det er verd å merke seg at flere av disse hyppig bidrar til sponsing av idrett og kultur i kommunen. Dette er selvsagt en viktig næring både nå og i fremtiden. Med den utbygging som skjer på Måna, Holt Park, Fossen og utvidelsene av boliger i Frogn blir dette en vekstnæring. Frogn Kommune har lykkes godt med å skaffe seg et omdømme for å være en utfordrende kommune å arbeide i for denne bransjen. Behandling av byggesaker tar lengre tid enn i andre kommuner i Follo, utfallet av en søknad kan virke tilfeldig og utbyggere må legge ned mye tid, energi og penger i prosessen. Det har det siste året blitt bedre, men vi er fremdeles langt fra der vi burde være. Frogn Næringsråd har henvendt seg til kommunen og tilbudt hjelp sammen med bygg & anlegg bransjen i Frogn. Det finnes metoder som er utprøvd i andre kommuner med hell, og som kan implementeres i Frogn for å forbedre situasjonen uten at kostnadene økes. Det kan virke som om en av løsningene kan være ansettelse av flere saksbehandlere. Klare rammer. En annen mulighet er å sette klare rammer og strategier. For eksempel virker det ineffektivt både for kommunen og utbygger når behandling av en enkel søknad om endring av en veranda befinner seg i samme saksbunke og med lik prioritering som bygging av et stort næringsbygg. Et annet eksempel er Storgaten 18, hvor eier fikk informasjon om at det kunne være mulig å omgjøre fra næring til bolig, leide inn arkitekt, brukte masse penger, forbrukte tid hos saksbehandler i kommunen, for så å få nei fra politikere. Frogn Næringsråd er glad for at det ble nei, men forundret over at det ikke ble signalisert tidligere. Det er ikke forutsigbart. Dersom kommunen har klare rammer og retningslinjer for hvordan og når det er greit med bytte av vinduer, bygging av verandaer og mindre endringer vil utbygger på forhånd vite hva som trenges og følge disse, samtidig vil saksbehandler i kommunen bruke mindre tid og kostnadene redusert. En stor del av sakene som ligger er mindre endringer som kunne få en rask og effektiv behandling om rammene var krystallklare. Et eksempel: dersom kommunens retningslinjer i sentrum er «ingen Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 22

24 omgjøring av næring til bolig noe sted i kommunen» vil ikke eiere av lokaler og tomter bry seg om å søke, og kommunen slipper å bruke tid på søknadene. Til syvende og siste vil det medføre mange nye arbeidsplasser og at de arbeidsplassene som eksisterer er tryggere i Frogn kommune. En av de tilbakemeldinger vi har fått fra bransjen er at det kan hende at noen saksbehandlere burde være dedikert store saker, og dermed utviklet spesialkompetanse og effektivitet på slike. Det er også slik at det koster penger å få saker behandlet for utbygger. Dette er viktige inntekter for kommunen. Derimot generer det ikke slike inntekter dersom kommunen bruker tid på å regulere et areal i egen regi. Men uten en slik regulering noen ganger er det andre utfordringen som oppstår. Kommunen burde utvikle en inntektsstrategi som både balanserer denne problemstillingen og er tilstrekkelig proaktiv. Aksjoner: Opprette klare rammer og retningslinjer i byggesaker Redusere saksbehandlingstiden i byggesaker, muligens med så mye som 50 % For å redusere saksbehandlingstiden, muligens ansette flere saksbehandlere? Bidra til at lokale entreprenører og håndverkere får arbeide på nye prosjekter i Kommunen Hjelpe denne gruppen til å få jobber i andre kommuner Øke profesjonaliteten og samhandlingen gjennom kurs, arrangementer Utvikle en inntektsstrategi Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 23

25 En gros virksomhet. Økonomi: Engros står for anslagsvis 880 millioner i omsetning, som er 25 % av total omsetning. Dette er den viktigste næringen i Frogn, sett ut fra omsetning. Også hva gjelder antall ansatte er dette en stor næring i Frogn Kommune. Vi har store selskaper som Foodbroker, med nærmere 100 millioner i omsetning og som ikke selger sine varer i Frogn. De har et stort lager like bak Drøbak City. De kjøper inn matprodukter fra utlandet og selger til Meny, Kiwi og en rekke større matvare selskaper. Vi har andre selskaper som for eksempel Kakkel & Peis Spesialisten AS med en omsetning nær 40 millioner pr år, som både selger engros til resten av landet og i tillegg har utsalg i Drøbak. Med Frogns strategiske plassering er dette også en satsning for fremtiden. I den sammenheng er Oslofjord Tunnelen viktig, og at den åpnes for trafikk over 7,5 tonn. To løp er også viktig for fremtiden, og kommunen bør bruke energi på å støtte opp under dette. Eller for å omformulere, ettersom bro eller tunnel er omdiskutert, Frogn burde støtte opp under bedre fjord krysning enn i dag. Denne bransjen er avhengig av at Frogn Kommune sørger for at infrastrukturen innen transport er konkurransedyktig også i fremtiden. Aksjoner: Sørge for god infrastruktur, bl.a. at Oslofjord tunnelen åpner for kjøretøyer over 7,5 tonn Sørge for annen god infrastruktur Bidra til at det dannes næringsklynger i størst mulig grad Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 24

26 Næringsklynger, satellitt kontor. Næringslivet i Frogn er svært fragmentert. Det finnes få kontorfellesskap og næringsklynger. Store deler av næringslivet består av «et lite kontor her og et lite kontor der». Det finnes et «designerhub» ved Husvik, som har bidratt til et flott miljø innen design og arkitektur. Denne er et resultat av god planlegging. Det er også vokst frem et helsemiljø i Brittania torvet, med flere leger og tannleger. Dette er ikke planlagt, bare «blitt slik». Frogn Næringsråd ønsker å bidra til at det blir en næringsklynge innen finans i det nye bygget ved Drøbak City, som Kreativ planlegger å bygge. Grunnen til finans er at det er en uvanlig høy konsentrasjon av finansfolk blant innbyggerne i Frogn, som arbeider i Oslo. All erfaring indikerer et det å samle bransjer på et lite område, gjerne i samme hus medfører en «smeltedigel» effekt som igjen medfører mer næring og nye selskaper og til siste flere arbeidsplasser. Fra Østlandets Blad Det er selvsagt umulig og uønsket for en kommune eller næringsråd å etablere slike klynger. Men det er likevel mulig å støtte opp om og muligens å initiere slike klynger når muligheten byr seg. I den grad kommunen og næringen ønsker å unngå at ting «bli slik» må man kontrollere og planlegge. Også strategien «kontorfellesskap» med mange ulike bransjer tett på hverandre i samme bygg gir en god effekt. En siste strategi er å bygge eller gjøre et samarbeide med gårdeier om satellitt kontor med hele infrastrukturen intakt, som internett, telefon, kontorpult etc. Deretter kontakte Telenor, Kværner etc. og tilby dette fremfor «hjemmekontor». Det er anslagsvis flere hundre pendlere fra Drøbak i disse store selskapene. Bransjer som er naturlig å tenke seg for «hub»: Sjømat og maritim forskning, gjerne sammen med UMB eller universitetet i Oslo. Shipping og transport på sjøen. Landbruk, gjerne sammen med UMB Videreutvikle design og arkitektur Finans, som alt er påstartet Aksjoner: Aktivt å se etter muligheter for dannelse av nye og støtte de initiativer som tas både med analyse og salg/utleie Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 25

27 Omdømme / Branding. Er det OK at de fleste restaurantene i Drøbak var stengt 5. januar og sikkert mange andre dager i lavsesongen? Er det OK at en Italiensk familie kommer til Julehuset og spør om det er andre ting å oppleve her når de likevel er her, midt på vinteren? Hvordan opplever våre gjester oss? Kommer de tilbake igjen? Snakker de positivt om oss når de kommer hjem? Er vi forutsigbare, dvs. åpner butikkene når de skal og stenger når de skal, og er service graden tilstrekkelig? Vil våre gjester komme tilbake og ta med seg venner og bekjente snart? Er vi stolte av det vi leverer? Som vertskap blir vi i fremtiden utsatt for enda større konkurranse. Det blir flere mennesker, de fleste får mer fritid og gruppen «drive dank en dag» øker. I Hvitsten skal det bygges en Munk museum på Ramme gård, Vestby utvider, Ski storsenter blir enda mer attraktivt og Vinterbro skal bygge om og ut for å gjøre det bedre. Dette medfører at vi må fokusere på god kvalitet i hele leveringen både i kommuneadministrasjonen, detaljhandel og øvrige næringsliv. Branding / omdømme vi må bygge rundt gode historier, hvem er vi? Julebyen Badebyen Kunstbyen Cafe byen Aktivitet og sportsbyen Nærhet til Oslo Sommer i seg selv Teknologi byen «Drive dank» byen Aksjon: Etablere et branding-prosjekt sponset av kommunen med hensikt å sette fokus på Drøbak som vert og et godt sted å komme til og bruke pengene sine hos. Næringsrådet tok initiativ til et slikt prosjekt for ca 5 år siden, ble det rant ut i sanden. Kommunen bør sette av 0,5 million kroner til et slikt prosjekt. Næringsrådet kan delta i styringsgruppen. Sist var planen å bruke Christian Sinding som har gjort tilsvarende prosjekter for kommuner og land. Gjerne i samarbeid med «vår egen» Espen Olafsen. Et slikt prosjekt må ende i en handlingsplan og gjennomføring slik at vi blir bedre en vert for våre gjester. Det må også bygges rundt de gode historiene. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 26

28 Den menneskelige kapital. Dette er en interessant betraktning, som neppe forekommer i mange strategiske næringsplaner for kommuner i Norge. Ikke desto mindre er det av avgjørende betydning for næringsutvikling i kommunen. Kunstnere. I den grad vi ønsker at Drøbak skal være en by med et levende kunstmiljø er vi avhengig av at de kunstnere som alt finnes trives og blir værende. I tillegg må vi tiltrekke oss nye kunstnere, og hvordan gjør vi det? Bygge «kunstens hus» Støtte kunstforeninger og kunstnerforum Bidra til at gallerier utvikles positivt Skapende mennesker. Det finnes en gruppe mennesker som er godt utdannet, har et stort nettverk, arbeider ofte i store selskaper i Oslo og har høy lønn. Slike mennesker involverer seg ofte i idrettslaget og aktiviteter i sitt nærmiljø. De hjelper til med sponsing og kontakter. Og de deltar oftere enn snittet med oppstart av nye selskaper. Slike mennesker er det en fordel for kommunen og for næringen i kommunen å kunne tiltrekke seg, men hvordan gjør vi det? Hva avgjør hvor de bosetter seg? Et bedre friluftstilbud både sommer og vinter Bedre forhold og større bredde for idrett både for barn og voksne Bedre offentlig transport til Oslo Attraktivt lokalt miljø med butikker, restauranter og fritidsaktiviteter Aksjoner: Gi frilufts organisasjoner som Frognmarkas venner støtte Støtte idrett, hobby og fritid Starte utredningen slik som DFI s idrettpark prosjekt Holde idrettsanlegg oppdaterte Forbedre infrastrukturen mot Oslo Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 27

29 Areal. Historisk var det meste av næringsaktiviteten i nærheten av sentrum. Det var noe virksomhet rundt det som i dag er Drøbak City, men store bedrifter som kåpefabrikken på Seiersten og Jobu ved Husvik. For år siden valgte politikerne å flytte tyngdepunktet bort fra sentrum til rundt Ullerud, Drøbak City og Holt industri. Det kan se ut til at dagens politikere ønsker å flytte tyngdepunktet enda et hakk lenger unna der folk bor, med satsning på Måna, Holt park og Fossen. Samtidig er det de siste 10 årene omregulert et stort antall næringslokaler til bolig i sentrale Drøbak. Det er også omregulert ferdig regulerte eiendommer slik som i Dyrløkkeveien. Samlet fører dette til at Drøbak fremstår mer og mer som en kjerne av boliger omkranset av næring. Dette er stikk i strid med ABC metoden som kommunen ønsker å følge. ABC metoden er en nederlandsk modell for «rett virksomhet på rett plass». All byutvikling både i Norge og utlandet har som målsetting at det er en 50/50 fordeling mellom næring og bolig. Det medfører bedre livskvalitet til innbyggere og mindre pendling/forurensing. Områdene Måne, Holt Park og Fossen er ferdig regulert og det er ønsket en byggestart så snart som mulig. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 28

30 Frogn har et stort antall mennesker som jobber på kontor og som pendler til Oslo. Mange av disse ønsker å arbeide lokalt. Derfor er «kontorarbeidsplasser» viktige ved fremtidige utvidelser. Eksisterende. Det finnes en del eiendommer som er ferdig regulert til næring, blant annet rundt Drøbak City. Det er viktig at disse utnyttes i så stor grad som mulig før nye områder blir regulert. Det kan gjøres ved at eier oppfordres til å bygge ut eller hjelp til å selge om de heller ønsker det. Det kan tenkes at kommunen også må bidra med fleksibilitet i saksbehandlingen. Måna sør, blir bygget ut av Slåke, Engseth ogdæhli med store butikker/service. Måne nord, blir bygget med en bensinstasjon (Statoil?). I tillegg er det ønsket med kontor bygninger. Holt Park er et flott område nære marka, og kan være godt egnet for større bedrifter med mange ansatte, slik som hovedkontoret til G-Sport, XXL, Swix, HellyHansen. Avstanden til E6 gjør det muligens mindre egnet til ren logistikk, med mindre det er bruk av Oslofjord tunnelen som er drageren. Dermed kan det godt kommer mer enn 500 kontorarbeidsplasser her. Her ønsker næringsrådet stor grad «hvitsnitpp» arbeidsplasser. Fossen er åpenbart et logistikk område, med nærheten til E6. Men Fossen har god utsikt til Bunnefjorden, slik at det ikke er helt utenkelig at rene kontor bedrifter finner dette interessant. Koppås er et spennende område, hvor det trenges å arbeide med infrastrukturen. I dag er det knapt internett i denne delen av Drøbak, langt mindre adekvat veistandard. Dette område bør reguleres slik som kommunen tidligere har antydet, og det bør i så fall legges ned arbeide i å få et stort selskap med ansatte hit, gjerne i shipping som ser fordelen av å ligge «midt i skipsleia». En kladdutvikling med mange mindre hus er ikke rasjonell utnyttelse av dette unike området. Skiphelle er et like spennende område, muligens mer spennende enn Kopås. En tverrvei kan løse infrastrukturen på en god måte, trafikken blir ledet utenom tettbebygd område. Her er også mer plass til større selskaper og spredt bebyggelse. Nærhet og utsikt mot fjorden gjør dette område helt unikt for kontorvirksomhet. Kan det være aktuelt for «institutt for marine miljøer» på UMB? Avstanden til Ås blir kort. Frogn nord er et lite vurdert område. Med en ny vei fra riksvei 23 til fylkesvei 156 (Frogn tunnelen til riksveien ut mot Nesodden) kan Frogn nord bli er godt næringsområde. Infrastrukturen innbyr både til kontorarbeidsplasser og muligens logistikk. Regulerte næringstomter er en utfordring i Frogn. Når dette skrives er næringsrådet i kontakt med 2 selskaper som ønsker å kjøpe tomt og bygge næringsbygg. Men «riktige» tomter for disse finnes ikke pr. i dag. Det er derfor helt avgjørende for en god utvikling de neste 12 årene at det til enhver tid finnes et utvalgt ferdig regulerte tomter i størrelse fra 1 mål og oppover, med en god beliggenhet. Aksjoner Uavhengig av hvilke scenario boligutbygging følger, bygge tverrvei til Skiphelle Påvirke Holt park utbyggere til å prøve å selge til kontorarbeidsplasser Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 29

31 Regulere Koppås og Skiphelle, etter at infrastrukturen er planlagt Kommunen bidrar til at det til enhver tid finnes tomter i ulike størrelser ferdig regulert for næring. UMB Vi har ikke lykkes med å få noe avgjørende ut av samarbeidet med UMB. UMB har i noe tid forsøkt å ta kontakt med næringen i Frogn, mest for å bidra til at studentene får næringserfaring. Men næringen i Frogn har for det meste ikke vært interessert. Et universitet er ofte en kilde til knoppskyting og forskningsbasert industri. Frogn kan gjennom god planlegging og strategisk posisjonering få slik aktivitet i samarbeide med UMB. Et eksempel er om eierne av Holt park tilbyr areal for et eller flere institutter for veterinærhøyskolen. Eller at huset som også kan romme et nytt stort akvariet, også tilbys UMB for deres marine teknologi studier. En annen mulighet er at institutt for maritim forskning legges til Skiphelle område, som etter tverrvei ligger i passe avstand fra Ås. Om man googler på «NTNU knoppskyting» vil det komme opp over artikler om selskaper som springer ut fra NTNU i Trondheim. Det er innen data, Morten Hoff og Nofima-forsker Gjermund Voght har foredlet rapsolje for det norske markedet. matvarer, shipping, engineering og andre bransjer. Om man teller antall ansatte disse selskapene fører til lokalt i Trondheimområde medfører mange tusen med en 10 års horisont. En av forslagene andre steder i dette innspillet er å få deler av UMB til å flytte til Fogn. En annen og muligens viktigere aksjon er å etablere et inkubator senter for studenter, både fra UMB og andre studenter i Drøbak. En kontorplass, infrastruktur og miljø for forskning og utvikling. Om vi lykkes med å få med investerings miljøer vil vi øke sannsynligheten for å lykkes med dette. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 30

32 Infrastruktur. Offentlig transport. Dette må forbedres. Det bør la seg gjøre å kommer seg til Oslo sentral på under 25 minutter. Det må finnes et større utvalg ekspress busser, med færre stop enn i dag. Dagens situasjon reduserer verdien av Drøbak både som næring og bosted. Som tidligere nevnt er tiden det tar å omsette en bolig dobbelt så lang i Drøbak som i Ski, mens det for 5 år siden var tilnærmet det samme. Folk ønsker å bo langs jernbanen, hvor det er kort tid til Oslo sentrum. I tillegg til bussene til Oslo må det også sees på bussene til Ås og Ski (øst - vest). Går det busser fra Ås og ned til sentrum i Drøbak, eller må man bytte buss? En mulighet: Det kan lages en «rutebilstasjon» som fungerer som en hub. For eksempel kan det være en hub på Heer. I Drøbak går det bare mindre tilførsels- busser. Fra Hub en går det buss rett til Oslo hvert 5. minutt i rush tiden, ingen stopp før Oslo Sentralstasjon. Strategi: Drøbak Sentrum NSB Skorkeberg 25 minutter Tunnelbane e Ullerud Tele og digital kommunikasjon. Det må finnes fibernett til Internett i hele Drøbak. I dag er dette skandaløst dårlig. For eksempel har designer hub en ved Vindfaner bukta ikke engang kobber-kabel installert, langt mindre fiber. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 31

33 Sjøveien. Det må utredes å kunne bruke sjøveien. På den måten kan man være i Oslo på 30 minutter. Muligens vil dette være den foretrukne transportmåten for alle i Drøbak Sentrum, og dermed blir presset på busser redusert. Det reduserer også presset på Mosseveien. Turistmessig er også sjøveien den opplagt beste måten å frakte gjester til Drøbak fra Oslo. Med et godt nettverk av lokale busser er det lett å komme seg videre. Ruter kan gjøre en vurdering, men kommunen eller fylkeskommunen må gi en økonomisk garanti. Akershus Fylkeskommune eier 40 % av Ruter, og det bør la seg gjøre å legge politisk press på Ruter for å få gjennom en ønsket utvikling for Frogn. Veier. Generelt er alle veier viktige og i særdeleshet den store innfart og utfartsåren. Oslofjord tunnelen er også svært viktig for næringen, og at den er åpen for både privatbiler og tungtrafikk. Det betyr at å lage et løp 2 så snart som mulig er avgjørende. Hvorvidt det er løp 2, bro eller hva det blir er ikke avgjørende bare at person og næring kan benytte fjordkrysningen døgnet rundt. Øst-Vest. Øst-Vest forbindelsen har vært nevnt i mange år men ingenting er gjort. Denne forbindelsen (markert med rødt) kan være viktig for mange bedrifter i Frogn for å åpne opp for Romerike markedet og Oslo nord. Det vil også medføre at Frogn og hele Follo kommer mye mer i sentrum av infrastrukturen rundt Oslo. Reisetiden til Gardermoen kan bli på rundt 30 minutter. Dette vil åpne helt nye muligheter for Frogn. Det vil også avlaste Oslo. Aksjon: Kommunen tar kontakt med Ruter, gjerne sammen med næringsrådet, og diskuterer muligheten og hvilke størrelse en garanti for sjøtransport må ha. Deretter kontaktes fylkeskommune for en slik garanti. Kommunen kontakter Ruter angående buss tilbudet Kommunen, gjerne sammen med næringsrådet, lager en strategi for bedre tele/kommunikasjon Større politisk trykk på Øst-Vest strategien Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 32

34 Sammenligning med andre. Det er selvsagt av interesse å sammenligne oss med andre kommuner. I dagens næringsliv bedrifts NM kommer vi ut som nummer 223, opp fra 239 i Vi befinner oss sammen med flotte kommuner som Sør Varanger og Mosvik. Finansavisen hadde også en tilsvarende kåring, og Frogn kom også der ut omtrent på midten, mens Ski kommune vant. Vi må bli bedre. Det må en annen politikk til for at Frogn skal bli en bedre kommune å drive næring i. Og i dette innspillet peker vi på en rekke av de problemstillinger som må tas opp og deretter løses. Dette innspillet har også ramset opp enn rekke konkrete tiltak under punktet «Aksjon». Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 33

35 Frogn Næringsråd / næringsforeninger. Frogn Næringsråd har vært gjennom en brokete historie etter etableringen rundt De første årene var det styrt av politikere, med ordfører som deltager og valgkomite. I 2007 ble det besluttet å tilføre Næringsrådet i året for å kunne ansette en heltids daglig leder. Sammen med medlemskontingent skulle dette dekke kostnadene. Etter 3 år ble det avviklet og styret foreslo å nedlegge hele næringsrådet. Aktivitetsnivået var nær null det siste året. Sommer 2011 tok et nytt styre over og revitalisert næringsrådet. Utgangspunktet var at kommunen ikke skulle bidra, heller ikke sponsorer, med mindre vi hadde spesielle prosjekter. Kun finansiert av medlemmer. Det har aldri vær så stor aktivitet, med frokostmøter, speed dating, bransjetreff, Oslofjord tunnel, avisartikler ofte, mye begeistring og omfattende møtevirksomhet både med kommunen og andre. Dette har bevist at de næringsdrivende i Frogn har behov for et talerør overfor politikere og noen til å organisere en møteplass. Det beviser også at kommunen og politikere har behov for en organisasjon å henvende seg til. Og til sist beviser den massive oppslutningen at de næringsdrivende har behov for et næringsråd. Vi har estimert at det legges ned anslagsvis 50 timer arbeide i måneden i Næringsrådet pr februar Omtrent halvparten av butikkene i Drøbak sentrum er organisert av Byforeningen. Denne avtaler åpningstider, stengetider, julegateåpning og en rekke praktiske ting i Drøbak sentrum. Det finnes en «gårdeier» forening i Drøbak sentrum. Slike foreninger er av avgjørende betydning for en god utvikling av næring i Frogn Kommune. Men en utfordring er å få de til å arbeide sammen. På Drøbak City er det en senterleder som står for ledelsen av tilsvarende aktiviteter. I tillegg til dette gjennomføres det mange aktiviteter som bidrar til økt omsetning, som for eksempel Blues festivalen, som ikke har en forening bak seg. Skal Frogn Kommune bidra økonomisk til slike foreninger? Frogn kommune har direkte skatteinntekter av at innbyggere har arbeide og betaler skatt. I tillegg fører et rikt næringsliv med seg at livskvaliteten til innbyggere økes. Med den bakgrunn er det riktig og naturlig at Frogn Kommune bidrar økonomisk. Det gjør for øvrig mange av kommunene i vårt nærområde, ofte med beløp mellom og kroner pr. år. Ettersom det er i næringens interesse vil det være riktig at næringen også bidrar økonomisk. Aksjon: Frogn Kommune bidrar med til Frogn Næringsråd hvert år. Samtidig avtales det hva som skal leveres, som for eksempel 8 frokostmøter i året, minst 4 arrangementer som medfører en plattform som samarbeide, at det er minst 100 medlemmer etc. Næringsrådet kan også benytte penger til å leie inn konsulent, føre regnskap etc. Byforeningen, Blues festivalen og andre får tildelt beløp av denne samme potten etter avtale. Strategien ved deltagelse endres fra å betale en fast sum uten retning, til å betale for noe som avtales levert og forutsetter at næringen også deltar gjennom medlemskontingenter etc. Strategier for næringsutvikling i Frogn innspill fra Frogn Næringsråd til kommuneplanen 28.feb 2012 Side 34

36 From: Postmottak fellespostkasse </O=FROGN-KOMMUNE/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECI PIENTS/CN=POSTMOTTAK> Sent: 12. juni :01:29 To: Postmottak fellespostkasse Cc: Subject: VS: Forslag til planprogram for byutviklingsplanen Fra: Aasmund Berg Sendt: 12. juni :39 Til: Randi Margrethe Tornås Emne: SV: Forslag til planprogram for byutviklingsplanen Hei Takk for flott møte.her kommer mitt SKRIFTLIGE innspill I Hovedformålet føyes ordene kultur og inn i3.linje. mvh Aasmund Berg som er godt innenfor fristen og fikk gode tilbakemeldinger fra de som var der Fra: Randi Margrethe Tornås Sendt: 12. juni :40 Til: Emne: Forslag til planprogram for byutviklingsplanen Hei! Takk for gode innspill på møtet i går. Her finner du planprogrammet: https://www.frogn.kommune.no/documents/samfunnsutvikling/2014/byutviklingsplan,%20seiersten,%20ullerud,%20dyrl%c3% b8kke/planprogram%20h%c3%b8ring% pdf Med hilsen Randi Margrethe Tornås Avdelingsleder Plan og utvikling, Enhet for Samfunnsutvikling https://www.frogn.kom mune.no/global/kom Nytt bilde Besøksadresse: Rådhusveien 6 Drøbak Postadresse: Pb 10, 1441 Drøbak Tlf Dir I henhold til arkivforskriften blir all e-post vurdert ført i kommunens offisielle arkiv med offentlige postlister

37 fem 08?/7 MM [L//0/5&9 Mm i /ø u; Ff09n kommune ' i i Deres ref: 2014/01639 éq/92/(h /Y -,/Z Postboks 10 U9: lb.,,)_ Vårref: 2014/ * ~ -f. i DRØBAK N Dato: r-rogn ;,\,C;_" M. Org.nr: Att. Mari Magnus ~.1 O "\ Statens tilsgn for planter, fisk, dgr (ig næringsmidler UTTALELSE VEDRØRENDE VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID OG PLANPROGRAM FOR SEIERSTEN, ULLERUD OG DYRLØKKE. Mattilsynet visert til deres brev datert , med deres referanse 14/ Vurdering Området som er berørt av byutviklingsplanen kommer ikke i konflikt med kjente drikkevannski!der eller tilsigsområderl nedbørsfelt. Mattilsynet er ikke kjent med om det er private drikkevannskilder i omradet som kan bli påvirket av planen, men i NGU`s grunnvannsdatabase er det registrert flere grunnvanns-brønner i området. Mattilsynet er ikke kjent med om disse fortsatt er i bruk eller om de benyttes til drikkevannsformål. Uavhengig om drikkevannledningene i planområdet er privat (stikkledning) eller kommunal (hovedledning) er det viktig at den totale sikkerheten med hensyn til drikkevann blir ivaretatt ved gravearbeider og arbeid på ledningsnett. Trykkløse tilstander i ledningsnettet kan medføre innlekking av forurenset vann fra omgivelsene. Det er viktig å etablere rutiner for dette og ha tett dialog med ansvarlig etat for drikkevannsforsyningen i kommunen. I tilfelle utbygging og tilkobling til kommunalt ledningsnett i kommunen, vil Mattilsynet presisere viktigheten av sikring mot tilbakestrømning. Tappested eller påkoblingspunktet for vann hos abonnent bør sikres slik at vann eller andre væsker ikke kan strømme tilbake, verken til offentlig ledningsnett. Det bør sikres mot tilbakestrømning enten den er forårsaket av overtrykk i abonnentens utstyr, eller av trykkfall eller undertrykk på det offentlige ledningsnett. Krav om slik sikring finnes blant annet i Norsk Standard NS-EN 1717 og forskrift av 22. januar 1997 om krav til byggverk og produkter til byggverk I utkast til ny drikkevannsforskrift er dette foreslått som et forskriftskrav. Videre er det viktig å undersøke om maksimalt vannforbruk i tilknytning til utbyggingen kan tenkes å påvirke situasjonen på det offentlige ledningsnettet negativt, og dermed også kunne utgjøre en risiko for andre abonnenter i forsyningsområdet. Mattilsynet Saksbehandler: Klaus Fottland Postadresse: Postboks 383 Seksjon næringsmidler og kjøttkontroll Tlf: OO Felles postmottak, Postboks 383 Indre Østfold og Follo Besøksadresse: Løkenveien 4, Askim 2381 Brumunddal E-post: Telefaksz (Husk mottakers navn)

38 I forbindelse med planleggingen må det tas hensyn til kapasiteten i dagens vannforsyning og om nødvendig må denne økes for å kunne sikre tilstrekkelige mengder med drikkevann, med tilfredsstillende trykk også etter full utbygging. Det må også vurderes om det vil være behov for utvidelse av kapasiteten i eksiterende høydebasseng eller etablering av nye. Konklusjon Mottatte planer for Seirsten, Ullerud og Dyrløkke kommer ikke i konflikt med vannkilder eller tilsigsområder / nedbizwsdm Mattilsynet har kjennskap til. Med hilsen K Z Klaus ottl nd f/y Sid: 2 m 2

39 Fra: Sendt: Til: Emne: Kategorier: 3. august201421:50 Postmottakfellespostkasse Innspilltil områdeplanfor Seiersten,UllerudogDyrløkke. avventersvarfra saksbehandler;arkiv Hei,her er mine innspilltil områdeplanen.deble ogsåformidlet underdet åpnemøtet 11.juni. 1. Øvredel avseierstenbør inngåi planenfor å lageen helhetligplanfor boligutviklingi dette området. 2. Kommunenbør lageen planog tilretteleggefor oppkjøpav eiendommeri området.vanskeligå få eiendomsutvikleresomobos,skanskaetc. på banendersomalle eiendommenei områdethar forskjelligeeiere. Dersomkommunenalleredeeier 2-3 strategiskeeiendommer,er det lettere å få eiendomsutviklerepå banenog eventueltkjøpeopp flere eiendommer. Det er sværtvanskeligå utvikle et områdeder de flesteeiendommenehar forskjelligeeiere i motsetningtil et uutviklet områdemed 1 eller 2 eiere. 3. Erdet riktig å primært tilretteleggefor utbyggingav leiligheteri det mestbarne-og familievennligeområdetavfrogn?herliggerkommunensstørstebarnehage,barneskole m/synkendeelevtall,ungdomsskoleog idrettsanleggm/ planlagtsvømmehall.burdedet ikke heller tilretteleggesfor boligerfor barnefamilieri dette området noe somogsåkantiltrekke segressurssterkebarnefamilierfra Stor- Oslo. 4. Dersomman ønskerå dempetrafikkeni Seierstens-områdetburdemanvel sepå demografi. Byplanleggerenfra universiteteti Åspoengtertesterkt at all fornuftig byutviklingtilrettelegger for at man skalhagangavstandtil sentralinfrastruktur.dersomdet IKKEtilretteleggesfor barnefamilieri dette området,vil barnfortsatt måtte bli kjørt til bådeskoleog fritidsaktiviteter på Seiersten. 5. Involverlokaleeiendomsmeglereog takstmennfor å planleggehvaslagsboligerdet faktisker behovfor i Frogn ikkebaretell hvor mange%eneboligerog leilighetersomfinnesi kommunen.frognhar en spesielldemografi,ettersomnærhetentil Oslogjørat mange førstegangskjøpereforetrekkerå etableresegi Oslo,og sværtmangeflytter tilbaketil Drøbak når manetablererfamilie. 6. Det er fortsatt stor etterspørseletter nyerefamilieboligermed 3-4 soveromi sentraledelerav Frognog det leggesikketil rette for å byggeslikeboliger.det hjelperikkeå byggeslikeboligerpå Kolstad,hvisetterspørselener størstetter boligermed sentralbeliggenhet. Mvh / B.R. Erik S. Villand MBA SeniorBusinessConsultant Presale Solution Services IFS Scandinavia Skysstasjonen11, 1371Asker,Norway

40 Reception Mobile Web IFS Norge AS is a private limited company registered in Asker, Norway. Organization number: Registered office: Skysstasjonen 11, P.O Box 3, NO-1371 Asker, Norway. Please consider the environment before printing my Confidentiality notice and disclaimer This is private and may contain confidential information. You must not use, disclose, or retain any of its content if you have received it in error: please notify its sender and then delete it. Any views or opinions expressed in this are strictly those of its author. We do not accept liability for the consequences of any data corruption, interception, tampering, or virus.

41 Drøbak Innspill til Byutviklingsplan for Seiersten, Ullerudsletta og Dyrløkke Fra Drøbak Frogn PP Lise Rønbeck Drøbak / Frogn PP ønsker å gi følgende innspill til den nye Byplansutvikling. Vi foreslår at nåværende Rådhus ikke flyttes men utvides til Rådhusveien 8 ( nedbrent) frem til Grandeveien og at man under dette arealet bygger en stor parkeringsplass med innkjøring fra Osloveien med en underjordisk gang, rulletrapp ned til sentrum. Høydeforskjell i terreng tilsier at dette er en rimelig løsning kontra evnt. parkering under Bankløkka. Med dette vil vi få et Rådhus som ligger i midtre område av bydelsplanen, et positivt samlingspunkt. Et stort parkeringsarealet her vil også kunne ta av for et økende parkeringsbehov i forbindelse med utbygging av Seiersten idrettspark og et eventuelt Badeland.

42 Follo Ren IKS Kveldroveien 4, 1407 Vinterbro Tlf.: Faks: E-post: Internett: Org.nr MVA Frogn kommune Postboks DRØBAK Deres ref.: 14/01639 Mari Magnus Dato: Vår ref: Arkiv: Varsel om oppstart av planarbeid og planprogram på høring for byutviklingsplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke Vi viser til kommunens brev av Våre innspill gjelder både planprogrammet og planen for øvrig. Avfallmengden i samfunnet stiger og våre eierkommuner har vedtatt renvoasjonsmodellen «Kretsløp Follo» med to-beholdersystem (restavfall og papir) hvos hver abonnent og med bygging av moderne sorteringsanlegg for restavfallet i Vetby. Generelt for kommunal renovasjon er det viktig at renovasjonsordningene blir omtalt og kommer med i alle kommunale planer, - fra overodrnede planer som dette og til detaljplaner. Renovasjonsordningen omfatter: Henteordning for restavfall og papir. Bringeordning til returpunkter for glass-/metallemballsje og klær, sko og tekstiler. Bringordning til gjenvinningsstasjoner for grovavfall. Hjemmehenting hos enkeltabonnenter: For å få gode løsninger som ivaretar kundene/abonnenten behov og renovatørenes arbeidsmiljø er det viktig at alle veier bygges etter Statens vegvesens håndbok N100 (Veg- og gateutforming) slik at renvoajsonen med hjemmehenting kan utføres rasjonet og sikkert med lastebil (L). Ved fortetting og byutvikling velges ofte fellesløsninger for avfallet, - vi ber om at nedgravde løsninger prioriteres i slike prosjekter. Vi ber videre om at Follo Ren kontaktes i alle reguleringsog byggesaker og at det tas inn krav om omtale av renovasjonsordingen og henvisning til vår veileder på de ulike plannivåer. Returpunkter: Vi ber om at det i en overordnet plan som «Byutviklingplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke» tas inn krav om avsetting av arealer for returpunkter. Returpunkten bør plasseres slik at innbyggerne finner det naturlig å ta med seg avfall når de likevel skal «på farten». Vi ber om at eventuelle nye dagligvarebutikker og handlesenter får som krav at det skal inneholde et returpunkt for glass-/metallemballasje og klær/sko/tekstiler. Arealbehovet for et returpunkt er

43 med 4 stk nedgravde enheter er ca 5x5 meter. I tillegg kommer stoppeplass for privatbil som benytter returpunktet og stoppested for lastebil som tømmer avfallstypene. Nedgavde enheter som vi vil benytte for nye returpunkter er moderne, effektive, estetisk pene og har universell utforming. Med vennlig hilsen Elling Lundesgaard

44 Fra: Trond Magelie Sendt: 19. august :43 Til: Postmottak fellespostkasse; Mari Magnus Kopi: Per Magelie Emne: Innspill til Byutviklingsplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke Vedlegg: Byutviklingsplanen innspill pdf Hei, Det vises til brev, datert , fra Frogn kommune v/saksbehandler Mari Magnus vedrørende ovennevnte sak. Per Magelie og undertegnede (grunneiere av g.nr/br.nr. 65/1 og 65/4) samt Bjørn Holter (grunneier av g.nr./br.nr. 65/3) samarbeider for utvikling av et samlet området som er markert med rødt på vedlagt kart. Vi vil innen rimelig tid fremme et forslag til utbygging av området til bolig- og/eller næringsformål. Markert området er p.t. ikke innenfor grensene i den foreslåtte byutviklingsplanen og vi retter derfor ovennevnte informasjon til Frogn kommune i den grad det vil være interessant å inkludere området innenfor grensene i planen. Med vennlig hilsen på vegne av grunneierne Trond Magelie

45 /, /f \. 9.\ 1. _.,, /. f., f, \\\\\.\ \ \.\ \ \\ \x à fl x f f, Å? p, A A y, 4 \L\\\ \x-\\\\\\\\\\ MæwMmNwwWWL x \. N K.,_\x x. /

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55 Frogn kommune Postboks DRØBAK Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 14/ Saksbehandler: Kristin Selvik 1 NVEs innspill - Varsel om oppstart av planarbeid og planprogram på høring - Byutviklingsplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke - Vi viser til oversendelse av Vurdering NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til vassdrag, flom-, erosjon- og skredfare og energianlegg blir innarbeidet i kommunale arealplaner. NVE legger vekt på at planen på en tydelig måte må vise hvordan disse hensynene er vurdert og tatt hensyn til. Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser. Planlegging og utbygging må ta hensyn til faren for skader som følge av disse prosessene. I utgangspunktet bør elvene få tilstrekkelig rom fo r sin naturlige utvikling ved at bebyggelse holdes i god avstand fra dem. Dette vil samtidig sikre arealer som ofte er verdifulle for vassdragsmiljø o g friluftsliv. Der det ikke er mulig å styre utbygging unna fareutsatte områder må krav til nærmere utredning av fare og krav om risikoreduserende tiltak ivaretas i bestemmelsene t il planen. Kommunale arealplaner bør ikke skape hindringer for drift og vedlikehold av eksisterende eller konsesjonsgitte energianlegg eller konsesjonsbehandling av nye planlagte anlegg. Samfunnssikkerhet Naturfarer som flom, erosjon og skred må vurderes f or alle byggeområder der slike farer er aktuelle. I den forbindelse viser vi til NVEs retningslinje nr. 1/200p Flaum og skredfare i arealplanar, som omhandler sikkerhetsnivåer og fremgangsmåte for utredning av fare for flom og kvikkleireskred. Retningslinjene med vedlegg er tilgjengelige på vår e internettsider Vi viser også til Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK 10). Det er viktig at kommunen sørger for at det ikke plasseres ny bebyggelse i områder som kan være utsatt for flom, erosjon og skred, og påser at utbyggingstiltak ikke gir økt fare for andre områder. Kommunen må vurdere hvordan samfunnssikkerhet skal ivaretas i planen. Kommunen kan til arealdelen fastsette hensynssoner med bestemmelser. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS -analyse) E-post: Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

56 Side 2 I ROS-analysen må blant annet sikkerhetsvurderinger i forhold til skred, flom og grunnforhold inngå. Dette bør også tas inn i bestemmelsene. Fareområder som identifiseres i ROS-analysen skal avmerkes på arealplankartet som hensynssoner og tilknyttes bestemmelser. Disse vil gi føringer for senere avklaringer på reguleringsplannivå og for byggesaker. Fare for flom og erosjon For byggeområder i nærheten av vassdrag må det vurderes om området kan være utsatt for flom erosjon. Jamfør NVEs retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. Kommunen må sørge for at også elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt blir vurdert og at sikkerheten for bebyggelse langs disse vassdragene ivaretas. Kommunens vurdering kan være basert på lokalkunnskap og eventuelle observasjoner og måling er fra tidligere flomhendelser. Veilederen anbefaler en byggegrense på 20 m fra små vassdrag og 50 fra større. Dersom kommunen kommer til at planlagte nye byggeområder kan være utsatt for flom, erosjon og massetransport må en vurdere om det er mulig å gjennomføre sikringstiltak eller om bygging skal forbys. Fare for kvikkleireskred og marine avsetninger Frogn kommune er ikke kartlagt i forhold til faren for kvikkleireskred men har områder som ligger under marin grense med marine avsetninger. Erfaring har vist at det likevel kan finnes områder med kvikkleire og potensiell skredfare her. Jf NVE 2/2011 med vedlegg. NGUs løsmassekart (www.ngu.no/kart/losmasse/ ) gir informasjon om løsmasser i området. NVE mener det bør innarbeides en egen planbestemmelse for områder under marin grense, slik enkelte kommuner i Norge har gjort. Her er et eksempel på formulering: I områder under marine grense (MG) der kvikkleireskredfaren ikke er kartlagt, må det ved utarbeidelse av reguleringsplan eller ved byggesaksbehandling i LNF (R)-områder gjennomføres en geoteknisk utredning av kvikkleireskredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten for faresonen for kvikkleireskred dokumenteres. Vurderingen må og så inkludere eventuelle deler av kvikkleireskredsonen som ligger utenfor regulerings planområdet. Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Det må komme fram hva de n beregnede områdestabiliteten er per i dag, og hvor mye områdestabiliteten vil endres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av dem dokumenteres. Sikkerhetsnivå er gitt i byggteknisk forskrift (TEK 19), 7-3. Kart med inntegnet marin grense i Norge er nå å fin ne under : : : &map=Marin%2Egrense. Innspill til utforming av plankart og bestemmelser for samfunnssikkerhet Hensynssoner etter pbl 11-8 a) Arealer som kan være utsatt for flom, erosjon eller skred skal, uavhengig av arealbruk, avmerkes på kartet som hensynssone jf og tilknyttes bestemmelser som forbyr el ler setter vilkår for bygging og tiltak.

57 Side 3 NVE anbefaler kommunen å knytte bestemmelser til hensynssonene om at det ikke skal gis byggetillatelse til nye bygninger som medfører personopphold før det er dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred og/eller flom. Vær særlig oppmerksom på dette i forhold til utbygging i LNF(R)- områder, som ofte ikke vil være underlagt reguleringsplikt. Tilsvarende bør det for områder som er avsatt til område for bebyggelse og anlegg i arealdelen, og som ligger innenfor aktsomhetsområder for skred, tas inn en planbestemmelse om at tilstrekkelig sikkerhet skal være dokumentert og eventuelle nødvendige sikringstiltak beskrevet før regulerings planen sendes på høring. Dette vil innebære en sikkerhet og forutsigbarhet både for kommunen som planmyndighet og de senere brukerne av arealene. Vassdrag Alle vassdrag med årssikker vannføring bør merkes tydelig i plankartet. Områder i og langs vassdrag er verdifulle for miljø og friluftsliv. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. Vi viser i den sammenhengen til Stortingsmelding 26 ( ) de r det er fastsatt arealpolitiske mål for forvaltningen av vassdrag og vassdragsnære områder. Generelt gjelder at utbygging tett inntil vassdrag bør unngås (særlig i verna vassdrag), og kommunen bør vurdere å innføre et generelt byggeforbud i et bestemt meterbelte langs vassdrag. Bekkelukkinger og omlegginger av vassdrag bør unngås. Grunnvann Vi anbefaler kommunen om å ta inn en beskrivelse av grunnvannsforekomster i kommunen, samt en beskrivelse av hvordan disse forekomstene skal sikres. Vassdrags- og energianlegg Reglene i den nye planloven er ment å gi ett hovedspor for behandling av energiutbygging. Dette betyr at kommunen bør legge hovedvekt på å påvirke konsesjonsprosesser for å ivareta sine interesser. Kraftlinjer Sentral- og regionalnettsanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever konsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Det kan derfor gis konsesjon og bygges slike anlegg uavhengig av planstatus. Eksisterende og vedtatte høyspentlinjer skal fremgå av plankartet som hensynssoner. Kommunen bør også ta hensyn til mulige større kraft ledninger som ikke er vedtatt, ved å unngå å legge byggeområder i sannsynlige traseer for slike ledninger. Nybygging av mindre kraftledninger innenfor områdekonsesjonene omfattes fortsatt av planloven. Kommunen kan i slike saker bestemme hvilken behandling de ønsker for det enkelte anlegget. NVE ber kommunen kontakte Statnett, regional netteier og områdekonsesjonær, slik at det kan tas hensyn til planlagte nye kraftledninger og oppgrade ring av eksisterende kraftledninger i området. Både eksisterende og framtidige kraftledninger bør vises i kartet. NVE bidrar gjerne med ytterligere råd og veiledning ved behov. Med hilsen

58 Side 4 Stein Nordvi regionssjef Kristin Selvik rådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

From: Lasse Meholm Sent: 30 May 2014 07:35:01 To: Torunn Hjorthol Cc: Subject: ByPlan - styringsgruppe? Hei.

From: Lasse Meholm <lasse@finansit.no> Sent: 30 May 2014 07:35:01 To: Torunn Hjorthol Cc: Subject: ByPlan - styringsgruppe? Hei. Hei. From: Lasse Meholm Sent: 30 May 2014 07:35:01 To: Torunn Hjorthol Cc: Subject: ByPlan - styringsgruppe? Jeg har fått tilsendt byutviklingplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke.

Detaljer

Plansmie. Frogn rådhus, 26. november 2014, 18.00-21.00. Program for kvelden: Oscarsborg møterom. 18.00 Innledning, ved Frogn kommune

Plansmie. Frogn rådhus, 26. november 2014, 18.00-21.00. Program for kvelden: Oscarsborg møterom. 18.00 Innledning, ved Frogn kommune Plansmie Frogn rådhus, 26. november 2014, 18.00-21.00 Program for kvelden: Hva: 18.00 Innledning, ved Frogn kommune Hvor Oscarsborg møterom 18.15 Gå i grupper Diverse grupperom 19.30 Presentasjon av gruppearbeidene

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum OK Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste årsak til besøk (%) 35 30 25 20 15 10 5 0 32 17 13 12 10 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Egen arbeidsplass Frisør, bank, post Treffe

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

PROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum.

PROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum. PROSPEKT Strandveien Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, minutt fra Trondheim sentrum. Strandveien Et topp moderne signalbygg oppført av Veidekke Entreprenør AS for Obos Næringsbygg nærmer

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Vedlegg 1. Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Administrasjonen har i saken anbefalt å holde Skagenkaien stengt for trafikk i 3-ukers perioden mellom Stavanger Major og Gladmat. Varetransport tillates

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

MOA Konferansen 2015. Er Ålesund attraktiv for eksterne investorer? Mona Ingebrigtsen Administrerende direktør Oslo Areal AS

MOA Konferansen 2015. Er Ålesund attraktiv for eksterne investorer? Mona Ingebrigtsen Administrerende direktør Oslo Areal AS MOA Konferansen 2015 Er Ålesund attraktiv for eksterne investorer? Mona Ingebrigtsen Administrerende direktør Oslo Areal AS Eksempler på gode og mindre gode bydelsutviklinger Fellesnevnere for suksess

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer

Detaljer

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Sentrumsutvikling i Hammerfest Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen

Detaljer

Kjøpesentre redder byene

Kjøpesentre redder byene NUMMER 3 > 2008 om design og arkitektur Designer gårdsturisme side 16 Landskap ble logo side 24 Kjøpesentre redder byene Arkitekturlektor mener kjøpesentre gir positiv byutvikling. side 8 Lovpriser kjøpe

Detaljer

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste og nest viktigste årsak slått sammen (%) 60 50 40 30 20 10 0 53 20 17 14 12 4 2 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Frisør, bank, post

Detaljer

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Drammen 3 «Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Innhold» 5 Ledige kontorlokaler i signalbygg» 6 Drammen en by for fremtiden» 8 Optimal eksponering

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

02 Bogstadveien 11. Bislett. Det Kongelige Slott. Ring 2 Majorstuveien. Fagerborg. Ring 2

02 Bogstadveien 11. Bislett. Det Kongelige Slott. Ring 2 Majorstuveien. Fagerborg. Ring 2 BOGSTADVEIEN 11 168 Majorstuen Ring 2 Kirkeveien Ring 2 Tidemands gate Majorstukrysset Sorgenfrigata Majorstuveien Fagerborg Bogstadveien Hjelms gt Holtegata Åsaveien Vibes gate 168 Josefines gate Sporveisgata

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN. Utleie. Ca 300-1200 kvm BTA. Historisk kontorbygg ved byporten til Bergen sentrum vis a vis nye Media City Bergen

St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN. Utleie. Ca 300-1200 kvm BTA. Historisk kontorbygg ved byporten til Bergen sentrum vis a vis nye Media City Bergen St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN Utleie Historisk kontorbygg ved byporten til Bergen sentrum vis a vis nye Media City Bergen Ca 300-1200 kvm BTA INNHOLD 02 Informasjon om eiendommen 04 Andre opplysninger

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Stedskvaliteter. Tror du at ideen om å dyrke tettstedenes kvaliteter kan øke bredden av potensielle tilflyttere?

Stedskvaliteter. Tror du at ideen om å dyrke tettstedenes kvaliteter kan øke bredden av potensielle tilflyttere? Stedskvaliteter Nesbygda Påstand: Utfordringen ligger ikke i å få folk til å komme, men mangel på tomter/boliger! Sørge for varierte boligtyper (leiligheter/rekkehus/eneboliger), gjør det mulig for alle

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd 2016 2019

Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd 2016 2019 Den norske kirke SANDNES KIRKELIGE FELLESRÅD Storgata 48, 4307 Sandnes Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd 2016 2019 Sandnes kirkelige fellesråd presenterer her sitt forslag til økonomiplan for

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

SALGSPROSPEKT. www.bedriftsbørsen.no. Omsetning: Kr.3.878.000,- Beliggenhet: Vestfossen. Prisantydning: Kr.8.200.000,-

SALGSPROSPEKT. www.bedriftsbørsen.no. Omsetning: Kr.3.878.000,- Beliggenhet: Vestfossen. Prisantydning: Kr.8.200.000,- SALGSPROSPEKT Beliggenhet: Vestfossen Prisantydning: Kr.8.200.000,- Omsetning: Kr.3.878.000,- Ærverdig eiendom med leilighet og godt etablert kafèog cateringvirksomhet til salgs Objektet: Delmar Villars

Detaljer

Verdalsvegen 45. 4 eneboliger på store tomter i Verdalen, Kleppe

Verdalsvegen 45. 4 eneboliger på store tomter i Verdalen, Kleppe Verdalsvegen 45 4 eneboliger på store tomter i Verdalen, Kleppe Her er en god plass dersom du lengter til strand og hav, samtidig som du ønsker kort vei til skole, barnehage, handel og andre viktige tilbud!

Detaljer

Velkommen til NY28 NY TID

Velkommen til NY28 NY TID Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig

Detaljer

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter.

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Attraktive og rimelige tomter En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Falstadberget boligfelt Sjønære attraktive og sentrale tomter langs Trondheimsfjorden blir stadig mer ettertraktet.

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE DEL III 13/12 GNR 86 BNR 80 STORGATA 27 - BRUKSENDRING OG OMBYGGING AV 1.OG 2. ETG BRITANNIATORGET

MØTEINNKALLING SAKLISTE DEL III 13/12 GNR 86 BNR 80 STORGATA 27 - BRUKSENDRING OG OMBYGGING AV 1.OG 2. ETG BRITANNIATORGET Frogn kommune Kommunestyret Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Høringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum

Høringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Høringsmerknad Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Som engasjerte stavangerborgere opptatt av kystkultur og et levende sentrum synes vi planforslaget har mange positive sider. Mulighetene for å trekke

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Nyksund en fargeklatt i Vesterålen og en destinasjon i seg selv

Nyksund en fargeklatt i Vesterålen og en destinasjon i seg selv Nyksund en fargeklatt i Vesterålen og en destinasjon i seg selv Jeg tenkte jeg ville begynne med noen bilder for å forsøke å sette dere i stemning. De fleste her kjenner Nyksund, men ikke alle. Derfor

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Drammen En by i utvikling

Drammen En by i utvikling Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN. Spennende kontorbygg ved inngangen til Bergen sentrum. Ca 3500 kvm BTA

St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN. Spennende kontorbygg ved inngangen til Bergen sentrum. Ca 3500 kvm BTA St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN Spennende kontorbygg ved inngangen til Bergen sentrum Ca 3500 kvm BTA INNHOLD 02 04 08 Informasjon om eiendommen Andre opplysninger Om EiendomsMegler 1 NæringsEiendom Fasade

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter

næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter Beliggenhet Oasen Storsenter - Austbøveien 16, 5542 Karmsund Oasen Storsenter ligger

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen har nærhet til det meste Sentralt i Drammen, med nærhet til det meste av byens fasiliteter finner du Marienlyst Park. Beliggende i Nybyen som er et av Drammens mest

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Skarsnuten Eiendom AS

Skarsnuten Eiendom AS Skarsnuten Eiendom AS Selskapet ble opprettet i 1999 Espen Eliassen og Bjørn Tore Moger var aktive de første årene. Utbygging av område Skarsnuten var bakgrunnen for selskapet. Skarsnuten Panorama AS og

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø 07.07.2015 Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert 12.06.2015 med referanse 29554/15-L12

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

«Oslo kommunes erfaringer med innføring av NS-EN 1717. Hvilke krav stilles til nybygg og hva med eksisterende abonnenter?».

«Oslo kommunes erfaringer med innføring av NS-EN 1717. Hvilke krav stilles til nybygg og hva med eksisterende abonnenter?». «Oslo kommunes erfaringer med innføring av NS-EN 1717. Hvilke krav stilles til nybygg og hva med eksisterende abonnenter?». Pålegg fra Mattilsynet om kontroll med kritiske abonnenter Informasjonskampanjer

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

FRIFOs, Naturvernforbundets og SABIMAs nasjonale konferanse. "Hvordan kombinere natur og boligbygging?" Naturmangfoldloven under lupen,

FRIFOs, Naturvernforbundets og SABIMAs nasjonale konferanse. Hvordan kombinere natur og boligbygging? Naturmangfoldloven under lupen, FRIFOs, Naturvernforbundets og SABIMAs nasjonale konferanse Naturmangfoldloven under lupen, "Hvordan kombinere natur og boligbygging?" 04 Klikk desember 2013 for å redigere undertittelstil i malen adm.dir.

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Frogn kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Formannskapet Fra møtet i: Formannskapet Møtedato: 18.04.2012 fra kl 16.30 til kl 21.45 Møtested: Rådhuset, Fraunar Innkallingsmåte: Skriftlig og publisert 30.03.12.

Detaljer

Nagelgården 6, 5004 BERGEN. Utleie. Ca. 160-1500 kvm BTA. Kontorlokaler med sjel i maritime omgivelser ved sjøkanten i Bergen sentrum

Nagelgården 6, 5004 BERGEN. Utleie. Ca. 160-1500 kvm BTA. Kontorlokaler med sjel i maritime omgivelser ved sjøkanten i Bergen sentrum Nagelgården 6, 5004 BERGEN Utleie Kontorlokaler med sjel i maritime omgivelser ved sjøkanten i Bergen sentrum Ca. 160-1500 kvm BTA INNHOLD 02 03 07 13 Informasjon om eiendommen Andre opplysninger Vedlegg

Detaljer

Brekstad Gjestebrygge

Brekstad Gjestebrygge Brekstad Gjestebrygge Havna N-7130 Brekstad mail: BrekstadGjestebrygge Ørland ( brekstadgjestebrygge@gmail.com ) Prosjektbeskrivelse for nye: Bakgrunn: Brekstad Gjestebrygge Brekstad havn har i dag en

Detaljer

Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere.

Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Lund Torv åpent møte Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Møtet ble arrangert med følgende dagsorden: I tillegg til innlederne

Detaljer

Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember

Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember Bakgrunn for samlingen Gode tilbakemeldinger etter felles formannskapsmøte 12.11. Mange er opptatt av at vi nå må bli mest mulig konkrete så raskt som mulig.

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør

Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør Ny vekst midt i Stavanger! www.stavangersør.no nye vekstmuligheter for smarte bedrifter www.stavangersør.no Det finnes mange smarte

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Vinger Hotell & Spa Skansgården Kongsvinger Festning

Vinger Hotell & Spa Skansgården Kongsvinger Festning Vinger Hotell & Spa Skansgården Kongsvinger Festning Vinger Hotell et skreddersydd alternativ Du skal føle deg umiddelbart velkommen når du kommer til Vinger Hotell. Vi ønsker at våre gjester skal få et

Detaljer

8 NYE LEILIGHETER I SVELVIK

8 NYE LEILIGHETER I SVELVIK BAKBYGGET SVELVIK Tid for en behagelig boform 8 YE LEILIGHETER I SVELVIK med nærhet til sjøen og sentrum SVELVIK den maritime småbyidyllen Svelvik er kjent som orges nordligste sørlandsidyll, med små trange

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer