HaldenMagasinet. Satser på foto og design Halden sett utenfra. IT-byen Halden? Jakt på Femsjøens delikatesse ØSTFOLDS FINESTE BIBLIOTEK NOVEMBER 2009

Transkript

1 HaldenMagasinet NOVEMBER 2009 Satser på foto og design Halden sett utenfra ØSTFOLDS FINESTE BIBLIOTEK IT-byen Halden? Jakt på Femsjøens delikatesse

2 2 HaldenMagasinet Bidragsytere i dette nummer: Stein Andersen Billedkunstner og lærer ved Halden vgs. avd. Risum. Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Kjetil A. Berg Tidligere journalist i Halden Dagblad. Raymond Mosken: Fotograf i toppklasse. Reidar Larsen: Matentusiast Redaksjon: Byline AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Sunniva Hansen Tore Robert Klerud Utgivelsesplan 2009: 10. desember 2010: 21. januar 18. februar 18. mars 22. april HaldenMagasinet er et nytt magasin for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgiver: Byline AS 1798 Aremark Tlf Ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Opplag: eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. A N N O N S E R Vi kan tilby følgende gode annonsepriser: Helside: Kr ,- Halvside Kr 6.500,- Kvartside: Kr 3.500,- 1/8 side: Kr 1.995,- Stilling ledig/kunngjøringer: Kr 10,75 pr. mm. Priser er eks. mva. Innstikk (blader, informasjonsaviser, brosjyrer, løpesedler): Be om pristilbud! Ta kontakt med: Salgssjef Ken Juel Olsen tlf redaktøren: P-automatenes forbannelse Parkeringsautomater er noe de færreste har et positivt forhold til. Det må i så fall være økonomisjefen i det private parkeringsselskapet, eller kemneren når det er kommunen som står for driften. For alle oss andre er parkeringsautomater rett og slett et onde som i mange tilfeller skaper både stress og frustrasjon. Og for handelsstanden kan slike automater neppe være et gode. Den utstoppede ulven på Kanalmuseet i Ørje kommer fra Langedrag. At kommunene trenger ekstra inntekter, se det skjønner vi. Således kan P-automatene forsvares. At private selskaper skal flå folk etter bruk av både stoppeklokke og kritt på dekkene, se det har vi mindre forståelse for. Verst av lokale eksempler er parkeringsplassen utenfor Legevakta på Halden sykehus. Folk som tar seg dit, kan være i både sjokk og alvorlig krise. Eller de drar dit for å gi blod. Gleden kan bli kortvarig når parkeringsboten flagrer i vindusviskeren. På Legevakta kan besøkende hente en lapp for å plassere i vinduet. Hvem tenker på slikt når det kanskje står om livet? Argumentet om å ha parkeringsautomater for å få plass til handlende og ikke bare til matpakkebilistene har vi hørt før. Det kan meget vel være et godt argument. De som besøker Halden sentrum for å handle eller for å delta i andre gjøremål, får uansett gleden betydelig redusert. Hvem har ikke opplevd å sitte på overtid på legens eller tannlegens venterom og vite at parkeringstiden snart utløper? Eller kanskje sitter du i et viktig møte som av en eller annen grunn trekker ut i tid. Mye av konsentrasjonen går med til bekymring over en eventuell P-bot. Og hva mener handelsstanden? I Halden forsøker sentrumsbutikkene å holde liv i seg selv med mer eller mindre kreative tiltak. «Alle» vil ha et levende sentrum. Men like vilkår får man ikke. Store gratis parkeringsanlegg ved Tista senter og Halden Storsenter bidrar sterkt til konkurransevridningen. For ikke å snakke om Svinesund og Nordby. Det er mange som kunne tenkt seg en handlerunde i gågata, men som av bekvemmelighetshensyn velger noe annet. Ingen skal påstå at parkeringsbestemmelsene i Halden er uten betydning når folk velger hvor de skal utføre sine ærend. At vi har hatt parkeringsautomater «så lenge vi kan huske» er ikke noe godt argument. Heller ikke at «alle andre har det». Det viser bare hvor lenge vi har vært nødt til å leve med den mer eller mindre forhatte ordningen. Kanskje Halden skulle markedsføre seg som «byen med gratis parkering over alt!». Og positiv omtale er jo noe Halden sårt trenger, ikke minst etter vårens turbulens rundt HA. Finnes det løsninger på problemet? Selvfølgelig! Skal det koste å parkere, så finnes det ulike systemer. Noen automater tar kort hvor det betales for medgått parkeringstid. Det reduserer stresset. I utlandet finnes ulike ordninger som i større grad tar hensyn til publikum. En bytur skal være hyggelig. Det er ikke alltid tilfellet i Halden når parkeringsvaktene puster deg i nakken og den forhatte giroen vinker til deg fra frontruta. Ulv til Kanalmuseet Ulven har vært diskusjonstema i høst, i hvert fall utenfor bygryta. Flere hunder har blitt drept av ulv nærmere svenkegrensen i år, og noen har sett gråbein tusle forbi jaktposten i forbindelse med årets elgjakt. For dem som kunne tenkt seg å se ulven, men helst i trygge omgivelser, finnes det nå en unik mulighet. Kanalmuseet i Ørje har fått en utstoppet ulv. Den store, flotte ulven er et spleiselag mellom Marker kommune og fylkeskommunen. Den ble overrakt til museet av ordføreren i Marker, Stein Erik Lauvås, fylkesordfører Ole Haabeth og fylkesrådmann Atle Haga i forrige uke.

3 Haldenmagasinet november Helt ny rundkjøring ved Park Hotell, nyanlagt vei mot sentrum og en stadionbakke som for tiden er gravet opp. Det er hva som møter haldensere og besøkende i disse dager. Innfart vest blir aldri den samme. Det eneste som synes å overleve i området er frognerbrakka. Rødsveien, med Frognergården, en gang tidlig på 1900-tallet. frognergården består TeksT: ØyvinD ottersen Frognergården, eller Frognerbrakka som vi gjerne kaller den i dag, var ganske så alene langs Rødsveien tidlig på 1900-tallet. Dette gamle bildet er tatt fra Rødsberget og viser gården i landlige omgivelser. Vi skimter Hola helt i høyre bildekant. I dag er hele dette området en del av sentrum. Park Hotell ligger ved Hola, og en rekke villaer har preget resten av området i mange tiår. Like bak Frognerbrakka går i dag Fridtjof Nanens gate, eller som de fleste sier; Stadionbakken. Den kom for over 50 år siden. I disse dager er bakken gravet opp som en del av det store arbeidet som til slutt skal ende opp i en helt ny innfartsvei til Halden sentrum. Da dette gamle bildet ble tatt, var området kun preget av frisk luft, jorder og mye grønt % på alt sølvbestikk DIAMANTSMYKKER I HVITT GULL PRISEKSEMPLER: Ring 0,51 ct TW.SI/P. Før ,- Nå ,- Anheng 0,15 ct W.SI. Før 4.099,- Nå 2.999,- Ørepynt 0,18 ct TW.SI. Før 5.400,- Nå Ring 0,08 ct W.SI. Før 3.599,- Nå 2.499,- Allianse- og enstens-smykker Panorama er den eneste som tilbyr 1 års forsikring mot tap og skade, uten tillegg i prisen. Gjelder smykker med diamantstørrelser inntil 0,30 carat. HUSK: Fast lavpris på sølv til Løkendrakt og Østfoldbunad Åpningstider: Mandag onsdag torsdag fredag Lørdag KJØR TIL DØRA GRATIS PARKERING! I tillegg får du: En gratis oppussing innen 24 måneder 10 års garanti mot fabrikasjonsfeil Elegant etui Emil Mørchs vei 24, Sellebakk. Tlf E-post: la-gunse@online.no

4 4 TeksT: ØyvinD ottersen illustrasjon: runar DrØnen Vi har blitt innprentet gjennom mange år at Halden er i fremste rekke her i landet når det gjelder IT informasjonsteknologi. Mange små og store bedrifter har, som det så fint heter, satt Halden på kartet. Halden kommunes websider, derimot, er nærmere steinalderen enn dataalderen. Disse sidene er rett og slett ingen god Halden-reklame. Tvert imot. Det er nesten så en skulle tro at kommunen har en egen desinformasjonsavdeling. IT-byen Halden? Halden kommunes hjemmesider er omfattende. Så omfattende at det er nesten umulig å orientere seg. Strukturen er til tider håpløs og ulogisk. Og det er så mange mangelfulle linker at den besøkende bør sette av god tid for å finne frem. Noen ganger er selv god tid ikke nok. Og skulle man nå målet, noe man ikke alt for ofte gjør, blir man møtt av følgende: «Sist oppdatert ». Eller kanskje Det finnes selvsagt mye bra informasjon på Halden kommunes hjemmesider. Linker til eksterne sider gir informasjon, men troverdigheten på de kommunale sidene er på et lavmål når hovedinntrykket er at sidene i beste fall lages med venstrehånden. Kommunens websider kan umulig være noe prioritert arbeidsområde. I disse data- og internett-tider er det en feilslått prioritering. I en tid da stadig flere mennesker henter det meste av informasjonen fra datamaskinen. Lite troverdig Øverst på forsiden på er en link med «kontakt oss». Det som møter oss her er «sist oppdatert ». Ikke akkurat tillitvekkende. Et urovekkende antall sider har samme, eller enda eldre datoer for oppdatering å vise til. Av ren nysgjerrighet tråler vi nettsidene. Hopper litt hit og dit. Forsøker oss på noen konkrete mål og noen tilfeldige mål. «Allsang på Grensen» har sin egen link. Her får du hele programmet og alle artistene i Du får beskjed om billettsalg og annet du måtte trenge for sesongen som er over for flere måneder siden. «Severdigheter i Halden». Fint, tenker vi. Dem er det mange av. Men Halden kommune lister opp «Fredriksten Festning, Svinesundsbroene og Rød Herregård, som nylig ble besøkt av Toppen Beck». Bortsett fra flere skrivefeil, er det nyheten om Toppen Bechs besøk vi fester oss ved. Innslaget i TV-serien «Herskapelig» ble sendt i I vår tid kan det neppe betegnes som «nylig». At en egen bildelink kun har plass til elleve til dels gamle og utrangerte bilder fra Halden gjør ikke inntrykket bedre. Haldenvassdraget I sommer kom D/S «Turisten» tilbake til Haldenvassdraget. Det har Halden kommunes webredaksjon gått glipp av. Kanskje ikke så rart, for nyheter om vassdraget «sitter langt inne». Etter mye jobb i reneste Sherlock Holmes-stil finner vi fremgangsmåten, og vi trykker med en optimistisk finger: Nettstedkart natur og miljø landbruk Haldenvassdraget. Så er vi der: «Nyheter om Haldenvassdraget». Ulidelig spent trykker vi. Den eneste nyheter vi får er følgende: «Brev datert 7/ last ned her». Kanskje ikke så rart at det er Telemarkskanalen og Dalslands Kanal som trekker reisende i titusentall! Eiendomsskatt Eiendomsskatten har skapt diskusjoner i Halden. Hva skjer? Når? Hvor? Hvordan? Kommunens hjemmesider gjør deg ikke spesielt klokere. Ingen epost-adresse er å oppdrive. Intet direktenummer. Søk på «eiendomsskattekontoret» gir null treff. Et brev angående eiendomsskatt ligger i power point-versjon under linken «Om kommunen». Hvem begynner å lete der? Noen kommunikasjon med innbyggerne skal man åpenbart ikke ha i denne saken. Under Halden kommune organisasjon, som sist ble oppdatert i mai 2008, forklares det hva du skal finne i menyen til venstre. Det blir du neppe klokere av, for her er det ikke samsvar. Du får opplyst at du her skal finne både skolerute og ledige stillinger. Det gjør du ikke, men du finner «Kompetansemodul for ansatte i Halden kommune». Høres nyttig ut for folk flest! Under Halden kommune organisasjon nyhetsarkiv er nyeste nyhet følgende: «Halden VDG skole Risum, reguleringsplan ble den , av Utvalg for plan, miljø og landbruk, i sak nr. PS 76/05, vedtatt utlagt til offentlig ettersyn». Åpningstider Lurer du på når for eksempel Rokke-søpla er åpen? Da må du gå fra forsiden til «Kontakt Oss» og videre til «Åpningstider». Der får du blant annet vite at inngående post til kommunen mottas kl ! Så klikker du på «Kommunalavdeling samfunn og service» og deretter i menyen på «Rokke avfallsanlegg». Det er nesten like enkelt å kjøre til Rokke for å lese åpningstidene på døren. Vi kunne holdt på med dette i (nesten) det uendelige. Eksemplene på tungvint, mangelfull og lite oppdatert informasjon er mange. Vi skal nøye oss med å avslutte med det som i høyeste grad er aktuelt nå: Svineinfluensaen. På forsiden av kommunens websider står siste nytt i forhold til vaksinasjon. Den saken er oppdatert, og det viser at Halden kommune kan, hvis den vil. For IT-byen Haldens gode navn og rykte er det bare å håpe at kommunen vil litt mer enn det som vises på

5 Haldenmagasinet november Ny prosjektert enebolig til salgs SKURÅSFELTET - SENTRALT PÅ RØMSKOG Flott enebolig modell ASAK Innflyttingsklar sommeren Prisantydning: ,- BRA: 139 kvm. Elegant og innholdsrikt hus. 1. etg.: Overbygd inngangsparti, hall/gang, stue, kjøkken, wc, vaskerom og vinterhage. Mulighet til kontor og bibliotek eller ekstra soverom. 2. etg.: Gang, bad, 3 soverom, hvorav ett med walk-in garderobe. God standard med fliser i gang og på bad. Solrik tomt på 1,5 mål med flott beliggenhet. Se annonse og flere bilder på Ren, fornybar ENERGI for miljøets skyld Telefon

6 6 «Her på Remmen har jeg gått på et par stolper. Men jeg går sakte, så da smeller det ikke så hardt» Tekst og foto: Siri M. Dalnoki Malin Bjerke er fra Råde og studerer ved Høgskolen i Østfold, på Remmen. Her trives hun blant hjelpsomme lærere som Steinar Nybøle (bildet) og hyggelige studenter. En annerledes Hvordan hadde livet artet seg dersom synet sviktet eller det er nærmest ikke-fungerende? De høye pilarene i den flotte Høgskolen bare er i veien, og trappene kommer litt brått på? Malin (34) vet hvordan det er. Da trettifire år gamle Malin Bjerke var liten, sluttet synsnervene å vokse. Først på venstre side, slik at hun fortsatt ser litt på det høyre øyet. Men synsnervene er for små. Det har hun lært seg å leve med, selv om det byr på mange utfordringer folk flest ville hatt problemer med å forestille seg. Malin er ikke helt blind, men klarer å lese ved hjelp av en leseskjerm som forstørrer bokstavene tretti ganger. Kjenne igjen Lærere ved Høgskolen i Østfold, avdeling Remmen, hvor Malin studerer, er imponert over at studenten snart har fullført sin bachelorgrad i tysk og internasjonal markedskommunikasjon. Malin begynte å studere tysk grunnfag i 98, den gang i Os allé, hvor Høgskolen holdt til. Jeg likte meg fra første stund. Det har alltid vært et godt miljø her. Jeg bor i Råde og tok toget til Halden sammen med hunden min, Abby. Den har vært med på mange forelesninger, smiler Malin. Hun sitter rolig og forteller. Øyene er rastløse. Jeg er vant til å høre læreren si «ser dere her». Jeg klarer ikke å se det. Men jeg ser ting som er veldig nær. Og farger og lys. Å flytte fra en trygg og velkjent studieplass i Os allé til Remmen var ikke enkelt. Ganger, trapper og dører var ukjent. Her på Remmen har jeg gått på et par stolper. Men jeg går sakte, så da smeller det ikke så hardt, sier Malin smilende. Store felt med sterke farger gjør det lettere for henne å kjenne igjen hvor hun er. På data Malin er vant til å ta toget til Halden når hun skal på forelesninger. Fra togstasjonen tar hun drosje til Remmen. I starten fikk hun hjelp til å bli kjent og finne fram på Høgskolen. Nå klarer hun seg fint selv. Jeg hadde egentlig lyst til å bli førskolelærer, men ble frarådet det. Og det er jeg glad for. Tror jeg ville følt meg overflødig som førskolelærer, sier Malin. Hun er takknemlig for at hun har fått muligheten til å studere og synes det er positivt at elever skal integreres i skolen, selv om de ikke er helt som alle andre. Personlig har jeg hatt det veldig bra. Men ungdomsskolen var en tøff tid. Jeg ble mobbet. Både på videregående og på Høgskolen har det bare vært bra. Det er både morsomt og krevende å studere. Oppgaver jobber jeg med hjemmefra. Tar det i mitt eget tempo. Har alltid skrevet for hånd, men har nå for

7 Synsnervene til Malin sluttet i tidlig alder å vokse. Derfor ser hun kun det som er veldig nært. Store, fargerike flater på Remmen gjør det lettere for henne å kjenne seg igjen. student første gang skrevet en femtensiders oppgave på data. Andre studenter er flinke til å tilegne seg kunnskap ved hjelp av data. Men det er vanskelig for meg. Så på forelesninger sitter jeg med åpne ører, forteller hun. Vonde tanker Snart skal Malin ta steget ut i arbeidslivet. Hennes jobbkonsulent i Råde skal hjelpe til med det. Det er nok ikke lett å komme seg ut i arbeidslivet etter så mange år med studier. Men jeg satser på å få meg en praksisplass først, slik at det blir en litt myk start. Jeg ønsker meg en jobb hvor jeg kan bruke tysken min. Mange arbeidsgivere tror det holder å kunne engelsk. Men Tyskland er Norges største handelspartner etter Sverige. En jobb hvor jeg kan oversette noe som interesserer meg hadde vært drømmen, sier Malin. På fritiden går 34-åringen gjerne turer med hunden. Jeg elsker å gå tur. Det er en god erstatning for lykkepiller. Har fått ut mange vonde tanker på grunn av det. Liker ikke å være på fester. Er glad hvis jeg slipper å være med på det. Men jeg er glad i mindre sammenkomster, sier hun. Godt samhold Steinar Nybøle ved Høgskolen sier at Malin aldri har fått noe særbehandling. Vi har vært opptatt av at studenter skal vokse til å bli voksne. Derfor forholder vi oss til studenter, ikke til mamma og pappa. Men vi har selvfølgelig lagt til rette for Malin, for eksempel med å finne litteratur, forteller Nybøle og legger til at han er mektig imponert over studenten. Jeg har vokst veldig og blitt mye mer selvstendig, sier Malin. Har også vært med på turer til Tyskland i regi av Høgskolen. Kvelden før en tur til Rostock bare gråt jeg, og alt virket så vanskelig. Jeg tenkte «hva har jeg gitt meg ut på nå?». Jeg måtte til Tyskland for å fullføre studiene. Men da vi var der, hadde vi et godt samhold. Vi var som en stor søskenflokk. Gjøre det selv Turen ble en opplevelse for livet. Det betyr veldig mye for meg å kunne studere her. Har alltid vært skoleglad, og jeg føler at jeg har kommet på riktig hylle. Det har gått så bra alt sammen. Så hvis det går like bra i arbeidslivet er det ikke noen sak. Jeg har veldig lyst til å bidra med noe. Å kunne hjelpe andre. Jeg er samvittighetsfull, og det jeg gjør, det gjør jeg ordentlig. Malin fikser voksenlivet. Og hun har gode resultater på skolen. Vi er veldig glad for at hun har begynt å skrive på data. Hun er i ferd med å ta steget inn i den digitale verden, sier Steinar Nybøle. Det er ikke mange som har kompetanse på synshemmede og data. Er i kontakt med PPTtjenesten i Råde for å få ekstra dataopplæring. Men det «nøtter» ikke å sitte på rumpa og vente. En må gjøre det selv, understreker Malin.

8 En søleflek Karl XIIs kappe med søle fra Fredriksten. Fra utstillingen i Livrustkammaren i Stockholm. 8 Tekst og foto: Jens Bakke Karl XIIs hatt og hansker med blod og kulehull. Karl XII står i Kungsträdgården og peker mot Russland. Karl XIIs likferd, malt av Gustaf Cederström i siste del av 1800-tallet, pryder trappehallen i Nationalmuseum i Stockholm. Foto Erik Cornelius, Nationalmuseum.

9 Haldenmagasinet november k fra Halden Broderfolkets hovedstad Stockholm er vel verd et høstbesøk. Skulle man få hjemlengsel, kan man oppsøke en av byens store museale severdigheter: En søleflekk fra Halden. Dette er ingen hvilken som helst søleflekk, men en kongelig relikvie med historisk sus. Gjennom snart tre hundre år har man med svensk grundighet konservert rester av Halden-gjørme. Livrustkammaren I kjelleren under Stockholm slott ligger Livrustkammaren. Der oppbevares kongelige drakter og våpen samlet gjennom generasjoner, samt et og annet krigsbytte tatt som suvenir i den store verden. Dette er Skandinavias eldste museum, opprettet av kong Gustav Adolf i 1628 for «i evinnerlig tid» å ta vare på kongelige minner. Her er det mye blodig historie: Gustav Adolfs klær fra slaget ved Lützen, teaterkongen Gustav IIIs maskeradekostyme, og av størst interesse for oss haldensere: Karl XIIs uniform fra Fredriksten. Karl XIIs uniform Det gikk ikke lang tid fra Karl XII ble skutt i 1718 før klærne hans var på plass i Livrustkammaren. Allerede i 1719 var uniformen utstilt, med kulehull i hatten og søle på kappa. Klærne og søleflekken er i imponerende god stand og oppbevares i dag i en monter med kontrollert temperatur og luftfuktighet. I tidligere tider fortelles det at besøkende fikk prøve kongens blodige hansker. Selv uniformen skal ha blitt tatt i bruk, skal vi tro dikteren Johan Ludvig Runeberg. I «Fenrik Ståls sägner» forteller han om da kong Gustav IV Adolf prøvde drakten under krigen i Finland : «Och Konung Gustav Adolf, högtidligt lik en gud, stod snart för allas blickar i Karl den tolftes skrud. Han var för stolt att tala i denne stund, han teg, han gick ett varv i salen med jättelånga Steg.» Runeberg var ikke nådig i sin omtale av kongen, og skriver videre: «Hurvida finska kriget ett annat skick han gav med denna stolta handling, vet ej historien av» Kunstneren Johan Peter Molin var en av de siste som fikk låne Karl XIIs uniform. Han brukte den som modell for statuen av krigerkongen, avduket i Kungsträdgåden i Stockholm i I dag lånes uniformen nesten aldri ut. I år har man gjort et unntak, og deler av antrekket er sendt til en Poltava-utstilling i Russland. Hatten med kulehullet og kappa med søle fra løpegravene ved Fredriksten er imidlertid fortsatt å se i Livrustkammaren. I bronse og på duk Vil man se mer av Karl XII, er han som nevnt å finne i Kungsträdgården. Her står han i bronse og peker utover, ikke mot Halden, men mot Russland. Svenskene har fortrinnsvis ønsket å sette fokus på hans bravader på den andre siden av Østersjøen. Vi finner ham også på lerret. Til kunsthistorikeres fortvilelse er Gustaf Cederströms maleri av Karl XIIs likferd blitt kåret til Sveriges mest kjente maleri. Det henger et eksemplar av likferden i Nationalmuseum, like overfor Stockholm slott. Det er rett nok en kopi, en «replikk» som det heter når kunstneren selv har laget kopien. Førsteutgaven av maleriet ble solgt til Russland og befinner seg i dag i Göteborg. Kongelige gravfred Kongen selv, eller det som måtte være igjen av ham, ligger gravlagt i en sarkofag i Riddarholmskirken, midt i Stockholm. Liket ble balsamert snart etter at han var skutt, og kroppen er ganske godt bevart i hvert fall var den det sist gang man tok av lokket i Nå har forskere fått tillatelse til å undersøke kongen på nytt. Med elektronmikroskop skal man søke etter rester av bly eller jern i majestetens hode. Det er usikkert hva man vil finne. Den kongelige skallen er tømt for innhold og er undersøkt flere ganger tidligere. Den utgjør dermed ikke noe jomfruelig forskningsfelt. Skulle man ikke være interessert i bloddryppende despoter, er det fremdeles mye spennende å se i Stockholm. I kongelige samlinger henger det flere malerier med motiv fra Halden-distriktet. Men det får være en annen historie.

10 Oj, dette var moro! Så mye lagesild er det ikke ofte vi får på én gang, sier fra venstre Anne Marit Thorby, Marianne Kristiansen og Ola Kristiansen. Femsjøens ukjen 10 Tekst og foto: Øyvind Ottersen Lokale patrioter hevder at den smaker bedre enn sin langt mer berømte russiske slektning. Og vesentlig billigere blir den også, for råvarene hentes med egne hender opp fra Femsjøen. Men mye jobb er det. Mye kald og ufyselig jobb for å få den oransje delikatessen ferdig til bruk. Med alt vel i hus gjenstår kun det morsomste; dandering på eksklusive og delikate smørbrød til festlige anledninger.

11 Haldenmagasinet november En hjemmelaget anordning tas i bruk for å riste fisken ut av garnet. te delikatesse Femsjøen ligger der, om ikke speilblank, så i det minste med bare små krusninger. Det er slutten av oktober. Regnet siler ned. Det er kaldt. Det er snev av tåke. Det er mildt sagt ufyselig. Og det er søndag morgen. Vi må rett og slett tvinge tankene vekk fra en knitrende peis og en rykende varm kopp kaffe. For vi sitter i en liten båt i Rjørelva i Torpedalen. Heldigvis godt påkledd, men likevel... Verd slitet Pensjonert gårdbruker og mangeårig lokalpolitiker Ola Kristiansen er en av «ekspedisjonens» medlemmer. Han har sin fulle hyre med å få start på den gamle påhengsmotoren. Men ringreven Ola har sine knep, og snart er båten på vei ut elva. I nabobåten sitter datteren Marianne Kristiansen og den gode nabo Anne Marit Thorby, også hun gårdbruker i idylliske Torpedal. Anne Marit og Ola tilhører hver sin generasjon, men de har likevel samarbeidet i årevis om akkurat dette prosjektet. Femsjøkaviar Det som får oss alle opp og ut denne ufyselige oktobermorgenen er jakten på Femsjøkaviaren. Midt ute i sjøen går lagesilda i stim. Det er masse av den, og det skyldes kanskje at det ikke er så mange som har oppdaget denne delikatessen. De som fisker er gjerne opptatt av gjedde og abbor, for moro skyld, og en og annen ørret for minnebokas skyld. Og kanskje blir det bare mort, til kattens store glede. Vi har fisket lagesild i mange år. Først og fremst for å lage nydelig kaviar til eget bruk, sier Ola Kristiansen. Den flotte gården ved Håkenby er samlingsplass for ekspedisjonen. I dag er det sønnen som driver gården, men Ola og kona Marit bor i kårboligen. Ola har trappet ned gårdsarbeidet, men styrer litt med sauer og juletrær og er ellers litt syvende far i huset. På nabogården holder Anne Marit Thorby til. Hun er yngre enn Ola, men ser likevel for seg en snarlig pensjonisttilværelse. Sønnen står parat til å ta over gården. Har fisket lagesild med Ola i årevis. Nå blir det kanskje mer tid til sånt fremover, sier Anne Marit, som slett ikke trives med ledighet. Det skal skje noe rundt den driftige damen. Kaviar bare til eget bruk? I hovedsak ja, sier Anne Marit, men hun legger til at det ikke vil være noe problem å få solgt delikatessen. Neida. Kurt Øraas på Vertshuset Curtisen på Fredriksten festning har gjort det klart at han vil kjøpe alt vi klarer å få tak i. Men det er mye jobb, og noen økonomisk gullgruve kan dette aldri bli. Da er det like greit å lage kaviar til eget bruk, for den er himmelsk god. Mye bedre enn russisk kaviar, sier Thorby. Og billigere, sier vi. Anne Marit gidder ikke en gang å svare på slikt. Russisk kaviar har en kilopris på fra kroner og oppover. God fangst Lagesilda hører til laksefamilien og er en stimfisk. Den ligner litt på vanlig sild, litt på sik. Den er mørk på ryggen. Veldig blank på sidene og hvit under. Størrelsen varierer, men det fleste vi kom over var litt mindre enn en vanlig saltvannssild. Båtene putrer ut Rjørelva. Vi passerer beitende sauer. Kjentmann Ola Kristiansen fun-

12 12 «Vi har «juksa litt» og lest i en fiskebok at lagesild er en god matfisk» En liten knekk, og flott rogn i betydelige mengder kommer ut. Med kyndig bearbeiding blir det lekker kaviar som i smak kan måle seg med hva som helst. gerer som guide. Skulle tro han jobbet for det lokale «Torpedalen Turistkontor». Der ligger hytta som tidligere HA-redaktør Oddvar Dalastøl var så glad i. Det er der det har vært så mye bråk rundt noen hyttetomter i det siste, sier han. Vi passerer Storøya. Lilleøya neste. Der. Der mellom trærne kan du skimte et hus. Der bodde forfatteren Frithjof E. Bye. Han som skrev trilogien om Alv Udda. Det er datteren Solveig som eier hele øya, roper Ola. Han må overdøve påhengeren. Så, etter tjue minutter dukker noen plastkanner opp. Det er bøyene som markerer hvor garnene ble lagt ut dagen før. Vi er midt ute på sjøen. Ved øya Halvfern. Navnet på øya henviser til at vi er nøyaktig midt på Femsjøen. Halvveis mellom Torpedal og Tistedal, sier Ola. De tre fangstmennene og kvinnene setter i gang. Troen på god fangst er liten. Det er litt tidlig ennå. Det er nok først i november, desember eller kanskje også januar at det er fisk å få. Men der tok den godeste Ola feil, for fangsten som venter er bortimot eventyrlig. Hundrevis av sild Ola Kristiansen, Marianne Kristiansen og Anne Marit Thorby tror knapt det de ser. Allerede etter at det første garnet er trukket, er bøtta full av fisk. Neste garn er like fullt av glinsende sild. Og det tredje. Og det fjerde. Lagesilda henger tett i tett i garnet, og de tre glemmer både regn og vind. Dette er bare helt herlig! Nå skal det bli kaviar til mang en festlig anledning utover vinteren. Bare kaviar? Vi har «juksa litt» og lest i en fiskebok at lagesild er en god matfisk. Ja, det stemmer, sier Anne Marit. Lagesild er utmerket å spise. Den har hvitt kjøtt, og i motsetning til abboren, slipper bena raskt. Derfor er silda lett å spise. Jeg pleier å steke den, og det er godt. Men med de mengdene vi nå har fått, må jeg innrømme at mye vil bli brukt som reveåte. Det er ikke mulig å ha alt dette til menneskemat. Det er nå en gang rognen vi er ute etter, sier hun. Jeg tror kanskje jeg skal koke litt kraft, skyter Marit Kristiansen inn der hun står over kaffekjelen og nybakt kake til «lagesild-ekspedisjonen». Dette blir det deilig fiskesuppe av. Foredling Hjemme på gården skal fisken tas ut av garnene. Marianne og Ola legger opp et stort rør, hiver garnet over og rister i takt. Dette har de gjort før. Litt Reodor Felgen over dette? Ja, men det fungerer, sier Ola. Så er hundrevis av sild frigjort fra maskene og klare for videreforedling. Garnene er sirlig pakket sammen. Det er viktig, for dagens fangst ga mersmak. Trekløveret er ganske sikkert på sjøen igjen om ikke alt for lenge. Nå gjenstår jobben med å lage kaviar, sier Anne Marit som viser oss den oransje delikatessen. Jeg har ikke helt teknikken inne. Se på Ola, sier hun. Og Ola knekker elegant fisken og viser rognen. Mye rogn. Mye mer enn vi kunne forestilt oss. Rognen kan utgjøre så mye som tjue prosent av fiskens totalvekt. Det blir mye kaviar av dette, sier han. Vanskelig å lage kaviar? Nei, men det er en omstendelig prosess, sier Anne Marit. Først skal rognen ut. Så skal den skyldes og renses. Og saltes. Hvordan kaviaren brukes, blir opp til den enkelte. Jeg har min måte å gjøre det på, sier Anne Marit Thorby. Dette er himmelsk godt! Helt fantastisk!

13 Haldenmagasinet november NÅ ER DET KNALLTILBUD HOS COMFORTRØRLEGGER N! 90 x 90 cm PORSGRUND SHOWERAMA DUSJKABINETT Hvitt/klart klass Veil. pris kr , ,- Hans Grohe ECOSTAT DUSJTERM. BATT. Veil. pris kr 1090,- 850,- Gustavsberg KLOSETT NORDIC 390 med S-lås. Veil. pris kr 3175,- 1690,- 180 x 200 cm DUSJFORHENG Assorterte farger Veil. pris kr 298,- 159,- Oras SAFIRA SERV. BATT. Veil. pris kr 930,- 630,- TILBUDET VARER T.O.M. LØRDAG 14. NOVEMBER Välkommen på julbord till Hotell Dalsland i Ed! Det bästa från svenska & norska mattraditioner Niels ankers gt Halden tlf Julbord med dans, övernattning och frukostbuffé 27/11, 28/11, 4/12, 5/12, 11/12, 12/12, 18/12, 19/12 Fredag lördag eller lördag söndag per person i NOK från Kanske passar det bättre att samlas efter nyår? Fredag lördag eller lördag söndag Middag, solrumsvistelse, övernattning med frukostbuffé. Per person i NOK från Hans Grohe FOCUS KJØKKENBATT. Veil. pris kr 1353,- 850,- 925:- 610:- Varmt välkomna med förfrågan eller bokning! Tel eller info@hotelldalsland.se

14 14 Tid for service eller registerrem-skifte NOKIA 3720 TØFF ARBEIDSTELEFON kr 365,- Kr 365,- med binding til Telenor Frihet abonnement kr 199,- pr mnd. Totalpris første år; 2753,- KLART DET VIRKER! BE OM PRISTILBUD PS! Vi utfører PKK-kontroll (EU-sjekk) Sentrum Bilservice RING KR. AUGUST GT. 6, HALDEN E-post: PLANTRONICS VOYAGER PRO BLÅTANN HODESETT kr 1.199,- - Meget god lyd - Støydemping MobilData Halden, Storgt. 4b 1767 Halden Tlf Åpningstider: (15) Nyoppført eksklusiv leilighet i sentrum Selveier leilighet - Busterudgata 31, 2. etg - med heis Visninger: Kontakt megler Fremmøte i Postbankens lokaler. Stor innholdsrik 5 roms leilighet. P-rom: 131 kvm. BTA: 144 kvm Prisantydning kr ca 2,6% off. omk. Felleskostnader 1500,-/mnd MEGLER: Bjørn Fosby Telefon Mobil bjorn.fosby@postbankeneiendom.no

15 Haldenmagasinet november ABSOLUTT IKKE HER Økonor Halden Økonomibistand Halden AS Tlf: E-post: Johan Stangs Plass HALDEN IKKE HER For deg som vil noe! Tenk på oss når turer planlegges! Be om et pristilbud. STOPP BILEN HER Tenk bremselengde når du velger dekk Det er to forhold som betyr mer enn noe annet for bremselengden; Mønsterdybde og dekkvalitet. Loven sier at vinterdekk skal ha minimum 3 mm mønster, men vi i Continental anbefaler allikevel å skifte ved 4 mm. Dette fordi den siste millimeteren svekker bremseegen skapene vesentlig mer enn de første. Ha en sikker vinter med trygge dekk fra Continental. Grensebussen Knut Espelund 1870 Ørje Tlf Forhandler: Glenne Bil AS Autorisert Opelvirksomhet telefon: Norges mest kjøpte dekk Kjøp 4 betal for 3

16 16 Tekst og foto: Siri M. Dalnoki Biblioteket på Remmen en ressurs for alle som trenger faglitteratur Biblioteket på Remmen er Østfolds flotteste, og et av Norges vakreste. Her finner man nærmere hundre tusen bind innen ulike fagfelt. Litteratur for spesielt interesserte. Ikke bare for lærere og studenter ved Høgskolen i Østfold, men for fagfolk flest. Biblioteket ved Høgskolen på Remmen blir godt brukt av studenter og ansatte. Så godt at en må være tidlig ute på en vanlig hverdag for i det hele tatt å få sikret seg en sitteplass. Tidskrifter og bøker innen alt fra religion og vitenskap til fremmedspråk, musikk, kunst og håndverk blir flittig lest. De færreste er klar over at institusjonen er åpen for alle som måtte ha glede av faglitteratur. Tidskrifter og databaser Det som er litt spesielt for biblioteket på Remmen, er at vi har litteratur innen seksti ulike fagfelt. Vi har nesten hundre tusen bind og abonnerer på rundt tre hundre tidskrifter. I tillegg har vi mange elektroniske tidskrifter. Vi er spesielt sterke på feltene lærerutdanning, pedagogikk og fremmedspråk som tysk, engelsk og fransk. Vi har blant annet moderne skjønnlitteratur på tysk. Andre felt vi dekker er musikk, kunst og håndverk, religion, økonomi, statsvitenskap og noe informatikk. Når det gjelder sistnevnte, bruker vi endel databaser. Skjønnlitteratur har vi ytterst begrenset av. Et folkebibliotek har som mål å tjene alle. Vårt hovedmål er primært å betjene Høgskolens ansatte og studenter. Dette er ikke en avdeling av folkebiblioteket, understreker avdelingsleder på biblioteket, Anette Kure, og får medhold av Else Norheim, som er leder for bibliotektjenesten ved Høgskolen i Østfold: Biblioteket er en ressurs for fagpersoner innen de områder vi dekker. Best mulig fagfolk Målet er at Høgskolen i Østfold skal forsyne Østfold med best mulig fagfolk. Så dersom fagfolk trenger faglig oppdatering, kan de komme hit. For eksempel ingeniører og sykepleiere. Særlig når det gjelder læreryrket, er ressursen, som biblioteket er, svært underutnyttet. Vi forsøker så godt vi kan å ha en komplett samling av læreverk. Dette betyr at lærere kan komme hit og se på hva som finnes og sammenlikne alternativene, sier Anette Kure. De som ønsker seg spesiallitteratur er velkomne hit, selv om de ikke har noen tilknytning til Høgskolen for øvrig, legger Else Norheim til. Hun og Kure er opptatt av å skape gode fagfolk. Det er de som tar eller skal ta vare på våre barn. Eller våre foreldre. Derfor ønsker vi best mulig fagfolk. Biblioteket har en gulvflate på over kvadratmeter. Til tross for dette er det plassmangel i bokhyllene, et kjent problem i bransjen. Også sitteplasser og grupperom kunne det med fordel vært flere av. Kildekritikk Høgskolen i Østfold har hatt tre biblioteker på høgskolene. I Sarpsborg, Fredrikstad og på Remmen i Halden. Førstnevnte flyttes til Fredrikstad. Dermed er det to biblioteker igjen. I Fredrikstad får man spesiallitteratur innen helse og sosial og ingeniørfaget. Else Norheim har det overordnede ansvaret for bibliotektjenesten ved Høgskolen i Østfold. Avdelingene jobber tett sammen. Ni bibliotekarer jobber i biblioteket på Remmen. Biblioteket har innfridd alle forventninger. Dette er definitivt Østfolds aller flotteste bibliotek. Her er det masse luft og lys. Det er alltid stappfullt her, og besøks- og utlånstallene er høye, sier Anette Kure. Biblioteket ligger helt i topp på landsbasis når det gjelder utlån, legger Norheim til. Foruten å være tilgjengelig på biblioteket, gir bibliotekarene opplæring i blant annet litteratursøking. Vi jobber tett sammen med faglærerne og underviser i litteratursøking og kildekritikk og hvordan vi etisk skal bruke den informasjonen som finnes, tillegger Kure. I hyllene på biblioteket står det rundt tre hundre tidskrifter innen ulike fagfelt. Else Norheim (til venstre) og Anette Kure ser gjerne at fagfolk som trenger faglig påfyll, benytter seg av tilbudet innen spesiallitteratur ved Høgskolen i Østfold, avdeling Remmen.

17 Haldenmagasinet november

18 18 «Så ren har fjorden blitt, at det hevdes at man kan fiske laks til langt innenfor bybrua». Halden sett Er hyllene bestandig tomme på Brødløs bakeri? Og hva er egentlig aller best med Braveien? HaldenMagasinets utsendte har med utenbygds øyne forsøkt å liste ut byens gåter. Tekst: Tore Robert Klerud Foto: Siri M. Dalnoki Har du et konkret ærend, er Halden verken vanskeligere å finne eller finne frem i enn de fleste andre byer. Og kanskje like fort glemt etterpå. Men hvilke tanker gjør du deg hvis du skal «oppdage» byen? Det var utfordringen fra redaktøren. Konkret nok. Og utfordrende nok, skulle det vise seg. For vi har riktignok vært i Halden en del ganger tidligere, men aldri på oppdagelsesferd. Det ble flere turer før vi følte at vi så helheten Mer enn øyet kan se For Halden skryter ikke. Verken av næringslivet, folketallet eller byens udiskutable severdigheter med festningen som et hederlig og utagerende markedsført unntak. Man skal ha gjort Google-leksen sin godt for å få med seg alt Halden har å by på. Det er lite som antyder at vi er på vei inn i en by med nesten innbyggere når vi snirkler oss gjennom Tistedal. Intet som tyder på at vi skal bli imponert over omgivelsene når vi på vei ned mot Saugbrugsforeningens enorme fabrikkanlegg tyner oss mellom en fjellvegg og en gammel rønne som har vært i fritt fall i minst ti år. Papirfabrikken er derimot imponerende og en viktig del av byens industrielle ryggrad. Men det er altfor fort glemt når vi nærmer oss sentrum, og blikket suges mot festningen der på toppen. Selv om flomlyset av en eller annen grunn virker langt fattigere enn det gjorde for noen år tilbake. Rent og ordentlig Kommer man langs «Den blågrønne veien» fra Idd, hilses man velkommen av en giraff i en hage like før festningen, og byen åpenbarer seg. Langt mindre surrealistisk er adkomsten fra E6, der man får et forvarsel om livlig handel og industri på Sørlifeltet, og det nye høgskolebygget røper at man også satser fremtidsrettet på utdanning. Men det er begrenset i hvilken grad man har lykkes i å kommunisere ut at Halden har ambisjoner om å være en høyborg for IT-kompetanse i Norge. «HEI Elektriker» møter oss på en av de første fasadene på vei inn nordfra. Men også om en tilhører en annen yrkesgruppe føler man seg velkommen. For ett av byens klare særpreg er at det er uvanlig rent og i orden rundt om i sentrum. Det andre er at man fremdeles ikke merker byens størrelse, selv midt i «gryta». Og likevel er det sjelden man opplever trafikkork på snirklete og smale veier. Fra flere tidsepoker Ved første besøk kan man nok måtte jobbe litt for å finne frem, selv om gjennomfartsårene er godt merket og de fleste har GPS til hjelp i dag. På den annen side er det de små avstikkerne som avdekker litt av Haldens hemmelighet de mange sjarmerende «scenebildene» som møter en på vei rundt mellom fjellknauser og vann. I Halden har man ikke bare

19 Haldenmagasinet november «Kommer man langs «Den blå-grønne veien» fra Idd, hilses man velkommen av en giraff i en hage like før festningen». «Det er lite som antyder at vi er på vei inn i en by med nesten innbyggere når vi snirkler oss gjennom Tistedal». «Reklameskilter og firmalogoer i 60-talls stil preger enkelte fasader. Det er således intet sjokk at nostalgien har gode kår i byen». «Blikket suges mot festningen der på toppen». fra utsiden fremelsket de typiske ytterpunktene sveitserstil og moderne glassfasader. Her finnes det også flere sentrumsgårder i den mer stramme og minimalistiske stilen fra 50- og 60-tallet. Om det kanskje er tilfeldig at de har overlevd i så vidt uskadet stand frem til i dag så tyder vedlikeholdet på at bevisstheten om å bevare den ellers så forhatte eternittarven også inn i fremtiden har inntrådt for fullt. Selv reklameskilter og firmalogoer i 60-talls stil preger enkelte fasader. Det er således intet sjokk at nostalgien har gode kår i byen, og haldensere uten interesse for musikk og bilkultur om slike i det hele tatt finnes vil bli overrasket over i hvor stor grad dette har gjort byen kjent i resten av Norge. Stenger fjorden ute Det bygningsmessige mangfoldet er trolig tilfeldig. En enslig høyblokk vitner om at minst én byplanlegger har hatt et arbeidsuhell en gang han liksom «ville litt for mye», men et morsomt landemerke ble det nå av det likevel. Fullt så morsomt er det kanskje ikke at man de siste årene har prestert å gi klarsignal til å sette opp permanente bygg på bryggekanten mellom torget og fjorden, og på den måten fjernet litt av den mest påtagelige maritime sjarmen på Sydsiden. Kanskje haldenserne synes det er greit, men for undertegnede føles også det nye hotellet på den gamle bussholdeplassen noen nummer for stort. Riktig nok har det bidratt til å styrke byens «Restaurant Row», og utelivets mange tilbud. På det området har Halden alltid hatt gode tradisjoner. Fjorden er viktig for byen på flere måter. Ikke minst er det stas at vannkvaliteten de siste årene har blitt så mye bedre. Det gir byen god «miljøreklame», selv om det i ærlighetens navn ikke bare er haldenserne som har æren for dette. Så ren har fjorden blitt, at det hevdes at man kan fiske laks til langt innenfor bybrua. I så fall kan det gi ny mening til navnet «Fisketorget», hvor det ellers ikke har vært særlig fiskerelatert aktivitet så lenge undertegnede kan huske. Sportslig knall og fall En annet åpenbart avvik mellom navn og virkelighet finner vi noen steinkast unna. Kvik Halden har nærmest gjort det til en vane å være litt for trege på avtrekkeren til å avansere til en divisjon mer i stil med det imponerende stadionanlegget. Den idrettslige infrastrukturen er i hvert fall god, og på en annen kant av byen finner vi ishallen, der Comet har holdt hus og for den saks skyld også levd adskillig mer opp til navnet sitt. Kanskje ville det være lurt om man skiftet navn til «Rocket» når man nå rydder opp i komét-krateret og forsøker å få hockeymaterien opp i bane igjen... Aktiviteter som synes Festningen er i en særstilling når det gjelder å trekke turister til Halden, enten det er som historisk minnesmerke eller som boltreplass for bilinteresserte eller allsang-glade. Her har haldenserne vært flinke til å utnytte det som finnes av lokalt engasjement innenfor de to kulturretningene bil og musikk og laget aktiviteter som både synes utad og som inkluderer alle som ønsker å komme fra fjern og nær for å være med i aktivitetene. Det gjelder selvsagt også Trebåtfestivalen. For den jevne haldenser er sikkert andre sider ved det lokale kulturlivet minst like viktig for den daglige trivselen. For oss andre er det uansett nok som skjer i Halden til å trekke oss dit opptil flere ganger i året. Og det er nok å se og glede seg over til at vi stort sett trives, enten vi rusler gatelangs og sjekker tilbudene i en særdeles levende gågate mesterlig komponert inn mellom to kjøpesentra, eller om vi cruiser rundt i veteranbil i velbegrunnet håp om å møte likesinnede langs byens billedskjønne gater.

20 20 Østfoldmuseene fra 1. januar Østfoldmuseet, som i dag består av Moss by- og industrimuseum, Borgarsyssel museum, Kystmuseet Hvaler, Folkenborg museum, Haldenvassdragets Kanalmuseum og Østfolds fylkes billedarkiv blir fra 1. januar Stiftelsen Østfoldmuseene. Etableringen av stiftelsen er et resultat av en intensjonsavtale om en felles museumsorganisasjon for Østfold, hvor partene er Østfoldmuseet, Fredrikstad Museum og Halden historiske Samlinger. Den nye stiftelsen skal legge til rette for faglig utvikling ved avdelingene, attraktive arrangementer og relevante tiltak for skolene, kompetanseheving av personalet, gode administrative rutiner og økte besøkstall, skriver ostfoldmuseet.no på sin hjemmeside. Stiftelsens budsjett for 2010 er på 47,5 millioner kroner, og den har 52 ansatte. Brød bakt i gammeldags bakerovn Østfold lefser og flatbrød Barnehage og skolebesøk Gårdsmuseum. Opplevelseskvelder/servering til pers. husmannsstua. Produksjonskjøkkenet er nå klart! Tar imot bestillinger på brød og lefser frem mot jul. Siste bestilling 10. desember. Vestre Bøen Gård v/trine Ulsrød Mob E-post: trineu@halden.net Førjulskveld på låven 24. november kl Titt i fjøset fra kl Servering av lapper og kakao. Lesing av julehistorie. Pris kr. 60,- pr.pers. Påmelding senest to dager før. 30 plasser. opalis kr 689,- kandela kr 2389,- noblesse kr 689,- Borgergata. 24, 1767 Halden Telefon % sweep kr 1598,- Triss kr 1269,- Hun kom ikke tidsnok til avtalen vi hadde. Hun sier at det er et resultat av det italienske livet som hun har bedrevet i de tre siste årene. Neshat Golparvar kom til Norge og Halden som syvåring og gikk barneårene på Os skole og Strupe. Etter videregående, og formingslinjen på Risum, ville hun ut i den store verden, og Italia har hele tiden ligget der som en forlokkende, nesten uinntakelig festning for en haldenser fra Kurdistan. Men etter studieturen til Firenze i tredje klasse, fikk Neshat det siste kikket som påvirket hennes videre studievalg. Milano og stylistutdanning. Hun forteller om utdannelse innen foto, regi, film og layout som noen av tilbudene på skolen. Norge er nå hjemlandet, men det er utenfor landets grenser som hennes framtid ligger. I hvert fall noen år framover. Shanghai er