knutepunktet Internblad for Veolia Transport - Nr

Transkript

1 knutepunktet Internblad for Veolia Transport - Nr Den nye banesjefen Lyntog anno 2011 Prosjekt Aleska utover det forventede

2 innhold Kjære medarbeider 2011 april Våre franske eiere gjennom snart 12 år har besluttet å selge Veolia Transport Norge. Vigdis Foldøy, Kjetil Førsvoll, Reidar Nilsen og Stig Solheim signerte 30. mars 2011, gjennom selskapet Transport Holding AS, en avtale om å kjøpe Veolia Transport Norge AS med datterselskap. Kjøperne jobber alle i Veolia Transport og har til sammen 50 års erfaring fra selskapet. Våre eiere har sammen med selskapets medarbeidere gjennom mange år bygget et solid og vel drevet selskap, og vi ser frem til å videreutvikle dette. Det planlagte eierskiftet vil ikke medføre vesentlige endringer i den enkeltes arbeidsoppgaver eller selskapets organisering. Konsernutvalget og tillitsvalgte ble orientert om salgsprosessen så tidlig som mulig. Konserntillitsvalgt Roger Haagensen har i den forbindelse uttrykt at han er svært positiv til det planlagte eierskiftet, og de nye eierne som han mener vil bidra til kontinuitet og videreutvikling av selskapet. Etter signeringen har det blitt gjennomført informasjonsmøter på mange avdelinger. Det har av praktiske grunner ikke vært mulig å møte dere alle i løpet av tiden som har vært til rådighet. Vi har imidlertid en ambisjon om å ha sluttført informasjonsmøtene i løpet av april/mai. Jeg vil rette en stor takk til Roger Haagensen som på kort varsel har stilt opp og bidratt på flere av informasjonsmøtene sammen med undertegnede. Eierskiftet er planlagt gjennomført i uke 17. Videre må selskapet skifte navn og logo innen 3 måneder. Det nye navnet vil bli formidlet så snart det er klart. Sparebank 1 SR-Markets har vært tilrettelegger av transaksjonen. Oppkjøpet som er fullfinansiert, vil bli finansiert ved egenkapital samt med lån tilrettelagt av Sparebank 1 SR-Markets. Sparebank 1 SR-Bank, som allerede er selskapets hovedbankforbindelse, bidrar med hoveddelen av bankfinansieringen. Sparebank 1 SR-Markets planlegger å syndikere hele eller deler av egenkapitalfinansieringen i Transport Holding AS, til en eller flere investorer. Syndikeringen forventes å finne sted relativt kort tid etter gjennomføringen av oppkjøpet. Det planlagte eierskiftet vil ikke medføre vesentlige endringer i den enkeltes arbeidsoppgaver eller selskapets organisering. Den andre nyheten er at to nye hurtigbåter er overtatt fra Mandal Båtservice. Hurtigbåtene vil bli satt i rute mellom Tromsø og Harstad etter påske, oppdragsgiver er Troms Fylkeskommune. Det er sen påske i år, men fortsatt mye snø i fjellet. Jeg ønsker dere en riktig god påske med eller uten ski! Konsernsjef Kjetil Førsvoll Den nye banemesteren Videomøter kontra flyreiser Første skoleår er over! Lyntog anno Skadefritt fram og tilbake til månen - to ganger! Nullvisjonen Polsk uke i Rogaland Prøv deg som samferdselssjef Samarbeid med Sørmarka Arena gir nye muligheter Prosjekt Aleska år med VIP Kjøretøy som tekniske kulturminner: Byen og bilen Presisjonskjøring i Sandnes-distriktet Gå for Grønt 2010/ plukk & klipp Miniportrettet Jubilanter Vår/Påske Påsken er for mange starten på våren, også for oss i knutepunktet. Mange bruker høytiden til å strekke vintersesongen ved å dra til fjells for å utnytte de siste centimeterne med snø. Andre foretrekker byene og vårløsningen som foregår der i ulike aktiviteter. Mens noen av oss må jobbe, det hører til i denne bransjen. I hånden holder du nå årets andre utgave av 2011 Knutepunktet utgis av Veolia Transport Norge AS Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: Kommunikasjonsleder. Sune Aabø Parker, tlf: Post, kommentarer, innlegg sendes til: baj@lyse.net Takk til alle bidragsytere. Spesielt takk til Heiki Henrichsen og Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 2. juni. Side 4 Side 12 Side 24 årgangen av knutepunktet. Intensjonen er at uansett hva du skal gjøre i påsken kan du hygge deg med en ny utgave som er både rik på lesestoff og eget kryssord. Med dette ønsker vi alle god påske og ser femover mot våren og sommeren med en ny utgave av knutepunktet. Bjørn A. Jensen (red.)

3 Den nye banemesteren Av: Sune Aabø Parker Eirik Rambech-Knoff er den nye sjefen for banedivisjonen. Han er vokst opp med trikken i Trondheim som en institusjon for byen på linje med Nidarosdomen og Rosenborg som han selv sier det. Samtidig er han glad for at det pågår en stadig debatt her til lands om skinnegående trafikk både for by og langdistanse. Utfordringene står i kø, og det kribler i magen forteller mannen som tidligere har hatt Statsbanen som arbeidsgiver. Hvorfor søkte du stillingen som daglig leder i banedivisjonen vår? Det er flere områder som tiltrakk meg. Trikk og bane har mange fortreffeligheter (miljø, komfort, kapasitet, punktlighet, osv.), og det er spennende å kunne være med på å utvikle dagens gode produkt, til å bli ennå bedre. Dessuten har jeg både hørt og opplevd at det er dyktige, motiverte folk, og godt miljø. Gråkallbanen er en del av Trondheims identitet, gjennom snart 110 år, og det er en særdeles spennende merkevare å jobbe med. I tillegg har selskapet et sterkt fokus på kompetanse bygging, noe som er, og ikke minst vil være et svært viktig suksesskriterie. I tillegg er det betryggende å registrere hvor sterkt trikken står blant byens befolkning, noe gjenoppstandelsen i 1990 også var et synlig bevis på. Du kommer jo fra bussbransjen. Hva blir de største forskjellene slik du ser det? Bransjene er relativt like. Begge bransjer er opptatt av et best mulig tilbud til sine kunder, og sikker og trygg reise. Hovedforskjellene ligger i selve transportmiddelet. Der hvor buss har fleksibilitet og en betydelig lavere grunninvestering, har trikk større og grunn investeringer både på materiell og infrastruktur. Samtidig har man større kapasitet, miljø og komfort som viktige fortrinn. Hva ser du som de største utfordringene i jobben din? Jeg er så heldig å jobbe i en bedrift med dyktige, hyggelige og motiverte folk, som er stolt over arbeidsplassen og det produktet de levere hver dag. Det er nå slik at både infrastruktur og materiell i årene framover vil kreve betydelige oppgraderinger for å ta etter etterslep, og være rustet for framtiden. Dette vil kreve betydelig innsats fra vår side. I tillegg krever dette et godt samarbeid med våre oppdragsgivere, politikere og andre interessenter. I tillegg til denne utfordringen, så vil vi arbeide for en ytterligere forlengelse av Gråkallbanen. Den har et godt utgangspunkt for å danne grunnlag for en videre utvikling av bane i Trondheim. Det ligger en betydelig infrastruktur der i dag, både i skinnegang og anlegg. Det foreligger flere alternativer for forlengelse som vi nå ser på. Disse alternativene vil gi et langt større kundegrunnlag, og sikre større omsetning. Hvilke drømmer/ hårete mål har du for banedivisjonen? Vi ønsker å bygge opp en egen avdeling med hovedfokus på å selge ut sine tjenester i det eksterne markedet. Aktuelle er sikkerhetsfolk, sveisere, hogst, banemontører og lignende. Det vil ta noe tid å etablere avdelingen, men i løpet av 3-4 år så er målet at omsetningen for avdelingen skal utgjøre en betydelig del av den totale omsetningen for banedivisjonen. Allerede i mai vil avdelingsleder (Jan Ove Tvervåg) for en ny baneavdeling være på plass, og da vil vi gå å gang med å få på plass det endelige forretningskonseptet. Avdelingen etableres med bakgrunn i en politisk enighet om en kraftig, langsiktig økning i bevilgningene til vedlikehold og oppgradering av jernbanen. Arbeidet består i forebyggende vedlikehold, akutt arbeid, oppgraderinger av eksisterende anlegg og nybygginger. I dette markedet er det mangel på kompetanse og kapasitet. Vi besitter i dag mye av denne kompetansen, men har begrenset kapasitet utover drift av egen infrastruktur. I de siste årene har media satt stort fokus på infrastruktur og materiell på jernbanenettet, og flere byregioner drømmer å utvikle bybaner. Og det snakkes om høyhastighetstog. Så bane i Norge er så absolutt et brennhett tema, hvordan vurderer du de ulike debattene? Etter mange år hvor det har vært fokus på å lappe på gammel infrastruktur, ser det ut til at vi er inne i en fase hvor myndighetene ser mange år framover i tid. Jeg tror hele kollektivbransjen står foran særdeles spennende år framover, og spesielt for bane. Det er flott at denne debatten er så synlig, og at det fra politisk hold vises vilje til å satse på bane i årene framover. Dessverre er det slik at det er et betydelig etterslep i infrastrukturen på bane i Norge. Slik at i tillegg til å ta etter etterslepet må det investeres i infrastruktur for framtiden. I de store byene vil det bli stadig flere folk som bor og virker. Det medfører at det blir trangere om plassen, og store utfordringer for transport. Det krever god og langsiktig planlegging for få dette til, og det gjelder at en tenker helhetlig når det gjelder byutvikling og ikke minst transport (buss, sykkel, bil, gående, bane). Av miljøhensyn, kapasitet og komfort for passasjerer tror jeg bane vil bli svært sentral i denne utviklingen. Høyhastighetsbane mellom de store byene er interessant, men jeg det er først og fremst viktig å konsentrere kreften rundt de store byene og regionen. Ved å satse tungt på bane i disse områdene vil en få rask og effektiv transport inn til store sentra, og samtidig kunne opprettholde en god distriktspolitikk. I undersøkelsen om Trikken i Trondheim av i år, gir folket tydelig beskjed om at de ønsker trikken. Hvordan ser du på utfordringen i å opprettholde dette ønsket? Undersøkelsen ga et tydelig signal om at trikken er viktig for de som bor i Trondheim, og at den er en viktig del av byens identitet, på linje med Nidarosdomen og RBK. Folk er stolt over å ha trikk i Trondheim, og stolt over dens historie. Trikken har vært viktig i utviklingen av Trondheim by. Jeg ser det som et privilegium å få lov til å arbeide med noe som er så viktig for folk, og ikke mist et viktig ansvar for å sørge for at det produktet vi leverer hver dag til en hver tid tilfredsstiller kundenes behov. Dette er en klar tilbakemelding på at vi har et ansvar for å sørge for at vi får infrastruktur og materiell opp på det nivået som kreves. Dette kreve betydelig innsats fra vår side som og vi ser fram til å ta i de tak om er nødvendig. Eirik Rambech-Knoff (42) Sivil status: Samboer, 2 barn på 7 og 10 år Utdannelse: 3,5 år med økonomiutdannelse, med fokus på markedsføring, Cand. Mag fra NTNU innen samfunnsvitenskap med fordypning i psykologi Tidligere erfaring: Markedssjef i Nettbuss Trondheim (tidligere Team Trafikk). Markedssjef i NSB for NSB Lokaltog, , Telenor Mobil AS, senior konsulent Interesser: Sykling, alpine toppturer, design, familie og venner 4 5

4 Enkeltreiser GCD CO2 NOx CO HC H 2 O Flyplasser Flytype CF* SO2 km kg kg kg kg kg kg Alta - Stavanger SK A ,5% ,99 0,08 0, ,06 Tromsø - Stavanger SK ,5% ,51 0,24 0, ,04 Leknes - Stavanger SK ,5% ,44 0,21 0, ,04 Tr. heim - Stavanger SK ,5% ,28 0,27 0, ,03 *Kabin faktor defineres som antall passasjerer i flyet delt på passasjerkapasiteten i flyet Forurensing til luft. Her ser vi en oversikt over hvor mye en persons reise med fly forurenser på noen angitte strekninger. Tallene er hentet fra SAS. Eksempelvis betyr dette at de 22 møtedeltagerne fra Trondheim ville ha påvirket det ytre miljøet med 3740 kg CO2 utslipp dersom de hadde reist med fly til møter i Stavanger i stede for å bruke videoutstyret. Videomøter kontra Hovedkontoret i Klubbgaten i Stavanger begynte i januar 2010 å føre logg over bruken av video og telefon til møtevirksomhet fra møterom 1 og 2, et av hovedkontorets tiltak i miljøsertifiseringen, for å se i hvilket omfang det brukes og hvilken effekt dette har. Til informasjon er det for hovedkontoret investert i videoutstyr for ca ,- til møterom 1 og 2. Det må presiseres at undersøkelsen ikke er nøyaktig av flere årsaker. Loggingen har betinget at møtedeltagerne selv noterer møtet med antall deltagere og lokasjon på deltagerne. Skjemaene for loggingen viser perioder med hull, altså perioder hvor det er glemt å logge møter. Loggingen har også kun blitt foretatt på møter fra møterom 1 og 2. dvs. målingen inkluderer ikke telefonmøter avholdt i mindre fora. Dessuten kan det selvfølgelig også diskuteres om alle de loggede møtene faktisk ville vært avholdt om man hadde måttet reist på de. Forurensing til luft Over vises en oversikt over hvor mye en persons reise med fly forurenser på noen angitte strekninger. Eksempelvis betyr dette at de 22 møtedeltagerne fra Trondheim vill ha påvirket det ytre miljøet med 3740 kg CO2 utslipp dersom de hadde reist med fly til møter i Stavanger i stede for å bruke videoutstyret. Tallene er hentet fra SAS. Reiseutgifter: Som det tidligere er nevnt har man to hypotetiske reisemønster. Deltagerne lokalt fra Klubbgata reiser ut på møte eller de ute kommer til Klubbgata på møte. Det er vanskelig å estimere kostnaden per flyreise da den selvfølgelig varierer, men under er det satt opp en oversikt kostnad med utgangspunkt i fire sannsynlige pris kategorier. Flyreise kr 2500,- 231 Reiser fra Klubbgt. 231 Reiser til Klubbgt , ,- flyreiser Av Anne-Kristin S. Hansen Veolia Transport Norge er en bedrift som er representert fra Kirkenes i Nord til Sokndal i sør. Dette betinger en stor grad av reisevirksomhet i forbindelse med møter, samlinger, opplæring osv. Noe som ut fra et miljøperspektiv ikke er gunstig for en bedrift som har en høy miljøprofil. Dessuten er det kostnadskrevende å ha folk på reise til en hver tid. For å spare inn på noe av reisingen, samt ha mulighet til og møtes oftere ble det for noen år siden tatt i bruk videoutstyr på flere lokaliteter rundt omkring i vår virksomhet i Norge. Hvis man ser bort fra disse forhold og ser på målingen som en omtrentlig undersøkelse gir den en god pekepinn på hva bruken av video og telefon til møter innebærer. Møtestatistikk Totalt er det logget 477 deltagere på video/telefonmøter i på video 43 på telefon 231 lokalt tilstede i Klubbgata 246 fra andre lokaliteter 29 av 246 fra Europa (Paris, Holland og Stockholm) 217 av 246 deltagere fra andre plasser i Norge 22 av 217 fra Trondheim 195 av 217 fra Nord Norge Tillater man seg å omgjøre dette i flyreiser, så er det to hypotetisk reisemønster. Deltagerne lokalt fra Klubbgata reiser ut på møte eller de ute kommer til Klubbgata på møte. Flyreise kr 5000,- Flyreise kr 7500,- Flyreise kr , , , ,- Konklusjonen er vel ganske klar. Investeringen i video utstyr har vært en god investering; for det ytre miljøet, for reiseutgiftene og muligheten for kolleger å ha en tettere kontakt til tross for de geografiske avstandene. Siste tilskudd i kommunikasjonsverktøy er TravelLess. Dette er et internt kommunikasjonsverktøy som lar en bruker (vert) dele sin arbeidsflate (desktop) med andre, og brukes sammen med telefonmøte. På den måten kan en enkelt holde kurs, møter, presentasjoner uten og måtte reise. Det føres ikke logg på bruken av TravelLess i dag, men IKT avdelingen ser på en mulighet for dette , , ,- 6 7

5 Første skoleår er over! Det er nå et år siden Veoliaskolen ble etablert og en passende anledning til å ta et tilbakeblikk og se på de aktivitetene som har vært utført i dens regi. Av Inger Lise Reiestad Allerede i juni 2010 ble det etablert en styrings komité for opplæring med representanter fra hele konsernet. Denne har hatt to møter i høst, og har på planen to møter før sommerferien. Sjøsiden er representert med Tove Egeness og Lars-Erik Larsen. På vegne av bussvirksomheten deltar Ørnulf Abrahamsen, Øyvind Nag og Tor Arild Sande. Erlend Solem var inntil nylig Gråkallbanens representant mens Per Anders Netland og Inger Lise Reiestad representerer hovedkontoret. Styringskomitéen skal sikre at konsernet til enhver til har kompetansetiltak basert på konsernets behov og i tråd med gitte prioriteringer. Parallelt ble medarbeidersamtaleskjemaene revidert for bedre å støtte fokuset på læring og utvikling og sikre at definerte behov kanaliseres inn til skolen. Høsten startet friskt med et omfattende kurs program for administrativt personell. Leder utviklingskursene samlet 40 av våre mellomledere til innholdsrike dager ved hovedkontoret. Kursene i presentasjonsteknikk, kvalitetssystemet, økonomi håndboka og bussflåtestyring hadde også mange deltakere. I januar ble et utvidet kurstilbud lansert på det nye Intranettet. Siden har det vært høy aktivitet og mange deltakere på de ulike kursene. Det er også etablert et nytt kurstilbud for trafikk vakter og vi jobber med et tilsvarende tilbud for skipsoffiserer. I tråd med vår miljøprofil har vi arrangert flere av kursene via telefon- og videokonferanse samt gjennom bruk av TravelLess. Sistnevnte er et verktøy der en deler arbeidsflaten på PC-en med andre og muliggjør interne kurs uten å måtte reise. Sjåføropplæringen og arbeidet med å få på plass etterutdanningskursene i henhold til EU-kravene, har hatt fokus hele perioden. I desember 2010 ble Veolia Transport Norge AS godkjent som lærested for etterutdanningskursene. Sammen med driftsorganisasjonen er kurs behovene for de første årene kartlagt. Første kurs gjennomføres i uke 17 og flere følger etter sommerferien. Det blir en helt klart en logistikkutfordring å ta så mange sjåfører ut av den daglige drift for å gjennomføre disse lovpålagte kursene. Produksjonen av kompetansebevis (bussbransje avtalen) er i full gang og de første fikk dem ved juletider i fjor. Kompetansebevisene utstedes til alle som gjennom fører modulene og som består alle de fire modultestene. Til nå har 381 sjåfører bestått alle modulene. Dette har gitt den enkelte økt kompetanse og bidrar også til heving av yrkessjåførfagets status og omdømme. All honnør til den innsatsen dere har lagt ned i dette. Per Anders Netland, fagansvarlig for sjåføropplæringen, er utnevnt som NHO-Transports represen tant i Faglig råd for service og samferdsel. Dette er et rådgivende organ for Utdanningsdirektoratet i faglige spørsmål innen studie programmet for service og samferdsel. Rådet har blant annet jobbet med revisjon av læreplaner i forbindelse med Kunnskapsløftet. Rådet har også fått fjernet kravet om erfaring fra tilleggskjøretøy og har gått inn for senking av aldersgrensen for bussertifikat. Vi har også deltatt på yrkesmesser, studentsamlinger og nettverkssamlinger. På karrieredagen ved NTNU i Trondheim hadde vi stand sammen med Veolia Miljø og Veolia Vann fra Paris. I Stavanger deltok vi på yrkesmessen for ungdoms skoleelever sammen med bussjåfør Johnas Førisdahl fra Trysilekspressen. i Tilleg var vi rundt juletider representert på studenttreffet i Stavanger. Under Rederienes Dag i Bodø fikk vi, sammen med overstyrmann Robert Blomsø, presentert yrkes- og karrieremulighetene til sjøs. Under Nærings livsdagene, som arrangeres av BI-Stavanger, stilte vi også med stand. Vi var også representert under nettverkssamlingen for service og samferdsel i Alta. Temaet her var blant annet opplæringsløpet til yrkessjåførfaget i forhold til Kunnskapsløftet, prosjekt til fordypning og måter å styrke samarbeidet mellom lærebedriftene og skolene. Per Anders Netland og Inger Lise Reiestad er ansvarlige for driften av skolen. Å være tilstede og i dialog er viktig for å markedsføre bedriften og for å rekruttere dyktige medarbeidere i årene som kommer. I tillegg er det lærerikt for oss å få tilbakemeldinger fra elever, studenter og andre aktører. Ved alle kurs i regi av skolen vektlegges sikkerhetskultur og nullvisjonen. Å jobbe for en virksomhet uten skade på personer, materiell og miljø krever innsats fra alle. Opplæringsaktivitetene, samhandlingen og lagspillet i konsernet er et godt utgangspunkt for å lykkes videre. Vi håper ved neste oppsummering at enda flere har deltatt på kurs i regi av Veoliaskolen og at flere tar kontakt for utvikling av nye kurs. Som uttrykt i noen kloke ord fra håvamål: Du ber ikkje betre bør i bakken enn mykje bra med vett. 6. april i 2010 ble skolen høytidelig åpnet av konsernsjef Kjetil Førsvoll og Lærer Gundersen 5 i VT om Miljø Hva betyr det for deg eller hva legger du i det å ha et miljøfokus? Finn Harald Pettersen Avdelingsleder VTN Hammerfest For meg er miljøfokus å TA VARE PÅ VÅR JORD. Eksempelvis gjennom: Kildesortering: Gjenbruk av dekk og oljeprodukter. Innkjøpsrutiner: Kjøpe miljøbesparende produkter. Bedre kollektivtransport: Bedre ruter, mindre bil kjøring. Her tror jeg det er mye å hente. Strømsparing: Installere nye strømbesparende pro dukter. Eks. sensorstyrt lys og nattsenking av temp. Drivstoffsparing: Hybrid busser. Her mener jeg det er mye å hente på bykjøring. Eddie Pettersen HMS koordinator VTS Å ha et miljøfokus innebærer for meg at driften skal ha minst mulig negativ innvirkning på miljøet rundt oss. Veolia har allerede utarbeidet en miljø filosofi, planlagt og satt i verk tiltak for å hindre og begrense våre utslipp til jord, vann og luft. Det er et område hvor planlegging, tilrettelegging og tiltak stadig må utvikles i takt med samfunnets krav og tilgjengelig teknologi. Det er viktig å sette seg mål og at den enkelte ansatte er kjent med målene og følger lojalt de anvisninger og påbud som kommer. F. eks. 94% av de ansatte i Veolia kjører buss så minimalt med tomgangskjøring er et enkelt og vesentlig bidrag både for miljø og egen helse. Å ha miljøfokus viser at en har og tar ansvar og er en moderne bedrift (moderne menneske). Miljøfokus vil i fremtiden være et vesentlig konkurranse moment hvor kravene stadig vil bli skjerpet. 8 9

6 Lyntog anno 2011 I forbindelse med utdanningen ved Norges Handelshøyskole i Bergen skrev jeg våren 2008 masteroppgave om lyntog mellom Bergen og Oslo. I løpet av vinteren 2011 blusset debatten om tilsvarende prosjekter opp igjen. Videre telles det ned til 1. februar 2012 da en gruppe nedsatt av Jernbaneverket skal legge fram resultatene av en bred og grundig granskning om fremtidige muligheter og behov for ulike transportsystemer i Norge. Av Eivind Sandvold Pettersen, Project Controller (Veolia Transport Norge AS) Pr. i dag er det kun en relativt kort strekning av Norges totale jernbanenett som er tilrettelagt for hurtiggående tog. Det er Flytogets trase som går fra Gardermoen til Oslo S. Dersom det satses på dette fremover vil, vi kunne få tilsvarende, og enda raskere, traseer mellom Oslo og Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand i tillegg til de byene som allerede ligger nærmere hovedstaden. Befolkningsvekst, urbanisering og økonomisk vekst bidrar til å gjøre veitrafikken usikker og uforutsigbar. Dette er sentrale utfordringer for byutvikling, og dersom denne utviklingen fortsetter kan det være nødvendig å tenke helt nytt. Det er naturligvis umulig å beskrive eksakt hvordan fremtiden vil være, men for mange kan forsøket på å gjøre det være en spennende og interessant eksersis. Det er uansett slik at raske løsninger på kortsiktige problemer ikke nødvendigvis har ønsket effekt på lengre sikt. Selv om vi satser på storstilt jernbaneutbygging i løpet av noen få år vil det ta lang tid før vi får nyte godt av denne investeringen. Deretter vil det muligens gå ytterligere et, eller flere, tiår før de virkelig store fordelene inntreffer. Det hersker derimot ingen tvil om at et lyntog vil være en sterk konkurrent til alternative transportmåter. Dersom reisetiden, på de aktuelle strekningene kommer ned på 2 til 3 timer viser undersøkelser at en stor del av de potensielle flypassasjerene kommer til å velge toget dersom prisene blir liggende på det samme nivået som på flyene. Med flyplassenes til dels usentrale beliggenhet og flypassasjerenes kø- og ventetid ved innsjekk, sikkerhetskontroll, boarding og bagasjehåndtering vil lyntoget kunne være en sterk konkurrent med langt mer komfort og med større muligheter for å kunne utnytte reisetiden til arbeid, avslapping eller andre aktiviteter som flyene ikke kan tilby. Det er naturligvis ikke mulig å kombinere høy hastighet mellom de store stasjonene med hyppige stopp underveis. Med en kreativ rutetabell vil lyntoget likevel kunne prege lokalsamfunn underveis ved å gi det et svært effektivt kommunikasjonsmiddel. Rask transport over store områder kan åpne for nye muligheter reisende i storbyene, men også for dem som bor i utkantene dersom det legges til rette for det. God infrastruktur vil også i fremtiden kunne gi et solid konkurransefortrinn. Med kontinuerlig bakkekontakt og fast infrastruktur har toget en unik mulighet til å gå på alle tenkelige drivstofftyper. Dermed kan driften tilpasses de energikildene som til enhver tid er mest effektive, også med tanke på miljøet. Å satse på lyntog i Norge nå vil kunne gjøre landet godt foreberedt på en stor vekst i transportbehovet som vil melde seg de neste 100 årene. Det vil høyne livskvaliteten til befolkningen ved å gjøre det mulig å reise på en rimelig, forutsigbar og effektiv måte, samtidig som råvarer og ferdigvarer kan fraktes trygt til produsenter og markeder hvor de gjør best nytte for seg. For lokale kollektivtrafikkløsninger med buss, båt og bane vil lyntoget være et naturlig samlingspunkt som kan bidra til en utvikling mot et mer effektivt og miljøvennlig samfunn. 5 i VT om Miljø Hva betyr det for deg eller hva legger du i det å ha et miljøfokus? Kjell Håvard Hanslien Teknisk sjef VTN Hva det betyr for meg: At barn og barnebarn samt alle andre får en bedre hverdag og slipper å puste inn masse farlige gasser samt støv. Å ha miljøfokus er: Kildesortering, levering av spesialavfall til godkjente stasjoner, bytte ut gamle busser og få nye med mindre utslipp. Mindre tomgangskjøring og bruke mindre farlige stoffer i det daglige på jobben. Sven Kloster Olsen Konsern Controller VTNorge For meg betyr det å ha miljøfokus å finne gode og miljøvennlige løsninger basert på den virkeligheten vi lever i. Lars Erik Larsen Driftsleder VTN Helgelandske For meg betyr miljøfokus forhåpentligvis bedre helse og livskvalitet. Tenker da først og fremst på utslipp til luft og hvordan vi som mennesker eksponeres mot dette

7 Trysilekspressens Jens Sneli (61) passerte nylig skadefrie turer tur/retur Oslo i løpet av de siste 33 år. Det tilsvarer distansen tur/retur månen, to ganger. Det har drøye passasjerer nytt godt av. Av Sune Aabø Parker Jens Sneli begynte i Trysilbussen en augustdag i På de 33 årene han her kjørt for selskapet har han dokumentert sine turer grundig. Sneli har nemlig skrevet ned alt som har skjedd under sine drøye 3000 bussturer fra Trysil til Oslo. For eksempel kan han dokumentere at han har tilbakelagt mil og det samme antallet liter diesel har gått med. Og han har hatt sine utfordringer med å få alle som ønsket seg til Trysil, men vi har som regel funnet en løsning, sier han. På det meste har han opplevd 120 personer ventende på hans buss på Gardermoen, og da var det ikke noe annet å gjøre enn å tilkalle tre ekstrabusser for å få fraktet alt folket til Trysil. Skadefritt fram og tilbake til månen to ganger! Jens Sneli har kjørt Trysilbussen i 33 år. Han kjenner hver meter på veiene, og denne gode historien bekrefter det. For et par år siden fikk Sneli et lite kollaps og måtte kjøres til sykehuset i Elverum. Da de kom halvveis kjente han et lite hopp i veien der han lå bak i sykebilen. Han spurte da pleieren som satt ved siden av om at nå passerte vi vel Flishøgda. Det stemte selvfølgelig. Så grundig er han kjent på veien. Visste du at du har tilbakelagt distansen tur/retur månen to ganger? Jøss, nei det har jeg ikke tenkt på, sier sjåføren litt overrasket. Jeg visste jo at jeg har kjørt et stykke, men jeg har aldri tenkt i de baner. Jeg må jo også innrømme at jeg har vært heldig som ikke har opplevd verken skader eller ulykker på mine turer. Trysiltraktene er jo kjent for å ha masse elg og annet vilt i skogene vi kjører gjennom. Privat liker han som Tryslinger flest å gå på elgjakt men har til dags dato ikke kjørt på elg i tjeneste, selv om det har vært på nær ved flere ganger. En dag sa jeg til en av passasjerene mine at nå begynte fingeren min å krølle seg så nå kommer det nok snart en elg. Og jammen kom det en elg og krysset veien bare minutter etter, smiler Jens. Derav uttrykket å krølle fingeren rundt avtrekkeren, og hobbyen kommer jobben til gode. Han stortrives fremdeles i jobben og kunne ikke tenke seg et annet yrke. Han har ikke hatt engelsk på skolen, men har måttet lære seg språket for mange av passasjerene er utenlandske turister. Vi får det som oftest til på et vis, sier Sneli. Jens Sneli har kjørt en distanse tilsvarende månen tur/retur uten skader gjennom sine mange år bak rattet Trysilbussen. Jeg savner trysilsnippene og kaffen deres også da vet du, smiler bussjåføren. Trysilsnippene var de gamle bussvertinnene på ekpressbussen som ikke finnes lenger. For et drøyt år siden mottok Sneli Norges Vels medalje for 30 års tjeneste av Trysil-ordfører Ole Martin Norderhaug. Slik kan du unngå viltpåkjørsel: Årlig blir vilt drept av bil og tog, Her er noen forhåndregler fra Direktoratet for naturforvaltning: 1. Senk farten og vær ekstra oppmerksom der det er satt opp fareskilt. Det er en grunn til at de står der. 2. Hold godt øye med begge sidene av veibanen. 3. Kjører du mye på mørk og viltutsatt vei, bør du vurdere å montere hjelpefjernlys (1000-metere) 4. Ser du elg på avstand i veien foran bilen så dim ned til nærlys. Ikke tut. En blendet og skremt elg oppfører seg uforutsigbart. 5. Ikke sving over i motsatt kjørebane om elgen plutselig dukker opp. Møtende trafikk utgjør større fare enn elgen. 6. Er en viltkollisjon uunngåelig så sikt på bakparten av dyret. Den delen er lettere og har lavere tyngdepunkt enn forparten. 7. Ser du refleks-glimt i mørket, så kan det være elg. Øynene reflekterer nemlig billyset omtrent som en refleks

8 Nullvisjonen Polsk uke i Rogaland Vi har besluttet at Nullvisjonen skal gjelde for vår virksomhet. Dette innebærer at vi skal jobbe for at vår virksomhet ikke medfører tap av liv eller personskader, skader på miljø eller på materiell. Rundt månedsskiftet januar/februar ble det arrangert polsk uke i VTS i Rogaland. Gjennom hele uken ble det lagt ut polsk sjokolade, det ble servert polske retter i kantinen på Revheim, samt at det ble lagt ut smaksprøver på typiske polske supper og småretter. Av Sune Aabø Parker Foto: Terje Kvalbein Rasmussen Av Rolf Michael Odland Stortinget vedtok Nullvisjonen allerede i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal Transportplan om en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv og varig skadde. Stortingets Nullvisjon er basert på følgende tre grunnpilarer: Etikk Ethvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år. Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker adferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar Trafikantene, myndighetene og andre som kan påvirke trafikksikkerheten, har et delt ansvar for sin egen adferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrette legger for mest mulig sikker adferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feil hand linger. Kjøretøyprodusentene har ansvar for å utvikle og produsere trafikksikre kjøretøy, og andre aktører, som for eksempel politiet og ulike interesseorganisasjoner, har ansvar for å tilrette legge for å bidra til at trafikksikkerheten blir best mulig. Vår Nullvisjon er basert på de samme pilarer, med den forskjell at for oss gjelder dette også transport til sjøs og på bane. For våre kunder er det betryggende å vite at kollektivtransport, enten denne foregår til sjøs, på vei eller bane, er den sikreste form for persontransport. Det er naturligvis like viktig for oss å sørge for at våre ansatte er like trygge som våre kunder. Videre skal vi planlegge og gjennomføre vår virksomhet slik at verken miljø eller materiell blir skadet. Selv om kollektiv persontransport meget sjelden medfører tap av liv eller personskade, er det svært viktig å utforme og implementere en proaktiv sikkerhetspolitikk. Dette er den beste måten å sikre at ulykker ikke inntreffer. Dersom ulykker til tross for dette inntreffer, er det like viktig at vår virksomhet er organisert slik at vi kan sikre at konsekvensene av ulykken blir begrenset mest mulig. Dette innebærer blant annet at vi regelmessig gjennomfører beredskapsøvelser, både med buss, trikk og fartøy. Det betyr også at vi gjennomfører førstehjelpskurs for vårt førstelinjepersonell. Som selskap legger vi til grunn en sikkerhetspolitikk basert på de ovennevnte grunnpilarer. Dette betyr at vi bygger på all vår erfaring for å kontinuerlig å vurdere om vårt sikkerhetssystem er optimalt utformet for å oppfylle Nullvisjonen. Det er nok så nøyaktig 4 år siden det første kullet med 12 sjåfører fra Polen ankom Stavanger og Revheim for å ta fatt på en ny yrkeskarriere i et nytt land, sier Eddie Pettersen, som er HMS ansvarlig i VTS og en av initiativtakerne til den polske uken. Etter hvert har vi rukket å tilegne oss nærmere 200 polske sjåfører til selskapet, og dermed var det på Bildetekst: Uken ble kronet med fest for femti feststemte ansatte med bl.a. Robert Jeny som primus motor. Her fortsatte man med polsk mat og ikke minst polsk musikk, og stemningen var høy. Samfunnsansvar: Bussjåfører som lytteposter Lensmann Odd-Bjørn Næss besøkte i februar avdelingen til Østerhus Buss og besøket var i utgangspunktet av den hyggelige sorten selv om temaet var det motsatte. Lensmannen delte sine erfaringer om trusler og ran på et sjåførmøte på Tau. Likevel stod et ønske om samarbeid med sjåførene i sentrum. Han forberedte sjåførene på den for ventede befolkningsveksten i i Ryfylke kommunene som følge av den planlagte fastlandsforbindelsen. Det lokale lensmanns kontoret ser på sjåførene som viktige samarbeidspartnere og lytteposter og tide at disse fikk vise seg og deler av sin matkultur frem for kollegene i selskapet, sier Pettersen. Damene fikk ansvaret for å tilberede tradisjonell polsk mat, og både koner av de mannlige bussjåførene og de kvinnelige bussjåførene bidro. Blant de rettene som ble tilberedt var Ryba Po Grecku, eller fisk på gresk vis, dette er en rett basert på torsk, gulrøtter, turnips, sellerirot og tomatpuré. Man kom heller ikke utenom nasjonalretten Bigos (bildet), som betyr jaktgryte. Denne retten består av skinke eller svineribbe eller -filet og ikke minst polsk surkål (Kapusta kwaszona). I tillegg var det flere varianter salater, og mye innslag av polske sylteagurker, forteller noen av de andre initiativtakerne Tomas Pietkiewieck og Grzegorz Grajewsk. I følge tillitsvalgt Gunnar Midbøe bidro dette tiltaket til flott integrering og stolthet for å vise fram den polske kulturen og en del av det den har å by på. Av Sune Aabø Parker Foto: Politiet en forlengelse av lovens lange arm. Lensmannens oppfordring var en bevisstgjøring av rollen som sjåfør. Sjåførene er til stede flere steder samtidig og kan fungere som gode observatører og i stand til å rapportere hendelser og mistenkeligheter. Det er av stor verdi for politiet, var budskapet. Odd-Bjørn Næss har vært driftsenhetsleder i Driftsenhet Ryfylke siden Driftsenheten omfatter Hjelmeland og Strand- og Forsand lensmannskontor

9 Prøv deg som samferdselssjef Samarbeid med Sørmarka Arena gir muligheter til nye aktiviteter Cities in Motion er spillet for de som er lei av forsinkede busser og elendig rutetilbud, og er overbevist om at en kunne gjort en mye bedre jobb enn klovnene som styrer den lokale kollektivtrafikken. Men spillanmel derne er ikke så sikre i sine fordommer etter å ha prøvd spillet. Av: Sune Aabø Parker Her får du nemlig sjansen til å bevise det. Spillet lar deg styre kollektivtrafikken i fire europeiske storbyer, fra år 1920 til år Det viser seg imidlertid raskt at det ikke er like lett som en kanskje skulle tro å lage et velfungerende kollektivsystem. Cities in Motion er et svært utfordrende spill, og tar ikke særlig hensyn til at du er fersk i jobben. Resultatet blir nok mange sure miner på holdeplassene, og et budsjett med altfor mange røde tall. Etter hvert som du lærer spillet å kjenne, blir det bedre. Nøkkelen er å bruke de ulike transportmidlene sammen. T-banen bør være ryggraden i systemet ditt, takket være sin høye kapasitet, men etter som det også er Flybussen til Hollywood? I begynnelsen på mars mottok Flybussen i Stavanger en forespørsel fra Phantom Film om hjelp i innspillingen av en intern film for alle Avinor ansatte i Norge. Av Mathias Højsgaard Serviceinnstillingen for alle i Flybussen er alltid upåklagelig så også her stilte vi opp med både buss og sjåfør i Klubbgata tirsdag 8. mars. Tilbakemeldingen fra Trine Malde, en av de an svarlige for filmen, var at sjåføren var en fryd å jobbe sammen med og bussen viste seg frem fra sin flotteste side. Filmen handler om en person i et større symfoniorkester, hun skal til Oslo på en konsert og ligger på et hotell i Stavanger. Hun er fryktelig nervøs og får ikke sove om natten noe som medfører større trøtthet på reisedagen. Filmen viser deretter hvordan reisen kan gjennomføres selv om personen ikke er ved sine fulle fem. det dyreste alternativet, bør du bruke busser, ferjer og trikker for å utvide tilbudet. Men det sies at det er utrolig vanedannende å forsøke å designe det ideelle kollektivsystemet, og selv om du sannsynligvis vil feile igjen og igjen, er det ikke vanskelig å motivere seg til å prøve på nytt. Spillet sies å være lærerikt om de ulike transportdisiplinene og at en finner ut at alle har sin funksjon og fortrinn. Spillet kan kjøpes hos for eksempel Platekompaniet for 199 kroner, men du får det billigst ved å bestille det på nettet hos com til snaue hundrelappen fritt levert hjem. Lykke til! Flybussen er på tiden, innsjekkingen går som den skal, sikkerhets kon trollen sklir hun lett gjennom, baga sjebåndet fungerer med mye mer. På denne måten ønsker Phantom Film, i samarbeid med Fasett, å vise at Avinor også er ett sammensatt orkester hvor alle må gjøre sin del for at alt skal fungere til det beste for kundene. Når den interkommunale flerbrukshallen, Sørmarka Arena ble åpnet i fjor høst åpnet det seg samtidig mange muligheter for Stavanger-regionens innbyggere til å prøve nye aktiviteter som en ishall av denne typen kan tilby. Et viktig tiltak er FRISK programmet, der Tur, Ekspress og Flybuss avdelingen er partner. Av Mathias Højsgaard Foto: Natalia Kobtseva Hovedmålsetningen til FRISK programmet er at alle skolebarn i regionen skal få komme gratis til hallen og få teste ut de tilbudene Sørmarka Arena har å tilby. I hovedsak er dette isaktiviteter som rundbaneskøyting, ishockey, pingvinbane for de minste og curling. I tillegg finnes det også en klatrevegg for de mer viderekomne. I tillegg var det før åpningen og isleggingen vært arrangert konsert med Whitney Houston i hallen. Hvorvidt det skal arrangeres konserter i fremtiden er noe usikkert, men hallen har store potensielle muligheter til alle slags aktiviteter. Veolia har ansvaret for transporten mellom skolene og ishallen, og eventuelt andre aktører som ønsker å benytte seg av tilbudet. En buss er også blitt stilt til rådighet for profilering av FRISK-programmet. Klar til dyst: VTS avd- TEF har fått eget Curlinglag, her ser vi Mathias Højsgaard, Harald Stokkeland, Martin Reberg og Roy Øiamo (skip) gjøre seg klar til kamp. Sørmarka Arena er Stavangers nye idrettshall som byr på mange aktiviteter. Curling er en av dem. Curlinglag Vi ønsker sammen med vår samarbeidspartner å ta del i å bygge opp dette aktivitetstilbudet, og turavdelingen i Stavanger skal gjøre sitt til for å gjøre dette til en suksess. En del av avtalen innebefatter også at sjåførene og administrasjonen i TEF kan forsøke seg på curling annenhver onsdag, tiltaket er så langt er positivt mottatt og etterspørselen er stor. Det blir to timer med lått og moro på glattisen! I tillegg samles også alle FRISK partnerne til kamp annenhver onsdag i et seriespill. I seriespillets siste runde kom Veolia på en flott andreplass av 9 lag. Sluttspillet startet opp onsdag 16, mars og det knytter seg spenning til om Veolia kan bli den første i Roga lands histo rien til å gå vinnende ut av denne curling tur ne ringen. Laget består av mange forskjellige spillere men de hyppigste er; Roy Øia mo (skip), Martin Reberg, Harald Stokkeland og Mathias Højsgaard. Alle er sam stemte om at dette er sosial og spen nende sport som anbefales alle å prøve. Med dette som bakgrunn ser vi fram til et langt og godt samarbeid med Sørmarka Arena og gleder oss over denne nye muligheten til sportslig og sosial aktivitet dette betyr for våre medarbeidere

10 knutepunktets kryssord nr premie: Smørbrødgrill 2. premie: Spill 3. premie: Stavmikser Sendes til: Knutepunktet, Veolia Transport Sør, Postboks 555, 4090 Hafrsfjord innen 3. juni Mrk. konv: Kryssord Navn Adresse Tlf E-post

11 Therasa Al Achkar (t.v) og Claritta Assi Claritta kan to vers av den norske nasjonalsangen, går på engelsk skole. Theresa går på en kristen privatskole som bruker fransk i undervisningen. Asgeir Dahlen og Aleska Al Achkar på besøk i Norge. Prosjekt Aleska: Flittige skolejenter i Libanon Etter å ha avtjent som FN soldat i Libanon på slutten av 70-tallet, ble artikkelforfatteren og Asgeir Dahlen flere år senere kjent med familien Al Achkar. Vi fikk lyst å hjelpe familiens datter med skolegang. Det hele startet med familiens datter Aleska, og inkluderer nå også to andre jenter, Claritta og Theresa. Konsernets julegave for 2010 ble vegne av alle ansatte gitt til dette prosjektet. Av Svein Hugo Olsen, vognfører i Gråkallbanen Vi som deltar i Prosjekt Aleska er veldig glad for at vi fikk skrive om vår historie i boken Gode historier, og kjerringråd utover det forventede og den pengestøtten vi fikk. TUSEN TAKK. Aleska er nå veldig spent på å få se seg selv i boken, og hun får en av bøkene når Asgeir reiser til Libanon i mai. Vi begynner med Aleska som har skiftet skole siden sist, da hun fant ut at reiselivslinjen som hun gikk på, ikke passet helt for henne. Det skulle vise seg utfordrende i et skolesystem som det libanesiske. Flere av de aktuelle skolene var også for dyre, og lå i slike strøk av Beirut at det ville medført høy husleie for henne. Vi endte opp med en skole i Jounieh, 15 kilometer nord for Beirut, og startet forhandlinger med dem. Vi fikk på plass et treårig skolekonsept med avtale om pris for alle tre årene, slik at økonomiske overraskelser vil bli unngått i fremtiden. Etter at Asgeir og enkelte av fadderne var enige om en fortsette prosjektet, ringte vi Rabih (vår hjelper i Libanon) og han kunne fortelle at han skulle ta en tur opp til Jounieh neste dag sammen med Aleska. Skolen var også behjelpelig med å skaffe hybel, og det til en akseptabel pris. Skolen er også en skole som Aleska selv har lyst til å gå på, sli at man slapp å få noen overraskelser med det første. I denne avtalen med skolen skulle vi også få anledning til å betale for første skoleår i 3 rater med ett beløp i januar, ett beløp i februar og det siste beløpet i mars. Dette ble en del av den totale avtalen da det hastet veldig med å få tatt en beslutning. Uansett så fikk vi betydelige avslag i pris for skoleplass for både det første og andre året, men ordinær pris for det tredje og siste skoleåret. Vi er kommet så langt i det libanesiske skolesystemet at semester to er ferdig og Aleska har fullført sine eksamener, så langt. Aleska er veldig stolt av resultatne hun har oppnådd så langt, hun fikk 12,56 av 20 mulige. Det er faktisk bra og bedre enn vi hadde forventet. Vårt håp var at hun skulle få over 10 og kanskje 11, så vi har god grunn til å være fornøyd. Læreren kan også fortelle at de er godt fornøyd med både innsats og oppførsel, og ikke minst Aleskas prestasjoner. Så langt ser det ut til at alt går i riktig retning. Aleska sier selv at hun er ved godt mot og forberedte seg til å begynne med semester tre som startet 28. februar og varer ut til i midten av juni. De to andre jentene som er med i prosjektet er Aleska Al Achkar og Claritta Assi. Aleska går på en kristen privatskole som bruker fransk som undervisningsspråk og skolen ligger i Jounieh som er ca 15 km nord for Beirut. Hun har grafisk design som utdypningsfag. Claritta går på en engelskspråklig skole, dette fordi foreldrene vektlegger engelsk mer enn fransk som sekundærspråk samt at skolen ligger i Marjayoun,som ikke er lenger enn 7 km fra der de bor. De tre jentene er i full gang på tre ulike typer privatskoler. Clarittas kan fortelle at hun er ivrig og raskt oppe om morgenen. Hun steller seg, spiser og tar på seg skoleuniformen med ett smil. Han sier hun er best in class. I prosjekt Aleska startet vi opp med Aleska, etter hvert kom Claritta til og underveis dukket også Theresa opp. Theresa hadde mistet to års skolegang da vi tok grep for å få henne inn på en skole. For tiden går hun på en kristen privatskole som i tillegg til morsmålet bruker fransk i undervisningen. Dette er en pensjonatskole som ligger i Qlaiaa, omtrent 10 km fra der moren og hennes familie bor. Theresa er datter av en enslig mor som ikke hadde råd til skolegang for datteren. Det falt oss tungt for brystet å se at Theresa måtte se på at andre gikk på skole. Da vi begynte å se på mulighetene for å få Theresa inn i skole var det ikke bare enkelt, men for å gjøre en veldig komplisert sak kort, så hjelper det å ha en dreven Libanonkjenner som Asgeir Dahlen på saken. Han fikk ordnet med papirer og sørget for at jenta kom på skole. Hun viser også en stor glede av å få gå på skole og har god iver og framgang. I 2008 inviterte vi Claritta og hennes foreldre til å besøke oss her i Norge. I den anledningen vil jeg fortelle en liten historie om Claritta som satte meg litt ut. Vi skulle kjøre familien til Gardermoen for retur til Libanon. Vi kjørte over Dovre i vakkert vær. Da kommer det en sang ifra Claritta, ikke hvilken som helst, men den norske nasjonalsangen. To vers runget klart og tydelig fra baksetet. Det ble en spesiell opplevelse for meg som jeg aldri glemmer. Det viste seg at hennes onkler som har jobbet/vært sammen med de norske FN-soldatene, hadde lært henne sangen. Hun viste ikke betydningen av det hun sang, men sang likevel til stor glede for oss andre. I mai reiser Asgeir og noen andre faddere nedover til Libanon, da skal han rundt på de forskjellige skolene for å sjekke at alt er i orden. Han vil gjøre seg kjent og snakke med skolenes ledelse om våre skoleelever. Det vil bli tatt mye bilder derifra som vi gjerne deler med dere. De skal også være der 17. mai, som feires i Ebel es Saqi hvert år av libanesere og norske FN-veteraner

12 En litt spesiell historie fra den gang var når jeg var inne på toalettet på det akkrediterte for å late vannet og ble stående på siden av folkekongen, Olav V, som hvilken som helst vanlig person begynte å føre en dagligdags samtale med meg, smiler Egil. Og minnes at det først var etterpå at det egentlig gikk opp for ham hvor stort dette var. Det var et annet sikkerhetsopplegg den gang enn nå. Egil Køhler har kjørt VIP transport i over 30 år. Her fra årets Ski-VM hvor han transporterte det finske landslaget. 30 år med VIP Med politieskorte både foran og bak, suste den sorte vanen, med de sotede vinduene, i full fart fra Nya Ullevi gjennom Göteborgs gater til hotell Opalen en halv kilometer lenger oppe i gaten. Av B.J. Året er 1982,, bak rattet i den ene vanen svettet den da 32 år gamle Egil Køhler fra Stavanger. Bak i vogna denne junidagen satt to oppgirte super stjerner og prøvde å få igjen pusten etter en hard økt på den store scenen som var satt opp på Nya Ullevi. De to var ingen ringere er Charlie Watts og Bill Wyman fra The Rolling Stones som hadde dobbelkonsert i Göteborg denne solrike og varme junihelgen. Vel fremme ved hotellet, blir bilen omringet av sikkerhetsfolk, og de to feterte rockemusikerne jumper ut av bilen og småløper inn i hotellet mens de hastig vinker til fansen som har samlet seg rundt inngangen. Bak rattet kunne Køhler puste lettet ut etter at det første store oppdraget i megastjerneklassen var vel utført. Vi treffer Egil i kantinen hos VTS i Stavanger og lurer litt på hvordan det kunne ha seg at en ung mann fra Stavanger endte opp med å kjøre VIP transport i Göteborg og Oslo? Det hadde seg slik at jeg i1971 giftet med en jente fra Oslo. Vi fikk problemer med å skaffe oss en noenlunde bolig i hovedstaden, og ble gjennom noen venner kjent med at situasjonen var annerledes i Göteborg på den tiden. Så det endte med jobb og leilighet gjennom Volvo på Torslanda utenfor byen, sier Egil, som er utdannet bilmekanikker. Etter hvert begynte jeg å kjøre taxi som ekstrageskjeft og kom så i kontakt med Limousinservice, som utførte store og små oppdrag i Vest Sverige. 22 I begynnelsen ble det for det meste bryllup og andre private lokale oppdrag i og rundt Göteborg. Under prøve ski-vm i Holmenkollen i 1981 fikk vi et oppdrag på å frakte idrettsutøvere, sekretæriat og ledere, dermed fikk vi en fot innenfor hos arrangørene, og det endte opp med at vi året etter, under selve Ski VM, fikk i oppdrag å frakte både nasjonale og internasjonale skiutøvere og ledere under hele arrangementet, forteller Egil Egil sammen med den finske skihopperen Janne Ahonen under Ski-VM i Holmenkollen Under Ski VM fikk han opprettet kontakt med arrangørene, og har siden vært en av de faste sjåførene under skifestivalene. Gjennom hele 80 tallet var han med på å frakte skiløpere under den årlige skifestivalen i Holmenkollen. Hovedsakelig gikk dette ut på å fraktet de svenske deltagerne. I denne perioden fikk jeg møte utøvere som Thomas Wassberg, Torgny Mogren og ikke minst Gunde Svan, som på den tiden var de store i skisporet, sier Egil. - Etter hvert som årene gikk ble jeg kjent med disse og fikk et personlig jobbforhold til dem. Høydepunktet var skiskytter VM i Holmenkollen i Der vi fraktet sovjeterne frem og tilbake gjennom ni dager til ende. Som takk fikk jeg en deltagerlue med CCCP initialene. Den har jeg fortsatt liggende i skapet hjemme. Denne, sammen med pinsene, jakker, akkrediteringskortene, har jeg tatt vare på som minner fra disse oppdragene, sier Egil. Det jeg angrer på er at jeg ikke fra begynnelsen hadde vett nok til å ta med meg en blokk og kamera og samle autografer og bilder fra alle disse årene. Det kunne ha blitt litt av en samling. Foruten å kjøre idrettens store stjerner, har det ikke manglet på store navn fra showbiz. Turen med de to rockestjernene i Göteborg i 1982 var den første i så måte. Der de største utenom gutta fra Stones er Rod Stewart, og Phil Collins. samt at jeg ved et par anledninger har hatt Lill Lindfors. Selv om regelen er at man ikke direkte skal sette i gang en samtale med kundene i bilen, har det hendt at stjernene selv tar initiativ til en prat. Gutta fra The Rolling Stones var av den tause sorten, mens Rod Stewart ville prate, sier Egil. Hans store interesse er fotball, og han ville vite hvordan det stod til med den svenske fotballen, jeg forklarte ham at jeg var norsk og ikke var den rette til å spørre om det, smiler Køhler og sier videre at Rod Stewart på sin diplomatiske måte sa at Norge er bra på fotball de også, en sannhet som på det gjeldende tidspunkt var fullt av modifikasjoner. I midten av åttitallet hadde jeg oppdraget med å kjøre Phil Collins, som var på soloturne uten gruppen Genesis, til Scandinavium. Før han entret bilen tok han meg høflig i nevene og småpratet med meg før han satte seg inn med resten av bandet. Utover nittitallet ble det både fotball EM i Sverige i 1992 og Friidretts VM i 1995 som ble de store høydepunktene. Under Fotball EM fraktet vi stort sett dommere og ledere. Beklageligvis fikk vi ikke være med på den store festen danskene dro i gang etter seieren, men fikk med oss spillerne som bar pokalen i den ene hånden og sigarett i den endre, sier Egil Køhler, og legger til at slikt ikke skapte oppstandelse den gang. Under Friidretts VM hadde han fast oppdrag med det keny anske landslaget. Som forsynte seg godt av premiebordet. Selv om det opp gjennom årenes løp har vært mye venting, er det mange gode minner som sitter igjen. Hygge lige mennesker, store idrettsopplevelser og kulturelle be gi ven heter er det jeg husker best fra alle disse årene, sier Egil. Når han ser tilbake, forteller han at ting har endret seg radikalt når det gjelder sikkerhetsopplegget rundt konserter og arrangementer. På syttitallet og et stykke inn på 80-tallet var det så som så med sikkerhetssonene, var du inne på det akkrediterte området kunne du vandre mer eller mindre fritt rundt. Nå finnes det et utall akkrediteringer med utgangspunkt i fargesoner som begrenser den enkeltes bevegelser drama tisk. Fra å kunne treffe kongen på toalettet for 30 år siden, ville du knapt nok få et glimt av ham med dagens opplegg, selv om du er inne på det akkrediterte området. Der er det som merkes mest når det gjelder utviklingen, ellers er det like hyggelig nå som den gang å få celebriteter inn i bilen, avslutter Egil og sier han gleder seg til neste oppdrag. Sist gang Egil var i aksjon var under Ski VM i Holmenkollen nå i vinter, oppdraget var å frakte det finske landslaget til og fra hotellet. Dette er det foreløpige siste oppdraget i en 30 år lang karriere som VIP-sjåfør, men han regner med å holde på i mange år til. 23

13 Kjøretøy som tekniske kulturminner: Uten at hjulene er på plass, vel så synker den ned i jorda om underlaget ikke er tilpasset vekten av bussen. Fra skrothaug til 1. plassen blant landets Veteranbusser Av Svein Emil Stueland. Foto: Familien Steien I 1952 kjøpte AlvdaL-Folldal-Hjerkinn-Atna Bilruter (AFHA Bilruter) et Scania-Vabis chassis type B625 med chassisnr , motorbetegnelse D611 og 135 hk. Hos Fjeldhus Bruk, karosserifabrikken i Oslo ble det bestilt plass for påbygg. Bussen gikk som ny i rute mellom Alvdal og Hjerkinn og arbeidsrute for Folldal Verk. I 50-årene var det mye veiarbeid på Folldalsveien noe som både bussførere og passasjerer fikk merke godt. Selv om Scania-Vabis var kjent for å være et godt produkt og Fjeldhus leverte godt håndtverk, gikk det også ut over bussens karosseri. Slik ble bussen funnet av familien Steien en kald vinterdag i Folldal i Derfor ble den i 1961 satt inn på S. Tronsliens Bil & Karosseri Verksted til overhalling hvor den bl.a. fikk en ny grill. I ettertid ble bussen for det meste brukt i skoleruter i Alvdal og Folldal til den i 1970 ble satt til side og senere avskiltet og solgt til en gardbruker i Folldal. Der ble den stående ute uten noen form for beskyttelse mot vær og vind frem til 1994 hvor far og sønn Steien fant den og besluttet at det som en gang hadde vært en grombuss med reg.nr. D den skulle ikke ende sine dager som skogsfugl og skrot. Den skulle restaureres

14 Etter at dårlig treverk og rustet stål fjernet, er det tid for sandblåsning. Med godt og stort utstyr er det en grei jobb. Det som er hyggelig er selvsagt å bygge opp igjen. Her er en del nytt stål på plass. Det gikk med ca. 30 mtr. stål i forskjellige varianter og dimmensjoner. Her er ramma og alt stålet lakkert. Vi tar en titt på de neste bildene som fam. Steien har som dokumentasjon på jobben de hadde med denne bussen. Her har vi dreid bremsetromler (over) og nye bremsebånd er på plass. Rundt motoren var det utrolig mye skitt (høyre), men når man tar seg tid til en ordentlig rengjøring, vel da blir det også utrolig flott. Skal det være grundig, vel så skal det være det. Deler og komponenter er pusset og lakkert. Lekkert. Så langt har vi sett hva som skal til når et karosseri må plukkes ned, samt at man også skal ha innsikt i motor, bremser og drivverk, eller få god assistanse fra kyndige personer for at dette skal bli riktig. Men en rutebil som D er ikke noen rutebil uten interiør med tidsriktige plater på vegger og i tak, og riktige passasjerstoler i rette farger, noe vi kommer tilbake til ved en senere anledning. Alt henger nøye sammen når man restaurerer. Sideplater er på plass, taket er sparklet og pusset, Klart for noe enda hyggeligere: Lakkering! Så langt har vi fulgt arbeidet med chassis og karosseri. Men det er mye mer som må få en grundig gjennomgang når bussen har vært overlatt til seg sjøl i over 20 år. Motor, gearkasse, drivverk, bremser og elektrisk anlegg. Bl.a. var det spennende å se om Hydra-wak systemet på bremsene virket. Det er nå man er inne i arbeidet med finmekanikk og leting etter deler. Vi var mer enn heldig, vi fikk deler fra Scaniafabrikken og hos Terje Granheim som hadde utrolig mye deler liggende. Her er D på veien og som ny. Mange års arbeid viser resultat. Bussen er fotografert på Fagernes hvor RHF hadde sitt Landsmøte og 22. veteranbusstreff. Nå var ikke dette første veteranbussutstilling som bussen var med på. Det første var faktisk i Sandnes i 1999 hvor den hadde lengst reise (Alvdal -Sandnes) Som avslutning på denne fotoseansen, kan vi vel trygt si at dette er interessant hobby på alle plan. Er du opptatt av samferdsel og dens historie, rutebilpionerene og trafikkselskapenes historie, kjøretøyene eller karosserifabrikkenes tilblivelse og virke i Norge, da skal du være hjertelig velkommen til oss, -også som medlem. Rutebilens historie i Norge er over 100 år og den fantes over alt. Rutebilhistorisk Forening kan snart feire de 30 og vi er neste over hele landet. Kjør gjerne en tur på -God tur

15 Byen og bilen Byen og bilen er uvener. Byen liker ikkje bilen og bilen liker ikkje byen. Bilen bråkar for mykje og slepp ut eksos som skitnar byen til. Bilen tenkjer berre på seg sjølv og tek ikkje omsyn til andre, meiner byen. Og så tek han så stor plass. Somme tider må folka riva husa til byen for å få plass til vegane til bilen. Det liker ikkje byen. Byen er hus, og utan hus så er han ingen by. Bilen liker ikkje byen fordi han er så full av hindringar. Bilen får ikkje utfalda seg skikkeleg i byen. Dessutan er byen gamaldags, meiner bilen. Byen er lite endringsvillig og følgjer ikkje med i tida. Då er bygda betre: På bygda er det god plass og lite folk. Dessutan er bygda glad i bilen og tykkjer det er eit framsteg når bilen og vegane kjem til bygda. Bygda klagar heller ikkje på at bilen bråkar. Traktoren bråkar uansett mykje meir enn bilen. Byen kjenner ikkje traktoren, men han kjenner bussen og toget godt. Bussen og toget bråkar litt dei òg men det gjer ingenting, for byen er ven med bussen og toget. Og så elskar han sykkelen. Ingen er så snill mot byen som det sykkelen er. Det er folka som har skapt både byen og bilen. Folka har bygd byen for å gjera livet lettare for seg sjølve. Byen har alt folka treng og difor vil dei bu i byen. Dessutan finst det mange andre menneske i byen som folka kan vera i lag med. Men kvifor har folka då skapt bilen? Bilen er jo fienden til byen. Bilen er det motsette av byen. Kanskje folka laga bilen for å unngå dei andre menneska i byen? I bilen kan folka vera åleine og viss dei vil, kan dei bruka bilen til å køyra vekk frå byen. Terje Torkildsen (39) er komiker, miljøforkjemper og forfatter. I tillegg til å være bussens beste venn, har han aldri eid en mobiltelefon eller et motorisert kjøretøy. Han er nå aktuell med andre bind i Dystopia serien. Folka er veldig glade i bilen. Kanskje er dei meir glade i bilen enn i byen? For folka vil ikkje bu i byen utan bilen, sjølv om bilen øydelegg byen. Folka er blitt avhengige av bilen. Bilen er også avhengig av folka, men han liker ikkje folka så godt. Folka står i vegen for bilen. Bilen liker i grunnen ikkje så mange andre enn seg sjølv. Han liker ikkje ein gong andre bilar. Bilen vil helst halda avstand, til alt og alle, og når han kjem opp i stor fart, blir han veldig farleg. Når bilen blir for talrik i byen, vil ikkje folka vera i byen. Det er alvorleg, for utan folka døyr byen. Difor er bilen farleg for byen, men han er endå farlegare for dei små folka; borna. Borna er ikkje så kjappe. Dei skjøner ikkje alltid at bilen er farleg. Mange folk meiner at det er byen som er farleg for borna, men det er han ikkje. Byen er bra for borna. Det er bilen som er farleg for borna, når han er i byen. Folka prøver å verna borna mot bilen, og det er bra for byen. For sjølv om folka er glade i bilen, så er dei endå gladare i borna. Det er bra for byen. Så lenge folka elskar borna høgare enn dei elskar bilen, kan byen kjenna seg trygg. Difor elskar også byen borna og han gjev dei parkar og gater der dei kan leika og læra. Byen veit at det er borna som er framtida til byen. Det er borna som skal arva byen. Ein gong om nokre å når bilen er død, kondemnert og kremert. Ein gong i framtida når bilen er smelta om til spiker som folka kan bruka til å byggja vidare på byen. Store utfordringer for dem som trafikkerer Høle og Bersagel i Sandnes kommune. Presisjonskjøring i Sandnes-distriktet De fem sjåførene på rute 46 og 47 mellom Høle og Bergsagel i Sandnes kommune, har kjørt skadefritt gjennom hele vinteren med bare fem centimeters klaring på den ene siden, og en to meters dyp grøft på andre siden. Slik flott presisjonskjøring bør markeres. Av Terje Kvalbein Rasmussen Foto: Harald Emil Wigestrand Sjåførene Sigurd Gjesteland, Oddjørn Hetland, Oddny Osaland, Lars Kvalaberg og Ingmar Stakkeland har kjørt skolebarn til og fra Bergsagel, ofte med kjettinger på islagte veier i vinter. Veien mellom Ims og Bergsagel har vært preget av anleggsvirksomhet, der entreprenøren TS holder legger rør. Veien er stengt på dagtid, og åpner kun når bussen skal passere. Anleggsfolkene som arbeider på veien er usedvanlig hjelpsomme når bussene kommer, men en skal likevel ha tungen rett i munnen for å komme seg gjennom. Et eksempel på sjåførenes kreativitet var et forlag om å montere bryter på utvendig dørlys bak, slik at det er mulig å se hvor side, og bakhjulene er i forhold til grøft og autovern. Dette viste seg ikke mulig, men en annen løsning som ble foreslått var å åpne bakdøren en kort stund, slik at lyset kom på. Men det viste seg raskt at dersom bakdør går opp, tar den borti autovernet. Dette beskriver hvor trangt dette nåløyet har vært. Hipp hurra for sjåførene, og takk til TSen sin an leggs gruppe for god hjelp og samarbeid med buss passeringene. Veien mellom Ims og Bergsagel er preget av anleggsvirksomhet

16 I februar var det kontinuerlig forbedring på forbruksposten som var grunnlaget for seieren, men det ble også hentet poeng på helseposten. Å ta poeng på flere poster i samme periode ser ut til å være en sikker vinneroppskrift. Kirkenes fikk 10 poeng, tett etterfulgt av Vesterålen og SSJ Verkstedsenter med henholdsvis 8 og 7 poeng. Mens Kirkenes fikk beste score sammen med Alta og Stavanger TEF på henholdsvis helse- og skadeposten plukket SSJ Verkstedsenter og Vesterålen viktige poeng blant annet for forbedring for 4. måned på rad på henholdsvis forbruks- og helseposten. SSJ Verkstedsenter har tatt ledelsen på hovedtabellen, 1 poeng foran Alta og 2 poeng foran Stavanger Rutepakke 1. På øvre halvdel av tabellen er det svært jevnt, og det er helt sikkert at ingenting er avgjort før de resterende 2 rundene er over. Her er det med andre ord bare å stå på for å sikre avdelingen sammenlagtseieren. Da venter det vandrepokal med avdelingens navn på, og tilhørende heder og ære. For øvrig er det mange avdelinger som har tatt poeng i det siste. Mens avdelingene i nord dominerer de øverste plassene på helse-, skadeog drivstoffpostene er det avdelingene i sør-vest som har høstet ekstrapoeng for tiltak som er blitt rapportert direkte til Ligaledelsen. Stavanger Rutepakke 2 fikk hele 6 poeng disse måneden for en rekke gode tiltak som har vart over tid. Stavanger Rutepakke 1 fikk 5 poeng. I mars var det bare 4 avdelinger som ikke kunne vise til lavere forbruk sett i forhold til de foregående månedene. Det lover godt for miljøet, og vi satser på at dette er representativt for tallene som fortsetter utover våren. Gå for Grønt 2010/2011 Februar og Mars Av Eivind Sandvold Petersen Årets første vårmåned er ved ende, og i løpet av de siste 2 månedene har vi hatt gleden av å gratulere SSJ Verkstedsenter og Kirkenes med seiere. I februar tronet SSJ Verkstedsenter alene på toppen, og i mars var det Kirkenes sin tur. Ekstrapoeng i februar og mars: Stavanger Rutepakke 1: 1 poeng frokost på alle avdelingene 3 poeng for utbedring av en rekke traseer som før har vært kostbare skadeområde 1 poeng for evaluering med oppdragsgiver om brøyteberedskap for at det skal bli bedre neste Stavanger Rutepakke 2 2 poeng for forebygging, berømmelse og fokus fra og på sjåførene som har bidratt til en imponerende 0-skade-statistikk under spesielt vanskelige kjøreforhold med marginal klaring pga. veivedlikehold og vinterføre 2 poeng for trafikkdirigering og strøing av glatt vei ved svært vanskelig vinterføre utenfor Sandnes. Omtalt i lokalmedia og Knutepunktet 2 poeng for lokalt rekrutteringsengasjement med bussjåførbesøk i barnehage i forbindelse med et kreativt prosjekt i barnehagen. Dette inkluderte busstur til stor glede for store og små 30 31

17 & plukk kl pp plukk & klipp Fyll et Rumpetroll på tanken? Det rumenske oljeselskapet Rompetrol har ventet med å etablere seg i Norge av opplagte årsaker. Miniportrettet Et miniportrett av Økonomileder Veolia Transport Nord: Eirin A. Seville Økonomilederen i VTN, Eirin A. Seville, er født i 1967 i Honningsvåg. Seks måneder gammel flyttet hun med familien til Hammerfest. Senere, som 21 åring flyttet hun sørpå til Oslo for å studere revisorstudiet på Handelshøyskolen på BI i Sandvika. Her fant hun kjærligheten og ble og ble i 13 år før hun fikk med seg sin mann og flyttet fra Asker til Hammerfest. Før hun begynte som controller i VTN i september 2010 jobbet hun 10 år som økonomileder i finnmarks største elektroinstallatørbedrift, Petter Gagama as. På fritiden spiller hun saxofon i Hammerfest Musikkforening og trener Zumba, noe hun sier er kjempegøy. Eirin er gift med Jørgen. Sammen har de to barn, en jente på 12 og en gutt på 15. & plukk kl pp Den vedlagte tegningen fikk sjåfør 670 Falko Weitkemper av en fornøyd passasjer på skolebussen mellom Høyland U.skole og Rossåsen på Ålgård Har du en god historie på lager, finner du et godt utklipp i lokalavisen eller er det andre ting du vil dele med oss? Send det inn til knutepunktet, adressene finner du på side 3. Hva er du mest opptatt med for tiden? På jobben er det fortsatt mye nytt og spennende å sette seg inn i. Hjemme er det oppfølging av to aktive barn på fotball og turning. Hva er det beste med jobben din? Flotte kollegaer og spennende utfordringer. Hva får deg i godt humør? Jeg er stort sett alltid i godt humør, men å spille saxofon og å danse Zumba gjør meg i godt humør. Hvis jeg nå også snart hadde fått sett sola så hadde jeg blitt i ekstra godt humør. Hva leser du helst? Krim og matoppskrifter. Mitt siste bok-kjøp var en kokebok. Hvilke filmer/tv-serier ser du helst? Actionfilmer og drama er mine favoritter.ser aller helst på sang og danseprogrammer på TV sammen med barna. Favorittmat? Jeg er altetende, men grillmat på sommeren smaker ekstra godt. Hva er Hammerfest s beste side? Det er det nydeligste sted på jord på sommeren. Masse frisk luft og ingen trær som sperrer for utsikten. Bymarka for rekreasjon, og i tillegg er det mye villmark ikke lange utfarten fra byen. Hvis du skulle gi bort kroner, til hvem? Det ville jeg gi til Hammerfest Musikkforening som skal kjøpe nye uniformer. Hva drømmer du om for framtiden? Jeg ønsker alt det beste for framtiden for mine barn, og når jeg blir stor drømmer jeg om å bo på et varmt sted hvor jeg kan sitte på verandaen og nyte solnedgangen og kjenne at det fortsatt er godt å leve Hva er favoritt musikken? Akkurat nå er det Rihanna, men jeg hører på mye forskjellig. Jeg og min datter skal på konsert med Rihanna til høsten og det gleder vi oss stort til

18 Jubilanter 2011 John Norheim (VTS/Rogaland) 30 år tj. 2. sept Olav Kongestøl (VTS/Rogaland) 50 år 19. mars Ole Jan Pettersen (VTS/Rogaland) 50 år 23. februar Wencke Omdal (VTS/Rogaland) 50 år 29. mars Terje Helgeland (VTS/Rogaland) 50 år 24. februar Konrad Olsen (VT- Region Nord) 60 år 4. april Tor Olav Brakstad (VTS/Rogaland) 30 års tj. 9. mars Til minne om Hanafiah Saiful Ahmad Det er med stor sorg og beklagelse at vi ved Veolia Transport Sør AS, har mottatt det triste budskapet om at vår kjære kollega Hanafiah Saiful Ahmad, tragisk ble skutt og drept under et besøk i Indonesia. Med det har en av våre dyktige og hyggelige sjåførkollegaer etterlatt seg et stort tomrom. Hanafiah Saiful Ahmad begynte sin tid som sjåfør i Veolia i mai Mange av oss kjente til hans fortid fra hjemlandet Indonesia, der han ble torturert og senere flyktet til Norge for nærmere 13 år siden. Han fortalte oss for han dro at han skulle kjøpe hus, når han kom tilbake fra hjemlandet som han besøkte. Vi lærte å kjenne Hanafiah Saiful Ahmad som en liten sterk mann med mye energi og godt humør og han var meget godt likt både blant passasjerer og kolleger. Det derfor meget trist å motta budskapet om hans brå død og det faktum at han ikke kommer tilbake til oss som planlagt var i juni. Vi lyser fred over hans minne og våre varme tanker går til hans etterlatte, pårørende, kollegaer og venner. Veolia Transport Sør AS, 17. mars 2011 Anders Erik Hansen, Daglig leder Løsning og vinnere av Knutepunktets kryssord nr : Gode betingelser for ansatte ved personalkjøp av dekk hos Dekkmann Veolia Transport har avtale med Dekkmann AS. Våre ansatte kan i følge denne avtalen benytte seg av våre rabatter. Ny rabattstruktur gir ytterligere 5% rabatt. Personalkjøp for bedriftens ansatte med datterselskap Dekkmann tilbyr nå alle ansatte en tilleggsrabatt på allerede rabattert utsalgspris (nettopris) og det er dette som utgjør Veolia personalpris. For det som er viktigst, er hva du til syvende og sist skal betale. 12 % rabatt på dekk til person- og varebil (Dette tilsvarer ca. 45 % rabatt på listepris). Eksemplet nedenfor er et sett av vårt siste sommerdekk fra Continental. Ferdig med montert på bil (hjulet er da balansert og alle ventiler skiftet). Std.nettopris: 40 % brutto 12 % netto Tilbud på Esso MasterCard til ansatte Vi har gleden av å tilby alle ansatte og eventuelle søster/ datter selskaper Esso Master- Card, med følgende fordeler: 40 ø/l i rabatt på bensin og diesel* 20% rabatt på bilvask* 15 ø/l i rabatt på parafin og fyringsolje hos Esso Energi, Gaute Holt (VTS/Trysil) 50 år 20. februar Siw Helen Solstad (VT Region Nord) 50 år 14. mars Svein Auestad (VTS/Rogaland) 60 år 21. mars på listepris, inkl mva. Oppgi kortnummer ved bestilling. - Ingen årsavgift! - Ingen fakturagebyr! - Ingen gebyr ved anskaffelse! - Ingen gebyr ved varekjøp! - Inntil 40 dagers rentefri kreditt! Vi gratulerer! - Enkel og oversiktlig faktura med bilregnskap - Mulighet for familiekort - Mer enn 24 mill. brukersteder 1. premie en smørbrødgrill: Nils Moldbrekke, Stavanger 2. premie et spill: Terje Foss, Randaberg 3. premie en stavmikser: Ragnar Høibakke, Klepp Premiene kan hentes hos Bjørn Jensen eller Egil Dirdal, Revheim. Vinnere utenfor Stavanger og omegn vil få tilsendt premiene vederlagsfritt i posten. Lykke til med kryssord nr ! 195/65R15 91H PremiumContact 2 kr 4 195,- kr 4 143,- kr 3 696,- 205/55R16 91H PremiumContact 2 kr 5 355,- kr 5 120,- kr 4 717,- Eksemplene over viser at den nye ra batten vil gi ytterligere ca. kr. 500,- i avslag sammenlignet med tidligere rabatt. Dette er den beste forbrukerprisen vi tilbyr i Norge. Men hvis man er medlem i NAF så vil man oppnå ytterligere 4% rabatt. I tillegg tilbyr Dekkmann alle Veolia ansatte vår Fornøyd Garanti (som i følge leverandøren er bransjens aller beste og er mer omfattende enn kjøpsloven) for kr 100,- (Kr. 10,- går til Kreft foreningen). I tillegg får man 14 dagers fri Bytterett, gratis ettersyn og to års Skadegaranti. For Dekkmann AS Glenn Smith, Salg og markedssjef 34 35

19 Returadresse: Knutepunktet Postboks 555, Madla 4090 Hafrsfjord Norway Blinkskuddet De syv søstre i Sandnessjøen innsendt av Sune Aabø Parker