KS læringsnettverk. Recoveryorienterte tjenester, spørreundersøkelse i kommunene

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KS læringsnettverk. Recoveryorienterte tjenester, spørreundersøkelse i kommunene"

Unn Engen
7 år siden
Visninger:

1 KS læringsnettverk Recoveryorienterte tjenester, spørreundersøkelse i kommunene

Formålet med spørreundersøkelsen Status for kommunene hvor står vi pr. i dag? Hvor vil vi hvordan skal vi komme dit? Evaluering i ettertid hva er oppnådd?

2 Formålet med spørreundersøkelsen Status for kommunene hvor står vi pr. i dag? Hvor vil vi hvordan skal vi komme dit? Evaluering i ettertid hva er oppnådd? Egenverdi for kommunene overføringsverdi til andre Tips for læringsnettverket for de kommende samlingene behov for støtte og bistand i utviklingsarbeidet.

3 Hvordan henter dere inn brukernes erfaringer og synspunkter på tjenestetilbudet for mennesker med rusproblemer og/eller psykiske lidelser? Brukerundersøkelser i 7 kommuner Ved tilbakemeldinger i forbindelse med kartlegging, oppfølging, ansvarsgrupper, individuelle samtaler og fornying av vedtak/evaluering Senior og brukerråd, ulike kontaktfora/råd, husmøter, dialogmøter og evaluerings- og informasjonsmøter Via erfaringskonsulenter hvordan disse opplever tjenestetilbudet Samarbeid med brukerorganisasjonene Ved bruk av IP Ca. halvparten av kommunene har eller planlegger systematiske brukerundersøkelser ikke spesifisert hvilken måte dette gjøres på. Tilbakemeldinger innhentes i direkte kontakt med brukere via de ordinære tjenestene/behandling/oppfølging og ulike tiltak/aktiviteter. Ved brukerrepresentanter som vanligvis er oppnevnt av brukerorganisasjoner i ulike politiske og administrative råd og utvalg.

4 Er det tatt i bruk metoder/verktøy for systematisk tilbakemelding fra brukerne på hvordan hjelpen/behandlingen virker? I tilfelle hvilke? Nei 4 kommuner KOR/FIT/OOMT 4 kommuner IP og individuelle samarbeidsavtaler Brukerplan Brukerundersøkelser ikke spesifisert type/metode NAV har egen undersøkelse som omfatter alle brukerne Store variasjoner kommunene imellom der noen er kommet lengre enn andre. Mange ønsker å se nærmere på bruk av metoder/verktøy i forbindelse med læringsnettverket.

5 Hva gjøres for at tjenestene skal oppleves lett tilgjengelige for brukerne? Hvilke er disse tilbudene er døgnåpne? Døgnåpen vakttelefon, ett tlf.nr inn, krisetelefon, nattpatrulje 5 kommuner ROP team/oppfølgingstjenester som er tilgjengelig på kveldstid hverdager og på dagtid i helgene Oppsøkende behandlingsteam Lavterskeltilbud (ikke døgnåpent) Sentertilbud på kveldstid Døgnbemannede bofellesskap Tildeling av koordinator som samordner tjenestetilbudet Miljøarbeidere som er tilgjengelige pr. telefon Ingen døgnåpne tilbud Noen har døgnåpen vakttelefon, nattpatrulje, tjenester/ansatte som er tilgjengelige på kveldstid hverdager og på dagtid i helgene. Flere kommuner benytter koordinator for å lette tilgjengeligheten og kontakten med tjenestemottakerne. Noen kommuner oppgir at de ikke har døgnåpne tilbud vurdere dette?

6 Hvilke organisasjoner samarbeider kommunen med knyttet til denne målgruppen? Beskriv hvordan dere samarbeider Rio, Mental Helse, LPP, A-larm, ProLar, Funkishuset, Veksthuset, Crux, K46 Røde Kors, NKS, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon. Pårørendesenter Andre frivillige lag og foreninger (AA, NA, LMS, idrettslag/turistforeninger, m.m.) Samarbeidsformer: Fritids-, arbeids- og aktivitetstilbud, frivillighetssentraler, ettervernsgrupper, Drop Outteam, m.m. Samarbeids-/driftsavtaler Samarbeid i enkeltsaker/oppfølging rundt enkeltbrukere Opplæring og veiledning Det er et utrolig stort utvalg av frivillige lag og organisasjoner i regionen som har arbeid og aktiviteter rettet mot personer med psykisk helse og/eller rusproblem. Mange flotte tiltak blir drevet av disse. Samarbeid med kommunen er alt fra økonomisk støtte, driftsavtaler, samarbeidsavtaler, og i enkeltsaker. Viktige støttespillere mulighetenes marked!

7 Hva gjør kommunen for at brukerne skal oppleve samhørighet og verdsatte roller? Møter den enkelte bruker individuelt og med respekt - samhørighet Samarbeid ved tildeling av tjenester/vedtak «Hva trenger du, hva ønsker du hjelp til?» Empowerment/gjøre ting sammen Leter etter brukers ressurser og opplevelse av mestring mestringskurs Brukerutvalg og brukerstyrer for ulike tiltak Meningsfulle aktiviteter i fellesskap med ansatte og brukere etablere møteplasser Ved å ansette personer med brukererfaring som erfaringskonsulenter/likemenn Prosjektstillinger knyttet til lavterskel aktivitetsgrupper/dagtilbud/sysselsettingstiltak Deltakelse i kommunens planarbeid (Rusmiddelpolitisk handlingsplan, plan for psykisk helse og boligsosial handlingsplan). Mange gode og flotte tiltak som skal gi en opplevelse av samhørighet og verdsatte roller. Legge til rette for kreativitet og utvikling både individuelt og i form av tilbud. Tørre å prøve og feile! Her er det mye å hente/lære av hverandre!

8 Hvilke brukerstyrte tilbud finnes i kommunen? Ingen slike tjenester 4 kommuner Brukerstyrte grupper og aktiviteter, Fontenehuset, Veksthuset, prosjekt om likemannsarbeid, ProLar, NA-møter og brukerutvalg Ulike kontaktsentra og møteplasser Etterverns-grupper Brukerkonferanser Flere oppgir at de ikke har brukerstyrte tjenester, særlig gjelder dette mindre kommuner. En del har tjenester der brukere er involvert i styre og drift (medbestemmelse). Her er det mer å gå på hvordan få til dette?

9 Hva gjør tjenesten for å skreddersy hjelpen til den enkelte bruker? Mål om å behandle mennesker individuelt brukerperspektiv Fleksibilitet i tildeling av tjenester lytte til brukers ønsker «hva ønsker du å bruke oss til? Hva er viktig for deg?» Kartlegging/utredning bruk av koordinator koordinerte tjenester individuelle samarbeidsavtaler KOR/FIT ansvarsgrupper «Housing First». Helhetlig tilnærming og sammenhengende behandlingsforløp samarbeid Tett samarbeid mellom kommunale instanser overordnet sjekkliste Bruk av IP Være mer til stede for den enkelte (tid og ressurser) En god del flotte tiltak er innført eller er under utprøving det er ennå en del å gå på her! Stor vilje og ønske om utvikling og endring, men noe mangel på virkemidler og metoder, prioriteringer i egen kommune og samarbeid med DPS/TSB (samhandling). Mange har ønske om å benytte læringsnettverket i denne forbindelse.

10 Er det etablert faste stillinger for ansatte med erfaringskompetanse og/eller likemenn, evt. prosjektstillinger? Ikke ansatt dette enda 4 kommune Ja 11 kommuner alt fra 1 8 årsverk Forskjeller her på kommunestørrelse i hvilken grad dette er gjort. Mange av disse stillingene er opprettet ved hjelp av tilskudd fra Fylkesmannen. Det er nok fortsatt utfordringer knyttet til holdninger som må bearbeides for å se nytten/effekten av å omgjøre disse til faste stillinger. Alle gode erfaringer fra andre gjør er nyttige her som dokumentasjon!

11 Hvordan involverer kommunene brukernes familier og øvrige nettverk? Involvering i ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter Faste pårørendesamtaler Bruk av pårørendesenter og familievernkontor KOMPASS Pårørendemapper informasjon, råd og veiledning Åpent møte 1 gang pr. år egne pårørendekvelder Nettverksmøter Via koordinator og retningslinjer Interkommunal stilling ansatte med særskilt fokus på dette «Barn som pårørende». Variasjon i hvilken grad dette gjøres i de ulike kommunene. En del gode eksempel på hvordan det kan gjøres Benytte og utveksle erfaringer fra hverandre!

12 Blir personalet opplært i å drive recovery-orientert arbeid? Hvis ja, hvordan? I liten grad, ønsker å komme i gang via læringsnettverket 5 kommuner Tatt i bruk elementer av Recovery-orientert arbeid. Gjennomført internopplæring, fagdager, teammøter og personalmøter 10 kommuner Stor variasjon i hvilken grad en er kommet i gang med dette. Liten grad av systematisk opplæring. Ønske om å benytte læringsnettverket til dette.

13 Beskriv kommunens pågående forbedringsarbeid relatert til punktene over Forventninger om å komme i gang i forbindelse med læringsnettverket utarbeide arbeidsplan for eget forbedringsteam Utvidet samarbeid med DPS henvisninger individuell oppfølging felles fagdager samarbeidsavtaler Utprøving av mentor-ordning LEAN prosjekt Utvikling av aktivitets- og arbeidstreningstilbud Økt bruk av IP og mer aktiv bruk av dette Integrering av erfaringskonsulenter i ordinær drift Ta i bruk kartleggingsverktøy Opplæring i bruk av KOR/FIT Utvikle målsetninger og veiledere i Recovery-orientert praksis Opplæring i motiverende intervju (MI) Deltakelse i Recovery-orientert nettverk (KRON) Følgeforskning

Like dokumenter

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk