Rapporten har vært forelagt rådmannen til uttalelse, men han hadde ingen kommentarer. Vi takker alle for et positivt samarbeid.

Transkript

1 FORORD Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon , vedtatt av kommunestyret i Kautokeino kommune den (sak 46/05). Av planen framgår det at det skal gjøres en forvaltningsrevisjon av tilpasset opplæring i grunnskolen, og at dette prosjektet har førsteprioritet blant fire utvalgte områder. Prosjektgruppa har bestått av forvaltningsrevisor Yngve Engkvist, som har vært prosjektleder, fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bente Willumsen og revisjonssjef Tove Mathisen, som er oppdragsansvarlig. Datainnsamlingen foregikk i september-oktober Vi har hatt følgende kontaktpersoner i kommunen: - Rektor Bodil Utsi Vars, Kautokeino barneskole - Undervisningsinspektør Kirsten Marit Olsen, Kautokeino barneskole - Rektor Ellen J. Sara Eira, Kautokeino ungdomsskole - Undervisningsinspektør Ellen Margrethe S. Skum, Kautokeino ungdomsskole - Rådgiver for skole, Dagny Sofie Aune Rapporten har vært forelagt rådmannen til uttalelse, men han hadde ingen kommentarer. Vi takker alle for et positivt samarbeid. Alta, 14. mars 2007 Tove Mathisen revisjonssjef Yngve Engkvist forvaltningsrevisor i

2 INNHOLD 0. SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROSJEKTET REVISORS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER INNLEDNING PROSJEKTETS BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn Formål PROBLEMSTILLINGER REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier for tilpasset opplæring Revisjonskriterier knyttet til vedtak om spesialundervisning Operasjonalisering av revisjonskriterier i forhold til problemstillinger METODE Datainnsamling Avgrensning Dataenes gyldighet og pålitelighet BAKGRUNNSOPPLYSNINGER BEGREPSAVKLARINGER Tilpasset opplæring Spesialundervisning Læreplanmål og læringsmål BAKGRUNNSDATA OM GRUNNSKOLENE I KAUTOKEINO Elevtall Tospråklighet og språklige særtiltak Spesialundervisning Lærertetthet Karakterer ved avgangseksamen UTFORDRINGER VED GRUNNSKOLEN I KAUTOKEINO Tospråklighet og læremidler Fravær Problematferd og mobbing HVORDAN LEGGER SKOLENE TIL RETTE FOR TILPASSET OPPLÆRING? HVORDAN TILPASSES UNDERVISNINGEN TIL ELEVENES LÆREFORUTSETNINGER OG EVNER? Data fra spørreundersøkelsen Data fra intervjuer Vurderinger HVORDAN TILPASSES LÆREPLANMÅL OG ARBEIDSPLANER? Data fra elevundersøkelsen Data fra spørreundersøkelsen Data fra intervjuer Vurderinger HVORDAN TILPASSES NIVÅ OG TEMPO I FORHOLD TIL ELEVENES FERDIGHETER? Data fra spørreundersøkelsen Vurderinger HVORDAN ORGANISERES SKOLEDAGEN? Data fra spørreundersøkelsen Vurderinger HVORDAN ER SITUASJONEN I FORHOLD TIL LÆRINGSARENAER OG LÆREMIDLER? Data fra elevundersøkelsen Data fra spørreundersøkelse Data fra intervjuer Vurderinger ii

3 3.6 I HVILKEN GRAD TILPASSES ARBEIDSMÅTER OG ARBEIDSMETODER TIL ELEVENE? Data fra spørreundersøkelsen Vurderinger FÅR ELEVENE INDIVIDUELLE VURDERINGER SOM ER TILPASSET DERES NIVÅ OG FERDIGHETER? Data fra spørreundersøkelsen Vurderinger HVORDAN TILPASSES UNDERVISNINGEN TIL LOKALE FORHOLD? Data fra spørreundersøkelsen Data fra intervjuer Vurderinger HVORDAN FØLGER KOMMUNEN OPP VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING? BAKGRUNN SAKSBEHANDLING VED VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING Søknadsprosessen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.2 UTARBEIDES DET INDIVIDUELLE OPPLÆRINGSPLANER OG HALVÅRSRAPPORTER? Planer og rapportering i tilknytning til spesialundervisning Data Vurderinger SAMLET VURDERING KONKLUSJONER HVORDAN LEGGER SKOLENE I KAUTOKEINO TIL RETTE FOR TILPASSET OPPLÆRING? HVORDAN FØLGER KOMMUNEN OPP VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING? ANBEFALINGER Tabeller: Tabell 1: Elevtall ved skolene i Kautokeino, skoleåret Tabell 2: I hvilken grad er ulike elevgrupper i fokus i kontakten mellom barne- og ungdomsskole? Tabell 3: Arbeidsplaner og læreplanmål, 10. klasse. Data fra Elevundersøkelsen Tabell 4: Gjør skolen elevene kjent med læreplanmålene? Tall fra ungdomsskolen Tabell 5: I hvilken grad tilpasser skolen læreplanmålene til den enkelte elevs forutsetninger? Tabell 6: Får eleven delta i å sette sine egne læringsmål? Tall fra ungdomsskolen Tabell 7: I hvilken grad differensieres arbeids- og ukeplaner til den enkelte elevs forutsetninger? Tabell 8: Hvordan tilpasses undervisningen ved skolen? Tabell 9: Påstander om tilpasset opplæring/spesialundervisning Tabell 10: Er det lagt til rette for parallellegging av timer ved din skole? Tabell 11: Hvordan fungerer variert gruppesammensetning for ulike elevers læring? Tabell 12: Hvordan fungerer ensartet gruppesammensetning for ulike elevers læring? Tabell 13: Fysisk læringsmiljø, tall fra elevundersøkelsen Tabell 14: Antall elever per PC, tall fra GSI Tabell 15: Ta stilling til følgende påstander om læringsarenaen og de fysiske omgivelsene Tabell 16: Ta stilling til følgende påstander om læringsmiljøet Tabell 17: Påstander om forholdet hjem/skole Tabell 18: I hvilken grad er det lagt til rette for disse undervisningsformene? Tabell 19: Hvilke av de følgende vurderingsformene benytter du deg av i undervisningen? Antall svar pr alternativ Tabell 20: Påstander om lokal tilpasning Tabell 21: Oversikt over søkere og rapportering. Tall i parentes viser forventet antall Figurliste: Figur 1: Utvikling av spesialundervisning, Kautokeino... 8 Figur 2: Lærertimer til spesialundervisning , tall fra GSI... 9 Figur 3: Gjennomsnittlige gruppestørrelser, Tall fra SSB, KOSTRA... 9 Vedlegg:.27 iii

4 0. SAMMENDRAG 0.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvordan Kautokeino kommune jobber med tilpasset opplæring. Med tilpasset opplæring menes faglig tilpasning i henhold til opplæringsloven og lokal tilpasning av undervisningen. 0.2 Revisors vurderinger Det framgår av opplæringsloven at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Undersøkelsen viser at de to skolene i Kautokeino forsøker å tilpasse undervisningen gjennom differensiering av læringsmål, arbeidsoppgaver og ukeplaner, og ved individuell hjelp i klasserommet. Det er imidlertid ikke mulig ut fra denne undersøkelsen å vurdere om skolene gjør nok for å tilpasse undervisningen. Opplæringslovens bestemmelse om tilpasset opplæring er svært generell, og inneholder ingen klare kriterier eller bestemmelser om hvordan undervisningen skal tilpasses eller i hvor stor grad. Tilpasset undervisning vil derfor være noe skolene må strekke seg mot i kontinuerlig arbeid. Funnene i denne undersøkelsen er basert på svar fra halvparten av lærerne ved de to skolene, og vi synes det er bekymringsfullt at ikke flere tok seg tid til å svare på spørreskjemaet. Dette kan skyldes liten interesse for tilpasset opplæring, manglende interesse for å delta i en slik undersøkelse, svakheter ved selve undersøkelsen eller manglende IT-kompetanse til å svare på en nettbasert undersøkelse. Når det gjelder lokal tilpasning av undervisningen framkommer det av undersøkelsen at mangel på samiske lærebøker er en hovedutfordring. Det hevdes videre at en del faglige problemer kan knyttes til tospråklighet. Vi ser også at ordningen med hjemmeundervisning har bidratt til at samlet fravær i grunnskolen er svært høyt. I flere tilfeller vil tilpasset opplæring innebære at elever får behov for det som kalles spesialundervisning. Andelen elever med spesialundervisning har vært svært høy i Kautokeino, og kommunen ligger over fylkesgjennomsnittet i forhold til andelen elever som mottar spesialundervisning. En høy andel elever med spesialundervisning kan tyde på at skolene har mer å gå på når det gjelder tilpasset opplæring. Dersom skolene gjør mye for å tilpasse undervisningen vil flere elever kunne få et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, i motsatt fall vil behovet for spesialundervisning øke. Opplæringsloven har flere bestemmelser knyttet til spesialundervisning. Vi har her fokusert på kravet om individuelle opplæringsplaner, og rapporteringen som skal følge av disse. Undersøkelsen viser at kommunens arkiv ikke inneholder alle lovbestemte opplæringsplaner og halvårsrapporter for elever med spesialundervisning. Dette kan skyldes at det ikke er utarbeidet planer og rapporter, eller at skolene ikke har oversendt alle opplæringsplanene og halvårsrapportene til PP-tjenesten. 1

5 0.3 Konklusjoner Hvordan legger skolene i Kautokeino til rette for tilpasset opplæring? Undersøkelsen viser at både Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole tilrettelegger for faglig tilpasset undervisning på flere måter. Lærerne oppgir at elever får tilpasset læringsmål, arbeidsoppgaver og ukeplaner, og at undervisningen tilpasses elevene ved hjelp av tolærersystem og individuell hjelp i klasserommet. Undervisningen foregår på flere måter, både som tavleundervisning, individuelt arbeid, prosjektarbeid og gruppearbeid. Utfordringen i forhold til sistenevnte er mangel på grupperom. Faglig tilpasning av undervisningen skjer på bakgrunn av lærernes kjennskap til elevene fra klasserommet og vurdering av skriftlige prøver. Det gjennomføres også årlige kartleggingstester for å avdekke elevenes evner og forutsetninger, og det er samarbeid mellom skolene ved overgang fra barneskole til ungdomsskole. Undersøkelsen viser videre at det er mest fokus på tilpasning av undervisningen til elever med svake læreforutsetninger og elever med behov for spesialundervisning. Når det gjelder lokal tilpasning av undervisningen ligger den største utfordringen i mangel på samiskspråklige læringsmidler Hvordan følger kommunen opp vedtak om spesialundervisning? Det er ikke tilstrekkelig dokumentert i PP-tjenestens arkiv at kommunen utarbeider alle individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter etter lovens krav for elever som får spesialundervisning. 0.4 Anbefalinger Rapporten omhandler både tilpasset opplæring generelt, og spesialundervisning spesielt. Kommunen ligger over fylkesgjennomsnittet i forhold til andelen elever som får spesialundervisning. Kommunen bør derfor fokusere på tilpasning av undervisningen i grunnskolen, og strekke seg så langt som mulig innenfor de rammene man har. Når det gjelder spesialundervisning gis følgende anbefalinger: 1. Kommunen må sørge for arkiveringsrutiner som gjør det mulig å dokumentere at alle opplæringsplaner og halvårsrapporter er utarbeidet for alle barn med spesialundervisning. 2. Kommunen må sende halvårsrapporter til elev eller foreldre for alle elever som får spesialundervisning.. 2

6 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn og formål Bakgrunn Bakgrunnen for denne rapporten er at kommunestyret i Kautokeino kommune den vedtok en toårig plan for forvaltningsrevisjon (sak 46/05). Av planen framgår det at det skal gjøres en undersøkelse av tilpasset opplæring i skolen. Kontrollutvalgets begrunnelse i innstillingen til kommunestyret var som følger: Kontrollutvalget ser alvorlig på situasjonen ved grunnskolen i kommunen og ønsker et eget forvaltningsrevisjonsprosjekt som tar for seg læringsmiljø i forhold til lokal tilpasning og faglig tilpasset opplæring for den enkelte elev. Dette på bakgrunn av at det har framkommet at det ved skolen er et høyt fravær og dårlige karakterer i enkelte fag Formål Alle elver har krav på tilpasset opplæring, og formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvordan grunnskolene i Kautokeino kommune tilrettelegger for tilpasset opplæring. Med tilpasset opplæring mener vi her spesielt faglig tilpasning i forhold til elevenes evner og forutsetninger, men også lokal tilpasning av undervisningen. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning har rett til spesialundervisning. Vi har derfor også sett på hvordan kommunen følger opp vedtak om spesialundervisning. 1.2 Problemstillinger Med utgangspunkt i formålet har vi definert følgende problemstillinger: 1. Hvordan legger skolene i Kautokeino kommune til rette for tilpasset opplæring? 2. Hvordan følger kommunen opp vedtak om spesialundervisning? 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er samlebetegnelsen på de krav og forventninger som brukes i den enkelte forvaltningsrevisjon for å vurdere den reviderte virksomhet. Kriteriene holdes opp mot faktagrunnlaget, og danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra opplæringslovens bestemmelser om tilpasset opplæring og spesialundervisning Revisjonskriterier for tilpasset opplæring I opplæringsloven 1-2 står følgende om tilpasset opplæring: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten Det er slått fast i opplæringsloven at alle elever skal ha tilpasset undervisning. For å undersøke om det gis tilpasset undervisning er det behov for noen mer spesifikke kriterier. 3

7 Vi har her benyttet fagspesifikke planer knyttet til kunnskapsløftet 1 (2006), L97 (læreplan for grunn- og videregående skole) og L97S (tillegg til generell læreplan, gjeldende for kommuner innenfor det samiske forvaltningsområdet). Vi har spesielt sett på den delen av læreplanverket som kalles Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskolen 2. Den generelle delen av læreplanen vektlegger at man må ha en skole tilpasset alle, både med tanke på faglig nivå og kulturelle ulikheter. Skolen skal skape et godt miljø for læring, og alle skal gis utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger. I Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskolen (Læreplanverket for grunnskolen, s ) sies følgende om tilpasset opplæring: Opplæringa må leggje vekt på å styrke kunnskapen om og tilknytinga elevane har til lokalsamfunnet, naturen der, næringar, tradisjonar og levesett. Det lovfesta prinsippet om tilpassa opplæring skal komme til uttrykk i heile verksemda i skulen. Grunnskulen skal medverke til at begge kjønna får dei same rettane, pliktane og vilkåra i familieliv, vidare utdanning, arbeidsliv og i anna samfunnsliv. Dei breie og allmenndannande måla som gjeld for grunnskulen generelt, er òg grunnlaget for opplæringa for elevar frå språklege minoritetar. Utdanningsdepartementet satte i 1999 i gang et nasjonalt prosjekt kalt Differensiering og tilrettelegging i den videregående skole ( ). Prosjektet hadde som mål å finne frem til og praktisere arbeidsmåter som i størst mulig grad bidrar til at den enkelte elev får en opplæring som er tilpasset hans/hennes forutsetninger og behov. Selv om prosjektet hadde fokus på videregående skole, anses forskningen som fremkom gjennom prosjektet å være høyst relevant også for grunnskolen. Gjennom prosjektet konkluderte gruppen med sju grunnleggende kategorier som skal inngå i et opplæringsforløp der alle har krav på tilpasset (differensiert) opplæring: 1. elevenes læreforutsetninger og evner 2. læreplanmål og arbeidsplaner 3. nivå og tempo 4. organisering av skoledagen 5. læringsarenaer og læremidler 6. arbeidsmåter og arbeidsmetoder 7. vurdering Vi har i undersøkelsen tatt utgangspunkt i disse sju kategoriene. I tillegg har vi hatt et fokus på tilpasning til lokale forhold, herunder eventuelle utfordringer knyttet til tospråklighet. I sin mest utstrakte form innebærer tilpasset undervisning at skolen tilbyr spesialundervisning til elever som av ulike grunner ikke kan følge læreplanene for den ordinære undervisningen. Disse elevene har da krav på en undervisning tilpasset deres ferdighetsnivå. 1 Nye læreplaner for grunn- og videregående skole ble innført fra og med skoleåret De største endringene fra L97 er på de enkelte fagområdene, mens de overordnede målene fra L97 fortsatt er gjeldende. 2 Prinsippene er slått fast i L97 og videreført med de nye læreplanene fra

8 1.3.2 Revisjonskriterier knyttet til vedtak om spesialundervisning I opplæringsloven 5-1 står det følgende om retten til spesialundervisning: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Opplæringsloven har flere bestemmelser knyttet til spesialundervisning, og saksbehandlingen på området. Vi har her fokusert på kravet om individuelle opplæringsplaner, og rapporteringen som skal følge av disse. Bestemmelsene for dette fremkommer av opplæringsloven 5-5: Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen Operasjonalisering av revisjonskriterier i forhold til problemstillinger På bakgrunn av problemstillingene og de utvalgte revisjonskriteriene har vi utledet følgende spørsmål som vi ønsker besvart gjennom undersøkelsen: Problemstilling 1: Hvordan legger skolene til rette for tilpasset opplæring? - Hvordan tilpasses undervisningen til elevenes forutsetninger og evner? - Hvordan tilpasses læreplanmål og arbeidsplaner? - Hvordan tilpasses nivå og tempo i forhold til elevenes ferdigheter? - Hvordan organiseres skoledagen? - Hvordan er situasjonen i forhold til læringsarenaer og læremidler? - I hvilken grad tilpasses arbeidsmåter og arbeidsmetoder til elevene? - Får elevene individuelle vurderinger som er tilpasset deres nivå og ferdigheter? - Hvordan tilpasses undervisningen til lokale forhold? Problemstilling 2: Hvordan følger kommunen opp vedtak om spesialundervisning? - Utarbeides det individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter? 1.4 Metode Datainnsamling Metode er samlebetegnelsen på de framgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. Framgangsmåten i denne undersøkelsen har vært dokumentanalyse, intervjuer med rektorer og inspektører ved de to undersøkte skolene, spørreundersøkelse, observasjon og statistisk analyse. Følgende kontaktpersoner har blitt intervjuet: rådgiver for skole Dagny Sofie Aune, rektor Bodil Utsi Vars og inspektør Kirsten Marie Olsen ved Kautokeino barneskole, rektor Ellen J. Sara Eira og inspektør Ellen Margrete Skum ved Kautokeino ungdomsskole. 5

9 Vi har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot lærerne i de aktuelle skolene. Det ble utformet et spørreskjema med ulike spørsmål om hva skolene gjør for å tilpasse undervisningen til ulike elevers læringsnivå og forutsetninger. Spørreskjemaet ble sendt til 51 lærere. Av disse fikk vi inn 27 fullstendig utfylte svarskjemaer. 4 av de innsendte spørreskjemaene var ikke fullstendig utfylt, og svarene er derfor ikke tatt med i oversikten. Det ble gitt en svarfrist på 2 uker, som ble forlenget til tre, og i løpet av perioden fikk alle som ikke hadde svart ved første gangs utsendelse flere purringer. Respondentene har derfor fått flere anledninger til å svare. Spørreundersøkelsen hadde en lavere svarprosent enn ønsket, med 54 prosent svar i forhold til antallet inviterte deltagere. Vi har imidlertid tatt utgangspunkt i de svarene vi fikk inn. Det er også gjort statistiske analyser basert på data fra SSB, GSI 3 og Elevundersøkelsen. 4 Data relatert til spesialundervisning er samlet inn hos PP-tjenesten i kommunen, der saksmappene til elever med tildelt spesialundervisning er arkivert. Vi har tatt utgangspunkt i oversikter over elever med tildelt spesialundervisning, og gjort et systematisk utplukk. Av 31 elever med tildelt spesialundervisning, plukket vi ut saksmappene til 6 elever for nærmere undersøkelse. Det ble sett etter obligatoriske opplæringsplaner og halvårsrapporter, Avgrensning Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde de to største skolene i Kautokeino kommune, Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole. Når det gjelder statistisk materiale er undersøkelsen avgrenset til å gjelde skoleårene og Dataenes gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom formålet for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Det vil si at dataene skal være relevante for problemstillingene i undersøkelsen. I denne undersøkelsen har målet vært å kartlegge hvordan to av skolene i Kautokeino legger til rette for tilpasset undervisning. For å få svar har vi brukt flere metoder, og vi mener at innsamlede data er egnet til å svare på problemstillingene. Det er likevel viktig å være klar over at dataene representerer et utvalg av virkeligheten. Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. Statistisk materiale kan inneholde feilkilder. Dette kan skyldes ulike måter å rapportere på, eller at det er rapportert på ulike tidspunkter av året. Svarene i spørreundersøkelsen er summert av programvaren som er benyttet, og teknisk sett riktig summert. De som har svart kan imidlertid ha oppfattet spørsmålene på ulik måte. En må videre ta høyde for at undersøkelsen i stor grad baserer seg på læreres observasjoner og oppfatninger av ulike forhold ved de undersøkte skolene. Det vil si den enkeltes subjektive oppfatning av forholdene. De som svarer kan derfor ha høyst ulike oppfatninger om hva som er fakta på ulike områder. For at dataene i en spørreundersøkelse skal være representative må det vurderes om undersøkelsen kan ha noen skjevheter i utvalget. De som har svart kan ha meninger eller oppfatninger som er annerledes enn de som ikke har svart. Ideelt sett kunne man ønske at samtlige respondenter svarer på en slik undersøkelse, men av ulike årsaker skjer dette sjelden. 3 Grunnskolenes informasjonssystem på internett, 4 Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse der elevene kan gi sine vurderinger av skolen. Våren 2006 var denne undersøkelsen obligatorisk for elever på 7. og 10.trinn i grunnskolen. Resultatene publiseres på nettstedet skoleporten.no. ( 6

10 For å ta høyde for eventuelle skjevheter i utvalget, har vi benyttet oss av flere metoder for å belyse undersøkelsens problemstillinger, og påliteligheten er styrket ved at det er samsvar mellom data fremkommet gjennom spørreundersøkelsen og intervjuer. 2. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 2.1 Begrepsavklaringer Tilpasset opplæring Alle elever innenfor det norske skoleverket har krav på å få en opplæring som er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Dette er hjemlet i opplæringslovens formålsparagraf, 1-2. Gjennom tilpasset opplæring skal det så langt som mulig gis en opplæring som alle elever kan ha utbytte av Spesialundervisning For enkelte elever vil en tilpasning innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet ikke være nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen.. Om en elev får et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring avhenger av elevens evner og forutsetninger, og skolens evner og muligheter til å tilpasse undervisningen. Spesialundervisning innebærer en mer omfattende individuell tilpasning enn det eleven kan få innenfor rammene av den ordinære læreplanen. Ettersom alle elever skal ha tilpasset opplæring, skal også spesialundervisning være tilpasset den enkelte elev. I forhold til forvaltning og lovgivning knyttes begrepet spesialundervisning opp til at man skal ha en sakkyndig vurdering, og at skolene må tildeles ekstra ressurser i forbindelse med undervisningen. Kommunen må godkjenne eller avslå en søknad om spesialundervisning, og med en godkjenning skal det følge en individuell opplæringsplan Læreplanmål og læringsmål Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. Disse målene er generelle, og gjelder for alle elever. Ettersom elevene er ulike i forhold til ferdigheter og utgangspunkt er det behov for å konkretisere de overordnede læreplanmålene til læringsmål. Målene bør individualiseres, slik at de er realistiske og oppnåelige for den enkelte elev. 2.2 Bakgrunnsdata om grunnskolene i Kautokeino Elevtall Kautokeino kommune har fire grunnskoler, som skoleåret hadde fra 10 til 234 elever. Tabellen viser en oversikt over skolene for skoleåret Tabell 1: Elevtall ved skolene i Kautokeino, skoleåret Skole Jenter Gutter Sum elevtall Kautokeino barneskole Kautokeino ungdomsskole Lahpoluoppal skole Máze Lagasbirasguovddá/máze Nærmiljøsenter SUM

11 Skoleåret var det totalt 409 elever i grunnskolen i Kautokeino kommune. Av disse var 234 ved Kautokeino barneskole og 117 ved Kautokeino ungdomsskole. Kommunen hadde 60,96 årsverk knyttet til undervisning i grunnskolen skoleåret Tospråklighet og språklige særtiltak Kautokeino er en av de fem kommunene i Finnmark hvor grunnskolen jobber etter den samiske læreplanen (L97S). Forskjellen på den samiske og den generelle planen for grunnskolen er at elevene med L97S har noen ekstra timer til fordeling, timerammen er utvidet med 152 timer. De ekstra timene går til undervisningsressurser til samisk språk. Etter at læreplanen ble vedtatt har det vært en del oppjusteringer av timetallet, både i den nasjonale læreplanen og i den samiske. Undervisning på samisk utgjør for begge de to undersøkte årene cirka 20 prosent av det totale antallet lærertimer (undervisningstimer). Skoleåret fikk Kautokeino kommune til sammen 3 millioner kroner i statlige tilskudd til språklige særtiltak. Disse fordeles etter en formel basert på antall uketimer per elev uten samisk som førstespråk og antall uketimer med samisk pr skole. På ungdomsskolen deles elevene inn i 4 grupper pr trinn, og alle gruppene får tospråklig opplæring. Det meste av undervisningen foregår gjennom prosjektarbeidsmetoden og ordinær klasseundervisning Spesialundervisning Figur 1: Utvikling av spesialundervisning, Kautokeino Utvikling- spesialundervisning Prosent År År År Finnmark Guovdageaidnu Skoleåret fikk åtte prosent av elevene i Kautokeino spesialundervisning, mens fylkesgjennomsnittet var på seks prosent. Dette var en nedgang fra skoleåret da over 11 prosent av elevene i kommunen fikk spesialundervisning. Med unntak av to skoleår har Kautokeino kommune i tiårsperioden hatt en høyere andel elever med spesialundervisning enn gjennomsnittet for Finnmark. Den høyeste andelen av elever med spesialundervisning hadde kommunen skoleåret da nesten 18 prosent av elevene fikk spesialundervisning. 8

12 Figur 2: Lærertimer til spesialundervisning , tall fra GSI Lærertimer til spesialundervisning 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % trinn trinn 5,00 % 0,00 % Kautokeino Karasjok Porsanger Finnmark Skoleåret var andelen lærertimer som brukes til spesialundervisning større på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, både i Kautokeino og i sammenlignbare kommuner. Andelen lærertimer til spesialundervisning på ungdomstrinnet er større i Kautokeino enn i kommunene det er sammenlignet med. På barnetrinnet er andelen lærertimer til spesialundervisning lavere enn i Karasjok og gjennomsnittet for Finnmark, men høyere enn i Porsanger Lærertetthet Muligheten for å gjennomføre tilpasset undervisning har sammenheng med tilgjengelige lærerressurser. Dersom elevgruppene blir store, reduserer det lærerens muligheter til å gi individuell hjelp med fagene. Figur 3: Gjennomsnittlige gruppestørrelser, Tall fra SSB, KOSTRA Guovdageaidnu - Kautokeino Porsanger Karasjohka - Karasjok Gj.snitt kommunegruppe 03 Gj.snitt Finnmark Gj.snitt alle kommuner Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelsene for Kautokeino kommune er mindre enn i kommunene og gruppene det er sammenlignet med. Dette gjelder både for barne- og ungdomsskolen. 9

13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Kautokeino kommune øker noe fra barne- til ungdomsskolen, fra 7,8 elever til 8, Karakterer ved avgangseksamen Karakterene ved avgangseksamen etter 10. klasse viser at elevene i Kautokeino hadde resultater under middels skoleåret I matematikk var gjennomsnittet for avgangsprøvene 2,2. Guttene i avgangskullet hadde en gjennomsnittskarakter på 1,9. For Finnmark var gjennomsnittet 2,6, og for landet som helhet var gjennomsnittet 3, Utfordringer ved grunnskolen i Kautokeino Gjennom intervjuer med rektorene og inspektørene ved Kautokeino barneskole og Kautokeinoungdomsskole kommer det fram at Kautokeino har flere særskilte utfordringer knyttet til å gi tilpasset undervisning og spesialundervisning Tospråklighet og læremidler Det meste av undervisningen foregår på samisk, men de fleste læremidlene er på norsk. I følge rektor på ungdomsskolen medfører dette store utfordringer for ungdomsskolenivået, der en økende del av kommunikasjonen utenfor skolen foregår på norsk. Store deler av det elevene leser er skrevet på norsk, og samtidig forventes det av elevene at de skal uttrykke seg og levere besvarelser på samisk. Ofte er faguttrykk annerledes, eller elevene mangler uttrykk for det de vil beskrive. Dette viser seg også på kartleggingstester av elever. På grunn av språkproblematikken vil flere elever fremstå som faglig svake, mens skolen ofte anser at det reelle problemet er tospråklighetsproblemer Fravær Skolene i Kautokeino har hatt et relativt stort fravær blant elevene. Skoleåret hadde ungdomsskolen et fravær på 15 prosent. Av dette var fem prosent registrert som hjemmopplæring 5. Skoleåret hadde ungdomsskolen cirka 17 prosent 6 elevfravær, hvor 8 prosent var hjemmeopplæring. På barneskolen var det totale fraværet i ni prosent. Her var tre prosent registrert som hjemmeopplæring. Skoleåret var det til sammen 11 prosent fravær, og tre prosent var hjemmeopplæring. Praksis er at foreldre/foresatte gir beskjed på forhånd om at eleven gis hjemmeopplæring, over kortere eller lengre perioder (ofte er det bare en dag om gangen) Problematferd og mobbing Det fremkommer av årsmeldingen fra 2004 at ungdomsskolen har hatt en økning i problematferd og mobbing. Informantene opplyser at det er brukt mye tid og energi i den 5 Hjemmeopplæringen var opprinnelig en næringspermisjon for reindrifta, men har senere blitt omfattet til også å gjelde andre tradisjonelle næringer. Tidligere skulle det lages rapport fra permisjonstida. Hjemmeopplæringen innebærer opp til fire uker permisjon for elever på ungdomstrinnet, og opp til to uker for barnetrinnet. 6 I kommunens årsmelding er tallene oppgitt for vår og høsthalvåret, disse er her regnet sammen. Vårhalvåret hadde ungdomsskolen 20,6 prosent fravær, hvorav 9,7 prosent var regnet uten hjemmeskole. Høsten var tallene 15,1 prosent og 9,5 prosent uten hjemmeskole. 10

14 forbindelse, blant annet til holdningsskapende arbeid. Skolen har blant annet brukt Olweus program mot mobbing 7, og har laget felles konsekvensregler for uakseptabel elevatferd. Det fremkommer videre at en stor del av spesialundervisningen kan knyttes til atferdsrelaterte problemer. Rektorene skiller mellom atferdsproblemer knyttet til faglige problemer og sosiale problemer. Noen av elevene møter faglige utfordringer med forsvarsmekanismer, de unnlater å gjøre noe de oppfatter som vanskelig eller kjedelig. Sosiale problemer kan knyttes til ulike forhold utenfor skolen som påvirker skolehverdagen. 3. HVORDAN LEGGER SKOLENE TIL RETTE FOR TILPASSET OPPLÆRING? I undersøkelsen er det sett på ulike sider ved tilpasset opplæring, og vi har stilt spørsmål som gjelder kategoriene som er beskrevet i kapittel Data fra spørreundersøkelsen er supplert med data fra intervjuer og data fra Elevundersøkelsen. I tabellene er svarene angitt i prosent dersom ikke annet er oppgitt Hvordan tilpasses undervisningen til elevenes læreforutsetninger og evner? Data fra spørreundersøkelsen Vi har undersøkt rutiner for kontakt mellom barne- og ungdomsskolen, og sett på hvilke elever som er mest i fokus i denne kontakten. Fokuset på elevgrupper vises under. Tabell 2: I hvilken grad er ulike elevgrupper i fokus i kontakten mellom barne- og ungdomsskole? I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Elever som kan få behov for spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger I forhold til tilpasset undervisning fremkommer det av spørreundersøkelsen at det er størst fokus på de elevene som har behov for spesialundervisning. Tabellen viser at: Flertallet av lærerne har størst fokus på de elevene som kan få behov for spesialundervisning Et flertall av lærerne fokuserer i stor grad eller i noen grad på elever med svake læreforutsetninger. Et lite flertall sier at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har fokus på elever med vanlige eller sterke læreforutsetninger Svarene i undersøkelsen viser at noen av lærerne har oppfattet denne kategoriseringen noe ulikt, og at ikke alle gjør et like klart skille mellom tilpasset undervisning og spesialundervisning. En av respondentene sier også at undersøkelsen burde ha gjort et klarere skille mellom hva som ligger i begrepene tilpasset undervisning og spesialundervisning. 7 For informasjon om programmet, se 8 De prosentvise summene er rundet av til nærmeste hele tall. 11

15 3.1.2 Data fra intervjuer Vi har stilt spørsmål ved om det gjennomføres kartleggingstester, og hvilke spesialpedagogiske ressurser skolene har. Det fremkommer av intervjuene at både barne- og ungdomsskolen gjennomfører kartleggingstester. På barneskolen benyttes kartleggingsskjemaer og mattetester to ganger i året for å få en oversikt over enkelte elevers ferdighetsnivå. Inspektøren på barneskolen uttaler at kartleggingsrutinene bør bli bedre, og at kanskje flere elever bør bort fra spesialundervisning og få tilpasset undervisning i stedet. Ungdomsskolen gjennomfører kartleggingstester en gang i året, også disse fokuserer på leseog regneferdigheter. Både barne- og ungdomsskolen har egne spesialpedagogiske team som jobber med tilpasset undervisning og spesialundervisning. Ved ungdomsskolen jobber det spesialpedagogiske teamet med kartlegging av elever, og det arrangeres jevnlig møter med barnevern, PP-tjenesten og skolehelsetjenesten ved helsesøster. Ungdomsskolen har også faste interne møter der de diskuterer enkeltelever og eventuelle endringer i undervisningsbehov for disse. I likhet med ungdomsskolen, har også barneskolen faste interne møter der det spesialpedagogiske teamet jobber med å hjelpe lærere i forhold til enkeltelever Vurderinger For å kunne gi elever en tilpasset undervisning anses det som viktig at elevene på et tidlig tidspunkt kartlegges i forhold til nivå og forutsetninger, og at skolen tar utgangspunkt i elevenes læringspotensiale og ferdigheter. Her sier utdanningsdirektoratets utredning følgende: Differensiering bør ta utgangspunkt i elevenes oppnådde dyktighet og lærepotensial. Elevenes evner og læreforutsetninger er ikke statiske. Læringspotensialet kan forandres, og evner kan utvikles gjennom læreprosesser. 9 Undersøkelsen viser at begge skolene jevnlig gjennomfører kartlegginger av elevene, med tanke på å avdekke eventuelle behov for spesialundervisning. Poenget med kartlegging av ferdigheter er å finne elevenes læringspotensial, slik at hver enkelt elev skal kunne prestere optimalt innenfor skolens rammer. Undersøkelsen viser at det fokuseres mest på elever med behov for spesialundervisning og elever med svake læreforutsetninger ved overgangen fra barne- til ungdomsskole. Dette er grupper det også er spesielt fokus på hos skolenes spesialpedagogiske team. 3.2 Hvordan tilpasses læreplanmål og arbeidsplaner? Data fra elevundersøkelsen I Elevundersøkelsen har elevene i 10. klasse svart på om de bruker skriftlige planer i det faglige arbeidet og om de kjenner til læreplanmålene for de ulike fagene. Svarene er rangert fra en til fire, der en står for ikke i noen fag mens fire står for i de fleste fag. Tabell 3: Arbeidsplaner og læreplanmål, 10. klasse. Data fra Elevundersøkelsen Kautokeino Finnmark Nasjonalt kommune Arbeidsplaner og læreplanmål samlet 2,4 2,3 2,6 Bruker du skriftlige planer i det faglige 2,4 2,5 2,8 arbeidet? Kjenner du målene i de forskjellige fagene? 2,4 2,2 2,3 Kautokeino lå i litt over fylkesgjennomsnittet når det gjelder elevenes bruk av arbeidsplaner og kjennskap til læreplanmål. 9 Kultur for tilpasning og differensiering, s.19 12

16 3.2.2 Data fra spørreundersøkelsen På spørsmålene gjengitt i tabell 4 og 6 har vi kun tatt med svar fra ungdomsskolen. Man kan forvente at elevene i større grad enn på barnetrinnene gjøres kjent med læreplanmålene, og at elevene selv kan påvirke hvordan det jobbes med disse gjennom individuelle læringsmål. Tabell 4: Gjør skolen elevene kjent med læreplanmålene? Tall fra ungdomsskolen. I de fleste fag I mange fag I noen fag Ikke i noen fag Ikke aktuelt Elever med behov for spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger Flertallet av lærerne sier at elevene gjøres kjent med læreplanene i de fleste, mange eller noen fag. Tabellen viser at elever med vanlige og sterke læreforutsetninger i større grad enn øvrige elever gjøres kjent med læreplanmålene. Tabell 5: I hvilken grad tilpasser skolen læreplanmålene til den enkelte elevs forutsetninger? I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Ikke aktuelt Elever med behov for spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger Når det gjelder tilpasningen til elevens læreforutsetninger svarer samtlige respondenter at dette gjøres i stor, noen eller liten grad. Elever med behov for spesialundervisning er den gruppen som i størst grad får tilpasset læreplanmålene. Undersøkelsen viser videre at det gjøres individuelle tilpasninger også for øvrige elever, men i minst grad for elever med sterke læreforutsetninger. Tabell 6: Får eleven delta i å sette sine egne læringsmål? Tall fra ungdomsskolen. I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Elever med behov for spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger Elevene får i liten grad selv være med på å sette sine egne læringsmål. Elever med sterke læreforutsetninger får i noen grad delta i å sette egne læringsmål. Tabell 7: I hvilken grad differensieres arbeids- og ukeplaner til den enkelte elevs forutsetninger? I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Ikke aktuelt Elever med behov for spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger Det er størst grad av differensiering av arbeids- og ukeplaner for elever med behov for spesialundervisning, men også de andre gruppene får i noen grad differensierte arbeids- og ukeplaner. 13

17 3.2.3 Data fra intervjuer Informantene sier at skolene i Kautokeino strekker seg lengre enn tidligere år for å gi elever tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning. Fokuset på tilpasset opplæring har også gjort det enklere for elevene å akseptere at de ligger på ulike nivåer i forhold til hvilke oppgaver de jobber med. Som et eksempel nevner inspektøren på barneskolen en klasse der elevene har tre forskjellige ukeplaner å forholde seg til, der hver av ukeplanene er tilpasset ulike nivåer Vurderinger Dersom elevene skal kunne nå læreplanmålene, anses det som viktig at elevene har kjennskap til disse. Dersom elevene selv kan delta i utformingen av planer antas det at de blir bedre i stand til å se sammenhengen mellom mål, plan, oppgavenivå og tid. Dette danner grunnlaget for at elevene kan utvikle realistiske forventninger: Bevisst læreplanarbeid fra lærernes side er også en viktig del av skolens differensiering. (..) Et opplæringsmål er at alle elever, uansett skole og fag, ut fra evner og forutsetninger lærer å sette seg sine egne mål i faget. Elevene bør derfor utvikle en så god forståelse av læreplanen at de lærer å lage egne arbeidsplaner ut fra sine evner og læreforutsetninger. 10 I Elevundersøkelsen har elevene svart at de bruker skriftlige planer og kjenner læreplanmålene i noen fag. I spørreundersøkelsen har lærerne svart at samtlige elevgrupper på en eller annen måte får tilpasset sine læreplanmål i forhold til sine forutsetninger. Over halvparten av lærerne har svart at dette gjøres i stor grad eller i noen grad, mens en har svart at dette ikke er aktuelt. Undersøkelsen viser at differensiering også gjennomføres i læringssituasjonen, ved at arbeids- og ukeplaner differensieres etter nivå. Når det gjelder elevenes muligheter til å delta i å sette målene viser undersøkelsen at dette skjer i mindre grad. 3.3 Hvordan tilpasses nivå og tempo i forhold til elevenes ferdigheter? Data fra spørreundersøkelsen Denne problemstillingen er operasjonalisert inn i flere underkategorier i spørreskjemaet. Vi har spurt om tilpasning av arbeids- og ukeplaner, og hvordan undervisningen tilpasses generelt. Tabell 8: Hvordan tilpasses undervisningen ved skolen? Svært ofte Ofte Noen ganger Sjelden Svært sjelden Nivådifferensiering av oppgaver Bruk av IKT Elevene velger aktiviteter selv Elevene tas ut av timen Bruk av to- eller flerlærersystem Individuell hjelp i timene Gruppearbeid/arbeid i par Svarene viser at det brukes flere metoder for å tilpasse nivå og tempo i undervisningen til den enkelte elevs forutsetninger. De mest benyttede måtene å tilpasse undervisningen på er ved 10 Kultur for tilpasning og differensiering, s.19 14

18 hjelp av tolærersystem og individuell hjelp. Det brukes også mye gruppearbeid og nivådifferensiering av oppgaver. For å få en generell vurdering av tilpasset undervisning har vi fremsatt noen påstander som lærerne har blitt bedt om å ta stilling til: Tabell 9: Påstander om tilpasset opplæring/spesialundervisning. Enig Noe Noe Uenig enig uenig Jeg er fornøyd med det vi gjør for å differensiere opplæringen ved vår skole Elever som får spesialundervisning er den mest utsatte gruppen slik økonomien i skolene er nå IKT er et nødvendig hjelpemiddel for å differensiere opplæringen Skolelokalene våre gir muligheter for alternative arbeidsmåter Elever med sterke læreforutsetninger får ikke nok utfordringer Elever som er faglig sterke trenger ofte sosiale utfordringer Faglig sterke elever ser ut til å kjede seg på skolen Litt over halvparten av lærerne som har svart er ikke fornøyd med hva man gjør for å differensiere undervisningen Et stort flertall mener at IKT er et nødvendig hjelpemiddel for å differensiere undervisningen. Et stort flertall er uenige i at skolelokalene egner seg for alternative arbeidsmåter. Et stort flertall mener at elever med sterke læreforutsetninger ikke får nok utfordringer. Et lite flertall mener at faglig sterke elever trenger sosiale utfordringer. Et lite flertall sier seg enige i at faglig sterke elever ser ut til å kjede seg på skolen Vurderinger Tilpasning av nivå og tempo handler om å differensiere oppgaver, organisere elevene i ulike grupper og bruke lærerressursene på en hensiktsmessig måte. Utdanningsdirektoratets utredning om tilpasset og differensiert undervisning gir en nærmere beskrivelse av dette: Læreplananalyse og forskjellige arbeidsplaner fører oss til spørsmålet om differensiering knyttet til forskjellige nivåer og oppgavetyper.(..) Ved at elevene blir involvert i relasjonene mellom mål, plan, oppgavenivå og tidsbruk kan de utvikle mer realistiske forventninger. 11 Undersøkelsen viser at skolen i Kautokeino bruker ulike metoder for å tilpasse undervisningen. Individuell hjelp i timen, nivådifferensiering av oppgaver og bruk av to- eller flerlærersystem er de vanligste måtene å differensiere undervisningen på. Undersøkelsen viser også at det er rom for flere forbedringer, i forhold til individuell tilpasning og bruk av ulike arbeidsmetoder. 3.4 Hvordan organiseres skoledagen? Data fra spørreundersøkelsen For å kunne gi en opplæring tilpasset den enkelte elev, kan det være behov for å organisere skoledagen inn i såkalte parallelltimer. Elevgruppene deles inn i mindre enheter, der tema og nivå tilpasses de ulike elevenes forutsetninger. 11 Kultur for tilpasning og differensiering, s.19 15

19 Tabell 10: Er det lagt til rette for parallellegging av timer ved din skole? Ja, i stor grad Ja, i noen grad I mindre grad Nei, ikke i det hele tatt Vet ikke Undersøkelsen viser at det i varierende grad legges til rette for parallellegging av timer, og at over 25 prosent av lærerne mener at det ikke er lagt til rette for parallellegging av timer eller ikke vet om det er tilrettelagt for dette. Vi har stilt spørsmål om hvordan ulike gruppesammensetninger fungerer i organiseringen av undervisningen ved skolene, både i forhold til variert og ensartet gruppesammensetning. Variert gruppesammensetning betyr at elever på ulike nivåer jobber sammen, og ensartet betyr grupper av elever som er på samme ferdighetsnivå. Tabell 11: Hvordan fungerer variert gruppesammensetning for ulike elevers læring? Fungerer svært godt Fungerer nokså godt Fungerer nokså dårlig Fungerer svært dårlig Vet ikke Elever med behov for spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger Tabell 12: Hvordan fungerer ensartet gruppesammensetning for ulike elevers læring? Fungerer svært godt Fungerer nokså godt Fungerer nokså dårlig Fungerer svært dårlig Vet ikke Elever med behov for spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger Når det gjelder gruppesammensetninger mener lærerne at: Variert gruppesammensetning passer best for elever med vanlige eller sterke læreforutsetninger. Ensartet gruppesammensetning er det som fungerer best for elever med spesialundervisning og elever med svake læreforutsetninger. Svar fra undersøkelsen tyder på at romsituasjonen påvirker hvordan lærerne organiserer skoledagen med tanke på gruppeinndelinger. Det fremgår av svarene at flere av lærerne ikke vet hvordan ulike gruppesammensetninger fungerer for ulike elevers læring Vurderinger Organisering av skoledagen handler om tidsbruk, gruppering av elever og organisering av timeplanene som for eksempel parallellegging av timer. Tospråklighetsmidlene som skolene tildeles skal brukes til å benytte seg av flere lærere parallelt i undervisningen. Undersøkelsen viser at det blir benyttet parallellegging av timer, men at rundt 15 prosent av respondentene ikke kjente til begrepet. Undersøkelsen viser videre at ensartede gruppesammensetninger av mange lærere anses nødvendig for at elever på ulike nivåer skal få mest mulig ut av 16

20 undervisningen, blant annet uttrykker mange av lærerne at elever med behov for spesialundervisning får et bedre læringsutbytte av ensartede gruppesammensetninger. Flere lærere svarer imidlertid at de ikke vet hvordan ulike gruppesammensetninger fungerer for ulike elevers læring. Det kan både bety at de ikke kjenner til begrepsbruken eller at de ikke kjenner til om hvordan gruppesammensetning etter ferdighetsnivå påvirker læringen. 3.5 Hvordan er situasjonen i forhold til læringsarenaer og læremidler? Data fra elevundersøkelsen Tall fra elevundersøkelsen for skoleåret viser at elevene ikke er fornøyde med det fysiske læringsmiljøet. Vi presenterer her noen tall basert på data fra 10. klasse. Elevene har rangert skolen med verdier fra 1 til 4, der 1 er dårligst og 4 er best. Tabell 13: Fysisk læringsmiljø, tall fra elevundersøkelsen Geografisk sammenligning Kautokeino Finnmark Nasjonalt Fysisk læringsmiljø samlet 2,0 2,1 2,4 Er du fornøyd med lærebøker/materiell/utstyr? 2,0 2,3 2,5 Er du fornøyd med undervisningsrommene på skolen? 2,2 2,3 2,5 Er du fornøyd med skolebiblioteket? 2,1 2,0 2,6 Er du fornøyd med sanitære rom på skolen? 1,8 1,9 2,1 Er du fornøyd med skolebygget? 1,8 2,2 2,5 Er du fornøyd med renholdet på skolen? 2,2 2,3 2,6 Er du fornøyd med skolens uteområder? 1,9 2,1 2,6 Undersøkelsen viser at elevene i 10. klasse i Kautokeino gir skolen karakterer under gjennomsnittet for fylket når det gjelder det fysiske læringsmiljøet. Skolebygget kommer spesielt dårlig ut. Det eneste punktet der skolen får bedre karakter enn gjennomsnittet for fylket er på skolebiblioteket, men også der er elevene under middels fornøyde. Tabell 14: Antall elever per PC, tall fra GSI Geografisk sammenligning Kautokeino Finnmark Nasjonalt Antall elever per PC 8,9 4,7 5,4 Undersøkelsen viser at Kautokeino kommune i hadde en PC-dekning langt under gjennomsnittet for fylket som helhet og landsgjennomsnittet. Situasjonen var noe bedre på ungdomsskolen enn på barneskolen. Mens ungdomsskolen hadde 4,7 elever per PC, hadde barneskolen 23,4 elever per PC Data fra spørreundersøkelse Vi framsatte noen påstander om læringsarenaen og de fysiske omgivelsene, og ba lærerne om å ta stilling til disse. 12 Datatilbudet per februar 2007 er blitt bedre enn det var på undersøkelsestidspunktet, jf. inspektør ved Kautokeino ungdomsskole 17