HVA ER DIGITALE MULTIMEDIELØSNINGER?...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA ER DIGITALE MULTIMEDIELØSNINGER?..."

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leksjon 1 - Introduksjon Knut Arne Strand og Greta Hjertø Lærestoffet er utviklet for faget IINI3002 / IBED2004 Multimedieproduksjon 1. Introduksjon Resymé: Denne leksjonen er ment som en kort introduksjon til teoridelen i dette faget. Vi berører temaet multimedia og hva man må tenke på når man skal drive multimedieproduksjon. Innhold 1. INTRODUKSJON INNLEDNING HVA ER DIGITALE MULTIMEDIELØSNINGER? BRUKSOMRÅDER FOR MULTIMEDIA NÅR VELGER VI EN MULTIMEDIELØSNING? VI KOMBINERER KUNNSKAP FRA TRE FAGOMRÅDER PROSJEKTSTYRING PRINSIPPER FOR RISIKOSTYRING KOMMUNIKASJONSTEORI KORT OM SYSTEMUTVIKLING Innledning Hensikten med dette faget er å lære hvordan en kan utvikle digitale multimedieløsninger. Målet er interaktive systemer som er underholdende, som gir nytte og som påvirker hverdagen til de som skal bruke dem. Dette krever løsninger som er lett tilgjengelige, lette å bruke og som engasjerer. Det oppnår vi etter vår mening lettest hvis vi følge en såkalt brukersentrert utviklingsprosess. En prosess hvor brukerne står i sentrum og hvor hensynet til teknologien kommer i annen rekke. En slik prosess skal du bli introdusert for i dette faget. Gode løsninger krever selvfølgelig den rette teknologien. Men de aller fleste datasystemer og nettsider utvikles av programmerere eller personer som bruker datamaskinen daglig. Da er det lett å undervurdere hva som er vanskelig for folk med mindre erfaring med datamaskiner. «Brukbarhet» har derfor blitt et svært sentralt tema når vi snakker om egenskapene til løsninger som skal brukes av andre, ikke minst ved utvikling av interaktive nettsteder. Med brukbarhet mener vi brukergrensesnittet og bruksegenskapene til løsningen i vid forstand.

2 Introduksjon side 2 av 7 Etter at e-handel ble en aktuell kjøpsform, viste det seg at brukbarheten av et nettsted var avgjørende for om de besøkende på nettstedet utførte en handel. To avgjørende faktorer for om en nettside er brukbar er: - funksjonalitet - innhold Funksjonaliteten avgjør om det er lett å finne frem til de ulike funksjonene du må utføre for å kunne foreta en handel. Innholdet er avgjørende for om du får tilstrekkelig og god nok informasjon for å kunne utføre en handel. En av de viktigste oppgavene for en utvikler av interaktive nettsider blir derfor gjennom hele utviklingsprosessen å kontrollere at brukerne av nettsidene får den samme forståelsen og fortolkningen av innholdet og funksjonaliteten i løsningen som utvikleren og oppdragsgiveren har og har ment at brukerne skal få. 2. Hva er digitale multimedieløsninger? I sin enkleste form kan vi si at multimedia betyr: mer enn tekst. Nyhetene på TV se en presentasjon med bruk av multimedia. Nyhetsprodusenten kombinerer video, lyd, grafikk og tekst i en enhetlig presentasjon. Svært få forbinder allikevel ordet multimedia med et nyhetsprogram eller en powerpoint-presentasjon med fremføring til. Det manglende elementet er det digitale datamaskinen. En mer alminnelig definisjon på multimedia, er: Kombinasjonen av tekst, grafikk, animasjon, simulering, lyd og video i en presentasjon på en datamaskin. Presentasjonen kan inneholde interaktivitet og dataadministrering Bruksområder for multimedia Etter hvert som Internettet blir utbygd med større båndbredde, får stadig flere brukere mulighet til å benytte mer avanserte tjenester. Dette påvirker igjen utviklerne av de forskjellige nettstedene til å velge forskjellige multimedieløsninger for å formidle budskap og gi mulighet for kommunikasjon med brukerne. Bruksområder for multimedia kan være: - Publisering Nye produkter der en kan klikke på produktene for å få detaljert informasjon. Spill og dataprogram som kan prøves ut i bestemt tidsperiode. - Interaktiv læring Kan gjøre læringen mer engasjerende og motiverende. Gjøre det mulig å differensiere læringen og tilrettelegge læringsinnholdet for forskjellige læringsstiler. - Visualisering Informasjon og problemstillinger kan tolkes lettere av brukerne ved bruk av visualisering. - Kommunikasjon Et eksempel på dette er at hver enkelt innbygger i Norge har fått en personlig side på nettstedet norge.no. Her mottar brukerne aktuell informasjon og de kan bestille ulike tjenester.

3 Introduksjon side 3 av 7 - Interaktiv underholdning Det er utviklet en rekke spill av forskjellige typer der brukerne kan være aktive deltakere. - Administrering av informasjon Nettavisene er eksempler med god administrering av informasjon. Det benyttes maler som plasserer aktuell informasjon på riktig plass i nettstedet. - E-handel Det har vært en sterk økning i kjøp via Internett i løpet av de senere år og dette forventes å fortsette. Et slikt nettsted må ha store krav til sikkerhet og brukbarhet. Disse to faktorene vil være avgjørende for om brukerne skal utføre en handel på nettstedet. - Nettbank Betaling av lån og regninger er blitt en dagligdags tjeneste for de fleste nordmenn. En slik vid brukergruppe stiller store krav til intuitive brukergrensesnitt og sikkerhet slik at brukerne føler seg trygge. - Mobile app er Tilgjengeligheten av app er for smarttelefoner og nettbrett har økt voldsomt de siste årene og svært avanserte mobile app er er nå tilgjengelig til lave priser Når velger vi en multimedieløsning? Før vi velger en interaktiv multimedieløsning bør vi vurdere behovet i den gitte situasjonen. Et slikt valg, for eksempel med nedlasting av en video-fil, kan bety løsningen for brukeren kan være tidkrevende. Vi bør derfor tenke etter om det eksisterer gode alternativer. Fra lista over bruksområder, kan vi som eksempel trekke frem Interaktiv undervisning og si litt om hvilke fordeler en multimedieløsning kan gi, sammenlignet med tradisjonell undervisning. Her kan det være vel verdt å vurdere en interaktiv multimedieløsning hvis: - Brukerne er geografisk spredd eller kan bare stikke innom til uregelmessige tidspunkt i undervisningen Multimedieløsningen er i motsetning til læreren alltid tilgjengelig. - Brukerne har forskjellig kunnskapsnivå i forhold til det læringsinnholdet som blir presentert Ved bruk av et interaktivt læreprogram kan læringsinnholdet tilpasses forskjellige kunnskapsnivå. - Innholdsbudskapet er stabilt Svært distribuerte multimedieløsninger er ikke så enkelt å oppdatere som andre medier. - Det er behov for flere typer medier som supplement til tradisjonell undervisning Kan være nødvendig for å kunne tifredsstille alle brukertyper og for å kunne frembringe et helhetlig budskap. - Den nødvendige maskinvaren er til stede Alle medier som ønskes brukt kan utføres på eksisterende maskinvare. - Datamaskinen eller mobile enheter er det beste verktøyet for studenten. Interaktive multimedieløsninger kan være gunstig for studentene på mange måter: - Selvstyrende Brukeren kan selv kontrollere hastigheten på bruken av multimedia.

4 Introduksjon side 4 av 7 - Redusert læringstid Den lærende får presentert lærestoffet på en motiverende form. - Reduserte kostnader Gjelder spesielt ved stor distribusjon og bruk. - Aktiv læring Riktig design av multimedia kan være engasjerende for den lærende - Flerspråklig informasjon Brukeren kan velge et språk som er passende - Stimulerende utforskning av stoffet En student kan bli mer villig til å ta sjanser i læringssituasjonen - Økt sikkerhet Etsende kjemikalier kan med sikkerhet mikses på dataskjermen - Motiverende Bruk av interaktivitet og raske svar kan være motiverende Konklusjonen er at multimedieløsninger definitivt kan øke bruksverdien for et interaktive læreprogram. Men selvfølgelig ikke bare her. På alle de bruksområdene vi har omtalt over kan slike løsninger gi et løft for brukernes opplevelse. Utfordringen vår er å finne en måte å utvikle løsningene på slik at vi tar hensyn til det som er viktig brukernes opplevelse av funksjon og innhold. Dette skal vi se på i senere leksjoner. Men først noen prinsipper for prosjektledelse utvikling av multimedieløsninger som andre digitale løsninger gjennomføres i all hovedsak som et prosjekt. 3. Vi kombinerer kunnskap fra tre fagområder Vellykket utvikling av multimedieløsninger krever at vi i prosjektet vårt kan kombinere kompetanse fra tre fagområder. Vi omtaler dem kort her. Læreboka sier en del mer om dette. Både innledningsvis i kapittel 1 og i mer detalj etter som den følger utviklingsarbeidets forløp. De tre fagområdene er: Prosjekt- og risikostyring. Hvordan planlegge og følge opp arbeidet og unngå mulige fallgruver. Kommunikasjonsteori. Dette er grunnlag for å utvikle multimedieløsninger som treffer målgruppen slik vi ønsker. Systemutvikling. Dette er kompetanse i selve utviklingsprosessen, å lage det multimediet vi har bestemt oss for. Nedenfor en kort introduksjon til hvert av temaene Prosjektstyring Et prosjekt starter på bakgrunn av at det oppstår et behov eller at det identifiseres et problem som en søker å finne en løsning på. Ethvert prosjekt skal ha en prosjektleder som har erfaring fra tidligere prosjekt. God prosjektledelse er å anvende kunnskap, ferdigheter, verktøy og teknikker i de ulike prosjektaktivitetene på en riktig og god måte for å nå de mål som oppdragsgiver og andre interessenter forventer å få oppfylt. Prosjektleder, sammen med ledelsen har ansvar å sette sammen et prosjektteam med komplementære kunnskaper og ferdigheter slik at teamet kan håndtere de problemer og utfordringer teamet vil møte i utviklingsprosessen. Det å plukke ut de riktige personene til et utviklingsteam kan være krevende og vanskelig. Det kreves at prosjektlederen har god kunnskap om de enkelte personene både når det gjelder vedkommendes kompetanse, men også om evnen til å

5 Introduksjon side 5 av 7 samarbeide med andre. Ett eller flere feilvalg her kan være katastrofalt for prosjektarbeidet. Også valg av prosjektleder gjøres ut fra grundige vurderinger av erfaringer, autoritet, kunne holde tidsfrister, være en konfliktløser, være inspirator, være menneskekjenner osv. Etter at teammedlemmene er valgt, setter prosjektleder og teammedlemmer i fellesskap opp en prosjektplan der arbeidsoppgaver og ansvarsområder tildeles den enkelte. For å sikre at teamet er funksjonelt og kan samarbeide, er det viktig å bruke tid og ressurser på teambygging slik at det blir et sammensveiset, samarbeidende og funksjonelt team. Prosjektlederen må være bevisst på at teamets innsats og entusiasme beholdes gjennom hele prosjekttiden, spesielt gjelder dette for langvarige prosjekt.er Prosjektlederen må også være bevisst på å trekke ut synergieffekten av kompetansen hos de forskjellige teammedlemmer Prinsipper for risikostyring Risikostyring er den prosessen vi følger for å identifisere, unngå eller redusere risikoer gjennom hele prosjektets levetid. Det er vanligvis tre prinsipielle kilder til uønskede hendelser som kan utgjøre en risiko. - Økonomisk risiko som blir forårsaket av oppdragsgiver eller sluttbrukerne - Prosjektrisiko som forårsakes av prosjektteamet, utviklingsmiljøet eller prosjektets aktiviteter - Teknisk risiko som forårsakes av systemets kompleksitet eller at teknologien som benyttes er ny og lite utprøvd Læreboka går grundig inn i det tankesettet vi bør ha forut for å identifisere mulige risikofaktorer. Den beskriver ikke like grundig fremgangsmåten for å ha disse risikofaktorene under kontroll. Men en vanlig strategi for risikostyring er å sette opp en matrise der en lister opp de ti viktigste risikofaktorene og, for hver av dem beskriver: - Sannsynligheten for at den inntreffer med klassifisering av om den vurderes som stor, middels eller lav - Konsekvensen av risikofaktoren for prosjektgjennomføringen og en vurdering av om den graderes som stor, middels eller liten - Identifiserte og dokumenterte strategier som kan redusere graden av risiko - Eventuelle positive virkninger av disse strategiene Risikostyring har fått stor oppmerksomhet i den senere tid da en god del prosjekt har feilet grunnet manglende evne til å løse problemer som har dukket opp i et prosjekt. Ved å utføre en risikoanalyse vil prosjektteamet være forberedt og har godt grunnlag til å takle og løse de problemer som skulle oppstå i løpet av prosjektet. En leksjon om risikoanalyse og risikostyring finnes i fagrommet som støttelitteratur Kommunikasjonsteori Ved utvikling av multimedieløsninger har vi ikke nødvendigvis direkte kontakt gjennom utviklingen med den brukergruppen løsningen er ment å kommunisere med. Skal vi lykkes må vi allikevel legge stor vekt på nettopp måten løsningen vår henvender seg til en fremtidig brukergruppe. Dette krever at vi har en forståelse av:

6 Introduksjon side 6 av 7 - Hvem vi ønsker å henvende oss til målgruppen - Hvilket budskap vi ønsker å formidle - Hvilke virkemidler som best hjelper oss å få frem budskapet - Hvilken dialog vi legger opp til. Det er her kommunikasjonsteori kommer inn i bildet og kan hjelpe oss med å finne svar på spørsmålene. Fysisk avstand gir begrensning i kommunikasjonsmuligheten ved at det er ikke mulig å tolke kroppsspråket på samme måte som i en situasjon hvor vi møtes ansikt til ansikt. Dette kan være et problem og utfordring når kommunikasjonen blir formidlet via en datamaskin. En viktig problemstilling er om informantens budskap blir oppfattet på samme måte av den som mottar informasjonen eller om informanten og mottakeren danner seg et ulikt mentalt bilde av det som vises på skjermen. Valg av type medium i forhold til mottakergruppen er derfor meget viktig. Mottakergruppen kan bestå av forskjellige brukergrupper med ulike evner til å tolke budskapet. Derfor kan det være behov for å bruke ulike typer medier for at budskapet skal nå frem til sluttbrukeren. Spesielt er dette viktig med henblikk på funksjonshemmede. For å sikre at budskapet når frem slik eier av nettstedet har tenkt seg, er det viktig å gjøre en grundig planlegging av nettstedet og ikke minst foreta en brukertesting av nettstedet før det lanseres. Vi vil komme nærmere inn på dette i senere leksjoner. Det er i analysefasen vi planlegger hvordan dette skal foregå og i designfasen at vi utformer dialogen. Se introduksjonen til systemutviklingsforløpet nedenfor Kort om systemutvikling Etter hvert som datasystemene ble større og mer komplekse ble det lagt mer vekt på å planlegge systemene før de ble realisert. På tilsvarende måte har størrelsen og kompleksiteten av nettsteder stadig vokst og det vil på samme måte som for datasystem, være nødvendig med god planlegging før nettstedet realiseres. Derfor vil utvikling av et nettsted basere seg på de samme utviklingsmetoder som gjelder for utvikling av datasystemer. Systemutvikling er tradisjonelt delt opp i faser og de mest vanlige fasene er: - Analyse - Design - Programmering, realisering - Vedlikehold Noen har delt opp utviklingsprosessen i flere faser, men vi holder oss til disse fire fasene i dette faget. For eksempel kan forstudiet være trukket ut som en egen fase før analysefasen. For å eksemplifisere et systemutviklingsforløp, kan vi bruke husbygging som modell. - Første fase (planlegging og analyse)går ut på å finne en tomt og deretter vurderes hvilken type hus som passer til ulike beliggenheter på tomta. - Arkitekten tegner et forslag til hus ut fra den informasjon han har fått fra eierne. Dette er en overordnet tegning som viser de prinsipielle sider ved huset slikt som antall rom, størrelse på rommene og beliggenheten av rommene i huset.

7 Introduksjon side 7 av 7 - Når eierne og arkitekten er blitt enige om rommenes beliggenhet og størrelse er vi klar til å gå over i neste fase designfasen. - I designfasen må arkitekten bestemme materialstørrelse og målsette tegningene slik at snekkeren vet nøyaktig hva som skal bygges og hvordan det skal bygges. På samme måte må alle elektriske kontakter og lampepunkter tegnes inn slik at elektrikeren ikke er i tvil om plasseringen av de forskjellige komponentene. Tilsvarende må gjøres med vannrør, sluk og tappepunkt. - Når alle detaljer er inntegnet er vi klar for neste fase realiseringsfasen - Nå skal alt som er tegnet realiseres og bli et ferdig komplett hus som eierne skal flytte inn i og ha stor glede av. Har arbeidet i analysefasen og designfasen blitt gjort skikkelig vil det være et greit arbeid for de forskjellige håndverkere å bygge huset. - Både snekkeren, elektrikeren og rørleggeren har gode og nøyaktige tegninger, så de skal ikke være i tvil om hva de skal gjøre i byggefasen. - Til slutt kommer vedlikeholdsfasen som går ut på å reparere feil som kan oppstå og utføre annet vedlikeholdsarbeid som er nødvendig, for eksempel maling. Som vi ser av dette huseksemplet så er det et grundig arbeid i analyse- og designfasen som er grunnlag for at huset blir bygd riktig og at eierne blir dermed fornøyde.

Introduksjon 1. Innledning.

Introduksjon 1. Innledning. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon Jarle Larsen 03.01.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO340D Multimediaproduksjon med flash - teoridel 1. Innledning. Målet

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Ola Berge og Vibeke Kløvstad, ITU www.slideshare.net/olaberge/ Dagsorden Målsetningen med kvalitetskriteriene Bakgrunn for arbeidet Hva mener vi med «kvalitet»?

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

METODESAMLING TJENESTEDESIGN METODESAMLING TJENESTEDESIGN Kontaktpunktkart Metodenavn Lar deg få oversikt over alle kontaktpunkter mellom brukeren og tjenesten, og hvordan de henger sammen. Metodens gevinst Kontaktpunktkart Sorteringssymbol

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse 17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse Innledning Coming together is a beginning. Keeping together is progress. Working together is success. Henry Ford Et vellykket prosjekt møter

Detaljer

Satellite p100 Opplev video og lyd på sitt beste

Satellite p100 Opplev video og lyd på sitt beste artikkel Satellite p100 Satellite p100 Opplev video og lyd på sitt beste Toshibas bærbare PC Satellite P100 leverer personlig digitalt innhold med det lille ekstra. Satellite P100 er utformet med tanke

Detaljer

FORPROSJEKT Informasjonskanal på HiG Victoria Engebretsen & Randi Stangeland

FORPROSJEKT Informasjonskanal på HiG Victoria Engebretsen & Randi Stangeland FORPROSJEKT Informasjonskanal på HiG Victoria Engebretsen & Randi Stangeland 1.0 Bakgrunn Teknologien innenfor radioverden har vært igjennom en stor utvikling de siste årene. Nå er det videooverført radio,

Detaljer

QosmioEngine Video for viderekomne

QosmioEngine Video for viderekomne QosmioEngine Video for viderekomne Qosmio byr på en kombinasjon av kvalitetsvideofunksjonene til QosmioEngine og QosmioPlayer, Harman Kardon høyttalere, SRS TruSurround XT surroundlyd, digitale avspillings

Detaljer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer 1 2 Er din kommunikasjon lettlest og relevant? Ser kundene det du gjerne vil at de skal lese på fakturaen, på nettsidene og i appen? Eller går de faktisk

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs

Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs www.e-learning.no Introduksjon Dette er en kort og praktisk veiledning til deg som skal lage e-læringskurs for ulike målgrupper, enten det er ansatte

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Ketil Bråthen, Fafo Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Industripartnere Forskningspartnere BIM har tiltrukket seg mye interesse fra både industrien

Detaljer

Digidel-arena Nord-Norge

Digidel-arena Nord-Norge Digidel-arena Nord-Norge «Økt digital deltakelse» Tore Brox-Larsen UiT Norges arktiske universitet Hvorfor ønsker vi økt digital deltakelse? Nyttig for deg Du kan sende e-post, motta e-post, betale regninger,

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Videreutdanning i databehandling Hovedprosjekt Nettstudie Høgskolen

Detaljer

Bakgrunn. Den digitale historieforteller. www.tfou.no. HiNT 10.6.2013

Bakgrunn. Den digitale historieforteller. www.tfou.no. HiNT 10.6.2013 Den digitale historieforteller HiNT 10.6.2013 Bakgrunn Mulighetene knytte til lokasjonsbasert innhold og turisme har vært kjent lenge I dot com tiden var det mange som trodde dette var next big thing I

Detaljer

1. Hvordan lykkes i CCeD-sesjonene

1. Hvordan lykkes i CCeD-sesjonene HiST-AITeL, NTNU-IDI og TISIP Hvordan lykkes i CCeD-sesjonene Tor Atle Hjeltnes, Monica Storvik, Knut Arne Strand, Geir Maribu, Thorleif Hjeltnes og Arvid Staupe 21.02.2011 Dokumentasjonen er utarbeidet

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

24.01.2014 Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Presentasjon

24.01.2014 Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Presentasjon 24.01.2014 Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Presentasjon Tittel Precision Teaching App for Android Oppgave Å lage en Android app som skal benyttes

Detaljer

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks.

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks. SolidPlant, det eneste virkelig spesifikasjonsstyrte anleggsdesign programmet for SolidWorks. Ved å kombinere intuitive parametrisk styrte SolidWorks med en sofistikert database for å generere alle komponenter

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar. brukertesting

Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar. brukertesting Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Praktisk brukertesting Innhold Innhold Forord Brukertesting i et nøtteskall Hvem bør lese denne boken? 1. Hvorfor brukerteste? 1.1. Hva er brukertesting? 1.2. Hva

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet Brukskvalitet Bruk og nytte av systemet Fem grunner til at systemer er vanskelige å bruke Systemet er tilpasset maskinen og arbeidsoppgaven - ikke brukeren Brukerenes arbeidsoppgaver endres raskt, mens

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004

PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004 PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004 VERSJON: PROSJEKTPLAN (1.0) 24. SEPTEMBER, 2004 prosjektplan.doc GRUPPE 12 PROSJEKTPLAN: PROSJEKTLEDELSE: USE CASE: KVALITETSSIKRING: ANDRÉ

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Om ulike typer videoressurser i undervisningen

Om ulike typer videoressurser i undervisningen Om ulike typer videoressurser i undervisningen NVU-konferansen Bergen 13.-14. mars 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Hensikt med presentasjon Bli kjent med tre typer videoressurser Forstå

Detaljer

Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond

Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond Riitta Hellman Karde AS Brukerundersøkelser for universell utforming av IKT fra forskning til praksis Metodeworkshop om brukerundersøkelser 21. mai

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

Design av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode

Design av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode Oppsummering av doktoravhandlingens webversjon Utviklet av René St-Pierre Ph.D. Doctorgradsavhandling i Kunst Studier og Praksis Université du Québec à Montréal (UQAM) Januar 2007 e-post : rene@clikmedia.ca

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

regjeringen.no Mette Haga Nielsen og Per Biørn Amundsen Departementenes servicesenter

regjeringen.no Mette Haga Nielsen og Per Biørn Amundsen Departementenes servicesenter regjeringen.no Mette Haga Nielsen og Per Biørn Amundsen Departementenes servicesenter Mål for presentasjonen Gi litt bakgrunnsinformasjon om regjeringen.no prosjektet, konseptet og løsningen Fortelle kort

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 BAKGRUNN Høsten 2012 vedtok styringsgruppen i Lavenergiprogrammet en ny strategi for perioden 2013-2015. Dokumentet beskriver hva Lavenergiprogrammet skal prioritere å jobbe

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring Enkel brukermanual INNHOLD Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner Innholdsbanken Skylagring Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Forstudierapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006

Forstudierapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006 Forstudierapport Magne Rodem og Jan-Erik Strøm 18. juni 2006 Innhold 1 Introduksjon 3 2 Bakgrunn for prosjektet 3 2.1 Beskrivelse av problemer og behov........................... 3 2.2 Kort om dagens systemer................................

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Om Golfwalk.com GolfWalk er en virtuell golfbane på nettet. Du kan finne GolfWalk på www.golfwalk.com eller gjennom webwalk.dk

Om Golfwalk.com GolfWalk er en virtuell golfbane på nettet. Du kan finne GolfWalk på www.golfwalk.com eller gjennom webwalk.dk 3D interface av golfbanen. Om GolfWalk er en virtuell golfbane på nettet. Du kan finne GolfWalk på www.golfwalk.com eller gjennom webwalk.dk Først velger du hvilken golfbane du vil se. Deretter velges

Detaljer

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter Gevinstrealisering Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter Hvem er vi? Etablert 8. august 1995 Sagabygget, UMB Campus Ås Forretningsidé: sikre prosjektkvalitet hos oppdragsgivere. Erfaring fra:

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

MUS2830 - Interaktiv Musikk

MUS2830 - Interaktiv Musikk MUS2830 - Interaktiv Musikk Oppsummering 13 november 2014 Hvorfor studere interaktiv musikk? Oppdage nye musikalske uttrykk (F.eks. har flere laptop- og mobilorkestre oppstått de siste årene) Gjøre musisering

Detaljer

Douglas Engelbart NLS og musen

Douglas Engelbart NLS og musen NLS og musen Gunhild Kristiansen Design Av Digitale Omgivelser Høgskolen i Østfold 2004 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Introduksjon 3 2.0 4 3.0 NLS og musen 5 3.1 OnLine System (NLS) 5 3.2 Musen 5

Detaljer

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business. 13 tips for å lykkes med Skype for Business Skype for Business er ikke bare en ny type telefonsentral eller et nytt videosystem. Det er en mulighet for å jobbe sammen på en ny måte. Men det kommer ikke

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Innhold TKS 1 Introduksjon... 1 TKS 2 Oversikt...

Detaljer

Telle mennesker lærerveiledning

Telle mennesker lærerveiledning Telle mennesker lærerveiledning Sammendrag Barn begynner å telle allerede ved svært lav alder Telling er en viktig matematisk kompetanse i førskoleopplæring og de første klassene i grunnskolen. Men telling

Detaljer