Trollskogen barnehage. Årsplan for Visjon: Hos oss skal hvert eneste barn stå i sentrum

Transkript

1 Trollskogen barnehage Årsplan for Visjon: Hos oss skal hvert eneste barn stå i sentrum Trollskogen barnehage, Kantarellen 23, 1405 Langhus - tlf

2 1 Innhold Innledning... 1 KAPITTEL Bakgrunn for valg av satsningsområder... 3 KAPITTEL Satsningsområder... 3 KAPITTEL Innhold og arbeidsmetoder... 5 KAPITTEL Dokumentasjon og vurdering... 5 KAPITTEL Diverse... 5 KAPITTEL Viktige datoer... 8 Aktivitetskalender Ferie og fridager 2016/-17

3 2 Innledning Velkommen til nytt barnehageår! Den gode kontakten, den trygge relasjonen, det nære samspillet mellom barnet og en voksen; mor, far, tilknytningspersonen i barnehagen og andre, er den viktigste forutsetningen for at barnet skal vokse, ville leke og lære og utvikle seg positivt individuelt og i et fellesskap. I boka «Se barnet innenfra» av Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad er overskriften på kapittel 3: «(Nesten) Alt jeg trenger å vite for å fremme trygghet i 25 ord eller mindre» Sitat s. 40: Alltid: vær STØRRE, STERKERE, KLOKERE og GOD Når det er mulig: følg barnets behov Når det er nødvendig: ta tak/ledelse Fra januar til og med juni skal vi arbeide med små prosjekter, der utgangspunktet skal være noe barna er opptatt av. Personalet skal utvikle og utforske sammen med barna. Prosjektarbeid er personalets skoleringsområde dette barnehageåret. Personalmøtene skal brukes til å få mer kunnskap om denne måten å arbeide på, så skal vi bruke ny læring sammen med barna. Barna er også viktige samspillspartnere for hverandre. De støtter hverandre, er venner og lærer av hverandre: «Alle kan være den smarte kameraten, og egentlig har barnehagen og skolen bare bruk for to regler: Regel nummer 1: Det du ikke kan, det må du låne fra en smart kamerat. Regel nummer 2: Det du kan, må du vise fram, låne bort og lære fra deg. Det er virkelig ingen skam å ikke kunne, og det er heller ingen skam å kunne. Begge fenomener skal synliggjøres. -Jeg kan ikke, sier barnet. -Utmerket, sier den voksne, da har du kommet helt riktig, for vi holder akkurat på med det du ikke kan,..» «Vygotskij, barna og den lange læringsreisen» av Leif Strandberg sitat s. Årsplanen ble godkjent av samarbeidsutvalget Beate Finstad Nilsen styrer

4 3 KAPITTEL 1 Bakgrunn for valg av satsningsområder De kommunale barnehagene er pålagt å gjennomføre prosjekt og handlingsplan, se kapittel 2. Vi har arbeidet grundig med ledelse og språk. Behovet for fokus på språk er dette barnehageåret enda sterkere, fordi vi har mange barn med annet førstespråk enn norsk. Å gi jenter og gutter et likeverdig barnehagetilbud, var et viktig satsningsområde forrige barnehageår. Vi undersøkte leketilbudet vårt, så på hvem som lekte med ulikt materiell og i de forskjellige rommene og områdene på avdelingen og ute. Personalet utfordret seg selv på egne holdninger og væremåter og har blitt mer bevisste på egen atferd og forventninger til gutter og jenter. KAPITTEL 2 Satsningsområder Overordnede føringer Overordnede føringer for arbeidet vårt er barnehageloven med rammeplan. Stortingsmelding nr.19 «Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen» Prosjekt og handlingsplan Handlingsplan for barnehage, skole og SFO videreføres. For barnehagene skal språk og ledelse av barnegrupper fortsatt være satsingsområdene. I de to hovedmålene for barnehageåret er disse to områdene helt sentrale. Det er de ansattes ledelse som er avgjørende for om barna har det miljøet vi ønsker. Det er de ansattes engasjement, interesse og lydhørhet overfor barna, som kan holde fast ved og utvikle ønsket om utforskning, undring og læring. De første årene i barnas liv, er de aller viktigste for utviklingen av språk. Sammen med foreldrene har de ansatte et svært stort ansvar for barnets utvikling. Her er også de ansattes engasjement, interesse og lydhørhet viktig. Hver eneste mulighet til å benevne ord, samtaler, lek med språket, lesing mm. må benyttes. Prosjektet «Leke og lære sammen i et utforskende miljø» videreføres på tredje året. Barnehagen arbeider videre med fokus på å gi gutter og jenter et likeverdig barnehagetilbud. Dette vil vi arbeide med på ulike måter gjennom hele barnehageåret. Noen ganger er det lurt at jentene og guttene får gjennomføre aktiviteter og lek sammen, andre ganger deler vi dem. Dette vil vi informere om underveis. Målet er alltid at hvert enkelt barn skal trives og utvikle seg best mulig. Deling er derimot ikke et mål, men et middel, en arbeidsmåte! Vi vet at jenter og gutter utvikler seg i ulikt tempo og at de ofte har ulike sterke og svake sider. De lærer også på ulike måter. «Guttene trenger i langt større grad å få tingene i hendene (romlighet, visualitet) for å forstå hva læreren sier. I det minste må de kunne se tingene, være nær nok.» (Ann-Elisabeth Knudsen, Snille jenter og dumme gutter s. 86) Språk er digitalt og det er vanlig at jenter utvikler språket raskere enn gutter. Jenter er også tidligere i stand til å ta imot flere beskjeder samtidig. Leken er også ofte ulik. I rollelek tar jentene veldig ofte styringen og holder på med endeløse forhandlinger og hopper inn og ut av leken. Guttene får ofte tildelt en litt passiv eller enkel rolle av jentene. En av erfaringene våre forrige barnehageår, var at når de eldste guttene fikk leke uten jenter i familiekroken,

5 4 utviklet de en lek som varte og varte og der de inviterte med de yngre guttene til å delta. Den islandske «Hjalli-metoden»: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling beskriver noen områder der guttene og jentene trenger ulikt fokus. Gutter trenger øving i «vi-tenkning», sosiale ferdigheter og finmotorikk. Jenter trenger øving i «jeg-tenkning», selvbevissthet og grovmotorikk. Så er vi selvfølgelig bevisste på at alle er ulike og at det er store individuelle forskjeller. Gutten som har en sterkt utviklet sosial bevissthet og empati, trenger selvfølgelig ikke å øve seg på dette. Jenta som har grovmotoriske ferdigheter som overgår de fleste, har ikke behov for å øve seg på dette. I tillegg til fokus på jenter og gutter, vil begrepet utforskning være sentralt. Hvordan skal barnehagen arbeide for å utvikle «et utforskende miljø»? Vi skal arbeide for å skape en balanse mellom å utforske, fabulere, dikte og det faktabaserte, som å lete etter svar i bøker og på nettet og formidle. Dette krever ro, trygge omgivelser, interesserte barn og ansatte og fordypning. Hovedmål August-desember: Barna har et trygt, inkluderende og utviklende leke- og læringsmiljø. Begrunnelse Trygghet er fortsatt avgjørende for om barnet trives og føler seg vel, om det er et år eller fem år. Alle grupper endres hvert år, fordi det slutter barn eller ansatte og fordi det kommer nye til. Hvis barnet er trygt, ikke engstelig eller må kjempe om en posisjon, er det lettere å være inkluderende. Behovet for å utestenge eller manipulere blir borte. Det trygge barnet utvikler også en god selvfølelse; «jeg er bra nok». Når barna er bra nok, leker og lærer de og deler med hverandre. Delmål Barna gleder seg til å være i barnehagen. Alle har noen å leke med. Barna er kjent med hvordan rom og utstyr på avdelingen skal brukes. Barna er kjent på barnehagens uteområde og vet hvordan det kan brukes. Barna deler leker og hjelper hverandre. Barna vet hva vennskap og venner er. Kjennetegn Kjennetegn lages for den enkelte barnegruppe ut fra alder og andre behov og prioriteringer. Se hver enkelt avdelings periodeplan eller månedsplan. Hovedmål Januar-juni: Barna synes det er spennende å utforske, undre seg og lære. Begrunnelse Å være nysgjerrig er en viktig forutsetning for å utvikle seg. Det er viktig å ville vite, ville forstå eller ville dikte løsninger. Her er personalet og selvfølgelig foreldrene viktig for at barna skal fortsette å spørre og kjenne at det er kjempespennende å finne ut av nye ting. Delmål og kjennetegn Både delmål og kjennetegn lages underveis på den enkelte avdeling.

6 5 KAPITTEL 3 Innhold og arbeidsmetoder Skoleringsområde m/kjennetegn Dette barnehageåret skal personalet skolere seg i prosjektarbeid. «I Reggio Emilia i Nord-Italia er prosjektarbeid i daginstitusjoner svært utbredt. Her har de fordypet seg i temaer sammen med barn gjennom mange år, nettopp fordi dette blir ansett å være den metoden som stimulerer barns læring og utvikling best.» (sitat fra «Prosjektarbeid i barnehagen» av Alice Kjær, s. 15.) Kjennetegn: o Personalet har grunnleggende kunnskaper om prosjektarbeid. o Personalet bruker prosjektarbeid som arbeidsform. o Personalet er lydhøre for innspill og utvikler prosjekter sammen med barna. o Personalet er ansvarlige for god prosess og godt samspill i prosjektene. o Personalet oppmuntrer og legger til rette for barns utforskning. Vi skal også ha noe skolering rundt arbeidet med likeverdig tilbud til jenter og gutter. Her vil litteratur og erfaringsdeling underveis være skolering. Metodikk Barna er i små grupper nesten hele dagen, to grupper er inne og to grupper er ute både formiddag og ettermiddag. Dette gir god mulighet til å arbeide med prosjekter og utforskning og med satsningsområdene våre, som språk, ledelse av barnegrupper og et likeverdig tilbud til jenter og gutter. KAPITTEL 4 Dokumentasjon og vurdering Periodeplaner Alle avdelingene lager periodeplaner og ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen. Planene tilpasses den enkelte avdeling, når det gjelder alder, interesser og behov. Evaluering og refleksjon Barnas utbytte av barnehageoppholdet, arbeidsmetoder og mål og ikke minst samspillet mellom barna og mellom voksne og barn, er kontinuerlig oppe til vurdering. Dette skjer i det daglige, i veiledning og på avdelingsmøter. Vi bruker «Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene» og «Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegrupper». Ulike former for dokumentasjon Avdelingene bruker bilder, billedrammene, utstillinger med tekst og nettsiden til å dokumentere arbeidet som foregår. Den daglige muntlige kontakten mellom barn, personalet og foreldre er viktig for å formidle hva som skjer i barnehagen. KAPITTEL 5 Diverse Barnegruppas sammensetning Trollskogen barnehage har fortsatt de tradisjonelle små- og storbarnsavdelingene. Høsten 2016 er det 14 barn i alderen 1-2 år på hver av småbarnsavdelingene og 26 barn på hver av avdelingene med barn mellom 3 og 5 år. Tilbud til 5 åringene Dette barnehageåret er det til sammen 20 førskolebarn i barnehagen. På Bustetroll er det 3

7 6 førskolegutter og 7 jenter og på Tussetroll er det 10 jenter som går sitt siste år i barnehagen. Førskolegruppene har samling 3 ganger i uka der vi blant annet arbeider med «Tidlig innsats for god lesestart». Dette er et obligatorisk opplegg som Ski kommune har hatt i mange år. På fredager skal vi ha en time sammen der vi skal gjøre mange spennende ting sammen, som å leke med tall og bokstaver, fortelle eventyr, trafikkopplæring, snakke om vennskap og andre ting barna er opptatt av. Overgang bhg skole Fra januar 2017 skal førskolebarna delta i vennskapsgrupper med barn fra den skolen barnet skal begynne på. Det blir gjennomført fire samlinger fram til mai. Barnehagene og skolene samarbeider om opplegget. Foreldrene vil få mer informasjon om førskoleopplegget på høstens foreldremøte. Innen 1.mai hvert år skal foreldre og barnehage i fellesskap fylle ut skjemaet «Informasjon om skolestarteren» og sende det til skolen. Flerkulturelt arbeid I Trollskogen barnehage har vi mange barn med annet morsmål enn norsk og der foreldrene har annen kulturbakgrunn. Alle skal møtes med respekt og anerkjennelse for sin kultur, samtidig som barnehagen har en viktig oppgave i å formidle norsk kultur og verdier. Noen av barna som begynner i høst, snakker ikke norsk ved oppstarten. Førskolealder er de viktigste årene for språkutviklingen. Foreldrene har ansvaret for å lære barna morsmålet, mens barnehagen er en viktig arena for å lære norsk. I tillegg til det generelle arbeidet med språk på avdelingene, vil noen av barna få tilbud om språkgrupper flere ganger i uka. Barnehagen deltar i FORUT aksjonen hvert år og avslutter med å markere FN-dagen 24.oktober. Trafikksikker barnehage Alle kommunale barnehager i Ski fikk våren 2016 godkjenning som «trafikksikker barnehage». Dette er en godkjenning som gis for to år av gangen og som forplikter oss til å arbeide systematisk med trafikksikkerhet. Vi har laget en tiltaksplan med to punkter. Tema: På tur med barnehagen. Begrunnelse: Barnehagen er ofte utenfor porten på tur og det er viktig å skape gode vaner for hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Mål for barnehagen Barna skal ha gode vaner når vi er på tur, ferdes i trafikken og med kollektiv transport Barn og personale -barna går sammen med voksne når vi er på tur, vi holder hender og går sammen der hvor det er trafikkikert vei. -vi bruker refleksvester når vi er på tur, og snakker om hvorfor vi bruker de. - vi stopper ved overganger og ser oss godt for før vi krysser vei Tema: Fra hjem til barnehagen og hjem igjen Begrunnelse: Hver dag har barna ulike måter å reise til barnehagen på, noen kjører, går, sykler eller tar buss. Likheten er at de alle ferdes i trafikken hvor det er biler. Barnehagen har en stor parkeringsplass som er fristende å løpe på, men som også skaper farlige situasjoner med biler og barn involvert. Mål for foreldrene Barna skal ha gode vaner for å reise til og fra barnehagen kjennetegn - barna går sammen med foreldrene til og fra bilen - går/sykler sammen med foreldrene - stopper ved overganger og ser seg godt for før man går over - alltid hjelm når man sykler - alltid godkjent sikkerhetsutstyr i bilen(sete/belte) - går sammen med foreldre inn og ut av bussen

8 7 Bruk av digitale verktøy Alle avdelingene har en egen pc som brukes til å finne bilder eller lete etter informasjon. Det er nettopp kjøpt inn ipad til avdelingene. Her er vi helt i startgropen og vil prøve oss fram hvordan denne skal brukes. Personalet Avdeling Navn % - stilling Lykketroll Anna Kwiatek 100% pedagogisk leder på disp. Marita G. Hareid 60% barnehagelærer uten godkjent utd. Mirlinda Tahirukaj 100% assistent Salma Yusuf Qalib 100% barne- og ungdomsarbeider Maiken Alrek Hauglie 40% assistent - vikar Tussetroll Heidi Madsen 100% pedagogisk leder Ketsanee Woraprit 100% barnehagelærer Mariann Engen 100% barne- og ungdomsarbeider Lene R. Kjeldaas 60% barnehagel. uten godkjent utd/bua Danijela Lane 40% assistent - vikar Inger Aakervik assistent - vikar Småtroll Janniche Molvik 100% pedagogisk leder Andrea Berg 100% barnehagelærer Hilde Hunhammer 100% barne- og ungdomsarbeider Hanne G. Jensen 100% pedagogisk barnepleier Bustetroll Hrafnhildur 100% pedagogisk leder Ôrlygsdottir Mari L. Gjedtjernet 100% barnehagelærer Sandra S. Libråten 100% barne- og ungdomsarbeider Khatol Ostawar 100% barne- og ungdomsarbeider Beate Finstad Nilsen 100% styrer

9 8 KAPITTEL 6 Viktige datoer Aktivitetskalender HVA: Høsten 2016 Planleggingsdager I løpet av september, trafikk Foreldremøte for Lykketroll og Tussetroll Foreldremøte for Småtroll og Bustetroll Planleggingsdag I november, trafikk Julegrantenning I desember, trafikk Lucia tog for førskolebarna Nissefest Lysfrokost Våren 2017 Planleggingsdag I januar, trafikk Karneval I mars, trafikk Påskefrokost Lykketroll og Tussetroll Påskefrokost Småtroll og Bustetroll Planleggingsdag Dugnad Før-17.mai feiring Sommerfest NÅR: 15. og 16. august går sammen med foreldre på parkeringsplassen, helst holde i hånden. - foreldre åpner og lukker porten i barnehagen 12.september 13.september 4. november Personale, barn og foreldre bruker refleks i de mørke månedene Dato kommer senere Barna går sammen med en ansatt inn og ut av buss/tog. Alle bruker belte i buss og sitter rolig. 13. desember 19. desember 21. desember 4. januar Personale og barn på storbarnsavdelingene arbeider med Tarkusopplegget 1. mars Barn og voksne bruker bilbelte 4. april 5. april 6. mai Før 17. mai Dato kommer senere 13. juni Ferie og fridager skole- og barnehageåret 2016/ pdf

10 9