FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR RULLERING AV ÅS KOMMUNEPLAN med hovedvekt på arealdelen

Transkript

1 Ås kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR RULLERING AV ÅS KOMMUNEPLAN med hovedvekt på arealdelen Vedtatt i Kommunestyret 25.mai 2005 Dokumenter tilknyttet kommuneplanrulleringen, finner du på

2 Innhold 1 REGIONALE TEMA SOM SKAL DRØFTES Arealstrategi Samferdselsstrategi LOKALE TEMA SOM SKAL DRØFTES Ås kommunes areal- og transportpolitikk status og nye behov Kort beskrivelse av dagens arealbruk Hovedpunkter i Ås kommunes arealpolitikk Behov og føringer for arealbruksendringer i kommuneplanen Lokal arealpolitikk i forhold til regionale areal- og transportstrategier Oppvekst og omsorg i kommuneplanens samfunnsdel INNSPILL OM AREALBRUKSENDRINGER OG KRAV TIL DISSE Krav til innspill om arealbruksendringer Behandling og vurdering av forslag Krav om konsekvensutredninger UTREDNINGSBEHOV Regionale utredningsbehov Lokal utredningsbehov PROSESS, FRAMDRIFT OG MEDVIRKNING Regional prosess Lokal prosess Framdrift Medvirkning og dialog...11 Vedlegg 1: Statlige og fylkeskommunale føringer for kommuneplanlegging, s.12 Vedlegg 2: Anbefalt strategi for fremtidig arealutvikling i Follo, kortversjon, s.13 Vedlegg 3: Samferdselsstrategi Follo , kortversjon, s.14 Vedlegg 4: Tematiske registreringer, s.15 Vedlegg 5: Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg II, s.16 Vedlegg 6: Skjema: Innspill til arealbruksendring, s.17 Grunnlagsdokument: Kommuneplan , samfunnsdel finner du på eller ved å henvende deg til Servicetorget. Kommuneplanens arealdel finner du på 2

3 eller ved å henvende deg til Servicetorget. 3

4 INNLEDNING Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet og om det er nødvendig å foreta endringer i den. Hensikten med kommuneplanen er å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling i kommunen. Etter ny forskrift til plan- og bygningsloven (Forskrift om konsekvensutredninger i plan og bygningsloven) skal det utarbeides et planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel. Formålet med forskriften er å sikre at hensyn til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse og gjennomføring av planer. Hva er et planprogram? er det første dokument i et planarbeid. Planprogrammet forteller hva planleggingen skal handle om hvordan den skal gjennomføres. Forslag til program skal vedtas politisk og sendes på høring. Etter høringen skal det endelige planprogrammet vedtas, og utarbeidelsene av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel tar til. Planprogrammet skal bidra til å tydeliggjøre hva som skal planlegges, hvordan planleggingen skal skje og hva som må nærmere utredes. Planprogrammet vil skape forutsigbarhet og gjøre det åpenbart hvordan ulike interesser kan og skal delta i planleggingen. Planprogrammets innhold Dette forslaget til planprogram er starten på rullering av gjeldende Kommuneplan som Ås kommunestyre vedtok Planprogrammet skal fastlegge hvilke deler og tema i den vedtatte kommuneplanen som skal drøftes og hvilke som skal ligge fast slik det ble vedtatt Krav om utarbeidelse av planprogram er knyttet til kommuneplanens arealdel og det står derfor i fokus i dette forslaget. Tema som er knyttet til kommuneplanens samfunnsdel er antydningsvis nevnt her, men vil bli grundig behandlet bl.a. via folkemøter i skolekretsene. Kommunens planlegging må forholde seg til en rekke lover samt statlige og fylkeskommunale føringer, se vedlegg 1. Denne kommuneplanrulleringen i Ås skjer samtidig med at Vestby, Enebakk, Ski, Oppegård og Nesodden også rullerer sine kommuneplaner. Det er et bevisst valg å gjøre dette samtidig. Da kan kommunene drøfte og ta inn i sine kommuneplaner regionale spørsmål. inneholder følgende: 1. Avklaring av hvilke regionale spørsmål som skal drøftes og fastlegges i dette planarbeidet. Det er primært spørsmål knyttet til areal- og transportutvikling. 2. Fastlegging av hvilke lokale tema Ås kommune ønsker skal drøftes i planarbeidet med hovedvekt på arealdelen. 3. En beskrivelse av utredningsbehov for og organisering av planarbeidet. Planarbeidet er tenkt avsluttet med kommunestyrevedtak våren

5 1 REGIONALE TEMA SOM SKAL DRØFTES Innenfor areal og samferdsel har Follosamarbeidet omforente og fastlagte areal og transportstrategier. I denne kommuneplanrulleringen vil kommunene i Follo jobbe med å ivareta intensjonene og målsettingene i disse strategiene i den enkelte kommuneplanen. På basis av felles arealstrategi og samferdselsstrategi skal lokal e tema løftes fram og drøftes. 1.1 Arealstrategi Anbefalt strategi for fremtidig arealutvikling i Follo er utarbeidet og ordførermøtet i Follorådet ga sin tilslutning til strategien i februar Strategien fastlegger en rekke prinsipper for hvordan Follokommunene vil ivareta regional helhet i sin arealpolitikk (utbygging og vern). Strategien finnes i vedlegg Samferdselsstrategi Alle kommunene i Follo vedtok våren 2003 Samferdselsstrategi Follo Strategien definerer hva som er samferdselstiltak av regional betydning, prioriterer de viktigste blant disse og angir hvordan strategien skal følges opp. Strategien finnes i vedlegg 3. 2 LOKALE TEMA SOM SKAL DRØFTES 2.1 Ås kommunes areal- og transportpolitikk status og nye behov Kort beskrivelse av dagens arealbruk Kommunens areal domineres av verdifulle landbruksområder, bebyggelse rundt kommunesenteret, i Nordby/Vinterbro-området samt på grensen til Ski i Solberg krets. Jernbanen og Europavegene E6 og E18 danner sammen med RV 152 hovedtrekkene i kommunikasjonsmønsteret. Viktigste friluftsområder er Nøstvedtmarka, Breivollområdet og vestsiden av Årungen Hovedpunkter i Ås kommunes arealpolitikk (Se kommuneplankartet) Hovedmålet for arealforvaltningen i gjeldende kommuneplan lyder: Sikre livskvalitet og naturmiljø for fremtidige generasjoner. Kommunen skal legge til grunn et 30-års perspektiv for fremtidig utbyggingsmønster. Følgende delmål er formulert under dette: 1. Det skal legges til rette for et utbyggingsmønster som reduserer arealforbruket pr. innbygger og begrenser transportbehovet. 5

6 2. Arealressursene, de biologiske ressursene generelt og miljøet langs sjø og vassdrag skal forvaltes på en måte som ikke skader naturmiljøet og bevarer det biologiske mangfoldet. 3. Sikre kulturminner som identitetsskaper og historisk forankring. 4. Jord- og skogbruk skal drives på en måte som bevarer områdenes produksjonspotensiale og ivaretar og utvikler områdenes betydning som rekreasjonskilde og livsmiljø for planter og dyr. Sikre kulturlandskap og fokusere på landbrukets rolle som kulturbærer. 5. Sikre en sammenhengende grønnstruktur som gir alle innbyggere i kommunen mulighet for god kontakt med naturen og de nære rekreasjonsområdene. Gjeldende kommuneplan har perspektiver fram mot 2012 og har pr. i dag arealreserver til boliger, næring og offentlige formål. Boliger Gjeldende plan har i hovedtrekk et fremtidig boligareal som størrelsesmessig samsvarer med ønsker befolkningsvekst. Det er viktig å holde fast ved dette. Det innebærer at planen ikke legger ut mer areal enn det som er nødvendig for å sikre ønsket vekst. Dette er nødvendig for å sikre en hensiktsmessig lokalisering og effektiv infrastruktur. (Skoler, barnehager, transport, vann/vei/avløp etc.) Veksten i antall boliger ble i kommuneplanen knyttet opp til ønsket befolkningsvekst og stipulert til gjennomsnittlig ca. 120 nye boliger i året i perioden 2002 til I praksis har boligveksten vært betydelig lavere siden 2002, anslagsvis boliger årlig. Følgende nye byggearealer i gjeldende plan er pr. i dag regulert og planlegges eller er under utbygging, se kommuneplankartet: - Ås sentrum - Moer (B13 og 14) - Dysterbråten (B11) - Danskerud (B15) - Lurenga (B10) - Bekk (B7) - Bølstad (B8) - Fålesloråsen (B1) - Israndveien (B16) Samlet utgjør dette et potensial på ca. 680 boliger som forventes realisert i nær fremtid. I forhold til kommuneplanens målsetting kan denne boligproduksjonen realiseres i løpet av ca 6 år. Gjeldende plan har i tillegg 2 store uregulerte reservearealer med til sammen ca. 500 boliger, se kommuneplankartet: - Sentralområdet: Dyster Eldor II (B12) som er en utvidelse sørover av dagens boligområde på Dyster Eldor. Her er det kapasitet til ca. 280 boliger. - Nordby: Kirkerudåsen (B18) som ligger mellom Nordbytun og Vinterbrosenteret. Her er det kapasitet til ca. 230 boliger. Ut fra dette anslås boligarealet i gjeldende plan til å kunne dekke behovet fram til ca

7 Næringsarealer Kommunen har pr. i dag ingen større næringsarealer i reserve. Områdene på Vinterbro er utbygd. I sentralområdet er et mindre areal (N10) under regulering. Ved Nygårdskrysset finnes også mindre områder (N6 og N8) som ikke er utnyttet. Arealer til offentlig formål Gjeldende plan har arealer til offentlig formål som ikke er regulert i Nordby ved Nordbytun skole (O-13), ved Solberg skole (O12) og i sentralområdet vest for Åsgård skole (O-9 og 10) Behov og føringer for arealbruksendringer i kommuneplanen Kommunen har behov for å supplere arealer til fremtidig boligbygging, næringsarealer og offentlig formål. Det skal legges til grunn et 30 års perspektiv. Det innebærer at man skal se langt frem i vurderingsfasen, mens det endelige plankartet skal dimensjoneres i forhold til arealbehovet fram mot Boliger behov og føringer Skolekapasiteten i kommunen er en terskel i forhold til boligbygging. Kirkerudåsen er det eneste området i gjeldende plan som ikke er tatt inn i prognosegrunnlaget som ligger til grunn for vurdering av elevtallsveksten. Utbygging på Kirkerud vil sannsynligvis utfordre kapasiteten på Nordbytun ungdomsskole. Forutsatt at gjeldende mål for befolkningsvekst (1,5-2 %) videreføres vil kommunen i planperspektivet fram til 2020 ha behov for et nytt areal som kan romme ca. 600 boliger. Disse boligene bør fortrinnsvis lokaliseres i sentralområdet for å sikre en effektiv utnyttelse av transport og infrastruktur i kommunesenteret samt bygge opp under en miljøvennlig tettstedsutvikling. Alternativt eller i tillegg kan dette skje i Solberg krets, ut fra en vurdering om at området er en del av Ski sentrums tettsted. Enten de plasseres i sentralområdet eller i Solberg krets vil boligbyggingen generere behov for å øke kapasiteten på barneskolene i områdene. I 30 års perspektivet fram mot 2035 må det vurderes om Askehaugåsen i Nordby skal konverteres fra hytter til boliger. Dette er det siste store hytteområdet i kommunen og betraktes som et framtidig boligpotensial. Sammen med en fortetting i Ås sentrum kan dette dekke behovet på lang sikt. I sentrum må det foretas en avveiing mellom jordvern og sentrumsnær utbygging. Oppsummert: - Boligbygging skal baseres på ønsket befolkningsvekst/årlig boligproduksjon - Boligbyggingen skal vurderes mot skolekapasitet - Boligbyggingen skal understøtte areal- og samferdselsstrategiene og sikre en god tettstedsutvikling Med disse føringene ønsker Ås kommune innspill til aktuelle utbyggingsarealer for boliger. Næringsarealet behov og føringer 7

8 Kommunen har jevnlig henvendelser fra aktører som ønsker å etablere arealkrevende virksomhet. Områdene på Vinterbro er fullt utnyttet. Kommunen har i en konkret sak vurdert å utvide dagens næringsareal på Vinterbro sørover i retning Nygårdskrysset. Næringsarealene på Vinterbro har en meget god lokalisering i forhold til Europavegnettet. Ved etablering av nytt Nygårdskryss blir arealene ytterligere attraktive. Vurdert ut fra aksen Ski sentrum Vinterbro storsenter anses også beliggenheten å være god i forhold til kollektivdekning, infrastruktur og befolkningskonsentrasjon. På denne bakgrunn vil Ås kommune vurdere å utvide dagens næringsareal sørover til eksisterende Nygårdskryss. Arealene består i stor grad av dyrket mark, og en omdisponering må konsekvensutredes etter ny forskrift. Arealer til offentlig formål behov og føringer Utviklingen ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og vurderingen om å flytte veterinærhøgskolen til Ås har utløst et arealbehov som ikke uten videre kan dekkes gjennom gjeldende kommuneplan. Statsbygg utreder alternativer som bl.a. innebærer endring av kommuneplanen. Ås kommune vil på bakgrunn av de utredninger som foreligger vurdere eventuelle behov i kommuneplansammenheng. Områder til vern; kulturlandskap, friluftsliv og biologisk mangfold behov og føringer Gjeldende arealkart har skravert 6 større LNF-områder (Landbruk, natur, friluftslivområder) som har spesielle kvaliteter i forhold til kulturlandskap, friluftsliv eller biologisk mangfold. Et av disse områdene er Breivoll. Dette området er under regulering og ivaretas på denne måten. De øvrige områder har ikke noe juridisk vern. I kommuneplanprosessen bør det vurderes om disse områdene kan videreføres med juridiske bestemmelser og knyttes sammen gjennom en grøntstrukturanalyse for å få et mer varig vern. Markaforskriften bør vurderes i de mest benyttede friluftsområder som for eksempel Nøstvedtmarka, Vardåsen og vestsiden av Årungen. Kommunen ønsker innspill og synspunkter på spesielt viktige områder som bør sikres Lokal arealpolitikk i forhold til regionale areal- og transportstrategier Ås kommunes arealpolitikk og ønskede endringer skal vurderes på grunnlag av de regionale areal- og transportstrategiene. Det vil antagelig oppstå en utfordring å avveie mellom jordvern og utbygging på sentrale områder. Dette er en grunnleggende konflikt som Ås har felles med nabokommunene, og som vil være gjenstand for utredning og drøfting. 8

9 2.2 Oppvekst og omsorg i kommuneplanens samfunnsdel Rådmannen vil foreløpig peke på følgende aktuelle problemstillinger: - Skolestruktur i et langsiktig (30år) perspektiv - Skolekapasitet - Skoleprofiler - Demografi og økonomi; konkretisering av pleie- og omsorgsbehov som følge av eldrebølgen. Disse temaene vil bli behandlet grundigere under planlagte folkemøter og danner et viktig grunnlag i kommuneplanens samfunnsdel. 3 INNSPILL OM AREALBRUKSENDRINGER OG KRAV TIL DISSE Ås kommune er i denne fasen åpen for forslag til arealbruksendringer fra alle aktører som har interesser i forhold til utbygging eller vern. De som foreslår et utbyggingsprosjekt vil møte krav om konsekvensutredning i tråd med Forskrift om konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven. Det vil si at alle private og offentlige utbyggingsforslag må utredes før forslagene legges inn i kommuneplanens arealdel (ny 16-2 i plan og bygningsloven vedtatt i april 2004). 3.1 Krav til innspill om arealbruksendringer For at kommunen skal gjør en så god vurdering som mulig av forslag til arealbruksendringer, skal innsendte forslag om utbygging inneholde følgende: 1. En kartfesting av forslaget, samt beskrivelse og begrunnelse. 2. En beskrivelse av dagens kommuneplanstatus og evt. reguleringsstatus. 3. En drøfting av hvordan forslaget forholder seg til: - dagens kommuneplan/kommunens beskrevne arealpolitikk - regionale areal- og transportstrategier - andre relevante kommunale, fylkeskommunale og statlige planer og miljømål - foreliggende dokumentasjon innenfor tema kulturminner/områder, jord- og skogkartlegging, biologisk mangfold, friluftsliv, helse- og miljøforhold. Oversikt over aktuelle tematiske registreringer i vedlegg En identifisering av problemer knyttet til forslaget. 5. En beskrivelse av hvordan kravene til konsekvensutredninger skal ivaretas. BRUK SKJEMA I VEDLEGG 6 9

10 3.2 Behandling og vurdering av forslag Forslag vurderes i forhold til om punktene under 3.1 er tilfredsstillende beskrevet og dokumentert. Hvis punktene ikke er tilfredsstillende beskrevet og dokumentert, vil forslaget kunne bli forkastet. Forslag gis en selvstendig vurdering fra kommunen i forhold til pkt. 3 og 4 under 3.1. Kommunens vurderinger av disse forholdene vil kunne føre til at forslag kan bli forkastet allerede ved vedtak av planprogram. 3.3 Krav om konsekvensutredninger Innspill til arealbruksendringer vil bli vurdert av kommunen. De innspillene som tas med i endelig planprogram, må konsekvensutredes før de eventuelt legges inn i kommuneplanens arealdel. Ås kommune forutsetter at evt. forslag som får tilslutning, konsekvensutredes av forslagsstillere, jfr i plan- og bygningsloven. Det betyr at: Forslag om utbygging må konsekvensutredes i henhold til vedlegg II i forskriften (Vedlegg 5). Utredningen må ligge klar når nytt kommuneplanforslag skal legges ut til offentlig ettersyn. Frist for konsekvensutredning av forslag vil bli nærmere fastsatt, og meddelt innsendere senest 3 måneder før utredningen skal foreligge. Kommunen gir forslagsstillere råd om nødvendig utredningsnivå. Utredningens omfang antas å kunne variere sterkt avhengig av tiltakets art og forventede virkning. Forskrift om konsekvensutredninger med vedlegg II som gir rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen finner du på Her et kort sammendrag av forskriften vedlegg II: Det forventes at forslagsstiller utreder og beskriver: 1. Forslagets innhold og hovedmål 2. Forholdet til alle relevante kommunale, fylkeskommunale og statlige planer og miljømål (Herunder Follorådets samferdsels- og arealbruksstrategi) 3. Viktige natur og miljøforhold innenfor planområdet. 4. Virkningen av forslaget for en rekke opplistede helse- og miljøforhold. 5. Behov for nærmere undersøkelser før gjennomføring av forslaget 6. Behov for nærmere undersøkelse og tiltak for å overvåke virkninger av realiser forslag. 4 UTREDNINGSBEHOV 4.1 Regionale utredningsbehov - Befolkningsprognoser. - Friluftsliv 10

11 4.2 Lokal utredningsbehov - Konsekvensutredning for endringer i arealplan kommunen selv tar initiativ til. - Ny E18 drøftes som del av kommuneplanprosessen. Utredes av Statens vegvesen. - Lokalisering av Veterinærhøgskolen. Utredes av Statsbygg. - Langsiktige jordvernstrategier. Eget møte med fylkeslandbruksdirektøren. - Sikring av områder til vern og friluftsliv i LNF-områder. - Tettstedsutvikling i sentralområdet; Åsgårdprosjektet. - Oppdatering av risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. - Fremtidige behov for deponier - Drøfte temaet stedbunden næring og boligbygging på sentrumsnære -landbrukseiendommer ( tun-utvikling ) - Prinsipper for fortetting i boligområder. I tillegg skal det tas en gjennomgang av kommuneplanens samfunnsdel hvor kommunens visjon samt delmålene under hovedmålene evalueres. 5 PROSESS, FRAMDRIFT OG MEDVIRKNING 5.1 Regional prosess Regional politisk plankonferanse arrangeres høsten 2005, når planprogrammene i kommunene er på høring. 5.2 Lokal prosess Framdrift April-mai Juni Sept-des Jan-juni Aug-des Feb-mars Mai Utarbeide forslag til planprogram Kunngjøre høring og legge ut til offentlig ettersyn forslag til planprogram. (Åpne for innspill, krav til nye forslag.) Bearbeide innspill Regional politisk konferanse Møte med nabokommuner, statlige og regionale myndigheter Folkemøter Utarbeide planprogram Planprogram vedtas Krav om konsekvensutredning Utarbeide forslag til kommuneplan Forslag til kommuneplan på høring PROGRAMFASE PLANFASE VEDTAKSFASE Kommuneplan vedtas 11

12 5.2.2 Medvirkning og dialog Ås kommune tar medvirkning og dialog på alvor, og har gode erfaringer med dette bl.a. via kommuneplanrulleringen i forrige periode. Planprogrammet vil bli supplert med Plan for innbygger og brukermedvirkning i arbeide med kommuneplan Planen vil bli lagt fram for kommunestyret i september. Tema i planene vil bl.a. være: - Informasjonsavis om kommuneplanarbeidet - Aktiv bruk av lokalmedia og internett - Barn og ungdom som høringsinstans - Spesielle grupper og organisasjoner som høringsinstans - Folkemøter - Studentene ved UMB - Sammendrag av kommuneplanen, samt alle dokumenter som gjelder rulleringen av kommuneplanene gjøres tilgjengelig på Gjeldende kommuneplan , samfunnsdelen finner du på: eller ved å henvende deg til Servicetorget. Kommuneplanens arealdel finner du på: eller ved å henvende deg til Servicetorget. Servicetorget: E-post: servicetorget@as.kommune.no Telefon: For mer informasjon, kontakt Plan og utviklingsavdelingen E-post: solveig.viste@as.kommune.no Telefon: /

13 Vedlegg 1: STATLIGE OG FYLKESKOMMUNALE FØRINGER FOR KOMMUNEPLANLEGGING Kommunens mål og virksomhet synliggjøres gjennom planer og budsjetter. Planer og budsjetter må forholde seg til en rekke lover, hvorav kommunelov bl.a. regulerer kommunens virksomhet, organisasjon og økonomistyring og plan- og bygningslov regulerer bl.a. krav til planprosess. I tillegg finnes en rekke særlover for eksempel innenfor alle de områder der kommunen har ansvar for tjenesteyting og forvaltning. Gjennom ulike dokumenter fra Storting og Regjering tilkjennegir staten sine synspunkter som kommunen må følge opp. Denne oppfølgingen skal synliggjøres i kommuneplanen. Særskilt om arealpolitikken statlige retningslinjer Staten har laget rikspolitiske retningslinjer som utdyper og konkretiserer den nasjonale arealpolitikken. Retningslinjene er politiske signaler som kommunene skal bygge videre på i sin planlegging og saksbehandling. Særlig aktuelle retningslinjer: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging: Det er en nær sammenheng mellom bruk av arealer og omfanget av transportbehov. Retningslinjene legger til rette for høy utnyttelse av arealer i sentrum og tettsteder slik at transportarbeidet kan minimaliseres. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging: Ved planlegging skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Retningslinjene gir en rekke føringer for hvordan dette skal skje. Rikspolitiske retningslinjer for kyst- og sjøområdene ved Oslofjorden: Oslofjorden er i en særstilling blant norske fjorder ikke minst p.g.a. befolkningstettheten i området. Retningslinjene angir hvordan verdier i området skal ivaretas og sikres. Særskilt om arealpolitikken fylkeskommunale planer og retningslinjer Akershus fylkesplan (2003): Fokus på arealbruk og transport, kompetanse og verdiskaping samt folkehelse. Videreutvikling av et utbyggingsmønster konsentrert om knutepunkter og tettsteder, jernbane som hovedstamme i persontransporten. Fylkesdelplan for miljøvern regional agenda 21 (1998): Fokus på behovet for bærekraftig produksjon og forbruk, ivaretakelse av biologisk mangfold og grunnlaget for matproduksjon, samordnet areal- og transportplanlegging og vern av verdiene knyttet til sjø og vassdrag. Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Oslo og Akershus (2001): Fokus på reduserte avfallsmengder, økt sortering og gjenvinning og sikring av gode behandlingsløsninger. Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001): Gir retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre til erstatning for rikspolitiske bestemmelsene om "midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder". Fylkesdelplan for landbruket i Akershus (1998): Setter landbruket inn i en næringspolitisk sammenheng og synliggjør landbrukets rolle som forvalter av arealressurser og de store, sammenhengende naturområdene. Fylkesdelplan for reiselivet i Akershus (1997): Styringsdokument for arbeidet med reiselivsutvikling i Akershus. Fylkesdelplan for transportsystemet i sørkorridoren (1997) 13

14 Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer (under arbeid): Målet er en plan som bedre kan ivareta kulturminner og kulturmiljø som samfunnsverdi, samt integrere disse verdiene bedre i samfunnsutviklingen i Akershus For alle fylkeskommunale planer, se adresse: Vedlegg 2: ANBEFALT STRATEGI FOR FREMTIDIG AREALUTVIKLING I FOLLO - kortversjon (Godkjent av styringsgruppen Utviklingsavtale Follo ) Hovedelementer i strategien: - Samferdselsstrategi Follo og Akershus fylkesplan (kapittel 3 om areal og transport) legges til grunn for Follos fremtidige arealutvikling. Det innebærer en fremtidig arealutvikling i Follo basert på at: Utbygging: Bevaring/vern: Transport: a) Vi vil prioritere fortetting med kvalitet i byggesoner med godt utbygd infrastruktur, særlig nær jernbanestasjoner og andre trafikk-knutepunkt. b) Vi vil skape attraktive knutepunkt med helhetlige løsninger for boliger og arbeidsplasser. c) Vi vil regulere areal for erverv og offentlig bebyggelse i tråd med ABCprinsippet*. d) Vi vil fastholde sentrumspolitikk i samsvar med fylkesdelplan for handel, service og sentrumsutvikling. e) Vi vil ta vare på og øke allmennhetens tilgang til de unike opplevelsesverdiene ved fjorden og langs vassdragene. f) Vi vil bevare lokalt og regionalt viktige marka -områder g) Vi vil tilrettelegge for effektiv, trygg og miljøvennlig transport h) Tenke alternativt før det oppstår kapasitetsproblemer på vegnett (trafikkregulering/alternativ kollektivsatsning) - Kommunene er villige til å innføre en kollektivtransportfremmende parkeringspolitikk. - Follokommunene er villige til å drøfte en boligvekstfordeling kommunene imellom i tid og omfang, i den grad dette underbygger prioriteringer i Samferdselsstrategi Follo Kommunene vil gjennom arbeid med samordnet kommuneplanrullering implementere de regionale areal- og samferdselsstrategiene i sine kommuneplaner. - Implementering av arealstrategi i kommuneplaner forutsetter en avtalt og forpliktende samordning av statens, fylkeskommunens og kommunes virkemidler innenfor areal- og transportpolitikken * ABC-planlegging - kan anvendes som lokaliseringverktøy for all publikumsrettet virksomhet, private bedrifter og offentlig service, sett i forhold til kollektivnett og vegnett. ABC-systemet gir retningslinjer for lokalisering av 14

15 virksomheter avhengig av aktuelle områders/arealers tilgjengelighetsprofil og ulike virksomheters mobilitetsprofil. Klassifisering av lokaliteter etter tilgjenglighet Tilgjengelighetsprofilen gir uttrykk for hvor lett det er å nå ulike lokaliteter med ulike transportmidler. A-lokaliteter har høy tilgjengelighet med høykvalitets kollektivtransport. B-lokaliteter har relativt god tilgjengelighet med kollektivtransport og bil. C-lokaliteter har høy tilgjengelighet med bil. Klassifisering av virksomheter ut fra mobilitetsprofil Mobilitetsprofilen representerer etterspørselssiden i transportsammenheng. A-lokaliteter er best egnet for virksomheter som trekker til seg mange mennesker (høy arbeidsplass- og besøksintensitet) og med lav bil- eller vegtransportavhengighet. B-lokaliteter passer for virksomheter som har middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels bileller vegtransportavhengighet. C-lokaliteter egner seg best for virksomheter med få ansatte og besøkende per arealenhet og sterk avhengighet av bil for gods- og/eller persontransport. Planprinsipper som støtter ABC-tankegangen Følgende hovedelementer eller planprinsipper ligger bak så vel ABC-konseptet som Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for Samordnet areal- og transportplanlegging: Vekt på konsentrert utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse slik at avstandene mellom daglige gjøremål blir minst mulig. Krav til tilgjengelighet med vekt på kollektivtransport, noe som betyr at konsentrert utbygging ikke anses som et tilstrekkelig tiltak alene for å nå målene. Styrking av byens sentrum. I den forbindelse blir også fordelene ved å bygge videre langs sentrale jernbane- og T-banelinjer fremhevet, slik at det eksisterende rutenettet blir utnyttet mer effektivt. Begrensninger i biltilgjengeligheten gjennom restriktiv parkeringspolitikk. Lokaliseringskrav basert på differensiering ut fra transportbehov. Vedlegg 3: SAMFERDSELSSTRATEGI FOR FOLLO kortversjon (Vedtatt i alle kommunestyrene i Follo i 2003) Samferdselsstrategi for Follo definerer hva som er samferdselstiltak av regional betydning, prioriterer de viktigste blant disse og angir strategier for å få dem gjennomført. Dokumentet er en del av Follorådets satsing innen samordnet areal- og transportutvikling, og er et grunnlag både for mer strategisk påvirkning utad og mer målrettet samarbeid innad i Follo for en bærekraftig samfunnsutvikling. Fem prioriterte tiltak som gjensidig underbygger hverandre 15

16 Med utgangspunkt i en beskrivelse av transportutfordringene i hovedstadsområdet og et sett med kriterier for hva som kan defineres som regionale samferdselstiltak i Follo, angir Samferdselsstrategi for Follo følgende tiltak som de høyest prioriterte: a) nytt dobbelt jernbanespor Oslo-Ski b) samferdselsinvesteringer i jernbanetettstedene c) riksvei 152 Follosregionens stamvei d) bedre og mer samordnet bussnett i regionen e) regionalt sykkelveisystem De prioriterte samferdselstiltakene er hver for seg viktige for regionen. I tillegg underbygger tiltakene hverandre positivt. Vedlegg 4: OVERSIKT OVER TEMATISKE REGISTRERINGER, REGIONALE OG LOKALE Innenfor ulike tema er det gjennomført en rekke registreringer av dagens situasjon. Kommunens planarbeid skal relateres til disse registreringene. Også de private forslagsstillere som ønsker å komme med innspill til arealbruksendringer til kommunens planarbeid, må forholde seg til disse registreringene. Enkelte registreringer finnes på et regionalt nivå, andre er lokale registreringer. Registreringene finnes enten tilgjengelig på internett eller kan fåes ved henvendelse til kommuneplanansvarlig i kommunen eller servicetorg. REGIONALE REGISTRERINGER: 1. Registrering og verdivurdering av kulturlandskap i Follo 2. Arealressurskartlegging Golf i Akershus Turplanleggingskart Follo fås på kommunens servicetorg 5. Områder som er vernet, eller foreslått vernet, etter naturvernloven og viltloven, Naturtyper og arter som er viktige for å opprettholde mangfoldet i naturen (mange av disse er sårbare eller truete), Arter som har spesiell betydning for jakt og annen høsting, Kulturlandskap, større helhetlige områder og mindre spesialområder med viktige biologiske og/eller kulturhistoriske verdier, Friluftslivsområder som er sikret for allmenn bruk ved at staten har kjøpt dem eller skaffet seg spesielle rettigheter i dem, Andre viktige områder for friluftsliv Manglende gang- og sykkelveier i Follo henv. Follorådets sekretariat Automatisk fredede og vedtaksfredede kulturminner og kulturmiljøer - LOKALE REGISTRERINGER: 1. Rapport om biologisk mangfold, vedtatt Plan for kulturminner, vedtatt Kommunedelplan for friluftsliv, nærmiljø og idrett, vedtatt Kommunedelplan for landbruket i Ås, vedtatt Turkart over Ås kommune kjøpes på lokal bokhandel 6. Samt alle vedtatt planer oppført i sist vedtatt handlingsprogram 16

17 17

18 Vedlegg 5: FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER, VEDLEGG II: RAMMER FOR KRAV TIL INNHOLD I KONSEKVENSUTREDNINGEN Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og i nødvendig utstrekning omfatte: A. Konsekvensutredning for overordnete planer a) En beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht utbyggingstiltak eller -strategier. b) En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, Stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til under utarbeidelse av planen. c) En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak. d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. e) En beskrivelse i samsvar med bokstav d) ovenfor av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. f) En redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert og hvordan disse vil påvirke planens konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. g) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. h) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. 18

19 Vedlegg 6: Rullering av Ås kommuneplan/ Skjema: Innspill til arealbruksendring Forslagstiller Adresse e-post Telefon: Sted/dato: Mobiltelefon: Krav til forslag Veiledning Fra forslagsstiller 1 Kartfesting av forslaget 2 Beskrivelse av forslaget 3 Begrunnelse for forslaget 4 Beskrivelse av dagens kommuneplanstatus, evt. reguleringsplanstatus Se gjeldende kommuneplan 5 Drøfting av hvordan forslaget forholder seg til: 5a: Dagens kommuneplan/ kommunens beskrevne arealplanpolitikk Se gjeldende kommuneplan 5b: Andre relevante kommunale, fylkeskommunale og statlige planer og miljømål Se vedlegg 1 5c: Regionale areal- og transportstrategier 5d: Foreliggende dokumentasjon innenfor tema kulturminner/områder, jord- og skog, biologisk mangfold, friluftsliv, helse og miljø. Se vedlegg 2 og 3 Se vedlegg 4 6 En identifisering av problemer knyttet til forslaget. 7 En beskrivelse av hvordan kravene til konsekvensutredninger skal ivaretas. Se vedlegg 5. 19