Surrogatiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Surrogatiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014"

Transkript

1 Surrogatiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014 Innhold Surrogatiutvalgets innstilling... 2 Begrunnelse for innstillingen... 3 Saksgang... 4 Landsstyrets vedtak mai, 2013:... 4 Mandat fra SES:... 4 Dagens situasjon, bakgrunnsinformasjon... 5 Det finnes flere modeller for surrogati:... 5 Litt juss... 5 Surrogati i utlandet... 5 Likestilling og diskriminering... 6 Sosioøkonomi... 6 Selvbestemmelsesrett... 6 Ikke-ønsket-barnløshet... 7 Barnas rettigheter... 7 Altruistisk, ikke-kommersiell eller kommersiell surrogati?... 7 Hvorfor velger homofile menn surrogati?... 8 Ordliste og kilder... 9 Bakgrunnsdokument, del 2 - Surrogati i Norge. Etiske, juridiske og praktiske spørsmål Surrogati i Norge i dag Overordnede etiske og juridiske spørsmål ved surrogati Er surrogati menneskehandel? Er forbud mot surrogati diskriminerende? Selvbestemmelsesrett- og teori Den praktiske og rettslige gjennomføringen av ikke-kommersiell surrogati i Norge Bindende surrogati-avtale opp mot kvinnens rett til abort og informert samtykke Etablering eller overføring av foreldreskap Barnets beste og barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav Øvrige problemstillinger Andre land

2 Dette dokumentet er todelt. Først finner du utvalgets innstilling, saksgang og en lettfattet informasjonsgjennomgang, i tillegg til en kort ordforklaringsliste (se side 9). For deg som ønsker mer, finner du i dokumentets del to en detaljert utredning av surrogati i dag med referanser. Utvalget mener at surrogati ikke bare er problematisk juridisk, men også etisk. Med det som bakgrunn har vi hatt et differensiert utgangspunkt for arbeidet, noe som har gitt oss gode diskusjoner og hvor vi har landet på en innstilling med konsensus. Surrogatiutvalgets innstilling LLH ønsker at det åpnes for ikke-kommersiell surrogati i Norge. I første omgang i en prøveperiode. Surrogati skal muliggjøres slik som andre former for assistert befruktning når det gjelder økonomisk, medisinsk, sosial og annen oppfølging, samt vurdering av foreldrenes egnethet. Det bør åpnes for en endring i bioteknologiloven slik at eggdonasjon blir lovlig. Ønsket om å stifte familier og å få barn er så sterkt hos mange at flere, homofile som heterofile, finner ulike veier og virkemidler for å realisere sitt mål. Barn blir til under mer eller mindre ideelle forhold og LLH mener derfor at et generelt forbud mot surrogati i utlandet både er vanskelig å håndheve, ikke gjenspeiler hva som faktisk er problematisk med surrogati (ref fattigdomsproblematikk) og går mot barnets beste - hvis foresatte skal straffes. LLH mener derfor at benyttelse av surrogati i utlandet ikke skal forbys. Det er viktig at norske myndigheter utarbeider klare og lett tilgjengelige prosedyrer og regler for nordmenn og deres surrogatibarn for å sikre barnas fulle juridiske rettigheter. Våre mangfoldige familiemuligheter trenger mangfoldig synliggjøring og anerkjennelse i samfunnet og de systemene vi må forholde oss til. LHBT-personer skaper familier på tradisjonelle og utradisjonelle vis, men mange LHBT-personer møter fremdeles store utfordringer når de stifter eller utvider sine familier. LLH anerkjenner den enkelte families suverenitet og konstellasjon, og ønsker at familiene selv skal kunne velge hva som er riktig for dem. Med dette som bakgrunn ønsker LLH at det høsten 2014 blir satt sammen en arbeidsgruppe som frem til LM-2016 får i oppgave å kartlegge, synliggjøre og løfte frem mangfoldet av LHBT-personers familiekonstellasjoner. Gruppen skal også se på de utfordringene mange møter og peke på løsninger som kan bidra til enklere og flere muligheter. Det er naturlig at surrogati og adopsjonsmuligheter er sentrale momenter i gruppens arbeid. Gruppen bør bestå av 5-7 personer, både LLH-medlemmer og eksterne kompetansepersoner. Sentralstyret nedsetter gruppen, og rapporterer til landsstyret om dennes sammensetting. Gruppen rapporterer til sentralstyret. Til landsmøtet i 2016 skal gruppen fremme forslag om en klar politikk som skal inn i styrende dokumenter som arbeids- og prinsipprogram. 2

3 Begrunnelse for innstillingen Slik utvalget ser det, finnes det ikke tilstrekkelige argumenter for å opprettholde et totalforbud mot surrogati i Norge. Det er flere negative sider og utfordringer ved surrogati, blant annet når det gjelder relasjonene mellom de involverte parter, synet på kvinnekroppen, problematisering av barn som en handelsvare, risikoen for økende bruk av surrogati for bekvemmelighetsgrunner, sosioøkonomiske forhold. Likevel ser utvalget de positive effektene av å tillate ikke-kommersiell surrogati. Utvalget mener at surrogati er en forlengelse av andre typer assistert befruktning som er lovlig, akseptert og støttet av myndighetene i dag. Hovedskillet går ved overgangen fra naturlig til assistert befruktning generelt, og ikke mellom varianter av assistert befruktning. Surrogati er krevende juridisk fordi kontrakter mellom de involverte parter må utarbeides, likeså et system for å skaffe surrogater. Herunder godkjenning og regulering av surrogat og de som ønsker å benytte seg av dette. Videre må myndighetenes involvering avklares og det må avklares hvordan kvinnene skal få kompensasjon for reelle utgifter. Utvalget ser ikke på disse problemstillingene som LLHs å løse, men er momenter som er sentrale bevisstgjørere i videre arbeid. Mange homofile menn ser surrogati som eneste mulige løsning til selv å få egne barn. Utvalget mener at LLH skal støtte en lovendring om surrogati (og eggdonasjon) og jobbe med sentrale samarbeidspartnere for å påvirke myndighetene mot en lovendring, slik LLH også jobbet for at lesbiske kvinner kunne få tilgang til assistert befruktning. Adopsjon og surrogati er uløselig bundet sammen hvordan det ene er regulert, påvirker det andre. Enklere adgang for å adoptere vil antageligvis gjøre det mindre attraktivt å bruke surrogati for å bli foreldre. Mange av de som benytter surrogati, ville foretrukket adopsjon hvis dette var tilgjengelig for dem. I kommende landsmøteperiode bør LLH også jobbe for at det blir lettere for samkjønnede par å adoptere (uten at vi skal problematisere lovverk i barnets hjemland ved fjernadopsjon). 3

4 Saksgang Det var LLH-Bergen og Hordaland som satte surrogati på landsstyrets dagsorden. Utfallet ble understående tekst, med påfølgende mandat fra sentralstyret. Landsstyrets vedtak mai, 2013: «Surrogati er en aktuell løsning for par og personer uavhengig av seksuell orientering som har et sterkt ønske om barn. Bruk av surrogatmødre reiser en rekke etiske, juridiske og praktiske spørsmål. Saksfeltet er komplekst, og det er rimelig at saken drøftes i sin fulle bredde på LLHs landsmøte våren Det nedsettes et utvalg som forbereder saken. LLHs landsstyre går imidlertid inn for at altruistisk surrogati prøves ut innenfor trygge og forsvarlige rammer, og at det utredes hvilke juridiske og praktiske hensyn som må ivaretas før en slik ordning kan innføres». Mandat fra SES: «Arbeidsgruppen opprettes som en direkte konsekvens av vedtak gjort på LLH sitt landsstyremøte i mai Gruppen skal på vegne av organisasjonen utrede LLHs holdning til surrogati opp mot LM14. Arbeidsgruppen skal levere fra seg sin innstilling til LS. Bestående av 4-5 medlemmer. Sentralstyret, LS og fagkompetanse bør være representert». Utvalgets sammensetting: Cathrine Barth (ekstern) Frode Strømø (ekstern) Daniel Mekki (landsstyret) Hans Heen Sikkeland (landsstyret) Cathrine Idsøe (sentralstyret) Dessverre trakk utvalgets to eksterne medlemmer seg før vi kom skikkelig i gang. Lars Arnesen har sammen med Hans Heen Sikkeland beskrevet dagens juridiske situasjon og utarbeidet dokumentets del 2. Utvalgets første møte ble gjennomført med ukritisk brainstorming. Vi så raskt at majoriteten av våre momenter var farget av den offentlige debattens fokus rettet mot surrogati i India. Vi ble enige om at problematisering av forholdene i India var en for stor og omfattende sak for oss å ta tak, og også for LMs delegater å sette seg fullgodt inn i, at vi i det videre arbeidet konsentrerte oss om norske forhold. Utvalget hadde likevel India/u-landsproblematikken med seg inn i videre diskusjoner. Totalt har vi hatt syv møter og telefonmøter, samt hyppig e-postutveksling mellom møtene. 4

5 Dagens situasjon, bakgrunnsinformasjon I det følgende presenteres en del tematikker som er blitt løftet frem i surrogatidebatten de siste årene, og som vi i utvalget har brukt tid på. Her kan det selvfølgelig være momenter du savner (som fosterreduksjon), men vi har valgt å dvele ved det du finner her. Delegater som er interessert i mer oppfordres til å lese dokumentets andre del eller å bruke de oppgitte kildene som et utgangspunkt. Det finnes flere modeller for surrogati: Surrogat kan stille med eget egg, eller bære fram et barn unnfanget ved eggdonasjon fra en annen kvinne. Surrogat kan velges ut av en lege, eller av de genetiske foreldrene selv (blant familie/kjente eller blant andre frivillige). Innsatsen til surrogat kan være altruistisk, kompenseres med utgiftsdekning (ikkekommersiell) eller honoreres ((kommersiell) med individuelt fastsatt betaling eller gjennom for eksempel statlige satser). Surrogatoppdraget kan reguleres gjennom ulike former for juridiske avtaler/kontrakter. Det er ikke forbudt med surrogati i Norge i dag ingen kan nekte en kvinne å bære frem et barn og så si fra seg foreldreretten til fordel for noen andre (homofile menn har for eksempel inngått en avtale med en kvinne for å få barn). Problemet kommer når man trenger hjelp i selve befruktningsprosessen, for det er ulovlig for helsepersonell å sette en kvinnes egg inn i en annen kvinnes livmor. Dermed reiser norske par til utlandet fortrinnsvis til USA og, frem til i fjor, også til India (andre land benyttes også, men i mindre grad). Litt juss Som nevnt over er ikke surrogati ulovlig, om en person gir fra seg foreldreretten kan andre overta foreldreretten gjennom adopsjon, eller stebarnsadopsjon hvis en av de sosiale foreldrene er genetisk knyttet til barnet. Men paret som eventuelt skal motta barnet har ingen juridisk beskyttelse: Skulle surrogaten ombestemme seg, beholder hun barnet, selv om det skulle være skrevet en avtale på forhånd. Men det har kommet på plass en midlertidig forskrift om etablering av farskap og en med midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn som er født av en surrogat i utlandet. For mer om det juridiske anbefales å lese dette dokumentets side 10. Surrogati i utlandet De fleste av oss forbinder surrogati med noe som foregår i utlandet. Og selv om mange nordmenn reiser til USA for å få barn ved hjelp av surrogati der, har saken og debatten i det offentlige rom i hovedsak vært fokusert på surrogati i India. Vi i utvalget har også problematisert og diskutert at både heterofile og homofile (enslige og par) kjøper surrogatitjenester i andre land. Også for oss, i vår diskusjon, ble fokuset raskt rettet mot India. Men er denne tiden forbi? Fra juli 2012 krevde indiske myndigheter at de pretenderende foreldrene hadde medisinsk visum. For å få medisinsk visum for surrogati kreves det blant annet at man er i par som mann og kvinne, har vært gift i to år og at det kan legges ved et dokument som viser at hjemlandet godtar surrogati. Dette vil trolig gjøre det svært vanskelig for enslige, samboere og homofile par å benytte surrogati i India så lenge disse reglene er gjeldene. Og med dagens lovverk i Norge, gjelder det altså også for norske heterofile par. Utvalget ser på dette lovverket som diskriminerende, og det har vært på dagsorden i flere av våre diskusjoner. 5

6 Det kan være grunner til å tvile på den reelle frivilligheten til surrogater i fattige land. Sosial nød og kulturelle forhold gjør at det blir problematisk å snakke om autonomi og selvbestemmelse over egen kropp. Motstandere av surrogati mener dette er menneskehandel. Andre vil hevde at disse kvinnene og deres familier får muligheter som de ellers ikke ville fått. Man kjøper en tjeneste, altså man betaler for graviditeten, ikke barnet. Utvalget ser på dette som er en vanskelig og kompleks debatt, og vi ser det ikke som LLHs debatt, eller som avgjørende for å ta stilling til surrogati i Norge. Utvalget oppfordrer LM til å dreie debatten fra fattige kvinner til om nøyaktig hva det er man finner problematisk ved surrogati og hva som er mer uproblematisk. Kan vi få en mer konstruktiv debatt dersom vi ser forbi bekymringene knyttet til det som foregår i fattige land, og heller stiller oss spørsmålene: Finnes det bra surrogati? Hvordan kan det i så fall gjøres? Surrogati i utlandet skjer, og kommer til å skje (lovlig eller ulovlig, formalisert eller ikke) uansett hvordan det reguleres i Norge. Dagens forbud er vanskelig å håndheve (jf. straffeloven). Utvalget har diskutert og kommet frem til at et fortsatt forbud i Norge er dobbeltmoralsk, med mindre man aktivt straffeforfølger nordmenn som benytter seg av surrogati i utlandet. Vi tror at en oppheving av forbudet, etterfulgt av en utprøving av (ikke-kommersiell) surrogati i Norge, vil gjøre det mindre aktuelt å benytte fattige personer i utlandet som surrogater. Likestilling og diskriminering Forskjellige metoder for assistert befruktning finnes i dag for å bistå de som har ulike vansker med å få barn på egen hånd. Surrogati åpner for at enda flere kan få hjelp til å bli foreldre. Likevel vil vi i utvalget påpeke viktigheten av raskere og enklere adopsjonsordninger, også for enslige LHBTpersoner og samkjønnede par. Bedre adopsjonsordninger vil sannsynligvis redusere etterspørselen etter alle former for assistert befruktning. Samtidig vil foreldreløse barn få gode oppvekstsvilkår. Et totalforbud mot surrogati forskjellsbehandler noen grupper som trenger assistert befruktning, dette kan være kvinner som av ulike årsaker ikke kan bære frem et barn selv, eller homofile menn, i forhold til andre grupper som trenger bistand til å få barn. Sosioøkonomi Det sosioøkonomiske spørsmålet i dagens surrogatidebatt dreier seg om pretenderende foreldres økonomi, om disse har råd til en surrogat i USA, eller må de benytte en surrogat fra et fattig land. Like mye har debatten vært rettet mot fattige kvinner og den økonomiske fortjenesten surrogati gir dem. Ved åpning for surrogati i Norge, mener vi i utvalget at par som ser surrogati som eneste mulighet til å få egne barn, skal få tilbudet uten at egen økonomisk kapital blir problematisert. Vi mener det er viktig å fokusere på ikke-kommersiell surrogati fremfor kommersiell av flere årsaker, en av årsakene er lik tilgang uansett økonomisk situasjon, så lenge barnet vokser opp utenfor fattigdomsgrensen. En slik løsning vil være mulig gjennom kartleggingen og godkjenningen av surrogat/foresatte. Lovlig surrogati i Norge vil gjøre det mindre attraktivt for nordmenn å benytte fattige kvinner som surrogater. Selvbestemmelsesrett I utvalgets arbeid har vi hatt fokus på surrogatens selvbestemmelsesrett og om surrogati truer samfunnets generelle selvbestemmelsesrett. Med det siste menes de bioetiske problemstillingene vi kan møte om vi ser på barn som vare, en livmor som tjenesteleverandør eller surrogati som åpningen for en økt aksept for mulig handel av andre kroppsdeler eller annet biologisk materiale. 6

7 Utvalget har sett på to former for motivasjonsgrunnlag når det gjelder surrogati; autonom- og kontrollert motivasjon. Dette grunnet de to formene for bestemmelses- og motivasjonsgrunnlag som går igjen i diskusjoner om surrogati. Ved å åpne for surrogati i Norge mener utvalget at surrogatens valg er grunnet med autonom motivasjon, altså en total valgfrihet til oppgaven. Ikke-ønsket-barnløshet Medisinsk vitenskap har kommet langt med behandlingen av ikke-ønsket-barnløshet, men lovverket gir ikke rom for de medisinske fremskrittene vi har. I dag er prøverørsbefruktning den mest kjente metoden, men for LHBT-delen av befolkningen ser vi økt trend til sæd- og eggdonasjon, surrogati, adopsjon og fosterhjem. Tidligere har det vært en kjent sak at homofile og lesbiske par gikk sammen for å skaffe seg barn, men utvalget mener å se at denne trenden har snudd av ulike årsaker, og at vitenskap og moderne teknologi i større grad erstatter tidligere ordninger for å få barn. Et gjennomgående element i surrogatidebatten er at det å få barn ikke er en menneskerett. Vi i utvalget har valgt å se bort fra denne diskusjonen, men har heller hatt folks genuine ønske om å få barn være i sentrum for vår diskusjon. Vi velger likevel å peke på viktigheten av å vurdere egnethet for de som ønsker assistert befruktning, uansett hvilken metode som benyttes. Barnas rettigheter I FNs barnekonvensjon heter det at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som gjelder barn. Når samfunnet gir assistanse for at barn skal settes til verden, har samfunnet et etisk ansvar for å vurdere konsekvensene for barnet som blir til. Det er derfor viktig for samfunnet å sikre at barnet blir født inn i en familie som gir barnet gode oppvekstsvilkår. Pretenderende foreldre ønsker sitt barn umåtelig sterkt. Den samme vurderingen av foreldrenes egnethet som gjøres ved andre former for assistert befruktning og ved adopsjon vil være nødvendig for en vurdering av barnets beste ved surrogati. Det har hendt at barn født ved surrogati ikke er blitt hentet. Utvalget tror at ved lovlig (og regulert) surrogati i Norge vil vi unngå slike tilfeller. Foreldrenes egnethet bør også vurderes ved surrogati i utlandet. Ved surrogati i fattige land som India, kan vi utvide forståelsen av «til barnets beste» til også å gjelde surrogatens eksisterende barn. I mange fattige land blir surrogaten isolert fra øvrig familie, både pga streng svangerskapskontroll, men også fordi surrogati kan være skambelagt. Det er ikke til disse barnas beste at mor er fraværende i lengre perioder. Altruistisk, ikke-kommersiell eller kommersiell surrogati? For at det skal kunne bli et reelt tilbud om surrogati i Norge, må det finnes personer som er villige til å være surrogater. Ønsket og viljen til altruistisk å stille sin kropp og reproduktive ressurser til rådighet vet vi ikke nok om. Vi kan trekke en parallell til sæddonasjon, hvor det i dag er problematisk å finne nok donorer til å dekke etterspørselen fra norske par. Derfor kan vi tenke at det blir vanskelig å rekruttere nok kvinner til en surrogatoppgave dersom det ikke gis tilstrekkelig økonomisk godtgjøring. Samtidig blir sammenligningen misvisende. Vi vet ikke hvor stort behovet for surrogater i Norge blir, eller hvor mange som stiller opp, før tilbudet er en realitet. Kompensasjon innebærer ikke nødvendigvis bare kompensasjon av direkte kostnader (utgiftrefusjon). Å bære fram et barn er en langvarig prosess som kan ha livsvarige konsekvenser for 7

8 kvinnens helse. Hvordan skal tapt arbeidsfortjeneste kompenseres? Kan det å være surrogat være en jobb? For å bekjempe det surrogatimotstandere betegner som utnytting av fattige kvinner, kan det være enklere om surrogatens innsats reguleres med kontrakt, forsikringer og økonomisk kompensasjon som står i forhold til utgifter, tidsbruk og risiko. Dette vil kunne forhindre det svarte markedet for «kompensasjoner» som enten er en høy lønn til surrogaten (eller går til overbetalte bakmenn). Debatter i media har i denne sammenheng sammenlignet surrogati med salg av biologisk materiale (som organer). Utvalget har drøftet dette, men mener at dette er helt i ytterkant av debatten og har derfor ikke viet aspektet mye tid. Surrogati er å tilby en funksjon/tjeneste, mens biologisk materiale i må fjernes fra kroppen med kirurgi og er ikke fornybart (blod er et unntak). Hvorfor velger homofile menn surrogati? Homofile menn har svært få muligheter til å få adoptere, og adopsjonsprosessen vil ta mange år. I løpet av høsten 2014 vil det mest sannsynlig foreligge et forslag til ny adopsjonslov, og regjeringen har et uttalt mål om å forenkle adopsjonsprosessen. Men det er ikke ensbetydende at det blir lettere for homofile. For mange homofile menn er surrogati eneste alternativet om man ønsker et biologisk bånd til sine barn. Ikke alle ønsker, eller har muligheten, til å få et barn sammen med en kvinne eller et lesbisk par. 8

9 Ordliste og kilder Altruistisk er selvoppofrelse, å tjene en annen eller samfunnet fremfor å handle egennyttig. Autonom motivasjon er basert på selvbestemmelse, valgfrihet og lysten til å utføre en oppgave. Ikke-ønsket-barnløshet, også kalt ufrivillig barnløshet, viser til de av oss som av ulike årsaker ikke kan få barn, men som har et (mindre eller større) ønske om det. Kontrollert motivasjon baseres på forpliktelser, press og en følelse av å bli kontrollert. Pretenderende mor/far/foreldre brukes om den kvinnen/mannen/paret som etter avtalen skal overta ansvaret for barnet og bli barnets juridiske foreldre. Selvbestemmelsesrett er individets rett til å bestemme over seg selv, noe vi ser som en grunnleggende verdi i vårt samfunn. I en medisinsk og helsefaglig sammenheng omfatter det tre dimensjoner; retten til å bestemme over egen kropp, retten til å bestemme over materiale som stammer fra egen kropp, samt retten til å råde over bruken av opplysninger om en selv. Sosioøkonomisk status referer til utdanning, yrke og inntekt. Surrogati er en ordning hvor en kvinne inngår en avtale om å bli gravid og føde et barn, for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten. Surrogat er kvinnen som bærer barnet. En surrogat kan være barnets genetiske mor (tradisjonell surrogati) eller barnet kan være resultat av et egg donert fra den pretenderende moren eller fra en tredje kvinne (gestasjonell surrogati). Begrepet surrogatmor brukes også om en surrogat, men er misvisende pga bruken av 'mor'. Kilder og videre lesning fra dokumentets del 1 Ellen Lande Gossner (2013). Pappa T og Pappa O. Morgenbladet, nr 49, Hanne Østli Jakobsen (2013). Adopsjon mot surrogati. Morgenbladet, nr 49, Hanne Østli Jakobsen (2013). Etisk livmorleie. Morgenbladet, nr 50, Naveen, M. (2013). Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India. Oslo: Aschehoug. Helsedirektoratets rapport om evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologinemdas uttalelse om surrogati Surrogatiforeningen.no Regjeringen om surrogati: Lover: - Bioteknologiloven - Barneloven - Midlertidig forskrift om farskap 9

10 Bakgrunnsdokument, del 2 Surrogati i Norge. Etiske, juridiske og praktiske spørsmål. Surrogati i Norge i dag I 2012 ble det utført 37 stebarnsadopsjoner der barnet ble født av surrogat. 1 Surrogatiforeningen mener det kan være snakk om rundt 200 surrogatbarn i Norge i dag 2. I følge Morgenbladet kom 34 surrogatibarn fra India i Det foreløpige tallet for 2013 er 18 barn. 3 Det finnes ingen oversikt over fordelingen mellom homofile og heterofile, men det er grunn til å anta at flertallet av sakene gjelder heterofile par. Det fødes og adopteres rundt barn i Norge vært år 4. Surrogati har således et svært begrenset omfang og berører svært få mennesker direkte. Surrogati er likevel en sak som har fått stor nasjonal oppmerksomhet. Etter bioteknologiloven 2-15 er eggdonasjon forbudt i Norge. Dette medfører at surrogati ved eggdonasjon ikke er mulig. Utover bestemmelsen i barneloven 2 om surrogatiavtaler og bioteknologiloven 2-15 om eggdonasjon er surrogati ikke regulert i norsk rett. Adopsjonsloven har foreløpig ingen særskilte regler for surrogati. I surrogatisaker er det derfor de alminnelige reglene om etablering av foreldreskap som kommer til anvendelse. Surrogati i seg selv er ikke forbudt, surrogati uten eggdonasjon er derfor fullt mulig. En person kan føde et barn og frivillig gi fra seg foreldretten til en annen. Dette vil i så fall skje gjennom adopsjon eller stebarnsadopsjon hvis en av de sosiale foreldrene er genetisk tilknyttet barnet. En surrogatiavtale er ikke bindende etter barneloven 2. Det har kommet på plass en midlertidig forskrift om etablering av farskap og en midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn som er født av surrogat i utlandet. Forskriften gir far rett til å anerkjenne farskapet på en enklere måte enn det som følger av barneloven, mens loven gir farens partner mulighet til å stebarnsadoptere barnet på en enklere måte enn det som i dag følger av adopsjonsloven. Dersom man har benyttet seg av surrogati i for eksempel India eller USA er det denne loven som kommer til anvendelse (fram til 1. januar 2014 var det mulig å søke om stebarnsadopsjon). Formålet med loven er at alle som har hatt en pågående surrogatiprosess i utlandet skal få muligheten til å gjennomføre dette til det beste for barnet. Det beste for barnet vil være å kunne ha sikkerhet rundt foreldreskapet så tidlig som mulig i livet. Muligheten for å søke om stebarnsadopsjon åpnet for denne muligheten. 5 Etter 1. januar 2014 må utenlandsk farskap anerkjennes på vanlig måte etter barneloven 85. Det er antatt av norske myndigheter at 85 ikke åpner for å anerkjenne farskap for barn født av surrogatmor i utlandet. Utover barneloven 85 er det videre mulig å få en utenlandsk dom anerkjent i Norge etter tvisteloven Gulating lagmannsrett anerkjente i 2009 en utenlandsk dom om 1 Haukeland, A., Heggebø, L. C., Bærøe, K. Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i Norge? (2013). Etikk i praksis. s. 5 2 Syse A, Surrogati og foreldreskap (2012). Tidsskrift for den norske legeforening nr. 8. s. 2 3 Etisk livmorleie (20. desember 2013). Morgenbladet. 4 Prop. 47 L s. 4 5 Forarbeidene til den midlertidige loven, Prop. 47 L s. 5 10

11 foreldreskap i en tvist om foreldretten til et skilt par som hadde fått barn gjennom surrogati i California. 6 Overordnede etiske og juridiske spørsmål ved surrogati Er surrogati menneskehandel? Surrogatidebatten har i stor grad handlet om India, der spørsmålet har vært om fattige kvinner i sør blir utnyttet av rike og barnløse par i nord. Enkelte har i denne debatten tatt til orde for at surrogati per definisjon er menneskehandel. Selv om forholdene i Norge er svært annerledes enn i India, vil det også ved surrogati i Norge være grunn til å vurdere hvorvidt surrogati kan lede til utnytting av kvinner. I rettslig forstand foreligger det ikke menneskehandel så lenge transaksjonen er frivillig. Det er fullt mulig å frivillig selge sine organer, vev og celler uten å komme inn under menneskehandelsbegrepet Artikkel 3 i FNs konvensjon mot menneskehandel. 7 Artikkel 4 i Den europeiske konvensjonen mot menneskehandel har en tilsvarende regulering. For at det skal være snakk om menneskehandel i rettslig forstand må det foreligge en form for ufrivillighet gjennom for eksempel tvang, makt og press til samtykke gjennom høye betalinger. For Indias tilfelle er det spesielt de høye betalingene som gis til surrogaten som stiller spørsmålstegn ved om handlingen er utført frivillig. Ved høye betalinger kan surrogat føle seg presset til å gjennomføre noe hun ellers ikke ville gjort. Ved altruistisk/ikke-kommersiell surrogati vil det fortsatt kunne foreligge elementer av tvang, makt og press. Spesielt i nære relasjoner er det ikke utenkelig at en surrogat kan føle seg tvunget til å hjelpe noen barnløse nære venner. Hvorvidt surrogati rettslig sett er menneskehandel, enten det er i den kommersielle eller altruistiske formen, er det ikke mulig å svare generelt på. Dette må vurderes etter en helhetlig vurdering av hvert enkelt tilfelle. Noen mener at både kommersiell, ikke-kommersiell og altruistisk surrogati kan, under visse forutsetninger, falle inn under menneskehandelsbegrepet. Utvalget mener derfor at ved en eventuell innføring av en altruistisk/ikke-kommersiell surrogatimodell i Norge vil det være svært viktig å etablere gode rutiner for å sikre at handlingen fullt ut er frivillig Ut fra etiske betraktninger vil det heller ikke være mulig å gi en endelig konklusjon på hvorvidt surrogati er menneskehandel. Enkelte vil hevde at surrogati gjør mennesker til objekter som kan byttes mot penger. Dette er problematisk ut fra tanken om at mennesket har en egenverdi som ikke kan måles i penger. På den andre siden vil andre hevde at det umulig kan dreie seg om menneskehandel så lenge surrogatmor har gjort et frivillig og autonomt valg (bioetiske problemstillinger). Det kan hevdes at et fritt og autonomt valg bør respekteres, og at det vil virke formyndende overfor enkeltindividet dersom staten skal legge seg opp i hvilke avtaler man skal få lov til å inngå. 6 RG Artikkel 3 i Protocol to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children, supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime 11

12 Menneskets egenverdi er nettopp begrunnet ut fra mennesket evne til å ta frie og selvstendige valg. 8 Tilhengere av surrogati vil således kunne hevde at et forbud ignorerer heller enn respekterer menneskets egenverdi. De som er for et forbud av surrogati kan hevde at menneskets egenverdi er en objektiv, og ikke en subjektiv verdi som er opp til hver enkelt i markedet å sette en pris på. Dersom man selger et organ, vev, celle eller leier ut sin livmor blir det automatisk satt en verdi på dette ut fra markedets etterspørsel. Verdien vil kunne variere fra donor til donor og fra surrogat til surrogat. Attraktive donorer og surrogater vil bli mer verdt enn mindre attraktive. Ved kommersiell surrogati har donasjon av kjønnsceller og leie av surrogattjenester blitt varer og tjenester som kan kjøpes. Noen ser dette som problematisk og mener det utfordrer tanken om at mennesket har en egenverdi som ikke skal kunne måles eller byttes i penger. 9 Dette kan også være en relevant innvending selv om surrogaten ikke får fortjeneste for sine tjenester gjennom kommersiell surrogati. Ved altruistisk surrogati vil det også naturlig nok etablere seg et skille mellom verdifulle, og mindre verdifulle donorer og surrogater. I tillegg til å utfordre tanken om at alle mennesker har en likeverdig egenverdi reiser surrogati også spørsmål om hvorvidt foreldre selv skal få velge sin egen donor og surrogat i håp om å skape sin perfekte «design baby». I Europa har den rådende tanken så langt vært at handel med organer, vev og celler i kommersiell sammenheng er uønsket. Tingliggjøring av kvinner var en sentral del av Bioteknologinemndas argument for å gå imot surrogati i EU-direktiv 2004/23/EF forbyr kommersielt salg av menneskelige organer, vev og celler. Direktivet har kommet til syne gjennom i norsk rett gjennom 14 i forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev. I USA har tanken om enkeltindividets autonomi fått langt større plass. 11 I USA er donasjon av kjønnsceller og surrogati i kommersiell forstand tillatt i Illinois, Arkansas, Connecticut, Iowa, North Dakota, New Mexico, Tennessee, West Virginia. 12 I tillegg er det en rekke stater som ikke regulerer surrogati direkte, men hvor det likevel foregår. Dette gjelder California, Ohio, Massachusetts, Maryland, Maine, New Jersey, Pennsylvania og South Carolina. 13 En komplett oversikt over de ulike reguleringene av surrogati rundt om i verden finnes på side 19. Er forbud mot surrogati diskriminerende? Surrogati hjelper flere til å få barn som tidligere var avskåret denne muligheten. Dette hjelper spesielt mannlige homofile, som i motsetning til lesbiske og heterofile par verken har egne egg eller livmor. Samtidig kan surrogati føre til forskjellsbehandling mellom ressurssterke og ressurssvake. Surrogati vil være en kostbar og krevende prosess, som mange ressurssvake vil kunne være forhindret fra å delta i. 8 Den interesserte anbefales å fordype seg i kantiansk filosofi for en bred gjennomgang av menneskets frie vilje og egenverdi. 9 Michael Walzers sin bok Spheres of Justice fra 1983 går nærmere inn på problematikken rundt det å bytte ting og tjenester med en egenverdi som ikke reflekteres i markedet. 10 Bioteknologinemndas uttalelse om surrogati (2011) 11 Den interesserte anbefales å fordype seg i den liberale filosofi, mest relevant i denne sammenhengen er Robert Nozicks Anarchy, State, and Utopia fra Swain, M.E. (2014). I Third-Part Reproduction. A comprehensive guide. Ed. Goldfarb, J.M. (2014). New York. s Swain, M.E. (2014). I Third-Part Reproduction. A comprehensive guide. Ed. Goldfarb, J.M. (2014). New York. s

13 Enkelte har hevdet at surrogati ikke har noe med menneskerettigheter å gjøre, og at det ikke er en menneskerett å få barn. Surrogati har ennå ikke vært behandlet av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men de har derimot hatt flere saker som omhandler assistert befruktning. 14 I saken S.H. & others v. Austria fra 2000 hevdet en mann at Østerrike sin lovgivning var diskriminerende ettersom det ble gjort forskjell på sæddonasjon og eggdonasjon. Mannen fikk ikke medhold. Domstolen mente at medlemsstatene til menneskerettighetskonvensjonen har stor frihet til å selv avgjøre hvordan lovgivningen rundt kjønnsceller skal utformes. Bioteknologinemnda legger i sin uttalelse om eggdonasjon fra 2011 vekt på at de biologiske forskjellene mellom menn og kvinner gjør likestilling umulig på dette området. 15 Nemnda peker blant annet på at den medisinske prosedyren ved eggdonasjon er lagt mer omfattende sammenlignet med sæddonasjon. Eggdonorer må blant annet ta en rekke ulike hormoner for å produsere flere egg under samme syklus og for å hindre for tidlig eggløsning. I tillegg blir det gitt hormoner i forbindelse med høstingen av eggene. Kombinasjonen av disse hormonene kan blant annet lede til hyperstimulering av eggstokkene, som gir en rekke ubehagelige bivirkninger. Forbud mot eggdonasjon og restriksjoner på surrogati rammer både heterofile og homofile. Det kan argumenteres for at forbudet mot surrogati går mer utover menn enn kvinner. Man kan bli gravid med egne egg ved hjelp av en sæddonor, som er tillatt i Norge i dag. Mannlige (cis) homofile par har derimot verken egg eller livmor, og trenger både en eggdonor og en surrogat dersom de skal få barn med eget genetisk opphav. En forskjellsbehandling på dette området ser imidlertid ikke så langt ut til å kunne ha noen juridiske konsekvenser. Eggdonasjon og surrogati kan ses fra flere perspektiver enn diskriminering alene. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8 har alle rett til privatliv. Denne retten innebærer at staten ikke skal blande seg inn for eksempel med restriktiv lovgivning med mindre de har en legitim grunn. Foreløpig har Menneskerettighetsdomstolen gitt medlemslandene stor fleksibilitet ved spørsmål om assistert befruktning som en naturlig følge av at spørsmålet fortsatt er høyst kontroversielt med svært ulik lovgivning rundt om i Europa. Med tiden kan dette imidlertid endre seg. Selvbestemmelsesrett og -teori 18 Det er to former for selvbestemmelsesteori/motivasjonsgrunnlag som er relevant når man ser på forskjellige formere for den selvbestemmelsesretten en surrogat har/ikke har: autonom- og kontrollert motivasjon. - Autonom motivasjon er motivasjonen basert på selvbestemmelse, valgfrihet og lysten til å utføre en oppgave. - Kontrollert motivasjon er motivasjon som baseres på forpliktelser, press og en følelse om å bli kontrollert. Selvbestemmelsesrett 19 blir som oftest brukt rundt forskningsnormer, helse og personopplysninger: Individets rett til å bestemme over seg selv er en grunnleggende verdi i vårt samfunn som også 14 Evans v. United Kingdom og S.H. and others v. Austria 15 Bioteknologinemndas uttalelse om eggdonasjon (2011) s Bioteknologinemndas uttalelse om eggdonasjon (2011) s Pinho, J.C og Gibbons, W.E. (2014). Medical Implications of Oocyte Donation s Teorien er hentet fra Edward L. Deci og Richard Ryan 13

14 gjelder ved pasientbehandling og medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker. Den individuelle selvbestemmelsesrett i en behandlings- og forskningsrettslig sammenheng omfatter tre dimensjoner: - Retten til å bestemme over egen kropp, - retten til å bestemme over materiale som stammer fra egen kropp, samt - retten til å råde over bruken av opplysninger om en selv. Dette rettighetsperspektivet har utvalget diskutert ut fra et samfunnsnyttig og individuelt perspektiv. I drøftingen har utvalget sett på surrogatens selvbestemmelsesrett og om surrogati truer samfunnets generelle selvbestemmelsesrett. Med det siste menes de bioetiske problemstillingene 20 vi kan møte om man ser på barn som vare, en livmor som tjenesteleverandør eller surrogati som åpningen for en økt aksept for mulig handel av andre kroppsdeler eller annet biologisk materiale. Den praktiske og rettslige gjennomføringen av ikke-kommersiell surrogati i Norge Ved gjennomføringen av ikke-kommersiell surrogati i Norge må veletablerte rettigheter, som kvinnens rett til abort, pasientens rett til å trekke tilbake sitt samtykke, og hensynene bak etablering av foreldreskap vurderes opp mot de sosiale foreldrenes behov for stabilitet og sikkerhet rundt surrogatiavtalen. Bindende surrogatiavtale opp mot kvinnens rett til abort og informert samtykke En surrogatiavtale er i dag ikke bindende etter barneloven 2. En forsvarlig gjennomføring av ikkekommersiell surrogati tilsier at det bør inngås en kontrakt mellom de sosiale foreldrene og surrogat. Dette sikrer både rettighetene og pliktene for begge parter. Det er imidlertid lite realistisk at en surrogatiavtale skal kunne gjøres bindende allerede før svangerskapet har påbegynt. En bindende surrogatiavtale må antagelig vike for surrogatens rett til abort under gitte forutsetninger innen de første atten ukene av svangerskapet 2 i lov om svangerskapsbrudd (abortloven). Retten til abort er en veletablert rett som ivaretar kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp. Det er lite realistisk at det vil kunne gjøres unntak fra abortloven i surrogatitilfellene. Surrogatens rettsstilling må stå like sterkt uavhengig om man føder sine egne barn, eller føder et barn på vegne av en annen. Dette må gjelde uavhengig av om surrogat forut for svangerskapet har inngått en kontrakt om å føde et barn på for en annen. Ettersom surrogati vil være et medisinsk inngrep vil også reglene om et informert og kontinuerlig samtykke spille inn. Surrogaten vil på lik linje som andre som blir utsatt for et medisinsk inngrep ha en rett til å trekke tilbake sitt samtykke så lenge dette er vurdert som helsefaglig forsvarlig. 21 Prinsippet om et informert og kontinuerlig samtykke følger av Artikkel 5 i Den europeiske biomedisinkonvensjonen som Norge har sluttet seg til. 22 Det samme prinsippet om informert 19 NOUen om God forskning bedre helse (2005) 20 NOUen Surrogati, Bioteknologinemda (2011) 21 Convention for the Protection of Human Rightsand Dignity of the Human Being with regard to theapplication of Biology and Medicine: Conventionon Human Rights and Biomedicine (1997). Explanatory report. Kommentar til Artikkel 5 på side Convention for the Protection of Human Rightsand Dignity of the Human Being with regard to theapplication of Biology and Medicine: Convention on Human Rights and Biomedicine (1997). 14

15 samtykke og retten til å trekke dette tilbake er fulgt opp i Artikkel 6 i FNs deklarasjon om bioetikk fra Det forutsettes at samtykke kan trekkes tilbake uten videre begrunnelse. Utvalget vurderer det slik at en bindende avtale om surrogati må vike for surrogatens rett til å trekke samtykke tilbake. Retten til abort og retten til å trekke samtykke tilbake vil i stor grad sammenfalle. Etter at det ikke er anledning til å ta abort vil det heller ikke være medisinsk forsvarlig å reversere inngrepet selv om surrogaten trekker sitt samtykke. Så lenge denne retten gjelder vil en surrogatiavtale vanskelig kunne være bindende for surrogaten. I Hellas kan de sosiale foreldrene inngå en bindende kontrakt med en surrogat. Vilkåret er at surrogatforholdet har blitt godkjent av det offentlige etter en prøving av en rekke ulike vilkår. Dersom surrogaten bryter kontrakten vil de sosiale foreldrene ha rett på erstatning for kontraktsbrudd. 24 Selv om vi etter norsk rett vil ha rett til å ta abort er ikke dette i seg selv et hinder for å kreve erstatning for en bindende kontrakt. Dette spørsmålet bør reguleres særskilt. Gode grunner taler for at en person som har benyttet sin lovfestede rett til å ta abort ikke skal måtte betale erstatning for å ha brutt surrogatiavtalen. Etablering eller overføring av foreldreskap I dag blir den personen som føder et barn automatisk mor til barnet, jf. barneloven 2. Dersom vedkommende er gift blir ektefellen automatisk far eller medmor til barnet (unntak er lesbiske par som har benyttet anonym donor). Regelen har sin bakgrunn i det biologiske prinsipp og er blant annet begrunnet med barnets behov for å være garantert ett etablert foreldreskap allerede fra fødselen av. Enkle regler om etablering av foreldreskap sikrer at alle barn får en mor i samme øyeblikk som de fødes, og at de aller fleste får en far enten samtidig eller kort tid etter. 25 Denne regelen gjør imidlertid surrogati vanskelig, noe som nettopp har vært lovgiver sin intensjon med bestemmelsen. For at de sosiale foreldrene skal bli foreldre til barnet må foreldreskapet overføres gjennom adopsjon. Adopsjon er en omfattende prosess og forholdvis langvarig prosess. De sosiale foreldrene er heller ikke garantert å faktisk bli foreldre til barnet gjennom å søke om adopsjon. Bufetat, som er det kompetente organ ved adopsjonssaker, skal foreta en helhetlig vurdering av adopsjonssøknaden, der hensynet til barnets beste vil spille inn som et primærhensyn. Reglene om etablering av foreldreskap støttes av Europarådets ekspertkomité i familierett sine retningslinjer fra 2006, der problemstillinger rundt surrogati er vurdert særskilt. 26 Det anbefales at myndigheter som tillater surrogati legger til rette for en forsvarlig adopsjonsprosess mellom surrogat og de sosiale foreldrene der barnets beste skal være en del av vurderingen. Det legges med det til grunn at ordningen med at surrogati behandles gjennom adopsjonsinstituttet beholdes. Dette er også anbefalt av Farskapsutvalget i Det er likevel mulig å argumentere for et differensiert foreldreskap, der ulike personer kan ha status som biologiske og sosiale foreldre, med ulike rettslige konsekvenser knyttet til dette. 28 California har 23 Artikkel 6 i Universal Declaration on Bioethics and Human Rights (2005). 24 Brunet, Laurence, King, Derek, Davaki, Konstantina, McCandless, Julie, Marzo, Claire and Carruthers, Janeen (2012) Comparative study on the regime of surrogacy in the EU member states. European Parliament, Brussels, Belgium. s Farskapsutvalget. NOU 2009:5 s. 31, Report on the Principles Concerning the Establishment and Legal Consequence of Parentage The White Paper 27 Farkskapsutvalget. NOU 2009:5 s NOU 2009:5 s

16 nå tillatt at et barn kan ha opptil fem foreldre; en surrogat, en sæddonor, en eggdonor og to sosiale foreldre. 29 Det er fullt mulig å revidere denne lovgivningen uten at det går i direkte strid med annen lovgivning eller konvensjonsforpliktelser, gitt at det er politisk vilje for å legge til rette for ikkekommersiell surrogati. 30 Hellas har endret sin lovgivning i 2005 slik at de sosiale (pretenderende) foreldrene automatisk blir foreldre. Forutsetningen er at det utstedt en lisens (godkjenning) av surrogatiforholdet på forhånd. Staten utsteder lisenser dersom en rekke kriterier er oppfylt, for eksempel gjelder det en øvre aldersgrense på 50 år for de sosiale foreldrene. Kun altruistisk surrogati er tillatt. Surrogati er videre begrenset til tilfeller der de sosiale foreldrene er forhindret fra å få barn på alminnelig måte av medisinske årsaker. Surrogati for homofile er derfor utelukket. Det biologiske prinsipp kan derimot tenkes å ha en menneskerettslig dimensjon. Retten til foreldreskapet til barn man selv har født ble stadfestet av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saken Marckx v. Belgium. Mange vil hevde at en som føder et barn vil kunne få en sterk tilknytning til barnet gjennom svangerskapet. Dette taler for at vedkommende bør ha rett til å ombestemme seg etter at barnet er født, selv om personen har inngått en avtale om surrogati. Det finnes ingen dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som direkte berører surrogati. Det finnes imidlertid noen saker om assistert befruktning. 31 I disse sakene har domstolen gitt medlemsstatene stor fleksibilitet med hensyn til hvordan de utformer sin lovgivning om assistert befruktning. Surrogati er et svært kontroversielt tema over hele Europa, og det er derfor stor sannsynlighet for at domstolen vil gi medlemsstatene en stor skjønnsmargin også i forhold til surrogati. Gitt at surrogati er forsvarlig regulert, der kvinnens får mulighet til å gjøre en veloverveid beslutning før hun bestemmer seg for å bli surrogat, er det rimelig å anta at de fleste surrogater vil være beredt til å gi fra seg barnet når det har blitt født. Dagens regelverk om at de automatisk er mor til barnet, og at de pretenderende foreldrene må gjennom adopsjon for å få foreldretten skaper en usikker situasjon for begge parter. Verken surrogat eller de pretenderende foreldrene vil være sikker på at barnet faktisk blir adoptert selv om dette kan være det ønskelige resultatet for begge parter. Dersom det først skal åpnes for surrogati i Norge vil det derfor være å foretrekke at foreldreskap etableres hos de pretenderende foreldrene direkte. Hovedregelen vil da bli at de pretenderende foreldrene blir foreldre til barnet. Etter at det ikke lenger vil være mulig for surrogat å ta abort vil de pretenderende foreldrene da med stor sikkerhet forvente å kunne bli foreldre i det øyeblikk surrogaten føder. En slik regel vil medføre at vi i tillegg til far og medmor også vil få begrepet «medfar» for de tilfellene der de pretenderende foreldrene er et mannlig homofilt par. Far vil da bli den som har bidratt 29 California Allows Children to Have More Than Two Legal Parents. 30 Brunet, Laurence, King, Derek, Davaki, Konstantina, McCandless, Julie, Marzo, Claire and Carruthers, Janeen (2012) Comparative study on the regime of surrogacy in the EU member states. European Parliament, Brussels, Belgium. s Evans v. United Kingdom og S.H. & others v. Austria 16

17 genetisk, mens medfar vil være fars ektefelle eller eventuelt samboer, dersom loven også skulle åpne for samboerskap slik dagens lov åpner for at mors samboer kan bli medmor. Det kan imidlertid oppleves som urimelig overfor surrogaten dersom de pretenderende foreldrene får en ubetinget rett til barnet kun fordi det er inngått en surrogatiavtale. Surrogaten kan ombestemme seg etter at hun har født barnet, og ønske å være mor til barnet til tross for den inngåtte surrogatiavtalen. For å ivareta surrogatens interesser kan det åpnes for at surrogat kan få endret foreldreskapet, eller eventuelt overføre foreldretten til seg. Av hensyn til barnet og de pretenderende foreldrene bør foreldreskapet bestrides innenfor en relativt kort tidsfrist. En mulighet for å ivareta surrogatens interesser som samtidig ivaretar hensynet til de øvrige parter, kan være å gi en lovfestet frist på tre måneder for å bestride foreldreskapet. I Hellas har surrogaten en frist på seks måneder for å bestride foreldreskapet til de pretenderende foreldrene. Denne regelen har blitt kritisert for å stride mot barnets beste etter barnekonvensjonen artikkel 3 ettersom den skaper stor usikkerhet rundt foreldreforholdet. Barnets beste er å ha trygge og sikre rammer rundt foreldreskapet. I Hellas tar det imidlertid ett til to år før en sak om foreldreskap er ferdig behandlet i retten. Dette er svært lang tid med stor usikkerhet for både de pretenderende foreldrene og barnet. 32 I Norge vil saksbehandlingen ved en slik sak være langt kortere. En dom skal foreligge innen seks måneder etter at saken har blitt reist etter tvisteloven 9-4. Det betyr at foreldreskapet vil være fastsatt senest innen 9 måneder fra da barnet ble født, gitt at ankemulighet til lagmannsretten er avskåret. Barneloven har allerede regler for å bestride foreldreskapet. Enhver kan hevde å være far til et barn selv om barnet allerede har en far eller medmor. Foreldreskapet må bestrides innen tre år fra barnet ble født. Den som hevder å være far til barnet må gjennomgå en DNA-test for å bekrefte farskapet. I surrogatens tilfelle vil en DNA-test imidlertid ha lite effekt dersom surrogati er gjennomført ved eggdonasjon. Surrogat vil da ikke ha noen genetisk tilknytning til barnet. Det relevante beviset for surrogatens tilfelle vil være at det er hun som har født barnet. Et barn som er født gjennom surrogati bør imidlertid ikke ha rett til å bestride foreldreskapet til foreldrene. Surrogaten skal ikke måtte risikere at barnet reiser sak for å få den fødende som mor mot ens vilje. Barnets beste og barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav Hensynet til barnets beste og barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav, nedfelt i barnekonvensjonen 3 og 7, vil reise noen særegne problemstillinger i surrogatitilfellet. Etter dagens regelverk gjøres det en konkret vurdering av hva som vil være barnets beste i hver enkelt surrogatisak før de pretenderende foreldrene eventuelt får innvilget adopsjon. Dersom foreldreskapet etableres automatisk hos de pretenderende foreldrene vil det ikke bli nødvendig med en adopsjonsprosess. 32 Brunet, Laurence, King, Derek, Davaki, Konstantina, McCandless, Julie, Marzo, Claire and Carruthers, Janeen (2012) Comparative study on the regime of surrogacy in the EU member states. European Parliament, Brussels, Belgium. s

18 Før et foreldreskap etableres gjennom surrogati må imidlertid surrogatens, og eventuelle donorers identitet sikres. Barnet har rett til å kjenne til sitt biologiske opphav, jf. barnekonvensjonen 7. Komiteen har vurdert Danmarks lovgivning om anonym sæddonasjon og eggdonasjon som «mulig strid» (possible contradictions) med barnekonvensjonen artikkel Det er uklart om det bør innfortolkes et utvidet foreldrebegrep etter konvensjonen. 34 Med bakgrunn i konvensjonen har barnet etter rett til å kjenne til sæddonor ved fylte 18 år. Dersom loven skal tilpasses til ikke-kommersiell surrogati ved eggdonasjon antas det at det også vil nedfelles en rett for barnet til å kjenne eggdonors og surrogats identitet. Barnekonvensjonen legger stor vekt på det biologiske prinsipp. Det er likevel usikkert om det kan utledes av begrepet «barnets beste» i konvensjonens artikkel 3, at surrogati per definisjon ikke vil være til det beste for barnet. Konvensjonen er bygget opp rundt tanken om at barnet bør så langt det er mulig vokse opp hos sine egne foreldre, hvor det her har vært innforstått at egne foreldre sammenfaller med barnets biologiske foreldre. Innholdet i begrepet «barnets beste» er imidlertid kulturelt betinget. Det er ikke et fast, men relativt begrep som vil variere fra kultur til kultur. Hva som er barnets beste i Zambia er derfor ikke nødvendigvis det samme som barnets beste i Norge. Surrogati er en realitet man må forholde seg til i det norske samfunn. Surrogatibarn finnes. Vurderingen av hva som er barnets beste kan ikke gjøres på generelt grunnlag, men må være opp til en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I et surrogatitilfelle vil barnet ha behov for trygghet og stabilitet der barnet er bosatt. Så lenge de pretenderende foreldrene kan ivareta en trygg oppvekst for barnet vil etablering av foreldreskap hos de pretenderende foreldrene i de aller fleste tilfellene være til det beste for barnet. I unntakstilfellene må barnevernet kobles inn på lik linje med alle andre barn som lever under uholdbare oppvekstsvilkår. Surrogati reiser i prinsippet ingen særskilte problemstillinger rundt begrepet «barnets beste» i barnekonvensjonen 3. Det er de samme vurderingene som må gjøres i en surrogatisak som i alle andre saker der man vurderer å frata foreldrene helt eller delvis rett til samvær med barna. Øvrige problemstillinger Ikke-kommersiell surrogati reiser en rekke andre juridiske og praktiske spørsmål som må tas stilling dersom det skulle bli aktuelt å åpne for dette i Norge. Surrogati bør være godt regulert med grundig oppfølging av både surrogatene, donorer og sosiale foreldre både medisinsk og psykologisk. Det vil ikke være mulig å gå inn på alle de medisinske og psykologiske aspektene som surrogati reiser i denne utredningen. Det beste eksempelet på regulering av surrogati er per dags dato Hellas. Ved en videre utredning av eventuelle lovendringer anbefales det at Hellas sin lovgivning blir studert som illustrasjon for norsk lovgivning. 33 NOU 2009:5 s NOU 2009:5 s

19 Andre land Nedenfor følger en oversikt over land som har lovgivning som uttrykkelig forbyr eller tillater surrogati. De fleste land har ingen spesiell regulering. Norge faller i denne kategorien. Hvorvidt surrogati er mulig i et land som ikke har regulert surrogati i lovgivningen vil variere. I California er for eksempel surrogati helt uproblematisk selv om det ikke finnes lovgivning som verken tillater eller forbyr surrogati. Land som har forbud mot surrogati: 35 - Frankrike - Tyskland - Italia - Mexico - Sverige - Sveits - Kina (ikke Hong Kong) - USA (Arizona, Indiana, Michigan, Nebraska og DC) 36 - Bulgaria 37 I en rekke land er surrogati uregulert: 38 - Argentina - Australia (Northern Territory) - Kypros - Belgia - Brasil - Tsjekkia - Irland - Japan - Mexico (Mexico City) - Nederland - Venezuela - USA (California, Ohio, Massachusetts, Maryland, Maine, New Jersey, Pennsylvania og South Carolina) 39 - Østeriket (men forbud mot eggdonasjon) 40 - Finland (men forbud mot eggdonasjon) - Sverige (altruistisk surrogati foreslått og under utredning) - Danmark - Litauen - Latvia 35 NOU 2009:5 s Swain, M.E. (2014). I Third-Part Reproduction. A comprehensive guide. Ed. Goldfarb, J.M. (2014). New York. s Brunet, Laurence, King, Derek, Davaki, Konstantina, McCandless, Julie, Marzo, Claire and Carruthers, Janeen (2012) Comparative study on the regime of surrogacy in the EU member states. European Parliament, Brussels, Belgium. 38 A preliminary report on the issues arising from international surrogacy arrangements (2012) s Swain, M.E. (2014). I Third-Part Reproduction. A comprehensive guide. Ed. Goldfarb, J.M. (2014). New York. s Brunet, Laurence, King, Derek, Davaki, Konstantina, McCandless, Julie, Marzo, Claire and Carruthers, Janeen (2012) Comparative study on the regime of surrogacy in the EU member states. European Parliament, Brussels, Belgium. s

20 - Estland - Ungarn - Irland (med unntak av lovgivning om anerkjennelse av utenlandsk surrogati) 41 Land hvor surrogati er tillatt: 42 - Storbritannia kun altruistisk - Australia (en rekke territorier) kun altruistisk - Hong Kong kun altruistisk - Hellas kun altruistisk - Danmark kun altruistisk - Sør-Afrika kun altruistisk - New Zealand kun altruistisk - Canada kun altruistisk - Nederland kun altruistisk (men adopsjon er et kriterium for overføring av foreldreskap) 43 - Israel kommersiell surrogati - USA (Illinois, Arkansas, Connecticut, Iowa, North Dakota, New Mexico, Tennessee, West Virginia) kommersiell surrogati 44 - India kommersiell surrogati 41 Ibid. s A preliminary report on the issues arising from international surrogacy arrangements (2012) s Brunet, Laurence, King, Derek, Davaki, Konstantina, McCandless, Julie, Marzo, Claire and Carruthers, Janeen (2012) Comparative study on the regime of surrogacy in the EU member states. European Parliament, Brussels, Belgium. s Swain, M.E. (2014). I Third-Part Reproduction. A comprehensive guide. Ed. Goldfarb, J.M. (2014). New York. s

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 HØRING; NOU 2009: 21 Adopsjon til barnets beste Grunnen til at Bioteknologinemnda

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Vår ref: 07/027-004 Deres ref: 200803360-/TSV Dato: 14.11.2008 Høring forslag til forskrift til barnelova

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap

N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap 1 Dato: Torsdag 9. februar 2012 Fra: Nordisk nettverk for ekteskapet Til: Stortingets familie- og kulturkomité N O T A T Sak: er til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq RAPPORT FRA EN INTERDEPARTEMENTAL wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres ref: 14/3734

Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres ref: 14/3734 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres

Detaljer

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 07/027-002 Deres ref: 200701773 Dato: 10.09.2007 Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Bioteknologinemnda

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU Bjørn K. Myskja Assistert befruktning 080610 slide 1 Oversikt Er vi på vei ned et moralsk skråplan?

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

Bør surrogati være tillatt i Norge?

Bør surrogati være tillatt i Norge? Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/58 Deres ref.: Dato: 20. mai 2015 Bør surrogati være tillatt i Norge? Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2 Bioteknologirådet

Detaljer

Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering

Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering Jan Roald og Sunniva Whittaker Jan.roald@nhh.no, sunniva.whittaker@nhh.no 14.06.2011 www.nhh.no Forskning Utvikling Allmennsfæren Behov

Detaljer

Bør surrogati være tillatt i Norge?

Bør surrogati være tillatt i Norge? Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/58 Deres ref.: Dato: 20. mai 2015 FORELØPIG VERSJON FORBEHOLD OM SPRÅKLIGE RETTELSER Bør surrogati være tillatt i Norge? Evaluering

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Ot.prp. nr. 52 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 52 (2001-2002) Ot.prp. nr. 52 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Tilråding fra Helsedepartementet av 22. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Endret 21. april 2009, 27. april 2010, 1. februar 2011, 10. januar 2013 og 9. april 2015.

Endret 21. april 2009, 27. april 2010, 1. februar 2011, 10. januar 2013 og 9. april 2015. Rettsavdelingen Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, fastsatt av Skattedirektoratet 12. desember 2007 gitt

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementets kommentarer til: Forskrift av 15. desember 2008 nr. 1362 om fastsetjing av medmorskap

Barne- og likestillingsdepartementets kommentarer til: Forskrift av 15. desember 2008 nr. 1362 om fastsetjing av medmorskap Vedlegg til SKDs rundskriv nr. 3,2009 Barne- og likestillingsdepartementets kommentarer til: Forskrift av 15. desember 2008 nr. 1362 om fastsetjing av medmorskap 1. Assistert befruktning Definisjonen av

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India Mala Naveen Den globale baby Det norske surrogatieventyret i India Om forfatteren: MALA NAVEEN er kommentator i Aftenposten. I 2010 debuterte hun med romanen Desiland og ble nominert til Årets debutant

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 622.2-07/002-001 Deres ref: 200606457-/03 Dato: 01.02.2007 Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Ellers vil jeg takke for hjelp og inspirasjon fra familie og venner, dere har bidratt på en måte som har gjort at jeg har kommet dit jeg er i dag.

Ellers vil jeg takke for hjelp og inspirasjon fra familie og venner, dere har bidratt på en måte som har gjort at jeg har kommet dit jeg er i dag. Forord Når jeg nå sitter med det ferdige produktet av en masteroppgave er det flere personer jeg har lyst til å rette en spesiell takk til. Oppgaveskriving trenger motivasjon på ulike nivå, noe jeg har

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964 364L0427.NOR Council Directive of 7 July 1964 laying down detailed provisions concerning transitional measures in respect of activities of self-employed persons in manufacturing and processing industries

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens:

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens: ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet Dissenser 1. Skole (s 12): Venstre vil videreutvikle arbeidet med «vurdering for læring» på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. Gjennom dette

Detaljer

Sammendrag 11/722 20.12.2013

Sammendrag 11/722 20.12.2013 Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013)

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) LOV 2005-06-10 nr 51: Lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven). DATO:

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Saksnr 95/06901 FJB1 GLB Dato: 23.09.99 Til: Utlendingsdirektoratet Fylkesmennene Politimestrene Sjefen for Kriminalpolitisentralen Sjefen for Politiets

Detaljer

Vår ref.: 2015/34 Deres ref.: Dato: 27. mars 2015

Vår ref.: 2015/34 Deres ref.: Dato: 27. mars 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/34 Deres ref.: Dato: 27. mars 2015 Bioteknologirådets uttalelse om eggdonasjon Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2 Det

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

DACHSERs etiske retningslinjer

DACHSERs etiske retningslinjer DACHSERs etiske retningslinjer 1. Forord Grunnlaget for all virksomhet i Dachser er vår oppslutning om juridisk bindende regelverk på nasjonalt og internasjonalt nivå samt eventuelle forpliktelser inngått

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V8 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse permanent oppholdstillatelse - utl 49 og utl 49, jf. utf 9-7 bokstav a, b, c, d 1. Registrering i DUF

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, X kommune (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve) mot A (advokat John Christian

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon

Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon Pfizer har lenge hatt en politikk som forbyr bestikkelser og korrupsjon i vår forretningsvirksomhet både i USA

Detaljer

Innst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008)

Innst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innst. O. nr. 63 (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova,

Detaljer

Innst. 313 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 95 L (2012 2013)

Innst. 313 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 95 L (2012 2013) Innst. 313 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 95 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i bioteknologiloven (straffebestemmelsen

Detaljer