Museumsnytt. nr årgang 54. ABM-senter på bombemål Konsolideringsprosess på tampen Hedmarksmuseet 100 år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Museumsnytt. nr. 4 2006 årgang 54. ABM-senter på bombemål Konsolideringsprosess på tampen Hedmarksmuseet 100 år"

Transkript

1 Museumsnytt nr årgang 54 ABM-senter på bombemål Konsolideringsprosess på tampen Hedmarksmuseet 100 år Opplevelsessenteret Leninworld Heksekonferanser i Vardø Utstilling: Homofili blant dyr

2 M :22 Side 1 ABM-senter på bombemål Konsolideringsprosess på tampen Hedmarksmuseet 100 år Opplevelsessenteret Leninworld Heksekonferanser i Vardø Utstilling: Homofili blant dyr innhold Museumsnytt nr årgang Museumsnytt arbeider i henhold til reglene for god presseskikk, slik de er nedfeldt i «Vær varsom-plakaten» og Redaktørplakaten. Utgiver Norges museumsforbund. Utgitt med støtte fra ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Redaktør: Inger Anne Hovland Journalist: Liv Andreassen E-post: Redaksjonsråd: Leif Anker Karin Hellandsjø Kristina E. Bjureke Sigrid Skarstein Annonser: John Larssen Telefon / Telefaks: E-post: Redaksjon, abonnement: Ullevålsveien 11, 0165 Oslo Telefon Telefaks: E-post: Design: Nini Anker Ombrekking: RenessanseMedia AS Trykk: PDC Tangen Pris abonnement: 200 kroner i året Annonsepriser og størrelser: 1/1 side (4 farger) kr /2 side (4 farger) kr /4 side (4 farger) kr Bankgiro Leder side 3 Stjørdal museum 50 år side 3 Vil bygge ABM-senter på bombemål side 4-5 Hvalsamling forvitrer i Bergen side 6-7 Portrett av Vibeke Mohr side 8-11 Så samles vi på Dora side Falstad og konsolidering side 16 Heksekonferansene i Vardø side 17 Homodyr til debatt side Leninworld side Egyptutstilling i Oslo side 24 Hedmarksmuseet 100 år side 25 Louvre til Lens side Nytt fra Museumsforbundet side 28 Nytt om navn side 28 Konferanse om universitetsmuseene side 29 Sune Nordgren fratrer side 31 Britiske MLA slår sprekker side 31 Museumsnytt kommer ut 6 ganger i året. Museumsnytt nummer 5/6 kommer 1. desember Manus og materiellfrist: 31. oktober Museumsnytt tar ikke ansvar for ubestilt innsendt materiale. Ettertrykk bare etter avtale. Museumsnytt nr årgang 54 Monarkens krone Erkebispegården i Trondheim åpnet i sommer en ny permanent utstilling med riksregaliene. Her finner vi blant annet Norges krone, utført i 20 karat gull, med perler og flerfargede edelstener. Kronen veier 1,5 kg. Gullarbeidet er utført av Olaf Wiborg. Kronen ble anskaffet til kong Carl 14. Johans kroning i Foto: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR)

3 leder HONNøR TIL DANSKE BIBLIOTEKER Det Kongelige Bibliotek i Danmark vet hvordan det er å bli utsatt for tyveri. 76 titler som ble stjålet fra samlingen havnet på det internasjonale kunstmarkedet. Da biblioteket ville ha dem tilbake, oppdaget de at det ikke lot seg gjøre, skriver den danske avisen Information. Så har det da også vært temperatur i diskusjonen mellom enkelte museer og biblioteksektoren i Danmark i sommer. Det Kongelige Biblioteks direktør Erland Kolding Nielsen synes det er forkastelig at Glyptoteket oppbevarer og stiller ut tyvegods fra mellommannen Robert Hecht og den italienske smug leren Giacomo Medici som nylig ble dømt til 10 års fengsel. De danske museumsinnkjøpene har fått bred omtale i Information, der Kolding Nielsen kaller Medicis smug - lernettverk «en av de største kulturforbrytelser i Europa». Og Glyptoteket er ikke det eneste museet som har kjøpt og oppbevart tyvegods, i følge Information. Davids Samling i København er rik på islamsk kunst. Her kan man ikke redegjøre for lovlig proveniens til to sider fra den uerstattelige Gullkoranen, som Tyrkia meldte stjålet tidlig på nittitallet. I juli var tilbakelevering fremdeles uaktuelt: «Det kan jeg ikke se noen grunn til at vi skulle gjøre. Hvis vi leverer tingene tilbake, kommer Tyrkia bare rennende etter 20 andre ting,» sier museums direktøren. «Vi er ikke et museum med åpne hyller, der enhver bare kan komme og kreve til seg.» Glyptoteket og det danske Justisdepartementet avviste å samarbeide med italiensk politi i etterforskningen av de danske museumsinnkjøpene. Museums direktøren nektet også å svare Information på spørsmål om det finnes flere gjenstander som kan tenkes å ha suspekt opprinnelse. «Den slags lukkethet kunne vi på Det Kongelige Bibliotek aldri drevet med,» kommenterer Kolding Nielsen: «Museene og bibliotekene må være de første til i en rimelig utstrekning å gjøre opp med fortidens synder.» Vektige ord fra den danske biblioteksdirektøren som minner oss på at biblioteker og museer også i Norge har felles interesse av å opptre etisk og ansvarsbevisst, for å opprettholde et godt omdømme utad. Inger Anne Hovland STJØRDAL MUSEUM FYLLER 50 ÅR I år er det 50 år siden Stjørdal bygdemuseum ble etablert omkring Martin Moes samlinger av antikviteter og naturhistorisk materiale. Stjørdal museum holder til på Værnes gamle prestegård fra ca Museumsdirektør Siri Vesterkjær er i full gang med oppgradering av museumsanlegget: Vi har ikke tatt mål av oss til den helt store jubileums - feiringen. Vi har prioritert å få samlet museets historie i et 60 siders jubileumshefte som ble lansert under en markering i mai, og i juni åpnet vår jubileumsutstilling «Tangenkeramikk fra Stjørdal en del av Trønderkeramikkens historie» som skal vare ut september, sier Vesterkjær. Hun forteller at pottemakere var i sving gjennom hele 1800-tallet og mange av produktene har en karakteristisk svart glasur. Mye ble skipet nordover for salg, men vi har dessverre ikke klart å oppspore om noe av dette finnes i dag, selv om vi gikk ut med forespørsel i mange nordnorske aviser, sier hun. Det store prosjektet i disse dager er imidlertid avviklingen arkitektkonkurranse for Bergkunstmuseet som skal bygges i Stjørdal. Formidlingen av helleristninger i hele Nord-Trøndelag er allerede i god utvikling, og halve finansieringen er på plass. Antall besøkende har økt fra 3000 til 8000 på fem år, og i turistsesongen har de registrert at bergkunst har en økende interesse, med besøk av over 20 forskjellige nasjonaliteter. Lokalbefolkningen når vi hovedsakelig ved å avholde arrangementer. Museet på Værnes byr på flott uterom for Stjørdal med sin stemn i n g s f u l l e prestegårdshage med roser og gamle trær. Her ble det avholdt hageseminar i vår. Museet leier også ut til blant annet husflidslag, hagekvinnelag og Gammeltraktorens venner. Dette samarbeidet sammen med en meget aktiv og interessert venneforening opplever vi som gjensidig utviklende for kvaliteten på museet, sier museumsbestyreren. Stjørdal museum har investert mye arbeid i konsolideringsprosessen. Vi er nå en del av Stiklestadmuseene som om fatter Steinkjer, Stiklestad Levanger og Stjørdal. Det er inspirerende å heve blikket litt mer enn vi ofte gjør det har vi godt av alle sammen, avslutter Vesterkjær. (IAH)

4 VIL BYGGE ABM-SENTER PÅ BOMBEMÅL nyhet I lengre tid har det fore ligget planer om et større ABM-senter på Åker gård på Hamar, til tross for kjenn skap om at Forsvaret har virksomhet der. Statsbygg har ennå ikke skaffet seg juridisk ryggdekning for om byggeplanene er i strid med Haag-konven sjonen. Av: Inger Anne Hovland - Dette prosjektet går på skinner, og det skal bli spennende å få en rom- og funksjonsplan knyttet til senteret. Beliggenheten er fenomenal og tilgjengeligheten for folk er utmerket, sa kulturminister Trond Giske i følge Hamar Dagblad da han besøkte stedet i sommer i forbindelse med et mat-, måltid- og opplevelsessenter som også skal ligge på Åker gård. Planen er at Åker gård skal bli storstue for ABM, med statsarkiv, museumsarkiv, bibliotek og opplevelsessenter. Men under bakken ligger militære installasjoner som gjør stedet til legitimt bombemål. Dermed bryter planene med intensjonene i Haag-konvensjonen. Dette kom fram i NRK-programmet Detektor på NRK P2 i mai. Programposten hadde fått tilgang til dokumenter som viste at det lå en sambandsstasjon på stedet. Statsbygg har en 10 års leieavtale med Forsvaret, med mulighet for forlengelse i 10 år til, gikk det også fram. Til tross for Forsvarets tilstedeværelse, har planleggingen av Åker gård som nytt ABMsenter kommet langt. Et ABM-senter og et måltids- og opplevelsessenter skal stå klart om litt mer enn tre år. Statsbygg sitt bord Det er Miljøverndepartementet som ved Riksantikvaren ser til at Haagkonvensjonen overholdes. I NRKs programpost Detektor hevdet Statsbygg i mai at de ville ta kontakt med Riksantikvaren for å finne ut om Dette prosjektet går på skinner, sa kulturminister Giske da han besøkte Åker gård i juni. Kulturministeren fikk se restene av en kokegrop fra steinalderen. Foto: Jo Brenden, Hamar Dagblad. Haag-konvensjonen kunne være et hinder for planene på Åker gård. I slutten av juli hadde man ennå ikke tatt formell brevkontakt med Riksantikvaren. Stig Pettersen, fungerende direk- tør for Statsbygg, sier at de er klar over problemene, og at de vil rette en formell henvendelse til Riksantikvaren, men han vet ikke eksakt når. Informasjonssjef Hege Njaa Rygh i Statsbygg opplyser at det har vært 4 MUSEUMSNYTT

5 uformelle henvendelser til Riksantikvaren, og at man har snakket uformelt med Miljøverndepartementet og Forsvarsbygg, men det er ikke sendt et formelt brev med spørsmål om juridisk avklaring. Mjøs sier at man har fått antydet fra Riksanti - kvaren at det kan virke som om byggingen ikke strider med Haagkonvensjonen, men at dette ikke er formelt saksbehandlet. Hun sier at de vil oppsummere hvordan de skal forholde seg til konvensjonen i løpet av høsten, men vet ikke når de får en juridisk avklaring. I mens går arbeidet med å få ABMsenteret opp på bena videre. Ingen militære flytteplaner Cecilie Stang er fungerende statsarkivar på Hamar, og en av partene som skal inn på Åker gård. Vi har en helt nøytral holdning, og regner med at Statsbygg ordner dette. Vi var klar over at det kunne være forsvarsinstallasjoner her, men trodde Forsvaret skulle ut. Vi har imidlertid diskutert denne problemstillingen, og vurdert den opp mot det vi har i dag. Ved en eventuell krigssituasjon innebærer det også en fare å være lokalisert ved jernbane - linjen, slik vi er nå, sier Stang. Forsvarets Logistikk-organisasjon (FLO) har i dag en enhet fra FLO/IKT på Åker gård. Det er i dag ingen konkrete planer om at virksomheten skal flytte fra Åker gård. En eventuell beslutning om å flytte må tas av sjef for FLO, uttaler major og pressetalsmann Christian Øverli ved Forsvarsstaben. Ved et even - tuelt vedtak fra vernemyndighetene om at virksomheten må opphøre på stedet, så må dette behandles og sees opp mot blant annet kundekrav og kostnadsmessige forhold knyttet til at virksomheten må flytte og etablere seg på et nytt sted, uttaler han videre. (FLO/IKT leier av Forsvarsbygg, og er dermed kunde i denne saken. Red.anm.) Steinar Bjerkestrand er direktør ved stiftelsen Domkirkeodden, med Hed marksmuseet, Norsk Utvandrermuseum og Kirsten Flagstadmuseet. De er også en av partene som etter planen skal være representert på Åker gård, og sier at de har diskutert saken med Forsvarets nærvær på stedet. Forsvaret har også vært involvert i disse diskusjonene og kontakten har vært god, sier han. Han har forstått det dithen at Forsvaret har intensjoner om å flytte på sikt, men er innforstått med at det kan ta noen år før de får det til. På bakgrunn av dette, har han ingen problemer med å flytte til Åker gård. Liker det ikke I en mail uttaler Miljøverndepartementet at det er Statsbygg som er eier og byggherre og utleier som er ansvarlig for det som skjer i saken på Åker gård. Det må avklares gjennom den ordinære planprosessen om byggeprosjektet er i konflikt med Haagkonvensjonen. Informasjonsavdelingen sier at det ikke er naturlig at statsråden uttaler seg om denne saken. Politikere på Stortinget har imidlertid en oppfatning: - Jeg er skeptisk til at statsarkivet flytter inn. Ved et tenkt angrep vil historie forsvinne. Jeg synes ikke dette virker som en god løsning, sier Karin Woldseth (Frp) og tar høyde for at hun ikke har konkret kjennskap til hvordan arkivet oppbevarer dokumenter. Så lenge det er aktive militære installasjoner på stedet, bør vi ta oss i akt. Dessuten har vi forpliktelser knyttet til intensjonene i Haag-konvensjonen, sier hun. Trine Skei Grande (V) i Kultur - komiteen på Stortinget sier at de diskuterte liknende problemstillinger i Oslo da Forsvaret flyttet inn i Akers- - Så lenge det er aktive militære installasjoner på stedet, bør vi ta oss i akt, sier stortingspolitiker Karin Woldset (Frp) fra Kulturkomiteen. Foto: Frp hus Festning. Da ba man om at Forsvaret gjorde en vurdering av seg selv som bombemål på stedet i en even - tuell krigssituasjon. Her er det viktig at Forsvaret varsler fra om deres installasjoner er bombemål. I tilfelle installasjonene er bombemål, er det ikke ønskelig at man bryter Haagkonvensjonen, sier Skei Grande. Dette er Haagkonvensjonen av 1954: Haagkonvensjonen tar for seg vern av kulturminner i krig, og har betydning for bygninger som stiller ut kulturgjenstander, for eksempel museer og arkiver. Medlemsstatene skal også i fredstid arbeide for å redusere muligheten for krigsødeleggelser. Det kan for eksempel dreie seg om hvor militære anlegg skal plasseres i forhold til kulturarv. Konvensjonen dekker både «flyttbar» og «ikke flyttbar» kulturarv, som monumenter, arkeologiske kulturminner, kunstgjenstander, manuskripter, bøker og andre gjenstander eller samlinger av vitenskapelig, kunstnerisk eller historisk interesse og betydning. Kilde: Innlegg av Leif Pareli og Magne Barth i Dagbladet des. 2004, unesco.org MUSEUMSNYTT 5

6 VERDIFULL HVALSAMLING FOR - VITRER VED BERGEN MUSEUM En av verdens største samlinger av hvalskjeletter finnes utstilt ved Bergen Museum. Det er nå nødvendig med et krafttak for å forhindre at denne unike samlingen bokstavlig talt går i oppløsning. Tekst: Christina Holmefjord og Terje Lislevand aktuelt Midtre del av Hvalsalen slik den ser ut i dag. Foto: Bergen Museum. De fleste skjelettene er montert hengende fra taket i den såkalte hvalsalen, og utstillingen er et imponerende skue. I alt finnes det 22 komplette skjeletter og 3 kranier av 18 forskjellige hvalarter. Det største skjelettet er av en 24 meter lang blåhval som ble fanget på Finnmarks - kysten i Hvalskjelettene kom antagelig på plass i løpet av de første 30 årene etter at museet sto ferdig i På bilder fra rundt 1895, (over), ser vi at det henger en rekke skjeletter i taket, og utstillingens utforming har svært mange likhetstrekk med dagens (bilde til høyre). Mange av skjelettene ble samlet inn ved Skogsvåg og Bildøy utenfor Bergen, der folk har drevet hvalfangst i uminnelige tider ved å stenge av en bukt med nett etter at hvalene forvillet seg inn. Annet materiale kom inn fra fangstfeltene i nord, der den industrielle hvalfangsten var i rivende utvikling på slutten av 1800-tallet. ningen i stor grad har stått uendret siden den sto ferdig i Åpenbare bygningstekniske mangler i forhold til hva som kreves av moderne utstillingslokaler har gjort sitt til at hvalskjelettene gjennom årenes løp er påført store skader. Skadelige faktorer En rekke faktorer påvirker hvalskjelettene negativt, og vil over tid kunne bryte dem fullstendig ned. Alt beinmateriale opptar eller avgir vann avhengig av luftfuktigheten i rommet. Variasjoner i den relative luftfuktigheten fører til spenninger i beinvevet som kan utløse revner og sprekker. Ultrafiolett stråling fra dagslys og kunstige lyskilder er også skadelig for knoklene. Luftforurensning er et annet problem; byluft inneholder blant annet svoveldioksid, ammoniakk og støvpartikler. Når denne forurensningen setter seg på overflaten av knoklene, kan vi få dannet svovelsyre som starter en langsom nedbryting av både Midtre del av Hvalsalen fra omkring Foto: Bergen Museum Ut fra utstillingens alder er det ingen overraskelse at materialet nå viser alvorlige tegn på nedbrytning. I tillegg kommer at selve museumsbygorganiske og uorganiske bestanddeler i beinmaterialet. Dessuten kan mikroorganismer og ulike skadeinsekter som trives i fett- og støvlaget på knoklene bidra til nedbrytningen. Dagens hvalskjeletter er mørke av fett, støv og forurensing. Det er ikke installert riktig belysning og solskjerming i Hvalsalen, og fotokjemisk nedbrytning på grunn av direkte sollys har ført til store skader på flere av skjelettene. Det er heller ingen mulighet for å regulere inneklimaet, og store svingninger i temperatur og luftfuktighet har satt sine spor i det utstilte materialet. Hvalskjelettene viser derfor stort sett alle aktuelle typer av nedbrytning. Knoklene er delvis nedbrutt, bleket, delaminerte og oppsprukket. Hvalknokler er i ut - gangs punktet svært fete og vanskelige å rengjøre. Mange av de utstilte beinene har da også utsivende fett. De er dessuten skitne av støv og luftforurensing, noe vi spesielt ser på skjelettenes overside. Materialene som er brukt til monteringen er også flere steder påvirket av tidens tann, og dette gjør at montasjene i mange tilfeller er sviktende og ustabile. 6 MUSEUMSNYTT

7 Konservering og restaurering Alle de over 100 år gamle skjelettene er i dag i en dårlig forfatning, og det er helt avgjørende å få satt i gang en omfattende konservering og restaurering om vi ønsker å bevare hvalskjelettene for ettertiden. Særlig to av skjelettene er nå så nedbrutte at de bør konserveres snarest for å hindre at ytterligere beinmateriale går tapt. Boreprøver har dog vist at de fleste skjelettene fremdeles har en sterk indre struktur, selv om overflaten er nedbrutt. Det er altså ennå ikke for sent! Skjelettene er montert i taket ved hjelp av kraftige jernbolter og kjettinger. Det trengs spesialkompetanse for å vurdere om opphenget i taket og hovedboltene fra taket og ned, er i forsvarlig stand. Det er en forutsetning for sikkerheten til de besøkende at disse oppfyller dagens krav, da skjelettene er svært tunge. For eksempel antas skallen til blåhvalen alene å veie over to tonn! Vi må ha som mål å bevare knoklenes originalitet og samlingens kulturhistoriske verdi, uten å gå på kompromiss med naturhistorien. Knoklene bør derfor ikke utsettes for restaurering med mindre dette skjer som en helt nødvendig del av konserveringen. Rengjøring vil redusere den fotokjemiske nedbrytningen av beinoverflaten, og vil i høy grad hindre mikrobiell nedbrytning. Tykke fettog støvlag er vanskelig å bli kvitt, men rensing ved hjelp av etanol eller ammoniakk kan være en effektiv metode. Forsøk på enkelte ribbein viser dessuten at sandblåsing i kombinasjon med ammoniakk kan gi Bildet over og under: Hvalskjelettene er delaminerte og oppsprukne, de er støvete, har utsivende fett og sviktende monteringer. Foto: Bergen Museum. gode resultater. Uansett hvilken metode som velges vil dette arbeidet være svært tidkrevende. Hvalskjelettenes framtid Når skjelettene er renset og konservert, er det viktig å skjerme knoklene for de aktuelle nedbrytingsfaktorene. Målinger vi har utført i Hvalsalen viser at luftfuktigheten kan variere med hele 10% i løpet av noen få timer. Ideelt sett bør klimaet være så konstant som mulig, og følge International council of Museums' (ICOM) standard på 55% relativ luftfuktighet og o C lufttemperatur. Selv om vi aldri kan forvente at klimaet holdes helt konstant, kan mye gjøres for å bedre på situasjonen. De enkle glassrutene i vinduene kan skiftes ut med isolérglass. Montering av solfiltre og riktig belysning i utstillingen vil også bidra sterkt til å redusere nedbrytingen av skjelettene. Bymuseer vil alltid ha problemer med forurensing som avleires på ubeskyttede objekter. Det finnes ikke klimaanlegg på Bergen Museum, og i perioder er det nødvendig for publikum og ansatte å ha vinduene stående åpne. Det vil derfor være nødvendig med et årlig rengjøringsprogram for å fjerne forurensing og støv på knoklene. Knoklene bør dessuten med jevne mellomrom undersøkes for skader. Det er klart det vil kreves store ressurser både økonomisk og på personalsiden for å få gjennomført restaureringen. Men det haster å komme i gang med arbeidet! Hvalskjelettene ved Bergen Museum er bevaringsverdige av flere grunner. Rent vitenskapelig er samlingen unik ved at et stort mangfold av arter er representert, hvorav noen i dag er svært sjeldne og de fleste totalfredet. Et tilsvarende materiale ville derfor være svært vanskelig å skaffe til veie i dag. Utstillingen har dessuten en stor museumshistorisk verdi, og gir innblikk i de formidlingsmetoder som ble benyttet under museets første år. Skjelettene har i alle år vært et blikkfang der de henger lett synlige gjennom museets store vinduer ut mot Muséplass. Ved å bevare skjelettene bevarer vi også en del av Bergen Museums identitet og lange historie. MUSEUMSNYTT 7

8 TIL HOVEDSTADSMUSEET MED LAPTOP OG FIRE RINGPERMER Det er alt en god leder trenger, er jeg blitt fortalt, sier Vibeke Mohr. portrett Vibeke Mohrs framtidsvisjon er at museene kanskje skal tørre å stå litt i opplysningstidens tjeneste, prise det universelle, grunnlaget for demokratiet, for fellesskapet og slåss for dette. Tekst og foto: Liv H. Andreassen Vibeke Mohr har lagt elleve år ved Telemark Museum bak seg, og snakker helst og ivrig om Hovedstadsmuseet og framtiden. Har administrasjonen til det nykonsoliderte Hovedstadsmuseet nå kommet på plass? Jeg har sagt at jeg ikke skal sitte noe fast sted ennå, men gå rundt med en laptop fram til jul. En dag i uka på Teatermuseet, to dager på Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM) og to på Oslo Bymuseum. Fast plass fører til at jeg lett blir assosiert med den spesielle institusjonen og det vil jeg ikke. Så derfor har jeg bestilt en laptop. En god leder skal ikke ha mer enn fire ringpermer, har jeg blitt fortalt. Da trenger man kanskje ikke noen hylleplass heller? Hovedstadsmuseet kan vel betegnes som en slags «lillesøster» til Nasjonalmuseet som sannelig har visst å skape røre. Kan vi forvente enda flere provoserende utstillinger og heftige debatter i hovedstaden nå når du kommer? Ja, jeg synes at vi skal bidra til debatt, at Hovedstadsmuseet skal ha den ambisjonen. Jeg skal møte styrelederen i dag for jeg er opptatt av hva slags forventninger styret egentlig har til meg som leder av denne nye institusjonen. Da vil jo museets relasjon til omverdenen være en vesentlig sak å diskutere. For meg er det slik at museene skal bidra til debatt, men også til å bekrefte kulturen. For om vi ikke gidder å debattere, så er kultur industri. Jeg var åpen og ærlig på jobbintervjuet, prøvde å være litt dristig og sa at det beste ved meg, er at det skal ikke stå på gode ideer. Men spørsmålet er hva slags museum styret vil ha. Vil de ha et bekreftende lite andemuseum, eller et spenstig og originalt et? Det er en balansegang. Men Vibeke Mohr synes at det har gått for langt på Nasjonalmuseet, for det er en regel som heter «never change a winning team». Det var noen elementer der som man burde ha beholdt, nettopp fordi det var smart. Ha en permanens også i forandringens tid, mener hun. Vi må ha både permanens og forandring. Hvis alt blir forandring tror jeg ikke at det er sunt. Vi må kunne trekke pusten mens vi går, klare å puste litt med magen, men på Nasjonalmuseet har de forandret absolutt alt. Følgelig har Munch og Langaardsalene nå kommet tilbake igjen. Slik hun ser det, skal Sune Nordgren likevel ha absolutt all ære og honnør, for han har som en Henrik Ibsen satt alt på spissen, hvilket på sikt avføder mye bra, aller mest fordi det får oss til å reflektere. Uløste oppgaver i kø -Konsolideringsprosessen i Telemark har vært så tøff at det måtte inn en prosesspsykolog underveis. Det må derfor være befriende for deg å komme som leder til et allerede ferdigdekket konsolideringsbord? Ja, mens vi bare brukte seks måneder på å konsolidere oss i Telemark, har prosessen ved Hovedstadsmuseet strukket seg over tre år. Det har vært avstander underveis, men jeg har et inntrykk av at i hvert fall ledelsen ved de tre museene er omforent. Det ligger nå foran oss en omfattende prosess på å bygge en felles institusjon. Det verste er med andre ord over, men det gjenstår fortsatt mye. Hun mener også at det er behov for flere ansatte ved det nye Hovedstadsmuseet, for en masse uløste oppgaver står i kø. Det ligger etterslep i alle tre institusjonene, ikke minst i forvaltningen av Frogner Hovedgård. Vi må få gitt den et løft. Det er et fantastisk sted, men slitent. Og med tanke på hva Vibeke Mohr tidligere har fått til på Brekke Hovedgård ved Telemark Museum, går Frogner Hovedgård nå en lys tid i møte. Se bare på Teatermuseet, fortsetter hun ivrig, der er jeg overbevist om at det trengs et par nye stillinger bare for å få ryddet opp. Det ligger store oppgaver foran oss, og det kommer til å bli krevende. Men det nye Hovedstadsmuseet består likevel av tre svært ulike museer, så hun forventer ikke at samarbeidet vil gå 8 MUSEUMSNYTT

9 helt smertefritt. For når det skal fusjoneres, betyr det at hvert enkelt museum har muligheter til å få noe, men de må også avgi noe, og det er alltid vondt. Det tar dessuten litt tid før gevinsten blir åpenbar, så hun tror kanskje at museene først må gjennom en smertefull periode. En dialog er allerede i gang om viktigheten av å skape et rom hvor alle uenigheter kan legges på bordet. - Dette blir en prøve på om vi klarer å være dialoginstitusjon innad og ikke bare utad. Hvis ikke vi klarer det ene, så klarer vi heller ikke det andre. Derfor er det veldig viktig med slike tre- eller femårs planer, slik at alle skjønner at de får noe på lang sikt, hvilket ikke er mulig i løpet av bare ett år, påpekte jeg da vi hadde møte forleden. Stunt Vibeke Mohr kan videre fortelle at det ved åpningen av det nye Ibsenmuseet i mai ble gjort et stunt etter hennes hjerte. Agnes Moxnes på Kulturbeitet hadde et innslag med byråd Lae der han uttalte at det var en glimrende ide om Teatermuseet og Ibsenmuseet ble slått sammen slik at mannen og kunsten blir koblet til en enhet. Og da kunne vi forhåpentligvis få mer fokus på diktningen enn på personen, tissepotta og alle relikviene, for det viktigste er jo diktningen. Så hvis vi bare hadde kunnet koble Teatermuseet og leiligheten til Henrik Ibsen! Hun stråler bare ved tanken på en slik løsning. Dette utspillet kom egentlig litt på bakgrunn av at den godeste Olav Aaraas på et møte i Rådhuset tidligere har luftet ideen om at det kanskje er naturlig at Hovedstadsmuseet og Ibsenmuseet hørte sammen, siden det her er snakk om en leilighet i hovedstaden, forklarer hun. Så dette skal vi ta opp med Gro Balas, for Oslo kommune har ikke tatt overslag for en slik overdragelse, og kan ikke bare komme å be om å overta et fikst og ferdig Ibsenmuseum. Folkemuseet vil nok kreve en kompensasjon. Hun minner også om at direktør Olav Aaraas har gått ut og foreslått at Hovedstadsmuseet bør ligge i Middelalderbyen. Kanskje er det fordi at han selv ikke vil ha flyttet viking skipene dit? Dette er jo en smart strategi, for det er jo en fordel med vikingskipene «next door» til Norsk Folkemuseum, så derfor sa jeg til ham: Når du har meningers mot om hvor Hovedstadsmuseet bør ligge, så kan vel vi ha meninger om hvordan Folkemuseets Ibsenmuseum bør forvaltes og formidles. Noe han nikket og smilte anerkjennende til! Varslet nye runder - Hovedstadsmuseet søkte om en bevilgning på 9 millioner og fikk to og en halv men hvor langt kommer dere med en såpass beskjeden sum? - Lik harmonisering av lønn og et par prosjekter. Du får jo ikke noe nivåløft for en slik sum, så den burde vært ihvert fall på fem. Men er ikke dette også uttrykk for denne norske holdningen, at hovedstaden ikke skal være noe over, alle skal være ved siden? Så følgelig kunne man ikke gi noe mer til hovedstaden, fordi Nasjonalmuseet allerede hadde fått så mye penger. Det er jo viktig at vi i Hovedstadsmu- seet finner vår egen vri, og det må vi passe på, for her er mange tilbud, sier hun ettertenksomt. - Er du glad for at Munchmuseet ikke ble fraflyttet og ga plass til Hovedstadsmuseet? - Nå har jeg bestemt meg for ikke å gå i noen felle med å mene altfor mye på forhånd. Men jeg reflekterer som så, at du er nødt til å tenke arenaenes plass i organisasjonen. Det store spørsmålet er i hvilken grad du kan løsrive de ansatte fra arenaen, hva tjener man på det? Når de ansatte er i arenaen og ser sitt publikum, da skjer det noe. De får en større nærhet med brukerne. For hva skjer når du forflytter staben inn i et høyhus et eller annet sted? Jo, da får du administrasjon og byråkrati. Det er noe med størrelsen i museumsreformen som er problematisk. For du fjerner deg fra dem du er til for. Slike effektive kontorer og samlokaliseringer høres veldig bra ut, men du mister noe med det. Hun tar IKM på Grønnland som eksempel. Hit kommer brukergrupper som ellers ikke besøker norske museer. Publikumsundersøkelser forteller at innvandrere, flyktninger og andre etniske nordmenn ikke bruker kulturtilbudene, men til IKM går de. Hvor lurt er det å flytte da? Det vil jo være å klippe over navlestrengen. Hvis vi skal samlokaliseres slik som de har gjort på Nasjonalmuseet, har det sin pris. Så er det store spørsmålet: Hva skjer i så fall med Frogner Hovedgård, vil den forfalle fordi ingen tar vare på den? Hva skjer videre med politistasjonen på Grønland, eller med Oslos gamle rådhus? Vi er nødt til å ta det inn i diskusjonen i sin fulle bredde. Og hvor mye vil det koste å samlokalisere og fjerndrive arenaer? Vibeke Antoinette Mohr Født: i Oslo Sivil status: Gift. To barn Utdannelse 1985 Mag.art. etnologi, UiO. Avhandling: «Arbeidet til husflidens fremme » 1979 Historie grunnfag, UiO 1976 Kunsthistorie mellomfag, UiB Arbeidserfaring Museumsleder, Telemark Museum, Skien ( museumsrådgiver i NVE, Oslo) 1992 Prosjektleder, Ibsensatsing, Skien kommune Prosjektleder, Telemarkskanalens 100-årsjubileum, Telemark fylkeskommune. Listen over styre- og tillitsverv, utredninger, publikasjoner, kurs og videreutdanning er lang og allsidig. Nevnes kan verv som styreleder i Norges Husflidslag, Oslo 2004-dd og Fortids minneforeningen, Oslo Blant hennes utredninger og publikasjoner kan bl.a. nevnes Vår husflid. Oslo Kulturminnevernplan for Skien kommune. Skien Henrik Ibsens barndom og oppvekst i Skien. Henrik Ibsen Museum, Skien. Skien Vibeke Mohr har også kurs og videreutdanning i bl.a. Lederutviklingsprogram (LUPIM), FRAM-programmet (Innovasjon Norge), administrasjon og ledelse (KO) og saksbehandling (KO) MUSEUMSNYTT 9

10 Spørsmålene rundt Hovedstatsmuseets framtidige lokalisering er fortsatt ikke aktuelt, men det er varslet at det kommer nye runder, opplyser den nye direktøren. blir en sur kløe for dem, men at det er noe kommunen går inn for, at de ser en mulighet som er bra for byen og innbyggerne, og et museum er et av profileringen av hovedstaden. Hun håper derfor å få en positiv dialog med Lise Mjøs som er leder for kommunens kunstsamlinger i Oslo. Hvordan kan vi samkjøre til et visst punkt, slik at museene blir en slagkraftig ressurs for byens utvikling, og ikke minst reiselivet som er det store pluss, siden vi som hovedstad får turistene hit? Sier en alltid like ide- og initiativrik Vibeke Mohr. Hun har med årene skaffet seg et ry som både ukonvensjonell og provoserende museumsleder, stadig ute etter å få i gang en engasjerende dialog med publikum. Du har kanskje allerede noen planer og ideer for kontroversielle utstillinger? Nei, egentlig har jeg ikke det, for det er fagfolk på disse museene som skal være kreative. Som leder skal jeg bistå og inspirere. På institusjonen jeg kommer fra, var det nødvendig med en kreativ motor, men her er det mange flinke fagfolk og jeg ser hvordan disse museene til nå har vært drevet med stor kreativitet. Blant annet er de i gang med en hot-spot på rusmisbruk, et tema jeg også er sterkt opptatt av. Hot-spoten som kommer i løpet av august, er et samarbeid mellom IKM, Oslo Bymuseum og Høyskolen i Oslo, forteller hun. Jeg er i en situasjon hvor jeg er påtroppende, og må være ydmyk overfor det jeg kommer til. Så kan man heller gå litt sterkere ut etter hvert som en skjønner hvor landet ligger. Nå har jeg bestemt meg for ikke å gå i noen felle med å mene altfor mye på forhånd, sier Vibeke Mohr om det «nyplantede» Hovedstadsmuseet. 10 MUSEUMSNYTT Ikke bare en sur kløe Aktuelt er imidlertid Oslo kommunes forhold til sine museer og samlinger. De ville jo ikke ta imot Ibsensamlingen, og Stenersen- samlingen var et smertebarn i årevis. Oslo kommune har vel hvilt litt selvtilfreds på det å være hovedstad på et eller annet vis? konkluderer Vibeke Mohr. - Skal du forsøke å få dem ut av hvilen? Hun trekker litt på svaret. Jeg tror at det er viktig at Oslo kommune vil noe bevisst med museene sine. At det ikke bare «En glimrende ide om Teatermuseet og Ibsenmusee t blir slått sammen, slik at mannen og kunsten blir koblet til en enhet» Ha all kritikk for Hva skjer videre med den lenge planlagte og utsatte Quislingutstillingen ved Telemark Museum, nå når du har sluttet som direktør? Det vet jeg ikke, men styret har vedtatt utstillingen i 2007, og da skal det veldig gode grunner til at man ikke tar den. For nettsiden er alt på plass, og det var avgjørende for meg, for den og utstillingen henger sammen. Hun ler hjertelig på spørsmålet om hun etter sine mange og smertefulle erfaringer med konsolidering over kommunegrensene, fremdeles har noe positivt å si om museumsreformen? Et større faglig fellesskap er utvilsomt bra, og realiteten i distriktene er jo en til to stillinger, og det blir det ikke bra museum av. Erfaringen fra Telemark Museum er at de konsoliderte synes at det var en velsignelse å ha noen å diskutere med, å ha fått et faglig fellesskap. Videre mener hun at reformen er god på papiret, og har noen klare gode aspekter, men at den ikke har gått nok i dybden. Jeg tror at det bare er en ting som nytter, og det er å ta tiden til hjelp. Du må ikke ha et styre som presser på, men som gir deg den nødvendige tiden du trenger som leder for å skape en institusjon som henger sammen. For meg er det som med et brød. Du må både være bindemiddel og gjær som leder. Å være gjær handler ikke bare om å motivere, men også å legge til rette. Store konsolideringsenheter gjør henne imidlertid betenkt. Hva er det som oppnåes med det? Få mer kontroll og styring over de som jobber? Men museene er jo kompetansebedrifter hvor kontroll og styring ikke er noe poeng. I motsetning til industrien, skal ikke kompetansebedrifter kontrollere alt de ansatte gjør. Det er viktig at de har stor frihet, men det er klart at stuer du dem sammen i ett hus, kan du få kontroll. Og gir du dem munnkurv i tillegg, så får du sannelig kontroll, men så blir det kanskje mindre kreativitet. Tror nå jeg i alle fall! Da virker ikke organisasjonen med, men mot. Vibeke Mohr tror videre at det har vært for lite fokus på konfliktområdet mellom bedriftshensyn på den ene siden, museet som institusjon og bedrift, og politikken på den andre siden, og kanskje økonomi på den tredje.

11 For Telemark Museum var fylkeskommunen et problematisk ledd med sitt ønske om at alle museene skulle med. Politiske føringer kolliderte med ønsket til museets styre om å skape en sunn bedrift med en rimelig grei økonomi. Da snakker jeg ikke om blårusstenkning, men at Telemark Museum skulle bli enda verre stilt ved å ta inn museer som var dårlig drevet, og der stilte vi ganske mange krav. Og her var ABMutvikling ikke gode. De snakket fylkeskommunen etter munnen, og sa til oss at de bare forholdt seg til den. ABMutvikling valgte glatt å se bort fra alle bedriftsmessige hensyn, og det synes jeg ABM- utvikling skal ha kritikk for. Man får ikke til utvikling hvis det ikke ligger en sunn bedrift til grunn, eksempelvis at lønnsmidler står i et ri - melig forhold til produksjonsmidler. Den flytende modernitet Vibeke Mohr er opptatt av politisk teori som hun har fordypet seg mye i, for å skjønne hvordan museet skal virke i samfunnet. Hun har følt det som helt nødvendig å sette seg inn i hva som preger vår tids tenkning. - Vi trenger å jobbe veldig seriøst, og jeg tror vi skal hente inn universitetsfolk som kan få oss til å reflektere rundt forholdet opplysningtid og romantikk. «ABM- utvikling valgte glatt å se bort fra alle Telemark Museums bedriftsmessige hensyn, og det skal de ha all kritikk for» Ifølge henne er det dette vi sliter med i postmodernismen, at romantikken har kommet tilbake. Vi må bli klar over hva som rører seg både av filosofiske og politisk teori i samfunnet i dag. Hvis vi kan mye om dette, så har vi et godt grunnlag for å velge riktig. For jeg tror at kravet til fleksibilitet, endring og omstilling, noe Zygmunt Bauman kaller «den flytende modernitet», er usunt. Kanskje skal museene være noe som holder fast? Kanskje skal vi tørre å stå i gjennom et løp hvor vi blir kalt voktere? Fordi vi ikke henger med i alle trender. Vibeke Mohr får uforstyrret filosofere videre om at vi nå lever i individualismens tidsalder. På alle meningsmålinger ser en at det er individet som nå gjelder. Å delta i fellesskapet, slåss for noen felles verdier, kanskje er det dette som er museenes oppgave? Kanskje museene skal henge det tydeligere på veggen, å være et alternativ til individualismen i vår tid? Og da er vi ifølge Vibeke Mohr litt tilbake til opplysningstiden. Så kanskje museene skulle tørre å stå litt i opplysningstidens idealer, prise det universelle, grunnlaget for demokratiet, for fellesskapet og slåss for dette? Er en framtidsvisjon hun avslutter med. MUSEUMSNYTT 11

12 aktuelt SÅ SAMLES VI PÅ DORA Trønderpolitikerne vil bygge et kraft senter for kultur i ubåtbunkeren Dora, men det er skjær i sjøen. Kultursenteret på Dora kan bli lagt like ved Svartlamon, som etter lang kamp mot riving ble regulert til byøkologisk forsøksområde i Av: Inger Anne Hovland Guggenheim til Dora! Bilbao! Sydney! Sjeldent store ord er blitt brukt om det som trønderpolitikerne håper skal bli Trøndelags nye «kraftsenter for kultur» i Trondheim. Vi tenker stort, så får vi heller moderere oss etter hvert, sier fylkesordfører Tore Sandvik langt fra nøkternt. Store internasjonale fond og større arkitektfirmaer, som Snøhetta, kan vente seg å bli bedre kjent med Dora-prosjektet i årene framover, for nå ønsker politikerne at den tidligere ubåtbunkeren skal bli landets største ABM-senter og et samlingspunkt for nesten alt innen kulturliv i regionen. Historien Dora består egentlig av to store bygninger og en fyringsbunker. Bunkeren fungerte som verksted og base for den nordlige tyske ubåtflåten fra 1941 til Etter krigen bød Trondheim kommune 1 krone for Dora, men et privat Ubåtbunkeren Dora slik den står i dag. firma bød mer. I dag er Dora eid av Dora A/S. I fjor søkte Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune i fellesskap om midler til å utvikle et ABM-senter på Dora. Fram mot 2014 skulle det utvikles et såkalt «kulturelt kraftsenter» her. Statsarkivet i Trondheim vil innen 2007 ha flyttet all virksomheten sin hit. Flere museer har dessuten allerede etablert deler av magasinene sine på Dora. Andre kulturinstitusjoner er i ferd med å inngå avtaler, eller har planer om å leie arealer i bygningen. Sør-Trøndelag fylkekommune har sogar signalisert til museene at all framtidig magasinutvikling bør skje på Dora. Dersom en kan få til en konsolidering av museumsvirksomheten på kunstområdet i Trondheim, kan en se for seg en framtidig utvikling for museene på Dora, går det fram av søknadspapirene. Det ble ingen buklanding: En god ide, gode søknader og dyktig lobby-arbeid har båret frukter: I løpet av kort tid har Trøndelag fått rockemuseum og fire millioner til å mulighetsstudere et større ABM-senter på Dora. I tillegg har fylkeskommunen bidratt med fire millioner. Guggenheim kan bli en realitet, og Dora et flaggskip for ABMprosjektet og museumsreformen. Men det er skjær i sjøen. Men så foren eder, da! Aase Sætran er kommunalråd for Arbeiderpartiet i Trondheim. Kommunen har vært med på å flytte Byarkivet inn i Dora. I tillegg har de posttjeneste og grafisk senter der, og Statsarkivet flytter inn til høsten. I Trondheim kommunes handlingsplan for kunst er et av målene å etablere en kunsthall for samtidskunst på Dora, forteller Sætran. Kunsthallen skal være tilgjengelig for regionens kunstnere og kunstnere fra andre land. En del av Doravisjonen er å få til et felles sted der man kan samle alle kulturuttrykk. Vi ser for oss at stedet, med arkiv, magasin og 12 MUSEUMSNYTT

13 felles konserveringsmuligheter, skal være tilgjengelig for forskning og formidling til alle besøkende. Ennå er det bare et lager, men slik vil det ikke alltid være, sier hun. Er det plass nok til alle visjonene? Ja. Men vi er avhengige av at det blir framdrift i konsolideringsprosessen for å komme videre. Museene må innse at et slikt samarbeid vil bety et løft for hele regionen, sier hun. Axel Christophersen, museumsdirektør og professor ved NTNU deler betraktningene sine om konsolideringsprosessen med Adresseavisens lesere i februar. Han observerer at kunstnermiljøet ønsker at museene skal være mer aktive for å utvikle kunstlivet i regionen. Han observerer at lokalmuseer ser nødvendigheten av mer samarbeid og at sentrale politikere har fått øynene opp for at museer ikke bare er salderingsposter. Dora åpner nå sine gigantiske porter for ABM og museal virksomhet, men det forutsetter at museene er villige til å Dora-visjonen: Arkiv Kunsthall Opplevelsessenter for musikk Magasin Forskningssted Mulige Parter/ Interessenter: Dora A/S eierselskap for Dora 1 Statsarkivet i Trondheim Vitenskapsmuseet, NTNU Trondheim byarkiv Interkommunalt arkiv IKA Nidarosdomen restaurerings arbeider Ringve Museum Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Trondheim kunstmuseum Rustkammeret, Forsvarsmuseet Trøndelag Folkemuseum Orkla Industrimuseum Rørosmuseet Museet Kystens Arv Kystmuseet i Sør-Trøndelag med Norsk havbruksmuseum Sør-Trøndelag fylkesbibliotek Trondheim folkebibliotek Trøndelag teater Kilde: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling oppgi noe av suvereniteten sin for å nå mål som hver av dem ikke kan greie alene. Fylkesordfører Tore Sandvik er ikke nådig mot mu seer og mangelen på framdrift i konsolideringsprosessen. Han behøver gulrotpengene som en eventuell konsolidering kan gi, han behøver effektiviserings - gevinsten på driftssiden. Dette er penger han må ha for å virke - liggjøre Dora, til gavn for museene på lengre sikt. Jeg etterlyser stren - gere sanksjoner mot museer som er motvillige til å la seg konsolidere, sier han. Men i arbeidet med å få museene til å slå seg sammen, føler de seg maktesløse: - Vi truer, men de får penger likevel! sier han. Han mener at ABMutvikling må ster- kere på banen, og vise at de har makt til å tvinge de motvillige trøndermuseene sammen. Ringve musikkhistoriske mu - seum har forsøkt å være pådrivere for konsolidering, og direktør Peter Andreas Kjeldsberg deler frustrasjonen over manglende framdrift i prosessen, men mener at ABMutvikling har gjort det de har kunnet. Jeg tror heller det dreier seg om mangel på vilje, at vi har forskjellig Jeg etterlyser strengere sanksjoner mot museer som er motvillige til å la seg konsolidere, sier fylkesordfører i Sør- Trøndelag Tore Sandvik. Foto: STFK / Siri Nordberg Malvik innstilling og ulikt modus i denne saken, men tenk hva vi hadde hatt å tjene; sikringsrutiner, felles standardisering av administrative rutiner, generell faglig utvikling, felles konserveringsmiljø, sponsortilnærming, IKT-tjenester. Det er tusenvis av ting vi kunne samarbeidet om! sier Kjeldsberg. Hva synes du om Dora-visjonen? Jeg er avventende, men samtidig positiv til at vi her har en kultursak som virkelig engasjerer politikerne. Det er bra! svarer han. Har få maktmidler - Både Kulturdepartementet, kommunen og fylkeskommunen har gitt klare signaler om at det bør føres en mer aktiv konsolideringsprosess blant museene i Sør-Trøndelag. ABM-utvikling deler denne oppfatningen, men vi har ingen maktmidler, sier Jon Birger Østby, direktør for ABM-utvikling. Maktmidlene ligger eventuelt i departementet, fylkeskommunen og kommunen som bevilger driftstilskudd til disse museene. Vi gir råd til Kulturdepartementet om hvilke museer som bør få del i økningen av de statlige midlene som legges inn i museumsreformen, og her anbefaler vi klart de museene som deltar aktivt i prosessen. Vi har ellers tatt initiativ til en ny runde i denne saken. Det skal holdes et møte 1. september, og så gjenstår det å se om vi kan komme noe lenger da.., sier han videre. Hvorfor tror du konsolideringsprosessen har gått sent i Sør- Trøndelag? Her ble det gjennomført en omfattende prosess i forkant av museumsreformen, basert på signalene som lå i Velureutvalget. Så kom ABM-meldingen og museumsreformen med en annen modell, og jeg har forståelse for at man da ikke straks tok fatt på en ny organiseringsrunde. Men i dag henger vel saken først og fremst på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, og jeg har vanskelig for å se gode løsninger uten at dette museet er involvert, sier han. MUSEUMSNYTT 13

14 ROCK PÅ RINGVE UAVKLART Stortinget gikk for Trøndelagsalternativet, og la rockemuseet til Midt-Norge. Dermed er man kommet et steg nærmere en realisering av visjonen Dora. Men hva skal skje på Ringve? Ringve museum har lenge vært med i debatten om rockemuseum til Trondheim og Dora-prosjektet. I innstillingen fra ABMutvikling gikk man inn for at rockemuseet skulle integreres i Ringve musikkhistoriske museum. Da revidert budsjett kom, het det at rockemuseet skulle forankres i Ringve museum. Det er ennå uklart om lederen for rockemuseet skal rapportere til Ringve. Kulturdepartementet har ansatt Arvid Esperø i ettårig engasjement for å utrede prosjektet Opplevelsessenter for norsk rock og populærmusikk i Trondheim. Esperø skal ha sin base på Ringve og vil gå inn i vår stab dette året, sier Peter Andreas Kjeldsberg. Våre innspill til ham vil være med utgangspunkt i vår kompetanse, nemlig formidling av musikk, produksjon av utstillinger og bevaring, sier han og legger til at det har aldri vært aktuelt å legge senteret til selve Ringve. Men som landets eneste spesialmuseum for musikk mener vi selvsagt at vår rolle bør være helt sentral. Ringve museum har i tre år jobbet med planer for utvidelse av museet. Ringve kan ikke lenger stagnere i egen utvikling når det gjelder muligheter for skiftende utstillinger og bedre publikumsatkomst. Planene går nå videre til et forprosjekt med støtte fra Norsk kulturråd, sier han. Trønderrock i Namsos Tanken er at rockemuseet skal ha forgreininger til Namsos, med et bransjesenter for utdanning og næringsvirksomhet innen kulturyrker. Her kommer det til å skje mye, sier Terje Tranaas, daglig leder i Rock City A/S. Vi skal være med å utvikle støtteapparatet bak opplevelsesindustrien, det kan være folk som for eksempel har med transport, management eller digitale medier å gjøre. Dessuten skal trønderrockmuseet ligge i Namsos. Dersom det blir et nettverk for opplevelsesbaserte museer, er det naturlig at Namsos spiller en ledende rolle, mener han. Tradisjonelt har opplevelsesindu - strien i Norge manglet et skikkelig profesjonelt fagmiljø, og dette skal Namsos bidra til å bøte på. Vi må bli flinkere til å håndtere businessbiten, og denne utdanningen bør ha en akademisk forankring. En av årsakene til at ikke den norske opplevelsesindustrien hevder seg bedre internasjonalt tror han er mangel på strukturer for profesjonalisering av virksomheten, men dette skal nå bli bedre. REGIONER SOM IDENTITETSBÆRERE Da rockemuseet ble kuppet av trønderne, sto ikke jubelen høyt i taket i de mer folketette områdene på østlandet. En musikk-journalist i Dagbladet sa han aldri mer ville stemme Arbeiderpartiet etter dette, for Trøndelag er periferi. Han kunne for eksempel aldri tenke seg å dra til Bodø for å gå på Norsk Luftfartsmuseum, for de besøkende er å finne her, i hovedstaden, mente journalisten. Fylkesordfører Sandvik mener ikke det er et problem at et så stort prosjekt som Dora får tilholdssted i Trondheim. Vi har et tilstrekkelig besøkspotensiale for rockemuseet her. En videreutvikling av Dora, med satsing på trønderkunsten, vil for eksempel dra nytte av at Hurtigruta har kai like i nærheten, med alle sine hundretusener turister. Når det gjelder satsingen på bildekunst til Dora, mener han tiden er overmoden. Store kunstnere som Inger Sitter, Håkon Bleken, Håkon Gullvåg, Jakob Weidemann, Nils Aas, Kjell Erik Killi Olsen, Hannah Ryggen og Jens Johannesen har sine røtter i Trøndelag. Nesten ingen vet at vi har en Hannah Ryggen-utstilling, det er en godt Doras nærmeste nabo, Svartlamon. Veggmaleri av Håkon Bleken og Håkon Gullvåg, malt på 90-tallet for å unngå riving. 14 MUSEUMSNYTT

15 bevart hemmelighet. Disse kunstnerne behøver å bli gjort bedre tilgjengelig, sier han. Støtter kulturregionalisering Som fylkesordfører er han på linje med det som kom fram i rapporten «Sterke regioner: Premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsreform.» Her går man inn for en regionalisering av ABM-sektoren, med større fylkeskommunal makt over kultursektoren. Frykter du ikke at dette kan føre til en fragmentert kulturpolitikk? Jeg tror forvaltningsreformen kan gi oss flere virkemidler i kulturpolitikken. Sentrale myndigheter i Oslo tenker for sektorvis på kultur. Regionalt har vi mulighet til å tenke mer helhetlig, for eksempel på hvordan kunst og kultur kan gjøres til en del av alle samfunnsområder, tiltrekke talenter og bidra til samfunnsutvikling. Regionalisering kan føre til mer effektivitet, sentrale myndigheter i Oslo greier ikke å holde tritt med vår kunnskap om det lokale. Likevel føler vi at vi av og til møtes med elitistisk arroganse. Regionalisering er demokratisering, mener Sandvik. I stadig større grad vil det vokse fram en kulturell identitet basert på det regionale. Jo mer vi påvirkes fra det internasjonale, dess mer bevisst blir vi vår egenart. Vi tror på regioner som identitetsbærere, sier Sandvik. Generalsekretær i Museumsforbundet Tron Wigeland Nilsen er på sin side skeptisk til økt regionalisering av kulturpolitikken: Kunsten og kulturen er grenseoverskridende i sitt vesen og følger ikke regionsgrensene. Norge er et langstrakt land med bare fire og en halv millioner innbyggere, og kulturlivet er avhengig av et visst publikums- og befolkningsgrunnlag. Vi har fortsatt behov for en helhetlig, nasjonal kunst-og kulturpolitikk, initiert av staten, og vi må unngå å rasere dagens struktur, slik at kunst og kultur hovedsakelig får regionale perspektiver. Når det er sagt, synes jeg at Doraprosjektet er et veldig spennende prosjekt, som fortjener plass nettopp på statsbudsjettet, sier han. Nordenfjeldske ser på Dora først og fremst som et tillegg til de institusjonene som allerede er. DET HANDLER IKKE OM VRANGVILJE Nordenfjeldske kunstindustrimuseum er ett av museene som ikke har lagt seg i konsolideringsfolden ennå. Årsaken er ikke vrangvilje, men tro på at de kan få mer ut av ressursene sine på andre måter, sier fungerende direktør Bente Hofstad. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum samarbeider for tiden med Ørland kommune om et Hannah Ryggen-senter. De har ansvar for den museale delen av driften ved Austrått-borgen og Stiftsgården (sammen Statsbygg, og mener at de har for liten administrasjon til å greie konsolideringen med Trondheimsmuseene i tillegg. Bente Hofstad mener at man ikke kan beskylde trøndermuseene for å være sinker i konsolideringsprosessen: I Trøndelag hadde vi en konsolideringsprosess tidligere, det er blant annet derfor vi sitter med medforvaltningen av den museale delen av Austrått og Stiftsgården. Vi har også sendt inn et forslag til samarbeidsmodell sammen med tre av de andre store museene i Trondheim, men har ikke fått svar, sier Hofstad. Hun frykter ikke at midler skal bli inndratt, men er innforstått med at de kan gå glipp av budsjettmessig økning. Hvordan stiller du deg til Dora-visjonen? Vi vil gjerne delta i prosjektet kunsthall på Dora og vi ønsker magasinplass der. Når det gjelder tekstiler og møbler, ser det ikke ut til å være klimaforhold til dette på Dora. Vi ser på Dora først og fremst som et tillegg til de institusjonene som allerede er her. Selv er vi lokalisert midt i byen, og eier vårt eget hus. Vi har en museumsbutikk som går bra, og som er viktig for kunsthåndverkerne. Denne butikken kan få problemer med å drive like lønnsomt på Dora, sier hun. MUSEUMSNYTT 15

16 Falstadsenteret: KONSOLIDERING GIR UTYDELIG INTERNASJONAL PROFIL Falstadsenteret som for noen år siden fikk stor oppmerksomhet i museumskretser for sitt BRUDDprosjekt står i dag i fare for å miste bevilgningen til museumsdriften. Bakgrunnen er manglende vilje til konsolidering med Stiklestadmuseene. Falstadsenteret har valgt å stå utenfor konsolideringsprosessen med de føringene som muse - ums reformen har fast lagt. Kravet fra ABMutvikling er at dersom bevilgningen skal opprettholdes etter 2007, må senteret konsolideres med Stiklestadmuseene. Dette er uaktuelt i en en viktig oppbyggingsfase, sier direktør Tone Jørstad. Falstadsenteret deltar i nettverk med flere tilsvarende minnesteder i Europa; institusjoner og mu - seer etablert på levninger etter leirene blant annet i Sachsenhausen, Auschwitz, Neuengamme og Ra - vens bruck. I dette samarbeidet er det viktig at Falstadsenteret framstår som en egen institusjon med en tydelig profil, sier Tone Jørstad. Hun sier videre at det tematisk sett er mer naturlig for dem å utvikle et samarbeid med Holocaustsenteret og Fredsprissenteret i Oslo, Arkivet i Kristiansand og Rikspolitisk senter på Eidsvoll. Vi ser selvsagt også mange muligheter for samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter, og er i dialog for å få til en samarbeidsavtale. Vi mener imidlertid at tiden ikke er moden for en regional organisatorisk sammenslåing, og det er beklagelig at Kulturdepartemenetet og ABMutvikling ikke respekterer vårt syn, avslutter hun. Falstadsenterets nye museumsutstilling skal være ferdig til den offisielle åpningen av senteret 7. oktober. Utstillingens hovedtema er krigens fangehistorie og menneskerettighetene. Foto: Falstadsenteret. FYLKESKOMMUNEN HAR BALLEN Jon Birger Østby presiserer at det er Kulturdepartementet og Stortinget som setter krav i budsjettet, mens ABM-utvikling gir råd. Det er riktig at den posten i Statsbudsjettet som forvaltes av ABMutvikling til museer som har stått utenfor konsolideringsprosessene, opphører fra årsskiftet. Jeg forventer at disse midlene fra 2007 blir lagt til andre museer i de respektive vertsfylkene. Men hvis fylkeskommunene ønsker å ta over det statlige driftstilskuddet til noen av disse museene, vil de eventuelt også kunne vurdere å justere sine tilskudd til de konsoliderte enhetene, under forutsetning av at statens ikke overskrider 60 prosent av de samlede driftstilskuddene, sier Jon Birger Østby, direktør for ABMutvikling. Falstadsenteret er under etablering som nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Senteret overtok Falstadbygningen i år. Staten har renovert bygningen for 70 millioner kroner, og driften finansieres hovedsakelig ved bevilgninger på vel 9 millioner fra Jon Birger Østby, direktør for ABMutvikling Kunn skaps departementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Kulturdepartementet bidrar med omtrent kroner til mu - seums driften. 16 MUSEUMSNYTT

17 - JUSTISMORD PÅ KVINNER ER IKKE NOE Å KOMMERSIALISERE For tredje år på rad ble det avholdt heksekonferanse i Vardø denne sommeren. Uetisk å kommersialisere kvinneforfølgelsen på 1600-tallet, sier Ole Lindhardsen ved Vardø museum. Tekst: Inger Anne Hovland Årets heksekonferanse gikk av stabelen 30. juni til 2. juli i år, og skaffet Vardø presseomtale i mediekanaler som spant fra Aftenposten til China Daily. Vardø kommune har da også gitt plass til Hexeria på sitt nettsted. Årets tema var «Hekseprosessene i europeisk perspektiv», og i følge nettsiden tok konferansen også i år mål av seg til være «både faglig og populistisk, kontroversiell og nytenkende, modig og sterk den skal være i «heksenes ånd», står det. Vi liker det ikke, sier Ole Lindhardsen, faglig leder ved Vardømu - seene. Han sammenlikner kommersialiseringen av hekseprosessen med henrettelsene under 2. verdenskrig: De fleste har en etisk ryggmargsrefleks knyttet til det morbide ved et slikt prosjekt, men når det gjelder kommersialiseringen av kvinneforfølgelse, virker det som den etiske vurderingsevnen er koblet fra, mener Lindhardsen. Han er kritisk til at deltakere identifiserer seg med hekserollen på en måte som bidrar til vitenskaplig uklarhet omkring hvem disse forfulgte egentlig var. Hekseprosessen kom som en motebølge til Norge på 1600-tallet. Det dreide seg om en teologisk virksomhet spesielt aktiv i Finnmark. Jo nærmere man befant seg Vardø, dess farligere var det å være kvinne, forklarer Lindhardsen. Han mener at hangen til å identifisere heksebegrepet med trolldom og kosteskaft er sterk, og at folks overtro fremdeles har en sterk stilling. Noe av forklaringen tilskriver han uvitenskapligheten hos 70-tallets feministbevegelse, der mange kvinner identifiserte seg med heksene, uten at de markerte klar avstand til all overtroen som var knyttet til kvinneforfølgelsen i middelalderen. Det er nesten umulig å komme dette til livs, sier han oppgitt. ønsker å opplyse Kjersti Schancke, leder ved Varanger samiske museum, har aldri vært på Heksekonferansen, men synes det er spennende at de legger vekt på å trekke paralleller til vår tid. På den andre siden synes hun det er smakløst å lage souvenirer av heksefigurer på kosteskaft. I en kommentar til at Vardø kommune legger Heksekonferansen ut på sitt nettsted, sier hun: Reiseliv dreier seg om så mangt. At Vardø blir et sted der man drar for å bli kjent med denne delen av historien er greit. Historien skal jo fortelles, ikke forties, sier hun. Men hvis Steilneset i Vardø var gjerne det siste de forfulgte så før de ble innhentet av flammene. Bildet er tatt av Wivi-Ann Wells og Andrew Wing som har spesialisert seg på å ta bilder av europeiske rettersteder. På denne måten ble dansk-norske ofre for kvinneforfølgelsene brent. Anne Hendrichs henrettelse i Amsterdam Stikk av Jean Luyken fortellingen om hekseprosessen blir ren underholdningsindustri, blir det ubehagelig. Jeg regner med at dette også diskuteres i forbindelse med formidlingen omkring Holocaust. Man bør trå varsom, avslutter hun. Heksekonferansen nuf er et datterselskap av Witch Conference ltd. Arnt Th. Johansen, koordinator, mener de holder høy faglighet, og at konferansen har en etisk dimensjon ved at den også dreier seg om overgrep mot menneskerettighetene. Vi opplever mye synsing om det vi driver med, men det vi egentlig gjør er å bringe til torgs forskningen som foregår, opplyse og prøve å forhindre gjentakelse. I starten hadde vi publikummere som trodde på trolldom, men de skjønte etter hvert at de ikke var i målgruppen, og forsvant, sier Johansen. MUSEUMSNYTT 17

18 HOMODYR TIL HEFTIG DEBATT Disse to hanendene som holder til i en park i Malmø har vært sammen i tre år ifølge parkens fugleansvarlige. «Mot naturens orden?» Langt ifra. Homoseksualiteten blomstrer blant dyr. I midten av oktober åpner Naturhistorisk Museum i Oslo en utstilling som luker ut mange myter, vrangforestillinger og antatte kunnskaper vi har om dyrs seksuelle legning. Tekst: Liv H. Andreassen Kan naturhistorie være kontroversiell? spurte vi oss selv og kom opp med ideen til denne utstillingen som ABM-utvikling har sponset med kroner i Brudd- midler, forteller prosjektleder Geir Søli. Sammen med utstillingsdesigner Anne Hermansen og tekstforfatter Petter Bøckman utgjør han trekløveret som står bak en av årets sikkert mest kontroversielle utstillinger. Deler av kristenfolket har allerede korset seg mot utstillingen. I Haugesunds Avis gikk en pastor ut og skrev at «denne Bøckman ville brenne i helvete», mens en opprørt pinsepastor Jan-Aage Torp beklaget til TV2's nettavis at skattebetalernes penger ble brukt til en utstilling som skal legitimere homo seksualitet gjennom å vise hva som skjer i dyreverdenen. I stedet foreslår pastoren å bruke midlene til å hjelpe dyrene med denne «pervertering eller skjevhet», men dette ville innebære et heller Utstillingen ønsker å avlive en del myter om «det naturlige», og vise det store seksuelle spennet i dyreriket omfattende kureringsarbeid, for forskning har påvist homoseksualitet hos femten hundre arter. Andelen homoseksualitet blant disse varierer fra et par prosent og oppover til rosenkakadu som innehar rekorden med 40 %! Også de søte småfuglene da Bønder har visst dette lenge. Dyrene har mye rart for seg rent seksuelt, og nå har vitenskapen kommet etter og fått seg mange overraskelser i løpet av de tyve siste årene. Forskning på dvergsjimpansene, våre nærmeste slektninger i dyreriket, viser at hele arten er bifil, og de nyter sex i alle tenkelig varianter. Selv småfuglene, som har vært ansett som de rene dydsmønstre, tar seg stadig utuktige turer over til naboreirene, og meisene er verst. Og hvem visste at væren langt fra hadde så varme seksuelle følelser for saueflokken sin som antatt, men foretrekker mannlige partnere framfor befruktningsjobben sin. Så derfor har vi kalt utstillingen «Mot naturens orden?», for hvordan kan homoseksualitet blant mennesker være imot naturens orden når den er så sterkt utbredt i dyreriket, spør prosjektleder Søli. Fram på bordet kommer bibelen på området. En 750 siders bok med tittelen «Biological Exuberences. 18 MUSEUMSNYTT

19 Animal Homosexuality and Natural Diversity», skrevet av Dr. Bruce Bagemihl og utgitt i Boka byr på et rikholdig knippe av dyrs mangslungne former for sex, komplett med lettere «pornografiske» foto og tegninger. Vil dette bli en utstilling med mye tekst? Nei, minst mulig, lover tekstforfatter Petter Bøckman som ikke har mye til overs for det han betegner som en flat utstilling. «Vil folk lese masse tekst kan de kjøpe en bok!». En tredimensjonal utstilling Det blir en tredimensjonal utstilling, skyter utstillingsdesigneren inn. Vi vil bruke bilder, utstoppede og levende dyr. Levende dyr? Ja, pinnedyr. Vi kommer ikke unna en del andre seksuelle fenomener, slik som jomfrufødsel. Hos bladlus og pinnedyr er alle hunner og legger egg som er genetiske kopier av seg selv. Men hvis forholdene blir dårlige, produserer avkom av to kjønn og får dermed stokket om på genene sine. Med slike dyr som sammenlikningsgrunnlag blir ikke homoseksualitet så rart lenger. Denne utstillingen vil sikkert vekke stor begeistring blant skolebarn og ungdom kanskje mer enn hos lærerne? Vi ønsker å avlive en del myter om «det naturlige» og vise det store Trekløveret bak utstillingen, prosjektleder Geir Sørli (v), utstillingsdesigner Anne Hermansen og tekstforfatter Petter Bøckman kan fortelle at påfuglen som er avbildet bak dem også tilhører en art hvor homoseksualitet florerer. spennet i dyreriket. Det går en kjempespennende utstilling om sex blant dyr i Gøteborg Naturhistoriske Museum nå, men dette blir den første utstillingen i verden med homoseksualitet blant dyr som tema. Vi skal åpne utstillingen vår i oktober. Den bli hengende fram til neste sommer til stor glede og sikkert ergrelse for mange. Målet er også å lage en mindre vandreutstilling i fem kopier til skolene. Med seg på laget har de også fått regissør Kenneth Elvebakk som vil lage en TV-produksjon om bl.a. reaksjonene på utstillingen. Han er på jakt etter en kjernefamilie med en homoseksuell hund eller katt til hovedrollene, humrer Søli. Hos pinnedyr er alle hunner og legger egg som er genetiske kopier av seg selv. MUSEUMSNYTT 19

20 FORNøYELESPARK-MUSEET «LENIN-WORLD»: EN TIDSMASKIN TIL «Lenin-world» i Litauen er en surrealistisk blanding av fornøyelsespark og minnesmerke over Sovjetunionen. Her har den «selfmade» millionæren Malinauskas utstilt verdens største samling av Lenin-statuer. Og noen morsomme dyr. Han kaller det kulturredning. Ifølge overlevende fra Sibir-leirene er den en «ny tortur». landskjent i Litauen som den kontroversielle eier av Grotus Park, en blanding av fornøyelsespark, rekreasjonsområde, museum og monument, som populært på folkemunne kalles «Stalin-world». Selv om det bare er én Stalin-statue i samlingen. Barndommens Sovjet Til gjengjeld er det over 75 Leninstatuer og byster, inkludert den eneste kjente sittende sovjetiske Leninstatuen. I tillegg til Lenin og Stalin kommer statuer av Marx og lokale partiledere, og et par monumenter med fedrelandskjempende sovjetiske soldater med store armmuskler og gigantiske maskingevær bygget for å feire seieren over Hitlers armeer. Grotus Park i Litauen er en salig blanding av museum, minnesmerke, fornøyelsespark, feriested og nostalgiakvarium. Hit kommer det få utlendinger fra Vesten. De fleste besøkende er litauere eller russere som vil «gjenopplive» barndommen med gamle dukker, Lenin-statuer og den dårlige, rasjonerte maten man en gang måtte stå i timevis i kø for å få. Her kan de besøke den siste republikk av sitt barndoms land: Sovjetunionen. Det er ufriheten i Sovjet som gjør parken kontroversiell. Kanskje kan det sammenliknes med å bygge Hitlerland i Norge 50 år etter okkupasjonen, mener noen. Den siste Leninen vi skaffet hit er min favoritt-lenin. Vi fant den i byen Yanovia. Der stod i den i bakgården på politistasjonen og kikket rett inn dametoalettet, ler herr Malinaskuas (66). Malinaskuas er blitt «selfmade» millionær på å selge billig, hermetisert sopp til tyskere. Det meste av pengene har han brukt på sin spesielle hobby: sovjetiske skulpturer. I dag er han Nostalgi-meny Vlada Rizgelis, taxisjåfør i Vilnius, er en av dem. Han er kommet hit med sønnen Povilos Rizgelis for å vise sønnen hvordan det var for ham å vokse opp i Sovjetunionen. Nostalgien brakte meg hit, forklarer Vlada. Jeg synes det er herlig å være her. Det er som å være i barndommen igjen, sier Vlada. For Herr Malinaskuas kan nemlig by på mer enn Lenin-monumenter: 20 MUSEUMSNYTT

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE

PROTOKOLL FRA STYREMØTE PROTOKOLL FRA STYREMØTE STIFTELSEN MUSEUM NORD Tid: Tirsdag 19. mai 2015 kl. 15:00 19:00 Sted: Tilstede: Nyvågar Rorbuhotell, Kabelvåg Styreleder Randi Melgaard Nestleder Søren F. Voie Styremedlem Stephen

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300411-41 Arkivkode:---/C56 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Reidun Laura Andreassen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Trondheim 30. august 2006 av Gro-Anita Mortensen 1 1. Prioriteringer i henhold til oppdraget Forprosjektet er utført innenfor rammen

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Museumsvirksomheten i

Museumsvirksomheten i Museumsvirksomheten i Levanger Innhold, samhandling og organisering (2009-2010) 2010) Orientering i DK 8. september 2010 v/prosjektleder Sveinung Havik Mandatet (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv. 25.September 2013

Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv. 25.September 2013 Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv 25.September 2013 Rock City, Namsos samfunnsutvikling Ulike perspektiv: Nasjonalt/ Regional og lokal utviklingstiltak Politisk engasjement Økonomiske partnerskap

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009!

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Telemark Museums oppgave er å ta vare på og forvalte Telemarks kultur og historie. Vi ønsker å formidle dette slik

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: LIER 2009/1821 Dato: 24.04.2009 Høringsuttalelse fra Verdal kommune - Pilegrimsmotivet som nasjonal

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Referat Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Sak 30/08 Godkjenning av innkalling. Kommentar: Teigen og Karlsen vil ha sakslisten tilsendt pr. post. Når intranett blir

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

På vegne av Siri - her kommer årets siste utgave av nyhetsbrev for Museumsprosjekt 2014

På vegne av Siri - her kommer årets siste utgave av nyhetsbrev for Museumsprosjekt 2014 På vegne av Siri - her kommer årets siste utgave av nyhetsbrev for Museumsprosjekt 2014 05/09 Infobrev til ansatte ved Bergen Museum onsdag 23. desember 2009 Museumsprosjektet 2014 God Jul & Godt Nyttår!

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Saksframlegg Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til Rådmannens forslag til høringsuttalelse

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 29. JUNI 2007 I INDERØY KOMMUNE, INDERØYHEIMEN

REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 29. JUNI 2007 I INDERØY KOMMUNE, INDERØYHEIMEN REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 29. JUNI 2007 I INDERØY KOMMUNE, INDERØYHEIMEN Til stede: 1. Robert Bjørk Verran kommune 2. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 3. Hans Brattås Steinkjer kommune 4. Svein

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES!

UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES! UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES! MUSEUMSPROSJEKTET Den monumentale museumsbygningen skal fra og med 2014 framstå som Universitetet i Bergens fremste institusjonelle symbol og viktigste møteplass for kultur,

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Saksframlegg ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag om at

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

56/10 STYRESAK D/S HESTMANDEN

56/10 STYRESAK D/S HESTMANDEN 56/10 STYRESAK D/S HESTMANDEN Går til Styrets medlemmer Styremøte 25 november 2010 Saksbehandler Morten Westvik Saksfremlegg 1. Bakgrunn og tidligere vedtak Ifm behandlingen av styresak 23/10 Orienteringer

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen. Magnus Garder Evensen

Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen. Magnus Garder Evensen Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen Magnus Garder Evensen 1.0 Innledning og bakgrunn Mandag 15. oktober sendte Norges museumsforbund ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer.

Detaljer

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Kulturkontakten Informasjon til kulturkontaktene og skolene DKS i Bodø kommune Bodø kommune skal gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) formidle profesjonell kunst

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Astra Museum Sibiu, Romania MiST AS Rissa, Hitra, Meldal/Orkdal,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Fjellkonferansen 2008

Fjellkonferansen 2008 Fjellkonferansen 2008 Velkommen til Radisson SAS Lillehammer Hotell Trenger vi en helhetlig fjellpolitikk? På hvilken måte kan dialogen mellom sentrale myndigheter og lokale og regionale myndigheter bedres?

Detaljer

Nyksund en fargeklatt i Vesterålen og en destinasjon i seg selv

Nyksund en fargeklatt i Vesterålen og en destinasjon i seg selv Nyksund en fargeklatt i Vesterålen og en destinasjon i seg selv Jeg tenkte jeg ville begynne med noen bilder for å forsøke å sette dere i stemning. De fleste her kjenner Nyksund, men ikke alle. Derfor

Detaljer