Påny en uværsuke. Fetsild- og stndsildfisket.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Påny en uværsuke. Fetsild- og stndsildfisket."

Transkript

1 Ufgiff av Fiskeridirekføren. Kuii hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,,fiskets Gang" tillatt. 33. årg. Bergen, Torsdag 2. oktober Nr. 40 Abonnement kr pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr utenlands. An n o nse p r i s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor.,,fiskets Gangus telefoner , Postgiro nr Telegramadresse: "Fiskenytt. Uken som endte 27. september. Påny en uværsuke. Også uken som endte 27. september var en typisk uvx!rsuke. Det har foregått noe sildefiske i Trøndelag og på Helgieland. Fladensildfiskei har i ulien for det meste vært uværshindret. Samtlige norske fiskefartøyer skal nå være hjemkomne fra Island. Bankfisk& lå helt nede. Også kystfiskeriene viser små resultater. Det foregår ismidlertid tross været atskillig krabbefiske og anne4 ruse og teinefiske. Det har vært tatt enkelte snu~pefang'skr på Revet, men helst mindre. Enkelte håbrandkuttene liom inn. Fetsild og stndsildfisket. Haugesund melder om tilførsel av 140 hl fin Eetsild, 12 stk. pr. kg, fra Tysvær. I SorTrandelag har uvzr hiildret fisket i siste uke. Til å begynne ined ble det liastel noe mussa i Bjugn, men senere hindret væie'r ytterligere fiske, liksom det også hindret opptak. Det står fremdeles ca hl mussa i lå's i Bjugn. For øvrig foregilili det småsildsnurping i Stjosna. M~issastørrelsen oppgis nå til 50 pst centimeter og 50 pst centimeter. I Stjørna har det ogsi vzrt tatt noe mussa ined inniil 30 pst. utlkast for småfallen vare. Ellers er det småsild som er blitt fisket p5 uenne fjord. I uken ble det i fylket opptait 5000 hl sild, hvorav 3000 hl til her metikk, 900 hl til eksport, 700 hl til salting og lirydring (sl~jzresild) og 400 hl til agn og fersli innenlandsk bruk. I Namdalen har det i uken vaert fisket ca hl småsild og i Bjlerang'sfjord i Meløy 300 hl. Fangstene ble brukt til hermetikk og sildolje. Vzriorholdene va~ckeliggjorde dette fiske, men noen få båter har vært ute. Således kom 2 båier den 22. og 23. septetnber ti! Stavanger ined tilsammen 510/2 kasser sild, som ble leveri til hermetikk. Den 23. september kom clessuieii 2 fartøyer, soin hadde 160 og I32 tønner sild saltet på feltet. Fra Haugesund meldrs det innkommet 1 iartoy 26. september med kasser. Sil(tefisket ved Island. i, 11 :i Samtlige norske deltakere i åaeis sildefiske ved Island dial nå være hjemkommet. Til fislieridirelitoratet er det innkommet oppgaver for 177 fangstturer samt en del tilfeldige fraliter på tilsammen tønner. Det tør med andre ord være tvilsomt om en når opp til deh forutsagte anslag på tønner.

2 Nr. 40, 2. oktober 1947 Bank fisket. sytembes. En unntakelse danner pir til hermetikk, som fremdeles vil bli forhandlet gjiennorn laget. I Det har ikke foaegå# noe bankfiske fra Si~nnniiøre siste ulie hindret vaeret makrellfiske i større utstreki siste uke, heller ikle fra Måløy. Et par båter fra ning, men det ble tatt noen få mindre snurpefangster Tromsø har drevet bankfiske og blant annet fått 3000 på Revet. kg kveite. Også her v3r vaenet meget darlig, og fra kysten ble det bare tilført noe sei, sålrdes fra Skjervøy kg. Pir til Izeurnefikk. Seifisket. Ifølge Råfisklagets oppgaver er det pr. 20. september lever! av sei til salting 5363, til hengning Oppgaven gjelder strekningen Finnmark Nordmøre. Ruse fisket. Makrellaget oppgir at dek hittil i år er opptatt og lev~rt til hermetikk om lag skjepper pir. Førskhåndsprisefl har vært kr. 7 pr. skjeppe. Iidbrn,llllislet. Fisket var for det meste vaerhindret. Til Bergen kom d13 inn 5 båter med tilsammen kg håbrand. Det var forholdsvis bra nytilg'ang på rusefislr på Helgeland, men både der og på NordmøreTrøndelag var fisket noe værliindret. På Nordmøre er det dessuten nå svaert mange som har foirlatt rusefisket Hausvik, Einar: Frankrike. Kapitalutstyr og fangstmengde etter torsk til fordel for fiske med krabbeteiner. I før og etter krigen importen og omsetningen av uken ble de! tilført Mosjøen kg, Trondheim fisk i rankr rike. De forsi<jellige leverandørland og Norges eksportmuligheter.»norges Utenrikshandel«12000 kg og Bergen ca kg. 17, s Oslo Shrimp peeling and processing. Machine used in Germany.»Fish Trades Gazette«No. 3350, p. 10. London ØstAfrika bør bli et nytt, betydelig marked for norsk eksport. D,&r er meget krabbe langs vestkysten og Msre»Norges Utenril<shandel«17, s Oslo I uken partid for Målfly 32 OoR A new icing ))Fishing Garette(( No. 8, p. 66. kg, for Møre til kg. Alt er levert til her New York metikk. Hummerfisket. I AustAgder er det påregnelig fisket om lag kg liummer siden $redtiingens opphevelse. Fiskerne oppnår Irr. 5 i 6 pr. kg, altså mindre enn i fjor, idet eksportmulighetene i år er vesentlig mindre, da det svenske marked ser ut ti! å vaere falt fra. På Belgia og Holland har en i år merket konlrurranse fra skotsk hummer. Fra I<ristiansand S opplyses at det har vaert tatt ganske bra rekefangster i fjord og innenslijærsfarvann for øvrig. Uli.eparthet oppgis til kg. Makrellfisket. Norges Makrellag som har forestått omsetningen av ånds makrellfangster sl'uttor sin virksomhet den 30. Biillardon, Robert: Les transports de poissons par avions et la neige carbonique.»la peche marit.«no. 833, p Paris Conserves de foies de morues.»la peche marit«no. 833, p Paris Muri, Jens: Norwegian advertising man urges creation of a»publicity Association for Norwegian Export.. Norweg. Amer. Comm. XII, 9, p. 10. New York Arbeidsprogrammet. Meda 8, s. 10. Trondheim,1947. Dieseldreven trålvinsj. Teknisk LJkeblad, nr. 38, s Oslo Dnnn, A. F.: Heat transfer in trawler tiolds. Progress rep. Atlantic coasl st., Canada. No. 30, p. 3, Fougire, Henrli: Le sbchage artificial des filets de morue salee. Progress rep. Atlantic coast st., Canada. No. 34, p. 15, Fra landsmøtet på Flekkerøya. Meda 8, s. 15. Linton, E. P. and A. L. Wood: A tunnel smokehouse for the srnoke curing of fish. Progress rep. Atlantic coast si., Canada. No. 34, p. 10, (Rasjonalisering av fiskerinæringen. Trålorkomiteens innstilling. Meda 8, s. 29.

3 Nr. 40, 2. oktober l Islands fiske i første halvår Islands fislteproduksjon i førcte halvår 1947 utgjør ifølge»statistica1 Bulletinc utgitt av Islands N~sjonalbank følgende (tilsvarende tall for 1916 i parentes): Iset fisk (72 228), fisk levert til frysing (63 935), fisk levert li1 hengning O (7361, hermetisert fisk 303 (525), saltet fisk (14418), hjemmeforbruk 1257 (1032), sild frosset til agn 276 (O), sild levert til sildoljefabrikker (481). Islands fiskeeksport i første halvår 1947.»Statistica1 Bulletin. (utgitt av Islands Nasjonalbanlt) har oppgitt følgende tall for mengde og verdi av Islands fiske ; utførsel i tiden 1. januar til 31. juli 1947, sammenliknet med samme tidsrom i Kvantum l 1 Verdi (f.0.b.) 1000 isl. kr. Xlippfislr Saltfisk, uvirket.. Ferskfisk (iset og frosset Tørrfisk Hermetislr fisk... Saltsild Tran (av torslrelev.) Sildolje Sild og fislremel.. Saltet rogn kg tønner kg tønner kg tønner bg tønner USA import av bundfisk. Ifølge en marliedsberet~iing fra Fish arid Wildliie Service bar U. S. A. i tiden l. januar til 31. juli importerl følgende meitgder biinnfisl< inltlrisive uerfilet: Fra Kanada 4841 to1111 mot i samme ticlsrot~~ i fjor , fra New Foundland 1069 mot i fjor 1289 og fra Island 429 toriti mot i fjor Et slag for de britiske trålere.»the Fishing News. skriver den?o. september at det ventes at prisøktlingeil på 41 pr. for buill<ersl(ull vil korte Grimsbys trålereiere alene , pund sterling pr. år. Det vil koste hele nasjonens fiskerinæring mellom og pund sterling. Men dette er ikke omltostningsøkningen i dens fulle utstrektnitlg. Fraktratene vil også stige. Ifølge et overslag, vil gjennomsi~ittsøkningen for all Itullfyrt trafikk forvoldt ved fraktrateøkningen, som trer i kraft 1. oktober, vrere 119 pr.. Den øliete ornltosti~ing vil for Grimsby alene utgjøre purid sterling utenom de førnevnte pund sterling. Dissc økninger vil ha innflytelse på omkostningene til alt det som er avhengig av ltull, så som reparasjoner, utstyr, fiskeredskaper osv. Olmingene faller i særdeleshet uheldig for de fartøyer som driver Nordsjøfiske, idet mange av disse allerede nå arbeider tungt nok. Storbritannia har kansellert sin laksekontrakt med British Columbia. I nr. 38 av»fiskets Ganga meddelte vi at Storbritantiia hadde sluttet en toårs kontrakt om kjep av 40 pst. av produksjonen av hermetisert laks i British Columbia. Nå meddeler»fisheries Coiincil of Canada Bulletin. i sitt augustnummer at Storbritannia har kansellert I<ontral<ten. Det er de strenge britiske innskrenkninger som er skyld i dette. Det ventes at forhandlinger om en ordning vil bli opptatt mellom British Food Mission og vestkystindustrien. USA har bevilget dollars til undersøkelser i Alaska. United States Office of Technical Services har reservert dollars, som skal benyttes til unclersøltelsesarbeider i Alaska med henblikk på å opprette en varig industri, som skal behandle avfallsprodulttene fra Alaskas hermetilikfabrililter for laks. Selve arbeidet vil bli utfør: av Alaska Fisheries Experimeiital Coinniissioi~. Det antas a: om lag 30 pst. av Alaskas årsutbytte på 360 mill. pund lalrs består i avfallsprodukter, og elisperteiie mener nå at det skal kunne utvinnes nyttestoffer til en verdi av mellom 5 og 10 mill. dollars årlig av avfallet. (~Fisheries Council of Canada Bulleiin«). Det franske sardinfiske. Det franske fiskeribladet»le Marin«skriver i sitt siste nummer følgende om forholdene i det franske sardinfisket: Det har ofte vært skrevet at det franske sardinfisket stod på sammenbruddets rand, og at de utenlandske produsenter ville slå ut våre dersom båndene på den internasjonale handel ble løsnet, fordi våre konkurrenter holder lavere priser og leverer stadig bedre kvaliteter. Det har også vrert skrevet at sardinfisket, som er en sesongnrering med en uviss og ofte direkte tapbringende avkastning med store og uunngåelige utgifter til agn og drivstofl, snart bare vil bli drevet av gamle fiskere, som er for utslitte til å være med på det kreveride trålfisket året rundt, og at sardinfisket derfor snart vil måtte plaseres blant et av de dyre sn~åhåndverltene. Det har likeledes vrrrt skrevet at det ikke trenges noe mer for å vekke til live vårt sardinfiske enn at våre fisltere skifter redskap, at de sender på museum garnene som nå er blitt n~rmest antikke, og i stedet går over til trål eller snurpenot, sotil allerede har vært briikt i stor utstrekning av portugisere, spanjere, niarokkanere og ltalil'ornier~, kort sagt at de fanger mer, for ikke å si nieget mkr, slik at de blir i stand til i selge billigere. Det har vaert skrevet, at dersom våre fislteriindustrielle bedrifter ville nyttiggjøre seg framstegene på fryseteknikkens område, slik at de kunne strekke ut driftstiden til en atskillig

4 Nr. 40, 2. oktober 1947 større del av året, ville de betydelige kvantiteter som våre fiskere kunne bringe i land til en atskillig lavere selvkostnad være sikret, om ikke eneherredømmet på det franske markedet, så i alle fall en domir.erende innflytelse, og dessuten en glimrende posisjon på det internasjonale marked, som alltid er på jakt etter kvalitetsprodukter. Vi har anslått det kvantum som vi kan håpe på å omsette til Av dette mente vi at skulle bli solgt fersk, 2000 til salting og 19 Q00 til hermetil<kfabrikkene. Vi har likedan anslått el<sportkvantuniet til tann, det vil si en mengde som er mindre enn gjennomsnittet i perioden Imidlertid må vi gjøre oppmerksom på at er et kvantum som ligger om lag 10 pst. høyere enn produksjonen i moderlandet i de 15 siste årene før krigen. Forresten, om våre hermetikkfabrikker ikke greier å holde den plassen som vi ville de gjerne skulle holde, kan vi være sikker på at en utvikling av transportvesenet og en forbedring av fiskebilomsetningen i inrilandsdistriktene vil føre til en Irraftg øking i salget av fersk sardin. En lraii altså ikke bebreide oss vår optimisme. Men hvordtlil skal vi lt~inne produsere disse ? En kommer ikke utenom å snalrke om redskapene. Det vanlige sardingarn er altfor kjent til at vi skal repetere alle dets fordeler, men vi vil derimot peke på dets uleillpe, nemlig at det gir dårlig avkasting samtidig som det nødvendiggjør bruk av meget og kostbart agn, som ofte Irastes pi vannet forgjeves fordi sardinstimene ikke vil lette. Med hensyn til snurpenoten har den fordelen av hurtigere og større fangster uten overdreven bruk av agn, og dessuten åpner den muligheten for å ta fisken der den er. Men fordi snurpenoten er vanskeligere å manøvrere, særlig der det er sterk vind og strid strøm, noe som dessverre er tilfelle i kystfarvannene både i Bretagne og Vendee er en nødt til å bruke større båter med større mannskap. En regner vanligvis med at det trenges dobbelt så stor1 manilslrap på en snurper som på en garnbåt. Ved siden av dette niå vi også nevne at det ikke går an å bruke snurpenot i grunne og urene Iarvann. Dersom en ikke vil snurpe sarnnien noten og trekke den inn, må en sette fangsten i lås. Dette medfører tap av iisk enten ved at den kommer ut av låset eller ved ;it den dør ned. Låssetting krever også et visst merarbeid. De fislere som driver iiied snurpellot kan pelre på overbevisende resultater. I 1938 bralt!e 75 snurpefartøyer i laricl 40 pst. større fangstinengde i løpet av 8 måneder ei garnbåter, som riktignok bare drev i 5 måneder. I sariitlige havner i Bertagne og Vendee, ble det i tiden fra 10. inai til 30. desember 1946 ilandbrakt 9500 av over 600 fartøyer, mens 60 fartøyer brakte i land i SamtJean de Ltis 5000 i tiden 1. januar til 14. noveri~ber ined avbrytelse fra juni til oktober. Regner en ut fangstmengden pr. og pr. driflstiiiie, blir den 1550 gram på den Iryststreltning hvor garnbruket er Iramherslrende og 9800 gram der snurpeiioten fortrinsvis benyttes. Sant å si kan disse tallene ikke tas som i!oe aniiet eiiii en ren indikator, all den stund vilkårene for fislret er så lilike på de forskjellige lryststrølc. Ikke desto mindre bør en kunne slå fast at snurpenoten er to ganger så effelctiv som garnene, dessuten krever den bare halvparteii så meget agn. Det svenske sildefiske ved Island og på Fladengrund og andre svenske fiskerier. I»Oversikt av fisket. skrives det i septembelri~unlrneret av»svensk Vastlrustfisl<areri~ blant aililet: Enkelte av sommerens fiskerier er nå innstillet. Dette gjelder for el<spempel snurpefiskeat ett~i mal<rell, son1 på grunii av de gode værforhold, har vært meget godt. Et annet sommerfiske som også er avsluttet er storbachefisket (banklinefisket). I dette fiske har det I år deltatt on1 lag 60 fartøyer, som har Iiatt rekordrnessig fangsttitbytte. Med den store etterspørsel som har v ~ etter ~ både t saltet og tørret fisk har organisasjonen kunnet utvide fangslrasjonene, og båtene har kunnet føre hjem ril<elige f,ingster. De tørre værforhold har begunstiget tilvirkningen, så en regner med at Itvaliteten av årets lutefisk blir ir~eget god. Sildefisket ved Island er nå også avsluttet fra svenslr side. Det har deltatt 2 notlag fra Smbgen og 2 fra Gull holmen. Garnbåtenes antall har dreiet seg om 50. Snurpelagene kunne avslutte sitt fiske tidlig, og var hjemme før beregnet med meget gode fangster. Garnbåtene har hatt et gjennomgående bra fiske. For islendingenes egen del derimot har fisltet vært smått. Island hadde lrontralzt med Sverige om levering av ca. 60 n00 tønner, men ventes bare å Irunne levere Sildefisket med trål på Fladengrunn har i den senere tid pågått som vanlig. Deltakerantallet er muligeiis noe mindre enn i fjor. Dle deltakende båter hjemfører temmelig regelmessig sine fangstrasjoner på 40 kasser pr. mann pr. uke. Fiskere, som har drevet på med dette fiske i 3 år nå, er av den oppfatning at sildeforelron~stene er noe mindre enn i for eksempel 1945, da man kunna få trålen flill i meget korte drag. Diette betyr ikke at det er noen mangel på sild, men at det tar lengere tid å fiske opp rasjonen. Noen av lagene har solgt sine fangster i Danmark, men del meste hjemføres for salting. I begynnelsen av september ble det dog omsatt betydelige mengder ferslrsild. Noen båter har hatt ferdigblandete kryddersatser med på feltet, og har krydret silden ombord. Meget ville vart vunnet, dersom det måtte lykkes å få en god Iwalitet, pasende for konsenvesilldustrien. Med den meget store betydni~ig Fladenfisket har fått for de svenske vestlrystfisltere, inå ei? slraffe utveier til øket umsetning. Hittil liar fisltet Itunnet foregå takket være Vastlrustfisk, som har overtatt 'ille usolgte fangster. Dizse fangstoverskudd saltes nv Svensk Andelsfislr og av Pontus Nilsson samt en del andre salteri. som pakker for Va~tkustfisks regning. Det later til at si vel saltet som fersk Flade~lsilcl er blitt mer etterspurt iiinenla~ids. Dette skyldes ilrlre minst dein kraftige propaganda for saken. Høyere fiskepriser i Storbritannia fra 20. sept. Nedenfor følger et utdrag av»fish Trades Gazettee's iiieddelelse angående de nye vinterpriser på fersl<fisl< i Storbritannia. Meddelelsen finnes for ivrig i bladets nummer av 20. seplember. Eril~ringsministeren i Storbritannia har gitt bestemmelser om nye fislrepriser, som trer i kraft på kysten den 20. september og i landet for øvrig den 21. september. Prisene gjelder vinterperioden De fle;te priser er øket på

5 førstehånd og i detalj, og der er enkelte avkortninger i marginene for kystgrossister, innlandsgrossister og detaljister. SOITI ventet er makrell unntatt fra liontroll. Ministry of Food betaler ikke lenger tr~nsportomlcos~ninger, og der er ingen avgift. Der er fastsatt en spesiell mal<simun~~detaljpris for vindtørket sild, og det er bestemt at detaijistene ved salg av denne vare må plasere en plakat eller liknende i nærheten av varen iiineholdencle ordene»\vinddrieclileriingsx. Dette er den eneste forandriilg i sildeprisenp. F0ustei~ånds/~ulsen på tungeflyndre rr blitt øket med 4sh 4 d pr. stone, piggvar og slettvar mecl 3 sh 9 d, kveite, gullflyndre og lomre med 2 sh. Pi den annen side er prisøkningen for torsk og de fleste andre»rtnde«fisker bare øket med 3 CI pr. stone. Begrunnelsen herfor er at det ønskes gitt kys:fisl<erne er scerskilt spore. Urtaljpris?ve for tungeflyndre økes med 4 d pr. pund, piggvar og slettvar 3% d pr. pund, flyndre og lomre 2 d pr. pund, mareflyndre og sandflyndre etc. bare $4 d pr. pund. Prisen på skatevinger biir 1 sh 6 d. På»golden cutlets~ (røliete skiver) av hyse og hvitting blir prisen henholdsvis 1/10 og 118%, forutsatt at hvittingen ikke er større enn?i pund pr. stykk. Ved offentliggjørelsen av prislisten utlalte ernæringsminister Strachey:»Hver høst, unntatt foregående, har vi fastsatt nye vinterpriser liggende litt høyere enn sommerprisene. Det springende punkt, som jeg vil gjøre særskilt oppmerksom på, er at vi har utvidet til en viss grad forskjellen mellom billig fisk, som for eksempel torsk, og de dyrere sorter, som for eksempel tungeflyndre. Vi har gjort dette av forskjellige gri,nner. En av dem er at det har vært oss maktpåliggende holde prisøkningen på billigfisk i vinterperioden så lav som mulig. En annen grunn var at jeg er blitt overbevist om at forslcjellen mellom for eksempel torsk og flyndreprisene, var ~inaturlig små. I et fritt marked ville forskjellene vcert ennå større. Dette synes jeg var et uheldig forhold, og til dels unfair overfor kystfiskerne;, som ilandbringer storparten av tunge flyndre og annen kostbar fisk Dermed utvidet vi også differansen. Jeg er overbevist om at næringen soin et hele ikke kan arbeide uten en viss økning i vinterprisene. Hvis vi ikke innrømmet noen prisøkning i vinterperioden, ville det være ensbetydende med en prisredul<sjon, og for tiden kan næringen ikke bcere yterligere reduksjoner. Det som ville skje, var at forsyningene ville bli mindre, hvilket er alt annet enn mnskelig. Men vi venter at disse ølminger små på torsk og den slags fisk, men mer betydelige på de kostbare fiske sorter vil virke insitereiide på nzririgeri, slik at den skaffer oss størst m~rlige forsyninger i vinter. Hvor stort utbyttet vil bli er ikke noe som fiskerne alene kan avgjøre, fordi det også i utstralit grad er et spørsmål om vzrforholdene, men får vi bra var aiitar vi at den I Abonner på Fiskets Gang! 1 noen Nr. 40, 2. oktober 1947 ordning soin er truffet med naringen, vil reskiltere i gode iiskeforsyninger i vinter.<( Der er fastsatt følgende Fiskesort 1. Tungeflyndre (ikke lomre) 2 Piggvar og slettvar : Fersk... Frossen Kveite (ikke blåkveite) : Fersk... Frosen Gullflyndre og lomre : Fersk..... Frossen Sandflyndre.mareflyndre, skrubbe og annen ikke tidl. spesifisert flatfisk: Fersk... Frossen Lysing Hyse : Fersk (flådd eller uflådd) Frossen )) 8. Hvitting : Fersk (Flådd eller u ilådd) Frossen n 9. Torsk, fersk eller frossen 10. Pigghå : Flådd... Uflådd Steinbit: Ferslr eller frossen, uflådd Fersk, flådd... Frossen, flådd Skate og rokke Knurr : Sløyd... Rund Sei : Fersk Fersk, flådd Frossen, uflådd Frossen, flådd Filet av lysing, torslr og av enhver fisk som ikke er spesiiiceit ovenfor uiidtatt sild : Ferslr ined slrin... Fersk, flådd... Frossen med skinn... Frossen, flådd Hvilken som helst fiskesort ferslt eller frossen (inklusive blåkveite) undt. sild, som iltbe er medtatt førstehåndspriser: Førstehåndsalg Hel I Iiodelos / Filet 2515 Per 22/ / ' / stone pro rata steder i denne prisliste..... I 4/ / O / /6 32,

6 Det ledende merke i barkestoja CALDACUTCN Fl SICERENS VENN Den rette farge. Forlenger fiskeredskapenes varighet. / Reduserer repara~jonsonikostningene~ i Produsert av råstoff fra egne oversjøiske plantasjer av : Enerepresentanter for Norge: THE FORESTAL LAND, TIMBER &. RAILWAVS CO. LTD. LONDON E. C. 4. A,S NORSK ARGENTINSK HANDELSKOMPANI BERGEN, Postboko 325. OSLO, Roald Amundsens gt. 1. Tlf Tlf S A L G K U N T I L I M P O R T Ø R E R OG N O T F A B R I K K E R

7 Nr. 40, 2. oktober 1947 Lov og bestemmelser gitl i U U medhold av lov. Kongelig resolusjon av 5. sept ang. Regler for seisnurpefiske i Nordland.»I medhold av 5 6 i midlertidig lov av 6. mai 1938 om fredning av saltvannsfisli fastset4es folgeiide r e g ler for notfiske etter sei i Nordland fylke: I. a. Utsetning av snurpenot må i alle høve foregå til styrbord (hoyre). Med setting til styrbord menes at seltiilgen begvimer til venstre for seistimen, slik ai farliosten under settingen må svinge (runde noten ut) til styrbord. Snurpebåten slial som tegn på at settingen av noten begynner gi et langt stot i fløyten (tålieluren). b. Hvor ett eller flere synkenotlag har begynt å fiske ved en grunne, må ingen snurpenot settes ut mellom syilkenotene og den n;eiinesie grunne, og heller ikke så nær i~otene til luvart 3g til sidene at def kan viere fare for kollisjon mellom redskapene. Heller ikke må synkenoten settes ut så naer en til fangst utsetlende eller utsatt snurpenot, at det kan vzre fare for Iiollisjon. c. Ferdsel av motor eller robåt over en synkenot, som er utsatt til fangst, må ilike finne sted. Holler ilclie må det foregå ferdsel gjennoiii en seistim hvor det ligger synke ellcr snurpenot lilar til fangst. d. Tørning (ankring) på en seigrunne forbys, nied mindre det iallfall er en mann ombord i den iornete farkost. Fortøyningen må hales ombord så snart det er fare for at en til fangst utsatt snurpe* ellrr synlietlot vil drive iled på den iornete farkost. 11. Overtndelsc av disse regler straffes med bater Denne resolusjon trer i kraft straks.«kongelig resolusjon av 5. sept. 194'7 ang. Forordning av 6. januar 1941 om merkning av garnblåser og lignende vak under vinterfisket.»i medhold av 9 8 i lov av 5. desember 1917 om registrering og merking av fisliefartøyer m. v. fast

8 Nr. 40, 2. oktober 1947 Fisk brakt i land til F i n n m a rk i tiden 1. januar til 20. september Anvendelse / Saltet Hengt Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. j&nuar20. september Fiskesort I I Anvendelse Mengde p 1 I I / / Torsk... Torsk... Hyse... Sei.... Lyr... Lange... Blålange... Sei..... Brosme... Kveite... Flyndre... Uer... Steinbit... 1 alt Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever. mengde hl. Ennvidere oppgis hl damptran, 168 hl annen tran og 1857 hl rogn. Ilandbrakt fisk til M å l0 y og omegn i tiden 1. januar til 20. ssptember I I Anvendelse Fiskesort Mengde /;set 1 saltet(? Torsk... Sei... Lange... Brosme... Hyse... Kveite... Gullflyndre... Skate... Annen fisk..... Håbraand... Pigghå... Al...a... Hummer... Reker... Krabbe.... I alt Brosme... Hyse... Lysing, kolmule.. Kveite... Gullflyndre, rødsp. Smørflyndre... Ål... Uer (rødfisk)... Steinbit... Makrell Skate, rokke Annen fisk... Håbrand... Pigghå... Makrellstørje... Hummer... Reker... Krabbe... Herav til: Ålesund... Kristiansund N... Smøla... BudHustad... OnaBjørnsund.. Bremsnes... Haram... Søre Sunnmøre... Grip... Kornstad.... Lever... hl 961 2)s i / Iset / Saltetl~en~ 900 l) ' I Hermet m l) Herav 65 filet. %) Herav 50 brukt til fiskemel. seties følgende besteininelse orn rnetliitig av garnblåser og andre vak som benyttes under drivgarnfiske: I. Garnblåser og aiidre vals soiii beilytles uiicler drivgarnfiske skal vxre merliet med faikosteils registreringsmerlie på toppen av blåse11 eller valieren. Merket skal påføers med livit maling på mnrk bunnfarge. Bolistaver og tall i merltet slial ha en høyde av 12 cm og en fargebredde av 2 cm, således at merket treir tydelig frain. 11. Overtredelse av denne bestemmelse straffes nicd bnter Denne resolusjon trei. i kraft 15. septeiilber Fra samine tid oppheves kgl. resolusjon av 12. november 1920 om merliing av bøyer eller vali und,er fislse med drivgarn, og forordning av 6. januar 1941 on1 merking av garnblåser og likilende val< under vinterfisliet.«

9 Nr. 40, 2. oktober 1947 Amerika og iskeomsetningen. Her følger fortsettelseil av den amerikanske fiskeridirektør Albert M. Day's artikkel, som omhandler framtidsutsiktene for omsetningen av fiskeprodukter i U.. A. Artikkelen er blitt fortsatt fra nr. 32, s ICilclen er denne gang»fishing Gazette«s augustn~~mmer. Med økningen av fralitmengden vil hovedomliostningene synke; etter som forbedrete flytyper blir innsatt vil det også vzre mulig å redusere flyomkosltningene. Disse framskritt Iran snart resultere i rater basert på gjennomsnittsomliostninger av ca. 10 cents pr. mile. T r a n s p o r t r a t e r : Forbrukeren må sannsynligvis betale mer for alle transportformer i Det Er blitt innrømmet betydelige tillegg til fraktratene gjennom en nylig stedfunnen avgjørelse i Interstate Coinmerce Commission, som bemyndiget jernbanene til å øke ratene med omtrent 17,6 pst. i gjennomsnitt over de rater som ble fastsatt før de midlerlidige forhøyelser i juli forrige år. Også andre transportinidler, hovedsakelig automobiler og' skip, vil dra nytte av de større inntekter fra fraktrateøliningene, son1 er blitt godkjent av kommisjonen. Enskjønt fraktratene for motorvogner ikke er blitt tillatt øket, unntatt ratene for jernbanemotorvogner, har en av de større motorvognfraktgrupper forlangt rateøkninger i likhet ined de ølininger som er blitt innrømmet jernbanene, og de ventes at andre motorvogritransportører vil ta lilrnende skritt. Hvis motorvogntransportørene søker og oppnår rateøkninger som bring'er deres rater opp på høyde med jernbanenes, vil jernbanefralitoliningen lede bare liten trafikk over til autorut~cne. En må kunne vente en del overføring av trafikk på korttur bass, i saerdeleshet i tilfelle hvor autoratene tidligere oversteg jernbaneratene. Overføring av trafikk til privatte motortransportører må antas å ville bli større enn til ruteselskapene. Det kan ventes at jernbanene vil soke å unngå en trafikkoverføring til autorutwe ved å øke sine rater rned mindre enn del som innebaeres av den gitte iillatelse i de tilfelle hvor toppølriling vil avstedliomnle ei1 overføring av større godsmengder til autorutene. Det inå antas at skipsfarten vil tilfore seg b:tyclelig økete inntekter soin følge av de autoriserte rateøkninger, enskjønt beslutningen i seg selv ikke vil ha noen trafikkøkende virkning for sjøtransporten, unntatt muligens når det gjelder hele laster. Det tør være mulig at sjø og vannveistransportrattne kan økes i samme utstrekning og på samme basis som jernbaneratene. Prosentvise økninger på industri og landbrulcspro dukter har den virkning, når de er anvendelige, at de hever industrien og landbruksprodusenlenes konkurransedyktighet, såfremt disse ligger nær til inarliedene eller til råstoffkildene. I de nylig stedfunne rateølininger, har imidlertid kommisjonen i en flerhet av tilfelle, søkt å begrense procentvise økninger, som inåtte antas å ville få en alvorlig innvirkning på iiåvzrende konkurranseforhold om markedene. Med hensyn til mange viktige råvarer og landbruksvarer fastsatte bommisjonen heller en mindre økning, eller begrenset den prosentvise økning til et maksimumsbeløp. Fraktrateøliningene, som i seg selv er betydelige, vil ha rela'tivt liten virkning på de camlctc proclulrsjonsog omsetningsomkostninger, idet transportomliostningene som oftest bare utgjør en liten del av leveringsprisen. I overensstemelc~ med Interstate Cotnrnerce Commission's besteinmelse av 6. desember 1946, vil nye økete fraktrater bli effektive samtidig med ikrafttredelsen av nye jernbanetariffer i perioden 1. januar til 28. februar Fisk og fiskeriproduliter følger den alminnelige rateøkning, dog i~znskrenlies økningen i raten for fislceoljers vedkomil~ende til inalisimum 12 cents pr. 100 pund, og for den viktige gruppe hermetisert fisk til 13 cents pr. 100 purid. Rateøliziingcn vil bli noe st~rre i»tile official ter ritory<< inlrlusive territoriet mellom Missisipifloden, De Store Innsjøer, Atlanterhavsl~ysten og MasonDixonlinjen, for parlier mindre enn en vogillast og )myquantityetrafikk. I dette tilfelle 'lillates det en 25 ps't. økning innen»offisial terrytory«og 22,5 pst. n~elloin dette og steder i andre territorier. Ved en fidligere bestemiilelse, den 23. oktober 1946, tillot Inlcrstate Coinmerce Conimission ilgodsfraktene øket med 20 cents pr. 100 pund. E n g r o s s a l g e n e : Engrosomsetningen vil bli forbedret med moderne utstyl. Det \il bli øvet påtrykk på grossistene av detaljistene for å få disce til å forbedre sine produliler for å inøte kravene i deil øliende niarkedslioriliurranse, som ei1 følge av at lionsumentene blir mer nøyelegilende i sine inill<jnp. Dette lian liomme til å resultere i eii iiyutvililing i bchandlings og frarnstilingsrnetodene. Hvis konsumentene skulle gå ovel til en mer prisvurderende kjøpemåte, vil det tvinge oiuseti~iilgslecldene til å yte billigere tjenester. IZonsumentene avveier forholdet mellom pris og kvalitet langt ilayere nå. D e t a l j o m s e t n i li g e n : Detaljhanclelen i 112 ringcmidler vi! roipen~are mange nye treltk i 1947, men det ventes ikke noen radilrale forandringer. Bedre for

10 Nr. 40, 2. oktober 1947 rttnir~gsri~etoder, hvor det legges velit på sterre variasjon og bedret kvalitet, er påtalielige i drtaljoinsetningen av bledervelige varer dler av varer som tar seg. Sarlige avdelinger for flyførte lettbedervelige varer vil vise seg i siorbyenes heste markedssent~a. At det vil bli lagt større vek på foretilingenes utseende og tiltrelcningskraft og kjøpernes liomfort er klart. Konsumentenes inntekter: IZonsumetlienes gjennomsnittsiiintekier vil saniisy~lligvis vise seg høyere i 1947 enn i noe foregående år, inen øliningeil vil muligens ikke bli reflektert gjennqm en økning i hjemmeettersp~rselen etter varer, soiil tilfellet ville vaert under normale forhold. Etterkrigstidens forretningsframgang har ilike utvilelet seg sunt, fordi avbrudd i produksjonen og økning i omliostniilgeiie oppholdt salgene inntil de offisilelle prisbeslemilielser ble hevd. Stigende priser reduserer lcjepelysten og det kvantum som kan kjøpes. D:n enorme oppsainlete etterspørsel etter inange fabrikerte varige artikler som ven.hes markedsført, vil sannsynligvis absorbere en stor andel av kjøpekraftoversl~uddel. Derior vil formodentlig konsuinenteneq uttellinger til gruppen ikke varige artikler neppe vise stigning. Et høyt produksjonsnivå i hjemmeindustrien og neppe noen arbeidsløshet, eller relativ fullbeslcjeftigelse gjennom storparten av 1927, vil bidra sterkt til økningene i konsum~esitenes inntekter. Inclustril~rodulisjonm i 1947, beregnet på grunnlag av Fedeial Reserve Boards indeks, vil gjennomgående ligge 10 pst. høyere enn i 1946 og 85 pst. høyere enn gjennomsnitt& i perioden , forutsiatt at produlisjolien ikke blir forsinket av større arbeidsuroligheter. Konsumenteties uttellinger til matvarer må antas å ville komme til å ligge naer ved det temmelig høye 1946nivå. P r i s n i v å e t : Da krigen sluttet var indeksen for alle engroapriser stadig stigende, et forhold som nådde lilimalis kort etter prisliontrol1:ns opphør den 30. juni. I løpet av de førslk 6 miileder av 1946 steg Bureau of Labour Statistics indeks for engrospriser med 5 pst. En ytterligere st,igning fra juni til august på 15 pst. brakte totalstigningen fra jnnuai til august opp i litt iner enn 20 pst 60 pst. over gjentloin snittet i perioden Stigningen i nevnte ticisrom omfattet helst landinannsvarer og nzringsmicller, som sieg med respektive L3 og 40 prosent. I det store hele hadde prisene ea fortsatt sltigende tendens, således nådde Bureau of Laber Statistics indeks 140 (1926 = 100) i løpet av desember inot 113 i juni og 129 i august. Hurtighetet1 i s!igningen ill.~istrere3 beslti ved å sammenlikne økningen på 24 pst. i annen halvdel av 1946, med ølcningen på 21 pst. i engrosprisene i løpet av de 4112 år fra Pearl Harbour til juni F i s It e p r i s e n e : Fra et inntelctss\7nspunlit ber en ikke vente noen større omskiftelighet i prisutviklingen for fisk. Det kan komme til å bli prisfall dersom spekulativ lagring skulle tvinge naringens medlemmer til å selge nied tap, eller hvis plut5elig overflod eller økete importmengdler skulle forvolde en mer varig nedgang i markedsprisen for visse sort2r. Engros og detaljfortjenesten vil lianskje bli noe redusert på g'runn av høyere leveringautgifter og høyere omkostninger til paknings og emballasjenmaierialer. Dog,.som erfaringen har vist, kan grossisten i overgangstiden finne hjelp i lave~e innkjøpsprisrr. Det er nivået i produksjonens første ledd, som helst vil bli påvirket av forandringen fra et selgernes til et kjøpernes marked. Med begynnelse kort før juledag'enz 1946 utvilclet det seg en viss nølen blant kjøperne. Kjøperne påtok.jeg bare sjelden faste forpliktelser, kjøpte bari når lagrene var små, og da bare små partier, tydeligvis i påv~enje av prisfall. Prisavkortninger i produksjonsog engrosnivåene framstod, men viste seg bare langsomt i lronsumentprisene. Når markedet endelig fallel. til ro og nedgangsperioden er over, lian det bli gjo:t kraftige anstrengelsler i prisstabilis~erende retning. B >e s k j e f t i g e l s e n : Den totale sivile beskjei' tigelsi~grad ventes å ville bli noe høyere enn i 1946, dog vlentles ølcningen å bli relativt liten. Med en nesten gjennomført demobilislering vil tilgangen til arbeids styrken bli moderat. I november kunne en nok 1 re en rekord med en sivil arbeidsstyrke på 57 mill. brskjeftig'ete. Antallet av ubeskjtlftigete ble anslålt til ca. 2 millioner naer ved minimumsaivået. I løpet av sommeren 1947 vil b~~skjestige1se;tallet nå sitt topppunkt, med muligens 2 millioner flere beskjeftigete enn i 1946, representerende for det første senere tilkomne veteraner som går inn i arbeidsstyrkene, og dertil en ytlterligere avkortning i aniall~t av arbeidsløse. Mange flere veteraner, som ni holder på med studier, vil liomine til å søite seg beskjeftigelse. En yiterligelre økning i produksjonen kdn oppnås gjennom økning i arbeidseffelitivitet pr. arbeider og ved lengl,re arbeidstid. Engelsk mål og vekt omgjort til norsk: l pund = 0,454 kg 1 cwt = 50,8» 1 stone =: 6,35» 1 cran = 170,47 liter 1 gallon = 454» 1 = 1016 kg 1 barre1 = liter

11 p p Selfangsten Nr. 40, 2. oktober 1947 Nedenfor hitsettes en tabell utvisende resultatene av selfangst samt kombinert selfangst og håkjerringfangst i 'Tabellen inneholder også fangstresultatene for særskilte håkjerringfangeres utbytte i Grønlandsstredet. Fangsten har foregått på de vanlige felt i Vesterisen, Østerieen, Nordisen og Stredet. Ett fartøy var dessuten på New Foundlandsfeltet. Med hensyn til fangsten i Østerisen ble denne drevet icun av 3 fartøyer, idet det ikke ble gitt konsesjon til fangsten i Kvitsjmeii. Den fangst som foregikk i disse farvann foregikk således utenfor konsesjonsområdet. Fangsten i Vesterisen og Msterisen på vårparten falt forholdsvis heldig ut, idet is og værforhold var forholdsvis bra. Siste tur til Stredet på kombinert sel og håkjrringiaiigst samt den spesielle hrikjerriiigfangst, trakk lenge ut og var til dels sterkt hindret av iigunstige fangstforhold. Det saiiilete økonomiske utbytte av fangsten i 1947 ble stort, nemlig 7,8 mill. kroner, hvortil komnier 2,3 mill. kroner i håkjerringtran. Deii samlete verdiavkastning av disse itelt for våre fangstskuter beløper seg altså i år til 10,l mill. kroner. Grønlandssel Klappmyss Fangstfeltet Antall turer I alt 1 Herav I Herav 1 Hårfaste Unge Gammel. kvitingei dyr 1 sel Storkobbe Hvalross Snadd Vesterisen... Osterisen.... NewFoundlandsfeltet... Nordisen... Vesterisen og Grøn landsstredet... Grønlandsstredet I alt o Fangstfeltet Ialt Isbjørn I Levende Herav Døde Samlet antall av disse dyr Spekk Verdi av alle fangst Produkter 1000 kr. Sel fangernes håkjerringfiske Håkjerringtran I Verdi 1000 kr. Håkjerringfartøyenes fangst Håkjerringtran Verdi 1000 kr. Vesterisen...,... Østerisen... NewFoundlandsfeltet... Nordisen... Vesterisen og Grønlandsstredet... Grønlandsstredet. 1 I alt 1 I iskets Gang Hele landets fiskeritidsskrift Def er et blad i vekst STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utland

12 Norges utfarsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 20. sepbember 1947 og i uken som endte 20. september. p p p p ;P 00 Fredrikstad.. Oslo2)... Kristiansand. Egersund... Stavanger... Kopervikll). Haugesund3). Bergen4)... Florø... MBløy5).... Molde.... Kr.sund7)... Trondheim... Bodø... Svolværlo)... Tromsø..... Andres)... i alt I uken Saltet Vårsild Flekkesi tnr. 1 tnr. l og snlåsild tnr. Storsild tnr. Islandssild tnr. Brisling tnr. Tsrrbsk i alt Rogn / Rå 1 Blank l &I!;~;:U,L/ Brun / Hai I Hval / Herdet Rogn I~ampfersk tran tran tran olje hval tnr. kg I tnr. ( tnr. I tnr. 1 I tnr. IfekF Tollsteder Fredrikstad.. Oslo... Kristiansand. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Florø... Måløy... Alesund... Molde... Krist,sund... Trondheim.. Bodø... Svolvær... Tromsø... Andre I... I alt 1 uken Hvalolje Herdet spisefett Seltran tnr ' tnr ' fersk Si,d, kg be/ Makrell, kg / fersk 216 w v )108 13) Laks, fersk kg Levende ål kg Annen ferskfisk )2533 P / j 0 6 < Hummer kg kg Fisk, saltet Sildemel Torskemel Annet mel Tangmel 3 45 Selskinn kg v Hermetikk l) Herav tnr. krydret. 2, 801 tnr. bottlenosetran, 1596 kg vitamin 7, 98 fiskelim, 7500 kg saltede fiskeskinn, 26 hvalkjøtt. 8) 164 kg røykt konsentrat, 665 kg kveiteolje, 24 herm. torskelever 3, kg haifinner, laks, 7 stearin, 740 kg kveiteolje. g) Veterinærtran. 10) 2000 kg fersk lever, 300 tnr. krydret storsild, kg hvalkjøtt. *j 170 tnr. nordsjøsild, hvalkjøtt. 'l) 200 tnr. krydret storsild. 12) Herav 597 torskefilet stearin, 3260 kg rogn røykt, 413 annen tran, 463 kg laks røykt, 67 fra Vardø og 356 fra Narvik. l3) Herav rundfrosset ) Frossen. kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 280 hvalkjøtt. 5, 27 hvalkjøtt ) Herav 701 kg krydret 16) Krydret. l7) Herav 2757 krydret, 1426 sukkers. tnr. fettsyre av tran, 25 stearin, kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran. 18) 1188 utf , men ikke tidligere kommet med i totalen.

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISER GJELDENDE FRA 01.02.2015 Fiskeslag Størrelse Pris Torsk rund over 3,75 kg 10,00 Torsk sløyd uten hode over 2,5 kg 15,00 Torsk sløyd uten hode 1-2,5

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

AVTALE. Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948. Fiskeridirektoratets småskrifter. mellom. Nr. 4.- 1948 FISKERIDIREKTØREN

AVTALE. Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948. Fiskeridirektoratets småskrifter. mellom. Nr. 4.- 1948 FISKERIDIREKTØREN Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. 4.- 1948 AVTALE mellom Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948 Særtrykk av»fiskets Gang. Utgift av FISKERIDIREKTØREN A/S BERGEN J O H N G R I E

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-08-2001 (J-220-99 UTGÅR) Bergen, 09.01.2001 SÅJ/EB FORSKRIFT

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Fiskeridirehtovatets Småskrifter Nr. 10- IY5i NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Utgitt av Fiskeridirekt0ren Bergen 7951 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI NORSK LOVGIVNING OM UT~VELSE AV FISKE. En gjennomgåelse

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr. 3-1952. ' Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Særtrykk av.fiskets Gang* Utgitt av FISKERIDIREKTØREN AIS BERGEN JOHN GRIEGS B O K T R Y

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 5/2015

Melding om fisket uke 5/2015 Melding om fisket uke 5/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 30.01.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 36/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 07.09.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

TOTALREGNSKAP FOR FISKE

TOTALREGNSKAP FOR FISKE -E NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NOS 099 - - - TOTALREGNSKAP FOR FISKE. OG FANGSTNÆRINGEN 1987 1990 Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mrallergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

ABSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NW. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

ABSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NW. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965 ABSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NW. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965 A.s John Grieg INNHOLD Side Forord... 5 Selfangst: Deltaking (tab. 1. 2 og 3)... 7 Fangstmengde og verdi

Detaljer

bestemmelser om omsetning m, v, av agn

bestemmelser om omsetning m, v, av agn Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. l. 1948. bestemmelser om omsetning m, v, av agn Særtrykk av»fiskets Ganga Utgitt av FISKERIBIREKTØREN BERGEN AIS J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 4 8 Bestemmelser

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2014

Melding om fisket uke 42/2014 Melding om fisket uke 42/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

Påny en typisk uværsuke.

Påny en typisk uværsuke. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Kuii hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,,fiskets Gang" tillatt. 33. årg. Bergen, Torsdag 9. oktober 947. Nr. 4 A b o n n e m e n t kr. 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 22. okt. 1960

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 22. okt. 1960 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 27. oktober 960 Nr. 43 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2012

Melding om fisket uke 42/2012 Melding om fisket uke 42/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 19. oktober 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00," f I MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-266-2002 Bergen, 12.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 39/2003 utgår Til registrerte kjøpere BEHOLDNINGS- OG PRODUKSJONSOPPGAVE PR 31.12.2004. I h.h.t. rapporteringsplikt inntatt i 5 i lagets forretningsregler

Detaljer

Melding om fisket uke 7/2015

Melding om fisket uke 7/2015 Melding om fisket uke 7/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 13.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Fiskesort. Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker... FISKETS GANG Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 30. juni 1960 Nr. 26 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. desember.

Fiskerioversikt for uken som endte 30. desember. l Ufgitt av Fiskeridirekføren Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,.fiskets Gang" tillatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 4. januar 1951. Nr. 1 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet..

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1986 NR. 10 SELFANGSTEN 1985-86 I F O R O R D Beretningen om selfangsten fra 1985-1986 er basert på kontrolloppgaver fra Fiskeridirektoratets kontrollverk og

Detaljer

fiskets Gang Etterretningsblad fornorsk fiskeribedrift f utgitt av Fiskeridirektøren, Bergen anstalter og på Fiskeridirektørens 30. årg.

fiskets Gang Etterretningsblad fornorsk fiskeribedrift f utgitt av Fiskeridirektøren, Bergen anstalter og på Fiskeridirektørens 30. årg. fiskets Gang Etterretningsblad fornorsk fiskeribedrift f utgitt av Fiskeridirektøren, ABONNEMENT Kun hvis kilde -opgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt ANNONSEPRS: kr. 0.00 pr. år tegnes ved alle

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015 Melding om fisket uke 10/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 18/2016 Rapporten skrevet mandag 09.05.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet. Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Melding om fisket uke 15/2013

Melding om fisket uke 15/2013 Melding om fisket uke 15/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 12.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. september.

Fiskerioversikt for uken som endte 8. september. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tillatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 13. september 1951. Nr. 37 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2016 Rapporten skrevet mandag 01.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1956 Nr. 237 Norges fiskerier 1953 Fishery statistics of Norway 238 Norges jernbaner 195253 Chemins de fer

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER 1960 Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962 Tidligere utkommet : For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken

Detaljer

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Rundskriv Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 Til : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Åpning Kystbrislingfiske til hermetikk vil bli åpnet tirsdag 7.

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI256 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1957

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI256 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1957 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI56 NORGES FISKERIER 1954 Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1957 Tidligere utkommet: For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senuum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senuum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senuum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-02-2002 (J-215-2001 UTGÅR) 3 Bergen, 2.1.2002 TH/TRÅ

Detaljer

Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET. Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund

Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET. Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund OVERSIKT OVER ANALYSERTE PRØVER I 1981 Ferske fiskeprodukter Antall prøver

Detaljer

Melding om fisket uke 11/2013

Melding om fisket uke 11/2013 Melding om fisket uke 11/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. mars 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-99-2002 (J-86-2002 UTGÅR) J Bergen, 8.5.2002 EIE/EWI

Detaljer

TOTALREGNSKAP FOR FISKEWINGEN

TOTALREGNSKAP FOR FISKEWINGEN Dronningensgt. 16, Oslo Dep., Oslo 1. Tlf. 41 38 20, 41 36 60 IO 72/10 1. juni 1972 TOTALREGNSKAP FOR FISKEWINGEN Endelig regnskap 1968 og Foreløpig regnskap 1970 og 1971 INNHOLD Side 1. Prinsipper for

Detaljer

Fritidsfiske og seljakt i sjø

Fritidsfiske og seljakt i sjø Fritidsfiske og seljakt i sjø Høsting av marine fiskearter All høsting og annen utnytting av viltlevende marine ressurser skal foregå så skånsomt som mulig. Redskapsbegrensninger for fritidsbåter og fra

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke Xi Trykt 1957 Nr. 57 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1954 Medical statistical report 58 Folketellingen 1.

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016? Terje Vassdal Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø Torskefiskkonferansen 22.oktober 2015, Radisson Blu Hotel, Tromsø Årene fra 2007 har vært A. De verste

Detaljer

* Ang ytterdører/ innerdører: Vi har flere ganger rapportert til SSB om vår mistanke om feil i importstatistikken.

* Ang ytterdører/ innerdører: Vi har flere ganger rapportert til SSB om vår mistanke om feil i importstatistikken. Store variasjoner Tja, så hvordan går markedet? Vi ser jo helst at en graf som viser den økonomiske utviklingen har samme form som en trapp. Dessverre har ikke dette vært tilfelle i år. Det var en tung

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer