Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrett: Nils Dalseide. side side Skandaløs tolking i domstolene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2007. Portrett: Nils Dalseide. side 21-23. side 32-33. Skandaløs tolking i domstolene?"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrett: Nils Dalseide side Kronikk: side Skandaløs tolking i domstolene? s 14-15

2 Domstolene i mediene Domstolene er i mediebildet. Mye dreier seg om straffesaker. Også dommere og domstoler må finne seg i å være i offentlighetens søkelys på en helt annen måte enn tidligere. På samme måte som andre maktpersoner i samfunnet. Leder Undersøkende og kommenterende journalistikk er blitt vanlig. Referatenes tid er over, ikke bare i Stortinget og kommunestyrene men også i rettssalene. Dette er mindre behagelig for makthavere, men bedre for demokratiet. Både i politikk og forvaltning har det ført til mer åpenhet. Dermed blir det lettere å kikke offentlige institusjoner og viktige maktpersoner i kortene. Økt kontroll og debatt blir resultatet. s tat i s t i k k Domstoladministrasjonen får mange innsynsforespørsler fra pressen, og innvilger de aller fleste. Vi forsøker også å være tilgjengelig for mediene til enhver tid Norske dommere etablerer nå en mediegruppe. Dette er dommere som skal stå til disposisjon for mediene Antall behandlede enedommersaker i tingrettene første halvår og kommentere forhold som angår domstolene. Dette er et uttrykk for at domstolene er opptatt av god kommunikasjon med offentligheten. Papiravisene taper til fordel for nettaviser. Nettavisene egner seg godt til oppdatering av raske nyheter. Når det gjelder analyser, kommentarer og lengre artikler vil nok mange mene at papiravisene fortsatt er best. Med nettet blir vi kanskje raskere orientert, men mister dybden. Både domstolene og pressen trenger journalister og kommentatorer som er engasjert i, og har kunnskap om, domstoler og rettsvesen. En god offentlig debatt er avhengig av at noen tar ansvar både for folkeopplysning og å reise prinsipielle spørsmål. Gudleiv Forr, som nå har sluttet i Dagbladet, har gjort dette. Det er også flere som gir gode bidrag i debatten om domstoler og rettsvesen, og tar initiativ til diskusjon om konstitusjonelle spørsmål, blant annet Harald Stanghelle i Aftenposten. Mange av oss er bekymret for at den nye medieutviklingen gir mer plass for det overfladiske og underholdende enn for analysene og kommentarene. Det blir ikke et levende demokrati uten levende debatt. Fortsetningen for deltakelse er kunnskap og engasjement. Vi som er i det offentliges tjeneste har et særlig ansvar for å medvirke til det årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e-post: redaksjonen domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon Trykk: Grytting Innhold 2 Leder 4 Dommernes mediegruppe er etablert 5 Styrelederen skriver 5 Den internasjonale dommerunionen i Trondheim 6-7 Domstolenes saksbehandlingstid: Raskere enn noen gang 8-9 Fengslingsforlengelser frister ikke Videokonferanser som styrking av rettssikkerheten 9 Aktørkonferansen 2007: Rydd opp i reglene om motstrid 10 Arbeidsmiljøundersøkelse: - God erfaring i Oslo tingrett 11 Nye styremedlemmer i Domstoladministrasjonen - Satser på kvalitet, kompetanse og etikk Vielsene ut av domstolene? Justisdepartementet vurderer alternativer. Flere domstoler vurderer delegering av vielser til saksbehandlere Tolkingen i domstolene skandaløs: Dette hevder leder for Norsk Tolkeforening 16 Rekruttering og restanser: Jordskifterettenes to største utfordringer 17 Holberg-prisen til Dworkin Portrettet: Nils Dalseide 24 Nå kommer kvinnene: Halvpartnen av nye dommere er kvinner 25 Fortsatt flest menn som domstolledere Forskning for flere kvinnelige ledere 26 Åpnere og raskere saksbehandling Evaluering av Innstillingsrådet 27 Nytt studietilbud gir flere jordskiftedommere Jordskifteretten i Finnmark Utsyn: Mange år til med Bush? Kronikk: Er det håp for Afghanistan? Av Torolv Groseth Med lov skal landet 36 Nytt om navn år som saksbehandler i Nedre Telemark tingrett 37 Nordisk fagforeningskonferanse 38 Solid opplæring av saksbehandlere Justina del av et framtidig bachelorstudie? 39 Notarialoppgaver. Seminar i regi av Oslo byfogdembete 40 Nytt fra Tilsynsutvalget for dommere År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 Majoriteten av enedommersaker er tilståelsesdommer som går med den siktede, en dommer og et rettsvitne. Andre enedommersaker er fengslinger, inndragninger, beslag av førerkort når siktede ikke tilstår eller barneavhør utenom rettsmøte. Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Nils Dalseide portrettert av Anita Høiby Gotehus Landets første to-språklige domstol godt etablert Vi besøker Indre Finnmark Tingrett 41 Direktøren skriver 42 Rett på: Arild O. Eidesen 43 Anbefalingen 2 3

3 Skal forklare, ikke vurdere Nå er dommernes mediegruppe etablert Fra oktober er en gruppe dommere i sving for å kunne møte medienes behov for forklaringer og intervjuer. Dommernes mediegruppe ønsker å bidra til økt kunnskap om rettsvesenet og til bedre balanse i samfunnsdebatten. Av Iwar Arnstad Interessen for domstolenes virksomhet blir større og større. Samtidig er det bare andre aktørers kommenterer som høres. Vi tror det er behov for at dommere kan forklare det som skjer og hvordan domstolene fungerer. Vårt mål er at domstolene skal opprettholde sin sterke tillit i befolkningen. Det sier Torolv Groseth, talsperson for Dommernes medie gruppe. Syv dommere er med Gruppen består fra av syv dommere. Den er utpekt av Den norske Dommerforening, og oppstarten skjer i samarbeid med Domstoladministrasjonen. Inspirasjon til gruppen har de hentet fra Sverige. Som dommere har vi vært for dårlige til å stille opp når mediene skal bidra til åpenhet om domstolene. Dette vil vi endre på, sier Groseth. Han er nøye med at det ikke handler om å vurdere enkelte dommer, eller dommere. Vi skal forklare, ikke vurdere, understreker han. Kun personlige meninger Gruppens medlemmer har påtatt seg å være tilgjengelige for journalister som ønsker uttalelser eller forklaringer fra en dommer. Medlemmene av dommernes mediegruppe skal ikke uttale seg på vegne av de norske domstolene, enkeltdomstoler eller noen andre dommere, men skal kun gi uttrykk for sine personlige meninger. Kan inspirere andre Groseth håper at mediegruppen kan inspirere andre. Når noen begynner å være mer imøtekommende overfor mediene så kan det forhåpentligvis lede til at andre ser at det fungerer. Vårt ønske er ikke at denne gruppen skal ta alle henvendelser fra media. Først bør mediene henvende seg til en enkelte domstol og den enkelte dommer. Hvis denne ikke ønsker å si noe til mediene så kan de ta kontakt med oss. Det kan også være aktuelt å stille opp i debatter som berør viktige deler av domstolenes virksomhet. Men hvor stor interessen vil bli vet vi ikke. Det viktigste er at noen dommere stiller seg til disposisjon for mediene, så vil behovet vise seg etter hvert. Dommernes mediegruppe: Torolv Groseth, lagmann i Eidsivating lagmannsrett, Elizabeth Baumann, tingrettsdommer i Stavanger tingrett, Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo tingrett, Kjetil Gjøen, tingrettsdommer i Sunnmøre tingrett, Nils Erik Lie, førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Ragnhild Noer, lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Siri Vigmostad, tingrettsdommer i Nedre Telemark tingrett. Høgsterettsdommar Karl Arne Utgård, styreleiar i Domstoladministrasjonen Jordskifterettane Frå 1. januar 2006 fekk Domstoladministrasjonen ansvaret også for jordskifterettane. Dette var ein del av ei samla lovendring der jordskiftedommarane vart utnemnde til embetsmenn. Med utgangspunkt i røynslene i tida som har gått, vil eg for min del peike på tre hovudutfordringar framover. Når det gjeld den første av desse, må vi kunne rekne med at det vil kome ei tilfredsstillande løysing. For dei to siste som eg skal nemne, er ikkje løysingane like nær i sikte. 1. Eit moderne lovgrunnlag Gjeldande jordskiftelov er frå 1979, og ho var nok som utgangspunkt ei lov som var rimeleg tilpassa dei oppgåvene ho skulle fylle. Utviklinga i eigedomsspørsmål går likevel raskt, og det er klart at det er behov for oppdatert lovgiving. I tillegg kjem at lovendringar har gjort deler av lova vanskeleg tilgjengeleg og praktikabel. Ikkje minst gjeld dette rettsmiddelreglane. Det er derfor svært tilfredsstillande når Landbruks- og matdepartementet no har teke fatt på ein omfattande gjennomgang av jordskiftelova. Løysingane er ikkje opplagde, og det er derfor viktig at domstolar og organisasjonar følgjer med på arbeidet og kjem med innspel. 2. Lønn for jordskiftedommarane Det er ingen tvil om at det var store voner hos jordskiftedommarane om endringar i lønnsvilkåra for jordskiftedommarane som følgje av at jordskifterettane vart overførte til DA og at jordskiftedommarane S t y r e l e i a r e n vart embetsmenn. Styret i DA har som siktemål at lønna for dommarane i jordskifterettane blir heva med kroner i året. Med det vil årslønna kome opp i rundt kroner. Samla sett inneber dette så store kostnader at det ikkje let seg gjere å få det til utan ein vesentleg auke i løyvingane til jordskifterettane. Etter mitt syn tilseier både rekrutteringsomsyn og omsynet til ei forsvarleg avlønning av embetsdommarar at vi får ei slik auke. 3. Budsjettet for jordskifterettane Det er ikkje til å kome forbi at budsjettet for jordskifterettane er svært magert, også om ein måler det opp mot nøkterne budsjett for domstolane elles. Ein del av problemet med lønsnivået for jordskiftedommarane er nok grunna på dette enkle faktum. Det er også slik at dersom jordskiftedomstolane skal kunne utføre arbeidet sitt på ein samfunnstenleg måte, er det ikkje nok med modernisert lovgrunnlag og betre lønn; det trengst også kontortilhøve og ikkje minst teknisk utstyr som gjer dette mogeleg. I tillegg er det på ein del felt nødvendig med noko justering av stillingsstrukturen t.d. ved nye ingeniørstillingar for å få til optimale løysingar. Dommere fra hele verden til Trondheim Kronprins Haakon med DAs styreleder Karl Arne Utgård. Den internasjonale dommerunionen avholdt i september sitt årsmøte i Trondheim. Det var første gang siden 1985 at dette arrangementet ble holdt i Norge, den gang i Oslo. 250 dommere fra 57 land, og alle kontinenter, var samlet i Trondheim. Den norske Dommerforening var vertskap for arrangementet, med Domstoladministrasjonen som praktisk tilrettelegger. Arrangementet får meget godt skussmål, det gjelder også de utenomfaglige programpostene som en konsert i Nidarosdomen med Arve Tellefsen og Nidarosdomens guttekor. Det var også besøk i Trondheim tinghus, med Frostating lagmannsrett som vertskap. HKH Kronprins Haakon deltok under åpningshøytideligheten. Det gjorde også justisministeren, lederen av Stortingets justiskomite, høyesterettsjustitiarius og ordføreren i Trondheim. Les mer og se bilder om arrangementet på Torolv Groseth mener at norske dommere bør bidra mer til å forklare hvordan rettsvesenet fungerer. Fra møtesalen med flaggborgen i bakgrunnen. 5 6

4 Domstolenes saksbehandlingstid: Raskere enn noen gang Aldri har domstolene behandlet sakene raskere. Domstolenes halvårsstatistikk viser at tingrettene er innenfor målene for saksbehandlingstid i alle type saker. I gjennomsnitt når fortsatt ikke lagmannsrettene målene, men også de er betydelig raskere enn før. Beholdningen av gamle saker i domstolene er dramatisk redusert. Saksbehandlingstid sivile ankesaker, 1. halvår År 2003 År 2004 Å r 2005 Å r 2006 År 2007 Agder Borgarting Eidsivating Frostating Gulating Hålogaland Av Erling Moe Resultatene viser at krafttaket som er gjort for å få ned restansene i flere domstoler har vært en suksess. Dette gjelder spesielt Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og Oslo tingrett. Jeg er imponert over hvor målrettet domstolene har vært i å få ned saksbehandlingstiden, sier avdelingsdirektør Jann Ola Berget i Domstoladministrasjonen (DA). Han sier at også Borgarting lagmannsrett, som har slitt med store restanser og lang saksbehandlingstid, nå også går i riktig retning. Domstolene er generelt opptatt av raskere behandling av saker. Dette arbeides det godt med over hele landet. Det viktigste ved redusert saksbehandlingstid er hensynet til berørte parter og til samfunnet. Rask saksbehandlingstid gir økt tillit til rettsystemet, og sparer mange for usikkerhet. Resultatene første halvår er ekstra imponerende fordi det kommer flere saker til domstolene enn tidligere. Mange domstoler har redusert antall saker som venter på behandling. Det er også innført rettsmekling i alle domstoler, noe som både reduserer tidsbruken og kostnadene både for partene og samfunnet, sier Berget. Tingrettene Første halvår 2007 tok det i gjennomsnitt 2,5 måneder fra en straffesak med meddomsrett kom inn til en tingrett og til dommen var avgitt. Det er en reduksjon av saksbehandlingstiden med nesten 30 prosent på fem år. For enedommersaker, for eksempel der det foreligger en tilståelse, er saksbehandlingstiden i gjennomsnitt på 14 dager. Når det gjelder sivile tvister så er saksbehandlingstiden et halvt år, også det lavere enn noen gang tidligere. Lagmannsrettene Køene av saker til lagmannsrettene er også redusert betydelig. En sivil ankesak blir nå i gjennomsnitt behandlet etter 7,6 måneder, hvilket er 2,5 måneder raskere enn første halvår For alvorlige straffesaker som går med lagrette (jury) var saksbehandlingstiden 4,8 måneder sammenlignet med 6,2 måneder første halvår i Også andre straffesaker blir raskere behandlet i lagmannsrettene. Jann Ola Berget De ti tingrettene med størst prosentuell nedgang i saksbehandlingstid meddomsrett fra 1. halvår 2004 til 2007 (måneder) Domstol Alstahaug 4,9 2,1 Nord-Gudbrandsdal 2,9 1,4 Bergen 5,6 2,9 Stavanger 3,7 2,1 Heggen og Frøland 5,3 3,1 Oslo 3,8 2,3 Sarpsborg 2,7 1,7 Sør-Trøndelag 3,4 2,2 Moss 3,6 2,5 Kristiansand 2,4 1,7 De ti tingrettene med størst prosentuell nedgang i saksbehandlingstid i tvistemål fra 1. halvår 2004 til 2007 (måneder) Domstol Heggen og Frøland 7,2 4,2 Alstahaug 10,5 6,3 Alta 6,1 4,1 Nedre Telemark 6,2 4,3 Hammerfest 6,4 4,5 Toten 6,4 4,8 Topp seks saksbehandlingstid (måneder) meddomsrett 1. halvår 2007 Sør-Østerdal 1,0 Kongsberg 1,2 Nord-Østerdal 1,3 Nord-Gudbrandsdal 1,4 Hedmarken 1,6 Nordmøre 1,6 Topp syv saksbehandlingstid (måneder) tvistemål 1. halvår 2007 Tinn og Heddal 3,0 Kongsberg 3,2 Brønnøy 3,6 Inderøy 3,8 Alta 4,1 Sarpsborg 4,1 Sør-Østerdal 4,1 Måneder 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 1. halvår År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 Saksbehandlingstid meddomsrett Saksbehandlingstid tvistemål 7 8

5 Av Tage Borøchstein Videokonferanser som styrking av rettssikkerheten Videokonferanse gir flere fordeler enn å kutte reisekostnader. Virksomheten i pilotene har så langt gitt en del eksempler på at møteformen gir svært viktige bidrag til å opplyse saken og ta vare på aktørene: Sikrere identifikasjon (i forhold til telefon): Dette er spesielt aktuelt i og med at bruk av mobiltelefon i fjernavhør mange steder er et omdiskutert tema blant domstoler, påtalemyndighet og advokater. Sårbare vitner: Brukt i slike saker får man en ramme rundt utspørringen hvor tilbakemeldingen er at man får mer informasjon fra vitnet. I tillegg får vedkommende en mer skånsom behandling. Det er også gjennomført bevisopptak ved hjelp av videokonferanse. I ett tilfelle var vitnet så svekket at det var fare for at hun ikke kunne stille i retten når en hovedforhandling senere ville komme opp. Gjennom å ta et bevisopptak mot retten via videokonferanse oppnådde man to fordeler. For det første ble det sikret opptak/protokoll av forklaring til bruk i en senere hovedforhandling. For det andre kunne man under avhøret ta mer hensyn til den fornærmede enn hva som ville vært praktisk ved fysisk fremmøte i en rettssal. Fornærmede hadde både bistandsadvokat og helsepersonell med seg til videokonferansestudioet, og det var også enklere å ta pauser underveis enn i Advokat Arve Opdahl deltar i videokonferanse. Fengslingsforlengelser frister ikke Advokatene avslår i tre av fire tilfeller politiets forslag om å bruke videokonferanse når retten skal ta stilling til forlenget varetekt. Domstolene og politiet mener kravet om samtykke må bort. Videokonferanse har siden 2006 blitt brukt ved seks norske domstoler. Erfaringen hittil er at alle aktører både i sivile saker og straffesaker tar initiativ til bruk. De samme aktørene samtykker også i stor grad når det foreslås at videokonferanse kan brukes. Derimot er mønsteret annerledes i fenglingsforlengelsene. Totalt er 17 slike saker gjennomført, mens antall avslag er tre ganger så høyt. Politiet foreslår bruk, mens advokaten og siktede heller vil møte i retten. en ordinær rettssak. Vitnekonfrontasjon: Oslo tingrett behandlet en sak med fem tiltalte i alderen år. Dermed komplisert beramming med stort antall tiltalte og forsvarere. Vitnet var i Brasil og kunne ikke møte på kort varsel. Telefonavhør var heller ikke aktuelt pga. av at vitnekonfrontasjon var nødvendig. Vitnekonfrontasjon: Oslo tingrett behandlet en sak med fem tiltalte i alderen år. Dermed komplisert beramming med stort antall tiltalte og forsvarere. Vitnet var i Brasil og kunne ikke møte på kort varsel. Telefonavhør var heller ikke aktuelt pga. av at vitnekonfrontasjon var nødvendig. Tilgjengelighet for vitner: Ved bruk av videokonferanse kan man få fjernavhørt vitner som oppholder seg langt unna og som ikke hadde møtt/blitt innkalt som vitne hvis de måtte møte i retten. Domskonferanse: Dommeren hadde domskonferanse med sakkyndige meddommere per videokonferanse. Kvalitativt bedre enn telefon. Saker hvor utvist utenlandsk statsborger involveres i en rettssak: Deltok per videokonferanse fra Sverige. Advokater har påpekt at i tilfeller hvor det reises en straffesak mot en allerede utvist person får det store følger for vedkommende. Uten innreisetillatelse får ikke vedkommende mulighet til å gjøre opp for seg, samtidig som Uenige i samtykke Det har blitt pekt på at spesielt i store politidistrikt og førsteinstansdomstoler som i Oslo ville videokonferanser spart påtalemyndighet og politi for store ressurser. Per i dag blir ca. 20 politifolk hver dag brukt til frakte og bevokte fengslede som skal møte i retten Denne arrest-tjenesten kunne blitt redusert betraktelig hvis videokonferanse hadde erstattet noen av de fysiske frammøtene. Samtidig sitter politiadvokatene og venter i timer på tinghuset, mens andre fengslingssaker pågår. Gjennom å bruke videokonferanseutstyr hos politiet, kan politiadvokaten i stedet arbeide på kontoret. På kort varsel kan vedkommende stille i studioet for begrunne påtalemyndighetens fengslingsbegjæring derifra. De mange avslagene resulterer imidlertid i at disse potensielle gevinstene er et godt stykke fra å bli realisert. I en foreløpig evaluering sier de fleste domstolene og politiet at kravet til samtykke må bort. De mener at det er tilstrekkelig at dommeren finner at vilkårene for bruke utstyret er oppfylt. Domstoladministrasjonen har også bedt Advokatforeningen og Forsvarergruppen av 1977 om innspill. Innen 1. november skal erfaringene så langt sammenfattes i en evalueringsrapport til Justisdepartementet. Rapporten vil både være et innspill til gjeldende regelverk og et grunnlag for å vurdere å supplere flere domstoler, politidistrikt og fengsler med utstyr. tiltalen mot ham medfører innreiseforbud i hele Schengen-området. Domstolene får heller ikke avsluttet saken. Videokonferanse kan forenkle prosessen for alle parter. Samme problemstilling gjelder i utvisningsaker (påklaging av forvaltningsvedtak for en domstol). Det antas at det vil komme stadig flere slike saker, og forvaltningsvedtaket er som oftest effektuert når saken kommer opp for domstolen Sykdom: Flere eksempler på at saken kan gjennomføres ene og alene på grunn av videokonferanse, fordi vedkommende ikke er frisk nok til å møte i retten. Mindreårige vitner: Mer skånsom deltakelse for mindreårige, samt at det i tilfeller med reiseavstand osv. gir en smidigere gjennomføring mht. deltakelse også fra verger. Tiltalte møter per videokonferanse i saker etter strpl. 281: Gir tiltalte en mulighet til å følge sin egen sak og bidrar dermed også til sakens opplysning. Fristsaker: En fristsak med mindreårige tiltalte ble holdt innenfor fristen fordi det var mulig å avhøre fornærmede via videokonferanse. Fornærmede oppholdt seg utenlands og kunne ikke komme hjem før etter at fristen for saken var utløpt. Aktørkonferansen 2007: - Rydd opp i reglene om motstrid! Av Irene Ramm Interessekonflikter kan lett oppstå når flere tiltalte bruker forsvarere fra samme advokatkontor. Under aktørkonferansen i Oslo var det bred oppslutning om at reglene bør bli tydeligere. Aktørkonferansen for straffesaker i Oslo samlet 120 deltakere fra domstolene, advokatstanden, politiet og påtalemyndigheten for å diskutere aktørenes hverdag. I fokus sto blant annet spørsmålet om motstrid; dvs når to eller flere tiltalte er representert ved samme forsvarer eller flere forsvarere fra samme advokatkontor. Problemstillingen er blitt stadig mer aktuell de senere årene, i takt med at sakene blir større og mer komplekse. Ikke minst fører økt bruk av kommunikasjonskontroll til flere siktelser i narkotikasakene, sa politiadvokat Trude Antonsen ved Oslo politidistrikt. Minimumsregler Dagens regelverk er minimumsregler og veldig skjønnspregede, sa tingrettsdommer Ina Strømstad, som innledet diskusjonen: I utgangspunktet er det kun forbudt for to tiltalte i samme sak å bruke samme forsvarer, hvis det er motstrid eller det er klar risiko for motstrid mellom de siktede i fremtiden. Dette overlater i stor grad vurderingen av motstrid til den enkelte forsvarer, og eventuelt til retten når saken kommer så langt, poengterte hun. Førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett tok til orde for nye regler som er enklere å praktisere: Det bør rett og slett alltid være forbud mot å oppnevne samme forsvarer eller forsvarere fra samme kontor, mente han. Verken i plenum eller i gruppediskusjonene kom det fram sterke motforestillinger mot dette forslaget. Bedre samhandling Oslo tingrett arrangerer Aktørkonferansen i samarbeid med Borgarting lagmannsrett, Oslo statsadvokatembeter, Oslo politidistrikt og Forsvarergruppen av 1977 for å styrke samhandlingen mellom aktørene i straffesakskjeden. 9 10

6 Alle domstolene står foran en arbeidsmiljøundersøkelse i høst. Oslo tingrett gjennomførte en lignende undersøkelse i Sorenskriver Geir Engebretsen forteller om hva man gjorde og hva man oppnådde med en slik undersøkelse. God erfaring med Nye styremedlemmer i Domstoladministrasjonen: Vil satse på kvalitet, kompetanse og etikk arbeidsmiljøundersøkelse Vi gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelser flere ganger på min forrige arbeidsplass, Nedre Romerike tingrett. Der hadde vi god nytte av dette, og jeg var overbevist om at også Oslo tingrett kunne hente nyttig informasjon og inspirasjon av en slik undersøkelse. Det viste seg å være riktig. I Oslo tingrett fylte over 90 prosent av de ansatte ut spørreskjemaet. Hva gjorde dere for å få så høy svarprosent? Alle vil jo ha et godt arbeidsmiljø. Jeg opplevde at de ansatte var svært interesserte i resultatene av undersøkelsen, og ønsket at den skulle bli så representativ som mulig. Det var derfor ikke så vanskelig å skape engasjement. En god svarprosent er nok avhengig av en forståelse på arbeidsplassen for at dette er viktig. De som har lederansvar må ta undersøkelsen på alvor og vise vilje til å følge opp resultatene. Da får de fleste lyst til å gi sitt bidrag. Hva har dere gjort etter at resultatet av spørreundersøkelsen forelå? Oslo tingrett har over 200 medarbeidere, og er delt inn i åtte dømmende avdelinger. I tillegg har vi seksjoner som arbeider med service og sikkerhet, publikumsekspedisjon og andre administrative oppgaver. Derfor fikk vi både resultatrapporter for hele domstolen, og egne rapporter for hver avdeling og seksjon. I tillegg ble rapportene splittet opp på dommere og saksbehandlere, for å se om stillingstypene påvirket resultatene. Alt dette var nødvendig for å få til en matnyttig og konkret oppfølging. Rapportene ble først behandlet på overordnet nivå i ledergruppen vår. Deretter skjedde det meste av oppfølgingsarbeidet i den enkelte avdeling. Kan du fortelle litt mer om hvordan denne oppfølgingen skjedde? Det var enkelt å sammenlikne resultatene for hver enhet med gjennomsnittet for domstolen. Dette ga mulighet for gode, konkrete drøftelser om hvor man burde sette inn forbedringstiltak. De fleste avdelingene har hatt flere møter i tiden etter undersøkelsen. Mange har også hatt avdelingsseminarer med arbeidsmiljø på programmet. På en samling for lederne i tingretten i vår brukte vi mye tid på å oppsummere hva vi har gjort og hva vi har oppnådd i kjølvannet av undersøkelsen. Det er viktig å ikke slippe taket, men få til et forpliktende oppfølgingsarbeid over tid. En annen positiv effekt av undersøkelsen er at den gir alle god anledning til å ta opp arbeidsmiljøspørsmål i hverdagen, uten at det oppleves som en bebreidelse mot kollegene. Noen var kanskje redde for at en slik undersøkelse bare ville havne i en skuff? Det er klart at en arbeidsmiljøundersøkelse i seg selv ikke nødvendigvis fører til en utvikling av arbeidsmiljøet. Man kan ikke undersøke eller utrede seg til et godt arbeidsmiljø. Da vi startet, var vi opptatt av at undersøkelsens resultater skulle føre til handling. Vi har derfor oppmuntret til konkrete tiltak både for domstolen samlet og i de enkelte avdelingene og seksjonene. Klarte dere å diskutere disse spørsmålene åpent og fritt? De fleste ser verdien av et arbeidsmiljø preget av tillit, åpenhet og arbeidsglede for alle. Samtidig vet vi at det ikke alltid er like lett å få til i praksis. En del forhold er det vanskelig å snakke om, og vi ønsker jo normalt ikke å såre hverandre. Jeg tror at en arbeidsmiljøundersøkelse gjør det enklere å snakke sammen om for eksempel lederens væremåte eller medarbeiderens kommunikasjonsform. Vi får en anledning til å ta opp slike temaer, uten at det behøver å bli truende eller oppleves som personlig kritikk. Og da har vi jo allerede kommet et godt stykke på vei. Hva tenker dere om den nye undersøkelsen i høst? Erfaringene var så gode med den forrige undersøkelsen, at vi uansett hadde tenkt å gjenta den etter nyttår. Men nå satser vi heller på undersøkelsen som blir gjennomført i alle domstolene. Det ser ut som den kan gi oss enda flere nyttige tilbakemeldinger. Også denne gangen har vi en klar målsetting om å få til konkrete handlinger i kjølvannet av undersøkelsen. Arbeidsmiljøundersøkelse i domstolene Arbeidsmiljøundersøkelsen i domstolene er planlagt gjennomført i november/desember Undersøkelsen gjennomføres av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) på oppdrag fra Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU). Etter gjennomført undersøkelse vil materialet overleveres HAMU for gjennomgang. Materialet sendes dernest ut til respektive domstolene for videre bearbeiding lokalt. Fra medio oktober vil Intranettet brukes som informasjonskanal for arbeidsmiljøundersøkelsen. Spørsmål vedrørende arbeidsmiljøundersøkelsen kan rettes til Kristin Pleym i Domstoladministrasjonen. Elisabeth Stenwig ser på etikk som et viktig område for DA. Etter mange års innsats har domstolene nådd langt når det gjelder å oppnå akseptable saksbehandlingstider. Tiden er inne for å sette fokus på kvaliteten i arbeidet. Utfordringen er å finne fram til virkemidler som kan gi konkrete resultater i hverdagen. Det sier lagdommer Anne Austbø, en av tre nye medlemmer i DAs styre. Å bidra til å skape tillit til domstolene ser hun som et overordnet mål for arbeidet i styret. Av Iwar Arnstad Ove E. Engen vil satse på kompetenseutvikling i domstolene. En administrasjonssjef, en advokat og en lagdommer er nyvalgte medlemmer til Domstoladministrasjonens (DA) styre. I tillegg til Austbø er også advokat Elisabeth Stenwig, Oslo og administrasjonssjef Ove Engen, Hamar. Det skal bli spennende å delta i arbeidet med å videreutvikle effektive og gode domstoler. Jeg er opptatt av dommerrollen, og synes derfor at saker som rekrutteringen til dommerstillingene, dommernes sidegjøremål og etiske retningslinjer for dommerne er viktige. Jeg ser også frem til drøftelsene knyttet til DAs rolle som arbeidsgiver, sier Elisabeth Stenwig. DA er et nytt organ, og jeg antar at det kan være behov for en nærmere gjennomgang av hvilken rolle DA bør ha når det gjelder en del tradisjonelle arbeidsgiverfunksjoner. Jeg ser frem til arbeidet i styret, og gleder meg til å sette meg nærmere inn i DAs gjøremål, sier Stenwig. Effektivitet og kvalitet Som advokat har jeg bred erfaring fra skranken, og jeg har gjennom årene gjort meg mange tanker og refleksjoner om hvordan domstolene fungerer. Det er derfor fint å få anledning til selv å bidra i arbeidet med å løse de utfordringene domstolene står ovenfor i tiden fremover, ikke minst knyttet til kravene til effektivitet og kvalitet, blant annet ved innføring av ny tvistelov, sier Stenwig. Ove E. Engen er valgt inn som de ansattes representant, på vegne av Parat og NTL. Han håper på større trykk i kompetansearbeidet. Det må stilles friske midler til disposisjon for kompetansearbeid. En del av dette bør bli obligatorisk kompetanseutvikling. En annen aktuell sak er at alle domstoler får funksjonelle tinghus. Dette har etter mitt skjønn noe med domstolenes verdighet og ivaretakelse av rettssikkerheten å gjøre. Også Anne Austbø tar opp behovet for nye tinghus og renovering av gamle. Hun peker i tillegg på behovet for å følge opp IKT-utviklingen, blant annet slik at intensjonene i ny tvistelov kan imøtekommes. Ellers vil en av de viktigste oppgavene for styret til enhver tid være å bidra til å skaffe tilstrekkelig med ressurser til domstolene. I et noe lengre perspektiv bør det antakelig også vurderes å gå videre med strukturendringer i domstolene, sier Austbø. Nyvalgte Stenwig arbeider hos Regjeringsadvokaten. Hun har også vært meklingsmann hos Riksmeklingsmannen og medlem av flere statlige utvalg. Ove E. Engen er administrasjonssjef i Eidsivating lagmannsrett. Ut av styret går Kjersti Graver, Jan Fougner og Anne Nordmo. Nye varamedlemmer er: Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen, Nissedal, lagdommer Monica Nylund, Tromsø og advokat Randi Birgitte Bull, Oslo. Fullstendig oversikt over styret finner du på Anne Austbø peker ut kvalitetsarbeid som en viktig oppgave for DA

7 Vielsene ut av domstolene? Justisminister Knut Storberget har bedt Barne- og likestillingsdepartementet om en vurdering av om vielser skal tas ut av domstolene. Et alternativ er å overføre vielsene til kommunene, slik det er i Sverige. Flere domstoler vurderer nå å delegere vielsene fra dommere til saksbehandlere, slik Trondheim tingrett og Bergen tingrett allerede har gjort. Justisdepartementet har i en uttalelse bekreftet at det er hjemmel for slik delegering. Det er i alt 7500 vielser i norske domstoler i løpet av et år. Også Storberget var enig i at domstolene har mange andre viktige oppgaver enn vielser, og at man ikke er avhengig av oppgaver ut over de dømmende for å forsvare en desentralisert domstolsstruktur i landet. Han var samtidig opptatt av at en borgerlig vielses skal være et verdig alternativ til kirkelig, og at seremonien må være en fin begivenhet. Av Erling Moe Trondheim tingrett har gjennom lengre tid delegert vielsene til saksbehandlere. Sorenskriver Øyvind Smukkestad mener at vielser ikke tilhører domstolenes kjerneoppgaver, og at oppgaven like godt kan gjennomføres av kvalifiserte saksbehandlere. Også saksbehandlere bærer kappe ved slike anledninger, og Smukkestad mener at det er like stor høytid ved en vielse gjennomført av en saksbehandler som av en dommer. Saksbehandlere vier i Bergen Bergen tingrett har nå valgt to saksbehandlere til å gjennomføre vielser. Sorenskriver Jan Ivar Brønn sier at de har valgt to saksbehandlere som hadde lyst på oppgaven, og at seremonien blir like ordentlig som før. De to saksbehandlerne, Angelica Alme og Nina Anderson, har vært til stede ved mange vielser som saksbehandlere, og sier at de både gleder seg til oppgaven og at de tar den alvorlig. Bergen tingrett kan vie inntil 2000 par i året. Enkelte dager kan det være opp til sju vielser per dag. I utgangspunktet tar seremonien et par minutter, men enkelte dommere legger til et mer personlig preg. Hjemmel for delegasjon Rett på sak skrev i nr. 4/06 om en saksbehandler ved Trondheim tingrett som hadde gjennomført 283 vielser. Domstoladministrasjonen (DA) mottok henvendelser etter artikkelen der det ble reist tvil om hjemmelsgrunnlaget. DA ba derfor Justisdepartementet om en uttalelse. Uttalelsen bekrefter at det er hjemmel for å delegere vigselsmyndighet til saksbehandlere. DA har orientert domstolene om dette, og flere domstoler kan nå gå over til praksisen ved tingrettene i Trondheim og Bergen. Tatt opp i Stortinget I en interpellasjon i Stortinget i vår ba Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt justisministeren om å ta vielsene ut av domstolene. Hun viste til at en lovendring i 2004 tok prøvingsretten av ekteskapsvilkår ut av domstolene og overførte den til folkeregisteret. Domstolene er derfor rene seremonimestere. Fra Rett på Sak nr 4-06 Trenger vi virkelig våre dommere til å utføre en slik oppgave, spurte Huitfeldt, som mener at domstolene har viktigere oppgaver å utføre. Hun fikk støtte fra sin partifelle Marianne Aasen Agdestein, som mente at det offentlige bør utnevne vigselsmenn og kvinner som kan avlaste dommerne. Den seremonien vi snakker om er ikke så omfattende at den burde kreve juridisk embetseksamen, sa Aasen Agdestein. Justisminister Knut Storberget opplyste om at han i samråd med Barne- og likestillingsministeren vil gjennomgå regelverket for hvem som skal utføre vielser, og vurdere om det skal gjennomføres endringer. Saksbehandler og notarius publicus Mer glede hos en vigsler skal du kanskje lete lenge etter. Å vie er en ualminnelig trivelig jobb. Og viktig. Jeg var både stolt og glad over å få delegert dette ansvaret til meg. Det er jo en så viktig begivenhet for dem det gjelder, sier Jorun Kaarbø med alvor i stemmen og med et stort smil i ansiktet. Av Åste R. Ruud Jorun Kaarbø var saksbehandler i Trondheim tingrett og arbeidsoppgavene hennes knyttet seg til gjeld, tvang og fravikelse. Det ble mye kontor- og papirarbeid og hun var en svært glad medarbeider når hun fikk delegert oppgaven med å foreta vielser. Jorun Kaarbø kunne titulere seg notarius publicus og på et drøyt år fra november 200 til november 2006 viet hun 283 par. Små og store vielser Jorun Kaarbø syntes hver vielse var spesiell, men ekstra spesielt var det når seremonirommet var helt fullt og det var opptil 30 personer med smått og stort, og barnevogner krykker og fotoutstyr overalt. I tillegg var det kanskje på en fredag og det skulle være fest etterpå. Brudeparet pyntet i flotte antrekk likeså forlovere og gjester. Og en flott, stilfull brudebukett. Jeg opplevde også å måtte foreta vielsen i hallen i Trondheim tinghus. Da var det over 80 personer og hallen var det eneste alternativet. En stor seremoni, masse spenning og veldig artig, forteller Kaarbø. Det er kanskje lett å tro at parene legger mindre i borgelige vielser enn i et kirkebryllup. At selve vielsesdagen var en svært viktig dag for mange var tydelig, sier Jorun Kaarbø. Hun legger til at mange var både engstelige og nervøse, og hadde kontakt med domstolen og henne flere ganger i forkant for den store dagen. Det var også en del som bare skulle få det unnagjort, og det må man ha respekt for, sier Kaarbø. Å være saksbehandler Jeg så flere fordeler med at jeg som saksbeta selve vielsen. Jorun Kaarbø forkant. De som bestiller time kontakter enten per telefon eller de sender e-post, så skal dato for vielsen avtales og tilpasses timeplanen til dommer eller dommerfullmektig. Når det var jeg som skulle foreta vielsen avtalte vi dato ved første henvendelse. Det kom likevel nye telefoner med spørsmål og de fleste ønsket å besøke lokalene og seremonirommet i forkant. Spesielt de som var nervøse. Det var mange som ga uttrykk for at de syntes det var både betryggende og hyggelig at det var jeg kontaktpersonen deres som skulle stå for vielsen. Ikke rart jeg var stolt av jobben, sier Jorun Kaarbø. Seremoni og seremonirom Jorun Kaarbø forteller at de har et svært vakkert seremonirom i Trondheim tingrett og hun var stolt når hun viste rommet til de som skulle vies. En gang kom en svært hyggelig, men litt engstelig mann i 60-årene for å se hvordan lokalene så ut. Da han fikk se seremonirommet sa han rørt med tåre i øyekroken og mye kjærlighet i stemmen Nei, nå blir ho glad. Selve seremonien er svært kort og raskt unnagjort. Jeg prøvde å drøye de to og et halvt minuttene litt, slik at seremonien skulle bli litt lenger og få en mer ro over seg. Diktet Lyset til Haldis Moen Vesaas leste jeg med stor glede og du kan tro jeg kan det utenatt. Betydningsfull dag Tenk at 283 par er viet på lesjing, smiler døl fra Lesja. Jeg mener jeg følte at dialekten min ble med på å gjøre ordene jeg ga dem og selve seremonien en spesiell stemning. Jeg brukte derimot bokmål der parene hadde en annen kulturbakgrunn enn oss, samt en del på engelsk. Forskjellige folk mange erfaringer Jeg har viet folk i alle aldere unge åringer og mennesker på over 80 år. De har vært lykkelig, nervøse, engstelige eller bare glade. Det har vært et privilegium å få være der for alle disse forskjellige menneskene, legge til rette for seremonien, skape ro i forkant for så til slutt å gjennomføre den. Og takk har jeg fått i mangfold i form av fine tilbakemeldinger og hilsener, klemmer, e-poster og en og annen blomsterbukett. Jorun Kaarbø, som har avsluttet vikariatet sitt, husker godt sin siste vielse. Det var svært vemodig og jeg kjente det godt inni meg etter at jeg hadde sagt da ønsker eg døkk ein fin dag og ei fin framtid saman for siste gang. Sorenskriver om delegasjon Siden 200 har Trondheim tingrett praktisert at en saksbehandler har fått delegert myndighet som notarius publicus og til å foreta vielser. De -6 siste årene har rettssakene blitt mye tyngre og de krever store ressurser. For oss har det vært viktig å frigjøre ressurser til dømmende virksomhet. Ved å la våre saksbehandlere foreta vielser gjør dommere den jobben de er ansatt for; å dømme. Erfaringene våre er gode, og både saksbehandlere og dommere er fornøyde, forteller Øyvind Smukkestad, sorenskriver i Trondheim tingrett. Trondheim tingrett vurderer spørsmål om delegasjon slik: Etter ekteskapsloven 12 er notarius publicus vigsler. Det å foreta vielser er følgelig en form for notarialoppgave som etter lov om notarius publicus 1 tilligger tingrettsdommerne. I henhold til notarialforskriften 3 kan imidlertid notarialmyndigheten delegeres til tjenestemenn ved domstolen I 200 foretok domstolene 7438 vigsler. Av disse var 381 i Trondheim tingrett. Følger statsråden opp? Sorenskriver Øyvind Smukkestad sendte nylig et brev til statsråden med spørsmål om status for arbeidet med en vigselsvurdering. I henvendelsen til Knut Storberget viser Smukkestad til at det i Danmark og Sverige blir oppnevnt bestemte vigselspersoner, helt uavhengig av domstolene. Det er viktig å arbeide for en rendyrking av domstolenes primære oppgaver. Det vil gi en effektivitets- og kvalitetsøkning at domstolene kan konsentrere seg mer om primæroppgavene, skriver sorenskriver Smukkestad til statsråd Storberget. Han ber statsråden sette mer fart i arbeidet med å avklare hvem som skal foreta vielser. Delegering til saksbehandlere? Inga Merethe Vik Trondheim tingrett og Bergen tingrett har delegert vielser til saksbehandlere. Tingrettene i Kristiansand, Asker og Bærum og Drammen vurderer spørsmålet. Stavanger tingrett og Oslo Byfogdembete har ingen planer om slik delegering. Dette viser en undersøkelse Rett på sak har gjennomført hos de største førsteinstansdomstolene. Oslo Byfogdembete hadde 1282 vielser og 110 partnerskap i Det ser ut til å bli en mindre økning for Ved domstolen kan det foregå inntil 20 vielser pr. dag. Angelica Alme og Nina Anderson utfører vielser i Bergen tingrett. Vi har ikke behov for å delegere vigselsmyndigheten til saksbehandlere. Seremoniene krever begrensede ressurser, og vi løser vielsene på en fleksibel måte når det gjelder bemanning, sier sorenskriver Inga Merethe Vik, ved Oslo Byfogdembete. Hun understreker at vielser ikke er en byrde for domstolen, men en hyggelig og viktig oppgave. Dette er ikke noe vi tar lett på. Vi har også fine lokaler som kan benyttes, blant annet et stort vigselsrom med plass til mange gjester. Det legges vekt på at seremonien gjennomføres i pene og høytidelige former, sier sorenskriveren. Hun viser til at domstolen får positive tilbakemeldinger på opplegget fra de som vies/inngår partnerskap. Avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstoladministrasjonen, sier at DA ikke har gitt noen anbefaling til domstolene om å delegere vielser til saksbehandlerne. Nesset sier at dette må avgjøres av den enkelte domstol som en del av en helhetlig vurdering av domstolenes ressurser.

8 - Tolkingen i domstolene er skandaløs I alt for mange tilfeller avgjør tolkebyråene hvem som får tolke i retten. Siden byrået får et standardbeløp for hvert oppdrag, velger de å gi jobben til en som priser sine tjenester lavt, mener Norsk Tolkeforening. Av Tage Borøchstein Lederen for Norsk Tolkeforening, John Richard Stokbak Sciabà, mener at det i dag eksisterer en ren markedsmekanisme i bestilling av tolker til retten. Dette medfører at de billigste tolkene får oppdrag på bekostning av de som er mer kvalifisert. For domstolene er behovet for tolk bare et praktisk problem som må løses, det gjelder ingen kriterier for innkallingen. Saksbehandlerne vil få oppgaven fort unna og overlater til et tolkebyrå å innkalle en tolk. Oppdraget lønnes etter faste satser, dermed vil byrået skaffe en billigst mulig tolk for selv å sitte igjen med størst mulig overskudd. Kvalitet henger sammen med pris også på tolkemarkedet. Dermed får dårlige tolker oppdrag som setter rettssikkerheten i fare, sier Sciabà. Avgjørende misforståelser Han mener at verken Domstoladministrasjonen (DA) eller Justisdepartementet har maktet å få på plass et helhetlig system for bruk av tolker i norske rettssaler. For det første kan hvem som helst i dag melde seg for et byrå og dermed være tilgjengelig for oppdrag. Deretter er det en svikt at innkallingene skjer vilkårlig og at ingen kontrollerer at man forstår hverandre underveis. Jeg har selv erfart helt horrible episoder i retten, og hører mange historier fra andre. Ett nylig eksempel er en narkotikasak hvor siktede nektet enhver befatning og kjennskap til stoffet. I forklaringen sin kom han inn på en episode hvor han mistet en skiftenøkkel i motorrommet på bilen. Tolken insisterte på å konsekvent oversette det engelske ordet for skiftenøkkel med narkotikaen. Man kan trygt si at vedkommendes forsøk på å distansere seg fra saken falt i fisk når man i 10 minutter ble nødt til å høre hvordan han stadig drev og fiklet med narkotikaen i og rundt bilen, sier Sciabà. Heldigvis var tolkespråket engelsk i dette tilfellet, så denne og mange andre av tolkens misforståelser ble åpenbare for alle. Det hadde ikke skjedd om det var snakk om et mindre utbredt språk. Det som gjorde det hele enda mer absurd var at tolken fortsatte oppdraget gjennom hele den fem dager lange saken. Dette selv om det var åpenbart for alle at personen etter all sannsynlighet var den minst engelskkyndige i hele rettssalen, sier han. Problemet er dermed ikke bare at vi får feil type tolker inn i tinghusene våre, vi mangler også rutiner for å få dem ut underveis. Til sist er det heller ikke noe system for evaluering. En dårlig tolk ingen noensinne har vært fornøyd med, kan stadig få nye oppdrag, påpeker Sciabà. Dermed kan det ikke utelukkes at Skiftenøkkel-tolken har fortsatt sin karriere med å forvirre rettens aktører maksimalt. Tolkebyråer har monopol Jeg kan nevne mange eksempler på domstoler som burde forbedret sine rutiner. Fordi de store domstolene er viktige, kan jeg trekke fram Bergen tingrett. Her får jeg og mange andre kvalifiserte tolker ingen oppdrag, Jeg mistenker enkelte domstoler for å være ukritiske til tolkekvaliteten ved at de lar tolkebyråer styre hvem som får oppdraget. Mange domstoler forholder seg i praksis til rene monopolkontrakter med tolkebyråene, sier Sciabà. Han mener at dagens praksis fører til at mange gode tolker gir opp å livnære seg av yrket. Dårlige tolker tar til takke med dårlig betaling. Derfor utkonkurreres de andre i samme marked. Lyspunkter finnes Han peker på at det samtidig er en del domstoler som velger tolk via registeret i Lovisa. Problemet er at registeret i for stor grad har ToSPoT testen som utgangspunkt. Det er et altfor enkelt verktøy til å kunne måle om en person kan fungere som tolk. Det kan sammenlignes med om en bestått synstest gjør deg kvalifisert som pilot. ToSPoT testen måler kun det mest grunnleggende av forståelse, men ser ikke hen til om du kan bruke språket som verktøy, sier Sciabà. I tillegg står også de som har strøket på testen oppført. Han mener at lyspunkter blant norske domstoler er Oslo tingrett og Nedre Romerike tingrett. Her er det rettens egne folk som tar seg av bestillingen av tolker, og de tar hensyn til tolkenes kvalifikasjoner. Her blir de best kvalifiserte tolkene kontaktet først, og de tar seg tid til å ringe flere om den første ikke kan møte. Må ha nye regler Det beste hadde naturligvis vært om domstolene fra sitt saksbehandlingssystem fikk en direkte kobling mot Tolkeportalen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Her er alle tolker som ligger inne rangert etter kvalifikasjoner. Jeg vil oppfordre JD til å gå i dialog med Tolkeforeningen. Vi har en god følelse med hva som fungerer i praksis og er en naturlig høringsinstans i et høyst påkrevd arbeid for å etablere et nytt regelverk. Han nevner UDI som eksempel på et velfungerende tolkesystem. De har et eget register med kvalitetssikrede tolker. I tillegg har de egne personer som utfører bestillingen basert på det oppdraget som er meldt inn. Disse får også en tilbakemelding etter at tolkeoppdraget er utført. Dermed har de både stor kunnskap om de ulike tolkers erfaring i tillegg til at de vet hvilke kvaliteter som trengs ved ulike oppdrag. Det er utopi å tro at den enkelte saksbehandler i offentlige har samme kompetanse. Det kan være nødvendig med et bindeledd mellom den som har oppdraget og tolken et slags sentralt tolkebestillingskontor - men det kan ikke være kommersielle tolkebyråer, sier Sciabà. Han er skuffet over mangelen på vilje for å løse et problem som har vært kjent i tiår. Han er ikke tvil om at dette har fått pågå fordi de som rammes ikke er etniske nordmenn. Man kan sammenligne situasjonen med at faste forsvarere kalles inn uten noen spørsmål om dokumentasjon på fagkvalifikasjonene. Dette er blitt en økonomisk salderingspost som er mulig siden det i hermetegn kun går på bekostning av minoritetsspråklige, sier tolken. Opptatt av kvalitet Avdelingsleder Åge Fred Pedersen sier at det i Bergen tingrett er godt kjent at domstolene har en tolkeliste og at man fra denne skal forsøke å velge på øverste hylle. Når vi ikke får tak i kvalifisert tolk gjennom tolkelisten har jeg anbefalt at vi først går til tolketjenesten i Bergen som vi har meget gode erfaringer med, deretter til andre tolkebyråer. Som oftest blir det da Noricom. John Richard Stokbak Sciabà ønsker strengere regler for hvem som skal kunne tolke i norske rettssaker. Pedersen forteller at domstolen i flere år hatt et samarbeid med byens universitet og tolkeutdanningen der. I det siste har vi også hatt et samarbeid med tolketjenesten hvor deres tolker får være til stede i rettssaker og drøfter deretter tolkens oppgaver med dommer. Vi har også hatt møter med tolking som tema. Vi tør derfor si at Bergen tingrett har vært opptatt av problemstillingene rundt bruken av tolker og kvaliteten på disse, sier han. Han påpeker samtidig at imidlertid ikke alltid er lett å få tak i kvalifiserte tolker når det trengs, sakene kan som oftest ikke vente. Når vi ikke får kvalifiserte tolker gjennom tolkelisten blir det ofte gjort henvendelser til tolkebyråer og det er vel disse tilfellene Sciaba har i tankene. Det stemmer at vi ved flere tilfeller har fått dårlige tolker gjennom tolkebyrå, og det er blitt presisert at når vi får tolker derfra må vi selv forsikre oss om at tolkene er kvalifiserte. Har samme mål Stein-Magne Wiik, leder for avdeling Nord i det landsdekkende tolkebyrået Noricom, er ikke helt enig i Sciabas virkelighetsbeskrivelse. Jeg kan bare snakke på vegne av mitt eget tolkebyrå, men vi bruker alltid kvalifiserte tolker til rettsmøter, og kvalitet settes foran pris. Tolken skal være registrert i Nasjonalt tolkeregister og vi skal vite at han er i stand til å tolke i gjeldende sak. Dermed vektlegges både formal- og realkompetanse. Oppdragene gis dermed ikke til de tolker som priser sine tjenester lavest. Retten sier klart fra hvis tolken ikke har fungert, og da bruker vi ikke vedkommende igjen. Merarbeid med nye regler Ett av problemene knyttet til formidling av tolker er det nye kravet om at tolker skal være registrert i Nasjonalt tolkeregister. Før valgte vi tolk ut i fra de tolkene vi visste kunne mestre oppdraget. Nå må vi sjekke om tolken er på riktig nivå i registeret i tillegg, sier Wiik. Han viser til at det finnes mange erfarne tolker som ikke står i registeret. En grunn kan være at de ikke har gjennomført den nødvendige ToSPoT-testen og grunnleggende tolkekurs. Dette kan ha naturlige årsaker, de beste mulighetene for å få formell tolkekompetanse er på det sentrale Østlandet. Lengre nord er tilbudene atskillig færre. Dessuten kan vedkommende på tross av gode tolkeferdigheter ha strøket på ToSPoT-prøven. Dette er i utgangspunktet en gloseprøve som i mine øyne sier lite om tolkens reelle kompetanse. Vi hadde for eksempel nylig en erfaren rettstolk fra Iran med høyskoleutdanning både fra Norge og hjemlandet som strøk. Han ble dermed utelukket fra flere oppdrag. Han reagerte på hvordan testen var lagt opp. Jeg vil påstå at de fleste tolkene som står i Nasjonalt tolkeregister, og dermed er formelt kvalifiserte tolker, aldri har tolket i retten. De fyller i praksis ikke de kravene som stilles for å tolke i en rettssak. Mens mange av dem som er best kvalifiserte, eksempelvis statsautoriserte tolker, velger å takke nei til forespørsler da de ikke får beholde hele honoraret selv. Dermed er situasjonen at vi må velge en annen tolk som vi vet vil kunne gjøre jobben, og som er villig til å ta oppdrag fra oss, mens den statsautoriserte tolken står uten oppdrag. Ønsker samarbeid Tolkeforeningen burde kanskje heller vise interesse for å samarbeide med seriøse tolkeformidlere, istedenfor å skjære alle over en kam og gi tolkeformidleren skylden for dårlig tolkekvalitet. Problemet og ansvarsforholdet er mer sammensatt. Salærforskriften skulle gitt rom for differensierte satser mellom innkjøp av tolketjenester direkte fra tolk og fra profesjonelle tolkebyrå. Vi får stadige tilbakemeldinger fra retten om at vi gjør en god jobb at vi innehar en kompetanse på tolkeformidling og systemer for profesjonell tolkeformidling som domstolene selv ikke har. I dagens tolkemarked i Norge er det tre aktører tolker, tolkebrukere og formidlere. Det er alt for mange oppdrag til ikke å benytte seriøse tolkebyråer, og alt for få tolker med både formal- og realkompetanse på høyeste nivå til å dekke alle oppdrag, sier Wiik. Rutiner og nytt regelverk Justisdepartementet sendte i september ut rapporten Rett til tolk Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess med høringsbrev. Høringsfristen er 21. desember. Det er alt for tidlig å si noe konkret om forslagene i rapporten vil kunne bli en realitet i form av nytt regelverk mv. Departementet antar imidlertid at mye av det rapporten anbefaler, ligger inne i den praksis som domstolene og politiet følger i dag, sier Aina Karine Nordbye i Justisdepartementet. Kommunikasjonssjef Maria Brit Espinoza i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)* viser til at tolkene i Nasjonalt tolkeregister er oppført i prioritert rekkefølge etter kvalifikasjoner og med kontaktinformasjon. Sektormyndighetene, i dette tilfelle rettsvesenet, må lage rutiner som skal sikre at kun disse tolkene blir brukt, samt at de best kvalifiserte blir prioritert i de språkene der de finnes. Etater som har egne bestillerfunksjoner, slik som domstolene, er anbefalt å koble bestillingsverktøyet i Lovisa til Nasjonalt tolkeregister, sier Espinoza. *IMDI er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og har system- og driftsansvaret for registeret

9 De største utfordringene for jordskifterettene: Rekruttering og restanser Bedre planlegging, høyere terskel for å utvide saker samt økt delegering. Det er grep som skal korte ned saksbehandlingstiden for jordskifterettene. For å bøte på rekrutteringsproblemene skal et langt større antall overingeniører med allment løyve læres opp. Målet er raskere saksbehandlingstid i jordskifterettene. Av Iwar Arnstad I en ny rapport, Jordskifterettenes ressursbehov, er rekruttering og restansenedarbeiding pekt ut som de største utfordringene for jordskifterettene. For tiden er det svært få søkere til utlyste embeter som jordskiftedommere. I løpet av fem år vil 15 av dagens ca. 85 jordskiftedommere gå av med pensjon. Innen ti år er det ytterligere 20 som vil pensjonere seg. Arbeidsgruppen bak rapporten mener at det må satses mer på opplæring overingeniører med allment løyve for å møte rekrutteringsbehovet. Arbeidet rundt jordskifterettenes ressursbehov er et spennende utviklingsarbeid. Resultatet av dette arbeidet er helt avgjørende for hvordan fremtiden for landets jordskifteretter vil bli, og vil være en avgjørende faktor for om jordskifterettene klarer å beholde den positive tilliten som de har blant de som er brukere av jordskifterettene. Det er nødvendig å ta fatt i nedarbeiding av restanser og arbeide med å korte ned saksbehandlingstid. Det sier avdelingsdirektør for jordskifte i Domstoladministrasjonen (DA), Solveig Moen. For å få raskere saksbehandling vil arbeidsgruppen ha mer av aktiv saksstyring og bedre planlegging. Det gjelder både i den enkelte sak og for bemanning og utstyrsressurser gjennom året. Men for å få ned restansene behøves også flere ansatte og økte investeringer i teknologi. Saker som vokser Det er kjent at jordskiftesaker tenderer å vokse betydelig når de er åpnede. Arbeidsgruppen foreslår en høyere terskel for å utvide saker. Dersom det i løpet av jordskiftesaken fremkommer spørsmål man ønsker jordskifterettens bistand til å få løst, bør partene være henvist til å kreve ny sak, i stedet for å utvide eksisterende sak. Mål for saksbehandlingstid Rapporten fra DA peker spesielt ut at ventetiden må ned. De foreslår at det settes som mål at alle jordskiftesaker skal startes innen seks måneder etter at saken er krevd. De mener at saksbehandlingstiden i saker med tre eller færre rettsmøter kan være seks måneder. For saker med opp til åtte rettsmøter mener de at saksbehandlingstiden kan være maksimalt 18 måneder. For større saker må det brukes prosjektplaner. Når det gjelder ressursbruk heter det i rapporten at budsjettildelingene til jordskifterettene er og har vært trange. Bemanningen er redusert med 17 prosent siden 1980, blant annet gjennom en satsing på tekniske hjelpemidler. Mer samhandling Da arbeidsbelastninger varierer jordskifteretter imellom, men også mellom stillingsgrupper, anbefales mer samhandling. De mener at det er behov for incitamenter som økonomisk kompensasjon for å få til dette. Arbeidsgruppen sier også at det er behov for å tilføre mer ressurser. De mener at det må tilsettes minst to ekstra overingeniører per år i en femårsperiode. Dette for å få ned restansene. Investering i teknologi er det også behov for. Arbeidsgruppen mener at det hvert år må satses mellom ca. 15 og 20 millioner kroner i dette. I tillegg peker de på behovet av høyere lønn for å sikre rekruttering. Bare for jordskiftedommere og jordskifterettsledere vil kostnaden være på ca. 23 millioner kroner i året. I tillegg mener de at det er nødvendig å heve lønnsnivået for de resterende stillingsgruppene. Rapporten har nå vært på høring i jordskifteretter og enkelte offentlige etater. Arbeid i fase 2 Prosjektet Jordskifterettenes ressursbehov vil nå gå videre i en fase 2. Der vil man se nærmere på konkrete tiltak for å nå målet med hensyn til ventetid og saksbehandlingstid. Der bør det også utarbeides konkrete tiltak for organisering av, og samhandling mellom, jordskifterettene. Konkrete rekrutteringsplaner ut fra kartlagte behov bør også utarbeides. I fase 2, bør det også være med koblinger mot de alminnelige domstolene. Kanskje kan jordskifterettene dra nytte av noe av det arbeidet som er nedlagt i de alminnelige domstolene for å få ned ventetiden og saksbehandlingstiden, sier Moen. Konkret hvordan det skal arbeides videre med fase 2 av prosjektet vil bli behandlet av styret i DA, trolig i november. Fotnote: Overingeniør med allment løyve er en rekrutteringsstilling til jordskifteembeter og lyses ut som 4-årige engasjement. Har utarbeidet teori for hvordan dommere skal balansere regler og moralske prinsipper. Holberg-prisen til Dworkin Ludvig Holbergs Minnefond ble opprettet i 2003 av Stortinget og deler årlig ut Holbergs internasjonale minnepris til forskere som har gitt fremragende bidrag til humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen for 2007 blir tildelt Ronald Dworkin. Dworkin har utviklet en original og svært innflytelsesrik rettsteori der retten bygges på etiske prinsipper. Hans arbeid kjennetegnes av en unik evne til å knytte sammen abstrakte filosofiske ideer og argumenter med konkrete dagligdagse anliggender innenfor jus, moral og politikk. I denne artikkelen presenteres Dworkins arbeid av Emilios Christodoulidis, professor of Legal Theory at the University of Glasgow. Artikkelen er forkortet og oversatt til norsk av Jan Fridthjof Bernt. Rettsteoriens land, uttalte Ronald Dworkin i 1975 om H. L. A. Hart, hans forgjenger som professor i rettsteori i Oxford, er nå det land han har reist igjennom. I dag er det spesielt passende å sende dette vindunderlige komplimentet tilbake til Dworkin selv. Dworkin har i de siste tretti årene satt sitt merke på rettsfilosofien i en slik grad at nesten ethvert bidrag på dette området enten direkte eller i det minste indirekte forholder seg til hans arbeider. Og Dworkin har ikke bare dominert den engelsk-amerikanske arena; han har maktet den nesten umulige oppgaven å åpne debatten på tvers av det hittil vanntette skillet mellom engelsk-amerikansk analytisk rettsteori, og kontinental teori om retten. Allerede på sekstitallet publiserte Dworkin artikkelen Is Law a System of Rules, som fikk enorm betydning. Dworkin leverer her et kraftig slag mot det ortodokse, positivistiske syn på retten. I sin analyse av vanskelige saker hard cases hevder Dworkin at prinsipper og verdier inngår i rettslig fortolkning på en måte som ikke kan forenes med den positivistiske oppfatningen av retten som utelukkende som et sett gitte regler. Tre teser Disse grunnleggende innsiktene er bearbeidet og systematisert i Dworkins hovedverk fra 1986, Law s Empire. Dworkin formulerer her tre teser: Den første er fortolkningstesen at rettens vesen bare kan forstås ut fra samfunnsmessig praksis altså ikke bare som et abstrakt normsystem. Den andre er kravet om integritet at det alltid er ett riktig svar i jussen, og at dette er det som gir den beste rettferdiggjøring av en avgjørelse som passer best inn i den institusjonelle historie, det vil si tidligere rettslige avgjørelser og praksis. Den tredje tesen er den republikanske, som vi vil kalle en demokratisk tese, om hvordan det organiserte samfunn begrunner eller legitimerer seg selv gjennom rettslig argumentasjon basert på fortolkning av grunnleggende samfunnsmessige normer av konstitusjonell karakter. Men Dworkins monumentale bidrag til rettsteorien er langt fra hans eneste prestasjon; hans bidrag til politisk filosofi og kunnskapsteori Ronald Dworkin Foto: Siv Birgitta er dyptloddende. Hans vilje til å slå i stadig nye retninger, aldri redd for strid, engasjert på både det teoretiske og det praktiske nivå som filosof og lærer, hans evne til å trekke tråder mellom abstrakte filosofiske ideer og konkrete dilemmaer i juss, moral og politikk, har gitt ham en plass som en intellektuell i særklasse i det offentlige rom. I det siste har han vært en sentral aktør i debatten om virkemidler i terrorbekjempelsen i USA. Han advarer I artikler og taler, og sist i Is Democracy Possible Here? (2006) advarer han mot tiltak som innebærer en undergraving av de verdier som er bærende for amerikansk rettsorden. Han tilbakeviser hysteriet kraftfullt og veltalende, og uttaler: Det er sant at rettigheter som vi tradisjonelt anerkjenner, svekker vår sikkerhet til en viss grad. Vi ville kanskje vært et tryggere samfunn hvis vi tillot politiet å sperre inne mennesker som de trodde ville begå forbrytelser i fremtiden. Dworkin sammenfatter hva samfunnsmessige verdier og dermed patriotisme, betyr for ham: Det som våre fiender først og fremt håper å oppnå med sin terror, er å ødelegge de verdiene som de hater og vi elsker. Vi må beskytte disse verdiene så godt vi kan, selv når vi er kamp med dem. Dette er vanskelig. Det krever evne til å sondre, og fantasi og oppriktighet. Men det er det patriotisme krever i dag

10 Bures Boahtin Sis-Finnmárkku diggegoddài Velkommen til Indre Finnmark tingrett Tana tinghus er bygd i tre og betong. Fargerike vinduer i den buede fasadeveggen er inspirert av samedraktens belte og dets mange farger. Langsgående vindu mellom vegg og bakke illustrerer elva og slipper inn godt dagslys. Samenes rettigheter i møte med det norske rettsvesenet har stått på den politiske agendaen i mange år. Allerede i 1875 ble det reist spørsmål om hvorvidt det skulle etableres en egen domstol i Indre Finnmark. I dag - ca 130 år senere - er Norges første to-språklige domstol, Indre Finnmark tingrett godt etablert. Av Åste R. Ruud Beslutningen om å etablere en domstol, i urbefolkningens eget område, bygget overordnet sett på målsettinger om reell likestilling mellom samer og nordmenn. Det skal også styrke samenes tillit til domstolene, forteller sorenskriver Finn Arne Selfors. Domstolkommisjonen omtalte Indre Finnmarks oppgave som det å ivareta den samiske dimensjon i det norske rettssystem. I tillegg til språkkompetanse, mener Selfors at domstolen må ha god kjennskap og forståelse for rettskilder som spesielt gjelder samiske rettsforhold, slik som samiske sedvaner og rettsoppfatninger, samt internasjonal urfolksrett. forstår språket, sier han og fastslår at dette i praksis er en begrensning for økt bruk av samisk i rettsvesenet. Samiske termer under arbeid Det er heller ikke i tilstrekkelig grad utviklet juridiske termer på samisk. Nå pågår arbeidet med å skrive den nye tvisteloven på samisk, og Selfors påpeker viktigheten av at de nye termene blir utformet på en systematisk måte og at det blir enighet om en felles terminologi. Termene bør ideelt sett også kunne benyttes i hele det nordsamiske Språklige utfordringer Med etableringen av Indre Finnmark tingrett tok bruken av samisk seg kraftig opp. Selfors forteller at de har fått mange positive tilbakemeldinger ved at samisk nå naturlig blir benyttet i møte med retten. Tilbakemeldinger kommer fra både partene, vitner og profesjonelle aktører. En utfordring er det allikevel at det finnes for få samiskspråklige jurister i Norge. Det er i første rekke en utdanningspolitisk utfordring. For å fokusere på vårt behov har vi tatt initiativ til dialog om dette med Universitetet i Tromsø. I tillegg til å få flere dommere som kan samisk, må de som er samiskspråklige lære seg å bruke samisk i større grad i rettsmøter. I Finnmark finnes det faktisk bare tre samiskspråklige advokater/ politiadvokater. Når en part eller tiltalt helst vil snakke det språket forsvareren forstår, ser vi at dette er en betydelig svakhet i systemet vårt. Også når vi skal rekruttere nye dommerfullmektiger hvert annet/tredje år, blir det en utfordring å få samiskspråklige søkere, påpeker Selfors. Indre Finnmark tingrett prøver å være i forkant og aktivt påvirke at det er mulig å bruke samisk. Vi gir derfor praktisk informasjon ved at vi i alle aktuelle saker sender et skjema til aktørene med opplysning om rett til språkbruk og hvor det gis anledning til å velge hvilket språk de ønsker å bruke. Dette må gjøres på forhånd slik at tolk kan innkalles, sier Selfors. I forhold til målsettingen om økt bruk av samisk mener Selfors det var skuffende at ikke Justisdepartementet fulgte opp forslaget om at det skulle kunne utvelges samiskspråklige meddommere når samisk blir begjært som forhandlingsspråk. En dom kan jo ikke skrives på samisk uten at også meddommerne Finn Arne Selfors i hallen i det særpregede tinghuset på Tana, hvor Indre Finmark tingrett holder til. området som dekker de nordlige områder i Norge, Sverige og Finland. Dette gjør termarbeidet både interessant og utfordrende. Selv om samisk benyttes i partsforklaringer og vitneforklaringer, blir det atskillig mer utfordrende når man skal gå inn i det juridiske prosedyrespråket. Selfors forteller at det er en utfordring å skrive dommen på samisk når termene ikke er fastsatt. Arbeidet med å lage de første malene på samisk i LOVISA er også i gang. Selfors sier at dette er av stor betydning for det praktiske arbeid og han håper at arbeidet kan bli høyere prioritert. Tospråklighet er ressurskrevende Selfors mener at tospråklighet er ressurskrevende. Dette vil spesielt gjelde frem til man har fått på plass tospråklige maler og utviklet samiske termer. Et tidsstudie ville kunnet vise hvor mye ekstra tid som medgår, men jeg mener at vi har minst 15 prosent ekstra tidsbruk fordi vi er en tospråklig domstol. I tillegg kommer kravet om å kjenne til samerettslige problemstillinger og fremstille dem på en forståelig måte for de rettsinstanser som ikke har den samme nærhet til disse problemstillingene som oss. Selfors er i dialog med DA om ressurssituasjonen og ser for seg at det er naturlig å diskutere felles ressursbruk og å finne den beste utnyttelse av ressursene dersom Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen blir samlokalisert med Indre Finnmark tingrett. Sedvane og rettstradisjon Samiske spørsmål kommer inn i så og si alle sakstyper ved tingretten. De fleste tenker vel på sakstyper som laksefiske i Tana, innen reindrifta og i bruken av utmarka ellers. Men for eksempel vil det i familiesaker ofte oppstå samiske problemstillinger. I barnefordelingssaker ser man at det vil kunne være ulike syn på hvordan barnet skal oppdras. I slike saker er det også en problemstilling knyttet til om barnet skal kunne vokse opp og lære seg samisk og ta del i den samiske kulturen. For å kunne gjøre de riktige avveininger av hva som er til barnets beste er det viktig at vi har kunnskap om samiske sedvane og kultur, fastslår Selfors. Den samiske kulturen har en utpreget muntlig tradisjon, og praksis er derfor i liten grad nedfelt skriftlig. Derfor er det viktig at vi har god Ulike møtetyper i Indre Finnmark tingrett Forsettelse neste side 1. Rettsmøte skjer med samisk som forhandlingsspråk. Dommen skrives på samisk. (Forutsetter at eventuelle meddommerne forstår samisk). Tolking til norsk dersom saken har ikke-samisktalende aktører. 2. Rettsmøte skjer med samisk som forhandlingsspråk, men dommen skrives på norsk (for eksempel fordi meddommerne ikke forstår samisk). Tolking til norsk dersom saken har ikke-samisktalende aktører. 3. Forhandlingsspråket er norsk, men enkelte aktører brukes samisk. Tolking til norsk dersom det er aktører som ikke forstår samisk. Tolking til samisk dersom de samiskspråklige har behov for det. 4. Forhandlingsspråket er norsk uten bruk av samisk

11 På spørsmål om brukerne er fornøyde med domstolen svarer Selfors at de ikke har noen brukerundersøkelse å vise til, men at deres generelle inntrykk er at folk er tilfreds med den tospråklige domstolen. Om framtiden For framtiden håper Selfors på flere tospråklige advokater og jurister, og at det dermed blir lettere å rekruttere samiskspråklige dommere. Han ønsker også å kunne bli en ressursdomstol for samerettslige spørsmål. Det er også en visjon å bli til et godt eksempel for domstoler i andre land. Urbefolkning og rettigheter er et tema langt utenfor Norges grenser. Vi har nok en vei å gå før vi når den ønskede målsettingen om reell likestilling mellom samer og nordmenn, men jeg mener vi er på god vei; ved at tingretten er etablert, ved at vi er til stede med tospråkligheten og ved at det synes at vi tar samisk kultur og sedvane på alvor, avslutter sorenskriver Finn-Arne Selfors. Fra Rettsal 1 i Indre Finnmark tingrett kunnskap om de samiske rettskildefaktorene, sedvane og rettstradisjon. I tillegg kan det være aktuelt for oss å bruke sakkyndige for å klargjøre de påberopte samiske sedvaner, sier Selfors. Tillit til domstolene Selfors forteller at det tidligere har vært få sivile tvistesaker i Finnmark, og at man antok det kunne tolkes som om det kunne være liten tillit til rettsvesenet. Vi har fått en økt antall tvistesaker. Det kan tyde på at folk har mer tillit til rettssystemet, men det er ikke noe mål i seg selv å få flere saker. Det er i utgangspunktet positivt at folk løser sine konflikter internt. Når saken først kommer inn for retten ser vi ofte at partene ofte har prøvd å bli enige over lang tid. Det kan være forklaringen på at vi har lite rettsmekling; saken har blitt alvorlig og må kanskje få sin avslutning i form av en dom. I arbeidet med å opparbeide den nye domstolen og jobbe for økt tillit har også Selfors sett nærmere på alternative prosessformer, blant annet metodikken Restorative Justice. Urfolk har gjennom alle tider brukt ulike metoder og former for mekling, som kan være svært interessante for oss å se nærmere på. Dette er metoder som ofte vil kunne benyttes i tillegg til de ordinære prosessformer. Selfors forteller at slike metoder, som er forsonende i formen og inkluderer både gjerningsmann, offer og andre berørte i nærmiljøet, spesielt kan være et positivt tilskudd til små samfunn hvor alle i mer eller mindre grad er berørt av konflikten/straffesaken. Og når samer er i konflikt er ofte både familie og slekt involvert og konflikten kan foregå på forskjellige plan, noe som gjør det fordelaktig å kunne ha en bredere innfallsvinkel til konflikten enn den man får ved en ordinær domstolsprosess. Realistiske fra starten Selfors forteller at de hadde ganske realistiske forventninger fra starten i Spesielt når det gjaldt språk. Vi kunne kanskje forvente at samisk sedvane ble påberopt i flere saker enn det vi har sett. En årsak kan være at det har vært mest snakket om samisk sedvane i forbindelse med landrettigheter. Men eksempler på prinsipielle saker har vært en straffesak om laksefiske i Tana og en sak om driftsenhet innenfor reindrift, som begge ble avgjort av Høyesterett. Milepæler Spørsmålet om eget sorenskriverembete for Indre Finnmark ble reist i 1875 forbindelse med «Den finmarkske Fjeldfin- Kommision» nedsatt for å utarbeide forslag til lovregler om reindriften i Finnmark. Forslaget relansert flere ganger, bl.a. av Samekomitéen i Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet bidro til økt fokusering på det samiske folkets rettigheter i Norge. Samenes rettighetskamp medførte at Samerettsutvalget og Samekulturutvalget ble nedsatt. Samerettsutvalgets utredning la grunn for Stortingets vedtak om egen samelov. I lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold av 12. juni 1987 (sameloven), stadfestes bl.a. at samisk og norsk er likeverdige språk, og at språkene skal være likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. I 1988 vedtok Stortinget følgende tilføyelse til Grunnloven 110 a: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. NOU 1999: 22 Det ble forslått å opprette en ny domstol i Indre Finnmark og i NOU 1999: 19 fikk forslaget støtte. Indre Finnmark tingrett ble etablert 1. januar 2004 Finnmarksloven vedtatt 1. juli 2006 Fakta Kommuner: Tana, Karasjok, Kautokeino, Nesseby og Porsanger Innbyggere: ca innbyggere, hvorav ca halvparten er samiskspråklige (nordsamisk). Antall samer: Det finnes ingen god statistikk på antall samer og samiskspråklige, men man regner med at det samlet sett er samer, hvorav om lag halvparten er samiskspråklige. Av disse snakker et stort flertall nordsamisk. Nils Dalseide Juridisk altmuligmann Tema for dagen var domstolenes saksbehandlingstider og Skogstads oversikter fortalte hele salen at Sør-Østerdal var blant de verste. Da bestemte jeg meg for at det ikke skulle skje igjen, sier han

12 p o r t r e t t e t Det virker som om sorenskriver Nils Dalseide er overalt til enhver tid. Han leder granskninger og lovutvalg, samtidig som Sør-Østerdal tingrett er en gjenganger i toppen av saksbehandlingsstatistikkene. Av Tage Borøchstein Navn: Nils Dalseide Alder: 55 Familie: Gift og to barn Hobby: Friluftsliv Stilling: Sorenskriver i Sør-Østerdal tingrett En sorenskriver er avhengig av å få andre impulser i tillegg til å være leder og dommer, sier han. Men i de 15 årene jeg har vært sorenskriver har jeg nok tilbrakt den dominerende delen av min tid i retten, og jeg har vært veldig fornøyd med det. Snudde trenden Dalseide var bevisst på at han trengte noen forholdsregler når han bare 39 år gammel ble sorenskriver ved Sør-Østerdal tingrett. Siden mønsteret alltid har vært at sorenskrivere gjerne blir i stillingen en god stund, var det viktig å holde den faglige nysgjerrigheten og utviklingen ved like og få impulser utenfra. Mens dømmende virksomhet for det meste er å arbeide retrospektivt, vil f. eks. lovarbeid være rettet mot å avklare hvordan vi skal ha det i fremtiden, sier Dalseide. Dermed ble han i første omgang med i arbeidsgrupper som så på effektiviseringer i straffesakskjeden, og på best practice i domstolsdrift. Det var veldig nyttig, jeg hadde jo også en alle tiders mulighet til prøve ut tiltakene i min egen domstol, sier han. Faktum var nemlig at Sør-Østerdal tingrett ikke hadde noen god situasjon når det gjaldt straffesaksavvikling da Dalseide overtok. Mitt første domstolledermøte er ikke noe jeg minnes med glede. En kriblende følelse av uro steg i meg da daværende avdelingsdirektør Per-Arne Skogstad i Justisdepartementets domstolavdeling inntok podiet med colaflaske og lysark. Tema for dagen var domstolenes saksbehandlingstider og Skogstads oversikter fortalte hele salen at Sør-Østerdal var blant de verste. Da bestemte jeg meg for at det ikke skulle skje igjen, sier han. Vel hjemme startet han og de dyktige medarbeiderne hans en snuoperasjon ved å ta tak i rutiner både internt og mot andre aktører. Det ga resultater relativt raskt. Likevel huket jeg meg som en ryggmargsrefleks litt sammen da samme Skogstad to år senere igjen skrittet fram med foilene under armen. Heldigvis var domstolen da kommet opp i den andre enden av skalaen, sier sorenskriveren. Bestemme sin egen hverdag Framgangen kom ganske fort fordi han la stor vekt på samarbeid og ett felles mål. Vi måtte ta stilling til et sentralt spørsmål. Det var om vi var fornøyd med tingenes tilstand eller om vi tvert imot ville ha det annerledes, sier han. Det ville vi, og alle medarbeiderne gjorde en formidabel ekstrainnsats. Når så målet er nådd, kommer en annen type utfordring. Å opprettholde energimengden er lettere når man har nære og konkrete mål og ser raske resultater, enn når man skal holde ved like en tilstand over tid. Jeg har vært sorenskriver i 15 år, og da blir det en kontinuerlig jobb å forbedre rutiner og produkter. En måte å skaffe meg nye impulser på er for eksempel ved å lede granskninger og lovutvalg og å mekle hos riksmeklingsmannen. Viktigst var vel arbeidet med å lede granskingen av IKT-kontrakter i Forsvaret, foreslå nye saksbehandlingsregler i barneloven og en ny og omfattende byggesaksdel i plan- og bygningsloven. Dette har gitt meg en ledererfaringsgevinst som er nyttig for meg og mine medarbeidere i Sør-Østerdal tingrett. Det er så ikke stor forskjell på å lede ut lovutvalg eller et granskingsutvalg og å lede en domstol. Det går i begge tilfeller på målrettet lagarbeid og samhandling, sier Dalseide. Sorenskriveren mener at han på det personlige plan har lært mye om å skrive gjennom å lage utkast til nye lover. Det er til stor hjelp både i arbeidet med å treffe avgjørelser og å tolke lover, sier han. Lover fungerer Når loven endelig er ferdig og vedtas, er det klart at det gir en tilfredsstillelse å se at den faktisk har den ønskede effekt i samfunnet. I arbeidet mitt med den nye plan- og bygningsloven gjaldt for eksempel dette spesielt kapitlet om utbyggingsavtaler. På samme måte opplever jeg det med den nye barneloven. Barn har fått det bedre som følge av de nye saksbehandlingsreglene loven. Det vet jeg fordi jeg har reist mye og holdt foredrag om lovarbeidet, sier Dalseide. Tilbakemeldingene blant annet fra advokater veldig positive. Det var et riktig grep å velge bort en løsning med særdomstoler i barnefordelingssaker. Norske domstoler har i den perioden loven har virket vist at de har evne til å behandle slike saker på en skikkelig måte og finne gode løsninger for de involverte. Dommerkolleger forteller meg at det er veldig givende å mekle og finne løsninger i slike saker. Samtidig brukes en sakkyndig aktivt i prosessen. Dermed virker loven slik man håpet, det er morsomt å oppleve. Dalseide viser til at man i Sør-Østerdal har vært heldige ved at psykologene prioriterer oppgavene for domstolen og rydder tid. Det er en klar utfordring for mange domstoler, ikke minst fordi tidsaspektet er svært viktig for partene i barnefordelingssaker. Vår domstol arbeider for at vi generelt skal holde oss innenfor den tidsmessige rammen i alle typer saker. Vi rydder blant annet ikke bordet for mediefokuserte saker på bekostning av andre, men vektlegger at alle typer saker skal avvikles raskt og at det skal være slik over år. Med rask saksbehandlingstid ivaretar vi lovformålet og bidrar derved både til fornærmedes og tiltaltes situasjon i straffesaker, understreker Dalseide. Lovarbeid, granskninger og lønnsmekling gir fravær Dalseide rangerer resultatet av granskningen av IKT-kjøp i Forsvaret på samme måte. Den mest konkrete følgen av det arbeidet var at Siemens Business Services AS betalte tilbake 75 millioner kroner til staten på grunn av fakturering uten rettslig grunnlag. Samtidig var selvsagt dette også å et kraftig signal til alle andre leverandører til staten som skulle vurdere fristelsen til å skaffe seg innbetalinger som det ikke er rettslig grunnlag for, forklarer Dalseide. Granskninger og lovarbeid er i og for seg veldig interessant, men gir uansett visse følger som er en utfordring for sorenskriveren. Arbeidet foregår i det alt vesentlige i Oslo. Jeg ser at det er vanskelig å være borte fra domstolen. Det er en ulempe å ikke kunne omgås alle medarbeiderne i det daglige i perioder av gangen og kunne være en del av små og store hendelser og avgjørelser. Sorenskriveren engasjeres ofte også som meklingsmann hos Riksmeklingsmannen. Det er et annerledes arbeid i og med at man ikke skal løse et rettslig problem, men en ren interessekonflikt. Det gir verdi fordi man lærer stadig mer som man kan nyttiggjøre seg i arbeidet med å behandle mennesker og i å hjelpe dem til å løse konflikter, sier Dalseide. Sjø og land Dalseide begynte sin juristkarriere som dommerfullmektig i Fosen tingrett. Født og oppvokst i Ål i Hallingdal var det en overgang å skifte beite fra innlandet til væringene på trøndelagskysten. Det var med et relativt bekymret ansiktsuttrykk jeg kom inn til mitt første rettsmøte, som selvsagt var en sjøforklaring. Der satt jeg bak dommerbordet og visste knapt foran og bak på en båt. Det skulle imidlertid vise seg at både den saken og oppholdet ellers gikk bra, og jeg trivdes veldig godt med menneskene, humoren og miljøet i det området, sier han. Deretter jobbet han under tidligere statsråd Oddvar Nordli, som var blitt fylkesmann i Hedmark. Nordlis vilje til å dele sin klokskap og fylkesmannens allsidige oppgaver ga Dalseide erfaringer av stor verdi. Vel på plass i Sør-Østerdal tingrett gikk han så på en veldig omfattende oppgave som prosjektleder i saksbehandlingssystemet Lovisa. Domstolene har hatt en enorm forbedring på IKT-siden, og DA gjør mye bra for domstolene på dette punkt. Ikke mange statlige virksomheter har de IKT-verktøyene vi nå har fått både med hensyn til informasjonsmengden fra saksbehandlingssystemet, tekstproduksjon og rettskilder. Dette er også viktig, for vi må ikke bli avleggs og bli hengende etter påtalemyndighet og advokatene i kompetansen på det området. Jeg opplever at man nå i første rekke ikke har samme sterke behov for å kjøpe inn mer programmer og maskiner, men å bli enda dyktigere i å utnytte de mulighetene som finnes. Det gjelder kanskje særlig i Lovisa, sier Dalseide. Krevende arbeid Dalseide medgir at domstollederrollen kombinert med mye eksternt arbeid har krevd mye. Til tider har det selvforskyldte arbeidspresset vært i meste laget. Jeg har likevel ikke overskredet frister på de viktigste arbeidene. Mindre oppgaver i blant har blitt forsinket, og jeg har sikkert forsømt ting jeg ikke en gang vet om. Et viktig triks er å omgi seg med dyktige medarbeidere. Jeg har vært velsignet med flinke dommerfullmektiger og har nå en svært dyktig tingrettsdommer. De har blitt vist tillit og har vist seg fortjent til det. Så de juridiske avgjørelsene lider ikke særlig av mitt fravær, dessuten har vi tett kontakt på e-post og telefon når jeg er borte, sier Dalseide. Uansett hvilke verv han har hatt for regjeringen, har han alltid satt av tid til å lede domstolen. Flere av saksbehandlerne har vært på embetet i hele hans lederperiode, og han mener de klarer seg veldig godt selv om han ikke er tilstede. Faktisk tenker jeg noen ganger at med den gjengen der, så går det kanskje enda bedre når jeg er borte. Kanskje mener de det samme, sier han. Dalseide mener at dette med ledelse kanskje er litt overdrevet for tiden. Lederoppgavene i en liten domstol er overkommelige, og langt mer krevende i de større. De domstolene som ikke er store nok til å ha en egen administrasjonsstilling har også en utfordring. Uansett er det lite en leder kan gjøre uten dyktige medarbeidere, mens en alminnelig forstandig person kan utrette ganske mye dersom man har flinke medarbeidere, sier sorenskriveren

13 Nå kommer kvinnene: Halvparten av nye dommere er kvinner Kvinner som domstolledere: Forskning for flere kvinnelige ledere Domstolene har vært preget av en sterk kjønnsmessig ubalanse: Dommerne har vært menn og kvinnene saksbehandlere. Dette er i ferd med å endre seg. Første halvår 2007 var nesten halvparten av de nyutnevnte dommerne kvinner. Dermed fortsetter trenden fra Ved årsskiftet var kun 15 av 118 domstolledere kvinner. Det er alt for lite mener Domstoladministrasjonen (DA) som nå setter i gang et forskningsprosjekt som skal skape bedre balanse. Undersøkelsen gjennomføres høsten Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) vil være faglig ansvarlig for undersøkelsen. Av Erling Moe Av Iwar Arnstad Det ble utnevnt 31 nye dommere første halvår i år. Av disse var det femten kvinner. Den ene høyesterettsdommeren som ble utnevnt var kvinne. Også i fjor var halvparten av de nye dommerne kvinner. Fortsatt er det en skjevfordeling blant dommerne, og det gjelder spesielt blant domstollederne. Utviklingen går imidlertid i retning av en bedre balanse. Det ble utnevnt sju domstolledere første halvår. Av disse var det tre kvinner. (Sunnmøre tingrett, Asker og Bærum tingrett, Eiker, Modum og Sigdal tingrett). Dette er meget positivt. Vi er svært opptatt av å rekruttere kvinner, spesielt til ledelse, sier avdelingsdirektør Willy Nesset i DA. Det er fortsatt få advokater fra privat virksomhet som utnevnes til dommere. 16 prosent av de utnevnte i første halvår kommer fra advokatvirksomhet, 19 prosent fra øvrige offentlige stillinger mens 58 prosent allerede er innenfor domstolene som dommere. Det er en viktig oppgave å øke andelen dommere fra privat sektor. Det er viktig med bredde i dommerkorpset, og DA er svært opptatt av det i rekrutteringsarbeidet, sier Willy Nesset. Sant nok er det tre kvinner av syv utnevnte domstolledere i Men alle lagmannsrettene samt Høyesterett ledes av menn. I førsteinstans var det ved årsskiftet kun 13 kvinnelige domstolledere. Bildet blir noe mer nyansert når en tar med avdelingsledere i de større tingrettene, men det er langt igjen til balanse. Jordskifterettene er tradisjonelt et ekstremt mannsdominert yrke og der er situasjonen enda verre. Av 38 ledere er det kun to som er kvinner. Det har også vært et politisk trykk for å bedre kvinneandelen blant dommere. Dette kom til uttrykk blant annet ved at det sist utlyste dommerembetet til Høyesterett ble utlyst på nytt. Derfor er det svært positivt at både rekrutteringen til DA og innstillingene fra Innstillingsrådet viser resultater i forhold til en økt kvinneandel ved domstolene, sier Willy Nesset, avdelingsdirektør i DA. Har bestilt et forskningsarbeid DA ønsker å frambringe fakta som grunnlag for videre tiltak som kan styrke rekrutteringen av kvinner til ledelse i domstolene. Derfor har DA bestilt et forskningsarbeid skal fremskaffe operasjonelle fakta om kvinner som er i målgruppen for lederstillinger i domstolene. Forskningen skal lede til tiltak for å kunne øke kvinneandelen. Alle kvinnelige dommere, domstolledere og dommerfullmektiger skal nå ha mottatt en elektronisk spørreundersøkelse. Det samme gjelder fem hundre kvinnelige jurister i privat sektor og femten hundre i offentlig sektor. Det sier Randi Slind, seniorrådgiver i DA. (Advokatfirma Orator), Hilda Gerd Kolbjørnsen (Trondheim tingrett) og Bjørn Solbakken (DnD). Fra DA deltar Jon Bottheim, Heidi Mesteig, Anne Mari Borgersen og Randi Slind. En undersøkelse i tre deler Data fra den elektroniske spørreundersøkelsen vil bli analysert, og funn og hypoteser vil danne utgangspunkt for dybdeintervjuer med fokusgrupper. Fokusgruppene vil bli satt sammen slik at de er representative innenfor hver enkelt gruppe, og vil bestå av seks til åtte personer, forteller Slind. Den elektroniske spørreundersøkelsen avsluttes 19. oktober. Så vil dataene analyseres i slutten av oktober, og intervjuene i fokusgruppene vil bli gjennomført i november. Vi tar sikte på å kunne presentere resultatet for styret tidlig i Målet med undersøkelsen Spørsmålene er utformet slik at de skal hjelpe DA til å etablere eventuelle tiltak rettet mot kvinner. Vi ønsker å få kunnskap om hvilken hjelp og støtte kvinner eventuelt har behov for. Vi håper å få gode svar på spørsmålene vi stiller, slik at vi kan sette inn mest mulig målrettede tiltak overfor kvinner dersom det er behov for det. Målet er å kunne rekruttere langt flere kvinner til ledelse i domstolene. For å komme dit trenger vi kunnskap og gode svar fra kvinnene selv, sier Randi Slind. Liv Synnøve Taraldsrud er utnevnt til ny sorenskriver ved Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Referansegruppe Det er etablert en referansegruppe for arbeidet, som spesielt skal hjelpe til med å kvalitetssikre de spørsmålene som blir stilt i spørreundersøkelsen. Deltakerne i referansegruppen er: Nina Amble, Ellen Marie Forsberg og Ida Drange (alle fra AFI), Kari Messelt Ekker 25 26

14 Evaluering av Innstillingsrådet: -Åpnere og raskere saksbehandling Innstillingsrådet for dommere bør åpne seg mer for domstolene, og saksbehandlingen i Justisdepartementet må bli raskere. Sammensetningen av rådet bør ikke endres, noe som betyr at verken Domstoladministrasjonen (DA) eller domstolledere får stemmerett i rådet. Dette er anbefalinger Statskonsult gir etter en evaluering av Innstillingsrådet. - Arbeidsmarkedet etterspør flere jordskiftekandidater. For å møte behovet i årene som kommer må det utdannes flere kandidater. Det sier Per Kåre Sky og Jørn Øyrehagen Sunde. Jørn Øyrehagen Sunde Av Erling Moe Statskonsult har evaluert Innstillingsrådet på oppdrag fra Justisdepartementet, og har i den forbindelse intervjuet rådets medlemmer, domstolledere og representanter fra Justisdepartementet. DAs rolle DA ønsker en sterkere posisjon i rådets arbeid. Avdelingsdirektør Willy Nesset sier at DA både til Statskonsult og Justisdepartementet har signalisert at DA bør ha stemmerett i rådet. Det er også ønskelig at DA i større grad skriver innstillinger, i tillegg til å ha en formell rolle i rådet, sier Nesset. Statskonsult anbefaler ikke at DA får stemmerett i rådet, og er opptatt av at det må være en klar grense mellom rene sekretariatsoppgaver som utføres av DA og vurdering av søkere som utføres av rådet. Bakgrunnen for dette er blant annet at Statskonsult mener at den kollegiale organiseringen av rådet er viktig. I motsetning til andre ansettelsesprosesser i staten er ikke Innstillingsrådet for dommere sammensatt av representanter for arbeidsgiverne og arbeidstakere. Ifølge Statskonsult vil det derfor være uheldig om DA som arbeidsgiver skulle få en formell rolle i rådet. Dersom DA får en plass i Innstillingsrådet vil det etter vår vurdering innebære at arbeidsgiversiden får en formell stemme, heter det i evalueringsrapporten. Statskonsult mener at en slik endring også vil reise en diskusjon om arbeidstakerorganisasjonenes rolle. Det er opp til Justisdepartementet å vurdere sammensetningen av rådet. DA mener nettopp at vår rolle som arbeidsgiver skulle tilsi en mer formell rolle, sier Nesset. Domstolledernes rolle Domstolledere ønsker ifølge Statskonsult en sterkere rolle i utvelgelsesprosessen. Rapporten viser til at enkelte domstolledere opplever en viss avmaktsfølelse i forhold til Innstillingsrådet som enkelte opplever som relativt lukket. Statskonsult mener derfor at det er viktig at Innstillingsrådet åpner seg mot domstolene og jevnlig orienterer domstolene om arbeidet i rådet. Det anbefales ikke at domstolleder bør ha en mer formalisert rolle i rådet, men de bør trekkes aktivt med i alle intervjuer og domstolleders synspunkter bør tillegges betydelig vekt ved utforming av innstilling. Kortere saksbehandlingstid Rapporten viser til at saksbehandlingstiden i Justisdepartementet er i gjennomsnitt fire uker ved behandling av dommerutnevnelser. Statskonsult viser til at mange synes dette er unødvendig lenge. Etableringen av Innstillingsrådet var ment å redusere saksbehandlingstiden knyttet til dommertilsettinger. Rapporten hevder at den nye ordningen både er mer ressurskrevende og mer tidkrevende. Statskonsult mener at det bør settes i verk tiltak som reduserer saksbehandlingstiden, og at dette i hovedsak er et ressursspørsmål. Rekruttering Innstillingsrådet forholder seg til de søkere som kommer inn. DA har et hovedansvar for å skaffe gode søkere. Slik har arbeidsfordelingen mellom rådet og DA vært, og Statskonsult er tydelig i sitt råd på at det fortsatt bør være slik. Rapporten sier at DA bør utarbeide en strategi for å sikre gode søkere til dommerstillinger. Strategien må beskrive hvordan gode søkere kan skaffes gjennom blant annet målrettet kontakt med potensielle søkere. DA er opptatt av å få gode søkere til dommerembeter. Vi opplever også at det er mange og gode søkere til de fleste embetene. Problemene er størst innenfor jordskifterettene. Vi vil intensivere rekrutteringsarbeidet slik rapporten foreslår, ikke minst for å sikre gode ledere til domstolene, sier Willy Nesset. Han mener at rapporten fra Statskonsult gir klare anbefalinger både til Justisdepartementet og DA og som kan bedre utvelgelse og utnevnelse av dommere. Kongen i statsråd endrer svært lite på innstillingene som oversendes fra rådet. Dette tyder på at det gjøres en god jobb både av Innstillingsrådet og DA. Vi merker oss også at det vises til at rådets medlemmer har fått en betydelig større arbeidsbelastning enn forutsatt, og at det anbefales at flere oppgaver overføres til sekretariatet i DA. Statskonsult mener at den kritiske holdningen enkelte domstolledere har til DAs rolle er sterkt overdrevet og skyldes manglende kunnskap om arbeidet i rådet og DA. Jeg er enig i at denne skepsisen hos enkelte dommere ikke bør ha betydning for en ny vurdering av oppgavefordelingen mellom rådet og DA, sier Nesset. Mer om Innstillingsrådet for dommere finner du på Her kan du også lese hele evalueringsrapporten. Nytt studietilbud gir flere jordskiftedommere Av Tage Borøchstein Per Kåre Sky og Jørn Øyrehagen Sunde representerer henholdsvis Universitetet i Bergen (UiB) og Høyskolen i Bergen (HiB) som nå skal samarbeide om å tilby en master i eiendomsfag. Dagens jordskiftelov sier at dommere må ha eksamen fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, som dermed har monopol på slik utdanning. Imidlertid er behovet blant annet i Statens vegvesen, kommunene, i privat næringsliv og ikke minst jordskifterettene større enn UMB kan dekke. Det har i prinsippet aldri vært arbeidsledige jordskiftekandidater og det kommer til å trenges et betydelig antall nye dommere de neste 10 årene, sier Sky. Han har permisjon fra embetet som jordskifteoverrettsleder ved Gulating og er nå professor ved UiB. Samarbeid mellom høyskole og universitet Målet er å få til en master i eiendomsfag i et samarbeid mellom UiB og HiB. Kandidatene kan søke på dommerembeter og løyve-stillinger i jordskifterettene. I dag tilbyr HiB en treårig bachelor i landmåling og eiendomsdesign. Studiet omfatter blant annet landmåling, geografiske informasjonssystemer, kartfag, areal- og ressursøkonomi, tingsrett, sivilprosess, jordskifte, grunnerverv og skjønnsprosess, verdsetting. De to ser for seg at både personer med bachelor fra HiB og jurister kan ta en tilleggsmaster, og dermed søke dommerstillinger. På juridisk fakultet må studentenes femte studieår gi mulighet til masteroppgave og kurs innen eiendomsrett. Så må det være mulig å bygge ut utdanninga med ennå et år, hovedsaklig med fag frå HiB. Et nytt studie krever at universitetet må bidra med undervisning innenfor reguleringsrett, miljørett, forvaltingsrett, tingsrett og prosess. I tillegg må vi utvikle helt nye fag, sier Jørn Øyrehagen Sunde. Gitt innspill i lovarbeidet Det er Landbruks- og matdepartementet som er sekretariat for den nye jordskifteloven. Departementet har nå fått innspill på den nødvendige endringen i jordskifteloven. Med ledelsen på de to lærestedene i ryggen at Sky og Øyrehagen Sunde hatt begynt å skissere studieplaner og nye kurs. De har også et nært samarbeid med Nord- og Midhordland jordskifterett og Gulating jordskifteoverrett. Sterkt miljø i Bergen Troen på at et Bergensalternativ kan være et godt supplement til miljøet rundt UMB på Ås, er absolutt til stede. Jordskiftefagmiljøet er lite, dermed vil et fagmiljø i Bergen kunne være en god samarbeidspartner. Vi må ikke glemme at Vestlandet var arnestedet for norsk jordskiftevirksomhet, sier Sky. Han viser til flere eksempler på at bergensområdet har ressurser innen jordskiftefaget. Jordskiftemiljøet i Bergen og omegn omfatter også forskning på Norges Handelshøyskole. Per Kåre Sky har sammen med professor Jørn Rognes forsket på konfliktløsning og jordskifte i over 10 år. Samtidig har vi en jordskiftekandidat fra UMB, Solveig Mykland, som nå er stipendiat på NHH med ett år igjen av dr. gradstudiet om konfliktløsning og jordskifte, sier Øyrehagen Sunde. Han viser til at også statsarkivet i Bergen har høy ekspertise på jordskiftefag, og at etablering av et jordskifteinformasjonssenter på Agatunet i Ullensvang er under utredning. Ambisjonen er at studiet bør kunne starte opp høsten Det vil stemme godt i forhold til ikrafttredelse av nye jordskiftelov, mener Per Kåre Sky og Jørn Øyrehagen Sunde

15 Finnmark jordskifterett Jordskifteretten som ikke går i dvale selv i mørketiden. De tre ansatte i Jordskifteretten i Finnmark er alene om å dekke jordskiftesaker i landets nordligste fylke. Arbeidet fordeles utover årets tolv måneder, og mørketid så vel som lyse sommernetter utnyttes til fulle. Av Åste R. Ruud I Statens Hus i Vadsø har de sine kontorer; konsulent Hanne Jakobsen, avdelingsingeniør Jan-Edvin Pettersen og jordskifterettsleder Frank Rødal. De tre representerer hvert av fagområdene vi finner i en vanlig, norsk jordskifterett. Og siden fagmiljøet ikke er større, forsøker de å ha god kontakt med andre jordskifteretter, fortrinnsvis i Nord- Norge, samt med jordskifterettens landskonsulenter. Beitekonflikter og reinskjønn Den mest hektiske sesongen for de tre er juni, halve august og september. Da holdes de fleste rettsmøtene; partene møtes, befaringer gjennomføres og vitner gir sine forklaringer. Noen saker ender med rettsforlik andre løses ved domsavsigelse. Aktiviteten er høy med mye reising og lange dager i et vidstrakt distrikt. tet av slikt. Rekorden for hjemkomst etter et rettsmøte som varte utover kvelden er kl Det meste av arbeidet er lovfestet i jordskifteloven, men de forholder seg også til en del særlover, bl.a. reindriftsloven. Et eksempel på dette er avholdelse av reinskjønn. Disse sakene har tradisjon for å dukke opp i juni måned. Da er reinen på trekk mot sommerbeitene ved kysten og kan på sin vei komme i konflikt med lokale bønder om ressursene dvs. beitearealene. Når det oppstår beitekonflikter og det blir krevd reinskjønn, må vi ta befaring så fort som mulig. I løpet av få dager skal det avholdes en innledende skadebefaring hvor alle berørte parter deltar. Disse befaringene tilpasser vi andre allerede fastsatte rettsmøter og det kan periodevis bli svært hektisk, sier Rødal. Årstidene utfordrer Mens noen jordskifteretter nærmest må legge utendørsaktivitetene på is vinterstid, kan Finnmark jordskifterett utnytte snøforholdene og klimaet på vidda til sin fordel. Stabbursdalen nasjonalpark er et godt eksempel på et omfattende oppmålingsarbeid som i stor grad ble gjennomført på snødekt mark. Åtte naturreservat og fire nasjonalparker har vi målt opp og fått avlagt vernegrensene på kart. Vi snakker om til dels store og vanskelig tilgjengelig fjellområder. Det er lange avstander og nesten umulig å komme over disse områdene på sommertid. Snøscooter er dermed et godt fremkomstmiddel, fastslår Pettersen. Inne benyttes også vinteren til ferdigstillelse av sakene som er påbegynt i løpet av sommersesongen, blant annet til utarbeidelse av kart og grensebeskrivelser. Dermed er høy aktivitet ved kontoret sikret også vinterstid. Ulike kulturer Landbruk i fjordstrøkene, reindrift på vidda og fiske ved kysten. Frank Rødal beskriver de tre nokså ulike kulturene og arbeidet knyttet til dem slik: Ytterst ved kysten har vi fiskeværene fra Russegrensa til Lopphavet. Folk har hovedsakelig hatt sin levevei fra havet. Væreierne har rådet grunnen. Tomtene er små og husene står tett. Her kalles en spade for en spade. I fjordstrøkene som for eksempel i Porsanger og Kvalsund kommune har vi en annen eiendomstruktur. Her har vi eiendommer som ofte går fra fjære til fjell. I tidligere tider har folk livnært seg av det naturen kan gi i en kombinasjon av landbruk og fiske. Vi snakker om tradisjonelle småbruk. Eiendommene er mange og dette er også kjerneområdet for jordskifteretten med mange saker. I de mer sammenhengende landbruksområder som i Tana og Karasjok ble det i perioden gjennomført mange store jordskiftesaker hvor hele bygder var berørt. Folk fikk sine eiendommer omarrondert for å skape større og mer levedyktige eiendommer tilpasset det moderne landbruket. Derfor er det også lite saker i disse områdene i dag. Våre forgjengere har tydelig gjort en god jobb. På vidda i området rundt Kautokeino - er problemstilingen og eiendomsstrukturen annerledes, men også mer oversiktlig i mange tilfeller. Her har utmålte eiendommer et mer avgrenset område. Det er også lengre mellom naboene. Slikt blir det ikke mange grensegangssaker av. Det har heller ikke vært tradisjon for å kreve jordskiftesaker i disse områdene. Rødal forteller at omarrondering av landbrukseiendommer er det virkemidlet som tradisjonelt forbindes med jordskifteretten. I dag består jobben i større og større grad av grensegangssaker og håndtering av tvister mellom naboer. En tendens er at tvistene har beveget seg bort fra landbygda og inn i mer tettbygde boligstrøk og forretningsområder. Når det gjelder bruk av samisk er tolk benyttet i ca. 5 saker i løpet av de 5-6 siste årene. Jordskifteretten gir tilbud om tolk når de er i samiske miljøer, men med få saker i de områdene hvor samisk er mest gjeldende - og kanskje særlig i Kautokeino kommune er ikke behovet for tolk særlig stort. Diplomatiske ferdigheter Stemningen i den lille jordskifteretten er god. Hva med partene? Jan-Edvin Pettersen forteller at det har hendt mer enn en gang at partene er tause inne i rettslokalet, men forvandlet til et tykje når de kommer ut på befaring. Da må vi finne partenes argumenter og påstander og benytte oss av våre diplomatiske ferdigheter etter evne, sier han. Rødahls erfaring med ulike konfliktsaker er at eiendomstvister med bakgrunn i familieforhold er de sakene som gir størst temperatur. Han legger til at uenigheter allikevel ofte løses raskt opp når de kommer ut i terrenget. Hanne Jacobsen, vakthavende i full stilling, er også godt involvert i sakene. Hun har til tider en ensom jobb. I sommersesongen ser hun nesten ikke sine to kolleger, der hun blant annet koordinerer kontorets tjenester, sørger for innkallinger til rettsmøter, ivaretar regnskap, fakturabetalinger og foretar utsending av rettsbøker. Rask saksavvikling Finnmark jordskifterett er ganske à jour. Men restansene har bygd seg noe opp i løpet av de 3 siste årene. En av to faste jordskiftedommere har vært ute i permisjon i denne perioden. Likevel er Rødal slår fast at god reiseplanlegging er utrolig viktig. Vi reiser sjeldent ut av kontoret uten at vi har planlagt 2-3 rettsmøter i samme retning eller i samme områder. Den lengste reisedistansen ut fra kontoret til partene er på i overkant av 60 mil. Fergestrekning ikke inkludert, sier han og legger til at det blir mange timer bak rataltså foreliggende saker overkommelig og i løpet av året forventes ytterligere avslutning av de eldste sakene ved kontoret. I høst har det hovedsakelig vært jobbet med saker innkommet i Det er ikke alle forunt å være så à jour. Vi tror vår raske saksavvikling kan begrunnes med rasjonell gjennomføring og planlegging av reisevirksomheten, men det får være opp til andre å avsi den dommen, sier Rødal. Om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen Vi vet at vi skal ha oppgaver knyttet til oppmåling og vi ser for oss at det blir en del arbeid med dette på sikt, sier Rødal. Han legger til at det i kjølvannet av at Finnmarksloven er vedtatt, og at Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen skal etableres, også følger større interesse for disse fagområdene. For vår del ser det ut til at flere grunneiere i dag krever grensegangsak for jordskifteretten med tanke for avklaring av eiendomsgrenser i utmarka, avslutter jordskifterettsleder Frank Rødal. Fakta: Ansatte: 3 + én i permisjon Beliggenhet: Vadsø Arbeidsfelt: jordskifte i Finnmark Fylke Finnmarks areal: ca kvadratkilometer Antall kommuner: 19 Lengste reiseavstand fra kontoret: ca 600 km Antall pågående saker (sept. 2007): 29 Antall nye saker så langt i 2007: 17 Antall nye saker 2006 (2005): 16 (18) Doktoravhandling om Bruksordninger i reindriftsområder Jordskifterettsleder Øyvind Ravna har permisjon og skriver doktoravhandling om Bruksordninger i reindriftsområder ved Juridisk Fakultet på Universitetet i Tromsø. Avhandlingen er en undersøkelse av gjeldene rett om jordskifte og reindrift, og Ravna vil også vurdere om det kan være behov for endringer og forbedringer av gjeldende lovgivning. Bruksordninger i reindriftsområder omfatter ca 40 prosent av landbruksarealet i Norge og det er i liten grad skrevet om dette før. Ravna oppfatter derfor dette som et svært aktuelt tema, ikke bare for Finnmark, men for hele landet. - Jeg gjør en større vitenskapelig undersøkelse som jeg håper får praktisk anvendelse, avslutter Øyvind Ravna. Øyvind Ravns artikler og publikasjoner finnes på Hanne Jakobsen, Jan-Edvin Pettersen og Frank Rødal

16 u t s y n George Bush har halvannet år igjen som president. Hvis det faller fra noen høyesterettsdommere i løpet av denne tiden kan han ved nyutnevnelser stabilisere det konservative flertallet ved domstolen. Dermed kan Bush komme til å prege det amerikanske samfunnet i mange år etter at han har gått av. Mange år til med Bush? Av Erling Moe De ni nåværende dommerne i USAs høyesterett - Bush har vippet domstolen President Bush har utnevnt to beinharde konservative dommere. Et lydig senat godkjente utnevnelsene. Retten er derfor vippet i konservativ retning under Bush. USAs høyesterett består tradisjonelt av en konservativ og en liberal fløy. Inkludert justitiarius består domstolen av ni dommere, og i den nåværende sammensetningen er det minst mulig margin, fem mot fire stemmer, i de fleste prinsipielle avgjørelser. Høyesterettsdommer Anthony Kennedy er vippestemmen mellom de to fløyene. Høyesterett spiller i USA en sentral rolle i å prøve lovvedtak mot Grunnloven, og troskapen til grunnlovsfedrene er en av de viktigste skillelinjene mellom konservative og liberale dommere. I de senere årene har det vært avgjørelser knyttet til selvbestemt abort, rase, retten til å bære våpen og dødsstraff som har gått i favør av høyrefløyen. Derimot gikk flertallet Faksimilie fra The Guardian i høyesterett i fjor mot president Bush i spørsmålet om spesialdomstoler, med rett til å avsi dødsstraff, ved Guantanamo-basen på Cuba. Høyesterett mener at slike spesialdomstoler sammensatt av militære er i strid med Grunnloven. Grunnloven, som blant annet garanterer ytringsfrihet. Han tilhørte flertallet som i dom i 2006 slo fast at anti-mobbekampanjen ved en skole var i strid med First Amendment. Eldste dommer fortsetter George Bush kan få flere muligheter til å endre maktforholdene i domstolen før sin avgang. John Paul Stevens er eldste dommer med sine 87 år. Han har i 32 år ved domstolen vært en markert liberal dommer. I sommer uttalte han at han ikke hadde noen planer om å gå av, og at han trivdes utmerket med at embetet ikke har noen pensjonsalder. Stevens vil nok vente med å søke avskjed til etter presidentvalget i november neste år, som kan føre til at en liberal demokrat tar over i Det Hvite Hus. Justitiarius John Roberts har også helseproblemer. Han har nettopp hatt slag for andre gang. Vanligvis er helsetilstanden til høyesterettsdommerne unntatt offentligheten, og i motsetning til presidentens helsetilstand blir det aldri publisert informasjon om eventuell sykdom i høyesterett. Offentligheten ble ikke gjort kjent med at den forrige justitiarius William Rehnquist led av en livstruende kreftsykdom før han døde i 2005, noe amerikansk presse var svært kritisk til. Bush til Det Hvite Hus. Han hadde færre stemmer enn Al Gore, men hadde flere valgmenn i og med at han vant Florida. Som kjent velges presidenten i USA indirekte ved hjelp av valgmenn. Bush er en av de få som er blitt president i USA uten å ha flertall i folket, og den eneste som er blitt president etter en avgjørelse i høyesterett. Høyesterett i USA - Høyesterett består av ni dommere, inkludert justitiarius - Presidenten nominerer dommere, som må godkjennes ved alminnelig flertall i Senatet. - Siden 1789 har 12 nominasjoner blitt avvist av Senatet - I perioden har det totalt vært 110 dommere dommere har vært hvite dommere har vært menn - 91 dommere har vært protestanter - 68 dommere har sittet i embetet til sin død - Gjennomsnittsalderen i dagens Høyesterett er 67 år - Første kvinne, Sandra Day O Connor, ble utnevnt i 1981 og søkte avskjed i Ruth Bader Ginsburg er dommer i dagens Høyesterett. - Første fargede dommer, Thurgood Marshall, ble utnevnt i Hans etterfølger Clarence Thomas er også farget, og tilhører i dagens Høyesterett det konservative flertallet. Dette sier Ole O. Moen, professor i Nordamerikanske studier ved Universitetet i Oslo. Han sier at etter valget til Kongressen i 2006, som ga demokratene flertall, er Kongressen og høyesterett blitt mer på linje, mens presidenten blir mer og mer isolert. Dette skyldes nok også at presidentvalget nærmer seg. Alberto Gonzales, som nettopp måtte gå av som justisminister, var en håndlanger for Bush som mente at tortur var tillatt og at Genevekonvensjonen var utdatert. Også republikanerne i Kongressen bidro til at Bush måtte kvitte seg med ham. Moen sier at i president Bush første seks år var Kongressen en ukritisk heiagjeng, mens høyesterett var mer kritisk til presidenten. Dette gjelder for eksempel i flere dommer som gjelder fangebehandling, spesielt knyttet til personer som karakteriseres som terrorister. I hvilken grad fanger har krav på juridisk assistanse og om de må behandles i henhold til Genevekonvensjonen har vært stridsspørsmål. Høyesterett tok et oppgjør med presidentens linje da domstolen slo fast at de såkalte militærkommisjonene ikke er i samsvar med Genevekonvensjonen. Moen viser til at det nå igjen er blitt vanlig å forebygge konflikter mellom høyesterett og lovgiverne. Har utnevnt to dommere Høyesterettsdommerne utnevnes på livstid. Dette er årsaken til at en president kan prege amerikansk politikk lenge etter sin avgang. Samtidig kan det også føre til at noen presidenter ikke rekker å utnevne noen høyesterettsdommere. George Bush har i sin presidenttid utnevnt to dommere, inkludert den nåværende justitiarius John Roberts. Disse utnevnelsene har svingt domstolen fra en liberal til en konservativ kurs. Disse to utnevnelsene regnes til de viktigste innenrikspolitiske beslutningene i presidentens andre periode. Begge dommerne er i femtiårene, og kan ha tredve år foran seg i høyesterett. I tillegg til John Roberts har Bush utnevnt Samuel Alito. Senatet godkjente Salito med knapp margin, og denne utnevnelsen har vært blant de mest kontroversielle i amerikansk historie. Han regnes som sterkt konservativ, og står sterkt på First Amendment, et tillegg til Det er også først etter hans død at nedgraderte FBI-dokumenter viser at Rehnquist i ti år mens han var dommer i høyesterett misbrukte piller, med sterke psykiske forstyrrelser og vrangforestillinger som resultat. I sommer ble detaljert informasjon om sykdommen til nåværende justitiarius offentliggjort. Pressen tar dette som et signal om en oppmykning av domstolens forhold til mediene og mer åpenhet om dommernes helsetilstand. Presidentvalget 2000 I nyere tid har en av de mest kontroversielle avgjørelsene til USAs h øyesterett vært godkjennelsen av presidentvalget i Kluss med opptellingen i Florida førte til ny telling, men høyesterett stoppet enda en runde med telling selv om det kom fram store mangler ved valget i delstaten. Man regner med at en ny telling i Florida ville ført til at Al Gore ble president. Høyesteretts avgjørelse brakte George 8000 søknader - 80 saker US Supreme Court (den føderale høyesterett, d.v.s for staten USA) er appellrett for rettssystemet i delstatene. Hver delstat har også en domstolspyramide med en Høyesterett på toppen. Den føderale høyesterett får søknader om saker å behandle fra delstatssystemet hvert år, mens den behandler saker. For noen ti-år siden behandlet domstolen opptil dobbelt så mange saker. Bare prinsippsaker når opp, de må representere a substantial federal question. I tillegg har høyesterett original domsrett i visse spørsmål hvor delstatene ikke kan operere. Dette gjøres ved at presidenten og Kongressen kontakter høyesterettsjustitiarius i høringsfasen av en lov for å unngå elementer i loven som høyesterett vil finne grunnlovsstridig. Dette er også blitt gjort av andre presidenter, for eksempel Harry Truman og Lyndon B. Johnson. Noen mener at dette er i konflikt med maktfordelingsprinsippet, men det bidrar til en mer effektiv og ressursbesparende lovgivning, sier Moen. Han mener at Bush-administrasjonen etter hver dom som er gått imot dem i høyesterett har prøvd å skrive om lovene, hovedsakelig ren kosmetikk. Noen av presidentens støttespillere i dette arbeidet er nå ute av hans administrasjon

17 k r o n i k k Av Torolv Groseth Er det håp for Afghanistan? Torolv Groseth er lagmann i Eidsivating lagmannsrett. Han har gjennom Styrkebrønnen ledet en gruppe som etablerte Spesialdomstolen for narkotikasaker i Kabul, og han fungerte som mentor for afghanske dommere. Det er ikke mye afghanerne har å glede seg over. Den eneste fremgangen de har hatt på mange år er at de ikke lengre er leverandør av 90% av verdens heroin. En rapport fra UNODC (United Nation Office on Drugs and Crime) fra 2006 viser at tallet nå er 92%. Årets avling av opiumsvalmuer slår alle rekorder, og det antas at det i år vil produseres mer opium i Afghanistan enn det som trengs for verdenssamfunnets forbruk av heroin. Opiumsproduksjon er ikke noe nytt fenomen i Afghanistan. Fart i eksporten ble det først da ISI og CIA (Pakistans og USAs hemmelige tjenester) hjalp til med å organisere virksomheten under Sovjets okkupasjon av landet. Dette ble gjort for å styrke økonomien til mujahedin, og som et supplement til de midler som uoffisielt ble tilført fra Saudi Arabia, Pakistan og USA. Mujahedin (hellige krigere) var grupper av geriljakrigere som tilhørte ulike islamske retninger. Deres felles mål var å kaste ut russerne, men hadde lite til overs Kronikkforfatteren: Arne Selvik 33 for hverandre. Da Sovjet trakk seg ut av Afghanistan i 1989, startet umiddelbart en brutal borgerkrig. Verst gikk det ut over Kabul, som av alle de stridende grupper ble ansett som det strategisk viktigste målet. Byen, som hadde vært en av Asias vakreste, ble lagt i ruiner. Bare i 1994 ble av byens innbyggere drept av granatregnet over byen. Millionbyen Kabul var uten elektrisitet i tre år. Midt i dette kaoset dukket fenomenet Taliban opp i To år senere hadde de erobret Kabul og 2/3 av Afghanistan. Taliban ble den første tiden godt mottatt, fordi de skapte ro og orden. De ønsket også verdenssamfunnets anerkjennelse, og regimet ble anerkjent av Pakistan, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater. USA var heller ikke fremmed for å anerkjenne Talibanstyret, men satt som betingelse at de måtte få kontroll på opiumsproduksjonen. I 2000 innførte derfor Taliban forbud mot opiumsproduksjon, og det er lett å tenke seg at det ved håndhevelsen av forbudet ble tatt i bruk relativt sterke virkemidler. Resultatet ble at opiumsproduksjonen i 2001 ble redusert med 92%. I ettertid har det imidlertid vist seg at opiumen nok ble produsert, men ikke eksportert. Den ble lagt i produsentens kjeller for senere bruk. USA stilte ytterligere et krav for å anerkjenne Taliban, nemlig at de utleverte Osama bin Laden. Dette kravet ble ikke etterkommet. Som takk for denne gesten sørget bin Laden for at Ahmed Shah Massoud ble drept 9. september Massoud var leder av Nord Alliansen, og Talibans største fiende. To dager senere kom angrepet på World Trade Centre. Den omfattende korrupsjonen i den offentlige forvaltningen, regjeringens lefling med krigsherrene, og den uteblitte forbedringen av levekårene, er andre faktorer som destabiliserer den politiske situasjonen Kanskje verdens fattigste land Etter snart 30 år med krigstilstand, står Afghanistan igjen som et av verdens fattigste land. Kanskje det aller fattigste. En levekårsundersøkelse foretatt av UNICEF i 2006 viste nedslående resultater. Undersøkelsen ble basert på levealder, BNP pr. hode og utbredelsen av analfabetisme, og omfattet bare land som gikk under betegnelsen LDC ( Less Developing Countries). Dette er land som Mali, Sierra Leone, Angola, Sudan og Niger. Afghanistan inntok den suverene sisteplassen i undersøkelsen. Gjennomsnittlig levealder i landet er 42 år. Dette skyldes i første rekke en ekstrem barne- og barselsdødelighet. Hvert fjerde barn opplever ikke sin fire års fødselsdag. Til tross for 30 år med krig, hvor bare menn deltar, er bare 49% av afghanistans befolkning kvinner. Som kanskje det eneste landet i verden er levealderen blant kvinner lavere enn for menn. Det finnes praktisk talt ikke kvinner over 65 år i Afghanistan. Enkelte steder, som i fjellprovinsen Badakshan, ligger barselsdødeligheten på 50%. Bare 12% av den kvinnelige befolkningen kan lese og skrive. Landets jordbruk er ødelagt av de stridende parters minelegging. Minerydding pågår kontinuerlig, men det anslås at det fremdeles finnes ca. 10 millioner landminer som ikke er ryddet. Hver måned blir ca. 100 personer drept eller invalidisert av landminer. Statistisk sett har hver afghansk familie ett medlem som er drept eller invalidisert av landminer. Det som er igjen av dyrkbar mark brukes stort sett til dyrking av opiumsvalmuer. I 2006 økte opiumsproduksjonen i den sørlige Helmand provinsen med 162%. For 30 år siden var Helmand Afghanistans kornkammer, nå står provinsen for produksjonen av opium til 1/3 av verdens forbruk av heroin. Det er også i denne provinsen de internasjonale styrkene har størst problemer med opprørerne. Det antas at i alt afghanske familier driver med opiumsdyrking. Flykningeproblem Sovjets okkupasjon og den senere borgerkrigen medførte en strøm av afghanske flyktninger, særlig til nabolandene Pakistan og Iran. Etter Talibans fall har flere av disse flyttet tilbake til Afghanistan. Flesteparten av de ca. 2,5 millioner flyktninger som oppholdt seg i flyktningeleire langs den østlige grensen mellom Afghanistan og Pakistan, flyttet til Kabul. Ingen vet eksakt hvor mange innbyggere Kabul har nå, men det antas å være et sted mellom 3 og 6 millioner. Byen er ikke dimensjonert for så mange mennesker. En katastrofal tørkeperiode på 5 år satt inn i Grunnvannstanden sank dramatisk, og i dag er det ikke mulig å få tak i rent vann hvis man ikke har råd til å kjøpe dette på flaske. Vannmangelen har ført til mangel på elektrisitet, noe som igjen har ført til utstrakt bruk av dieseldrevne generatorer. Dette i tillegg til den tette biltrafikken har medført en ekstrem forurensning i byen. I desember 2001 møttes den seirende part (Nord Alliansen) og de viktigste landene i verdenssamfunnet i Bonn. Her ble det dannet en overgangsregjering med Hamid Karzai som leder, og inngått en avtale om gjenoppbygging av Afghanistan. Det ble etablert en internasjonal militær styrke (ISAF), som skulle sørge for sikkerheten i Kabul. Videre ble det vedtatt at det skulle avholdes presidentvalg i 2004, og et parlamentsvalg i Karzai ble valgt til president i 2004, og høsten 2005 ble parlamentsvalget gjennomført. Etter valget viste det seg at 60% av de valgte representantene var kjente krigsherrer, hvorav flere i en rapport fra Human Right Watch var anklaget for alvorlige krigsforbrytelser. Disse benyttet anledningen som demokratisk valgte parlamentsmedlemmer til å vedta en lov der de ikke skal kunne forfølges rettslig for de overgrep de er beskyldt for. Stemningen blant folk i Kabul gjenspeiler frustrasjon og erkjennelse over at dette er en del av prisen for å ha et demokrati. Det internasjonale samfunnet prioriterte å gjennomføre valget raskt for å overholde Bonnavtalens tidsskjema, fremfor å legge større press på presidenten til å velge et bedre valgsystem. Dårlig koordinert innsats Det internasjonale nærværet i Afghanistan var populært blant den jevne afghaner. Innsatsen har imidlertid vært dårlig koordinert, og mesteparten av de økonomiske midlene fra de enkelte deltakerland er brukt til sikringen av eget personell. Afghanerne føler at det er lite som tilfaller dem. Gleden over å være kvitt Taliban har avtatt, og stadig flere uttaler at det er bedre med tyranni enn anarki. Lederen for ISAF styrkene anslo for noen måneder siden at Talibans oppslutning i befolkningen nå var ca. 70%. Dette til tross for at Talibans terroranslag i stor grad går ut over sivilbefolkningen. Det har vært en lite hyggelig utvikling av sikkerhetssituasjonen de siste år. I 2006 var det en femdobling av antall drepte som følge av terroranslag i forhold til 2005, og 2005 var et år da det ble drept flere enn i de tre foregående år til sammen. Mye tyder på at fientlighetene i 2007 vil være enda verre enn i Særlig skoler og sykehus har blitt mål for Talibans terrorhandlinger. Disse ses på som symboler for regjeringen i provinsene. I 2006 ble 190 skoler bombet eller brent ned. Dette skyldes Talibans motstand mot sekulær utdannelse, og spesielt av jenter. I de sørlige provinsene hvor Taliban står særlig sterkt, er mer enn halvparten av skolene stengt på grunn av angrep eller trusler. I disse områdene er mer enn barn drevet ut av skolene. På landsbasis er tallet Fart i eksporten ble det først da ISI og CIA (Pakistans og USAs hemmelige tjenester) hjalp til med å organisere virksomheten under Sovjets okkupasjon av landet. Dette ble gjort for å styrke økonomien til mujahedin Samtidig som sikkerhetssituasjonen i landet forverrer seg, mister den afghanske regjeringen gradvis sin legitimitet og oppslutning blant den jevne afghaner. Meningsmålinger viser at afghanernes tillit til Karzai-regjeringen blir dårligere for hver måned som går. Mange afghanere holder regjeringen (som de kaller The Kabul Puppet regime ) og de internasjonale militære styrkene, ansvarige for den forverrede sikkerhetssituasjonen. Talibans popularitet er godt hjulpet av at minst 230 sivile afghanere ble drept i operasjoner i regi av de internasjonale militære styrkene, og at tallet for 2007 blir vesentlig høyere. Taliban vil ikke kunne slå den internasjonale styrken rent militært. På den annen side vil ikke den internasjonale styrken klare å eliminere Taliban, og Taliban opererer med et meget langt tidsperspektiv. Også president Karzai tenker i lange linjer. Han mener at det ikke er mulig å få et fungerende militær- og politivesen i Afghanistan før i år 2050, og for å få dette til må han ha hjelp fra det internasjonale samfunnet. Spørsmålet er så hvor lenge det internasjonale samfunnet holder ut sitt nærvær i Afghanistan. Mange Nato-land er allerede i ferd med å nå smertegrensen for hvor mye krigføring og tap de tåler. Den omfattende korrupsjonen i den offentlige forvaltningen, regjeringens lefling med krigsherrene, og den uteblitte forbedringen av levekårene, er andre faktorer som destabiliserer den politiske situasjonen. Det internasjonale engasjementet må endres fundamentalt for å stanse den negative utviklingen i Afghanistan. En liten kursendring er ikke nok. 34

18 med lov skal landet Gateuorden ga rettssak som pekte mot moderne praksis Førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen presenterer rettsaker fra tidligere tider i Rett på sak I Rett på Sak nr. 4 for 2005 ble tatt inn en sak mellom byfogd i Bergen Hans Ruus og tidligere konstituert byfogd Povel Juel fra 1709 og Sakens bakgrunn var at Juel nektet å betale en del av embetsinntektene fra hans konstitusjonstid til byfogd Ruus slik som forutsatt. Povel Juel var opprinnelig procurator, d.v.s. advokat, i Bergen, og de protokollerte saker tyder ikke på at han var av de mest solide prosessfullmektiger, selv om alle skriv fra ham var svært omfangsrike. Også privatlivet synes å ha vært noe vidløftig. En straffesak som ble pådømt den 21. januar 1704, bytingssak nr. 1 for 1704, var mellom politimester Claus Fasting ved hans fullmektig Christian Christiansen og procurator Povel Juul, som var den senere konstituerte byfogd, med avvikende skrivemåte. Procuratoren var satt under tiltale for byfogden for øvede Slagsmaal og skichelighed han skulle ha gjort seg skyldig i natten til mandag 26. november Jeg stod i døren, hvorpaa Jeg regte Hovedet till hannem igien, fordj mine tanker var at hand vilde talle med mig, men som hand kom mig nermere med hovedet fich hand fatt i min Næse med sine tænder og beed mig Sakens bakgrunn var tidens system med borgervakt i byene. Man hadde ikke ordinært ordenspoliti, men borgerne ble utkommandert til å tjene i Runden. Hovedkvarteret for vakten var i Bergen i Corps de Garde, som fremdeles har det navnet, selv om vakthuset ble erstattet på slutten av 1700-tallet. Søndagskvelden den 25. november 1703 mellom kl. 23 og 24 var det slagsmål mellom Cordt Holtermand og Rasmus Schielderup og nogle Contorsche. Uenigheten ble løst ved bruk av kårder, hvorefter vagtmæsteren i Bergen Mourits Hæss måtte oppsøkes og kårdene beslaglegges. Efter oppklaring i huset til Mourits Hæss ble våpen levert tilbake. Men da var Povel Juel kommet til, og han utbrøt at nå skulle det taes revansje, og den samme natten skulle han giøre en uløche. Samtidig støtte han kården sin i gulvet med spissen. Om ikke det var nok, kom Holtermand og Schielderup i slagsmål inne i stuen til Hæss, og Juel forsøkte å blande seg inn med trukket kårde. Hæss sin hustru ropte at hennes mann måtte ta kården fra Juel. Dette hørte Juel, og han la kården fra seg på et bord, hvorpå Hæss sin hustru tok kården og plasserte den i et lite rom innenfor stuen. Dermed begynte bråket. Juel løp efter Hæss sin hustru inn i rommet, og i Hæss sin skriftlige fremstillinger heter det: Hand var ey snarere till min Kiereste indkommen, førend hun begynte at raabe og skrige erbarmelig, saa ieg ey andet viste end at hun var omkommen. Hæss løp straks til rommet og klarte å skyve Juel ut igjen, og som hand kom i stuen sprang hand om, som et afsindigt Menneske, baade paa Bord og Bencher, slog ned baade Potter og Lius, tog sin Parych af og stach den i sine Boxser. Hæss sin hustru kom ut av rommet og viste sin arm og uttalte: Seer Gaat folch, hvorledis Juul hafver tilreed mig. Efter dette fant Hæss det nødvendig å tilkalle borgervakten, og han sendte sin tjenestejente for å hente hjelp. Rudolf Grip hadde vakt i Corps de Garde, og han opplyste i sin forklaring at han først sendte en av mannskapet til Hæss, men vedkommende kom straks tilbake og sa at de måtte sende fullt mannskap. Grip ble selv med flere av vaktene til Hæss sitt hus. Der fant de Povel Juel sittende og Holtermand og Schielderup gående på gulvet. Juel reiste seg da de kom, og ba om å få tilbake sin kårde, stokk, hatt og parykk, så ville han bli med til arresten. Derefter gikk han bort til Hæss, og så til døren hvor Hæss sin hustru sto. Hun utbrøt til Juel: See dit Skarn, hvor du har handteret med mig. Mourits Hæss spurte Juel om han ikke hadde gjort nok mot hans hustru, og han ba vakten om å ta Juel med til arresten. Povel Juel ble så tatt med til Corps de Garde for å settes i arresten. En av de utkommanderte i vakten var smedsvenn Anders Hansen, som i sin forklaring opplyste om samværet med Povel Juel. Da de kom til døren inn til vakthuset begynte dito Juul, at lude med Hovedet till mig, da Jeg stod i døren, hvorpaa Jeg regte Hovedet till hannem igien, fordj mine tanker var at hand vilde talle med mig, men som hand kom mig nermere med hovedet fich hand fatt i min Næse med sine tænder og beed mig. Rudolf Grip fortalte at han ble forevist Anders Hansen sin nese som blodet rant ned af. Også dette ble tatt med i tiltalen mot Juel. Enden på det hele ble at Giert Gielmeyden kom til stedet, og han lovet å se til at Povel Juel ikke vendte tilbake til Hæss sitt hus. Man lot da Juel få gå. Saken mot Povel Juel begynte ved politifullmektigens tiltaleskriv av 4. desember 1703, som ble lagt frem i retten samme dag, og som var rask iretteføring. Povel Juel møtte i retten selv, og efter det protokollerte svarte han på tiltalen att hand ey tager till nogen gienmæle. Aktor ba om at vitnene måtte edfestes og høres. Det ble gjort, og retten hørte forklaringer fra syv vitner om det som hadde skjedd. Før man gikk videre i saken, spurte dommeren Povel Juel om han hadde bemerkninger til forklaringene. Hertill hand svarede, at hand refererede sig till hvis hand engang ladet Protocollere. Byfogd Ruus lot protokollere at Juel ble gitt frist til neste rettsdag, som var mandag 10. desember 1703, til å gi uttalelse om han hadde bemerkninger. Rett ble satt den 10. desember, og Poul Juul møtte og refererede sig till hvis hand allereede ladet protocollere, og endnu ej tager till Gienmæle, saasom hand formeener, att alt hvis som er passerit i Sagen af begyndelsen og Hidindtill, er Lovstridig, dog vill hand ved denne Protestation iche binde sig till Sagen, eller møder sin Vederpart till Vædermaals Tale. Aktor protesterte mot dette, og ba dommeren om at han paalegger Poul Juul directe at svare till Sagen. Dommeren svarte ikke på aktors krav, men lot saken gå videre med fremleggelse av forklaringene fra Mourits Hæss og Anders Hansen. Efter dette ba aktor på ny om svar fra Povel Juel, som svarede, att hand till Væderpartens Tahle intet suarede. Aktor protesterte en gang til, og ba dommeren pålegge Juel å gi benektelsesed dersom han bestred å ha bitt Anders Hansen i nesen. Dommeren svarte ikke på dette heller, men lot protokollere at saken ble tatt opp til doms. Dommen ble avsagt den 21. januar 1704, og den gikk ut på at Povel Juel ble frifunnet. Avgjørelsen ble begrunnet med at selv om samtlige vitner hadde avgitt edelige forklaringer, saa sees dog alligevel ei nogen af samme, som tilstaar øyensiunlig at hafve seet dett Povel Juul enten i Mouritz Hæssis Huus, eller dog mod Smedesvennen, naufnlig Anders Hansen noget w-sømmeligt hafver begaaet, men vel hørt, af Mouritz Hæssis Egen Kone sagt, bemelte Juul jlde med hende hafver handtærit, saavelsom ermelte Anders Hansen bechlaget sig for dennem, at ovenmelte Poul Juul hannem om Næsen skall hafve bebit. Dommeren viste dessuten til at Hæss sin hustru forfulgte saken også ved eget søksmål mot Juel. En side ved saken er den som ble omtalt i Rett på Sak nr. 4/2005, at Juel ble konstituert som byfogd under Hans Ruus sitt fravær i I seg selv er det rart. Når han dessuten lot være å betale avtalt vederlag til Ruus, kan man vanskelig bli annet enn imponert over frekkheten. I samsvar med dette presterte Juel også å saksøke Hæss efterpå med krav om at Hæss skulle arresteres for ulovlig frihetsberøvelse av Juel. Hæss svarte ved motsøksmål på grunn av Juels opptreden i hans hjem. Den saken ble pådømt 31. mars 1704, men selve dommen er dessverre tapt. Mer interessant for oss er tre sider ved saken, forholdet til sammenstøt av forbrytelser, vekten på tilståelser, og tendenser til bevisbyrdelære. Domstolene var langt på vei en forlengelse av kirken med oppgave å sikre også tiltaltes frelse Gamle lovtekster er ofte svært kasuistisk utformet. Man lovregulerte tenkte enkelthendelser. Bestemmelsene i Christian V Norske Lov av 1687 gir gode eksempler på dette i bestemmelsene i NL 6-7 om Afhug og Saar, som inneholder de relevante regler i saken mot Juel. Bestemmelsen i rammer Stavshug og Steenshug og Beenshug og Nævehug og Haargreb og Jordskuf og Klæders sønderrivelse, mens en egen regel i rammer Bider mand anden. Denne kasuistiske lovgivningsteknikken styrte også straffeutmålingen. Man utmålte straff for hver enkelt handling og hver enkelt lovovertredelse. I Jørn Sunde: Den juridiske komedien, 2007, s. 132 flg. er forklart hvorledes utviklingen av begrepsbruk i jussen på 1700-tallet endret denne praksis. Man begynte å se handlinger i sammenheng og definere dem i mer generelle begreper, slik at flere enkelthandlinger kunne samordnes under ett begrep hvis de hadde nær nok sammenheng. Rundt 1800 var dette allment akseptert. Ved for eksempel tyveriforordningen av 20. februar var flere forhold i samme sak gjort til straffutmålingsmoment, og i gjennomgått rettspraksis fra 1814 og 1815 i Bergen var det ikke lenger tvil om at mange enkelthandlinger i sammenheng generelt var straffutmålingsmomenter i ett straffbart forhold. I kriminalloven av 1842 ble dette lovfestet i 6-11 om at den som i en handling begår flere forbrytelser, eller som ved flere handlinger begår en fortsatt forbrytelse, kun skulle straffes for det alvorligste forhold, med de mindre forhold som straffskjerpende omstendigheter. I tillegg ble det gitt enkelte særregler for spesielle straffer. Reglene ble videreført i straffeloven av og 63. Saken i 1704 mot Povel Juel var før man hadde utviklet praksis om sammenstøt av forbrytelser. Det er derfor spesielt at de forhold som Juel var tiltalt for, ble sammenfattet under det generelle begrep Slagsmaal og v-skichelighed. Det var ikke noe eget straffebud i NL mot Slagsmaal. Begrepet er kun benyttet i lovboken som formildende forhold dersom hugg m.v. skjedde i slagsmål. Dette tyder på at man i Bergen var langt forut for sin tid. Forsettelse neste side 36

19 Forhold nr. 2 som er verd å merke, er vekten på tiltaltes erklæring for retten, eller mangel på slik. Det går frem av referatene fra de gamle sakene at man la stor vekt på tiltaltes erklæring. I Chr. V NL 1-4 om stevnemål er også hensynet til kontradiksjon sikret. Men, det ligger noe mer bak vekten på tiltaltes forklaring. Ved å erklære seg for retten aksepterer man rettens myndighet. Det har røtter helt tilbake til Middelalderens tvisteløsningsnevnder og naturrettens vekt på menneskenes sosiale plikter. Dessuten ville Juel ved å innlate seg i saken risikere å bli pålagt benektelsesed. Hvis han nektet det, ville han spille ballen over til motparten, som kunne avgi ed om skyld, og dermed vinne saken, NL Ed mot ed var forbudt efter NL I dette kan synes å ligge at falsk benektelsesed var prinsipielt umulig. Slikt skjedde allikevel, og ble straffet, selv om straffereaksjonen ikke var klart bestemt. Falske vitneforklaringer var også kjent, og ble straffet meget hårdt, NL Den bestemmelsen kan efter hvert synes å ha blitt brukt mer generelt ved mened, jfr. høyesterettsdom av 10. september 1817, referert i Brandt: Repertorium I, 1855, s. 25. Samfunnet var i tidligere tider svært forskjellig fra det samfunn som vi har nå. Mennesker var i stor grad definert utfra sosial gruppering og religion. Typisk eksempel i så måte var at det var straff for å ikke gå i kirken på helligdager, jfr. NL Et annet treffende eksempel, som vist av Jørn Sunde: Den juridiske komedien, 2007, s. 195, var at Chr. V NL 6. bok Om Misgierninger er redigert efter De 10 bud. På en slik bakgrunn er det ikke unaturlig at tiltaltes forklaring og helst tilståelse får et element av soning. Domstolene var langt på vei en forlengelse av kirken med oppgave å sikre også tiltaltes frelse. Stipendiat Ørnulf Øyen ved Universitetet i Bergen har opplyst at systemet med benektelsesed gikk ut av bruk i alvorlige straffesaker før kriminalloven av I andre saker ble det brukt helt frem til I denne sammenheng er saken i pakt med tiden, og reelt tilbakeskuende. Det tredje forhold ved saken er en begynnende bevisbyrdelære. I Chr. V NL ble bestemt at Vidne er ej mindre end to Personer over eens stemmende og udi een Ting. Byfogd Ruus hadde derfor grunnlag for å slå fast at de direkte beviser mot Juel kun var egne utsagn fra Hæss sin hustru og fra Anders Hansen til andre. Juel selv hadde jo ikke villet forklare seg, jfr. NL Men, det var ikke så enkelt. Man hadde jo sett nesen til Anders Hansen, og man hadde sett Hæss sin hustru, som ble opplyst å være slått. Byfogden var også åpen for å ta saken opp igjen efter det bebudede søksmål fra Hæss sin hustru. Frifinnelsen bygget dermed på en ren bevisvurdering, at det kunne være tvil om hva som faktisk hadde skjedd. Tvilsrisikoregelen var ennå ikke oppfunnet på den tiden. På den annen side gjaldt et strengt prinsipp om å respektere den eneveldige kongens lovgivningsmyndighet, og derfor å ikke sette seg utover de gitte lover, jfr. NL Dette ble tolket strengt. I boken Juridisk Collegium fra 1753, skrevet av lensmannssønn fra Ringerike og byfogd i Christianssted på St. Croix, Engelbrecht Hesselberg, s. 600, er dette forklart slik: En Dommer skal dømme efter Loven, og ikke efter Billighed og hvad han selv veed. Eneste unntak var at man kunne dømme efter naturretten som Jus Subsidiarium hvor Loven tier. På denne måte peker saken fremover mot moderne praksis. Har stått på for domstolen i 47 år Oddvar Fjellheim, Nedre Telemark tingrett. Musesyke, saksbehandlingssystemer, kopimaskiner, til og med hånddrevne stensilapparater var ukjent når Oddvar Fjellheim kom til domstolene i I sommer ble han pensjonert etter 47 år i domstolen. Når han kom til domstolene i 1960 jublet han. Gjennom arbeid i staten fikk han både høy status og god lønn, 325 kroner i måneden. Jeg har ikke en eneste dag gruet meg for å gå på jobb, sier Fjellheim. Arbeidsoppgavene som møtte meg var skrivearbeid for dommerne. Det skjedde på en gammel Remington skrivemaskin. Når flere skulle ha samme brev fikk det skrives flere ganger, eller brukes blåpapir. Ble noe feil fikk vi starte på ny. Aller mest ble det avskrifter av Panteboken. Arbeidet ble helt annerledes med alle hjelpemiddel som er kommet inn i form av stensiler, kopimaskiner, PC:er og saksbehandlingssystem. Det merkelige er hvor fort en blir vant med hjelpemidlene og ikke tenker over det. Det er også rart at det er like travelt selv om en har alle disse forbedringene, sier Fjellheim. De siste 30 årene har han arbeidet med tinglysing. Etter overleveringen til Statens kartverk tok han fatt på Lovisa-opplæring og fikk ansvar for tvangssalg og skifte. I de snart 47 år han har arbeidet i domstolen har han vært sykemeldt én gang i 1970, i en periode på 14 dager. Fjellheim er en av våre mange trofaste slitere som burde hatt medalje for lang og tro tjeneste, sier Berit Opedal Windheim, for Parat i domstolene. En nylig rapport om arbeids- og sosialpolitiske utviklingstrekk i EU og EØS samarbeidet slå fast at eldre arbeidstakere ikke er mindre produktive eller mindre innovative enn sin yngre kolleger. Fjellheim er et godt eksempel på nettopp det, sier Windheim. n y t t o m n av n - Førstestatsadvokat Rune Bård Hansen er utnevnt til lagmann ved Agder lagmannsrett. - Advokat Marianne Bergflødt er utnevnt til tingrettsdommer ved Bergen tingrett. - Advokat Tina Bergstrøm er utnevnt til tingrettsdommer ved Fredrikstad tingrett. - Advokat Pål Prestesæter er utnevnt til sorenskriver ved Valdres tingrett. - Sorenskriver Anne Marie Stoltz er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Borgarting lagmannsrett med tiltredelse fra 1. januar 2008 til og med 31. desember Pensjonert sorenskriver Jan Erik Aarsland Olsson er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett med tiltredelse fra 1. oktober 2007 til og med 31. mai 2009 og ved Borgarting lagmannsrett med tiltredelse fra 1. august 2007 til og med 31. mai Professor dr. juris Tone Sverdrup er konstituert som dommer i Høyesterett med tiltredelse fra 5. november 2007 til og med 20. januar Professor dr. juris Knut Kaasen er konstituert som dommer i Høyesterett med tiltredelse fra 21. januar 2008 og så lenge Høyesterett bestemmer, dog ikke ut over 30. juli Høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn er innvilget avskjed i nåde etter søknad med virkning fra og med 1. november Sorenskriver Jørn Vilsted er utnevnt til tingrettsdommer ved Fredrikstad tingrett. - Ekspedisjonssjef Kristin H. Jahre Ramm er utnevnt til sorenskriver ved Asker og Bærum tingrett. - Avdelingsleder/dommer Liv Synnøve Taraldsrud er utnevnt til sorenskriver ved Eiker, Modum og Sigdal tingrett. - Konstituert sorenskriver Bjørn Runar Haaland er utnevnt til sorenskriver ved Alstahaug tingrett. - Advokat Frank Schmidt er utnevnt til tingrettsdommer ved Sunnhordland tingrett. - Tingrettsdommer Thor Henning Auestad er utnevnt til nestleder ved Stavanger tingrett. - Advokat Richard Saue, konstituert tingrettsdommer Elisabeth Stephansen og konstituert tingrettsdommer Are Trøan Nilsen er utnevnt til tingrettsdommere ved Stavanger tingrett. - Jordskifterettsleder Svein Jørgensen er utnevnt til jordskiftedommer ved Aust-Agder jordskifterett. - Pensjonert lagdommer Arne Christiansen er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Agder lagmannsrett med tiltredelse fra 1. januar 2008 til og med 31. desember Nordisk fagforeningskonferanse NTL i domstolene og politiet har hatt felles konferanse med sine kollegaer i Sverige og Danmark. Konferansen ble avholdt i Domstoladministrasjonens lokaler i Trondheim i september. Der diskuterte de blant annet lønnsoppgjør og utforming av tekster til ny lønnspolitikk, lørdagsfengslinger, erfaringer fra EUR-samarbeid og nordisk samarbeid. Fra de norske domstolene deltok: Odd Frantzen, Gro Sørmo, Solveig Hovde, Bente Elverum, Ranveig Øverby, Kjellaug G. Norheim og Hilde Andreassen

20 det etter hvert bør kunne tilbys en pakke på 60 studiepoeng, noe som utgjør et årsstudium. Tilbudet bør da totalt omfatte moduler tilsvarende 90 poeng, slik at det er flere valgmuligheter for studentene. Moduler som samlet utgjør ett årsstudium er lettere å ta med seg inn i høyskole- og universitetsstudier, slik at de kan gå inn i for eksempel en bachelorgrad. studier. Det er ingen tvil om at saksbehandlerne i domstolene holder et høyt faglig nivå. De utgjør en fantastisk ressurs som bør utnyttes bedre og videreutvikles for å avlaste dommerne. Høgskolen ser fram til det videre samarbeid om utviklingen av Justina, sier Anne Bang Lyngdal. Justina del av et framtidig bachelorstudie? Det er mulig vi skal se nærmere på flere moduler eller en annen sammensetning av noen moduler, som kan være aktuell for saksbehandlerne og domstolene. Det er viktig å treffe riktig. Det betyr at Justina ikke skal bli en uhåndterlig elefant, men et tilbud som skal gi gode valgmuligheter for studentene og være mest mulig innrettet mot domstolene og saksbehandlernes behov. Ikke nødvendigvis dagens behov, men fremtidens behov. Dette er i overenstemmelse med LOK-rapportene. Solide kunnskaper om eget arbeidsfelt, og i noen grad dommernes gjøremål og arbeidsfelt, gir bedre forståelse blant både dommere og saksbehandlere for hverandres arbeidsoppgaver. Dette leder igjen til bedre samarbeid og ikke minst til bedre kvalitet i den samlede saksbehandling i domstolene, avslutter Brevik. - Et unikt tilbud Førstelektor og studieleder i jus Anne Bang Lyngdal ved Høgskolen i Buskerud kaller Justina et unikt og meget godt tilbud til en yrkesgruppe. Hun forteller at hun opplever både dommerne, og ikke minst studentene selv, som oppriktig engasjerte i studiene. Dette viser blant annet eksamenskarakterene fra gjennomførte Fakta om Justina Justina er et studium for saksbehandlere Arrangeres av Kompetanseutvalget for saksbehandlere (KFS) i samarbeid med Høyskolen i Buskerud og Domstoladministrasjonen (DA) Forprosjekt i Oppstart februar Består pr. i dag av 5 moduler: prosess, skifte, tvang, basis og anke Gjennomføres av 14 veiledere/forelesere fra domstolene (12 dommere, én dommerfullmektig og én seksjonssjef) Gjennomførte studier: Ca 250 (sommeren 2008) Kompetansegivende moduler med 55 studiepoeng (pr. i dag) Øystein Brevik, leder av KFS, Anne Bang Lyngdal ved Høgskolen i Buskerud og Torkel B. Nødtvedt DA. Solid opplæring av saksbehandlere i norske domstoler er målsettingen med studiet Justina. Justina iverksettes og utvikles i regi av Kompetanseutvalget for saksbehandlere (KFS), i samarbeid med Domstoladministrasjonen (DA) og Høyskolen i Buskerud (HiBu). Når vi skriver sommeren 2008 vil nærmere 250 saksbehandlere har gjennomført studiet. Av Åste R. Ruud Vi mener en slik faglig skolering av våre saksbehandlere på høyskolenivå bidrar til både å sikre kvalitet i prosessene, utvikle interessante, mer selvstendige arbeidsplasser og til å stimulere til faglig dialog mellom dommere og saksbehandlere. Studiet er bevisst innrettet mot saksbehandlernes arbeidsoppgaver, og skal på den måten ivareta og stimulerer dyktige medarbeidere. Mer kunnskap øker også engasjementet og gir i tillegg mestringsopplevelser på nye områder, sier Torkel B. Nødtvedt i DA. Vi mener at et slikt tilbud også kan ha innvirkning på rekruttering og status i framtiden. Det er også en tendens i tiden at større offentlige virksomheter bygger opp kompetansegivende studier for sine ansatte i samarbeid med eksterne utdanningsleverandører. Justina inneholder i dag 5 moduler, som er ment å være grunnleggende innen sine temaer; prosess, skifte, tvang, basis og ankebehandling. Det er ikke utenkelig at Justina basis kan bli et obligatorisk grunnkurs for alle nyansatte saksbehandlere, sier Nødtvedt. Veiledere fra domstolene I løpet av gjennomfører Agder/Telemark et pilotprosjekt; Justina prosess regional. 15 saksbehandlere satte 1. oktober i gang med prosesstudiet regionalt, basert på kollokvier i domstolene og tre samlinger med lokale forelesere under veiledning av en erfaren Justina-foreleser. Pensum og muligheten til å få studiepoeng er uforandret fra det ordinære prosesstudiet. Vi ser her muligheten for en ny og spennende modell, som kan øke kapasiteten på dette studiet betraktelig, fremhever Nødtvedt. Etter at dette forsøket er oppsummert høsten 2008 vil man vurdere muligheten for å gi flere regioner dette tilbudet. Når alle pågående studier avsluttes i 2008 er mellom 250 og 260 studier gjennomført, noe KFS er svært fornøyde med. Nødtvedt forteller at de 14 veilederne som har mye av æren for at dette studiet har fått så stor oppslutning. Hans inntrykk er også at veilederne, som alle har sitt virke i norske domstoler, trives godt med denne typen utfordring i tillegg til den daglige jobben de gjør lokalt. Justina i bachelor-grad? Øystein Brevik, leder av KFS, påpeker at utvalget har mange tanker om Justinas framtid. Han mener at de saksbehandlerne som ønsker Seminar i notarialoppgaver i regi av Oslo Byfogdembete Oslo Byfogdembete har ca notarialforretninger pr. år I alt ca. 80 saksbehandlere og dommere deltok på dagsseminar 10. og 13. september i regi av Oslo Byfogdembete. Seminarene var et ledd i det regionale kompetansesamarbeidet for domstolene i Osloområdet. Det var deltakere fra Asker og Bærum, Nedre Romerike, Øvre Romerike og Follo tingretter, foruten Oslo Byfogdembete. Tidligere sorenskriver i Bergen tingrett, Erik Elstad, ga en innføring i den historiske bakgrunnen for notarius publicus og gjennomgikk lov av 26. april 2002 samt forskriften. Både lov og forskrift bygger på Elstads utredning Notarius publicus i norsk rett. Seksjonssjef Reidar Amble-Ommundsen ved Oslo Byfogdembete gjennomgikk deretter ulike typer notarialforretninger og den praktiske gjennomføringen av notarialoppgaver. De to foreleserne har tidligere holdt tilsvarende seminar i regi av KFS. De besøkende fikk til slutt en omvisning i notarialrommet med demonstrasjon av signaturregisteret, maljemaskin og annet utstyr. Interessen for temaet var stor. Det var spørsmål og meningsutvekslinger underveis om praksis og nye typetilfeller, bl a om når det er nødvendig med notarialbekreftelse. Det er nyttig å samle flere domstoler på denne måten. Oslo Byfogdembete har ca notarialforretninger pr. år og egen rutinehåndbok som er under stadig utvikling. Andre domstoler kan på forespørsel få tilgang til håndboken. Saksbehandlere er også velkomne til å hospitere ved Oslo Byfogdembete

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim Domstolledermøtet 2007 p r o g r a m 9. - 11. mai Trondheim Tvistelovsdagen 2007 Domstollederes ansvar for forberedelse til ny tvistelov Nova Hotel kurs og konferanse Onsdag 9. mai Kl 09.00 10.30 Registrering

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Videokonferanseprosjektet

Videokonferanseprosjektet Videokonferanseprosjektet i justissektoren Evalueringsrapport Domstoladministrasjonen november 2007 1 Sammendrag Reduserte kostnader og økt rettssikkerhet Videokonferanseprosjektet i justissektoren hadde

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund 200600079-5 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012 201200012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 17. september 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård 201100012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 19. 20. september 2011 DA, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby deltok på sak 48-49, 51-57 Styremedlem

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver, Turid Moldenæs og Anne S. Nordmo Styrets

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø

STYREPROTOKOLL. Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø 200600079-9 STYREPROTOKOLL Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø Til stede: Forfall: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Kartlegging av språkbehov 2014 Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Innhold 1. Innledning... 3 2. Metode og utvalg... 3 3. Resultater språkbehov... 4 3.1 Vanskelig å skaffe

Detaljer

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Til Fra Dato Gjelder Regjeringsadvokaten Domstoladministrasjonen v/seniorrådgiver Gro Helland 15. mai 2012 Høyesteretts sak nr. 2012/398 (sivil sak): Flexiped AS mot Brødrene

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll

STYREPROTOKOLL. Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll 200800011-8 STYREPROTOKOLL Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll Til stede: Forfall: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Ove Einar

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 4. juni 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 4. juni 2012 201200012-8 STYREPROTOKOLL Styremøte 4. juni 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne Reiten

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 Etternavn Fornavn Tittel 1 Anundsen Anders Statsråd Justisdepartementet 2 Brein-Karlsen Vidar Statssekretær Justisdepartementet

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

Tolkesentralen. Rammeavtale om frilansoppdrag som tolk

Tolkesentralen. Rammeavtale om frilansoppdrag som tolk Tolkesentralen Rammeavtale om frilansoppdrag som tolk i perioden fra og med 1. september 2014 til og med 31. desember 2015 Tolkesentralen kan i perioden si opp avtalen med en måneds varsel Navn: Adresse:

Detaljer

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Molde, 01.02.13 REFERAT FRA STYREMØTE ROR 01.02.13 Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Sted: Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Forfall: Liv Husby

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

NASJONALT TOLKEREGISTER

NASJONALT TOLKEREGISTER Søknad om oppføring i NASJONALT TOLKEREGISTER Søknaden sendes til: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Nasjonalt tolkeregister, Postboks 859 Dep., 31 Oslo Se veiledningen side 4 og 5. 1. Samtykkeerklæring

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Styreprotokoll Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Program kl 1000 Møtestart kl 1200 Lunsj i møte kl 1430 Omvisning i Drammen Tingrett kl 1500 Møte med

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Jan Fougner, Ole H Magga, Turid Moldenæs og Anne S Nordmo.

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Ole H Magga, Torjus Gard og Ragna B Jørgensen. Følgende deltok

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Litt om undersøkelsen Undersøkelsen sendt ut via e-post til 63 medlemmer den 03 september. 31 medlemmer svarte på undersøkelsen. Kjønn Alder og status 0,0%

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

For mer praktisk informasjon, se www.oddernes.no, eller www.kirken.no

For mer praktisk informasjon, se www.oddernes.no, eller www.kirken.no 1 Lykkeskapere Livets begivenheter handler om lykke, og ditt bryllup hører uten tvil hjemme her. Lykke under forberedelsene, lykke på selve dagen og lykke i ettertid. Det handler om å kunne ta inn hvert

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim 201100012-16 STYREPROTOKOLL Styremøte 21. november 2011 Domstoladministrasjonen, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim

Detaljer

VITNESTØTTE. Vitnestøtte

VITNESTØTTE. Vitnestøtte VITNESTØTTE 2013 Vitnestøtte RØDE KORS-PRINSIPPENE INNHOLD 03 Humanitære behov Røde Kors som humanitær aktør Målsetting 04 Frivillige Røde Kors satser på økt mangfold Kvalitetssikring 05 Samarbeidspartnere

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-075 (arkivnr.: 14/12-14) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D A D V O K A T E N E ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D I KONT@ ]røllesskap MEDLEMMER AV DEN N O ^ K E ADVOKATFORENING w w w.advokatene-lea-haavik-helland.no Rune Leander

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GTU-14/20319-2 7946/15 02.02.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 04.03.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 OPPRETTELSEN 3 GEOGRAFI - BEFOLKNING JURISDIKSJON 4 ANSATTE I 2009 6 SAKSTYPER - STATISTIKK BEHANDLINGSTID 9 UTFALLET VED ANKE

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer

Bruk av videokonferanse i justissektoren

Bruk av videokonferanse i justissektoren Brukavijustissektoren Analyseavbrukeroppfatninger JørnFenstad HansDonaliTilset NTNUSamfunnsforskningAS 2.juli2008 1 Innhold 1 Innhold...2 2 Innledning...4 3 Ombrukavnyteknologiiorganisasjoner...6 3.1 Videokonferansesomsamarbeidsverktøy...

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/08 07/437 VALG AV FORLIKSRÅD 2007-2011

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/08 07/437 VALG AV FORLIKSRÅD 2007-2011 MØTEINNKALLING Eva D. Husby Gunnar Mauseth Siv O. Gamst Geir A. Iversen Elisabeth S. Mikalsen Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset : 10.03.2008 Tid: Kl. 12.00 Det tas forbehold om eventuelle tilleggssaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

VITNESTØTTE. Vitnestøtte

VITNESTØTTE. Vitnestøtte VITNESTØTTE 2014 Vitnestøtte RØDE KORS-PRINSIPPENE INNHOLD 03 Humanitære behov Røde Kors som humanitær aktør Målsetting 04 Frivillige Røde Kors satser på økt mangfold Kvalitetssikring 05 Opplæring og fagsamlinger

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 12. desember 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 12. desember 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim 201100012-18 STYREPROTOKOLL Styremøte 12. desember 2011 Domstoladministrasjonen, Trondheim Til stede på telefon: Styreleder Karl Arne Utgård Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 OPPRETTELSEN 3 GEOGRAFI BEFOLKNING JURISDIKSJON 4 ANSATTE I 2011 6 SAKSTYPER STATISTIKK BEHANDLINGSTID 9 LAGMANNSRETTENS KOMMENTARER

Detaljer