Minner fra Voldsminde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minner fra Voldsminde"

Transkript

1 Minner fra Voldsminde Erindringsglimt fra Fritt gjengitt etter hukommelsen 1

2 Forord Disse små erindringsglimt fra mine oppvekstår på Voldsminde, er skrevet på bakgrunn av at jeg svarte ja til en utfordring. Ideen, eller rettere utfordringen kom under en kaffeprat med Tore Eid, Sognepresten i Lademoen kirke. Vi satt og mimret litt over oppvekstårene, dvs. årene mellom 1940 og 1960, og samtalen dreide seg om miljøet samt de mange små og store hendelser vi husket fra denne tiden. Tore mente at noen burde fortelle fra denne tiden, da våre opplevelser ville være både historisk interessante og ikke minst et viktig bidrag når historien om Voldsminde en gang skal skrives. Slik ble jeg utfordret til å skrive det jeg husket fra denne tiden. Egil Furunes 2

3 Forandringer og flytting. Med utbruddet av krigen i 1940, ble det for mange familier store forandringer. Mange evakuerte fra byen, til slekt og venner ute på landsbygda. Var de blant de relativt få som eide en hytte eller landssted, så dro de dit. Dette er et minne som har festet seg til tross for at jeg bare så vidt var fylt fem år. Jeg husker at jeg fra stuevindu et så tyske tropper som kom marsjerende på rekke og rad mens andre satt bak på lastebiler som kjørte i full fart, noen inn mot byen, andre ut Osloveien eller mot andre mål. Dette skjedde samtidig som folk i byen begynte å flykte ut av byen. Offentlige transporter som ikke var stoppet, var fulle av folk som ville ut av byen. Det virket som om alle mulige transportmidler ble tatt i bruk. Noen på sykkel med oppakningen både foran bak, enkelte hadde en handkjerre de dro på, også hestevogner var stuet fulle av folk på tur ut av byen. Ryktene og skrekken for at byen ville bli bombet hadde spredd seg som ild i tørt gress og folk flyktet i panikk, ja, det fortelles at enkelte dro fra hjemmet uten å låse dører 3

4 eller ta med seg annet enn det de stod og gikk i. Utover sommeren og høsten roet stemningen seg noe, og flesteparten flyttet tilbake, det gjorde vi også etter å ha tilbrakt noen uker hos familie som bodde på Selsbakk. Det ble en merkbar forandring, offentlige bygninger var beslaglagt og satt under tysk administrasjon, tyske vaktposter så du overalt og fra flaggstengene vaiet hakekorset. Det skjedde også forandringer i folket ved at de som sympatiserte med tyskerne ble synliggjort, nazismens ideologi fikk nå også i Norge et ansikt. På den annen side vokste den norske patriotisme og samlet folket til samhold og motstand. På hver sin side møtte de krigens realiteter, noen som frontkjempere eller i annen tjeneste for tyskerne, samtidig som den norske motstandsstyrken gjorde sine første erfaringer enten i direkte eller indirekte kamp mot angriperne. Etter at den norske militære motstanden var slått ned, trodde vel tyskerne at også kampviljen var slått. Der tok de grundig feil, den nasjonale patriotismen var tvert i mot styrket, og sakte kom den skjulte motstanden i gang, en motstand som vokste både i bredde og styrke. Mange dro over til Sverige i håp om å få organisert motstanden derfra, andre dro til England for delta aktivt derfra. Slik førte også krigen til at familier ble splittet. Vi bodde den gang på Ilevollen 16, hvor mor i tilknytning til leiligheten, også drev sin frisersalong. Huset grenset på baksiden opp mot Ila folkeskole, og da tyskerne hadde okkupert skolen, følte vi en økende uro for naboskapet. Det å ha fienden tett på seg føltes 4

5 ubehagelig samtidig som at det var uro og støy til alle døgnets tider. Da ryktene begynte å fortelle at tyskerne aktet å okkupere også omkringliggende hus, spesielt de med større leiligheter, da var også tiden inne for vår familie å søke etter annet husvære. Tidlig på våren 1941 flyttet vi inn i Lademoen kirkeallé 8, og en ny og annerledes tilværelse var begynt. Den første tiden Voldsminde var et relativt nytt boligområde, de siste byggene ble innflytningsklare i slutten av 1940 og vi var blant dem som fikk flytte inn her i en helt ny leilighet. I hver oppgang var det seks leiligheter på to rom og kjøkken, hver leilighet var ca 45-50m2. Det var familier av ulik sammensetting som flyttet inn, alt fra barnløse til familier med 5 6 unger. Det var mennesker med både sosial og yrkesmessig forskjellig bakgrunn som nå skulle bo seg til som naboer. Å være det en kan kalle fattig var den gang ikke noe uvanlig, og slett ikke noen skam. I den tiden var gjenbruk også ganske alminnelig og som vistes ved at de fleste hadde en blanding av både nyere og eldre møbler, de eldste var ofte arv etter besteforeldre, og var av uslitelig kvalitet. Også klær og andre ting kunne bære preg å ha gått i arv flere ganger. Vi ungene brydde oss ikke om den sosiale statusen, vi verdsatte de personlige egenskapene, bl.a. kameratskap og dyktighet, enten det var i sport eller andre ferdigheter. Samholdet var godt, og det var heller ikke uvanlig at den ene familien hjalp den andre når det trengtes. Det 5

6 sosiale fellesskap ble sterkt på grunn av at vi bodde tett på hverandre, men også fordi krigen manet til felles front. Ett var sikkert, det var et barnerikt område med stadig tilvekst og økende kameratflokker, eller gjenger som det ble kalt. Disse grupperingene (gjengene) oppstod fort innenfor de forskjellige blokkområder. Det var trolig et behov for trygghet, samt på en måte å vise samhold på som skapte gjengene. Hvor du bodde var avgjørende, men du måtte også bli akseptert ved å vise at du var dem likeverdig, det var den sosiale likheten som knyttet oss sammen. Det var derfor ikke så enkelt for en ny innflyttet Ilagutt, da han i pene klær ble sendt ut på gata for å møte hverdagen. Et nytt fjes betydde automatisk både spørsmål og konfrontasjon, både språk og klesdrakt ble vurdert, og provoserte til litt knuffing for å avklare nykommerens karakter. Etter å ha blitt provosert til å måle krefter med et par utfordrere, fått revet skjorte og slått hull på både strømpe og kne, men også forsvart meg såpass at også utfordrerne var preget, skjedde forandringen. Jeg husker at før jeg selv ble lagt i bakken, så hadde den ene fått seg en nesestyver slik at han blødde. Så plutselig var mottagelsen over, jeg hadde tydeligvis vist såpass motstand at jeg ble godtatt. Duellantene forentes i ettertid over en pose med drops og var senere de beste venner. Når en var akseptert som en av flokken, og stilt under dens kollektive beskyttelse, så betydde det også at en måtte tute med de ulver en var sammen med. Enten 6

7 det var å stille opp for en kamerat som trengte hjelp eller det var å delta på slang eller annet fanteri, så ble det forventet av deg at du var med. Skolegang Det året jeg begynte på skolen var både Lademoen og Lilleby skole okkupert av tyskerne. Jeg som tilhørte Lilleby krets, fikk beskjed om å møte på Finnes barnehjem, som nå skulle fungere som skole. Bygningen var en herskapelig grå murgård med preg av opprinnelig å ha vært en privat bolig og den lå riktig så idyllisk til ned mot Ladebekken. Der møtte jeg for første gang vår lærerinne, frk. Setsaas, som kom til å herske over oss i fem lange år. Frk. Setsaas var en streng og myndig dame som ikke tålte noe tull, men hun kunne også samtidig være både mild og elskelig, ja direkte moderlig enkelte ganger. Det jeg husker best var den daglige utdelingen av tran, en for meg uforglemmelig seanse, og som resulterte i at jeg fikk en evigvarende avsky for dette stoffet. Vi ble stilt opp i en rekke og med medbrakt skje gikk vi imot det uunngåelige, en spiseskje breddfull av en heslig gul veske som ble 7

8 skjenket fra en grønnaktig flaske. Konsistensen og lukt minnet mye om det jeg hadde sett fiskerne på Frøya brukte sammen med tjære til å impregnere alt fra lærstøvler til seil samt til erstatning for linolje, jeg syntes den var forferdelig. Det ble å lukke øynene, klype for nesen og svelge unna og håpe på at en ikke spydde, jeg kan enda i dag fornemme smaken. Å forsøke å snike seg unna ved og glemme å ta med skje var ingen god løsning, hun hadde alltid en eller flere i beredskap. Tran skulle vi ha og jeg har lurt litt på om denne tvangsforingen kom av omtanke eller av en bakenforliggende årsak. Jeg så aldri at hun selv drakk dette stoffet. Vi startet dagen med, stående å synge fedrelandssangen, men den ble etter kort tid byttet ut med Alle fugler små og lignende nøytrale sanger. Også sang var det nå restriksjoner på. Før vi fikk spise den medbrakte matpakken, sang vi bordbønn I Jesu Klassebilde fra tiden på Finnes barnehjem 8

9 navn går vi om bord--- vi lærte tidlig den forvrengte versjonen, men nåde oss om frøken hørte oss. Ellers så var Finnes barnehjem et greit sted å være, spesielt den høsten vi var der, for rett utenfor gjerdet vokste det flere sorter grønnsaker, både gulrot, neper og kålrabi samt at det også var noen bærbusker og epletrær. Det forsvant nok en del under friminuttene, men på den annen side så vi heller ingen andre som høstet inn avlingen før snøen kom og dekket over. Etter nyttår ble vi sendt til et nytt sted for å holde skole. Vi var til stadighet på flyttefot, fra lokale til lokale, Jeg husker vi var innom både Gråmølna og Trondheim Husmorskole, samt flere andre lokaler som fortsatt var tilgjengelig. Jeg husker ikke alle stedene, men vi endte til sist opp på Strindheim skole hvor vi ble værende til krigen sluttet. Toalettforholdene på disse tilfeldige stedene som ble brukt som skole var ikke av de beste. De var oftest ikke beregnet for mer enn til noen få, og ikke til en flokk unger og hygienen ble da også deretter. Utedo var ikke uvanlig, heller ikke at det var overfylte stamper, og slik var det også på Finnes barnehjem. Jeg husker at doet var et rødmalt hus i en etasje og med en fem seks dører som førte inn til hver sitt do. Stampene var som regel fulle og benken med et hull i innbød ikke til å sette seg, det var ordentlig grisete. Når stampen en gang i blant ble tømt, dvs. skiftet ut med en ny, kom dokjørerne. Den fulle stampen ble med et grep om den ene hanken svingt opp på ryggen og så båret ut og plassert på lastebilplatten. Nå var det sjelden at det var lokk på stampene så det skulle ikke 9

10 så mye til før innholdet skvulpet over, resultatet behøver ingen beskrivelse. Skolegangen og undervisningen ble preget av all flyttingen, men også av at det etter hvert ble mangel på det meste av undervisningsmateriell. Bøker ble lappet og reparert etter beste evne, pennesplitter var rasjonert, og de blyanter vi fikk var av så dårlig kvalitet at de brakk eller delte seg for et godt ord. I ettertid er det all grunn til å berømme frøkna vår som klarte å administrere en stor klasse med gutter, stadig på flyttefot og allikevel i stand til å gi oss noe lærdom i alle de fag vi skulle ha. Jeg minnes henne både i respekt og i takknemmelighet, hun må ha hatt en utrolig energi kombinert med en god porsjon yrkesstolthet og vilje av jern. Fritid og lek Som unger flest gikk fritiden med til ulike aktiviteter som fotball og annen sport, samt, ikke minst, litt rampestreker. Området mellom blokkene i Hans Nielsen Hauges gate var en yndet lekeplass. Det var store lerketrær til å klatre i og en åpen plass til både fotball, kappløp og basse. For ikke å glemme og kast land som foregikk ved at vi tegnet opp en sirkel som ble delt inn i like mange felt som deltagere. Etter tur kastet vi en kniv fast i bakken inne i en av de andres felt for å røve land fra han. Falt kniven eller bommet du, da var det nestemann sin tur. På den åpne plassen vi spilte fotball var målene i begynnelsen markert med to steiner, men etter en tid lånte vi 10

11 materiale til ordentlige mål. Her ble det utkjempet fotballdueller og her skaptes lovende talenter som senere, etter krigen, ble fremtredende spillere på lagene til bl.a. Idrettslaget Nidar. Løkkefotballen var uten tvil det som engasjerte mest, og spilte i mange sammenhenger en viktig rolle, ikke minst etter at alle sportsklubber var stengt av tyskerne. Her fikk de gamle samlet ungdommen og her fikk de som tilskuere anledning til å møtes og vedlikeholde interessen for bl.a. fotball, men det vedlikeholdt også gammelt vennskap. Ved de uformelle kampene ble lagene tatt ut ved at to utvalgte, annen hver gang fikk rope til seg en spiller og prosessen med å velge lag gikk både på trynefaktor og dyktighet. Reglene for spillet ble Glade gutter bestemt før hvert oppgjør, og varierte litt etter hvor viktig kampen 11

12 var. Jeg husker bl.a. at en av de mest brukte var at tre cornere resulterte i straffespark. Under kampen var alle dommere og enkelte ganger ble avgjørelsene vel harde, som den gang jeg sto i mål og ikke klarte å berge en ball med skru i. Takken for denne tabben var grov kjeft samt at en eller annen understreket sin vrede ved å kaste en solid stein. Den traff meg midt i pannen og jeg gikk ned for telling. Jeg hadde fått et kraftig sår som nå silblødde. Støttet av to spillere ble jeg avlevert hjemme uten at noen forklaring ble gitt. Etter plastring og ansiktsvask stilte jeg igjen på banen, men nå som tilskuer. Familiene som bodde i første etasjen bak det ene målet, trakk seg av erfaring bort fra kjøkkenvinduene når fotballen begynte å rulle. Det var ikke direkte sjelden at en ball tok knekken på ei rute eller to, og det var av naturlige årsaker heller ingen fornøyelse og måtte gå og be om å få igjen ballen som nå befant seg innendørs. En kan si det slik, vi lærte å ta imot grov kjeft og enkelte ganger lærte vi også noen nye ord. Med hjelp av tomflasker, tigging hjemme og litt til, ble ny rute som regel ordnet i løpet ev en dag eller to. Foruten å delta som aktiv spiller, tok jeg frivillig på meg jobben med å lappe sammen fotballen når den revnet i en søm. Med ei spesialnål og beket tråd ble revnene sydd sammen. Ballen vi hadde var godt brukt og det var ikke uvanlig at den revnet i en søm, det skjedde nesten daglig og det er vel synd å si at ballen hadde sin opprinnelige form etter en del gangers lapping, Ufasongen gjorde at spretten ble helt uberegnelig og det kunne på sin side skape komiske situasjoner. 12

13 Ballen spratt ofte dit du ikke ventet den, og da kunne det bli både bom og sleivspark. I sine perioder tok basse over for fotballen, og her var det spillerens kombinasjon av både taktikk og god teknikk som var avgjørende, men i visse spill var det også rå makt som gjaldt. I de harde og groveste spillene var enkelte av deltagerne utstyrt med støvler eller solide beksømsko, og da kunne det gå hardt for seg. Stamp og sleivspark mot legger og føtter resulterte i mange oppskrapete og såre legger, og hinkende ex-spillere. Den outrerte basse var ikke et spill for pyser, da var det både ære og prestisje som ble lagt i spillet, det var nesten på nivå med seire eller dø. I det vanlige spillet gikk det stort sett pent for seg, og hvor de dyktigste kunne gå med bassen og holde den i luften lenge inntil de med et velrettet skudd plassert den i motpartens ring. Det var både et morsomt og spennende spill som da foregikk. Den leken som var mest utfordrende foregikk i de tre store lerketrærne som stod i den øvre delen av plassen. Bare det og komme seg opp i de digre trærne var en prestasjon og nærmest umulig hvis du ikke Konfirmanter fra 50 årene kjente til hvor festene for fot og hender var. Oppe blant de svære grenene ble det bl.a. 13

14 lekt tatt n ; en ikke ufarlig lek som foregikk mellom grenene og hvor kunsten var å bevege seg opp og ned mellom grenene på en slik måte at den som jaget ikke fikk fatt i deg. I det midterste treet var det festet et solid tau, og var du så heldig å ha fått tak i dette, kunne du nå svinge deg over til det borteste treet og sitte der. Med et godt grep om tauet, var det nå ingen som fikk tak i deg. En annen yndet lek var kappkjøring rundt kirka, en var hest og en var kusk. Den som var hest fikk et tau tredd bak nakken og under armene og kusken hadde tampene til å styre med. Her gjaldt det ikke at bare hesten var rask til bens, men kusken måtte også kunne løpe like fort. Det var som på travbanen, fellesstart hvor starteren med lange lyder ropte: klaarr eeeen toooo kjøøør, også bar det avsted. Vi løp runde på runde så fort vi kunne og den seirende fikk sin ros og heder. Jeg kan ikke huske at det var noen form for premier, men det var moro og stor stas å vinne. Kirken med sin spesielle byggestil, murt opp av grove rektangulære steinblokker, var som skapt til å klatre i. De grove fugene mellom steinen ga godt feste både for føtter og fingrene. I begynnelsen var målet å klatre rundt kirken på den lave gesimsen uten å falle ned. Senere ble det å klatre oppover kirkeveggen, som ble utfordringen. Å komme høyest opp var målet, og det er rart at ingen falt ned. Enkelte var fryktesløs for høyde, og det var ikke sjelden at noen kom seg helt opp på 14

15 taket. Sporten fikk imidlertid sin ende etter at kirketjeneren en gang til sin store forskrekkelse så en yndling helt oppe ved klokken. Han ble kommandert ned, og fikk sin lekse opplest. Neste gang måtte han regne med at det var politi, prest og brannvesen han ville få med å gjøre. (Vår Herre ble visst ikke nevnt). Leksen ble visst både lang og varm for synderen holdt seg i ettertiden langt bort fra både kirke og kirketjener. En yndet vintersport var å henge bak på trikken, oftest var det god gli på snøen mellom trikkeskinnene og da ble det en artig og spennende tur. Fullt så artig var det ikke når vi ble knepet av konduktøren, som avkrevde oss både navn adresse og hvilken skole vi gikk på. Den som her ikke var kjapp til å bløffe, risikerte brev fra politiet og etterfølgende konsekvenser, men som regel gikk det bra. Skøytebilen, som gikk under navnet uvelta, var en enkel konstruksjon, to planker i kryss som en T. På den bakre og tversgående planken var det i hver ende en fastspikret treklosse med en skøyte på. På den planken som vendte fremover, var skøyten monter helt fremst og påen svingbar kloss slik at den kunne styres med. De gjevest hadde panserskøyter både fordi de hadde best gli, men også var sikrere i svingene. Enkelte hadde flottet opp skøytebilen med flere 15

16 lag med strisekker slik at den ble behagelig å ligge på. Skøytebiler hvor det var montert en kasse til å sitte i var bare skøytebil, ikke uvelta. På uvelta lå vi på magen og kjørte, det ga god stødighet og også større fart og fort kunne det gå. Enkelte ganger så fort at fremskøyta ikke fikk feste i svingene og det gikk rett frem isteden. Æss Æss an dvs. Veimester Krohgs gt, var både bratt og krevende med sine svinger, og med hornskøyter under bilen gikk det ikke alltid helt bra. Min bil var utstyrt med skruskøyter bak og en gammel hornskøyte foran. Ned den siste bakken gikk det fort, alt for fort og der veien møter Gamle Kongevei, der gikk det galt. Den gamle hornskøyte fikk ikke tak og isteden for å svinge gikk det rett frem. Et gammelt gjerde med morkne sprosser stoppet ferden. Hodet mitt stakk ut på baksiden av gjerde etter å ha knekt et par sprosser. Jeg lå der, fortsatt delvis på skøytebilen, kroppen på ene siden og med hodet tredd gjennom gjerdet. Et komisk syn, men jeg var for ør i toppen til å reagere på latteren og spørsmålet; åssen greide du dette? Du må da skjønn at du mått sving. Jeg ble dratt frem og plassert på en sparkstøtting og deretter fraktet hjem for plastring og litt skjenn. En stor kul i hodet og litt hodepine ble resultatet av for stor fart, men største skylden hadde fremskøyte som ikke fikk feste i svinge. At det ikke gikk verre, skyldes trolig at toppluen min var dobbel strikket og hadde en stor dusk på toppen og at sprossen var morken. 16

17 Statsingeniør Dahls gate var en annen av de populære gatene for aking. Det var en ulempe, tyskernes store lastebiler kjørte ofte denne veien til og fra festningen, og var det glatt ble det sakte fart både oppover og spesielt nedover. Den krappe svingen nederst var lei på glatt føre og det hendte at enkelte tyskere fikk besøke grøfta på tur ned. Som sagt, vi akte skøytebil og tyskerne kjørte forsiktig nedover engstelig for å gli ut i grøften. Det ble da heller ikke bedre for sjåføren når en skøytebil suste frem mellom forhjulene på bilen. Det gikk sport i å utføre dette og det var like populært hver gang vi hørte forskrekkete tyskere rope etter oss. Var forholdene de rette, tok vi også akebakken på Kuhaugen i bruk og det gikk like bra med uvelta der også. En vinter, det var i en periode med litt mildvær, hadde aking på buksebaken eller med pappesker som underlag, forandret bakken til en sklie av is. Noen 17

18 prøvde skøytebilen, men jeg hadde lånt en skikkelig kjelke av en nabo. Det var en flott sportskjelke av tre med stålmeier, med polstret setertrekk i plysj, og med snorstyring. Nå var det ikke slik at kjelken ble vridd til den siden når du trakk i snorene for å styre, den hadde isteden en lang styrestang bak, det var omtrent som en hale til å styre med. En kamerat og jeg hadde dratt kjelken helt opp på toppen av bakken, og vi så nå for oss det rittet ned bakken samt at vi etter en liten sving suste ut på veien. Vi regnet med at vi kom til å ha slik fart at vi kom helt frem til Innherredsveien. Vi satte utfor - kompisen fremst, han skulle styre, og jeg bak. Ned bakken gikk det forrykende fort og vi nærmet oss slutten på bakken og det stakittgjerde som vi måtte svinge unna for å komme gjennom åpningen og ut på veien. Da jeg syntes at han ventet vel lenge med å svinge, ropte jeg sving, sving, dra alt du orker. Resultatet ble at snora røyk og styrehalen falt av. Jeg så at dette ikke ville gå bra, vi kom til å kjøre rett inn i gjerde selv om vi nå bremset med begge beina. Jeg hadde reist meg og stod på beina samtidig som jeg hold fast i kjelken. De siste meterne før kjelken braste inn i gjerdet, slapp jeg taket og kjelken for frem og dundret inn i gjerdet. Kompisen som nå lå bakover med spenntak i kjelken, braste med kjelken inn i gjerdet hvorpå han ble slengt fremmover og fikk seg en real trøkk i sammenstøtet med gjerdet. Jeg som nå kom seilende på baken etter kjelken, møtte nå vraket av kjelken som kom i retur. Jeg kjente den traff meg i låret, og det ble skikkelig vondt. Den ene spilen i setet hadde slått hull på buksen og hang fast og buksen ble 18

19 nå ytterligere revet i stykker da jeg frigjorde meg fra kjelken. Min første tanke var; nå ble det skjenn å få for nok en ødelagt bukse. Oppe og stående på en fot konstaterte jeg at jeg blødde fra et stort gapende sår bak på låret. Igjen ble transporten til heimen en sparkstøtting, og med restene av kjelken på slep. Hjemme ble det stor oppstandelse og etter et kjapt besøk hos dr. Schmidt, bar det direkte til Røde Kors. Denne gangen var ikke plaster løsningen, såret krevde både litt «fiksering» og et dusin korssting samt at jeg fikk en diger bandasje over såret. Hjemme ble det frivillig husarrest en ukes tid, og senere flere besøk på sykehuset for stell og kontroll. Stingene ble nappet ut da såret hadde grodd som det skulle. Far, som hadde bakgrunn som snekker og hadde et godt håndlag, reparerte kjelken og den ble som ny igjen, men å låne den igjen, kom aldri mer på tale. Det er rart med unger og leker, det går liksom i perioder og det ene går over i det andre uten at noen egentlig har lagt noe plan, den bare er der. I en periode var det sprettert som fenget, men her var vi avhengig av å ha tilgang til strikk og det var det ikke alltid vi hadde. Strikken som ble brukt til tetting av syltetøyglassene, syltestrikk, var kraftige og derfor populære. Ulempen var at når det minket i mors lager av syltestrikk så var de lett og spore, men ikke like lett å komme unna at du hadde forsynt deg av noe du ikke hadde lov til. Vanlig strikk var mangelvare, men kom vi over en kassert sykkelslange hadde vi strikk i massevis. 19

20 Å blåse rognebær var en populær aktivitet på høsten, forutsatt at vi fant egnede rør av hundekjeks eller lignende. Det kunne svi ganske bra om du ble truffet på bar hud av en eller flere bær. Den store lidenskapen var imidlertid pil og bue. Å spikke rette piler av oppstrimlet kassebord, var et spørsmål om teknikk og en kvass kniv. Å finne passe emne som dugde til bue var ikke alltid like enkelt. De fleste emnene vi fant av rettvokste greiner i passe tykkelse var enten for myke eller så knektes de når de ble spent. Redningen ble bromlagret til Kuløy, der fant vi stålspiler som opprinnelig hadde vært brukt når de røkte sild. De var ca 60 cm lange, tykk som en strikkepinne og hadde en utmerket spenst. Vi laget langbuer ved at et antall spiler ble lagt i riktig forhold, tykkest på midten og tettsurret med hyssing, da ble det en bue som var hard, men samtidig hadde en fantastisk spenst. Det var ikke noe problem å skyte pilen et par hundre meter av sted. Med dette redskapet gikk vi på jakt etter, - nei, jeg skal ikke si mer om det. Rottefangeren Ett år var vi spesielt plaget av rotter og en populær aktivitet var å redusere bestanden mest mulig. Uten å nevne navn, husker jeg at det var en som var spesielt aktiv. Det var nesten som han hadde en egen glede av å fange disse beistene og utføre det etterfølgende ritual. Jeg husker spesielt en episode, det var mens han hadde en kortvarig karriere som visergutt for en av strøkets kolonialforretninger. Historien var som følger; 20

21 vi var noen stykker som i en av småttene mellom blokkene, kastet mynt på strek. Disse rommene mellom blokkene var vel tenkt som brannsikring, men det var også her søppelspannene var plassert samt at det ofte var lagret favner med ved der. Overfylte søppelspann, dårlig renhold og vedstabler var et ideelt sted for rotter og i perioder vrimlet det av dem. Vi var som sagt opptatt med å kaste på strek da vi plutselig ble var en diger og feit rotte som snuste etter godbiter rundt et av søppelspannene. Vi var ikke et øyeblikk i tvil, den skulle vi ta. Å steine dem var den vanligst måten for avliving og mens vi lette etter passende ammunisjon, kom Klaus (la oss kalle ham det) forbi, han var på vei for å levere kolonialvarer. Varene bar han på ryggen i en stor og rund bastkurv og hvor innpakkingen av varene var som vanlig på den tid, papirposer eller enkle papiromslag. Han oppfattet kjapt vårt forestående, og grep inn i jakten nei, nei, vi tar den levende, sa han og dermed vrengte han kurven av seg og tømte alle varene på bakken. Jakten var i gang og kolonialkurven var nå omgjort til et fangstredskap. Rutinert kommanderte han oss til å skremme rotten frem fra gjemmestedet den nå hadde under ett av spannene samtidig som vi skulle jage den mot han. Rotten kom frem og sprang frem og tilbake for å finne skjul, men Klaus var som et lyn og plasserte kurven over rotta. Med en fantastisk teknikk brukte han kurven i en roterende bevegelse slik at rotta ble kastet rundt og rundt inne i kurven. Da den endelig slapp fri fra kurven var den slått halvt i svime og Klaus grep den straks i halen hvoretter han i trumf veivet den 21

22 rundt i luften. Fortsatt svingene med rotta småløp han opp mot Innherredsveien, rotta som sannsynligvis nå var død eller helt utslått ble nå plassert på trikkeskinnen, rett ut for Voldsminde fargehandel, samtidig som trikken startet fra holdeplassen nedenfor Rosendal Kino. Det ble en spesiell lyd da trikken kjørte over rotta, men den var ingen ting mot det som kom fra butikksjefen på fargehandelen da han kom farende ut og fikk øye på oss. Det ene utstillingsvinduet var oversprøytet med blod og fastklistrede tarmer, og reaksjonen fra butikksjefen var ikke til å ta feil av. Hans opphisselse glødet i luften, og vi skjønte årsaken til det. Resultatet hadde blitt et helt annet enn det vi hadde regnet med. Vi trakk oss skyndsomt tilbake mens truslene om represalier fortsatt haglet etter oss, vi tilbake til myntkastingen og Kurt til kurven og varene. Kundene fikk da varene sine, noe forsinket og ikke helt lytefrie etter håndteringen. Kurt fikk derimot sparken samme dag, men pytt, hva var vel det mot en slik opplevelse? Senere måtte jeg be pent om unnskyld til butikksjefen, mitt nærvær til historien var rapportert, og mor var ikke nådig selv om hovedpersonen var en annen. Mobbing og rampestreker Mobbing og rampestreker var heller ikke den gang noe ukjent fenomen. Det var alltid et eller annet offer som fikk gjennomgå, enten så hadde vedkommende brutt en av de mange og uskrevne lovene innen gjengen 22

23 eller noe annet som krevde straff. På vinters tid var det oftest en hardhendt døping i snø gjerne i kombinasjon med at det ble dyttet store snøklumper innenfor skjortehalsen, den tapende var ikke bare ydmyket, men ble også ganske våt når snøen på innsiden smeltet. Ble du i tillegg satt i fotlås rundt en lyktestolpe, ja da satt du der inntil du fikk hjelp til å komme deg løs. Om sommeren kunne avstraffelsen bestå i å bli tvangsforet med stor og sur rabarbra, valget var mellom å spise eller å få den gnidd inn i ansiktet. Å fylle en boks med vann og plassere den på dørklinka eller stille en flaske vann på skrå mot ytterdøra før vi ringte på, var ustyrtelig moro. Jo da, vi var ikke Guds beste barn, for mye verre ting foregikk også uten at jeg skal røpe det her. En av de mer uskyldige rampestreker vi gjorde, var å feste et tau med litt slakke i mellom ytterdøren på to leiligheter i samme etasje og så ringe på dørklokka til begge. Da dørene gikk innover var det ingen som kom seg ut da begge dro for å få åpnet døra og slik stod de og slamret med dørene inntil de forstod at bare en kunne løse problemet. Å spille på vindusruta med sugekopp, sytråd og harpiks, var moro i en periode, og så lenge vi ikke ble oppdaget. Flaskesamlere og skjærsliperne som ofte var på farten, fikk til sine tider også gjennomgå. En strisekk med flasker, hvor noen flasker var fylt med vann eller det som verre var, ga alltid resultat når den ble slengt over skulderen. En stakkars skjærsliper gikk også lenge og lette etter slipeutstyret sitt, som ble borte 23

24 mens han leverte nyslipte kniver til en kunde i en av oppgangene. Han var en omstreifer, tater kan hende, i alle fall var språket han brukte ukjent, men gløden og faktene tilsa at det var langt i fra noen aftenbønn han messet på. Når ofrene for vår sprett prøvde å fakke oss, berget vi oss som regel ved å flykte inn på Jernbetong sin lagerplass som lå midt mellom byggene. Når sant skal sies så var lageret til Jernbetong både lekeplass og en viktig kilde til gratis materiale når det var hyttebygging på gang. Klubbhuset ble reist i løpet av et par dager, levde en kort stund, for så å møte sin skjebne ved at de opprinnelige eierne av materialet eller engstelige naboer fikk det revet og restene tilbakeført til dit det kom fra. Vi slapp som regel unna med kjeft og en lusing, i verste fall husarrest i et par dager. Det var da ikke vår feil at materialene lå så lagelig til og fristet unge sjeler til litt kreativ innsatts. Jentene Forholdet mellom kjønnene var ikke den gang som i dag. Det var et klart skille hvor jentene hadde sitt med mor og barn lek, eller hoppe paradis eller tau, mens guttene spilte fotball, klatre i trær eller bedrev med fantestreker. Jeg tror at dette skillet ikke bare kom av ulik lek, men også ble forsterket ved at skolen delte elevene i rene jente- og gutteklasser. Dette kjønnsskille skapte en slags frykt eller sjenerthet som sikkert preget guttene langt mer enn jentene. For eksempel å bli plassert i en jenteklasse når du skulle 24

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Minner fra Voldsminde. Erindringsglimt fra 1940 1950 Fritt gjengitt etter hukommelsen

Minner fra Voldsminde. Erindringsglimt fra 1940 1950 Fritt gjengitt etter hukommelsen Minner fra Voldsminde Erindringsglimt fra 1940 1950 Fritt gjengitt etter hukommelsen 1 Forord Disse små erindringsglimt fra mine oppvekstår på Voldsminde, er skrevet på bakgrunn av at jeg svarte ja til

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Trude Teige. Noen vet. Krim

Trude Teige. Noen vet. Krim Trude Teige Noen vet Krim Trude Teige Havet syng, roman, 2002 Matminne frå mors kjøkken, kokebok, 2003 Lene seg mot vinden, roman, 2004 Havlandet Herøy, dokumentar, 2006 2009 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard),

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

GUDSTJENESTE MED NATTVERD 9. søndag i treenighet. Fjellhamar kirke 17. juli Lukas 6, PREKEN

GUDSTJENESTE MED NATTVERD 9. søndag i treenighet. Fjellhamar kirke 17. juli Lukas 6, PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE MED NATTVERD 9. søndag i treenighet Fjellhamar kirke 17. juli 2016 Lukas 6, 36-42 LUKAS 6,36-42 Teksten vår i dag fra Lukas 6, er fra Jesu største og mest kjente tale, bergpreken, eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

kristen i Saudi-Arabia?

kristen i Saudi-Arabia? Hvordan er det å være kristen i Saudi-Arabia? Historiene er inspirert av/oversatt fra heftet «Bold believers in Saudi Arabia», utgitt av Kids of courage (Voice of the Martyrs). Av sikkerhetshensyn er bildene

Detaljer

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer. Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 7. s i treenighetstiden 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 19. kapittel: Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2 Der var

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 NILS-ØIVIND HAAGENSEN Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 til Elvira 1 DEN VOKSNE MANNEN har hatt mye å tenke på i det siste. Så mye å tenke på at han ikke har orket å stå opp. Bare ligget i senga.

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Skoletorget.no Identitet Mobbing. KRL Side 1 av 6. Sosialt ansvar. Sist oppdatert: 15. november 2003

Skoletorget.no Identitet Mobbing. KRL Side 1 av 6. Sosialt ansvar. Sist oppdatert: 15. november 2003 Side 1 av 6 Bare et skritt... Sist oppdatert: 15. november 2003 Kunne han ikke bare ha vært som de andre? Like puppefokusert, like yppete overfor jentene. Kunne ikke blodet hans ha begynt å bruse i årene

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Papirgutten. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Papirgutten. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Papirgutten Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen *** FRYKTEN KOM MED mørket. Han hatet nettene. Avstanden mellom rommet hans og tryggheten i foreldrenes rom føltes uendelig lang.

Detaljer

Arne Berggren Ute av tiden

Arne Berggren Ute av tiden Ute av tiden Arne Berggren 1 BILEN STANSET MIDT PÅ broen. Pappa sa ingenting, bare åpnet døren og gikk ut. Jeg ble sittende litt, jeg var midt i et spill, men jeg merket at det var noe, at han ville ha

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Tusenbein mobil: E-post:

Tusenbein mobil: E-post: Tilbakeblikk: Hei Tusenbein mobil: 48 00 79 19 E-post: tusenbein@hansoggrete.com Januar er over for denne gang. Vi har hatt en kjekk måned med turer i nærområdet, eventyr, sang, musikk og bevegelse. Turene

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer