Steinar Skjerdingstad er daglig leder for blilyst:-), et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag, samt Rindal i Møre- og Romsdal.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Steinar Skjerdingstad er daglig leder for blilyst:-), et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag, samt Rindal i Møre- og Romsdal."

Transkript

1 ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ ÍÌÎ ÞËÍÖÑÒ Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Ò ï ó Ÿ ¹ ²¹ í ó îìò ³ îððê

2 ÕËÔÌ«¹»»² Ô µ««steinar Skjerdingstad Kulturbegrepet er vanskelig. Hva er egentlig kultur? Det har noe med identitet, historie og språk å gjøre. Vi får også assosiasjoner til musikk, kunst og det å skape noe. Noe som peker bakover og noe som peker framover, men kanskje mest av alt noe som er nå. Jeg prøver å Þnne en deþnisjon fra leksikon på internett. I Wikipedia står det: "Kultur; av latin colere eller kultura, som betyr å dyrke, bearbeide, kultivere" Videre står det at: "Begrepet er uhyre vanskelig å deþnere da det har oppstått en rekke forskjellige måter å tolke det på. I 1952 fant forskere hele 164 forskjellige deþnisjoner av kultur brukt i engelsk litteratur". Kulturbegrepet har utviklet seg fra betydningen vekst i naturen til mer åndelig utvikling. I samfunnsvitenskapen vil man si det dreier seg om felles identitet, verdier og normer i et samfunn. Det moderne utvidede kulturbegrepet favner utover den "sosiale elitens" tradisjonelle kulturforståelse til å omfatte "kulturlivet til folk ßest, som det leves". Finnes det god kultur og dårlig kultur? Kultur og ukultur? Jeg tror vi skal være uhyre forsiktige med å dømme over andres kultur, over andres måter å leve livet på, og over vår nestes forståelse av meningen med livet. Til daglig jobber jeg med bygdeutvikling gjennom utviklingsprogrammet blilyst:-). blilyst:-) gir blant annet støtte til kulturtiltak i regionen. Vi har vært med på over 100 forskjellige kulturprosjekter rundt omkring i kommunene. Fra Storåsfestival og nytt dansegulv på Lenes ballettskole til Laksefestival, Birka og rekonstruksjon av Rennebuborden. Jeg tror vi trenger et mangfold av kultur. Mangfold skaper motsetninger, men også energi, vitalitet og vekst. I blilyst:-) er hovedmålet at ßere skal bo og arbeide i våre kommuner. Da er det selvfølgelig viktig å skape arbeidsplasser, gjennom vekst i eksisterende næringsliv og gjennom nyetableringer. Samtidig ser vi at det er mange andre momenter som påvirker beslutningen om at for eksempel en familie ßytter fra ett sted til et annet. Det er viktig at stedene våre fremstår som interessante. Det er en trend i tiden at ßere ønsker seg et godt liv på landet. Siden mange er ßeksible i forhold til arbeidssted og pendling er det viktig at regionen fremstår som god å bo i. Ved at kommunene skaper seg et attraktivt "image" og ved et mangfoldig og synlig kulturliv som appellerer til nyinnßyttere, kan vi lykkes. Õ«Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ²» º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Redaktør: Dag nn Vold Annonsekonsulent: Mari Haugset Redaksjon og abonnement: Mediapro l AS Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu Telefon Telefax epost: Kulturkontakter: Meldal - kulturkonsulent Kari Garberg tlf Midtre Gauldal - kultursekretær May Britt Aas tlf Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen tlf Rennebu - enhetsleder Astri Snildal tlf Annonser: MediaproÞl AS Opplag: Produksjon/Utgiver: MediaproÞl AS, Berkåk Trykk: ST Trykk AS, Orkanger Bygdedyret og janteloven har stått sterkt i mange småsamfunn. Bygdedyret vil at alle skal være like og at ingen får lov til å skille seg ut. I blilyst:-) ønsker vi å skape en bevegelse og utvikling på tvers av bygdedyrets vilje. Vi ønsker å bygge en kultur for entreprenørskap og nyskaping basert på den enkeltes vilje og lyst. De som ikke har lyst trenger ikke. Som erstatning for janteloven innfører vi lystloven: :-) Har du lyst har du lov :-) Lyst skaper mer enn plikt :-) Lyst avler lyst :-) Har du lyst kan du bli til noe :-) Lysten får frem det beste i deg :-) Følger du lysten lever du lykkeligere :-) Lysten gjør tungt arbeid lett :-) Respekter andres lyst som din egen :-) Lysten er den beste lærer :-) Lyst og latter går hånd i hånd :-) Korteste vei til målet går gjennom lysten :-) Lysten lærer gamle hunder å danse Steinar Skjerdingstad er daglig leder for blilyst:-), et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag, samt Rindal i Møre- og Romsdal. Forsiden: Gammel-Bua på Voll Foto: DagÞnn Vold

3 Ø» ¼ ͵» ª» ³»¼» µ ¼»¾«ó ¾«³ Kvintetten er et spennende lite knippe musikere som alle har rukket å utmerke seg på den norske jazzscenen i ulike band: The Core, In the Country, Solid, Damp, Trondheim Jazzorkester og Trondheim Voices. Flere av musikerne er også belønnet med band- og solistpriser i inn- og utland. Kvintetten spiller originalkomposisjoner signert Heidi Skjerve, med sterke melodier og stor variasjon i tempo, taktarter og uttrykk. Låtene spenner fra det sarte og nære i ballader inspirert av de eviggrønne standardlåtene til energiske utblåsninger i låter inspirert av 60-tallets modaljazz. Med forankring i jazztradisjonen har kvintetten funnet en personlig retning med et bredt uttrykksspekter, der improvisasjon solo og i fellesskap er en selvfølge. Kall det gjerne vokaljazz, men her får også instrumentalistene sin velfortjente plass i sola! I tekstene nnes også et spenn fra Heidis egne umiddelbare "øyeblikkspoesi", til livsvisdom fra tallspoeter som: Christina Rossetti, Guillaume Appolinaire og Percy Bysshe Shelley. Sangen er personlig og ærlig, og melodiene fremføres uten forfengelighet og npolerte "fraser". Dette er ekte vare. Heidi Skjerve er født og oppvokst i Rennebu, men har vært en del av Trondheims jazzmiljø siden hun startet på "jazzlinja" ved Musikkonservatoriet i Trondheim i I løpet av re jazzlinjeår hadde hun også et utvekslingsopphold ved Kungl. Musikhögskolan i Stockholm. Bor for tiden i Stockholm og pendler mellom undervisningsstillinger ved jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Stavanger og Birka folkehøgskole i Østersund. Heidi en av stemmene i vokalensemblet Trondheim Voices, har sunget med utallige storband og er kjent i folkemusikkretser for sitt samarbeid med trioen Flukt som bl.a. har gitt ut CDn Spill! (2001), og spilt for kongen og hele konkeriket i beste NRK-sendetid. "Heidi er allerede i besittelse av en modenhet i uttrykket som nesten er utrolig" (Tor Hammerø, Puls, 2000) Det blomstrer hos presten i Meldal. - side 7 ÒÒØÑÔÜ Kulturgjesten 2 Heidi Skjerve med debut-album 3 Kultursponsoren 5 Det blomstrer hos presten 7 Laksefestival på Støren 9 Ikke glem laksen... 9 Barklaget - en elevbedrift 10 Birka kjører videre 10 Grauten på Grut 11 Nappavotta 11 Dyrk din egen ruccola 13 Småbruk til kunnskap Strikkersken fra Støren 13 Smaksopplevingar på kart 15 Hjartet i Vollagrenda 15 Swing In på Oppdal 17 På seterbesøk i Resdalen 17 Blå time i kulturskolen 17 Holder tilsyn med Forollhogna 19 Kultur gir bedre helse 20 Foto: Dag nn Vold Heidi Skjerves kvintett under konsert på Oppdal 31. mars i år: Heidi Skjerve: sang, Espen Reinertsen: tenor sax/ bassklarinett, Erlend Slettevoll: piano, Roger Arntzen: bass og Truls Rønning: trommer. Siste KULT? Denne utgaven av KULTkan bli den foreløpig siste. Det er både tidkrevende og ressurskrevende å gi ut et slikt magasin, og vi vil derfor ta KULTs fremtid opp til vurdering. Det beklager vi, da magasinet har fått en meget god mottagelse blant leserne. Vi får alltid mange gode tilbakemeldinger etter hver utgivelse. Annonsemarkedet har imidlertid vært tyngre, og vi har ikke hatt nok tid til å arbeide mot dette markedet som skal bære den økonomiske siden av magasinet. Vi får se hva fremtiden bringer, og vi håper at vi kan si på gjensyn. Mari og Dag nn í

4 Õ±² ± ª ¼ ±» ²»¹¹ Ê «ºa» µ±² ± ô» ª ½»ô» ±² ±¹» B» ²¹ ª ±» ô ª ² ô ô»¼ µ» ±¹ ¾» a ò Ù±¼µ»² ª Ò± µ Í» B» ²¹ ñ ò Bjerkli Landbruksservice Ñ» ß ²» Îa «³ô éîçè Þ«¼»² ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî ò¾» µ ²¼¾ «µ» ª ½»ò²± P ± ྻ µ ²¼¾ «µ» ª ½»ò²± Ú «º ª ó Ö»¹»» Ì«¾¾ «¹» ó Ü««² ª»² µ Ô º»» µ ¼ ±» ó ͱ ¼ ² a» ª» ² ݱ² ½ «²¼»»» ó Ü» «¾ ²¼ ÜÝóïëë Ó ½ ±íõò Ô º»»»»»² ² ²¼ ¼ º± ª ±³ µ»ª» ª»² µ ¼ ±ò Ò ê É ò Û µ º± ²»ÿ Í» ² Î µ ¼ô Ó» ¼ ó º çðè íî îéð ó µ ¼ à±² ²»ò²± ÕÖqÕÕÛÒ5 P ÕÑÕÕ ÚÎß ÍßÒÍ ÛÎÌ ÔÍÌÛÜÛ ÑÙ ÔßÙÛÎ ËÌÍq ÕÌÛ ÎÛÌÌÛÎ P ÎÛÐÎÛÍÛÒÌßÒÌ ÚÎß Ó ÛÔÛ ÑÐÐÜßÔ ÞÛÍq ÕÛÎ ÑÍÍ ÊÊÍ ßóÍ Þ» aµ ±¹ ª µ aµµ»²º± ²¼» Ì»»º±² éî ìî ïì ëé Ô ²¹»² ± ¼ ¹ ïò» ò µ ò îîòðð Ê ² ¹» ² ²¹ ¼» ðèòððp ïêòðð Ôa ¼ ¹»²¹ ò ì

5 Danset seg til Coops 100-årsfeiring UKM Fylkesmønstring Sør-Trøndelag ble avviklet i Klæbu mars. Tre sjarmerende jenter fra Singsås ble uttatt til å delta i Coop NKL sin 100-årsjubileumsfeiring i Trondheim 17. juni, - sammen med ßere andre grupper. De kaller seg "Go 4 it" og danset etter spanske rytmer: Antes Muerta Que Sencilla. Jentene er Lene Forsetlund (13), Tone Liabø (14) og Mari Malum (13). ÕËÔÌ«Ñ ¼ ¾ ²µ»² óïëð ¾ ¹¼»²»» ±² ±»² Et representantsmøte i Opdal Kornmagasin i 1855 var foranledningen til et vedtak i formannskapet samme år og en approbasjon ble sendt Finansdepartemantet der det stod: "2000 spesidaler av Opdal Kornmagasins Penge blive at afgive til Grundfond for en Laaneindretning under navn af Opdals Laane og Sparebank". Etter noen måneders saksbehandling om bankens opprettelse viser formannskapets protokoll i 1856 følgende: " John Mellem som Casserer og 4 Mænd som midlertidige Directører udnævnes til at forberede det Fornødne til at Sparebanken kan træde i fuld Virksomhed fra førstkommende Juli Maaneds begyndelse." På yttefot Bankens første lokaler var på Rannem og senere Håker gård. Lokaler ble så leid i Haugen skole. Fra 1866 og i 51 år framover hadde banken tilhold hos kasserer Ørstad på Mjøen gård, før den i 1918 ßyttet til kasserer Ivar Bjerke på Håker gård. Etter 31 år på Håker kom banken så i 1949 til eiendommen Skogstad i Auneveien i sentrum på Oppdal. Mangeårig lederskap Jon Mellem, senere Peder Sæther og Jon Furunes og deres "directører" styrte banken fra start og fram til 1868 da Iver Ørstad tok over som bankkasserer. Ørstad ble i 1918 avløst av søstersønnen Ivar Bjerke som ble kasserer fram til 1962, fra 1946 med tittelen banksjef. Når Bjerke i 1946 rykket opp som adm. direktør måtte det ansettes ny kasserer. Ola Erik Stugu Þkk jobben og senere tittel som sjef for banken fram til En epoke på 118 år med kun tre kasserere, der de to siste Þkk tittelen administrerende direktører, var over. En epoke som må betegnes som en bankhistorisk severdighet. Fra 1986 ble så Jon Langørgen sjef, til Ragnar Hallan tok over i 1994 og ble fram til 2000 da nåværende banksjef Svein Solberg overtok roret. Skal Solberg følge bankens tidligere tradisjon har han fortsatt mange år til gode i sjefsstolen. Bygdabank og kulturformidler Oppdalsbankens valgspråk i jubileumsåret er "med bankende hjerte for lokalsamfunnet". Lokalsamfunnet er som valgspråket sier hjertebarnet til Oppdals eldste bank. Mange Þrmaer, lag og organisasjoner innen næringsliv, idrett og musikk er bankens medspillere. Gavetildelinger er blitt gitt til et femtitalls bedrifter, lag og organisasjoner og til arrangement som spenner fra helse/idrettsaktiviteter og underholdning, til humanitær støtte. Banken vil være en bygdabank av godt gammelt merke innenfor en moderne ramme med produktspekter og elektroniske tjenester på høyde med sine konkurrenter. Det er først og fremst "grasrota" vi må ta vare på. Det er våre mange kunder store og små som skaffer oss muligheten til å drive en moderne bank, sier jubileumsansvarlig Anne Grete Hoelsether. Jubileumsarrangement Oppdalsbanken har lagt opp til ei fyldig feiring av jubileumsåret. En del av de opp mot trettitalls aktivitetene er i skrivende stund allerede gått av stabelen, men det blir mange høydepunkter i bankens regi å glede seg til fortsatt utover året kan Anne Grete fortelle. Konserter, kundeturer og idrettsaktiviteter står i kø, med en folkefest på bankplassen i august måned som topp på lista. Denne dagen er det lagt opp til underholdning og aktiviteter for store og små fra morgen til sene kveld. Lokale aktører skal Vekselobligasjon fra 1860 pålydende 6 spesidaler. På obligasjonen har skyldner skrevet under med påholden penn Bildet utlånt av Kjell Haugland og kommer i jubileumsboka som han har under arbeid. Banksjef fra 2000 er Svein Solberg. Foto :Lars Gisnås. Foto utlånt av Kjell Haugland. underholde og det blir servert mat til alle bankens kunder. Råstoff fra lokale matprodusenter vil bli tilberedt, og vi venter at mange vil ta del i å feire seg sjøl denne dagen sier Anne Grete. I tråd med vårt motto som en bygdabank med kultur og folkelighet i høysetet, valgte vi å la alle få ta del i feiringa i stedet for å ha en stivbent stor hotellmiddag for utvalgte innbudte gjester, legger hun til. Det vil også bli utgitt ei jubileumsbok om Oppdalsbanken fra Kjell Hauglands penn. Boka vil bli distribuert til hver husstand i Oppdal i løpet av sommeren. Jubileet er i tillegg behørig markert med logo som viser at banken er nestor i sin bransje i bygda. Tekst: Arne Lundaløkk ë

6 л² ±² Í ± º» ª ͱ³³»»²»» ÿ Í ²¹º» Ø «µ Erling Håve var med og arrangerte Storåsdagene på 70- og 80-tallet. Derfor synes han det er litt historisk å være med på Storåsfestivalen. Storåsfesti-valen er en kultur-begivenhet, og det er et kolosalt godt samhold. Det tærer på kreftene å være med på festivalen, men det har mye å si for organisa-sjoneslivet. For det er lagt opp slik at det er lag og foreninger som får inntekten av det vi legger ned av arbeid, og penger er ikke å forakte i slunkne lagskasser, sier Erling som er leder i pensjonistforeninga. Ikke forutinntatt Foruten å delta på arrangørsiden, setter Erling også stor pris på å være publikum. Dette er ingen gammeldans, så her kan vi pensjonister ikke være forutinntatt. Gamle holdninger om musikk må vi bare kaste overbord. Jeg for min del kastet meg ut i det første året da jeg hørte Kaizers Orchestra som stilte med brekkjern, slegge og oljefat. Det var melodisk, rytmisk og vakkert. Det er forresten mye uhorvelig vakker musikk å høre på Storås disse dagene. Nye tider, nye tanker møtes, brytes, stig og fell. Disse linjene fra Meldalssongen vil alltid være sanne. Noe vil falle, og noe vil leve langt inn i fremtiden. Da er det viktig at en deltar og er med, sier en entusiastisk Erling. Hvis en gir seg med blir det morsomt, men hvis en bare stirrer i veggen vet en snart ikke hva en skal tru på. Erling gleder seg til en ny Storåsfestival både som medarrangør og som publikummer. Õ±³³»»³ º» ª Når det er Storåsfestival kommer ut ytta meldalinger hjem for å høre på musikk og treffe gamle kjente. Hauka Dekorum arrangerer sangerstevne i Hauka, og har det travelt med å få alle detaljer på plass. I Hauka er det både et damekor og et mannskor, og begge med høy kvalitet. Denne gang er det Hauka Dekorum som er i skuddet. De skal nemlig arrangere sangerstevne i Hauka i dagene juni for Norges Korforbund Øvre Gauldal. Da kommer det 14 kor med ca 330 sangere som vil sette Hauka på hodet. Sangerne vil stort sett overnatte i campingvogner, lavvo og telt, og Hauka skole vil være sentrum for korbevegelsen i Gauldalen disse dagene. Kirkekonsert og folkekonsert Den første konserten som er åpen for publikum vil foregå i Soknedal kirke fredag kveld kl 21. Da vil halvparten av korene delta, mens den andre halvparten skal opptre i kirka lørdag kl 15. Søndag er det sangerkaffe i teltet kl 11, og her blir det både sang og annen underholdning - ved siden av muligheten til å kjøpe seg en kaffekopp. Stevnet avsluttes med folkekonsert kl 15 der alle korene deltar. Mange til bords Når det er så mange sangere samlet, trengs det også mye mat. Lørdag kveld innbyr arrangørene deltakerne med følge til festmiddag, og det er ventet ca 360 personer til bords i teltet. Søndag har også deltakerne anledning til å kjøpe seg middag, og da er det ventet rundt 240 til bords, og det er Stensås Selskapsmat som leverer maten begge dagene. skal være servitører under festmiddagen, og ellers vil det delta 130 personer i dugnad - alt fra konþrmanter til 80-åringer. Sosial sangergjeng Hauka Dekorum hadde 10-årsjubileum i fjor, og i alle år har koret hatt mellom 25 og 30 sangere. Hege Merete Haugerud var én av ildsjelene bak oppstarten til koret, og hun har vært dirigent i alle år. Lena Sæter, leder i hovedkomiteen for stevnet, forteller at koret i starten stort sett bestod bare av «haukbygge». Ide senere årene har det kommet sangere fra Kvikne i sør til Melhus i nord. Etter en konsert i Innset kirke ble det med ßere fra Rennebu i koret, forteller Lena. Første gangen koret deltok på stevne var i Singsås. De hadde hatt tre øvinger, og det var bare arrangøren som visste at de kom. De kledde seg ut som negre med sukkerkulør i ansiktet og sang bare gospelsanger. Nå er repertoaret utvidet, og de har holdt mange konserter både i kirker og andre sammenhenger. Vi har alltid et mål eller to for sesongen, og i år er sangerstevnet det store målet. Ellers hadde vi tidligere i år konserter med Hauka Mannskor, forteller Lena - som ønsker alle som setter pris på god sang velkommen til Hauka.0 Kari Druglimo og Mari Solem bor til daglig i Oslo, men når det blir Storåsfestival kommer de "hjem" til Storås. Storåsfestivalen er kjempeviktig for folket her, vi får et samhold som vi ikke har ellers. Dugnadsånda kommer skikkelig frem, og vi treffer både gamle og nye venner. Vi bor i Oslo, men under Storåsfestivalen bare må viv hit, forteller de t o meget entusiastiske damene. Tekst/foto: DagÞnn Vold ê Dugnadsarbeid Hauka Dekorum er avhengig av god hjelp for å arrangere stevnet. Mannskoret Hovekomiteen i Hauka Dekorum: Dordi Kristin Hallset, Oline Lilleholtet, Lena Sæter, Anne Kristine Rognes, Oddveig Lilleøkdal, Kari Anne Aas, Anne Mette Halland og Anne Synnøve Bakken.

7 Ü» ¾ ±³» ±»»² Det var i 1997 i forbindelse med Kulturstafetten at kommunestyret i Meldal vedtok å satse på Prestegårdshagen som sitt prosjekt. Først noen år senere ble det skikkelig fart i arbeidet, og med god hjelp av STILK-midler fra fylkeskommunen ble det utarbeidet en helhetlig plan for hageanlegget. Planen inneholdt både en planløsning for anlegget, hvilke vekster og planter som skulle plantes - alt sett i et historisk lys. Den eldste hagen Igammel tid var det to hageanlegg i Meldal. Det eldste var på prestegården, mens det andre var ved sorenskrivergården Syrstad. Det var presten Jakob von der Lippe d.e. som på slutten av 1790 kk anlagt en hage. Det sies at det var en form for hageanlegg før den tid også, men Lippe kk anlagt en stor hage som var større enn den som er idag. Ihagen kk han også satt opp et lysthus til kona Margrete i Dette huset står fortsatt, og er fredet. Veggene i lysthuset ble brukt til gjestebok, og de inneholder tilsammen nærmere navn. Besøk av Fridtjof Nansen Èn av sønnene til presten Brandt tilbrakte mye tid nede i lysthuset sommeren 1928 i forbindelse med lesing til eksamen. Men sønnen fant tydeligvis alle navnene på veggene interessante, for han noterte alle kronologisk i ei bok - da tilsammen navn. Boka er oppbevart ved prestegården, og her nnes navn på venner av prestefamiliene, embetsfolk - og Fridtjof Nansen. Nansen var på gjennomreise i Meldal i forbindelse med unionsoppløsningen, men han hadde tid til et besøk i lysthuset. Mange forandringer Hagen har opp gjennom årene gjennomgått mange forandringer. Den har vært bygd opp både som barokk-hage og som engelsk hage. Det ble satt opp en steinmur, som er den samme som fortsatt I fjor ble det nye hageanlegget ved prestegården i Meldal åpnet - etter 3-4 år med arbeid. Anlegget har røtter helt tilbake til slutten av 1700-tallet, da Jakob von der Lippe d.e. var prest i Meldal. Tekst: D. Vold - Foto: Adresseavisen Ÿ»² µª» ¼ Ó» ¼ л»¹ ¼ ¹» èò «² º µ ïèòðð P îðòíð ѳª ² ²¹ ±¹ ¹ ª µ ºº»ò ß æ Ø ¹»» µ» Ó» ¼ ¹» ¹ står. Det har vært plantet kirsebærtrær, og det har vært hagebruk med bl.a. krydderurter - og den har vært mer eller mindre vedlikeholdt. På slutten av 1920-tallet ble hagen igjen satt i stand av prest Berg, som var historisk interessert. Han forhørte seg med fru Brandt om hvordan hun husket hagen, og det ble funnet en tegning fra begynnelsen av 1900-tallet. Samarbeidsprosjekt Da arbeidet med å gjennombygge hagen startet igjen, ble det et samarbeidsprosjekt mellom historielaget, hagelaget og kommunen, forteller prest Tor Aas. Hagen har i dag to plan. Det øverste og nærmest prestegårdsboligen er prestefamilens private hage, mens den største delen ned mot veien er til offentlig bruk. Dagens hage er ingen ren barokkhage, men det kan sies å være en hage med barokkinnslag. Lysthuset har fått en senstral plass i hagen, og en labyrint med forskjellige vekster utgjør også en viktig del av hagen. Aas forteller at hagen ennå ikke er helt ferdig. De kan for eksempel tenke seg noen «uvanlige» vekster i hagen, men også poteter, grønnsaker og lin kan være aktuelt. Kjærlighetssti Hageanlegget har tilsammen rundt 250 meter med grusgang som omkranser hele anlegget. I nordenden er det anlagt en kjærlighetssti. Denne stien har bakgrunn i at det for 100 år siden var to tette rekker med grantrær som det gikk en sti mellom. Denne stien ble brukt til svermegang. Nå er alle grantrærne borte, og det er i stedet plantet løvtrær, og et stativ skal etter planen dekkes med humle og bli som en grønn gang. Tor Aas synes den nye Prestegårdshagen har blitt meget vellykket, og at den fungerer som en n inngang til kirken. Han håper riktig mange bruker hagen, til kulturarrangement eller en rolig stund. é

8 Í ± ¾ «µ ¾ «ª ¹ Ó» ¼ ðì Í«¾ «Ô»¹ ½ îôð ÚÝ òªò Õ îçìððð çè Ý ±»² È ² ïôè ïêê Õ ïïçððð ðð Ó ¼ êîê îôð ÌÜ òªò Õ ïíîððð ðï Ø «²¼ Í ² óú» îôì ÙÔÍ ª»ò Õ ïéëððð ðï Ñ» Ê»½ ïôê ݱ³º±»¼ ²ò Õ ïííððð çë Ó ¼ íîí ïôí ÔÈ»¼ ² Õ ìçððð çè Ó ¼ êîê ïôè ÔÈ»¼ ² Õ ïðçððð Ó «¾ Ôóîðð ÜòÝ ¾ò ìéü ²ª»ò îððëò Õ îîçòððð Ó «¾ л ± íôîü Ü ²» ªò îððìò Õ íéçòëðð Ó «¾ Í ò É ¹±² îôìù¼ ìéüò îððìò Õ îïëòððð Ó «¾ Ù ²¼ îòì ²»²»ò îððìò Õ îîðòððð Ó «¾ Ù ² îòð ÙÔ Í³ ò îððíò Õ îíëòððð Ó «¾ Ý ³ ïòê ݱ³º± ëóüa ò îððîò Õ ïëëòððð Ó «¾ Ô ²½» ïôê òª ì ¼ò ïçççò Õ ïïçòððð Ô ²¼ó᪻ Ú»» ²¼» ïôè Þ ñèû ò îððîò Õ îïïòððð Ò ² Ð ³» ïòê ÍÈ Í òªò ïççèò Õ ïðçòððð л«¹»± èðê ïôç ÌÜ òªò ïççéò Õ ïëçòððð л«¹»± ìðê ïôè òªò îðððò Õ ïíçòððð ðë Ó ¼ í îôð ÍÐÑÎÌ ïëð ØÕò Õ îéçððð çç ̱ ± ݱ ± ïôê Ô«² ªò Õ ïðçððð çé Ñ» Ê»½ ïôè ÙÔ ß«±³ ò Õ êçððð Í»»»² ª ª «ª ¹ ò ¼»²¹¾ ò²± Ì º éî ìç ëð ðð P éííì Í ± Ú± ¼ Ó±²¼»± ïòè Ì»²¼ò îððïò Õ ïéêòððð Ñ» Æ B ïôè «òé»» ò îðððò Õ ïëçòððð Í«¾ «Ô»¹ ½ îôð ÙÔÈ ì ÉÜ òªò ïçççò Õ ïççòððð Í«¾ «Ñ«¾ ½µ îôë «ìéüò ïççèò Õ ïèçòððð Ò ² Ó ½ ïòî Ì»µ ëüò îððíò Õ ïìçòððð Í««µ Ê îôð ìéü Êê ª»ò ïççéò Õ çëòððð Ý» Ù ²¼ ʱ ¹» ÍÛ Ê»ò îððîò Õ ïêèòððð Ý» Ù ò ʱ ¹» ÍÛ îôë ÝÎÜ ò îððíò Õ îïðòððð ̱ ± Ç ïôðò îððïò Õ ççòððð ʱ µ ¹»² Ù± º ïòêý±³ºò ëüò ïçççò Õ ïïîòððð ðí Ó «¾ Ù ² îôð ͳ ïç ëðð µ³ Õ îíë ððð ðì Ó «¾ л ± íôî Ü Ü Í³ êð ððð µ³ Ó» «Õ íçð ðððôó ðì Ó «¾ Í ½» É ¹±² îôì ÙÜ ëé ëðð µ³ ³» «Õ îïë ðððôó ÍÊ ÒÍŸÍ ßËÌÑ ßÍ Ôaµµ»²ª»»² èçô éííî ÔqÕÕÛÒ ÊÛÎÕ Ì º éî ìç éï ðð ðì Ñ» Ó» ª ïôê Û² ± ïêððð µ³ò Õ ïèç ðððôó ðî Ú± ¼ Ó±²¼»± îôð ÜÌ ÍÌÊ êèððð µ³ò Õ îîç ðððôó ðí ̱ ± Î ªì îòð ÌÜ îçëòðððôó ðî Í««µ Ô ² ïòê ïêëòðððôó çè ÊÉ Ð ïòç ÌÜ ª ïíëòðððôó ðï Í«¾ «Ô»¹ îòð ª ïççòðððôó ðí Í«¾ «Ú±»» îòð ª îèèòðððôó ðð Ñ» ݱ ïòì ïïçòðððôó çé Ñ» Ê»½ ïòê ª ïðçòðððôó çèñçç Ñ» Ê»½ ïòê ª ïïçòðððôó ðð Ñ» ѳ»¹ îòî ïçëòðððôó çç Ñ» Æ B ïòè éó»» ïçèòðððôó ðî Ñ» Æ B ïòê éó»» ïêçòðððôó ðê Ñ» Æ B ïòç ÝÜÌ Ü»³± ííéòëððôó ðë Ñ» ß ïòé ÝÜÌ ª îêíòðððôó ðï Ñ» Æ B îôð ÝÌ éó»» çïððð µ³ò Õ îîë ðððôó ðî Ñ» Ê ª ± ïôç ÝÜÌ Ê» ëðððð µ³ò Õ ïêë ðððôó Ó ²¹» ¾ «µ ¾» ¹» ô»² «²²±³ º±»² ¹¹» ¹ ¾ ò ÑòÓòÙ»º ¼ ßÍô Ôaµµ»² Ì º éî ìç éî ðð ò±³¹»º ¼ò²± è

9 Laksefestival på Støren Også i år vil det blir arrangert laksefestival på Støren. I år går Gaula Laksefestival av stabelen fredag 30. juni til søndag 2. juli. Arrangøren har tatt mål av seg til å skape positive og inspirerende opplevelser gjennom festivalarrangementet for både sports skere, familier og ungdom. Festivalen har som hovedinnhold en stor skekonkurranse. Dessuten kan en få prøve siste nytt i utstyr, eller høre foredrag om sports ske. Det vil også bli smaksprøver på laks og vilt. Sjefen over alle sjefer, Asgeir Borgemoen, vil åpne festivalen på fredag - og etterpå blir det et forrykende, morsomt og spennende familieshow. Fredag kveld blir det pubaften med irsk-inspirert folkrock - det passer godt sammen med sports ske i sommer-norge! Har du ikke opplevd dette bandet live før nnes det nå ingen unnskyldning. Med sitt folkelige uttrykk og genuine spilleglede mestrer Lassie n' the Lads det kunststykke å fenge folk i alle aldre. I tillegg til gamle travere som "Whiskey in the Jar" og "Wild Rover" har gjengen gravd dypt blant gamle tradisjonelle irske og skotske låter. µµ» ¹»³ µ»²w Vegard Heggem har bygd sin virksomhet på Grindal rundt Orkla og lakse sket. Det er viktig å selge, men vi må ikke glemme å ta vare på produktet vi skal selge. Fjorårets laksesesong i Orkla var det Vegard kaller småpen, med 26 tonn. Det var godt storlaks ske i juni, men ske av den små og mellomstore laksen ble ikke så bra. Mye av fangsten ble tatt langt nede i elva, og 50% av all laks i fjor ble tatt nedenfor Svorkmo. Dette er tankevekkende, synes Vegard. Lakse sket vil alltid svinge, men vi må arbeide for en god gjennomsnitt. Det hjelper ikke med god tilrettelegging på land, hvis vi ikke har sk å by på, sier Vegard, som oppfordrer til mer fokus på hvordan en skal sikre skikkelig laksestamme for ettertiden. Orkla er lakseførende i ca 88 km, fra utløpet ved Orkanger til Stoi'n, rett nedenfor Ulsberg i Rennebu. Den lakseførende strekningen berører kommunene Rennebu, Meldal og Orkdal i Sør-Trøndelag. Sesongen starter 1. juni og varer ut august, i alt tre måneder. Største registrerte laks gjennom tidene er på 25 kg. De største laksene tas gjerne de aller første dagene av sesongen. Vanligvis kommer mellomlaksen (3-7 kg) fra medio juni til medio juli. Smålaksen kommer gjerne i midten av juli. Elvene rundt Trondheimsfjorden En rapport fra NINA forteller at prosjektet Elvene rundt Trondheimsfjorden har hatt god effekt. Så langt virker det som et fornuftig opplegg, der både elve skerne og sjø skerne er fornøyd. Det er viktig at vi forsker både på biologi og samfunnsøkonomi rundt laksen. Den har mange økonomiske ringvirkninger langs en elvedal som vår, og dette er det viktig å synliggjøre. Derfor er det viktig å dra lasset sammen direkte aktører, ringaktører, skere og kommune. Vi bør også bli mer bevisst over hva vi høster av elva. Er det nødvendig å ha fem holakser i fryseren hvis det holder med én røkt laks til jul, undrer Vegard. Fang og slepp Vegard forteller at det ikke er matauken som driver skerne, men opplevelsen. Kanskje kan det være et alternativ med såkalt "fang og slepp". Opplevelsen med sket blir akkurat det samme, bare at en slipper sken ut igjen i stedet for å slå den i hjel. Men det er liten tradisjon for "fang og slepp" her i Norge, og derfor mener Vegard at vi kan risikere å bli akterutseilt i attraktivitet og bærekraft, der f.eks. Island og Skottland ligger langt fremme. Jeg mener ikke at det skal bli et påbud om fang og slipp i Orkla. Personlig så mener jeg at det å ta en laks eller tre til middag eller å røyke til jul er en viktig del av opplevelsen. Jeg tenker på måtehold, og da spesielt i forhold til den verdifulle storlaksen. Vil informere Vegard vil informere sine gjester om muligheten for å slippe sken fri igjen, og hvordan det skal gjøres. For det er viktig å foreta frigjøringen på riktig måte for ikke å skade sken. Det er viktig for oss å ta vare på dette tradisjonelle naturgrunnlaget som i lange tider har gitt ei næring. På 1800-tallet var det engelske lakse skere både i Orkla og Gaula. De sket bare i øvre deler av elvene, der den største og mest attraktive laksen var. Bra belegg på Aunan Den kommende laksesesongen ser bra ut for Aunan sin del når det gjelder bestillinger. Vi har brukt to år på å bygge opp en kundemasse med referanser. I sesongen er Arnhild Mærk fast kokk, mens det i tillegg er to guider, to praktikanter fra Sverige. I tillegg leier vi inn litt etter behov. Så må vi ikke glemme kårkaill n - han er viktig, forteller Vegard. Utenom laksesesongen er Aunanpopulær for selskap som kon rmasjoner, jubileum og lignende. Også næringslivet benytter seg av plassen, både til enkle møter og lengre samlinger. Men Vegards viktigste melding til oss før vi drar, er at det er viktig å selge, men vi må ikke glemme produkter vi skal selge - LAKSEN! Tekst/foto: Dag nn Vold ²º± ³ ±² ±³ µ ª»» ±¹»ª» ¼ ¹»» λ²²»¾«Í ¹ ª ÒÍÞ Þ»» Rennebu Turistkontor [ ² ²¹ ¼» æ ³ ²¼ò ó º»¼ò ðçòðð ó ïêòðð º éî ìî éé ðë ó ò»²²»¾«ò²» «µ±² ±» ໲²»¾«ò²» ç

10 Bind to - bygdeboka for Oppdal Med Ola Bjerkås som forfatter, er det andre bindet av bygdebøkene for Oppdal snart innenfor døra til trykkeriet. Bindet omfatter Drivdalen med en forlengelse nordover, og er oppbygd som en gards- og slektshistorie. Bjerkås ble engasjert til jobben i oktober i 2002, og begynte med området sør, og til dels vest, for den gamle allmenningen sør og øst for Oppdal sentrum. Det er ventet at ny-bindet er ferdig til juni, slik at det kan bli ei markering før sommerferien. Da jeg begynte med boka var det, bortsett fra det som var digitalisert, samlet lite materiale som kunne nyttes til mitt bind.men jeg hadde gjennom ßere år selv samlet en god del materiale, forteller Ola Bjerkås. Med seg i skriveprosessen har Ola Bjerkås ei bygdeboknemnd med Kjell Haugland som leder. Medlemmer forøvrig er Tore Fagerhaug, Odd Gunnar Jære Hoel, Odd Magne Mellemseter, Magne Nilssen, Åsta Setrom og Ola Svein Stugu. Tekst/foto: Arne Lundaløkk Þ µ µ a» ª ¼»» Þ µ ¹» ó»²»»ª¾»¼ º Ved ungdomsskolen i Budal er elevbedriften Barklaget i full gang med å lage en form for gapahuk som skal settes opp i Synnerdalen. Bygget har fått navnet Hognarasten. Kenneth Teigen er tilsatt som ny daglig leder av Birka, nasjonalt senter for kunst og håndverk. Dette skjer i overenskomst med Rennebu Bygdearrangement, som arrangerer den årlige Rennebumartnan hvor Teigen har vært daglig leder siden Barklaget startet for to år siden, og var et samarbeid mellom ungdomsskolen og Lie Gilberg arkitekter. Det hadde meldt seg et behov for rasteplasser i forbindelse med Forolhogna som nasjonalpark. Lie Gilberg tegnet Hognarasten, som består av elementene utedo/omkledning, infotavle/søppelstativ og tak/levegg/benk. Barkinga av stokkene og selve laftinga foregår ved Enlid Tradisjonslaft. Alle ti elevene som er med i Barklaget har en felles dag ved Enlid for å se og lære hvordan vi skal gjøre det, forteller daglig leder i Barklaget Jan Terje Løvø. God respons Det er allerede satt opp en Hognarast ved Blåora i Endalen, og nå ønsker Fjellstyret å kjøpe en for å sette opp i Synnerdalen. Løvø forteller at de har fått skikkelig god respons på produktet, og rasten glir Þnt inn i naturen der den blir plassert. Byggesystemet gjør at rasten lett kan tilpasses forskjellig terreng og varierende bruk. Det brukes hele ubehandlede grantopper i den bærende konstruksjonen. Toppene blir barket og lagt opp etter et enkelt lafteprinsipp. Der det er behov for mer beskyttelse mot vær og vind, er det brukt bearbeidet tre som kledning. På taket er det brukt never og torv. Naturlig valg Vi starta før jul med barkinga, og alle i bedriften deltar iherdig i arbeidet. De ßeste som er med er vant med slikt arbeid, så det her er mer naturlig for oss enn å ha tysk som valgfag. I elevbedrift som valgfag må vi løse mange ting på en praktisk måte istedet for å lese det i ei bok. Jeg vil derfor anbefale elevbedrift, for her lærer en mye en ikke kan fra før, sier Løvø - som neste år skal gå byggfag ved Gauldal videregående skole. ïð Kenneth Teigen tar over styringa som daglig leder ved Birka, mens Audhild Øye går av. 1. juni blir Kenneth Teigen daglig leder for både Birka og Rennebu Bygdearrangement. Audhild Øye har vært daglig leder for Birka siden 1. juni Hun går tilbake til stillinga som magasinredaktør i avisa Sør-Trøndelag. I løpet av siste året har Birka kommet mange skritt videre i etableringa av et nasjonalt senter for kunst og håndverksnæringa. Arbeidet gjennom ßere år mot nasjonale myndigheter har endelig båret frukter. I 2006 er Birka inne i statsbudsjettet med kroner. I tillegg er Sør-Trøndelag fylkeskommune en sterk bidragsyter. Fylkesordfører Tore Sandvik signaliserer at han ser etableringa av et nasjonalt senter for kunst og håndverk på Berkåk som et viktig ledd i bygginga av Kreative Trøndelag. Birka-nett og seminar I 2005 har arbeidet med registrering av kunst og håndverksbedrifter skutt fart. Ca. 120 håndverksbedrifter er nå registrert på og dette arbeidet blir intensivert i tida som kommer. I januar 2006 ble det første Birka-seminaret for håndverksnæringa arrangert, med stor deltagelse fra store deler av landet. Slike tiltak skal det bli ßere av. I tillegg skal det jobbes med kompetanseheving og utvikling av den enkelte håndverksbedrift. Gjensidig nytte Når Birka og Rennebu Bygdearrangement nå går sammen om felles daglig leder, er det en milepæl i utviklinga av Birka. Ideen om et nasjonalt senter for kunst og håndverk ble unnfanget i miljøet rundt Rennebumartnan, og mange i kunstog håndverksnæringa har tette bånd til martnan. Over tid er det blitt tydelig at Birka og Rennebumartnan bør stå tett sammen for å skape ei framtid for norsk håndverk. De to organisasjonene vil bli til gjensidig nytte for hverandre. To nye stillinger Når to daglig leder-stillinger slås sammen til ei stilling, frigjøres det midler til å opprette ßere stillinger. Det blir umiddelbart utlyst to nye stillinger i Birka. Det betyr at det blir ßere krefter som jobber med utvikling av både Birka og Rennebumartnan. Ivaretar kontinuiteten Når styret i Birka ønsker ei løsning med Kenneth Teigen som daglig leder for Birka, er det på grunn av den store kunnskapen og kompetansen han har om håndverksnæringa. Han nyter stor tillit både i næringa og hos bevilgende myndigheter, og har lyktes med å videreutvikle Rennebumartnan til å bli landets ledende salgsutstilling for husßid og håndverk. Teigen står for kontinuiteten i selskapet, da han var en sterk bidragsyter i lanseringa av Birka-ideen og har arbeidet med Birka siden starten i Teigen bruker allerede i dag 50 prosent av tida si i Birka. Tekst/foto: DagÞnn Vold

11 Active Events Selskapet Active Events ble startet høsten 2005, og er lokalisert på Støren. Per Kristian Aasen er selskapets daglige leder. Per Kristian har erfaring fra ßere prosjekter, men har i den siste tiden jobbet med Gaula Laksefestival - som prosjektleder/arrangementsutvikler. Samtidig er han styremedlem i programstyret for blilyst:-), et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag. I tillegg har han med seg Anders Handberg som selskapets NK og Børge Rødli som festsjef. Active leverer totale løsninger for gruppearrangementer både for privatpersoner og næringslivet. Vår grunnmur bygger på god service, god logistikk, gode samarbeidspartnere og at du som kunde skal bli fornøyd med produktet vi leverer. Uansett om du er ute etter enkel rådgivning i forbindelse med forskjellige arrangementer, eller om du trenger bistand til full gjennomføring av arrangementet, så kan Active hjelpe deg. Samarbeidspartnerne innenfor lyd, lys, sceneteknikk og artistformidling gjør at de kan sy sammen et arrangement som passer alle anledninger. YÙ ² Ù «X Ò ª Aasmund Olavson Vinje reiste gjennom dalen her i 1860, og ga i etterkant ut boka «Ferdaminni». Han var frisk i språket, og hadde ikke bare godt å si om de plassene han besøkte. Grauten på Grut heter et kapitell i boka, og der står det at han «tenkte paa at gjeva ut ei lærebok i Etarvitenskap (Gastronomi), der Grauten paa Grut skulde vera fyrste Kapitelet. Storetarar skulde kjenna for ei Sæle det er, naar det soleides skrapar og rißar nedigjenom og river med seg gamle Matsyndir; men fyrst maate dei liksom eg vera trøytte og skrubbsoltne og som ein LuteÞsk utbløytte af Svetting og Lauging. Men alt som eg metnade, sloknade Eldhugen (Begeistringen) for Grauten og Læreboki; og alt det Svarte eg saag ikring af Fat og Spon (Skje) og Bord og Benk og Golv, alt dette gjorde, at eg berre reiv af meg den verste Sulten, og ikke vilde skriva ei lenger Lærebok enn desse Ord». I ettertid er det sagt at Vinje Þkk tilbud om «skikkelig» mat denne dagen, men at han ville ha den maten som var gjort ferdig. Gerd Sørå har sagt at det var nok journalisten som stakk fram i Vinje når han skrev, for han skulle skrive ei bok som han skulle selge. Grautdag på Å Nå er det ikke sikkert at det var grauten på Grut som inspirerte til Grautdagen på Å. Det serveres ihvertfall annen type graut. Når Bygdekvinnelaget og Resbiten Sanitetsforening inviterer til grautdag er det rømmegraut og spekemat som først og fremst står på menyen. I tillegg vil de spandere smaksprøver på vassgraut av havre ved «Grautkjerringa». Grautdagen har blitt en årlig tradisjon, og ved siden av å selge graut i skolen og i bedehuset, vil det bli åpent både på Å-bua og på gartneriet. Å- stuggu vil også ha åpent for kaffesalg. Ellers vil det bli både prolog, underholdning fra skolen og musikk fra Løkken musikkorps. Det har også vært tradisjon med et tema på grautdagen, og ettersom COOP er 100 år i år, vil vi stelle i stand en gammel-butikk i skolen. Det er tatt vare på mye gammelt butikkutstyr på bua - som disk, kassaapparat med mere, forteller leder i Resbiten Sanitetsforening Astrid Fossmo. Graut viktig i kostholdet Før var grauten viktig i kostholdet. Det ble graut til frokost, middag og kveld. For det meste var det byggmjølsgraut og havregraut. Rømmegrauten ble bruk ved Þnere anledninger, som for eksempel andre-dagen i bryllup, forteller Astrid. I dag brukes nok grauten mindre, men fortsatt er det mange som har graut på lørdag - med en saltpinne i tillegg. Astrid må ha graut hver lørdag, og da varierer hun mellom byggmjølsgraut, risengrynsgraut og havregraut. 60 liter rømmer og 60 liter melk Det går mye graut denne dagen på Å. Tilsammen 120 liter rømme og melk er grunnlaget. Kunsten er å få ut fettet når en koker rømmegraut, men det bruker som regel å gå bra, forteller Astrid Fossmo - som inviterer til Grautdag på Å søndag 18. juni k Astrids byggmjølsgraut Når Astrid lager byggmjølsgraut bruker hun 1 liter melk (kan også bruke vann), 3 dl byggmjøl og salt og sukker etter behov. Grauten kokes så i 20 minutter. Jeg synes sukkeret er best i grauten og ikke oppå. Dessuten vil jeg også ha en rømmeklatt oppå, og jeg drikker melk attåt. For at grauten skal bli best mulig, bruker Astrid byggmjøl fra Ottadalen mølle i Skjåk. Det mjølet synes hun er Þnere og gir dermed en bedre graut. Tekst/foto: DagÞnn Vold Imre Aalbu viser gjerne fram bestemors nappavåtta. Napping (nappavåtta) er en gammel strikketradisjon fra Oppdal. Trolig fra tida før bladrosvåttene ble vanlig. Aslaug Aalbu har holdt tradisjonen ved like og strikket nappavåttene som er vist på bildet. Hun forteller om teknikken at en først strikker vanlige votter i ullgarn. Når disse er ferdig vrangvendes votteparet. På vrangen legger en så en blyant eller lignende som ullgarnet slås rundt og festes ned i votten for hver runde (maske). Ved å lage slike løkker langs strikkeomgangene blir det nesten tredobbelt med garn og dermed mye luft mellom løkkene som isolerer. Aslaug Aalbu kan fortelle at det tar like lang tid å "nappe" vottene (lage løkker) som det tar å strikke hele votten. Nappavåtter ble brukt i skogsarbeidet, når høyet skulle kjøres heim fra utslåttene og i anna arbeid på kalde dager vinterstid. Etter ei tids bruk ble vottene "tøvd" inni og veldig varme og gode. Aslaug Aalbu har strikket vottene til Småbrukets kulturhistoriske utstilling "Småbrukerliv rundt 1900" og teknikken kan studeres hvis du besøker utstillinga i sommer. Tekst/foto: Arne Lundaløkk Vi tar mål av oss å være ditt reklamebyrå som gjør deg ekstra fornøyd! www mediapro l as no ïï

12 ر ± º ¼««ºa ¼» ³»» ²²»²» µ a³ ±¹ ª µ a³ Þ ¹ º± µ«²¼»² ó º ¹ ¹ a µª» ÿ º éî ìí ïï ðî Ü µ» ³» ³±¼» ²» «Í± ²¹ ª ª ²¼ ¾ ¼» µ µ ±¹ ¾» ¹» ¹ô ±¹ ¼» ¹»² º«¾ ò Ì µ±² µ ó ª»µ»»²ÿ éîèè ͱµ²»¼ ó º éî ìí íî êðñêï ó º éî ìí íï ìë ò «¹ò²± ïî

13 Dyrk din egen ruccola Ruccola er lett å dyrke. Det er best å la plantene vokse i full sol. OBS! Frøene er små. Ikke plant for tett, og tynn ut når de har spira. Allerede 3-5 uker etter såing kan bladene plukkes. Ved å knipe vekk blomsterstenglene som etter hvert viser seg, får en fram ßere blader. I løpet av vekstsesongen kan det lønne seg å så ßere ganger, slik at en har stadig unge planter å høste fra. Den som har åker eller hage kan så ute så snart jorda er frostfri og laglig. Planten kan gjerne dyrkes mellom stauder og sommerblomster i bed eller i en verandakasse. Den som verken har hage eller veranda, kan så i potte i vinduskarmen. Planer som dyrkes inne blir ikke så skarp i smaken. Teksten er hentet fra Meldal Hagelag. ͳ ¾ «µ µ«²² µ ô ±»ª»» ±¹ ¹»¼» Í µµ» µ»² º Í a»² Lunt til i lia, ut for RV 70, like før du kommer til Lønset på vei til Sunndal ligger Småbruket. "Småbrukeren" sjøl Jon Aalbu tar i mot på trappa til den nyrestaurerte vesle tømmerstuggu der han, kona Gro, og barna Jorg 13 år og Imre på fem år bor. Under praten på tunet kan Jon fortelle om et omfattende restaureringsarbeid av bygningene på bruket. Da ekteparet kjøpte eiendommen i 1991 hadde tidens tann, sammen med partnerne vatn og råte, allerede tatt godt tak i ødeleggelsesarbeidet. Tømmer fra egen skog og en stor egeninnsats måtte til før bruket vart slik som det framstår i dag, forteller han. Den opprinnelige stilen er så langt som mulig bevart med en bygningsmasse som glir perfekt inn i terreng og omgivelser. Aktiviteter bygd på tradisjoner Rønningen, som er det gamle namnet på gardsbruket, har Þre mål dyrka jord. Våre tanker omkring kjøpet var naturligvis ikke å drive med tradisjonelt jordbruk. Vi hadde urteplanter med oss da vi kom og nå er ca. to dekar nytta til urter. For å få godkjent urteproduksjonen som økologisk, kom kravet om økologiske oppdalsplanter, så vi måtte sette opp drivhus til dette formålet. Dyrking av urter er en gammel tradisjon bygd på medisin og matopplevelser som i mange år har ligget i dvale. Nå ser det ut som at interessen for lokale nytteplanter har fått en rennesanse, Småbrukets urtehage har ca 100 forskjellige arter. Vi dyrker også lin og de grønnsakene som trives her på 450 m. o. h. Høyden over havet og at vi ligger langt nord har dessuten en positiv virkning på innholdet av eteriske oljer i krydderurtene, kan Jon fortelle. De andre aktivitetene vi etter hvert har bygd på for å skape et helhetlig opplevelsesbilde for små og store, har også røtter i gammel tradisjon. Skattejakt, natursti, skotthyll- og hesteskokasting, pil og bueskyting, luftgeværskyting, lassokasting med ekte samelasso er alle aktiviteter knyttet opp mot gammel tradisjon og historie. Vi vil ikke bli oppfattet som den amerikanske drømmen om et "cowboyland", smiler Jon. Dyra på garden: gris, geit, sau, hest, kaniner, ilder, høner og en kjørbar "Gråtass" er også en del av jordbrukshistoria. Vi har dessuten mer "moderne" tilbud for de spreke med kanoutleie på Ångardsvatnet i Storlidalen, og klatring i "Hallaren" 150 meter fra gardstunet. Huset med det rare i I den nyrestaurerte låven med serveringsrom, husdyrrom og verksted, har gardsbutikken en naturlig plass ved inngangsdøra. Her selges gamle leker, smykker, trearbeider, bøker, ost, urtepølser - m.m. og naturligvis urter fra egen hage. En del er innkjøpt, men det meste er lokalprodusert. Rett inn for butikken er det verksted-rom med utstyr for vanlig vedlikehold. De to første helgene i advent arrangeres "Førjul på Småbruket", da blir rommet ryddet for privat utstyr og står til disposisjon for lokale kunstnere og handverkere. De to helgene i fjor hadde Småbruket omkring 40 utstillere og ca 400 besøkende. Går vi ei trapp opp når vi serveringsrom/møtelokale/galleri, med et gedigent langbord der grupper og lag kan få servering av tradisjonskost etter egne oppskrifter, med brukets urter som spiss. Foran peisen står veven montert og Imre tar gjerne mammas plass for demonstrasjon. Men rekkevidden av små hender er for liten, så innslag og veving må nok vente noen år. Tilbake til grunnetasjen med Imre som guide besøker vi nyfjøset der en liten svart gris, kaniner og geiter trives og har det bra. Den som stikker hodet fram med nye ting må tåle en papirmølle, sier Jon. Mattilsynet godkjenner både mat, urteproduksjon, servering og dyr for framsyning. Men dette er også positivt i forhold til matkvalitet og dyrevern. Veggene i husdyrrommet er dekorert av 17- åringen Lise Engdal som for tida går på Oppdal videregående. Dekorasjonene viser et stort talent og Jon spår henne ei stor framtid som kunstner. I utveggen til husdyrrommet er det 18 små luker. Her kommer en kulturhistorisk utstilling som viser "Småbrukerliv rundt 1900" med bilder, tekst og gjenstander. Kulturverksted og galleri I februar hvert år arrangeres kulturverksted på Småbruket. Fjorårets tema var presentasjon av store kulturprosjekter i Oppdal. Dette årets tema omhandlet treskjærer Ole Olsen Moene. Resultatet av kulturverkstedet er et forprosjekt fram mot år 2008 og er både spesielt og spennende. Galleri Småbruket startet i år 2001, og fram til i dag har tegninger, malerier, akvareller, tresnitt og foto fra mange kunstnere vært utstilt. Dette året vil Siv Anita Flatås Storli med blyant-kulltegninger, akvarell og tusj, Åse Lyng med akryl på lerret, akvarell og olje, og nevnte Lise Engdal stille ut sine arbeider i Galleriet. Vi hadde som mål da ideen om Småbruket tok form, at det skulle gi en inntekt tilsvarende et halvt årsverk. Med mer satsing på grupper og en liten skjerv i inngangspenger skal vi nå dette målet, mener Jon Aalbu. Tekst/foto: Arne Lundaløkk Marie Nordvik fra Støren har så langt strikket 650 par votter i rundt 550 forskjellige mønster. I løpet av året håper hun å passere 600 forskjellige møntser. Jeg ser mønster over alt. Jeg kan for eksempel sitte i ei kirke og studere alterduken og Þnne mønster som kan resultere i et nytt vottepar. Da avisa for Rennebumartnan kom i fjor, leste jeg en artikkel om Rennebuborden. Dette resulterte i sju forskjellige vottepar, forteller Marie. Under OL i Torino ble det til et vottepar ut fra mønstret i isen på stadion. Ellers har Marie strikket votter til Marit Bjørgen etter at hun tok den første OL-medaljen Marie forteller at da hun var ung jente var det en plage å strikke votter. Hun mistet mor si da lillebroren bare var et halvt år gammel, og da var Marie nødt til å strikke både lugger, votter og andre ting. Vi bodde hos bestemor, som var meget oppvakt og lærte oss mange nyttige ting. Nå strikker jeg bare av lyst, og det siste året har det blitt mange lugger av restgarn til Estland. Er det igjen én meter ullgarn må det ikke gå i søpla - det kan bli en del av et fargerikt fellesskap. Med strikkinga har Marie også lært opp mange av barnebarna til å gå med ull-lugga for at de ikke skal fryse på føttene. Har liggende 570 par votter Marie har de ßeste av vottene liggende i kasser hjemme. Hun vil ikke selge dem, for det er artig å strikke og se hvor mange det blir. De ßeste mønster lager hun selv, men hun har også kopiert gamle mønstre. Vottene strikkes i mange forskjellige teknikker, og noen teknikker har i utgangspunktet vært helt ukjent. Da er det interessant å ha en vott mellom hendene og Þnne ut hvordan den kan strikkes. På denne måte kan en si at Marie driver skikkelig kulturarbeid, og at hun har en samling votter som etter hvert er helt unik. Det er mye tidsfordriv i strikkinga, og jeg blir nok aldri arbeidsløs - selv om jeg blir 100 år, sier Marie. Tekst/foto: DagÞnn Vold ïí

14 ͱµ²»¼ ²²µ a ¹ Þß P ¾«µµ»² º±» Ê ± a ª»µ Ê ¼²¹» ¹»² Ù» ¼» «Ê º± ²¼» Ô»½ éîèè ͱµ²»¼ ó Ì º éî ìí êð éð ó Ú éî ìí êð éï Har du funnet drømmeboligen, bør du tenke på hvordan du skal unngå marerittet! ̱²» Ú a ±²¹ Ì º éî ìî éì êè λ¾«± ¹» ª»¼ ̱ ¹µ ± ô Þ» µ µ ²²» ª» ̱²» Óò Ô»² AutoÓ»» Flere glade bilister Vi utfører på alle bilmerker: Service og oljeskift Periodisk kjøretøykontroll Reparasjoner ó «±» ¾ ª» µ»¼ ó ÞÛÎÕŸÕ Þ Ô òéíçï ÞÛÎÕŸÕ ó Ì ºò éî ìî éë çð tlf ïì

15 Smaksopplevingar på kart Har du lyst på gode smaksopplevelser i Midt-Norge, kan du studere kartet «Smaksopplevingar på kart i Midt- Norge». Kartet er gitt ut av Landruksavdelingene hos Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. På kartet står det at det er «laga for deg som vil smake deg fram gjennom eit frodig kulturlandskap, foredla av generasjonane før oss, og som framleis er i aktiv og framtidsretta drift. Vi byr på fjellområde med reindrift, og seterdrift, fjellbygder med sauehald, ßatbygder og fjordbygder med korn, gris og mjølkeproduksjon, og kystdistrikt der kombinasjonen jordbruk og Þske har satt sitt spesielle preg på landskapet. Det vidstrakte landskapet har gjeve opphav til tradisjonar som er like varierte som naturen». Det er mange smaksopplevelser på kartet også i vårt distrikt, og kartet kan du få ved turistinformasjoner. Gammel-bua på Voll: Ø» ʱ ¹»²¼ Når rennbyggene skulle til handelsmannen i gammeltida, måtte de enten til Trondheim eller Orkedalsøren. Det var ikke snargjort, men så var det heller ikke så ofte de måtte til handelsmannen. I1860 søkte Lars Johnsen Skamfer om å få starte handel. Vedtaket som ble gjort var at «Renneboe tinglag har heldigvis hidtil været befriet for landhandleri, som av forsamlingen antages at være snarere til skade end til gagn for bygden. Vistnok kunde landhandleri for een og anden i nødsfald være beleiligt at tye til, men i de ßeste tilfælder vilde det være en for stor fristelse og anledning til lettsindig sløsen med penge, at forsamlingen vilde betrakte oprettelse av landhandleri her i bygden som uløkke...». Samvirketanken Men, utviklinga i pengehusholdet gikk det ikke å stoppe, og behovet for handelssted ble bare sterkere. Rennebu nedre Forbrugsforening ble startet i 1871 etter initiativ av Bondevennforeninga og som et redskap mot de «mistenkelige» handelsfolka som Formannskapet var skeptisk til. Forbruksforeninga organiserte seg med åpent medlemsskap og lik stemmerett, og formålet var å skaffe billige og gode varer samtidig med at de skulle hindre at folk måtte gå fra gard og grunn pga. gjeld. Sosial faktor Foruten handel var det naturlig å oppsøke Foreninga om det var noe en lurte på, eller om en bare ønska å snakke med folk. Innenfor døra ved vinduet var det plassert en benk som kundene kunne bruke. Der har mang en «kaill» spytta ut sine tobakksklyser og fortalt historier og nyheter. I Foreningas barndom ble alle nyheter formidla på folkemunne, og bare noen få hadde aviser med nyheter fra verden utenfra. Men, på Foreninga kunne en høre nyheter fra nabogarden, grenda eller kanskje noe nytt fra ute i landet. Benken ved vinduet ble et symbol på den sosiale aktiviteten på Foreninga. Mange veddemål ble utklekt på benken, og spesiell stor innsats ble det når det var lite penger. En gang ble det lovet en eldre kar at om han klarte å bære hjem ei øks etter egga med to Þngrer så skulle han få øksa. Øksa var tung, så da han kom halvveis så klarte ikke Þngrene mer og øksa ramla ned. Slike aktiviteter var det mest av før den andre verdenskrigen, men Foreninga fortsatte å være et viktig møtested og sosial faktor i grenda. Alltid hjelp å få Foreninga var det stedet i grenda en kunne få hjelp til nesten alt. Der kunne en få fylt ut et skjema som var vanskelig, der kunne en få opplysninger om buss og tog, der kunne en få sendt ull og Þller til ullvarefabrikk og der kunne en få varer utenom stengetid om en Þkk uventet besøk. Det var nesten ikke en ting som en ikke Þkk utført på Foreninga, og få var det som gikk skuffet hjem igjen. Rask utvikling Etter krigen gikk utviklinga raskt fremover, og Foreninga begynte å bli gammeldags. Bygging av ny butikk ble startet i 1968, og den 13. august i 1970 ble Gammel-bua lagt ned og fraßytta etter trofast å ha tjent sine kunder i 100 år. Blant de beste i landet! Foreninga lever fortsatt i beste velgående, nå under navnet Rennebu Nedre Handel. Selv om Foreninga er medlem av dagligvarekjeden Joker, drives det fortsatt litt etter prinsippet «assortert landhandel». Her er det også Post i butikk, medisinutsalg og online tipping. I 1998 ble Foreninga kåret til «en av landets ti beste nærbutikker» av Reiseradioen i NRK. Foreninga på Voll er derfor fortsatt «hjartet i Vollagrenda», og et godt eksempel på at nærbutikker på landsbygda har livets rett. Inne på Foreninga rundt F.v.: kunde Kristine Holiløkk, bestyrer Ola Ramsem, Randi Tvingen (søster til Berit Ramsem), Berit Ramsem (gift med Ola) og kunde Torger Hårstad. Idag er Foreninga blitt levende landhandelmuseum, og interiøret er stort sett det samme som i YÍ a»²ª±¹² X Da Foreninga på Voll startet opp sin handel måtte de selv hente varene fra «Ørkedalsøren» (Orkdal) eller Støren. På «Ørkedalsøren» Þkk de hentet salt sild og andre Þskevarer, eller de hentet varer som kom fra Trondheim med båten «Orkla». På Støren hentet de varer som kom med Rørosbanen fra Trondheim, Kristiania (Oslo) eller andre steder. Lus i fellen Kjøreturene til Støren foregikk med «Størenvogna». Når kjørekarene var ute på en tur, sa de at de «låg i ferdaveia». Fra Støren kjørte ofte sokndøler, rennbygger, innsetinger og oppdøler sammen, og da hendte det ofte mye og mangt. En tur opp og ned fra Støren tok to dager, slik at de måtte overnatte. Det ble overnattet i Soknedal på tilbaketuren. Ikke alle var like rene, så det var mange små dyr som ble liggende i fellene til neste overnattingsgjest kom. Det kunne bli mange tunge varer som skulle med. Kraftforsekkene og mjølsekkene veide 75 og 100 kg, og sirupsfustasjene (-tønnene) veide 300 kg. Èn kjører på Foreninga kunne være litt sta. Etter at han motvillig hadde fått hjelp til å lesse på lasset, rulla han av sirupsfustasjen og de andre varene og lessa på slik han mente det skulle være. I 1921 ble Dovrebanen åpnet, så da ble varene hentet på Berkåk. ت µ±» ª»²» ºa á Det blir sagt at alt var så billig før. Men, det er ikke alltid det stemmer. Prisene nedenfor er hentet fra regnskapene til Foreninga på Voll. Prisene i parentes er verdien i kaffe smør sukker ,90 1,62 1,50 (82,57) (70,35) (65,14) ,80 3,20 0,64 (64,55) (73,76) (14,73) ,80 10,20 2,82 (87,94) (56,76) (15,70) ,00 21,50 9,80 (87,10) (39,00) (17,78) ,60 39,80 18,50 Tekst: DagÞnn Vold Tegning: Gunnar Vold ïë

16 Ú ²» ±» º± µ» ¹» º ¹» ±¹ º ±²¹» ²¼ ¹¼» ±¹ º ± µ» í µ» µ«² µ îççôó Ó» B² ±³³» ¾ ±³» Þ ±³» ô ô ¼«µ» ô» ª»» ±¹ ¹ ª» B²²» ¼«± ± λ¾«± ¹» Þ» µ µ ó º éî ìî éì ìë ß Ü Ê Ñ Õ ß Ì Û Ò Û ØÑÊÍÌßÜ ó ÕÊÛÎÒÎHÜ ó ÚÔßÌÓÑ ÓòÒòßò ÕÑÒÌÑÎÚÛÔÔÛÍÍÕßÐ ß¼ª±µ Þ ( ² رª ¼ ó ß¼ª±µ Ú ±¼» Õª» ² (¼ ß¼ª±µ ß²² Ì ò Ú ³± ß ³ ²²» ¹ µ ô» «²¼» ó Ú»»»²¼±³³»» º± ± ¼ ó Ô ²¼¾ «µ ñ ±¼» ó Ú ³» ñ ª ñ µ º» ñ º»» ó Û ² ²¹» ñ ¹¼ ñ º± µ ²¹ ó Þ ¹¹ó ±¹»²»»» ó Í ºº»» ò¹ «¼ ¼ª±µ»²»ò²± ± ๠«¼ ¼ª±µ»²»ò²± Ì º éî ìí ðî ðð ó б ¾±µ ïîëô éîçï Í (»² ߪ¼òµ±² ± æ Þ» µ;µô éíçï λ²²»¾«BJØRKAN REGNSKAP AS AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP ARS REGNSKAP - LØNN - FAKTURERING EIENDOMSOVERDRAGELSER BISTAND VED STIFTELSE AV SELSKAPER 7298 Budalen - Tlf Fax Mobil / E-post Ê» µ±³³»² Þ a µ»» ÿ Ñ»ª ¹ ³³» ²± µ»» µ««î» ¼»²ò Ê ¹» ³a ±¹ a³³»ô ±¹» ª»» µ ºº» ±¹ ª A» ò Ôa ¼ ¹ ±¹ a²¼ ¹» ª»» ª a³³»¹ a ±¹ ¼ ª»ò Ÿ»²» ¼ ¹» ²±³ ³ ²¼ ¹ ±¹ ¼ ¹ µ ïî ó ïé Ó ²¼ ¹ ±¹ ¼ ¹ ¾»»» ª»ò Õ ² µ» ¼ ² º±»² ²¹»» ¾»¼ º»²µ ¼ ±³³» »»²¹»»² ² ³a» ò Î ²¹ º± ¾» ²¹ÿ Ø«¾» ²» α»¾ ±»µ º éï êê îï ïð ³±¾ çïë êï ïíë Óa ïë𠵪» » ó º»» ²¼» Ó ²»³ îððê Ø ²¼ª» µ ¼ ±² ±¹ ² ¼» ¹² Þ» µ µ ïèò ó îðò «¹«îððê ïê ò λ²²»¾«Þ ¹¼» ²¹»³»² ó º éî ìî éé ìè Úa ¹ ± ò»²²»¾«³ ² ²ò²± IDSMO FOTO éîçð Í a»² ó º éî ìí ëí ìë»ó ±» ¼ ³±º± ±à½î ò²»

17 Swing In på Oppdal Årets Swing In på Oppdal er like om hjørnet. Artistprogrammet er bedre enn noen gang, og du kan bla. oppleve Brazz Brothers, D`sound eller Nattjam m/frode Alnæs på toppen av Hovden. Festivalen Swingin Oppdal byr på store liveopplevelser med svingende band juni. Swingin festivalbrød Enhver festival med egen baker i komiteen må ha et festivalbrød. Ved å kjøpe brødet på COOP Mega i Oppdal støtter du festivalen med 1 krone pr. brød - det smaker så det swinger :-) Fullt program, billetter og overnattingspakker Þnner du på л» ¾» aµ λ ¼»² Hubertine Roebroek setrer i Resdalen i Meldal for fjerde sommeren på rad. Sammen med sine døtre Heidrun og Siv tilbringes sommeren med tradisjonelt seterliv. feirer i år 150 års-jubileum. I den forbindelse har de også en billedutstilling av telemarkskua på setra. Det er igjen i skuddet med gamle renrasede kyr, og telemarkskua er nøysom og ßink til å utnytte utmarksbeitene. Kom som praktikant Hubertine kom til Surnadalen som praktikant på en gård I Siden ble hun avløser, og etter en tid ble hun gift med Finn Moen Solstad. Dermed var det gjort Jeg hadde vært i Norge tidligere, og likte naturen veldig godt. I Nederland er det så mange påbud i naturen. Her blir du derimot oppfordret til å bruke naturen. Nederlendere som kommer hit til Norge blir enten overbeigestret, eller så får de ikke sansen overhode, forteller Hubertine. Hubertine og Finn har dattera Heidrun og tvilllingene Solmun og Siv. Jentene er med mora til seters, mens sønnen Solmun er med og hjelper faren hjemme på gården om sommeren. Men det er ikke alt for langt fra Surnadal til Resdalen, så det blir turer opp til setra både titt og ofte. Þ» µ µ Årets martnastema den BLÅ timen - er en inspirasjonskilde for mange frem mot årets Rennebumartna, som i år arrangeres fra august. 9. mai hadde temaansvarlig for Rennebumartnan Anne Kristine Stavne kalt sammen til en idekveld på Berkåk. Her var både Innset og Rennebu Husßidslag, 4H-klubber og elever ved kunst- og kulturskolen samlet, sammen med kunsthåndverker Axel Becker. Siden sommeren 2003 har døtrene og Hubertine tatt med dyrene til setra Bjørkliseter. I år blir det med ti telemarkskyr og to-tre kalver, foruten griser, kanin og en hest. Vi har lært oss mangt og mye om seterlivet, og vil gjerne dele de gode seteropplevelsene med andre. Her kan folk selv se hvordan kua har det i fjellet, og hvordan melken blir til "gull", forteller Hubertine. De setrer på tradisjonelt vis, og foredler melka selv. Melka blir separert, og ßøten blir til rømme og smør. Kyrne produserer rundt 100 liter melk for dagen, og av dette blir det mye god rømme og rømmegrøt. Til helgene bruker vi også å lage rømmevaßer. Vi lager også smør, og det er det stor etterspørsel etter. Telemarkskyr Kyrne som Hubertine og døtrene har med seg til seters er alle av rasen telemarkskyr. Dette er den eldste norske renrasede ku som er godkjent, og Seterkost Vi holder åpent for besøk på setra, både for foreninger og bedrifter og mindre grupper. På Bjørkliseter kan du få servert vaßer, kaffe, rømme med kavring, rømmegrøt eller dravle. Kanskje er det en fordel å ringe på forhånd Tekst: DagÞnn Vold Foto: Siv og Heidrun Solstad Trykker i indigo Axel Becker er den eneste kunstneren i Skandinavia som tar vare på den eldgamle blåtrykk og fargetradisjonen med håndlagde trykkblokker og fargestoffer fra indigofargen. Dette er en tradisjon som går mange tusen år tilbake i tid. Blåfargeriet til Axel Becker ligger på Fosenkaia i Trondheim, bare et lite steinkast fra jernbanestasjonen. Han var for øvrig utstiller på Rennebumartnan for første gang i 2005, og er også deltager under årets martna. I og med temavalget var det naturlig å ta kontakt med Axel Becker, og han har vært et helt oppkomme av ideer. Dette har bla. ført til et spennende utsmykningsoppdrag som Gauldal videregående skoles formgivningsfag arbeider med for Rennebumartnan i år, og som har arbeidstittelen BLÅ URO. Dette vil selvsagt bli utstilt under årets martna, forteller martnassjef Kenneth Teigen. Temabannere Denne kvelden på Berkåk arbeidet voksne og barn sammen om ideer som skal bli noen ßotte temabannere som vil få sentrale plasser under årets martna. Axel Becker var «lærer» denne kvelden, og han viste også hvordan gamle trykketeknikker kan overføres på stoff. Han hadde med både maling og annet utstyr, og alle Þkk prøve teknikken. I løpet av kvelden kom det gode ideer til både farger og utseende på bannere. Om et par uker blir det en ny samling, og da skal det skapes temabannere til årets martna. Og blir dette vellykket, så skal en ikke se bort fra at det kan bli mulig for folk ßest å få prøve seg på denne teknikken under årets martnasdager, forteller Kenneth. Tekst/foto: DagÞnn Vold ïé

18 ͱ³³» ¾ ±³» Õ º ¹» ¾ ñ ª» ±¾» ³» îë ½³ µ îïëôó îð ½³ µ ïëðôó éîçð ÍÌqÎÛÒ ó º éî ìí ïï ëê» ± æ»à ª ² ó «±ò²± λ ±² ±¹» ª ½»» ¾ ³» µ» Ü ª ¾«¹²» ª ±³³» ¾ ±³» ±¹ ³» ³ ²¹» º ¹» ±¹ ±» Ÿ ² ²¹ ¼» æ ت» ¼ ¹» çóïè Ôa ¼ ¹ çóïë Ía²¼ ¹ ïîóïé Ì º éî ìç ìî ïî ÒÞÿ Ò ¹ µ±² ± Ñ ¼ ¾» ¾» a» ª ±³³»»²ÿ Þ» aµ ¼»»æ Îa ³» Ù ¼ô Ñ µ ²¹» º éî ìè íè ðð ó º éî ìè íè ðï ó» ± æ ± µ ²¹» ൱² ± ²ò²± ïè

19 ر ¼» ² ³»¼ Statens Naturoppsyn (SNO) driver tilsyn og er statens felttjeneste i norsk natur. En av de viktigste oppgavene er å gi veiledning og informasjon til oss som vil oppleve naturen. Ú± ± ±¹² Statens Naturoppsyn (SNO) sitt formål er å ta vare på nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Det skjer gjennom veiledning, informasjon og kontroll ute i naturen. SNO er delt i tre seksjoner - kyst, rovvilt og nasjonalparker. I seksjon Nasjonalparker Þnner vi Berit Broen. Hun skal ha tilsyn med Forollhogna nasjonalpark, og startet i jobben 1. mars i fjor. Jeg er utdannet utmarksteknikker og har jobbet nesten 12 år i Fjelltjenesten i Finnmark, med tilhold i Kirkenes, forteller Berit. Det er ikke mange slike jobber, så da denne jobben knyttet til Forollhogna ble lyst ut, måtte jeg gripe sjansen og søke. Det var ønskelig med lokalkunnskap i jobben, og ettersom jeg har vokst opp i Budal og har gått i disse fjellene siden jeg var liten hadde jeg ihvertfall dette fortrinnet. Nå har jeg fungert i jobben et år, og har ikke angret så langt. Godt samarbeid SNO og Berit Broen har sitt kontor på Prestteigen på Støren, sammen med Fjelloppsynet, Statskog og Politiet. Det å ha disse som nabo gjør at vi får et fagmiljø her. Ellers er det lave barrierer for samarbeid mellom disse kontorene, og i arbeidet setter vi pris på å ha politiet i vårt samarbeidsmiljø. Jeg er alene i SNO her i Midtre Gauldal, men Erik Ydse har tilsvarende stilling på Kvikne og vi dekker sammen hele Forollhogna. Så langt dette første året har Berit vært opptatt av å bygge relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere. Ellers har det vært mye arbeid med ettersyn og vedlikehold i barmarksesongen. Villrein - den største oppgaven Et av de viktigste argumenta for å opprette Forollhogna nasjonalpark, var villreinstammen. Villreinen på Gauldalsvidda har så langt fått leve i fred uten tekniske inngrep, men Berit forteller at det er interesser som presser på - som hyttebygging og vinterbrøyting av veier. Reinen på Gauldalsvidda avstammer fra svensk skogsrein, og den har veldig gode fysiske forhold med mattilgang både på sommer- og vinterbeite. Men laven, som er én av de viktigste fôringsressursene, vokser sakte. Derfor trenger reinen store områder Vi arbeider nå med å kartlegge arealbruken til villreinen. Det viser seg at reinen bruker mer enn bare området innenfor nasjonalparken, og dette er det viktig å dokumentere spesielt når det gjelder planlegging av hyttefelt. Det er ofte sagt at reinen har faste kalvingsplasser. Men det er påvist at kalvingsplassene varierer, og bruken av området reinen oppholder seg i varierer over tid. Når det gjelder reinsjakt, er det ikke SNO som har ansvaret. Her er det Fjellstyret som har ansvaret, med Terje Borgos i Holtålen som koordinator. Berit Broen monterer infor-tavle i Litj-Endalen. Registrering av fjellrevhi En annen oppgave for Berit er registrering av gamle hilokaliteter for fjellrev og rødrev. Det er registrert at det er kommet rødrev i ßere fjellrevhi. Det er en tid tilbake siden det ble observert fjellrev i området, og det er helt sikert at det ikke foregår noe yngling i Forollhogna. Det er heller ingen planer om å sette ut fjellrev. Mange kulturminner Når vi er ute i terrenget har vi alltid i bakhodet at vi kan komme over kulturminner. Vi har derfor alltid med oss GPS og plotter inn aktuelle observasjoner samtidig som vi gjør notater og fotograferer. Hele Forollsjøområdet er fullt av kulturminner. Det Þnnes sikkert også mange samiske kulturminner i området, for det var samer i området så sent som for 100 år siden. Men samene har alltid vært ßinke til å legge igjen få spor etter seg. Viktig med informasjon Arbeidet til SNO består også av generell informasjon om naturen og nasjonalparkene - ikke minst for å få bort misforståelser og vrangforestillinger. Selv om det er nasjonalpark, er det mange muligheter for å gjøre ting. Magnhild Troøien i Singsås som har seter i Synnerdalen, har for eksempeel bygd hus for produksjon av geitost på setra. Barmarksesongen mest hektisk Kontoret på Støren blir mest brukt om vinteren. Når våren kommer blir det hektisk aktivitet ute med ettersyn og vedlikehold. Berit har ansvar for alle skilt og tavler som hører til den offisielle informasjonen om nasjonalparken. Vi har skiltet ferdig i selve nasjonalparken, men ennå gjenstår all skilting i landskapsvernområdene. I stillinga mi ligger det også at vi skal prioritere å arbeide ute med barn og unge, der vi skal lære de enkelt friluftsliv. Dette er også mest aktuelt på barmark. Så du skjønner at nå går det mot en hektisk tid fremover. Men det er artig og trivelig, sier Berit - før hun setter seg i bilen for å kjøre til Budal. Tekst: DagÞnn Vold Forollhogna nasjonalpark med 8 tilgrensende landskapsvernområder ble opprettet ved kongelig resolusjon av 21. desember Nasjonalparken ble opprettet som den 19. i Norge. Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde i Midt-Norge, med en naturtype som ikke er representert i de andre nasjonalparkene. Et sentralt mål for vernet er å ta vare på biologiske kvaliteter og et særpreget naturlandskap. Området har meget høy naturlig produktivitet med et rikt og variert plante- og dyreliv. Her nnes landets mest produktive villreinstamme, og mange truede dyrearter har tilhold i området. ͱµ² «² Ì º éî ìí íë ëð Ÿ»² ïîóîî Ê ³¾«ºº» ª» ¼ ¹ P ³»¼»² ±² Ð P ¾ ¼»»² µ ±¹ ³» µ ² µ Î µ ± ¼ ¹ Ù ³»² ô ±¹ º± ¾ ² Ì µ» Í» µ ³ P ½» ²¹ Í» µ ±µ» P º»» ²»¼² ²¹» ïç

20 ÕËÔÌ«ó a ²» Õ««¹ ¾»¼»»» Kulturlivet og helsevesenet har tradisjonelt vært sterkt adskilt. Nå konkluderer både forskere, terapeuter og brukere at kunst og kultur er mer enn søt garnityr. Det går fram i to vitenskapelige artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening, publisert i kjølvannet av kultur- og helseprosjektet "Folk 1 Folkehelse og kultur i et distriktsfylke " i Nord-Trøndelag. Artiklene er skrevet av Margunn Skjei Knudtsen, Odd Håpnes og Josten Holmen, og tar for seg litteratur og studier der kultur er brukt som virkemiddel i behandling, rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid i Norden. Ergo: For at vi skal holde oss friske er det å gå i teateret, på konserter og kunstutstillinger en viktig ingrediens. Men det blir vel å trekke det vel langt å bytte ut skolemedisinens resepter med å gi ut billetter til kulturevenement, gjøre om våre sykehus til kulturinstitusjoner med fastlegen til revysjef? Spøk til side. Ny forskning slår det iallfall fast: Kultur kan forlenge livet og gjøre oss friskere. Et godt immunforsvar er viktig for å unngå å bli syk, og det igjen er avhengig av en god allmenntilstand. Undersøkelser viser at gode kulturopplevelser kan virke positivt på kroppen, gi bedre prestasjon, samt ha innvirkning på den psykiske helsen og på evnen til å ta vare på følelser og uttrykke dem. Billedkunst vet en hvis det er brukt på riktig måte, kan føre til mindre smerte og dermed redusere medisinbruken. Hva dette betyr på sikt vet en for lite om enda, men enhver god opplevelse for den det gjelder må være viktig å ta med. Iallfall har det ingen kjemiske bivirkninger. Undersøkelser viser blant annet at i aldersgruppen opp mot 70 år fører deltakelse i kulturell aktivitet til lavere dødelighet. Musikk kan lindre smerte og dempe angst, og dans kan forebygge sykdom og bedre livskvaliteten hos eldre mennesker. Det en ikke vet er om den rapporterte helsegevinsten har vart ved, eller om andre typer opplegg hadde gitt samme resultat. Men det konkluderes med at kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet har et uutnyttet potensial, og at kulturdeltakelse derfor bør gjøres til tema i befolkningsundersøkelser. Alle har vel hørt om og de som har sett lmen "Heftig og begeistret" vil vel sent eller aldri helt glemme mannskoret fra Berlevåg. Et godt bilde på at kulturdeltakelse gir begeistring og energi. At det lønner seg å satse på kultur, - derom hersker ingen tvil. Ved å satse på kultur får vi blidere og mer smilende folk i kommunen. Det kan gjøre at vi får lavere utgifter i helse- og sosialsektoren. Så kommunale midler som går til allment kulturarbeid (sang musikk, teater, idrett, friluftsliv), Den kulturelle skolesekken, museer og bibliotek, er det bare å slå fast er vel anvendte penger. Dette ble noen betraktninger fra en kommunal kulturoperatør som for tida har en stri tørn med å få til en god fordeling av årets kulturmidler og forhåpentligvis et kjærkomment tilskudd til kommunens forebyggende helsearbeid. HA DET GODT HOLD DEG FRISK! Kari Garberg Kulturkonsulent i Meldal kommune Õ««±»ª»» Ó îìòðëò ïçòíð Õª» ¼ «þð þô ± ³a» ªñ Ø ³³ ô Ù ²¼ îëòðë л¹ ³ ª ²¼ ²¹ º Í«²¼» Í» «¹ô λ²²»¾«Ù«¼»²»» Ì ±²¼»² îêòðëò îïòðð Ы¾µª» ¼ Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² íðòðëò ïçòíð ÐÔßÒÌÛÞÇÌÌÛ ± Ø»»²» ß ô Ôaµµ»² Ê» µ Ö«² ðïòðêò îðòðð Ÿ»² ³a» Þ«ô Ôaµµ»² Ó ¹ ªñß²²» Ía ³± ø µ ïçòíð ± ³a» µ» ²¹»² Þ«ðïòóðìòðê Í ²¹ ² Ñ ¼ ó ò± ¼ ò½±³ ðíòðêò îïòðð Ð ¼ ² ³»¼ Í µ«±¹ ß¾ ± èðk Í ²¹ µ«² ò ðëòðêò ïçòðð ̫͵±º ²ò Ñ ³ò Ýßô Þ» µ µ ðèòðêò ïèòðð Ÿ»² µª» ¼ Ó» ¼ л»¹ ¼ ¹» ðçòðêò îïòðð Ы¾µª» ¼ò Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² ïïòðê Û³¾» ³»²ô Ñ ¼ ïðòðêò îïòðð Ð ¼ ² ³»¼ Ø» ¾» ò Í ²¹ µ«² ïíòðêò ïèòðð Ê µª» ¼ Ë ¾» ¹» ô Ó» ¼ ïêòðê Ú» «¹ «æ Ô± P Í a ô Ñ ¼ ïêòðê þð»» þ ³ñÎ ì ²¹ ±¹»ª ¹ô Ñ ¼ ïêòóïèòðêò Í ²¹»»ª²» ÒÕqÙ P Ò± ¹» µ± º± ¾«²¼ P Ø «µ ïêòóïèòðêò Ú ¹» «¹¼ ¹¹ ²ô Ú ¹» «¹ ïèòðêò ïïòðð Ì«Ô «ª «¹»²ô ²²» Ñ ³ò Ýßô Þ» µ µ îíòóîëòðêò Þ» ¹³ ²² ¼ ¹»²»ô Ôaµµ»² Þ» ¹³ ²²»»»»» ±»² ² «²¼» ³»¼ ùø ± ² ±³ ± ù «²¼» Þ» ¹³ ²² ¼ ¹»²»ò îíòðêò îïòðð Ы¾µª» ¼ò Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² îíòðêò îïòðð Ð ¼ ² ³»¼ ß²²» Òa ¼ ò Í ²¹ µ«² ò îìòðêò Þ ¹¼ «²µª» ¼ò Ó» Ø «¹»²ô ʱ îéòðêò ïèòðð Ì ²»² Ú a»²ô Ó» ¼ îèòðêò ïçòðð Õª» ¼ «²¹ Ó ² ò Í ªñ¾ «ô Ò» µ±¹»² íðòðêòó îòéò íðòðêò Ö«ðïòðéò ðîòðéò Ù «Ô µ»º» ª Í a»²ò Í»» Ð ¼»ô µ ²»ª ô ³¾ ò Þ ²» ± ³ñß ¹» Þ± ¹»³±»²ò Ô µ» «¾ò ß µ ò Ô» ÒK» Ô ¼ ø µ «¾³«µµ ò Ú µ»µ±²µ«²»ô ³ µ aª» µ ô «²¹» ñ ²¼ ô º» ³»¼ ̱± º ¹±²» ±¹ ͱ µ ³ò³ ò Ÿ»² ¹ ¼ ͵ ª± ¼ò ðéòðéò îïòðð Õª» ¼ «Þ µ ª»²ò Í ³²»»»²»ô Ò» µ±¹»² ðèòðéò îïòðð Ú ³»¼ ¹ øºa ¼ ¹»² Ð ¼ ² ±³ µª» ¼»² P ³«µµ Ò± ¼ ² Í ²¹ µ«² ò ïìòðé Ù«¼» «Í a ±¹ Ù ²¹» ¾ «¼¼» ô Ñ ¼ îïòðéò ïçòðð Õª» ¼ «Ú µ a ò ͵» «¹»²ô λ²²»¾«îïòðé îïòðð Ы¾µª» ¼ò Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² îîò ðéò ͱ³³» º» ±¹ Þ»» ó º»²ô Í ² Þ» ¹³ ²² µ ± ô Ôaµµ»² îéòóîèòóîçòðéòí ± º» ª»² ó ò ± º» ª»²ò²± íðòðéò Ê µ»ª²» ô Ó» ¼ ±» ¹ ß«¹«ðìòðèò ïçòðð Õ± µ±²» Ó» ¼ µ µ» ðëòðè Ú» «¹ «æ Ñ µ» a ô Ñ ¼ ðêòðè ܱª»º» ³»²ô Ñ ¼ ïîòðè Ú» «¹ «æ ͵ ³ ¼»² P Ô» a»² Ó ±¹ a a øïèíé ³± ô Ñ ¼ ïîòðèò îïòðð Ð ¼ ² P Í ¹» ܱ ò Í ²¹ µ«² ïíòðèò ïïòðð Ì«Ü«¹«¼ µ²»²ò Í ³²»»»²»ô Ò» µ±¹»² ïíòðèò Ú ³»¼ ¹ Þ ± ô Û²¼»²ò Ì»³ æ þí «³ µþô ¼ ª»» µ ª»» ô ¹ ²¹ ³ò³ò ïèòóîðòðèò λ²²»¾«³ ² ² ó ò»²²»¾«³ ² ²ò²± ïçòðè Ú» «¹ «æ Ó ¼» Ù»ª ª µ ³ô Ñ ¼ ïçòðèò îïòðð Ы¾µª» ¼ò Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² îðòðè ïïòðð Þ ² Ì«¹æ Ú ³» «Ù ¼»²ô Ñ ¼ îíòðèò ïçòðð Þ ±³» º»¹»² ¹» ó Î ²¼ Í ¼ Õª ³ô Ó» ¼ îëòðè ̱ ¼»»ººô ͵±¹ «²ô Ú ¹» «¹ îêòðè Ù«¼» «Í»»² îêòðèò îïòðð Ð ¼ ² ³»¼ Ô ª Ó É»¼ª µò Í ²¹ µ«² ò Í»»³¾» ðïòóðîòóðíòðçòôaµµ»²ó컺º» îððê ðîòðçò îïòðð Ѻºò º» ³»¼ Ê»²¼¹«²»ò ͱµ² ò Ô»²» µµ» µ±³» ô ¼ µµ»» ²¹»³»²» ¹ «²¹ ¼ º± ª»»²ò Ú± º ª ¼»» ± ¼» ±ª» µ µ ² ¼«¹ ²² ó ò³» ¼ òµ±³³«²»ò²± ó ³ ¼»ó¹ «¼ òµ±³³«²»ò²± ó ò»²²»¾«ò²» ó ò± ¼ ò²± Utgiver: Mediapro l AS - sammen med gode regionale kulturkrefter!

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Det er rart å tenke på at årets første sommermåned allerede

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

Møt opp i hagen mandag 10. juni kl. 10.00

Møt opp i hagen mandag 10. juni kl. 10.00 Medlemsblad for Prestrudsenteret og Kløverengas venner Nr. 30, Juni 2013 VÅRDUGNAD I HAGEN Ser vi et par generasjoner tilbake i tid var det en uskreven regel at vi ikke måtte plante ut sommerplantene før

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen.

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Aktiviteter på Dansebandfestivalen Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Torsdagen 7/7-05 Denne uken ble turen lagt til Telemark, bestemt Seljord. Dansebandfestivalen

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

Kunstfestival. Midtsandtangen i Malvik. 31.oktober -7.november 2015

Kunstfestival. Midtsandtangen i Malvik. 31.oktober -7.november 2015 Kunstfestival på Midtsandtangen 31.oktober -7.november 2015 Kunstfestival Midtsandtangen i Malvik 31.oktober -7.november 2015 LØRDAG 31.oktober Kl.12-19 Salgsutstilling i Verkstedbygget. Kl.12-16 Skapende

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

Informasjon om INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER

Informasjon om INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER Informasjon om INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER barnehageåret 2010/2011 VELKOMMEN TIL INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER -BARNEHAGEÅRET 2010/2011 Vi ønsker velkommen til barnehagen vår! En spesiell velkommen til

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden: 25. årgang Januar 2014 Medlemsmøte Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Opptak av to nye medlemer 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt Sosialt samvær m med orientering

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Torsdag 24. januar 2013

Torsdag 24. januar 2013 Torsdag 24. januar 2013 2 N O R D M Ø R S K O N F E R A N S E N 2 0 1 3 Velkommen! Da er det klart for årets Nordmørskonferanse, og i år er det en aldri så liten markering, det er 25 år siden den første

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

Åsa Elstad åpnet søndagens samling med foredraget om hverdag og festklær i Troms og Nordland.

Åsa Elstad åpnet søndagens samling med foredraget om hverdag og festklær i Troms og Nordland. Tromsklea seminar Troms Historielag og Troms Fylkeshusflidslag arrangerte i samarbeid seminar om Tromsklea. Nærmere et 20-talls seminardeltagere deltok lørdag og søndag på Bjorelvnes grendehus den første

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg #493 1 Ole Eriksson Sølberg #492 11 Erik Olsson Sølberg Født: 1614 11-1 #490 111 Jon Eriksson Sølberg Født: 1649, Sølberg #491 111-1 Mildrid Sivertsdt. Født: 1666 #616 1111 Guru Johnsdt Født: 1686, Sølberg

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer Velkommen til Norges største lokalmatfestival For mer info: www.matfest.no Bergen Matfest er en av Norges største matfestivaler, og har som mål å fremme lokal mat og lokale mattradisjoner gjennom å synliggjøre

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Blekke nr. 89 årgang 21 mars 2012 - Informasjonsskriv for Ringerike kvinnelige jeger- og fiskeforening. Besøk RKJFFs nettsider: www.njff.

Blekke nr. 89 årgang 21 mars 2012 - Informasjonsskriv for Ringerike kvinnelige jeger- og fiskeforening. Besøk RKJFFs nettsider: www.njff. Blekke nr. 89 årgang 21 mars 2012 - Informasjonsskriv for Ringerike kvinnelige jeger- og fiskeforening Mange smaksprøver på viltkurset i oktober Kjent bjørnejeger i Hønefoss God stemning på jubileumsmiddag

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet MAI 2015 Mai er over, og da nærmer vi oss også slutten på prosjektet vårt. På sommerfesten skal arbeidet vises frem for familie, og etter det begynner vi å komme i feriemodus.

Detaljer

Periodeplan for juni på loftet 2013

Periodeplan for juni på loftet 2013 Periodeplan for juni på loftet 2013 Hva har vi gjort i april og mai I april var det fremdeles mye rester etter vinteren. Vi var på jakt etter skudd som skulle bli til blader i hele april og i begynnelsen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

16.09 Historie og dagligliv på Kong Sverres borg! Terje Brattberg, historiker og forfatter

16.09 Historie og dagligliv på Kong Sverres borg! Terje Brattberg, historiker og forfatter Høst 2013 Mandagskåseri Kl 13.00 i Auditoriet (hver mandag fra 16. sept -25. nov) 16.09 Historie og dagligliv på Kong Sverres borg! Terje Brattberg, historiker og forfatter 23.09 De nye planene for Torvet

Detaljer

St. Hans på Stranddalen.

St. Hans på Stranddalen. St. Hans på Stranddalen. Sankthans og sesongåpning samme helgen! Vi reiser opp allerede i starten på uka for å gjøre alt klart, du kommer fredag kveld til kveldsbuffet med suppe og nybakt brød. Lørdag

Detaljer

Stiftelsen Feriestedet Ravnøy. Ravnøy 90 år!

Stiftelsen Feriestedet Ravnøy. Ravnøy 90 år! Ravnøy 90 år! Den 4. juni var medlemmer og venner av Ravnøy invitert til stor fest på Ravnøy i anledning at det var 90 år siden øya ble til feriested for NAL sine ansatte. Ravnøys historie kan du forøvrig

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD

ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD Foto Jon Asdal ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD TID: TORSDAG 26. MARS 2009 KL. 18:30 STED: HVITSTEN KIRKE 1545 HVITSTEN Hvitsten, 20. februar 2009 Berit Helleve Asdal Leder DAGSORDEN ÅRSMØTET 26. mars 2009

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

ÅRSMELDING 2014 HARSTAD NORMISJON BETHEL

ÅRSMELDING 2014 HARSTAD NORMISJON BETHEL ÅRSMELDING 2014 HARSTAD NORMISJON BETHEL 10. februar 2015 Årsmelding Harstad Normisjon 2014 Dette er styrets årsmelding for 2014 for Harstad Normisjon, men dekker også andre nærstående organisasjoners

Detaljer

Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks.

Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks. livsstil Mitt fristed Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks. Tekst: Hilde Tobro Foto: Gry B. Traaen Ut mot havet: Evas fristed er blått

Detaljer

Leder. Fra skrivegruppen

Leder. Fra skrivegruppen Leder Etter 7,5 år som direktør ved Fundacion Betanien er det mange bånd som er blitt knyttet. Det er derfor med mange ulike følelser jeg nå slutter. TAKK: Beboere, ansatte, pårørende, samarbeidspartnere

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. Godkjenning av fullmakter

ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. Godkjenning av fullmakter ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 1. Velkommen SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Godkjenning av fullmakter 4. Godkjenning av innkalling 5. Årsmeldinger 6. Regnskap 7. Saker til

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub NR.4 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Hyttene i Marka, Elgsethytta Telling av turgåere i marka Bymarksveteranene Skiinstruktører

Detaljer

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet.

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet. Hei alle sammen Barnehageåret nærmer seg slutten, prosjektet er over, og sommerferie venter rundt hjørnet. Andre uken i mai ble det omtrent hetebølge, og barna fikk gå ute i shorts og t-skjorte og bade

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Velkommen til. Nye. 23-26. juli 2009. på Torpomoen - Ål i Hallingdal. Med musikk av :

Velkommen til. Nye. 23-26. juli 2009. på Torpomoen - Ål i Hallingdal. Med musikk av : Velkommen til Nye 23-26. juli 2009 på Torpomoen - Ål i Hallingdal Med musikk av : Bjørns Orkester består idag av: Bjørn Kalvatsvik (far, trekkspill, synthesizer, sang), Mathias Kalvatsvik (sønn, trekkspill,

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN MAI AUGUST 2015

KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN MAI AUGUST 2015 KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN MAI AUGUST 2015 NB : Pub/dans Kick-Off Rekruttering av frivillige! Seniortur til Sverige Sommerdans på torget Håper å se mange av dere på kulturtiltakene i Nedre Eiker! KULTUR-HELSE

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012 SEPTEMBER FORELDREMØTE TIR 20/9 OKTOBER PLANLEGGINGSDAG PLANLEGGINGSDAG BAMSEFEST TOR 13/10 ONS 19/10 TIR 25/10 NOVEMBER FORELDREKAFFI MAN 14/11 JULEVERKSTED DESEMBER JANUAR

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer