Kritisk til modellen Konkurransetilsynet stilte seg kritisk til forslaget om trinnprising da det var på høring tidlig i november i år.

Transkript

1 KonkurranseNytt Informasjonsblad fra Konkurransetilsynet Desember 7-8/2004 Innhold Staten kunne spart 290 millioner legemiddelkroner Konkurransetilsynet er kritisk til hvordan helsemyndighetene vil beregne prisen som det offentlige og forbrukerne skal betale for generiske legemidler. Staten kunne spart 290 millioner kroner ved å velge en annen metode for beregning av refusjonssatsene. Generiske legemidler er preparater som ikke lenger har patentbeskyttelse og som dermed utsettes for konkurranse fra likeverdige kopimedisiner. I 2004 vil omsetningen av slike legemidler være på om lag 2,4 milliarder kroner. Det er Staten gjennom blåreseptordningen som betaler mesteparten av dette beløpet. Helse- og omsorgsdepartementet har nå vedtatt å skifte til en såkalt trinnprismodell for beregning av refusjon til generiske legemidler fra 1. januar Trinnprising betyr at Staten betaler en bestemt andel av originalpreparatets pris da patentet utløp og reduserer prisen trinnvis over en periode. Kritisk til modellen Konkurransetilsynet stilte seg kritisk til forslaget om trinnprising da det var på høring tidlig i november i år. Vi er skuffet over at trinnprising til slutt ble valgt. Staten kunne spart vesentlig mer ved å bruke en annen metode, påpeker avdelingsdirektør Jostein Skaar. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementets egne beregninger vil en modell med tilskuddsprising ha et innsparingspotensial som er 290 millioner kroner høyere. En annen ulempe med trinnprising er at modellen ikke tar hensyn til at kopipreparater konkurrerer med originalpreparatet når patentet er gått ut. Modellen tar heller ikke opp i seg at kostnadene ved å lage kopimedisin er små. Tilbakeblikk på 2004 Side 3 Konkurransetilsynet 10 år Side 4 Belønner beste masteroppgaver Side 5 Nordisk matvaresektor Side 7 Register 2004 Side 8-9 Konkurranserettsforum Side 10 Bileiere kan spare penger Side 11 Varsel om overtredelsesgebyr Side 12 Kan granske økonomrapport Side 13 Nordiske telemarkeder Side 14 Fotball og TV-rettigheter Side 15

2 Dansk eksempel Med trinnprismodellen kan refusjonssatsene bli vedvarende høyere i Norge enn i andre land. Dette kan illustreres med prisutviklingen for det kolesteroldempende legemiddelet Zocor. Før patentet gikk ut, var prisene i både Norge og Danmark om lag 1100 kroner for et brett med 98 tabletter med styrke på 20 milligram. Med den vedtatte modellen vil refusjonssatsen ved laveste trinnpris bli redusert til 330 kroner. I Danmark brukes tilskuddsprising, og der ligger prisene for tilsvarende legemidler på mellom 130 og 190 kroner. Det betyr at refusjonssatsen i Norge ett år etter at trinnprising er innført, vil ligge prosent høyere enn dagens priser i Danmark. Tilskuddsprising best egnet Ved tilskuddsmodellen settes refusjonsprisen på bakgrunn av priser for tilsvarende legemidler i andre europeiske land. Konkurransetilsynet mener at tilskuddsprising, slik man har i Danmark, vil være bedre egnet til å oppfylle de kravene Helse- og omsorgsdepartementet selv setter til valg av modell. Ett av kravene er at det sikres en rask og betydelig reduksjon i Statens utgifter til legemidler gjennom bruk av det billigste av likeverdige produkter, sier Jostein Skaar. Staten bør ha en refusjonsordning som sikrer en rask og betydelig reduksjon i legemiddelutgiftene, mener avdelingsdirektør Jostein Skaar ved Markedsavdeling 3 i Bergen. Ber alarmsentral endre prispraksis Konkurransetilsynet foreslår at alarmsentralen 110-Telemark innfører separat prising av brannalarmtenester og tenester i samband med tryggleiksalarmar. Dermed vil kommunane i Telemark sjølv kunne velje kor dei skal kjøpe tenester for mottak og vidareformidling av tryggleiksalarmar. Alarmsentralen 110-Telemark er eit interkommunalt samarbeid mellom kommunane i Telemark. Sentralen utfører brannalarmtenester slik lova krev, men utfører også konkurranseutsette tenester knytte til tryggleiksalarmar. Dei to tenestene blir priste samla, og kommunane i Telemark må derfor betale det same sjølv om dei ikkje nyttar sentralen si teneste for tryggleiksalarmar. Prispraksisen fordyrar tryggleiksalarmtenesta for kommunar som nyttar seg av, eller ønskjer å nytte seg av, andre leverandørar. Ordninga innskrenkar konkurransen og hindrar etablering og vekst for andre aktørar som tilbyr mottak og formidling av tryggleiksalarmar. Konkurransetilsynet har peikt på dei uheldige verknadene av praksisen og foreslår at tenestene i staden blir priste separat. Kommunane i Telemark og 110- Telemark har frist til 1. januar 2005 med å gjere rede for korleis dei vil vareta omsynet til konkurranse på marknaden for tryggleiksalarmar. notis Endret konkurranselov fra årsskiftet Den 2. desember 2004 vedtok Stortinget endringer i konkurranseloven og EØSkonkurranseloven. I konkurranseloven er det gjort endringer i paragraf 18 om meldeplikt, i tillegg til enkelte mindre redaksjonelle endringer. Disse endringene ble sanksjonert i statsråd 17. desember og trer i kraft 1. januar Endringene i EØS-konkurranseloven ble også sanksjonert samme dag, men dato for ikrafttredelse av denne loven og endringene i den er ikke fastsatt. Begrunnelsen for dette er at moderniseringsreformen i Rådsforordning 1/2003 ennå ikke har trådt i kraft i EØS. Forordningen innebærer betydelige endringer i saksbehandlingsreglene for håndheving av EØS-avtalens artikler 53 og 54. redaksjon Nr. 7-8/2004 KonkurranseNytt utgis av Konkurransetilsynet. Abonnement er gratis. Ansvarlig redaktør: Signe Horn Redaktør: Liv K. Hammer Redaksjon: Cato A. Mørk Knut Wettermark Redaksjonen ble avsluttet 17. desember Abonnement kan bestilles hos Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep, 0033 OSLO Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no Kontakt redaktøren: liv.hammer@konkurransetilsynet.no 2 KonkurranseNytt 7-8/2004

3 Tilbakeblikk på 2004 For konkurransepolitikken i Norge har 2004 vært et merkeår: Vi har fått en ny og effektiv konkurranselov, Konkurransetilsynet har feiret 10-årsjubileum, og flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen har kommet godt i gang. I 2004 var det ti år siden Norge fikk en moderne konkurranselov, og jubileet har gitt oss anledning til å arrangere en rekke faglige og kompetansebyggende aktiviteter. I mars ble det arrangert et seminar om sentrale bestemmelser i den nye konkurranseloven som trådte i kraft 1. mai I juni ble det arrangert en konferanse om helseøkonomi i anledning av åpningen av kontoret i Bergen. I august ble det videre arrangert et seminar med eksterne deltakere om metoder for overvåkning av kraftmarkedet, og sist men ikke minst ble det arrangert en jubileumskonferanse om konkurransepolitikk i november. Det er hyggelig å registrere at det har vært stor interesse for å delta på alle disse arrangementene. Oppbyggingen av Konkurransetilsynet i Bergen startet i mai Vi har brukt denne anledningen til å ta fatt i nye problemstillinger, blant annet knyttet til helsesektoren og samspillet mellom offentlig og privat tjenesteproduksjon. Til sammen er det ved årsskiftet 24 medarbeidere i Bergen. Ni medarbeidere har flyttet fra Konkurransetilsynet i Oslo til Bergen, og i løpet av første og annet kvartal av 2005 vil åtte til ti medarbeidere følge etter. Samtidig vil rekrutteringen av nye medarbeidere i Bergen fortsette, og etter planene vil i overkant av 50 medarbeidere være på plass i løpet av høsten Det betyr at vi helt i rute når det gjelder Stortingets vedtak om at Konkurransetilsynet i sin helhet skal være etablert i Bergen i løpet av Omstillingsprosessen har lagt beslag på mye av Konkurransetilsynets fokus, men vi har likevel maktet å opprettholde produksjonen på et relativt høyt nivå. Arbeidet med ny lov er spennende og har gitt oss mange nye utfordringer. Leserne av Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. KonkurranseNytt vil vite at tilsynet i 2004 har behandlet en rekke saker som er av stor betydning for å sikre sunn konkurranse og effektiv bruk av samfunnets ressurser, til beste for forbrukerne. Tiden fremover gir mange utfordringer og muligheter som Konkurransetilsynet skal ta vare på også i året som kommer. Jeg ønsker alle lesere av KonkurranseNytt en god jul og et riktig godt nytt år. Knut Eggum Johansen Ny lov, kraft, helse og 10-årsjubileum har vært i fokus for fire konferanser som Konkurransetilsynet har arrangert i KonkurranseNytt 7-8/2004 3

4 Konkurransetilsynet 10 år Norges første konkurransedirektør, Egil Bakke, og etterfølgerne Einar Hope og Knut Eggum Johansen var alle tre til stede ved markeringen av Konkurransetilsynets 10-årsjubileum. I år er det ti år siden Prisdirektoratet og Statens pristilsyn ble slått sammen til det nye Konkurransetilsynet, og en moderne konkurranselov trådte i kraft 1. januar Ti år kan synes som en kort periode, men den norske pris- og konkurransepolitikken har en historie som strekker seg 90 år tilbake, til 1914, med den første etaten dannet i Markeringen av jubileet foregikk på Grand Hotel i Oslo, med i underkant av 100 ansatte og spesielt inviterte. Det var lagt opp til en faglig formiddag, med påfølgende varm lunsj i Speilsalen. I tillegg til periodens tre konkurransedirektører fikk deltakerne høre hilsener og faglige innlegg fra advokat Siri Teigum, professor Hans Petter Graver og moderniseringsminister Morten A. Meyer. Deres bidrag var i noen grad basert på artikler skrevet til Jubileumsskriftet som ble lansert og delt ut denne dagen. Egil Bakke, Knut Eggum Johansen og Einar Hope på jubileumsmarkeringen 3. november Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen pekte på at jubileet har vært markert gjennom forskjellige arrangementer i løpet av året, blant annet med tre konferanser om den nye lovens forbud mot dominerende stilling, og konkurranse på helse- og kraftsektoren. I anledning jubileet kunne konkurransedirektøren også lansere en ny pris med premiering av de to beste masterstudentoppgavene innen henholdsvis konkurranserett og konkurranseøkonomi. Eggum Johansen uttrykte at han er stolt over Konkurransetilsynet og synes det er et privilegium å få lede tilsynet inn i det 21. århundre. I underkant av 100 ansatte og spesielt inviterte fylte Rococo-salen på Grand da Konkurransetilsynets 10-årsjubileum ble markert og Jubileumsskriftet lansert. 4 KonkurranseNytt 7-8/2004

5 Belønner beste masteroppgaver I forbindelse med 10-årsjubileet lanserer Konkurransetilsynet en pris for mastergradsstudenter i samfunnsøkonomi og rettsvitenskap. Den beste masteroppgaven innen konkurranserett og konkurranseøkonomi vil hvert studieår bli belønnet med kroner, mens den nest beste oppgaven belønnes med kroner. Formålet med konkurransen er å øke studenters interesse for konkurransefaglige temaer og utvikle nettverket mellom akademia og tilsynet. Prisen er opprettet som en markering av Konkurransetilsynets 10-årsjubileum. For studenter i rettsvitenskap må oppgaven omhandle et tema innen norsk eller internasjonal konkurranserett. I samfunnsøkonomi må oppgaven ta for seg konkurranseøkonomiske problemstillinger, som for eksempel markeders virkemåte, virkninger av konkurransereguleringer eller betydning av offentlige tiltak. Oppgavene bedømmes av en jury bestående av juridisk direktør Mads Magnussen og sjeføkonom Lars Sørgard i Konkurransetilsynet, samt professor Tommy Staahl Gabrielsen ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen og førsteamanuensis Erling Hjelmeng ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Konkurransen vil bli arrangert årlig. I den første konkurransen skal masteroppgaven være innlevert i undervisningsåret , ikke senere enn 15. august 2005, og må inngå i eksamen til mastergrad med minst 30 studiepoeng. Les mer om vilkår og innsending på Konkurransetilsynets internettsider. Jubileumsskrift Konkurransetilsynet presenterte 3. november et fyldig Jubileumsskrift som ledd i markeringen av etatens 10-årsjubileum. Det består av ti signerte artikler og gir tilbake- og fremtidsblikk på tilsynets virksomhet. De ti inviterte bidragsyterne i Jubileumsskriftet har bakgrunn fra flere av Konkurransetilsynets «brukergrupper»: Advokater, akademikere, historikere, politikere, forbrukerinteresser og ansatte i tilsynet selv. Vi håper skriftet til sammen gir et godt innblikk i Konkurransetilsynets fortid og fremtid og også kan være et bakteppe i den offentlige debatt, sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Det har vært naturlig å vie en del plass til artikler om den nye konkurranseloven av 2004 og se den i en historisk ramme. Jubileumsskriftet er allerede sendt til abonnenter på KonkurranseNytt. Flere eksemplarer kan bestilles eller lastes ned på tilsynets internettsider, under publikasjoner. Innhold Morten Andreas Meyer: Konkurransen er avgjørende i moderniseringsarbeidet Harald Espeli: Fra Wilhelm Thagaard til Victor Norman norsk konkurransepolitikk gjennom knapt 100 år Egil Bakke: Paradigmeskifter i norsk konkurransepolitikk Einar Hope: Konkurransepolitikk og økonomisk sektorregulering And never the twain shall meet? Hans Petter Graver: Fra inngrep til forbud konkurranseloven av 2004 Harald Evensen: Fra straff til overtredelsesgebyr ny lov, tøffere tider? Siri Teigum: Konkurransetilsynets virksomhet under konkurranseloven av 2004 sett fra partene og deres advokaters side Erik Lund-Isaksen: Markedet og forbrukerens hverdag Lasse Ekeberg, Jostein Skaar og Lars Sørgard: Formålsbestemmelsen i konkurranseloven Knut Eggum Johansen: Konkurransepolitikk i det 21. århundre Tilbakeblikk medarbeidere og aktiviteter notis Royaltysatsane i bokklubbavtalar berre rettleiande Norske Barne- og Ungdomsforfattere fekk fritak av Konkurransetilsynet til å inngå avtale om royalty for bokklubbutgivingar, gitt at satsane for royalty til forfattarane er å forstå som rettleiande. Tilsynet sitt vedtak blei klaga til Moderniseringsdepartementet, som 2. november vedtok å avvise klaga. Departementet meiner overgangen frå faste til rettleiande royaltysatsar vil auke konkurransen mellom forfattarane og konkurransen mellom bokklubbane. KonkurranseNytt 7-8/2004 5

6 Kritisk til ny forskrift om produksjon av kjøtvarer Konkurransetilsynet er svært kritisk til eit forskriftforslag om produksjon av visse kjøtvarer. Tilsynet meiner forslaget gir importerte kjøtvarer ein fordel i forhold til norske kjøtvarer. Seksjonssjef Mona Ljunggren ønskjer meir konkurranse i marknaden, men er oppteken av at konkurransen skal skje på like vilkår. Mattilsynet sitt forslag til forskrift set standardiserte rammer for kva samansetjing ei rekkje kjøtvarer skal ha. Dette gjeld mellom anna bacon, salami, wienerpølser og kokt skinke. Det blir for eksempel sett maksimalgrenser for kor mykje feitt som er tillate. Forskrifta gjeld berre for Noreg, og dermed blir det stilt strengare krav til innhaldet i kjøtvarer produsert i Noreg, enn tilsvarande produkt laga i dei andre EØS-landa. Dyrare for norske produsentar Forskrifta gjer at det blir dyrare for norske produsentar å lage slike kjøtvarer, fordi dei må oppfylle krava i forskrifta. Produsentar frå andre land kan bruke merkenamna på produktet sitt, sjølv om produktet for eksempel inneheld for mykje feitt, fastslår Ljunggren. Dette kan føre til at identiske produkt må seljast under ulike produktnamn, avhengig av om dei er norskproduserte eller importerte. Forbrukarane vel ofte produkt med kjende, innarbeidde namn fordi dei då «veit kva dei får». Importerte kjøtvarer med kjende produktnamn, som for eksempel salami, kan dermed få ein konkurransefordel i forhold til heilt identiske norskproduserte kjøtvarer, seier Ljunggren. Aukande konkurranse Norske kjøtprodukt har eit sterkt importvern. Likevel har Konkurransetilsynet inntrykk av at importkonkurransen innanfor visse produkt er Seksjonssjef Mona Ljunggren. aukande, særleg for produkta salami og wienerpølser. Konkurransetilsynet ser positivt på at norske produsentar av kjøtprodukt blir utsette for konkurranse frå utanlandske aktørar. Men det er viktig at konkurransen i størst mogeleg grad skjer på like vilkår. Dette er ikkje tilfellet når norske produsentar får strengare regler. Konkurransetilsynet på kontroll hos to felleskjøp Konkurransetilsynet har stadfesta at det blei gjennomførd umelde kontrollar hos Felleskjøpet Øst Vest og Felleskjøpet Trondheim 8. desember Formålet var å kontrollere at dei to felleskjøpa følgjer tilsynet sine pålegg og tilbyr alle kundane sine like prisar på kraftfôr, kunstgjødsel og andre innsatsvarer. Konkurransetilsynet sette i februar 2000 fleire vilkår for å kunne godkjenne at Felleskjøpet Øst Vest BA og Felleskjøpet Trondheim BA kjøpte opp Stormøllen AS. Dei to felleskjøpa blei pålagde å tilby alle kundar i sine respektive område like prisar (eksklusiv frakt) på kraftfôr og andre tonnevarer som kunstgjødsel, såvarer, kalk, plantevernmiddel og ensileringsmiddel. For Konkurransetilsynet er det ei prioritert oppgåve å følgje opp at marknadsaktørane overheld tidlegare fatta vedtak. Kontrollen ved hovudkontora og einskilde lokale avdelingar til dei to felleskjøpa, er eit ledd i dette arbeidet. notiser Anmeldelse mot dekkimportør henlagt Påtalemyndigheten har henlagt en anmeldelse mot en dekkimportør. Saken er avgjort med påtaleunnlatelse. Dette innebærer at påtalemyndigheten har konstatert straffeskyld og således er enig i at konkurranseloven er overtrådt, men har valgt å ikke gå videre med saken. Konkurransetilsynet anmeldte dekkimportøren for ulovlig prispåvirkning 20. februar i år. Regulerte husleier kan økes med inntil 10 prosent Husleien for enkelte privateide førkrigsboliger i Oslo og Trondheim er regulert etter kapittel II i husleiereguleringsloven. Moderniseringsdepartementet har vedtatt å gi mulighet for inntil 10 prosent økning av høyeste lovlige leie fra 1. januar Vedtaket er et ledd i gjennomføringen av Stortingets beslutning i mars 1999 om en gradvis avvikling av prisreguleringen over ti år. 6 KonkurranseNytt 7-8/2004

7 Nordisk prosjekt om matvaresektoren Dei nordiske konkurransetilsyna har sett ned ei arbeidsgruppe som skal sjå på forskjellar og fellestrekk i matvaresektoren i Danmark, Finland, Grønland, Island, Sverige og Noreg. I september neste år skal gruppa levere ein rapport med tilrådingar for å skape meir konkurranse i den nordiske matvaremarknaden, til beste for forbrukarane. blir stadig vanskelegare for dei mindre produsentane og importørane å få plass i hyllene, fordi dei store kjedene berre vil ha ein til to merkevarer i tillegg til eigne merke. Forbruksmønster og preferansar varierer mellom dei nordiske landa. Danskane et til dømes meir svine- og fjørfekjøt, mens islendingane et meir fisk. Etterspørselen etter oksekjøt er ulik og avheng av korleis kjøtet er oppskoren. Etterspørselen etter ferdiglaga matretter avvik også mellom landa, og den har endra seg mykje over tid. Norske matprisar låg 50 prosent over gjennomsnittet i EU-landa og 26 prosent over prisane i Sverige i 2003, går det fram av ei undersøking frå Eurostat. Matvareprisane ligg klart høgare i Norden enn i dei andre europeiske landa. Samtidig blir det ofte stilt spørsmål ved kvaliteten på og utvalet av matvarer. Ein del av forklaringa på desse forholda er utilstrekkeleg konkurranse. Matvaresektoren blir følgd med stor interesse frå styresmakter, politikarar og media i heile Norden. Direktørane frå dei nordiske konkurransetilsyna har derfor sett ned ei arbeidsgruppe som i løpet av det komande året skal utarbeide ein rapport om konkurranseforholda. Nordiske fellestrekk og forskjellar Rapporten skal avdekkje fellestrekk og forskjellar mellom dei nordiske landa. Felles for alle landa er at det er store, dominerande verksemder, vertikal integrasjon mellom råvareleverandørar og foredlingsindustrien, vertikale samarbeidsavtalar mellom foredlingsindustrien og detaljhandelen, samt låg importkonkurranse. Også trekk ved utviklinga innan detaljhandelen er felles for fleire av landa, primært den stigande marknadskonsentrasjonen, strammare kjedekonsept og framgongen for lågprisbutikkane. Det Indeksar for prisnivå på ulike matvarer i Norden i 2003 (eksklusiv moms, Sverige = 100) Marknadsanalyse og tilrådingar Arbeidsgruppa skal søkje etter dei bakanforliggjande årsakene til prisskilnadene og til det lågare produktutvalet i Norden i forhold til resten av Europa. Dette skal gjerast ved å analysere forhold som marknadskonsentrasjon i dei ulike omsetningsledda, etableringsbarrierar, vertikal integrasjon og offentlege reguleringar. Rapporten vil også innehalde samfunnsøkonomiske vurderingar av konkurranseforholda, mellom anna om varetilbodet og kvaliteten svarer til forbrukarane sine ønske. Regulatoriske og organisatoriske forhold som hindrar etablering av ein grenseoverskridande nordisk matvaresektor, skal identifiserast og analyserast. Gruppa vil i rapporten kome med forslag og tilrådingar med sikte på å betre konkurransen og skape høgare effektivitet og større produktutval, både på kort og lang sikt SE DK FI NO Kjelde: Eurostat 2004 og Konkurrensverkets rapportserie 2004:2 Kjøtt Brød/mel Meieri Matvarer KonkurranseNytt 7-8/2004 7

8 register 2004 KonkurranseNytt 1/2004 Grunnlag for økt konkurranse i bilbransjen Dårlig prisopplysning hos bilverksteder Be verkstedet om prisliste Velfungerende markeder i forbrukernes interesse Konkurransetilsynet 10 år Konkurranseregler i 90 år en pioner i Europa Omfattende kartellvirksomhet blant nederlandske byggentreprenører Konferanse om misbruk av dominerende stilling Domstol opphever bot for prisbinding Register 2003 SAS-gruppen må endre bedriftskundeavtaler Får ikke subsidiere lokale bensinkutt Tine må selge meierianlegg til Synnøve Finden Grip ikkje inn mot Finn, Tinde og Zett Forskrifter til ny konkurranselov Må ha adgang til å ta med elektroniske bevis Prinsipper for samfunnsøkonomiske beregninger Tettere samarbeid med Sverige i konkurransesaker Stimulerer konkurransen om tilbud av tjenester Vägverkets rolle i asfaltkartell KonkurranseNytt 2/2004 Bekrefter adgang til bevissikring i datalagret materiale Ny konkurranselov sanksjonert Bedre prisopplysning for strøm Godt forberedt til ny konkurranselov Overgangsordninger for den nye konkurranseloven Overtredelse av forbud kan gi store bøter Ny statsråd Milliardbot til Microsoft for misbruk av dominerende stilling Dekkimportør anmeldt for prispåvirkning Millionforelegg til transportselskaper Forbyr oppkjøp innen kioskvaredistribusjon Nye maksimalpriser for drosjer Mer konkurranse om tekstilvask for storkunder If Skadeforsikring fjernar ekstrapris for mobile kundar Bilprisene i EU utjevnes Forbyr gebyr som favoriserer egen boligbutikk Kan gje tvangslisens til å bruke andres oppfinningar Inngrep mot lojalitetsrabatter hos Tine Stopper oppkjøp i panelovnmarkedet Norbetong må selje to anlegg Lokal busspolitikk må sikre konkurranse Et krevende år for Konkurransetilsynet Nye ledere i Oslo og Bergen KonkurranseNytt 3/2004 Kunnskap om ny konkurranselov betaler seg Forbyr avtaler som sikrer apotekene enerett Frie bokprisar vil styrkje litteraturen Bokrapport Ønsker økt konkurranse om pensjonsordninger Kollektive pensjonsordninger Kundene låst til TrioVing Stadfestar vedtak som forbyr utveksling av kjøtprisar Ny konkurranselov fra 1. mai 2004 Enkelt å melde fusjoner og oppkjøp Forbrukarombodet tek over tilsynet med prisopplysning Forskrift om fusjonskontroll Elektronisk rapportering av fusjoner Samarbeid innan landbruk og fiske Møte med SAS Braathens om lågprisstrategien Konkurransetilsynet får lokale midt i Bergen sentrum Rekord: 515 søkjarar til stillingar i Bergen Ny EØS-konkurranselov utsatt Nominert til årets statlege nettstad Konferanse om ressursbruk og konkurranse i helsesektoren EØS-gjennomføring av fusjonsforordning utsatt KonkurranseNytt 4/2004 Uten konkurranse tar prisene av Bevissikring hos SAS Braathens Stadfestar forbod mot vilkår i bedriftskundeavtalar til SAS Konkurranseskadelig underprising i norsk luftfart Konkurranseutsett kontroll av elektriske anlegg Bussrabattar kan vere forbodne Tilskot til studentreiser vrir konkurransen AAD tillèt kjøp av Norgesmøllene på vilkår Papir- og trevirkeprodusenter granskes ESA på bevissikring hos Posten Meld fra om fusjoner og oppkjøp Fakta om meldeplikt Millionsøksmål mot fire transportselskaper Send melding elektronisk Brosjyre om meldeplikt Ikke alt samarbeid er forbudt Forskrifter til den nye konkurranseloven Fusjonskontroll på engelsk Nye lovforslag gjennomfører fusjonsforordningen fullt ut i norsk rett 8 KonkurranseNytt 7-8/2004

9 Skatteetaten ble årets statlige nettsted Høyring om endringar i konkurranselovene Konkurransepolitikk i Moderniseringsdepartementet Europeisk rapport med fokus på konkurransen i luftfarten Kortversjon av nordisk luftfartrapport publisert Staseleg opning av nye lokale i Bergen Grip ikkje inn mot Postens kjøp av Nor-Cargo KonkurranseNytt 5/2004 Fylkesvise drosjesentraler svekker anbudskonkurranser Lovendringar kan fremje konkurransen i drosjemarknaden Bussrabatter på Sørlandsekspressen er forbudt Første vedtak om misbruk av dominerende stilling Støttar forslag om å avvikle Postens einerett Stiller spørsmål om mjølkeprisar Lik informasjon til meieria Reduser tinglysingsgebyret til 400 kroner Meir konkurranse om flyging på regionale flyruter Viktig å veilede om konkurranseloven Over 100 foretakssammenslutninger meldt Kommentarer til Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet Særtrekk ved økonomisk kriminalitet Satser på spesialkompetanse Gruppe for konkurransekriminalitet i Økokrim Konkurransesaker på vent Anmeldte konkurransesaker Bot for å trenere vedtak Må ha klare mål for statleg eigarskap Godtek kjøp i betongmarknaden Dansk konkurranseredegjørelse 2004 Svenske monopolmarknader i endring Hydro og Statoil i svensk kartellsak Likeverdig konkurranse mellom apotek og bandagister Ønsker mer konkurranse og lavere priser for legemidler KonkurranseNytt 6/2004 Mer konkurranse vil gi billigere innsamling og gjenvinning av avfall Konkurranse om retur av elektrisk og elektronisk avfall Bevissikring hos leverandører til olje- og gassindustrien Transportbedrifter har godtatt forelegg for ulovlig pallesamarbeid Utgreiingsprosjekt om prisutjamning i meierisektoren Tettere kontroll med kraftselskapenes atferd Telenor-pris til mobiloperatører utgjør ikke misbruk Set vilkår for røyrfusjon Vurderer å fjerne høvet til fylkesdekkjande drosjesamarbeid Statsbudsjettet: En mer offensiv konkurransepolitikk Drosjene i Kongsberg, Øvre Eiker og Modum får sette prisene selv Bruk av konkurranse i helsesektoren Flere tannleger og mer bevisste kunder kan senke tannlegeprisene Apotek og bandagister får like vilkår Bokprisene slippes fri Hemmer salg, verdiskaping og nyskaping Moderniseringsdepartementet er opprettet Trenger tydeligere rollefordeling mellom myndigheter og marked KonkurranseNytt 7-8/2004 Staten kunne spart 290 millioner legemiddelkroner Ber alarmsentral endre prispraksis Endret konkurranselov fra årsskiftet Tilbakeblikk på 2004 Konkurransetilsynet 10 år Belønner beste masteroppgaver Jubileumsskrift Royaltysatsane i bokklubbavtalar berre rettleiande Kritisk til ny forskrift om produksjon av kjøtvarer Konkurransetilsynet på kontroll hos to felleskjøp Anmeldelse mot dekkimportør henlagt Regulerte husleier kan økes med inntil 10 prosent Nordisk prosjekt om matvaresektoren Register KonkurranseNytt 2004 Konkurranserettsforum i Bergen Godkjenner oppkjøp av billettformidlar på vilkår Moderniseringsdepartementet godkjenner panelovnkjøp Bileiere kan spare penger på reparasjon og vedlikehold Bedre samarbeid mellom forbrukermyndighetene og Konkurransetilsynet EU-regler om maritim transport Varsel om overtredelsesgebyr til SAS Braathens for underprising Svak konkurranse på marknaden for internasjonale betalingskort Konkurransetilsynet kan granske økonomrapport Fusjon eller oppkjøp? Konkurransen fungerer ikke godt nok i de nordiske telemarkedene Ny samarbeidsavtale for Konkurransetilsynet og Post- og teletilsynet Vil ha dialog med fotballforbundet om salg av TV-rettigheter Konferanse om forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid KonkurranseNytt 7-8/2004 9

10 Konkurranserettsforum i Bergen Konkurransetilsynet inviterer til et nytt fast lunsjforum for konkurranserettslige temaer. Konkurranserettsforum vil forhåpentlig bidra til interesse for fagområdet og styrke det konkurranserettslige miljøet i Bergensområdet. Det første forumet ble avholdt 30. november og fikk overveldende oppslutning. Tore Lunde og John Ola Sørensen innledet om arbeidet med konkurranserett ved Universitetet i Bergen og i Konkurransetilsynet. Hans Petter Graver tok for seg utfordringene under den nye konkurranseloven. For våren 2005 er det satt opp tre konkurranserettsfora, 19. januar, 13. april og 15. juni. Foredrag om europeisk konkurranserett, bevissikring og foretakssammenslutninger står på programmet. Jens Fejø og Fredrik Sejersted er blant innlederne, i tillegg til fagpersoner fra Konkurransetilsynet. Konkurranserettsforum foregår i Konkurransetilsynets lokaler i Telegrafbygningen i Bergen fra kl til Lunsjserveringen starter kl Deltakelse er gratis, men krever påmelding til Konkurransetilsynet senest en uke i forveien. Send gjerne en e-post til konkurranserettsforum@ konkurransetilsynet.no. Godkjenner oppkjøp av billettformidlar på vilkår Konkurransetilsynet set vilkår for at Ticketmaster får kjøpe Ticnet AS. Ticketmaster eig frå før Billettservice AS, og det nye selskapet blir ein stor aktør på marknaden for førehandssal av billettar til kultur- og sportsarrangement. Vilkåra er sette for å avhjelpe problema dette kan skape for konkurransen. Billettservice og Ticnet utfører tenester knytte til førehandssal av billettar på vegner av arrangørar til kultur- og sportsarrangement. Dei to selskapa får etter oppkjøpet ein svært høg marknadsdel. Ticnet nyttar Narvesen som distribusjonspartner ved formidling av billettar. For å godkjenne oppkjøpet har Konkurransetilsynet sett som vilkår at dei to selskapa ikkje kan krevje å få vere dei einaste som distribuerer billettar gjennom Narvesen. Eit anna vilkår er at avtalane som selskapa har med arrangørar av sportsog kulturarrangement, ikkje kan vere eksklusive. Arrangørane skal kunne inngå avtalar med fleire billettseljarar for alle eller nokre av arrangementa. Avtalane skal vere tidsavgrensa. I tillegg skal arrangørar som alt har ein avtale med Ticnet, få høve til å inngå avtale med ein alternativ billettseljar dersom dei ønskjer dette. Konkurransetilsynet meiner desse vilkåra sikrar konkurransen ved å gjere det mogeleg for nye selskap å etablere seg i marknaden eller for små aktørar å auke marknadsdelen sin. Partane har klaga på Konkurransetilsynet sitt vedtak. Moderniseringsdepartementet godkjenner panelovnkjøp Moderniseringsdepartementet omgjør Konkurransetilsynets vedtak og godkjenner at panelovnprodusenten Nobø Electro AS kjøper konkurrenten Siemens Electrical Heating (nå Dimplex AS). Konkurransetilsynet forbød i mars i år kjøpet fordi tilsynet fryktet svekket konkurranse og økte priser på panelovner i markedet for profesjonelle aktører. Moderniseringsminister Morten Andreas Meyer mener oppkjøpet ikke vil medføre store problemer for konkurransen. Samtidig har departementet lagt vekt på Nobøs eksportmuligheter og hensynet til industriutviklingen i Trøndelag. 10 KonkurranseNytt 7-8/2004

11 Bileiere kan spare penger på reparasjon og vedlikehold Større valgfrihet Reglene gir bilbrukere større valgfrihet ved reparasjoner. Forbrukerne vil nå i større grad kunne velge hvilke reservedeler som skal brukes ved reparasjoner. Verkstedene får på sin side større tilgang til informasjon, verktøy og originaldeler. Nye regler sørger for reduserte kostnader og bedre rettigheter i forhold til kjøp og vedlikehold av bil. Bruk av uoriginale reservedeler og andre verksteder enn merkeverkstedene kan redusere vedlikeholdskostnadene for bileieren betraktelig. Nye regler gjør dette mulig og styrker dermed bileierens rettigheter. EU har utformet de nye reglene. Reglene gjelder også i Norge, siden Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det europeiske markedet. Formålet med de nye reglene er å øke konkurransen, blant annet mellom bilverksteder og mellom selgere av reservedeler. De nye reglene slår blant annet fast at alle verksteder kan utføre periodisk service på en bil hvis de utfører service i tråd med bilimportørens retningslinjer for service. Ved reparasjoner som ikke blir dekket av garantien, kan bileieren selv velge å bruke en uoriginal reservedel med tilsvarende kvalitet som originalen. Kjøper en forbruker en ny bil, har vedkommende rett til å kreve retting eller ny bil hvis det foreligger feil eller mangler ved bilen. Spørsmål og svar Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Konkurransetilsynet har laget 12 spørsmål og svar, som skal sikre bileierne innsikt i rettigheter i forhold til kjøp og vedlikehold. Se de 12 spørsmålene og svarene på Konkurransetilsynets internettsider Bedre samarbeid mellom forbrukermyndighetene og Konkurransetilsynet Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Konkurransetilsynet etablerer et felles forum for å gjøre samarbeidet mellom de tre organisasjonene enda bedre. Dette kom frem på et møte mellom de tre organisasjonene i Bergen 23. november. En arbeidsgruppe har utarbeidet en rapport som gjennomgår hvordan samarbeidet bør organiseres. Samtidig gir rapporten en oversikt over de tre etatene og deres oppgaver. Arbeidsgruppen anbefaler i rapporten å etablere et felles samarbeidsforum som utgangspunkt og hovedarena for samarbeidet mellom forbruker- og konkurransemyndighetene. Møtene skal holdes to ganger årlig og ett av dem skal være på direktørnivå. Møtet i Bergen var det første møtet i samarbeidsforumet. Det eksisterer allerede et utstrakt samarbeid mellom Konkurransetilsynet og henholdsvis Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. Samarbeidsforumet vil kunne bidra til et enda mer fruktbart samarbeid og være en mulighet til å ta opp aktuelle saker og sette i gang felles prosjekter. Det kan være aktuelt å samarbeide om for eksempel utarbeidelse av felles rapporter eller felles initiativ overfor markeder eller overordnede myndigheter. Det er også undertegnet tosidige samarbeidsavtaler mellom Konkurransetilsynet og henholdsvis Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. notis EU-regler om maritim transport Konkurransetilsynet har gjennomført en høring om forslag til endringer i EUs regelverk om maritim transport. De foreslåtte endringene består i å oppheve gruppefritaket for linjekonferanser og gi Europakommisjonen kompetanse til å håndheve EUs konkurranseregler i saker som gjelder trampfart og kabotasje. Endringene vil få direkte betydning for anvendelsen av de norske konkurransereglene. KonkurranseNytt 7-8/

12 Varsel om overtredelsesgebyr til SAS Braathens for underprising Konkurransetilsynet har varslet SAS Braathens om at det er aktuelt å gi et overtredelsesgebyr fordi selskapet har misbrukt sin dominerende stilling på ruten mellom Oslo og Haugesund. Tilsynet mener SAS Braathens har satt prisene så lavt på denne ruten at de ikke dekker egne kostnader. Blant annet som følge av dette har Coast Air sluttet å betjene ruten. under bevissikringen hos SAS Braathens i juni Konkurransetilsynet undersøker fortsatt om tilsvarende underprising har funnet sted på andre flyruter i Norge. Det er foreløpig for tidlig å konkludere om hvorvidt dette er tilfelle. Coast Air startet flygninger på ruten Oslo-Haugesund 1. juni 2003 og innstilte flygningene 13. juni SAS Braathens har på samme strekning operert med så lave priser at deres egen rute har gått med tap. Hensikten med dette har vært å presse Coast Air ut av markedet og dermed hindre konkurranse. Etter rettspraksis fra EF-domstolen anses slik underprising som ulovlig misbruk av dominerende stiling. Den nåværende konkurranseloven trådte i kraft 1. mai Da ble det forbudt å misbruke dominerende stilling i markedet. Fra 1. mai og inntil Coast Air gikk ut av markedet 13. juni 2004, mener Konkurransetilsynet at SAS Braathens brøt dette forbudet. Etter den tidligere konkurranseloven var misbruk av dominerende stilling ikke forbudt. Varsler gebyr Konkurransetilsynet varslet derfor SAS Braathens 8. desember 2004 om at det er aktuelt å ilegge selskapet overtredelsesgebyr for brudd på forbudet mot misbruk av dominerende stilling. Ved utmåling av overtredelsesgebyret vil tilsynet ta i betraktning at overtredelsen har hatt kort varighet og at flyruten mellom Oslo og Haugesund er et forholdsvis lite marked. Gebyret vil derfor ikke overstige 20 millioner kroner. Etter forvaltningsloven må Konkurransetilsynet gi SAS Braathens anledning til å uttale seg før et vedtak treffes. SAS Braathen har frist til 17. januar 2005 med å gi merknader til Konkurransetilsynets vurdering. Etter dette vil Konkurransetilsynet fatte vedtak i saken. SAS Braathens vil kunne bringe et eventuelt vedtak om overtredelsesgebyr inn for domstolene. Flere ruter undersøkes I arbeidet med denne saken har Konkurransetilsynet brukt dokumenter og annet materiale som ble beslaglagt notis Svak konkurranse på marknaden for internasjonale betalingskort Kredittilsynet har i samarbeid med Noregs Bank og Konkurransetilsynet analysert konkurransesituasjonen i marknaden for internasjonale betalingskort. Marknaden i Noreg er prega av sterk konsentrasjon, med eit prisnivå på provisjonane i øvre del av prisspekteret samanlikna med andre land. Men det skjer viktige endringar som på lengre sikt kan gi sterkare konkurranse og lågare prisar. Gruppa som har laga utgreiinga, legg vekt på desse endringane og foreslår at Finansdepartementet observerer marknaden i eit par år før eventuelle reguleringstiltak blir sette i verk. 12 KonkurranseNytt 7-8/2004

13 Konkurransetilsynet kan granske økonomrapport Borgarting lagmannsrett har bekreftet Oslo tingretts avgjørelse om at Konkurransetilsynet kan gjennomgå korrespondanse mellom SAS Braathens og et økonomisk analysebyrå. Juridisk direktør Mads Magnussen er fornøyd med at også lagmannsretten har gitt Konkurransetilsynet medhold. Lagmannsrettens kjennelse er ikke påkjært. Konkurransetilsynet tok beslag i korrespondanse mellom SAS Braathens og det økonomiske analysebyrået RBB Economics under en bevissikring hos SAS Braathens 22. og 23. juni i år. Formålet med bevissikringen var å få bekreftet eller avkreftet om SAS Braathens misbrukte sin dominerende stilling på flyruter i Norge. Analysebyrået RBB Economics hadde på oppdrag fra SAS Braatens utredet om SAS Braathens' priser i Norge kunne anses som konkurranseskadelig underprising. SAS Braathens mente at Konkurransetilsynet ikke kunne ta beslag i og dermed få innsyn i korrespondansen med RBB Economics. Endelig kjennelse Spørsmålet retten tok stilling til var om RBB Economics bistand til SAS Braathens er omfattet av den samme beskyttelsen som loven gir til korrespondanse mellom advokat og klient. Slike dokumenter har Konkurransetilsynet ikke adgang til å granske i sin etterforskning. SAS Braathens brakte først saken inn for Oslo tingrett, hvor Konkurransetilsynet fikk medhold i at de aktuelle dokumentene kunne granskes av tilsynet. SAS Braathens påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som kom til samme resultat som tingretten. Det fremgår av lagmannsrettens kjennelse at det skal svært mye til for at andre rådgivere skal være omfattet av den spesielle beskyttelsen loven gir advokater. Lagmannsrettens kjennelse ble avsagt 3. november og var enstemmig. Den er ikke påkjært og er derfor endelig. Svært tilfreds Konkurransetilsynet er svært tilfreds med at begge rettsinstanser er enig med tilsynet i at det skal være en høy terskel for at dokumenter skal unntas kontrollmyndighetens innsyn, sier juridisk direktør Mads Magnussen. Han mener det ville være uheldig for tilsynets mulighet til å avdekke og forfølge brudd på konkurranselovgivningen, dersom dokumenter av denne typen skulle kunne holdes skjult under dekke av å være omfattet av det såkalte advokatprivilegiet. Slike rettsprosesser tar tid og krever store ressurser. Etter flere måneders forsinkelser har Konkurransetilsynet endelig fått beslaget utlevert fra lagmannsretten og har gjennomgått dokumentene, sier Magnussen. Fusjon eller oppkjøp? Bedrifter har plikt til å melde fra til Konkurransetilsynet om fusjoner, oppkjøp og avtaler som fører til kontroll i andre selskaper. Plikten gjelder hvis de involverte bedriftene til sammen omsetter for over 20 millioner i Norge årlig Det er likevel ikke meldeplikt hvis bare en av bedriftene har over 5 millioner i årlig omsetning Hvis bedriften ikke melder, kan Konkurransetilsynet gi bøter på inntil 10 prosent av omsetningen. Meldeplikten ble innført 1. mai Konkurransetilsynet skjerper nå kontrollen med at meldeplikten blir overholdt. Mer informasjon på KonkurranseNytt 7-8/

14 Konkurransen fungerer ikke godt nok i de nordiske telemarkedene Konkurransetilsynet vil styrke sitt allerede gode samarbeid med Post- og teletilsynet. Som en del av implementeringen av den nye loven om elektronisk kommunikasjon vil Konkurransetilsynet og Post- og teletilsynet lage en ny samarbeidsavtale i nærmeste fremtid. Om rapporten Konkurransetilsynet har i samarbeid med andre nordiske konkurransemyndigheter og med støtte fra Nordisk Ministerråd, utarbeidet en rapport om konkurranseforholdene i telemarkedene. De store prisforskjeller på telefonsamtaler i Norden er urimelige og tyder på at konkurransen ikke fungerer godt nok, sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Han mener nordisk samarbeid og samarbeid med telemyndighetene, sammen med ny teknologi, kan løse dette. Mandag 18. oktober ble en nordisk rapport om konkurransen i markedene for telekommunikasjon lagt frem. Rapporten er utarbeidet av konkurransetilsynene i de nordiske land og viser at det er langt igjen til et felles nordisk marked med relativt like priser. På samtaler fra fasttelefon er det betydelige prisforskjeller og høye priser på samtaler til naboland. For eksempel koster det 75 prosent mer å ringe fra Oslo til Stockholm enn fra Oslo til Bergen, sier konkurransedirektøren. Rapporten viser også at det koster dobbelt så mye å ringe fra Norge til Island som fra Sverige til Island med fasttelefon. Gjelder også mobiltelefoni Også når det gjelder mobiltelefoni er det store prisforskjeller mellom de nordiske landene. Det koster for eksempel 75 prosent mer å ringe fra Norge til Finland enn fra Island til Finland. Det er urimelig at en nordmann på besøk i Stockholm skal betale over tre ganger så mye som det en svenske gjør ved bruk av mobiltelefon i Sverige, mener Eggum Johansen. Det er også betraktelige prisforskjeller på bruk av mobiltelefon i utlandet. Nordisk samarbeid Knut Eggum Johansen mener at de nordiske land må samarbeide om å bedre konkurransen. Tettere samarbeid mellom konkurransetilsynene i Norden og samarbeid mellom tilsynsmyndigheter nasjonalt i de enkelte land, kan være med på å bedre konkurransen. De nordiske konkurransemyndigheter vil derfor øke samarbeidet med det formål å iverksette tiltak som kan forsterke konkurransen i telemarkedene, påpeker Johansen. Rapporten føyer seg inn i rekken av årlige nordiske rapporter som rapportene om flymarkedet og elektrisitetsmarkedet. Et så godt og tett samarbeid mellom de nordiske konkurransemyndigheter gir større tyngde og gjennomslagskraft i møte med flernasjonale utfordringer. Rapporten «Telecompetition - Towards a single Nordic market for telecommunication services» kan bestilles eller lastes ned på under publikasjoner. notis Ny samarbeidsavtale for Konkurransetilsynet og Postog teletilsynet Moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet har bedt Konkurransetilsynet og Post- og teletilsynet om å utarbeide ei ny samarbeidsavtale som skal klargjere samarbeidet og oppgåvefordelinga mellom dei to tilsyna i post- og telesektoren. Det skal leggjast vekt på god bruk av dei faglege ressursane til dei to tilsyna og open og påliteleg framferd i høve til aktørane i marknaden. Ei ny samarbeidsavtale skal leggjast fram innan 28. januar for godkjenning av dei to departementa og skal erstatte den tidlegare avtala frå 19. juni KonkurranseNytt 7-8/2004

15 Vil ha dialog med fotballforbundet om salg av TV-rettigheter Dagens ordning med kollektivt salg av TV-rettighetene til tippeligakamper er trolig forbudt etter konkurranseloven. Grunnen til dette er at TV-rettighetene eies i fellesskap av Norges Fotballforbund og klubbene i Tippeligaen, men selges samlet av forbundet. Konkurransetilsynet vil ha en dialog med fotballforbundet om hvordan ordningen kan endres i en retning som gjør den forenlig med konkurranselovens krav. Én mulig løsning kan være at rettighetene selges i mindre pakker enn tidligere, for kortere tidsrom av gangen, og slik at enkelte rettigheter også kan selges av klubbene selv. Konkurransebegrensende avtale Konkurransetilsynet har meddelt Norges Fotballforbund og klubbene i eliteserien at tilsynet anser dagens markedsordning, der forbundet står for alt salg av TV-rettigheter til tippeligakampene, for å være i strid med forbudet mot konkurransebegrensende avtaler. Til grunn for denne konklusjonen ligger en grundig juridisk utredning, der det også er vurdert hvem som eier TVrettighetene klubbene eller forbundet. Etter Konkurransetilsynets oppfatning eier forbundet og klubbene TV-rettighetene i fellesskap, slik at hver av dem har selvstendig rett til å nekte TV- og radioformidling av fotballkamper organisert av forbundet, og dermed også rett til å kreve betaling eller sette vilkår for slik formidling. Betydelige endringer nødvendig For at salgsordningen for TV-rettigheter skal oppfylle kravene i konkurranseloven, må det trolig gjøres betydelige endringer. Konkurransetilsynet ser for seg liknende ordninger som dem man har kommet frem til for Premier League i England eller Champions League i Europa. I henhold til disse avtalene selges rettighetene i mindre pakker av gangen, og klubbene har anledning til å selge enkelte av rettighetene til egne kamper parallelt med det salget som skjer gjennom sentrale avtaler. Slike ordninger vil åpne for konkurranse mellom TV-kanalene og mellom TV og Internett. Tilbudet av fotballkamper gjennom massemedier vil kunne bli større og mer variert, til beste for forbrukerne. Partene har selv ansvaret Det er markedsaktørenes eget ansvar å påse at de ikke bryter konkurranselovens forbud. Dersom det ikke skulle Konkurransetilsynet ønsker å ha en dialog med fotballforbundet for å komme frem til ordninger for salg av TV-rettigheter som ikke er i strid med konkurranseloven. lykkes fotballforbundet og klubbene å komme frem til en ordning som ligger innenfor lovens rammer, vil Konkurransetilsynet kunne pålegge partene å bringe salgssamarbeidet til opphør. Konferanse om forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid Fredag 4. mars 2005 arrangerer Konkurransetilsynet den årlige konferansen i konkurranserett. Konferansen vil finne sted i Bergen og ta for seg sentrale juridiske og økonomiske problemstillinger knyttet til forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Den vil være nyttig for alle som er interessert i konkurranserett og en utmerket anledning til å treffe gode kolleger. Foredragsholdere på konferansen vil være Richard Whish, Lars Sørgard, Beret Sundet, Erling Hjelmeng, Harald Evensen, Thea Skaug, Olav Kolstad og Jonn Ola Sørensen. Endelig program blir sendt ut i januar 2005, men det er allerede nå mulig å melde seg på konferansen. Gå inn på KonkurranseNytt 7-8/

16 B-blad Returadresse: Konkurransetilsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Avsluttede saker Vedtak V / * Ticketmaster New Venture Holding II AB og Ticnet AS konkurranseloven 16 inngrep mot foretakssammenslutning Avgjørelser A / Telenor Mobil AS bruk av opplysninger til markedsføringsformål konkurranseloven 12 jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør A / DeLaval-Felleskjøpets prispraksis i markedet for salg og montering av melkeanlegg konkurranseloven 12 jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør A / Universal Pictures og forsinket levering konkurranseloven 12 jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør A / Alarmsentralen 110-Telemarks prispraksis for trygghetsalarmer konkurranseloven 12, jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør A / Plantasjen Norge AS prisprakis for ved konkurranseloven 12 jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør A / Distribusjon av klatreutstyr konkurranseloven 12 jf. 10 og 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør A / Blomsterringen AS leveringsnektelse konkurranseloven 12 jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør A / Reguleringsbestemmelser i Larvik kommune konkurranseloven 12 jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg Høringssvar til Finansdepartementet: Banklovkommisjonens utredning nr. 12 om pensjonskasselovgivning Stiftelsen Miljømerking i Norge: Miljømerking av småhus MOD/ Helse- og omsorgsdepartementet: Endring i helseforetaksloven og utkast til forskrift om regnskapsføring av anleggsmidler overtatt av regionale helseforetak og helseforetak ved etableringen MOD/Landbruks- og matdepartementet: Utkast til forskrifter om midler til bygdeutvikling MOD/Nærings- og handelsdepartementet: Rapporten «Fra bruk til gjenbruk» om gjennomføring av direktiv 2003/98/EF om gjenbruk av den offentlige sektors informasjon og supplerende forslag Samferdselsdepartementet: Endringer i yrkestransportforskriften * Helse- og omsorgsdepartementet: Trinnpris for visse legemidler Nærings- og handelsdepartementet: Rapporten «Næringspolitikk for elektronisk innhold» MOD/Justisdepartementet: Gjeninnføring av egenandeler ved fri rettshjelp Helsedepartementet: Innføring av ordning med klassepris knyttet opp mot indeksprismodellen Vegdirektoratet: Forslag til endring i kjøretøyforskriften, hovedsakelig vedrørende fabrikantdefinisjon, understellsnummer og vektgarantier Landbruks- og matdepartementet: Endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Påpekninger til * Kommuner i Telemark og alarmsentralen 110-Telemark: Påpekning av konkurransebegrensende virkninger av 110-Telemarks prispraksis for trygghetsalarmtjenester konkurranseloven 9 (1) e Landbruks- og matdepartementet: Konkurransebegrensende virkninger av feil plassering av rivost i prisutjevningsordningen for melk konkurranseloven 9 (1) e Konkurransetilsynet legger fortløpende ut enkeltvedtak, avgjørelser, veiledningsuttalelser, høringssvar og påpekninger på internettsidene. Du finner sakene under menypunktet «Avsluttede saker» på Det kan ta noe tid før offentlig versjon av brevene er tilgjengelig. Ta eventuelt kontakt og be om innsyn. Sakene merket * er omtalt i denne utgaven av KonkurranseNytt. Design & produksjon: