INNHOLD: Nr / Årgang 57 UTGITT AV OSLO MUSEUM FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD: Nr. 2-2012 / Årgang 57 UTGITT AV OSLO MUSEUM FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: 23 28 41 70"

Transkript

1 Nr / Årgang 57 UTGITT AV OSLO MUSEUM FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Lars Emil Hansen, Lars Roede, Vegard Skuseth, Knut Sprauten, Hans Philip Einarsen FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik, Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen, Rune Aakvik INNHOLD: Tallak Moland Akerselva elveparkens tidlige historie Side 2 Tove Solbakken «dueliggjort til det frie Arbeide paa Videnskabens Mark» privatskoletiden i Kristiania. Side 12 Randi Hutchison Godterier i Christiania i tiårene rundt 1800 Side 28 Emil Skartveit Fylliker er også folk Frelsesarmeens rusarbeid i Oslo siden 1891 Side 36 Akerselvas parkhistorie begynner tidlig på 1900-tallet. Noen hadde på den tiden tanker om at områdene langs elva kunne utvikles til et frodig parklandskap. Tallak Moland forteller elveparkens tidlige historie. Etablering av privatskoler i Kristiania blomstret opp i tiden etter Tove Solbakken har sett nærmere på disse skolene. Hva slags utdanning fikk piker og gutter, og hvilke grupper av befolkningen fikk utdannelse før den offentlige skolen ble en skole for alle? Godterier var nok ikke en vanlig ingrediens i kostholdet i tiårene rundt Hva slags godterier hadde man, og hvordan var tilgangen? Sjokolade, sukker, tørket frukt og nøtter har en fremtredende plass i tollister fra tiden. Randi Hutchison har sett nærmere på godtekulturen i Christiania. Frelsesarmeens slumsøstre og Frelsesarmeens rusomsorg har spilt, og spiller fortsatt, en stor rolle i byen vår. Alle mennesker fortjener, og har krav på, omsorg og hjelp til å leve verdige liv. Når nød og problemer har gjort behovet for hjelp stort, har bl.a. Frelsesarmeen vært der med støtte og hjelp. Emil Skartveit gir oss et innblikk i armeens rusarbeid siden

2 Akerselva elveparkens tidlige historie Tallak Moland Akerselvas parkhistorie begynner tidlig på 1900-tallet. På den tiden var elven en illeluktende og uestetisk væske som rant gjennom et grått industrilandskap. Underlig nok var det noen som hadde tanker om at dette kunne bli et frodig parklandskap. Det eldste dokumentet i Oslo byarkiv som kan knyttes til parkleggingen langs Akerselva, er fra desember Det er et brev til politimesteren i Kristiania fra Ernst Poleszynski, eier av Kristiania Kunst- og Metalstøberi i Øvre gate nederst på Grünerløkka. Han klaget over at tyve vindusruter i fabrikkbygningen hans var blitt ødelagt og pekte på at området på den andre siden av elven «stadig er skuepladsen for modbydelige scener, eksesser i fyld og usædelig opførsel». Han ønsket at det ble satt opp et gjerde mellom Ankerløkken og elven. En uke etter at brevet var sendt, rykket politibetjent Hoel ut for å se på området. Han trodde ikke steinene som hadde ødelagt glassrutene kunne vært kastet fra den andre siden av elven fordi avstanden var for stor. I sin rapport bekreftet han imidlertid at det «til stadighed opholder sig løse personer som drikker og bliver berusede» på Ankerløkken. I løpet av sommeren hadde det vært foretatt mange arrestasjoner. Nå var affæren blitt en sak i de kommunale kontorene. Der ble den håndtert av borgermester Jacob Høe. Han var en av lederne for magistraten, som tilsvarer dagens kommunale byråd. Borgermesteren var en fast ansatt tjenestemann som blant annet skrev saksinnstillinger til formannskap og bystyre. Det første han gjorde med saken var å sende den til Kristiania Elektrisitetsverk og deretter til kirkevergen til uttalelse. Elektrisitetsverket var eier av «Sekundærstationen» som lå ned mot elven, mens kirkevergen hadde 2

3 Den velstelte parken mellom Søndre gate og Akerselva slik den fremstod rundt Dette var det første parkområdet langs elven. Foto: Inger Munch/Oslo Museum ansvaret for forvaltningen av Jakobs kirke som lå inntil Ankerløkken. Direktøren for elektrisitetsverket bekreftet at «byens værste pak» hadde tilhold i skråningen ned mot elven og anbefalte at det ble satt opp et gjerde. Kirkevergen var av en annen oppfatning. Han trodde ikke at et gjerde ville løse problemene og anbefalte i stedet at området ble parklagt og lagt under politiets tilsyn. «Ulike smukkere vilde dette ogsaa bli, og efter undertegnedes formening i ganske anden grad opfylde de hensyn, som skyldes baade kirken og omgivelsene forøvrig». Borgermesteren var enig med både elektrisitetsdirektøren og kirkevergen. Han bestilte et gjerde på vestsiden av elven, samtidig som han begynte å arbeide med en sak om «Forskjønnelse av Akerselvens bredder». Saken ble behandlet i formannskapet i juli Et av vedtakene som ble gjort, var å overføre ubrukte budsjettmidler til parklegging av elveskråningen på sørsiden av Søndre gate. Også det påfølgende budsjettåret ble det bevilget penger til parkarbeider i samme område. Arbeidene ble utført av mannskaper fra Beplantningsvæsenet, som var en underavdeling av Veivæsenet og hadde som oppgave å opparbeide og vedlikeholde byens parker. Fra og med 1917 ble parkarbeidene overtatt av det nyopprettede Parkvesenet, som var ledet av bygartner Marius Røhne, og i august 1918 ble hans plan for parklegging ved Ankerbrua vedtatt av formannskapet. Kratt på begge sider av elven ble fjernet. 3

4 Terrenget ble jevnet ut og sådd til. Parken fulgte datidens mønster og hadde velfriserte plener med lave gjerder rundt, steinbed, staudebed, trær på rekker, hvitmalte benker og spaserveier. Litt ovenfor Ankerbrua ble det laget en kunstig øy, oval i formen, med to løvtrær på. Da den enkle, gamle trebroen ble revet i 1926, ble den erstattet av en steinbro med buede åpninger for både vannstrøm og folkestrøm. «Parklegging av Akerselvens bredder» I Parkvesenets arkiv, i mappen merket «Parklegging av Akerselvens bredder», ligger dokumenter som forteller at det fra 1915 og utover også ble arbeidet for en helhetlig park langs Akerselva. Borgermester Jacob Høe så mulighetene for en mer sammenhengende park. I innstillingen til formannskapet i forkant av omtalte møte i juli 1915, utdypet han sine tanker: Akerselven med broer og bredder er nu ingen pryd for byen bortset fra enkelte smaa maleriske partier. I andre byer er gjennemflytende elver med omgivelser og broer som oftest de partier, hvor natur og kunst har skapt de smukkeste dele av byen. Der kan visselig ogsaa utrettes meget i saa henseende ved Akerselven, særlig hvor trafikken mellem de forskjellige bydele foregaar. Naar spørsmaalet om elvens delvise overhvælvning er reist, synes det ogsaa at burde undersøkes, hva der kan gjøres ut av elven uten overhvælvning. Magistraten finder derfor, at der bør avholdes en almindelig konkurranse om planer for forskjønnelse av Akerselvens bredder [ ]. Vi vet ikke hva som ble sagt på dette formannskapsmøtet. Vi vet ikke engang om det var debatt om saken. Referatet i formannskapets protokoll sier kort at magistratens innstilling ble bifalt. Dette betød at borgermesterens forslag om å utlyse en konkurranse om utarbeidelse av plan for «Forskjønnelse av Akerselvens bredder», ble vedtatt. Etter dette ble saken sendt til veivesenets overingeniør, reguleringssjefen og stadsarkitekten med anmodning om at disse utarbeidet forslag til plankonkurranse og programutkast. Disse instansene brukte vel et år på å behandle saken og sendte i oktober 1916 et skriv tilbake til borgermesteren med ønske om at plankonkurransen skulle utsettes i påvente av valg av trasé for bruksbanen. Denne var en planlagt jernbane til bedriftene langs Akerselva. Etter dette ble planene om parklegging oppover langs elva stilt i bero. En visjon for Akerselva Spørsmålet om å anlegge en park langs Akerselva ble en sak som noen politikere engasjerte seg i. En av dem var Carl Jeppesen som var byens første sosialistiske ordfører. Han hadde vært med å stifte Arbeiderpartiet og satt i bystyret i Kristiania Hans største innsats for elven var å formulere en visjon for dens fremtid. Dette skjedde på Sannerbrua, og anledningen var åpningen av broen lørdag den 1. september 1917, klokken 12. Mange av byens notabiliteter var møtt frem. Ordfører, borgermestere og formannskapsmedlemmer var der. De ansvarlige for brobyggingen var selvsagt også til stede: Veiutvalgets formann, overingeniøren og andre ingeniører fra veivesenet - menn med hatt. Politimesteren og brannsjefen stilte i sine uniformsluer. Sannerbrua 4

5 Postkort fra Eberh. B. Oppi/Oslo Museum Området ved Ankerbrua ble opparbeidet til park i mellomkrigstiden. Som vi ser ble den holdt godt i hevd. var ikke en alminnelig bro, den var et byggverk de stolte veiingeniører kunne vise frem. Det var en buebro, båret av en jernkonstruksjon. Rekkverket over midtspennet var utført i smijern og grorudgranitt. I hver ende av rekkverket var det montert i alt fire gasslykter i bronse. Brokarene var støpt i betong og forblendet med granitt. Gjennom landkarene var det laget åpninger for to veigjennomganger, en på hver side av elven. Første del av seremonien foregikk oppe på broen. Byggelederen erklærte byggearbeidene for ferdig, mens ordfører Carl Jeppesen mottok broen på vegne av kommunen. Han benyttet anledningen til å takke arbeidere, formenn og ingeniører «som havde frembragt den smukkeste bro, som fører over Akerselven». Resten av seremonien foregikk i en av de rundbuede åpningene, der en av byens restauratører hadde gjort maten klar. Aftenposten omtalte bevertningen slik: «Kommunen serverede her portvin, sherry og øl til smørbrødene», mens Social-Demokraten omtalte bespisningen i mer nøkterne ordelag: «smørbrødbord». Etter at d herrer var godt bespist, tok Jeppesen ordet enda en gang. Der nede under granittbuen med den stinkende elven rennende bare noen meter unna, holdt han en tale om nettopp Akerselva. I følge Social-Demokratens referat samme 5

6 dag uttalte Jeppesen et ønske om at «elven fra at være en hæslig rynke i byens ansigt måtte forvandles til et smilebaand». I ettertid er denne formuleringen blitt stående som den klassiske visjonen om Akerselva. I litt ulike versjoner er den blitt gjengitt i mange kommunale dokumenter og bøker om elven. Men var det akkurat slik Jeppesen formulerte seg? Ikke helt. Den påfølgende tirsdagen ble talen gjengitt i sin helhet i Social-Demokraten. «Elven er en fremtrædende linje i byens fysiognomi», mente Jeppesen. Metaforen med ansiktsuttrykk brukte Jeppesen også i fortsettelsen der han så for seg at elven en gang hadde «snodd sig gjennem dalen som et smilebaand mellem grønnklædde bredder, men saa kom menneskene og byen og forvandlet smilebaandet til en hæslig rynke». Han så for seg følgende fremtidsbilde: Akerselven regulert og med cementert bund, løpende mellem kaimure som er smykket med vildvin, og paa begge sider brede kaiveie og hver morgen kommer veivæsenet med sine motordrevne vandfeiemaskiner og fjerner det smuds som har samlet sig; med andre ord: Jeg ser i tankerne Akerselven igjen gjort til det smil i byens fysiognomi som den bør være. Carl Jeppesen hadde ordet i sin makt han hadde arbeidet i avis i mange år og hadde lang politisk erfaring. Han brukte sin formuleringsevne og det at journalister var til stede til å lage råstoff for en kraftfull visjon. At ordlyden ble til takket være en journalists omformulering, spiller mindre rolle. Og at Jeppesen ønsket en elv med sementbunn og kantmurer ble fort glemt. Fernanda Nissen En annen politiker som arbeidet for å etablere en park langs Akerselva var Fernanda Nissen. Hun var litterat, i mange år var hun teater- og litteraturkritiker i Social-Demokraten. Hun var sterkt engasjert i kommunepolitikk i Kristiania, og i mange år var hun bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet. Da parkvesenet ble opprettet som egen etat i 1917, ble hun formann i parkutvalget. Dermed måtte hun ta stilling til kommunens parkpolitikk: hvor det skulle anlegges nye parker, hvordan de skulle utformes og hvordan de skulle skjøttes. Nissen hadde en klar oppfatning av at det estetiske var viktig for menneskene i byen. Vakre omgivelser ville prege sinnene til det bedre. Etter hennes mening måtte ingen flekk få «ligge til uhygge, for gatebilledet trænger sig anmassende ind i hvert menneskes bevissthet og gir opmuntring eller ærgrelse.» Hun var også opptatt av Akerselva, før og nå. Hun tenkte tilbake på tiden da byen ble flyttet til området ved Akershus festning, da Akerselva enda ikke var «blit graa, seig og træt av fabrikarbeide og uhumskheter, den var en sund landsens elv med græs og trær langs bredderne». Annerledes var den Akerselva hun opplevde på begynnelsen av 1900-tallet: «Akerselven som kunde været en frisk strøm holder paa at drukne i sin egen søle, men endnu er der allikevel noen forfaldne stemningsfulde haver og gamle trær langs de mishandlede bredder». Dette skriver Nissen i artikkelsamlingen «Kristiania» utgitt i Den lokale parken ved Ankerbrua var begynt å ta form. Nissen var en sosialt engasjert 6

7 politiker og så at det ikke var plass til alle i den nye parken: «Lazaronparken» ved Jakobskirken blir ikke stort længer lazaronenes hvileplads med flasker og kort, for trærne flyttes saa solen kan faa græs og blomster til at gro. En vaktmand kikker ogsaa her baade paa bænker og bak busker, og det sterke elektriske lys tar ogsaa væk en del av hyggen. Ny politisk behandling av parksaken Gunnar Ousland var formann i Kristiania Arbeiderparti og med i kommunestyret i denne perioden. I et brev til formannskapet i april 1919 foreslo han at den lokale parken ved Ankerbroen ble forlenget oppover langs elven. Formannskapet ga sin støtte til dette forslaget i et møte i januar Samtidig var det noen som ivret for å lage en plan for park helt opp til kommunegrensen. Et forslag fra Fernanda Nissen om å avsette kroner på budsjettet til «utarbeidelse av en samlet plan for den fremtidige parklægning langs Akerselven» ble fremmet av bygartner Røhne og støttet av borgermester Høe. Men da saken på nytt kom opp i formannskapet i mai 1920, ble den «ikke bifaldt». Igjen var det planene for en bruksbane som stoppet arbeidet med en sammenhengende park langs Akerselva. Heller ikke fra dette møtet vet vi noe om diskusjonen og eventuell uenighet. Parkentusiastene ga seg ikke. I en artikkel i Aftenposten fra november 1921 omtales parkutvalgets forestående behandling av en parkplan for området fra Grünerbrua til kommunegrensen, basert på en skisse utarbeidet av reguleringssjefen. I september 1923 tok advokat Emil Stang parksaken opp i formannskapet. Igjen var det en person fra venstresiden i det politiske landskapet som talte Akerselvas sak. Stang hadde vært nestformann i Arbeiderpartiet og valgte etter partisplittelsen dette året å melde seg inn i Norges kommunistiske parti. Han hadde fast plass i kommunestyret i Kristiania fra 1916 til Aftenposten skrev at vedtaket i formannskapet betydde en «gjenoplivning av det gamle spørsmaal om parklægning langs Akerselven, reist i sin tid av redaktør Jeppesen». I januar 1924 ble saken behandlet i reguleringskommisjonen som satte ned et utvalg med oppgave å regulere Akerselvas omgivelser. Utvalget bestod av reguleringssjefen, bygartneren, en arkitekt og advokat Emil Stang, som alle også var med i reguleringskommisjonen. Vi vet ikke noe om hva denne komiteen gjorde bortsett fra at de tre år senere la seg selv ned med følgende begrunnelse: «Komiteen finder det ikke hensigtsmessig at utskrive nogen reguleringskonkurranse, da reguleringschefen oplyser, at reguleringen av Akerselvens bredder vil bli indbefattet i den almindelige bearbeidelse av byens regulering, som nu paagaar». Denne konklusjonen ble akseptert av reguleringskomisjonen i et møte januar Harald Hals tar grep På dette tidspunktet hadde den unge og driftige arkitekten Harald Hals overtatt stillingen som reguleringssjef i Oslo. Han hadde erfaring fra England og USA og hadde arbeidet noen år som privat 7

8 Ukjent fotograf/oslo Museum Mannskaper fra parkvesenet i ferd med å opparbeide en øy i elven. Bildet er tatt fra Ankerbrua i retning oppover elven. arkitekt i Kristiania før han ble ansatt i Kristiania kommune. Han regnes som en pioner innen sosial boligbygging i Norge. Som boligdirektør i hovedstaden hadde han ansvar for en omfattende boligreisning, og var selv arkitekt for en rekke av de kommunalt igangsatte boliganleggene i denne perioden. Under Hals ledelse gikk kommunen i gang med å undersøke mulighetene for å få til en sammenhengende park langs Akerselva. Det ble utarbeidet en tabellarisk oversikt over arealer langs elven som kommunen tenkte å bruke for å lage et grøntbelte. Der ble det angitt pris for hver enkelt tomt i fall kommunen ble nødt til å kjøpe arealene. I desember 1927 mottok grunneierne langs elven et brev som ble innledet på denne måten: Nærværende kontor arbeider med en sammenhengende plan for parklegging av Akerselvens bredder og nærmest tilstøtende terreng. Innen det område, som omfattes av planen, faller også en del av Deres eiendom. Planen er nu foreløpig ferdig, men har ikke været forelagt reguleringskommisjonen til mulig vedtakelse. Innen så skjer vil vi nemlig p. g. a. de til dels store økonomiske og andre interesser, som knytter sig til den, finne det av betydning på forhånd å drøfte spørsmålet med grunneiere, hvis eiendommer planen berører for om mulig 8

9 å finne en løsning, der tilfredsstiller alle parter. Vi var forbunden om De på Deres side godhetsfullt skulle ville søke å bidra hertil. Planen er nu utlagt til gjennemsyn på dette kontor, hvor også alle videre oplysninger om den vil kunne fåes. I Oslo kommunes arkiver finnes det svarbrev fra noen av bedriftene, det finnes også kortfattede referater av samtaler mellom grunneiere og kommunen. Grunneierne reagerte forskjellig. DeNoFa Lilleborgs svar var negativt: «Vi beklager at maatte meddele, at vi finder en parklægning som foreslaat aldeles upraktisk for vort vedkommende, idet det vilde være umulig for os at la Folk faa uhindret Adgang til vor Eiendom». Mer positive var adm. dir. Juell ved De Norske Gjær- og Spritfabriker: «vi er villig til at bidrage til løsning av nævnte opgave og vil stille os meget velvillig med hensyn til avstaaelsen av den nødvendige grund». Halvor Schou kunne opplyse at han hadde kjøpt inn noen eiendommer på østsiden av elven med sikte på utvidelser av sin tekstilbedrift, Hjula Væveri. Det var nødvendig å ha en forbindelsesvei til Sandakerveien, og denne kunne komme i konflikt med parkplanene. Likevel uttrykte han en forståelse for planene: «Det gjør mig overordentlig ondt at maatte ta disse reservationer, idet jeg fuldt ut respekterer det tiltak der er tat fra Reguleringschefens side til at forskjønne bredderne omkring Akerselven». Hvordan reagerte Hals på disse sprikende svarene fra bedriftene? Det er mulig å lese et prinsipielt standpunkt ut av saksdokumentene om ervervelsen av et område på Sagene. Hals uttrykte seg slik i sin saksinnstilling: Tanken om å benytte de mindre vel byggbare, eller særlig naturskjønne, arealer langs Akerselven til park er imidlertid av meget gammel dato, og har så vidt jeg kan forstå været omfattet med almindelig sympati. Når en plan herfra eventuelt inngår i byplanen vil arealene efterhånden formentlig kunne erverves ved ekspropriasjon. Det er imidlertid også tenkbart, at de vil kunne overdras i mindelighet av grunneiere, som må antas for en stor del å være interessert i tanken både av økonomiske og rent patriotiske grunne. Jeg har underhånden forhandlet med alle disse, som i det store og hele har mottatt planen imøtekommende. [ ] Tanken til Hals var altså at «mindre vel byggbare» tomter skulle parklegges. Kommunen skulle holde seg unna arealer som allerede var bebygd og arealer som kunne tenkes bebygd. Han håpet at grunneierne ville selge frivillig, men var åpen for at eiendommene måtte eksproprieres. Det finnes et velkjent fotografi av Harald Hals stående over en byplanmodell av Oslo. Han er kledd i hvit arbeidsfrakk og ser mot fotografen gjennom sterke brilleglass med rund innfatning. Den venstre hånden hviler på modellen. Han var en mann for de store grep i planleggingen av Oslo. Da Oslo kommune i 1929 la frem en generalplan, var det i form av en bok der reguleringssjef Harald Hals oppgis som forfatter. Planen tegnet et fremtidsbilde av byen delt i funksjonelle soner for boliger, industri, forretninger, offentlige bygninger og parker. Kraftige transportårer skulle binde de ulike funksjonene sammen. Sonedelingen var et forsøk på å beskytte befolkningen mot industribyens gamle 9

10 Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum Området øst for Akerselva like nedenfor Vøyenfallene ble kjøpt av Oslo kommune i mellomkrigstiden. Her ble fabrikkbygningene revet før det ble opparbeidet en park. problemer - og mot de nye problemene som trafikkveksten skapte. Menneskene burde bo sunt, med sol og luft, uten støy, forurensning og jag. Også for parkene inneholdt generalplanen en ny strategi. I tidligere tider hadde man behandlet parkene som flekker i «byorganismen», den nye planen ville skape grønne årer og belter. Akerselva var med som en av parkårene fra sentrum og utover. Hals hadde blikk for Akerselva. I generalplanen beskrev han den slik: En elv som dels kaster seg fosshvit fra stup til stup inn gjennom byen, dels dveler i stille sjøer og speiler gamle løvkroner i sine flater. Og på begge sidene steile skrenter, grønne enger, løvkledde lunder. Likeså hadde han fått overlevert Carl Jeppesens ord som han gjenga på denne måten: «Den burde vært det lyse smil i byens ansikt, og vi har gjort den til et heslig grin». Generalplanen reserverte mesteparten av området langs Akerselva for industri, med en detaljert stedsangivelse av industrisonene. Disse skulle være «delvis omgitt, delvis opdelt av det fortløpende parkbeltet der følger Akerselven fra Ankertorvet mot nord, og gjennemskåret av sidespor fra Grefsen til Bestumbanen». Hals mente at det langs Akerselva var «ubebygget grunn nok til at man kan få et kraftig bånd av grøntflater snodd op langs elven og fossene, og buktet innimellem industriens bygninger.» Harald Hals var ikke bare en planlegger. Han var også en gjennomfører. I hans 10

11 tid som reguleringssjef kjøpte kommunen fire store eiendommer langs Akerselva. Dette var steder der det tidligere hadde vært teglverk: Nedre Schultzehaugen teglverk der Arkitektur- og designhøgskolen nå ligger, Foss teglverk der Øvre Foss idrettbane nå ligger, Bentse Teglverk, også kalt Bentsebak Teglverk, på det området som i dag kalles Myraløkka og Havnens Værk og Sag på det flate området ovenfor Treschows bro. Hals sørget for at alle disse områdene ble regulert til park. På denne måten ble elveparken ikke bare en smal grønn stripe langs elven, men fikk noen større arealer som egnet seg for opphold, lek og idrett. Elveparken fullføres Innenfor det politiske miljøet var tankene om parklegging av Akerselvas bredder de første årene båret frem av sosialdemokratene Carl Jeppesen, Fernanda Nissen og Gunnar Ousland. Den første som ordfører, den andre som medlem av parkutvalget, den siste som pådriver i bystyret. De hadde alle blikk for at de tettbygde arbeiderbydelene langs Akerselva kunne trenge noen grønne lunger i sin nærhet. Da tomtekjøp og påfølgende regulering til park ble vedtatt i 1930-årene, var det blitt tverrpolitisk enighet om dette. Bygartner Marius Røhne skrev i en oppsummering at parkleggingen langs Akerselva var en sak alle politikere støttet «uten omsyn til parti og bopel». En gjennomgang av referatene fra bystyrebehandlingene av tomtekjøpene og reguleringsplanene viser at nesten alle sakene ble vedtatt enstemmig, uten debatt. Det var også stor politisk enighet om at parkleggingen skulle gjøres slik at fabrikkbygningene langs Akerselva ikke ble berørt. Byen trengte arbeidsplasser, industrien var en solid arbeidsgiver og deres arealer skulle ikke berøres av grønne fingre. Det tok lang tid før elveparken langs Akerselva ble en realitet. Den største kommunale innsatsen skjedde i tiårene fra 1960 til omkring Elvevannet ble renere og elvebredden grønnere. Fordi mange av bedriftene i mellomtiden var lagt ned, kunne parken legges tett inntil de gamle fabrikkbygningene. På den måten ble teglsteinsfasadene et viktig estetisk element i elveparken. Mange vil si at elveparken har vært et vellykket prosjekt, møysommelig utviklet gjennom nesten hundre år. Elven er blitt tilgjengelig langs nesten hele strekningen fra Maridalsvannet til Bjørvika. Akerselva er i dag et landskap som innbyr til vandringer. Tallak Moland er forfatter og historiker. Artikkelen bygger på Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år utgitt i I boken finnes fotnoter og litteraturliste. 11

12 «dueliggjort til det frie Arbeide paa Videnskabens Mark» privatskoletiden i Kristiania. Tove Solbakken Det var en annen tid. På gamle, gulnede fotografier ser vi alvorlige, dresskledde unge menn, med sorte studenterluer og armene i kors. En og annen skjønn ung frøken i hvit kjole poserer også. Med bølgende oppsatt hår, og et vart, forventningsfullt uttrykk i øynene, midt mellom sine mannlige klassekamerater. Det var i privatskolenes gullalder, den gang byen het Kristiania. Tiden fra 1850 og fram mot første verdenskrig var en oppblomstringens tid for vår nye hovedstad. Den moderne byen, med fabrikker, monumentalbygg, sporvogn og elektrisk lys vokste i raskt tempo. Befolkningsveksten var enorm. Nye yrker, industrialisering og samfunnsendringer skapte behov for ny kunnskap, viten og innsikt. Boklig lærdom på et annet nivå enn tidligere krevdes av borgerne som skulle føre vår by og vårt land fremover. Det var ikke rart at man også i denne perioden innså at man måtte satse på høyere utdanning. Universitet hadde vi fått allerede i 1811, men fremdeles var skolevesenet delt i to. Den offentlige allmueskolen hadde som viktigste oppgave å lære barna et minimum av lesing, skriving og regning, det viktigste var å få barna gjennom konfirmasjonen, slik at de kunne gå ut i arbeid i 14-årsalderen. Frafallet var stort, og mange møtte ikke på skolen i det hele tatt. De arbeidet, familien trengte inntekten. Kondisjonerte familier kunne selvsagt ikke drømme om å sende barna på en allmueskole, for dem var privatskolen det selvsagte alternativ. Det fantes et utall av små privatpartier og større forskoler, som i prinsippet ikke hadde noen føringer på hvordan undervisningen skulle legges opp. Man underviste slik man fant det for 12

13 godt. Etter hvert kom virksomheten inn i mer organiserte former, mange oppførte egne monumentale skolebygg og utvidet, slik at man kunne tilby både forskole, middelskole og gymnas på samme skole. Dermed ble det rekruttert studenter til universitet. Når det gjaldt utdanning utover folkeskolen (7 år), var alle tilbud som fantes private. Katedralskolen var riktignok statlig eid og tok ikke skolepenger, men det fantes et svært begrenset antall plasser, da skolen var forpliktet til å ta opp elever fra hele landet. Kristiania Borgerskole var blitt opprettet 1805, men som navnet sier, var den ikke for folk flest. Man måtte betale skolepenger, selv om skolen også fikk statelig støtte. Allmueskolen var og ble en fattigskole, fremtiden lå i privatskolene. Pikenes utdanning Det er ikke til å komme fra at forskjellen mellom kjønnene på denne tiden var enorm. Mannen skulle styre samfunnet, kvinnen skulle bli gift. Ifølge datidens ideal skulle kvinnen ha i seg «al forsagende og al utholdende kjærlighet» og være til for mann og barn. Hun var hjemmets lys og varme og holdt familien sammen, men hadde ingenting hun skulle ha sagt i viktige saker. Kvinner hadde ikke stemmerett og ingen offentlig innflytelse, og dermed så man heller ikke at det var nødvendig for dem med tung boklig lærdom. En pike skulle kunne sy, brodere, lage mat og styre en husholdning, spille klaver, danse, og ikke minst snakke litt fransk, så hun ikke ble til latter i selskapslivet. Dette var i alle fall fru Conradine Dunkers oppfatning. Hun startet en av byens større pikeskoler i 1820-årene. På den tiden fantes det fem andre pikeskoler i Kristiania, bl.a. frk. Pharos og frk. Leschlys. Det var til sistnevnte de beste familiene sendte sine døtre. Hos fru Dunker lærte pikene litt tysk og fransk, håndarbeide, kristendom, historie og litt grammatikk, i tillegg til å lese og skrive. Realfagene var helt fraværende. Likevel brakte disse private initiativene pikeskolene framover. H. Smith Hjort var en pioner og startet opp sin skole i Der fikk pikene også matematikkundervisning og grundig språkopplæring, og utover i 1840-årene kom det flere til. Det skulle likevel gå nesten førti år før den første kvinne i Norge, Ida Cecilie Thoresen Krog, tok artium. Det skjedde i 1882, samme år som hun skaffet kvinner adgang til universitet. Private skoler i Kristiania Som nevnt blomstret virkelig privatskolevirksomheten opp i tiden etter Noen av skolene var rene gutteskoler, andre kun for piker, mens noen var dristige nok til å ta imot begge kjønn. Kvinnelige lærerinner var i mindretall, og stort sett underviste de i forskolen, men etter hvert ble det endringer også her. Privatskolene var avhengige av inntektene fra skolepenger, selv om alle tilbød et antall friplasser til flittige og trengende elever. Privatskolene ble sett på som helt nødvendige, et berettiget og nødvendig supplement til statsskolen. Bestyrerne ved Aars & Voss skole uttalte seg poetisk om skolens viktige oppgave: «Skolens pligter overfor Universitetet er fyldestgjort, naar dens disciple ved sin avgang fra skolen er i besiddelse af de nødvendige forutsætninger for et akademisk studium, og er dueliggjort 13

14 Artiumsklasse ved Aars & Voss skole, ukjent fotograf / Oslo Museum til det friere arbeide paa videnskapens mark». De til enhver tid gjeldende skolelover ga nok frihet til at bestyrerne selv kunne drive sine skoler etter egne pedagogiske ideer, og det var da også dette som kjennetegnet privatskolene. De tiltrakk seg svært dyktige lærerkrefter, og alle skolene hadde sin egen profil og identitet, både faglig og sosialt. Det fortelles at det hersket skarp konkurranse blant elevene rundt i byen, ingen skole kunne jo måle seg med ens egen. Klengenavnene på elever fra andre skoler satt løst, og det kom ofte til sammenstøt og slagsmål, om enn med glimt i øyet. Gymnassamfunnene ved de ulike skoler møttes ofte, og var ofte «skolens hjerte», og etter hvert fikk de unge piker sakte men sikkert innpass, både i undervisningen og i gymnassamfunnet. Halfdan Berle, som energisk drev sin pikeskole, uttalte at det var rett og slett noe stort tull at pikene ikke skulle få ta høyere utdannelse. Etter middelskolen var de i «sin utdannelses blomst», det var nå deres utvikling virkelig begynte. Aars & Voss skole En av de største og best ansette privatkolene var Aars & Voss. Jakob Jonathan Aars ( ) og Peter Christiansen 14

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Den magiske fingeren

Den magiske fingeren Roald Dahl Den magiske fingeren Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl På gården ved siden av vår bor Gregg og kona hans. De har to barn, begge gutter. De heter Philip og William. Noen

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Trude H. Drevland. Litt prvat. En klok og varm bok om alt bestefar kan finne på sammen med barnebarn

Trude H. Drevland. Litt prvat. En klok og varm bok om alt bestefar kan finne på sammen med barnebarn Trude H. Drevland Litt prvat En klok og varm bok om alt bestefar kan finne på sammen med barnebarn Om boken: Jeg tenkte en dag at jeg ikke kunne skrive denne boken bare når dagene var tunge, men det var

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1/12 2/12 3/12 4/12 5/12 3 åringene har kulturskole. Felles samling i Agoraen kl 11. Juleverksted kl 10. Pepperkakedag. Foreldrekaffe

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Oktober 2014 Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Svalene vinker med vingene sine og kvitrer: «Farvel da og takk for i år!» Mauren har kravla i tue og sover og drømmer en drøm om at snart er det vår.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Linn T. Sunne. Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Hei, leser Dette er historien om en helt spesiell jente. Elizabeth ble født i England i 1533, og hun skulle bli en av verdens mest berømte dronninger.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen?

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen? Stiftelsen Oslo, mai 1997 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 174 RUSSETID RUSSEKLÆR Denne spørrelisten handler om et spesielt norsk fenomen som særlig i byene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

Tor Fretheim. Leons hemmelighet Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.

Detaljer

Referat fra 50-års jubileum:

Referat fra 50-års jubileum: Referat fra 50-års jubileum: Etter at alle har forsynt seg og blitt ønsket velkommen, er det Gerd Andersen som får ordet. Hun forteller hva som skjedde når de planla å bygge en ny skole her i kommunen.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2014. Hei alle sammen! Denne måneden har gått med på å avslutte årets prosjekt som har vært Vikingene kommer. Vi har hatt et prosjekt år hvor barna har lært om Vikingene

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk Månedsbrev for mai Et lite tilbakeblikk I april begynte vi med kosedyrsykehus. Da gjør vi samlingsrommet om til sykehus på torsdager og fredager. Barna får dele på å være lege der de gir de skadede kosedyrene

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JANUAR 2012 Hei Så var vi allerede kommet godt i gang med et nytt år, og i januar har vi vært så heldige å få oppleve litt snø, og hva det innebærer. Noen syns jo det er veldig

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Mars 2015. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur

Mars 2015. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur Mars 2015 Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole 3. 4. 5. 6. Vi repeterer formen sirkel 9. Lekegrupper på avdeling 10. 11. 12. 13. Vi jobber med formen «trekant» 16. Kulturskole 17. 18. 19. 20. Vi jobber

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer