pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012"

Transkript

1 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012

2 Gjesteskribent Torill Heggen Munk regionleder i Norges Handikapforbund Innlandet Brukermedvirkning har det fått konsekvenser for praksis? Brukermedvirkning, begrepet med mange definisjoner. Vi har det som lovfestet rettighet på systemnivå, tjenestenivå og på individnivå. Alle forvaltningsnivå har ansvar for dette. Men hva betyr det egentlig? Får all denne brukermedvirkningen konsekvenser for praksis? Blir brukerne bare hørt på og så lager administrasjonen tjenester ut fra hva de nå kaller brukerretting, eller endres systemene/praksisen fordi brukere har deltatt enten i en individuell prosess eller på systemnivå? Ulike organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne har de siste årene brukt mye tid og energi på en kamp for å få en individuell rett til Brukerstyrt assistanse(bpa). Forskjellen på de andre hjemmebaserte tjenestene og BPA er enkel å forklare. Hvis du har et vedtak på at du trenger bistand fra kommunen 30 timer i uka så finner kommunen ut når det er mulig å gi deg denne bistanden og hvilke personer som skal utføre disse oppgavene. Hvis du har behov for å vaske gulv i tillegg til hjelp til å stå opp og legge deg, så skal de personene som er ansatt av kommunen utføre disse konkrete oppgavene. Hvis de 30 timene blir lagt i potten til en BPA-ordning så er det den enkelte bruker som bestemmer hva han/hun har behov for bistand til, når bistand trengs og sist men ikke minst, hvem som skal yte bistanden. Det ligger også i systemet med BPA at det skal settes av penger slik at det er mulig å dra på weekend-turer eller ferier. De ordinære hjemmebaserte tjenestene tar sjelden hensyn til at personer har behov for å være ute blant folk både i hverdag og fest. Vi er nå om dagen vitner til at flere kommuner fratar brukere med BPA arbeidsgiveransvaret og overfører det til kommunen. I realiteten for å spare penger. Brukerne protesterer i egen kommune, organisasjonene protesterer overfor etatene på flere nivå, partier i opposisjon protesterer. Hvorvidt BPA skal bli en individuell rettighet diskuteres i departement, Storting og regjering, og det spilles pingpong med organisasjonene om det er billig eller dyrt, bra eller dårlig, om det er de med de største funksjonsnedsettelsene som skal få det, og om det skal knyttes til mange eller få timer. Og tiden går. Når pasientombudet har fått også kommuner som arbeidsområde, så tenker jeg at dette er en gylden anledning til samarbeid og dermed få mer fakta på bordet. Organisasjoner av ulike slag har en rådgivningstjeneste hvor medlemmer kan henvende seg når de ikke når fram i egen kommune. Disse organisasjoner drives i stor grad på dugnad, og det er veldig personavhengig om de har medlemmer/tilligsvalgte som har kunnskap nok, tid nok og/eller er gode på å gi

3 Årsmelding 2012 råd. Noen i hver organisasjon bruker mye tid på å skaffe seg kunnskap for å gjøre en god jobb her. Når nå Pasient- og brukerombudet skal jobbe på det samme feltet, da ligger det til rette for at de overtar dette rådgivning/klage/anke-området. Vi i Norges Handikapforbund Innlandet har nå ytret ønske om samarbeid slik at vi når vi får henvendelse fra medlemmer og andre kan sende vedkommende videre til Pasient- og brukerombudet. Fordelene er: Mange organisasjoner sliter med at færre ønsker å bli tillitsvalgte og gjøre en jobb, da kan vi bruke mer tid på andre områder. Pasient- og brukerombudet får bedre og bedre kunnskap på de ulike områdene Pasient- og brukerombudet er gode på kartlegging slik at henvendelsene faktisk ender opp som fakta som igjen kan brukes i argumentasjon for hvorfor noe bør endres. Pasient- og Brukerombudet arrangerer hvert år møter med organisasjonene, noe som er både positivt og viktg. Jeg har tro på et enda tettere samarbeid, for vi er to ulike aktører som begge ønsker kvalitativt gode tjenester og i den utstrekning det er behov for dem. Vi i Norges Handikapforbund ser fram til et godt samarbeid i 2013 og i årene som kommer. 3

4 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Forord Pasient- og brukerombudet arbeider gjennom året mye med å bistå enkeltmennesker som støter på utfordringer i møte med hjelpeapparatet. Mange søker råd om hva loven gir dem krav på og hvilken rettsikkerhet den enkelte har i møte med det offentlige. En del problemstillinger tas direkte opp med tjenestestedet i form av brev eller en telefonsamtale. Ombudet formidler gjerne en konkret bestilling om hva pasient eller bruker ønsker å oppnå gjennom klagebehandlingen. Jeg opplever i økende grad at ledere i helsetjenesten aktivt bruker klageprosessen i kvalitetsforbedringer. Klagen legges fram for involvert personell, rutiner endres, og av og til brukes hendelsen slik at hele organisasjonen kan lære av den. Kvalitetsforbedring kan skje gjennom bruk av enkelthendelser og forslag til tiltak som skal hindre at det skjer igjen. Men det viktigste er at kvalitetsarbeidet skjer systematisk og kontinuerlig i det daglige. Det er min mening at kvalitetsarbeid må ha høyeste prioritet hos ledere i helsetjenesten. Årsmeldingen er en samlet tilbakemelding til helse- og omsorgstjenesten. Her forsøker jeg å se enkeltsaker i sammenheng og foreslå tiltak til forbedringer. Bruk av eksempler er gjennomgående. De temaer som tas opp baserer seg alltid på henvendelser til ombudet og eksemplene er en påminning om at systemsvakhet kan ha store konsekvenser for enkeltmennesket. Antallet henvendelser om det psykiske helsevernet er stort og økende. Det meldes om ulike utfordringer på systemnivå - praksis rundt behandlingsfrister, flaskehalser i systemet, oppbevaring mer enn behandling, fritt valg av DPS og tvangsbruk. En fellesnevner for mange av problemene som tas opp, er tilgangen til helsehjelp. Det kan se at ut til at kapasiteten ikke svarer til behovet innen psykisk helsevern. Mange kommunale saker er svært sammensatte, og både bruker og pårørende sliter med å bli hørt i utformingen av tjenesten. Årsmeldingen inneholder flere eksempler på at utstrakt bruk av vikarer og uklare ansvarsforhold øker risikoen for svikt. Den la helsedirektoratet fram evalueringen av det utvidede arbeidsområdet til pasient- og brukerombudene. Ombudene har tatt imot henvendelser om den kommunale helse- og omsorgstjenesten siden 200. Evalueringen er nærmere omtalt i kapittel 5 i årsmeldingen. Pasient- og brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på rapporten. Hamar, 31. januar 2013 Sandra Fahre pasient- og brukerombud 4

5 Årsmelding 2012 Innhold Gjesteskribent...2 Forord...4 Innhold Innledning Arbeidsområde, plassering og drift Arbeidsområde Om fylkene Driftsforhold Pasient- og brukerombudets oppgaver Spesialisthelsetjenesten Helseforetak og andre spesialsykehus Saker fra spesialisthelsetjenesten Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Kommunale tjenester Antall henvendelser Saker fra kommunene Særskilte forhold Overskridelse og tilpassing av behandlingsfrister i Sykehuset Innlandet Svikt i medisinsk behandling på sykehus Eksempel til etterfølgelse Kapasitetsmangel og flaskehalser i psykisk helsevern Fritt valg også i valg av DPS? Forsinket diagnose kreft Tvangsmessig opphold i sykehjem Bekymrede pårørende Samhandling Evaluering av utvidelsen av pasient- og brukerombudene Forslag til tiltak

6 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 1.0 Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Ombudene er administrativt en del av Helsedirektoratet. Ombudets arbeid er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 8. Ansatte hos Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Foran: Sandra Fahre. Bak fra venstre: Martin Dueholm Hansen, May Britt Solhøi, Heidi Syverstad, Brita Bjørgeli, Svein Hanssen 6

7 Årsmelding Arbeidsområde, plassering og drift 2.1 Arbeidsområde Ombudet har kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten som arbeidsområde. Sist nevnte gjelder sykehus, poliklinikker og institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak. Ordningen omfatter både psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Når det gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester, tar Pasient- og brukerombudet imot henvendelser som for eksempel angår fastlege, legevakt, fysioterapi, psykisk helseteam, hjemmesykepleie, sykehjem, fysio- og ergoterapi samt fengselshelsetjeneste. Videre omfatter ordningen kommunale omsorgstjenester, for eksempel brukerstyrt personlig assistent, praktisk bistand som boveileder og hjemmehjelp, tiltak for rusmiddelavhengige, avlastning og støttekontakt. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig bolig er unntatt fra ombudets arbeidsområde. 2.2 Om fylkene Hedmark fylke har 22 kommuner, dekker et areal på km2, og har innbyggere ( ). Oppland fylke har 26 kommuner, dekker et areal på km2, og har innbyggere. 2.3 Driftsforhold Pasient- og brukerombudet har kontor i Hamar og Gjøvik. I Gjøvik er ombudet samlokalisert med Forbrukerrådet i Storgata 8. Kontoret i Hamar ligger i Statens hus, Parkgata 36. Kontoret har 6 årsverk med 6 fast ansatte, samt to vikarer. Ansatte: Pasient- og brukerombud Sandra Fahre Seniorrådgiver Ingrid Petronille Røe (sykmeldt fra ) Seniorrådgiver May Britt Solhøi Seniorrådgiver Svein Hanssen Seniorrådgiver Heidi Syverstad (fra ) Førstekonsulent Lisabeth Bakke (permisjon) Rådgiver Bente Korneliussen (engasjement til ) Rådgiver Mari Sataslaatten-Slåttsveen (engasjement ) Førstesekretær Jørn Vegar Jensbak (engasjement deltid til ) Førstekonsulent Brita Bjørgeli (engasjement fra ) Rådgiver Martin Dueholm Hansen (engasjement fra ) 7

8 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Budsjett og regnskap for de tre siste årene (beløp i kroner) Budsjett Regnskap Fra 11. juni 2012 skiftet alle pasient- og brukerombudene dataprogram for registering av henvendelser og statistikkgrunnlag. Ved årsskiftet er programmet ennå ikke ferdig utviklet. Denne prosessen har medført et betydelig tidsbruk i kontorets daglige arbeid siste halvår. Tallmaterialet som presenteres i årsrapporten er forhåpentlig like representativt som foregående år. Kategorier for registrering av statistikk har vært videreført for hele Pasient- og brukerombudets oppgaver Ombudets oppgaver er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven 8-7: «Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent.» Med få unntak kommer henvendelsene til Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland (POBO) per telefon. Noen skriver brev eller e-post. Enkelte ønsker samtale på kontoret. Det er ombudets oppgave å skaffe seg oversikt og bistå når det gjelder videre saksgang. Bistanden kan handle om hvor en eventuell klage bør sendes, formulering av klage og informasjon om rettigheter. Ombudet kan ta telefonisk kontakt med det aktuelle tjenestetilbudet eller be om et møte sammen med pasienten. Arbeidsmåten er avhengig av sak og situasjon. Mange henvendelser lar seg løse uten at det blir en formell klage. I enkelte tilfeller opptrer ombudet på vegne av pasienten etter fullmakt. Dette er avhengig av faktorer som sakens kompleksitet, og om vedkommende har anledning eller overskudd til å arbeide videre på egen hånd. Pasient- og brukerombudet tar også opp saker med ulike tjenestetilbud og myndigheter på generelt grunnlag. Pasient- og brukerombudet er pålagt å informere om ordningen. Dette skjer i hovedsak gjennom spredning av skriftlig informasjon (brosjyrer og plakater), omtale i medier, i møter med og foredrag for brukerorganisasjoner og virksomheter i spesialisthelsetjenesten og kommuner. Mange som henvender seg har funnet informasjon på ombudenes hjemmeside på internett. Ombudet har uttalt seg til lokale aviser, radio og fjernsyn ved en rekke anledninger. Ombudet foreleser også for studenter ved høgskoler. Antall nye henvendelser I tillegg til årets henvendelser har ombudet arbeidet videre med en rekke saker fra tidligere år. 8

9 Årsmelding 2012 Ombudets tiltak Gitt råd og veiledning Gitt råd og veiledning om NPE Bistått pasient overfor NPE Helsetilsyn/fylkesmann/klagenemnd Muntlig dialog Skriftlig dialog Møte med tjenestested Mottatt informasjon Annen erstatning Annet Kommentar: ͳͳ NPE er Norsk pasientskadeerstatning. ͳͳ «Muntlig dialog» betyr at ombudet ringer på vegne av pasient eller bruker. ͳͳ «Skriftlig dialog» brukes når ombudet skriver til tjenestestedet på vegne av pasient eller bruker. Kan gjelde klage eller anmodning om uttalelse i en sak. Det er et mål å løse flest mulig saker på et lavest mulig konfliktnivå og saken tas derfor like gjerne opp muntlig eller skriftlig med tjenesteapparatet. Noen ganger ligger det til rette for et møte mellom partene (18 møter med tjeneststed). Gjennom dialog er det mulig å gå gjennom hendelsesforløpet, oppklare misforståelser eller formidle kunnskap om svikt i hjelpen som er gitt. Ombudet deltar blant annet i ansvarsgruppemøter i kommunale saker, der bruker trenger bistand. Når Pasient- og brukerombudet mottar kopi av klage eller krav uten at det gis bistand herfra, registreres dette som mottatt informasjon (54). Annen erstatning (5) referer til erstatning gitt direkte av behandlingsstedet eller etter ordningen med Rettferdsvederlag (tidligere Billighetserstatning).

10 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 3.0 Spesialisthelsetjenesten 3.1 Helseforetak og andre spesialsykehus Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Ombudet har mottatt 431 henvendelser om Sykehuset Innlandet. For spesialisthelsetjenester samlet er tallet 647. Henvendelser fordelt på enheter i Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Kongsvinger Sykehuset Innlandet Tynset Sykehuset Innlandet div. Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet div. Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet div. Habilitering og rehab Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar Kommentar: ͳͳ Divisjon Prehospitale tjenester omfatter AMK, ambulansetjenesten og pasientreiser. ͳͳ Divisjon Psykisk helsevern omfatter alt psykisk helsevern for barn, unge og voksne i SI, bl.a. Sanderud, Reinsvoll og alle DPS-enhetene. ͳͳ Granheim lungesykehus er en avdeling innen SI, divisjon Habilitering og rehabilitering. Henvendelser om andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten Akershus universitetssykehus Revmatismesykehuset Lillehammer Andre sykehus i Helse Sør-Øst Sykehus i andre helseregioner Oslo universitetssykehus Ukjent Kommentar: ͳͳ Oslo universitetssykehus HF omfatter Ullevål, Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet ͳͳ Ukjent institusjon brukes når ombudet blir bedt om generelle råd om rettigheter og lignende. 10

11 Årsmelding 2012 Henvendelser om tjenester utenfor ombudets arbeidsområde Private helsetjenester Kommentar: ͳͳ Private helsetjenester omfatter spesialisthelsetjenester i privat eie. Tallet omfatter både helsehjelp betalt av pasienten selv og hvor det offentlige har betalt for tjenesten gjennom avtale. 3.2 Saker fra spesialisthelsetjenesten Henvendelser fordelt på fagområde Akuttmottak AMK og ambulanse Anestesi og intensiv Barn 10 7 Gynekologi, føde Kirurgi Medisin Nevrologi Onkologi (kreftbehandling) Ortopedi (kirurgi på skjelett og muskler) Rehabilitering/habilitering Rus og avhengighet Øre-nese-hals Øye Nevrokirurgi Psykisk helsevern barn/unge Psykisk helsevern voksne Radiologi (røntgen) Ukjent, annet Kommentar: ͳͳ Det er enheten som pasienten har hatt kontakt med som registreres. ͳͳ Kategoriene psykisk helsevern omfatter både sykehus, poliklinikker, distriktspsykiatriske sentre, privatpraktiserende psykologer og psykiatere med offentlig avtale. Medisinsk behandling viser klar nedgang, det samme gjør gynekologi, føde. Antallet henvendelser om det psykiske helsevernet er stort og økende. En fellesnevner for mange av problemene som tas opp, er tilgangen til helsehjelp. 11

12 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Henvendelsesgrunner spesialisthelsetjenester Medvirkning, samtykke Informasjon Taushetsplikt Journal Tvang 7 8 Pasientansvarlig lege Saksbehandling Annet Behandling og oppfølging Omsorgsfull hjelp Oppførsel Henvisning Samarbeid Utskrivning, oppfølging Medisinering Forsinket/feil diagnose Infeksjon/hygiene System Forsinket/feil behandling Rett til helsehjelp Nødvendig helsehjelp Individuell behandlingsfrist Vurdering Fornyet vurdering Valg av sykehus Individuell plan Syketransport Ventetid Egenandeler Pasientskade, komplikasjon Henvendelsesgrunner tilsvarer det pasienten oppgir som årsak til sin henvendelse. I mange saker gjelder det flere forhold. Fra er det lagt begrensning på antall henvendelsesgrunner pr. sak. 12

13 Årsmelding Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Tabellen om henvendelsesgrunner på foregående side bruker begrepene fra pasient- og brukerrettighetsloven. Hovedgruppen «Rett til helsehjelp» omfatter kapittel 2 i loven. Den hyppigste henvendelsesgrunn gjelder kvalitet på tjenesten. Spørsmål om diagnose og behandling er grunn til at mange henvender seg. Mange pasienter opplever helsehjelpen som lite omsorgsfull. Mangelfull informasjon og helsepersonells oppførsel er grunn til mange henvendelser. Pasientskade og komplikasjoner viser økende antall over flere år. Retten til å få behandling i spesialisthelsetjenesten er også grunnlag for flere henvendelser til ombudet. Mange mener de ikke får tilstrekkelig helsehjelp, eller at den blir gitt for sent. Henvisningen er grunnlaget for å fastsette når pasienten skal gis behandling. Veldig ofte er henvisningen knapp og kan gi et feilaktig bilde av pasientens tilstand. Den som skal vurdere henvisningen i sykehuset plikter å innhente nødvendige opplysninger for å kunne gjøre en riktig vurdering. Vi har inntrykk av at dette skjer i svært liten grad. Blant annet i psykisk helsevern opplever mange at henvisningen fra fastlege blir avslått, men at det etter klage i mange tilfelle blir gitt tilbud. Retten til å velge sykehus eller DPS oppleves i liten grad som reell. I tillegg oppstår det fra tid til annen svikt i pasientadministrative systemer ved DPS når behandler har langtidsfravær og behandlingen stopper opp. En del som blir innlagt opplever at tilbudet har mer karakter av oppbevaring enn av aktiv behanding. Alt i alt kan det se ut til at kapasiteten ikke svarer til behovet innen psykisk helsevern. Ombudet får henvendelser om at fristen for når helsehjelp senest skal gis, ikke blir overholdt. I andre tilfelle gis det time innen fristen, men timen følges ikke opp av videre behandling før etter lang tid. Det meldes også om at igangsatte behandlingsforløp eller avtalte kontroller ikke skjer til avtalt tid. Sak 12/558: Pasienten ble henvist av sin fastlege til behandling ved DPS sommeren Hun fikk behandlingsfrist etter 6 måneder, og like før fristen utløp (desember) fikk hun tilbud om privat helsetjeneste hos Unicare. Hun kom godt i gang med behandling der. Imidlertid viste det seg overraskende for pasienten, at tilbudet var begrenset til 10 uker og behandlingen ble derfor avsluttet. For pasienten ble dette et svært uheldig avbrudd av påbegynt behandling etter lang ventetid. Hennes fastlege ble bedt om å henvise henne på nytt. Da hun kontaktet ombudet i oktober var hun ennå ikke kommet i gang med behandling, men det hadde vært gjort utredning av henne ved DPS i perioden juli oktober (5 timer). Ombudet fremmet samme måned klage til Sykehuset Innlandet hvor det ble påpekt at det forløp pasienten hadde hatt neppe oppfylte retten til helsehjelp etter loven. Det ble bedt om informasjon om begrensninger og kravet om ny henvisning. I skrivende stund er det ikke mottatt svar på klagen. Mange er bistått i sak til Norsk pasientskadeerstatning på grunnlag av forsinket kreftdiagnose. Årsaken til at diagnosen er blitt forsinket er ulik fra sak til sak, men mangelfull oppfølging av prøve- eller billedsvar er en medvirkende årsak i flere av dem. I andre tilfelle har undersøkelsene eller prøvene ikke vært egent til å påvise kreftceller. Det er gjennomgående at pasienten har ment at noe var galt, men plagene har blitt forklart med annen sykdom eller andre belastninger i pasientens liv. 13

14 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 4.0 Kommunale tjenester 4.1 Antall henvendelser Antall henvendelser gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. Henvendelser om kommunale tjenester Kommuner i Oppland Kommuner i Hedmark (Hamar kommune) (4) (64) Kommune ukjent SUM Kommentar: ͳͳ I Oppland er det henvendelser fra 17 av 26 kommuner, i Hedmark fra 1 av 22 kommuner. ͳͳ I perioden var Pasientombudet etter avtale med Hamar kommune brukerombud for kommunens helse- og sosialtjenester. Avtalen opphørte da alle kommuner ble del av ombudets arbeidsområde. De høye tallene for Hamar henger trolig sammen med at ombudsordningen er bedre kjent blant innbyggerne og derfor blir mer brukt. Statlige og private tjenester utenfor ombudets arbeidsområde Nav trygd og økonomisk sosialhjelp Tannhelsetjenester Kommentar: ͳͳ Henvendelsene om Nav omfatter statlige tjenester (i hovedsak trygd) og økonomisk sosialhjelp andre kommunale tjenester i Nav inngår i tallene for kommunene. ͳͳ Tannhelsetjenester er henvendelser om private tannleger og offentlige tannklinikker. Kjevekirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten registreres under «Kirurgi» ved det aktuelle sykehus. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig husvære behandles etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Kommunene har ansvar for disse tjenestene, men de administreres av Nav-kontorene og er utenfor ombudets arbeidsområde. Ombudet har fått henvendelser fra de fleste av kommunene i vårt nedslagsfelt. Det har vært en jevn stigning i antall henvendelser om kommunale tjenester. Det er likevel generelt et lavt antall klager på kommunale helse- og omsorgstjenester fra de 48 kommuner som ordningen omfatter. Mange vegrer seg for å klage på kommunale tjenester og er ukomfortable med å stille krav til den hjelpen de mottar fra hjemmetjeneste eller sykehjem. I mange bygdesamfunn vil bruker 14

15 Årsmelding 2012 gjerne ha et nært kjennskap eller slektskap til ansatte i kommunen som fatter vedtak eller utfører tjenester. 4.2 Saker fra kommunene Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. De viktigste tjenestene går fram av tabellen nedenfor. Henvendelser om kommunale helse- og omsorgstjenester Fengselshelsetjeneste Helsestasjon, jordmor, skolehelsetjeneste Fysioterapitjeneste Kommunal rehabilitering Psykisk helsearbeid Rus og avhengighet Avlastning Barnebolig/omsorgsinstitusjon etter sosialtjenesteloven Brukerstyrt personlig assistent 3 6 Omsorgslønn Praktisk bistand Støttekontakt Nav kommunale tjenester Annet/ukjent Allmennlegetjeneste Legevakt Sykehjem Hjemmesykepleie Kommentar: ͳͳ «Annet/ukjent» brukes ved generelle henvendelser som ikke gjelder en bestemt tjeneste eller gjelder kommunal tjeneste som ikke følger direkte av lovene om helse- og sosialtjenester for eksempel omsorgsbolig/bofellesskap og hjelpeverge. Alle landets pasient- og brukerombud mottar flest henvendelser om kommunens legetjenester. I Hedmark og Oppland mottok vi 130 slike henvendelser i fjor. Allmenlegen står helt sentralt i det kommunale helsetilbudet, og legen har videre en «portvokter»- funksjon til de mer spesialiserte tjenester. Skadepotensialet er også større i medisinsk behandling enn i pleie og omsorg. I løpet av året fremmet ombudet flere krav til Norsk pasientskadeerstatning med grunnlag i diagnostisering og behandling hos fastlege eller legevakt. For mange av dem som rammes av svikt eller skade i 15

16 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland medisinsk behandling er økonomisk kompensasjon viktig for å klare seg videre i livet. Henvendelser om sykehjem skiller seg også vesentlig ut med et stort antall på 54, mens bare 23 klaget på hjemmesykepleie. Tallene for begge tjenester viser en økning over tid, tilsvarende økning generelt om kommunale tjenester. Det vises til kapittel 4.3 og 5 vedrørende innholdet i henvendelsene. Henvendelsesgrunner kommunale tjenester Medvirkning, samtykke Informasjon Taushetsplikt Barns rettigheter Tvang Egenandeler Pasientskade, komplikasjon Saksbehandling Behandling og oppfølging Omsorgsfull hjelp Oppførsel Henvisning Samarbeid Utskrivning, oppfølging Medisinering Forsinket/feil diagnose System Forsinket/feil behandling Rett til helsehjelp Individuell plan Journal Avvisning Saksbehandlingstid, foreløpig svar Begrunnelse Skriftlighet og underretning Gjennomføring av vedtak Annet Henvendelsesgrunner tilsvarer det pasienten oppgir som årsak til sin henvendelse. I mange saker gjelder det flere forhold. Fra er det lagt begrensning på antall henvendelsesgrunner pr. sak. 16

17 Årsmelding Hovedtrend kommunale helse- og sosialtjenester Tabellen foran viser at det først og fremst er kvaliteten på de kommunale tjenestene som ombudet får henvendelse om. Lite omsorgsfull hjelp, dårlig oppførsel og misnøye med medisinering er de hyppigste henvendelsesgrunnene i denne gruppa. Mange kommunale saker er svært sammensatte, slik at de kan være vanskelig å plassere i en eller flere generelle kategorier. Klager på svikt i behandling og diagnose meldes i noe mindre grad i kommunale tjenester enn i sykehus. Vi har mottatt klart færre henvendelser enn tidligere om svikt i informasjon og medvirkning, samt kommunal saksbehandling. Tallene er imidlertid små, slik at det er vanskelig å si om dette er uttrykk for en utvikling. Allmennlegetjeneste De fleste henvendelsene fra kommunene gjelder fastlege (allmennlegetjeneste). Brukerne gir tilbakemelding på at de blant annet ikke føler seg hørt eller fulgt opp, at henvisninger ikke blir sendt som avtalt, for sen henvisning til spesialister, forsinket diagnostisering og at medisineringen ikke har vært riktig. Videre har ombudet fått henvendelser fra brukere som opplever at retten til å bytte fastlege ikke er reell. Dette kan være fordi listene er fulle eller at det er få allmennleger i de små kommunene. Enkelte kommuner sliter med å få ansatt fastleger, noe som fører til at bruk av vikarer, ofte av kort varighet. Konsekvensen for pasientene er manglende kontinuitet og oppfølging med økt risiko for svikt. I løpet av året fremmet ombudet flere krav til Norsk pasientskadeerstatning med grunnlag i diagnostisering og behandling hos fastlege eller legevakt. For mange av dem som rammes av svikt eller skade i medisinsk behandling er økonomisk kompensasjon viktig for å klare seg videre i livet. Sak 12/2016. Kvinne tok kontakt med ombudet grunnet forsinket diagnostisering av kreft i munnhulen. Pasienten opplyste at hun hadde vært til gjentatte konsultasjoner hos sin fastlege. Hun hadde smerter i halsen og oppover ved øret. Hun hadde også vansker med å svelge og hun gikk ned mye i vekt. Pasienten opplyste at hun ikke ble henvist videre. I denne perioden var hun også innlagt flere ganger i sykehus med ulike skader og dårlig allmenntilstand som en følge av langvarig alkoholmisbruk. Da hun seinere var til tannbehandling, oppdaget tannlegen nærmest tilfeldig at hun hadde en svulst i munnen. Han henviste henne videre og ny undersøkelse viste flere svulster i halsregionen. Hun ble operert kort tid etter og har fått mange og til dels betydelige plager i ettertid. Også denne pasienten søker pasientskadeerstatning og saken er fortsatt til behandling. Legevakt Mange kommuner strever med å få god dekning på legevakt av lokale leger. Tilreisende vikarer kan stå for ulik faglig dyktighet og erfaring. Sak 12/106 (innkommet mars 2011): Pasient klager på kommunal legevakt. Han oppsøkte legevakta om kvelden på grunn av smerter i venstre brystregion og utstråling til venstre arm. Han hadde tidligere blitt operert i høyre skulder på grunn av slitasjeforandringer. Legevakta tolket smertene som «impingement-tilstand» i venstre skulder (sene i klem). Pasienten ble undersøkt med stetoskop over lunger og hjerte uten at det ble oppdaget noe galt. Andre undersøkelser ble ikke foretatt. Han ble sendt hjem med smertestillende tabletter. Smertene fortsatte og pasienten oppsøkte legevikar som heller ikke fant noe galt. Pasienten var sjøl sikker på at han hadde hatt hjerteinfarkt. Etter noen dager var fastlegen på plass. Fastlegen tok blodprøver og EKG, som viste at pasienten hadde hatt et hjerteinfarkt. På grunn av tida som hadde gått ble det ikke mulig å blokke ut forsnevringen i den aktuelle blodåra til hjertet. Pasienten har varig nedsatt arbeidskapasitet i sterk grad. 17

18 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Saken ble klaget til Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen konkluderte med at legevaktslegens undersøkelse og behandling ikke var forsvarlig og dermed et brudd på bestemmelsen i helsepersonelloven 4. Journalføringen tilfredsstilte heller ikke lovkravene. Noen reaksjon mot legevaktslegen utover dette er ikke vurdert, da Fylkesmannen ikke har fått kontakt med legen. Denne saken ble også sendt til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i mars NPE fikk i november 2011 kopi av vedtaket fra Fylkesmannen i Oppland som fastslår alvorlig svikt i undersøkelse og behandling ved legevakta. Pasienten har hatt betydelig økonomisk tap fordi han ikke har kunnet gjenoppta noe arbeid. NPE har ved utgangen av januar 2013 ennå ikke fattet vedtak om hvorvidt pasienten har rett til pasientskadeerstatning. Ombudet mener at dette er helt urimelig lang saksbehandlingstid og svært uheldig for pasienten. Mangel på sykehjemsplasser i mange kommuner Lovgivningen gir kommunen frihet til å organisere tjenestene på ulikt vis, gjennom dagtilbud, hjemmetjeneste, matombringing eller sykehjemsplass. Imidlertid har kommunen en forpliktelse etter helse- og omsorgstjenesteloven til å dekke innbyggernes behov for nødvendige helsetjeneste. Når det gjelder sykehjemsplass, er det fortsatt mange kommuner som ikke har prioritert å etablere tilstrekkelig med sykehjemsplasser til sine innbyggere når disse får behov for tjenester hele døgnet. Ombudet framholder i de klagesakene der vi bistår, at det er brukers behov som skal styre tilbudet, ikke om det er ledig plass å oppdrive. Hvis det ikke er plass i kommunens egne sykehjem, må kommunen kjøpe plass i annen kommune eller hos private. Sak 2012/780: Pårørende henvendte seg til ombudet etter at moren på 88 år hadde fått avslag på sykehjemsplass i kommunen. Avslaget var uforståelig for familien ettersom hun er dement med svært dårlig hukommelse (fastslått gjennom utredninger) og har store problemer med å gå. I tillegg kommer problemer med personlig hygiene og muligheten til å ha sosial kontakt med andre mennesker. Moren hadde heller ikke noe dagtilbud fra kommunen og lever derfor en ensom og isolert tilværelse. Ombudet informerte om at kommuner ikke plikter å ha noe dagtilbud, men anbefalte kontakt med hjembaserte tjenester for å tydeliggjøre morens behov. Pårørende innhentet uttalelse fra lege om behovet for sykehjemsplass og avslaget ble påklaget til Fylkesmannen. Ombudet har merket seg at det er påfallende mange som kvier seg for å klage over kvaliteten på tjenesten eller avslag på tjenester fra kommunen. Det gjelder enten det dreier seg om muntlige eller skriftlige klager. Ombudet mener at frykten for represalier er stor. Det vil si at mange har en forestilling om at man risikerer å bli upopulær eller fratatt tjenester dersom man klager. Trygghet for hjemmeboende Sak 2013/580. Pårørende kontaktet ombudet etter at deres far i desember 2012 hadde falt i sitt hjem og blitt liggende nærmere 2 døgn før de fant ham med hoftebrudd og i en sterkt forkommen tilstand. Han utviklet i løpet av tiden han lå på gulvet hjerneslag og organsvikt. Han hadde vedtak på trygghetsalarm gjennom kommunen som et tiltak i forhold til hans hjelpebehov. Da han forsøkte å utløse alarmen etter fallet, virket den ikke på grunn av teknisk svikt. En trygghetsalarm er en servicetjeneste fra kommunen som skal bidra til at både bruker og pårørende føler en trygghet i hjemmet og en visshet om at de får nødvendig hjelp i en krisesituasjon. Det var her flere svikt som virket sammen og som gjorde at det ble så alvorlig i dette tilfelle. 18

19 Årsmelding 2012 Ombudet har tatt opp med kommunen hvordan avviket følges opp. En slik hendelse blir en sterk påminnelse om betydningen av at virksomheter gjennomfører en risikovurdering og følger gode rutiner for å fange opp svikt. Bivirkninger av influensavaksine Ombudet har mottatt noen forespørsler vedrørende influensavaksine og bivirkninger. Av de henvendelsene ombudet har mottatt, er fire saker oversendt til Norsk Pasientskadeerstatning. Det dreier seg om et barn som har blitt diagnostisert med søvnforstyrrelsen narkolepsi. Videre har to kvinner og en mann sendt inn søknader om erstatning for plager som de mener er en direkte konsekvens av vaksinen. Den ene fikk umiddelbart symptomer i form av utmattelse og er nå svært preget av det. Den andre kvinnen ble syk om lag et halvt år etter vaksinasjonen. Hun opplevde nummenhet og ble etter hvert lammet fra brystet og ned. Hun har fått påvist en nervesykdom. Alle sakene er under behandling. Nav Henvendelser om trygd og økonomisk sosialhjelp har igjen vært økende i Disse tjenestene er utenfor ombudets arbeidsområde, men henvendelser blir allikevel registrert. Ombudet har tidligere arbeidet for at også disse tjenestene må omfattes av en ombudsordning. Brukere av Nav har ikke tilbud om rådgivning eller bistand ut over vanlig klageinstans i Nav og eventuell brukerorganisasjon eller advokat. 1

20 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 5.0 Særskilte forhold Overskridelse og tilpassing av behandlingsfrister i Sykehuset Innlandet En helt sentral pasientrettighet er retten til behandling. Alle andre pasientrettigheter peker mot dette målet om god behandling - til rett tid. Helsemyndighetene har satt i verk ulike ordninger for å få sykehusene til oppfylle pasientens rett til behandling - som Stortinget fikk med i loven i Etter dagens ordning skal køen av pasienter ordnes ved at det skal settes en tidsfrist for behandling av den enkelte pasient og pasienten er gitt rett til å klage på at behandling ikke blir gitt eller ikke gitt i tide. Det ble i 2004 innført en rett til å velge behandling et annet sted enn der pasienten venter, som en konsekvens dersom tidsfristen brytes. Denne behandlingen blir betalt av sykehuset som bryter fristen. Formålet med alle slike ordninger er å få bukt med behandlingskøer, som har fulgt spesialisthelsetjenesten som et større eller mindre problem i flere tiår. Til tross for lovgivers og helsemyndigheters ulike pålegg og insentiver, har det vist seg som en nesten umulig oppgave å få bukt med underkapasitet og køer i sykehusene. Mange av de ordninger helsemyndighetene har forsøkt for å få bukt med behandlingskøene, har blitt motarbeidet av sykehusene. Sykehusene har til dels tilpasset seg slike ordninger for å slippe å punge ut når pasienter må vente ulovlig lenge. På den måten har økonomiske insentiver blitt undergravd, i stedet for å tvinge fram større effektivitet og bedre organisering. Enten det er reell underkapasitet som er årsaken, eller måten tjenesten eller køen er organisert på, har de økonomiske sanksjonene ikke gitt slike forbedringer man håpet på. Hos ombudet har vi sett ulike varianter av tilpassinger ved Sykehuset Innlandet. Mennesker som trenger behandling i psykisk helsevern, får i noen tilfelle en time før fristen går ut, men timen følges ikke opp av videre behandling. Samlet ventetid går i flere tilfelle utover det forsvarlige og mange venter videre uten å ha fått noe nytt tidspunkt. Andre opplever etter lang ventetid, å få beskjed like før fristen går ut om at de ikke vil få tilbud innen fristen. Noen får et nytt tidspunkt å forholde seg til, andre ikke. Spesielt ved de distriktpsykiatriske sentrene i Hamar og Gjøvik har disse problemene vært tydelige. Videre forteller mange fastleger at deres henvisninger blir avvist, altså at pasienten ikke gis et tilbud i psykisk helsevern. Til dels har begrunnelsen vært ulovlig (manglende kapasitet eller kompetanse). Dette har vi særlig sett ved DPS Elverum og Kongsvinger. Pasient- og brukerombudet har framført flere klager til Sykehuset Innlandet om ventetid. Dessverre har det tatt lang tid før disse klagene er blitt besvart. I forbindelse med at TV 2 i flere nyhetssendinger i september satte fokus på dette problemet i Sykehuset Innlandet, psykisk helsevern, foretok vi en gjennomgang av omkring 20 henvendelser til ombudet der tilpassinger av ventelister eller fristbrudd var et tema. Her tok vi også med saker der tilbudet var klart mangelfullt eller pasienten ikke fikk et tilbud, men begrunnelsen var feil eller ulovlig. Etter at TV 2 hadde presentert vår oppsummering, ba administrerende direktør i Sykehuset Innlandet om et møte som ble gjennomført 5. oktober, og sakene ble gjennomgått med sikte på forbedringer. 20

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning -

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - Disposisjon Hva ombudet kan bistå med Tjenesteyters informasjonsplikt Medvirkning

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk

Detaljer

Styremøte i HNT HF Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag

Styremøte i HNT HF Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Styremøte i HNT HF 15.02.11 Pasientrettighetslova 8 1 (formål): Pasient og brukerombudet skal arbeide for åivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017 1 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017 2 Her i Kjøpmannsgata 57 i Trondheim sentrum har sitt kontor. 3 Innholdsregister: 1. Forord v/ Pasient og brukerombud Elin Hagerup 2. Organisering

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Årsmelding 2011 Telemark

Årsmelding 2011 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Telemark Vinje Tinn Hjartdal Tokke Seljord Notodden Kviteseid Bø Sauherad Fyresdal Nome Skien Siljan Drangedal Nissedal Porsgrunn Bamble Kragerø FORORD I 2011

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Agder

Pasient- og brukerombudet i Agder Pasient- og brukerombudet i Agder Gunhild Solberg pasient- og brukerombud Eli Marie Gotteberg seniorrådgiver Anita Moe rådgiver Pål Koren Pedersen seniorrådgiver Karin Helle Pettersen seniorrådgiver Diana

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. Nedenfor følger informasjon om de mest sentrale rettighetene

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

POBO N-T 2014 ASU

POBO N-T 2014 ASU POBO N-T 2014 ASU 10.06.15 Pasient- og brukerrettighetslova 8-1 (formål): Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2016

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2016 1 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2016 2 Her i Kjøpmannsgata 57 i Trondheim har sine kontorer. Innholdsregister: 1. Forord v/ Pasient og brukerombud Elin Hagerup 2. Organisering og

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 Revidert 2018 2 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Om ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Om henvendelser/erfaringer Pasient-

Detaljer

INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD...

INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD... Årsrapport 2009 Forord Forord I 2009 mottok vi 920 nye saker. Det er en økning i forhold til året før da vi mottok 804 nye saker. Mye av årsaken til økningen er at pasientombudsordningen fra 1. september

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Espen Thorsrud Distriktssjef, Kreftforeningen Gjesteskribent At kreft er et økende helseproblem

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland

Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Litt om Om pasient- og brukerombudet Hva kan ombudet gjøre

Detaljer

Noen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid

Noen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid Noen erfaringer fra Ombudet - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid Pasient- og brukerombud Innbyggere i alle landets fylker skal ha et pasient- og brukerombud de kan henvende seg til. Dit

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Oddvar T. Faltin teamleder kommunale helse- og omsorgstjenester. Introduksjonskurs for nye pårørende PiO, Oslo 3.november 2016

Oddvar T. Faltin teamleder kommunale helse- og omsorgstjenester. Introduksjonskurs for nye pårørende PiO, Oslo 3.november 2016 Oddvar T. Faltin teamleder kommunale helse- og omsorgstjenester Introduksjonskurs for nye pårørende PiO, Oslo 3.november 2016 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/sor-trondelag 1 Adresse: Kjøpmannsgata 57, 7011Trondheim 2 Innholdsregister: 1) Sammendrag 2) Ansatte

Detaljer

Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold

Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold Disposisjon Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8 Mandat og oppgaver Hva og hvordan? Eksempler på saker Meninger

Detaljer

Hvordan informerer sykehusene om klageadgangen ved avviste henvisninger og hvordan saksbehandles eventuelle klager?

Hvordan informerer sykehusene om klageadgangen ved avviste henvisninger og hvordan saksbehandles eventuelle klager? Hvordan informerer sykehusene om klageadgangen ved avviste henvisninger og hvordan saksbehandles eventuelle klager? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus Fastlegene: Sinne og

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,

Detaljer

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Vedtatt i kommunestyret 19.06.2017 Hjemmel: Forskriften er vedtatt

Detaljer

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 04 Gjesteskribent Kårhild Husom Løken daglig leder, Sagatun Brukerstyrt Senter, Hamar Sammen om mestring? Jeg takker for tilliten for at jeg ble

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD ÅRSMELDING 2014 INNHOLD Forord... 3 Innledning. 4 Pasient- og brukerombudet i Østfold.. 5 Årsaker til å ta kontakt med oss. 7 Året som gikk særskilte erfaringer. 7 Egenbetalinger

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet

Detaljer

Pasient- og brukerombudene i Agder

Pasient- og brukerombudene i Agder Pasient- og brukerombudene i Agder Vårt mandat Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å: Ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet Bedre kvaliteten i tjenestene Årsmeldinger

Detaljer

Meldeplikt til barnevernet

Meldeplikt til barnevernet Meldeplikt til barnevernet Kurs i helserett og saksbehandling Drammen november 2014 Linda Endrestad Meldeplikten til barnevernet Plikt til å gi opplysninger til barnevernet Helsepersonelloven 33 Barnevernloven

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Emnekurs helserett for allmennmedisin

Emnekurs helserett for allmennmedisin Emnekurs helserett for allmennmedisin I løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Årsmelding Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Årsmelding Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/996-2 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Årsmelding 2015 - Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013

Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013 Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013 en kraftig nedgang i antall saker fra 2011 samhandlingsreformen lavterskel

Detaljer

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018 Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010 Gjesteskribent Brit Kværness rådmann i Folldal EVENTYRLANDET En gang for lenge, lenge siden var det i et land langt, langt mot nord - et folk.

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Pasient- og brukerombud i Agder

Pasient- og brukerombud i Agder Pasient- og brukerombud i Agder Vest-Agder Gunhild Solberg pasient- og brukerombud Reidunn Tyssen Johnsen rådgiver Diana Fuglestad rådgiver Anita Moe rådgiver Aust-Agder Eli Marie Gotteberg pasient- og

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Årsmelding 2011 Møre og Romsdal

Årsmelding 2011 Møre og Romsdal Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Møre og Romsdal Smøla Kristiansund Aure Herøy Sande Ulstein Giske Sula Hareid Ørsta Ålesund Aukra Midsund Haram Skodje Sykkylven Sandøy Molde Vestnes Ørskog Stordal

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Til deg som nylig har vært på sykehus

Til deg som nylig har vært på sykehus Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2014 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og

Detaljer

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Høringsuttalelse idèfaserapport - fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF

Høringsuttalelse idèfaserapport - fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF Hedmark og Oppland Sykehuset Innlandet HF Postboks 104 2381 Brumunddal Deres ref.: Saksbehandler: Tom Østhagen Direkte telefon: 61132944 Vår ref.: 17/100-17 Dato: 04.05.2017 Høringsuttalelse idèfaserapport

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Agder.

Pasient- og brukerombudet i Agder. Pasient- og brukerombudet i Agder Ansatte ved POBO Agder Pasient- og brukerombud Gunhild Solberg Seniorrådgiver Karin Helle Pettersen Seniorrådgiver Pål Koren Pedersen Seniorrådgiver Eli Marie Gotteberg

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent

Detaljer

Oddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018

Oddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018 Flere bør sikres bedre tannhelsetjenester hva kan ombudet bidra med? Oddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018 Ombudets mandat

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer