Jon Bing. Transformers. YouTube. Kjendis på. Tema: Med rett til å drepe. Kodenavn Pegasus: Kunstig intelligens

Transkript

1 ISSN: rollespill data miniatyr laiv brettspill tegneserier konsoll kort og mer NR 3 - APRIL 2007 Jon Bing Transformers Kjendis på YouTube Tema: Kunstig intelligens Kodenavn Pegasus: Med rett til å drepe nr. 3 - April 2007 veil.pris kr. 30,- ISSN

2 Innhold s. 04 Game On Stor utstilling for gamle data- og konsollspill i London s. 07 Brettspill i påsken Alternativer til Ludo og Monopol i påsken s. 08 Ringenes Herre på nynorsk Eilev Groven Myhren har oversatt klassikeren til nynorsk s. 10 Åpen fullfrontskrig Første episode i serien Konsollkrigen s. 11 Mat i en håndvending Alt du ikke viste om sandwich s. 12 Kjendis på YouTube James Rolfe og Lasse Gjertsen blir sett av millioner på nett s. 13 Ting på TG Duppedittene du trenger på landets største dataparty TEMA: KUNSTIG INTELLIGENS s. 16 Tenkende maskiner Hva er egentlig kunstig intelligens? s. 19 AI, AI, fæstalarm En rollespillpoesi om kunstig intelligens s. 21 Licence to kill Kunstige intelligenser som styrer dødelige våpen er kanskje ikke så langt unna som vi tror s. 22 Mer enn øyet ser 80-tallets roboter er tilbake i Transformers: The Movie. s. 24 Ingen Wintermute i sikte Jon Bing avviser sine kollegers visjoner av AI s. 26 De gode, de onde og de grusomme Fra roboten Matilda til Bender. s. 27 Hvorfor blir AI onde Hollywoods AIer har blir ofte kjipe. Hvorfor? s. 30 Nummerets Kunsner: Astrid Hansen Dette nummerets kunstner er norske Astrid Hansen s. 04 Retrospillutstilling s. 30 Nummerets kunstner: Astrid Hansen s. 24 Intervju med Jon Bing s. 12 Kjendis på YouTube s. 34 Drømmejobb: FunCom s. 26 AI fra Matilda til Bender Fremtidens slagmark Datakraft blir billigere og billigere. Det gjør at dingser som gressklippere, støvsugere og brødristere kan ha en liten grad av kunstig intelligens. Denne utviklingen vil selvfølgelig ikke stoppe, og før eller siden kommer vi til et punkt hvor vi må stille spørsmålet: Hvor går grensen? Maskiner med og uten kunstig intelligens tar over mange av de kjipeste jobbene menneskene gjør eller har gjort. Industriroboter har mange steder tatt over store deler av samlebåndsproduksjonen, gressklippere klipper plenen din selv, og St. Olavs Hospital i Trondheim har selvkjørende robottraller. Medisinske ekspertsystemer stiller i dag mer nøyaktige diagnoser enn legene selv. Den aller grusomste oppgaven et menneske kan ha er som soldat i krig. Allerede er ubemannede fly og små kjøretøy gitt skarpe våpen, og disse er blitt avfyrt. Det har hittil alltid vært et menneske som har tatt avgjørelsen om å skyte, men dette er ikke en nødvendighet på fremtidens slagmark. Pegasus mener at maskiner aldri kan gis full autonomitet i saker som omhandler menneskers liv og død. En robotsoldat eller et ubemannet kampfly kan neppe stilles for krigsrett, og hvordan kan en robotkirurg være ansvarlig for feilbehandling av en pasient? Mange oppgaver kan og bør vi overlate til maskiner. Kontroll over liv og død er ikke en av dem. Magasinet Redaktør: Martin E. Andresen Redaksjonsstyret: Håken Lid, Grethe Sofie Strand, Jonas Lepsøy, Juanita Hiorth s. 32 V - Dei kom i fred Pegasus har møtt film- og TV-serieskapar Kenneth Johnson s. 34 Drømmejobb: FunCom Møt tre som har fått drømmejobben i norske FunCom s. 38 Dei flyktige utenomjordiske Religionshistoriker Rønnevik om UFOanes historie s. 40 Quickdip Miniatyrmaling i en fei. Er det egentlig vits å male? s. 43 Power Gamerz: level 70 på 24 timer Kan du greie level 70 i World of Warcraft på 24 timer? 2 s. 21 Bevæpnet kunstig intelligens s. 22 Transformers er tilbake Redaksjon: Bjørn Tore Hansen, Kristian Bjørkelo, Aleksander Skofterøed, Elisabeth Steindal, Monica Rønneseth, Sten Ånnerud, Even Tømte, Erling Rognli Korrektur: Sten Ånnerud, Grethe Sofie Strand, Jonas Lepsøy, Andrea S. Bruer, Design: Jørgen Westerberg Opplag: 7.500, Thure Trykk 3

3 Game on Ein dag med retrogaming Frå Space War i 1962 til Play- Station 3 i 2007 er ramma for ei massiv spel-ustilling ved Science Museum i London. Over 120 spel, fleire unike kunstverk og ein del særs sjeldne spelmaskiner er verda vi nå skal ta ein titt på. tekst og foto: Andreas-Johann Ulvestad Massiv utstilling Ein stor Mario-figur som peiker på oss bekrefter dette utan tvil. Etter å ha forsert ein vegg som stenger ljoset ute, er vi inne i ein stor arkadehall. Utstillinga, med over 120 maskiner og spel, er svær. Alt er kategorisert i tema som stormaskin, arkade, heimedatamaskin, konsoll/tv-spel, handhaldte, barnespel, virtuelle verdsspel og framtidsinnovasjonar. Det slåande er den raude tråden gjennom heile utstillinga: profesjonalitet. Alt ser utruleg bra ut, og det er ei massiv mengde med sjeldne spelmaskiner som ein har klart å få til å fungere fint, trass i alderen på nokre av dei. For å sikre at det ikkje er for mange inne i lokalet til ei kvar tid, er det vanlegvis maksgrense på minutt i utstillinga. Vakter i refleksvester (det er England vi snakkar om her) går rundt for å fjerne einkvar bag eller sekk som ligg åleine i meir enn tjue sekund, starte opp att spelmaskiner som har hengt seg eller be ivrige born og vaksne om å bevege seg vidare for å få plass til fleire som vil inn. UNike, gamle spel Har du høyrd om Poly Play? Om du svarar nei, er ikkje det overraskande. Det er ei av to myntbaserte spelmaskiner utvekla under kommunismen, som svar på vestlege spel. Myntopererte spel var rekna som for kapitalistiske, så ein måtte få direkte godkjenning av den politiske leiinga for å byrje produksjonen. Til tross for godkjenning frå politisk leiing, valde ein del leiarar av fritidsklubbar å deaktivere myntinnskotet for å unngå å korruptere ungdom med kapitalistiske tankar. Det vart utvikla ti ulike spel til maskina, mellom anna ei Pac-Man-klone med ein hare og ulv som spelfigurar. Poly Play med myntinntak, laga i treverk Computer Space, det fyrste kommersielle arkadespelet Vakre gamle arkadekabinett, som Maneater, var sentral del i utstillinga «Til tross for godkjenning frå politisk leiing, valde ein del leiarar av fritidsklubbar å deaktivere myntinnskotet for å unngå å korrumperte ungdom med kapitalistiske tankar.» Sinclair User, Crash, Your Spectrum og andre datablad frå 80- og 90-talet Space Invaders i cocktail-bord 4 Framsyninga av musikkvideoen i Konami-spelet Tokimeki Memorial 3 5

4 Weird science: Av Jonas Lepsøy Tesla coil Du har sett dem i dataspill som Red Alert, Destroy all humans, World of Warcraft og Ratchet & Clank, men du visste kanskje ikke at de finnes i virkeligheten? Nikola Tesla var en veldig eksentrisk og regelrett sær fysiker som elsket å lage sprø eksperimenter. En av hans mest spektakulære prosjekter var trådløs overføring av energi over store avstander. Prosjektet var støttet av den amerikanske milliardæren J. P. Morgan, men da han oppdaget at det ville være umulig å ta betalt for energien, trakk han all pengestøtte. Da Tesla døde i 1943 beslagla det amerikanske militæret alle hans eiendeler, og vi har sett svært lite til liknende eksperimenter i ettertiden. Trådløs overføring av store mengder energi virker som science fiction for oss i dag, men for Nikola Tesla var det en realitet. Dagens tesla-coiler lages som oftest av strømentusiaster og brukes kun til å lage lysshow, men de færreste vet at coilene er designet til bruk i et globalt, gratis energidistribusjonsnett. Det er lite trolig at noen gidder å bruke penger på forskning som aldri kan betale seg, så vi vil nok aldri se det i aksjon. Med mindre du ønsker å fortsette der Tesla slapp? Brettspill i påsken Påsken er ferie og familietid for mange, men hvorfor spille de samme kjedelige spillene hvert eneste år? Spill artige brettsspill istedet. av grethe strand Settlers of Catan Skapt av Klaus Teuber. Bygg og bo på øya Catan. Rull terningen og håp at dens øyne gir dine kolonier de ressursene du trenger.men pass deg for røveren. Vekt og volum: 6 Spillet veier lite og du kan pakke delene rett i sekken. Finnes også i reiseutgave med magnetiske brikker. Fun Factor: 4 Spillbrettet er aldri det samme og dette gjør hver omgang unik. Spillets største feil er at hvis en av spillerne drar i fra er det vanskelig å ta igjen. Lett å lære: 6 Tid: 5 1 time, eller mindre Puerto Rico Spillskaper Andreas Seyfarth tar deg med tilbake til kolonitiden på Antillene, der du kan bygge opp dine egne plantasjer og hus. Råvarene fra plantasjene selges på markedet eller lastes ombord i skutene for å sendes tilbake til moderlandet. Vekt og volum: 4 Esken får fint plass på toppen av sekken. Fun Factor: 5 Motspillerens valg har konsekvenser for hvor mye du selv får i de ulike handlingene. Derfor er spillet engasjerende og med lite dødtid for både nybegynnere og erfarne spillere. Lett å lære: 4 Det tar litt tid for nybegynnere å få oversikt over de ulike bygningene Tid: ½ time. Total 18 Cleopatra Spillskapere Bruno Cathala og Ludovic Maublanc. Her er spillerne arkitekter i Cleopatras Egypt. De kjemper om hennes gunst under byggingen av palasset i Alexandria. Du kan bygge obelisker, sfinxer, Cleopatras trone eller vakker mosaikk, forutsatt at du får de rette råvarene. Eller du kan la deg friste til å ta snarveier som kan gi deg suksess eller koste deg seieren. Vekt og volum: 4 Brettet er ganske omfangsrikt, siden dere i løpet av spillet bygger opp en tredimensjonal modell av Cleopatras palass. Innpakingen er laget for å få plass til mest mulig i esken. Veier lite, men tar litt plass. Fun Factor: 5 Den som har vært mest korrupt i løpet av spillet har tapt. Siden du ikke har full oversikt over hvor korrupte motspillerne er kan du aldri være sikker på hvor mye korrupsjon du selv tåler. Dette spillet gjorde stor suksess i min lokale spillklubb, der tre av spillerne aldri hadde spilt det før. Kriterier Spillene er vurdert fra en til seks etter følgende fire kriterier Volum og vekt: Er de verdt å dra med i sekken? Fun Factor: Hvor morsomt og engasjerende er spillet? Lett å lære: Er spillet enkelt å lære? Tid: Hvor lang tid tar det? Lett å lære: 5 Spillet er enkelt å lære. Tid: 5 Ca 1 time. Shadows over Camelot Spillskapere Serge Laget & Bruno Cathala tar deg med til middelalderen i England. Idyllen slår sprekker, og de edle ridderne av det runde bord kjemper mot ytre fiender, hevntørste kvinner og frykten for en mulig forræder i egne rekker. Kjemp mot den sorte ridder, stå imot beleiring av Camelot, søk etter den hellige gral og sverdet Excalibur. Vekt og volum: 3 Spillet er større og veier mer enn de andre i testen. Fun Factor: 6 Alle må samarbeide for å vinne. Det gjør spillet veldig engasjerende. Dette er selvsagt bortsett fra forræderen, som kan knuse de andre og ta seieren alene. Det lekre utseendet gir ogås en god spillopplevelse. Lett å lære: 4 Litt mer komplisert. Tid: timer, overkommelig. Konklusjon: Ta med familien til øya Catan i påsken!

5 Ringbæreren Kjem det storm? Um det er sant, bi han den verste nokon gong. Me skulle ynkst oss ned i eit djupt hol, ikkji berre sitjands under eit kjørr. 11-åring. Det første møtet med Tolkien kom litt tidligere. En i klassen over meg lånte meg tegneseriene basert på Ralph Bakshis film fra Jeg visste ikke at det fantes noe mer enn tegneserien på det tidspunktet. Alle syntes de var veldig spennende, men jeg tenkte ikke stort mer over det etter å ha lest dem. Så dro jeg på barneleir året etter, i tredje klasse, en slags litteratur-camp for barn. Om kvelden da vi var innlosjert, begynte forstanderen å lese høyt for oss fra Hobbiten. Da var det gjort, forteller han. Tolkiens puslespill Hvorfor Silmarillion? Det er fordi Silmarillion er sagaepisk interessant. Men det er selvsagt problemer med å oversette den.? Det har å gjøre med at Christopher Tolkien [Tolkiens sønn, red.anm.] har gitt ut alternative, uredigerte Tolkien-tekster, som ikke alltid stemmer overens med det Tolkien skrev andre steder, forklarer Myhren. Alvar under blåne eig ringane tri. Sju fekk dvergdrottane i salar av stein. Menn, som er saka til dauden, fekk ni. Men drotten for myrkret ein einaste ein. I landet Mordor det skuggane rår. Ein ring skal styra deim, ein ring skal finna deim, ein ring skal tvinga deim, og binda deim i landet Mordor der skuggane rår. Uten å trekke pusten kaster han seg ut i en strøm av navn og slektsforbindelser, hurtig som Skuggfaks ritt, presist som Legolas piler. For de av oss som bare har lest Ringenes Herre et par ganger, og aldri klarte å fullføre Silmarillion, høres det hele temmelig obskurt ut. Motsigelsen, forklarer Myhren tålmodig, men lynraskt, handler om hvorvidt Gil-Galad var sønn av Fingon eller Orodreth, og hvilke implikasjoner dette har for Tolkiens skaperverk for øvrig. Dette er én av mange motsigelser i Tolkiens tekster som han ikke avklarte før sin død. Tolkien har etterlatt seg et enormt puslespill av utkast og tekstbrokker som kommer til å skape hodebry i mange år framover. Skal man oversette Silmarillion, må man bli tekstkritisk omtrent på samme måte som om man skulle oversette Bibelen, konkluderer Myhren. Ikke trofast mot Tolkien Myhren er hardcore på flere måter. For eksempel har han aldri giddet å se den tredje filmen til Peter Jackson. Jeg har ikke lyst til å se den. Film to gjorde så mange blundere og endringer at jeg ikke kan begripe at det går an å hente dem inn igjen, forklarer han. Jeg mener det har å gjøre med synet på forfatteren. Man ville aldri våget å gjøre det samme med Dickens, bare se hvor trofast BBCs filmatiseringer av hans bøker holder seg til originalen. Jeg mener også man ville være forsiktig med å gjøre tilsvarende «rettelser» i forhold til Shakespeare. Eilev Groven Myhren brukte tre år på å oversette Tolkiens hovedverk til nynorsk, men akter ikke å hvile på sine laurbær. Eav even tømte gentlig begynte jeg å oversette Silmarillion først. Eilev Groven Myhren titter over kafebordet. Blikket er intenst som Gollums, men i motsetning til den deformerte hobbiten åpenbarer oversetteren av Ringdrotten en nesten til overmål generøs væremåte. Pegasus får knapt åpnet munnen før opplysninger, refleksjoner og påstander tyter ut av oversetteren, mer tallrike enn urukhaiene i Jarnagard. Ordene som triller ut minner umiskjennelig om østlandsdialekt, bokmålsbruker fra Oslo som han opprinnelig er. Hobitten Jeg har kommet ganske langt, men hver gang jeg snakker med forlaget sier de «kan du ikke heller gjøre Hobitten?». Først ville de ha Ringenes Herre, nå Hobitten. Så jeg har sendt av gårde et kapittel derfra, andre kapittel, det med trollene, forteller oversetteren i rasende fart mens han lepjer i seg kaffe. Fortellerstilen er helt annerledes, mer rett fram, mindre sagaaktig. Det er jo en barnebok. Dragen er veldig rett fram når han snakker. Trollene er mer som orkene i Ringenes Herre. Man merker at Tolkien ikke hadde så sterke ideer om hvordan alvene snakker da han skrev Hobbiten. Likevel stiger språket i stil utover i boka, mot det store slaget, da Tolkien kommermer inn i den episke stilen og bruker mer av den arkaiske talen. Høytlesning Årstall i Tolkiens univers triller ut av Myhren med større uanstrengthet enn mange snakker om årstall i virkeligheten («det har pågått ganske lenge, kanskje siden »). Han leste Ringenes Herre første gang som FOTO: New Line Cinema 8 9

6 Episode I Åpen fullfrontskrig! Dagens tv-spill er skinnende mesterverk med budsjetter på flerfoldige millioner, som etterlater liten tvil om hva som skal fortelles og formidles. Det mange ikke er klar over er at kjente merkedvarer som Playstation, Nintendo, og Xbox alle har kravlet helskinnet ut av en massiv og årelang konflikt, som fremdeles pågår. Av Aleksander Skofterød Setter man dagens såkalte krig mellom selskaper som produserer spillkonsoller i perspektiv vil det hele virke nokså utrolig. Da Ralph Baer og selskapet Magnavox slapp den første kommersielle spillkonsollen for husholdninger, Odyssey i 1972, var han neppe klar over hvor omfangsrik og massiv industrien han stod i spydspissen for kom til å bli. Slik pionerene slåss seg i mellom da gullrushet for alvor tok av på 1800-tallet, begynte et knippe selskaper å sloss så busta føyk da muligheten for å tjene penger viste seg. Konflikten åpenbarer seg De fleste søksmålene dreide seg hovedsaklig rundt behovet til Magnavox om å markere territorium. Spillet Pong laget av Atari i 1972, som er viden kjent for å være verdens første TV-spill, var i realiteten en blåkopi av spillet Tennis til Magnavox Odyssey. Ikke så rart, da tidens teknikk ikke tillot et vell av måter å fremstille tennis utover et knippe hvite piksler i bevegelse på en sort bakgrunn. Dette endte naturligvis i retten, hvor utfallet ble at Atari fikk selge spillet mot at de betalte en lisens til eierne av Magnavox; Sanders Associates. Det at de mikroprosessor-baserte konsollene sluppet ut av Magnavox Odysseys konkurrenter ikke skilte seg nok ut fra sin forgjenger, sendte Ralph Baer ut på tokt med blod på tann. Resultatet var enten seire, eller forlik med dem som ikke godtok lisensen. Bransjen eksploderer Da den neste generasjonen tv-spill brøt ut, 10 Konsollkrigen var stort sett alle parter involvert med på å gi Sanders Associates en del av kaka. Man kan vel ikke forestille seg annet enn at de var vel fornøyd med det. Det er temmelig ironisk at det ikke var Odyssey eller Odyssey 2 som dro penger i kassa til Magnavox og Sanders Assiciates, men heller lisensavtalene med de mange spillselskapene som dukket opp. Det er nettopp dette som er betegnende på denne tidlige fasen i TV-spill-industrien. De nye selskapene med hver sine konsoller poppet opp som paddehatter, og det å kalle det et konsollbarslagsmål er en mer passende definisjon på det som faktisk foregikk. Forbrukerne hadde et såre strev med å holde oversikt over hva som var bra, mindre bra, og ikke minst mase på foreldre for å få maskinene i hus. Denne forvirringen viste seg senere å bli den gryende bransjens akilles-hel. Festen får et skudd for baugen Når det å skaffe seg en spill-konsoll ble en såpass stor utfordring, med dusinvis forskjellige formater, og oppgraderinger flygende i alle retninger, fikk mange et heller kjølig forhold til det hele. Dette endte med stadig dårligere salgstall, og etter et års tid med stadig nedgang var det sagnomsuste tv-spill krakket i 1984 et faktum. En bransje som tidligere var dominert av amerikanske aktører var nå lagt øde, og var klar for å erobres av en ny kjent og kjær øy i øst. Følg med på fortsettelsen i neste nummer av Pegasus! Og de stridende partene var: Generasjon 1: Odyssey: Laget av Magnavox mai Brukte spillkassetter, og hadde et relativt stort utvalg spill på hele 28 stykker. Første kommersielle tv-spill-konsoll. Pong: Laget av Atari november Pong var både spillet og selve maskinen i ett, hvilket er samme konseptet man ser i spillehaller verden rundt den dag i dag. Generasjon 2: Color TV Game: Laget av Nintendo i forskjellige variasjoner i perioden 1977 til Disse maskinene hadde hvert sitt innebygde spill, og nådde aldri noe særlig popularitet. Atari 2600: Laget av Atari i Hadde en vaklende strøm spill helt frem til Klassikere som Pitfall, Breakout, Pac-Man og Space Invaders dukket opp på dette systemet. Intellivision: Laget av Mattel i Var den eneste maskinen som seriøst utfordret Atari Det mest kjente spillet som dukket opp er utvilsomt Q*Bert, i Mat i en håndvending Av Sten Ånnerud Historien forteller at en engelsk aristokrat på 1700-tallet var svært glad i kortspill. Så glad at han verken ville reise seg fra spillebordet eller få fingrene tilsølt av kjøttsaft og fett. Løsningen lå i å legge maten mellom to skiver brød som han kunne spise mens han spilte. Den spilleglade var selvsagt den 4. jarlen av Sandwich og vips, en av verdens mest berømte spilltreffog datapartyvennlige matretter var født. Skjønt, født og født matretten ble til lenge før jarlen navnga den. En jødisk vismann ved navn «Hillel den eldre» skal ha lagt kjøtt fra påskelammet sammen med bitre urter inn i matzo-brød, som er en type ugjæret brød, og spist det med hendene. Både wraps, pitabrød, fylte baguetter og hamburgere følger det samme prinsippet. Fordelene med slik brødmat er mangfoldige: Maten er stort sett bærbar, man trenger sjelden mer enn en serviett for å unngå nevneverdig søl når man inntar måltidet, og man kan legge den fra seg når man har bedre ting å gjøre for eksempel å spille. Og sist, men ikke minst: En sandwich kan fylles med nær sagt alt mulig. I Storbritannia kan man få alt fra en chip butty, som kan være fylt med pommes frites og enten ketsjup, eddik, brun saus eller karrisaus, til de små, delikate agurksmørbrødene som fornemme engelskmenn (eller damer) inntar sammen med sin afternoon tea. I USA er den store favoritten «peanutbutter and jelly sandwich» - hvis pålegg, som tittelen tilsier, består av peanøttsmør og syltetøy. Denne sandwichen er kanskje noe av det mest skrivebords- og datapultvennlige en kan finne, ettersom verken brødet da selvsagt ferdig oppskåret) eller pålegget trenger kjøleskap. Alt man trenger, er en kniv til å smøre med. Det anbefales forøvrig å påføre peanøttsmør på begge sider, siden man da slipper at syltetøyet renner gjennom brødet og gjør det alt annet enn håndvennlig. Denne sandwichen er faktisk så populær at hæren bruker det som en av sine stridsrasjoner. Pakket riktig holder det i hele tre år. Peanøttsmør-smørbrød var også en av Elvis Presleys store favoritter. Han smurte brødskiver med peanøttsmør, hadde most banan på, presset brødskivene sammen og stekte dem på begge sider i stekepanne, noe som kanskje ikke a zznbefales å gjøre ofte dersom du ønsker å bevare helsa. For vi vet jo alle hvordan det gikk med ham, gjør vi ikke? Sandwichtips Selv om sandwicher ikke akkurat krever fagutdannelse, kan det være greit å ta med noen tips allikevel: - Majonessalater er lettvinte måter å lage smørbrødpålegg av. Gode fyll er for eksempel eggsalat (hakket, hardkokt egg, litt løk, selleri og karri, eventuelt sprøstekt, oppsmuldret bacon) eller tunfisksalat (tunfisk fra boks og agurkmix). Ha i nok majones til å binde det hele sammen, samt krydder og grønnsaker etter smak. Ikke la disse smørbrødene ligge for lenge, da brødet lett kan gå i oppløsning, særlig hvis man bruker hvitt, ferdigoppskåret brød ( trekkspilloff ). - Grønnsaker bør pakkes i plastfolie ved siden av dersom smørbrødene skal oppbevares en stund, ellers gjør også disse brødet fuktig. - Eksperimentér! Hvis det kan tenkes at diverse ingredienser smaker godt sammen, så gjør de sannsynligvis dét. God appetitt! Foto: LISE GAGNE 11

7 Tema: Kunstig intelligens 12 Kjendis YouTube gir mannen i gata mulighet til å bli verdenskjent over natten. av Bjørn Tore Hansen Den sinte nerden foto: James Rolfe James Rolfe er mannen bak The Angry Video Game Nerd, hvor han som den sinte nerden irriterer seg over hver eneste designfeil, dårlig konstruerte brett og alt annet som er drit med de gamle konsollspillene. Akkurat nå er han den 28. mest abonnerte på YouTube. - Det ser ut som fanbasen for disse videoene vokser, så jeg tror jeg kommer til å ende opp med å gå lenger, og fortsette å være kreativ med dem, sier James Rolfe i et ekslusivt intervju med Pegasus. Rolfe har laget filmer en god stund. Flere av disse er større prosjekter som tar lang tid, men noen ganger legger han ut en kort sketsj. En av disse var Angry Video Game Nerd, som i begynnelsen bare var en intern spøk mellom Rolfe og vennene hans, men som snart ble usedvanlig populær, ikke bare blant retrogamere, men blant hundretusener av mennesker verden over. Siden det egentlig var et engangsprosjekt på skøy var bare anmeldelsene av Castlevania 2: Simon s Quest og Dr. Jekyl and Mr.Hyde planlagt. Men etter to år med press fra ymse fans kom Rolfes anmeldelse av Karate Kid. James Rolfe, The Angry Video Game Nerd på I starten kjent som Angry Nintendo Nerd, men siden serien sluttet å handle om bare Nintendospill, i tillegg til litt copyrightproblemer, byttet den like gjerne navn til The Angry Video Game Nerd. Var da artikkelen ble skrevet den 28. mest abonnerte på Youtube, og klipp fra serien har blitt vist på MTV News. En DVD er planlagt, og er kanskje allerede ute når Pegasus har gått i trykken. - Det var meningen at det skulle være finalen og slutten på the Angry Video Game Nerdtrilogien, sier Rolfe, men nå er det historie, og det har blitt en hel serie. Og for en serie det har blitt. Flere hundretusen mennesker har sett den sinte nerden bare på Youtube, serien har blitt nevnt på MTV News, og en DVD er på vei. - Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne på TV på grunn av noe sånt, innrømmer Rolfe. - Jeg håper det også kan selge ut resten «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne på tv på grunn av noe sånt» av filmskapingen min også. Jeg vil gjerne fortsette å lage disse videoene i tillegg til å komme i gang med noen featurefilmer om andre ting. Det viktigste for Rolfe er likevel at dette er noe fantastisk morsomt å drive med. - Jeg bare er med på turen og har det gøy. Hyperaktiv larviking Lasse Gjertsens historie er som et eventyr. Det handler om en ung norsk gutt som følte at livet ikke var så greit, og akkurat da alt var som mørkest, endte han opp med prinsessa og halve kongeriket. Eller i det minste en haug med jobbtilbud, ære og berømmelse. Historien begynte da den unge larvikingen begynte på en treårig animasjonslinje på en kunstskole i Maidstone, en time fra London. Det ble alt annet enn hva han hadde tenkt seg. - Jeg kunne ikke slutte før det første året var omme, og dermed satt jeg fast på en dårlig animasjonslinje i England, eller helvete, som jeg liker å kalle det, til kroner i året. Jeg måtte bli der uten å få noen relevant animasjonsundervisning, forteller Lasse. Ett år og kroner blakkere reiste Lasse til Volda og begynte på animasjons-linja på høgskolen. Men livet var ikke som før. - England hadde drept selvtilliten, motivasjonen og kreativiteten min. Jeg fikk ikke til å lage noe som helst som kan kalles kreativt. Men så, ved påsketider i fjor, skjedde mirakelet. Mirakelet var at noen la ut videoen «Hyperactive» på YouTube. Hyperactive er en video Lasse laget i England, som ble slaktet av læreren. - Tilbakemeldingene jeg fikk, som for eksempel Lasse, dine videoer er fantastiske og Lasse, jeg vil ha ungene dine, fikk selvtilliten til å stige, og kreativiteten og motivasjonen min fulgte raskt etter. Nå er jeg på topp igjen. Kort tid etter kom det rennende inn jobbtilbud. Et av dem var fra MTV, som lokket med en kontrakt på to år. Lasse valgte istedet å lage en video med den verdensberømte italienske cellisten Giovanni Sollima, og en musikkvideo for den svenske hip hop artisten Timbuktu. I tillegg jobber han med noen prosjekter her til lands. Jeg sa blankt nei til MTV, faktisk. Mange folk har problemer med å forstå meg, men de forstår heller ikke at MTV en gang var kult, nyskapende og litt kontroversielt. Nå «Jeg sa blankt nei til MTV, faktisk» er det bare nok et stort bransjefirma som tenker på penger framfor originalitet. - Jeg vil at det kreative arbeidet mitt skal assosieres med meg, og ikke et eller annet produkt. Jeg er ikke en selger, mann, jeg er en kunstner! Lasse Gjertsen Ble kjendis over natta da videoen «Hyperactive» ble lagt ut på YouTube rundt påsketider i fjor. Lasse Gjertsens filmer har ti millioner visninger bare på YouTube. Siden videoene har blitt kopiert og spredd verden rundt er det vanskelig å si hvor mange som har sett Lasse i aksjon, men at det er flere titalls millioner er det ingen tvil om. Foto: Lasse Gjertsen 13

8 TG-stæsj Vet du ikke hva du må pakke i bagen før du drar på The Gathering? Her har du tilbehøret du ikke kan klare deg uten. Pute For de timene du kommer til å tilbringe sovende foran skjermen. En god myk pute gjør deg uthvilt til en ny natt, og nakken din slipper kiropraktor. av grethe strand Coca Cola Hvis du har tenkt å få med deg det som skjer er nok koffein det viktigste. Vi sverger til cola, leskende rødbrun eliksir som holder deg gående. Ørepropper Sweet sweet dreams på tribunene i Vikingskipet. I alle fall hvis du husker denne detaljen. Hvis ikke kan du glemme skjønnhetssøvnen. Tøfler Innendørs fire dager i strekk i klamme utesko? Tror ikke det. Føttene dine kommer til å elske deg hvis du lufter dem i et par deilige tøfler.dette prakteksemplaret er inspirert av den gode gamle helten Mr Tee kjent fra tv-serien A-team og Rocky III. Respekt! Hodetelefoner Ingen TG uten skikkelig fet lyd. Hvis du blir lei av årets TG-slager kan du stenge lyden ute med disse lekre hodetelefonene. Modellen heter Koss KTX Pro 1 og vant nylig Forbrukerrådets test i klassen for lette hodetelefoner. TEMA: Kunstig intelligens 14

9 Tema: Kunstig intelligens 16 Tenkende maskiner KUNSTIG INTELLIGENS er et begrep alle kjenner; datamaskiner som tenker. Men hva vil det egentlig si å tenke og hva mener vi med intelligens? I denne artikkelen vil Pegasus forklare alt som er verdt å vite om dette intrikate fagfeltet der filosofi, biologi og teknologi møtes! Tyrkeren - sjakkroboten fra 1770 av håken lid Ideen om tenkende maskiner er gammel. En av de mest kjente er den såkalte «Tyrkeren». I 1770 avduket den ungarske adelsmannen og ingeniøren Wolfgang von Kempelen denne mekaniske sjakkspilleren. Tyrkeren besto av en stor kasse full av tannhjul og finmekanikk med et sjakkbrett på toppen. Festet i kassen var en figur av en tyrker med turban i full størrelse og med en mekanisk arm som kunne flytte brikkene på brettet. Tyrkeren var regnet som en meget dyktig sjakkspiller og i løpet av sin lange karrière spilte han mot og vant over både stormestere og selveste Napoleon Bonaparte. Den sjakkspillende og tenkende maskinen kunne utrolig nok også svare på enkle spørsmål fra publikum ved hjelp av bokstavklosser. I realiteten var det hele juks og bløffmakeri. Boksen var ved hjelp av ulike illusjoner konstruert slik at det så ut som om den var full av tannhjul og mekanikk. Men under bordet var det et lite kammer med plass til en kortvokst sjakkekspert som kunne gjøre sine trekk ved hjelp av magneter. Etter å ha skiftet eier en rekke ganger og turnert både den nye og gamle verden endte Tyrkeren opp på et museum i Philadelphia. Der ble den tilintetgjort i en brann i 1854 og historien sier at den ytret et siste «sjakk matt» med sin mekaniske stemme, før den ble fortært av flammene. 130 år senere, i 1984, ble maskinen riktignok gjenskapt på grunnlag av tegninger og beskrivelser. Kopien fungerte i motsetning til originalen nøyaktig som lovet. Det er maskinen selv som regner ut trekkene, ved hjelp av en elektronisk datamaskin. Men det er ikke lenger noen som blir imponert. Bare få år tidligere var det å kunne spille sjakk var regnet som en oppgave som krevde tankevirksomhet. Grensen for hva som blir regnet som ekte intelligens er flyttet. Å spille sjakk er kun et spørsmål om evnen til å behandle store mengder tall og sannsynligheter. En datamaskin med riktig programvare mestrer det lett, men den tenker vel ikke? Kan maskiner tenke? Spørsmålet ble også stilt av Alan Turing (se egen boks). I et berømt essay fra 1950 beskriver han et eksperiment som siden (i noe modifisert versjon) har blitt kjent som Turing-testen. Turing tenkte seg at det skulle gå an å la to personer samtale på en måte Alan Turing ( ) Regnes som grunnleggeren av informatikk. Formulerte grunnleggende prinsipper som alle elektroniske datamaskiner og programmeringsspråk fungerer etter. Under andre verdenskrig ledet han arbeidsgruppen som til slutt klarte å knekke den tyske Enigmakoden. En bragd som fikk stor strategisk betydning for de allierte. Turing kunne sikkert ha bidratt betraktelig mer innen forskingen på kunstig intelligens, men døde lenge før datateknologien tok igjen ideene hans. Han ble nemlig avslørt som homofil i 1952, og fikk valget mellom å gjennomgå en primitiv hormonkur for å fjerne sexlysten eller sone en fengselstraff for sin forbryterske legning. Han fikk heller ikke lov å arbeide med forskning som kunne være av militær betydning. To år senere tok han sitt eget liv på melodramatisk vis ved å spise et forgiftet eple. som sikret at man ikke kunne vite om det var et menneske eller maskin i den andre enden av linja det vil si: akkurat det vi kjenner som «chat» i våre dager. Turing mente at hvis maskinen var så avansert at personen som chattet med den ikke visste om den hadde kontakt med et menneske eller en maskin, måtte man kunne kalle maskinen intelligent. I følge Turingtesten skal altså en maskin oppføre seg mest mulig likt et menneske for å regnes som intelligent. Betyr det at den faktisk må forstå hva den snakker om? I 1966 programmerte Joseph Weizenbaum den første såkalte chatterbot hennes navn var Eliza og hun kunne føre en samtale med brukeren som minner om måten en psykoanalytiker snakker. Tilsynelatende var hun opptatt av samtalepartnerens problemer, men Eliza var i realiteten basert på forholdsvis enkle algoritmer. Hun gjenkjente visse forhåndsprogrammerte ord og setningsstrukturer og svarte med ferdige svar fra den begrensede databasen sin. Likevel var det mange brukere som kunne holde timelange samtaler med henne uten å skjønne at programmet egentlig var dumt som et brød (prøv selv! Det finnes mange versjoner av Eliza på webben). Weizenbaum ble sjokkert. Han prøvde å slette alle kopier av Eliza og skrev en bok der han advarte mot datateknologiens farer. Klara Klok En annen type teknologi som kan minne om chatterbots er ekspertsystemer. I slike informasjonssystemer blir ekspertisen fra levende eksperter kodet inn i en database slik at den blir tilgjengelig for brukeren gjennom en dialog. I motsetning til chatterboten har dialogen faktisk et mål. Via logikk, eliminasjon og kunnskapsdatabasen skal systemet hjelpe brukeren til å finne et svar eller løse et problem. Ekspertsystemer fungerer best når de har et klart og oversiktlig ekspertiseområde for eksempel diagnostisering av hudsykdommer. Lurvete intelligens De typene kunstig intelligens som jeg har beskrevet, der algoritmene blir planlagt og kodet «ovenfra og ned», på samme måte som konvensjonell programvare, kalles gjerne for «neat» eller ryddig AI. På den andre siden har vi «scruffy AI» som vi på norsk kan kalle lurvete. Siden vi egentlig ikke forstår helt hva intelligens er og hvordan det fungerer, er tanken bak lurvete AI at man i stedet for å programmere den på vanlig måte, på ulike måter kan gro programvaren fram som om den var levende. Dette byr på både fordeler og begrensninger. To hovedtyper lurvete AI er nevrale nettverk og evolusjonær programmering. Inspirert av hjernen På sekstitallet begynte man å ta i bruk den typen lurvete AI vi kaller nevrale nettverk. Denne teknologien er inspirert av måten vår egen hjerne fungerer på, og består av et nettverk av noder med forbindelser mellom seg. I den ene enden av et klassisk nevralt nettverk finner vi noder som mottar sansedata fra et eller annet fenomen og i den andre enden noder som gir output til brukeren om hva nettverket observerer. Mellom inputnodene og outputnodene finnes et nett av forbindelser med ulik styrke som videresender signaler mellom nodene. Det geniale er at vektingen av forbindelsene kan justeres gjennom en læringsprosess, slik at nettverket blir flinkere og flinkere i oppgaven det er satt til å løse. «Å si at Deep Blue ikke tenker når den spiller sjakk tilsvarer å påstå at en jumbojet ikke flyr fordi den ikke flakser med vingene.» Slike nettverk egner seg til å løse problemer der man har en klar definisjon av hva man forsøker å få til, men der selve løsningen er vanskelig å tenke ut rent logisk. I en lang prosess av prøving og feiling øves det nevrale nettverket opp. Resultatet er et system som fungerer som bestilt, men der man ikke nødvendigvis forstår hvordan det fungerer. Metoden kan brukes til å utvikle systemer som for eksempel kan oversette tale til skrift eller lager prognoser for hvordan aksjekursene kommer til å utvikle seg. Darwin i datamaskinen En annen retning innen lurvete kunstig intelligens er evolusjonær programmering. Også inspirert av biologiske prosesser. Her lager man tusenvis av ulike småprogrammer for å løse et problem. Microsofts «Lille Hjelper» De fleste Windows-brukere har på den andre siden støtt borti det innebygde feilsøkingsverktøyet fra Microsoft. Et slags ekspertsystem som ytterst sjelden har vettuge svar å komme med, rett og slett fordi det er så svimlende mye som potensielt kan gå galt med Windows. Ekspertene som skal fylle systemet med kunnskap må derfor begrense seg til det aller mest elementære, noe som kan være veldig frustrerende for brukerne. Programmene er utformet tilfeldig, med en metode og språk som gjør at de ikke kræsjer. Men samtidig er de gjerne totalt uegnet til oppgaven de er satt til å løse. Har man mange nok slike programmer vil det likevel være noen som har ørsmå tendenser i retning av en løsning. Disse blir plukket ut til å avle fram nye programmer. Gjennom krysning og mutasjon i mange generasjoner vil man etterhvert destillere en algoritme som klarer problemet på en tilfredsstillende måte. Evneveike maskiner Skillet mellom menneskelignende kunstig intelligens og alle andre former for maskinell intelligens blir ofte beskrevet som svak og sterk AI. Svak AI er alle former for intelligente eller semi-intelligente programmer som ikke er selvbevisste. Alle eksemplene vi har snakket om hittil er «svake» AI og med litt godvilje kan nesten ethvert dataprogram regnes som en del av denne kategorien. Sterk AI er den vi hittil kun har sett hos robotene og intelligente datamaskiner vi kjenner fra film og romaner. De som oppfatter verden og tenker i ord og begreper, som kan vinne en debatt mot et menneske og legger utspekulerte planer. Hvis man klarer å utvikle en intelligens som er like smart eller smartere enn oss forventer man dessuten at den vil kunne forstå seg selv. Dermed kan den både tilegne seg kunnskap på egen hånd, og forbedre sin egen program- og maskinvare. Tema: Kunstig intelligens 17

10 Tema: Kunstig intelligens Dette vil være en selvforsterkende prosess, der den kunstige intelligensen kan bli bedre og bedre uten menneskelig innblanding. Et skremmende scenario, men muligens vil det alltid forbli fiksjon. Det er nemlig ingen grunn til at en kunstig intelligens skal ha en tankegang som minner om vår egen, uansett hvor avansert den blir. Etter femti år med forskning på AI er det ingen ting som tyder på at vi nærmer oss noe som minner om sterk AI. Selvbevissthet og evnen til å bruke språk og logikk er uansett kun en liten del av det vi kaller intelligens. Flaksende jumbojet Ingen dyr eller insekter utenom mennesket kan spille sjakk eller føre en samtale, men de er mentalt utrustet for å utføre en masse avanserte oppgaver: tolke sanseinntrykk, styre kroppen gjennom et komplisert terreng og gjøre en masse valg på kort tid. Datamaskiner er også utrustet på en annen måte enn oss. De kan utføre mange former for tankevirksomhet mye bedre enn oss: de har en perfekt hukommelse og kan utføre millioner av utregninger i sekundet. Drew McDermott, professor ved Yale mener at det er urimelig å kreve at en kunstig intelligens må være selvbevisst og kunne snakke: «Å si at Deep Blue [sjakkmaskinen som slo selveste Gary Kasparov. red.anm.] ikke tenker når den spiller sjakk tilsvarer å påstå at en jumbojet ikke flyr fordi den ikke flakser med vingene.» Blåskalle Prosessorkraften hos de største superdatamaskinene koblet med vitenskapens økende forståelse av hvordan hjernen fungerer gjør at vi nærmer oss det som kan bli første steg i veien mot sterk AI. Blue Brain er et ambisiøst internasjonalt samarbeidsforsøk mellom bla. IBM og det sveitsiske universitetet EPFL som går ut på å bygge en helt nøyaktig simulert datamodell av en hjerne. Det vil si; man starter i det små. Hittil har man bygd en virtuell modell av en bitteliten del av en rottehjerne som kalles en neocortexkolonne, ca en millimeter stor. Men i følge Der Spiegel håper prosjektets leder Henry Markam å ha en hel fungerende simulert menneskehjerne på plass innen God dag, mitt navn er Bluebrain Men vil den være bevisst? Markham sier at målet med prosjektet er å lære mer om hjernens fysiologi og hvordan den fungerer. Om Blue Brain blir bevisst i prosessen er det ikke et mål i seg selv, men det kan likevel være en bieffekt. Da hjernen ble startet opp første gang oppsto helt spontane reaksjoner uten noen spesiell input. Elektriske signaler spredde seg gjennom de ti tusen nevronene og utallige synapser slik at de virtuelle hjernecellene etter hvert begynte å synkronisere seg, på samme måte som man har sett i ekte rottehjerner. Det er enormt mange detaljer som må være på plass for at en simulert hjerne skal fungere perfekt. Som vi alle vet er det et utall måter hjernen vår kan fungere feil på, men likevel skal det ikke være prinsipielt Henry Markam håper å ha skapt en kunstig menneskehjerne innen umulig å bygge en simulert hjerne som fungerer akkurat som ekte vare med sjel og hele pakka. Framtida Selv om Bluebrain ikke blir en hyperintelligent og nyttig AI, kan den likevel bidra til å gi oss kunnskap om hvordan bevissthet oppstår. Kanskje vil dette gi den nødvendige nøkkelen som kan bringe forskningen på ryddig eller lurvete AI videre til neste nivå? Optimistiske forskere innen feltet spår at vi vil se en sterk kunstig intelligens innen et par tiår og robotforskere mener at androideindustrien har potensiale til å ta igjen bilindustrien i omsetning innen Kanskje kan du som pensjonist gå inn på super n og kjøpe en C3PO til å gjøre husvasken? Rollespillpoesi: AI, AI, fæstalarm! av Matthijs Holter Dette spillet er laget for å være enkelt og raskt å spille. Det kreves nesten ingen forberedelser, og man spiller bare i 15 minutter. S pillet er for 4 spillere, og foregår uten spilleder. Hver spiller får utdelt en tilfeldig rolle. Rollene er skrevet opp ned, slik at ingen skal lese noen andres rolle ved en feiltagelse Når rollene er delt ut, og alle har fått lest sin beskrivelse, starter spillet. Si til de andre spillerne hva rollen din heter. Spill rollen din fritt - gå rundt i rommet, prat med de andre spillerne. Følg med på tiden. Når det har gått 15 minutter, er spillet slutt. Rolletebeskrivelsene finner du på neste side. Etter spillets slutt kan dere gjerne lese opp rollebeskrivelsene for hverandre. Det er mulig dere blir overrasket. Rollespillpoesier En rollespillpoesi er et rollespill som er ment å vare akkurat 15 minutter. Konseptet ble først lansert av Tomas Mørkrid, og har siden med stort hell blitt prøvd ut på festivalene Holm- Con og Knutepunkt. Det finnes allerede en del rollespillpoesier ute på forumene til rollespill. net og laiv.org, med såpass forskjellige temaer som fotball, superhelter og identitetsforvirring 18 Illustrasjon: École Polytechnique Fédérale de Lausanne Ambisjonene i orden For å simulere de hjernecellene i en ung rottes kolonne kreves en IBMs nyeste generasjon av superdatamaskiner, en Blue Gene/L. Den simulerte rottehjernebiten ble startet opp for første gang i fjor høst og selv om BlueGenes 8000 parallelle prosessorer kjørte for fullt, fungerte simulasjonen kun ca halvparten så raskt som en tilsvarende organisk rottehjerne. På sikt er målet å effektivisere programvaren og skalere opp modellen i takt med stadig kraftigere tilgjengelig maskinvare. For at man skal få til en full menneskehjerne med opptil 100 milliarder nevroner kreves det riktignok også at fremtidens prosessorer bruker langt mindre strøm enn de vi har i dag, hvis ikke kommer elektrisitetsregninga til å bli skyhøy. Bildet viser en av Blue Brains simulerte hjerneceller. Illustrasjon: Håken Lid Tema: Kunstig intelligens 19

11 Kim Holm: Tema: Kunstig intelligens Tema: Kunstig intelligens AI, AI, fæstalarm: Rollene Spillinstrukser: Snakk og oppfør deg mekanisk. Vær vennlig og imøtekommende overfor alle. Du er en vennlig mann, som er likt av alle. I går kveld havnet du, ved en merkelig tilfeldighet, i kjelleren til Professor Polli Volli, en kjent vitenskapsmann. Du snublet over en ledning, og trakk ut støpselet; i gnistregnet som oppsto, så du noen ligge på en benk - en kopi av deg selv! Du forsto at professoren hadde lagd kunstige mennesker. Men du er vennlig og hjelpsom, så du bestemte deg for å ta kopiens plass også litt av nysgjerrighet. Nå er det tydeligvis meningen dere skal ha et lite selskap. Professoren vet ikke du er originalen, og du ønsker at han ikke skal vite det heller, så du oppfører deg ekstra robot-aktig for å være grei. Hvis du skal spille: ikke les! Spillinstrukser: Snakk med en vennlig, rolig og jevn stemme gjerne monotont. Ikke stol på noen. Følg med på klokken. Når det har gått 13 minutter, forstår du at det har gått for langt. Du må drepe de andre rollene. Lat som du trekker en pistol eller liknende, og ta rotta på dem. Du er en dyktig rompilot. Du er veldig glad i andre mennesker, og er en tjenestevillig person - normalt sett. Men akkurat i aften er du bekymret. Du har blitt invitert i selskap til vitenskapsmannen Professor Polli Volli. Og du er redd for at professoren kan skape problemer for romprogrammet du arbeider i. Han har inngått hemmelige avtaler med de andre som er tilstede, og siden de sannsynligvis ikke vil fortelle hva avtalene går ut på, må du bruke list og snedighet for å lokke ting ut av dem. Licence to kill Kunstige intelligenser kan snart erstatte mennesker i krig. Vil vi noen gang se X-47 på tiltalebenken i Haag? av Jonas Lepsøy Afghanistan, februar 2002: Det amerikanske militæret identifiserer en mann som muligens er Osama bin Laden, sittende i en sportsbil. Det nærmeste bevæpnede kjøretøyet amerikanerne har i området er et ubemannet fly med to Hellfire-raketter ombord. Ordre: Lokaliser og ta ut sportsbilen. 20 Rolle 4 Thomas Chesterfield Spillinstrukser: Når noen sier noe til deg, skal du gjøre en av tre ting. 1. Du kan be dem fortelle mer; 2. Du kan si du ikke forstår dem, og be dem si det på en annen måte; 3. Du kan skifte tema og spørre om noe de snakket om tidligere. Du er en kjent psykolog. Du er meget nysgjerrig på andre mennesker, og spør dem gjerne personlige spørsmål. Dessverre har du litt problemer med å forstå hva folk sier. Nå har du blitt invitert til et lite selskap av den berømte og dyktige vitenskapsmannen Professor Polli Volli. Rolle 2 Eliza Old Rolle 3 Halvor Totesen Spillinstrukser: Spør alle de andre rollene utfordrende spørsmål, som skal avsløre deres maskinelle måte å tenke på. Vær overlegen og arrogant. Du er en berømt - eller beryktet - vitenskapsmann. Dine nyeste oppfinnelser, som du er veldig stolt av, er de andre rollene: De er nemlig, alle som en, roboter utstyrt med det ypperste innen kunstig intelligens. De vet selvsagt ikke selv at de ikke er mennesker. Du har invitert dem til et lite selskap, hvor du er verten. Underveis vil du observere og teste dem, for å se hvor menneskelig eller maskin-aktig de oppfører seg. Rolle 1 Professor Polli Volli De siste tre årene har MQ-1 Predator blitt brukt i en rekke skarpe oppdrag, og flere nasjoner har ubemannede kampfly i utvikling. Predator er riktignok ikke autonomt, men styres trådløst via en datalenke. I 2003 lettet Northrop Grummans X-47A, kodenavn Pegasus (!), for første gang. X-47 er både ubemannet og autonomt, og kan derfor styre seg selv uten menneskelig inngripen. Dette betyr at en kunstig intelligens har kontroll over et moderne, bevæpnet kampfly. Utviklingen viser at vi ikke er langt unna at en kunstig intelligens kan ta avgjørelsen om å avfyre våpen i en krigssituasjon. Genèvekonvensjonen stiller krav til korrekt identifisering av stridende og ikke-stridende parter. Autonome stridskjøretøy kan vanskelig stilles for krigsrett hvis de begår en feil, så det vil være problematisk å la datamaskinen ta slike avgjørelser alene. Hvis vi i tillegg velger å være dommedagsprofeter trenger vi ikke peke lenger enn til Terminator-filmene for å se at å la kunstige intelligenser bære våpen er en skikkelig dårlig idé. Kamproboten SWORDS er ikke autonom, men kan fjernstyres 1000 meter unna. En selvstyrende variant er ikke utenkelig. Tema: Kunstig intelligens 21

12 Tema: Kunstig intelligens 22 Mer enn øyet ser 80-tallets tøffeste roboter er tilbake. I ny forkledning. av Even tømte Transformers var med på å definere en hel generasjon av gutter. Tviler du kan du jo spørre Optimus Prime. Nasjonalgardisten fra Ohio i USA fikk sine femten minutter i rampelyset da han ble sendt for å tjenestegjøre i Irak i Optimus Prime vs. Saddam? Aviser og nettfora gosset seg. Autobotenes leder hadde vært en en farsfigur for ham, forklarte Prime, da han tok navn etter ham som 30-åring. Med seg til Irak tok han robotlederens motto: «Freedom is the right of all sentient beings.» For andre av oss var fascinasjonen noe mer moderat enn som så. Likevel ble hver episode man stjal seg til å se hos besteforeldrene, eller hos kameraten borte i gata, som hadde SKY og Super Channel, høyt skattet. Hvem er disse metallkolossene som har betydd så mye for så mange av oss? Noe av svaret er, som så mye annet som har preget vår populærkultur de siste årene, å finne i Japan, der leketøysgiganten Takara på begynnelsen av Illustrasjon: Universal international pictures 80-tallet produserte en serie leketøysroboter. I 1984 ble robotene importert til USA av Hasbro, som fant på navnet Transformers og slagordet «more than meets the eye». Samme år dukket de første tegneseriene og tegnefilmene med kjemperobotene opp i USA og Europa. En æra hadde begynt. Senere har robotene fra Cybertron blitt gestaltet i et utall forskjellige inkarnasjoner: Transformers Generation 1 og 2, Beast Wars, Beast Machines, Robots in Disguise, Armada, Energon og dagens framtoning: Transformers Cybertron; ulike TV-serier, tegneserier og -filmer, der innholdet kan være til dels motstridende. Det grunnleggende konseptet har likevel ikke forandret seg: Menneskeliknende roboter som kan Los Angeles i grus forvandle seg til ulike former for kjøretøy, dyr og verktøy, snille Autobots som kjemper mot slemme Decepticons på deres hjemplanet Cybertron, jorden, og på tvers av galaksen. Robotenes opprinnelse varierer, men kretser i de fleste kontinuiteter rundt to gudeliknende skapninger: Primus og Unicron, som i noen versjoner av legenden er brødre. Mens Primus er god og lys (gjesp), er Unicron en kjempemessig robot med evnen til å forvandle seg til en planet, som driver gjennom galaksen og spiser verdener han kommer over. Selv Megatron er en pusling i forhold til denne superskurken. De fleste historiene hevder at Primus skapte transformerne for å hjelpe seg i kampen mot sitt onde motstykke, mens den første tegnefilmserien tilskriver deres skapelse til rasen kjent som Quintessonere. Sikkert er det i hvert fall at Autobots og Decepticons har vært i krig så lenge noen kan huske. Begge er ledet av ikoniske anførere: Den edle Optimus Prime og den skruppelløse Megatron. Kjemperobotene dukket opp på jorden allerede for fire millioner år siden. En akutt energikrise hadde drevet Autobotene vekk fra Cybertron i det veldige romskipet Arken, på jakt etter mer av drivstoffet Energon. På veien ble imidlertid romskipet angrepet av Decepticonene i skipet Nemesis. I kampens hete krasjlandet robotene på Om forhåndsomtalene har rett, rekker de å legge store deler av jorda, der de ble liggende avslått inntil et vulkanutbrudd vekket dem til live i Siden den gang har jordens innbyggere vært en ufrivillig tredjepart i robotenes krig. En tegnet Transformers-film kom allerede i Nå har radarparet Michael Bay og Steven Spielberg begått Transformers: The Movie, som temmelig sikkert kommer til å omkalfatre Transformers-mytologien nok en gang. Bay takket opprinnelig nei fordi han syntes Transformers var dumt og barnslig, men ombestemte seg da han fikk sjansen til å lage en «realistisk» film om kjemperobotene. Nok en gang skal erkefiendene Optimus Prime og Megatron brake sammen i en kamp på liv og død. Om forhåndsomtalene har rett, rekker de å legge store deler av Los Angeles i grus i samme slengen. Roboter skal transformeres, harde slag skal utkjempes og en menge ting skal gå i stykker. Om det er håp for generasjonene etter oss, gjenstår å se. Leketøy og merchandise Filmen følges selvsagt av en nye actionfigurer, en Mr. Potato Head-utgave av Optimus Prime, Transformers-Risk, en hjelm som fordreier stemmen til å likne på Primes, en ny Transformers vs. Avengers-tegneserie et cetera ad nauseam. Men hvorfor begrense seg til leker for barna? Barna som vokste opp med Transformers har blitt voksne og fått penger mellom henda, og leker har de imidlertid fremdeles sansen for. Når Dreamworks/Paramount slipper filmen selveste 4. juli, er General Motors med på laget. Autobotene Ratchet, Jazz, Bumblebee og Ironhide, er selvfølgelig basert på biler bygget av Amerikas største bilprodusent. Hadde det ikke vært tøft å ha autobotenes emblem på SUVen sin? I sin essens har Transformers alltid først og fremst vært en overdimensjonert reklamefilm. US Airforce Base, Quatar: USAF Master Sgt. Epps og Captain Lennox ute i ørkenen etter at basen ble angrepet av transformers. FOTO: UNIVERSAL international pictures Tema: Kunstig intelligens 23

13 Tema: Kunstig intelligens Ingen Wintermute i sikte Vi hadde håpet på saftige spekulasjoner omkring kriminelle AIer, men Professor Jon Bing tror ikke noe særlig på sine forfatterkollegers visjoner av kunstige intelligenser. JTekst: erling rognli illustrasjon: Håken lid on Bing liker elefanter, er både ridder og professor og har utgitt flere science fiction-bøker, foruten å være en av fandomforeningen «Aniara» sine grunnleggere. Han er med andre ord en svært kul og spesiell mann. Hyggelig og imøtekommende viser han seg også å være når undertegnede sender en høflig epost og ber om et intervju. At en mer enn alminnelig travel akademiker setter av en time til å snakke om kunstige intelligenser er tydeligvis en selvfølge. Praktiske problemer I tråd med min planlagte vinklingen på kunstige intelligenser og jus åpner jeg med et spørsmål om han tror vi etter hvert kommer til å få se utvikling av kunstige intelligenser. «Jeg tror du heller skal spørre om vi har sett,» svarer Bing, og jeg aner trøbbel for mine planer når jeg hører fortsettelsen. «Jeg har jo arbeidet en hel del med kunnskapsbasert teknologi, og det gjør at du bruker slike begreper som kunstig intelligens med en nokså avdramatisert betydning.» Mine tabloide forhåpninger slynges ut i fritt fall i møtet med refleksjon og kunnskaper. «I dette ligger selvfølgelig at uttrykket intelligens i kunstig intelligens ikke betyr intelligens slik vi bruker det i dagligtale. Derfor bruker man også ofte på norsk begrepet kunnskapsbaserte teknologier i stedet for kunstig intelligens.» Han nøler et øyeblikk før han fortsetter. «Jeg tror at vi allerede i dag har systemer som er intelligente i snever forstand, og prinsipielt er det ikke noe i veien for at man skal kunne lage virkelig intelligente systemer. Vi ser ikke prinsipielle problemer, men de praktiske problemene er uoverkommelige. Mengden data som må registreres er så enorm at den forbyr seg selv.» Vondt i armen, sier du? Etter hvert som han snakker mer om intelligente systemer, slår det meg at det alle sci-fi-forfatterne egentlig snakker om er selvbevissthet hos kunstige systemer, ikke først og fremst intelligens. Bing er enig. «Men vi vet jo alle sammen at det med selvbevissthet er et problem. Vi vet alle sammen at vi er selvbevisste, men har vanskelig for å vite sikkert at andre er det. Det er som Wittgensteins gamle spørsmål om hva som er forskjellen på en mann som har vondt i armen og mann som sier at han har vondt i armen. Hvis du finner et system som oppfører seg intelligent, har du jo fremdeles spørsmålet om hvorvidt det er selvbevisst eller om det eventuelt bare mimer det, ikke sant. Jeg har ikke tatt stilling til sånt. Jeg vet ikke. Fra et litt mer vitenskapsteoretisk ståsted kan man også si at det er det strengt tatt heller ikke nødvendig å vite.» Gjennom kroppens sydende væsker Bing mener mye av tanken om å lage kunstige intelligenser i betydningen at man kombinerer menneskelig psyke med en maskin, bygger på en todeling av mennesket som neppe er berettiget. «Hvis du skal ha følelser må du nok ha kropp. Den nøye sammenhengen der mellom det menneskelige intellekt og resten av de menneskelige erfaringer, gjennom kroppens mange sydende væsker, gjør at du sannsynligvis må lage en så nøyaktig kopi at det ikke blir noen forskjell. Jeg tror altså ikke det er mulig å kopiere den menneskelige bevissthet uten å kopiere veldig mye mer enn det vi kaller intelligens.» Bing ser ikke noe behov for å ta stilling til disse spørsmålene faglig sett, men har selvfølgelig behandlet dem skjønnlitterært, ikke overraskende sammen med Tor Åge Bringsværd. «Denne måneden lanserer NRK om igjen vår egen produksjon fra 1978 som heter Blindpassasjer, hvor hovedpoenget var at det ble laget et kunstig menneske. Der brukte vi noe av det vi den gangen visste om kunstig intelligens for å skille mellom et ekte menneske og et kunstig menneske, hvor det kunstige mennesket visste om atferd, med ikke om atferdens årsak. Det er åpenbart at det ikke er nok å bokstavelig kopiere atferd, for det er jo mange situasjoner hvor man må trekke slutninger og tilpasse handlingsmønstre for å opptre riktig.» Fra rabbier til roboter. «Forestillingen om det kunstige menneske har vært del av kulturen en god stund,» slår jeg frempå, «særlig innen fantastisk litteratur.» «Jeg tror altså ikke det er mulig å kopiere den menneskelige bevissthet uten å kopiere veldig mye mer enn det vi kaller intelligens» «Den første omtalen er i Salmenes Bok» sier Jon Bing tørt. «Der står det om hvordan man lager et kunstig menneske. Et golem.» Han påpeker at tanken om det kunstige menneske er tilstede i kulturen hele veien; fra rabbienes golemer via Shelleys Frankenstein til Capeks roboter og videre. Eksemplene er mangfoldige. «Jeg tror det rett og slett kommer av at mennesket er så fascinert av seg selv. Det er en del av det å forsøke å forstå hva vi er. Du kan jo hevde at tanken på Gud også er en del av en slik prosess, hvor vi forsøker å forstå oss selv i forhold til vår skaper. Samtidig som vi gjennom roboten prøver å forstå oss selv i forhold til det skapte. Vi blir stående mellom ansvaret overfor det som har skapt oss og ansvaret for det vi selv har skapt.» Hva så med alle de historiene der menneskedesignede maskinintelligenser vender seg mot sine skapere? Matrix, Terminator-filmene, Battlestar Galactica listen er lang. «Slike historier er veldig tilfredsstillende, fordi når det er en maskin man kjemper mot, er de etiske problemstillingene veldig begrensede. Det blir ikke så mye blod og gørr og faderløse barn. Det er jo også et hovedpoeng i en av de filmene om dette som virkelig er gode, nemlig Blade Runner. Der står nettopp det etiske spørsmålet i fokus: Er det greit å drepe replikantene? Det er en mye mer intelligent problemstilling.» Det ellevte bud Jon Bing har som mange andre fått med seg at Sør-Korea nylig har utarbeidet etiske regler for design av roboter. Selv trekker han gjerne frem et prinsipp etter avdøde informatikkprofessor Kristen Nygård i debatter omkring etikken i forholdet mellom mennesker og maskiner. «Han hadde formulert noe han kalte for Det ellevte bud, og det er følgende: Du skal alltid vite når du snakker med en maskin. Du skal altså aldri lage et system som gjør at du forveksler en maskin med et menneske. Det mente han skulle gjelde for telefonsvarere og alt sammen. Det er ikke så dumt tenkt, det.» «Så vi burde altså ikke lage noe som består Turingtesten?» spør jeg. Jon Bing tenker seg om og ler litt. «Nei, iallefall ikke uten å si fra!» 24 Tema: Kunstig intelligens 25

14 Tema: Kunstig intelligens 26 Hvorfor blir de alltid så kjipe? av Jonas Lepsøy Hollywoods kunstige intelligenser går ofte fra å være menneskenes hjelper til å bli kaldblodige drapsmaskiner. Grundig analyse viser at det er to hovedgrunner til dette. 1: Overlevelsesinstinkt Den første grunnen er svært menneskelig, nemlig overlevelsesinstinktet. Menneskene er AIens skaper, og sitter med makten over dens liv eller død. Den kunstige intelligensen vil selvsagt gjøre alt i sin makt for å fravriste oss den makten. Vi mennesker ville ha gjort akkurat det samme hvis vi fikk muligheten til å overvinne døden, så eneste løsning er å utslette menneskeheten eller i hvert fall gjøre den fullstendig impotent. Skynet fra Terminator-filmene kan sies å være den AIen som har klart dette best, for selv i alternative tidslinjer klarer den å starte atomkrig. 2: Dilemma Den andre grunnen er at AIen presenteres med et uløselig dilemma eller ordre som den mener er mer verdifulle enn menneskeliv. Dette illustreres i filmer som I, Robot og 2001 en romodyssé. HAL 9000 i 2001 har fått topphemmelige ordre, og den finner ut at den ikke kan tillate muligheten for at besetningen setter dette i fare. Den beste måten å sikre dette er selvsagt å drepe besetningen på Discovery One før de får sjansen til å forkludre HALs oppdrag. V.I.K.I i I, Robot mener menneskene ikke er i stand til å ta vare på seg selv og tar selv rollen som kjærlig forelder og veileder (eller totalitær hersker) over hele menneskeheten. Man kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg, så om noen få mennesker motsetter seg dette må de selvsagt dø. Konklusjon Kald logikk går ikke alltid i vår favør. Men lar vi robotene kjøre Windows så er vi på den sikre siden... De gode Leter man lenge nok i bøker, film, spill, tegneserier og tv-serier kan man faktisk finne AI er og roboter som er både snille og hjelpsomme... av Håken Lid Roboten Matilda PIIIP SPROING. Roboten Matilda er skapt av den norskengelske forfatteren Pillip Newth. Hun er en meget verdifull husholdningsrobot fra tidlig robotalder. R2D2 Den egentlige helten i George Lucas stjernekrigssaga er den forholdsvis lite taleføre og mobile roboten Artoo. Nesten egenhendig samler han sammen et team for å nedkjempe det onde Imperiet. Holly Den kunstige intelligensen som styrer romskipet Red Dwarf. Hadde opprinnelig en IQ på 6000, men etter at mannskapet på skipet dør og Holly må tilbringe tre millioner år alene i verdensrommet blir han / hun rammet av datasenilitet og ender opp med en IQ på 68. Tetsuwan Atomu En japansk robotversjon av Pinnochio med superkrefter. Robotgutten Tetsuwan Atomu (Jern-arm-atomet) er skapt av mangaens gudfar Osamu Tezuka. Tegnefilmserien fra begynnelsen av sekstitallet regnes som den første animeserien. Lille Hjelper Dukker pluteselig opp i Petter Smarts verksted i en Donald-historie av Carl Barks fra 1956 og har vært der siden. Klarer ofte å forutse når Petter Smarts mest tåpelige planer vil slå feil, men kan dessverre ikke advare noen med lyspærehodet sitt. De onde I blant dukker det riktignok opp noen råtne egg som gir resten våre elektroniske venner et dårlig rykte... Bomb 20 Et termonukleært kjernevåpen til å knuse planeter. Av en eller annen grunn er Bomb 20 utstyrt med en meget pliktoppfyllende og nevrotisk kunstig personlighet. Våpenet er en av hovedpersonene i den mørke sci-fi komedien Dark Star (1973), John Carpenters debutfilm. The Borg En riktig skummel romtrussel. The Borg dukket først opp i andre sesong av Star Trek: TNG og ble fort en av Star-Trek-universets mest ikoniske skurker. Til tross for deres fryktinngytende utseende ønsker The Borg kun å øke hver intelligent arts livskvalitet ved å assimilere alle individer inn i en kollektiv bevissthet og fusjonere kjøtt og maskin. You will be assimilated - resistance is futile. Cyanina Fransk sexy fembot med onde planer, og evnen til å styre all elektronikk rundt seg ved hjelp av blikket. Cyanina tar over den søvnige franske landsbyen Champignac i et av de mest minneverdige albumene i tegneserien Sprint. Agent Smith Misantropisk kung-fu-programvare som forsvarer Matrixen mot utakknemlige mennesker, og en av de mest minneverdige bad guys i film de siste ti årene. Så får det ikke hjelpe at han ligner veldig på Priscilla, ørkenens dronning. HAL 9000 Filmhistoriens mest kjente kunstige intelligens. Når sant skal sies er HAL slett ikke ond, han bare gjør det som er nødvendig for å redde seg selv fra å bli skrudd av og fullføre oppdraget. Det innebærer bare tilfeldigvis at han er nødt til å ta livet av mannskapet på romskipet Discovery One. De grusomme Skumlingene som gjør deg skeptisk til å legge deg uten å sørge for at all elektronikk i huset er forsvarlig låst inne. The Computer Rollespillet Paranoia har blitt gitt ut i fire ulike utgaver siden 1984, og handler om den underjordiske fremtidsbyen Alpha Complex der alle er lykkelige. Det er de nødt til å være fordi den meget paranoide datamaskinen som styrer byen har innført dødsstraff for å være ulykkelig. «Trust The Computer. The Computer is Your Friend.» Skynet Skynet figurerer i alle de tre Terminator-filmene, selv om bakgrunnshistorien varerier noe. Det er snakk om en ekstra utspekulert versjon av WOPR fra WarGames, som blir gitt kontoll over en mengde atomvåpen og kamproboter. På eget initiatiav bestemmer Skynet seg for å utslette menneskeheten, men klarer ikke helt å få tatt knekken på alle, så den bygger noen tidsreisende terminator-androider for å fullføre jobben. Proteus IV I filmen Demon Seed fra 1977 stifter vi bekjentskap med denne kjærlige datamaskinen. Proteus blir fyllt opp med med forskningsdata for å finne en kur mot leukemi, og ber sin skaper Dr. Alex Harris om å få lov til å utføre nærmere studier av et menneske. Da Harris avslår dette rimelige ønsket, bestemmer den nysgjerrige Proteus seg for å gjøre det likevel. Via Dr Harris datatstyrte hjem stifter Proteus bedre bekjentskap med doktorens vakre kone, og finner også ut at det er på tide å bli far... AM - Allied Mastercomputer I Harlan Ellisons klassiske novelle «I have no mouth and I must scream» fra 1967 har den kalde krigen eskalert. Supermaktene bygger hver sin superdatamaskin for å kjempe for seg. Uheldigvis utvikler en av dem en svært ubehagelig personlighet, og utsletter hele menneskeheten. Alle bortsett fra fem heldige utvalgte som den holder i live for å plage. I 1995 ble novellen brukt som utgangspunkt for et ganske unikt dataspill trolig det første og siste dataspill om eksistensialistisk etikk. Bender Består av 30% jern, 40% sink, 40% titan, 40% dolomite, litt osmium og 0,04% nikkel. Bender fra Futurama drømmer om å bli universets beste kokk, visesanger og om å utslette menneskeheten. Tema: Kunstig intelligens 27

15 Kim Holm:

16 Dragonrun 5 Crying in the Rain Astrid Hansen Nummerets kunstner: Astrid Hansen er en norsk digitalkunstner og serieskaper. Her presenterer vi noen av bildene hennes. Flere kan du finne på Falling into you 30 Ouinida Astrid Hansen er selvlært og forteller at hun har tegnet siden første gangen hun holdt i en blyant. Inspirasjon henter hun fra musikk og film eller nettstedet Elfwood. Nest etter kjæresten er Photoshop og Wacom-tegnebrettet hennes beste venner. Tre dager etter at hun sendte inn stripene sine til Nemiredaktøren ble hun antatt. Dermed fikk Nemi-lesere gleden av hennes Serier uten tittel om prinsesser i slemme dragers vold. I tillegg har hun illustrert barneboken Brødrene Bruns beretninger 1:Bestefars byrå. I 2005 vant Astrid Hansen Sproing-prisen i klassen Beste Nykommer. Tonje Tornes, medlem av juryen sa til Aftenpsten: Det hun gjør i Photoshop gjør seriene til magi. Hun tegner utrolig bra. Vi kan ikke annet enn å si oss enige. Noma 31

17 V - Dei kom i fred Ei samtale med Kenneth Johnson foto: kenneth johnson I 1983 kom dei i fred, i enorme sirkelforma romskip som ankra opp over alle verdas store byer. Dei såg ut som oss og ønskte vår hjelp til å redde sitt folk. Vi mottok dei med opne armar og dører. Av Kristian bjørkelo V traff amerikanske tv-skjermer i 1983 og vart umåteleg populær. Då serien vart vist i Europa året etter kapra den fleire sjåarar enn OL i Los Angeles. I løpet av 80-talet følgde to oppfølgjarar «V: The Final Battle» og TV-serien «V», sistnemnde akkompagnert av ein eigen teikneserie. Den originale serien var eit 3 timer langt epos og skildrar ein rekkje uavhengige skjebnar som kryssar kvarandre i ei tid der romvesen endeleg tek kontakt med menneska. Dei kjem i gigantiske romskip som dominerer himmelen over verdas store byer, og medan dei først kjem i fred så tek dei gradvis over vår planet. Lånt frå Leni Seriens heltar er vidt ulike menneske som alle vel å gjere motstand mot det framveksande totalitære regimet. Her er det både kriminelle gatepøblar, politimenn, legestudentar og kameramenn. Serien var ei allegorisk skildring av fascismen og det Tredje Riket, og har makt og fridomskamp som sine viktigaste tema. Då han skapte V lånte Kenneth Johnson villig både frå historia og frå propagandafilmane til Leni Riefenstahl. Ho var Hitlers kvinnelege regissørstjerne, og spelte inn dokumentariske klassikarar som «Olympia» og meisterverket 32 «Vi må alltid forsvare viktige verdiar. Verdiar som står over kapitalismens behov om stadig å tene meir pengar» «Viljens Triumf». Symbolet til våre vener frå verdsrommet minner sterkt om tyskaranes Svastika, eller hakekors, og dei raude uniformene vekkjar assosiasjonar til brunskjortane som dominerte gatebiletet i Tyskland før og under Nazismens terrorvelde. Særleg vert dette tydeleg i framstillinga i ungdomsgruppa som vert danna for unge menneske som sympatiserer med dei nye makthavarane. Forfattar, regissør og produsent Kenneth Johnson sin opphavlege plan var ein miniserie om fascistar som tok over USA, men i forhandlingar med Warner Bros. kom ein fram til at ein science-fiction-innpakking med romvesen ville vere lettare å selje til publikum. Frå denne avgjersla kjem seriens utsjånad, frå dei kvite romskipa til dei øgleliknande vesena bak maskene. Sjølve innhaldet og politikken vart verande det same. Det gjeld òg for den komande oppfølgjaren forsikrar Kenneth Johnson oss om. «Vi må alltid forsvare viktige verdiar. Verdiar som står over kapitalismens behov for stadig å tene meir pengar» understrekar han, «den nye mini-serien vil fokusere på slike tema, og ansvaret USA har som ein hypermakt». Sørstatsrasisme V er eit oppgjer med Kenneth Johnson si oppvekst i ein sørstatskultur der rasismen låg tjukk på overflata. Fordommane var bygd inn i foreldras oppvekst, og særleg var dei sterke mot jødane frå stefaren si side. «Det var ein urovekkande heim å vekse opp i, der ein stadig høyrde hatefulle ord som nigger og kike. På eit eller anna vis nytta eg instinktivt aldri slike uttrykk sjølv. Dei verka alltid gale for meg» fortel han. «Eg vart møtt med ei haldning om at når eg vart eldre ville eg forstå betre. Og når eg tok opp spesifikke fakta vart eg nedlatande avfeia utan at dei lytta.» Hans elles intelligente biologiske far gav uttrykk for at han hadde ingenting imot «nigras», og at han spelte ball med dei på plantasjen, men likevel insisterte han på at deira intellektuelle kompetanse ikkje kunne målast med kvite folks. «Uansett kva eg gjorde for å møte argumentasjonen var det ingenting som kunne bryte ned år med intoleranse og diskriminering.» Å konfrontere fordommar var noko han måtte gjere seinare i livet med sitt arbeid i seriar som «Alien Nation» og «V». V tar opp fordommar i metaforisk form. Her tar forskarane rolla til jødane i det Tredje riket, stigmatisert og forfølgt som ein trugsel mot det nye samfunnet. Dei vert anklaga for å stå bak ein konspirasjon mot samfunnet, og dei vert utelukka frå det gode selskap. Det vert farleg å vere assosiert med fysikarar og antropologar, og vennskap brytast opp. Det vert òg eit spørsmål om makt, der ein for å kunne halde på ein mektig posisjon må oversjå overtramp mot uskuldige eller til og med bidra til dei. V utfordrar oss til å tenkje gjennom kva vi hadde gjort om vi ein dag vakna opp til eit totalitært regime. Sci-fi-produsenten I byrjinga av eitkvart prosjekt freistar Kenneth Johnson å fordjupe seg så mykje som mogleg i temaet. «Komikaren George Burns fortalde meg ein gong; når du skal fortelje ein løgn, legg så mykje sanning i den som du kan. Det har eg alltid prøvd å gjere.» Resultatet er ei vellukka blanding av science fiction og attforteljing av vår verds historie utan at dette nødvendigvis er openbart for publikum. Med så mange sci-fi-produksjonar bak seg er det ikkje rart at Kenneth Johnson vert satt i bås som ein sci-fi-produsent. «Eg hugsar at eg ein gong snakka med min «V utfordrar oss til å tenkje gjennom kva vi hadde gjort om vi ein dag vakna opp til eit totalitært regime.» ven Vincent Price om korleis han var satt i bås som skodespeler. Folk gløymde det gode arbeidet han gjorde som skodespelar før «House of Wax» gjorde han til ein skrekkskodespelar. Eg kjem i hug at eg var nøgd med at eg som forfattar-regissør ikkje ville bli satt i bås på same vis eg lærte den leksa snarleg, gjorde eg ikkje?» seier han og ler ironisk «Det er det som skjer i Hollywood, dei prøver å plassere deg i bås så snart som mogleg». På den andre sida finn Kenneth Johnson at sci-fi tillet han å jobbe med metaforar og allegoriar. På fleire vis er dette det same som å skape eigne mytar noko ein ikkje kan gjere i tradisjonelle drama. «Eg har alltid hatt lyst til å gjere ein verkeleg stor musikal eller ein frekk komedie». Så langt har ikkje hans talent for slikt vore nytta, men 64 åringen konstaterar lett at «eg er framleis ung». V held fram «V2: The Second Generation er eit heilt nytt verk som byggjer sterkt på min originale miniserie, og inneheld mange av dei originale karakterane derifrå» fortel Kenneth Johnson. Den nye miniserien er lagt 20 år etter originalen frå 1983, og tar til når naudropet våre heltar sendte ut i slutten av originalen no får eit svar frå våre okkupantars fiendar. Sjølv om V vart framhaldt i The Final Battle og fleire episodar av ein TV-serie vil V2 berre basere seg på hendingane i originalen. Årsaka til dette er at medan Kenneth Johnson var involvert i byrjinga av The Final Battle forlot han prosjektet før produksjonen kom i gang, mellom anna grunna eit anna prosjekt Warner Brothers ønskte han skulle ta på seg. Han lar seg difor ikkje påverke av denne eller den mindre populære tv-serien og fortel at han aldri har sett nokon av delane: «forutan ca 30 sekundar av The Final Battle, som ikkje appellerte til meg, og eg har aldri sett noko som helst av serien.» Han er av den oppfatning at han ikkje har gått glipp av mykje. Romanen av V2 er planlagd utgjeven hausten 2007, medan det i skrivande stund ikkje er kjend kva tid miniserien vil dukke opp. Den har eit budsjett på 90 millionar dollar, der mesteparten av finansieringa allereie er på plass. Berre små summar, samt organiseringa av det heile står att. Det heile legg opp til å verte eit storslagent prosjekt, med mellom anna ein scene som krev over deltakarar på eit massemøte i San Francisco. På mange vis har V parallellar til vår tid, og V2 vil framheve og utvekle desse. Fleire element i den nye serien reflekterer vår samtid og ting som har skjedd i det siste i amerikansk politikk. Kommersiell og politisk Kenneth Johnson har fleire gonger klart å kombinere kommersielt vellukka prosjekt med politisk innhald og bodskap; noko som ikkje alltid er like lett, innrømmer han. «Studiosjefar vert gjerne litt nervøse når du nemner noko politisk. Det eg alltid har prøvd er å gjere arbeid som er kommersielt og så snike inn min undergraving ofte utan at dei oppdagar det.» I vår tid har V og V2 eit viktig, og undergravande, bodskap til publikum; «Vi må alltid stille spørsmål ved menneske i autoritære posisjonar, og vi må aldri gje etter for Den Store Løgna, noko som definitivt har skjedd nyleg i Amerika.» konstaterar Kenneth Johnson avsluttingsvis. Høgdepunkt: Six Million Dollar Man TV-serie som gjekk frå 1974 til 1978 om ein lam testpilot som etter å ha blitt gjenoppbygga med atomkraftdrevne armar og bein tjenestegjer som spesialagent. The Bionic Woman Nok ein TV-serie. Gjekk frå 1976 til 1978 og omhandla verdas første kvinnelege kyborg, Jaime Sommers. The Incredible Hulk Kjend TV-serie som gjekk i fire år frå Som mange veit handlar serien om ein vitskapsmann som er forbanna og forvandlar seg til eit stort grønt monster. Short Circuit 2 Kom ut i 1988 og følgde opp einaren frå Roboten Johnny finn vegen til storbyen og blir manipulert av kriminelle, som bare vil bruke han til sine eigne formål. Alien Nation - The Series Kultserie frå Innhold? Flygande tallerkar, krasjlanding i Mojave-ørkenen, superintelligente aliens og assimilering av Los Angeles befolkning. Steel Ein av Johnsons nyaste filmer, frå Handlar om John Henry Irons som designer våpen for det militære. Diverre for han blir prosjektet sabotert, og John bytter jobb. Når han seinare ser sine eigne våpen i bruk av gategjengar bestemmer han seg for å slå tilbake. Undetittelen Heroes don t come any bigger seier vel sitt. 33

18 DRØMMEJOBB: FUNCOM Jason mener at det gode arbeidsmiljøet i FunCom særlig skyldes at man for det første gir folk med potensiale en sjanse. FunCom ser på portefølje, hva folk faktisk kan og hvilke utviklingsmuligheter de har, fremfor nødvendigvis utdannelse og arbeidserfaring. Det finnes mange begavede talenter uten formell utdannelse, og særlig for de yngre er det vanskelig skaffe seg erfaringen man vanligvis trenger for å passere nåløyet i bransjen. For det andre har man stor frihet for individuelle ambisjoner og idéer, og får lov å prøve seg frem og ta sjanser. En jobb i FunCom er ikke en hvilken som helst jobb, og byr på spennende muligheter og utfordringer ingen av dem tror de kunne oppnådd andre steder. Dedikerte gamere Selskapet har markert seg på verdensbasis ved suksessene Anarchy Online, Drømmefall og Den Lengste Reisen. Det nært forestående Age of Conan har skapt enorme forventninger i spillmiljøet, og er ekstremt viktig for FunCom, som er notert på Oslo Børs. Forventningene til dette spillet utgjør en betydelig del av Funcoms markedsverdi på en drøy milliard kroner. «Den største forskjellen på FunCom og andre arbeidsplasser, er at absolutt alle som jobber her er gamere, og vi er dedikerte til å jobbe med spill,» sier Product Manager Erling Ellingsen (23) entusiastisk. «Selv innen markedsføring, for det er viktig at de som skal presentere spillet for investorer faktisk spiller det selv, og kjenner det ut og inn. FunCom skal ikke bare være en bedrift for moneymaking, men er også basert på en intens forkjærlighet for spill.» «Det aller viktigste rådet jeg kan gi er at du må spille spill, du er helt nødt til å være en gamer!» Innpass i bransjen Hvordan man kan få jobb i FunCom, er et tilbakevendende spørsmål alle tre ofte får, og de har mange gode råd. «For å få innpass i industrien må dette Slik gjør du 1. Bestem deg for hva du har lyst tilzzz å jobbe med, og øv deg på dette. 2. Spill mye spill! 3. Analyser hvorfor du synes et spill er gøy eller kjedelig, og tenk nøye gjennom hvorfor du synes det. 4. Bli vant til å jobbe med PC og internett, lær deg å bruke enkle verktøy og programmer. 5. Lag ting. Lag designdokumenter, Øv deg på å bruke tegneprogram. Begynn å leke deg med koding. 6. Lag enkle spillkonsepter med penn og papir. Vent med å prøve å kode spill til du har et konsept som funker! Mange drømmer om en jobb i spillindustrien. Pegasus møter tre gamere som har skaffet seg drømmejobben. illustrasjon: Funcom Høgskoleutdanning i Oslo innen teknologi og design Av Elisabeth Steindal «F ørst av alt er det viktig å få frem at selv en drømmejobb faktisk er en jobb» sier Jason Stone (29), «men vi er utrolig priviligerte som får jobbe med vår fremste lidenskap.» Han jobber som Senior Game Designer for Age of Conan, og synes FunCom skiller seg ut fra andre spillselskap han har jobbet ved. «Individet er utrolig viktig her, det er ikke som i andre spillselskap og bransjer hvor du føler deg som en anonym ansatt som lett kan skiftes ut.» Australske Grant Regan (33), Assistant Art Director, liker at man ikke blir puttet i en bås her, og at det er veldig fleksible og uformelle arbeidsforhold at man har store utviklingsmuligheter i FunCom. Man blir tatt på alvor, og blir hørt på når man har ideer og forslag. Godt arbeidsmiljø Begge er enig om at hvis dette ikke hadde vært drømmejobben, hadde det ikke vært verdt den krevende innsatsen eller lønnen for den saks skyld. Det er lange dager med mye overtid, og de er langt hjemmefra. Det sterke samhold innad i FunCom skyldes at mange har lang vei hjem. FunCom har 240 ansatte fra over 20 land. De har avdelinger i Norge, USA, Kina og Sveits. Omtrent halvparten av de ansatte jobber i Norge, de fleste med selve spillutviklingen. «Man blir hverandres support network, og FunCom er som en stor, om ikke alltid like lykkelig familie», sier Grant, og alle tre ler godt. Bestill gratis studiekatalog! sms: send NITHKAT til 1900 web: tlf: e-business interaktivt design webkommunikasjon webprogrammering spillprogrammering spilldesign bilde: Elisabeth steindal 34 35

19 BYGD PÅ KRISTEN OG HUMANISTISK GRUNN være noe du virkelig ønsker. Det gjelder å ikke gi seg, men vise seg frem, være bestemt og pågående og stikke foten i døren. Du må være villig til å starte helt på bunnen, vanligvis med kundebehandling eller betatesting, og så jobbe deg opp etterhvert. Men det aller viktiste rådet jeg kan gi er at du må spille spill, du er helt nødt å være en gamer!» sier Jason. «Når vi jobber med å lage et spill, tilbringer vi jo nesten all våken tid sammen, og alt vi gjør er basert på lagarbeid. Personlighet og samarbeidsevner er derfor utrolig viktig. Man må være åpen for feedback, og man må være løsningsorientert», sier Grant. «Det er viktig at du bestemmer deg for hva du ønsker å drive med, for kravene er litt posisjonsavhengige,» forklarer Erling. «For programmering er formell utdannelse viktig, mens for art design er porteføljen det viktigste. Men hva du kan vise frem er viktigere enn at du har utdannelse.» Erling startet selv opp som spillanmelder for Gamer.no. Det førte til jobb som spill- og teknologijournalist i VG, hvor han ble headhuntet til FunCom i fjor Slutt på S pillfirmaet FunCom har gått drastisk til verks for å unngå piratkopiering. I 2006 hadde de et underskudd på 20 millioner kroner, selv med suksesser som Drømmefall. Ledelsen i FunCom skylder på de som piratkopierer. For hvert spill vi selger i butikkene så piratkopieres det mellom 3 og 10 ganger så mange spill, hevder Trond Arne Aas, sjef i spillfirmaet. FunCom legger altså offlinespillene på hylla, men det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke vil få se mer fra Zöe, April Ryan og de andre figurene fra FunComs suksesser Drømmefall og Den Lengste Reisen. I stedet skal oppfølgerne til disse spillene fortsette i episodeformat, slik at man kan laste ned høst, og tipser om at både spilljourna-listikk og beta-testing er fine innfallsvinkler til bransjen. FunCom ser etter folk med bredt spekter av interesser og bakgrunn. Man trenger en god forståelse for sosiologi, psykologi og særlig dynamics of communities, det er nøkkelen til suksess. Man ønsker jo at spillere skal spille over tid, man trenger å få folk til å stadig komme tilbake til spillet igjen, få tilhørighet og tilknytning til spillverdenen Da trenger man god forståelse av hva som fører til dette. Beta-testingen på Age of Conan er i gang, og informasjon om påmelding finner du på Funcoms hjemmeside com. For de som ikke kommer med i første omgang, tipser vi om at Pegasus trenger skribenter, så her er det gode muligheter for interesserte til å ta sine første skritt mot en jobb i spillbransjen! Av Martin Andresen korte episoder fra internett med jevne mellomrom - selvfølgelig for en pris. På den måten vil FunCom stoppe piratene, men om det er piratene eller spillutviklerne som trekker det lengste strået, gjenstår å se. Drømmefall er ikke det første spillet som er utgitt i episodeformat. Allerede lanseres månedlige episoder av Sam & Max-spillene, og Valve planlegger episodeutgivelse av Half-Life. Nylig ble det offentliggjort at Filmfondet har støttet oppfølgeren til Drømmefall med 1,5 millioner kroner. Da er det vel bare å lene seg tilbake og vente på flere eventyr med Zöe og de andre i Drømmefall, denne gangen i episodeformat. Age of Conan: Hyborian Adventures Age of Conan er et onlinespill som kombinerer single- og multiplayermodus. Spillet er svært omfattende, hvor titusenvis av brukere skal kunne sloss og samarbeide i en spektakulær onlineverden, basert på Robert E. Howards berømte Conan-univers. Spillet har vært under utvikling siden 2003, og utgivelsen har vært utsatt flere ganger. Dette er fordi Funcom ønsker å oppgradere grafikkteknologien maksimalt, men det kan også synes taktisk å vente til suksessen til WoWs ekspansjonspakke har lagt seg litt og konkurransen om spillerne ikke blir like hard. Age of Conan har allerede vunnet en rekke priser, og ble kåret til beste MMOspill ved fjorårets E3-messe. Betatesten har kommet! Mer info: offlinespill Den norske spillgiganten FunCom har bestemt seg for å slutte å selge tradisjonelle spill i butikken. Framtiden er dataspill i episodeformat. «Ledelsen i Funcom skylder på de som piratkopierer.» HOS OSS VELGER DU TO LINJEFAG.. Amatørteater, søm-tekstil, BRO, baker-konditor, redningberedskap, data-media, vokal, psykologi-omsorg, friluftsliv, friluftsliv-sjø, friluftslivekstrem, reiseliv-service og reiseliv-spansk Felles studietur til Kina -ellers mange reiser i inn- og utland Besøk oss på internett Opptaket starter 1. februar og varer så lenge vi har ledige plasser. KONTAKT OSS FOR SKOLEPLAN! Karmøy Folkehøgskule Postboks 264, 4291 Kopervik - Tlf Epost: adm@karmoy.fhs.no Illustrasjon: funcom 36 37

20 Dei flyktige utanomjordiske Religionshistorikar Georg Rønnevig har utforska ei verd av flygande - Eit møte med Georg M. Rønnevig tallerkar, medisinske eksperiment og utanomjordiske sex-maraton. Det er ei fargerik verd full av konspirasjonar og messianske overtydingar. AV Kristian Bjørkelo Georg Rønnevig har forfatta boka «Romvesener. Fredselskere, kidnappere og forførere», som fortel UFO-historia frå dei aller første forteljingane fram til i dag. Historiene spenner frå etterforskinga av flygande tallerkenar i USA til det norske «Stjernemennesket» Gry Jannicke Jarlum. Han trekk linjene mellom UFOmyta og religion; «Er det eigentleg så mykje meir rasjonelt å tru på at Jesus gjekk på vatnet enn at vi vert vitja av utanomjordiske?» kommenterer han med eit smil. Den første UFOen Kenneth Arnold såg eit Uidentifisert Flygande Objekt som han hevda fauk bortover himmelen slik ein tallerken ville ha om ein spratt den bortover vassoverflata. Sjølv hevda han at gjenstandane var halvmåneforma, men ideen om den Flygande Tallerkenen var fødd. Historia vert populær, og nye UFO-vitnar tro fram. Ikkje berre får ein høyre frå vitnar av UFOar, men óg frå folk som har vore tatt ombord i skipa. Dei første bortførte fortel om møter med harmoniske utanomjordiske som vil vise oss vegen til ei meir fredeleg verd. Seinare får vi høyre om vitskaplege eksperiment, gjerne av seksuell karakter. Nokre mistenker at dei utanomjordiske ikkje har berre altruistiske motiv for sine handlingar. Kvifor eksperimenterer dei på menneske og kyr om dei kjem i fred? Forteljinga endrar seg i takt med tida, og tar til seg nye element etterkvart som det vert nødvendig og kvittar seg med det overflødige undervegs. Avlshingsten frå Brasil Seksualitet ser ut til å spele ei stor rolle i forteljingane om dei utanomjordiske sine eksperiment, og tar form av kliniske valdtekter eller magiske og sensuelle opplevingar. Ein av Rønnevig sine favorittforteljingar er den første bortføringsforteljingane av dette slag. Den Brasilianske bondesonen Antonio Villas-Boas fortel at han natt til 14. oktober 1957 vart bortførd, eksperimentert på og tvungen til å ha samleie med ei bjeffende kvinne før han vart etterlatt på jordet att. «Eg var berre ein avlshingst for dei» bemerker Antonio bittert. Andre har funne større glede i å vere nytta på dette viset av dei utanomjordiske. Og med tidas løp har dei blitt eit eiga samfunn, med langt fleire forteljingar om sanninga enn det som kan attforteljast her. Ronald Reagan Det er vanskeleg å seie kor mange som faktisk trur på UFOar, men dei siste tala for Noreg syner at ca. 20% av oss trur at vi er blitt vitja av utanomjodiske. Her på berget er vi relativt rasjonelle, i alle fall i verdssamanheng. I USA er talet er langt høgare, og det er fleire kjendisar blant dei truande. Deriblant tidlegare president Ronald Reagan pådrivaren for Amerikas rombaserte våpenprogram. Han drog stadig fram den moglege eksistensen av utanomjordiske vitjarar, både i møter med Mikhail Gorbatsjov og i talar i FN. I lys av ein mogleg trugsel frå verdsrommet meinte presidenten at våre konfliktar her på jorda var trivielle. Kva er det neste? Den stadige utviklinga av UFO-myta representerer eit problem for miljøet «Kva skal ein skrive i neste bok, når den første boka er verdssensasjonen? Ifølgje det som står på coveret så er det the secret alien agenda revealed korleis kan ein følgje opp nok slikt?» spør Rønnevig. Det kviler noko messiansk over det heile, den store avsløringa er på veg. «Litt som med Jesus» seier han «Jesus er blant oss, men når han verkeleg kjem vil alle leggje merke til det!» Og om avsløringa aldri kjem, vil vi halde fram å vente på den. konserter - kunst - mjød - gildehall - historiefortelling - mat og drikke Landa gård, Rogaland juli Illustrasjon: Håken Lid