ARGUMENTASJONSHEFTE FOR MILJØPARTIET DE GRØNNES VALGKAMP Endelig utgave - juli 2013.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARGUMENTASJONSHEFTE FOR MILJØPARTIET DE GRØNNES VALGKAMP 2013. Endelig utgave - juli 2013."

Transkript

1 ARGUMENTASJONSHEFTE FOR MILJØPARTIET DE GRØNNES VALGKAMP 2013 Endelig utgave - juli 2013.

2 INNHOLD Innledning 1. Overordnet kommunikasjonsstrategi 2. Våre hovedsaker i valgkampen og hvordan de skal kommuniseres 3. Grønn skole, helse, skatte og velferdspolitikk m.m 4. Hva skiller oss fra SV og Venstre 5. Vår strategi for innflytelse regjeringsstrategi 6. Spørsmål og svar om grønn politikk 7. Ti råd til MDG for dialogisk overskridelse av valgkampdebatter v Dag Andersen. 8. Ja/Nei svar på 103 spørsmål om De Grønnes politikk VELKOMMEN TIL VALGKAMPEN! I stortingsvalgkampen i 2013 kan du være med å skrive historie. Du er en del av en bevegelse som vokser i rekordfart. Flere meningsmålinger viser at vi kan få stortingsmandater for første gang. Vår største utfordring blir å sørge for at alle velgere blir bedre kjent med oss i valgkampen. Dette heftet er ment som et verktøy og et hjelpemiddel for deg som skal stå på stand, snakke med venner, skrive leserinnlegg, eller sitte i debatter. Det skal være et oppslagsverk og et kompass som sørger for at hele partiet trekker i samme retning. Vi oppfordrer alle til å legge stor vekt på å formidle de hovedsakene vi har valgt for årets valgkamp, nemlig fornybar fremtid, grønn samferdsel og livskvalitet foran økonomisk vekst. Som et lite parti kan vi ikke gjøre folk kjent med alle deler av politikken vår i løpet av noen korte valgkampmåneder. Så mye som mulig av kommunikasjonen bør derfor konsentreres om disse tre saksområdene. Valget av hovedsaker vil gjenspeiles i utspill fra toppkandidater, sentrale tillitsvalgte og gjennom kampanjer på nettsider og sosiale medier. Vi håper derfor at du også vil ha dette i bakhodet i ditt møte med velgerne - samtidig som det selvsagt er rom for å snakke om andre deler av politikken vår når du opplever at det er mer relevant. Argumentasjonsheftet er utformet av Knut F. Qvigstad og Lars Gaupset, basert på innspill fra, bl.a John Hille, Pål Thygesen, Svein Hammer og Tore Bergum med flere. Ikke nøl med å ta kontakt med oss hvis du lurer på noe. Med vennlig hilsen Knut F. Qvigstad, tlf: (sentralstyret) Lars Gaupset, tlf: (sentralstyret) Mikkel Storm Glomstein, tlf (partisekretær) For videre lesning anbefaler vi særlig partiets nye arbeidsprogram. Se

3 1. OVERORDNET KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Overordnet: Bruk alle anledninger til å sette klima og miljø på agendaen og til å fokusere på våre hovedspor innenfor disse temaene, nemlig fornybar framtid, grønn samferdsel og livskvalitet. Våre viktigste beskjeder til velgerne 1. Dette er et veivalg for klimaet. Tar du klima på alvor må du stemme på De Grønne. 2. Vi er i kraftig vekst. Meningsmålingene viser at vi kan komme inn på Stortinget, gjøre et historisk brakvalg og passere sperregrensen. 3. Vi er en del av en verdens raskest voksende internasjonale bevegelse. 4. Blokkpolitikken er «fastlåst», vi har ikke «forhåndsstemt» på noen og står på egne ben. 5. Valget står mellom grønt og oljesvart. Vi er noe genuint annerledes enn de andre. 6. Fornybarsamfunnet er attraktivt, menneskevennlig og moderne. Slik får du våre velgere med deg Markere tydelig brodd mot Frp da alle våre målgrupper, med mulig unntak av enkelte protestvelgere, vil iden tifisere seg med kritikken. Markere omsorg for de svakeste gruppene i samfunnet i flest mulig sammenhenger og kommunisere at De Grønne er en garantist for et sterkt sosial sikkerhetsnett. Mange felleskapsorienterte grønne er usikre på hvor vi står i disse spørsmålene. Kommunisere lekenhet, annerledeshet og uhøytidelighet vise frem stunts og aksjoner gjerne med en tydeligere humørfylt brodd mot de etablerte partiene. (F.eks. sykkelaksjon og bading). Med tydeligere brodd på dette feltet kan vi bli interessante for flere protestvelgere. Skjerpet systemkritikk, særlig av blokkpolitikken, kommunisere at MDG er noe genuint annerledes, unngå kobling til andre partier. Løfte frem Grønn Ungdom og unge kandidater, ettersom mange potensielle protestvelfere også er førstegangsvelgere. 10 bud for kommunikasjon i valgkampen 1. Du skal fokusere på det vi er best på nemlig miljø og klima 2. Du skal henvende deg litt ekstra til unge mennesker 3. Du trenger ikke gjøre alle til lags nok å overbevise de 10 % mest miljøengasjerte. 4. Snakk om hovedsakene våre! 5. Du skal invitere folk til å være med på å skrive historie 6. Du skal legge vekt på at vi er et annerledes parti og noe genuint nytt i norsk politikk 7. Du skal legge vekt på at vi er verdens raskest voksende politiske bevegelse. 8. Du skal invitere folk til å være med på valgkampen 9. Du skal være kunnskapsorientert, troverdig og ærlig 10. Du skal rette kompromissløs kritikk mot dagens miljøpolitikk, men være positiv til fremtidig samarbeid med andre partier Huskeliste for stands, leserinnlegg, debatter og arrangementer: 1. Ha et tydelig budskap 2. Ha en uformell tone/stil 3. Inkludere publikum 4. Være optimistisk og løsningsorientert Ord vi bør bruke om vår politikk: ansvarlig, fremtidsrettet, langsiktig, innovasjon, nytenkning, moderne, handlekraftig, prioritering

4 2. VÅRE HOVEDSAKER OG HVORDAN DE SKAL KOMMUNISERES Hovedbudskapet: Tar du klima og miljø på alvor må du stemme på De Grønne Derfor er det viktigst å snakke om miljø: Selv med gode meningsmålinger den siste tiden (pr juli 2013) det forsatt bare er en mindre andel av miljøvelgerne som sier at de kommer til å stemme på De Grønne. Med miljøvelgere menes velgere som har miljø som sin absolutt viktigste sak ved valg av parti. Hvis vi klarer å overbevise mesteparten denne gruppen (5-10% av velgermassen) vil vi nå våre mål for valgkampen. HOVEDSAK A: FORNYBAR FRAMTID På dette saksfeltet er det enkelt å vise frem De Grønne som et virkelig alternativ til de andre partiene, inkludert SV og Venstre. Vi er, blant annet, det eneste partiet som har en plan for utfasingen av oljeindustrien ved at vi vil stanse åpning av nye felt og sette et endelig punktum for næringen innen 20 år. I tillegg er det dette saksfeltet som kanskje engasjerer våre medlemmer mest og som virkelig appellerer til våre kjernevelgere. Innenfor rammene av dette temaet blir det også mulig å rette fokus mot Lofoten, Vesterålen og Senja, som er i ferd med å seile opp som en viktig valgkampsak. I tillegg opplever vi at en realistisk og offensiv politikk for å løfte Norge ut av oljealderen er noe av det viktigste vi kan bidra med som grønt parti i Norge. 10 av våre viktigste tiltak for en fornybar fremtid: 1. Kutte Norges klimautslipp med minst 40 % fra 1990-nivå innen 2020 og 90 % innen Målrette en del av avkastningen i oljefondet til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatil pasning og grønt næringsliv i Norge. 3. Stanse all videre leting etter olje og gass på norsk sokkel. Ta sikte på å avvikle petroleumsvirksomheten full stendig innen 20 år. Innføre varig vern fra petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, samt andre spesielt sårbare områder på norsk sokkel. 4. Jobbe for å realisere et kraftsystem med nullutslipp i vår region. Overføringskapasiteten til naboland og kontinentet må styrkes for å sikre et mer effektivt og fleksibelt kraftsystem i Nord-Europa, som kan takle en mye større andel fornybar energi enn i dag. 5. Trekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som oljesand og oljeskifer, samt prosjekter i Arktis. 6. Omgjøre Finansdepartementet til et Bærekraftsdepartement (BKD) 7. Bruke statens eierskap i Statoil og Statkraft til en styrket og målrettet satsing på fornybar energi. 8. Satse sterkere på utbygging av vindkraft til havs. 9. Innføre skattefradrag for energisparende tiltak i egen bolig. 10. Innføre en klimalov som lovfester overordnede klimamål og sørger for gradvis reduksjon av nasjonale klimag assutslipp gjennom et karbonbudsjett. TRE ARGUMENTER FOR VÅR KLIMA- OG OLJEPOLITIKK Argument 1: De Grønne vil ut av oljealderen De Grønne er det eneste partiet som ikke vil åpne enda flere felt på norsk sokkel. Vi aksepterer ikke en politikk som fortsetter å bruke hele det økonomiske handlingsrommet vårt på en næring som snart tilhører fortiden. Stans i åpning av nye felt er det eneste ansvarlige i et klimaperspektiv. Hvorfor har vi ikke et eneste stortingsparti som våger å stille seg følgende spørsmål: Hvorfor lete etter mer når vi allerede har funnet for mye? Hvem skal la sin olje ligge hvis

5 Norge skal pumpe til siste dråpe? Det er allerede oppdaget langt mer kull, olje og gass enn det som kan brennes hvis vi skal nå vårt viktigste klimamål - togradersmålet. Selv om alle utslipp fra kullkraftverk stopper i morgen, kan vi fortsatt ikke bruke alle olje- og gassreserver, langt mindre øke dem gjennom å åpne for ytterligere olje- og gassleting. Argument 2: Vi kan leve av noe bedre Miljøpartiet De Grønne vil modernisere norsk økonomi ved å ta steget ut av oljealderen. Kompetanse og kapital som i dag er bundet opp i fossilindustrien trengs i de nye næringene som vi skal leve av i fremtiden. I dag ser vi stadig eksempler på at fornybarindustrien, som våre barn og barnebarn skal leve av i fremtiden, må pakke sammen på grunn av vårt oljedrevne kostnadsnivå. Eksempler på alternative fremtidsnæringer: Solindustri, havvindmøller og installasjoner til havs, bølgekraft, lokal mat, bærekraftig landbruk og forvaltning av fiskeriressurser. Argument 3: Ikke logisk samsvar mellom partienes klimaambisjoner og oljepolitikk De etablerte partiene peker på en internasjonal klimaavtale som redningen, men glemmer at en slik avtale betyr at mange av investeringene på norsk sokkel blir verdiløse med et pennestrøk. En tilstrekkelig ambisiøs og rettferdig internasjonal avtale vil begrense etterspørselen etter olje og gass så mye at det først og fremst er de billigste oljeressursene som vil bli produsert de kommende tiårene - de ligger neppe i Barentshavet, der det er krevende og dyrt å drive med oljevirksomhet. Dette illustrerer at den økonomiske risikoen ved å investere hundrevis av milliarder i olje hvert eneste år stadig øker. Dagens oljepolitikk bygger på et premiss om at verden ikke lykkes i å løse klimaproblemet. Det premisset kan vi ikke akseptere. Les også Arild Hermstads ti argumenter for å dempe oljeiveren. HOVEDSAK B: GRØNN SAMFERDSEL Samferdselspolitikk henger tett sammen med miljøpolitikk og en satsing på dette temaet reflekterer den overordnede strategien der klima løftes frem som hovedsak. Samtidig er samferdselspolitikken valgt fordi den kan knyttes til folks hverdagsliv gjennom positive tiltak som folk vil merke i sitt nærmiljø. Samferdselspolitikk er samtidig et tema der grønn politikk er lett å kjenne igjen i spørsmål som prioritering mellom vei og jernbane, satsing på kollektivtransport i byene, sykkelpolitikk og flyplassutbygginger har De Grønne en tydelig profil og solid troverdighet, ikke minst i kommuner der vi allerede har markante lokalpolitikere. Ved å løfte frem dette som viktige saker kan vi melde oss på i viktige debatter, der det også er realistiske sjanser for å få gjennomslag. Ti av våre viktigste tiltak for en grønnere samferdsel: 1. Starte byggingen av en høyhastighetsbane i neste stortingsperiode. 2. Beholde og øke insentivene til å kjøpe helelektriske biler minst fram til Bygge ut ladepunkt og hurtigladestasjoner for el-biler i høyt tempo over hele landet. 4. Forby import av nye biler med ren bensin- og dieseldrift fra og med Utbedre Bergensbanen slik at Bergen-Oslo kommer ned til høyst 4 timer innen Gi sykkeltransporten et nasjonalt løft. 7. Stanse investeringer som øker kapasiteten i riksveinettet og ved flyplassene. 8. Stimulere kommunene til å gjøre bysentrum bilfritt. 9. Innføre et personlig kollektivkort som skal gjelde for all kollektivtransport i hele Norge. 10. Utbygging av dobbeltspor og for høyere fart i InterCitytriangelet bør fullføres innen TRE ARGUMENTER FOR DE GRØNNES SAMFERDSELSPOLITIKK Argument 1. Et togtilbud på Europeisk nivå De Grønne vil snu opp ned på prioriteringene i transportpolitikken ved å stanse investeringer som øker kapasiteten på veinettet, og på flyplassene. Slik blir det mulig å starte byggingen av den første høyhastighetsbanen i neste stortingsperiode og bygge kollektivsystemer som løser trafikkutfordringene i byene.

6 Argument 2: De Grønne gjør det mulig å ta tilbake byene Vi har andre målsettinger for transportpolitikken enn de andre partiene. Vi skal få ned klimagassutslippene og skape triveligere lokalmiljøer, bedre folkehelse og økt livskvalitet og trygghet. Vår politikk for bilfrie bysentrum hvor folk tar gatene og nærmiljøene tilbake vil ha positive ringvirkninger også for handelsstanden i byene. Argument 3: Vi starter utfasingen av bensinbiler og dårlig luft De Grønne er det eneste partiet som har en klar plan for å starte utfasingen av bensinbiler og dermed sette et punktum for flere av de mest alvorlige helseproblemene i norske byer. Dårlig luft, støy, støv og overtrafikkerte veier bidrar til å redusere livskvaliteten til hundretusener av nordmenn i dag. De Grønne vil ta raske grep ved å jobbe for at alle nye bilder som selges i Norge etter 2015 er utslippsfrie. Dette er realistisk ved å sette i gang en massiv utbygging av ladestasjoner over hele landet og ved å forby salg av nye bensin- og dieselbiler innen HOVEDSAK C: LIVSKVALITET FORAN ØKONOMISK VEKST Det tredje sporet i valgkampen handler om å formidle verdiene våre. Vi skal vise velgerne hvordan grønn politikk kan skape et kvalitativt bedre samfunn fordi vi tror at mindre fokus på økonomisk vekst, forbruk og materielle verdier kan gi rom for større fokus på det som virkelig gir mennesker et bedre liv. Det er langs dette sporet vi skal vise at grønn politikk også handler om å bry seg om mennesker, samtidig som vi retter blikket mot en økonomi med fokus på kvalitet fremfor kvantitet og ressursløseri. Mange av våre medlemmer lar seg engasjere av helheten og verdiene i den grønne politikken, og det er grunn til å tro at dette også gjelder våre kjernevelgere. I tillegg kan fokuset på de brede grønne verdiene bidra til å vise frem bredden og helheten i vårt politiske prosjekt. Ti av våre viktigste tiltak for et samfunn der livskvalitet erstatter forbruksjag: 1. Legge til rette for at kortere arbeidstid erstatter økt kjøpekraft og forbruk. 2. Innføre mål for livskvalitet og økologisk bærekraft som utviklingsmål for samfunnet. 3. Øke kravene til produktkvalitet, og utvide garantitiden på varer der det er mulig, 4. Innføre flere miljødifferensierte satser i skatte- og avgiftspolitikken 5. Avvikle merverdiavgiften på økologiske varer, gjenbruk og kollektivtransport. 6. Styrke forbrukermakten, blant annet ved å forbedre krav til forbrukerinformasjon. 7. Innføre innkjøpsavtaler for økologiske, lokalproduserte og Fairtrade-merkede matvarer i alle offentlige institusjoner og kantiner. 8. Gjeninnføre kontantstøtten for 2-åringer og sette som vilkår at den må tas ut i redusert arbeidstid og fordeles mellom foreldrene etter samme delingsbrøk som foreldrepermisjonen. 9. At alle offentlige institusjoner må servere minst 50 prosent økologisk mat innen Føre en politikk der vekst i det totale velstandsnivået må forbeholdes verdens fattige. TRE ARGUMENTER FOR DE GRØNNES LIVSKVALITETSPOLITIKK 1. Et grønnere samfunn er et varmere samfunn De siste førti årene har økonomien tredoblet seg uten at vi har blitt lykkeligere. Selv om vi har det bra i Norge opplever mange at hverdagen er stressende og at vi ikke får tid til barn, familie, venner og helse kort sagt de delene av livet som kan gi oss en enda bedre tilværelse. De Grønne vil ta Norge et steg videre ved å forlate ideen om at mer effektivitet og mer økonomisk vekst gjør oss mer fornøyde. Derfor vil vi jobbe for at at det blir lettere å velge mer fritid fremfor årlige lønnsøkninger, vi vil legge til rette for at foreldre kan være hjemme med ungene i de første årene og vi vil jobbe for et menneskelig arbeidsliv der effektvitetskravene, (eks i offentlig sektor) reduseres og livskvaliteten økes, også på arbeidsplassen. 2. Si farvel til bruk og kast-samfunnet Miljøpartiet De Grønne vil si farvel til dagens bruk og kast-samfunn og skape en økonomi der det blir lønnsomt å kjøpe kvalitetsprodukter og lønnsomt å reparere noe hvis det går i stykker. Dette vil vi gjøre ved å inkludere økologiske

7 og sosiale kostnader, samt krav til kvalitet og varighet inn i prisen på produktene som selges. I fremtidens kretsløpsøkonomi vil en del varer være dyrere å kjøpe, mens en del tjenester vil være billigere. Maten du spiser vil i større grad være økologisk og kortreist, og kravene til dyrevelferd i landbruket vil være langt strengere. Klærne vil være produsert under anstendige arbeidsvilkår og mobilen din vil ikke gå i stykker etter ett år. 3. Det økologiske fotavtrykket må reduseres Verden tåler ikke det norske forbruket! Hvis alle hadde levd som nordmenn hadde vi trengt 2,7 jordkloder for å forsyne verden med ressurser. Ettersom ressurstilgangen er begrenset betyr økt forbruk og mer kjøpekraft i Norge at det blir mindre ressurser til de som har lavest kjøpekraft og som har aller mest bruk for en velstandsøkning. Derfor er redusert forbruk i Norge nødvendig, både for å ta vare på naturen og for å løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom, sult og nød. Både redusert arbeidstid og høyere krav til kvalitet, miljø og etikk i økonomien vil bidra til dette. 3. GRØNN SKOLE, HELSE, SKATTE OG VELFERDSPOLITIKK M.M Det kan være lurt å ha en smørbrødliste klar, hvis vi blir bedt om å utdype politikken vår på flere områder. I slike tilfeller bør vi helst trekke frem saker som de fleste miljøvelgere er enig i, og unngå de mest splittende sakene. Dette kapitlet inneholder noen generelle tips til hvordan du bør snakke om valgkampsaker der vi ikke er like sterke som vi er på miljø. Det inneholder også en liste over hvilke saker det kan være ekstra lurt å trekke frem - og det inneholder argumenter for hvorfor De Grønne også har den beste politikken på temaer som skole, helse, innvandring, skatt, velferd og arbeidsliv. Tips til kommunikasjon på andres hjemmebaner (helse, skole, etc) 1. Aldri bagatellisere et saksområde. Selv om vi prioriterer miljø foran alt annet betyr ikke det av vi synes helse og skole er mindre viktig enn de andre partiene. 2. Unngå innviklede konkrete diskusjoner. Vær ærlig hvis du ikke kjenner saken. Dette har vi ikke kunnet ta stilling til fordi vi ikke er på tinget enda 3. Fokus på overordnede grønne verdier som medmenneskelighet, mangfold, langsiktighet og omsorg for de svakeste. 4. Vi vil ofte (uavhengig av saksområde) Redusere byråkrati, tenke mer helhetlig, satse mer på forebygging, gi folk flere valgmuligheter. Alt dette kan, f.e.k.s sies om vår skole, helse, og justispolitikk. Tre argumenter for vår skolepolitikk 1. En skole som skaper lykkelige og selvstendige mennesker: Grønn skolepolitikk setter livskvalitet og livs mestring i sentrum. En god skole handler om mye mer enn å lære bort kvantitative ferdigheter som gjør elevene til mest mulig effektive arbeidstakere. Det viktigste er å gi kunnskap og ferdigheter som skaper lykkelige og selvstendige mennesker, på alle arenaer i livet. Vi jobber for en skole som legger mer vekt på fysisk og psykisk helse, på selvstendig tenkning og på respekt og toleranse. Elevene må rustes til å stå opp mot urett og til å forsvare egne og andres rettigheter. 2. En skolepolitikk for mangfold og valgfrihet: Vi vil skape et samfunn med et mangfold av ferdigheter, erfaringer og muligheter for alle. Dette prinsippet preger De Grønnes skolepolitikk på tre områder. For det første vil vi gi bedre muligheter til å velge valgfag, både teoretiske og praktiske. For det andre mener vi at privatskoler, basert på alternativ pedagogikk som f.eks Steinerskolen, må sees på som et verdifullt supplement til den offentlige skolen. For det tredje vil vi ikke forlenge skoledagene, fordi barn og unge også tilegner seg viktige ferdigheter utenfor skolen. 3. En skole med mindre byråkrati og mer tid til undervisning: De Grønne er skeptiske til at lærerne må bruke mye av sin tid på rapportering og utfylling av skjemaer. Vi vil forenkle og redusere mengden byråkrati og la lærere gjøre det de kan best gi undervisning med høy kvalitet.

8 Tre argumenter for vår helsepolitikk 1. En helsepolitikk med mindre byråkrati og mer tid til pasientene: De Grønne vil reversere utviklingen der stadig flere årsverk i helsesektoren knyttes til byråkrati. Ved å legge ned de regionale helseforetakene og avskaffe stykkprissystemet vil vi skape enklere linjer og redusere behovet for rapportering, slik at leger og sykepleiere får mer tid til pasientene. 2. En helsepolitikk med fokus på ressursbesparende forebygging: De Grønne mener det er ressursbesparende å satse mer på forebyggende helse og rehabilitering. Derfor vil vi forebygge sykdom, blant annet ved å legge til rette for sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet i alle livsfaser. På mange områder, som for eksempel i samferdselspolitikken, vil grønn politikk ha positive effekter på både miljø og helse. En inkluderende arbeidslivspolitikk der de med redusert arbeidsevne får tilpasset, meningsfullt arbeid, vil øke livskvaliteten og redusere helserelaterte utgifter. 1. En helsepolitikk som prioriterer psykisk helse: Vi vil øke ressursene til psykisk helsevern, slik at alle med psykiske lidelser får tilfredsstillende behandling og oppfølging, også dersom tilstanden er knyttet til et rus problem. Det er viktig at pasienter både i det somatiske og det psykiske helsevernet blir møtt med en helhetlig tilnærming, der kropp, sinn og livssituasjon ses i sammenheng. Tre argumenter for vår velferds og arbeidslivspolitikk 1. Bedre velferd er viktigere enn økt privat forbruk: De Grønne mener god skolegang, verdig eldreomsorg og trygge helsetjenester er viktigere enn å øke det private forbruket. De ti siste årene har forbruket av sydenturer, flatskjermer og dyre biler økt markant. Samtidig har vi ikke har råd til lærere og omsorgsarbeidere. De Grønne tør å prioritere det viktigste. Vi vil finansiere bedre velferd med økt skatt på miljøskadelig forbruk og ved å skattelegge de rikeste noe hardere enn i dag. 2. Sterke rettigheter og menneskelig arbeidsliv: De Grønne mener livskvalitet, trivsel og trygghet på arbeidsplassen er viktigere enn mest mulig effektivitet og økonomisk vekst. Derfor står vi på arbeidstakernes side i løpende debatter der arbeidsmiljøloven må forsvares. Vi vil videreføre lovens bestemmelser om vikarbruk, midlertidige ansettelser og deltidskontrakter og vi vil bygge videre på den solide velferdsstaten og de gode rettighetene vi har bygget opp i Norge. 3. Redusert arbeidstid og større fleksibilitet for arbeidstakerne: Grønn politikk handler om å skape et sam funn der livskvalitet prioriteres fremfor økt forbruk. Vi vil jobbe for at redusert arbeidstid erstatter lønnsøkninger og vi vil legge til rette for at det blir lettere å velge deltid, for de som ønsker å bruke mer tid på familie, venner, frivillig arbeid, eller hobbyer. Slik kan vi også fordele lønnet arbeid på flere, og skape nye arbeidsplasser, samtidig som vi utløser mer tid til andre typer virksomhet, som frivillig arbeid og engasjement i politikk, lokalsamfunn og organisasjonsliv. Tre argumenter for vår skatte/avgiftspolitikk 1. De Grønne tar det beste fra høyresiden og venstresiden. Fra høyresiden tar vi mangfoldet og fokuset på småbedrifter, fra venstresiden tar vi utjevningen og den rettferdige fordelingen. Det betyr at vi, for eksempel vil redusere eller fjerne arbeidsgiveravgiften for de mindre bedriftene, og det betyr at vi vil gi skatte lette til de som har de laveste inntektene. Samtidig jobber vi for at blant annet finansnæringen og de rikeste gruppene i samfunnet skal betale mer skatt på både innekt og formue. 2. Vi gjør det billigere og lettere å produsere og leve miljøvennlig. Varig velferd og ansvarlig økonomisk politikk forutsetter en langt mer ansvarlig forvaltning av natur og naturressurser. Derfor vil De Grønne bruke skatter og avgifter til å vri økonomien i mer bærekraftig retning. Vi vil blant annet bruke merverdiavgiften til å gjøre miljøvennlige varer billigere, og innføre Fee & Dividend-modellen, som øker prisene på miljøskadelige varer, samtidig som folk får pengene fra avgiften tilbake over skatteseddelen. Slik kan vi gjøre det lettere å leve miljøvennlig, og starte grønne virksomheter. 3. De Grønne har den mest ansvarlige økonomiske politikken: Det er ikke De Grønne, men Arbeiderpartiet, Høyre og Frp som går til valg på den mest uansvarlige økonomiske politikken. For hvert nye felt som åpnes på sokkelen velger vi bort de arbeidsplassene som våre barn og barnebarn skal leve av. Veksten i oljeindustrien tar i dag knekken på både småbedrifter og hjørnesteinsbedrifter med lange tradisjoner. Hvis vi fortsetter som i dag vil vi stå ovenfor en krise når oljealderen er over. Derfor vil De Grønne skape rom for et fremtidsrettet næringsliv, og en mer varig velferd. Vi vil vi kutte ut milliardprosjekter som ferjefri E39, nye jagerfly og, vi vil øke skatten på forbruk, finanstransaksjoner og de høyeste inntektene. Slik vil vi sørge for et balansert, grønt omstillingsbudsjett, og trygg velferd i årene som kommer.

9 Tre argumenter for vår asyl- og innvandingspolitikk 1. En åpen, inkluderende og anstendig innvandringspolitikk: De Grønne mener at det er åpenbart at vi, som et rikt, fredelig og demokratisk land har et særlig ansvar for mennesker på flukt fra forfølgelse, klimaendringer og nød. Derfor jobber vi for en inkluderende innvandringspolitikk som gir flyktninger mulighet og frihet til å leve gode liv i Norge. Å ha muligheten til å emigrere og bosette seg der man ønsker er et grunnleggende frihetsspørsmål. Samtidig er et samarbeid, på tvers av landegrenser og kontinenter, avgjørende for å utvikle en human flyktning- og innvandringspolitikk som faktisk hjelper de som trenger det mest. 2. Raskere saksbehandling og bedre integrering: Raskere saksbehandlig og integrering er avgjørende for å løse utfordringene i asyl og innvandringspolitikken og gi verdighet og livskvalitetp. Vi vil jobbe aktivt for å gi asylsøkere muligheter for integrasjon i fungerende lokalsamfunn. Beboerne må aktiviseres til deltakelse i sam funnet, gjennom språkkurs og frivillig arbeid. Alle barn må få gå på skole, og språkopplæring bør starte alle rede mens asylsøknaden behandles. Er behandlingstiden over tre måneder, bør søkeren få midlertidig arbeids tillatelse. 3. Hensynet til barna er overordnet: De Grønne setter alltid sette asylbarnas beste fremfor innvandringspolitiske hensyn. Vi aksepterer ikke den sittende regjeringens utvisninger av barn som har vokst opp i Norge. Derfor vil vi endre regelverket og gi amnesti og oppholdstillatelse til ureturnerbare innvandrere. Amnestiet skal gjelde for voksne som har vært i Norge i fem år og for barn som har vært her i tre år. Samtidig vil vi gi enslige mindreårige asylsøkere langt tettere oppfølging enn i dag, og alltid legge større vekt på hensynet til barnas beste ved vurdering av oppholdstillatelse. Korte tekster om flere av våre saker finnes på 4. HVA SKILLER OSS FRA SV OG VENSTRE Dette er et spørsmål vi får stadig oftere - og gjerne med vekt på hvordan vi skiller oss fra SV eller Venstre. Vi vil ofte (ikke minst) i debatter måtte forsvare hvorfor vi har bedre miljøpolitikk enn SV og Venstre. Da er det viktig å rose disse partiene for å at de ønsker en bedre miljøpolitikk enn de store fossilpartiene, men samtidig understreke grunnleggende forskjeller. Et viktig argument for at vi vil få ekstra gjennomslag er at vi er ærlige og klart og tydelig prioriterer miljø først. Dermed vil vi få mer gjennomslag enn partier som lover mye på mange områder. I tillegg kan det være lurt å vise til at De Grønne ble kåret til beste klimaparti av Klimavalg 2013 som består av mer enn 80 ulike organisasjoner, innenfor miljø-, kirke- og fagbevegelse. HVA ER FORSKJELLEN PÅ DE GRØNNE OG VENSTRE? 1. MDG og Venstre har grunnleggende ulikt utgangspunkt. Der De Grønne først og fremst er miljøparti med økologisk bærekraft som kjerneverdi er Venstre er først og fremst et liberalt parti med en blå grunnfarge. For De Grønne er økologisk bærekraft selve grunnlaget for all annen politikk, for Venstre er miljøpolitikken en av flere saker. Der den grønne bevegelsen er en ny bevegelse som er etablert som et svar på moderne utfordringer, ble Venstre og liberalismen etablert lenge før miljøproblemene kom på agendaen. 2. De Grønne er et vekstkritisk parti - Venstre er det ikke. Venstre mangler helt vekstkritikk og skiller seg slik ikke fra AP og H som begge forkynner evig vekst bare den gjøres noe grønnere enn i dag. MDG vil erstatte målet om økonomisk vekst med målsettinger om økologisk og sosial bærekraft og skape en økonomi uten veksttvang. Dette vil vi gjøre, blant annet, ved å redusere mengden reklame og redusere normalarbeidstiden fremfor å øke forbruket. Mens De Grønne ser på et lavere forbruk kombinert med ny teknologi som nødvendig for å løse klima- og miljøkrisen, mener Venstre at teknologiske nyvinninger er tilstrekkelig. De Grønne tør dessuten å stille krav og forventninger til borgerne og har tro på at folk er villig til å ta ansvar for miljøet hvis det legges til rette for å ta mer miljøvennlige valg. (Behandle folk som voksne mennesker i møte med vår tid største utfordring) 3. Venstre utfordrer ikke oljepolitikken. Venstre var en del av et enstemmig Storting som stemte ja til stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten (olje-

10 meldingen), som legger opp at produksjonen av olje og gass på norsk sokkel skal holdes nesten på dagens nivå frem til Mens De Grønne vil sette et endelig punktum for oljevirksomheten innen 20 år, har Venstre ingen plan for å fase ut fossilindustrien. Der De Grønne vil stanse åpning av nye felt vil Venstre fortsette å åpne nye områder. Venstre har en bedre politikk enn de fleste partier for vern av sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, men utfordrer ikke grunnleggende trekk ved norsk oljepolitikk. 4. Venstre er ideologiske tilhengere skattelette og privatisering - det er ikke De Grønne Venstre mener at privat eie og drift som regel er mest hensiktsmessig og at skattenivået må ned. MDG er ikke ideologisk tilhenger av privatisering og vil ta hensyn til den aktuelle virksomhetens eller oppgavens egen natur, og hvilket formål den tjener når vi avgjør hvem som bør eie og drifte den. De Grønne mener at naturressurser, infrastruktur og sentrale velferdstjenester i hovedsak må forvaltes av fellesskapet gjennom offentlig eie, allmenninger eller samvirker. MDG ser progressiv skatt og formueskatt som et kjernegrep for sosial utjevning. 5. Venstre vil liberalisere landbrukspolitikken. De Grønne er et landbruksparti. Mens Venstre vil ofre norsk landbruk på frihandelens alter er De Grønne er et landbruksparti som vil bruke kraftige virkemidler for å styrke inntektsgrunnlaget i landbruket og sikre økt selvforsyning i Norge. Vi ser på primærnæringene er en del av livsgrunnlaget, sentralt for å nå mål om livskvalitet og bærekraft. Venstre vil redusere både tollmurer, subsidier og andre statlige tiltak som er viktige forutsetninger for å opprettholde et landbruk i Norge. 6. Andre punkter der MDG skiller seg fra V i miljøpolitikken Utslipp fra petroleumsnæringen: Venstre vil, i likhet med MDG, kutte utslippene i Norge med 40% innen Men mye av kuttene skal tas ved å elektrifisere produksjonen av olje og gass. Dette kutter utslipp knyttet til produksjonen i Norge, men 98 prosent av utslippene fra olje og gass kommer når produktet brukes. Vi vil kutte alt sammen, ved å la oljen og gassen bli liggende. Klimagassutslipp fra biler: Vi krever til forskjell fra Venstre at alle nye biler fra 2015 må kunne gå på noe annet enn bensin eller diesel. Dette gir raske kutt i klimagassutslipp fra vei. Klimagssutslipp fra fly: Vi krever flyseteavgift og full stopp i utbygging av flyplasser, det gjør ikke Venstre. Utbygging av E39 på Vestlandet: Venstre vil bruke enorme ressurser på mer vei gjennom å bygge fergefri E39 på Vestlandet. Vi kan bruke pengene på høyhastighetstog. Gasskraftverk: Venstre krever at de må ha rensing, som det er flere miljømessig problematiske eller risikable sider ved. Vi sier nei til fossilfyrte kraftverk, punktum. Oljefondet (SPU): I motsetning til Venstre vil vi investere hele fondet i virksomheter som utmerker seg positivt i henhold til etiske og økologiske standarder og bruke en betydelig del av kapitalen til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden. Oppdrett: Vi har tydeligere krav enn Venstre om at matfisk ikke skal brukes til fôr, og krever dessuten lukkede anlegg, noe V ikke gjør. Kortere arbeidstid: Vi vil erstatte lønnsvekst og forbruksvekst med redusert arbeidstid. Det vil ikke Venstre. HVA ER FORSKJELLEN PÅ DE GRØNNE OG SV? 1. Ideologien er forskjellig: SV er først og fremst et sosialistisk parti, slik Venstre et liberalt parti. For De Grønne er det økologisk bærekraft som er kjernen. Som politisk bevegelse representerer vi ikke en bestemt gruppe i samfunnet, slik den tradisjonelle venstresiden gjør. De Grønnes solidaritet omfatter både de svakeste gruppene i vår eget samfunn, samt dyr, natur og fremtidige generasjoner. 2. De Grønne er et vekstkritisk parti: Mens venstresiden har blikket rettet mot fordelingen av et stadig økende materielt forbruk, vil De Grønne også ta et steg videre. Vi prioriterer livskvalitet fremfor økonomisk vekst, kortere arbeidstid fremfor lønnsvekst, rettferdig global fordeling fremfor mer kjøpekraft for velstående nordmenn. Vi er tydelige på at vi nordmenn må redusere det materielle forbruket kraftig og at vi må skape en økonomi uten veksttvang.

11 3. De Grønne er et parti for småbedriftene og entepenørene: Vi går inn for en rekke tiltak som gjør det lettere å starte og drive små foretak. Vi vil blant annet fjerne arbeidsgiveravgiften for de minste bedriftene og bedrifter i oppstartsfasen, innføre samme minstefradrag for næringsinntekt som for lønnsinntekt, og lempe på byråkratiske krav, og jobbe for at selvstendig næringsdrivende sikres et like godt sosialt sikkerhetsnett som arbeidstakere. 4. Vi er uenige med SV om kontantstøtte, friskoler og ruspolitikk: På disse feltene har vi mer til felles med den liberale delen av høyresiden enn med SV. Vi vil opprettholde kontantstøtten for de minste barna, vi ønsker oss private ikke-kommersielle alternativer til offentlig skole, og vi jobber for en liberal ruspolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem ikke som kriminalitet. 5. Vi har en miljøpolitikk som virkelig monner: De Grønne ønsker å stanse alle nye konsesjoner til oljeindustrien SV nøyer seg med å stanse boring i enkeltområder som Lofoten, Vesterålen og Senja. SV snakker om, men vil i likhet med samtlige andre partier, ikke røre utvinningstempoet MDG går inn for å halvere utvinningen innen 2020, og fase ut næringen innen 2033, mens SV ikke har noen plan for utfasing. 6. De Grønne setter miljøpolitikk foran blokkpolitikk: SV har bundet seg til en evig rolle som et lite korrektiv på Aps venstre skulder. De Grønne er blokkuavhengige, og ønsker å etablere en ny, grønn akse i norsk politikk. Vi har derfor gått inn for å danne en bred klimaopposisjon med samtlige partier som er villige til å sette hensynet til mennesker, miljø og klima foran nye konsesjoner og et uansvarlig høyt tempo i oljeutvinningen. 7. Flere punkter der MDG skiller seg fra SV i miljøpolitikken: Mål for kutt i klimagassutslipp: SV vil ha 40 prosent innan 2020 men SV knytter dette til klimaforliket, der det ikke er snakk om reduksjon av utslipp frå norsk territorium. SV har ingen plan som viser hvordan 40% kan nås, eller noe program som gjør det mulig. Vi har konkret politikk på b.l.a petroleum, bil og fly, som kutter betydelig mer. Klimagassutslipp fra biler: Vi krever til forskjell fra SV at alle nye biler fra 2015 må kunne gå på noe annet enn bensin eller diesel. Dette gir raske kutt i klimagassutslipp fra vei. Klimagssutslipp fra fly: Vi krever flyseteavgift og full stopp i utbygging av flyplasser, det gjør ikke SV. Gasskraftverk: SV krever at de må ha rensing, som det er flere miljømessig problematiske eller risikable sider ved. Vi sier nei til fossilfyrte kraftverk, punktum. Oljefondet (SPU): I motsetning til SV vil vi investere hele fondet i virksomheter som utmerker seg positivt i henhold til etiske og økologiske standarder og bruke en betydelig del av kapitalen til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden. Økologisering av landbruket: Vi har ambisiøse mål for offentlig økologisk forbruk og et virkemiddel (momsfritak) for å øke det private økologiske forbruket som SV ikkje har. Oppdrett: Vi har tydeligere krav enn SV om at matfisk ikke skal brukes til fôr, og krever dessuten lukkede anlegg, noe SV ikke gjør. 5. VÅR STRATEGI FOR INNFLYTELSE (REGJERINGSSTRATEGI, BLOKKUAHENGIGHET OG FORHOLD TIL ANDRE PARTIER) Jo større vi blir på meningsmålingene, jo viktigere blir det å ha klare svar på hvordan vi vil bruke innflytelsen. I dette kapitlet skriver vi litt om hvordan du kan argumentere rundt følgende problemstillinger: Hva det innebærer det at vi er blokkuavhengige. Hva vi vil gjøre hvis vi havner i vippeosisjon. Hvordan en stemme på De Grønne uansett kan endre norsk politikk i årene som kommer. Vårt forhold til SV og Venstre. Saker som vil være viktige for MDG på Stortinget.

12 Vår blokkuavhengige strategi vil gi mest gjennomslag Vi er villige til å samarbeide med alle for å få til en kursendring i norsk miljøpolitikk. Derfor vil vi heller ikke gi vår forhåndsstemme til noe bestemt regjeringsalternativ. Vi ser ingen forskjell på en rød eller borgerlig regjering når det gjelder miljøpolitikk. Fossilpartiene Høyre og Arbeiderpartiet står her for nøyaktig den samme politikken, og hovedskillelinjen i norsk politikk går mellom de partiene som setter vern foran økonomisk vekst, og de som vil ødelegge miljø og klima for kortsiktig gevinst. Derfor definerer oss selv som et blokkuavhengig parti som kan samarbeide med både høyre- og venstresiden. Dersom De Grønne kommer i vippeposisjon mellom blokkene Vil vi forhandle med begge sider og støtte den regjeringen som gir mest gjennomslag for vår politikk. Det kan være en fortsatt rødgrønn regjering, en borgerlig regjering bestående av Høyre, Krf og Venstre, eller en annen kombinasjon av partier. Det eneste unntaket er at vi ikke kan støtte en regjering der Frp sitter ved bordet, ettersom partiet står for langt unna MDG på viktige kjerneområder, som miljø, asyl- og flyktningpolitikk og bistands- og utviklingspolitikken. Uansett hvem vi forhandler med, vil vi stille kompromissløse krav om gjennomslag i miljøpolitikken. De Grønne inviterer til samarbeid mellom miljøinteresserte partier Uavhengig av hvilken regjering det blir, vil De Grønne være opptatt av å samarbeide med alle partier fra sak til sak for å få gjennomslag for mest mulig grønn politikk. Vi ønsker spesielt et tettere samarbeid med de partiene som vi oppfatter som nærmest den grønne polen i norsk politikk, det vil si Krf, Venstre og SV. Vi beklager at disse partiene har knyttet seg tett opp til hver sin blokk framfor å sette miljø- og klima foran regjeringsmakt. Selv om det ikke er realistisk å snakke om en grønn allianse eller blokk foran dette stortingsvalget, syntes vi dette er en interessant idé på lengre sikt dersom de andre partiene løsriver seg fra blokkene sine og setter miljø i sentrum. Vi vil endre miljødebatten dramatisk Den viktigste grunnen til at De Grønne må inn på Stortinget, er at vi vil sette nye spørsmål på dagsorden der de viktigste beslutningene tas, og bidra til å skape en opinion for en mer ambisiøs politikk enn det de etablerte partiene går inn for. Med De Grønne på Stortinget betyr det at enigheten om å fortsette dagens høye utvinningstempo av olje blir brutt. De Grønne vil få en talerstol til å sette dagsorden på miljø- og klimapolitikk. Dermed vil tyngdepunktet i debatten om norsk oljevirksomhet bli flyttet. Ved at De Grønne blir representert på Stortinget vil også de andre partiene bli tvunget til å bli mer opptatt av å føre en mer bærekraftig politikk, slik man har sett blant annet i Tyskland etter at Die Grünen slo igjennom der. Økt konkurranse om miljøvelgerne vil være bra ettersom det tvinger de andre partiene til å bli mer opptatt av miljø i sine programmer. Eksempler på miljøpolitiske saker vi vil prioritere når vi kommer på Stortinget Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Starte utfasingen av oljenæringa Kraftige reduksjoner i klimagassutslippene umiddelbart. Lettere å leve grønt omlegging av skattesystemet til fordel for miljøvennlige produkter. Omlegging av samferdselspolitikken. Flytte midler fra flyplasser og riksveier til tog bedre kollektivtransport i byene. Andre viktig saker vi vil jobbe for når vi kommer på Stortinget Asylpolitikk og lovgiving som sikrer at asylbarn får bli i Norge. En skatte- og avgiftspolitikk som tar det beste fra høyre og venstresiden. De Grønne vil ta en rekke grep for å styrke småbedrifter og lokalt næringsliv, blan annet reduserte arbeidsgiveravgiften. Samtidig jobber vi for en mer rettferdig skattepolitikk, der de aller rikeste betaler mer, samtidig som de med lavest inntekter betaler mindre. (Utdypes i argumenthefte) Overvåkning og digitale rettigheter De Grønne er konsekvente motstandere av mer overvåkning og vil reversere datalagringsdirektivet og sikre alle tilgang til et fritt internett. Bistand og utviklingspolitikk Internasjonal solidaritet står sentralt i De Grønne, vår kamp for bedre fordeling på tvers av landgrenser og kontinenter henger tett sammen med kampen for bærekraftig miljøpolitikk.

13 Dyrevern en hjertesak for MDG. Vi vil blant annet legge ned pelsindustrien, innføre dyrepoliti og styrke lovgivningen. Landbruk De Grønne vil sikre et levedyktig og bærekraftig norsk landbruk, som gjør det mulig å ta i bruk norske ressurser, øke matsikkerheten og ta vare på tradisjoner og kulturlandskap. 6. VANLIGE SPØRSMÅL OG SVAR OM MILJØPARTIET DE GRØNNE Her har vi forsøkt å samle noen av de oftest stilte spørsmålene, og vanligste motargumentene mot MDG og skrevet ned svar. Hvorfor skal jeg stemme på De Grønne? Fordi norsk politikk trenger et parti som prioriterer hensynet til miljø, og fremtidige generasjoner fremfor alle andre saker og som sørger for at Norge blir en foregangsnasjon i omstillingen til en bærekraftig verden. I dag er alle stortingspartiene enige om å fortsette å satse på olje. De Grønne er den del av internasjonal politisk bevegelse og har kampen for klimaet, miljøet og livsgrunnlaget som sitt hovedprosjekt. Derfor vil vi aldri kunne kompromisse på dette punktet og derfor vil et grønt parti på Stortinget sette agendaen i norsk miljøpolitikk på en helt ny måte. Hvilket regjeringsalternativ vil MDG støtte? MDG er i utgangspunktet åpne for å samarbeide med alle som er villige til å gi oss gjennomslag i klima- og miljøspørsmål, men vil ikke kunne støtte en regjering som inkluderer Frp fordi den politiske avstanden er for stor på viktige kjerneområder. Er dere på høyresiden, eller på venstresiden? Vi har ikke bundet oss til noen blokk og er først og fremst et grønt parti som kan samarbeide med begge sider. I konkret politikk sier vi at vi tar det beste fra høyre og venstresiden. Vi deler venstresidens engasjement for sosial rettferdighet og økonomisk utjevning, samtidig som vi gjerne samarbeider med høyresiden om å legge bedre til rette for innovasjon, småbedrifter og om å redusere byråkrati og statlig overformynderi. Men MDG er vel bare et ensaksparti? Hva med alle andre saker? Vi har både politikk og klare meninger på alle viktige områder. Og vi går til valg på et helhetlig politisk program, hvor vi ser miljøpolitikk i sammenheng med helse-, samferdsel- og økonomisk politikk. Vårt tankesett er bygget på solidaritet med mennesker, dyr og natur. Det har konsekvenser for hva salgs politikk vi fører på alle andre områder. Ved å se mennesket i sammenheng med omgivelsene, i stedet for å sette kortsiktig økonomisk vinning først, er det uaktuelt for De Grønne å «satse alt på miljø og glemme alt annet.» Når vi først og fremst snakker om miljø i mediene, er det fordi vi må bruke vår lille tilmålte tid til å snakke om hovedsaken vår. Det betyr at grønn politikk er mye mer enn miljøvern. Mer lokaldemokrati, sosial rettferdighet, og grønn næringsutvikling er saker som står høyt på agendaen blant grønne partier over hele verden. Vi liker å si a vi tar det beste fra høyre og venstresiden den sosiale rettferdigheten fra venstresiden og fokuset på individuell frihet og småbedrifter fra høyresiden. I praksis innebærer dette at vi, i likhet med venstresiden i norsk politikk vil jobbe for mer progressiv skatt og jevnere fordeling av godene, samtidig som vi deler høyresidens skepsis til statlig overformynderi. Vi er for eksempel enige med høyresiden i at vi fortsatt bør ha kontantstøtte og at det skal eksistere alternativer til offentlig skole. Hva er MDGs tre viktigste saker i valgkampen i 2013? 1. Å få Norge ut av oljealderen og bygge en bærekraftig økonomi med grønne arbeidsplasser. 2. Samferdselspolitkk å begynne å bygge et moderne tog og kollektivtilbud og skape triveligere byer med mindre kø, bedre kollektivløsninger og mer trivsel 3. Endre fokuset i samfunnet fra forbruksvekst til livskvalitet: Her i Norge har vi ikke blitt noe særlig lykkeligere siden 1960, selv om forbruket er tredoblet. Hvis vi reduserer jaget etter enda mer kjøpekraft og forbruk blir det mer fokus på sosiale relasjoner, helse og familie kort sagt det som kan gjøre Norge til et enda bedre land å bo i.

14 Kommer dere til å komme inn på Stortinget? Har dere en sjanse? Både vi og valgforskerne mener vi har gode sjanser til å gjøre et historisk gjennombrudd i dette valget. Vi har hatt landsdekkende målinger på opp mot 3,6 prosent, og vi har hatt flere målinger over fire prosent i Oslo en måling i juni ga oss 5,5 prosent i Trondheim. Veksten har vært særlig sterk de siste månedene. Vi ligger utvilsomt an til å klare et mandat i Oslo, og noen målinger har gitt oss mandat fra Hordaland og Akershus, men vi har som mål å nå sperregrensen nasjonalt. Dette innebærer at alle fylker har mandatsjanser og at alle stemmer teller. Hvordan skal dere finansiere alle miljøtiltakene når dere vil fase ut olja? Henger den økonomiske politikken deres på greip? MDG mener at en ansvarlig miljøpolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk henger tett sammen. Vi sparer penger ved å kutte ut en rekke milliardprosjekter som vi mener vi ikke trenger. Ekesempler på dette er ferjefri E39 og utvidelse av Gardermoen og andre flyplasser. I tillegg øker vi inntektene gjennom økt skatt på miljøskadelig forbruk, gjennom finansskatt og ved å øke skattene for de rikeste, både på inntekt og formue. Slik sørger vi for et balansert, grønt omstillingsbudsjett. Samtidig vil vår politikk for å skape et mer fremtidsrettet og mangfoldig næringsliv som erstatter oljeindustrien være den eneste løsningen hvis vi vil sikre velferden på sikt. Vi vil gjøre det lettere å starte nye virksomheter, blant annet ved å fjerne arbeidsgiveravgiften for bedrifter i oppstartsfasen. De Grønne er ikke til å stole på i spørsmål om velferd, privatisering og fordeling. Alle som er opptatt av velferd og fordeling kan trygt stemme på De Grønne. Vi er klinkende klare på at vi mener skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktigere enn å øke det private forbruket - og vi opplever at god miljøpolitikk, god velferdspolitikk og god fordelingspolitikk henger tett sammen. Her går De Grønne til valg på å finansiere bedre velferd med økt skatt på miljøskadelig forbruk og ved å skattelegge de rikeste noe hardere enn i dag. De Grønne er useriøse utopister. Det er de partiene som tror det er mulig å fortsette som i dag som er useriøse og utopiske. Skal vi løse de utfordringene vi står ovenfor må vi tørre å satse, tørre å gjøre tøffe prioriteringer og tørre tro at en annen miljøpolitikk er mulig. Ingen andre andre oljeland i verden kan starte utfasingen av sin oljeindustri til lavere politiske og sosiale kostnader enn Norge. MDG blir maktesløst protestparti som ikke vil bli skitne på hendene. Innflytelse handler også om å sette agendaen i politikken og foreslå offensive løsninger. De Grønne skal inn på Stortinget for å endre miljødebatten dramatisk og vise at det faktisk finnes et alternativ til dagens politikk. Samtidig blir vi gjerne skitne på hendene for å få til den kursendringen vi trenger i miljøpolitikken. På sikt kan vi godt tenke oss et samarbeid med, for eksempel SV, Venstre og KrF om å gå sammen om felles krav til regjeringen, eller annet samarbeid. Skal vi få til mer en symbolske seire i miljø og klimapolitikken må flere partier enn De Grønne sette dette foran blokktilhørigheten sin. Hva mener dere om EU? I De Grønne finnes det både EU-motstandere og EU-tilhengere, men partiet har ikke tatt noe standpunkt til saken og vil respektere utfallet av en folkeavstemning. Dersom det blir en ny folkeavstemning om EU, vil Miljøpartet De Grønne ta stilling til spørsmålet i forkant. Hva mener dere om EØS? Miljøpartiet De Grønne vil bruke handlingsrommet innenfor EØS-avtalen aktivt, og bruke reservasjonsretten for å stanse direktiver som strider med grønn politikk. Hva mener dere om NATO? De Grønne er kritisk til NATOs «out-of-area» strategi og at NATO bygger sitt forsvar på trussel om bruk av atomvåpen. Vi setter som forutsetning for videre medlemskap at alliansen er en forsvarsallianse, og at NATO ikke handler utenfor sitt eget område uten et tydelig FN-mandat. NATO må også avvikle sine atomvåpen. Kan vi risikere at MDG «stjeler» velgere av andre miljøpartier? Det er dobbelt så mange som sier at miljø er deres viktigste sak, som det var velgere som stemte SV og Venstre i Med De Grønnes inntog i norsk politikk kan vi få flere til å stemme ut fra grønne verdier. Vennlig rivalisering mellom partier er altså ikke et nullsumspill. Til sammen vil vi øke i styrke. Det som kan svekke miljøsaken, er om miljøpartiene ikke utfordres og ikke utfordrer hverandre. Da blir saken død, uten debatt. Da blir miljø heller ikke en relevant faktor i valgkampen og partiene vil forplikte seg til så mye annet at det blir lite tid igjen til miljø etter valget.

15 7. TI RÅD TIL MDG FOR DIALOGISK OVERSKRIDELSE AV VALGKAMPDEBATTER Dag Andersen Først og nest viktigst: Forbered deg meditativt Med hvilken energi går du på scenen? Hvilken intensjon har du? Se for deg møtet. Elsk publikum og husk at alle, også andre politikere, har en positiv intensjon. 2. Hold deg i et metaperspektiv, Kommentér de rituelle verbale gladiatorkampene, folk blir ikke mye klokere av dem, og det er sjelden god underholdning. Ikke la deg rive med, ikke la deg provosere. Folk tror ikke på politikere som aldri innrømmer feil og ikke ser annet enn feil hos andre. 3. MDG er et annerledes parti. Vi har et lenger tidsperspektiv. Vår fremste oppgave er å ivareta interessene til dem som i dag går i barneha gen. Vi tenker globalt fordi alle store problemer i dag er globale. Vi drasser ikke på en ideologi fra 1800-tallet. 4. Ta initiativ, still fundamentale spørsmål. Hvordan tror dere de som i dag går i barnehagen vi dømme oss om 50 år dersom miljøkatastrofene og folkevandringene for alvor tar til, og det er for sent å stoppe dem? Hvorfor tar vi ikke lenger på alvor det alle ledende forskere og forskningsinstitusjoner er enige om? Inkluder dere selv (vi politikere) så det ikke blir direkte angrep, men selvkritikk på politikernes vegne. 5. Bruk 100-årstesten. 3 % årlig vekst i 100 år betyr 19 ganger dagens forbruk hus, hytter, biler, klær... Hva er best, å redusere behovet for sykehus eller å øke sykehuskapasiteten? Å bygge flere motorveier, eller å redusere transportbehovet? 6. Ikke angrip. Svar på angrep med vennlighet. Jeg forstår den gode intensjonen bak spørsmålet, vi er også opptatt av..., osv Avvæpnende vennlighet er uslåelig men unngå å virke arrogant og nedlatende. 7. Ikke svar på andres premisser. Vår politikk på dette området er... Det som virkelig betyr noe er Vis respekt for motstanderne, vær høflig og konstruktiv. Folk tror ikke på politikere som aldri innrømmer feil og ikke ser annet enn feil hos andre. De ønsker at politikerne på Stortinget skal samarbeide om de best mulige løsningene. Appellér til det beste i de andre partiene, både H og Ap hadde en gang et 100-års perspektiv. 9. Tal til publikum, de er målgruppen. Du overbeviser aldri noen politisk motstander. Dropp replikker. Tal til folket. Det norske folk er klokere enn politikerne tror. De forstår at mer av det samme skaper flere problemer enn det løser, osv. Men de vi ha fremgang, de ønsker seg noe positivt. 10. Sist og viktigst: Gi en positiv visjon Omstilling til noe som er bedre, tryggere og gladere. Varig velstand og høyere livskvalitet. Vi skal ikke redusere levestandarden, vi skal gjøre den varig og robust. Ikke færre ting, bare mer varige. Vekst i kvalitet, ikke i volum. Ved å tenke mer langsiktig og mer kreativt får vi det både tryggere og morsommere. Etter oss kommer ikke syndefloden, men et bedre liv for våre barnebarn.

16 8. / SVAR PÅ 103 SPØRSMÅL OM DE GRØNNES POLITIKK Basert på spørsmål fra Nettavisen til partiene i mai 2013.( betyr ingen bestemt mening ) Synes du aktiv dødshjelp bør være lovlig? Bør det bli ulovlig med tigging i norske byer og tettsteder? Bør det fortsatt være lov med selvbestemt abort som nå? Synes du Norge skal aktivt søke om medlemsskap i EU? Synes du Norge fortsatt skal være en del av EØS-samarbeidet? Synes du Norge bør melde seg ut av NATO? Synes du skoledagen bør utvides til med flere timer i grunnskolen? Synes du ulven skal fredes og bevares? Bør avgiftene på alkohol settes ned? Synes du vi skal fortsette en ordning med kontantstøtte? Bør ekteskap være kjønnsnøytralt? Bør barnetrygd gjøres avhengig av inntekt og formue? Mener du at privatskoler bør ha lov til å drive i Norge? Synes du vi skal ha nasjonale prøver som offentliggjøres i skolen? Er du for rushtidsavgift? Bør pressestøtten til norske aviser økes? Bør rusmidlene hasj og marihuana bli avkriminalisert? Synes du staten skal ha lov til å tvinge kommuner til sammenslåing? Bør det være skatt på formue? Bør det være skatt på eiendom? Synes du Norge skal gi sin støtte til Israels politikk i Midt-Østen? Er du for å redusere den statlige landbruksstøtten? Bør skattelistene offentligjøres på Internett? Synes du stripping bør bli ulovlig? Er du for at det skal være en nasjonal åpningstid for alkoholservering? Synes du det bør bli flere søndagsåpne butikker? Bør bedrifter ha større adgang til midlertidige ansettelser? Synes du narkomane bør få gratis heroin? Er du for karakterer i barneskolen? Synes du elever burde få et gratis måltid av skolen? Mener du NRK bør finansieres med lisens? Burde norske aviser få støtte av staten for sin drift? Synes du drivstoff bør bli billigere i distriktene enn i byer? Er du enig i at det skal være en avgift på det man arver? Synes du at det skal være høye tollsatser på utenlandsk mat? Er du for lukkede asylmottak? Synes du Norge burde ta i mot flere arbeidsinnvandrere? Bør kirkeasylanter sendes ut av Norge så raskt som mulig? Er du for en friere innvandring til Norge? Er du for private tog på norske jernbanelinjer? Synes du Norge bør gi mer penger i u-hjelp? Bør det letes etter olje i Lofoten og Vesterålen nå? Er du for å flytte flere offentlige arbeidsplasser til distriktene? Synes du staten bør ha store eierandeler i flere norske bedrifter? Bør staten ta større kontroll over utviklingen av samfunnet? Synes du Norge fortsatt bør ha en konge? Er du for at flere sykehus skal sentraliseres? Synes du det skal være pålagt fordeling av fødselspermisjon mellom mor og far? Er du for at reglene for familiegjenforening for innvandrere bør strammes inn? Mener du vi bør bygge ut mer industri selv i strid med miljøhensyn? Synes du flyktninger og innvandrere bør ha rett til sosialhjelp? Bør homofile og heterofile ha samme rettigheter for adopsjon? Synes du tenåringsjenter skal få gratis p-piller uten at foreldre vet om det? Er du for å finansiere veiutbygging med bompenger? Mener du at kollektivtilbud bør prioriteres foran veibygging?

17 Synes du at det skal bli lettere å etablere privatskoler? Bør sidemål bli valgfritt i videregående skole? Bør straffene for dyremishandling økes i Norge? Synes du at fylkeskommunen bør legges ned? Bør kommunene få mer valgfrihet til hva de bruker pengene til? Bør det offentlige bruke mindre penger på kultur? Synes du staten skal regulere boligprisene i sterk grad? Bør tannlege bli billigere for alle? Synes du offentlige støtteordninger til næringslivet bør opprettholdes som nå? Bør det være mulig å trekke fra fagforeningskontigent på skatten? Synes du det skal være nasjonale makspriser på barnehage? Bør Norge fortsette med datalagringsdirektivet? Synes du at staten må legge til rette for sterkere etablering av små, private bedrifter? Bør lærerutdanningen utvideres til å vare i fem år? Synes du det generelt bør bli strengere straffer for kriminalitet i Norge? Bør Norge tillate privatskoler i videregående opplæring? Kan større deler av helsetilbudet gjøres av private tilbydere? Synes du verneplikten bør være for både kvinner og menn? Mener du at pelsdyroppdrett bør være ulovlig i Norge? Synes du at poker bør bli fullt legalisert i Norge? Bør abort og prevensjon være subsidiert fra staten? Synes du vin bør kunne selges i dagligvareforretninger? Er du for at all inntekt over 1,5 millioner skal skattelegges 100 prosent? Mener du at skolen bør gi elevene et gratis måltid? Synes du 16-åringer bør ha permanent stemmerett ved lokalvalg? Mener du at bruken av miljøavgifter bør økes? Bør arbeidstakere få sykelønn fra første dag i sykdom? Synes du det bør bli lettere å ansette deltidsarbeidere i norske bedrifter? Synes du det bør bli lettere for utenlandske arbeidstakere å bruke sin kompetanse i Norge? Mener du det er riktig at barn født i Norge av utenlandske foreldre skal vises ut av landet? Synes du det norske politiet i større grad bør bevæpnes? Er du for at alle bibliotektjenester skal være gratis? Bør straffene for vold og voldtekt økes? Er du for at ekteskapsloven skal bli livssynsnøytral? Er du for at Forsvaret skal få flere penger? Bør Norge øke antall kvoteflyktninger fra FN som mottas hvert år? Synes du at norske banker og finansinstitusjoner bør underlegges offentlig eierskap? Er du for et forbud mot shortsalg av aksjer på Oslo Børs? Bør Norge redusere oljeutvinningen? Er du for at at det skal være lovlig å dele musikk og film på nett som privatperson uten betaling? Er det riktig at vi har lover og regler for å regulere kjønnsfordeling i styre og ledelse av bedrifter? Synes du at det skal innføres et eget dyrepoliti i Norge?

18

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Folk først. Derfor setter Venstre folk først.

Folk først. Derfor setter Venstre folk først. Folk først. Folk først. Venstre vil at politikk skal handle om folk. Det skal handle om å gi alle muligheten til å finne sin egen måte å leve livet på, og om å bygge en trygg og moderne velferdsstat som

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering

Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering Informasjon Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering Iselin Nybø 1. kandidat, Rogaland Venstre www.rogaland.venstre.no Sats på kunnskap Venstre vil : Gi lærere rett og plikt til videreutdanning.

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Trine Skei Grande Venstres leder

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Trine Skei Grande Venstres leder Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Trine Skei Grande Venstres leder Folk først Terje Breivik nestleder Ola Elvestuen nestleder Venstre er Norges liberale parti. Vårt

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

VALGPROGRAM FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE SVALBARD

VALGPROGRAM FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE SVALBARD VALGPROGRAM FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE SVALBARD Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan.

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan. Sak 0/ SVs arbeids- og organisasjonsplan. Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene. Prioriteringene i arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007

RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007 RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007 Dette er et program for hva RV/Rødt ønsker å gjøre på fylkestinget i perioden 2007 2011. Vi har basert oss på det arbeidet RV/Rødt

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

SVs arbeids- og organisasjonsplan

SVs arbeids- og organisasjonsplan SVs arbeids- og organisasjonsplan Vedtatt av SVs landsstyre 24.-25. januar 2014 Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene.

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015. Kamerater gratulerer med dagen!

ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015. Kamerater gratulerer med dagen! 1 ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kamerater gratulerer med dagen! Helt siden de første arbeiderne i 1889 løftet sine paroler og sammen markerte arbeidernes internasjonale solidaritetsdag,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc Stem Rødt! Foto: tsmyther/cc Program valgkampen 2009 RØDT Foto: David Muir/CC Krisepakker til folk, ikke banker Festen på verdens børser er over, og det er folk flest som sitter igjen med regningen. Flere

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Skrive drøftingstekst

Skrive drøftingstekst Skrive drøftingstekst Et forsøk med modelltekst Skriveseminar Blindern 19.09.13 Tonje Krogdahl Asker vgs Utgangspunktet O Fag: norsk i samarbeid med samfunnsfag O Læringsmål: å lage struktur i tekst og

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd.

Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd. Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd. Vi vil løfte skole og forskning i Østfold. Vi ønsker et grønt skifte med satsing på fornybar energi og et grønnere næringsliv. Trygghet og lokal velferd er viktig.

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Et romslig og liberalt Aurskog- Høland

Et romslig og liberalt Aurskog- Høland Et romslig og liberalt Aurskog- Høland Venstre prioriterer folk først. Vi er der for deg!» Anna Sofie Mørland Venstres førstekandidat i Aurskog-Høland 35017_Brosjyremal 2011 A6 8s.indd 1 27.06.11 13.13

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer