STUDIEPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM 4 ÅRS DELTIDSSTUDIUM. 180 studiepoeng Bachelor (8)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM 4 ÅRS DELTIDSSTUDIUM. 180 studiepoeng Bachelor 2004-2007(8)"

Transkript

1 Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM 4 ÅRS DELTIDSSTUDIUM 180 studiepoeng Bachelor (8) Basert på Rammeplan og Forskrift for 3-årig Vernepleierutdanning, Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. Juli Godkjent Av: Avdelingsleder ved avd. for Helse- og sosialfag Dato: Endret Av: Dato: Studieplan Bachelor i Vernepleie (8)

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 1 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET...3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 5 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 6 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 8 VURDERINGSFORMER... 9 PENSUM- /LITTERATURLISTE EMNEBESKRIVELSER PENSUMLISTE BACHELOR I VERNEPLEIE Studieplan Bachelor i Vernepleie (8)

3 INNLEDNING Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialarbeiderutdanning som fører fram til offentlig autorisasjon som vernepleier. Formålet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å utføre miljøarbeid og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slike tjenester. Målgruppen er ulike grupper funksjonshemmede og personer med ulike funksjonsvansker / funksjonshemninger som har nytte av den habiliterings- og miljøarbeiderkompetansen, den pedagogiske tilnærmingen og hjelp til mestring av hverdagslivet som kjennetegner vernepleiernes yrkesutøvelse. Utfordringer knyttet til psykisk utviklingshemning er fortsatt sentral i utdanningen, men vernepleiernes kompetanse gjør at de gir viktige bidrag også i arbeid med andre brukergruppe som personer med fysiske funksjonshemninger, aldersdemens, psykiske lidelser etc.. Vernepleierne arbeider i dag hovedsakelig i den kommunale helse- og sosialtjenesten; og en stor del av arbeidet skjer i hjemmet til brukerne. Vernepleierne bistår også målgruppen utenfor hjemmet og yter assistanse slik at brukerne kan fungere i fritid og arbeid/opplæring. Vernepleieryrkets historikk Vernepleieryrkets særegne kompetanse og tilnærming til ulike arbeidsoppgaver har sammenheng med yrkets historiske framvekst og utvikling. Vernepleierutdanningen kom som svar på behovet for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utdanningen begynte som kortvarige interne kurs på slutten av 1940-tallet. Utover 50-tallet utviklet dette seg først til ettårige utdanninger og siden til toårige utdanninger. Et utvalg oppnevnt av Sosialdepartementet la i 1957 frem et forslag om en treårig utdanning av vernepleiere. Allerede fra 1961 ble det satt i gang treårig utdanning, men først i 1963 fastsatte Sosialdepartementet felles regler for innholdet i utdanningen. Først i begynnelsen av 1980-årene ble det etablert frittstående høgskoler. I begynnelsen var utdanningene knyttet til sentralinstitusjonene for mennesker med psykisk utviklingshemming, og den nære kontakten til omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming har preget kunnskapsutvalget i utdanningen, selv om det allerede i forslaget fra 1957 ble påpekt at utdanningen også kunne kvalifisere for arbeid i beslektede deler av helse- og sosialsektoren. Kunnskapsgrunnlaget i utdanningen er nå utvidet for å gi studentene en bredere kompetanse. På slutten av 1980-tallet skjedde det store endringer i organiseringen av tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. En del av endringene var av ideologisk art, ved f.eks. å fremheve allmenne rettigheter og behov hos mennesker med psykisk utviklingshemning. Denne gruppen skal ikke overlates til en særomsorg, men få helse- og sosialtjenester som vanlige borgere. Avinstitusjonaliseringen innebar for vernepleierne en endring av yrkesrollen med blant annet større vekt på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid og samspillet mellom brukere av tjenester og samfunnet omkring. Endringene i vernepleierens tradisjonelle arbeidsfelt og yrkesrolle har således sammenheng med de siste 20 årenes gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. På den ene siden har kommunene har fått større ansvar for helse- og sosialtjenesten, og vi har fått en klarere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Konsekvensene av dette er blant annet større samordning av tjenestene og økt samarbeid mellom yrkesgruppene tilknyttet sektoren. Betydningen av og behovet for tverrfaglig arbeid har kommet klarere fram; vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere må også kunne forholde seg til frivillig innsats, sosiale nettverk og lokale organisasjoner og institusjoner. På den annen side er brukeres rolle framhevet; spesielt det å sette brukernes behov i sentrum. Brukeren er ofte avhengig av den som yter tjenesten. I dette arbeidet er omsorg for brukeren og dennes nærmeste sentralt. Omsorg er blant annet å vise innlevelse og forståelse og å være solidarisk med den andre og handle ut fra det. Et krav til yrkesutøverne i helse og sosialsektoren er derfor at de skal ha en gjennomtenkt holdning til sitt forhold til brukerne og utøvelsen av makt, kontroll og hjelp, samt en erkjennelse av at å sette brukernes behov i sentrum, ikke alltid være vil i overensstemmelse med effektiviseringsmål. Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 1

4 På bakgrunn av det som er framhevet overfor vil det i dag være et sentralt mål for vernepleierens innsats har som mål å fremme brukerens muligheter for medvirkning og deltakelse, slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Tjenesteytingen må baseres på respekt for det enkelte menneskes integritet og nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Et sentralt mål for vernepleieren er å bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne, realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltakelse og vektlegging av likestilling og individuelle ønsker. Mange av de brukere vernepleieren arbeider sammen med, kan ha begrensede muligheter til å fremme sine interesser. Vernepleieren må derfor ha kunnskaper og ferdigheter som gjør han/henne sensitiv og lydhør overfor brukerens signaler og i stand til å omsette vedkommendes ønsker og behov til praktisk bistand og tjenesteyting. Vernepleieren taler også brukernes sak når det er nødvendig. Generelt vil det være slik at de problemstillingene yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren stilles overfor i det felles praksisfeltet blir stadig mer komplekse og stiller nye krav til lagarbeid og tverrfaglig kompetanse. For vernepleierne som for de øvrige yrkesutøverne i helse- og sosialsektorene, gjelder det at de ulike fagtradisjonenes kvalitet vil kunne styrkes gjennom et samarbeid, der eget fag videreutvikles gjennom kritikk utenfra. Vernepleierens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver På bakgrunn av så vel utviklingen av vernepleieryrkets fagtradisjoner som de endringer og reformer som har funnet sted innenfor helse- og sosialsektoren de siste 20 årene, står følgende momenter sentralt i vernepleierens yrkesutøvelse: Vernepleiernes oppmerksomhet er rettet mot både rammefaktorer og individuelle forutsetninger hos den enkelte bruker. Det er like viktig å påvirke rammefaktorene som å forholde seg til de individuelle forutsetningene. Vernepleieren skal kunne ta utgangspunkt i ressurser personen selv, familien, det sosiale nettverket og nærmiljøet har, men også se de begrensninger som er tilstede. Planmessig observasjon gjennomføres for å beskrive ressurser, utfordringer og problemstillinger. Arbeidet foregår i nært samarbeid med pårørende, nærmiljøet og andre tjenesteytere. Vernepleiere må kunne utføre en del av de praktiske oppgavene brukerne selv ikke mestrer, samtidig som det er et mål å øke og/eller vedlikeholde brukerens mestringsnivå gjennom ulike former for veiledning og trening. Vernepleierne må kunne veksle mellom pleie, hjelp, omsorg, miljøarbeid og tilrettelegging for trivsel på den ene siden, og opplæring på den andre. Med kunnskaper fra fagområdet miljøarbeid, skal vernepleiere kunne bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for de menneskene de arbeider sammen med. Vernepleieren skal kunne identifisere forhold som hindrer brukeren i å styre eget liv. I samarbeid med bruker og evt. pårørende skal vernepleieren kunne bidra til at de målene som utformes er sentrale, oppfattes som viktige av personen og omgivelsene og at målene bidrar til økt livskvalitet. Vernepleieren må ha nødvendige ferdigheter og samhandlings- og relasjonskompetanse for å fremme selvstendighet og medvirkning også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker. Vernepleierens arbeid er kjennetegnet ved at det foregår i direkte kontakt med funksjonshemmede mennesker og ofte er langvarig. Det er videre rettet inn mot brukerens hverdagsliv og ikke avgrenset i forhold til tid på døgnet. Fysiske og psykiske funksjonshemninger og høy alder kan medføre sykdom og redusert evne til egenomsorg. Vernepleierne må derfor både kunne identifisere og imøtekomme den enkeltes behov for pleie og omsorg. Det er nær sammenheng mellom samfunnsmessige rammebetingelser og strukturer, politiske beslutninger, prioriteringer og verdivalg. Dette gir føringer for hvordan vernepleierne forstår og utøver sitt yrke. I dette arbeidet er samarbeidskompetanse og evne til konfliktløsning er viktig; samtidig som vernepleierne må ha evne til å sette sitt arbeid inn i en større sammenheng og til å ha en fagkritisk holdning. Vernepleieren må derfor ha kjennskap til lover og regler som regulerer deres arbeid, og de skal ha inngående kunnskap om reglene for begrensning av bruk av tvang og makt. Videre skal vernepleiere Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 2

5 kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk for å kunne ivareta brukernes behov og rettigheter. For å kunne ivareta brukernes interesser, må vernepleierne kunne synliggjøre behov for tjenester og tiltak og påse at det er nødvendige ressurser og kompetanse tilgjengelig for å gjennomføre aktuelle tiltak før disse igangsettes. Evaluering og kritisk gjennomgang av resultater danner grunnlag for vernepleierens videre tjenesteyting og tiltaksarbeid. Vernepleieren har også en rolle som pådriver overfor etater og myndigheter. Vernepleierne må derfor ha kunnskap om aktuelt lovverk og kunne bidra til å fremme brukernes interesser gjennom forsvarlig saksbehandling og vedtaksgjennomføring. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Alle utdanningssøkende, primært ungdom som oppfyller opptakskravene Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse STUDIETS VARIGHET OG OMFANG Bachelor i vernepleie utgjør 180studiepoeng og kan tas over tre eller 4 år. Utdanningen er i rammeplanen delt inn i fire hovedemner. Et heltidsstudium tilsvarer 60 studiepoeng årlig. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som kandidatene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør vernepleierkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskap, holdninger og ferdigheter må hentes fra både teori og praksis og fra egne og beslektede fagområder. MÅL FOR STUDIET Vernepleiere har kompetanse til å yte tjenester som rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand, veiledning og sosial støtte. Denne kompetansen bygger på den samlede sammensetningen av teori og praksis som utdanningen gir. Studiet vil gi følgende kompetanse: Vernepleierutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Studentene skal etter endt utdanning: 1.ha kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser og livssituasjonen til brukergruppene 2.ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelser og kjennskap til funksjonshemninger av fysisk, psykisk og sosial art 3.ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper og kjennskap til aktuelt lovverk, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter 4.kjenne hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter 5.ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere til å fremme brukeres interesser 6.ha kompetanse til å identifisere personers ressurser og hjelpebehov og i samarbeide med bruker kunne iverksette ulike miljø- eller habiliterings- og rehabiliteringstiltak, og gi veiledning for å bidra til høy livskvalitet og størst mulig grad av mestring, og yte grunnleggende pleie og omsorg til brukere som ikke kan ivareta dette selv 7.kunne utøve forsvarlig medikamenthåndtering 8.ha kunnskap om de vanligste sykdommene, herunder psykiske lidelser og plager, kunne registrere de vanligste symptomer i forbindelse med disse og ha kompetanse til å kunne utføre grunnleggende pleieoppgaver til mennesker som ikke kan i vareta dette selv 9.kunne samarbeide med familie, andre pårørende og nærmiljøet for øvrig med sikte på å gi et best mulig tilbud 10.kunne møte brukere med respekt og empati og se likeverd som grunnleggende forutsetning for yrkesutøvelse 11.kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 3

6 12.kunne arbeide med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster 13.ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kunne vurdere egen og andres kompetanse og kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper 14.kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlige og faglige videreutvikling 15.kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid Vernepleierutdanningen skal utdanne yrkesutøvere som: a)tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder b)har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys c)tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold d)kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse og sosialsektoren får et egnet tilbud e)har kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og egen plass i organisasjonen har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 4

7 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* *se egne emnebeskrivelser 1. studieår Blokk 1.1 Fellesblokk A Blokk 1.3 Blokk 1.4 3uker 5 stp 4 uker 6 stp 5 uker 7,5 stp 5 uker 7,5stp Vernepl. faget og yrket Student og yrkesutøver Individ og samfunn 1 Psykologi og ped. Individ og samfunn 2 Sosiologi og sos.antr. Fellesblokk B Blokk 1.6 Blokk 1.7 Blokk 1.8 Praksis 1 eksamen 3uker 5stp 4 uker 7stp 6 uker 10stp 8 uker - 12stp 1 uke Etikk Individ og samf. 3 -Sosialpolitikk og jus Introduksjon til tradisjoner og metoder I miljøarbeid Vernepleieren som miljøarbeider 2 studieår Blokk 2.1 Blokk 2.2. Praksis 2 10 uker -15stp 8uker 12 stp Helse, sykdom - omsorg Vernepleieren som helsearbeider Blokk 2.3 A Blokk 2.3B Blokk 2.4 Eksamen 3 uker 4,5stp 5uker 9stp 11 uker 20 stp 2 u 1,5s Å leve med funksjonsh. Psykisk helsearbeid Rehabilitering, miljøarbeid og kommunikasjon 3. Studieår Fellesblokk C Blokk 3.2 Blokk 3.3 3uker 4,5 stp 6 uker 10stp Vitenskapsteori Organisering av og samhandling i /forsk.metode helse- og sosialsektoren 8 + 1uke praksisseminar 15 stp Kommunal tjenesteyting I helse- og sosialsektoren Blokk Praksis 3 Sem Blokk 3.5 Praksis 4 Ind.st E k s 10 uker 18 stp 1uke 8 uker 12 stp 2uker Miljøarbeid Bacheloroppgave 0,5stp Oversikt over 4 årig utdanning: 1. studieår Blokk 1.1 Fellesblokk A Blokk 1.3 Blokk stp 6 stp 7,5 stp 7,5stp Vernepl. faget og yrket Student og yrkesutøver Individ og samfunn 1 Psykologi og ped. Individ og samfunn 2 Sosiologi og sosialantr. Blokk 1.4 forts Blokk 1.5 Fellesblokk B Blokk 1.6 Individ og samfunn 3 5stp 7stp Etikk Individ og samf. 3 Sosialpolitikk og jus Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 5

8 2 studiår Blokk 1.7 Blokk 1.8 Praksis 1 Eks 1 8 uker 10,5stp 12 stp Introduksjon til tradisjoner og metoder I miljøarbeid Vernepleieren som miljøarbeider Blokk 2.1 Blokk 2.2. Praksis 2 15stp 8uker 12 stp Helse sykdom - omsorg Vernepleieren som helsearbeider 3 studieår Blokk 2.3 A Blokk 2.3B Blokk 2.4 4,5stp 9stp 20 stp Å leve med funksjonshemming Psykisk helsearbeid Rehabilitering, miljøarbeid og kommunikasjon Blokk 2.4 forts. Eks 2 Blokk 3.1 Fellesblokk C 4,5 stp Vitenskapsteori og forskningsmetode 4 studieår Blokk 3.2 Blokk stp 15 stp Organisering av og samhandling i helse- og Kommunal tjenesteyting I helse- og sosialsektoren sosialsektoren Blokk Praksis 3 Sem Blokk 3.5 Praksis 4 Ind.st Eks 3 10 uker 18 stp 1uke 8 uker 12 stp 2uker Miljøarbeid Bacheloroppgave Progresjon: Det forutsettes at blokkene/emnene tas i rekkefølge, slik at en blokk med lavere nummer må tas før den etterfølgende med høyere nummer Obligatoriske emner: -Undervisning i basisgrupper (Veiledning) -Undervisning i seminargrupper -Ferdighetstrening -Praksisstudier Se egne retningslinjer for fravær i obligatorisk undervisning og for ferdighetstrening Studier i utlandet Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet i andre eller tredje studieår. De som ønsker å studere i utlandet må søke om dette i god tid, dvs. tidlig i et semester hvis det er et ønske om å reise i etterfølgende semester. Avdelingen har internasjonal koordinator som orienterer om de tilbudene vi har. Organisering, arbeids- og undervisningsformer Med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner er 3-årige vernepleierutdanning organisert i tverrfaglige Temablokker, der de ulike hoved- og delemer i inngår jf. oversikten over bachelor i vernepleie. Utdanningsforløpet for 4-årig bachelor i vernepleie har samme struktur. Studiemodell og utdanningsforløp er valgt for best mulig å legge til rette studie- og undervisningssituasjoner som i er tråd med de mål som stilles til studentens læringsprosesser og arbeidsmetoder i studiet, jf. Rammeplanen. Bachelor i vernepleie har lagt problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring, og legger i denne sammenheng spesielt vekt på følgende mål: Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 6

9 -Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring. -Studentenes egenaktivitet og samhandling skal stimuleres. -Studieforløpet skal legge til rette for aktiv deltaking fra hver enkelt student. -Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for fagene og det yrket de har valgt. -Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av og kjenner seg forpliktet til stadig å stille nye spørsmål. -Undervisningsformene skal bidra til at studentene kan fornye og utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper etter endt treårig høgskoleutdanning. -Arbeidsformene må utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill. -Studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid. -Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ. -Studentene skal erverve kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, både i studiet og med tanke på fremtidig yrkesutøvelse. Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette følgende lærings- og undervisningssituasjoner: 3 årig utdanning Undervisning i samlet kull i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f. eks. forelesninger Undervisning i seminargrupper som diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt Arbeid i basisgruppe med veileder Ferdighetstrening og aktivitetsfag Praksisstudier 6 8 timer pr. uke i gj.snitt gjennom studieåret 3 4 timer pr uke i gj.snitt gjennom studieåret 1 1,5 timer pr uke i gj.snitt gjennom studieåret Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder. vil variere 30 timer pr. uke i periodene med praksisstudier 4 årig utdanning har hele undervisningsuker gjennomsnittlig hver 4 uke med forelesninger, obligatoriske seminargrupper, veiledning og arbeid i basisgrupper. I praksisstudiene er 4 årig studentene også tilstede på praksisstedet minimum 30 timer pr. uke. Bruk av bibliotek Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av bøker som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i alle tre studieårene. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger. Bruk av IKT Høgskolen har 2 rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker. Blackboard som elektronisk læringsplattform. Innformasjonsutveksling foregår i hovedsak via web. Se også for mer informasjon. Egenaktivitet Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt timer per uke. På den annen side tar utdanningens studiemodell som forutsetning at studentene er heltidsstudenter at studiearbeidet for den enkelte student omfatter minst 40 timer per uke. I teoriundervisningen vil derfor studentene ha timer til rådighet per uke, fordelt på: (1) arbeid med oppgaver og arbeidskrav som skolen legger til rette; (2) Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 7

10 egenorganisert studiearbeid i grupper (3) selvstudier. Her arbeider studenten med de delene av fagene som ikke dekkes direkte gjennom den organiserte undervisningen, og med forberedelser og etterarbeid i forhold til denne. Det kreves at den enkelte student utvikler sin kompetanse i å ta ansvar for egen læring i løpet av studiet, og at studenten selv tar styringen i sitt studiearbeid. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette. Egenaktiviet 4 årig studenter For studentene ved deltidsutdanningen forventes en stor grad av egenstudier. I tillegg forventes det at studentene arbeider i basisgruppene eller andre grupper i de ukene det ikke er undervisning på høgskolen. Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgrupper, som er en sentral del av studiemodellen. Arbeidskrav Det er knyttet arbeidskrav til hver av de ulike emner eller blokker, disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene under den enkelte blokk. Arbeidskravene kan være gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med arbeidskravene. Gjennomførte arbeidskrav er en betingelse for å bli oppmeldt til eksamen. Se beskrivelse under den enkelte blokk og hvilke krav som gjelder for å bli oppmeldt til eksamen. I første studieår er det en obligatorisk semesteroppgave som er en del av mappeeksamen. Forholdet mellom teori og praksis Overordnede mål for praksstudier: Målene for praksisstudiene må sees i forhold til overordnet mål for studiet. I praksis undervisningen skal studentene erfare hvordan den offentlige omsorgsideologi og politiske målsettinger gjennomføres. Omsorgsideologien (målene) må sees i forhold til brukere, ansatte og organisasjon. I praksisstudiene skal studentene: -få erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver -praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte kontakt med brukere under kyndig veiledning -tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg- tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere -reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering -samarbeide med ulike yrkesgrupper- samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring Krav som må være oppfylt for å stare praksisstudier er beskrevet under den enkelte praksisblokk se blokkene 1.8, 2.2, 3.4 og 3.5. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert Bachelor i vernepleie har 4 perioder med praksisstudier, totalt 34 uker. For 3årig utdanning er første praksis, Vernepleieren som miljøarbeider, i slutten andre semester perioden har en varighet på 8 uker. Andre praksis, vernepleieren som helsearbeider, er siste halvdel av fjerde semester, og har en varighet på 8 uker. Tredje praksis, Miljøarbeid, er i begynnelsen av sjette semester, varighet 10 uker. Siste periode med praksisstudier, Vernepleiefaglig Bacheloroppgave - 8 uker, er i siste halvdel av sjette semester.for 4 årig utdanning er første praksis, Vernepleieren som miljøarbeider i slutten av tredje semester, varighet 8 uker. Andre praksis, Vernepleieren som helsearbeider, er i slutten av fjerde semester, varighet 8 uker. Tredje periode med praksisstudier er i starten av 8 semester og varer i 10 uker. Fjerde praksisperiode, Vernepleiefaglig fordypning avslutter 8 semester, og har en varighet på 8 uker. Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 8

11 VURDERINGSFORMER Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) Studentene får tilbakemeldinger på arbeidskrav på 3 måter: Skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen og medstudentvurdering. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Sluttvurdering EKSAMEN 1 Vernepleiefaglig basiskunnskap Eksamen 1 Vernepleiefaglig basiskunnskap er todelt, del A og B. Del A er en mappeeksamen. Eksamen tar utgangspunkt i de arbeidskravene studentene har arbeidet med blokkene 1.1. til og med 1.6. Omfanget av det enkelte arbeidskrav er beskrevet i emnebeskrivelsene under den enkelte blokk. Arbeidskravene i blokkene legges i en læringsmappe. I eksamensmappa som skal leveres til en fastsatt dato etter blokk 1.6 skal det være følgende: 1 oppgave på over 1500 ord som høgskolen velger, 1 oppgave på over 1500 ord som studentene velger selv og 2 notater på under 1000 ord som høgskolen velger. Del A må være bestått før studenten kan gå opp til del B av eksamen. Del B gjennomføres som en individuell hjemmeeksamen over 1 uke i andre semester/tredje semester. Eksamen strekker seg fra mandag kl til fredag kl Grunnlaget for eksamen er blokkene i første studieår. Hjemmeoppgaven tar utgangspunkt i en problemstilling hentet fra praksisrapporten i praksis 1. Situasjonsbeskrivelsen skal være godkjent av skolekontakten i Praksis 1 (jf. Arbeidskravet i denne praksisperioden). Studentens situasjonsbeskrivelse danner utgangspunkt for oppgaven. Mappevurdering første studieår. (Eksamen 1 del A) Det brukes betegnelsen læringsmappe og eksamensmappe. Alle oppgavene/arbeidskravene legges i læringsmappa, utvalgte oppgave trekkes ut til eksamensmappa. Omfanget på oppgavene er beskrevet under arbeidskrav under den enkelte blokk. Høgskolen har følgende skille mellom oppgaver og notat: Oppgaver: Følger kriteriene for oppgaveskriving og høgskolens retningslinjer - omfang på mer enn 1500 ord. Notater: Friere form avhengig av oppdragets art - omfang på under 1000 ord. Individuell oppgave: Semesteroppgave (2500 ord) 1. Med utgangspunkt i et tema studenten er opptatt av knyttet til studiets litteratur eller forelesninger. 2. Fritt valgt case blant 5 mulige som høgskolen har laget. Det gis skriftlig tilbakemelding på 1 individuell oppgave, 1 arbeidskrav i gruppe og 1 notat fra fagansatte. Alle oppgavene legges i læringsmappa. I eksamensmappa skal følgende vurderes: 1 oppgave velges av høgskolen - over 1500 ord 1 oppgave velger studentene selv - over 1500 ord 2 notater velges av høgskolen Gruppeoppgaver hvor det er gitt tilbakemelding og hvor studentene ønsker å arbeide mer med oppgaven, gis det anledning til at dette kan gjøres individuelt. Det er en forutsetning at den opprinnelige oppgaven er heftet sammen med oppgaven som er endret. Dette gjelder også individuelle oppgaver som er endret etter at det er gitt tilbakemelding. Oppgavene leveres inn til fastsatte datoer, som er spesifisert i blokkbøkene, studentene har anledning til å arbeide videre med oppgaven etter dette. Studentene kan velge hvilken oppgave de ønsker skriftlig tilbakemelding på. Studentene må si fra om dette ved innlevering av den enkelte oppgave. Studenter som har sagt at de ikke ønsker Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 9

12 tilbakemelding på den leverte oppgaven, kan be om dette på et senere tidspunkt, men her er det viktig å understreke for studentene at dette ikke gjøres kort tid før eksamensmappe skal leveres inn. For å fremstille seg til eksamen 1, må følgende være gjennomført eller bestått: Studiesamtalen Praksis 1 Ferdighetstrening Blokktest EKSAMEN 1 Vernepleiefaglig basiskunnskap - Gjelder kun for kull 03-4: Eksamen 1 Vernepleiefaglig basiskunnskap gjennomføres som en individuell hjemmeeksamen over 1 uke i andre semester. Eksamen strekker seg fra mandag kl til fredag kl Grunnlaget for eksamen er blokkene i første studieår og selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum må være godkjent 3 uker før eksamen. Hjemmeoppgaven tar utgangspunkt i en problemstilling hentet fra praksisrapporten i praksis 1. Situasjonsbeskrivelsen skal være godkjent av skolekontakten i Praksis 1 (jf. Arbeidskravet i denne praksisperioden).studentens situasjonsbeskrivelse danner utgangspunkt for oppgaven. For å fremstille seg til denne eksamen, må følgende være gjennomført eller bestått. 2 obligatoriske arbeidskrav i første semester Obligatoriske arbeidskrav i andre semester Studiesamtalen Praksis 1 Ferdighetstrening Blokktest EKSAMEN 2 Funksjonshemming og miljøarbeid Eksamen 2 Funksjonshemming og miljøarbeid gjennomføres i fjerde/sjette semester og består av muntlig høring i gruppe og deretter en individuell hjemmeeksamen. Eksamen strekker seg over to uker fra mandag kl 9.00 den ene uken til fredag kl den andre uken. Grunnlaget for eksamen er blokkene i andre studieår og selvvalgt pensum andre studieår (praksis) Selvvalgt pensum må være godkjent tre uker før eksamen. For å fremstille seg til eksamen, må følgende være gjennomført eller bestått: Obligatoriske arbeidskrav Blokktester Studiesamtalen Praksis 2 Ferdighetstrening Retningslinjer for Eksamen 2. Både den muntlige og skriftlige del av eksamen vurderes med bokstavkarakterene A-F. Den muntlige besvarelsen må vurderes til E eller bede for at studentene skal kunne gå opp til den skriftlige delen. Eksamenskommisjonen skal vurdere helheten når endelig karakter fastsettes. Det tas utgangspunkt i at karakteren på den muntlige delene teller 40% og at karakteren på den skriftlige delen teller 60%. Samlet karakter påføres vitnemålet.høgskolen setter sammen eksamensgruppene. Det skal være tre studenter i hver gruppe. Studentene kan gå opp til muntlig høring selv om en eller flere av studentene i den oppsatte gruppe ikke møter. Studentene gis individuell karakter på muntlig eksamen. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i en eksamensoppgave som blir utdelt ved eksamenens begynnelse. Studentene i gruppa leverer sammenfatningen av hovedpunktene i eksamensoppgaven (maks 350 ord) senest kl den 3 dagen etter utlevering av oppgaven. Studentene i gruppa leverer hver sin sammenfatning av hovedpunktene. Sammenfatningen kan være identisk eller Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 10

13 individuell. Muntlig eksamen gjennomføres fredag i den første uken. Ved muntlig eksamen legges det vekt på : -At studenten har kommet fram til ulike problemer/arbeidsområder som er tilstede i situasjonsbeskrivelsen. -At studenten har begrunnet/kan begrunne dette det vil si at de gir en faglig begrunnelse for sin antakelser -At studenten har kommet fram til hvilke opplysninger/info de trenger for å avklare situasjonen/definere arbeidsoppgaver/problemer slik at de kan skissere tiltak og foreslå hva som kan gjøres i denne situasjonen. -At studenten kan gjøre rede for de spørsmålene kommisjonen stiller. -Det vektlegges at studentene er aktive, det vil si at de er deltakende i forhold til å avklare situasjonsbeskrivelsen og til å svare på spørsmål fra kommisjonen. Kommisjonen skal påse at alle studentene får direkte spørsmål å besvare og får spørsmål fra sammenfatningen som er innlevert dagen før eksamen. Skriftlig eksamen: Muntlig høring avsluttes med at studentene får tilleggsopplysningene som hører til eksamensoppgaven. På dette grunnlaget skal studentene skrive en individuell oppgave hvor et begrunnet forslag til tiltak beskrives. EKSAMEN 3 VERNEPLEIEFAGLIG BACHELOROPPGAVE. Eksamen 3 Vernepleiefaglig Bacheloroppgave gjennomføres i siste studieår og består av en skriftlig Bacheloroppgave og muntlig høring. Eksamen gjennomføres i gruppe på maks 3 studenter. Høgskolen godkjenner tema for oppgaven en nærmere fastsatt dato i 5/7 semester. Selvvalgt pensum må være godkjent tre uker før innlevering av skriftlig oppgave. For å fremstille seg til denne eksamen, må følgende være gjennomført eller bestått: Obligatoriske arbeidskrav i siste studieår Blokktester Studiesamtalen Praksis 3 og 4 Ferdighetstrening Den skriftlige delen vurderes med bokstavkarakterer fra A-F, - jfr. avsnittet om vurderingsuttrykk. Den skriftlige delen må vurderes til E eller bedre for at studentene kan gå opp til muntlig høring. Studenter som får karakteren F, får anledning til å omarbeide oppgaven. Omarbeidet oppgave leveres innen 1. oktober i høstsemesteret. Dersom oppgaven vurderes til E eller bedre, arrangeres muntlig høring 1 måned etter innlevering. Presentasjonen av oppgaven i gruppe vurderes med bokstavkarakterene A- F, men det gis ikke egen karakter for denne delen. Dersom studentenes presentasjon ikke vurderes til bestått karakter må studenten opp til ny presentasjon. Denne arrangeres i høstsemesteret. Ved presentasjonen av oppgaven vurderes form, innhold og studentenes aktivitet/rolle. Den første delen av muntlig høring er knyttet til bacheloroppgaven, og selvvalgt pensum knyttet til den. Karakter på Bacheloroppgaven framkommer ved at karakter på skriftlig del (jf. ovenfor) justeres i henhold til studentens prestasjon på presentasjonen og kommisjonens spørsmål til oppgaven og selvvalgt pensum knyttet til denne. Kommisjonens spørsmål til oppgaven vurderes sammen med presentasjonen. Tittelen på oppgaven skal være på norsk og engelsk. Den andre delen av muntlig eksamen skal knyttes til selvvalgt pensum, selvvalgt pensum fra praksis i siste studieår og pensum i blokkene Kommisjonen skal sørge for at eksaminasjonen dekker flere ulike områder i det selvvalgte pensumet. Studentens evne til å vurdere yrkesfaglige problemstillinger og anvende viten fra utdanningens kunnskapsområde vil også bli prøvet. Karakter for Eksamen 3: er karakteren for studentens prestasjon på muntlig høring. Vurdering av veiledede praksisstudier. Ved alle veiledede praksisstudier gjelder: Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 11

14 1.For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen. 2.For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til bestått. I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer. 3.Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger. 4.En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i Høgskolen styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om Universiteter og Høgskoler 42 pkt Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis skal studenten halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalg oppnevnt av avdelingsstyret fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder. Se 5 i Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning av 1 juli 2004 og Forskrift til eksamen ved høgskolen i Østfold. Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet Det er obligatoriske oppgaver/arbeidskrav knyttet til alle blokkene i utdanningsløpet. Krav og omfang er beskrevet under emnebeskrivelsen av den enkelte blokk. Blokktester/kunnskapstester I første og andre studieår blir avholdt en blokktest i semesteret. I tredje studieår avholdes 1 blokktest. Blokktest 3 er todelt i en del A og B. I del A er spørsmålene hentet fra den generelle delen i blokkene 2.1 og 2.2 og 2.3a, Del B er en prøve i medikamentregning og kravet for å få testen godkjent er 100% riktig. Del B må være godkjent før studentene kan gå ut i praksis 2. Blokktester må være godkjent for å gå opp til den påfølgende eksamen. Karaktersystem Det brukes bokstavkarakterer. Bokstavene fra A til F benyttes, hvor A er beste og F den dårligste karakter A - Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B - Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C - God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D - Nokså god. Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E - Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F - Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Prøver arrangert ved høgskolen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ny eksamen. For samtlige eksamener ved Vernepleierutdanning gis Ny eksamen i samme form som ved ordinær prøve. Vurderingskriterier ved hjemmeeksamener. Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgava. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder gjøres i tråd med retningslinjene for oppgaveskriving. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Besvarelsen skal ikke overskride 12 maskinskrevne sider - dvs. ca 4000 ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren. Pensum- /litteraturliste a) Pensum/lærestoff (minimum tema/omfang/referanselitteratur) Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 12

15 Samlet pensum / lærestoff i 3-årig utdanning ca 70 s pr. studiepoengtall 120 studiepoeng - teori ca 8400 s 15 s pr. studiepoeng 60 studiepoeng praksis ca 900 s Selvvalgt pensum praksisblokke Praksis 1: 100 s Praksis 2: 100 s Praksis 3: 100 s 300 s Selvvalgt pensum 3/4 studieår 600 s Selvvalgt Bacheloroppgave 550 s 1450 s Samlet pensum ca s Litteraturliste sist oppdatert Dato: mai 2004 Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 13

16 EMNEBESKRIVELSER Bachelor i Vernepleie Emnekode og navn Blokk 1.1 Vernepleieren faget og yrke Studiepoeng 5 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i vernepleie Forkunnskaper Opptak til bachelor i vernepleie Tid Høstsemester 2004 Mål Studentene skal gjennom arbeidet med blokka bli kjent med Høgskolen, studiets innhold, medstudenter og lærere. Studentene skal videre tilegne seg kunnskaper om utvikling av yrket og arbeidsfeltet, og ulike omsorgsideologier knyttet til arbeidet med funksjonshemmede. Bli kjent med begreper som er grunnleggende for å forstå og vurdere yrkesutøvelsen. Innhold Vernepleierutdanningens historie og utvikling Vernepleierens funksjon og kompetanse Yrkesetiske retningslinjer Ulike syn på funksjonshemming Normalisering, empowerment og brukermedvirkning Rehabilitering og miljøarbeid Vernepleierens arbeidsmodell Undervisning og Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, i veiledning læringsformer og ved arbeid i basigrupper. (se egne regler om fravær) Arbeidskrav To oppgaver. Et individuell skriftlig notat med omfang på maks. 700 ord. En gruppeoppgave med muntlig framlegg og påfølgende skriftlig notat på maks. 450 ord. De skriftlige arbeidene skal legges i læringsmappe. Vurdering / eksamen Arbeidskravene skal legges i læringsmappa og kan trekkes ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan bli vurdert som en del av eksamen i første studieår. Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og på høgskolens nettsider Emneansvarlig / Kirsti Meum Paulsen og Erna Haug Faglærer Emnets URL Bachelor i Vernepleie Emnekode og navn Blokk Fellesblokk A : Studentrollen, arbeidsmetoder, kommunikasjon, samarbeid og tverrfaglighet Studiepoeng 6 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, i sykepleie, i sosialt arbeid, i vernepleie og bioingeniør. Gjelder både 3-årig og 4-årig utdanninger. Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1 Tid Høstsemester 2004 Mål Gjennom arbeid i Fellesblokk A skal studentene: Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 14

17 Få innsikt i hva som fremmer og hemmer læring i studiet og bli bevist egne arbeidsmåter, læringsstrategier og studieatferd Få en introduksjon til de krav som stilles til skriftlige arbeider i studiet og til skriving som en sentral læringsstrategi Utvikle ferdigheter i å mestre samarbeid og studiearbeid i grupper Få kjennskap til felles utfordringer i helse- og sosialfaglig arbeid Få innsikt i den sentrale rollen kommunikasjon spiller i alt arbeid med mennesker, også kollegaer og samarbeidspartnere imellom. Få kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres Innhold Studentrollen forventninger, krav og mestring Pedagogikk Kognitiv psykologi Gruppepsykologi Oppgaveskriving skriving og læring Teorier om kommunikasjon og kommunikasjon i profesjonelt helse- og sosialarbeid Utfordringer i dagens yrkesutøvelse i helse- og sosialsektoren (kommunikasjon, tverrfaglighet) Konflikter, konflikt-mestring og bearbeiding Undervisning og Forelesninger, obligatorisk deltakelse i ferdighetstrening/øvelser, læringsformer seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper. Obligatorisk deltakelse i informasjon om brannvern. Arbeidskrav En skriftlig gruppeoppgave på 3000 ord. Underveisseminar med mulighet for muntlig presentasjon av et foreløpig produkt. Studenter med for mye fravær fra obligatoriske deler av blokka må levere en skriftlig individuell oppgave av samme omfang som gruppeoppgaven. Vurdering / eksamen Arbeidskravet skal legges i læringsmappa og kan trekkes ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan bli vurdert som en del av eksamen i første studieår. Basisgruppeveileder gir skriftlig tilbakemelding på oppgaven: svake og sterke sider i besvarelsen. Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og finnes på høgskolen nettsider. Emneansvarlig / K. Michael Thomsen (bsv), Inger Tjøstolvsen (spl), Torfinn Faglærer Johansen (bio) Emnets URL Bachelor i Vernepleie Emnekode og navn Blokk 1.3 Individ og samfunn 1 Studiepoeng 7,5 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1 og Fellesblokk A Tid Høstsemester 2004 Mål Studentene skal gjennom arbeidet med blokken få kunnskaper om psykologiens hovedtemaer og viktigste disipliner og forstå psykologiens og pedagogikkens rolle som kunnskapsgrunnlag for helse- og sosialfaglig arbeid. Innhold Ulike psykologiske perspektiver. Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 15

18 Sentrale temaer som persepsjon, sosial persepsjon, kognisjon, motivasjon, emosjoner, behov og personlighet. Teorier og perspektiver på normalutvikling. Teorier og perspektiver på læring og læringsmiljøer. Sosial- og gruppepsykologi. Ulike pedagogiske retninger og pedagogiske disipliner: - Didaktikk og didaktiske modeller. - Generell pedagogikk og spesialpedagogikk. Forholdet mellom undervisning og veiledning. Sosialiseringsteori: Forholdet mellom sosialisering og oppdragelse Det legges i undervisningen vekt på kjernen i psykologien og pedagogisk psykologi. Studenten må derfor aktivt studere deler av pensum selvstendig. Det legges i undervisningen vekt på både klassiske og nyere studier. Undervisning og Forelesninger, øvelser, tester og obligatorisk deltakelse i læringsformer seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper (se egne regler om fravær) Arbeidskrav En individuell skriftlig oppgave på 2000 ord, en skriftlig oppgave i gruppe på 1800 ord, tre individuelle notater på 350 ord. Arbeidskravene legges i læringsmappa Vurdering / eksamen Arbeidskravene skal legges i læringsmappa og kan trekkes ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan bli vurdert som en del av eksamen i første studieår. Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og på høgskolens nettsider Emneansvarlig / Jon Løkke og Roar Pettersen Faglærer Emnets URL Bachelor i Vernepleie Emnekode og navn Blokk 1.4 Individ og samfunn Studiepoeng 7,5 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1, Fellesblokk A og blokk 1.3 Tid Høstsemester 2004 Mål Gjennom arbeidet med blokka skal studentene ha kunnskaper om sentrale temaer og grunnbegreper i sosiologi og sosialantropologi og kunne forklare grunnleggende begreper og teorier innenfor ulike hovedgreiner av fagene sosiologi og sosialantropologi - Videre skal studentene forstå sosiologiens og sosialantropologiens rolle som faglig perspektiv og kunnskapsgrunnlag for vernepleiefaglig arbeid og utvikle forståelse for de ulike hovedperspektivene / tilnærmingene innenfor fagene med tanke på senere å kunne oppdage og anvende denne forståelsen i ulike former for miljøarbeid Innhold Sentrale samfunnsfaglige begreper og emner Aktuelle sosiologiske perspektiver Familien som sosial og kulturell institusjon Makt, avmakt og motmakt Konflikt Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 16

19 Sosial ulikhet Relasjoner og fellesskap Avvikende atferd Aktuelle sosialantropologiske perspektiver Ulike differensieringsprosesser Helse og sykdom Undervisning og Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning læringsformer og ved arbeid i basisgrupper (se egne regler om fravær) Arbeidskrav Tre oppgaver. Et individuelt skriftlig notat med omfang på 500 ord. En skriftlig gruppeoppgave med et omfang på 2000 ord og et gruppenotat på 500 ord med presentasjon av en plakat. Vurdering / eksamen Arbeidskravene skal legges i læringsmappa og kan trekkes ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan bli vurdert som en del av eksamen i første studieår. Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og på høgskolens nettsider Emneansvarlig / Kjell-Arne Dybvik, Trude Tonholm og Christian Ebeltoft Faglærer Emnets URL Bachelor i Vernepleie Emnekode og navn Fellesblokk B Studiepoeng 4,5 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, bioingeniør, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie Forkunnskaper Gjennomført blokkene Tid Vårsemesteret 2005 Mål Gjennom arbeid med Fellesblokk B skal studentene lære begreper og teorier som er til støtte i etisk refleksjon, og de skal lære å se det etiske aspektet ved sosialpolitikk og helse- og sosialfaglig arbeid. Studentene skal også øve seg i systematisk gjennomtenkning av yrkesrelevante situasjoner der det ikke er opplagt hva som er en moralsk sett god handlemåte. De skal forstå og kunne anvende begrepene paternalisme, autonomi, omsorg, empati og altruisme. Dessuten skal de forstå den etiske grunntanken bak FNs menneskerettighetssystem, og fordype seg i hvordan vi kan forstå menneskeverd. Innhold Introduksjon til etikken og etisk teori Hva er moralfilosofi? Etisk argumentasjon Hovedretninger innen etikken Etiske dilemmaer Emner i etikken som er spesielt relevante for helse- og sosialarbeidere Rettferdighetsteori Menneskerettigheter som moralsk ide og program Menneskeverd Paternalisme og Autonomi Omsorg, empati og altruisme Undervisning og Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning læringsformer og ved arbeid i basisgrupper. (se egne regler om fravær) Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 17

20 Arbeidskrav Det leveres en gruppeoppgave på maksimalt 2000 ord Vurdering / eksamen Arbeidskravet skal legges i læringsmappa og kan trekkes ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan bli vurdert som en del av eksamen i første studieår Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og på høgskolens nettsider Emneansvarlig / Gunnar Salthe (bsv), Rikke Wilhelms (bio), Guri Rummelhoff(spl) Faglærer Emnets URL Bachelor i Vernepleie Emnekode og navn Blokk 1.6 Sosialpolitikk og jus Studiepoeng 7 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Forkunnskaper Gjennomført blokkene Tid Vårsemesteret 2005 Mål Studentene skal gjennom arbeidet med blokka ha kunnskap om vårt politisk-administrative system og vårt velferdssystem. Videre skal studentene ha kjennskap til juridisk metode og generelle forvaltningsmessige prinsipper. De skal ha kjennskap til aktuelt lovverk og anvendelse av aktuelt lovverk. Innhold Det politiske systems oppbygging og virkemåte. Den historiske utvikling av velferdsstaten. Ulike sosialpolitiske teorier og modeller. Forvaltningsapparatets oppbygning og funksjon forvaltningsrettslige grunnprinsipper Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler Rettighets- og tvangsregler i velferdsretten Undervisning og Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning læringsformer og ved arbeid i basisgrupper. Arbeidskrav To gruppeoppgaver. En gruppeoppgave med muntlig framlegg, og en skriftlig gruppeoppgave på maks ord. Det skriftlige arbeidskravet skal legges i læringsmappen. 4-årig studentene har i tillegg til to gruppeoppgaver et individuelt skriftlig notat på maks 700 ord. Individuelt skriftlig arbeidskrav legges i læringsmappen sammen med skriftlig tilbakemelding på oppgaven fra medstudent. Vurdering / eksamen Arbeidskravene i læringsmappen kan trekkes ut til eksamensmappen, slik at arbeidskravet kan bli vurdert som en del av eksamen i første studieår. Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og på høgskolens nettsider. Emneansvarlig / 3-årig utdanning: Kirsti Meum Paulsen. 4-årig utdanning: Erna Haug Faglærer Emnets URL Studieplan Bachelor i Vernepleie (8) 18

STUDIEPLAN BACHELOR I SOSIALT ARBEID 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM. 180 studiepoeng Bachelor 2004-2007

STUDIEPLAN BACHELOR I SOSIALT ARBEID 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM. 180 studiepoeng Bachelor 2004-2007 Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN BACHELOR I SOSIALT ARBEID 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM 180 studiepoeng Bachelor 2004-2007 Basert på Rammeplan og Forskrift for 3-årig Sosionomutdanning Fastsatt av Kirke-, utdannings-

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELOR I BARNEVERN 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM. 180 studiepoeng Bachelor 2004-2007

STUDIEPLAN BACHELOR I BARNEVERN 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM. 180 studiepoeng Bachelor 2004-2007 Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN BACHELOR I BARNEVERN 3 ÅRS HELTIDSSTUDIUM 180 studiepoeng Bachelor 2004-2007 BASERT PÅ RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR 3-ÅRIG BARNEVERNSPEDAGOGUTDANNING FASTSATT AV KIRKE-, UTDANNINGS-

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Sosialpedagogikk 1 Første del av årsstudium i sosialpedagogikk 1 år deltid 30 studiepoeng Grunnutdanning / Videreutdanning

Sosialpedagogikk 1 Første del av årsstudium i sosialpedagogikk 1 år deltid 30 studiepoeng Grunnutdanning / Videreutdanning Sosialpedagogikk 1 Første del av årsstudium i sosialpedagogikk 1 år deltid 30 studiepoeng Grunnutdanning / Videreutdanning Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon Integrasjon i arbeidslivet 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 16.09.04

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 22. september 2003, rev 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering...

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer