Rådmannens kommentarer er satt i kursiv. Endret tekst etter høringsrunden fremgår av revidert planutkast med rød skrift.

Transkript

1 Oppsummering av høringsuttalelser for disposisjonsplanen for Torsbustaden Flere av aktørene i Torsbustaden slutter seg ikke til disposisjonsplan for Torsbustaden når det gjelder forslag til fremtidig arealdisponering i Torsbustaden. Dette er kommentert under i avsnittet A. Arealdisponering Torsbustaden. Det er i tillegg flere høringsuttalelser som kommenterer avsnittet om adkomst, veg og parkering, og dette kommenteres i avsnitt B. Adkomst, veg og parkering. Til slutt kommenteres øvrige innspill som har kommet fram i høringsuttalelsene i avsnitt C. Andre innspill. Rådmannens kommentarer er satt i kursiv. Endret tekst etter høringsrunden fremgår av revidert planutkast med rød skrift. A. Arealdisponering Torsbustaden Levanger jeger- og fiskerlag (LJFL) skriver at: «Vi ser at planlegger foreslår å flytte våre 4 baner, Press-, hare-, Trap- og nybegynnerbane. Planleggers forslag om ny plassering (vest for elgbanen» er ut fra en rekke forhold, så som topografi, skyteretninger, samkjøring av skytebaneaktiviteter og sikkerhet, helt uaktuelt.» Pga av de snøfattige vintrene de siste årene har det ikke vært noen utfordringer knyttet til å samkjøre aktivitetene i alpinanlegget og skytebanene med sikkerhetssoner inn i alpinanlegget. Hvis det etableres et helautomatisk snøproduksjonsanlegg vil aktiviteten i alpinanlegget øke betraktelig. Dette medfører en endring når det gjelder drift av alpinanlegget. Det må imidlertid bli en opptrappingsplan til i forhold til antall åpningsdager og hvordan dette organiseres. I starten vil det muligens snakk om være snakk om å etablere stabil drift og inntekt basert på eksempelvis 4 åpningsdager per uke i 20 uker. Det vil si hver helg og to kvelder per uke. Det gjør det fortsatt mulig å koordinere med aktiviteten i de aktuelle skytebanene. Å flytte sikkerhetssonene til skytebanene ut av alpinanlegget vil kunne bli et behov frem i tid hvis det blir full drift av alpinanlegget med 7 åpningsdager. Da må eventuelt konflikten løses. LJFL skriver videre: «Forslaget om planområdet som fremtidig helårs tur- og utfartsområde for familier er en særdeles dårlig ide. Det er motorsportsstøy tirsdag, torsdag og lørdag, og skytebanestøy minimum mandag, onsdag og flere helgedager. Her vil konflikten omkring disse to aktivitetene raskt eskalere kraftig.» C-traseen i alpinanlegget er den mest familievennlige traseen, og er derfor den traseen som det i første omgang bør legges til rette for snøproduksjon i. Denne traseen vil derfor også være fin å utvikle som en kombinert familie- og terrengparkløype vinterstid. Et terrengparkløype er en løype som inneholder funksjoner som ramper og rails og som er for leik i alpinanlegg på ski og snowboard. Bruk av skogsløyper (ski) til sykkelkjøring er et eksempel på spennende bruk av samme trasé, sommer og vinter. Ved å etablere stier i sikk-sakkmønster oppover alpinløypa, kan dette benyttes til både motbakkeløp og stisykling. Aktiviteter i alpinanlegget sommerhalvåret må imidlertid legges utenfor alle sikkerhetssoner. 1

2 Innherred RC-bilklubb (IHRC) skriver: «Plassering av de tenkte servicebyggene og tilhørende sanitærforhold kan skape diskusjon og konflikt for de forskjellige klubbene og aktivitetene. Så her må det omforenes blant de forskjellige aktørene slik at plassering av disse byggene tjener alle på best mulig måte. IHRC skriver også: «IHRC har to festede tomter i Torsbustaden, 99/5 og 99/8, det er etablert en vei som splitter disse tomtene midt imellom. Den er ikke tiltenkt som en adkomstvei inn til Torsbustaden, her må kommunen/allmenningen tenke sikkerhet og komme med en løsning.» IHRC skriver videre: «IHRC har ingen mulighet for utvidelse slik som planen fremstår, vi har kunnet tenkt oss muligheter for utvidelse, og området vi ønsker vises i bilde vedlegg.» Området IHRC ønsker utvidelse ligger i kjernen i bunn av Torsbustaden hvor det allerede er knapphet på tilgjengelig areal. Dette, i tillegg til vegen mellom eksisterende RC-baner vil bli vurdert når området reguleres. Felles fremtidig bebyggelse tas inn i arbeidet med reguleringsplan, i tillegg til adkomst, veg og parkering. Innherred motorsportsklubb (IMSK) skriver: «En eventuell oppgradering av baneanlegget til B-bane vil trolig føre til at IMSK vil jobbe målrettet og konkret for å få status som regionalt motorcrossanlegg i henhold til regioninndelingen i Nord-Trøndelag idrettskrets. IMSK har merket seg at spillemidler til videreutvikling av banen ikke vil prioriteres, det vises til at «det er regionalt motorsportsanlegg i inndalen i Verdal». Etter det IMSK kjenner til, har Verdal motorsenter de siste årene prioritert bilcross foran motorcross og ATV. Banen er visstnok godkjent som D-bane (treningsbane) per i dag, noe som vanskeliggjør avvikling av midtnorske crossløp (norgescupløp for ATV. IMSK stiller seg derfor undrende til at bare Verdal Motorsenter skal ha regional status fremover.» Motorsportsanlegget i Inndalen er i Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet ( ) vedtatt som anlegg av regional betydning. Samarbeid på tvers av kommuner om anlegg av regional betydning handler om å utnytte ressursene på best mulig måte når det gjelder finansiering og drift av anlegg, samt at anleggene skal utfylle hverandre i plassering, bruk og innhold. Det skal tilstrebes god balanse i fordeling av antall og type anlegg i Levanger og Verdal. Kvernmo motor i Inndalen er i ferd med å bygge opp et helhetlig motorsportsanlegg, inkludert både bilcross, motorcross og enduro. Planen er at motorcrossbanen i Inndalen oppgraderes til kategori A i løpet av Da vil det være viktig å opprettholde dagens standard på motorcrossbanen i Torsbustaden, som vil fungere som en rekrutterings- og treningsbane. IMSK skriver: «IMSK mener at det har skjedd en feil ved fastsetting av vår tomtegrense mot IHRC, da utkjøring og sikkerhetssone for startflaten på vår bane nå ligger på IHRC sin tomt. Dette arealet er svært viktig for oss, blant annet på grunn av behovet for å kunne evakuere/sikre adkomst av utrykningskjøretøy hvis det skulle oppstå situasjoner der dette er nødvendig. Full adkomst til dette arealet spiller en vesentlig sikkerhetsmessig rolle for godkjenning av baneanlegget i det hele tatt. IMSK har orientert kommunen om dette ved flere anledninger og søknad om endring av tomtegrense er avsendt. Vi forutsetter at grensene er satt riktig før en reguleringsplan vedtas.» 2

3 Disposisjonsplan er oppdatert i henhold til dette. Det rent formelle med grensejustering må imidlertid ordnes opp uavhengig av disposisjonsplan. Skogn IL har innspill til de ulike pkt. i disposisjonsplan som kommenteres under. Disposisjonsplan: «Torsbustadhytta bevares som i dag og dekker behovet for klubbhus for hopp» Skogn IL ski: «Det er nå slik at Torsbustadhytta er klubbhuset for Skogn IL ski, d.v.s. både for langrenn, hopp og kombinert» Setningen endres til «Torsbustadhytta bevares som i dag». Det vurderes slik at Torsbustadhytta må ses i sammenheng med innspillet fra Skogn IL ski om varmebu ved hoppanlegget. Disposisjonsplan: «Skogn IL konsentrerer all sin langrennsaktivitet til Lundsbustaden skistadion» Skogn IL ski: «Dette er ikke et ønske fra Skogn IL ski. Vi har gjentatte ganger argumentert for at vi har, og ønsker fortsatt å ha, langrennsaktivitet i lysløypa ved Torsbustadhytta, i skileikanlegget ved hoppbakkene og turløypa til Skjøtingstua. Formuleringen er unødvendig og har som mål at langrenn skal flyttes ut av området rundt Torsbustadhytta og hoppbakkene.» Setningen endres til «Skogn IL ski satser på Lundsbustaden skistadion» Disposisjonsplan: «Det investeres ikke mer i Torsbustaden lysløype» Skogn IL ski: «At det er mest hensiktsmessig m.h.t. snøforhold å legge hovedsatsingen på lysløype til Lundsbustaden er trolig riktig, men å utelukke enhver investering i lysløypa ved Torsbustaden betyr i praksis at den like godt kan legges ned. Der er vi ikke. Vi har superbillig og effektiv snøproduksjon i hoppbakkene. Ei kort lysløype der vi kjører ut snø fra snøproduksjonsplass er et alternativ som det er vanskelig å legge fra seg selv om det legges åpenbare føringer i disposisjonsplan at dette er helt uaktuelt.» Setningen er tatt vekk fra «Behov og muligheter for eventuelle omdisponeringer» i disposisjonsplan. Disposisjonsplanen foreslår at Skogn IL kan fortsette sin aktivitet på Torsbustaden når snøforholdene og produksjon av kunstsnø med eksisterende snøkanon tilsier at det er mulig. Hvis Torsbustaden alpinsenter lykkes med å få på plass helautomatisk snøproduksjon, bør dette sees i sammenheng med utvikling av fremtidig skistadion på det øvre området, på Lundsbustaden skistadion eller på toppen av alpinanlegget. Det er viktig at anleggsplassering og anleggsutforming planlegges i forhold til klima, og med den utviklingen vi ser i dag fremstår det øvre området som mer snøsikkert og som det i fremtiden bør prioriteres å investeres i. Spillemidler vil prioriteres til skistadion på det øvre området. Disposisjonsplan: «Parkeringsplassen på Lundsbustaden utvides og benyttes også for alpint» Skogn IL ski: «Vi synes ikke dette er en god ide. Det er et krevende og kostbart terreng å lage parkeringsplass på. Dersom alpinanlegget noen gang kommer i nærheten av 3

4 besøkspotensialet som det antydes for et attraktivt anlegg i Torsbustaden, så kreves mangedobling av parkeringsarealet. Det er det ikke plass til på dette området.» Befolkningsgrunnlaget som viser potensialet for besøk i Torsbustaden, er basert på alle aktivitetene i Torsbustaden, ikke kun alpinanlegget. Det vil derfor bli behov for mer parkering både i topp og bunn av Torsbustaden. Skogn IL ski har i planprosessen meldt inn behov for utvidelse av parkeringsplass på Lundsbustaden på grunn av stor trafikk, spesielt på de store utfartshelgene vinterstid. Bokkhaugen tursti er i tillegg den mest besøkte 10 på topp i Levanger. Ved at fremtidig langrennsstadion, turløyper, snøpark og alpinløyper legges i nær tilknytning til hverandre, muliggjør felles parkering og felles hytte med servicefasiliteter. Adkomst, veg og parkering vurderes i reguleringsplan. Disposisjonsplan: «Det etableres et topp moderne helautomatisk snøproduksjonsanlegg for alpint, langrenn og hopp» Skogn IL ski: «Dersom et slikt anlegg etableres i alpinanlegget vil det være interessant for ski å knytte seg til for å kunne forsyne ei fremtidig lysløype på Lundsbustaden med kunstsnø. Når det gjelder hoppanlegget så har vi allerede i dag en effektiv snøproduksjon med lav kostand så vi ser ikke helt den store gevinsten med å samordne denne med et helautomatisk snøproduksjonsanlegg i alpinanlegget.» Skogn IL ski kan fortsette sin produksjon av kunstsnø med eksisterende snøkanon til hopp og langrenn frem til Torsbustaden alpinsenter har fått på plass planene for helautomatisk snøproduksjon. Da bør Skogn IL ski knytte seg til dette i forbindelse med både hoppanlegget og fremtidig langrennsstadion. Snømangel er ei stor utfordring for alle skiidretten, og for å sikre fremtidig rekruttering til alle skiidrettene bør det etableres fremtidsretta snøproduksjon for både alpint, langrenn og hopp. Disposisjonsplan: «Det avsettes areal for mulig fremtidig langrennsstadion på toppen av alpinbakken»: Skogn IL ski: En tredje langrennsstadion er ikke aktuelt. Området er simpelthen ikke egnet for det noe vi har redegjort for tidligere. Vi ser for oss en videreutvikling av Lundsbustaden skistadion der vi ved å gjøre terrengtilpasninger i eksisterende lysløype samt legge til sløyfer kan få til ei attraktiv og familievennlig lysløype så langt det er mulig i dette krevende terrenget. Vi ønsker å avsette areal for mulig fremtidig lysløype tilknyttet dagens skistadion på Lundsbustaden.» Fremtidig langrennsstadion bør ligge i det øvre området, enten på Lundsbustaden skistadion eller på toppen av alpinanlegget. Det er viktig at anleggsplassering og anleggsutforming planlegges i forhold til klima, og med den utviklingen vi ser i dag fremstår det øvre området som mer snøsikkert og som det i fremtiden bør prioriteres å investeres i. Da vil Torsbustaden lysløype legges ned, og da bør en satse på en skistadion, enten med nytt løypenett og skistadion på Lundsbustaden skistadion eller på toppen av alpinanlegget. 4

5 Foreløpig forslag fra Skogn IL ski om mulig fremtidig skistadion er tatt inn i disposisjonsplan for Torsbustaden under «Behov og muligheter i nytt og ubebygd areal» og illustreres i kartet over «Mulig fremtidig utvikling i Torsbustaden». Det vurderes likevel fortsatt at det bør avsettes areal både på Lundsbustaden skistadion og på toppen av alpinanlegget. Skogn IL ski signaliserer at eventuelle investeringer på Lundsbustaden ligger langt frem i tid både når det gjelder løypetrase og eventuell snøproduksjon. Ved å avsette areal for begge mulighetene, kan valget tas når det er tid for disse investeringene. Både Norges skiforbund og Nord-Trøndelag skikrets har vært på befaring, og fremhever toppen som en mulig fremtidig langrennsstadion. Det er store synergieffekter å hente både med alpinanlegget, turløypene og servicefasiliteter hvis dette legges til toppen. Det er i tillegg gode muligheter for å koble en fremtidig stadion på toppen med det eksisterende løypenettet til Lundsbustadløypa som har bra profil. Utfordringen med Lundsbustaden skistadion er selve stadionområdet hvor det blir bratt opp og bratt ned. Dette løses ved stadion på toppen, og kan også potensielt frigjøre areal til mer parkering. Setningen i disposisjonsplan justeres til: «Det avsettes areal for fremtidig langrennsstadion både på Lundsbustaden skistadion og på toppen. Valget gjøres ved nye investeringer på skistadion» Disposisjonsplan: «Det planlegges ei felles fremtidig hytte på toppen» Skogn IL ski: «Kan være aktuelt om en slik hytte bygges i tilknytning til Lundsbustaden Skistadion. Vi har foreløpig ingen planer da vi allerede har en betydelig bygningsmasse som vi drifter.» Ei felles fremtidig hytte i forbindelse med Lundsbustaden Skistadion kan serve de samme fasilitetene som forslaget om en hytte på toppen, og beliggenhet må sees i sammenheng med både alpint, utvidelse av parkeringsplassen og tilstrømmingen av folk til turløypene både sommer og vinter. Beliggenheten av dette avgjøres ved valg av fremtidig skistadion. Felles fremtidig bebyggelse tas inn i arbeidet med reguleringsplan. OK Skøynar skriver: «Planen gir egentlig et foreldet syn på hva orientering er gjennom plasseringen av orientering i skogsområdene rundt anleggene. Vi har under planlegging et sprintkart over Torsbustadområdet, men kan ikke bruke ressurser på dette uten at vi har en garanti for at poster og løyper kan legges i de ulike anleggene. Dette innebærer at vi må ha konkrete datoer i løpet av barmarksperioden hvor det ikke kan foregå annen aktivitet i anleggene.» Det er ingenting som tilsier at o-postene ikke kan ligge i de ulike anleggene så lenge aktivitetene ikke kommer i konflikt med hverandre. Planen foreslår derfor at det etableres et samarbeidsforum for aktørene i Torsbustaden, hvor konkurranser og arrangement gjennom året koordineres med hverandre. 5

6 B. Adkomst, veg og parkering Aktørene ønsker ikke at det etableres bomavgift på Torsbustadvegen ved Granheim, da de mener dette vil hemme aktiviteten i området og bli en unødvendig ekstra kostnad for de som bruker anlegget i dag. Aktørene er generelt fornøyd med dagens standard på vegen og mener det dekker dagens behov. Levanger kommune opprettholder dagens drift og vedlikehold av veg og parkering, men har ingen planer om å oppgradere utover dette. Forslaget om bomveg var knyttet til potensialet for økt aktivitet i Torsbustaden hele året og spesielt i alpinanlegget på vinteren, og at det derfor vil melde seg et behov for betydelig oppgradering av veg og parkering. Hvis Torsbustaden alpinsenter lykkes med fremtidig snøproduksjon og drift, vurderes en slik løsning som nødvendig for å kunne oppgradere og drifte dagens veg og parkering tilfredsstillende. Skogn- og Grønning allmenning som grunneier kan søke om å få iverksette dette tiltaket uavhengig av kommunen og aktørene i Torsbustaden, og ser dette i sammenheng med utviklingen av området. C. Andre innspill Innherred RC-bilklubb (IHRC) skriver: «Det står og i planen at denne ikke er juridisk bindende. Samtidig sier kommunen at det ikke vil bli mulig å søketippemidler på tiltak i Torsbustaden før en slik disposisjonsplan er på plass. Vi krever svar på lovligheten omkring denne fremgangsmåten.» Det er et vilkår for å kunne søke spillemidler at anleggene er med i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Levanger vedtok Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet ( ). Dette er en anleggsplan og et arbeidsverktøy for å prioritere spillemidler i lys av overordna utfordringer, sikre god ressursutnyttelse og ivareta helhetsperspektivet. Planen er ment å stimulere til økt samarbeid om anlegg lokalt og regionalt. Mål 2030 og strategier i anleggsplanen er førende for prioritering av spillemidler og ønsket retning på den videre anleggsutviklingen i Levanger. For å sikre at mål og strategier for videre anleggsutvikling blir ivaretatt, benyttes sjekkskjema for idrettsanlegg ved innmelding av nye anlegg ved årlig rullering av handlingsprogrammet. Dette skal i tillegg stimulere til økt samarbeid på tvers av lag og på tvers av kommuner. Jfr. mål og strategier i anleggsplan, var det behov for en helhetlig plan for videre utvikling av Torsbustaden for å muliggjøre fremtidig prioritering av spillemidler i området. Sportsklubben Nessegutten skriver: «Klubben ber derfor om at det i videre planer for Torsbustaden også tas høyde for et evt. Snøproduksjonsanlegg som er mobilt og som dermed kan benyttes i snøproduksjon på Nesset». Helautomatiske snøproduksjonsanlegg er ikke mobile anlegg som kan flyttes og benyttes til snøproduksjon andre steder. Hvis dette kommer på plass, kan det imidlertid vurderes å produsere nødvendig snømengde som fraktes til Nesset. Det vil være mange flere produksjonsdager på Lundsbustaden enn på Nesset. 6

7 OK Skøynar skriver: «Vi er kjent med at Frol idrettslag er i dialog med Norges orienteringsforbund om VM i orientering 2019 og at Torsbustaden er en av flere aktuelle mulige arenaer for et av arrangementene i forbindelse med dette.» Det vil være store samfunnsmessige gevinster for regionen om en lykkes med å få dette arrangementet. Hvis dette skjer og hvis et av arrangementene legges til Torsbustaden, vil dette i tillegg til at det utvikles orienteringskart for anlegget, ha betydning for infrastrukturen som skisseres i Torsbustaden. Flere av aktørene har som mål å huse større arrangement fremover, og det er arrangement av både regional, nasjonal og potensielt internasjonal art som kan bli aktuelt. Idrettsarrangement av regional, nasjonal og internasjonal karakter har stor betydning for lokalidretten. Det skaper engasjement, har markedsføringsverdi og gir også positive ringvirkninger for lokalt næringsliv. Noen anlegg i Torsbustaden er allerede av regional betydning og benyttes til større arrangement. I tillegg til å ha anlegg som er gode nok, vil det bli behov for å få de nødvendige fasiliteter som tilfredsstiller kravene til gjennomføring slike arrangementer også i fremtiden. Det vil være avgjørende at aktørene går sammen for å ha muligheten til å realisere slike fasiliteter og for å utnytte ressursene på best mulig måte. Levanger 27/ Kjersti Nordberg Idrettskonsulent 7