Ny rapport: More than rain. Utviklingsfondet 30 år. I 30 år har Utviklingsfondet kjempet for miljø, utvikling og en bærekraftig framtid.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny rapport: More than rain. Utviklingsfondet 30 år. I 30 år har Utviklingsfondet kjempet for miljø, utvikling og en bærekraftig framtid."

Transkript

1 u-nytt nr jubileumsnummer Et magasin fra Utviklingsfondet Utviklingsfondet 30 år I 30 år har Utviklingsfondet kjempet for miljø, utvikling og en bærekraftig framtid. Ny rapport: More than rain Utviklingsfondet lanserer en ny rapport om klimatilpasning og fattigdomsbekjempelse.

2 Er det fremdeles bruk for Utviklingsfondet? For 30 år siden ble Utviklingsfondet stiftet av en gjeng framsynte og solidariske mennesker i miljøet rundt Framtiden i våre hender. Siden den gang har organisasjonen vokst jevnt og trutt, og er i dag en mellomstor norsk miljø- og utviklingsorganisasjon med aktiviteter i ca. 20 land i den såkalte tredje verden. Formålet er fortsatt å bidra til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser samtidig som miljøet og naturressursene brukes på en måte som sikrer at også generasjonene etter oss vil ha tilgang til frisk luft, vann og natur. Utviklingsfondet ble startet mens solidaritetstanken var sterk og tilstedeværende i det norske samfunnet. De toneangivende kreftene bak Utviklingsfondet arbeidet for at Norge skulle bidra veldig mye mer til å løse utviklingslandenes problemer, samtidig som vi i solidaritet skulle redusere vår egen bruk av ressurser og skape et mer bærekraftig samfunn. I dag forbruker vi i Norge enormt mye mer av varer og tjenester enn for 30 år siden, og det er flere absolutt fattige i utviklingslandene enn noen gang før. Har vi så mislykkes? De som har fulgt oss noen år, vet at vi har gjort og gjør svært mye med de ressursene som er tilgjengelige. Utviklingsfondet har vokst til å bli en betydelig aktør som stadig strever med å forene de to delene av vårt formål, nemlig støtte til organisasjoner og prosjekter i utviklingsland og politisk arbeid i Norge og internasjonalt for matsikkerhet, bærekraftig utvikling og internasjonal solidaritet. Utviklingsfondet har satset på en klart politisk solidaritetsprofil, og holder på prioriteringen av småbønder, matsikkerhet og biologisk mangfold gjennom de mange skiftende trender innen bistand og politikk. Vår profil har ikke alltid gitt oss stor oppmerksomhet fra kjendiser og filantroper, men vi har lykkes i å skaffe stadig flere midler fra mange hold, slik at vi i dag har solide programmer i en rekke land. Vi ser at resultatene kommer i form av redusert fattigdom, bedre levekår, og en større forståelse for viktighetene av en forsvarlig forvaltning av naturen. Solide partnerorganisasjoner som taler landsbygdbefolkningens sak og kjemper for lokal og nasjonal kontroll over naturressurser, vokser fram i en rekke land. Samtidig med prosjektarbeidet har vi oppnådd å bli en betydelig ressursorganisasjon på en del viktige internasjonale spørsmål som har stor betydning for verdens fattige. I WTO-debatten som rullet i sommer, var Utviklingsfondets medarbeider sentralt plassert der forhandlingene skjedde. Han var med på å påvirke posisjoner, observere og kommentere den ganske udemokratiske forhandlingsprosessen. På spørsmål som gjelder genetiske ressurser i landbruket, er Utviklingsfondet en høringsinstans og anerkjent autoritet, med helt klart mandat for å forsvare småbønders interesser i møte med internasjonale såvareselskaper som ønsker patent og monopol på omsetning. I dagens brennhete debatt om klimaendringer og hvem som skal betale for utviklingslandenes tilpasning til endrede værforhold, er Utviklingsfondet den organisasjonen som har gått foran i å kreve at de rike landene må ta ansvar for den skade vi har påført verdens miljø. I den sammenheng presenterer vi, sammen med Universitetet i Oslo og partnere i Sør, den første grundige norske rapporten om konsekvensene av klimaendringer for småbønder i utviklingsland, og hvilke strategier de bruker for å tilpasse seg endringene på vårt jubileumsseminar 9. September. Svaret på spørsmålet jeg stilte i overskriften må derfor være et klart JA! Kampen er langt fra over, Utviklingsfondet vil arbeide hardt og målbevisst i årene som kommer, og jeg håper at vi har din støtte i dette arbeidet! Utviklingsfondets formål: Utviklingsfondets formål er å bidra til å bekjempe fattigdom i utviklingsland, fremme en rettferdig fordeling og bærekraftig forvaltning av verdens ressurser, et aktivt, deltakende demokrati, menneskerettigheter og solidaritet. Utviklingsfondet støtter tiltak på grasrotplan og arbeider for å endre de politiske og økonomiske forholdene som skaper og opprettholder fattigdom, sult og miljøødeleggelser. Utviklingsfondets verdier: Solidaritet Mangfold Rettferdighet Deltagelse U-Nytt nr 2 i 1996 og nr 1 i 2007 Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på Cyclus Offset 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Forsidebilde: Innhøsting i Nepal. Foto: G.M.B. Akash, Panos pictures Redaktør: Sigurd Jorde. Redaksjonsassistent: Hilde Faugli. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: internett: 2

3 Utviklingsfondet 30 år Åpent jubileumsseminar: «Mer enn regn» 9. september arrangerer Utviklingsfondet et seminar om tilpasning til klimaendringer på Håndverkeren i Oslo, og vi oppfordrer alle til å melde seg på. Klimaendringer påvirker allerede i dag, og vil i økende grad forandre livene til millioner av mennesker framover. I forbindelse med at Utviklingsfondet fyller 30 år vil rapporten «More than rain identifying sustainable pathways for climate adaptation and poverty reduction» bli lansert på seminaret. Rapporten analyserer forholdet mellom klimaendringer og fattigdom og belyser hvordan individer og lokalsamfunn kan forberede og tilpasse seg til klimaendringer. Målet er økt kunnskap om konsekvensene klimaendringer har for bønder i lokalsamfunn og om hvordan en kan arbeide for å øke bønders kapasitet til å tilpasse seg. Blant deltagerne på seminaret er miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, klimaforskere fra Universitetet i Oslo og representanter for samarbeidspartnere i Nepal, Etiopia og Malawi. Rapporten ligger ute på nettsidene, påmelding til Smånytt Merk deg: Klimakonsert Spire arrangerer klimakonsert på Blå den 20. september i forbindelse med Miljøfestivalen. Spire ønsker å sette fokus på at klimaendringer rammer hardt i Sør. Bandet Poetic Pilgrimage fra London spiller og andre band er under planlegging. Det blir underholdning og quiz fra kl.18 utafor Blå og konsert fra kl. 20. Vanlig Blå-kveld med DJ etter konserten. Spires kampanje for 2008 «Grønn illusjon» har som mål at norske myndigheter skal øke sine bevilgninger til bærekraftig landbruk i Afrika sør for Sahara for å redusere sult. Nytt om Utviklingsfondet Stormøte om matkrisa på Globaliseringskonferansen En ny globaliseringskonferanse arrangeres i Oslo november, på Folkets hus. Utviklingsfondet arrangerer stormøte om matvarekrisen, og det vil være nesten 100 seminarer, møter, verksteder og debatter. Globaliseringskonferansen har blitt en viktig begivenhet for de som arbeider for en annen og mer rettferdig verden. Det blir satt opp transport fra flere store byer til Oslo, og det vil være mulighet for gratis overnatting for ungdom og studenter. Grønn kick-off for Spires kampanje Årets kampanje i Spire, Utviklingsfondets ungdomsgruppe, hadde kickoff den 22. august. Dette ble markert på Årvoll gård, der det ble servert økologisk mat og kampanjemateriellet ble presentert. Målet med årets kampanje, «Grønn illusjon», er økte bevilgninger til bærekraftig landbruk i Afrika. Spire vil unngå at norske myndigheter fremmer en ny grønn revolusjonspakke som den som ble introdusert i Asia og Mellom-Amerika på 1960 og -70tallet, med høytytende såfrø og overdreven bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Spire mener at norske myndigheter kan bidra til å fremme et alternativ til den grønne revolusjonspakken. Kampanjen avsluttes på Verdens matvaredag. I perioden framover vil Spire både arrangere u-landsseminar, hyttetur, workshops, debatter og andre aktiviteter knyttet til kampanjen. Les mer om kampanjen på Spires hjemmeside: Internasjonalt ungdomssamarbeid Spire og ungdomsorganisasjonen Network for Youth Development (NfYD)i Malawi har hatt et godt samarbeid de siste årene. I år har de for første gang et seks måneders utvekslingsprogram mellom organisasjonene. 2 deltagere fra hver organisasjon skal jobbe og leve sammen, først i Norge og så i Malawi. De skal drive informasjonsarbeid og hjelpe hverandre med kapasitetsbygging og organisasjonsutvikling. Tendai Ngosi og Robert Mbaya fra NfYD er nå på plass i Norge sammen Elin H. Sikkeland og Elisa Gasperini fra Spire. De er utdannet henholdsvis innen markedsføring, bedriftsledelse, plantevitenskap, jus og språk og har alle mye organisasjonserfaring. Anette Wilhelmsen er ansatt som programmedarbeider i Utviklingsfondet. Hun var informasjonsassistent i organisasjonen i og har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo. Hilde Faugli er ansatt som informasjonspraktikant i Utviklingsfondet. Hun har en bachelorgrad i Utviklingsstudier fra Universitetet i Oslo og journalistikk fra Høgskolen i Oslo. Programkoordinator i Utviklingsfondet, Bell Batta Torheim, ble i statsråd 27.juni 2008 oppnevnt til medlem av Bioteknologinemnda for perioden 1.august 2008 til 1.august Bioteknologinemnda er et rådgivende organ for forvaltningen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Husk:... å melde adresseforandring. 3

4 Utviklingsfondet: 30 år med so Entusiasme, engasjement og godt samarbeid med lokale og gjerne små utviklingsorganisasjoner kjennertegner Utviklingsfondets sjel, oppsummerer Vibeke Eikås og Elisabeth Horn, som til sammen har jobbet 25 år i Utviklingsfondet. Av Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig Utviklingsfondet har vært gjennomsyret av solidaritetstenkning, noe som ofte er fraværende i dagens samfunn sier Vibeke Eikås, når hun skal forsøke å beskrive Utviklingsfondets sjel. Vibeke var medlem i Framtiden i våre hender (FIVH) i 1978, det året enkeltpersoner tok initiativ til å starte Framtiden i våre henders utviklingsfond, det som i dag er Utviklingsfondet. Hun ble selv giver fra oppstarten, og i 1981 gikk hun på årsmøtet. Dristig nok til å stille spørsmål, ble hun på møtet valgt inn i styret i Utviklingsfondet. Framtiden i våre hender så en klar sammenheng mellom verdens fattigdom og den rike verdens overforbruk. Å redusere eget forbruk var viktig for å rette opp ubalansen og skåne natur og miljø. Noen av FIVHs ildsjeler foreslo at overskuddet man fikk ved å redusere eget forbruk burde gå til et utviklingsfond for prosjekter i fattige land denne tanken materialiserte seg i Utviklingsfondet. De tidlige prosjektene Det var en entusiastisk gjeng av Framtiden i våre henders medlemmer som drev Utviklingsfondet i begynnelsen. Olav Benestad var primus motor og den første styrelederen i Utviklingsfondet, og prosjektarbeidet ble i begynnelsen drevet på frivillig basis av Utviklingsfondets egne styremedlemmer. Vibeke Eikås ble selv styreleder, og deretter ansatt på kontoret fra 1984 i en deltidsstilling med ansvar for prosjekter i Sør-Asia år er lite i verdenssammenheng, men mye når de er brukt for å bidra til at tusenvis av kvinner og menn forskjellige steder i verden bygger en verdig nåtid og fremtid, med livskvalitet, arbeid, harmoni og et sunt miljø. Ta i mot vår takknemlighet for deres solidaritet med nicaraguanske bønder. Med ønske om fremtidig suksess! Gratulerer så mye med 30-årsjubileet! CIPRES, Nicaragua Tilfeldige initiativ og konkrete resultater kjennetegnet de første prosjektene til Utviklingsfondet. Det var en veldig tilfeldig igangsetting av prosjekter, kanskje litt vel tilfeldig. Man fikk kontakt med folk i Norge som kjente noen eller som hadde kontakter ute. Ett av de første prosjektene på Sri Lanka startet opp fordi man hadde kontakt med to svensker som bodde på landsbygda og hadde sett behov for å sette i gang tiltak i den lokale landsbyen. Men selv om oppstarten og valg av prosjekter og land kanskje var tilfeldig, så kom i det minste pengene fram og gikk til svært konkrete prosjekter. I Tamagi i Nepal var det flere kvinner som ønsket å lære å lese og skrive. Vi støttet dem og betalte for innkjøp av bøker, penner og papir, og til parafin og lamper, slik at de kunne komme seg hjem på kvelden, forteller Eikås. De andre prosjektene bar preg av samme konkrete og jordnære utgifter. Dessuten var det lite som gikk til administrasjon. Styremedlemmer fulgte opp prosjekter og fikk dekket reisekostnader, men ingen lønn. Viktige milepæler Det var lett å se forskjell i prosjektlandene på de store bistandsorganisasjonene, med sine flotte lokaler og store biler, og Utviklingsfondet. Sistnevnte hadde ingen utekontorer og samarbeidet med små og gjerne usentrale organisasjoner. Biler var det ikke snakk om, men Eikås kan fortelle at en av de ansatte i en organisasjon En fisk og en fiskestang Jeg ga en mann en fisk, men jeg vet ikke hva han gjorde med den. Jeg så ikke snurten av en invitasjon til fiskemiddag. I ettertid er jeg selvfølgelig glad for det. Hvis han hadde bedt meg, måtte jeg ha gått, og kanskje det hadde blitt stusslig. Kanskje vi ikke hadde hatt noe å snakke om. Kanskje jeg hadde gått glipp av en viktig fotballkamp på TV. Det var da jeg bestemte meg for at neste gang skulle jeg heller gi bort en fiskestang. Så kan han som får den ifølge både et kinesisk ordtak og nyere bistandsteori fiske selv og dermed slutte å være avhengig av at andre går rundt med fisk på seg. Dessuten skulle jeg overlate overrekkelsen til en organisasjon med lang erfaring i distribusjon av fiskestenger. Da risikerer jeg ikke å bli bedt på fiskemiddag hos fremmede. Og det er derfor jeg støtter Utviklingsfondet. For å slippe selskaper med lange, pinlige pauser i konversasjonen. Når jeg tenker meg om, er jeg ikke engang spesielt glad i fisk. Det er det som er det fine: Du kan gjøre gode gjerninger uten egentlig å bry deg. It is not what is inside you, it is what you do that defines you. For å sitere Batman, en mann som blir altfor sjelden sitert i spørsmål om bistand og utvikling. Knut Nærum, giver, komiker og forfatter i Nepal fikk innvilget penger til en sykkel. Situasjonen hjemme var ikke utpreget mer luksuriøs. Eikås beskriver en historisk sofa som en av Utviklingsfondets styremedlemmer kjøpte på loppemarked og bar opp på kontoret. Den sofaen var så elendig og nedsunket, men den hadde vi lenge. Det skulle ikke koste noe, og den gjorde nytten. Elisabeth Horn som ble ansatt i 1994 bekrefter at hun husker sofahistorien, og at den ble byttet ut med en sofa fra IKEA. Den har igjen fulgt med på to flyttelass siden og står på kontorene den dag i dag. Utviklingsfondets første milepæl var da man tidlig på 1980-tallet fikk ansatte på kontoret i Norge, slik at prosjektoppfølgingen ikke lenger ble gjort på frivillig basis av styremedlemmer. Den andre milepælen, ifølge Eikås, var bistandsmiljøets anerkjennelse av Utviklingsfondets satsing på nettopp lokale partnere. Utekontorer og norske eksperter preget bistandsarbeidet på begynnelsen av 1980-tallet og en holdning om at dem man skulle hjelpe, ikke kunne forvalte pengene godt nok eller ville klare å hjelpe seg selv. Vi startet opp i en periode da Norad hadde masse folk og eksperter ute. Det betydde ikke nødvendigvis gode prosjekter. Det kostet mye mer, og ofte gjorde ekspertene seg uerstattelige. Vi mente fra tidlig av at man måtte støtte lokale ressurspersoner, fordi prosjektene da ble

5 lidaritet i praksis Utviklingsfondet runder : 6. mars blir Utviklingsfondet formelt stiftet og vedtar å støtte Dominique Pire stiftelsens fredsøy i Mali. Initiativtakere var medlemmer av Framtiden i våre hender. 1980: Utviklingsfondet støtter prosjekter i Indonesia, India, Pakistan og Portugal. 1982: Utviklingsfondet starter sitt engasjement i Nepal og i Etiopia. 1984: Utviklingsfondet starter sitt engasjement på Sri Lanka. 1985: Bob Geldolfs engasjement i forbindelse med tørkekatastrofen på Afrikas Horn, ga startskuddet til Utviklingsfondets samarbeid med «Forente artister» i Norge. Inntekter fra platen «Sammen for Livet», oppmerksomheten rundt «Live Aid/ Band Aid» og penger fra «Rock on the Dock-konserten» ga Utviklingsfondet en ny giv. Samme år deltok vi i NRKs TV-kampanje, «Ungdomskampanjen». 1987: Omsetningen mer enn fordobles til 16,5 millioner kroner. Økningen skyldes hovedsaklig at Utviklingsfondet mottar betydelig støtte til Tigray og Eritrea. India var tidligere et av Utviklingsfondets prosjektland. Spare- og låneprosjekter for kvinner var ett av prosjektene. mer bærekraftige. Vibeke Eikås beskriver en liten kamp med Norad som ikke stolte på at satsing på små lokale organisasjoner kunne lønne seg. Vi gikk flere runder med Norad og holdt på vår støtte til lokale organisasjoner. Det var en milepæl for oss da Norad lagde retningslinjer om samarbeid med lokale organisasjoner som liknet på vår tilnærming. Det var også en viktig anerkjennelse for oss da Kirkens Nødhjelp som var store ute i felt, også innrømmet at dette var veien å gå. Nå er det anerkjent at man skal samarbeid med lokale partnere. Selv om noen av de første enkeltpersonene og organisasjonene Utviklingsfondet hadde kontakt med var tilfeldige, fikk man også tidlig partnerorganisasjoner som man den dag i dag fortsatt samarbeider med. Relief Society of Tigray (REST) er en av disse (se intervju på neste side). Future in our Hands på Sri Lanka er en annen tett og langvarig samarbeidsorganisasjon som er et resultat av det første prosjektet er nevnt ovenfor. Erfaringer på kryss og tvers Nettverksbygging er et populært ord både blant karrierejegere og i bistandsverden. For Utviklingsfondet har nettverksbygging vært en viktig milepæl i utarbeidelsen av gode utviklingsprosjekter, forteller Eikås. Tidlig på 1980-tallet skulle hun møte prosjektpartnere i Sri Lanka, men kunne ikke reise inn i området på grunn av konflikten i landet. Nærmest litt tilfeldig, igjen, lagde hun derfor en nettverkskonferanse i det sørlige India. Flere av Utviklingsfondets partnere i regionen samlet seg og fikk møte hverandre og samtidig se hvordan samarbeidsorganisasjonen jobbet i det sørlige India. Våre samarbeidspartnere fra Sri Lanka fikk se tilsvarende prosjekter i India. Det var følsomt og vanskelig, men svært nyttig. Blant annet mente de fra Sri Lanka at organisasjonen i India ikke behandlet lokalbefolkningen i prosjektområdet på en likeverdig måte. Dette tok vi til etterretning og gikk ganske raskt ut av prosjektet, forteller Eikås. Norad hadde syntes ideen med et nettverksseminar var en kjempeidé, og det viste seg å stemme. Når vi spør hva hun er mest stolt av etter sine år i Utviklingsfondet er svaret nettopp utviklingen av organisasjonens nettverksarbeid. I løpet av de neste årene ble det bygget opp et nettverk mellom Utviklingsfondets partnere i Asia og Afrika, hvor man kunne besøke hverandres prosjekter, lære av hverandre og vurdere i felt hva som fungerte og ikke. De regionale prosjektene er fortsatt viktige i arbeidet vårt, bekrefter Elisabeth Horn. Representanter for organisasjonene i Latin-Amerika har for eksempel vært i Sri Lanka for å lære hvordan de organiserer spareordninger. Disse partnerne har blitt kjent gjennom globale møter vi har arrangert og har lagd egne prosjekter for faglig utveksling. Nettverksarbeid er fortsatt i dag en viktig del av organisasjonens arbeid, med store og stabile nettverk i Latin-Amerika (PPB-MA), Afrika (CB- 1989: Utviklingsfondet knytter alle samarbeidsorganisasjonene i Asia sammen i et eget nettverk for bedre utnyttelse av ressurser og kunnskaper. Utviklingsfondet mottar midler fra TV-kampanjen «Kvinner i den 3. Verden». 1991: Sammen med andre norske bistandsorganisasjoner organiserer Utviklingsfondet en av de første flylastene med nødhjelp til et fritt Eritrea. 1994: Utviklingsfondet inngår rammeavtale med Norad og har mer enn 30 prosjekter. For første gang møtes alle samarbeidspartnerne på et seminar i Oslo. Utviklingsfondets eget globale nettverk blir dannet, for utveksling av erfaringer og kunnskaper og samarbeid på tvers av land, regioner og verdensdeler. 1995: En omvendt evaluering gjennomføres. Samarbeidspartnerne evaluerer Utviklingsfondet. Det er et klart brudd med den etablerte oppfatningen om donor/ mottakerforhold. 1996: Utviklingsfondet blir sammen med fire andre organisasjoner i Norge tildelt TVkampanjen «Miljø for Livet». (fortsetter neste side... ) 5

6 Utviklingsfondet feirer nå 30 års arbeid med utviklingsprosjekter og vi i CEPA er stolte over å være forbundet med det dere har oppnådd. Utviklingsfondet har demonstrert sin innsatsvilje til å jobbe for rettighetene og interessene til de mindre privilegerte. Vi tror at dette har sikret både bærekraftig utvikling generelt og bærekraftige leveveier spesielt. Vi ønsker dere videre suksess i de neste 30 årene og mer. Gratulerer med 30- årsjubileet. Centre for Environmental Policy and Advocacy, Malawi DC-Afrika) og Asia (CBDC-BUCAP). I dag har flere av partnerorganisasjonene vokst seg sterke. Senest i mai i år møttes representanter for Utviklingsfondet og partnerorganisasjonene som kolleger og fagpersoner på det internasjonale toppmøtet for Konvensjonen for biologisk mangfold i Tyskland. Regional utveksling har både utfordret og forsterket forestillingene om internasjonal solidaritet. Flere av representantene fra Etiopia opplevde rasisme når de besøkte Asia. Krangel og klaging om maten man har fått servert, har vært gjensidig over landegrensene og er ikke ukjent den dag i dag. Vekst og profesjonalisering Noe må Utviklingsfondet ha gjort riktig, for utover og 90-tallet vokste organisasjonen i omfang og i antall prosjekter. På 1990-tallet ble det en økende profesjonalisering av prosjektarbeidet; mer «strukturert og profesjonelt», ifølge Vibeke. Tidligere var det engasjerte ildsjeler som drev organisasjonen, nå ble det rekruttert fagpersoner til kontoret og styret for å gjøre organisasjonen «formell og proff». Engasjementet og entusiasmen fulgte likevel med, og mange av styremedlemmene fulgte med fra de tidlige årene og langt inn på 2000-tallet. Elisabeth Horn (kjent som «Lisbeth» på kontoret), har i sine mange år på kontoret vært en av de ansatte med kanskje best kontakt med givere og støttespillere. Jeg tror ikke jeg hadde begynt i Utviklingsfondet hvis ikke solidaritet, idealisme og engasjement lå i veggene og gjennomsyret arbeidet, forteller Lisbeth. Hun husker fortsatt at kontoret fikk sin første skrivemaskin med rettetast, arvet fra en giver. Dette må ha vært omtrent på samme tid som resten av Norge oppdaget internett, og sier noe om nøkternhet mer enn at hun har vært ansatt lenge. Nettverksarbeid drives også i Norge, og i 1990 var Utviklingsfondet, med ansvar for prosjektene, og Norges Naturvernforbund, med 6 Vibeke Eikås på besøk hos partnerorganisasjonen Manavodaya i India.. ansvar for det administrative, med på å starte opp Regnskogsfondet, en organisasjon som i dag har 25 ansatte og en egen etasje i Miljøhuset sammen med de to nevnte organisasjonene. Politikk og lobbyarbeid Mot midten og slutten av 1990-tallet nådde Utviklingsfondet det Vibeke kaller en ny milepæl, da politisk påvirkningsarbeid for alvor tok til. I tillegg til støtten til lokale utviklingsorganisasjoner ble organisasjonen mer involvert i internasjonale prosesser og i politisk lobbyvirksomhet. En del av dette arbeidet har vært å jobbe i og opp mot FN-organer som FNs organisasjon for landbruk og Konvensjonen for biologisk mangfold, hvor Miljøverndepartementet valgte Utviklingsfondet som samarbeidspartner i En annen del av arbeidet har vært å jobbe mot internasjonal politikk som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Verdens handelsorganisasjon. Vibeke Eikås sluttet i Utviklingsfondet i 1996, og viser til at hun i dag møter Utviklingsfondet i to sammenhenger: Hun støtter prosjektene og får oppdateringer om prosjektarbeidet gjennom medlemsbladet U-Nytt «slik det alltid har vært». Samtidig møter hun Utviklingsfondet i media i debatt om for eksempel klimaendringer eller i motstand mot WTO. Selv kjenner hun seg mest igjen i prosjektene. Men mange andre har blitt kjent med Utviklingsfondet gjennom politikk og nettverksarbeid i Norge, som Operasjon Dagsverk, Globaliseringskonferansen og politisk påvirkningsarbeid. Utveksling gjennom det nye Fredskorpset de siste årene har gitt nettverksarbeidet en ny og internasjonal dimensjon, med gjensidig utveksling mellom Nord og Sør og mellom land i Sør. Entusiasmen Spirer og gror I 1992 var Utviklingsfondet en av samarbeidsorganisasjonene for Operasjon Dagsverk (OD) og kampanjen «500 års motstand», året da verden markerte «oppdagelsen» av Amerika 500 år tidligere. Et tiår senere ble Operasjon Dagsverk i 2003 en ny milepæl i organisasjonens historie. I etterkant av et godt gjennomført OD hvor pengene gikk til prosjekter i Sri Lanka, organiserte mange av de engasjerte ungdommene seg og dannet Spire, Utviklingsfondets ungdomsgruppe. Spire har vokst seg til, og har i dag en markert og selvstendig stemme blant ungdomsorganisasjonene i Norge. Med en moderorganisasjon som fyller 30, er det godt å vite at neste generasjon gror og vokser seg til med et engasjement og entusiasme som ikke står tilbake for det som preget Utviklingsfondet i sine første år. Skapte stor giverglede på Facebook Jeg valgte å støtte Utviklingsfondet da jeg startet en innsamlingsaksjon via en gruppe kalt «Jeg gir 1kr per pers som joiner denne gruppa» i fjor, som oppfordret alle på nettstedet Facebook til å støtte prosjekter i Malawi. Grunnen til at jeg valgte å støtte Utviklingsfondet var fordi prosjektene i Malawi baserer seg på hjelp til selvhjelp. Det er viktig arbeid at de ikke bare driver nødhjelp, men tenker utvikling for fremtiden. Det er god bistand at de fattige selv er aktive i planlegging og gjennomføring av prosjekter, og dyrking av landbruksalternativer som tåler et tøffere klima, slik at de på den måten kan lære å sikre sin egen og neste generasjoners fremtid på egenhånd. For meg er det viktig at folk engasjerer og bryr seg om hva som skjer også utenfor landets grenser. Vi lever i et av verdens rikeste land, og det er derfor viktig at folk er med på å bidra for å rettferdiggjøre verden slik at vi kan bedre kårene til de som ikke har det like godt som oss her i Norge. Jeg vil oppfordre alle til å støtte Utviklingsfondet. Bruk litt tid og kreativitet og tenk ut nye måter å få frem givergleden i folk på. Og husk at hver eneste krone faktisk hjelper :-) Thomas Skorpen, som skaffet støttespillere på Facebook

7 UF runder 30 forts. 1998: Utviklingsfondet feirer sine 20 år med et stort, internasjonalt seminar og stor deltakelse. 2000: Utviklingsfondet øker innsatsen på biologisk mangfold og starter arbeidet for fullt med tre regionale nettverk i Afrika (Sierra Leone, Burkina Faso og Zimbabwe), Asia (Filippinene, Laos og Vietnam) og i Mellom- Amerika (Nicaragua, Costa Rica, Cuba og Guatemala). Tvillingene REST og Utviklingsfondet Utviklingsfondet ble stiftet samme år som vår største partner, Relief Society of Tigray (REST) i Etiopia. Leder i REST, Teklewoinei Assefa, og Jørn Stave tar et tilbakeblikk på organisasjonenes felles historie. Av Jørn Stave, stedlig representant i Etiopia Det er 30 år siden Utviklingsfondet og REST ble grunnlagt, og 23 år siden vi begynte å arbeide sammen. I løpet av disse årene har situasjonen i Etiopia forandret seg dramatisk. Hvordan har dette påvirket arbeidet til REST? I krigsårene var REST en ren nødhjelpsorganisasjon. Vi sendte mat og medisiner over grensen fra Sudan. Utviklingsfondet var en viktig støttespiller i denne vanskelige tiden. Etter at derg-regimet falt i 1991, gikk REST ganske fort over til å bli en utviklingsorganisasjon. Vi skjønte at hvis liv skal reddes på sikt, måtte vi begynne med å bygge opp livsgrunnlaget til folk som sto på bar bakke etter krigen. Dette krevde langsiktig og helhetlig planlegging, noe som bidro til at organisasjonen vokste og ble mer profesjonell. Og hva var vår rolle i denne snuoperasjonen? Utviklingsfondet har vært med oss hele veien, for hvert skritt vi har tatt. Det tette partnerskapet har gitt dere mulighet til å følge arbeidet vårt i detalj, og dermed har dere kunnet gi råd og veiledning underveis. Utviklingsfondet var helt sentral i å innføre ideer knyttet til frøbanker, småskala meieridrift og «watershed management» (organisering rundt nedbørsfelt). Dere har også vært villige til å bruke penger på kompetansebygging i REST som organisasjon. Dette gjør at vi i dag har tilstrekkelig fagkunnskap til å kunne tilpasse nye ideer og teknikker utenfra til prosjektene våre i Tigray. Det er lett å berømme hverandre når jubileer skal feires. REST har hatt mange store givere med langt større kapasitet enn Utviklingsfondet. Mener du likevel at vi har hatt såpass mye å si for måten dere arbeider på? Ja, absolutt. Du har rett i at vi har hatt og har større givere enn Utviklingsfondet. Men i motsetning til de fleste andre, har dere vært med oss hele veien og vist en langsiktig vilje til å jobbe sammen med oss. Dermed har det blitt bygget en unik tillit, både mellom organisasjonene og mellom enkeltpersoner. For eksempel har Ellen Borchgrevink og Gitte Motzfeldt gjort en kjempejobb i å følge opp REST og prosjektene våre. En annen ting er at Utviklingsfondet har vist fleksibilitet. Dere har vært villige til å ta risiko ved å la oss prøve og feile. Dermed har begge organisasjonene lært mye underveis i partnerskapet. Du har flere ganger tidligere fortalt meg at utvekslingsprogrammene våre har vært spesielt nyttige for REST? Særlig trekantprosjektet (utvekslingen mellom Etiopia, India og Norge) var nyttig i så måte. Vi lærte veldig mye om watershed management på studieturene til India. Tilgangen på vann begrenser landbruket i Tigray, på samme måte som mange steder i India. Dermed er det viktig å forvalte vannet innenfor et nedbørsfelt («watershed») på en mest mulig effektiv måte. I dag planlegges alle prosjektene våre ved bruk av denne tilnærmingen. Som i alle partnerskap har det vært oppturer og nedturer. Jeg vet at vi ikke var enige om hvilke følger krigen mellom Etiopia og Eritrea i skulle få for samarbeidet. Det samme gjaldt vel etter valget i 2005? Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi var uenige. Fordi REST vokste ut fra partiet som i dag sitter med makten, er det vel naturlig å se den ene i sammenheng med den andre. Men REST er en mye mer uavhengig organisasjon i dag enn den gang. Et eksempel er det nye utkastet til lovgivning for sivilsamfunnsorganisasjoner, der REST ikke engang ble konsultert av regjeringen. Men det viktigste er likevel at bistand ikke bør kuttes eller stoppes av politiske årsaker. Sett i ettertid, kom det likevel noe godt ut av uenigheten? Vi fikk i alle fall klarhet i hverandres ståsted, og det kan være bra å utfordre hverandre. Jeg tror det er viktig at Norge lærer å forstå Etiopia, og at Etiopia lærer å forstå Norge. Landene våre kommer til å fortsette å samarbeide, selv om partnerskapet mellom REST og Utviklingsfondet avsluttes. Da er det viktig at vi har lært hverandre å kjenne. Hvordan vil du beskrive forholdet mellom de to organisasjonene i dag? Som sagt har Utviklingsfondet vært med oss hele veien for hvert skritt vi har tatt. Dere bidrar stadig vekk med nye ideer og innspill. I den siste tiden har vi for eksempel lært mye av dere om klimaendringer og hvordan vi bedre kan jobbe med tilpasninger. På mange måter står vi sterkere sammen i dag enn noen gang. Jeg bruker forresten å si at Utviklingsfondet og REST er som to søsken. Det betyr vel at vi er tvillinger det da? Ja, det må vel bety det. 2002: Utviklingsfondet er en anerkjent organisasjon og en aktiv aktør i globaliseringsdebatten. Utviklingsfondet er med i den offisielle delegasjonen til verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg (WSSD). 2003: Utviklingsfondet gjennomfører Operasjon Dagsverk til inntekt for krigsrammet ungdom på Sri Lanka. Vi begynner vårt engasjement i Malawi, som er ett av fem hovedland i ny Strategisk plan. De andre er Etiopia, Eritrea, Nepal og Sri Lanka. Arbeidet er nå organisert i fire fagprogrammer: Tørrland, Biologisk mangfold, Sivilt samfunn og Matsikkerhet. 2005: Tsunamien som rammet blant annet Sri Lanka i romjula 2004 blir ufrivillig Utviklingsfondets hovedsatsing dette året. Vi lanserer Kystaksjonen for tsunamiofrene, som får ros av blant andre Norad og FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. 2006: Arbeidet i Eritrea blir lagt på is fordi den politiske situasjonen gjør det umulig å fortsette. Utarbeiding av ny strategisk plan og omorganisering av prosjektene i nye programmer og tema og med ny satsing på «biologisk mangfold i landbruket». Planen trår i kraft fra og med : Utviklingsfondet etablerer eget kontor i Addis Abeba etter å ha inngått strategisk samarbeid to år før. I Malawi går vi sammen med to britiske organisasjoner for å styrke satsingen på landbruksutvikling. Vi arrangerer OD 2007 for ungdom i Mellom- Amerika. Klimaendringer i sør blir gjennomgående tema for hele organisasjonen. 2008: Zambia blir nytt prosjektland. Utviklingsfondet fyller 30 år. 7

8 Mer enn regn: Klimaendringe I det store klimaåret 2007 slo FNs klimapanel fast at klimaendringene er reelle. Likevel kunne ingen med sikkerhet fortelle hvordan det vil endre våre liv. Utviklingsfondet lanserer en ny rapport om klimatilpasning; om hvordan fattige i Sør kan, må og allerede er i ferd med å tilpasse seg et klima og samfunn i endring. Av Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig Rapporten «Mer enn regn» ble påbegynt for omtrent ett år siden, da tre av Utviklingsfondets partnere startet et kartleggingsarbeid for å finne ut hvordan klimaendringene påvirket deres klima og lokalsamfunn. I flere land opplever man allerede endringer i temperatur, nedbørsmønster og dyrkningsforhold. Det kan være for tidlig å fastslå at alle endringer er resultat av globale klimaendringer, men det gjør ikke behovet for å forstå og forutse klimaendringer mindre. «Mer enn regn» handler om hvordan klimaendringer påvirker fattige menneskers levesett og gjør dem ekstra sårbare i en allerede vanskelig situasjon, forteller Gitte Motzfeldt som har ledet arbeidet med rapporten i Utviklingsfondet. Tre feltstudier danner bakgrunn for rapporten. Disse tar for seg tre av Utviklingsfondets prosjekter, i Nepal, Nicaragua og Etiopia, og ser på hva sårbarhet betyr for befolkningen og hvilken kapasitet de har til å tilpasse seg endringer i nærmiljøet. Utviklingsfondets partnere driver allerede utviklingsprosjekter knyttet til landbruk og menneskenes mulighet til forvaltning av naturressurser. Feltstudiene har sett på hvordan disse prosjektene utfordrer lokal sårbarhet og hva dette innebærer for lokalbefolkningen, og ikke minst, hvordan det bidrar til fattigdomsreduksjon. Rapporten analyserer hvordan vi bør forstå sammenhengen mellom klimaendringer og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Den gir praktiske eksempler på folks muligheter og begrensninger til å tilpasse seg endrede levekår. Til slutt kommer det frem hvilke forutsetninger som bør være tilstede for å integrere klimahensyn i utviklingsprosjekter på en god måte, forteller Motzfeldt. Hvorfor klimatilpasning? Da advarslene om global oppvarming og framtidige klimaendringer kom på begynnelsen av 1990-tallet, var miljøbevegelsen lite villig til å snakke om klimatilpasning. Man var redd for at snakk om klimatilpasning en form for oppskrift for å løse en klimakrise ville ta fokuset vekk fra det viktige arbeidet med å senke utslipp av drivhusgasser og hindre at klimaendringene ville skje i utgangspunktet. De rike landene skulle ikke få en god grunn til ikke å gjøre noe med problemet. 8 FNs klimapanel slo i 2007 fast at klimaendringene allerede har kommet og at de vil bli merkbart verre i årene som kommer. Det haster med å finne løsninger for hvordan menneskeheten skal takle endringer det er for sent å stanse. Forskere står for analysen All forskning tilsier at de fattigste landene vil bli hardest rammet av klimaendringer. Allerede nå ser vi at det er store endringer i temperatur og nedbør i mange av våre samarbeidsland, og tusenvis av mennesker er allerede blitt klimaflyktninger. De har mistet alt de eier på grunn av for mye nedbør eller mangel på nedbør. Det er derfor viktig at vi er sikre på at våre prosjekter øker befolkningens muligheter til å håndtere variabelt vær og andre faktorer som skaper usikkerhet i hverdagen. Det er viktig å kvalitetssikre arbeidet vårt i forhold til de klimaendringer som er underveis og som forskning antar vil inntreffe. «Mer enn regn», eller «More than rain Identifying Sustainable Pathways for Climate Adaptation and Poverty Reduction» som er den fulle tittelen på rapporten, er ført i pennen av uavhengige klimaforskere fra Universitetet i Oslo. Målet med rapporten har ikke vært en ukritisk «klimavask» av Utviklingsfondets eksisterende prosjekter, men en relevant og uavhengig analyse av om utprøvde landbruksprosjekter har relevans når det gjelder klimaendringer. Vi har vært veldig heldige som har fått flinke klimaforskere innen klimatilpasning til å hjelpe oss med dette viktige arbeidet. Utviklingsprosesser er en kontinuerlig læringsprosess, og sammensmeltingen av forskning og lokal kunnskap gir verdifulle bidrag til denne læringen. Dette er spesielt viktig i arbeidet med klimaendringer, hvor forskning er et helt avgjørende bidrag for å forstå fremtidige klimasenarioer og endringsprosesser, forteller Gitte Motzfeldt. Karen O Brian, Kirsten Ulsrud og Linda

9 ne tvinger fram tilpasning Sygna, tre klimaforskere fra Global Environmental Change and Human Security project (GECHS) ved Universitetet I Oslo, har analysert de tre feltstudiene fra LI-BIRD i Nepal, CIPRES i Nicaragua og REST i Etiopia og sett på sammenhengen mellom utviklingstiltakene i prosjektene, lokal sårbarhet og mulighetene lokalbefolkningen har til å håndtere denne sårbarheten. De har analysert hvilken rolle prosjekttiltakene har for befolkningens evne til å håndtere endringer. De uavhengige forskerne konkluderer med at de ulike landbruksprosjektene er relevante tiltak som også kan begrense sårbarhet for pågående og framtidige klimaendringer. Slik sett er prosjektene en fjær i hatten for Utviklingsfondet. Blikk utenfra Det har vært bra for Utviklingsfondet å få noen utenfra til å se nærmere på prosjekttiltakene våre, for å gi oss innspill om hva som er viktig for oss og forstå og gjøre for å få til gode klimaprosjekter i sør, sier Motzfeldt. Det er fantastisk å samarbeide med forskere som har så stor respekt for lokal kunnskap, tradisjoner og verdier. Dette er noe som alltid har vært viktig for Utviklingsfondet, og som vi ser gjennom dette arbeidet er ekstremt viktig for forståelse av klimaendringer og -tilpasning i lokalsamfunn. Med utgangspunkt i de konkrete prosjektene, analyserer GECHS videre sammenhengen mellom klimatiltak og fattigdomsreduserende tiltak (utviklingsprosjekter). Diskusjonen har gitt opphavet til tittelen Mer enn regn: Vi mener at det å tilpasse seg klimaendringer ikke bare handler om å tilpasse seg et mer ekstremt værmønster ved å bygge fysiske strukturer som høyere diker, vanningsanlegg eller liknende. Klimaendringer handler om folks levesett, kultur og verdier. Det er viktig å forstå hva klimaendringer betyr for folk. Det kan bety forskjellige ting for ulike lokalsamfunn, og det er ikke alltid nødvendigvis klima som skaper størst sårbarhet og usikkerhet i et samfunn. Mangel på eiendom og/eller bruksrett til jord og beiteområder kan for eksempel skape vel så stor usikkerhet for en lokalbefolkning som været. Det er derfor nødvendig å forstå hva som skaper sårbarhet i et lokalsamfunn og arbeide for å styrke lokalbefolkningens muligheter til å håndtere denne sårbarheten, oppsummerer Hvordan spre ny kunnskap fra rapporten Analysene og konklusjonene i rapporten vil brukes i det videre arbeidet, og det er fire tema som peker seg ut: 1. Arbeidet med rapporten har vært en læringsprosess sammen med noen av Utviklingsfondets samarbeidspartnere i sør. Denne læringsprosessen vil fortsette og nå er det viktig å diskutere hva disse resultatene innebærer for videre prosjektsamarbeid. Å skape en felles forståelse i organisasjonen og sammen med sør-partnere av hva klimatilpasning betyr i praksis er viktig. Gitte Motzfeldt. Klimaendringer er bare en av mange årsaker til småbønders problemer og disse endringene forsterker allerede eksisterende utfordringer: Dette må vi lære mer om. I Tigray-regionen i Etiopia, hvor en av feltstudiene ble utført, er forholdet mellom klimaendringer og lokale miljøødeleggelser så tett at lokalbefolkningen ikke skiller mellom dette. Menneskelige faktorer som krig og kraftig skogshogst har vært med på å endre lokale klimaforhold og dermed forsterket vanskelige levekår. Uansett årsak er klimaet allerede i endring, og kunnskap om lokal sårbarhet og lokalbefolkningens syn på endringsprosesser er nødvendig om en skal arbeide for tiltak som sikrer lokalbefolkningen fremtidige levekår. Rapporten «More than rain» er et bidrag til å forstå disse sammenhengene. Rapporten trykkes på engelsk, og fakta om de tre feltstudiene er trykt opp separat for å deles med fagmiljøer i Norge så vel som organisasjoner i Sør som vil være tilstede på lanseringen i Oslo 9. september. Trolig vil rapporten og arbeidet rundt også få et eget arrangement under det neste klimatoppmøtet i Polen i desember. Hva er det som er nytt med dette arbeidet? Dette arbeidet gir et verdifullt bidrag til hva klimatilpasning dreier seg om i praksis. Bistanden spiller en viktig rolle i klimatilpasning. Det har vært ekstremt lite fokusert på klimatilpasning i klimadebatten generelt. Klimatilpasning blir ofte sett på som en «lillebror» til utslippsreduserende tiltak. Men faktum er at millioner av mennesker allerede kjenner endringene på kroppen: endringer i nedbørsmønster, flom og tørke. Klimatilpasning handler ikke om noe som skal skje i fremtiden, diskusjonen må tas nå og føre til umiddelbar handling ikke når katastrofene allerede utspiller seg. Denne rapporten slår fast at klimatilpasning ikke bare er et miljøproblem, men at det i høyeste grad handler om samfunnsstrukturer og mennesker. Konkrete eksempler viser hvordan klimatilpasning kan integreres i bistandsarbeidet for å bidra til fattigdomsreduksjon. Klimatilpasning handler om fattigdomsreduksjon det er verdens fattigste som rammes hardest. Diversifisering av økonomi, økt fleksibilitet i landbruket og gode sosiale nettverk er for eksempel enormt viktig for at hushold skal styrke sin mulighet til å håndtere framtidige kriser. Hva er «More than Rain» «More than Rain» er et samarbeidsprosjekt mellom Utviklingsfondet, GECHS og Utviklingsfondets lokale samarbeidspartnere med henblikk på å øke individers og lokalsamfunns evne til å tilpasse seg klimaendringer. Rapporten og de tre studiearkene (bildene) ser på hva man kan gjøre for å forbedre og utvikle metodene som brukes i utviklingsprosjekter for å redusere bønders sårbarhet overfor klimaendringer. Noen av målene for studien er: Økt forståelse av hva klimaendringer og sårbarhet betyr for lokalbefolkninger og deres levemåter i forskjellige utviklingsland. Større forståelse for hvordan man kan integrere tilpasning til klimaendringer i utviklingsprosjekter og programmer. Viktige spørsmål: Hvilke faktorer må vurderes på lokalt, regionalt og globalt nivå for å gjøre klimatilpasning og alternative utviklingsveier mulige. Hvilke tiltak for klimatilpasning burde være inkludert i utviklingsprosjekter. Rapporten tar for seg tre eksempler som illustrerer politiske og tekniske inngrep og lokale tilpasningsteknikker for å møte klimaendringer. Rapporten indikerer at man kan redusere fattigdom på en mer effektiv måte hvis man tar hensyn til klimaaspektet, og peker på viktige alternative utviklingsveier. Studien inneholder også en kritisk analyse av hva vi gjør i dag med håp om å inspirere andre til å tenke nytt både våre partnere og andre som er bekymret for hvordan man skal takle klimaendringene. 2. Kvalitetssikre og integrere klimatilpasningstiltak i alle prosjektsamarbeid. 3. Planlegging av nye prosjekter som mer direkte tar tak i problemer rundt klimaendringer i lokalsamfunnene hvor Utviklingsfondets partnere jobber. Analysene av lokal sårbarhet viser at befolkningen har en unik evne til å tilpasse seg endringer, ta imot ny kunnskap og være oppfinnere i egen utvikling. Utviklingsfondet må fortsette å styrke disse sidene til lokalbefolkninger og sikre at det legges opp til informasjonsutveksling, læring og teknologioverføring på tvers av landegrenser i sør og på tvers av regioner i et land. Rapporten gir konkrete eksempler på hvordan dette kan gjøres. 4. Utviklingsfondet er en aktiv politisk pådriver både overfor norske myndigheter og i de internasjonale forhandlingene om en ny klimaavtale i FN-regi. Denne rapporten vil brukes i arbeidet for å belyse viktige politiske prioriteringer med hensyn til klimatilpasning i sør, sammenhengen med fattigdomsreduserende tiltak og hvordan klimatilpasning kan gjennomføres i praksis. 9

10 OD-2007 lever videre i Mellom-A Operasjon Dagsverkkampanjen «Med rett til en framtid» har allerede bidratt til viktige endringer for oss, sier Dilcia Ramirez fra Honduras og Juan Carlos Lopez Lopez fra Nicaragua. Kari Gardsjord Lio, programassistent Operasjon Dagsverk gikk i 2007 til prosjekter for ungdom i Mellom-Amerika. Med fokus på utdanning og klimaendringer, møttes de 20 ungdommene som holdt foredrag under OD i Norge i fjor igjen for å bygge et regionalt nettverk. Lærer av hverandre Juan Carlos Lopez Lopez (18) fra Nicaragua forteller om utviklingen som har skjedd i hans landsby Totogalpa. Før var ikke vi ungdom organisert på noen måte. Organisering var første steg. Vi foreslo at ungdom skulle delta mer i de voksnes kooperativer, og etter hvert startet vi egne kooperativ for ungdom, forteller Lopez. Mange landsbyer har nå sitt eget ungdomskooperativ. Målet er å involvere ungdom i beslutningsprosessene både på lokalt og regionalt plan. Mange ville veldig gjerne høre om min erfaring fra Norge og kunnskapen de norske ungdommene ga meg. Mange unge i min landsby hadde ikke mange muligheter når det gjaldt utdanning, så de fleste var veldig interesserte i OD- prosjektene og ønsket å delta. Litt etter litt ser vi at ting endrer seg, og flere har nå mer kunnskap om klimaendringene. Ungdommene har også gjennomført miljøtiltak, hvor de blant annet planter trær og driver opplysningsarbeid om klima og miljø. Dere har hermet etter oss, ler Dilcia Ramirez (20) fra Honduras. Men det er jo hele poenget. Dilcia kommer fra en liten landsby som heter Yorito, hvor ungdom allerede var godt organisert. Gjennom de eksisterende ungdomsgruppene og i nært samarbeid med lokale myndigheter og utdanningsinstitusjoner, har de 10 unge i Yorito satt i gang mange aktiviteter støttet av OD-prosjektene. To lokale ungdomsgrupper med ettermiddagsundervisning på grunnskole- og ungdomsskolenivå tilbyr utdanning til dem som ikke tidligere har hatt muligheten til å studere. Ungdom mellom 13 og 23 år kommer sammen for å gjøre seg ferdig med utdanningen sin. Under internasjonal uke i 2007 holdt Dilcia og Juan Carlos foredrag på skoler rundt omkring i Norge. Det ble lagt vekt på toveis opplæring, slik at gjestene i Norge også kunne ta med seg ny kunnskap hjem til sine lokalsamfunn. Vi har organisert kurs om klimaendringer hvor hele landsbyen har blitt invitert. Det kom en fra hovedstaden for å snakke og vi ungdommer fortalte om det vi hadde lært i Norge. I tillegg har vi organisert kampanjer for å rydde opp i landsbyene og plukket søppel. En gang i måneden går Yorito-ungdommen på lufta og forteller om OD-prosjektene på radio. De snakker om ungdomsorganisering og klimaendringer, og i det siste har matkrisa vært et hett tema. Vi forteller andre ungdommer hvordan de kan sikre seg selv og sin familie med nok mat. Dersom de selv dyrker den maten de trenger er de ikke like avhengige av å kjøpe på det dyre markedet. Prisen på ris har for eksempel økt med over det dobbelte det siste året. Dersom vi har vårt eget stykke land og dyrker egen mat, trenger vi ikke kjøpe den dyre risen. Ungdom krever sin rett Både Dilcia og Juan Carlos setter stor pris på alt de har lært og fått delta på gjennom OD- prosjektene. Vi har lært hvordan vi kan delta og uttrykke oss i samfunnet. Dette har gitt oss som ungdom større rom for deltakelse. Vi føler at vi er viktige samfunnsaktører uansett bakgrunn, økonomiske ressurser eller alder og vi vet nå at vi har rett til å studere og få en utdanning like mye som ungdommen i Norge. Vi er veldig motiverte for å utvikle oss selv og ta nye utfordringer. Spesielt viktig for oss er det å videreføre den kunnskapen vi nå har til annen ungdom på landsbygda og sørge for at prosjektene blir godt gjennomført. OD- prosjektene har bidratt til at vi har fått ny tro på framtida vår, sier de to Troen på en framtid i Guatemala Aurora Hannisdal, tekst og foto 11. august ble OD-prosjektet «Med rett til en framtid» sparket i gang i Huehuetenango. Antonia Filomena Maldonado Hernandez (20 år, bildet) er en av ungdommene fra organisasjonen Kab awil som har engasjert seg. Hun har stor tro på prosjektet og mener det vil hjelpe mange som virkelig trenger det. Mange unge i Guatemala har mistet troen på framtiden, sier Antonia. De vet ikke hva de vil, og har ingen drømmer. Det å gi disse ungdommene utdanning, er å gi dem tilbake troen på en framtid. Det vil også gi dem nye tanker, ideer og holdninger, og muligheten til å skape sin egen identitet. Mandag den 11. august ble den offisielle åpningen av prosjektet «Con Derecho a un Futuro» (Med rett til en framtid) arrangert i Huehuetenango, Guatemala. Medlemmer fra alle de tre lokale organisasjonene, Fundit, Asocuch og Kab awil, var representert, og godt og vel halvparten av de tilstedeværende var ungdommer. Lederne for de tre organisasjonene innledet åpningen i felleskap. Målsetningene for prosjektet ble beskrevet svært konkret, og forsamlingen fikk tydelig se hvordan prosjektet kommer til å bære frukter. Flere, særlig de unge, ytret sin begeistring over at finansieringen av prosjektet er et resultat av solidaritetsaksjonen (Operasjon Dagsverk) som norske elever har gjennomført. Jeg vil rette en takk til Utviklingsfondet og alle de norske elevene som har gjort dette mulig. Det inspirerer meg og mange andre til å ikke gi opp kampen for et bedre og mer rettferdig guatemalansk samfunn, sier Antonia. Dilcia Ramirez og Juan ungdommene. Juan Carlos drømmer om å studere agronomi og fortsette å arbeide med landbruk spesielt med planteforedling og med bevaring av miljøet. Jeg vil lære mer om hvordan vi kan gjøre slutt på forurensing av naturen og miljøet. Selv om jeg nå har fått mer kunnskap, håper jeg også på et bedre liv økonomisk sett. Dilcia holder på å gjøre ferdig sine sykepleierstudier. Deretter ønsker hun å fortsette å studere noe innenfor økologi og miljø. Jeg håper vi etter hvert blir flinkere til å ta vare på miljøet. Med vår livsstil er vi med på å bidra til den globale oppvarmingen vi kaster søppel rundt omkring, bruker mye bensin og olje og overforbruker jordens ressurser. Med bedre utdanning og mer informasjon er jeg sikker på at vi kan endre dette.

11 merika Var det bra med et WTO-sammenbrudd? Av Aksel Nærstad, Utviklingspolitisk seniorrådgiver Carlos Lopez Lopez møtes igjen ett år etter Operasjon Dagsverk. Flere har reagert på at Utviklingsfondet kan si at sammenbruddet i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i sommer dessverre var det beste som kunne skje. Burde ikke internasjonale konferanser bringe verden framover gjennom å være vellykket? Regelverket i WTO ble utformet i perioden , i markedsliberalismens «glansperiode» da alt skulle bli varer på et marked og minst mulig regulering og statlig styring var målet. Regelverket fremmer de sterkestes rett, spesielt eksportinteressene til storselskapene. Situasjonen i dag er at internasjonal handel og regelverket i WTO er urettferdig, og det er behov for store endringer. Men de forslagene som lå på bordet i WTO i sommer, ville i all hovedsak bare gjort vondt verre. Utviklingslandene ville fått en dramatisk svekking av mulighetene til å beskytte eget næringsliv mot konkurranse fra rike land. Utviklingslandene, bortsett fra de 50 fattigste, ville måtte ha kuttet sine tollsatser med prosent på industrivarer og fisk, og med 36 prosent for landbruksvarer. Forslagene for sikkerhetsmekanismer og for landbruksprodukter av spesiell betydning for matsikkerhet, levekår og landsbygdutvikling, var så dårlige at de i praksis ville vært verdiløse. Avtaleforslaget kunne på papiret se ut som om det innebar en sterk reduksjon av mulig- WTOs generalsekretær Pascal Lamy hetene for rike land, ikke minst EU og USA til å ødelegge markeder i utviklingsland for landbruksvarer gjennom dumping. Kuttene i subsidier for rike land, ville imidlertid i praksis i liten eller ingen grad svekke mulighetene for slik dumping. Utviklingsfondet mener et sammenbrudd i forhandlingene var nødvendig, men nøyer oss ikke med status quo. Det er behov for et helt annet internasjonalt handelsregelverk enn det som ligger i WTO. Sammenbruddet i WTOforhandlingene i sommer har åpnet et politisk handlingsrom som bør benyttes. Nå er det virkelig tid for å kjøre fram prinsippene for matsuverenitet og for et rettferdig handelssystem, og det vil Utviklingsfondet jobbe med sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere. Annonse Siv er en kjekk jente, fra et kaldt land i nord. Selv om hun lider av kronisk havesyke og er nedtrykt av skatt, har hun krefter til å gå rundt i landsbyen og fortelle hvor forferdelig de har det. Skolene faller sammen, det er lange køer på sykehusene og på Systembolaget i Strømstad. Hun er sjokkert over skyhøye bensinpriser. Skal Siv få seg en sydentur, må hun jobbe flere timer. For at menneskene i Nord skal få økt velferd er det viktig at alle bidrar. Vi er flere milliarder i sør og dersom alle bidrar med noen kroner hver vil Siv og alle de andre i hennes land sikres et rikt liv. Foto: Frps fotobank Siv er mitt fadderbarn Bli med i Framtiden i våre hender! Framtiden i våre hender vil ha forandring til beste for miljøet, verdens fattige og for våre etterkommere. Er du enig med oss vil vi gjerne bidra til at din røst blir hørt. Miljøet og kommende generasjoner blir tapere dersom de som ønsker mest mulig oljeboring og billigere bensin roper høyest. Meld deg inn på eller send SMS til 1933, skriv; framtiden (Kr. 175, giro sendes) Foto: Knut-Erik Helle, Framtiden i våre hender

12 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Gratulerer med 30 år! Egentlig er det du som støtter trofast opp om våre visjoner og verdier, som viser solidaritet og gir oss muligheten til å finansiere arbeidet vårt, som skal gratuleres i anledning 30-årsjubileet vårt. Gratulerer til deg som: Støtter oss hver eneste måned gjennom fast trekk på kontoen. Gir et beløp til kampanjene våre. Ordner lønnstrekk på arbeidsplassen. Åpner dører og setter oss i kontakt med bedriftsledere og andre vi kan samarbeide med. Ønsker støtte til Utviklingsfondet i stedet for gaver til bursdager, bryllup eller andre anledninger. Arrangerer egne småkampanjer, enten det er kakelotteri, artikkelskriving eller andre tiltak som gir inntekter eller gjør Utviklingsfondet mer kjent. Som handler i vår «nærbutikk» på nettsiden vår. Bidrar med faglige innspill og støtter opp om prosjekt- og policyarbeidet og gir oss enda større faglig tyngde. Kommer med innspill og kunnskap til og på spennende seminarer og samlinger. Bidrar til at søknader og rapporter blir godkjent og gir finansiering av arbeidet vårt. I 30 år har gode støttespillere bidratt til å holde liv i Utviklingsfondet som organisasjon og bidratt til en litt mer rettferdig verden og mindre fattigdom og sult for tusenvis av mennesker på en miljøvennlig måte. Støtten dere gir og tilliten dere viser inspirerer oss i Utviklingsfondet til en enda sterkere innsats for det vi tror på. Gratulerer og tusen takk! Hilsen på vegne av hver og en i Utviklingsfondet, Elisabeth Horn, seniorrådgiver i Utviklingsfondet Don Claro er leder for frøbanken i landsbyen Ojo de Agua, Jesús de Otoro, Honduras. Foto: Kari Gardsjord Lio Slik kan du støtte Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune - 1 - Utfordringer og hovedmålsettinger for 2005. Kommunestyret og formannskapet har bestemt at Søndre Torsken Bygdesentral skal

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? Baselineundersøkelse om norske videregående elevers holdninger til globale temaer Rapport SEPT/2015 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen tar for seg holdningene og handlingene

Detaljer

LNUs interessepolitiske arbeid

LNUs interessepolitiske arbeid LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal Hva jobber Spire med? Spire arrangerer årlige kampanjer som setter fokus og jobber politisk med sentrale temaer innenfor Spires hovedfokusområder. Høsten 2011 het kampanjen Monsanto ut av oljefondet. Våren

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN - Tønsberg og omegn 1 ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN STYRETS SAMMENSETNING Styret har bestått av: styreleder Kristin M. Ringstad, nestleder Kenneth M Lydersen og økonomiansvarlig Hege Tanding

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Guide for Fairtrade-klubber

Guide for Fairtrade-klubber Guide for Fairtrade-klubber Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Internett: www.fairtrade.no Ungdom & Fritid Grønland 10 0188

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale?

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? u-nytt nr. 4 2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøtet i Poznan Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? Malawis maissuksess Turisme som utviklingsvei Kunstgjødsel

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Prinsesser på søppeldynga

Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Denne boka er laget for at barn i skoleklasser og barnehagegrupper skal få en felles opplevelse av tekst og bilder, og for at de skal få et innblikk

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Vår grønne. menighet

Vår grønne. menighet Vår grønne menighet Vår grønne menighet ønsker å bidra til glede, takknemlighet og undring i menighetene over å være del av skaperverket, og forløse engasjement og kreativitet til å ta vare på den verden

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Kavli - en annerledes virksomhet Det som skiller Kavli fra de fleste andre private virksomheter er at Kavli og Q-Meieriene eies av en allmennyttig

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer