Strategi for innføring av nytt høgdegrunnlag

Transkript

1 Strategi for innføring av nytt høgdegrunnlag Et foreløpig og ufullstendig dokument 1.0 BAKGRUNN OVERORDNET MÅL NN1954 OG NN BESKRIVELSE AV PROSJEKTET: INTERNT I STATENS KARTVERK: Kvaliteten på ellipsoidiske høyder GEOVEKST-PROSJEKT: Krav til NN2000-høyder i Landsnettet Arbeidsmengde VEGEN VIDERE:

2 1.0 Bakgrunn Norges offisielle høydesystem, NN1954, er mer en 50 år gammelt og ble realisert i en tid da landets 1. ordens nivellementsnettet var langt mindre utbygd enn i dag. En hadde heller ikke tilstrekkelig kjennskap til verken landhevningen eller tyngdeverdier i nettet, - informasjon som er avgjørende for et homogent høydenett. Resultatet ble et høydesystem med mangler og svakheter som er nærmere beskrevet i avsnitt 2.0. Manglende utbygging av nivellementsnettet har ført til at kommunene har tatt i bruk fastmerker med trigonometrisk bestemte høyder som høydegrunnlag. Dette er høyder med en langt dårligere kvalitet enn hva vi finner i nivellementsnettet og resultatet blir at kommunen har fått en feilaktig tilknytning til NN1954 og har i realiteten en lokalt datum. Tydeligst kommer dette fram når nivellementet omsider føres fram til kommunen og avvik til gjeldende høyder oppdages. Det gjør ikke saken bedre at mange kommuner har unnlatt å ta i bruk oppdaterte høyder og i stedet bruker høyder bestemt etter trianguleringer på 50-, 60- og 70- tallet. Danmark, Sverige har allerede realisert et nytt høydesystem og er i ferd med å innføre det i kommunene, Finland vil realisere sitt i år og vi følger etter i Et nytt homogent nordisk høydenett uten tvang ved landegrensene blir snart en realitet som kommuner og alle brukere av geografiske data før eller senere må forholde seg til. 1.1 Overordnet mål Ved innføring av et nytt høydesystem står vi ved et veiskille. Vi skal forlate noe gammelt og mangelfullt og går over til noe nytt og bedre. Det gamle høydesystemet NN1954 skal avløses av et nytt som vi har kalt NN2000. Skifte i seg selv er ikke det viktigste, snarere den unike muligheten en får til å rette opp og styrke svake høydenett landet over. Den nødvendige arbeidsinnsats må ytes for at resultatet skal bli bra. Utfordringen er klar: Innenfor en akseptabel arbeidsinnsats må vi opprette et høydegrunnlag som tilfredsstiller behovene i overskuelig framtid. GPS og geoidemodell (eller høydereferansemodell) vil trolig være den viktigste teknikk for høydebestemmelse i framtida. Og det vil også være en viktig målemetode for innføring av nye høyder i Landsnettet. Det er derfor helt avgjørende at den h = H + N = H + ζ h : Høyden over ellipsoiden H : Høyden over geoiden H : Høyden over kvasigeoiden N : Geoidehøyden (sterkt overdrevet) ζ : Høydeanomali (sterkt overdrevet) Figur 1 Sentrale høydebegrep ζ H Kvasigeoide høydereferansemodell vi til en hver tid bruker har den nødvendige kvalitet. Den beste metode vi har til å verifisere og forbedre kvalteten er gjennom kontrollpunkt fastmerker med pålitelig ellipsoidisk høyde i EUREF89 og samtidig pålitelig normalhøyde i NN2000. Vi kan ikke innføre nytt høydedatum i alle kommuner uten å mer. Noen steder lange linjer, andre steder små stubber. Figur 1 viser prinsippet: vi bestemmer ellipsoidehøyden ved satellittbaserte metoder, finner geoidehøyden N eller 2

3 høydeanomalien ζ fra en høydreferansemodell og differansen blir høyde i nasjonalt høydesystem. Trekker vi fra geoidehøyden, får vi ortometriske høyder, mens normalhøyder - som benyttes i NN2000, - framkommer ved å trekke fra høydeanomalien. For mer detaljer om forskjellen mellom ortometriske høyder og normalhøyder vises til standarden Norges offisielle høydesystem og høydereferanser. 2.0 NN1954 og NN2000 Det eksisterende høydegrunnlag NN1954 lider av svakheter som her bare skisseres punktvis: - Uensartet deformert på grunn av landhevningen. Langs svenskegrensa får vi høyder som er oppmot 40 cm for lave, mens vi langs kysten fra Tregde til Stad har liten landhevning og derfor jevnt over nesten ingen systematisk feil i forhold til middelvann som er nullreferansen i NN1954. I landet som helhet har vi deformasjoner mellom disse ytterpunkt. - Ingen entydig tidsreferanse. I 1954, da dette høydesystemet ble realisert, kjente en ikke landhevningen så godt at en kunne korrigere målingene til et bestemt referanseår selv om målingene kunne være flere 10-år gamle. - Ikke basert på målte tyngdeverdier. De forelå i 1954 ikke tilstrekkelig med tyngdemålinger slik at en kunne utjevne nettet som geopotensialer. Dette medfører at høydenettet får en nullreferanse som ikke er helt sammenfallende med geoiden. (Upresist og forenklet kan en si at et geopotensial er høyden multiplisert med tyngden.) - Høydenettene i Sverige og Finland er realisert til en annen tid og har varierende avvik til NN1954. De gamle høydesystemene i Sverige og Finland har 1960 som referanseår. De nye refereres til år Innføring av nytt høydesystem er et arbeid som skjer i nært samarbeid med de øvrige nordiske land. Nivellementsprogram ble startet omkring 1980 for å kunne bestemme landhevningen og kunne oppnå et felles system i Norden. I Norge har vi kalt det nye systemet NN2000. Det er ennå ikke endelig realisert, men vi har beregnet nye foreløpige høyder på de fleste nivellerte fastmerker. Høydesystemet har blant annet disse egenskapene: - Referanseåret er En landhevningsmodell basert på vannstandsmålere, permanente GPS-stasjoner samt nytt og gammelt nivellement er benyttet. - Høydesystemet gir høyder over kvasigeoiden. Slike høyder kalles normalhøyder og er i samsvar med definisjonen i det europeiske høydesystemet EVRF2000. For mer detaljer om normalhøgder henvises til Norges offisielle høydesystem og høydereferanser og Physical Geodesy av Heiskanen og Moritz - Fundamentalpunktet er Normaal Amsterdams Pejl. Også i samsvar med definisjonen i det europeiske høydesystemet EVRF2000. Dette betyr at Normalnull i Tregde ikke lenger blir fundamentalpunkt for det norske høydesystemet. Det nye systemet vil i Tregde ligge ca 10 cm lavere enn NN Beskrivelse av prosjektet: Innføring av nytt høydedatum kan naturlig inndeles i to avgrensede oppgaver: Nyberegning av fastmerker som er nivellerte og nyberegning av fastmerker som ikke er det. Den første oppgaven ser vi på som en oppgave internt i Statens Kartverk, mens den andre oppgaven betrakter vi som en videreføring av Landsnettarbeidet og tenker oss gjennomført som 3

4 Geovekstprosjekt eller i samarbeid med noen av Geovekstpartene. Først når dette er på plass og eventuelt andre nødvendige fastmerker har fått nye høyder, kan den store jobben med å transformere høyderelaterte geodata til NN2000 starte. 3.1 Nyberegning av nivellementsnettet For beregning av et nytt høydegrunnlag benyttes innsamlede nivellementsmålinger fra 1916 og fram til i dag. I tillegg til nivellement trengst en pålitelig landhevningsmodell og tyngdeverdier i alle punkt. Vi har om lag fastmerker som er nivellert, og vi kan gruppere dem på følgende måte: - Nivellementsfastmerker. Dette er fastmerker som inngår i et nivellementsnett. Vi opererer med tre høydenett og blant disse er 1.ordensnettet det viktigste og desidert største. Videre har vi 2.ordensnettet og Jernbaneverkets nivellmentsnett. I tillegg kommer noen enkeltstående linjer som ikke er en del av 2.ordens nettet. Først utjevnes 1.ordens nettet, deretter de øvrige høydenett - Signalnivellerte fastmerker. Dette er fastmerker som primært er etablert som punkt i et horisontalt grunnlagsnett, men som er nivellert for å høydebestemme fastmerker i slike nett. Det kan være Stamnettpunkter, Landsnettpunkter eller trekantpunkter. Nivellementsmålingene til slike fastmerker har ulik kvalitet og ulik dokumentasjon. I de fleste tilfellene er målingene dokumentert i en protokoll og de senere års målinger er lagt inn i nivellementsdatabasen. - Fastmerker som er nivellerte, men hvor vi mangler målingene. Dette er typisk fastmerker som er erstattet med nye merker av eksterne aktører som oversender den nye høyden, men utelater målingene. I slike tilfeller må den nye høyden fremkomme ved å skaffe til veie endringen fra gammelt til nytt system i nærliggende punkt. Når 1. ordensnettet er beregnet, kan punkter herfra benyttes for å lage en modell som angir forskjellen mellom nytt og gammelt system med en viss nøyaktighet. Vi tenker oss her en modell som presenteres som fil på samme filformat som høydereferansemodellene. Ved hjelp av denne modellen kan en transformere høyden fra det ene systemet til det andre. Men ettersom modellen er basert på kun 1. ordens knutepunkt, har den begrenset nytte når andre typer av punkt gjerne langt fra knutepunktene skal få høyde i nytt system. Modellen fanger ikke opp lokale deformasjoner mellom knutepunktene eller langt fra nivellementlinjene. Den kan med andre ord ikke benyttes for å fremskaffe NN2000-høyder i Landsnettet. Det må nyregnes! 3.2 Nye høyder i Landsnettet Vi tenker oss at innføring av nye høyder i Landsnettet skjer kommunevis og fylkesvis. De eksisterende GPS-målingene skal ligge til grunn for de nye høydene sammen med en høydereferansemodell som angir forskjellen mellom ellipsoidiske høyder i EUREF89 og normalhøyder i NN2000. Påliteligheten og kvaliteten til denne modellen i den aktuelle kommune avhenger blant annet av hvor mange justeringspunkt og kontrollpunkt en har innenfor og omkring kommunen. Justeringspunkt er et nivellert fastmerke med pålitelig ellipsoidisk høyde, og som er brukt til beregning av modellen. Et kontrollpunkt er det samme, men er ikke brukt til å beregne modellen. Disse siste er viktige for å se hvordan modellen varierer. Har flere kontrollpunkt i et område ensartede avvik av en viss størrelse, blir et av dem oppgradert til justeringspunkt og modellen nyberegnes. 4

5 3.2.1 Kvaliteten på ellipsoidiske høyder Som vi skal komme tilbake til senere, vil nyberegning av høydene i Landsnettet være basert på GPS-vektorer og en høydereferansemodell som angir forskjellen mellom ellipsoidiske høyder i EUREF89 og normalhøyder NN2000. Kvaliteten på de ellipsoidiske høydene er altså med på å bestemme kvaliteten til normalhøydene i Landsnettet, - ja, de påvirker faktisk også kvaliteten til selve høydereferansemodellen. Det har tidligere ikke vært særlig fokus på ellipsoidiske høyder, verken i Landsnettet eller i Stamnettet. Dette er naturlig nok ettersom Landsnettet og Stamnettet primært er horisontale geodetiske nett. Der er særlig to forhold vi ønsker å undersøke. Det første er spørsmålet om det er systematiske feil i de ellipsoidiske høydene, det andre er om kvaliteten til de eksisterende ellipsoidiske høydene tilfredsstiller kvalitetsmålene i Geodatastandarden. Det første forhold baserer seg på en mistanke om at vektorprossesering, når høydeforskjellene er store, systematisk kan gi for store høydedifferanser. Vi har brukt forskjellig kommersiell programvare som håndterer troposfærisk korreksjon ulikt, og som derfor kan være årsak til fenomenet. Vi vil forsøke å se om vi kan påvise en slik systematisk feil i Stamnettet. Geodatastandarden setter veldig strenge krav til ellipsoidiske høyder i Landsnettet. Tester og erfaringer så langt viser at det må flere GPS-målinger til for å tilfredsstille kravet. Spørsmålet er hvor mye resurser dette medfører og om kravene er satt for strengt Krav til NN2000-høyder i Landsnettet Spørsmålet er nå om vi får et tilfredsstillende høydegrunnlag i landsnettet med de målinger og den høydereferansemodell som er tilgjengelig. De eksisterende høydene vi har i Landsnettet er beregnet i NN1954, og hva kvalitet angår har tankegangen vært å gjøre det beste ut av hva en har. Kravene til antall GPS-vektorer ble utelukkende basert på vurderinger omkring kvalitet i grunnriss for overgang til EUREF89. Standarden Grunnlagsnett i Geodatastandarden har følgende formel for å beregne krav til påliteligheten på høydedifferanser: 2 2 k p + 2 l 2 = (1) Her er l avstanden i km. p og k varierer med områdetypen og er fylt inn i tabellen nedenfor sammen med utregnet krav for utvalgte avstander. Alt i mm. Avstand Ellipsoidiske Nasjonalt datum Omr. 1 Omr. 2 Omr. 3 Omr. 4 p=6ppm k=6mm p=5ppm k=5mm p=20ppm k=20mm p=50ppm k=25mm p=100ppm k=30mm 1 km km

6 10 km km km km Tabell 1 Krav til høydepålitelighet for utvalgte avstander For å komme fram til høgder i nasjonalt system, ser vi som sagt for oss bruk av GPS og en høydereferansemodell. Påliteligheten til slike høyder, slik den defineres i standarden, blir således et resultat av påliteligheten til de ellipsoidiske høydene og den relative påliteligheten til høydereferansemodellen. Den første kan vi beregne i en pålitelighetsanalyse, mens for høydereferansmodellen må vi anta verdier ut fra erfaring. Det er vanskelig å angi modellens relative påliteligheten i tabellform fordi den varierer både med avstand og punktenes beliggenhet relativt justeringspunktene. For eksempel vil modellen være veldig pålitelig mellom to punkt 25 km fra hverandre hvis begge er nær et justeringspunkt eller kontrollpunkt, mens det motsatte er tilfelle hvis begge er langt fra. På den annen side vil påliteligheten mellom to nærliggende punkt, f. eks en km fra hverandre, være uavhengig av avstanden til nærmeste justerings- eller kontrollpunkt. Vi konsentrer oss her om påliteligheten relativt nærmeste justerings- eller kontrollpunkt siden det er dette kvalitetsmål som kan forbedres ved å framskaffe flere fellespunkt. Den relative påliteligheten mellom to vilkårlige punkt, som det f. eks. er målt en GPS-vektor mellom, kan ikke leses direkte fra tabellen under, men må utledes i hvert enkelt tilfelle. Avstand fra nærmeste justeringspunkt eller kontrollpunkt < 10 km 25 mm 15 km 50 mm 20 km 100 mm 30 km 200 mm Modellens relative pålitelighet Tabell 2 Erfaringstall for høydereferansens pålitelighet relativt nærmeste justeringspunkt/kontrollpunkt. Tabellen gir ikke bare modellens relative pålitelighet fra et gitt punkt til nærmeste justeringspunkt/kontrollpunkt, men til alle punkt i alle retninger med samme avstand. Når vi bruker HREF-modellen for å framskaffe høyder i nasjonalt system, står vi i fare for å beregne høyder som er systematisk feil på grunn av systematiske feil i modellen. Faren for slike feil øker med avstanden fra justeringspunktene. Ettersom de krav til høyder i nasjonalt system som er nedfelt i Geodatastandarden er basert på relativ pålitelighet, vil de ikke kunne hindre systematiske feil innenfor et område i form feilaktige høyder absolutt sett. Ettersom høydenettet har en fysisk forankring til geoiden må vi ved innføring av nytt høydesystem også ha slike feil under kontroll. Så tilbake til tabell 1.Vi ser at kravene for høyder i nasjonalt høydesystem er ganske romslige for områdetype 2 4. Kravene til slike høyder er tilfredsstilt for disse områdetypene hvis kravene til de ellipsoidiske høydene er tilfredsstilt. Områdetype I skiller seg ut her må 6

7 landsnettpunktene i praksis s for å tilfredsstille kravene, iallfall for avstander under 15 km. Disse kravene er utviklet for en 10 års tid tilbake, da en ikke hadde så pålitelige høydereferansemodeller som i dag. Hvis vi nå forsøksvis beholder kravene til ellipsoidiske høyder, hvor mye kan da kravene til høyder i nasjonalt datum skjerpes? Før vi kan svare på det, må vi stille krav til tetthet av justerings- eller kontrollpunkt for å hindre store systematiske feil i HREF-modellen. Det er naturlig at dette følger områdetypene: Områdetype 1 Områdetype 2 Områdetype 3 Områdetype 4 Maksimum avstand til nærmeste kontrollpunkt Nivelleres 15 km 20 km 30 km Tabell 3 Krav til maksimal avstand fra et justeringspunkt/kontrollpunkt Med denne tetthet av justerings- eller kontrollpunkt og utbygging av nivellementsnettet for områdetype 1, kan vi forvente en pålitelighet som er langt under de kravene som er satt opp i Geodatastandarden: Avstand Nasjonalt datum Omr. 1 Omr. 2 Omr. 3 Omr. 4 1 km km km km km km Tabell 4 Oppnåelig relativ pålitelighet i ulike områdetyper For områdetype 1 er tallene i tabellen er framkommet ved å klippe fra tabell 1. For de øvrige områdetypene tar en utgangspunkt i kravene til de ellipsoidiske høydene i tabell 1 og legger til antatt relativ pålitelighet til høydereferansemodellen. Ser vi for eksempel på avstand 15 km har vi først 90 mm på de ellipsoidiske høydene, deretter må vi legge til 50 mm fra tabell 2. I sum blir dette 140 mm. Eksempel: Et kommunesenter ligger 30 km fra nærmeste nivellementsfastmerke. En ønsker at høydenettet i sentrum skal tilfredsstille normens klasse 2. Det må da, i følge tabell 3, fremskaffes et justeringspunkt som ligger maksimalt 15 km fra kommunesenteret. Det vil si å måtte inn et passende landsnettpunkt eller et annet fastmerke med pålitelig ellipsoidisk høyde og som tilfredsstiller denne avstanden. Mellom justeringspunktet og kommunesenteret kan en da forvente høyder i det nasjonale system som avviker maksimalt 140 mm fra sann verdi. (Og ettersom kravet om nytt justeringspunkt er oppfylt, vil den absolutte feilen som skyldes HREF-modellen være maksimalt 50 mm ifølge tabell 2.) 7

8 3.2.2 Arbeidsmengde I de fleste kommuner forventer vi at supplerende nivellement ikke er nødvendig. Men i noen fylker er nivellementet mangelfullt og tilleggsmålinger er nødvendig. Skal geodesidivisjonen gjøre dette alene, er det å frykte at mange kommuner må vente lenge før Landsnettet får nye høgder. Vi håper derfor at dette kan utføres i samarbeid med Geovekstpartene. I en del øykommuner vil kombinasjon av nivellement og høydereferansemodell ikke føre fram til nye høyder med tilfredsstillende kvalitet. Geodesidivisjonen må se på om temporære vannstandsmålere kan benyttes i slike tilfeller. Det er gjort en vurdering i hver kommune for å se på hvor mye en må for å tilfredsstille kravene nedfelt i tabell 4. I vedlegg A er kommune ført opp fylkesvis. Nedenfor vises en landoversikt fordelt på fylker. Vi legger til grunn at kommunesenteret skal tilfredsstille kraven for områdetype 2. Videre skal skogsområder og spredt bebyggelse tilfredsstille kravene for områdetype 3 og fjellområder kravene for områdetype 4. Større byer skal tilfredsstille kravene for områdetype 1. Her er det glidende overganger og skjønnsmessige vurderinger i hvert tilfelle. Fylke Finnmark Troms Nordland 427 Inkludert Kystriksvegen. 260 km som ligger inne i eksisterende plan og planlegges målt i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 7 25 Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 6 60 Vest-Agder 2 15 Aust-Agder 4 25 Telemark Buskerud 5 50 Oppland 7 75 Hedmark 2 25 Akershus m/oslo 0 Vestfold 0 Østfold 0 Sum % i de tre nordligste fylkene For å kunne omsette antall km nivellement til arbeidsmengde og kostnad kan en legge til grunn at et målelag vanligvis består av fire personer som til sammen måler ca fem km dobbeltnivellement per dag. 8

9 Vedlegg A Finnmark Loppa Alta Kautokeino. Store deler av kommunen har ikke vegforbindelse. Temporær vannstandsmåler? Tilfredsstiller ikke 30 km kravet på vidda. Men likevel trolig på grunn av små geoidevariasjoner. Vardø Vadsø Sør-Varanger 5 Ca 70 Manglende justeringspunkt i Pasvikdalen. Hammerfest Kvalsund 1-2 Behov for å kontrollere tvilsomme kontrollpunkt. Trolig ikke nødvendig å. Porsanger Nordkapp Måsøy 6-7 Ca 90 Nivellement ut til Havøysund Lebesby og 7-8 Ca 100 Nivellement Ifjord - Mehamn Gamvik Tana og Berlevåg 9-10 Ca 140 Nivellement Tana Bru - Berlevåg Båtsfjord hvis det s til Berlevåg Nesseby Sum Finnmark 400 Troms Harstad Tromsø 6-7 Ca 95 Nivellement fra Bakkejord på Kvaløya til Hansnes i Karlsøy. Også til god nytte for nabokommunene Karlsøy, Balsfjord og Lenvik Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Salangen Bardu 4 Ca 40 Nivellement til Innset Målselv 1 Ca 25 Nivellement oppover i Dividalen til TR33 Søreisa 9

10 Dyrøy 2 Ca 25 Nivellere fra Søreisa mot Brøstadbotn Tranøy 2 Ca 20 Nivellere fra Sijordskrysset mot Å Torsken Berg Lenvik 2 Ca 15 Nivellere fra Finsnes og Nordover langs Gisundet. Balsfjord 3 Ca 20 Fra Storsteinnes mot Nordfjordbotn Karlsøy. Se Tromsø Lyngen 4 Ca 30 Fra Lyngseidet vestover til Svensby og videre nordover. Storfjord Kåfjord Skjervøy 4 Ca 30 Nivellere ut til Skjervøy sentrum Nordreisa 4 Ca 30 Nivellere sørøstover fra Storslett. Kvenangen Sum Troms 330 Nordland Hattfjelldal kontrollpunkt Trolig Ok, unntatt Børgefjell. Kravet må økes til 35 km Hemnes 1-2 Ca 20 km Ca 60 km for å oppnå sløyfe over Røssvatnet. Rana km Ut mot Nesna. Saltdal Fauske Sørfold Hamarøy km Ut mot Skutvik på Hamarøya. Tysfjord med unntak av fjellområdene mot Svenskegrensa. Kravet må økes til 35 km Ballangen Narvik 1-2 Ca 15 km med unntak av fjellområdene mot Svenskegrensa. Ved å til Skjomen ville også disse områdene tilfredsstille kraven. Ca 15 km å. Steigen 5-6 Ca 60 km Ny linje gjennom tunnel fra E6. Beiarn 4-5 Ca 40 km Ny linje fra Fjellovergangen Misvær - Rognan Gildeskål 3-4 Kystvegen må s sydfra og nordfra. Ca 260 km Meløy 4-5 Kystvegen må s sydfra og nordfra Ca 260 km Rødøy 3 Kystvegen må s sydfra og nordfra Ca 260 km Lurøy 3-4 Kystvegen må s sydfra og nordfra Ca 260 km Nesna ved kontrollpunkt i Lurøy 10

11 Leirfjord Alstahaug Dønna 1-2 Ca 10 km Øykommune Herøy Vefsn Vevelstad, men flere kontrollpkt kan lett skaffes tilveie. Brønnøy Grane Sømna Bindal Vega 1-2 Ca 15 km Øykommune Tjeldsund Evenes 1 Ca 2 Bør til Stamnettpunktet NO81 Sum Nordland 427 Inkludert Kystvegen Nord-Trøndelag Steinkjær. Namsos Meråker Stjørdal Frosta 2 Ca 15 Nivellere fra for eksempel G24N0033 på linjen mellom Stjørdal og Verdal og inn i kommunen. (Ikke nødvendig hvis en r til Leksvik sentrum.) Leksvik 5 Ca 30 Nivellere til Leksvik sentrum Levanger 2 Ca 5 Mangler fellespunkt langs linjen Stjørdal Verdal. Verdal 2 Ca 15 Til Landsnettpunkt i Helgadalen. Mosvik 3 Ca 20 Fra Leksvik sentrum til Mosvik sentrum. Verran 5 Ca 30 Fra Hjellbotn til sør for Verran sentrum. Eventuelt til Mosvik sentrum for å lage ei sløyfe. Namdalseid Ok hvis det s gjennom kommunen til Flatanger. Ok Inderøy Snåsa Lierne Rørvik Namskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes 3 Ca 20 Nivellere fra Namsos til Ferjeleiet Ølhammaren (H21T0272) Flatåsen 4 Ca 25 Nivellere fra Sjøåsen til Lauvsnes 11

12 Vikna Nærøy Leka Ca 20 Nivelleringslinje mot øya. Sum Nord- Trøndelag 180 Sør-Trøndelag Trondheim Hemne Snillfjord Hitra 3-4 Ca 20 Ny linje sørvestover på øya. Se Smøla, Møre og Romsdal Frøya Ørland Agdenes Rissa. Ved nivellement til Leksvik sentrum vil bør en samtidig skaffe til veie nye fellespunkt i Rissa. Bjogn Åfjord. Vil ha nytt av at det eventuelt s fra Verran til Mosvik sentrum. Roan 1-2 To landsnettpunkt, G22T0233 og G22T0231 kan lett s. Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros. Eventuelt til Håsjøen. Holtålen Midtre-Gauldal. Eventuelt til Stamnett G26T0235 Melhus Skaun Klæbu 1-2 Ca 15 Nivellere til stamnettpunktet G25T0320 (ST45) Malvik Selbu Malvik Tydal Sum Sør- Trøndelag 25 12

13 Møre og Romsdal Molde Kristiansund Ålesund Vannylven Sand-Møre 1 Ca 1, men det bør s stamnettpunktet MR31 Herøy-Møre 1 Ca 1, men det bør s til stamnettpunkt MR35 Ulstein 1 Ca 1, men det bør s til stamnettpunkt MR36 Hareid 1 Ca 1, men det bør s til stamnettpunkt MR37 Volda, men det kunne med fordel s ca 10 km til B28T0510 i Steinsvika og til stamnettpunktet MR24. Ørsta 3-4 Ca 30 Ørsta sentrum til Sæbø Ørskog Nordal 5-6 Ca 50 Fra Ørskog til Tafjord Stranda 4-5 Ca 20 Nivellere Grotli Geiranger. Nivellere stamnettpunktet MR23 i Hellesylt Stordal 2-3 Del av linjen Ørskog Tafjord. Se Nordal Sykkylven 5-6 Ca 30 Nivellere fra Ramstadvika via Sykkylven sentrum til C28T0106. Nivellere til C27T0149 på nytt. Skodje Sula Giske Haram Øy, trolig, men kunne med fordel nivellerse fra Skodjevågen, via stamnettpunktet der til Tennfjord. Ca 10 km Vestnes Rauma Nesset 2-3. Flere fellespunkt kan lett etableres. Blant annet MR60 Midsund Sandøy Øy. Temporær vannstansmåler? Aukra 2-3 Ca 15 Forlenge nivellementet fra Molde til ferjeleiet over til Aukra. Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes, men stamnettpunktet MR63 kan med fordel innmåles. Tingvoll Sunndal 1 Ca 10 Nivellere fra Sunndalsøra til E27T165 13

14 Surnadal 5-6 Ca 5 Innmåling av flere Landsnett og Stamnettspunkt langs linja Surnadalsøyra - Meldal Rindal, men bør forsøke å måle inn MR74. Aure Halsa Fra Vinje-krysset langs sørsiden av Smøla Sum Møre og Romsdal Vinjefjorden til E25T0293. hvis det s sørvestover på Hitra. Sogn og Fjordane Flora 1-2, men bør måle inn flere landsnettpunkt. F. eks. B30T106 Gulen Solund Øy. Temporær vannstandsmåler? Hyllestad Høyanger nord for Sognefjorden, mer usikkert sør for fjorden. Vik Balestrand Leikanger Sogndal 4-5 Ca 35 Nivellere fra Sogndal sentrum til Fjærland. Ca 35 km Aurland. Må muligens til Gudvangen. Ca 25 km Lærdal Årdal Luster 3-4 Ca 30 Nivellere opp Justedalen Askvoll 2 Ca 5, men bør stamnettpunktene SF46 og SF43 Fjaler Gaular Jølster Førde. Bør SF07 i Førde sentrum Naustdal Bremanger, men bør SF05 Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen 2-3 Ca 20 Nivellere fra Byrkjelo - Sandane Stryn Sum Sogn og Fjordane

15 Hordaland Bergen Etne Sveio Bømlo 3-4 Ca 20 Nivellere til Bømlo sentrum Stord Fitjar Tysnes 2-3 Ca 25 Nivellere til Tysnes sentrum. Med mulighet for sløyfeknytning til Stord (+ 20 km) Kvinnherad Jondalen 2-3 Ca 10 Nivellere fra Norheimsund til Eidesvågen. Muligens pluss en fjordoverføring. Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samanger Os-Hordaland 1-2 Ca 5 Må ha flere fellespunkt langs 2.ordenslinje til Osøyro. Austevoll Sund, men bør til stamnettpunkt HO39 Fjell, men bør til stamnettpunkt HO47 Askøy Vaksdal Modalen hvis Romarheimdalen realiseres. Se Lindås kommune. Osterøy Meland Øygarden 1-2 Landsnettpunkt på Tuftøya må innmåles. Radøy, men flere fellespunkt må etableres i Lindås. Lindås Ca 10 Ca 110 Langt flere fellespunkt kan etableres langs linjen Frekhaug Vevring. Dessuten må det etableres ei ny linje fra Knarrvik via Romarheimdalen og Matre til Instefjord med forlengelse til vestover til Gulen. ( Romarheimdalen ) Austerheim 15

16 Fedje Masfjorden Sum Hordaland Øy hvis Romarheimdalen realiseres. Se Lindås kommune. Rogaland Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal 2-3 Ca 25 Må fra Egersund mot Hauge i Dalane Lund Bjerkereim Hå Klepp Time Gjesdal. Kunne trenge et par fellespunkt oppe i Øvstabødalen. Sola Randaberg Forsand 2 Ca 20 Må helst ned til Lysebotn. Strand, men bør ett av stamnettpunktene i kommunen. Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy hvis det s til Rennesøy. Rennesøy 2 Ca 15 Nivelleres gjennom tunnelene. Kvitsøy. Øy. Bokn Tysvær Karmøy Utsira Temporær vannstandsmåler? Vindafjord Sum Rogaland 6 60 Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord 16

17 Vennesla Sogndal Søgne Marnardal Åseral 1-2 Ca 15 Nivellere til VA40. Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Sum Vest-Agder 2 15 Aust-Agder Risør Grimstad Arendal. Noen landsnettpunkt må kanskje kontrolls. Gjerstad Vegårshei Tvedestrand 1-2 Ca 5 Kontroll av tvilsomt fellespunkt (E38T0208) Froland Lillesand Birkenes Åmli 2-3 Ca 20 Nivellere til Jørundland i Gjøvdal eller til AA44 ved Hillestad i Tovdal. Høydegrunlaget er i begge dalene er i dag basert tvilsomme NVE-høyder. Iveland Evje Hornes Bygland Valle Bykle Sum Aust-Agder 4 25 Trolig Ok Telemark: kontrollpunkt Kragerø Drangedal Nissedal Fyresdal 3-4 Ca 60 km Tokke Vinje Fjellområdene på Hardangervidda vil ikke 17

18 Tinn Hjartdal 2-3 Ca 40 km Seljord Kviteseid Bø Sauherad Nome Skien Porsgrunn Siljan Bamble Sum Telemark tilfredsstille kravene. Kravet må økes til 35 km, også i fjellområdene. Buskerud Drammen Kongsberg Ringerike 3-4 Ca 20 Flere fellespunkter oppover langs Sperillen. Hole Flå Nes-Buskerud Trolig Ok Gol Hemsedal 1 Ca 15 Bør til stamnettpunkt BU46 i sentrum av hemsedal. Ca 15 km fra E32N0003. (Kortere hvis andre niv-fm finnes. Ål Trolig Ok Hol 1 Ca 15 Bør fra Hol sentrum til landsnettpunkt D33T219 vest for Hovet. Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal, men bør måle inn stamnettpunktet BU30 Sum Buskerud

19 Oppland Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Sjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel, men G31T0428 bør sjekkes. Kanskje. Det bør forsøkes å finne flere fellespunkt sentralt i kommunen. Ok når det s mot Skåbu. Se Sør- Fron.. Stamnettpunktet på Otta bør innmåles. Sør-Fron 3 Ca 35 Må nivellers via Skåbu sørover til landsnettpunkt F30T293 Gausdal 2 Ca 20 Må fra Forset nordvestover forbi Aulestad. Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land 2 Ca 20 Nivellere fra Dokka og Nordover. Sør-Aurdal, men bør forsøke å finne flere fellespunkter. Etnedal Nord-Aurdal Vestre-Slidre Østre-Slidre Vang-Oppland Sum Oppland 7 75 Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker, men bør til HE39 og HE42 Løten Stange Nord-Odal 2 25 Nivellere fra Eidsvoll til stamnettpunkt HE27 i Sand Sør-Odal Eidskog 19

20 Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os-Hedmark Sum Hedmark 2 25 Landsnett ennå ikke etablert, men trolig nok nivellement. Landsnett ennå ikke etablert, men trolig nok nivellement Landsnett ennå ikke etablert, men helt sikkert nok nivellement Landsnett ennå ikke etablert, men helt sikkert nok nivellement, men høydene mellom G28N0008 og G28N0003 bør kontrolleres. Vestfold Alle kommuner Østfold Alle kommuner Akershus og Oslo Alle kommuner 4.0 Vegen videre: Når Landsnettet i kommunen har fått høyder med tilfredsstillende kvalitet, begynner arbeidet i kommunen for alvor. Vi ser for oss at de lages en formel eller modell for transformasjom mellom systemene. Videre trenger vi erfaring. Det må kartlegges hvilke problemer og utfordringer en står overfor. Hvor mye data er ikke på digital form. Hvilke krav har brukerne til høgdenøyaktigheten på den geografiske informasjonen som den benytter? Hva gjør vi med høydekurvene? 20

21 Forsøksprosjekt i to til tre kommuner: En kommune med stor forskjell mellom nytt og gammelt En kommune med liten forskjell mellom nytt og gammelt Forskjell i størrelse Informasjon og orientering til kart- og oppmålingsmiljøene i Norge. Seminar med deltagere fra Danmark og Sverige. 21