Blir Balkan snart med i «Europa»? side 6-7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blir Balkan snart med i «Europa»? side 6-7"

Transkript

1 Nr. 3/06 september Leder side 2: EU for 8. klasse Blir Balkan snart med i «Europa»? side 6-7 WTO i trøbbel side 5 Meir av På asfalten Etter Postens omlegging av bladportoen, er det like dyrt å senda ut eit nummer av På asfalten som eit magasin på 40 sider. Det brukar vi som påskot for å utvida sidetalet til 12 i kvart nummer. Sjølv om vi ikkje kan eller skal tevla med Standpunkt, vonar vi medlemne set pris på På asfalten som det lokale medlemsbladet og på litt meir stoff. Møtehøst Bruges Group Det er en travel høst for den som skal få med seg det neisida har å by på av møter. På asfalten gir deg oversikten. Vi håper vi ser deg utover høsten. Side 3 Vi tek sikte på å presentera ein ny nettstad i kvart nummer av På asfalten frametter. Fyrst ut er Bruges Group, som representerer den særengelske EU-motstanden. Side 12

2 Arbeidersamfunnets plass OSLO Org nr: neitileu.no/oslo Telefon: /Faks: Postgiro: Kontortider: Man. tors Ansv. red: Paul Dietrichson Red./lay-out: Kjell Sjøli Arnestad Øvrig redaksjon: Anny-Guro Bjørnstad og Shoaib Mohammad Sultan Medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjonen for dette nummeret ble avsluttet 3. september 2006 Opplag: Trykk: Melsom grafisk as EU for 8. klasse I slutten av august ble noen av oss på e-post og vi alle på NtEUs nettsider gjort oppmerksom på ei lærebok i samfunnskunnskap som sprengte alle grenser for saklig framstilling av EU. Ifølge meldingen ble ingen av EUs problematiske sider tatt opp til drøfting. Den frie flyten ble omtalt i bare positive vendinger. Bønder og miljøvernere skulle være de rene bakstrevere. Sammenlikningen mellom EU og et fotballag er lett å selge til denne årsklassen. Dette går rett hjem! Personlige konflikter må legges til side, får vi høre, for å vinne kampen, likesom det enkelte land må legge til side sine særinteresser til fordel for fellesskapet (kanskje en indirekte oppfordring til Norge?). Lover og regler skulle angivelig bli til omtrent som i det enkelte land. Å overlate myndighet til Brussel er således ikke så farlig fra et demokratisk synspunkt, spesielt ikke når EUs målsetting er å skape et trygt, stabilt og demokratisk Europa. Mange problematiske sider ved EU utelates og gir et dårlig grunnlag for å forstå hvorfor det har foregått, og foregår, en EU-debatt i Norge. Så langt meldingen på nettet, LEDERENS SPALTE: PAUL DIETRICHSON som er gjengivelse av et brev til Cappelen forlag. Boka det gjelder er Monitor 1, samfunnskunnskap for 8. klasse. I det offentlige ordskiftet, i de store tunge, verdiladete sakene, er det viktig å etterstrebe en nyansert og balansert offentlig debatt. I EU-saken, som er åpen (fordi vi ikke er medlem), og som kanskje nok en gang skal opp til folkeavstemning, er det særdeles viktig at det ikke sniker seg inn holdninger basert på et feilaktig bilde av virkeligheten. Målgruppen for denne læreboka, 14-åringer, er særdeles mottakelige for sosiale budskap. Lærebøker i denne årsklassen har en helt annen gjennomslagskraft enn den har i videregående skole, hvor elevene etter hvert har fått en del motforestillinger og kan bruke tekstene mer som et debattgrunnlag. Omtalen i brevet til Cappelen gjorde meg nysgjerrig, og jeg skaffet meg Monitor 1 for å se med egne øyne om NtEUs anmeldelse virkelig holdt stikk. Jeg fikk fort se at det stemte. Det ytre rammeverket omkring EU, selve institusjonene, er godt forklart, men hva hjelper det når det knapt antydes hvilke demokratiproblemer selve styringen av EU skaper? Boka er etter min bedømmelse i alle andre henseende et glimrende læringsverktøy, variert og med god layout og illustrasjoner. Desto verre når innholdet (om EU) ikke holder mål. Det nevnes innvendinger mot EU (det må jo vises til en balanse!), men disse drukner i en generelt positiv og problemfri framstilling, med de edle målsettingene som gjennomgangstema. Og så samler EU oss til en felles europeisk kultur. I denne sammenhengen nevnes Melodi Grand Prix.... jo mer vi vet om hverandres forskjeller, desto tydeligere blir det at vi er like. Jo da, det er mye å ta tak i, og Nei til EU, som har folkeopplysning som et sentralt arbeidsfelt, burde nok ha en jevnlig, systematisk gjennomgang av lærebøker, både i grunnskolen og videregå- ende. Det hjelper lite å vinne de store debattene og holde et høyt saklighetsnivå, hvis vi om noen år får nye velgere som har lært i skolen at EU er en progressiv, demokratisk kraft i Europa og stiller seg uforstående til alle våre saklige innvendinger. Imens kan vi kanskje oppfordre foreldrene er ute til å ta en titt i barnas samfunnslærebøker? På nettstedet monitor.cappelen.no kan du lese mer om Cappelens satsing. På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Kontakt: Kjell Sjøli Arnestad, tlf eller e-post [ 2 ] [ På asfalten nr. 3/06 ]

3 De Facto om tjenestedirektivet Hva blir prisen hvem betaler er en fersk rapport fra De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte. Rapporten gjennomgår EUs tjenestedirektiv og analyserer hvordan direktivet vil vanskeliggjøre tiltak mot sosial dumping. Den er på 68 sider og koster kr 70 (kr 50 per stk. ved kjøp av 5 eks. eller flere). Bestilles fra Nei til EU: eller Organisasjon Er EØS-avtalen et pluss eller mest minus for Norge? Vellykket stand på Grønland TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD Fylkeslaget har hatt en stand på Grønland torg 2. september, og vi planlegger en til Håvard Tangen sier til På asfalten at standen ble vellykket. Det var mye folk siden dagen falt på bydelsdagene i Gamle Oslo, og Studietur til Brussel TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD september drar 40 ansatte og tillitsvalgte fra Nei til EU til Brussel på studietur. De skal blant annet ha møter Regjeringen presenterte fredag 16. juni stortingsmeldingen EØS pluss om Norges europapolitikk. Meldingen åpner dessverre ikke opp for den brede debatten Norge trenger om vårt forhold til EU gjennom EØS-avtalen, sier Nei til EU-leder Heming Olaussen. Han er likevel positiv til regjeringens intensjon om bedre å ivareta vitale norske interesser overfor EU. [...] Regjeringen varsler økt fokus på hvordan endringer i EU påvirker Norges handlingsrom i håndtering av EU/EØS-saker, men meldingen drøfter ikke betingelsene for å bruke vetoretten innenfor EØS. Dette er et omstridt og viktig tema i EØS-debatten, og det er derfor svært beklagelig at regjeringen ikke tar det opp, kritiserer Olaussen. Han viser til at regjeringen i EØS allerede neste år sannsynligvis må ta stilling til EUs kontroversielle tjenestedirektiv. Nei-lederen mener også at overvåkingsorganet ESA bør med den norske EU-delegasjonen, Landbrukets Brussel-kontor, og de skal til EU-parlamentet og møte EU-kritikerne på innsiden. Programmet er innholdsrikt, og med bare halvannen dag til settes under kritisk debatt i forbindelse med meldingen. Nei til EU vil prøve å bøte på noen av svakhetene i stortingsmeldingen, ved å lage en tilleggsmelding EØS pluss/minus fram mot høstens stortingsbehandling av EØS pluss. Nei til EUs tilleggsmelding vil spesielt drøfte ulike sider ved EØSavtalen og Schengen, slik at Stortinget kan ha et best mulig grunnlag for å debattere disse spørsmålene. Fra pressemelding fra NtEU. de aller fleste tok høflig imot materiellet vårt. Nordstrand Nei til EU stilte med tre personer, som delte ut og vervet sammen med Claus Fischer fra fylkesstyret. Det ble vervet fem til Oslo Nei til EU, og det viser at det slett ikke er umulig å drive gateaktivisme for EU-saken, selv ikke nå når EU ikke er den heteste problemstillingen i mediabildet. Vi takker Nordstrand NtEU for innsatsen. Foruten standen 16.09, skal vi også ut på gata 28. november. Selv om det ikke er noe «rundt» jubileum i år, skal vi vise at vi ikke har glemt at vi vant. disposisjon blir det mye å fordøye i «Europas hovedstad». Fra Oslo drar fylkesleder Paul Dietrichson. Han har lovet å skrive en reportasje til På asfalten. Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden Kvinner på tvers Les mer på side kl Nei til EUs kvinnekonferanse Les mer på side Globaliseringskonferansen Les mer på side kl. 18 Medlemsmøte i ONtEU Les mer til venstre \\\ MEDLEMSMØTE MED LM-SAKER Landsmøte i Nei til EU Sørmarka Se neitileu.no Vi kaller inn alle medlemmer til medlemsmøte onsdag 1. november, kl , på Nei til EU-kontoret (Arbeidersamfunnets pl. 1, inngang fra Torggt., 8. etasje). Saker: Diskusjon om landsmøtesaker og valg av delegater. Servering av kaffe, te og litt å bite i. VEL MØTT! kl ONtEUs julemarked Les mer på side 8 Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. [ På asfalten nr. 3/06 ] [ 3 ]

4 U-rikspolitikk Noen er likere enn andre EUs utenriksministre møttes 2. september, og en av sakene var Irans atomprogram. Iran har sendt et svar på EUs bekymringer, men denne rapporten på 21 sider er holdt hemmelig, og bare Javier Solana (EUs utenriksminister, bildet), Storbritannia, Frankrike og Tyskland ( EU-3 ) har fått lov å se dokumentet. Dette irriterer de andre medlemslandene, særlig siden de inviteres til å bli enige om Iran-strategien. Finland skal holde styr på EU Finland overtok formannskapet i EU 1. juli og skal altså inneha vervet et halvt år. Når stafettpinnen skal gå fra land til land med så korte intervaller, vil hvert land umulig kunne gå særlig i dybden på de enkelte problemene. TEKST: PAUL F. DIETRICHSON [ 4 ] [ På asfalten nr. 3/06 ] En lykkelig familie? Foto: Det finske formannskapet. Men så var det heller ikke langsiktige perspektiver som preget Finlands overtakelse av formannskapet. De kom rett inn i Midtøsten-konflikten, og måtte koordinere EUs innsats i området. EU klarte omsider å stable på beina en fredsstyrke i Libanon, og det ble hausset stort opp i media. FNs generalsekretær kalte troppene ryggraden i fredsstyrken. Alle de involverte visste at det var spill for galleriet. Opprettelsen av styrken ga inntrykk av en europeisk enighet som slett ikke finnes. Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja var opprørt. Han beskyldte sine 24 kolleger i unionen for å drive intrigespill, og at de forberedte seg til interne møter som til møter med potensielt fiendtlige land. Det ble påstått at alle dokumenter fra forhandlingene var kjent både i Washington og Tel Aviv en time senere. Opprettelsen av styrken viser hvor dårlig det står til med den felles europeiske utenrikspolitikken, flotte slagord til tross. Det diplomatiske spillet som gikk forut for opprettelsen av fredsstyrken, levner ikke de store landene i unionen mye ære, spesielt Frankrikes fram- og tilbakemanøvrer nærmet seg den rene parodi. Nå skal ikke det finske formannskapet i EU lastes for denne nesten-fadesen, de uttrykte bare sin frustrasjon over det elendige utenrikspolitiske samarbeidet. Da er snarere forholdet til Hamas noe å ta tak i for finnene. Tuomioja anser det nødvendig å ha uformelle samtaler med Hamas for å hindre en forverring på Gaza-stripen. Slike samtaler er imidlertid omstridt i EU fordi Hamas står på deres terrorliste. Saken er uløst, og vi får se i de neste ukene om det kommer til en dialog. Libanon vil nok stå i fokus i resten av Finlands formannsperiode, men andre saker står i kø: - kontrollere om kriteriene for medlemskap for Bulgaria og Romania overholdes - grunnlovsdebatten - bedre innsyn i EUs beslutningsprosedyrer - EUs konkurransedyktighet - finans- og pengepolitikken - mer miljøvennlig energiforsyning - sysselsetting Lista over saker, som er presentert i «Preliminary Agenda for Finland s Presidency of the EU», er dobbelt så lang, og er egentlig stort sett de problemene EU må hanskes med i årene framover. På hvilken måte Finland vil kunne bidra til en løsning av noen av disse problemene, er det alt for tidlig å ha noen formening om. Vi kommer gjerne tilbake med en oppsummering etter årsskiftet. Det sentrale Helsinki. Foto: Finlands statsministerkontor.

5 «A resumption of the negotiations is not with a little bit of time, or a little bit of this and a little bit of that. A resumption of the negotiations will only come in the right conditions after some political decisions have been taken. I believe this is possible. I m not sure it s going to happen, but I think we have to keep on trying, probably quietly during some time and this is what I will try to do and I hope that this time of reflection will be fruitful so that at the end of this period, refreshed, revamped, re-thought positions on the few, but very important issues which remain at stake, can be possible.» Pascal Lamy, generaldirektør i WTO, i sin rapport til WTOs hovedråd. WTO WTO i trøbbel Vi har i sommer vært gjennom en ny runde med forhandlinger om frihandel i regi av Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Forhandlingene omfattet både jordbruk, industriprodukter, inkludert fisk (non-agricultural market access NAMA) samt visse former for tjenester, GATS. Forhandlingene strandet når i-landene ville gape over for mye. TEKST: PAUL F. DIETRICHSON Hovedfokus var nok på jordbruksforhandlingene. U-landene har lenge krevd lettere adgang for sine jordbruksprodukter i i-land. Her har landbruksinteresser i vår del av verden påpekt at dette ikke er noe som vil komme u-landenes bønder til gode, derimot vil det være et håndslag til multinasjonale matvareprodusenter som har etablert seg i u-land. For småbøndene i den fattige del av verden er eksport til i-land den rene utopi. Langt mer reelt og truende er subsidiert jordbrukseksport fra i- landene. Med statlige subsidier kan disse selges til langt under produksjonskostnad og ødelegge de lokale markedene. Det er nok å nevne sukker og bomull. Å redusere i-landenes eksportsubsidier av landbruksprodukter blir derfor mye viktigere for de brede lag av befolkningen og er et forhandlingskrav fra de fleste u-land. Mye av den samme problematikken møter vi i fiskerispørsmålet. Markedsadgang må veies mot ressursbevaring og sysselsetting. Store trålere konkurrerer med lokale fiskere om knappe ressurser. En fersk studie viser at i Ghana er landets tradisjonelle fiskere er i ferd med å miste livsgrunnlaget sitt. Her er det altså ikke bare snakk om markedsadgang satt opp mot lokale interesser i u-landene; det er selve jordas havressurser som står på spill. I overgangsperioden fra Spania og Portugal ble medlemmer av EU til de fikk adgang til europeiske fiskefarvann, kjøpte EU fiskerettigheter for enorme summer langs Afrikas vestkyst. Dette er ikke noe enkeltstående tilfelle. Så er det likevel produksjonen av ferdigvarer som på lengre sikt vil være u-landenes mulighet til økonomisk utvikling. De har mye arbeidsintensiv industri, særlig i tekstil- og klessektoren, men også på mange andre områder. Takket være lave lønninger og høy vernetoll klarer de å opprettholde virksomheten. Toll er en hindring for frihandel, og derfor er WTO ute etter å senke denne betraktelig. Størrelsen på kuttene i tollsatsene er avhengig av enighet om en formel som ikke ble ferdigbehandlet før Genève-møtet. En såkalt sveitsisk modell lå til grunn da forhandlingene startet, og den innebar at høye tollsatser (m.a.o. u-landenes) skulle kuttes mest. Noe avhengig av den endelige formelen, snakker vi om tollkutt på %. På toppen av generelle tilpasningsproblemer ville det utradere store deler av u- landenes industri. Frihandel er bra for de økonomisk sterke. Det er lett å glemme at dagens i-land bygde opp sin industri blant annet ved hjelp av høye tollmurer. Etter hvert som produksjonen og effektiviteten økte, kunne en ta opp konkurransen med utlandet, og tollsatsene ble gradvis senket. Skal u-landene ha muligheter til industriell utvikling, er de i lang tid avhengige av høye tollmurer. Med WTOs målsetting blir det en kamp mot klokka med dystre utsikter. Når det gjelder konkurranseutsetting av tjenester, GATS, er stikkordet adgang til andre lands tjenestesektorer på ren kommersiell basis, spesielt dreier det seg om å privatisere tidligere offentlige tjenester for å kunne slippe til utenlandske aktører. U-landene er igjen i skuddlinjen. I mange av disse landene har jo allerede IMF lagt et godt grunnlag ved å ha krevd privatisering av offentlige tjenester som en av motytelsene for å få lån. Norge kommer her i en dobbeltrolle. Vi har stilt mange krav om åpning av tjenestesektoren i u-land, men må samtidig finne oss i å åpne opp stadig mer av vårt eget tjenestemarked for utenlandsk konkurranse. Hele denne veldige offensiven for å liberalisere handelen over grensene dirigeres av en gruppe på i-land. Disse møttes i slutten av juni, i forkant av selve WTO-forhandlingene, for å komme til enighet om en felles forhandlingsposisjon. U-landene var satt på sidelinja. Dette er jo en fullstendig uakseptabel måte å lede Verdens Handelsorganisasjon på og bare understreker at de fattige i verden har lite å håpe på gjennom WTOsystemet. Forhandlingene i Genève gikk som en kunne frykte (eller håpe?); ikke overraskende mislyktes forsøket på å løse de enorme økonomiske og politiske motsetningene. 1. juli signaliserte generaldirektør Pascal Lamy at krisen var et faktum, og i et møte juli ble det vedtatt av WTOs hovedråd å avslutte forhandlingene. Det er riktignok hevdet av flere eksperter at det er bedre med ingen avtale enn en dårlig avtale, men det er slett ikke uproblematisk å la i-land og multinasjonale selskaper drive sitt press mot ett og ett land i den tredje verden uten noen rammeavtale. I forhandlinger om de bilaterale avtalene vet vi dessverre alt for godt hvem som trekker det lengste strå. [ På asfalten nr. 3/06 ] [ 5 ]

6 Blir Balkan snart med i «Europa»? I skrivande stund veit me enno ikkje om Romania og Bulgaria får lov til å bli med i EU frå og med neste år, men om så skjer kva med resten av Balkan? Underteikna var i mai i år på studietur i Montenegro i samband med folkerøystinga om sjølvstende frå Serbia. Som kjend vart det ja med knappast mogeleg margin til sjølvstende for Montenegro, noko som gjorde at alle dei seks delrepublikkane i det tidlegare Jugoslavia no er sjølvstendige statar. Men berre Slovenia har så langt klart å bli EU-medlem. 1. januar 2007 blir mest sannsynleg Romania og Bulgaria medlemer av EU også. Kva rolle spelar eigentleg EU på Balkan? TEKST: JAN ERIK SKRETTEBERG EU eit politisk spørsmål? Eit inntrykk ein gjerne får dersom ein reiser på Balkan eller pratar med folk som er derfrå, er at spørsmålet om EU heller enn å vera eit politisk spørsmål (slik det er i Noreg), meir er eit spørsmål om identitet og tilhøyrsle. Meiner ein at ein skal kasta av seg den gamle arven om det totalitære styresettet etter 2. verdskrigen, ja då er ein som oftast for EU. Slik var det i stor grad òg i Montenegro før folkerøystinga no i vår var ein imot Milosevic og det styresettet han representerte som president for eit Jugoslavia som berre vart utgjort av Serbia og Montenegro i tillegg til Vojvodina og Kosovo 1, då støtta ein montenegrinsk sjølvstende. Eit av argumenta for dei som var for sjølvstende, var at det då ville vera mykje lettare å bli medlem av EU. Men er nokre av landa i nærleiken av å bli EU-medlem? Det må ein svara ja på. I tillegg til at Bulgaria og Romania mest sannsynleg kjem til å markera Balkans inntog i EU 2 frå og med neste år, ligg Kroatia godt framme for å bli medlem frå 2010 dersom dei klarer å halda oppe den økonomiske utviklinga. Kjernespørsmålet for Kroatia og medlemskap i EU var viljen til å arrestera krigsforbrytarar frå krigane på nittitalet. Etter at general Ante Gotovina vart arrestert i Spania i oktober 2005, gav EU grønt ljos til å halda fram samtalane med Kroatia om medlemsskap. Opprinneleg vart dato for medlemskap i EU sett til 2008, men i ettertid har ein moderert seg og heller sagt at ein skal bli medlem seinast i Det bosniske vekestidsskriftet Dani presenterte 7. oktober 2005 framtidsutsiktene til Bosnia- Herzegovina med omsyn til medlemsskap i EU under overskrifta Kalddusj frå Brussel. Bladet meinte at EU også måtte omfatta området frå Vardar til Triglav 3, og særleg peikte ein på at den næraste EU-grannen til Hellas var Italia. Grunnen til denne kalddusjen var at EU vedgjekk at Serbia og Montenegro den gongen nok var nærare å bli EU-medlem enn det Bosnia-Herzegovina var. Det første skrittet på vegen var stabiliserings- og assosiasjonsavtalen som vart inngått med EU i oktober Grunnen for trongen til ein slik avtale, er den spesielle administrasjonen som Bosnia-Herzegovina har. Etter krigen frå 1992 til 1995 er nemleg landet gjennom Dayton-avtalen delt i ein kroatisk-muslimsk føderasjon og dei bosniske serbarane sitt område; Republika Srpska. Men som for Serbia har EU fastsett at vidare samtalar om medlemsskap er avhengig av éin ting nemleg å fanga dei to bosnisk-serbiske generalane Ratko Mladic og Radovan Karadzic, som båe er tiltalt for folkemord av krigsforbrytardomstolen i Haag. Men kvifor greier ein ikkje å gjera dette i Serbia eller i Bosnia- Herzegovina? Det er eit vanskeleg spørsmål som berre styresmaktene i dei to landa klarer svara på. Mest sannsynleg er det innanrikspolitiske omsyn og frykt som gjer at ein ikkje gjer det. Den sosialdemokratiske og EU-vennlege serbiske presidenten Zoran Djindjic lova å fanga alle krigsforbrytarar og medverka sterkt til at Slobodan Milosevic vart sendt til Haag i I det som mest sannsynleg var ein protest på det mange oppfatta som ei anti-serbisk line av forrædaren Djindjic, vart han skoten og drepen på trappa utanfor parlamentet i Beograd 12. mars Drapsmannen var Zvezdan Jovanovic, ein av Arkans 4 menn frå krigane på nittitalet. Etter dette har serbiske styresmakter vore meir passive i prosessen for å få arrestert krigsforbrytarar som framleis har ei høg stjerne mellom jamne folk. Den nasjonalistiske høgresida fossar fram på meiningsmålingane, og det blir mest sannsynleg statsministarbyte ved neste val. Kva line ein då legg seg på andsynes EU, vil berre tida visa. Kosovo, kruttønna som kan eksplodera atter ein gong Då ein starta forhandlingane om Kosovos framtidige status no i sommar, vart det sagt at serbiske styresmakter kan godtaka alt, utanom sjølvstende for Kosovo. Samstundes sa albanarane at det einaste ein ynskjer for Kosovo, er sjølvstende. Slikt sett er Kosovo ei gordisk knute som ikkje let seg hogga over med eitt hogg dersom ein skal halda den skjøre freden mellom serbarar og albanarar i Kosovo i hevd. Det vil vera slik at dersom statusen blir uendra for lenge, vil det òg bli uro og misnøye. Det EU har vitra om saka, [ 6 ] [ På asfalten nr. 3/06 ]

7 \\\ NTEUS KVINNEKONFERANSE 2006 Håndverkeren Rosenkrantz gt. 7 Lørdag 14. oktober Kl Vi ønsker velkommen til NtEUs årlige kvinnekonferanse Tema: Økonomi, velferd og arbeidsmarked - Hvilke utviklingstrekk kan vi se i de nye EU-landene? - Hva betyr tjenestedirektivet for kvinnearbeidsplassene i offentlig sektor? - Hva skjer med kvinnearbeidsplassene? - Hvilke alternative økonomiske modeller finnes? Åpning ved Queendom Innlederne: - Torstein Dahle siviløkonom ved Høgskolen i Bergen - Camilla Bakken Øvald samfunnsøkonom - Hilde Bojer professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo - Mette Henriksen Aas Fagforbundet - Marte Nilsen Attac Påmelding: innen 6. oktober Deltakeravgift: kr 200 (kr 100 for studenter og pensjonister) inkludert lunsj og middag!! Informasjon og påmelding: eller tlf er at det òg i dag er mogeleg å skapa nye statar i Europa. For å understreka dette, nytta ein Montenegro som døme. Serbiske styresmakter responderte på dette med å svara at ein ikkje er viljug til å byta Kosovo med samtalar om EU-medlemskap. For Serbia er det i ferd med å bli eit nasjonalt kompleks at dei Møte mellom serbiske styresmakter og EUtenestemenn. Foto: EU. tradisjonelt fattigare veslebrørne Bosnia-Herzegovina og Makedonia er nærare EU-medlemskap enn dei, jamvel om oppfattinga i dei to nemnde landa ikkje er slik. Det er òg eit kompleks ovanfor grannelanda Bulgaria og Romania, som snart blir teke inn i den europeiske varmen. Notar: 1 Autonome område i det tidlegare Jugoslavia, no delar av Serbia, men med stor grad av indre sjølvstyre. 2 Jamvel om Slovenia var ein del av det gamle Jugoslavia, er det vrient å finna ein definisjon av Balkan som gjer at Slovenia, med si nære tilknyting til Austerrike og den historiske arven frå Det habsburgske riket, kan reknast til Balkan, jamvel om dei talar eit slavisk språk. Litt flåsete kan ein seia at slovenarane er slavisktalande germanarar. 3 Vardar er ei elv i Makedonia, og Triglav er nokre fjelltoppar i Slovenia. Jugoslavias nasjonalsong under Tito heitte nett Od Vardara pa do Triglava ( Frå Vardar heilt til Triglav ) og symboliserte det dette landområdet hadde felles og som samla dei til ein sørslavisk stat, ikkje kva som skilte dei. 4 Serbisk krigsherre og leiar for Tigrane, dei kan henda mest kjende paramilitære serbiske styrkane i krigane på nittitalet. Heitte eigentleg Zeljko Razatovic og vart skoten og drepen på luksushotellet Intercontinental 15. januar Var gift med turbofolkartisten Ceca, Balkans kan henda mest kjende popartist. Motivet for drapet er framleis ikkje kjend, men det er spekulert i om drapsmannen, Dobrosav Gavric, ein lågareståande tenestemann i det serbiske politiet, handla på oppdrag frå Marko Milosevic, son av dåverande president Slobodan Milosevic, i det som var ein krangel om kontrollen over ruter for oljesmugling. [ På asfalten nr. 3/06 ] [ 7 ]

8 Tre eldsjelar for julemarknaden: Randi Solheim, leiar i julemarknadskomiteen Oddny Bell, tidl. leiar Karl Henrik Seemann, aktivist og leiar av valnemnda i ONtEU. Alle har òg vore eller er tillitsvalde i fylkeslaget. Foto: K.A Nilsen/KSA Eit møte i julemarknadskomiteen TEKST: RANDI KARINA SOLHEIM Tirsdag 29. august hadde komitéen sitt første møte for hausten. Frammøtet var svært godt, 9 av 11 var til stades, så her er det full innsats frå komitéen. Spørsmålet vårt er; kva med medlemene våre, støttar dei like heilhjarta opp, og kva kan vi gjere for at dei vert merksame på alle dei gode tilboda vi har, og vil dei vera med å støtte fylkeslaget på denne måten? Dessutan: Veit den store hop om julemarknaden og -at vi t.d. har mengder av gode varme sokkar slik at dei kan kjøpa julegåver til slekt og vener for å halde kulden frå føtene (og dermed resten av kroppen) i sure haust- og vinterkveldar no når straumen vert så dyr fordi det er meir å tene for leverandørane med å sende den ut av landet? - at vi har mykje anna av strikka og sydde saker - at vi har gode heimelaga brød, julekaker, saft, syltetøy og mange andre godsaker som kan kjøpast rimeleg - at vi har mengder av brukte bøker i alle kategoriar så her kan ein sikra seg ein godbit som er ute av marknaden elles - at vi har bøker av året, også med signatur frå forfattar, og u- brukte bøker frå seinare årgangar til ein rimeleg penge - at vi har kunst frå kjende kunstnarar, dette er eit område som ein vel ikkje tenkjer på i samband med julemarknad og som kanskje folk ikkje er budd på, men ha det i bakhodet - at vi har lutdraing - at vi har ein villmarksstand med flotte julegåver og naturprodukt - at vi har miniloppemarknad - at vi har kafé Alt vi sel er gåver frå medlemene, har du eit bidrag å koma med anten det er strikk, sying, snekring, baking eller andre ting, eller lyst til å vera med i arbeidet på ein eller annan måte, tek vi imot alt og alle med opne armar. Her kan du få gjort litt praktisk arbeid for den saka vi alle arbeider for. Til ettertanke kan det forteljast at i dei elleve åra julemarknaden har vore gjennomført, har det gitt ei nettoinntekt til fylkeslaget på ikkje for sterkt teke i over sju hundre tusen kroner. Vonar på stor respons, ta kontakt med Kjell Arnestad, tlf eller Kristin Thallaug tlf , mobil , e-post: \\\ OSLO NTEUS JULEMARKNAD 2006 Vi ønskjer hjarteleg velkomen til årets store julemarknad. Kom, kjøp julegåver, bøker, kaker, syltetøy, kunst og alt anna som høyrer ein julemarknad til. Møt gamle kjende og slapp av i kafeen. Og alt medan du hjelp Oslo Nei til EU med å halda aktiviteten oppe. Nordahl Bruns gt. 22 (BLS-huset, rett bak Blitz) Laurdag 2. desember Kl [ 8 ] [ På asfalten nr. 3/06 ]

9 \\\ KVINNER PÅ TVERS 2006 Lørdag 23. søndag 24. september Oslo kongressenter (Folkets hus) LØRDAG: Innsjekking, registrering, kaffe/te Åpning med kultur ved Tone Holte Med stoppeklokke inn i framtida? Konkurranseutsetting, privatisering, nedskjæringer hva gjør det med oss og hva kan vi gjøre? Du tror det ikke før du må gjøre det! Korte beskrivelser fra dagens arbeidsliv Hvor ligger ansvaret? Maktens samvittighet arbeidstakernes ansvar Halvard Vike, sosialantropolog, dr. polit. Universitetet i Oslo Lunsj Må det være slik? Kritisk lys på økonomiske sannheter Ragnhild Astad, Radikalt økonominettverk MOTSTAND!! Søkelys på eksempler og ideer Talking of power film om kvinners kamp for likeverd og velferd i Venezuela Slutt første dag. Konferansepub SØNDAG: Åpning ved Oslo og Lillestrøm danseløft Krav til en rødgrønn regjering! Sånn vil vi ha det! Framtidsvisjoner. Innspill ved Opplysningskontoret Åpen time med bl.a: Hva har skjedd når det gjelder menns vold mot kvinner? Lunsj Strategi for likelønn og økonomisk sjølstendighet Vi utfordrer regjeringspartiene. Hva skjer med prøveprosjektene for sekstimersdagen? Oppsummering og avslutning Slutt Pris: kr 400 (Inkl. lunsj, kaffe/te) Info: Britt Pedersen, eller Siri Jensen, siri-jensen.it-eksperten.no Programmet kan bli endret. Arrangører: Fagforbundet Akershus Fagforbundet Oslo Fagforbundet Private Virksomheter Familie- og likestillingspolitisk utvalg i LO Oslo/Akershus Fellesorganisasjonen (FO) - Akershus Fellesorganisasjonen (FO) - Oslo Fellesforbundet avd 850 Frisørenes fagforening Kvinnefronten Kvinnegruppa Ottar Kvinneutvalget i Nei til EU LO i Follo Nordre Aker fagforening Norsk Kabinforening Norsk Kvinnesaksforening Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Oslo Oslo og Akershus Hotell- og Restaurantarbeiderforening Oslo Sporveiers Arbeiderforening Skolenes Landsforbund, Oslo fylkeslag Utdanningsforbundet Akershus Utdanningsforbundet Oslo \\\ GLOBALISERINGSKONFERANSEN 2006 Folkets hus 19. oktober 22. oktober Globalisering og alternativer WTO og handel Krig, fred og forsoning Velferd, privatisering og fagbevegelse Miljø Kultur og aktivisme Nettsted: Her finner du hele programmet, mer informasjon og mulighet for påmelding og betaling (Visa/MasterCard) Priser: Lønnet, hele konferansen kr 350,00 Ulønnet, hele konferansen kr 200,00 Bare åpningsmøtet kr 50,00 Bare søndag kr 100,00 Lønnet, en dag kr 200,00 Ulønnet, en dag kr 100,00 Deltagere fra organisasjoner kr 600,00 [ På asfalten nr. 3/06 ] [ 9 ]

10 Felles front mot EU Nei til EU ansatte i vår Shoaib Mohammad Sultan i en prosjektstilling for å utrede ulike innvandrergruppers EU-syn og hva NtEU kan gjøre for å nå bedre ut til ikke etnisk norske. TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD Dette er et sårt tiltrengt tiltak. Nei til EU er svært «hvitt», selv om noen med annet opphav har kommet med, særlig som følge av at de har vært aktive i politiske partier på nei-siden. I Oslo Nei til EU tok vi dette på alvor i fjor da vi opprettet fellesskapsutvalget. Så langt har vi hatt med folk med bakgrunn fra Iran, Somalia og Pakistan. Spesielt har vi diskutert hvilke EU-saker som er viktigst for flerkulturelle. Vi har også hatt utdelinger utenfor noen av moskeene i Oslo. Shoaib, som også sitter i fylkesstyret og leder fellesskapsutvalget, sier til På asfalten at selv om prosjektet ikke er ferdig før i oktober, blir det viktigste tiltaket han kommer til å tilrå, at alle fylker som har kapasitet, oppretter et fellesskapsutvalg. Slik kommer alle med i planleggingen av arbeidet og kan være med på å legge premissene. Det viktigste målet er å nå ut med vårt EU-syn til de ulike etniske gruppene. Da er det helt nødvendig å være klar over at forskjellene er store når det gjelder hva som er viktig. Det er ikke en «innvandrersak» vi kan legge vekt på, men mange. I Oslo skal vi fortsette arbeidet i fellesskapsutvalget, og forhåpentligvis får vi flere å samarbeide med rundt om i landet. Vil du være med, så ta kontakt. Innspill til hva vi kan gjøre, er også velkomne. Shoaib M. Sultan. Kontaktinfo: eller fylkeskontoret: Utrop om EU TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD Vi arbeider med å få til et temanummer av Utrop. Utrop er en avis som kommer ut hver 14. dag, med stoff for flerkulturelle nordmenn. Avisa er svært god, og de har også et fyldig nettsted, Vårt mål er å få til et temanummer med fokus på viktige EU-saker og få til dialog om hva som er viktige saker for de med bakgrunn og erfaringer fra andre land enn Norge. Ja-siden vil også få plass for sitt syn. Vi har hatt ett møte med grunnleggeren av Utrop og ansvarlig redaktør Majoran Vivekananthan. Han syntes ideen var god, og vi vil forsøke å få til dette samarbeidet i løpet av høsten. Utrop nr. 13/06 De mistenkelige og de pålitelige Dagbladets oppslag 17. august om EUs tiltakspakke for å forhindre terroranslag mot fly, får en til å grøsse. EU arbeider for å få felles rutiner for sikkerhetstiltakene. TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD Det britiske innenriksdepartementet arbeider med å etablere en ordning hvor passasjerene deles inn i «pålitelige» og «mistenkelige». Det er dette EU vil adoptere. De «mistenkelige» skal identifiseres av iris-skanning eller ved at de er registrert av politiet i et EU-land. I praksis vil det si at alle i Schengen-samarbeidets SIS-register vil bli «mistenkeliggjort» og dermed bli kontrollert på strengeste måte på flyplassen, om de da i det hele tatt får lov å fly. Det skal lite til for å skjønne at de som vil bli kontrollert, er de som er (eller rettere sagt ser ut som) muslimer. Vi vet også at i Schengen-registrene skal det ikke mye til for å bli registrert. Det er nok å ha vært i en demonstrasjon som et eller annet politi anser for å være «mistenkelig». Selv om John Reid, den britiske innenriksminsteren, forsikrer at profilene skal bygges på etterretning og informasjon, vil neppe det være mulig uten at all flytrafikk sakte, men sikkert, stopper opp. Frankrike og Nederland sier det rett ut; de vil ha strengere kontroll av muslimer. Kom på medlemsmøtet 1. november! Se side 3 [ 10 ] [ På asfalten nr. 3/06 ]

11 Bidra til julemarkedet Julemarkedskomiteen arbeider med planlegging av markedet gjennom hele året. Vi oppfordrer medlemmer som har gamle bøker de vil gi bort, om å ta kontakt med oss på kontortelefonen: eller Kristin Thallaug på mobil Vi henter gjerne bøkene hos deg. Julemarkedet er også mye mer enn bare brukte bøker. Er du flink til å strikke? Til å bake, safte, sylte? Er du kunstner, forfatter, artist? Bonde? Eller kanskje noe helt annet? Det aller meste vil være med på å gjøre et allerede fyldig marked enda mer rikholdig. Ta kontakt enten du har saker vi kan selge, eller om du bare ønsker å være med på arbeidet. Verv en venn Vi vil gjerne nå ut til nå ut til enda flere, og da ønsker vi oss tips på personer vi kan kontakte med tanke på medlemsskap. Det kan være familiemedlemmer, andre kjente, eller rett og slett noen du har mistanke om at er EU-motstandere, men som ikke er med i NtEU ennå. Har du slike tips, send inn slippen, og vi vil ta oss av ringingen. Tipse-kupongen Innsender: Tlf: Tips 1: Tlf: Tips 2: Tlf: Tips 3: Tlf: Støtteringen Oslo Nei til EU har en ordnet økonomi. Men vi trenger økte inntekter for å kunne styrke vår informasjonsvirksomhet og motarbeide den ukritiske EU-tilpasningen som nå pågår. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å delta i støtteringen med et mindre eller større beløp hver måned eller et engangsbeløp hvert år. Vennligst fyll ut opplysningene i rammen og send dem til: Støtteringen Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo KLIPP Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Jeg tegner meg for et månedlig beløp på kr: Jeg vil betale et engangsbeløp på kr: Vi sender deg utfylte giroblanketter. Porto Oslo Nei til EU Arbeidersamf pl OSLO PA 3/2006 Våre lokallag Bydel 1 Gamle Oslo Bente Moseng Etterstadsletta OSLO Tlf: Bydel 2 Grünerløkka Jacob Skjelberg Vardøgata OSLO Tlf: E-post: Bydel 3 Sagene Sigurd Gjerde Bentsebrugata OSLO Tlf: E-post: Bydel 4 St. Hanshaugen Liv Hille Thorvald Meyers gt. 5, leil OSLO Tlf: E-post: Bydel 5 Frogner Bergljot Heinåli Tostrups terrasse OSLO Tlf: E-post: Bydel 6 Ullern Anne Brinck Skaara Hartmanns vei OSLO Tlf: E-post: Bydel 7 Vestre Aker Karl Henrik Seemann Bjørnveien 10B 0774 OSLO Tlf: E-post: Bydel 8 Nordre Aker Eivind Stø Midtoddveien 8B 0494 OSLO Tlf: Bydel 9 Bjerke Kari Synnes Rødbergveien OSLO Tlf: Bydel 10 Grorud Kirsten Holstad Ravnkollbakken OSLO Tlf: E-post: Bydel 11 Stovner Herlov K. Øverland R. Schibbyes vei OSLO Tlf: Bydel 12 Alna Jorunn Grandaunet Haugerudveien OSLO Tlf: E-post: Bydel 13 Østensjø Elisabeth Grimstad Vetlandsveien 61B 0685 OSLO Tlf: E-post: Bydel 14 Nordstrand Rolf Fatland Postdamveien OSLO Tlf: E-post: Bydel 15 Søndre Nordstrand Trine Dønhaug Høydalsveien OSLO Tlf: E-post: [ På asfalten nr. 3/06 ] [ 11 ]

12 Til B-PostAbonnement Returadresse: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass OSLO EUs- problem Et glimt av fransk klarsyn EU er i stadig større utakt med håpene og bekymringene til sine innbyggere. Dette er ikke klippet fra en NtEU-pressemelding, men fra en tale Frankrikes europaminister holdt til landets diplomater. EU er blitt sliten, og det er ikke et godt tegn for unionens mulighet til å innfri folks forventninger. Catherine Colonna (bildet) fortsatte med å si at hun er bekymret for at hele EU kan kollapse om ikke problemene blir tatt på alvor. Samme dag oppfordret EU-kommisjonens president Barroso franskmennene til å kaste av seg euroskeptisismen sin. Nettstad: The Bruges Group The Bruges Group sin nettstad er fylt med stoff, stoff som i stor grad gjev uttrykk for den sær-britiske EUmotstanden. Gruppa tok namnet etter ein tale av Margaret Thatcher i Brügge i 1988, og baronessa er framleis ærespresident. TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD I talen sa statsminister Thatcher mellom anna: We have not successfully rolled back the frontiers of the state in Britain, only to see them re-imposed at a European level. Året etter, i 1989, vart den londonbaserte gruppa starta. Bruges Group er partipolitisk uavhengig, men med eit sterkt konservativt preg. Lykelfigurar er Lord Lamont of Lerwick, Lord Tebbit of Chingford, baronesse Thatcher og fleire kjende, britiske politikarar og debattantar. Forfattaren Fredrick Forsyth deltok på eit møte nyleg med ein tale kor han mellom anna gjekk inn for ei folkerøysting om Storbritannia skal gå ut av EU eller ikkje. Bruges Group fekk mykje fokus på seg og stor innflytnad i The Conservative Party i åra Etter det vart det litt rolegare, samstundes som partiet fekk problem under John Major og William Hague. Den neste formannen, Iain Duncan Smith, er faktisk i dag nært knytt til The [ 12 ] [ På asfalten nr. 3/06 ] Bruges Group. Gruppa er no på veg inn i samfunnsdebatten att under leiing av Robert Oulds. Britisk EU-motstand er i hovudsak konservativ. Men ikkje berre. Mange fleir britar enn dei som vil rekna seg som konservative er sterkt EU-skeptiske. Nasjonalkjensla slik den er vorten forma sidan romarane forlét øyene i år 407, går langt utover partigrensene. Trongen til å styra sjølv er noko britar og nordmenn har sams, sjølv om det partipolitiske biletet i høve til EU-saka ser heilt annleis ut i Noreg. Og få gjev betre uttrykk for britisk EUskepsis enn The Bruges Group. Britane sa i 1975 ja i folkerøysting til å verta med i Fellesmarknaden. Men dei har aldri sagt ja til ein politisk union, og det ville dei neppe ha gjort heller. Sjølv Tony Blair i all sin arroganse torer ikkje å setja mykje inn på å få landet inn i Schengen eller i EUs valutaunion. inneheld mykje informasjon; talar, kommentarar, rapportar og debattinnlegg. Her er det ingen korte svar, men mykje grundig bakgrunnsstoff. Nettstaden er ei god kjelde til argument mot EU som vi ikkje alltid kjenner like godt her heime.

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Rogaland Mållag. Gode målfolk, Bryne, 5. oktober 2009

Rogaland Mållag. Gode målfolk, Bryne, 5. oktober 2009 Rogaland Mållag Gode målfolk, Bryne, 5. oktober 2009 INNKALLING TIL ROGALAND MÅLLAG SITT HAUSTKURS PÅ Styret i Rogaland Mållag vonar at mange målfolk vil ta seg tid til å møta på haustkurset. Me har sett

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

No sprett knuppane og sevja stig

No sprett knuppane og sevja stig No sprett knuppane og sevja stig Sein vår i år, men du verda for eit drivande ver når det no fyrst losna; med mildver og regn og ei rekkje kulturhendingar både i vårt lag og leikarringen og i nærskylde

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Referat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen.

Referat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Referat frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Til stades: Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde, Jorulf Refsnes, Gjermund Stuve og Elin R. Haugen. Frå adm: Frode Alfarnes

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Alderspensjonistar som bur i utlandet

Alderspensjonistar som bur i utlandet Alders som bur i utlandet Av: Od d b j ø r n Ha g a Samandrag Talet på alders som bur i utlandet har auka mykje dei siste åra. I 199 var dei færre enn 6, i 27 om lag 27. Talet veks jamt med knapt 1 5 i

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme 04.januar Møtet denne kvelden starta med songen Du ska få ein dag i mårå av Alf Prøysen, 1971. Bernhard H. ønskte vel møtt og informerte

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 11.-13. november 2011

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 11.-13. november 2011 Til Oslo, 26.10.2011 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

Til: Kultur og ressursutvalet Dato: 13. desember 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200800612-66/HANESPE Kopi til: Arkivnr.: 626

Til: Kultur og ressursutvalet Dato: 13. desember 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200800612-66/HANESPE Kopi til: Arkivnr.: 626 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga NOTAT Til: Kultur og ressursutvalet Dato: 13. desember 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200800612-66/HANESPE Kopi til: Arkivnr.: 626 Vinteraktivitetsdag

Detaljer

Molde og omegn lokallag av LOP Referat fra medlemsmøte onsdag 16.mars 2016

Molde og omegn lokallag av LOP Referat fra medlemsmøte onsdag 16.mars 2016 Molde og omegn lokallag av LOP Referat fra medlemsmøte onsdag 16.mars 2016 Stad: Molde Rådhus Frammøtte: 44 Møtet starta sosialt med ein matbit fra Rådhuskantina. Leiaren ønskte velkomen og gav fyrst ordet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Kommunar, institusjonar, personar innan psykisk helsevern i Hordaland Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 02. mars 2012 200800612-62/626/HANESPE

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer