Truet trassområde 40. Jernbaneverket vil legge ny toglinje gjennom Svartlamoen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Truet trassområde 40. Jernbaneverket vil legge ny toglinje gjennom Svartlamoen"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 23. APRIL - 7. MAI 2013 Truet trassområde 40 Jernbaneverket vil legge ny toglinje gjennom Svartlamoen Blod, smerte og wrestling 34 Klagestorm på vedlikehold av idrettsbygget 8 Per Fugelli kunne vært kreften foruten 30

2 2 INNHOLD Ut av Samfundet-bobla Under Samfundets generalforsamling fikk medlemmene innsyn i årsregnskapet for Selv om budsjettoverstigningen i Søndre side-saken preger bunnlinja, har inntektene fra servering og arrangementer økt. Samtidig har inntektene fra medlemskontigenter gått ned, og man kan ikke annet enn å være enig i finansstyreleder Dag Herrems bekymring over at store deler av Samfundets lokaler står halvtomme på ukedagene. Det er på tide å spørre seg hvordan man kan få Samfundet til å oppfylle målet om å være en storstue for alle trondheimsstudenter. Per i dag er kun rundt 9000 av over studenter medlemmer, så man kan nå ut til mange flere. Da må man først og fremst se hvor studentene som ikke er medlemmer bruker fritiden sin. Utenom Samfundet og de tilhørende festivalene er linjeforeningene og NTNUI de viktigste frivillige organisasjonene i Trondheim. Mens NTNUI er ganske forskjellig fra Samfundet i sitt virkeområde, ligger det et stort potensiale i samarbeid mellom Samfundet og linjeforeningene. I den sammenhengen fortjener Samfundet ros for den nylig avholdte «College-festen», hvor linjeforeningene konkurrerte mot hverandre i en femkamp i Storsalen om å være best som amerikanske studenter. Slike arrangementer kan knytte bånd mellom ledelsen i de forskjellige organisasjonene, og kan også gjøre det mer naturlig for studentene å stikke innom Samfundet på hverdager. Dette arrangementet er likevel en engangsaffære. For å skape forandring, kreves en mer langsiktig strategi. Linjeforeningenes arrangementer foregår i all hovedsak på andre utesteder enn Samfundet, mens eksempelvis Klubben ofte står tom på hverdagene. Det bør ikke være umulig for Samfundet å strekke ut en hånd til linjeforeningene. Eksempelvis kan man legge til rette for quiz og lignende for dem, hvor linjeforeningene stiller med mannskap og spørsmål, mens Samfundet leverer billigere øl enn de fleste andre lokaler i Trondheim kan skryte av. Det trenger ikke medføre store omveltninger, men det er klart at det må tas grep for å styrke Samfundets posisjon ytterligere blant de som i dag faller utenfor «Samfundet-bobla». EÅ leder 34 Store gutter gråter ikke Det gikk hardt for seg da Norges beste wrestlere tok for seg i Storsalen. 03 Nyhetskommentar: Digitalt må bli normalt 04 Siden sist 06 Nyhet: Urelevante fag for arbeidslivet 08 Nyhet: Dårlig vedlikehold av idrettsbygget 10 Nyhet: Får avslag på norskkurs 12 Nyhet: Ap bevilger 3000 nye studentboliger 13 Nyhet: Bedre behandling mot tvangslidelser 16 Internasjonalt: Historiens skygger i Argentina 18 Dagsorden: Krig i cyberspace blir normalt 20 Debatt 21 Kronikk 22 Kronikk 24 Aktualitet: Diagnosedrømmen 30 Portrett: Per Fugeli 34 Småreportasje: Blod, smerte og wrestling 36 Sidespor: Haha, fattige mennesker! 37 Anslag 38 Kulturkommentar: Få kunst inn på timeplanen 39 Kulturprofil: Rune Denstad Langlo 40 Kultur: Uenighet om Svartlamoens framtid 42 Kultur: Rekordlavt resultat for Samfundet 43 Kultur: Uavklart ved Humanistisk Fakultet 44 Kultur: Et øyeblikks frihet 46 Kulturtegn: Senteret slår tilbake 48 Anmeldelser 50 Anmeldelser 52 Kulturkalenderen 53 Kalendernyhet: Rom for overskudd Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Eivind Digranes tlf: FUNGERENDE REDAKTØR Erland Årstøl tlf: GJENGSJEF Benedicte Midthaug Torsvik tlf: NESTLEDER Anniken Strandskogen Hofgaard tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: KULTURREDAKTØR Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: GRAFISK ANSVARLIG Joakim C. Stoltz tlf: SALGSKOORDINATOR Kristin Mürer Stemland tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: ØKONOMI- og distribusjons ansvarlig Erland Årstøl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Simen August Askeland tlf: JOURNALISTER Sarai Folkestad, Peder Moan Hasselknippe, Weronica Heggvik, Stine Marlen Henriksen, Marte Ingebrigtsen, Johannes Jakobsen, Ida Johanne Jønsberg, Heidi Elisabeth Larsen, Synne Lerhol, Ida Lyche, Hanna Malene Lindberg, Vilde Sødem- Karlsen, Amund Rolfsen, Marianne Rotihaug, Fredrik Schjefstad, Vilde Sofie Steen, Benedicte Sørum, Anders Havdal Tangenes, Ingrid Anna Teigen, Silje Vollan og Emil Øversveen FOTOGRAFER Tora Alexandersen, Ida Kristine Holm, Øyvor Karevoll, Eivind Sandodden Kise, Bendik Laukeland Knapstad, Silje Krager, Hanna-Emilie Kværner, Sandra Larsson, Helene Mariussen, Juliana Martinsen, Hans Kristian Ryttersveen og Mads Oftedal Schwencke ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Evita Lill Bergstad, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Håvard Karlsen, Ida Lise Letnes, Kanutte Torsteinsdottir Næss og Kristoffer Wigen GRAFISKE MEDARBEIDERE Alice Gudem (Nyhet), Kristina Jakobsen (Reportasje) og Sandra Larsson (Kultur) ANNONSE OG MARKEDSFØRING Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Kristina Kleppestø, Kristin Mürer Stemland, Synne Marie Sollie og Kristin Ødegaard KORREKTUR Karoline Aursland, Bjørn Grimsmo, Line Hammeren, Karoline Gjelland Lid, Kaia Lovas, Anders Havdal Tangenes og Markus Tobiassen OMSLAG Eivind Sandodden Kise IF YOU MAKE EVERYTHING BOLD, NOTHING IS BOLD Art Webb f facebook.com/underdusken twitter.com/underdusken l Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss Digitalt må bli normalt I dag blir det forventa at læringsinstitusjonane skal klare å følgje med i den digitale utviklinga, men NTNU slit med å ta det store skrittet inn i ein digital kvardag. Marianne Rotihaug Journalist kommentar NTNU var blant dei fyrste her i landet til å dele videoopptak frå forelesingssalen med resten av verda. Dei har også testa ut elektronisk pensum og har byrja å greie ut moglegheitene for elektroniske eksamenar. Dette er eit skritt i riktig retning, men vegen fram mot ein fullverdig digital studiekvardag er framleis lang. Det er sjølvsagt bra at NTNU har gjort grep for å få forelesingane ut på nett. Både slik at folk som av ulike grunnar ikkje kan vere der, kan halde seg oppdatert, men òg til eksamensrepetisjon for studentane. Eit av problema med NTNU si satsing er at det berre var 7 av 2000 emne som vart filma og kringkasta dette haustsemesteret. Hovudmålet med filming av forelesingane er at det skal vere eit supplement til undervisninga som går føre seg i klasserommet. Men er du så uheldig at du har ein litt traust og teknologinektande professor, er sjansen stor for at du aldri får sett opptaket. Ein av grunnane til dette kan vere frykta for at studentane skal la vere å møte opp til forelesingane. I tillegg må informasjonen knytt til dette bli betre. Svært mange veit ikkje om at forlesingane ligg ute på nett. NTNU si løysing på dette var å informere om det i forelesinga, noko som må kunne karakteriserast som skjebnen sin ironi, då dei som trengte denne informasjonen antakeleg ikkje var tilstades. Vidare er nettbaserte studium ein viktig del av den digitale studiekvardagen og noko det burde satsast meir på enn det ein gjer i dag. NTNU har per dags dato 28 nettbaserte kurs, der nokre av dei er i samarbeid med HiST. Eit anna tema som har vore debattert opp og ned i mente, utan resultat, er digitalt pensum. Moglegheitene ligg der, og dei vart allereie i 2010 testa ut på studentar med stønad frå NTNU. Etter dette har det skjedd lite. Det er forståeleg at det er store utfordringar med tanke på opphavsrettar og kopiering, men dette er ikkje ei god nok unnskyldning. Det er ikkje berre nettbaserte forelesingar og elektronisk pensum som kan vere med å bidra til ein digitalisert studiekvardag. Elektronisk eksamen er alltid eit heitt tema i november og mai, men det er på tide å sjå på denne moglegheita resten av året. Digitale hjelpemiddel på eksamen møter dei fleste allereie i grunnskulen og det blir ein større del av kvardagen heilt til ein står med vitnemålet frå vidaregåande i handa. Då er det slutt. På HiST har Studentparlamentet fått i oppgåve å lage ei prosjektskisse for korleis dei meiner digital eksamen kan gjennomførast. Kanskje dette kan vere ein moglegheit for NTNU òg. Det er synd å måtte seie det, men institusjonen som er ein av dei fremste på teknologi klarar ikkje å halde tritt med samfunnet i den digitale utviklinga. Dei jobbar med å teste ut moglegheitene på alle dei overnemnte faktorane, men det har vist seg at vegen frå prøving til praksis er lang.

4 4 N siden sist Tibe T:eASeR Islam Net diskriminert av UiO UD FOR Siden SIST: Islam Net søkte tidligere om å bli en studentforening hos Universitetet i Oslo (UiO). I mars fikk de avslag. Nå har de endret vedtektene og klaget avgjørelsen til Universitetsstyret, som er UiOs øverste klageinstans, melder Universitas. Studentrepresentantene ved UiO mener det bør være åpent for kontroversielle stemmer på UiO, men at det må settes begrensninger for foreninger som diskriminerer ut ifra kjønn og legning. Leder Fahad Qureshi av Islam Net setter spørsmålstegn ved om det er islamofobi i bildet. Nå har UiO valgt å diskriminere oss, men ikke de andre muslimske studentforeningene, sier Qureshi. NTNU verdens første universitet med MOT 75 år siden Det første man bringer på det rene er hvorvidt vedkommende har vært smittet med tuberkulose eller ikke... Blandt de undersøkte høiskolestudenter var vel 40 pct. Pirquet positive, hvilket betyr at disse en eller annen gang i sitt liv hadde vært i berøring med tuberkulosesmittestoff. Denne gruppen blev så nærmere undersøkt og siktet. Nye studentledere Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har valgt nye ledere. Sykepleierstudent Trine Kvistad Lorentsen ble valgt til leder, og lærerstudent Karen Marie Eidem Skaret ble nestleder. De gleder seg til å ta fatt på vervene. Et heltidsverv er mye mer for meg enn en jobb, det blir en livsstil, sier Kvistad Lorentsen til Dusken.no. I tillegg har Velferdstinget valgt statsvitenskapstudent Vilde Coward som ny leder, og Andreas Nilsen Kosmo som ny nestleder. De vil jobbe med å bli mer synlige for studentene. Studentpolitikken blir kanskje litt usynlig. Det kan være mange som har behov for å si fra, men ikke vet hvor de skal gå, sier Nilsen Kosmo til Dusken.no. NTNU og MOT har inngått samarbeidsavtalen «Universitet med MOT». Avtalen skal gi tryggere studiestart for nye studenter. MOT skal skolere faddere til å bli gode rollemodeller og forsterke gode holdninger hos nye studenter. Ved NTNU er vi sterkt opptatt av å skape godt læringsmiljø for våre studenter. Noe av det viktigste vi kan gjøre i den sammenheng, er å skape positive holdninger helt fra starten. Jeg er trygg på at verdigrunnlaget MOT står for er et godt fundament å bygge på, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU til Dusken.no. Ny NSO-leder fra NTNU 25 år siden Farvel. Det er over. Om få timer går vår siste avis i trykken, og vi har gjort vårt. Aldri mer skal vi oppleve stemningen søndag, etter midnatt, når lederteamet ennå ikke er bestemt, når den bebudete én-sides artikkelen plutselig viser seg å fylle to sider, selv med liten skrift, når den som vet hva som skal stå på «Det hender»-siden ligger hjemme og sover. Eller når det vi trodde var en kjempesak viser seg å ligne mer på røyk uten ild. Rocker psnart bølgene. Vær der. NTNU-student Ola Magnussen Rydje, tidligere leder for Velferdstinget i Trondheim, ble valgt til leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) på landsmøtet i Tønsberg. Trine Oftedal, Ola Magnussen Rydje og Torkil Vederhus stilte til valg, og etter to runder gikk Rydje av med seieren.i den avgjørende valgrunden fikk Rydje 99 stemmer, mot motkandidat Torkil Vederhus 85 stemmer. Det føles helt vanvittig. Det er en fantastisk følelse å få denne tilliten, og jeg føler meg spesielt beæret når jeg stiller mot så sterke kandidater, sier Rydje til Dusken.no. NSO er landets største interesseorganisasjon for studentpolitikk og studentdemokrati ved høyere utdanningsinstitusjoner. 10 år siden Prøver man å oversette «sorteringssamfunnet» direkte til engelsk får man «the sorting society». Men dette gir ingen mening for en engelsktalende. Ord som «selection» eller «discrimination» vil bringe oss nærmere fenomenet, men er samtidig så generelle termer at de ikke synes å si noe særskilt om fosterdiagnostikken. Sier vi «eugenics» vet de engelsktalende utmerket godt hva vi snakker om. Foto: Linda Haugen/Dusken.no THE XX (uk), MOTORPsYCHO PERFORMs BLIssARD, DIZZEE RAsCAL (uk), KARPE DIEM, graveyard (se) savages (uk), DRY THE RIVER (uk), BAAuER (us), MONsTER MAgNET (us), goat (se), WOVENHAND (us), OsLO Ess KATE BOY (Aus/sE), CAsHMERE CAT, BENDIK, CARMEN VILLAIN (NO/uK), PHIL T. RICH, gode ORD DØR sist ÓsK, CAsA MuRILO, HANNE KOLsTØ, EMILIE NICOLAs TRONDHEIM, MARINEN 16. Og 17. AugusT 2013 pstereo.no

5 6 N TOPPSAK 7 Alle kan ikke bli diplomater Mange samfunnsvitenskaps- og humaniorastudenter oppfatter ikke seg selv som attraktive for arbeidslivet. Instituttleder ved NTNU mener de ikke har god nok kunnskap om hva arbeidsgivere ser etter. nødvendigvis er tilfellet dersom man kun har en bachelorgrad. Det mest relevante faget jeg har fra bachelorgraden er et metodefag. Men dette faget er langt ifra godt nok til at man blir attraktiv for næringslivet. Man klarer jo fortsatt ikke å lage et helhetlig forskningsresultat, sier han. Svak bachelorgrad En undersøkelse gjort av fagorganisasjonen Samfunnsviterne viser at de med mastergrad i et samfunnsvitenskapelige fag har gode jobbmuligheter. For de med bachelorgrad er imidlertid framtidsutsiktene ikke like gode. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå anslår at det i 2030 kan være så mange som flere samfunnsvitere enn det er behov for. Dette kan få store konsekvenser for studenter som velger seg til disse fagretningene på bachelornivå. Habash mener hans kompetanse ville vært lite relevant i en arbeidssituasjon hvis han ikke hadde tatt en mastergrad. Dersom jeg bare hadde gått rett ut i arbeidslivet etter denne graden hadde jeg stått på tynn is. Bachelorgraden bærer preg av å være en forlengelse av allmennutdannelsen. Du spesialiserer deg svært lite, sier han. Bachelorgrad er ofte nok Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren i Samfunnsviterne mener at både det offentlige og private næringslivet må bli flinkere til å ansette folk med riktig kompetanse. Dersom en med master og en med bachelor søker på samme jobb, vil som regel den med bachelorgrad tape konkurransen. Men det er en rekke jobber som ikke krever en master og dette må arbeidsgivere bli flinkere til å vurdere, sier hun. UD kommentar Synne Lerhol Journalist Akademia eller arbeidsliv? KRITISK: Statsviter Alexander Habash mener det er få fag som er relevante for arbeidslivet ved statsvitenskapsutdanningen. Fra studier til arbeid Tekst: FOTO: Johannes Jakobsen Helene Mariussen Norsk Studentorganisasjon publiserte i september i fjor en rapport som viste at 46 prosent av samfunnsvitenskapsog humaniorastudenter var usikre eller oppfattet at de ikke var attraktive for arbeidslivet. Den nyutdannede statsviteren Alexander Habash fra NTNU mener at dette blant annet henger sammen med at utdanningene ved Dragvoll har for lite fokus på fag som er relevante for arbeidslivet. Jeg forstår ikke helt det store fokuset på fag som ikke har noen relevans i arbeidslivet. Et eksempel er at det er seks fag som handler om internasjonal politikk ved statsvitenskap, når de aller fleste ender opp med å jobbe som konsulenter og saksbehandlere i det offentlige. Det er viktig at universitene får oversikt over hva som faktisk er relevant, sier han. Habash tror at fagenes innfallsvinkel ofte er for teoretisk. Det er en rekke fag som tilrettelegger for en forskningskarriere som de fleste ikke ender opp med. Dette fører til at studenter ikke har en riktig realitetsorientering med tanke på hva man kommer til å ende opp med å jobbe som, sier han. Vet ikke hva arbeidsgivere ser etter Leder Arild Blekesaune ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap innrømmer at de har et stykke igjen for å kunne tilby en fagsammensetning som gjør bachelorgradsstudenter attraktive for arbeidsgivere. Vi jobber nå med å evaluere om vår fagprofil stemmer overens med arbeidsmarkedets behov. Vi har dårlig oversikt over hvilken kompetanse arbeidsgivere ser etter, men vi er oppmerksomme på problemene. Her blir det viktig å se på hvilke krav arbedsgivere stiller, og bli mer bevisste på hva man kan bruke bachelorgraden til, sier han. Blekesaune mener flere metodefag kan være løsningen for å gjøre sosiologi og statsvitenskap mer relevant for arbeidsmarkedet. Vi ser at mastergradsstudenter sitter med en metodisk kompetanse som arbeidsgivere ikke kan gi ansatte. I dag er det bare ett slikt fag på bachelornivå, men dette kan bli endret i framtiden, sier han. Ikke viktig hva du har studert Gisle Hellsten ved Karrieresenteret i Oslo mener at det viktigste ikke nødvendigvis er hva du har studert, men at du har studert. Du får en spisskompetanse og blir for eksempel kjempegod på et politisk system i Asia. Men du får også generelle ferdigheter, som analyse-, statistikk-, skrive- og leseferdigheter, som er bortimot umulig for arbeidsgiver å lære bort, sa han til Aftenposten 14. april. Habash mener dette ikke Ønsker praksisordninger Mangel på praksisordninger for humaniora og samfunnsvitenskaplige fag kan føre til at studentene har urealistiske forventninger til arbeidslivet. Statsviteren Alexander Habash har hatt et utvekslingsår i Bosnia, hvor han også hadde en praksisperiode. Han ble tilbudt jobb etter han hadde fullført, og mener praksisordninger er svært viktige. Universitetet der hadde større fokus på praktisk bruk av utdannelsen. I Bosnia var det obligatorisk for alle studentene ved statsvitenskap å fullføre et internship på minimum én måned. Uten dette fikk de ikke graden sin. Da jeg kom tilbake tenkte jeg at det var rart vi ikke har slike ordninger i Norge, sier han. Mer praksis, mindre forskning Myhren i Samfunnsviterne tror at det er en uoverensstemmelse mellom studentenes forventninger til arbeidsmarkedet og virkeligheten. Hun mener obligatorisk praksisjobbing i studietiden kan være et godt tiltak. Universitetsutdanningene bærer et sterkt preg av å være forskningsrettet. Man må ikke glemme at de fleste studentene ikke kommer til å jobbe innenfor akademia, derfor er det et behov for mer praktisk kompetanse. Det er også viktig Foto: Sandra Larsson at studentene lærer å relatere teorien til praksisen. Praksisjobbing kan være et veldig godt redskap for å oppnå dette, sier hun. Leder Arild Blekesaune ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap mener det både er positive og negative sider ved en slik ordning. Et negativt utfall er at det kan ta fokuset bort fra det rent faglige. Vi ser at prosjektjobbing hvor studentene jobber i en gruppe for å løse en problemstilling kan være et nyttig alternativ, sier han. UD De færreste av studentene som begynner på humanistiske- og samfunnsvitenskapelige studier (humsam) ser for seg en framtidig forskerkarriere. Mange drømmer om å redde verden i internasjonale organisasjoner, andre om å forstå verdens språk og kulturer. Få drømmer om en administrativ jobb i kommunen. Felles for de fleste er at de skal ut i arbeidslivet. Nesten halvparten av humsamstudentene føler seg ikke attraktive for arbeidsgivere, og mange setter spørsmålstegn ved om fagene de tar er relevante for senere karriere. Dette er en problemstilling universitetene må ta på alvor. Universitetene har en vanskelig rolle: De skal sikre rekrutteringen til videre akademisk forskning, samtidig som de skal utdanne studenter til arbeidslivet. Ved å styrke bachelorgradens jobbrelevans, samtidig som mastergraden spisses opp mot en eventuell akademisk karriere, kan man balansere denne viktige samfunnsoppgaven. For de studentene som ønsker en akademisk karriere, kan instituttene videre oppmuntre til studentaktiv forskning, der studentene bidrar i de vitenskapelig ansattes forskningsarbeid. En yrkesrelevant bachelor krever at instituttene setter seg inn i samfunnets behov når de utformer studieløpet. Det er i tillegg viktig at studiene er såpass fleksible at de kan endre seg i takt med endrede krav fra arbeidslivet, samtidig som de kan utdanne studenter som kan takle framtidens utfordringer. Instituttene må gi studentene de verktøyene de trenger i arbeidslivet. Samfunnet har behov for mer enn ingeniører, og da er det viktig at studentene er, og føler, seg attraktive for arbeidslivet.

6 8 N NYHET Det renner kloakk fra taket Sprengt kapasitet og et lite innbydende idrettsbygg ved Gløshaugen har skapt en klagestorm fra studentene. Nå lover SiT å bruke sommerferien til å friske opp anlegget. Universitetet for miljø- og biovitenskap Det levende universitetet på Ås umb.no En to-årig master ved UMB gir gode jobbutsikter! Søk innen 1. juni 2013 (lokalt opptak) FORVENTER BEDRE VEDLIKEHOLD: Aleksander Sjåfjell er en av mange studenter som klager på SiTs treningslokaler. Idrettsbygg Tekst: FOTO: Fredrik Schjefstad Øyvor Karevoll Datateknikkstudenten Aleksander Sjåfjell ved NTNU har i snart fem år benyttet seg av Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) idrettsbygg på Gløshaugen. Nå har han sett seg lei av dårlig vedlikehold av lokalene. Det virker som om det er en kloakklekkasje fra takrøret og det gir svarte ringer på mattene på styrkerommet. Siden semesterstart har det stått en bøtte der som skal samle det opp, sier han. Lite hygienisk Sjåfjell er kritisk til de hygieniske forholdene ved idrettsbygget og påpeker at det er uforsvarlig at det tar så lang tid før noe blir gjort. Det sier seg selv at det er lite gunstig om det renner kloakk på treningsmattene. Hvis de ikke fikser det der, hvor mye annet er det som ikke blir fikset, spør han. Han forstår at det er et subsidiert anlegg, og mener han ikke krever all verden, men forventer at det vedlikeholdes litt bedre. Jeg har ikke klaget på noen ting ennå, men nå rant begeret bokstavelig talt over, sier Sjåfjell. Katastrofalt vedlikehold Velferdstinget vedkjenner at vedlikeholdet lenge har vært katastrofalt dårlig og at det med rette har kommet mange klager om det. Heldigvis skal SiT ta seg av dette i sommer, mens studentene er på ferie. Da kommer en etterlengtet oppgradering av blant annet styrkerommet, og vi har store forventninger til SiT i dette arbeidet. Gløshaugen har vært nedprioritert, og nå er det endelig på tide å gjøre noe med det, sier leder Alexandra Løvland. Lover makeover Idrettsjef Katarina Sederholm Hoff ved SiT kan bekrefte at de skal bruke sommerferien på å friske opp styrkerommet på Gløshaugen. Vi ønsker et litt sprekere uttrykk i lokalene, og vi skal blant annet skifte gulvbelegg og male søylene i litt friskere farger, sier hun. SiT har ingen kommentar på hva dryppet fra takrørene kommer av, men lover en forbedring. Vi skal i samarbeid med NTNU se på tak og rørsystemet. Det er også et forbedringspotensiale på luften i styrkerommet, så ventilasjonen skal vi også se på, sier Sederholm Hoff. Plassmangel Aleksander Sjåfjell forteller at selv om provisoriske løsninger er blitt gjort på plassmangelen, er de ikke så godt egnet til trening. Skyterommet er blitt åpent for bruk til øvelser, men der er det veldig dårlig luft og det ligger bly på gulvet, sier han. Både på Gløshaugen og Dragvoll er det etterspurt større plass for frivekter, og på Dragvoll forteller Sederholm Hoff at SiT Idrett ønsker å løse problemet ved å fjerne noen apparater. På Gløshaugen vil vi benytte andre rom. Vi vil i sommer se på luften og andre forhold i skyterommet, og når det gjelder skytterne vil de få et annet alternativ, forteller hun. Intet nytt anlegg i sikte Daglig benytter 1400 til 1600 studenter seg av treningssenterene hos SiT Idrett. Med leie av Portalen på Solsiden ønsker de å løse den akutte plassmangelen, men en langsiktig løsning ser ut til å la vente på seg. Kvikkleiren og fotballbanene i Dødens Dal ved Gløshaugen gjør at et anleggsprosjekt der er avblåst, forteller Sederholm Hoff i SiT. Et tredje treningssenter som SiT selv skal eie blir utfordrende å finne. Vi har få alternativer og har problemer med å finne et areal som egner seg, sier hun. Aleksander Sjåfjell håper vedlikeholdet bedrer seg, og anser SiTs uttalelser som et viktig løfte. Det er veldig bra om de får ordnet på det som så absolutt bør repareres i styrkerommet. Men jeg mener det er unødvendig at det skal ta så lang tid, ingen vil bli syke når de skal trene, sier han. UD

7 10 N NYHET Får avslag på norskkurs Internasjonale studenter som ønsker å lære seg norsk, får ikke plass på norskkursene til NTNU. Studenttinget mener situasjonen er svært uheldig for integreringen, og krever nå at NTNU utvider tilbudet. Klatrekurs (hver uke) Sjelden kø (130 ruter) Grunnkurs havpadling Årskort / avtalegiro m studentrabatt klatrebutikk v/ G. Bybro En av Norges flotteste klatrehaller med vegger på 17, 16, 13 og 11m og mer enn 130 ulike ruter. Trondheims tauklatrehall ligger naturskjønt til ved Ladehammeren. Ønsker du å annonsere i Under Dusken? TA KONTAKT! Nth-ringen Den originale ringen for sivilingeniører og sivilarkitekter MÅ ØKE TILBUDET: Internasjonalt ansvarlig Ekaterina Fedorva i Studenttinget er kritisk til at internasjonale studenter som ønsker å lære seg norsk, ikke får muligheten til dette. NORSKKURS Tekst: FOTO: Heidi Elisabeth Larsen Bendik Laukeland Knapstad Hele 46 internasjonale studenter fikk i vår avslag på søknaden sin på norskkursene som tilbys ved NTNU. Dette til tross for at alle søkerne var kvalifiserte til kursene, som er fordelt på fire nivå og gir 7,5 studiepoeng hver. En av studentene som ikke fikk plass er masterstudenten Tanushree Biswas fra India. Det er veldig synd at internasjonale studenter som ønsker å lære seg norsk, ikke får muligheten til dette. På denne måten mister de også muligheten til å bli ordentlig integrert i det norske samfunnet, sier hun. Får færre venner Hun mener internasjonale studenter som ikke lærer seg norsk, får færre norske venner og ender opp med å tilbringe tiden i Norge med andre internasjonale studenter. Som internasjonal student ønsker man å bli mest mulig kjent med den norske kulturen og det norske folket. Det er lett å si at man kan prate engelsk med de norske studentene, men man inkluderes på en helt annen måte dersom man kan norsk, sier hun. Da Biswas ikke fikk plass på norskkurset hun søkte på, spurte hun om å få delta på forelesningene uten å ta eksamen. Dette fikk hun ikke lov til, på grunnlag av at for mange studenter ødelegger kvaliteten på kursene. Nå betaler hun for å lære seg norsk ved en privatskole. Det går hardt utover studentbudsjettet mitt, men uten hjelp fra NTNU er det prisen jeg er nødt til å betale for å bli en del av det norske samfunnet, sier Biswas. Uheldig for integreringen Internasjonalt ansvarlig Ekaterina Fedorva i Studenttinget er kritisk til situasjonen og mener den er svært uheldig for integreringen. For at en internasjonal student skal integreres på en god måte, både i det akademiske og sosiale miljøet, er kommunikasjon veldig viktig og norskkunnskaper er for mange essensielt. Det bør også være av interesse å forberede en internasjonal student på et lengre opphold i Norge etter endte studier, sier hun. Krever bedre tilbud Studenttinget mener at alle internasjonale studenter som ønsker å lære seg norsk, må få muligheten til dette. Fedorva forteller at de derfor krever at NTNU må prioritere å bevilge midler til å utvide antall plasser, slik at alle kvalifiserte søkere får plass. NTNU har tredoblet antall plasser på norskkursene siden Det er veldig positivt, men det holder likevel ikke siden antallet internasjonale studenter også har økt betydelig de siste årene, samtidig som interessen for slike kurs har økt. For å holde tritt med utviklingen er NTNU nødt til å fortsette å utvide antall plasser, sier hun. Studenttinget foreslår også å innføre videoforelesninger som et supplement til kursene. For at studenter som ikke har fått plass på kursene likevel skal kunne få med seg det som skjer i forelesningene, mener vi at det bør innføres videoforelesninger. Dette er ikke et fullverdig alternativ til kravet om å øke antall plasser, men det vil bedre den nåværende situasjonen, sier Fedorva. Studenttinget venter nå på at NTNU skal behandle forslaget deres om et utvidet tilbud. Opptakskontoret for norskkursene ønsker ikke å uttale seg om situasjonen, men understreker at det er rektor og styret ved NTNU som avgjør antall plasser for neste semester. UD Sushime har gjennomgått et hamskifte; nye eiere, ny kokk og ny entusiasme. Vi ønsker å feire dette med hver og en av dere! I denne anledning lanserer vi et supert studenttilbud: Produsert av 4 nigiri + 6 maki: Kr.99,- 8 nigiri + 6 maki: kr.135,- Du får maten slik som vist på bildet, og den serveres med vår egen hjemmelagde soyasaus som passer perfekt til sushi. (Tilbudet gjelder til og med 30.juni 2013 og kun fra mandag til onsdag ved fremvisning av studentbevis.) JUVELÈR en del av mestergull OLAV TRYGVASONSGT 24 TRONDHEIM TLF Leverandør siden 1928 Kontaktinfo: Sushime, Beddingen 1, 7014 Trondheim Tlf.: Sushime.no Du kan også bli med på vår konkurranse på facebook og vinne en middag for to med en verdi på over 500kr

8 12 N NYHET nye studentboliger På Arbeiderpartiets landsmøte ble det vedtatt en tredoblet økning av nye studentboliger hvert år. Blir konfrontert med frykten Tvangslidelser plager over nordmenn til enhver tid. Behandlingstilbudet er lite, men av de som blir behandlet blir de fleste friske. Nå skal norske psykologer få opplæring i eksponeringsterapi. Studentbolig Tekst: FOTO: Vilde Sofie Steen Flickr.com/Arbeiderpartiet Tidligere har Arbeiderpartiet hatt som et mål i partiprogrammet å bygge 1000 nye studentboliger i året. Nå har de tatt oppfordringene på alvor og vedtatt at de skal bygge det tredobbelte. De vil også oppgradere budsjettet og øke tilskudd fra staten til 50 prosent. Kunnskapspolitisk talsperson Marianne Aasen i Arbeiderpartiet begrunner vedtaket med at boligbygging er det viktigste velferdstiltaket man kan gjøre for studenter. Det er for få studentboliger i dag, og det presser studenter ut i et vanskelig boligmarked. Dette er et godt boligpolitisk tiltak ettersom det demper presset i resten av boligmarkedet, sier Aasen i en pressemelding. De har hørt på studentene Arbeiderpartiets programkomite hadde foreslått å øke til 2000 i året, men Arbeiderpartiet tok oppfordringene blant annet fra NSO, og økte til Leder Øyvind Berdal i NSO er glad for at Arbeiderpartiet satser på en økning i studentboligutbyggingen. De har hørt på studentene og tatt signalene fra mange sterke stemmer for at dette skal bli en prioritet, sier Berdal i en pressemelding. Dusken.no Tar ikke seieren på forskudd NSO ønsker høye ambisjoner på studentboligområdet fra alle partiene i år og den kommende stortingsperioden. Nå håper vi at dette blir en kampsak for Arbeiderpartiet, og at det er noe som vil bli prioritert i kommende periode hvis de beholder regjeringsmakten. Men vi har lært av tidligere erfaringer at vi ikke skal senke skuldrene før vi ser det i budsjett. Dette er et viktig skritt i riktig retning, sier Berdal. Dusken.no Psykisk helse Tekst: BILDE: Vilde Sødem-Karlsen Hanna-Emilie Kværner Etter dokumentarprogrammet «Psyk Forandring» fikk psykolog Bjarne Hansen mange henvendelser fra folk som ønsket å få behandling mot tvangslidelser. Mye på grunn av dette har han satt i gang et prosjekt som skal føre til et bedre behandlingstilbud og større kapasitet innenfor behandling av OCD, Obsessive-Compulsive Disorder eller tvangslidelser. Med seg på prosjektet har han en rekke veiledere, blant annet psykologspesialist Svein Haseth og psykolog Erlend Hunstad ved St. Olavs Hospital avdeling Østmarka. Kapasitetssvikt Både Haseth og Hunstad kjenner på den forferdelige følelsen det er å avvise pasienter på grunn av mangel på kapasitet. De verste dagene er de hvor man må avvise kunder på grunn av for lite kapasitet, i dag skjer dessverre dette alt for ofte. Dette prosjektet kommer til å føre til at mange flere får behandling, forteller Hunstad. Haseth forklarer at de i 2012 hadde fylt opp plassene for resten av året allerede i april, og ikke kunne åpne igjen for innleggelser og behandlinger før i november samme året. Dette blir mer og mer den vanlige trenden, og pasientene står ofte uten behandlingsplass. Vi oppfordrer til å være tidlig ute med å søke ved neste ledige åpning, sier han. Behandling av studenter Det er mange studenter som sliter med tvangslidelser, og dette går ofte ut over både privatliv og studier. Dersom vi diagnostiserer tvangslidelser bruker vi å henvise videre til OCD-avdelingen på Østmarka, forteller leder Ottar Hummelsund ved SiT Psykososiale helsetjeneste. Haseth og Hunstad kan bekrefte at det er mange studenter som kommer til dem for å få behandling. I en studentby som Trondheim er det klart at vi får mange studenter henvist til oss. Ofte har de et ønske om å vinne tilbake kontrollen i sitt eget liv, da det kanskje er dette lidelsene går mest ut over, sier Hunstad. Blir konfrontert med angsten Eksponeringsterapi har vist seg å gjøre nærmere 75 prosent av dem som gjennomgår behandlingen helt friske. Haseth og Hunstad mener derfor at å gjøre behandlingsformen mer tilgjengelig, gjennom prosjektet til Hansen, er viktig for å gjøre flere friske. Grunnbehandlingen går ut på at man gradvis konfronterer frykten og angsten. Pasienten får bekreftet at handlingene de har utført i alle år er unødvendige, fordi det ikke var noen ting å frykte. Et eksempel på dette kan være å tråkke på sprekker i fortauet, selv om det kanskje er din aller største frykt, forteller Hunstad. De to psykologene legger vekt på at behandlingen blir tilpasset hver enkelt pasient. Vi har laget en grunnmodell for behandlingen, men for å behandle en pasient riktig må alle faktorer tas i betraktning og det er viktig å klargjøre hva som faktisk er situasjonen hos hver enkelt, forteller Haseth. Landsomfattende tilbud Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å kunne tilby behandling over store deler av Norge. I tillegg ønsker man mer ekspertise innenfor behandlingsområdet, slik at behandlingen blir så god og effektiv som mulig. Det er mange psykologer som kan litt om alt, og kanskje de behandler to pasienter med tvangslidelser i året. Vi ønsker at psykologer skal spesialisere seg mer, slik at vi får en høy kvalitet på behandlingene over hele landet, forteller Hunstad. I dag er St. Olavs Hospitals avdeling for behandling av OCD på Østmarka en av de fremste og også en av de eneste i landet som tilbyr en spesialisert behandling mot tvangslidelser. Vi får pasienter fra hele Norge til behandling hos oss, men vi ønsker å kunne tilby behandlingen over større deler av Norge. På denne måten kan flere behandles på sin hjemplass, der det vil ha størst effekt, sier han. UD

9 Kunngjøring av en klinisk studie for kvinnelig prevensjon Du kan være kvalifisert hvis Du: REIS MED UNGDOMS- BILLETTEN I SOMMER - er fra 18 til 35 år - har god helse - har regelmessig menstruasjon og ikke er gravid eller ammende * Andre studiekrav (må vurderes av studielege og/eller studiesykepleier) må også være oppfyllt. Hvis du er kvalifisert og ønsker å delta, vil du motta alle studierelaterte medisiner og prosedyrer uten kostnader for deg. Hvis du er interessert eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med Liv Finset Sørdal på telefon / eller e-post vi ser frem til å høre fra deg. Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! Enten du skal på sydentur med gutta, storbyferie med jentene, russetreff i Stavanger, festival i Danmark eller Skottland, besøke slektninger i Bergen, kjæresten som studerer i et annet land eller bare synes det hadde vært deilig å reise vekk litt: Benytt deg av ungdomsbilletten til SAS! Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF Billigere flybilletter for deg under 26 år. Bestill på sas.no/ungdom -Fordi mennesker skal smile Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00

10 16 INTERNAsjonalt N 17 Historiens skygger i Buenos Aires Flere tiår med nasjonale økonomiske problemer har satt sitt preg på dagens ungdom i Argentina. Barnehjemmet Hogar San Pablo rommer 44 levende eksempler på dette. i Argentina: Tekst: FOTO: Benedicte Sørum Benedicte Sørum I hjertet av Buenos Aires ligger Hogar San Pablo. Ordet «hogar» betyr «hjem», og gjennom de siste 20 årene har dette huset vært nettopp det for argentinske gutter i aldersspennet 8-18 år. I trange kår lever 44 gutter side om side. En av dem er 20-åringen Gabriel. Jeg ble plassert her da jeg var elleve år gammel. Moren min forlot meg da jeg ble født, faren min døde da jeg var åtte år gammel, og søstrene mine ville ikke ta vare på meg. Dette preget meg som person; jeg var en skikkelig rebell før jeg kom hit, og gjorde mye dumt, sier han. Vanskelig fortid Guttene som bor på Hogar San Pablo har alle en vanskelig fortid. Enkelte har bodd på gaten, mens andre har blitt forlatt av foreldrene, eller i verste fall blitt misbrukt. Innenfor de fire veggene foregår en kamp om aksept, tilhørighet og oppmerksomhet fra husmoren Patricia men det finnes også sterke bånd, omtanke og varme. I tillegg får guttene som sliter, terapeutisk hjelp til å takle problemene sine. Det er ikke et lett liv. I begynnelsen slåss jeg mye med de andre guttene, for å oppnå respekt eller fordi noen stjal klærne mine eller deodoranten min. Samtidig er denne institusjonen hjemmet mitt, og guttene er familien min. Jeg har ingen utenfor, sier Gabriel. Hogar San Pablo var en avgjørende milepæl i Gabriels liv. Fra å være en rebelsk 11-åring uten et fast hjem, er han i dag i ferd med å utdanne seg som gymlærer. Barnehjemmet har betydd alt for meg. Her fikk jeg en form for trygghet og struktur, som gjorde at jeg tok skolen på alvor. Jeg ser nå fram til å få meg en jobb og flytte for meg selv, sier han. Skal selge barnehjemmet I september i år skal imidlertid huseieren selge barnehjemmet, og Hogar San Pablo vil stå på bar bakke. Uten et nytt hus, er det sannsynlig at flere av guttene vil havne tilbake i Buenos Aires gater. FRIVILLIG INNSATS: De frivillige tilbringer tid med guttene på Hogar San Pablo, for eksempel ved å tegne, spille kort eller tar de med for å spille fotball. Guttene må flytte. Problemet er at vi allerede har en tomt, men ikke pengene til å bygge huset. Derfor driver de frivillige som jobber her en stor innsamlingsaksjon, sier Gabriel. Barna på Hogar San Pablo føyer seg inn i mengden av unge fattige i Buenos Aires. Ifølge den argentinske non-profit organisasjonen «Fundación Mediterránea» bodde om lag 21 prosent av barn og unge under 18 år i Buenos Aires i fattige husholdninger i Her er fattigdom definert ut fra Unicefs standard, og målet inkluderer blant annet evnen til å betale utgifter for utdanning, helse, bolig, og klær. Arbeidsløshet skaper ukultur Argentineren Liliana Manci har i hele sitt liv jobbet som lærer i den argentinske skolen, og er sterkt engasjert i den venstreorienterte fløyen i peronistpartiet, som sitter med makten i Argentina i dag. Hun forklarer fattigdomsproblemet i Argentina. Argentina lever i skyggen av de økonomiske problemene på tallet. Som en følge av at Argentina ble underlagt the Det Internasjonale Pengefonds «Structural Adjustment Programs» ble nesten alt privatisert og deregulert kommunikasjon, jernbane, elektrisitet, helsetjenester. Kostnadene for å få tilgang på grunnleggende tjenester ble svært høye, sier hun. Liliana peker på de alvorlige konsekvensene dereguleringen fikk for den argentinske økonomien. I tillegg til privatiseringen ble økonomien åpnet opp for utenlandsk import, noe som førte til nedlegging av tusenvis av fabrikker. Den nasjonale industrien ble ruinert. Forferdelig mange mistet jobbene sine, sier Liliana. Hun forteller at den påfølgende arbeidsløsheten også har skapt endringer i ungdoms oppfatning av arbeid. I tillegg til at muligheten for å tjene penger blir borte, forsvinner også arbeidskulturen. Generasjonen av dagens ungdom så aldri sine egne foreldre arbeide. Derfor finnes det mange unge mennesker i dag som ikke forstår forholdet mellom egen innsats og oppnåelse av mål. Dette er et stort hinder for ungdom, og en ulempe for MINNEDEMONSTRASJON: 24. Mars var hele Argentina samlet i sentrum av Buenos Aires for å minnes de som ble kidnappet eller drept under det argentinske diktaturet ( ). N ARGENTINA: 21 prosent av Buenos Aires innbyggere under 18 år regnes som fattige. Fattigdommen stammer fra flere år med økonomiske nedgangstider i Argentina. Det hele toppet seg med den økonomiske krisen i Argentina har i de siste årene hatt en økning i BNP, men samtidig har forskjellene mellom fattig og rik blitt større. I Argentina er skole og høyere utdanning gratis, men mange fattige mangler rammene som trengs for å mestre skolegangen. For mer informasjon om Hogar San Pablo og innsamlingsaksjonen: den nasjonale økonomien, sier Liliana. Bedre økonomi, større klasseskiller Argentina har siden 1980-tallet opplevd en vekst i sitt Brutto Nasjonal Produkt (BNP). Denne utviklingen har imidlertid gått hånd i hånd med en annen trend; pengene har blitt mer konsentrert og ulikhetene mellom fattig og rik har blitt større. Den uttalte teorien bak privatiseringen var at dette ville skape en akkumulasjon av kapital som deretter kunne fordeles generøst blant befolkningen. Dette skjedde aldri pengene ble ikke fordelt, sier Liliana. Hun mener imidlertid at dagens regjering er på rett kurs, og viser til positive sider ved sosialpolitikken. I de senere årene har det vært en betydelig vekst av arbeidsplasser, men det er også mye som gjenstår. I Argentina er dessuten skole og utdanning gratis, takket være organiserte lærere som på 90-tallet nektet å gi slipp på det offentlige utdanningssystemet. Disse demonstrasjonene var jeg selv engasjert i, sier hun. UD KLAR FOR ARBEIDSLIVET: Gabriel venter på noen kompiser utenfor inngangen til Hogar San Pablo. Som 20-åring må han snart forlate barnehjemmet, men en av drømmene hans er å selv jobbe for institusjonen en gang i framtiden.

11 18 19 N DAGSORDEN Krig i det femte element Forsvaret var i påsken på The Gathering i Hamar for å rekruttere framtidens soldater til den nyopprettede avdelingen Cyberforsvaret. Gjennomgår vi en militarisering av vår tids viktigste infrastruktur? Tekst: Peder Moan Hasselknippe Illustrasjon: Ida Lise Letnes Intervju med Stig Frode Mjølsnes Professor ved Institutt for informatikk Tidligere i år meldte nyhetene at flere sørkoreanske nettsider var nede som følge av cyberangrep som de antok ble gjennomført av Nord- Korea. Hva er krigføring i cyberspace? Cyberspace er samlebetegnelsen for alle datamaskiner og kommunikasjonsnett i verden. Dette inkluderer internett og andre telekommunikasjons- og styringsnett. I militæret ser man på cyberspace som en ny, femte slagmark, i tillegg til land, sjø, luft og verdensrommet. Utvikling av cybervåpen er i full gang med hensikt å kunne dominere dette femte elementet. Det tyder på at en del nasjoner i hemmelighet har holdt på med utvikling av slike våpen i mer enn ti år nå. Faktisk ble en bok på temaet, «Information Warfare and Security», skrevet av en amerikansk akademiker så tidlig som i De siste årene har hackergrupper som Anonymous og LulzSec gått til angrep på alt fra scientologikirken til Mastercard til CIA. Hva er en hacker og i hvilken grad utgjør de en fare for samfunnet? En hacker kan forstås som en programmerer som er rask til å skrive en feilfri kode som effektivt løser et algoritmisk problem. Dette kan brukes av kriminelle hackere til å skaffe seg tilgang til sensitiv informasjon, det være seg kredittkortdata, passord eller lignende som de selger videre i et stadig voksende undergrunnsmarked. Her tilbyr hackerne også å gjennomføre cyberangrep mot betaling, hvilket kan være til bekymring dersom hackerne betales av terrororganisasjoner som leiesoldater for politiske mål. I 2007 flyttet estiske myndigheter en bronsestatue til minne om sovjetisk innsats under andre verdenskrig, noe som førte til opptøyer blant den russiske minoriteten i landet, samtidig som flere viktige nettjenester gikk ned for telling. Mistanken ble raskt rettet mot nasjonalister i Russland. Hva slags angrep var dette snakk om? Estiske servere ble angrepet med blant annet DDoS (Distributed Denial of Service) som innebærer at en person skaffer seg tilgang til tusenvis, om ikke hundretusenvis, av datamaskiner som brukes til å sende forstyrrende meldinger til en server som blir overbelastet og dermed ikke kan betjene ordinære brukere. Disse «zombiedatamaskinene» som blir brukt, er vanlige datamaskiner lokalisert hvor som helst og blir brukt uten at eieren er klar over at noe er galt. Som følger av dette angrepet etablerte Nato et cyberforsvarssenter i landet året etter, samtidig som flere land, inkludert Norge, i senere tid altså har opprettet egne forsvarsavdelinger for cyberkrigføring. I fjor meldte New York Times at President Obama i 2010 hadde gitt ordre om et cyberangrep på Irans program for anriking av uran, i samarbeid med Israel. Stuxnet, som våpenet het, og andre lignende cyberangrep kan lett spre seg og påvirke andre enn målet. Hvordan er mulighetene for å drive kirurgisk krigføring uten at det går utover sivile på det sammenvevde cyberspace? «Ormen» Stuxnet ble utviklet med formål om å ødelegge hundrevis av sentrifuger ved anrikingsanlegget i Iran. Ved å utnytte feil ved Windowsoperativsystemet infiserte og spredte ormen seg selv i maskinene ved anlegget som ble automatisk omprogrammert til å skifte hastighet gjentatte ganger slik at motorene til slutt ble ødelagt. Likevel var skadeomfanget utenfor anlegget begrenset ettersom den ødeleggende omprogrammeringen kun ble gjennomført når ormen hadde sjekket at den var på rett plass i anlegget. Slik «geografisk» isolering, samt selvspredningsbegrensning, vil nok gjøre angrepene mer presise i framtiden. Selv om det er angrep på myndigheter og militære som skaper nyhetsoverskifter, foregår det også storstilte angrep på private selskaper. Kan sikkerhet i cyberspace løses utelukkende av det militære eller må også den private sektoren på banen? I vestlige demokratier ligger utfordringen i at det meste av cyberspace er organisert og eid av private selskaper, uten direkte tilknytning til offentlige myndigheter. Noe annet ser man i Kina der «den kinesiske brannmur», tung intern sensur og egne løsninger for tjenester som Google og Facebook sørger for sterk myndighetskontroll med cyberspace. Likevel har vi i Vesten også en utvikling mot at etterretningsmyndighetene i større grad tar i bruk Facebook og lignende tjenester i overvåkingen. Spørsmålet er om det er mulig å finne en IKT-løsning som på én og samme tid ivaretar det private personvernet og de nasjonale sikkerhetskravene, en løsning som balanserer behovet for teknisk overvåking og privatlivets fred. UD

12 20 Debatt Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: Penger for praten Frist: onsdag 1. MAI People seldom do what they believe in. They do what is convenient, then repent. Bob Dylan (1941-) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/ underdusken Det ryktes at taket på #Dragvoll holder på å knele. Snakker om Smallt tyggis høyt på biblioteket, fordi jeg er 13 år. Som straff måtte jeg kaste den. Sånt skal ikke tolereres. #NTNU Elsker nå bandet plutselig er midt i salen Illustrasjon: Simen August Askeland I kveld har jeg innsett to ting: 1. Det er fett å være jente som kan kode. 2. Folk blir overrasket når jenter kan kode. #NTNU Sittende under teppet og med fyr i peisen lurer eg på om kalenderen stemmer! #surt #årstid Man vet det nærmer seg #eksamen hvis man smiler og hilser når man møter lærere og sensorer utenfor skolens område. utdanning Aslak Agersborg Eriksen Leder, Tekna Studentene NTNU I Aftenposten 14. april råder kunnskapsminister Kristin Halvorsen ungdom til å velge realfagene, siden dette er kompetanse samfunnet sårt trenger og næringslivet etterspør. Ungdom lytter til gode råd, og de siste årene har søkertallene til realfaglige studier vært økende. Det har aldri har vært flere som har blitt tatt opp til høyere utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Men dette er bare en del av jobben. Vi måler ikke suksess i ski-vm basert på antall startende, men i resultater og medaljer. Slik må vi måle også her, i resultat og kvalitet. Det er ikke slik at 100 studenter inn på universiteter og høyskoler er lik 100 kandidater ut i arbeidslivet etter endt utdanning, og det sier lite eller ingenting om kvaliteten. I dag oppretter regjeringen studieplasser på papiret, men gjør lite med infrastrukturen. Problemet er at dagens finansiering av teknologi- og realfagutdanninger ikke dekker kostnadene til nødvendige utstyrsinvesteringer eller vedlikehold av eksisterende utstyr. Disse utdanningene krever ofte laboratorier og annet dyrt utstyr, og blir derfor dyrere per student enn en del andre fagområder. Studieplasser finansieres ut fra hvor de er plassert av Kunnskapsdepartementet i hierarkisk ordnete finansieringskategorier. Vi mener at innplasseringen av de realfaglige studiene i finansieringskategoriene ikke speiler kostnader knyttet til å tilby studiene. Realfaglige studieplasser på mastergradsnivå får samme tilskudd som blant annet utdanninger i kunst og faglærerutdanning i musikk, dans og drama. Når regjeringen oppretter nye studieplasser uten å gjøre noe med infrastrukturen, blir resultatet flere studenter per lesesalplass, flere studenter per laboratorieplass og flere studenter per vitenskapelig ansatt. Utdanningsinstitusjonene får ikke økonomisk handlingsrom til å tilpasse infrastrukturen rundt tilveksten av studentene. De nye studieplassene kan derfor føre til at kvaliteten forringes, og frafallet øker. Norge har et skrikende behov for arbeidskraft innen teknologi og realfag, men dersom intet gjøres for å sikre tilstrekkelig finansiering er vi like langt. Tekna Studentene frykter at realfagsatsingen holdes nede fordi regjeringen og lærestedene bygger ut de fagretningene som koster minst, mens fag som krever laboratorier og annet dyrt utstyr nedprioriteres. Dagens system legger opp til at å øke inntaket av «billige studenter» blir en måte man skaffer finansiering til dyrere utdanninger. Dette er totalt sett en veldig dårlig løsning for alle parter på sikt. Den beste måten å motbevise dette på er ved å sørge for at teknisk-naturvitenskapelig utdanning finansieres tilstrekkelig, slik at universiteter og høyskoler får sterkere insentiver for å opprette flere og bedre studieplasser der samfunnet har et skrikende behov etter kompetent arbeidskraft. Kvantitet er viktig, men ikke for enhver pris, Kristin! Personvern Ina Roll Spinnangr Leder for Trondheim Venstre og andrekandidat til Stortinget Det er lett å ta dagens personlige frihet med et fritt og åpent Internett for gitt. Men kampen for frihet er ikke vunnet en gang for alle, heller ikke i Norge. Den amerikanske kongressen har nettopp vedtatt loven CISPA, en lov som vil gjøre det mulig for statlige etterretningsorganisasjoner å innhente e-post og andre digitale spor de finner interessante fra private aktører, uten å måtte spørre en dommer om lov først. Loven hopper galant over dagens personvernlover, og vil gjør det mulig for føderale etterretningsorganisasjoner ikke bare å snoke, men også opprette egne databaser med informasjon om enkeltindivider, innhentet fra private selskaper, for så å søke i denne informasjonen på jakt etter lovbrudd. Heldigvis må loven gjennom Senatet før den eventuelt blir vedtatt, men dette er bare én av flere lover som kontinuerlig foreslås i ulike land for å begrense vår frihet på nettet. Datalagringsdirektivet er et trist eksempel på dette i norsk sammenheng. For oss i Venstre er personvern, fildeling og frihet på Internett en meget viktig prioritering. I et sosialliberalt samfunn må kampen for personvern og rettsstatlige prinsipper alltid ha høy prioritet, enten striden står om borgerrettigheter på gata eller på nettet. Den digitale revolusjonen både muliggjør og trivialiserer overvåkning, og dette er en alvorlig motvekt til Internetts demokratiserende virkning. Venstre vil derfor stoppe Datalagringsdirektivet i å bli innført i Norge. Vi mener også det er på tide med et eget, nytt menneskerettighetskapittel i Grunnloven som skal styrke beskyttelsen av individets grunnleggende friheter, herunder personvernet. Kampen for friheten kan aldri avsluttes. Du har lest litt vel mye byggteori når du kommenterer at jakken din har for lav u-verdi.. #byggforsk #tek10 #u-verdi #eksamenstid Lurer på om jeg klarer å holde meg våken til kantina åpner kl 10. #lesesal Noen burde lage en twitteraccount for Dragvoll, som dokumenterer hvor lite vi egentlig gjør der #dragvoll

13 22 M KRONIKK Er vi matrasister? Illustrasjon: Simen August Askeland Matpolitikk Kristine Graneng Trondheim Senterstud Den 11. April arrangerte Trondheim Senterstud (Senterungdommens studentlag i Trondheim) debatt om matmakt på Gløshaugen. I den sammenheng uttalte Christian Lykke, eier av Bunnpris, at vi nordmenn er matrasister. Stemmer dette? Er vi matrasister? Lykkes definisjon av en matrasist er en som bryr seg mer om merkelappen som sier hvor maten kommer fra enn selve maten. Om ikke det samme begrepet blir brukt i norsk politikk, ser vi mye av den samme argumentasjonen i debatten om matproduksjon: Vi tror vi vet best og har en lite solidarisk holdning til den produksjonen av mat som skjer utenlands. Vi i Senterstud mener både Lykke og meningsfellene hans overser mange viktige poenger i debatten. Dette er ikke et spørsmål som handler om hvem som vet best, men et spørsmål om hvilket ansvar vi har for å sørge for sikker tilgang på mat, både i Norge og i verden. Påstanden er at kvalitet ikke er hovedgrunnen til at vi velger norsk mat. Dette mener vi er feil. I Norge har vi gode naturgitte forutsetninger for å produsere trygg mat av god kvalitet. Det nordiske klimaet gjør at vi er mindre plaget med sykdomsutbrudd i landbruket. Dette betyr at det er mindre bruk av sprøytemidler og medisiner enn i mange andre land vi sammenligner oss med, eksempelvis Danmark og Tyskland. Samtidig, når mye av maten blir produsert lokalt, er det enkelt å spore maten og få informasjon om hva den inneholder. Dette er matvaretrygghet i praksis. Norsk matproduksjon handler også om at vi har et globalt ansvar. Vi blir ofte møtt med at det å slå ring om norsk matproduksjon stenger fattige land ute og gjør at de ikke har mulighet til å utvikle seg økonomisk. Dette er feil på flere måter. I dag har Norge allerede avtaler med de fattigste landene som gjør at de kan eksportere varene sine tollfritt. At frihandel som prinsipp vil virke positivt på internasjonal matvareproduksjon, stemmer ikke. Frihandel tar fra landene muligheten til å verne om og bygge opp sin matproduksjon, og vil dessuten gjøre at det er de ressurssterke landene som vil sitte igjen med den største matpakka. De som forsvarer å legge bort de virkemidlene vi trenger for å opprettholde matproduksjon i Norge synes dessuten å ha glemt at mat er et av de mest grunnleggende behovene vi har. I følge FAO (FNs matvareorganisasjon) må verdens matvareproduksjon økes med 70 prosent hvis matvarebehovet i verden skal dekkes i 2050 med dagens forbruksmønster. Da blir det vanskelig å forsvare at vi ikke skal bruke de ressursene vi har i Norge til å bidra i en verden der mange sulter. Også José Graziano da Silva, FAOs generaldirektør, påpeker at nasjonal matproduksjon er viktig og ikke et hinder for økt matproduksjon og fattigdomsbekjempelse andre steder i verden. Han sier at problemet er subsidier til eksport som påvirker prisene på de globale markedene og subsidier til varer som skal eksporteres. I Norge handler matproduksjon først og fremst om nasjonal selvforsyning, ikke eksportproduksjon. I Norge tar vi ansvar for egen forsyning, noe som også handler om å ta ansvar for den globale matforsyninga. Å opprettholde og øke matproduksjon i Norge handler ikke om matrasisme. Det handler om både lokal og global matvaresikkerhet. Vi i Trondheim Senterstud er glade for at norske forbrukere er opptatte av hvor maten kommer fra og vil fortsette å støtte opp om norsk matproduksjon! Derfor oppfordrer vi både butikkjedene, spesielt Christian Lykke og Bunnpris, og forbrukerne om å ta sin del av dette ansvaret. Kjøp norsk mat!

14 24 Reportasje 25 Diagnosedrømmen Noen drømmer om utdannelse, hus og bil. Etter to år inn og ut av legekontoret, drømmer Silje om et svar på hva som feiler henne. TEKST: Stine Marlen Henriksen og Line Brox FOTO: Hans Kristian Ryttersveen, Juliana Martinsen og Anette Morvik Robberstad

15 26 R AKTUALITET DRØMMEN OM SVAR: Etter to år med smerter, ønsker Silje svar på hva som feiler henne. INFORMASJONSOVERFØRING: Fungerende medisinsk fagsjef Johan Fredrik Skomsvoll mener epikriser må skrives for å sikre inforasjonsoverføring til pasient JOURNALER: Om du er usikker på hva legen din har gjennomført i løpet av en konsultasjon, spør om et notat. henvisninger fra fastleger. Han forteller at henvisningene handler om prioriteringer. Svaret på hvor fort pasienter får diagnoser er avhengig av prioritering på henvisningen, som igjen er avhengig av alvorlighetsgrad på tilstanden. Det er alltid en samlet og individuell vurdering, sier han. 1 BLODPRØVEJUNGELEN: På et legebesøk tok Silje 14 blodprøver. Hva hun ble testet for, vet hun ikke. -H vor ille skal du ha det før du blir tatt på alvor, spør en fortvilet Silje. Hun var godt i gang med studiene i en alder av 20 da hun plutselig ble veldig sliten og mistet motivasjonen til studiet hun elsket. I en hektisk studenthverdag dukket de første migreneanfallene opp. Det stoppet ikke der. Små blødninger fra underlivet, en kul mellom bena, vekttap og lavt blodtrykk er blant symptomene som har oppstått. For et år siden dukket også alvorlige mageproblemer opp. Det har gått to år siden den tidligere studenten ble syk. Hun har ennå ikke fått noen diagnose. Når jeg legger meg om kvelden, lurer jeg på om legen har husket å sjekke alt. Jeg er redd for at han kan ha glemt noe viktig, forteller hun. I artikkelen er Siljes egentlige navn blitt anonymisert. Det er mange i Trondheim som kjenner henne, men alle trenger ikke å vite om problemene hennes. Hun tenker det kan få personer til å holde avstand. Hun har ikke snakket om situasjonen sin med fremmede før, bare leger. Hun blir stille og unnskylder seg. Hun gråter. Det er sårt å snakke om forholdet til legene. Silje framstår ikke som den typen som stormer inn på legekontoret og forlanger svar. Det er ikke hennes stil. Hun bestiller time, venter, spør forsiktig og håper på respekt og forståelse. Det er vanskelig å registrere pasienter som venter på å få en diagnose. Ifølge helsedirektoratet føres det ingen statistikk over hvor mange som venter på svar. Det er dermed ikke sagt at pasientgruppen ikke eksisterer. Hvordan føles det å være uvitende overfor egen kropp og helse? Som en i denne pasientgruppen føler ikke Silje seg tatt på alvor. Hun har blitt verre, og listen over symptomene lengre. ÆRLIGHET VARER LENGST. Anders Grimsmo er professor ved NTNU og har selv vært allmennlege i 25 år. Han har forståelse for at en pasient kan oppleve det vanskelig å ikke vite. For det første har man ikke svaret og får ikke tak på hva som er galt. Samtidig kan pasienten føle at kommunikasjonen er dårlig. For «hva gjør vi leger og hva tenker vi egentlig?», sier han. Jeg vet jeg er blitt testet for diabetes, men særlig mer vet jeg ikke. Jeg har aldri blitt henvist videre til spesialist. «Silje» Venter på diagnose Grimsmo mener ærlighet og tillit er viktige nøkkelord for et godt pasient- og legeforhold, spesielt når diagnosen er ubestemt eller ikke stilt. Alle leger kan ta feil når de behandler en pasient. Det har jeg selv opplevd. Da må man være ydmyk og kunne be om tilgivelse. Men det finnes absolutt noen leger der ute som synes dette er vanskelig, sier han. Grimsmo er rolig og kontrollert i sine svar. Det blir nesten vanskelig å tro at leger kan opptre så ulikt i behandlingen av pasienter. En leges oppgave er å sikre seg at noe ikke er alvorlig galt med pasienten. Har man mistanke om at noe er galt, må man ta flere prøver eller be pasienten komme tilbake. Det er min erfaring at det blir satt pris på, sier han. INGEN OVERSIKT OVER TESTENE. Det har blitt gjort flere feilgrep siden symptomene utviklet seg hos Silje. Etter at blødninger oppstod som nok et merkelig symptom, skrev fastlegen hennes ut p-piller. Det gjorde Silje forvirret. Jeg skjønner ikke hvorfor legen satte meg på p-pillene. De kurerte ingenting av det andre som var feil med meg, forteller hun. Videre ble hun sjekket for kjønnssykdommer på grunn av en kul mellom bena. Ingen kjønnssykdom ble påvist. Deretter oppstod mageproblemene. Hver gang hun spiste følte hun seg oppblåst og gikk ofte på do. Legen konstaterte vitaminmangel, og Silje begynte med vitamintilskudd daglig. Da prøveresultatene kom tilbake, viste det seg at vitaminmangelen var rettet opp. Dermed stoppet prosessen. Men mageproblemene var der fortsatt. Silje mener at legen burde gått videre og eventuelt henvist henne videre til spesialist. Hun svarer mye «hmm» og «tja», når vi spør henne hva hun har blitt testet for. Litt gjetting, blandet med egne tanker og ideer utgjør svarene. Ingen lege har i hennes tilfelle sagt ting som det var. En gang tok sykepleierne 14 glass blodprøver. Silje lurer på om de da testet henne for 14 forskjellige sykdommer. Jeg vet jeg er blitt testet for diabetes, men særlig mer vet jeg ikke. Jeg har aldri blitt henvist videre til spesialist, forteller hun. Fungerende medisinsk fagsjef Johan Fredrik Skomsvoll på St. Olavs hospital jobber der de mottar PANIKKANFALLENE BEGYNNER. Etter lang tid uten å vite hva som feilet henne, ble Silje alvorlig bekymret for egen helse. Det første panikkanfallet begynte noen dager før en legetime i februar i år. Silje hadde med seg en lang liste over plagene sine, men tiden hun fikk tildelt hos legen strakk ikke til. Det ble en stressende situasjon, og pustevanskene dukket opp igjen allerede før timen var over. Legen sendte henne videre til blodprøvetaking og pustevanskene ble glemt. Silje ble engstelig fordi hun ikke forstod hvorfor pustevanskene hadde oppstått. Senere den kvelden kom panikkanfallet. Jeg ble plutselig redd for å sovne og ikke våkne opp igjen, forteller hun. Legevakten ble kontaktet, hvorpå en lege konstaterte panikkanfall. Siden har panikkanfallene kommet og gått. Hun bekymrer seg mye for om det er noe feil med hjertet eller hjernen. Det er skremmende når hjertet slår fortere og følelsen av ikke å få puste dukker opp. Dette gjør henne mer usikker på seg selv. Er det kroppen min det er noe feil med, eller er det bare tankene, spør hun. Tanken på å bli verre skremmer Silje, sammen med redselen for å glemme noe som er viktig for legen å vite. Det er denne redselen som gjør at hun har skrevet en lang liste for å huske alle symptomene. Førsteamanuensis Tove Giske ved Haraldsplass Diakonale Høgskole har skrevet doktorgrad om sykehuspasienter som venter på å få en diagnose. Hennes studier kan også gjelde i situasjoner som Siljes. Det kan virke fortvilende for en pasient å ikke få raske svar. Når man samtidig befinner seg i ukjente omgivelser som hos lege eller på sykehus med fremmede lyder og lukter, kan det føre til bekymring og spørsmål om hvor syk man er. Noen kan få tanker om hvor alvorlig det hele er og tanker om man skal dø kan dukke opp, sier hun. Giske mener at pasientenes opplevelse i utredningsløpet er sterkt knyttet til hvordan legen håndterer saken. Om pasienten føler seg alene eller forstått er viktige faktorer for hvordan pasienten tolker situasjonen. Klarer ikke legen å diagnostisere en pasient, kan pasienter oppleve at de blir stående alene og uten 2 3

16 28 AKTUALITET 29 R Tips og råd for pasienter Gå tilbake til samme lege om du ikke føler deg bedre. Bytt om du virkelig ikke føler deg tatt på alvor gjentatte ganger. (Husk: Du har kun lov til å bytte fastlege to ganger årlig) Jeg føler jeg har dårlig tid. Jeg må finne ut av hva det er før det blir verre. Be om oppfølgingssamtale om du tror det er et behov for det. Ikke nøl med å ta kontakt med legen igjen om du ikke føler deg bedre. Om du og legen din er usikker på diagnose, konsulter dine nærmeste angående familierelaterte sykdommer. Spør legen din om notat før du drar derfra. Be legen unngå medisinske faguttrykk. Krev forklaring på medisinske faguttrykk. Skriv en symptomdagbok om du har flere ulike symptomer som oppstår i ulike situasjoner. Om du ikke får en diagnose, rådfør deg med lege om hvordan du best mulig kan leve med symptomene. pasienter og deres fastleger. For eksempel kan det være medisiner som er startet opp som fastlegen burde vite om, sier han. Professor Anders Grimsmo tar kritikken et hakk lenger og poengterer at det kan få alvorlige konsekvenser når sykehus er sene med å sende ut epikriser. Nettopp dette har vært et gnagsår for helsevesenet i alle år. Det er respektløst og det bør ikke være akseptert at epikriser ikke følger med i det pasienten forlater sykehuset, sier Grimsmo. DOKTOR GOOGLE. Jeg føler at jeg har dårlig tid. Jeg må finne ut av hva det er før det blir verre, forteller Silje. Denne følelsen gjør at hun forsøker å hjelpe seg selv. Hver dag søker hun på nettet i håp om å finne en diagnose. Hun innrømmer at det hjelper lite å søke på nettet, men hun har også funnet seriøse artikler. Sist gang hun søkte, fant hun en artikkel som beskrev hvordan mageproblemer kunne føre til angst. «Silje» Venter på diagnose Jeg ble kjempelettet og tenkte at om magen min ble bedre, så ville jeg også bli frisk, forteller hun. Men uansett hva hun finner, er usikkerheten bestandig til stede. Tenk om det jeg finner ikke er den rette sykdommen, spør hun. Silje har lest mye om ernæring, og selv om matintoleranse ikke er påvist i noen av testene hun har tatt, eksperimenterer hun selv med ulike mattyper. Jeg har lest om personer som spiser seg friske. Selv har jeg prøvd å kutte ut visse matvarer for å se om det hjelper. Men det er vanskelig. Noen dager tåler jeg matvaren, andre dager ikke, sier hun. Fungerende medisinsk fagsjef Skomsvoll mener at pasientene burde oppsøke lege for å få utredet symptomene sine, men samtidig forstår han forsøket på å finne ut av dem selv. Han poengterer at å google symptomene ikke på noen måte gir fasitsvar. Det er mange useriøse nettsteder og for noen kan de virke mer forvirrende enn oppklarende, sier Skomsvoll. HÅP. Silje vet hva hun ønsker å gjøre når hun blir frisk, men først må hun finne ut hva som feiler henne. Hun har ikke sluttet i jobb, men hennes egentlige plan var å studere sisteåret utenlands. Planene er foreløpig lagt på is. Listen over symptomene er blitt lengre, men ingen vet om de har en sammenheng eller har oppstått på grunn av ulike sykdommer. Silje har lyst å være den personen hun var: Den som elsket skolen, som trente og som kunne jobbe med det hun er utdannet i. Under skrivingen av denne artikkelen fikk Silje svar på blodprøvene. Alle var negative. Drømmen om en diagnose er ennå ikke oppfylt. UD Skal du bytte fastlege, kan du se andres vurderinger av forskjellige fastleger på legelisten.no. Henvisning til Giskes doktorgradsarbeid: https://bora.uib.no/handle/1956/4184 PROFESSOR GRIMSMO: Påpeker at legens oppgave er å sikre seg mot at noe er alvorlig galt med pasienten. hjelp til å håndtere plagene, sier Giske. Giske forklarer også hvordan kroppen kan reagere i perioden mellom venting og diagnostisering. Det starter med kroppen, deretter psyken. I en sykdomsperiode forandrer kroppen seg. Man har smerter, kan ha diaré og føler seg slapp og trøtt. Noen som i utgangspunktet er veldig arbeidslystne går for en stund ut av et fellesskap. Økonomien blir dårligere fordi du sykemeldes, deretter begynner naboer og familie å spekulere i hva som feiler deg, som kan føre til psykisk forverret helse. Kropp, sjel og psyke er vevd inn i hverandre, forteller hun. Giske mener det kan være problematisk å leve et normalt liv for en pasient som ikke er blitt diagnostisert. Har du ingen diagnose, har du heller ingen rettigheter. Å få en diagnose kan på den måten virke som en døråpner inn til for eksempel trygdevesenet. Det er viktig at en lege sender en pasient til en spesialist om det er nødvendig for at pasienten skal få best mulig hjelp, fortsetter hun. BA OM HENVISNING TIL PSYKOLOG. Silje innrømmer at situasjonen har påvirket hverdagslivet og hennes relasjoner til andre mennesker. Etter hvert som tiden gikk, fikk hun humørsvingninger, og sexlysten forsvant. Det er ikke så mange som vet det; kjæresten er en av de få hun forteller alt til. Til moren har Silje fortalt om mageproblemene, men ikke om de verste tankene. Hun vil ikke at hun skal bekymre seg unødvendig. Samtidig er hun redd for å si noe som senere ikke skulle vise seg å være sant. Kanskje er det ikke så ille som jeg tror? Det er denne følelsen jeg har etter legetimene, forteller hun. Silje har etterspurt henvisning til psykolog. Det viktigste for henne nå er å ha noen å snakke med. Men igjen opplevde hun å ikke bli tatt på alvor. Legen mente psykologisk hjelp ikke var nødvendig. Til Siljes store skuffelse ble hun tilbudt antidepressive tabletter som erstatning til samtaleterapi. Det takket hun nei til. Jeg ble kjempeskuffet. Jeg hadde hørt om folk som ble kjempeslappe av tablettene, og dessuten er tabletter generelt sett skumle, sier hun. Det at Silje ble tilbudt antidepressiva på tross av eget ønske, mener professor Anders Grimsmo er tegn på kommunikasjonssvikt og dårlig håndtering av pasientens forventninger. Da har det skjedd en feil i kommunikasjonen. Om pasient og lege ikke er enige om problemet, kan det føre til misforståelser, sier han. NY LEGE, MER VENTING. Da Silje flyttet til Oslo, hadde hun behov for en ny lege i nærheten. Ny fastlege betydde nye blodprøver og mer venting på svarresultater. Hun tenkte at dette kunne være en god ting, da den nye legen kunne begynne på nytt. Professor Grimsmo mener det er synd at en pasient må bytte lege med mindre det er helt nødvendig, som i Siljes tilfelle. Noen søker ny lege om de ikke føler seg tatt på alvor av den forrige, for å få en ny start. Men den nye doktoren begynner på nytt. Dermed starter hele prosessen om igjen, og man må repetere sykdomstegnene, forteller Grimsmo. EPIKRISER OG JOURNALER. Silje hadde regnet med at hennes journal automatisk ble sendt til den nye legen når hun byttet fastlege, men det måtte hun ordne selv. Dette var noe som igjen bidro til at en eventuell diagnostisering ble utsatt. Fastleger fører pasientjournaler, mens man på sykehuset skriver epikriser etter hvert besøk. En epikrise er et dokument som oppsummerer behandlingen man har fått etter et sykehusopphold. Tallene fra helsedirektoratet viser til at hele 21,8 prosent av pasientene på landsbasis ikke får tilsendt epikriser i løpet av legens syvdagers frist. Johan Fredrik Skomsvoll mener dette er svært uheldig. Epikriser skal sikre informasjonsoverføring til HÅP: Etter utallige legebesøk har Silje enda ikke gitt opp håpet om å bli frisk.

17 30 R 31 Portrett I dans med livet Per Fugelli har gitt de døende en stemme. Det er han stolt av. TEKST: Ingrid Anna Teigen FOTO: Tora Alexandersen J eg møter Per Fugelli på bussholdeplassen på St. Olavs. Han skal straks holde et foredrag for medisinstudentene ved NTNU om legeyrket, og ser mot himmelen med en bekymringsfull mine. Tror du virkelig det kommer til å møte opp noen for å høre en gammel mann snakke i dette finværet? Frykten til Fugelli skal snart bli gjort til skamme. Inne i auditoriet er det så fullt at mange allerede sitter på gulvet og i trappen. Det er vel så nært man kan komme Bieber-tilstander på Det medisinske fakultet. R HVEM ER: Per Fugelli Født 7. desember 1943 i Stavanger. Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Sommeren 2009 fikk han konstatert tykktarmskreft med spredning. Ga ut boken Døden, skal vi danse? i Fikk Fritt Ords Pris i 2013 MORALENS VOKTER. Per Fugelli er nok godt kjent for de fleste. Han er sosialmedisiner og professor ved universitetet i Oslo, og kjent for å være en frittalende debattant. I en årrekke har han refset dem han ser hundse med de svake i samfunnet. Selv kan han ikke huske når han først ble opptatt av etikk. Jeg vet ikke om jeg alltid har vært et moralsk vesen, men jeg gikk jo på søndagsskole som barn i Stavanger. Det var kanskje der det startet. Fugelli trekker på det, og etter nærmere ettertanke faller han på svaret at han egentlig bare er et naturbarn. Jeg har ikke brydd meg om hvorvidt det er modig å mene det jeg gjør, eller om det jeg sier vil lønne seg med tanke på karrieren min. Jeg vet ikke om det er noe å rope hurra for, men jeg ble nå engang sånn. IMPULSIV STABEIS. Fugelli har endelig fått satt seg ned. Han ser sliten ut etter å ha gått fra det ene intervjuet til det andre. Han ber en journalist fra Tidsskriftet for den norske legeforeningen om å gå og kjøpe litt mat til ham, før han ser på meg og spør hva det er jeg vil vite. Vi har dårlig tid, så jeg spør Fugelli hva han skulle ønske at sto i intervjuet. Aller helst vil jeg at det skal stå at jeg er snill, og at jeg skriver godt. Det er to kvaliteter jeg setter veldig pris på hos andre, og som jeg føler jeg har arbeidet mye med selv også. Men skal jeg være ærlig, må det stå at jeg er litt av en masekopp, som alltid har vært ute etter å overbevise andre. Fugelli er glad i å diskutere, og har aldri vært redd for å stå fram med meningene sine. Han vil likevel ikke karakterisere seg selv som uredd. Jeg vil heller kalle det mangel på impulskontroll. For å få i gang en debatt må du sette ting på spissen. Dette har jeg gjort bevisst, både for å utfordre andre og for å sette mine egne tanker på prøve. DØDEN I LIVET. Sommeren 2009 ble Per Fugelli alvorlig syk. Han fikk diagnostisert kreft i tykktarmen. Etter hvert ble det klart at kreften hadde spredt seg, og at det ikke var mulig å kurere den. Den vil komme til å ta livet av ham. Fugelli forteller at det er en slags skjebnens ironi over det. For fem eller seks år siden, mens jeg fortsatt var helt frisk, fikk jeg en slik nysgjerrighet på døden. Jeg ville vite Men herregud, jeg skulle veldig gjerne vært kreften foruten. PER FUGELLI hvorfor vi gjemmer bort døden i det moderne livet, og begynte å skrive en bok om det. Så ble jeg ganske uventet alvorlig syk selv, og spørsmålet fikk stor personlig ladning, og jeg endte opp med å skrive boken Døden, skal vi danse? Per Fugelli fikk nylig Fritt Ord-prisen for å ha gitt en stemme til de alvorlig syke. Han forteller at det gjør ham stolt, men han er ikke glad for det. Snarere tvert imot. Det har faen ikke bare vært en berikelse for meg. Det er klokt at du spør, men det er et blandet regnskap, min venn. Jeg snakker av og til med kjæresten min om det, og vi er enige om at det i sum har vært gode år for oss begge. Men herregud, jeg skulle veldig gjerne vært kreften foruten.

18 32 PORTRETT R Forskningsprosjekt HAR DU SMERTER VED MENSTRUASJON? FOR MYE BOMULLSPRAT. Fugelli har fortsatt å være en synlig figur i den offentlige samtalen etter at han ble syk. Han forteller at det likevel blir lenger og lenger mellom de blodige debattene. Nå vil alle bare være så jævlig snille hele tiden. De tror vel jeg skal dø, men jeg savner å få verbal juling, sier han. Han mener det er misforstått snillhet å unngå konfrontasjon og disputt. En debatt er ikke slem. En debatt er klargjørende, og jeg synes vi har for få av dem. Det er altfor mange kommunikasjonsrådgivere der ute som kamuflerer ekte standpunkter med bomullsprat. FOR TAFATT. En av dem han mener kommer med for mye pjatt, er statsministeren. Stoltenberg har redskapene til å kunne skape ekte endring, men han gjør ingenting. Selv er Fugelli klar på hva han hadde gjort om han ble statsminister. For det første ville jeg hatt en veldig mye klarere satsing mot fattigdom. Vi har sytti tusen fattige barn i Norge. Det skal vi ikke ha! Statistikken synes han er en stor skam for Norge. Vi som er leger vet at fattigdom og sykdom er samme dom. Det er utrolig at verdens rikeste land ikke får satt i gang konkrete tiltak for å bedre situasjonen til de fattige familiene. Det er fullt mulig hvis vi vil. ORMEBOL FOR RASISME. Den andre valgkampssaken til Fugelli er kampen mot rasisme. Det er så mye hets, stigma og grov rasisme som får lov til å slippe gjennom i den norske debatten. Jeg ser det veldig tydelig når det snakkes om romfolket. I fjor sommer sa Siv Jensen at vi skulle deportere dem. Hører vi hva hun sier? Hun sier at vi skal deportere en folkegruppe. Sist Norge gjorde det var i 1942, da vi deporterte 542 jøder, som forsvant til tilintetgjørelse. Han mener det er et veldig skummelt anlegg for rasisme i Norge, noe som en statsminister bør ha vett nok til å ta avstand fra. En politisk leder bør ha nok moralsk mot til å De tror vel jeg skal dø, men jeg savner å få verbal juling. PER FUGELLI kunne si at slik behandler vi ikke en folkegruppe i Norge. Det er uverdig! METAKLAGEREN. Det er mye som irriterer Per Fugelli, og nå har han fått blod på tann. For det er mye i den norske tenkemåten som skremmer ham. Vi har en veldig farlig vrangforestilling om at hvis vi bare bruker nok oljemilliarder og får nok hjerneceller inn i forskningen, så kan vi ordne alt. Da vil vi kunne eliminere all risiko for sykdom, og kunne fjerne alt ubehag og besvær fra livet, den såkalte nullvisjonen. En slik utopi fører ingenting godt med seg, mener Fugelli. Det utvikler seg en forventning om at livet skal være uten feil og flekker, uten faenskap og kriser, men sånn er ikke livet. For å få et brukbart liv må vi tåle å mestre en del dritt, fordi det kommer. Den øyeblikkelige refleksen kan ikke være å gå til en ekspert og kreve behandling. Han har en egen diagnose for dem som stiller seg opp ved «den norske klagemuren». De har «de høye forventningers sykdom», og den kan ikke en lege hjelpe deg med. Av og til må du nøye deg med at livet kanskje ikke er perfekt, men at det er godt nok. Nå har vi studentrabatt Medicus deltar i en internasjonal undersøkelse av en ny medisin som kan ha effekt på menstruasjonssmerter. Er du en kvinne mellom 18 og 50 år, plages av menstruasjonssmerter og har regelmessig menstruasjonssyklus, kan du være aktuell som deltaker. Du kan ikke være med i studien dersom du ikke kan bruke hormonell prevensjon, du er gravid, ønsker å bli gravid eller ammer. Din partner må bruke kondom gjennom hele studien. Hvis du er interessert eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med Liv Finset Sørdal på telefon / eller e-post Undersøkelsen er vurdert av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt Norge (Rek Midt) og Statens legemiddelverk. 50 % VIL DØDEN DANSE? At medisinen ofte kommer til kort, har Fugelli selv erfart. Han forteller at han stadig tenker mye på døden. Jeg er ikke redd for det som kommer etterpå. Hva som skjer vet jeg ingenting om, men jeg tror ikke det er ille. Jeg har ingen gud, men for meg har det vært veldig nyttig å tenke på at det blir spennende å se. Selv om han ikke tror på Gud, vil ikke Fugelli avskrive ham helt. Jeg tror heller ikke at de som bastant hevder at det bare er støv og tomhet etterpå, har rett. Poenget er at vi ikke vet, og det har hjulpet meg å ta med meg denne undringen. Du kan si at jeg har tatt forskeren med meg inn i døden. GLAD I LIVET. Om han ikke er redd for etterlivet, frykter Fugelli likevel den prosessen det er å skulle dø. Jeg er redd for døden i den forstand at jeg er glad i livet. Det er trist å skulle forlate et liv jeg trives i, og som jeg gjerne skulle vært i en god stund til. Det er også en stor sorg for meg å skulle miste de menneskene jeg er glad i. Fugelli vil at vi skal tenke på døden som en del av livet, og tror at vi ved å minne oss selv på at vi en gang skal dø, kan gjøre ikke bare døden lettere, men også livet bedre. Vi må ta døden ut av fengselet for forbudte ord, for nettopp det at livet er begrenset gir det vitalitet og håp. UD 50 % rabatt hos tannlegen Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- Bestill time på Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim Åpent fra I Bestill time på Rosenborg Reklame TRTA0011

19 34 R Småreportasje 35 Blod, smerte og wrestling Norges beste wrestlere er samlet i Storsalen for å banke livskiten ut av hverandre. sikkert overtaket. «Slegga» er sterk, men Frost er raskere, og når han nært sagt svalestuper ned fra kanten av ringen og ned på «Slegga», ser det hele ut til å være avgjort. Helt til man kommer på at det bare har gått ti av de avsatte tretti minuttene. «Slegga» reiser seg, tar tak rundt Frost, og kaster ham hodestups ut av ringen. Ting begynner å skje. OVER STOKK OG STEIN. Det hele tar seg opp igjen. Under Duskens utsendte får dårlig tid til å flytte seg da Frost lener seg mot det man skulle trodd var yttergjerdet for festlighetene: Unna vei, vi skal over her, hvisker han advarende. Overraskende er det Frost selv som kastes brutalt over gjerdet. Plutselig står de blant oss. Under Duskens reporter krymper seg inn i hjørnet. Det er bare på liksom, men ingen vil fanges i dragsuget av et slag fra «Slegga». Frost får smake stålgjerde i ansiktet både én, to og tre ganger. Blodet har begynt å renne fra nesen hans, uten at det stopper ham fra å slå tilbake. Hvor blodet egentlig stammer fra, er uvisst. Ølkoppene flyr i det de beveger seg blant publikum. Hvor ble det av dommeren i alt mylderet? Han har både publikum og deltakerne glemt. DET SISTE SLAGET. Wrestlerne kommer seg inn i ringen igjen. De begynner å bli slitne. Til slutt er det «Slegga» som trekker det lengste strået. Etter utallige slag, spark og kroppstaklinger blir Frost liggende på matta mens blodet drypper fra ansiktet. Dommeren teller: én, to tre. Frost har tapt, «Slegga» har vunnet. Det bues fra salen; Frost var publikums favoritt. Dommeren fester mesterskapsbeltet rundt «Slegga». Trollet har vunnet: Wrestling er åpenbart ikke noe eventyr. Wrestling-arrangementet foregikk samtidig som linjeforeningenes femkamp om å være den beste amerikanske «fraternity»-en. Se hvordan det gikk på Dusken.no. UD TEKST: Erland Årstøl FOTO: Ida Kristine Holm Fem kamper er overstått. Storsalen har fått overvære klovner med ballonghatter som denger løs på en feit mann i et superheltkostyme. Vi har sett profesjonelle norske wrestlere med tilnavn som «Holmlias mørke hemmelighet» og «Kaptein Knoke». Vi har sett svette, smerte og sinne. Sinnet er riktignok bare på liksom, men likevel: Det er wrestling-night på Samfundet, og det er tid for finale. TROLLET KOMMER. Aron Frost står i en kampsport-ring i Storsalen, Han er 1,93 høy, og har bikket 100 kilo. På ingen måte noen lettvekter. Likevel ser han litt nervøs ut, og med god grunn. En røyksky fyller inngangen til scenen. Salen holder pusten før Frosts motstander viser seg: Stig «Slegga» Mortensen, et 115-kilos beist av en mann. Mannen er i besittelse av mesterskapsbeltet. Beltet hele konkurransen handler om. Han ser ut som et troll, og sloss som et også. INGEN OFFSIDE, MYE FILMING. Dommeren er en nokså spinkel fyr i en sennepsgul skjorte. I løpet av kvelden har han delt ut opptil flere gule kort og utvisninger, uten at wrestlerne har brydd seg nevneverdig. I beste fall har han fått et surt blikk, i verste fall et hardt grep rundt halsen. EKTE SMERTE. Frosts største utfording, «Slegga», står foran ham. En mann som ikke ser ut til å la seg pille på nesen. De utveksler harde blikk, så er det i gang. Det slås, denges, sparkes og kastes. Det ljomer gjennom hele Storsalen i det «Slegga» slenger Frost i bakken. Det er ikke en ekte slåsskamp, men det er vanskelig å tro at noen kan komme seg gjennom forestillingen i live. Slikt lærer man ikke på Teaterhøgskolen. Likevel, det hele foregår i noenlunde ordnede former. Inntil videre. KAMPEN ER IKKE OVER. Frost får sakte, men STOLT VINNER: Stig «Slegga» Mortensen får beholde beltet, og bryr seg tilsynelatende lite om publikums manglende begeistring. Aron Frost ligger sliten og blodig igjen som kveldens store taper.

20 36 R SIDESPOR sidespor Haha, fattige mennesker! Dersom denne restauranten skal kalle seg «eksklusiv», må det da for pokker være mulig å få stirre noen sultne uteliggere i øynene mens jeg spiser. TEKST: Anders Havdal Tangenes Illustrasjon: Kristoffer Wigen «Eksklusiv (adj.): som er forbeholdt noen få utvalgte; luksuriøs» «Ekskluderende (adv.): lite fett; uchill; å ikke bli valgt i gymmen når man spiller kanonball» AT «EKSKLUSIVT» ER EN HEDERSBETEGNELSE illustrerer bedre enn noe annet at mennesket er det mest nedrige pattedyret som noensinne har dratt på spa-cruise i Karibien. Kan man virkelig ikke føle seg privilegert uten å sammenlikne seg med noen som ikke er det? På et sveitsisk høyfjellshotell er en populær konkurranse blant de styrtrike gjestene å ringe tilfeldige småbarnsfamilier fra primærnæringen og forklare dem at de ikke har råd til å bo der. Den som får flest småbarnsforeldre til å gråte vinner en ekstra natt på hotellet. Til tross for at dette er noe jeg bare fant på, er det iallfall det mest ærlige tilfellet av eksklusivitet du noensinne kommer til å oppleve; man duracell-masturberer sitt eget ego i tanken på at man har det bedre enn andre mennesker. DERSOM DU TENKER AT INGENTING kan framkalle misantropiens lunefulle vesen som å vite at slikt gir folk knallharde statusereksjoner, kan du stole på at reklamebransjen tar saken i sine vaselin- og barnetårefuktige hender og senker lavmålet til nye dybder. De vet at mennesker i alle samfunnslag liker tanken på å føle seg litt viktigere enn andre, og i selvpåført målgrupperus klistres merkelappen blindt på alle produkter innen rekkevidde. Take it away, genuine Google-eksempler: «eksklusiv ridetur», «eksklusive kontorstoler», «eksklusiv blomsterhilsen(!)». DA MATPRAT.NO LA UT OPPSKRIFTEN på «Eksklusiv kalkunfrikassé», forventet jeg at det skulle stå: «La kjøttet hvile i fem minutter før du serverer det til andre hvite mennesker, eller i nødstilfelle til tredjegenerasjonsinnvandrere i fast jobb». Men det sto ingenting i oppskriften om hvem som ble ekskludert. Det er vel bare fint å tenke på at man har det litt bedre enn andre mens man spiser.tenk at litt kynisk markedsføring er alt som skal til for at enhver traurig middelklasse-jensen føler seg som en Eksklusiv Jensen. I DAG FINNES DET ENDOG et livsstilsmagasin kalt «Eksklusiv». Jeg var sikker på at man ikke fikk kjøpe det med mindre man viste fram en sekssifret skatteseddel til kassadamen, men den gang ei. Jeg ga 80 kroner til en hjemløs, svart, lesbisk same-jøde, og lot henne prøve å kjøpe et eksemplar. Det fikk samejødekjerringhomonegeruteliggeren naturligvis lov til. Hva er da poenget med å navngi magasinet ditt etter ideen om at noen ikke får lov til å være en del av målgruppen din? Men, Anders, dette er jo bare semantikk, tenker du sikkert nå. Jøss, hvordan vet han hva jeg tenker, tenker du sikkert nå. Vel, kjære fiktive leser, det har du naturligvis rett i. Men jeg lurer fortsatt på om det er språket eller logikken vår det er noe galt med når alle vil ha eksklusive jobber, men ingen vil ha et ekskluderende arbeidsliv.

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Landsstyret Sakspapir Møtedato 29.05.2015-31.05.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013 Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15 1 SP-sak Referat Møtedato 26.10.11 Saksbehandler Tonje Falstad Hermansen Arkivreferanse 010 R E F E R A T fra Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15 Studentparlamentet: Ann

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker?

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? AKTØRER: TIDSLINJE: Samarbeidet starter Jobbstafetten starter Jobbstafetten avsluttes Arbeidsgiverne 11 MØTER møter

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter Trøndelag fylkesavdeling Årsmøte 2013 Årsmøtedokumenter Medlemstallet i Trøndelag har fra januar 2005 til april 2013 økt fra 348 til 759. Dette er en økning på 411 medlemmer Årsmøte Trøndelag fylkesavdeling

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer